Issuu on Google+

ØSTFOLD AIRPORT REGION Masterplan for utvikling av Moss Lufthavn Rygge

FUTUREPROOF

SUPERUNION ARCHITECTS


2


ØSTFOLD AIRPORT REGION

3


© MIR VISUALS

4


5


6


10

PREMISSER FOR UTVIKLING

78 86 88 92 96 102 104 110

DESIGN Programmering Situasjonsplan Før og etter Designkonsept Hovedbyggets logikk Terminalbroa Planer Arealbruk og funksjonsfordeling Snitt Fasader Mulig utvidelse

IMPLEMENTERING Infrastruktur Fasing

III. APPENDIX

116 118 124 126 134 140 148 154 178 180 182 186

DESIGN

Teoretisk grunnlag: Airport City Flyplassrelatert næring Ryanair - Europas største lavprisselskap Fysiske premisser Områder for utvikling Tomt B Tomt A

22 26 28 34 46 64 72

IMPLEMENTERING

II. MASTERPLAN

PREMISSER FOR UTVIKLING

Introduksjon Mange industribyer og regioner har måttet endre seg Hva kan vi lære av disse? 1.Kunnskap 2.Mobilitet 3.Byutvikling 4.Vekstmotorer 5.Organisering

190 192 194

204

APPENDIX

I. REGIONAL STRATEGI

REGIONAL STRATEGI

INNHOLD

7


8

I. REGIONA


AL STRATEGI

9


Introduksjon Østfold har alle forutsetninger for å bli en vinnerregion. Østfold er Norges port mot Europa, har en vakker kystlinje på Oslofjordens solside og ligger sentralt plassert i den mest befolkningsrike delen av Skandinavia. Likevel scorer Østfold lavt på mange av de viktigste indikatorene for velferd og utvikling. Denne situasjonen krever nye visjoner, hardt arbeid og smart politisk ledelse. Den tradisjonelle prosessindustrien bygges ned hvert år og må erstattes av ny verdiskaping. En slik omveltning har mange regioner opplevd før Østfold, og det er mange eksempler på regioner som har klart å snu nedgang til ny vekst. Hvordan dette kan gjøres varierer fra sted til sted, men når vi studerer mange slike eksempler, trer noen fellestrekk fram. Disse kan Østfold lære av. For det første, en bevisst satsing på fremtidsrettede kunnskapsnæringer. For det andre, en forbedret infrastruktur som krymper avstander og tid innad i regionen, men også til viktige samarbeidspartnere. Dernest må det utvikles attraktive bysentre som folk ønsker å flytte til. Til slutt kreves målrettet politisk ledelse som både vet å verdsette eksisterende vekstmotorer og å lede overgangen til en ny vekstperiode på en overbevisende og samlende måte. I 2007 åpnet Moss Lufthavn Rygge (MLR) og Østfold fikk sin egen flyplass. Det siste året har MLR vært Europas raskest voksende lufthavn. Forskning viser at flyplassen kan ha to viktige funksjoner. For det første som en drivkraft for økonomisk vekst. For det andre som et symbol på en ny tid. For Østfold er nå tiden inne for å utnytte det potensialet flyplassen har til det fulle. Med en planlagt, rask og involverende utvikling av området rundt flyplassen, kan MLR bli et avgjørende verktøy for å stimulere vekst i regionen, samtidig som et stadig mer omfattende rutenettverk bygges ut til resten av verden. Denne masterplanen beskriver en utvikling som ønsker å svare på de utfordringene Østfold står overfor. En tett utbygging som styrker de eksisterende byene og som tilfører nye og tiltrengte funksjoner for både tilreisende og innbyggere. Et bygg, og etter hvert kanskje flere, som peker framover, men som samtidig tar vare på det beste Østfold har. Og ikke minst et nytt knutepunkt som binder hele fylket sammen uavhengig av transportmetode. Forutsetningene er der. Målet for denne masterplanen er å ta første steg i retning av en framtid der Østfold utnytter dem fullt ut.

10


?

11

REGIONAL STRATEGI


1. Porten til Europa Østfold ligger på terskelen til Europa og er Norges desidert viktigste transportfylke. De to største transportkorridorene til utlandet går gjennom fylket, og hele 75% av all veibasert godstransport går igjennom Østfold. En slik posisjon er et tveegget sverd. Østfold risikerer å bli et transittfylke som passeres raskest mulig av flest mulig. Eller det kan bli det geografiske senteret som det en gang var, der den unike plasseringen midt i Norden danner grunnlaget for vekst. Stikk i strid med det mange trodde, har vår nye mobile og digitale hverdag gjort lokalisering til en enda viktigere faktor for både bedrifter og innbyggere. Kort reisevei til byer, kunder, partnere og kunnskapsmiljøer er en av de viktigste konkurransefortrinn man kan ha.

Verden

Femern

12


Gardermoen Uppsala

Oslo

+

HHT

IC

REGIONAL STRATEGI

Arlanda Moss/Rygge Stockholm

Nyöping/Skavstad Norrköping Linköping

Göteborg

Jönköping

Borås Landvetter

Värnamo Europakorridoren

Helsingborg København Malmö

Baltiske region: Stockholm, Riga, Tallin, Turku, Helsinki, St. Petersburg

n Bælt forbindelsen , ferdig 2018

Lübeck

Motorveier til sjøs Fremtidig HHT/IC nettverk. Europavei forbindelser

Hamburg

13


2. En attraktiv perle på solsiden Østfold har en av Norges fineste og mest solrike kyststriper. Sammenlignet med andre deler av norskekysten har fylket høyere temperaturer og mindre nedbør enn fylkene på Vestlandet. Samtidig ligger kystlinjen vestvendt i Oslofjorden og er dermed mer solfylt enn sine naboer på Oslofjordens motsatte side. Strandlinjen er rundt 100 mil lang, hvorav to tredjedeler tilhører øyer. 15.000 hytter ligger i fylket og vi regner i dag rundt 42% av strandlinjen for utbygd. Østfoldkysten har også et variert og attraktivt landskap, fauna og flora. Kysten ligger nær store befolkningskonsentrasjoner og fungerer som nærrekreasjonsområde for svært mange mennesker. Kyststripen har fullt fortjent status som friluftsområde av nasjonal betydning.

14


REGIONAL STRATEGI

Andel av befolkning

0,3% 688

1,9% 5.167

1,9% 5.092

1,7% 4.742

5,5%

14.864

4 % 10.821

11%

1,6%

30.030

1,3%

1,3%

3.541

3.471

4.468

5,3% 14.293

2,8%

2,5%

19% 27 % 73.638

7.517

6.882

52.159

1,5% 4.085

0,5% 1.424

10,6% 28.776

NEDRE GLOMMAREGIONEN MOSSEREGIONEN HALDEN INDRE ØSTFOLDREGIONEN

Kilde: SSB 2010

15


3. Kort vei til Oslo

LILLEHAMMER 2:18 GJØVIK 2:06

KONGSVINGER 1:32 HAMAR 1:27

GJØVIK 1:30

LILLEHAMMER 1:20 KONGSVINGER 1:00

HAMAR 1:00

GARDERMOEN 0:21

GARDERMOEN 0:21

OSLO S

OSLO S

KONGSBERG 1:00 KONGSBERG 1:11

DRAMMEN 0:25

DRAMMEN 0:37

MYSEN 0:45 MOSS 0:25

MYSEN 1:04 MOSS 0:44

HALDEN 1:10 SKIEN 1:45

LARVIK 1:22

HALDEN 1:45 SKIEN 2:50

LARVIK 2:08

2010

2040

Østfold regnes i dag inn som en del av den større Oslofjordregionen. Med kort reisevei til Oslo, både med bil og kollektivtrafikk, kan Østfold tiltrekke seg innbyggere og næringer som er avhengige av kort vei til hovedstaden. Med stadig utbygging av infrastrukturen krymper avstanden og åpner for at enda flere kan utnytte den muligheten som ligger i kort reisevei. Kilde: Østlandssamarbeidet

16


Pendlingsintensitet på Østlandet Kilde: PBE

OPPLAND

HEDMARK

REGIONAL STRATEGI

11441

15361

5249 2777

ØVRE ROMERIKE 4397

10025

31558 604 3793

AKERSHUS VEST

OSLO

NEDRE ROMERIKE 66416

2402

83503 4560 35242

44663

DRAMMEN

BUSKERUD

1795

FOLLO

9653

6762 16797

INDRE ØSTFOLD 13748

710

3261

MOSS 11387

2293

8857

TELEMARK

297

VESTFOLD

NEDRE GLOMMA 3953

HALDEN

17


Likevel har Østfold store utfordringer Andel nyfødte med for lav fødselsvekt 10-årige gjennomsnitt, i prosent

Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Troms Hordaland Finnmark Akershus Vestfold Vest-Agder Nordland Oppland Aust-Agder Hedmark Rogaland Oslo Buskerud Telemark Østfold

18

4,6 4,7 4,7 4,7 4,7 4,8 4,8 4,9 4,9 4,9 4,9 5 5 5,1 5,3 5,4 5,4 5,5 5,6

Institusjonsdata Antall institusjonsplasser per 100 innbyggere over 80 år

Finnmark Troms Oslo Nordland Sør-Trøndelag Hordaland Aust-Agder Møre og Romsdal Akershus Oppland Sogn og Fjordane Rogaland Hedmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Buskerud Østfold Telemark Vestfold

26,9 23 22,7 20,5 20,3 20,1 20 19,7 19,4 19 19 18,5 17,9 17,5 16,3 15,7 15,2 15,2 13,8

Uførepensjonister under 50 år Antall per 1.000 innbyggere

Oslo Akershus Rogaland Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Buskerud Finnmark Troms Nord-Trøndelag Nordland Oppland Hedmark Vestfold Østfold Vest-Agder Telemark Aust-Agder

Idrett

Inntekt, husholdninger

Anmeldte lovbrudd

Kommunale utgifter per innbygger

Kr.

Per 1.000 innbyggere

Finnmark Rogaland Hordaland Oslo Telemark Vestfold Sør-Trøndelag Akershus Sogn og Fjordane Troms Nordland Oppland Aust-Agder Østfold Buskerud Møre og Romsdal Vest-Agder Hedmark Nord-Trøndelag

Akershus Rogaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Finnmark Finnmárku Nord-Trøndelag Vestfold Sør-Trøndelag Troms Romsa Nordland Østfold Telemark Oppland Hedmark Oslo

656 530 465 453 451 440 426 412 412 392 379 366 358 350 349 333 325 302 278

468.100 448.300 411.700 410.800 406.300 401.000 399.600 398.500 389.500 388.200 386.000 380.000 379.500 379.400 378.000 376.100 370.400 366.300 340.100

Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Oppland Troms Sør-Trøndelag Hedmark Hordaland Rogaland Buskerud Akershus Finnmark Vest-Agder Østfold Aust-Agder Telemark Vestfold Oslo

20 24 26 27 28 29 31 32 34 35 36 37 38 43 43 44 44 45 50

44,7 48,8 49,1 59,6 60,8 64,2 69 69,1 71,7 73,8 78,6 79,1 82,8 89,5 94,4 97,8 100,6 103,1 149,7


REGIONAL STRATEGI

Kilde: SSB 2010

Totaldødelighet, menn (0-74 år) Antall døde per 100.000 innbyggere

Kultur

BNP per innbygger

Prosent av totale kommunale utgifter

Kr.

Akershus Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Nordland Buskerud Vest-Agder Hedmark Vestfold Oppland Telemark Troms Østfold Aust-Agder Oslo Finnmark

Rogaland Finnmark Telemark Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Buskerud Vestfold Vest-Agder Aust-Agder Nordland Troms Møre og Romsdal Oppland Oslo Sogn og Fjordane Østfold Nord-Trøndelag Hedmark

Oslo Oslo/Akershus Rogaland Hordaland Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Akershus Telemark Buskerud Sogn og Fjordane Nordland Vestfold Troms Romsa Østfold Finnmark Finnmárku Aust-Agder Oppland Hedmark Nord-Trøndelag

367 370,6 373,2 389,7 395,8 397,8 401,9 424,5 433,7 434,6 442,7 446,8 447,3 448,6 449,9 452 458,6 472,9 529,8

Bedrifter per innbyggere

6,1 5,5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,4 4,4 4,4 4,3 4,2 4,2 4,1 4 3,9 3,9 3,8 3,8 3,7

Arbeidsledighet blant unge i prosent

Turisme Turistkonsum, mill kr.

Sogn og Fjordane Oppland Nord-Trøndelag Oslo Hedmark Finnmark Buskerud Møre og Romsdal Telemark Nordland Vestfold Troms Aust-Agder Vest-Agder Sør-Trøndelagg Østfold Rogaland Akershus Hordaland

0,1248 0,1163 0,1079 0,1067 0,1038 0,1028 0,0992 0,0953 0,0942 0,0924 0,0912 0,0904 0,0903 0,0894 0,0870 0,0860 0,0818 0,0817 0,0796

Akershus Oslo Hordaland Rogaland Nordland Oppland Buskerud Sør-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Vest-Agder Telemark Sogn og Fjordane Hedmark Vestfold Nord-Trøndelag Aust-Agder Finnmark Østfold

694.599 516.819 402.819 379.120 344.136 343.703 339.467 324.966 307.812 307.118 306.722 285.484 279.636 275.897 272.883 270.886 270.174 268.881 263.045 242.895

10481 6620 3530 2829 2629 2333 1831 1732 1583 1448 1183 1168 1138 1119 1091 983 827 685 656

Akershus Rogaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Oppland Vest-Agder Hordaland Oslo Buskerud Vestfold Hedmark Østfold Aust-Agder Troms Sør-Trøndelag Telemark Nordland Nord-Trøndelag Finnmark

1,1 1,1 1,2 1,5 1,6 1,6 1,6 1,7 1,9 2,2 2,3 2,4 2,4 2,6 2,7 2,8 3,1 3,2 3,7

19


Mange industribyer og regioner har måttet endre seg Globaliseringen har resultert i en omfordeling av den økonomiske aktiviteten og etableringen av en ny global arbeidsdeling. I vesten har dette gitt seg utslag i en omfattende avindustrialisering og nedleggelse av store produksjonsanlegg som tidligere utgjorde motorene i sysselsettingen. Utviklingen har fremtvunget en ny debatt om byens rolle og vilkår samt hvilke planleggings- og styringsmetoder som gjør byen i stand til å møte fremtidens utfordringer. De tapte arbeidsplassene er i mange tilfeller blitt gjenskapt ved etableringen av nye økonomier som fokuserer på forskning, service og opplevelse. Industrien lokaliserte seg på bakgrunn av hvor det var forutsetninger for å drive produksjon, med hensyn til råvaretilgang og strategisk beliggenhet. I mange tilfeller har industriaktørene hatt størrelse og økonomisk kapasitet til å bygge opp alle nødvendige støttefunksjoner og drive aktiv bydannelse. Dette har for eksempel vært tilfellet for flere av byene i Østfold.

Urban tiltrekning Kunnskapsøkonomien er bygget opp ut fra en annen logikk med spesialiserte foretak som er mer sammensatt både i skala og innhold. Disse er avhengige av tilhørende kunnskaps- og forskingsinstitusjoner, spesialiserte servicetjenester, samt økonomisk og sosial infrastruktur. Mange har spådd en større spredning av økonomisk aktivitet som følge av den teknologiske utviklingen som gjør det mulig å arbeide nær sagt hvor som helst. En rekke empiriske studier viser at dette ikke er tilfellet. Den sosiale dimensjonen og behovet for menneskelig interaksjon er fortsatt helt grunnleggende både i arbeidslivet og på fritiden. Byene har i informasjonsog kunnskapsalderen fått større tiltrekningskraft en noen gang. Mangfoldet av mennesker, aktiviteter og tilbud, samt evnen til å skape rom for kulturelle nyorienteringer utgjør det optimale produksjonslandskap for fremtidens næringer. Vi vil nedenfor trekke frem noen referanseeksempler på byer som har gjennomført omfattende transformasjonsprosjekter som følge av endrede økonomiske forutsetninger i den globale økonomien. Vi beskriver noen mer i detalj en andre, men de utgjør alle en like sentral del for de oppsummerende 5 punktene:

20


Malmø, SE - Målrettet utvikling fra industriby til kunnskapsby

REGIONAL STRATEGI

På 1980-tallet var Malmøs industrielle storhetsperiode over og i løpet av noen få år mistet byen mer enn 20.000 industriarbeidsplasser. Krisen førte til at Malmø hadde det største budsjettunderskuddet i Sveriges historie. Samtidig med beslutningen om å bygge Øresundsbroen vokste ideen om kunnskapsbyen Malmø frem. For å gjøre byen konkurransedyktig i regionen igangsatte man en omfattende visjonsprosess kalt Prosjekt Malmø 2000, senere Vision 2015. Ved hjelp av lokale og regionale prosjekter var målet å gjøre Malmø til en mangfoldig og attraktiv kunnskapsby. Sentralt i strategien var etableringen av Malmö Högskola som en motor for utviklingen. Høgskolen ble brukt som et strategisk prosjekt for å transformere produksjonsarealene til hjørnesteinsbedriften Knockums skipsverft om til et attraktivt nytt byområde. Området kalt Västra Hamnen ble utviklet som en grønn selvforsynt bydel med blandede funksjoner for både jobb og fritid. Transformasjonsprosjektet ble markedsført gjennom å arrangere den europeiske boligutstillingen Bo01. Temaet var økologisk og menneskelig bærekraft, og den svenske staten bevilget rundt 250 millioner svenske kroner til prosjektet. Transformasjonsstrategien handlet også om å bygge et nytt landemerke for å markere overgangen til en ny tidsalder. Dette resulterte i byggingen av Nordens høyeste bygning (Turning Torso) som med sine 190 meter er blitt svært synlig i det flate skånske landskapet og en viktig identitetsskaper for byen. En sterk felles visjon forankret politisk, blant offentlig forvaltning og i næringslivet, har muliggjort mange av de prosessene som er nødvendig for å kunne gjennomføre dyptgripende endringer. Det unike med Malmöeksempelet er hvordan de har klart å utnytte sin nye sin transportstrategiske beliggenhet som følge av Øresundsbroen til å gjennomføre en rekke transformasjonsprosjekter lokalt i byen. En visjonær ordfører Ilmar Repala, ser mulighetene og drar andre med seg! Utbygging og forbedring av den kollektive infrastrukturen i kombinasjon med en svært restriktiv utbyggingspolitikk i byens ransoner har ført til at sentrum igjen er byens hjerte og den mest attraktive beliggenheten for lokalisering av arbeidsplasser og boliger. 1990 var 75% av arbeidsplassenen lokalisert utenfor sentrum. Situasjonen i dag er totalt motsatt og 80% av arbeidsplassenen er nå lokalisert i sentrum. Byen fullfører i disse dager byggingen av en ny jernbanetunnel under sentrum som vil forbedre hurtigheten og frekvensen i jernbanetilbudet. Prosjektet heter ”City tunnelen” og utgjør investeringer på ca 9 milliarder. Tunnelen vil ytterligere forbedre Malmös tilgjengelighet og bidra til å styrke byens muligheter for fortsatt vekst; over halvparten av tilflytterene er i dag under 36 år. Suksesskriterier: - En ambisiøs og tydelig visjon - Prioritering av riktige strategier/prosjekter for å nå denne - Omfattende offentlig/privat samarbeid Åpningstrekk: Lokaliseringen av Høgskolen, byggingen av landemerket Turning Torso, den europeiske boligutstillingen Bo01. 21


Drammen Drammen ble et industristed på 1800-tallet, med papirindustrien som den viktigste drivkraften. Byen har på godt og vondt vært preget av sin strategiske tilknytning til vei, havn og jernbane og var for mange ensbetydende med et veikryss. Avindustrialisering og statlig press for rensing av elveløpet ble starten på en 20 år lang transformasjonsprosess som primært har blitt drevet frem av det offentlige. Ved å satse på sentrum som byens viktigste utviklingsområde har byen klart å tiltrekke seg nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser og blitt en magnet for tilflytting. Byen passerte nylig 63 000 innbyggere og er en av byene som vokser raskest i Norge. Flytoget er det siste av en rekke strategiske infrastrukturgrep som skaper vekstmuligheter for byen. Suksesskriterier: - Visjonen ”Drømmen om Drammen”. - Utnytter statlige infrastrukturprosjekter som drivkraft for å gjennomføre transformasjonsprosesser i byen. - Bevist satsning på sentrum og utvikling av offentlige rom og rekreasjonsarealer av høy kvalitet. - Deltagelse i flere statlige pilotprosjekter og initiativ som Futurebuilt og Fremtidens byer. - Radikal endring av renommé og image på bakgrunn av gjennomføringskraft og kommunikasjon av disse. - Jazz som metafor på hvordan utviklingsprosessene bør foregå. Grundig forberedelse og faglig dyktighet i kombinasjon med improvisasjonsevne. Åpningstrekk: rensing av elveløpet og etableringen av elvepromenaden, omlegging av E18, etablering av Papirbredden kunnskapspark.

22


Gøteborg, SE

REGIONAL STRATEGI

Norra Älvstranden var stedet for Gøteborg’s verft, da utenlandsk konkurranse og effektene av oljekrisen førte til nedleggelse. Snuoperasjonen tok fart da offentlig sektor bekreftet sin tro på området ved å investere i en rekke utdannings-og forskningsinstitusjoner og ved å holde store arrangementer for å endre image. I dag gir Norra Älvstranden flere arbeidsplasser, flere boliger og et mye bedre miljø enn det gjorde i sin industrielle storhetstid. Nøkkelen har vært i måten universiteter og ledende selskaper (inkludert Ericsson og Volvo) har jobbet sammen på for å skape en klynge av kunnskap-intensive bedrifter, sammen med fasiliteter og miljø for å hjelpe dem blomstre.

Roubaix, FR Roubaix, en gang en stor tekstilprodusent, er en av de større byene i storbyområdet Lille. Etter 30 år med boom begynte fransk tekstilindustri å kollapse i 1970. Sysselsettingen og deretter befolkningstallet falt kraftig i 1980. Byen forfalt, men har siden da vært i oppsving. De viktigste prosjektene i Roubaix har inkludert revitalisering av byens økonomi, flytting av handel tilbake til sentrum, forbedring av boligmassen, trygge og attraktive offentlige rom og en rekke kulturprosjekter. Disse ble gjennomført som et samarbeid med regionen og Roubaix kommune som har jobbet hardt for å knytte sysselsetting og opplæring av lokale folk med alle nye investeringer i byen. Larvik Larvik er en av Norges eldste industristeder, og hadde sin storhetstid på 1800-tallet. Sekundærnæringene falt langsomt utover 1900-tallet og byen ble en av Norges «grå steder» til tross for sin storslåtte natur. På 2000-tallet har man begynt å ta tak for å snu utviklingen. En påkostet storskole, en ny hjemmearena for byens håndballstolthet, et etterlengtet kulturhus og et nytt spahotell er blandt nøkkelinvesteringene. 23


Hva kan vi lære av disse? BESKRIVELSE

24

KUNNSKAP

Kunnskap er raskt blitt vår tids viktigste ressurs. Kunnskap trives best sammen med annen kunnskap og har størst nytte når den er integrert i samfunnet rundt.

MOBILITET

Teknologien gir oss muligheter til å flytte oss raskere, grønnere og mer behagelig enn noen gang. Utnyttelse av disse mulighetene krever vilje og evne til å forstå potensialet.

BYUTVIKLING

Byene utgjør de økonomiske motorene for utviklingen og vokser over hele verden. Konkurransen om de skarpeste hodene står mellom de beste byene. Det krever bevisst byutvikling og tøffe prioriteringer.

VEKSTMOTORER

Den raskeste veien til vekst er gjennom de som allerede vokser. Det innebærer en offensiv satsing på regionens eksisterende suksesshistorier.

ORGANISERING

Riktig organisering er nøkkelen til enhver utfordrende forandring. En tydelig visjon, godt lederskap og gode beslutningsprosesser må til for å få med seg alle.


REGIONAL STRATEGI

SUKSESSFAKTORER - Stor mengde forskning og utdanning med mange internasjonale kunnskapsarbeidere - Mange internasjonale kunnskapsbedrifter - Kompetent venturekapital med tette bånd til kunnskapsmiljøene og kort vei til kommersialisering - Felles infrastruktur og aktive kunnskapsnettverk - Kollektiv i stedet for individuell infrastruktur - Transportsystemer som bidrar til å redusere byspredningen - Knutepunktsutvikling og abc-lokalisering av funksjoner (rett funksjon på rett sted) - Infrastruktursystemer som støtter opp om fremtidens næringsstruktur og arbeidsmarked - Intermodalitet både for passasjer og gods, dvs. kompakte og effektive byttepunkter - Transportsystemer som tilfredsstiller fremtidens behov knyttet til miljø, effektivitet, kapasitet, komfort, ulykkesrisiko - Et vekstperspektiv i stedet for et vedlikeholdsperspektiv - enhver infrastrukturforbedring representerer et utviklingspotensial

- Identitet, omdømme og image; målrettet satsning på det unike og stedsspesifikke - Kulturelt mangfold og toleranse - Urban intensitet; tetthet og miks av funksjoner og tilbud, 24t puls - Rekreasjonsmuligheter, naturkvaliteter og fravær av forurensning - Høy estetisk og funksjonell kvalitet på urbane omgivelser - Miks i fysisk skala og innhold - Utnyttelse av moderne teknologi for å løse de urbane problemene - Tilgjengelighet til markeder og kunder, lokalt, regionalt og globalt - Mennesket i sentrum for planleggingen

- Identifikasjon og prioritering av sterke miljøer, klynger, dyktige personer, historiske og ressursmessige fortrinn - Sektorspesifikk tilrettelegging for videre vekst - En fornuftig industriell spesialisering; bli kjent for noen få, men ledende sektorer - Kobling av vekstmotorer seg imellom og muligheter for nye initiativer til å høste fra de eksisterende (knoppskyting)

- En felles, fremtidsrettet og tydelig visjon - Kompetent, samlende og modig lederskap - God planlegging og konsekvent implementering, fastlegge premissene for hvem som gjør hva til hvilken tid - Fornuftige organisatoriske og politiske strukturer - Bygg ned siloer; nettverk og samarbeid på tvers av sektorer og roller - Aktivt arbeid med nettverksforbedring og territoriell sammenkobling

25


1. Kunnskap

Kunnskap er raskt blitt vår tids viktigste ressurs. Kunnskap trives best sammen med annen kunnskap og har størst nytte når den er integrert i samfunnet rundt utdanningsinstitusjonene

Suksesskriterier - Stor mengde forskning og utdanning med mange internasjonale kunnskapsarbeidere - Mange internasjonale kunnskapsbedrifter - Kompetent venturekapital med tette bånd til kunnskapsmiljøene og kort vei til kommersialisering - Felles infrastruktur og aktive kunnskapsnettverk

26


REGIONAL STRATEGI

For utviklingen av Østfold betyr det å: - Ville konkurrere om internasjonal arbeidskraft - Videreutvikle HiØ som nav i en kunnskapsbasert økonomi - Styrke samarbeidet og tilknytningen til UMB gjennom bl.a. Intercityutbyggingen - Knytte seg til universitetsmiljøene i Gøteborg og Øresund gjennom en fremtidig utvikling av høyhastighetstog - Tilrettelegge for geografisk konsentrasjon av kunnskapsmiljøer og tilhørende knoppskytings- og servicefunksjoner - Arbeide for tettere territorial sammenkobling både for å gjøre eksisterende miljøer mer konkurransedyktig, samt tiltrekke nye - Oppmuntre privat risikokapital gjennom risikodeling

For Rygge betyr det å: - Være det dominerende navet for tilkoblingen til regionale nettverk - Etablere servicefunksjoner for kunnskapsintensivt næringsliv slik som møte- og konferansefasiliteter - Kommunisere tilknytning til NCE Halden og andre kunnskapsklynger

27


Kunnskap som grunnlag for vekst Mens kapital, naturressurser og arbeidskraft var de viktigste innsatsfaktorene i det industrielle samfunnet, er kunnskap og kunnskapsarbeidere de viktigste i det 21. århundrets økonomi. Det innebærer en ny måte å tenke på forskning og utdanning på. De mest vellykkede kunnskapsklyngene i verden makter å bygge bro mellom næringsliv, kapital og utdanning og forskning. En god måte å tenke på det på er å se for seg kunnskapen som kjernen i en struktur der de andre strukturene vokser rundt. I USA har steder som Boston (life science), Houston (olje og gass) og Silicon Valley (IT) vokst frem som de mest kreative og verdiskapende kunnskapsregionene i verden. Nærmere oss har Medicon Valley i Øresundregionen og Oslo Cancer Cluster (life science), samt NODE på sørlandet (Oil field services) vist hva en kritisk masse av kunnskap, kapital og næringsliv kan få til.

BEDRIFTER MED RELATERT INDUSTRIELL KOMPETANSE

I

TA L

OG

EN

T

L NO

K

INVESTORER

TE

ENTREPRENØRSKAP

KUNNSKAP

INTRAPRENØRSKAP

I

M NO

O

ØK

Kilder: Reve 2009, NCE Halden

28

VENTURE CAPITAL

MI

LJ

Ø


REGIONAL STRATEGI

Med NCE i Halden har Østfold fått sin første kunnskapsklynge. Hovedstrategien for prosjektet er «å stimulere og tilrettelegge for økt samarbeid mellom klyngens aktører om de kritiske suksessfaktorene for innovasjon og vekst i miljøet. Prosjektet skal forsterke trekantsamarbeidet mellom næringsliv, forskning/utdanning og de offentlige utviklingsaktørene.» Den nye økonomien betyr at konkurransen om de skarpeste hodene blir skarpere. Kunnskapsarbeidere er dynamiske og flytter dit de har det best og kan få utnyttet sine evner. Det betyr at det ikke er nok å skape arbeidsplasser, men at regioner som vil lykkes også må skape gode urbane bosteder, kulturtilbud og en infrastruktur som gir fleksibilitet.

Kunnskapsklyngen i Halden FoU og høyere utdanning

Nettverks- og utviklingsaktør

Virkemiddelaktører Offentlige utviklingsaktører

Kjernebedrifter

Finans- og utviklingsaktører Relaterte bedrifter

Bransjeorganisasjoner

Krevende pilotkunder

29


Case: ESS (European Spallation Source), Lund Med ESS får Skandinavia et verdensledende forskningsanlegg. ESS er et supermikroskop som ved hjelp av nøytroner gjør det mulig å studere materialer på atom og molekylnivå. ESS blir et av verdens største forskningssentre og et av 25 slike anlegg som forsker på nøytroner i verden. Dette er første gangen et forskningsanlegg av denne størrelsen bygges i Skandinavia, hvilket vil gi nye muligheter for skandinavisk forskning til å markere seg i global sammenheng. Hvorfor er forskning med nøytroner viktig for fremtiden? De fleste av de teknologiske produktene vi omgir oss med i dagliglivet er resultatet av materialteknologiske innovasjoner. Fortsatt forskning innenfor dette fagfeltet vil kunne resultere i nye teknologiske løsninger. Anlegget vil kunne bidra til å sikre et teknologisk forsprang for skandinavisk næringsliv innenfor eksempelvis: 1: Utviklingen av nye materialer; slik som nedbrytbar plast. Mobiltelefondisplay og renseteknologi for vann er eksempler på tidligere resultater av slik forskning. 2: Forskning innenfor energiteknikk; fremtidens solenergi, biobrensel, batteriteknologi, brenselsceller, hydrogenteknologi, superledere. 3: Utviklingen av nye legemidler; ESS vil muliggjøre ny forskning på proteiner og gi mer kunnskap om sykdommer. Det forventes også at anlegget vil bidra til innovasjoner knyttet til biokompatible implantater og medisinteknikk. Realisering Prosjektet er nå inne i designfasen hvor endelig design for de ulike anleggene oppdateres og ferdigstilles. Byggingen vil starte i 2013 og anlegget være klart i 2020. Det planlegges full drift fra 2026. Effekter for svensk og skandinavisk økonomi: 2-3000 gjesteforskere vil benytte anlegget per år 5-600 forskere og deres familier vil være fast ansatt 80% av driftskostnadene som finansieres av medlemslandene vil komme den lokale økonomien til gode. Anlegget og aktivitetene knyttet til ESS er beregnet å gi en BNP-økning som tilsvarer 4-5 milliarder per år. Dette tilsvarer 6000 nye arbeidsplasser per år. For næringslivet vil anlegget bety et state-of-the-art verktøy for avansert forskning og produktutvikling innenfor områder som transport, energi, legemiddel, biotech og nano. Anlegget vil tiltrekke seg verdensledende kompetanse og således utgjøre en tiltrekkingsfaktor for utvikling av servicetjenester og lokalisering av virksomheter og kapital

30


REGIONAL STRATEGI

Bilde: European Spallation Source, MAXIV & Science City 31


2. Mobilitet Utbygging av infrastruktur for transport er et strategisk verktøy for samfunnsutvikling. Teknologien gir oss muligheter til å flytte oss raskere, grønnere og mer behagelig enn noen gang. Utnyttelse av disse mulighetene krever vilje og evne til å utnytte potensialet Suksesskriterier - Kollektiv i stedet for individuell infrastruktur - Transportsystemer som bidrar til å redusere byspredningen - Knutepunktsutvikling og abc-lokalisering av funksjoner (rett funksjon på rett sted) - Infrastruktursystemer som støtter opp om fremtidens næringsstruktur og arbeidsmarked - Intermodalitet både for passasjer og gods, dvs. kompakte og effektive byttepunkter - Transportsystemer som tilfredsstiller fremtidens behov knyttet til miljø, effektivitet, kapasitet, komfort, ulykkesrisiko - Et vekstperspektiv i stedet for et vedlikeholdsperspektiv - Enhver infrastrukturforbedring representerer et utviklingspotensial 32


REGIONAL STRATEGI

For Østfold betyr det å: - Transformere fremfor å ekspandere. Ingen eller svært begrenset byvekst på landarealer som i dag ikke er urbanisert. - Konsentrere arbeidsplasser og regionale funksjoner til knutepunkter med tilgang til mange ulike transportsystemer - Redusere bilbruk i bysentrene og starte massiv utbygging av sykkelveinett og infrastruktur for myke trafikanter - Prioritere Intercityutbygging gjennom byene med valg av høyest mulig frekvens fremfor høyest mulig hastighet. - Drive strategisk knutepunktsutvikling av stasjonsområdene og friksjonsløse forbindelser til lokal infrastruktur - Bygge ut egen trase for høyhastighetstog (HHT) og gods som går utenfor byene og kobles sammen med Intercity nettverket via et strategisk knutepunkt

For Rygge betyr det å: - Utvikle MLR til et like viktig landbasert som luftbasert knutepunkt - Utforme på- og avkjøringsmuligheter fra E6 syd for terminalen - Koble seg til Intercity-nettverket ved å flytte eksisterende stasjon - Utvikle park-and-ride for Intercitystasjonen - Planlegge flytogforbindelse til Oslo og Gardermoen - Integrere høyhastighetstogstasjon med tanke på en fremtidig utbygging mellom Oslo og København

33


Bilen - lidenskap og miljøproblem I følge TØI har nærmere 9 av 10 norske husholdninger bil, mens 4 av 10 har to stykker. Ingen transportmidler kan konkurrere med bilen som symbolet på det moderne mennesket. Bilen er kanskje den viktigste masseproduserte vare i forbrukssamfunnet. Den har langt på vei vært den avgjørende faktoren for utforming av moderne byer, veinett, suburban bosetting og kjøpesentre med nye former for sosialt liv. Idag er likevel de fleste enige om at bilbruken må begrenses. I Norge antas 17% av CO2utslippene å komme fra veitransport. Veitrafikk i byene skaper dårlig miljø og bidrar til å redusere livskvaliteten for innbyggerne. Vi har etterhvert lært at flaskehalser på vei, som følge av vekst og økt etterspørsel i transport, ikke lar seg redusere med økt kapasitet og utbygging. Økt veiutbygging fører til større desentralisering hvilket igjen øker etterspørselen. Dette påvirker forutsetningene for næringslivet i form av redusert fremkommelighet og forutsigbarhet. I følge Statens forurensningstilsyn er støyplager et av miljøproblemene som rammer flest personer i Norge. Mens støybelastningen fra fly og tog de senere årene har blitt redusert så har økningen i veitrafikken resultert i at 200 000 har problemer med nattesøvnen. Veitrafikken står for 80%. Å utarbeide støyreduserende tiltak i etterkant er ofte krevende, og god arealplanlegging er derfor nøkkelen til å forhindre ytterligere forverring. Østfold er en av Norges fremste bilfylker, og bilen står sterkt både som symbol og som praktisk og nødvendig transportmiddel. Med 4-felts E6 gjennom hele fylket har tilgjengeligheten med bil blitt enda bedre, både for Østfolds innbyggere og for gjennomreisende. Ny teknologi vil kunne bidra til å løse noen av problemene høy bilbruk medfører i dag i forhold til CO2 og økt kapasitet ved hjelp av intelligent trafikkstyring. Utfordringen knyttet til urban spredning krever langt tøffere strategier på plansiden og utvikling av kollektive transportløsninger som kan konkurrere på tid og komfort.

“..i de høyere inntektsklassene er bilførerandelen omvendt proporsjonal med utdanningsnivå. Her er det de med bare grunnskoleutdanning som det er flest bilførere blant..” Kilde: TØI

34


Intensitet på bilveiene i Østfold

REGIONAL STRATEGI

Kilde: Statens Vegvesen

ÅDT-Østfold-20 0 - 5000 5001 - 10000 10001 - 15000 15001 - 20000 20001 - 25000

35


Intercity - en Østfoldmetro Intercityutbyggingen handler om å binde Østfoldbyene sammen med en ny infrastruktur som er så effektiv, grønn og komfortabel og at den blir det foretrukne transportmiddel for befolkningen i regionen. Utbyggingen representerer en unik mulighet for Østfoldbyene når det gjelder å tilbakeføre passasjerflyt og utviklingspress fra periferi til sentrum. Nøkkelen til suksess blir å lokalisere de nye stasjonsknutepunktene strategisk i sentrumskjernene slik at de kan kobles opp mot nettet av lokal infrastruktur og utgjøre byens pulserende hjerte. I det pågående arbeidet med trasevalg for Intercity gjennom de øvrige Østfoldbyene, bør byutviklingspotesialer være en mer sentral del av beslutningsgrunnlaget. Jo flere som kan gå eller sykle til og fra knutepunktene, jo flere vil velge å reise kollektivt og sikre at den nye Østfoldmetroen blir en suksess.

36


37

REGIONAL STRATEGI


“Østfold kan bli en del av det fremvoksende HHTnettverket i Europa”

38


39

REGIONAL STRATEGI


HHT - fra periferi til sentrum Høyhastighetstog (HHT) er det transportmiddelet som har høyest kapasitet til å endre avstand/tid forholdet mellom byer og regioner. HHT innebærer en komprimering av landskapet og muliggjør regional pendling i stor geografisk utstrekning. Den globale økonomiens økende krav til mobilitet, tilgjengelighet og kritisk masse favoriserer utviklingen av større arbeidsmarkedsregioner på bakgrunn av investeringer i effektiv transportinfrastruktur. Dette gjør at stadig flere land tar i bruk HHT som den nye ryggraden i transportsystemet for å øke konkurranseevnen og stimulere til økonomisk vekst. For Østfold vil en utbygging av høyhastighetstog først og fremst representere en unik mulighet for funksjonell integrasjon med arbeidsmarkedene i Gøteborg og Øresundsregionen. HHT er i stand til å binde sammen byer på opptil 700 km avstand til effektive økonomiske regioner, hvor ideer, kompetanse, varer og tjenester utveksles friksjonsløst i et felles market. Det komprimerte landskapet skaper nye vekstpotensialer både for endepunktsmarkedene, og mellomliggende stoppesteder. En rekke epiriske studier viser at det er særlig mellomstoppestedene som opplever økonomisk vekst ved å bli koblet på et høyhastighetstognettverk. Dette som følge av at de dramatisk endrer sin territoriale attraktivitet i forhold til å kunne tiltrekke seg befolkningsvekst og kapital. Tilgjengelighet i kombinasjon med lavere eiendomspriser og naturkvaliteter gjør det attraktivt for bedrifter å lokalisere seg til disse nye knutepunktene.

Mellomliggende stoppesteder Montabaur har opplevd betydelig tilflytting og økonomisk vekst som følge av å være et regionalt mellomliggende stoppested på den 177km lange HHT strekningen mellom Frankfurt og Køln. Byggingen av den 621km lange HHT strekningen mellom Barcelona og Madrid reduserte reisetiden til 2t38min. Utkant byen Lleida ble en integrert del av Barcelonas arbeidsmarked som følge av at reisetiden til Barcelona redusert til 1 time. En rekke teknologiselskaper har valgt å lokalisere seg i byen som en konsekvens av den nye infrastrukturen og byen opplever betydelig økonomisk vekst.

Mellomstoppene utgjør også viktige knutepunkter for bytte mellom Intercity tog (IC) og HHT. De elementære forskjellene mellom systemene forklares best ved å omtale HHT som togets motorvei (egne traseer beregnet for hastigheter over 250 km/t med et minimum av stoppesteder). IC er avgjørende for å mate passasjerer inn til HHT systemet og kan sammenliknes med en riks-lokalvei hvor hastighetene er vesentlig lavere til fordel for mange stoppesteder. En utbygging av HHT vil øke kapasiteten på det eksisterende Intercity nettverket betydelig ved at sakte- og hurtiggående tog skilles i to separate systemer. Dette skaper et robust banekonsept for vinterlandet Norge som vil muliggjøre betydelig høyere frekvens. Samtidig vil vesentlige andeler gods kunne flyttes fra vei til bane og utgjøre såkalte Green Freigth Corridors.

40


REGIONAL STRATEGI

Et høyhastighets godstog

Kilde: LSI

41


Rygge som det regionale knutepunktet i fremtidens mobile Østfold For en kort periode i historien har det vært mulig å utnytte billige fossile brenselskilder og drive økonomisk og industriell aktivitet uten å ta hensyn til økosystemer og påfølgende samfunnskonsekvenser. Vi er på vei inn i en grønn tidsalder hvor produkter, tjenester og aktiviteter i økende grad bedømmes etter et livssyklusperspektiv. Samtidig er tilflyttingen til byene større enn noen gang, hvilket stiller større krav til byenes ytelse. Innbyggerne ønsker og bo og leve slik at miljøbelastningene blir minimale. En effektiv kollektivtrafikk, energieffektive bomiljøer og et mangfoldig og sammensatt byliv, i nær relasjon til natur og rekreasjonsarealer vil være sentrale faktorer for fremtidig tilvekst til byene. Mobilitet og utviklingen av transportinfrastruktur har gjennom historien vært den mest premissgivende faktor for urban utvikling. Muligheten til å kunne bevege seg fritt over både korte og lange avstander er blitt en fundamental forutsetning for livskvalitet og en avgjørende komponent for en velfungerende by/ region. Innovasjoner innenfor transportinfrastruktur har hatt sterk påvirkning på hvordan vi utvikler våre fysiske omgivelser og lever våre liv. E6 utbyggingen og åpningen av Moss Lufthavn Rygge har begge skapt en rekke nye utviklingspotensialer for Østfoldregionen ved å redusere reisetiden og forbedre tilknytningen til omkringliggende destinasjoner og markeder. Utbyggingen av intercity gjennom byene og en dedikert HHT-korridor vil i enda større grad kunne bidra til tettere territorial sammenkobling og muliggjøre overgangen til lavutslipssamfunnet. Miljøgevinstene ligger ikke bare i tog som miljøvennlig transportmiddel, men først og fremst i muligheten til å organisere våre byer, tettsteder og regioner på en måte som reduserer urban spredning og behov for transport basert på fossilt brensel.

42


REGIONAL STRATEGI

OSLO

OSLO E6 RIKSVEI IC TOG DRØBAK

SKI

TE R TO M

BÅT

D

E18

D N

ASKIM

MYSEN

K

N

S

A

Å

PS

TA

HHT

H

Æ R

LA

VESTBY RINGVOLL EIDSBERG

ØRJE

SON

STOCKHOLM

EN

D

YG

EB

K

IR

K

TRØMBORG

RAKKESTAD

MOSS

LU

M

M

IS

SI

N

G

M

YR

RÅ DE

RY G

G E

HORTEN

G

R

Å

SARPSBORG

B LE

S LI JE B SK

D TA KS RI

ISEBAKKE

ER G

Y

ED FR

HALDEN

HVALER

SPONVIKA

SVINESUND

GØTEBORG

SVERIGE

43


3. Byutvikling Byene utgjør de økonomiske motorene for utviklingen og vokser over hele verden. Konkurransen om de skarpeste hodene står mellom de beste byene. Det krever bevisst byutvikling og tøffe prioriteringer. Suksesskriterier - Identitet, omdømme og image; målrettet satsning på det unike og stedsspesifikke - Kulturelt mangfold og toleranse - Urban intensitet; tetthet og miks av funksjoner og tilbud, 24t puls - Rekreasjonsmuligheter, naturkvaliteter og fravær av forurensning - Høy estetisk og funksjonell kvalitet på urbane omgivelser - Miks i fysisk skala og innhold - Utnyttelse av moderne teknologi for å løse de urbane problemene - Tilgjengelighet til markeder og kunder, lokalt, regionalt og globalt - Mennesket i sentrum for planleggingen

44


REGIONAL STRATEGI

For Østfold betyr det å: - Bevisst satse på byene, det vil si at handelsaktivitet og arbeidsplasser lokaliseres sentrumsnært og tilgjengelig for alle - Ha vilje til fortetting og transformasjon på allerede urbaniserte områder - Bruke utbygging av ny transportinfrastruktur strategisk for å tilbakeføre økonomisk aktivitet og press til bysentrene - Erstatte intern konkurranse med komplementerende samarbeid. En sunn konkurranse mellom byene, der styrkene i hver by dyrkes til felles fordel - Ta vare på og forsterke lokale kvaliteter samtidig som nye impulser bringes inn - Satse på effektiv og grønn infrastruktur mellom bykjernene, intercity utbyggingen gjør det mulig å skape en Østfoldmetro - Bruke utviklingen av nye intercity stasjoner til å skape nye sentrale knutepunkter som gjør at handelsvirksomhet kan gjenoppdages i sentrum

For Rygge betyr det å: - Styrke eksisterende byer fremfor å bygge en ny by - Rute menneskene til byene og legge trykk på eksisterende bysentre - Forbinde alle transportsystemene i et mest mulig kompakt knutepunkt - Transformere allerede utviklede arealer fremfor å bygge ned dyrkbar mark - Bygge tett

45


Er kjøpesenterutvikling fremtiden til byene i Østfold? De siste tiårene har vi sett en omfattende suburbanisering med en storstilt utbygging av kjøpesentre, næringsvirksomhet og boliger i byenes randsoner. Resultatet er bysentre tappet for funksjoner og urban energi. Samtidig er det skapt et akselererende transportbehov som følge av stadig lengre avstander mellom nødvendige funksjoner. Stillestående trafikk fra Moss sentrum og ut til kjøpesentrene utenfor byen i kombinasjon med tomme sentrumsgater en lørdag formiddag er et eksempel på denne utviklingen. Når store offentlige og private funksjoner planlegges utenfor byen oppstår stor grad av dobbeltprogrammering (like funksjoner side om side). Dette fordi store funksjoner ofte har behov for å betjene et stort antall arbeidstagere og tilreisende med servicefunksjoner. Resultatet er spredning av urban intensitet til mange små isolerte noder uten sammenheng. Hva skal til for å gjenoppdage sentrum som arbeids, handels og rekreasjonsområde? Kan store regionale funksjoner igjen få sin plass i bysentrene eller er de forvist til E6-byen for alltid?

46


REGIONAL STRATEGI

“You have tried to bring downtown out here, you should have left downtown downtown” Frank Lloyd Wright

47


OSLO

E6 Byen idag

340.000M2

1

500.000M2

2

45.000M2

425.000M2 475.000M2

3

4 250.000M2

700.000M2

5

6 720.000M2

7

135.000M2

8

115.000M2

9 90.000M2

160.000M2

10

240.000M2

11 245.000M2

330.000M2

12 13

600.000M2

GØTEBORG

14

48


Utviklingen av den diffuse byen har ført til at bysentrum for mange er et irrelevant sted ettersom jobb, bolig, fritids- og handelsaktiviteter befinner seg utenfor. Den diffuse byen er et generisk fenomen og ofte drevet av de samme aktørene uavhengig av sted. De fysiske omgivelsene som etableres AVSTANDENE OPPLEVES har klare mangler når det gjelder særpreg, MINDRE lokal tilhørighet og SOM multifunksjonalitet. Intercity-utbygging, høy befolkningsvekst, miljøfokus og vern av landskap er en av mange faktorer som kan bidra til å snu denne trenden og muliggjøre en mer konsentrert utvikling i bysentrene. Store regionale programmer bør i større grad lokaliseres slik at de knyttes på flest mulig kollektive transportsystemer. Det skaper god regional samhandling og tilgjengelighet for alle.

1

2

2

3

REGIONAL STRATEGI

E6 BYEN

1

4

5

6

7

8 9

10

12 11

13

14

49


E6 Byen = 5.370.000m²

250.000M2

Fra Vestby... 4. Moss - Næringsklynge

340.000M2

700.000M2

5. Rygge - Næringsklynge

1. Verpet - Shopping

500.000M2

720.000M2

2. Vestby

6. Rygge - Næringstomt

45.000M2

425.000M2

475.000M2

3. Mosseporten 50

135.000M2

7. Rygge - Næringstomt


REGIONAL STRATEGI

250.000M2

245.000M2 115.000M2

8. Råde - Næringstomt

12. Tunejordet - Shopping

90.000M2

330.000M2

9. Kalnes - Nye Østfold Sykehus

13. Sarpsborg - Næring

600.000M2

160.000M2

14. Isebakke - Næringspark

10. Årvold - Industritomt

...til Svinesund

240.000M2

11. Campus Borg - Fremtidig Vitensenter 51


Beslutningen om hvor funksjoner lokaliseres er av avgjørende betydning for traďŹ kkutvikling, tilgjengelighet og for valgmuligheter mellom sykkel, kollektivtransport og bilbruk.

52


53

REGIONAL STRATEGI


Attraktive bysentra er løsningen Det er flere grunner til at den pågående tilflyttingen til byene er så sterk. Viktigst er valgmulighetene knyttet til arbeidsmarked og kulturell utfoldelse. Identitet, mangfold og muligheter er de viktigste faktorene når verdens byer konkurrerer om å tiltrekke seg kunnskapsarbeidere, bedrifter og kapital. Østfolds viktigste fokus fremover handler om å arbeide med tetthet og transformasjon i bysentrene. Fysisk tetthet handler om å bygge innenfor eksisterende bygrense og sikre funksjonsblanding og høy arealutnyttelse der hvor det er gode kollektivforbindelser. På samme måte handler opplevelsesmessig tetthet om at en rekke tilbud og aktiviteter er tilgjengelige innefor et konsentrert sentrumsområde med fokus på gang- og sykkelvei. Sykkelen er et perfekt fremkostmiddel i by. Den er effektiv og rimelig samtidig som den ikke har noen negative miljøeffekter. Å tilrettelegge for økt sykkelbruk er rimelig og positivt både for innbyggernes helse og byens identitet og omdømme.

ABC-prinsippet deler områder i tre med forskjellige egenskaper:

A:

Typiske bykjerner som kjennetegnes av god kollektivdekning og tilgjengelighet for gående og syklende fremfor bil.

B: Høy tilgjengelighet for kollektivtransport, gående og syklende samtidig med god tilgjengelighet for biltransport.

C:

Høy tilgjengelighet for bil pga. nærhet til regionalt veinett og/eller motorvei. Den omfattende utbyggingen av detaljhandel og kontorvirksomhet i tilknytning til E6 i Østfold er et godt eksempel på hvordan aktiviteter som tidligere fant sted i bysentrene nå er blitt relokalisert til områder som genererer en betydelig økning i transportbehov og miljøbelastninger. Samtidig gjøres funksjonene utilgjengelige for myke trafikanter uten bil. I norsk planleggingssammenheng har ABC-prinsippet og transportreduserende tiltak i liten grad blitt brukt som drivkraft for arealplanleggingen, dette er i ferd med å endre seg som følge av miljøperspektivet, byvekst og ønsket om å skape attraktive bysentre som setter mennesket i sentrum. Gjennom prosjektet ”Plan09”, et partnerskap mellom Realdania og By-og Landskapsstyrelsen i Danmark, ble det i årene 2006-09 gjennomført en rekke prosjekter for å fornye plankulturen i kommunene. ABC prinsippet av et av tiltakene. Det ble gjennomført en undersøkelse som viste sammenhengen mellom lokalisering av kontorvirksomheter og ansattes transportadferd. Undersøkelsen viste at ansatte med arbeidsplassen lokalisert i et A område foretrakk å benytte kollektivtransport dersom de hadde denne valgmuligheten. Andelen som brukte kollektivtransport ble vesentlig redusert samtidig som antall kjørte km med bil ble 26-80% høyere dersom arbeidsplassen var lokalisert i et B eller C område. (Kilde: Plan 09, Hartoft-Nielsen 2001)

ABC prinsippet handler om å se utviklingen av næringsvirksomhet i sammenheng med transportbehov. Hensikten med verktøyet er å tilføre planleggingsprinsipper som reduserer transportbehovet og skaper mindre bilavhengige byer. ABC prinsippet svarer på fremtidens utfordringer knyttet klima, energibruk og ønsket om å skape grønne og vitale bymiljøer.

54


REGIONAL STRATEGI

ASKIM

MYSEN

MOSS

SARPSBORG

FREDRIKSTAD HALDEN

55


Smartere byer Ulike miljøer over hele verden arbeider med urbanisering og overgangen til lavutslippssamfunnet. Utfordringer og risikomomenter kan snus til muligheter ved ĂĽ fokusere pĂĽ løsningene som mĂĽ til for at mennesker skal trives og utvikle seg i et bylandskap. Byer over hele verden trenger løsninger for de samme problemene som er knyttet til blant annet: t4PTJBMFGPSIPME t'PSVSFOTJOH BWGBMMTPHNJMK“TQ“STNĂŒM t"SFBMCSVL t5SBOTQPSUPHJOGSBTUSVLUVS t/Â?SJOHTVUWJLMJOHPHTFSWJDFCFIPW t&OFSHJGPSCSVLPHFGGFLUJWJTFSJOH I økende grad ser vi at ny teknologi, ofte basert pĂĽ informasjons- og kommunikasjonsteknologi kommer byene til hjelp nĂĽr det gjelder ĂĽ løse disse problemene. De største byene trenger disse løsningene mest, og internasjonalt ďŹ nner vi stadig smarte, effektive og nyskapende løsninger for den moderne byen:

Eksempler pĂĽ smart byutvikling: Stockholm innførte et intelligent veibetalingssystem i sentrum som reduserte veitraďŹ kken med 20%, utslippene med 40%. 40.000 reisende gikk over til kollektivtraďŹ kk. Singapore ønsket ĂĽ oppfordre innbyggerne til ĂĽ velge alternative transportmidler en bil og vise at det er en sammenheng mellom veitraďŹ kk og miljø. Samferdselsmyndighetene innførte et Smart Card-betalingssystem som kan benyttes for alle typer transporttilbud som buss, tog, taxi, bomringer og parkering. MIT Media Lab i Boston forsker pĂĽ â€?mobility on demandâ€?-systemer for ĂĽ tilby en god transportløsning mellom de store traďŹ kknutepunktene. De har utviklet tre ulike transportmidler som brukerne har tilgang til og deler via et medlemsskap; en el-bil, en roboScooter og en bysykkel som alle inngĂĽr i samme system. I Oslo og ere ander europeiske byer har bysykkel blitt en stor suksess. Boulder, Colorado er verdens første helintegrerte Smart-grid-by hvor alle strømforbrukere nĂĽ er koblet opp med et kontinuerlig overvĂĽkende to-veissystem som gir full oversikt og kontroll over strømforbruk og behov. Systemet tok bare 18 mĂĽneder ĂĽ installere, har gitt 90% reduksjon i spenningsrelaterte nettproblemer og 5% reduksjon i totalt strømforbruk. Her hjemme utsatte nylig regjeringen innføring av smarte strømmĂĽlere fra 2014 til 2016. Irland, IBM har i samarbeid med Marineinstituttet utviklet SmartBay Galway, en neste generasjons intelligent infrastruktur for overvĂĽkning og styring av marine- og kystmiljøer. Løsningen tilbyr sanntidsovervĂĽkning av vannkvalitet i sjøen og overvĂĽker vĂŚret for Galway Bay og Irskekysten. pĂĽ samme mĂĽte er det mulig ĂĽ overvĂĽke drikkevann. Sensorer som er knyttet til analytiske verktøy fanger raskt opp om vannet endrer karakter ved for eksempel forurensning, og kan slĂĽ alarm før skadene oppstĂĽr. SĂŠnart en Essonne, 35 kilometer sør for Paris, innførte i 2009 intelligent gatebelysning der de over 3100 gatelyktene ble sammenkoblet og styrt slik at belysningen ble dempet i perioder med lavere traďŹ kk. Det nye nettverket reduserte energiforbruket med 30% og de ĂĽrlige CO2-utslippene med rundt 300 tonn.

56


REGIONAL STRATEGI

Taxibevegelser i San Fransisco mappet i sanntid ved hjelp av GPS, av Stamen.

57


Ledige tomter i byene I hele vesten foregår det en omfattende transformasjon av arealer som tidligere ble brukt til industriell produksjon. Gjennom ulike strategier transformeres arealene til bydeler for kunnskapsproduksjon, ofte i sammenheng med boligutvikling for å skape vitale bymiljøer med døgnkontinuerlig puls. En fortsatt nedskalering av industrien i Østfold vil fortsette å gjøre nye store industriarealer tilgjengelig for transformasjon. I mange tilfeller er arealene så store at det vil ta flere tiår å utvikle de til fullverdige byområder. FMV i Fredrikstad er et eksempel på dette. Arealer som dette utgjør en viktig ressurs fordi de ofte ligger svært strategisk plassert i byen og har sterk historisk identitet. Utviklingen av slike områder er komplekst og krever store investeringer i blant annet infrastruktur og rensing. Større offentlige programmer i kombinasjon med infrastrukturinvesteringer utgjør i mange tilfeller det nødvendige åpningstrekket for å igangsette ønsket utvikling og få med privat kapital. Operaen i Bjørvika er et eksempel på dette. Et annet eksempel er den kreative og kulturelle utviklingen som har skjedd langs tidligere svært belastede Akerselva i Oslo. Arealer for fremtidig transformasjon Østfold har flere slike arealer som har potensial for transformasjon. Noen arealer er allerede tilgjengelige for utvikling, mens andre med stor sannsynlighet vil bli tilgjengelig en gang i fremtiden. Arealene bør derfor allerede nå tas med som en del av arealregnskapet for fremtidig byutvikling.

230daa

180daa

270daa

840daa

Moss 58


REGIONAL STRATEGI

100daa

295daa

600daa

50daa

90daa

Fredrikstad

470daa

1390daa

1450daa

750daa

Sarpsborg 59


60


MOSS, ØSTFOLD

61

REGIONAL STRATEGI


4. Vekstmotorer Den raskeste veien til vekst er gjennom de som allerede vokser. Det innebærer en offensiv satsing på regionens eksisterende suksesshistorier. Suksesskriterier - Identifikasjon og prioritering av sterke miljøer, klynger, dyktige personer, historiske og ressursmessige fortrinn - Sektorspesifikk tilrettelegging for videre vekst - En fornuftig industriell spesialisering; bli kjent for noen få, men ledende sektorer - Kobling av vekstmotorer seg imellom og muligheter for nye initiativer til å høste fra de eksisterende (knoppskyting)

62


REGIONAL STRATEGI

For Østfold betyr det å: - Satse offensivt på de eksisterende kunnskapsklyngene - Legge til rette for verdiskaping rundt de enkelte kreative entreprenørene som har vist seg å være suksessfulle - Promotere naturperlene i fylket og aktivt tilrettelegge for at disse kan tiltrekke seg turister - Videreutvikle og styrke båndene mot Europa

For Rygge betyr det å: - Utvikle arealene i tråd med behovene fra eksisterende kunnskapsklynger - Profilere seg sammen med kunnskapsklynger, profiler og naturperler som har vist seg å få det til - Inneha funksjoner som ruter flere turister til naturperlene og være et effektivt transportknutepunkt på vei til disse - Ta rollen som den viktigste koblingen til Europa

63


Legge til rette for eksisterende vekstmotorer De viktigste ressursene Østfold har i dag er de som allerede har vist seg å lykkes. En rask og god transformasjon er avhengig av at de eksisterende vekstmotorene får vokse og gro og vise vei for nye drivkrefter. Det innebærer at reguleringsmyndigheter og andre aktører identifiserer og støtter oppunder de som har vist seg å få ting til. På den måten vil man skape vekst og initiativer som vil komme alle i regionen til nytte. Østfold har noen helt klare suksesshistorier som viser vei mot fremtiden. IT og energimiljøet i Halden har demonstrert hvordan et industristed med den riktige visjonen og gjennomføringen kan legge til rette for et nytt fremtidsrettet og kunnskapsbasert næringsliv. Bård Eker og Harald Zwart er viktige og kreative aktører på den globale arena med utgangspunkt og hjerte i Østfold. Larkollen og Hvaler er turistmål i verdensklasse. Og Moss Lufthavn Rygge sammen med fullt utbygd firefelts E6 og ny Intercitysatsing binder Østfold sammen med sine naboer på en måte få andre kan skilte med i norsk sammenheng.

64


REGIONAL STRATEGI

ENERGY TRADING

NÆRINGSMIDDEL OG EMBALLASJE KUNNSKAPSKLYNGENE

BORG PLAST-NET

HARALD HUYSMAN

HARALD ZWART

DE KREATIVE ENTREPENØRENE BÅRD EKER

HALDENVASSDRAGET

IDDEFJORDEN

GAMLEBYEN OG FREDRIKSTEN

VEKSTMOTORER I ØSTFOLD

NESPARKEN

NATURPERLENE

HVALERØYENE

LARKOLLEN

JELØYA

MOSS LUFTAVN RYGGE

EUROPAVEI E6 JERNBANEN

BÅNDENE MOT EUROPA

HAVNENE

JERNBANEN

65


Eksisterende vekstmotorer IT og Energi Regionen har internasjonalt ledende bedrifter og FoU-miljøer innen energi, miljø og IKT. Klyngen er sterk innen IKT-løsninger slik som energiomsetning og energisikkerhet, miljø- og ressurseffektiv produksjon av energi fra biomasse og avfallsressurser og effektiv energi- og ressursbruk gjennom kretsløpsteknikk. NCE-miljøet i Halden er sentral i klyngen.

Papp, plast og emballasje Østfold har et betydelig emballasjemiljø med anslagsvis 2000 sysselsatte og 25 bedrifter. I miljøet finnes ledende nasjonale og nordiske emballasjekonsern (Peterson, Glomma Papp, Assi-Domen m.fl.) lokalisert, og mange små med- og underleverandører. Stiftelsen Østfoldforskning og miljøet på Ås har utviklet spisskompetanser på feltet, og lenge samarbeidet med bedrifter i området. Også plastbransjemiljøet har tyngdepunkt i Østfoldbyene og består av om lag 1800 sysselsatte og 80 bedrifter. Bransjen domineres av små- og mellomstore bedrifter som lenge var lite profesjonelle i forhold til strategisk og langsiktig utviklingsarbeid og samarbeid. De senere årene er det imidlertid utviklet tettere samarbeid gjennom klyngeforeningen Borg Plast-net som har bidratt til økt samarbeid om kompetanseutvikling og utdanning i regionen på feltet.

Kilder: NCE Halden, Jakobsen et al. 2007, NIBR-rapport 2010:12

66


REGIONAL STRATEGI

Se opp for... Helse og omsorg I 2015 skal et nytt sykehus stå klart på Kalnes. Ambisjonene er at sykehuset skal være «et fremtidig og moderne tilbud innen spesialisthelsetjenesten». Det nye sykehuset vil være et løft for de 270.000 som sogner til sykehuset, men også være en mulighet for å kunne hevde seg i en stadig voksende bransje. Sammen med blant annet nettverket innen omsorgsinnovasjon i Sarpsborg og det nye Science Center Østfold kan sykehuset danne navet i en ny kunnskapsklynge. UMB og Akvaforsk på Ås samt Norges Veterinærhøyskole og Veterinærinstituttet er sentrale kunnskapsmiljøer på feltet life science. Beliggende mellom Oslo Cancer Cluster og Medicon Valley ligger mye til rette for at Helse- og omsorgsinnovasjon kan bli en ny kunnskapsbasert næringsklynge i regionen.

Opplevelsesindustrien Østfold har flest soldager i Norge, mer enn 100 badestrender og 1000 øyer i skjærgården. I tillegg finnes kulturminner i hele fylket. Med Moss Lufthavn Rygge lander det nå flere turister i Østfold enn noen gang. Kun et fåtall av disse har i dag endelig eller midlertidig destinasjon i fylket. I likhet med turistnæring ellers i landet har aktørene i fylket en utfordring i å samarbeide bedre, profesjonalisere bransjen og drive produktforbedring. Problemene er i stor grad identifisert og forholdene ligger godt til rette for å kunne gjøre Østfold til det turistfylket det har potensiale for. Innen kultur, og spesielt film, er det lovende initiativer på trappene. Arena Magica med sentrum i Fredrikstad har som mål å bringe sammen næringsaktører innen musikk & scene/film & medier, forskningsaktører og det offentlige, for å videreutvikle en kommersiell audiovisuell kulturnæring i Østfold.

Mat og økologisk landbruk Østfold er et av Norges rikeste landbruksområder og rett over grensen til Akershus ligger Norges desidert viktigste kompetansemiljø innen landbruk. Østfold har gunstige vekstbetingelser, med høye temperaturer og lang vekstsesong. Nærheten til store markeder betyr store markedspotensial i inn- og utland. Når vi samtidig vet at etterspørselen etter landbruksvarer på verdensbasis øker, skaper det muligheter for en bransje som tradisjonelt sett har vært i tilbakegang her i landet. I strategien for landbruksbasert næringsutvikling for regionen er det blant annet trukket opp følgende markedsmuligheter: Økt satsing på produktutvikling og produktspesialisering på vanskelig dyrkbare vekster, bioenergi, landbruksbaserte reiselivsprodukter, produksjon av matolje og proteinrike forvekster samt fôrproduksjon og oppstalling av hest til hobbybruk.

Kilder: Helse Sør-Øst, NIBR-rapport 2010:12, Arena Magica, Innovasjon Norge, Østfold fylkeskommune, DN 2009 og 2010, Fylkesmannen i Østfold

67


Vekstmotorene er avhengige av tilgjengelighet for å lykkes. Med Moss Lufthavn Rygge, nye E6 og InterCity-satsing vil Østfold knyttes nærmere markeder og samarbeidspartnere både innenlands og utenlands. Skal Østfold bli en vinnerregion må de eksisterende vekstmotorene prioriteres og dyrkes når fremtidens infrastruktur skal på plass.

68


TROMSØ

REGIONAL STRATEGI

BODØ

TRONDHEIM

BERGEN

Vekst

STAVANGER

OSLO

GØTEBORG

€UROPA 69


5. Organisering

Riktig organisering er nøkkelen til enhver utfordrende forandring. En tydelig visjon, godt lederskap og gode beslutningsprosesser må til for å få med seg alle

Suksesskriterier - En felles, fremtidsrettet og tydelig visjon - Kompetent, samlende og modig lederskap - God planlegging og konsekvent implementering; fastlegg premissene for hvem som gjør hva til hvilken tid - Fornuftige organisatoriske og politiske strukturer - Bygg ned siloer, nettverk og samarbeid på tvers av sektorer og roller - Aktivt arbeid med nettverksforbedring og territoriell sammenkobling

70


REGIONAL STRATEGI

For Østfold betyr det å: - Ha og kommunisere ambisjoner og et ønske om forandring - Være villig til å ofre noe og prioritere hardere enn tidligere. God politikk handler ikke om at alle kan få alt - Utvikle et felles mål for regionen som innbyggerne kjenner til - Identifisere og utnytte riktig kompetanse - Samarbeide mer offentlig/privat - Samarbeide på tvers av kommunegrenser/evt. slå kommuner sammen

For Rygge betyr det å: - Utvikle en visjon for området som alle aktørene deler - Utvikle en fremtidsrettet arkitektur som markerer et skifte i utviklingen - Samordne arealutviklingen rundt flyplassen - Kjøre offentlige prosesser på tvers av forvaltningsnivåer og i samarbeid med private investorer - Se på alternative organiseringsformer for finansiering og utvikling

71


Bylederskap Offentlig arealplanlegging har de siste tiårene vært begrenset til å si ja eller nei til private reguleringsplaner og initiativ. Kompetansen har utviklet seg deretter. De store helhetlige planprosjektene har sakte men sikkert forvitret i takt med postmodernismens velferdsutvikling. I en global verden henger alle systemer sammen, og nye strategier og verktøy kreves for å håndtere utfordringene. Konkurranse, byvekst, ressursknapphet og klimautfordringen bør bidra til å sette helhetlig planlegging øverst på dagsorden. Nye strategier, partnerskap og institusjonelle rammeverk er nødvendig for å møte dagens utfordringer. Samtidig kreves dyktige, dedikerte og inspirerende ledere som er kapable til å bringe endringsprosessene fremover. I praksis innebærer dette dedikerte politiske ledere som setter bærekraft øverst på agendaen og er villige til å redefinere sin lederrolle i takt med tiden. Bylederskap handler om ledere som evner å se flere tiår frem i tid og setter byens og regionens langsiktige utvikling foran kortsiktig politisk gevinst. Den globale økonomien tvinger oss til å: - Tenke helhetlig på hvordan mange utfordringer og fokusområder henger sammen, fokusere på systemet og alle innbyggernes langsiktige behov. - Identifisere såkalte ”lavthengende frukter” dvs. prosjekter som kan gi konkrete resultater på kort sikt. Disse resultatene er viktige for å gi energi og støtte opp mot det mer langsiktige visjonsarbeidet nedfelt i f.eks. fylkesplanen. - Ikke miste spontaniteten og evnen til å gripe muligheter som dukker opp (ref. jazzbegrepet Drammen), f.eks. å dra fordel av ny teknologi og organisatoriske modeller for å kunne fremme nye utviklingsretninger. (urban lab). Inspirerende lederskap er likevel ikke nok til å møte alle behov og ønsker fra innbyggere og interessegrupper. Noen beslutninger er upopulære, men nødvendige for å fremme en langsiktig og holdbar utvikling (lavutslippssamfunnet, regional samhandling). Dette kan innebære avgiftsmekanismer og reguleringer på tvers av storkommersielle interesser. I disse situasjonene handler bylederskap om å ha tilstrekkelig mot og viljestyrke til å kjempe gjennom endringsprosesser som møter motstand og være i stand til å kommunisere de langsiktige gevinstene for innbyggere og næringsliv. Bylederskap må ikke forveksles med totalitære ledelsesprinsipper og innebærer både top-down og buttom-up prosesser i spennet mellom eksisterende lovverk og kreative open source-strukturer. Byledere er offentlige personer med stor mulighet for påvirkning. Det er derfor avgjørende å fremstå som gode rollemodeller ved å gå foran med gode eksempler.

Vi kan oppsummere lærdommene fra godt bylederskap punktvis: -

En felles, fremtidsrettet og tydelig visjon Kompetent, samlende og modig lederskap Organisatorisk kapasitet og gjennomføringsevne Nettverk og samarbeid på tvers av sektorer og roller Markedsføring og kommunikasjon

72


REGIONAL STRATEGI

“The city is only as good as the people who lead it. You can have wonderful architects and planners, but if you have lousy leaders, you will not have anything done.� Richard Burdett, Professor and leader of the urban age programme at London School of Economics (LSE)

73


II. M

P

74


MASTERPLAN

PREMISSER FOR UTVIKLING VED RYGGE DESIGN IMPLEMENTERING

75


76


APPENDIX

MASTERPLAN / IMPLEMENTERING

PREMISSER FOR UTVIKLING VED RYGGE

77

MASTERPLAN / DESIGN MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

REGIONAL STRATEGI


Området rundt Moss Lufthavn Rygge Resten av denne planen handler om Moss Lufthavn Rygge. Arealene rundt lufthavnen skal utvikles på en måte som fremmer vekst i hele Østfoldregionen slik at regionen kan gjennomgå de forandringene som må til for å bli en vinnerregion. Det betyr at vi har analysert hva de ulike strategiske grepene på regionalnivå vil bety for planlegging og bygging rundt flyplassen. Disse implikasjonene danner det viktigste grunnlaget for utvikling av området og er listet her. Samtidig skal det gjøres på en måte som tar hensyn til de aktørene som har interesser i området og de offentlige myndighetene som er satt til å regulere det. Gjennom dette arbeidet har vi forsøkt å gå i dybden på hva disse aktørene ønsker og trenger gjennom å holde workshops, møte nøkkelpersoner og få svar på en strukturert spørreundersøkelse. Resultatene gjengis i appendikset. Arbeidet har basert seg på ledende teori rundt hvordan internasjonale flyplasser utvikles, Airport City-modellen, og hva dette kan bety for MLR. På samme måte har vi sett på flyplassrelatert næring i sin alminnelighet for deretter å kartlegge hva som finnes rundt flyplassen og i regionen for øvrig. Selve flyplassdriften er naturlig nok også viktig for hvilke nye funksjoner som bør tilbys, og flyplassens profil nå og i fremtiden er et viktig premiss for den løsningen som anbefales. I strid med det mange tror er det ikke bare norske charterturister som er grunnlaget for veksten på MLR.

Vi har behandlet de to relevante tomtene for arealutvikling i detalj, beskrevet som tomt A og B.

78


MOBILITET

-

BYUTVIKLING

-

VEKSTMOTORER

- Utvikle arealene i tråd med behovene fra eksisterende kunnskapsklynger - Profilere seg sammen med kunnskapsklynger, profiler og naturperler som har vist seg å få det til - Inneha funksjoner som ruter flere turister til naturperlene og være et effektivt transportknutepunkt på vei til disse - Ta rollen som den viktigste koblingen til Europa

-

Utvikle MLR til et like viktig landbasert som luftbasert knutepunkt Utforme på- og avkjøringsmuligheter fra E6 syd for terminalen Koble seg til Intercity-nettverket ved å flytte eksisterende stasjon Utvikle park-and-ride for Intercitystasjonen Planlegge flytogforbindelse til Oslo og Gardermoen Integrere høyhastighetstogstasjon ved en fremtidig utbygging mellom Oslo og København

Styrke eksisterende byer fremfor å bygge en ny by Rute menneskene til byene og legge trykk på eksisterende bysentre Forbinde alle transportsystemene i et mest mulig kompakt knutepunkt Transformere allerede utviklede arealer fremfor å bygge ned dyrkbar mark. Bygge tett

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

KUNNSKAP

- Være det dominerende navet for tilkoblingen til regionale nettverk - Etablere servicefunksjoner for kunnskapsintensivt næringsliv slik som møte- og konferansefasiliteter - Kommunisere tilknytning til NCE Halden og andre kunnskapsklynger

ORGANISERING

For utviklingen av Rygge innebærer dette å:

Utvikle en visjon for området som alle aktørene deler Utvikle en fremtidsrettet arkitektur som markerer et skifte i utviklingen Samordne arealutviklingen rundt flyplassen Kjøre offentlige prosesser på tvers av forvaltningsnivåer og i samarbeid med private investorer - Se på alternative organiseringsformer for finansiering og utvikling

79


Forutsetninger for arealutvikling Rygge som knutepunkt Fremtidens kunnskap og næringsutvikling er avhengig av maksimal tilgjengelighet for å kunne operere i stor geografisk utstrekning. Dette gjør utviklingen av trafikale knutepunkter til en av fremtidens viktigste byggeoppgaver. Den største utfordringen for en effektiv kollektivtrafikk ligger i å kunne foreta effektive bytter. Det er gjort flere studier på de psykologiske aspektene knyttet til kollektive reiser. Et bytte fra et transportmiddel til et annet innebærer ofte at tiden som brukes på byttepunktet kan være lengre enn selve reisen. For den reisende innebærer ethvert bytte en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til når og nøyaktig hvor korresponderende transport ankommer, informasjonsmangel, risiko for forsinkelser etc. Utformingen av byttepunktet er derfor den viktigste faktoren for å tiltrekke seg reisende. Kunsten er å utforme byttepunktet slik at alle typer trafikkonflikter minimeres. Jo mer kompakt en terminal er, desto kortere avstand er det mellom de ulike transportmidlene. Dette gir god oversikt og er fordelaktig for effektive bytter. Det optimale er om terminalen er utformet slik at det som den reisende intuitivt oppfatter som den naturlige og mest behagelige veien å gå, også er den korrekte. En optimal situasjon oppstår dersom bytter mellom ulike transportmidler kan foregå på en og samme perrong. Jo flere transportmidler som samles i en og samme terminal, jo sterkere blir betydningen av knutepunktet. Dette bør være styrende for utviklingen av området rundt flyplassen. I dag er flytrafikk og biltransport fra E6 nært knyttet sammen. I utformingen av området bør det legges inn mulighet for å integrere både intercitytog og en eventuell ny høyhastighetsbane til Europa. På den måten kan Rygge bli Østfolds mest effektive trafikknutepunkt.

Spredt klyngeutvikling på bakgrunn av strategisk infrastrukturplanlegging optill 30km radius

80

Konsentrert utvikling


Rygge som tilrettelegger for byvekst Som vist er en styrking av bysentrene og tilbakeføring av funksjoner til bykjernene en av de viktigste strategiske grepene Østfold bør gjøre. Det innebærer at utviklingen av Rygge ikke må bære preg av en ny byutvikling eller trekke funksjoner ut av byene. Kort sagt bør ingenting som hensiktsmessig kan legges til nærliggende byer, bygges på Rygge. Derimot er det noen funksjoner som tilhører en flyplass som støtter oppunder byveksten. Disse bør plasseres tett på flyplassen med minst mulig arealbruk. Ved å lage effektive kollektive transportstrukturer til og fra byene vil økt bruk av flyplassen være en driver for vekst i de omliggende byene og i regionen som helhet.

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

OSLO

OSLO

ASKIM

ASKIM

MYSEN

MYSEN

MOSS

MOSS

?

INFO

SARPSBORG SARPSBORG FREDRIKSTAD FREDRIKSTAD

HALDEN

HALDEN

IDAG

FREMTIDEN

Rygge som informasjonshub En av de store utfordringene for turistnæringen i Østfold er det store antallet innkommende turister til Rygge som drar til Oslo eller reiser til andre deler av landet. Vi vet at lavpristurister ofte reiser til regioner som ikke er kjent som turistdestinasjoner fra før. Slik oppdages nye områder. Med riktig profilering kan Østfold utnytte seg av dette. Det betyr at regionen må profilere seg sammen med flyplassen og de flyrutene som finnes der. Profileringen må foregå på nettet der folk velger destinasjoner og bestiller reiser, men den må også være tydelig på flyplassen. Flyplassen og tilliggende funksjoner må kunne vise turistene hva Østfold har å by på, gi dem muligheten til å kunne planlegge og bestille regionale turistprodukter og tilby effektiv transport til destinasjonene.

Et strategisk planlagt Rygge Flyplassutvikling kjennetegnes ofte av stor geografisk utstrekning med en omfattende spredning av funksjoner over et stort område. Årsaken er blant annet tilgang på billig areal og mangel på regional planlegging. Urbant liv oppstår fragmentert og skilles av infrastrukturelle barrierer. Dette gjør området vanskelig å bevege seg i. Urbane potensialer og synergier mellom næringsaktører går tapt som følge av manglende helhetsplanlegging. En koordinert planleggingsprosess som involverer lokale, regionale og nasjonale planleggingsetater og myndigheter er avgjørende for å lykkes med en mest mulig verdiskapende utbygging. En slik filosofi følges også på Rygge. De involverte kommunene har allerede gått sammen med fylkeskommunen om en felles planlegging av området. På samme måte bør det offentlige og det private finne sammen og legge en helhetlig plan for utvikling som kommer alle aktører til gode. 81


REGIONAL INFRASTRUKTUR På nordsiden legges det til rette for Intercity og høyhastighetstog. 82


83

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING


Teoretisk grunnlag: Airport City Airport City-begrepet ble opprinnelig brukt på 1970-tallet for å beskrive næringsaktiviteter lokalisert ved flyplassen. I dag brukes begrepet til å beskrive flyplassens økende fokus på kommersielle aktiviteter utover det som er flyplassteknisk nødvendig. Airport city kan best beskrives som et multidimensjonalt planleggingsverktøy bestående av både fysiske, praktiske og konseptuelle elementer. Regional infrastrukturplanlegging må sees i sammenheng med lokal arealutvikling i flyplassens nærområde slik at potensielle ”spin-off”-effekter aktiviserer regionen på flere nivåer. Det unike med en flyplass er at globale, regionale og lokale flytstrømmer kan konsentreres til et spesifikt punkt i landskapet. Dette gjør planleggingsoppgaven svært kompleks da det som synes hensiktsmessig på lokalt nivå, ikke nødvendigvis gir optimal ytelse på et regionalt og globalt nivå og vice versa. For å aktivisere potensialene som oppstår er det helt avgjørende at planleggere/ planmyndigheter forholder seg til alle skalanivåene samtidig. Fremveksten av Airport city-konseptet skyldes først og fremst flyplassenes nøkkelrolle i utviklingen av den globale økonomien. Ingen trafikale knutepunkter kan tilby næringsaktører de samme lokaliseringsfordelene som flyplassene når det gjelder nærhet til globale og regionale markeder og ”just in time”-service for passasjer og godsflyt. Kommersielle tjenester fra ikke-flyrelaterte aktiviteter innenfor segmenter som næring/kontor/ shopping/fritid utgjør en stadig økende andel av europeiske flyplassers fokusområde og bidrar til en betydelig del av inntektsgrunnlaget. I snitt bidro ikke-flyrelaterte aktiviteter til 30% av inntekstgrunnlaget for verdens flyplasser i 1990. Dette tallet steg til hele 46% i 1995, 51% i 2000 og utgjorde 54% i 2007. For flere europeiske flyplasser utgjør ikke-flyrelaterte aktiviteter en større del av inntektsgrunnlaget enn de flyrelaterte. Med Airport City modellen endres flyplassens rolle som en ren infrastruktur-tilbyder, ofte avhengig av offentlig subsidiering til å bli en uavhengig og mangfoldig forretningsaktør med et bredt spekter av utviklingsfelt. Stadig økende kostnadsfokus fra flyselskapene (spesielt lavprisaktørene) har gjort at flyplasser ser ekspansjon i forhold til ikke-flyrelaterte aktiviteter som en ren nødvendighet for å sikre en fremtidig inntekt og verdiskapning. Ved å være eksponert mot flere ulike markeder sikres også en større risikospredning. Dette gjør flyplassene mer robuste i forhold til svingninger i markedet når det gjelder etterspørsel av flytjenester. Utvidede forretningsområder kan også bidra positivt i forhold til omdømmebygging og være essensielt i forhold til å gi flyplassen en tydelig identitet i regional og global sammenheng. Frankfurt flyplass behandler for eksempel over 30 000 mennesker i året på sin terminalklinikk.

84


CASE: Københavns Lufthavne A/S

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

København Lufthavn Kastrup og Roskilde Lufthavn er eid av Københavns Lufthavne A/S som igjen har en offentlig og privat eierstruktur (Macquarie 54%, danske stat 40%, resterende andel eies av både offentlige og private aktører). Lufthavnene var frem til 1990 eid av den danske stat og ble drevet av Københavns Lufthavnsvesen. Selskapet har en aktiv Airport City strategi og har over 500 000 m2 under utvikling innenfor ulike forretningsområder. Arealene utvikles i samarbeid med forretningsaktører som ønsker å lokalisere seg i tilknytning til flyplassen. Forretningsaktørene inngår deretter langsiktige leiekontrakter. Fremgangsmåten sikrer flyplassen fremtidig fleksibilitet og handlingsrom ved at leiekontakter kan reforhandles. Bygningsmassen er således fleksibel og kan omstruktureres til andre formål. Kilde: Københavns Lufthavne A/S

85


Flyplassrelatert næring HVA ER EN AIRPORT REGION?

Idrett Befolkning Underholdning

Industripark Hovedkontorer Legesenter Kjøpesenter Parkering

50km

30km

1km

0.5km

Airport Region

Airport City

Flyplass med kjøpesenter og næringspark

Utvidet terminal tilbud

Restaurant

Togstasjon

Havn

Catering

Detaljhandel

Cafe Branding

Opplæring

Konferanse

Distribusjon/ Lager

Hotell Rekreasjon Logistikksenter Museum

Frihandel sone Forskningspark

Produksjon

86


MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

POTENSIELLE BRUKERGRUPPER Airport Region Regionale beboere Selskapsansatte og deres familier

Airport City Forskere Uavhengige selskaper Mobile tjenesteleverandører Transportselskaper E-handel

Med yplassrelatert nÌring menes bedrifter/funksjoner som har en direkte økonomisk eller driftsmessig fordel av ü ligge tett opptil eller i nÌr tilknytning til en yplass og tilhørende infrastruktur, for ü kunne operere effektivt og konkurransedyktig.

Flyplass + kjøpesenter og nÌringspark Logistikk og Cargo tjenester Beboere i omrüdene rundt



Utvidet terminaltilbud Besøkende Møter og velkomst Flyselskappersonell Flyplassansatte Passasjerhandel Passasjerer



  

$LUSRUWFKDUJHV 2WKHUDHURQDXWLFDO VHUYLFHV 3URSHUW\,QFRPH 5HWDLO &DUUHQWDO



&DU3DUN 

$GYHUWLVLQJ

Inntektsfordeling, London Stansted, mars 2001, Kilde: Strair

87


Hva eksisterer idag? Universitet Høyskole Annet

Bioparken Ås UMB Ås Hotel Norsk Luftambulanse

Drøbak Fjordhotel

Gård Hotel Jægstad Landlord Norwegian Outlet Vestby Prestegård Askim Museum Østfold Sykehuset Kulturhus Askim Askimtorget Askim Hotel Smålaene Næringspark Glava Eiendom Østfold Næringspark

Outlet One Vestby

Ditt Gjestehus Morenen Kjøpesenter

Grinna Næringspark Mysebu Mørstad Senter

Industrielementer

Son Kystkultursenter Quality Hotel and Spa

Ørje Næringspark

Skredderåsen Næringspark Peterson Mosseporten Sykehus Østfold Refsnes Maritimt Gods Refsnes Peterson Moss Gods by- og Kinnarps Moss Studiesenteret r m Industrimuseu Hotel Moss Moss MossLogistikksente Jeløy Radio Havn Amfi MossMitt Hotel Kråkereiret AS Etac

Folkenborg Vertshus ByeMuseum

Rockeklubb

Rabekk Rygge M8 Næringspark City Syd Storsenter

50km

30km Rygge Fly- og Rygge Næringspark Museum Rygge MossHotel Næringspark

Bye Vertshus Støtvig Hotel

Nye Østfold Sykehus

Utne Camping

Science Center PÖYRY Hotel Quality Østfold Tunejordet Borregaard Kulturkvartalet Østfoldklinikken

Legesenter Storbyen Borregaard Hotel St.Olav Saga Rica Borgarsyssel Kjøpesenter Borregaard Alvim Hotel Museum Helleristninge Amfir Borg Hafslund Hafslund Hovedgård

Iseveien Næringspark

Hafslund Elingård Museum

Folkeuniversitetet Østfoldhallen Lisleby Lisleby Rolvsøyveien Røde MølleIndustripark St. Olav Hotel Valhalla

Hankø Hotel og Spa

Franzefoss

Croix huset St. Torvbyen Hafslund City Rica Fredrikstad Næringspark Industripark i Høgskolen Fredrikstad Quality Sykehuset Museum Østfold Østfold Hotel Chemicals Kino Kemira Gamlebyen Fredrikstad Hotel Victoria Victoria Øra Industripark Borg Havn Høk Motel

Berg Sparebank Veng Norge

Halden Næringspark

Hvaler Gjestgiveri

88

IFE Grand Hotel n Spa Haldenklinikke Park Historiske HaldenHalden Halden Tista Havn IFE Fredriksten Samlinger i Thon Storsenter Senter Høgskolen Halden NCE Hotel festning Reaktoranlegg Østfold Kaserna Opera Østfold Fredriksten festning

Ernex


30 min

45 min

60 min

75 min

90 min

Oslo

Sykehuset Østfold Moss

Moss Havn KF

Kinnarps AS Logistikksenter Moss Hotel Konferansehotell Rygge Shoppingområde

RYGGE

Østfold Science Center

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

Reisetid med raskeste fremkomstmiddel

AVSTAND I TID - FUNKSJONER

15 min

Kråkereiret Rockeklubb

Peterson Hovedkontor

Rygge Stasjon

Quality Hotel & Spa, Son Peterson Industri

Oslo

AHUS

Oslo Havn Iglo Logistikksenter Radisson Blue Airport Hotel Hovinmoen Næringspark

GARDERMOEN

IFE Kjeller Festiviteten Eidsvoll Kulturhus G4S Aviation Security Gardermoen Stasjon Clarion Hotel Spahotell Jessheim Industripark

Oslo

Sykehuset i Vestfold Tønsberg

Larvik Havn KF

Larvik Logistikksenter Brunstad Conference Center

TORP

Kullerød Næringspark

Herøya, Skien

Hjertnes Kulturhus

Bergene Holm Hovedkontor

Torp Stasjon

Rica Park Spahotell Kullerød Industripark

89


Ryanair - Europas største lavprisselskap Høsten 2008 var MLR truet av konkurs. Østfold var kanskje ikke et stort nok marked til å drive en stor lokalflyplass. Med Europas største lavprisselskap Ryanair på plass oppnådde flyplassen to ting som ser ut til å ha reddet driften; å konkurrere om utgående lavprispassasjerer fra hele Osloområdet, men enda viktigere – å ta imot flere tusen passasjerer årlig fra hele Europa. For det er ikke bare nordmenn som planlegger feriene sine utifra hvor de får billigst flybilletter. Hele året lander tyskere, spanjoler og briter på Rygge og disse er både økonomisk viktige for flyplassen og en enorm mulighet for området rundt. Utviklingen er typisk for regionale flyplasser som mottar internasjonale lavprisselskaper. Med lavprisselskapet følger en positiv utvikling som kan sees mange steder; «uoppdagede steder» blir turistdestinasjoner, sesongvariasjonene i turismen reduseres kraftig, og den lokale turistindustrien profesjonaliseres slik at den blir enda mer attraktiv. Den nøyaktige økonomiske innvirkningen på regionen er vanskelig å vurdere og avhenger blant annet av frekvensen på flyvinger og hvor god regionen er til å beholde de innkommende turistene. Likevel viser de fleste eksempler at den økonomiske virkningen kan være betraktelig og langt overstige ulempene innføringen medfører.

90


Caser:

2 3 4

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

1

I Katowice (Polen) førte oppstart av lavpristrafikk til 2000 nye arbeidsplasser, og regionale myndigheter har estimert at for hver 100 000 passasjerer tilføres rundt 6 millioner NOK til området rundt. Den regionale arbeidsledigheten sank etter oppstarten fra 15% til 10%. Et eksempel fra Sverige viser at den økonomiske og yrkesmessige effekten av lanseringen av et nytt lavpristilbud i Malmø-Sturup var viktig: Bare ett av Ryanairs rutefly genererte mer enn 200 jobber, ga en betydelig effekt på lokal og regional økonomi, samt skatteinntekter for den lokale forvaltningen. Utviklingen av Bergamo flyplass (50 km fra Milano) har vært drevet hovedsakelig av lavprisselskaper. Fra 2001 til 2005 har flyplasstrafikken økt med 300%. Enkelte anslag har estimert de samlede ringvirkningene på regionaløkonomien til så høyt som 785%. I tillegg vokste, sammenlignet med 2001, antall arbeidsplasser med 146%. Etter innføring av lavpristrafikk i Alghero, Italia, har antall overnattingssenger i kommunen vokst med 53%, sammenlignet med 61% vekst i flyplasstrafikken. Sesongmessige variasjoner i turisttrafikken har også blitt redusert med 19%: før Ryanairs inntreden var det 1000 til 1200 senger tilgjengelig på vinteren i kommunen og dette har nå økt til mellom 3500 og 4000. Antall restauranter stengt i løpet av vinteren har falt fra 15 til 2. Kilder: Journal of Air Transport Management, Donzelli 2010, York Aviation 2007, Månsson 2005, Gruppo CLAS 2005

91


“Ryanair flytter nå mennesker og informasjon mellom Østfold og Europa”

92


93

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING


94


RYGGE, ØSTFOLD

95

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING


Fysiske premisser Masterplanlegging handler om å arbeide med en rekke usikkerhetsfaktorer. En robust plan må derfor ha tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne håndtere ulike utviklingsretninger uten at kjernekvalitetene går tapt. Planforslaget handler om å utnytte bygningsvolumer til å skape ny utvikling ved å redusere støy og skape nytt utviklingspress på omgivelsene rundt. Utviklingen av Område A handler om mer enn å addere noen tileggsfunksjoner til flyplassen. Det handler om å gjøre flere parallelle grep for å skape større utviklingskraft. Istedenfor delprosjekter handler det om å se sammenheng og helhet - ikke bare mellom bygninger og funksjoner, men også landskap og region.

RYGGE STASJON 500 m

1000 m

1500 m

MLR

E6

RIKSVEI 118

Infrastruktur 96


+3

+2 0

+1 0

0

+4 0

+6

+5 0

0

Høyderestriksjoner 1000 m 1500 m

500 m

1000 m

1500 m

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

500 m

Støysoner

97

+3 +2 +1

+6 +5 +4

+9 +8 +7

+1 2 +1 1 +1 0

+1 5 +1 4 +1 3

+1 8 +1 7 +1 6

+2 1 +2 0 +1 9


Næringsbygg ved Rygge

Offentlige funksjoner Fritidsnæring Terminal Lager / industri / kontorer Hotellnæring Butikker Parkeringsgarasje

98


500 m 1000 m 1500 m

99

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING


Områder for utvikling TOMT B mråde B O720daa

Fremtidig flycargo

100


MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

Militært område

Areal reservert Fremtidig militær utvidelse

Flyside

Sivilt område

TOMT A Fremtidig terminalutvidelse

101


Tomt B - Manglende forutsetninger for utvikling Område B har tydelige naturkvaliteter og består primært av jordbruksareal og klimaskog. Samtidig er området sterkt berørt av flyplassens aktiviteter ettersom det befinner seg i hovedtraséen for inn- og utflyging. Arealet er i fylkesplanen satt av som et mulig utviklingsområde for flyplassrelatert næringsvirksomhet i et 40 års perspektiv. Muligheter for utvikling: - Arealet ligger svært strategisk i forhold til tilknytning til E6 og vil derfor være godt egnet for veitransportintensive virksomheter - Kort avstand til flyplassen og dens funksjoner gjør at arealet kan markedsføres som en del av flyplassen og dra nytte av dens funksjoner og omvendt - Næringer som har en direkte fordel av å ligge i nærheten av flyplassen vil kunne få redusert transportavstand - Det er ikke så mange tomter av denne størrelsen i Osloregionen, dette gjør det interessant å se på muligheten for at en stor aktør kan utvikle hele arealet til et bestemt formål for eksempel innenfor logistikkvirksomhet Negative konsekvenser knyttet til en eventuell utvikling: - Godt over halvparten av arealet har en klar funksjon som jordbruksareal. Arealet inneholder i tillegg en større klimaskog som er sentral for det lokale kretsløpet Området vil være uegnet for: - Flyfrakt grunnet mangel på flysidetilknytning - Boligformål pga. støy og luftforurensning - Lokalisering av kunnskapsintensive næringer pga. lang avstand til terminal, servicefunksjoner, støy og mangel på kollektiv infrastruktur - Topografien gjør at det kreves omfattende tiltak for å rydde og planere ut området før bygging

102


Alnabru, Oslo

Moss

Bjørvika, Oslo

FMV, Fredrikstad

Vestby

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

Tomt B

103


Flycargo? Sett i forhold til det totale godsvolumet som fraktes, utgjør flyfrakt en relativt beskjeden andel. Transportformen utgjør imidlertid en avgjørende komponent i den globale økonomien og brukes i de tilfeller hvor tidsaspektet betyr mye. Dette kan være i tilfeller hvor konsekvensen av at varen ikke kommer tidsnok frem vil være at aktiviteter ikke lar seg gjennomføre eller at kostnadene ved avbrudd er svært høye. Stadig flere sektorer og aktører baserer seg på ”just in time-konseptet”, det vil si at varen ankommer kunden direkte fra produksjonslinjen uten mellomlagring via sentrallager. Forretningskonseptet stiller større krav til rask fremføringstid, fleksibilitet og forutsigbarhet. Dette øker etterspørselen etter flyfrakt. Typiske varer er reservedeler til næringsaktører og høyverdigods som elektronikk, dokumenter, medisiner, organer, samt ferskvarer som blomster og fisk. Oppdrettsprodukter er det viktigste eksportprodukt ut av Norge med fly. Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) har kjøleterminal med kapasitet for 120 000 tonn. Flyfrakt er avhengig av en terminal som har direkte forbindelse til både flyside og landside. En komparativ analyse av logistikkhåndteringsarealene på Gardermoen, Landvetter og Kastrup viser at arealene som kreves er av begrenset størrelse sett i forhold til passasjerterminal og tilhørende funksjoner. Areal B som i fylkesplanen er satt av for flyplassrelatert næringsvirksomhet mangler flysideforbindelse og vil derfor være uegnet for en eventuell fremtidig flyfraktterminal. Alternativ 1 og 2 viser imidlertid arealer som har flysideforbindelse og allerede er tilknyttet veinettet. Alternativ 1 befinner seg innenfor det området som per dags dato er satt av til utvikling av den sivile delen av lufthavnen. Alternativ 2 befinner seg på militært område og forutsetter en konsolidering av forsvarets virksomhet mot syd. Det er også tilgjengelige arealer syd for terminalbygningen til MLR, men disse er satt av for en eventuell fremtidig utvidelse av passasjerterminalen. Flyfrakt har lav frekvens. En typisk oversjøisk fraktrute forutsetter en tidlig landing, flyet står så parkert for lossing og lasting før retur ettermiddag eller kveld. Så lenge landing og take-off skjer innenfor flyplassens normale åpningstider, påføres ikke omgivelsene økte støybelastninger av betydning.

104


MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

Flycargo - størrelser:

Kastrup, København

Landvetter, Gøteborg

Gardermoen, Oslo 105


Alternativ 2

Alternativ 1

Kastrup

106

Landvetter

Gardermoen


Anbefalinger

Dette er tilfellet ettersom er rekke av logistikkarealene i E6-byen har tilgjengelige arealer, f.eks. i Vestby. I tillegg er forsvarets fremtidige arealbehov forbundet med usikkerhet og kan bli tilgjengelige. Det forventes nye nasjonale prioriteringer i forbindelse med kjøpet av nye jagerfly. Valg av flybase kan påvirke luftforsvarets aktivitet og behov på Rygge Flystasjon. Store arealer som allerede er delvis urbanisert kan bli ledig for utvikling innenfor en 5-10 års periode og disse vil være vesentlig bedre egnet for utvikling enn område B. Da markedsbehovet for utvikling av areal B ikke er tilstede i dag, vil det også være svært uheldig om en stykkevis utvikling finner sted etter samme modell som allerede utviklede næringsarealer langs E6. Parkeringsvirksomhet vil drenere økonomisk fundament fra flyplassen og kan heller ikke forsvares i forhold til jordvern. Legges tomten ut på det åpne markedet i nær fremtid vil den mest sannsynlig tiltrekke seg logistikkaktører som ser det fordelaktig å ligge inntil flyplassen utifra et profileringsperspektiv. Nærheten til allerede utviklede næringsarealer som Mosseporten, Råde etc. gjør at dette argumentet alene ikke kan forsvare en utbygging; eksisterende logistikklynger vil kunne oppnå den samme profileringseffekten på grunn av den korte avstanden langs E6. Forutsetningene for utvikling av tomt B er ikke tilstede i dag hverken når det gjelder markedsbehov, miljø eller funksjoner med regionalt verdiskapingspotensial. Det anbefales å utsette en eventuell utvikling av området i 1-3 planperioder. Dette for å øke utviklingspresset på allerede tilgjengelige arealer og ha arealer i reserve for fremtidige muligheter og behov.

107

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

En utvikling av tomt B vil kun være forsvarlig dersom tomten hadde vært egnet for flyfrakt eller annen kunnskapsintensiv og flyplassrelatert næring. Dette er i beste fall tvilsomt. Når vi i tillegg vet at området i dag er et attraktivt jordbruksareal og kulturlandskap, er det særlig hensynet til jordvern som gjør at en utvikling av området ikke kan forsvares dersom det er andre og bedre arealer tilgjengelig.


Tomt A - neste skritt for Rygge Tomt A tar utgangspunkt i det arealet som forsvaret per dags dato har satt av for utvikling av sivil luftfart. Det har i tillegg vært naturlig å inkludere et større næringsareal som befinner seg på andre siden av E6 i forhold til flyplassterminalen. Arealet er allerede delvis utviklet og inneholder en rekke plasskrevende næringsvirksomheter. Muligheter for utvikling: - Svært strategisk beliggenhet for å kunne skape gode forbindelser mellom lokal, regional og global infrastruktur - Potensiale for å skape nye og forbedrede forbindelser mellom de ulike infrastruktursystemene gjennom en offensiv knutepunktsstrategi - Mulighet til å videreutvikle terminalbygningen, slik at den kan kobles på flere funksjoner - Mulighet til å reparere brutte forbindelser og barrierer mellom funksjoner, grøntdrag og boligområder - Mulighet til å transformere allerede urbaniserte arealer med lav kvalitet og utnyttelsesgrad til et område med høy kvalitet og utnyttelsesgrad - Tilkoblingen til kollektiv infrastruktur gjør området ideelt for lokalisering av regionale servicefunksjoner og kunnskapsintensive arbeidsplasser som er avhengig av mye reisevirksomhet og dermed får reduserte transaksjonskostnader

Negative konsekvenser knyttet til en eventuell utvikling: - Mange grunneiere kan gjøre en helhetlig utvikling utfordrende og kostbar - Mangel på helhetlig planlegging kan påvirke utviklingsmulighetene for flyplassen og belaste nærmiljøet - Etablering av funksjoner som konkurrerer med flyplassens allerede etablerte forretningsområder, for eksempel parkering, vil kunne svekke flyplassens inntekstgrunnlag og dermed true forutsetningene for flyplassdrift

108


MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

N

N

Flyfoto / Grøntstrukturer

Solforhold 109


10

m

20

m

30

m

40

m

50

m

60

m

N

N 110

Høyderestriksjoner

Eiendomsgrenser


2500 P-plasser Restauranter: Point, kiosk Picnic, restaurant O' Leary's, amerikansk sportsbar Picnic Express, kafe

P PA R

KE

RIN

G I B U

SS

SY

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

Shopping: Taxfree

TA X

KK

EL

P

Leiebil: AVIS Budget Europcar Hertz Sixt Annet: Minibank Politi / nødpass

N

Flyplassrelaterte funksjoner

MLR

E6

RIKSVEI 118

N

Flyplassrelatert infrastruktur 111


N

Landskap

Støysoner N 112


Tomt A er spesielt godt egnet for utbygging basert på de premissene som er lagt for videreutvikling av lufthavnen. Dette skyldes umiddelbar nærhet til flyplassens funksjoner og mulighet for fysisk tilkobling til terminalbygningen. Tomten har en rekke potensialer når det gjelder å skape forbindelser mellom infrastruktursystemer, grøntdrag og lokale boligområder. Kort sagt utgjør tomten et svært godt utgangspunkt for en fremtidsrettet utvikling av Moss Lufthavn Rygge og omkringliggende nærmiljø. Muligheten til å koble sammen regional og lokal infrastruktur harmonerer med masterplanens overordnede målsettinger. Her kan man utvikle regionens mest effektive og kompakte transportknutepunkt og på den måten styrke forbindelsene og mulighetene for interaksjon med eksisterende bysentra. Utbyggingen kan utgjøre et forbilde på hvordan det bør arbeides med fortetting og transformasjon fremfor urban ekspansjon på jomfruelig mark. Det er mulig å foreslå plangrep på området som gjør at det kan transformeres fra å være et usammenhengende område med lav verdi til et sammenhengende område med høy verdi. Målet er å utvikle et regionalt knutepunkt med høy urban tetthet i spennet mellom lokale, regionale og globale drivkrefter.

113

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

Anbefalinger


114


RYGGE, ØSTFOLD

115

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING


© MIR VISUALS 116


APPENDIX

MASTERPLAN / IMPLEMENTERING

DESIGN

117

MASTERPLAN / DESIGN

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

REGIONAL STRATEGI


På Rygge må den unike nærheten mellom regionale og lokale kvaliteter utnyttes

NÆRSENTER

KONTORER FOR NYETABLERTE BONDENS MARKED

LOKAL BOLIGER FOR UNGE MARKEDSHALL

ARENA ØKO-MAT

118


KONFERANSE

TURISTINFO

EXPO

MASTERPLAN / DESIGN

REGIONAL MØTE

TOGSTASJON

FLYPLASS

HOTELL

119


Foreslåtte funksjoner Nye programmer Kick off MLR: 24.06.2010

Workshop: 07.10.2010

Spørreundersøkelse:

FUTUREPROOF foreslår:

120

Konferanse hotell Programmert gangbro, E6 Hovedkontorer Flyplassrelatert næring Togstasjon Eksponeringssenter Profileringsarena /museum Tenkeparken Nærsentrum Møtepunkt / konferanse Catering Flycargo/logistikk Hub Avkjøring E6 Kontorer for nyetablerte Boliger for unge Festivaler Konserter Reisebyrå Østfold IKT Forskning /undervisning Hotell/overnatting Helse/omsorg Kurs/konferanse/møterom Industri Parkering Transport/infrastruktur Turisme Mediatek Lokalmarked/offentlig rom Skybar Velvære/spa Apotek/ekspressmedisinsk Kontorlokaler Boliger for pendlere Restaurant, Øko-østfold Bokhandel Lekerom Treningssenter Flytogstasjon Markedshall Programert grøntområde

INFO/ Eksponeringssenter UTDANNELSE Tenkeparken

NÆRING/ SERVICE

INFRASTRUKTUR

OFFENTLIG

OPPLEVELSE/ KULTUR

Profileringsarena IKT Forskning /undervisning Mediatek Programmert gangbro, E6 Hovedkontorer Flyplassrelatert næring Nærsentrum Catering Industri Kontorlokaler Boliger for pendlere Konferanse hotell Møtepunkt / konferanse Hotell/overnatting Kurs/konferanse/møterom Helse/omsorg Skybar Velvære/spa Apotek/ekspressmedisinsk Restauranter Bokhandel Lekerom Treningssenter Hub Avkjøring E6 Togstasjon Flycargo-logistikk Transport/infrastruktur Parkering Flytogstasjon Boliger for unge Kontorer for nyetablerte Lokalmarked/offentlig rom Programert grøntområde Museum Festivaler Konserter Turisme Reisebyrå Østfold


34600m2 Næringspark/bolig

4900m2 Bro nærsenter 900m2

3200m2 Lobby

MASTERPLAN / DESIGN

2800m2 Hotel

10800m2 Konferanse/kontor

2600m2 Treningssenter 4000 Markedshall

OVER BAKKEN UNDER BAKKEN

8000m2 HHT/IC stasjon

9300m2 Parkering

10200m2 Levering/lager

110.000 m² TOTALT

121


Distribusjon av funksjoner

CA FO FE

200 m

PA R

HE LEVNTE ER E

O

ING

O R PP EI IN MESEBYRG ET Å GE

LO

UN

INF

TEL

SH

HO

IN

KE R PA ING RK TO E G NÆ SK RIN YB G R A L MA SE OBB R E ST BOL RKE NTER Y ATRIXPO TE PARASJ KON IGE D SA AR UM KONKETANKKER ON TO R G LU ENA NF KON ING BOLRØNTA RER FOFOR IGE REAL R NY UNG HAL TRE ERA TORER ET KON R F E KO L S NING NSE J TOR OR OGGE ABLE N ER UN LØY RETE TORER PA ØSSEN F G OR

NYE

KO TER BO FOR E B PE OLI GRØ LIGE NYET MAT G ABL R N E ERE T R F A OR ERE RE TE FO GRØ R UN AL J UN TE OGG GE NTA GE EL R

TAB L

EAL

122

ØYP

E


MASTERPLAN / DESIGN

500 m

123


TOMT A

124


FREMTIDIG PARKERING UNDER KONSTRUKSJON

EKSISTERENDE PARKERING 2000 PLASSER

EKSISTERENDE FLYPLASSTERMINAL FREMTIDIG TAXEBANE FREMTIDIG FLYOPPSTILLING FREMTIDIG TERMINALUTVIDELSE

MASTERPLAN / DESIGN

TERMINALBRO FORBINDELSE OVER E6

TOGSTASJON OG BUSSTERMINAL MIDLERTIDIG PARKERING

HOTELL / KONFERANSE SKJERMER FOR SØRVEST BEBYGGELSE

PLAZA MARKEDS- OG TOGHALL PÅ BAKKEPLAN

LOKAL NÆRINGSPARK BOLIG / NÆRING

FORBINDELSE TIL HALMSTAD

OPPGRADERT INFRASTRUKTUR OG NY INNKJØRING

MULIG FORBINDELSE TIL LOKALTOG (1KM)

Situasjonsplan 1:5000 125


Støy - før og etter

126


Bygning som støyskjerm

E6

MASTERPLAN / DESIGN

RULLEBANE

127


Landskap - før og etter

128


129

MASTERPLAN / DESIGN


Infrastruktur - før og etter

MLR

E6

RIKSVEI 118

130


131

MASTERPLAN / DESIGN


Arealverdier - før og etter

132


MASTERPLAN / DESIGN

Bro, infrastruktur og hotel

Oppgradert vei og plassrom Ny vei

133


Hvordan skape maksimal identitetsp책virkning med lite areal?

134


135

MASTERPLAN / DESIGN


Designkonsept

BYGGETS MANGE EGENSKAPER:

1. Terrasser mot sør RULLEBANE

E6

REGIONAL RULLEBANE

LOKAL

2. Synergier mellom det lokale og regionale miljøet

E6

3. Skjerming for støy øker kvaliteten på sørsiden av tomta RULLEBANE

E6

INFO

4. Fasaden mot flyplassen fungerer som infovegg RULLEBANE

E6

INFO

5. Solpaneler mot sør høster energi til mediafasaden RULLEBANE

136

E6


MASTERPLAN / DESIGN

REGIONAL LOKAL

137


© MIR VISUALS 138


139

MASTERPLAN / DESIGN


Hovedbyggets logikk 18m

40m 260m

1. Volumetrisk utgangspunkt

Hotell, Kontor, konferanse Ă…pen lobby Stasjon- og markedshall Parkering

2. Inndeling i hovedfunksjoner

140


Auditorium Møterom Atrium

Skybar

Konferanse

Tog- og markedshall

Hotellatrium

3. Introduksjon av spesielle funksjoner og rom

n MASTERPLAN / DESIGN

asse

l Flyp

4. Offentlig forbindede lag

stad

Halm 141


142


143

MASTERPLAN / DESIGN


Hovedfunksjoner

144


Boliger, kontorer

Hotell, konferanse, kontorer

MASTERPLAN / DESIGN

Taket på broa

Park med aktiviteter

Nærsentrum, plass og arena Markedshall mot plassen Åpen lobby Togstasjon Bussterminal

Terminalbro Turistinformasjon Konferansesenter

145


Fellesrom

146


147

MASTERPLAN / DESIGN


Terminalbroa

148


© MIR VISUALS

REGIONAL OG LOKAL TILGJENGELIGHET

MASTERPLAN / DESIGN

På flysiden av broa er det en cafe med spektakulær utsikt over flytrafikken

Overlys

Sirkulasjonssone

Primærkonstruksjon Servicefunksjoner Heiskjerner Cafe mot flystripa

Rulletrapper

149


REGIONAL OG LOKAL TILGJENGELIGHET Perspektiv mot sør fra terminalbroa. 150


REGIONAL E6

MASTERPLAN / DESIGN

RULLEBANE

LOKAL

151


Eksempler p책 bro som mer enn bro

Autogrill - restaurant

Pavesi - restaurant

Rialto - shopping

Bosch Parkhaus - parkering

Vorobyovy Gory - metrostasjon

Standard NYC - hotell

152


Ponte Vecchio - Shopping og bolig

Ponte Vecchio - Shopping og bolig

Gangbro

Gamle London Bridge - bolig

Gamle London Bridge - bolig

MASTERPLAN / DESIGN

Gangbro

Restaurant

Naturforbindelse 153


Parkering

154


155

MASTERPLAN / DESIGN


Grunnplan

156


157

MASTERPLAN / DESIGN


LEVERING

PLASS

LEVERING

LOKALT MARKED På sørsiden legges det til rette for marked mot den lokale plassen. 158


159

MASTERPLAN / DESIGN


Marked og plass referanser

160


161

MASTERPLAN / DESIGN


162


163

MASTERPLAN / DESIGN


Lobby

164


165

MASTERPLAN / DESIGN


REGIONAL < > LOKAL Den üpne lobbyen skaper interaksjon mellom det regionale og lokale miljøet. Rommet kan for eksempel brukes til utstillinger med lokale kunstnere, og tas i bruk i forbindelse med kulurelle begivenheter som Momentum kunstfestival. 166


REGIONAL E6

MASTERPLAN / DESIGN

RULLEBANE

LOKAL

167


Referanser lobby

168


169

MASTERPLAN / DESIGN


Hotell / konferanse

170


171

MASTERPLAN / DESIGN


DUALITET Fra auditoriet oppleves begge sider av bygget parallelt. 172


173

MASTERPLAN / DESIGN


174


MASTERPLAN / DESIGN

SKYBAR Skybaren har spektakulær utsikt over flystripa. 175


Konferanse fasiliteter

176


MASTERPLAN / DESIGN

Hotell fasiliteter

177


Arealbruk og funksjonsfordeling

-1

-2 PARKERING LEVERING / LAGER

PARKERING LEVERING / LAGER

9396 m2 3914 m2

+1 LEVERING / LAGER KJØKKEN TRENINGSSTUDIO / SPA NÆRINGSPARK / BOLIGER

178

0 9396 m2 3914 m2

LEVERING / LAGER MARKEDSHALL TRENINGSSTUDIO / SPA NÆRSENTER NÆRINGSPARK / BOLIGER PLAZA

+2 749 m2 890 m2 1343 m2 4357 m2

BRO LOBBY HOTEL-LOBBY KONFERANSE / KONTOR NÆRINGSPARK / BOLIGER

+4

+5

HOTEL / KONFERANSE LOBBY Z 2718 m2 KONFERANSE/KONTOR/LOBBY 1479 m2 NÆRINGSPARK / BOLIGER 4357 m2

HOTEL KONFERANSE / KONTOR NÆRINGSPARK / BOLIGER

1672 m2 3949 m2 1332 m2 888 m2 4357 m2

+3 4905 m2 3237 m2 730 m2 519 m2 4357 m2

HOTEL KONFERANSE / KONTOR NÆRINGSPARK / BOLIGER

2718 m2 1098 m2 4357 m2

+6 2718 m2 1614 m2 4357 m2

HOTEL KONFERANSE / KONTOR NÆRINGSPARK / BOLIGER

2718 m2 1760 m2 2753 m2


HOTEL KONFERANSE / KONTOR NÆRINGSPARK / BOLIGER

+8 2718 m2 1393 m2 2753 m2

HOVEDBYGG: PARKERING: 9396 m2 LEVERING / LAGER: 10249 m2 MARKEDSHALL: 3949 m2 - Markedshall - Lokalmarked - Møteplass - Restaurant / cafe - Togstasjon TRENINGSSENTER / SPA: 2675 m2 - Velvære / spa - Helse / omsorg - Apotek KONFERANSE / KONTOR: 10809 m2 - Kurslokaler - Konferansesenter - Møterom - Auditorium - Kontorlokaler - Hovedkontorer - Forskning / Undervisning - IKT - Tenkeparken

+9

HOTEL KONFERANSE / KONTOR NÆRINGSPARK / BOLIGER

2718 m2 1197 m2 1501 m2

HOTEL KONFERANSE / KONTOR NÆRINGSPARK / BOLIGER

2718 m2 1614 m2 1501 m2

ANNET:

TOTAL:

PLAZA

TOTAL HOVEDBYGG: 61716 m2 TOTAL BRO: 4905 m2 TOTAL NÆRINGSOMRÅDE: 34650 m2

- Festivaler - Konserter - Solbading - Restaurant / cafe - Marked / torg - Event

MASTERPLAN / DESIGN

+7

TOTAL: 101271 m2

BRO: 4905 m2 - Bokhandel - Apotek / Ekspressmedisinsk - Lekerom - Restaurant / cafe - Eksponeringssenter - Profileringsarena - Mediatek - Reisebyrå - Utstilling NÆRINGSPARK / BOLIGER: 34650 m2 - Kontorer - Kontorer for nyetablerte - Boliger for unge - Boliger for pendlere - Industri

HOTEL: 20802 m2 (378 rom) - Catering - Overnatting - Skybar - Restaurant LOBBY: 3237 m2 - Profileringsarena - Eksponeringssenter - Restaurant / cafe - Inngang hotel - Inngang konferansesenter - Inngang skybar / restaurant - Reisebyrå - Museum / utstilling NÆRSENTER: 888 m2 179


180


MASTERPLAN / DESIGN

Snitt A-A 1:1500

181


Snitt B-B 1:1500

182


183

MASTERPLAN / DESIGN


REGIONAL MEDIA

SIRKULASJON

BALKONGER

PLANTER

3D ATRIUM

LOKAL 184

INFORMASJON

TERRASSER


Fasade Regional 1:1500 DIGITAL

MASTERPLAN / DESIGN

KUNSTINSTALLASJON

SPEIL

185


REGIONAL MEDIA

SIRKULASJON

BALKONGER

PLANTER

3D ATRIUM

LOKAL

186

INFORMASJON

TERRASSER


MASTERPLAN / DESIGN

Fasade Lokal 1:1500

187


Mulig utvidelse

1. Videre bebyggelse mĂĽ ta hensyn til

2. Videre bebyggelse mĂĽ konďŹ gureres

utsiktspunkter fra hovedbygget.

best mulig i forhold til fri utsikt.

Referanser:

188


© MIR VISUALS

189

MASTERPLAN / DESIGN


RYGGE SOM ATTRAKSJON Perspektiv fra sørgående bil på E6. 190


Solpaneler mot sør høster energi til mediafasaden

INFO

E6

MASTERPLAN / DESIGN

RULLEBANE

191


192


APPENDIX

MASTERPLAN / IMPLEMENTERING

IMPLEMENTERING

193

MASTERPLAN / DESIGN

MASTERPLAN / PREMISSER FOR UTVIKLING

REGIONAL STRATEGI


Infrastruktur - alternativer Avkjøring fra E6 syd for terminalbygningen vil gi høyere kapasitet og mulighet for bedre trafikkavvikling. En avkjøring vil sikre vesentlig raskere på og avkjøringstid for de regionale bussrutene som trafikkerer E6 og samtidig gi mulighet for at flere bussruter kan kobles til MLR. Diagrammene 1v-3v viser tre ulike forslag til veiløsning. Vi anbefaler løsning 1v fordi denne er den mest fleksible. Dette fordi investeringen kan brytes ned i tre delprosjekter som kan gjennomføres uavhengig av hverandre. Løsningen har også en lavere totalkostnad i forhold til alternativ 2v og 3v. Alle fasene i 1v vil generere umiddelbar verdi og en utbygging bør være mulig å realisere som offentlige/private investeringsprosjekter uavhengig av Nasjonal Transportplan (NTP). Løsningen bidrar til likeverdig trafikkavvikling på begge sider av E6 og er den optimale løsningen i forhold til kapasitet. Løsningen aktiviserer terminalbroen som det dominerende forbindelsesleddet og kommunikasjonsknutepunkt med mennesket i sentrum. Alternativ 2v forutsetter sammenkobling under E6, prosjektet er mulig å fase, men har en vesentlig høyere kostnadsramme. Løsningen skaper arealkonflikt mot området som er satt av til fremtidig utvidelse av flyplassterminalen. Realisering er med stor sannsynlighet avhengig av NTP. Alternativ 3v er ikke mulig å realisere utenfor NTP grunnet høy totalkostnad. Løsningen er heller ikke mulig å fase.

1

BRO

2

1 v.- anbefalt løsning N 194

3


MASTERPLAN / IMPLEMENTERING

2v

3v

195


Tomt A - fleksibel fasing

1.

1a

2a

Bro over E6 med info, cafe og handel

2b 2c 2d

3a

2. Eksponeringssenter / hotell / konferanse / kontor / parkering

3b 4a

3c

3. 4b

Nærsentrum med marked / lokale næringer / kontorer / boliger

4c 4d 4e 4f

4. Eventuell utvidelse av nærsentrum eller oppgradering av næringstomter

5a

5. Eventuell utvidelse av nærsentrum eller oppgradering av næringstomter

196


197

MASTERPLAN / IMPLEMENTERING


Alternativer for videre utvikling

198


199

MASTERPLAN / IMPLEMENTERING


Mulig fasing av byggene

1. Terminalbro over E6

4. Plassrom

200

2. Parkeringskjeller og parkeringsplass Forutsetter avkjøring fra E6, dvs. at alternativ 1v etableres

5a. Kontor / bolig


3b. Konferanse / kontor / gym

5b. Kontor / bolig

5c. Kontor / bolig

MASTERPLAN / IMPLEMENTERING

3a. Hotell og støttefunksjoner

201


Mulig tidsplan med faser 2010

BEHOV / MULIGHETER

2013

-PARKERING • -AVKJØRING FRA E6

• (SYD FOR TERMINALEN)

2016

-TERMINALBRO -HOTELL/KONFERANSE DEL1 -NÆRSENTER -NÆRINGSPARK DEL1

-HOTELL/K DEL2 -TILKNYTN -KONTORE -NÆRINGS

Transformasjo

PARKERING terminalside

PARKERING tomt A, kjeller + overflate mot E6

Avkjøring E6 1V fase 1

OMBY TIL IC

Avkjøring E6 1V fase 2

PROSJEKTER TERMINALBRO

HOTEL/ KONFERANSE del 1

HOTEL/ KONFERANSE del 2 NÆRINGSPARK SERVICE

M U LIG P LAN

202

Av 1V


NING IC EAREALER PARK DEL2

Relokalisering av all plasskrevende næringsvirksomhet på areal A Utvikling av bolig

2025

-TILKNYTNING HHT

on ryggeveien

YGGING AV OVERFLATEPARKERING C/HHT STASJON

vkjøring E6 V fase 3

BOLIG

HOTEL/ KONFERANSE del 2

NÆRINGSPARK SERVICE

BOLIG

MASTERPLAN / IMPLEMENTERING

KONFERANSE

2022

AIRPORT REGION ØSTFOLD

2019

203


© MIR VISUALS

204


205

MASTERPLAN / IMPLEMENTERING


Team SUPERUNION ARCHITECTS: Johanne Borthne Vilhelm Christensen FUTUREPROOF: Floire Nathanael Daub Thomas Smedsrud

OPPDRAGSGIVER: Øsfold Fylkeskommune Håkon Bjarne Johnsen, Næringssjef Knut Halvard Ramtvedt, Plan- og miljøseksjonen Terje Knutsen, Regionalavdelingen/ næringsseksjonen

EKSTERNE BIDRAGSYTERE: Visualisering: s. 4+5, 116+117, 138+139, 149, 189, 204+205: MIR Visuals Fotograf: Stian Frøysang Spørreundersøkelse: Comte Analysebyrå DA Korrektur tekst: Nicolai Wilhelmsen


Østfold Airport Region Masterplan