kan trekke ut av Klimapanelets rapport er at konklusjonene er usikre. Videre hevdes det at de katastrofescenariene man finner i disse høyst usikre konklusjonene ikke må lede til at man kveler vekst og utvikling, men snarere sørger for å stimulere til øket vekst og utvikling slik at man står best mulig rustet (ikke ribbet) til å møte de klimaforandringene som muligens inntreffer om 50 – 100 år. Artikkelen i The Spectator er skrevet av Matt Ridley. Han hevder at studier som er gjort ved universitetet i Sussex (professor Richard Tol) viser at klimaforandringene (ikke mye, men i sum) har vært et gode for menneskeheten og at forbedringene vil vedvare gjennom dette århundret. Matt Ridley hevder videre at motstanden mot disse studiene demonstrerer uforstand og uvitenhet. Det mangler ikke på tallmateriale i artikkelen, som blant annet henviser til professor Tols bok “How much have Global Problems Cost the World”, som er redigert av Bjørn Lomborg, Copenhagen Concencus Centre. Hovedårsaken til færre dødsfall, høyere levealder og større grøntområder på kloden – hevdes det her - er økningen av CO2 i atmosfæren. Professor Tol viser også til at dødstall forårsaket av tørke, oversvømmelser og ekstremvær har gått ned med 98 prosent siden 1920. Han mener at politikernes og miljøindustriens “tiltak” mot klimaforandringer utelukkende har hatt negativ effekt (EU vil betale 165 milliarder GBP per år i de neste 87 år til slike “tiltak”). Han viser blant annet til at produksjonen av biodrivstoff fra hvete indirekte tar livet av 200 000 mennesker per år. Matt Ridley mer enn antyder at de “tiltakene” som politikerne og miljøindustrien iverksetter mot klimaforandringer kan sammenlignes med et menneske som koster på seg en kostbar kreftbehandling fordi han/hun føler seg frisk. Men så tar han det vanlige (og litt feige?) forbehold (med litt andre ord): Om hun/han skulle ha kreft uten å vite det, ville det hele stille seg noe annerledes. Norge er et land som i meget stor grad nekter seg motforestillinger hva angår klimapanelets konklusjoner. Heikki Holmås (SV) er en av mange utenfor miljøindustrien som er hemningsløs i “folkeopplysningens” tjeneste. Nylig uttalte han følgende (Dagbladet): «- Bildene fra Filippinene og historiene fra menneskene der burde få oss til å ta alvoret med klimaendringene innover oss. Folk dør. Da må vi på et tidspunkt se oss i speilet og si at vi er en del av problemet. Vi må la oljen ligge og la fremtidige generasjoner få bestemme hva de vil gjøre med oljen, i stedet for å pumpe den opp så fort vi kan, når vi vet at det er med på å ta livet av folk på Filippinene.» Ole Henrik Ellestad er en norsk kjemiprofessor. Han tok hovedfag i 1970 i
fysikalsk kjemi og spektroskopi. Fra 19861996 var han forskningsdirektør ved Senter for industriforskning, senere SINTEF, og leder for divisjon for Industriell kjemi. Fra 1985 til 1996 var han professor II i petrokjemi og katalyse ved Universitetet i Oslo. Fra 1996 til 2001 var Ellestad administrerende direktør for Norsk Regnesentral. Fra 2001 var han direktør for området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet. Fra lenge før det ble påvist at den globale temperaturen ikke har øket på 16 år og de seneste målingene viser at havisen i nord legger på seg, har Ole Henrik Ellestad markert seg som skeptisk til at menneskelig aktivitet skal kunne påvirke klimaet. Solens aktivitet, havet, vulkanene, variasjoner i jordrotasjonen, vanndamp og skydannelse hører med til de gigantiske fenomenene som til sammen utgjør naturen og naturkreftene. CO2 – livets gass – bestemmer ikke temperaturutviklingen på kloden. Det er det hovedsakelig naturen som gjør, ifølge Ellestad, som mener at CO2-utslippene høyst vil kunne bidra med en temperaturøkning på 0,4 til 0,7 grader C frem til 2100 Og det er, ifølge Ellestad, en helt naturlig korreksjon etter Den Lille Istid som tok slutt for 150 år siden.
Våre folkevalgte burde pålegge seg å vurdere Ellestads forskning sett i forhold til miljøindustriens dommedagsscenarier. Det å sluke sistnevnte rått, kan komme til å ruinere Norge. Denne artikkelforfatteren er overbevist om at den teknologiutviklingen vi nå ser konturene av vil skaffe menneskeheten en bærekraftig klode. Miljøindustriens spådommer om et kommende helvete på jord for troende og ikke-troende, bør nå modereres på samme måte som man i tiden etter 1953 modererte Hallesbys spådommer om et helvete for ikke-troende i det hinsidige.
Bildene fra Filippinene og historiene fra menneskene der burde få oss til å ta alvoret med klimaendringene innover oss. Folk dør.
33 09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 33
09.12.13 12:51