Issuu on Google+

STUDVEST JONAS TJELDFLAAT

Kommentar

LOKAL KONSERTARRANGØR

Kultur

Ukraina

– Vrak holdningskampanjene

Henter artister til Bergen

Forlot alt for å dekke Ukraina

SIDE 3

SIDE 22 og 23

SIDE 9

ONSDAG 12.3. Nr. 9, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Reptilmenne skene

KRIGSFOTOGRAFDRØMMEN

Har brukt 26 millioner på rekruttering, men: NYHET

Arkivfoto: HANNE CECILIE SÆTRE

Søkertallene går ned

FRA RUSSCENE TIL CAMPUS Studentene er klare til å ta Nygårdsparken i bruk etter opprustingen. Allerede i august planlegges den brukt – til UiBs åpningsseremoni. SIDE 7

SIDE 4 og 5

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

KULTUR

BRONSE TIL NHH UKEN har fått en 220 kilo tung bronsestatue av maskoten Orvil i gave. Giver: UKE-styret fra 1980(!). SIDE 25


2

12. mars 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: ERNST VIKNE

Sitert.

Perfekt timing for studentombud En studentombudsstilling bør utlyses ved første ledige anledning ved UiB. NHH og HiB bør følge etter. I denne ukens Studvest kan du lese om Marianne Høva

Det er en musikalsk ferie slæsj arbeid slæsj arbeid slæsj inspirasjonstur, kan du si.

Rustberggard, studentombudet ved Universitetet i Oslo (UiO), som har hatt et travelt år etter at hun tiltrådte i jobben sin i fjor. Studentombudet fikk 102 henvendelser i løpet av fjoråret, og flere studenter tok kontakt allerede før hun offisielt hadde tatt fatt på jobben.

Foto: ARKIV

Kurt Nilsen skal til Texas for å spille på festival, men tar det ganske piano. (Bergens Tidende)

Teatret er på en måte det siste analoge stedet.

Foto: WIKIMEDIA

Teatersjef Agnete Haaland har klokketro på teatret som samfunnsinstitusjon. (D2)

Jeg mener det NRK holder på med nå er livsfarlig for Melodi Grand Prix.

Brudd

taushetsplikten,

feilinformasjon, systematiske avslag på klager, forskjellsbehandling og uforsvarlig lang saksbehandlingstid er blant sakene hun har jobbet med. I alt fra alvorlige varslingssaker til spørsmål om hjelp til søknader og klager, har ombudet bistått studentene, og fått flere rutiner endret i ettertid.

Det er klart at Universitetet i Bergen (UiB) er en langt mindre institusjon enn UiO, men likevel er det rimelig å anta at et studentombud i Bergen ville hatt mye å henge fingrene

sine i. Studvest har skrevet om flere saker som det hadde vært naturlig for et ombud å gå inn i, senest i saken med jusstudenten Anders Parmann, der striden sto om tilrettelagt eksamen og lang behandlingstid.

Fordelene med et studentom-

bud er mange. Den åpenbare er at dette er en stilling som bekles av en person som har spesielt god juridisk innsikt, noe som det ikke er en selvfølge – ei heller et særskilt krav – at tillitsvalgte studenter innehar. Et studentombud er ansatt av universitetet, mens de studenttillitsvalgte velges for ett år av gangen av studentene selv. Et studentombud har heller ingen politisk agenda eller plattform i ryggen. I dag fungerer universitetsbyråkratiet ofte som bukken og havresekken – det finnes ingen uavhengig instans som puster universitetet i ryggen. I mange tilfeller kan personen du må henvende deg til for å få hjelp til klagen, være

den samme som senere skal behandle den.

Tidligere i år vedtok Univer-

sitetsstyret å redusere stillingen til universitetsstyrerepresentantene fra heltid- til deltidsverv. Dette frigir midler – så hvorfor ikke la det gå inn i en studentombudspott? Timingen er god, og det ser ut som at studentpolitikerne har et momentum opp mot rektoratet som virker mer enn klare til å rulle i gang ordningen, så fremt Læringsmiljøutvalget klubber igjennom forslaget på sitt møte i mai.

Et moment som har vært oppe i studentombudsdebatten har vært om hvorvidt et studentombud kan være noe de store institusjonene kan samarbeide om. Det bør de ikke. Det er viktig at avstanden mellom studentene og ombudet er så kort som mulig, og i så måte bør ett ombud sitte på Nygårdshøyden, ett på den nye campu-

sen til Høgskolen i Bergen (HiB) på Kronstad, og ett på Norges Handelshøyskole (NHH). I tillegg er det viktig at ombudet har spesialkompetanse knyttet til den spesifikke institusjonen.

Uansett er et studentombud

noe som ikke bør være bare UiBstudentene forunt. Både HiB og NHH bør vurdere å følge etter, dersom erfaringene fra UiB blir gode.

Vi tror at erfaringene blir gode. Det er på tide med studentom-

bud også på denne siden av langfjellene.

Nestleder.

Det registreres at Bergen kommune ønsker at Nygårdsparken skal bli Nord-Europas flotteste campus, i stedet for den nåværende tittelen som Nord-Europas største russcene. Turistkontoret jubler, helt til de narkomane inntar Fisketorget.

Foto: ARKIV

Tidligere Grand Prix-kommentator Jostein Pedersen mener årets MGP-sirkus er fullstendig feilslått. (Dagbladet)

Det var lett å få tak i, og mange brukte hasj.

Foto: ROBERT NEDREJORD

Foto: STORTINGSARKIVET

Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen mener at hasjbølgen i Bergen er et gufs fra hennes egen ungdom i Haugesund. (Bergensavisen)

Jeg synes vi skulle stilt opp i one-piece alle sammen.

Finansminister Siv Jensen prøvde seg på en vits da det såkalte «lusekoftemøtet», eller budsjettkonferansen, startet mandag. (Dagbladet)

Uken som gikk. Torsdag 8. mars inviterte UKEN til verdensrekordforsøk. I år skulle de arrangere verdens største utendørs bootcamp, med hard fysisk intervall- og styrketrening.


STUDVEST

12. mars 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Holdningskampanjer har liten effekt, og godt er det.

Et tynt lag med maling JONAS TJELDFLAAT Nyhetsjournalist

Nordmenn har for dårlige holdninger. Det er i hvert fall inntrykket man får hvis man ser på budsjettet til Kunnskapsdepartementet, som har brukt adskillige millioner på holdningskampanjer de siste årene. Denne uken skriver Studvest om den feilslåtte holdningskampanjen GLØD, som ikke har fått flere til å bli barnehagelærere. Kampanjen har kostet 26 millioner kroner. Kampanjen GNIST har kostet syv millioner kroner, og har som mål å skape mer positive holdninger til læreryrket. Det er uvisst om GNIST-kampanjen har noen effekt, men de elendige resultatene fra GLØDkampanjen er grunn nok til å holde lokk på entusiasmen. Det er selvfølgelig ingen tvil om at læreryrket kunne trengt et statusløft. Sånn sett kan man alltids tenke at hensikten bak holdningskampanjen GNIST er god, og at syv millioner ikke er mye penger i den store sammenhengen. Det som gjør kampanjen problematisk er imidlertid det økende gapet mellom budskapet og realitetene som lærere og lærerstudenter faktisk må forholde seg til. Det ferskeste eksempelet på dette er den pågående debatten om lærernes normalarbeidsdag. Kommunenes sentralforbunds forslag om ny arbeidstidsavtale har ført til et aldri så lite læreropprør. Dessverre er dette bare det siste i en lang rekke lærerop-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

prør på 2000-tallet. Nasjonale prøver, mer rapportering, flere elever per lærer - lærere har hatt mange grunner til å protestere. Hvem gidder da å forholde seg til en holdningskampanje? Forhåpentligvis er det veldig få. I bunn og grunn bygger holdningskampanjer på antakelsen om at folk ikke har gjort seg opp en informert mening. Det stemmer neppe når det gjelder lærerutdanningen. Folk har selvfølgelig fått med seg at lærerhverdagen har blitt surere og surere. Kampanjene blir sånn sett et fåfengt forsøk på å lure folk inn i et yrke. Det er et tvilsomt prinsipp. Ser man bort ifra millionene som

sannsynligvis brukes til liten nytte, er det altså positivt at holdningskampanjene ikke virker. Det betyr at folk ikke lar seg lure. Egentlig er statlige holdningskampanjer politikk snudd på hodet. Velgerne som egentlig skal sette politisk dagsorden og påvirke politikere, blir i stedet påvirket av politik-

deres motparter i kommune og stat, at det er et skrikende behov for konkret politisk handling. Problemet med handlekraft er at det ofte er dyrt. Det å ansette flere lærere koster flesk og er dermed politisk vanskelig. Holdningskampanjer koster en slikk og ingenting i forhold. Dessverre har de ingen annen

I bunn og grunn bygger holdningskampanjer på antakelsen om at folk ikke har gjort seg opp en informert mening erne, med penger fra statsbudsjettet. Samtidig viser de mange konfliktene mellom lærernes organisasjoner og

funskjon enn å ta oppmerksomhet bort fra virkelige problemer. Gjennom GNISTkampanjen har Kunnskaps-

departementet brukt syv millioner på å behandle potensielle lærere som idioter. I stedet burde man kanskje åpne ørene for lærerne og lærerstudentenes krav. At læreryrket trenger en oppussing er det enighet om rundt i hele det politiske spektrumet. Det gjenstår å se hvilke verktøy man skal bruke, men det blir stadig mer tydelig at holdningskampanjer ikke hører hjemme i den politiske verktøykassen. Har man muggsopp i veggen, holder det ikke å dekke den med et strøk maling. Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

Skrævsylte i Studvest

Kødd i Studvest

Vi har lagt bak oss nok en 8. mars-feiring, og i nummeret etter 8. mars i 1981 skrev daværende Studvest-journalist Lars Gule et essay om pornoens posisjon i samfunnet. Konklusjonen er at porno er en krykke for mange menns haltende seksualliv, og artikkelen er betimelig illustrert med to kvinner som overlater svært lite til fantasien.

I forbindelse med UKEN i år 2000 gjestet komiker Kristopher Schau Norges Handelshøyskole. Studvest fikk en prat med komikeren, som i motsetning til mange andre intervjuobjekter oppfordret journalisten til å skrive «bare kødd» og håpet at journalisten ville drite ham ut, «for det er jo bare kult, det». Mer av dette, studentBergen.

Studvest, 16. mars 1981.

Studvest, 15. mars 2000


12. mars 2014

NYHET

TIDENES YNGSTE VINNER

Den britiske religionshistorikeren Michael Cook får Holbergprisen for 2014 på 4,5 millioner kroner. Prisvinneren ble offentliggjort på Det akademiske kvarter 11. mars. Samtidig ble det klart at Nils Klim-prisen for yngre forskere tildeles lingvisten Terje Lohndal. Lohndal (født i 1985) er Norges yngste førsteamanuensis og blir også tidenes yngste vinner av prisen, som er verd 250 000 kroner. Prisutdelingen blir i juni.

STUDVEST Foto: MENTZ INDREGAARD

4

– Bortkastede penger KD bruker 26 millioner kroner på kampanjer for å rekruttere til barnehagelærerutdanningen. Markedsføringsprofessor slakter den nyeste reklamefilmen. Tekst: ELISE KRUSE ek@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Det er ikke noe ved barnehagelæreryrket som gjør det ekstra tiltalende, verken når det kommer til lønn eller status. Du må være typen til det. En reklamefilm kan ikke endre det. Det sier Tord Carlsen (24) som går førsteåret på barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen i Bergen. En utdanning hvor søkertallene på landsbasis i fjor gikk ned med 15 prosent, på tross av Kunnskapsdepartementets treårige kampanjesatsing til 26 millioner kroner. – Jeg synes kampanjen i fjor var helt på trynet. Å bruke kjendiser som vet lite eller ingenting om yrket, for å lokke til seg studenter, er lite troverdig, synes Carlsen. Han viser til Kunnskapsdepartementets forrige reklamefilm der kjente personer som Erik Thorstvedt og Bertine Zetlitz opptrer. Ingen god forklaring Reklamefilmen var et av elementene i GLØD-prosjektet, navnet på Kunnskapsdepartementets millionkampanje som utenom reklamefilmer består av blant annet egen nettside og blogg. – Målet er å øke den positive oppmerksomheten rundt barnehagelærernes betydning. Vi håper at årets kampanje vil bidra til å øke søkertallene, sier GLØDs prosjektleder, Kristina Kvåle fra Kunnskapsdepartementet. Hun har ingen god forklaring på hvorfor tallene gikk ned i

STORT BARN. Tord Carlsen har i løpet av studietiden hatt praksis i Søndre Skogvei barnehage. – Dette er en jobb som aldri blir forutsigbar, men hvor man hele tiden blir utfordret. selv, sier han.

kampanjer som påvirker hva studentene ønsker å studere, sier Kvåle. – Banalt I årets reklamefilm får barnehagebarna selv komme til ordet og beskrive hvem den perfekte barnehagelæreren er.

Jeg mener dette blir en banal måte å gjøre det på Tor W. Andreassen, professor i markedsføring

fjor, men understreker at det er vanskelig å si at det bare er kampanjen som er årsaken. – Vi har gjort en grundig vurdering av fjorårets kampanje før vi satte i gang med årets. Men likevel er det viktig å huske på at det er mange andre faktorer enn

– Vi ønsket at årets reklamefilm skulle være kort og morsom. Utgangspunktet er barnas perspektiv med formål om å fange folks oppmerksomhet, forklarer Kvåle. Men i likhet med fjorårets reklamefilm, ser ikke årets

reklamefilm heller ut til å falle i smak hos ekspertene. Professor i markedsføring ved Norges Handelshøyskole (NHH), Tor W. Andreassen, mener Kunn-skapsdepartementet har bommet kraftig. – Min umiddelbare reaksjon var at kommunikasjonen var veldig barnslig. Idealpersonen blir bestemt av barna, og det blir uprofesjonelt, spør du meg. Jeg mener dette blir en banal måte å gjøre det på. – Bortkastede penger Ku n n s k a p s d e p a r t e m e nt e t s Kristina Kvåle understreker at filmen bare er ett av flere elementer i kampanjen. – Formålet med filmen er å pirre folks nysgjerrighet slik at de går videre inn på nettsidene

våre for å få mer informasjon om utdanningen, forklarer hun. Andreassen på sin side, mener filmen ville fungert mye bedre om den spilte på det rasjonelle og intellektuelle ved utdanningen. – En ville fått mye mer igjen ved å fokusere på betydningen og viktigheten ved yrket. Min mening er at her ville det lønnet seg å fortelle om den samfunnsoppgaven det å være barnehagelærer er. Nå vil jeg si de kaster bort penger. – Mer enn å dytte disser Barnehagelærerstudent Tord Carlsen mener det må mer til for å få flere til å velge utdanningen. – Vi må få fram at det handler om mer enn å passe unger,

sånn at ikke folk tenker «hvorfor skal jeg ta en bachelorgrad for å gi fart på disser?» Carlsen legger vekt på at dette er et yrke hvor man utvikler et personlig forhold til dem man jobber med. – Du utvikler en omsorg for barna. Fokuset er ikke på lønningsslippen i slutten av måneden eller statusen du oppnår.


STUDVEST

5

12. mars 2014

FØLER SEG EKSKLUDERT

I en undersøkelse som K7 Bulletin har gjort svarer fire av ti studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) at de har hatt vanskeligheter med å bli inkludert i NHH Studentforening (NHHS). 352 studenter svarte på spørreundersøkelsen. Resultatene støttes av en undersøkelse fra Econas, der NHH kom dårligst ut av økonomiskolene når det kom til inkludering, skriver studentavisen.

NY MILJØLISTE OG HUMORLISTE

Det nærmer seg valg av nye representanter til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Så langt har minst to nye studentlister meldt seg på i kampen. Grønn liste går, som navnet tilsier, til valg med miljø som hjertesak. Listen «Det eneste reelle alternativ» holder ifølge Facebook-siden på med å utarbeide partiprogram, men er blant annet for «obligatorisk kjønnssykdomstest før studiestart». Fristen for å stille til valg er 1. april.

VIL BØTELEGGE SEN SENSUR

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er lei forsinkede • sensurer, og ønsker nå å gå inn for bøter for Universitetet ved brutt sensurfrist, skriver Universitas. Ifølge universitets- og høyskoleloven pålegges lærestedene å overholde en frist på tre uker. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim innførte en lignende ordning i 2005, noe som førte til en reduksjon i antall forsinkede sensurer, skriver studentavisen.

Etterlyser mer tillit Høgskolelektor i pedagogikk, Vigdis Foss, mener en bør ansette flere barnehagelærere for å vise at det satses på utdanningen. – Det må ikke være for stor avstand mellom reklamen som sier at dette er «verdens fineste stilling» og den opplevde virkeligheten.

Jeg er jo på mange måter et stort, skjeggete barn

GLØD-PROSJEKTET

• Kunnskapsdepartementets kampanje for å rekruttere flere søkere til barnehagelærerutdanningen og øke statusen for yrket. • Prosjektet startet i 2011 og går ut i 2014, med opsjon for et fjerde år. • Antallet kvalifiserte førstevalgssøkere steg med 18 prosent i 2012, men gikk tilbake med 15 prosent i 2013. • Totalt har 26 millioner kroner blitt satt av til kampanjen. Kilde: Kunnskapsdepartementet

Tøysete Det sier høgskolelektor i pedagogikk på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB), Vigdis Foss. Hun synes reklamefilmen fra Kunnskapsdepartementet er artig, men er redd den kan bli for tøysete for at barnehagelærerutdanningen skal bli sett på som et seriøst yrkesvalg. – Lek og humor er viktig, men yrket er mer enn det, sier hun. – Det må satses mer på barnehagelærerutdanningen og ansettes flere barnehagelærere. Hvis vi ikke viser at vi tror det er viktig med utdannede barnehagelærere i barnehagen, hvorfor skal da noen velge denne utdanningen? Organisere tillit Foss tror at lokale og nasjonale myndigheter i større grad må signalisere tilitt til barnehagelærerprofesjonen når det gjelder faglig skjønn og metodefrihet. – I det siste har det vært tendenser til mye overstyring i barnehagen, der politikere på ulike nivå tvinger gjennom beslutninger som angår faglige og metodiske valg, til tross for protester og argumenter fra fagfeltet generelt og fra barnehagelærerne. Foss frykter det kan være med på å påvirke de unges utdanningsvalg. – Hvis man skal velge yrke og utdanning, kan det hende de fleste velger noe som gir mindre motstand og mer status. Men når det er sagt er barnehagelærer et særlig interessant yrkesvalg å engasjere seg i akkurat nå. Dette er en viktig tid for barnehagens og barnehagebarns fremtid.

UAVHENGIG PART. – Som studentombud skal jeg gi studentene uavhengig bistand, og bidra til at de blir forsvarlig og korrekt behandlet, sier studentombud Marianne Høva Rustberggard ved UiO.

Studentombud nærmere realitet I fjor fikk UiO som første universitet et eget studentombud. I mai skal Læringsmiljøutvalget ved UiB avgjøre om UiB følger etter. Tekst og foto: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

I februar i fjor ble Norges første studentombud opprettet ved Universitetet i Oslo (UiO). Nylig tok studentombud Marianne Høva Rustberggard turen over fjellet for å presentere sine erfaringer for Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB). – Jeg har hatt mye å gjøre, vil jeg si. Allerede da navnet mitt ble offentliggjort, før jeg begynte i stillingen, begynte studenter å ta kontakt, sier Rustberggard. Sammen med Bjørn Kristian Danbolt, Tommy Aarethun og Hilde Kristine Moe fra

erfaringer fra Oslo. Nå mener studentpolitikerne det er på tide at UiB får sitt eget ombud. – Vi studentpolitikere får mange henvendelser om saker som egentlig burde gått til et ombud, som vil ha bedre kompetanse på for eksempel det juridiske enn det vi har, sier Danbolt. Rustberggard vil ikke synse for mye om andre institusjoners behov, men sier det i alle fall ikke er noen grunn til å konkludere at det ikke er behov for et studentombud også ved UiB. – Om man sier at man ikke har dette behovet, sier man samtidig at studentene i dag har en god nok beskyttelse. Det kan være en farlig konklusjon, sier hun. 102 henvendelser Ved UiO har i alle fall behovet vært tilstede, skal man tro arbeidsmengden til Rustberggard. I løpet av det første året fikk hun 102 henvendelser fra studenter. – Jeg tar imot alle typer henvendelser, fra varsling om kri-

Vi studentpolitikere får mange henvendelser om saker som egentlig burde gått til et ombud Bjørn Kristian Danbolt, studentparlamentsleder ved UiB

Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB møter UiOombudet Studvest. – Behov for ombud Også ved UiB har det i flere år vært snakk om å opprette et eget studentombud, men planene ble satt på vent fordi man ville vente til man kunne høste

tikkverdige forhold som trakassering, til spørsmål om hvordan man klager på eksamen, forteller hun. – Er en student mistenkt for fusk, kan det også være greit for studenten å ha med en tredjepart i møter med universitetet, før studenten har krav på å få dekket advokat.

Rektoratet optimistisk 13. mai skal saken om studentombud tas opp til vurdering i Læringsmiljøutvalget (LMU). Danbolt, Aarethun og Moe forteller at de oppfatter utvalget som delt i spørsmålet. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning og leder for LMU, mener på sin side at hun oppfatter utvalget som positive til et ombud. Hun understreker at saken ikke er opp til rektoratet, og at hun ikke ønsker å forskuttere hva beslutningen blir. – Hvis LMU går inn for et ombud på møtet, er vi innstilt på å legge saken frem for Universitetsstyret 28. mai. Deretter tenker vi å lyse ut stillingen nokså raskt, slik at et slikt ombud kan være på plass en gang i høst, sier hun.

STUDENTOMBUD

• Et studentombud er en uavhengig bistandsperson for studenter. • Studentombudet skal være et supplement til øvrige rutiner for veiledning og oppfølging. • Norsk studentorganisasjon (NSO) har vedtatt at de mener det bør være et studentombud på plass ved alle læresteder, for å sikre at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Kilde: NSO, Studentombudet ved UiO


6

12. mars 2014

STUDVEST

NYHET

Foto: HANS DALANE-HVAL/UNIVERSITAS

Disse to kjemper om ledervervet

Anders Kvernmo Langset

Gabrielle Legrand Gjerdset

• 26 år. • Studerer master i undervisningsvitenskap ved Høgskolen i Bergen. • Kommer fra Tomrefjord i Vestnes kommune, utenfor Molde. • Tidligere leder for Studentparlamentet ved HiB. • Nåværende leder for Fag- og forskningskomiteen i NSO.

• 24 år. • Studerer bachelor i europastudier ved Universitetet i Oslo. • Kommer fra Torvik utenfor Molde. • Leder av Studentparlamentet ved UiO. • Har sittet i Studentparlamentet som representant for Venstrealliansen siden 2011.

28. mars blir det klart om det er bergensstudent Anders Kvernmo Langset eller oslostudent Gabrielle Legrand Gjerdset som blir den nye lederen for NSO. Tekst: ANE FOSSLI af@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Valg av ny leder står på agendaen når Norsk studentorganisasjon (NSO) arrangerer sitt landsmøte i slutten av mars. Fristen for å stille til valg er 18. mars, og til nå er det to kandidater som har meldt seg på i kampen om sjefsstolen. I januar meldte Anders Kvernmo Langset fra Høgskolen i Bergen sitt kandidatur. Dermed kan NSO for første gang få en leder fra student-Bergen. Mot ham stiller Gabrielle Legrand Gjerdset fra Universitetet i Oslo. Leder på alle nivå Langset forteller at han tidligere

har erfaring som leder fra alle nivåer i studentpolitikken, og har vært med siden NSO ble startet opp i 2010. Nå ønsker han å være med på å bygge organisasjonen videre, og mener han kan tilføre politisk tydelighet og ha en samlende rolle. – Det er stort potensial hvis vi får alle medlemslagene til å trekke i samme retning, sier han. Mediearbeid er noe masterstudenten trives godt med, samtidig som han er veldig engasjert.

surs, og mener det er studentene som skal realisere kunnskapssamfunnet. Samtidig ønsker han å jobbe for studentboliger og studiefinansiering. – Alle skal ha mulighet til å studere, uansett hvor du kommer fra eller hva foreldrene dine tjener, sier han. Langset advarer mot at NSO det neste året kan bli tvunget til å kjempe for gratisprinsippet i høyere utdanning.

NSO kjemper en kamp for studentene ingen andre tar. Det er viktig å få frem at studentene er en ressurs, og en investering Gabrielle Legrand Gjerdset

– Jeg stiller store krav til de jeg jobber med, men det gjelder begge veier. Jeg forventer at de stiller høye krav til meg også. – Like muligheter Opp mot statsbudsjettet ønsker Langset å unngå at studentene fremstår som sytete. Han trekker frem at det er viktig at studentene viser seg som en res-

– Den kampen blir massiv, og jeg mener jeg er riktig mann for jobben, sier han. Studiekvalitet Han forteller at det er noen saker han kommer til å jobbe ekstra for. – Jeg ønsker at alle studenter skal oppleve god studiekvalitet, og at studentene skal trives i studiet. Når noe er galt

på studiet er det også viktig at man vet hvor, eller til hvem man skal henvende seg. Så, hvem blir den neste lederen av NSO? – Jeg blir, avslutter Langset kontant. Motivert Gjerdset Også Gjerdset forteller at hun er svært motivert for vervet. Samtidig tror hun at hennes organisasjonserfaring kan være god hjelp når det gjelder å bygge NSO videre. Hun beskriver seg selv som en inkluderende leder, som ønsker å lytte til flere og er flink til å delegere ansvar. – Også synes jeg det er vanvittig gøy å få jobbe som leder da, sier hun. Etterlyser bredde Hvis Gjerdset skulle bli valgt, ønsker hun at NSO i større grad styrker sin posisjon som en samfunnsaktør. Hun etterlyser mer bredde. – Vi må vise at NSO kan snakke om mer enn bare studentøkonomi.

Europastudenten tror NSO vil bli høyere respektert hvis de også kan uttale seg om situasjonen til studenter i andre land, og vise solidaritet. Samtidig understreker hun at NSO må fortsette med å være synlig, og jobbe med å bli enda tøffere i debatten. – I et hav av andre gode argumenter for å få tilskudd, må NSO vise seg. NSO kjemper en kamp for studentene ingen andre tar. Det er viktig å få frem at studentene er en ressurs, og en investering. Hvem er neste leder for NSO? – Det er meg. NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO) • Består av 44 medlemslag og rundt 200 000 studenter ved norske høyskoler og universiteter. • Er partipolitisk uavhengig, og skal jobbe for å bedre studentenes faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. • Lederen og styret velges for ett år. Nåværende leder er Ola Magnussen Rydje, som til vanlig studerer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.


STUDVEST

7

12. mars 2014

NYHET

HOBBYARKITEKTER. Ideene rundt forbedringer i Nygårdsparken er endeløse når mat.nat.-studentene Kristin Brekke (f.v.), Peter Uller og Ellen Birgitte Folgerø er på «befaring». Alt fra lyslenker mellom trærne til troll utskjært i tre blir diskutert.

Nygårdsparken blir ny Mat.nat-studentene er positive til kommunens planer for Nygårdsparken. –Har potensial til å bli Nord-Europas flotteste campus, sier byråd. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

I august begynner renoveringen av Nygårdsparken. Særlig studentene ved Det matematisknaturvitenskapelig fakultet (Mat.nat.) ved Universitetet i Bergen (UiB) ser fram til endringene rundt deres studieområde. – Vi vil gjerne ha et uteområde der det er hyggelig å være for studentene, men det får man ikke til slik som det er i dag, grunnet trafikk fra Nygårdsparken, sier Ellen Birgitte Folgerø, student ved mat. nat. – Et stort problem er at sykler blir stjålet. Du må ha lås i ramma og begge hjulene for at du ikke skal sitte igjen med kun det ene hjulet du låste. Ofte blir

låser klippet over i tillegg, sier medstudent Kristin Brekke. – Koselig og romantisk Det er satt av 14 millioner kroner til renovering av parken, og studentene mener dette bør være mer enn nok. De synes nemlig ikke det skal så mye til før de ville ønsket å ta i bruk parken. – Så lenge parken hadde vært litt tryggere, og man fikk på plass noen benker og bord, ville jeg oppholdt meg i den, sier Peter Uller, som også studerer ved Mat.nat. Brekke og Folgerø mener at det i tillegg er nødvendig å plante flere busker, og generelt få mer liv i parken. – Parken er egentlig ganske koselig og romantisk, men dammen ser helt død ut, så man må få noen ender dit og kanskje noen fisker. Selv om det ikke er nødvendig, hadde det vært ekstra fint med en isbod. Det hadde vært herlig å kunne kjøpe is på vei fra Realfagsbygget til Studentsenteret, sier Folgerø. – Man må får mer farger, noen blomster og en fungerende fontene, legger Brekke til.

Økende svart marked Dag Inge Ulstein, byråd for sosial, bolig og områdesatsing, håper studenter tar kontakt med kommunen angående deres ønsker for Nygårdsparken. – Vi har allerede hatt møter med flere fra nærområdet, og fått mange gode innspill. Men det er viktig for oss at tiltakene vi gjør også treffer studentene i området, sier Ulstein. Å legge til rette for servering og aktiviteter, mener byråden er noen av de viktigste endringene som må gjennomføres for å få folk til å oppholde seg i parken.

av tyvegods og andre illegale ting der. Å ikke ta tak i dette vil ikke hjelpe noen, og at vi har latt parken bli en så stor russcene er ikke greit, sier Ulstein. – Mer ungdommelig Som et ledd i den kommende renoveringen vil velkomstseremonien ved UiB flyttes fra Muséplass til nedre del av Nygårdsparken førstkommende august. Rektor Dag Rune Olsen håper på en «litt annerledes» seremoni. – I tillegg til å signalisere at vi ønsker å ta parken i bruk, er

Så lenge parken hadde vært litt tryggere, og man fikk på plass noen benker og bord, ville jeg oppholdt meg der Peter Uller, student ved Universitetet i Bergen

– For studentene ved UiB har parken potensial til å bli NordEuropas flotteste campus, sier han. Når det kommer til fjerning av de rusavhengige som nå bruker parken, tror han dette vil være en fordel for alle. – Tallet på rusavhengige i parken har faktisk gått ned, mens det stadig blir mer salg

dette ment å være en litt mer ungdommelig seremoni, uten så mye pomp og prakt, sier Olsen. I fremtiden vil UiB aktivt arbeide for at studenter skal ønske å oppholde seg i parken. – Vi vil blant annet arrangere konserter der mer regelmessig, og gjerne i samarbeid med studentorganisasjoner, sier Olsen.

PLANER FOR NYGÅRDSPARKEN

• August 2014 stenger øvre del av parken for renovering. • På oppdrag fra Bergen kommune har Smevig landskapsarkitekter utarbeidet skisser over hvordan parken kan bli et attraktivt sted for byens innbyggere. • Skissene inneholder blant annet bedre opplysing, tynning av trær og busker, klatrestativ og andre leker, samt serveringssted med bord og sitteplasser. • Deler av parken vil åpnes sommeren 2015, hvilke er ikke bestemt ennå. • Kommunen ønsker innspill fra studenter og lokalbefolkning forøvrig når det kommer til forbedring av parken.


8

12. mars 2014

STUDVEST

NYHET

– De har betalt med blod Studentene har spilt en avgjørende rolle i den ukrainske konflikten, ifølge ekspert. Ukrainske Iurii Kozik håper på flere endringer i hjemlandet. Tekst: ANE FOSSLI af@studvest.no Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

Tidligere president Viktor Janukovitsjs vending mot øst skapte stor skuffelse blant studentene Ukraina da han nektet å skrive under på samarbeidsavtalen med EU. I stedet signerte han en økonomisk samarbeidsavtale med Russland. Dette førte i første omgang til demonstrasjoner blant studentene, forteller Terje Knutsen, førsteamanuensis i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB). – Primært var det unge studenter som startet med fredelige demonstrasjoner. Den innsatsen de gjorde var veldig viktig for den senere utviklingen, sier han. Utover vinteren utviklet demonstrasjonene seg til å bli en bred folkebevegelse, med det Knutsen kaller et tverrsnitt av befolkningen. Generasjonsskille Ukraina-eksperten forteller at man kan skimte et skille mellom unge og eldre. I stor grad er det flere unge og studenter som er for en vestvending til EU og Europa. Flere hadde derfor håpet på at avtalen med EU ble signert. – Det er svært få unge som ser på Russland som en rollemodell, sier Knutsen. Studentene og den yngre garde ønsker å få ned korrupsjonen og styrke rettsstatsprinsippet. Samtidig symboliserer

LIVE-FEED. Iurii Kozik følger med på utviklingen i hjemlandet via Internett, og har blant annet sendt penger hjem for å støtte en live-feed med direktesending fra Maidan-plassen

EU for dem bedre økonomiske, sosiale og politiske vilkår. Vest mer attraktivt Ukrainske Iurii Kozik, masterstudent ved UiB, forteller at også han ønsker en vestvending. Han mener en av de største grunnene til at de ukrainske studentene ønsker dette, er at det åpner for en

større akademisk mobilisering. – Ved å samarbeide nærmere med EU kan vi få muligheten til både å studere og få gode jobber i andre EU-land, sier han.

Filosofistudenten mener det både finnes mer attraktive og bedre jobber for studenter i vest. Det samme gjelder studiesteder. – Den nye regjeringen har

Det er svært få unge som ser på Russland som en rollemodell Terje Knutsen, Ukraina-ekspert

lovet en slik avtale, så jeg håper det kommer på plass. Følger med fra Norge Selv har Kozik fulgt med fra Norge og hjulpet til ved å sende penger, noe han forteller at mange gjør for å støtte. – Pengene bidrar blant annet til å støtte en live-feed som film-

Konflikten i Ukraina

2013 November Studenter starter med fredelige demonstrasjoner for at president Viktor Janukovitsj skal skrive under på samarbeidsavtalen med EU.

Det blir klart at Janukovitsj ikke skriver under på avtalen, etter å ha forhandlet om avtalen i to år. 29. november

2014 Desember- februar Det som startet som fredelige demonstrasjoner utvikler seg i denne perioden til å bli av en mer voldelig karakter.

Februar Cirka 90 demonstranter blir drept under demonstrasjonene. Det er spesielt et par svært voldelige dager i februar hvor de fleste dødsfallene skjer. Dette sjokkerer begge sider i konflikten.

Parlamentet vedtar å avsette Janukovitsj, og han flykter til Russland. Oleksandr Turtsjynov fungerer som midlertidig president frem til nyvalget. 22. februar


STUDVEST

9

12. mars 2014

NYHET

NSO fordømmer Etter at russiske styrker inntok Krim-halvøyen, sendte Norsk studentorganisasjon (NSO) ut en pressemelding der de skriver at de fordømmer det russiske angrepet og okkupasjonen av Krim. Internasjonalt ansvarlig i NSO, Axel Hvistendahl Nerdrum, forteller at NSO har samarbeidet med den ukrainske studentorganisasjonen UASS siden 2007. NSO har også sendt et brev til den ukrainske ambassaden. – I brevet kritiserer vi politiets behandling av studentene. Flere har blitt arrestert og holdt uten å få tiltale, sier Nerdrum. Han forteller at kastingen begynte med studentdemonstrasjoner, og at NSO derfor har lagt seg på en klar linje i denne saken. – Vi støtter ikke at Putin nå slår ned på dette.

n.

er Maidan-plassen, med kameraer fra flere vinkler, sier han. – En gang satt jeg inne en hel dag og fulgte med. Flere venner av Kozik har deltatt i demonstrasjonene. Han sier at han også har en venn som ble skadet under disse. Likevel synes han at den jobben han gjør fra Norge er viktigere å være i Ukraina.

Usikker fremtid Ukraina-ekspert Terje Knutsen forteller at dersom det nå roer seg, og vestvendingen den nåværende regjeringen har lovet opprettholdes, kan studentene gå en lysere tid i møte. Dette vil kreve flere strukturelle reformer, både politisk, økonomisk og sosialt. – Mange vil få det verre før de får det bedre, spår forskeren. Ukrainske Iuri Kozik forteller at han håper det har skjedd flere endringer før han eventuelt flytter tilbake. – Selve systemet må endres. Jeg ønsker ikke det samme systemet med nye ansikter, sier han. Kozik er ikke overbevist om en positiv avslutning på konflikten og frykter at det skal gå tilbake til det gamle slik det gjorde etter Oransjerevolusjonen i 2004. Likevel håper han at demonstrantenes innsats får betydning. – De har betalt med blod.

Foto: PRIVAT

– Jeg ville bare vært en dråpe i havet der.

RASTLØS. Etter noen år som fotograf begynte Nikita Solenov å kjede seg, og tok et kurs som personlig trener i stedet. Men Ukraina rørte noe i ham, og lokket frem fotodrømmen. – Jeg kjeder meg når ting blir rolige og forutsigbare. Sånn har jeg bare alltid vært, sier Solenov.

Enveisbillett til Ukraina «Nå må jeg bare dra», tenkte Nikita Solenov da han så at konflikten i Ukraina eskalerte – og forlot alt han holdt på med i Bergen. Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Studvest møter fotojournalisten – og den personlige treneren, som har vært jobben hans i det siste – dagen før avreise. Billetten er kjøpt samme uke, det samme er et nytt objektiv og et magebelte. Pengene tar han fra en fire år gammel sparekonto. – Da jeg så at konflikten tok av var jeg mer eller mindre på ferie. Da jeg kom tilbake tenkte jeg at «nå må jeg bare dra», sier Nikita Solenov.

Samtidig ser han det som en fordel at han kan russisk. – For å si det med én gang, så tar jeg ikke Putins eller Russlands side. Jeg drar ned for å ta bilder og skrive det akkurat som det er, og kommer ikke til å legge skjul på noe. Men jeg synes det er problematisk at dekningen har vært så pro-amerikansk. Forstår russerne Han sier han forstår at Putin plasserte styrker på Krimhalvøyen, og viser til de nynazistiske grupperingene blant demonstrantene. – Det er litt ymse organisasjoner som har kommet til makten nå, men en stor og kanskje den best organiserte delen av dem er ny-nazistene, som har som mål å få ut alle russere. Der-

Jeg synes det er problematisk at dekningen har vært så pro-amerikansk Nikita Solenov

Det skal avholdes et nytt valg. 25. mai Mars I løpet av mars har russiske soldater tatt kontroll over Krimhalvøyen som består hovedsaklig av etniske russere. 16. mai skal det etter planen avholdes folkeavstemning på øyen.

Ikke svart-hvitt Solenov er opprinnelig fra Russland, men har bodd i Norge i mange år. 25-åringen har en grad i fotojournalistikk og tre år som fotograf i Bergensavisen bak seg. – Under studiene gjorde vi et prosjekt i Israel, Libanon og Balkan. Men å dra så spontant til et konfliktområde har jeg aldri gjort før, sier han. Han mener dekningen av konflikten i norske medier har vært unyansert, og ønsker å bidra til å vise at alt ikke er så svart-hvitt som mange tror.

for utgjør de en fare for russere, sier han. – Mens mange i Kiev støtter opprørerne, er det også mange som er uenige med det som skjer. Det kommer ikke godt nok frem, mener han. Russeren tror imidlertid ikke det blir noe problem at han er russisk. – Generelt tror jeg alle parter er interesserte i å få mediedekning, og jeg tror ikke pressen er et mål der nede nå. Men å bli ranet på åpen gate eller fratatt utstyret, tenker jeg på. Politi og

makt er oppløst, så det er fritt frem for mye kriminalitet. Blogger Solenov har opprettet en egen Facebook-side, «Nikita Photojournalism», der han kommer til å legge ut bilder og skrive en blogg om opplevelsene sine underveis. – Jeg ønsker å virkelig vise folk hvordan det er der nede. En ting er å høre de store politikerne snakke, men de sitter ikke nede på bunnen, sier han. – Hvordan fungerer for eksempel butikkene? Går folk på jobb, og får de lønn? Hvordan funker barnehager og skoler nå, og hva forventer folk vil skje? Oppdatering: Solenov har når Studvest går i trykken vært i Kiev i fire dager. Han har besøkt Maidan-plassen og bygninger som er okkupert av ulike grupperinger, samt bodd hos ukrainske studenter. Han forteller at studentene får under 500 kroner i stipend, og at minstelønnen er 15 kroner i timen. Samtidig koster en leilighet i den minste bydelen 1500 kroner i leie. – Ikke rart det finnes korrupsjon og alle stjeler. Folk er lei og forbanna på situasjonen i landet, skriver han på bloggen. Etter flere dager i Kiev, forsøker han nå å komme seg til Krim.


10

12. mars 2014

STUDVEST

NYHET Fire på Høyden 1. Hvor mange timer sover du per natt i snitt? 2. Hvilke utfordringer gir studentlivet din søvnrytme? 3. Har du noen tips til å sove godt?

Trude Brandal (24), kinesisk (UiB).

1. Mellom ni og ti. 2. At det er vanskelig å stå opp til vanlig tid, fordi man kan ta selvstudium på kvelden. 3. I stedet for å ligge å vri seg når man ikke får sove bør man stå opp til man blir trøtt igjen.

Aleks Weiss (23), retorikk (UiB).

1. Har en app, og den sier 5,6 timer per natt. 2. Er veldig aktiv i Studentradioen og jobber på kvelden, og da må man nesten lese på morgenen. Det gir få timer søvn. 3. Hører på jazz og roer ned med Roy Hargrove.

Fredrik Tombra (23), sammenligenene politikk (UiB).

1. Mellom fem og seks timer. 2. Er jo travel, med jobb og skole. Er også lett å gå ut med venner om kvelden. 3. Legg deg når du er trøtt.

Elise Tunstrøm (22), teatervitenskap (UiB).

1. Sju timer. 2. Vanskelig med ujevn skolestart og lite undervisning. Det gjør at jeg ikke sover så jevnt som jeg burde. 3. Jeg har en øvelse der jeg slapper av i hele kroppen, og så puster jeg dypt sju ganger. I tillegg unngår jeg data i sengen.

VÅKEN. – Det er frustrerende å ligge våken i sengen og ikke få sove, sier student Tale Nygård.

KVELDSTID. Mange av kveldene til Tale Nygård blir brukt til å studere og hente seg inn igjen på det faglige.

Studentsøvn kan slite på kroppen Ujevn søvn gir økt risiko for depresjoner, angst, konsentrasjonsvansker eller andre problemer. Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN hkj@studvest.no

Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no

Som student har man ofte en hverdag uten faste rammer. Det kan for mange bety en ujevn døgnrytme, og at man sover til ulike tidspunkt hver natt. For de aller fleste fører ikke det til mer enn trøtte tryner en gang iblant, mens andre opplever større problemer.

Å holde dette jevnt i ulage er ikke bra for kroppen. Forskning viser at mennesker som jobber skiftarbeid har flere problemer både somatisk (kroppslig) og psykisk. – Å sove dårlig er helt klart risikofylt når man tenker på den mentale helsen. Man kan bli deprimert, få angst, konsentrasjonsvansker eller andre problemer, sier Saxvig. Forskeren understreker at selv om dårlig søvn kan gi nega-

klarte å komme seg opp, noe som igjen førte til at det ble vanskelig å rekke skolen. – På videregående startet jeg på en skole som hadde fleksitid. Det året hadde jeg lite fravær. De to neste gikk jeg på en skole uten fleksitid, og da ble det mye fravær, sier hun. Som universitetsstudent går det bedre, men hun må planlegge hverdagen og «lever rundt søvnen». – Forelesninger klokka 08.00 kommer jeg meg aldri på, så

Cirka en gang i uken døgner jeg, det vil si at jeg holder meg våken en hel natt, for å så legge meg tidlig neste natt igjen Tale Nygård, student

Konsekvenser Ingvild Saxvig, som jobber ved søvnklinikken ved Haukeland universitetssykehus, har skrevet doktorgrad om behandling av døgnrytmeforstyrrelsen hos ungdom. Hun forteller at mye i kroppen er styrt av en døgnrytme: Tarmsystemet, temperaturen, nyrene, blodtrykket.

tive konsekvenser, er det ikke farlig å sove litt lite eller ujevnt i en kort periode. Krever planlegging Kjemistudent Tale Nygård har siden tolvårsalderen slitt med dårlig søvn. Problemer med å sove gjorde at hun ikke alltid

da vet jeg at jeg må sitte hele kvelden og lese. Jeg faller litt utenom sosialt når jeg må bruke så mye tid på å lese, eller sove meg inn igjen, sier Nygård. – Cirka en gang i uken døgner jeg, det vil si at jeg holder meg våken en hel natt, for å så legge meg tidlig neste natt igjen.

Biologisk Psykolog Saxvig ved søvnklinkken mener det er er viktig å huske på at dette for mange har en biologisk basis, og man kan ikke alltid skylde på dårlige vaner, nettbrett, viljen eller andre eksterne ting. – Dette er et problem som kan starte tidlig i puberteten og for mange gir seg når man er rundt tredve, sier hun. For dem med en forskjøvet søvnfase kan lysbehandling supplert med malatonin være en god behandling, ifølge psykologen. Hun forklarer at søvn reguleres av flere faktorer: Søvnbehov, døgnrytme, vane og adferd. – Det er alt dette som i kombinasjon kan være vanskelig å få til å klaffe for alle.


STUDVEST

11

12. mars 2014

NYHETSPRATEN

Tok masteroppgaven på Facebook

NOTIFICATIONS. Det gjør selvdisiplinen vanskelig når du sitter på Facebook, og det kommer en notification eller chatmelding, og du skal jobbe med oppgaven, forteller Eirik Nymark Esperås. Han har skrevet masteroppgave om partiledernes Facebook-sider.

EIRIK NYMARK ESPERÅS Alder: 24 år. Utdanning: Master i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Aktuell: Har skrevet masteroppgave om politikernes bruk av Facebook, der han analyserte aktiviteten på Facebook-sidene til syv norske partiledere gjennom ett år.

Eirik Nymark Esperås har skrevet masteroppgave om de norske partiledernes Facebook-bruk, og fant ut at den ikke fungerer så godt som man tror. Tekst: SIGNE ELISE LIVGARD sel@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Det er mye gullrekken, Skavlan og Bruce Springsteen

Facebook-sidene. Først lurte jeg på om jeg skulle intervjue noen i tillegg, men jeg endte opp med å se på alt som var blitt publisert av partilederne i løpet av kalenderåret 2012. Jeg tallfestet alt og gikk dypere inn i tekstene, og så på innholdet og måten de argumenterte på.

Hvorfor valgte du å se på partiledernes Facebook-sider? Jeg hadde lyst til å skrive om politisk kommunikasjon, og jeg hadde inntrykk av at det tidligere har blitt forsket mye på måten de kommuniserer på Twitter. Jeg tenkte at Facebook er minst like relevant. Det er jo flere nordmenn som bruker Facebook, og det skiller seg veldig ut fra Twitter med tanke på at det er et mer profesjonalisert medium. Det er klare normer om å ytre seg politisk, og det er mer rettet mot journalister. På Facebook er det kanskje mer uklart hva som er kravene til politikernes selvrepresentasjon. De befinner seg kanskje i et mellomområde mellom det å være privat og det å være offentlig. Hvordan gikk du fram? Jeg valgte å kun analysere selve

Hva fant du ut? Jeg fant ut at mesteparten av innholdet allerede var blitt framført i andre medier, som på TV og i aviser. Ved at de omtalte det de hadde gjort og sagt i andre medier, så fungerte Facebook mye til å spre budskapet. I tillegg tror jeg det er viktig for politikerne å vise seg fram uten at det nødvendigvis er noen politisk substans i innholdet, men bare vise at de er tilstede rundt omkring i landet. Vil det du fant ut gjøre noe med hvordan politikerne bruker sosiale medier? Hvis de hadde lest oppgaven min? Det hadde vært veldig fint hvis det kunne bidratt til å øke bevisstheten av det å være i interaksjon, og ikke bruke Facebook på samme måte som de andre mediene blir brukt. Men jeg ser samtidig at det er utopisk å håpe at de hele tiden skal sitte foran skjermen og kontinuerlig

svare oss. Så da må de kanskje bestemme seg for hva slags type kanal det skal være. Hvis det skal være en samtalekanal må de være åpne om at det vil være politiske rådgivere og kommunikasjonsrådgivere som bidrar. Men oppgaven bør ikke leses som kritikk av måten politikerne bruker Facebook på. Den kan heller gjøre oss bevisste på hva vi kan forvente av politikerne. Hva mener du bør gjøres for at politikerne skal kommunisere bedre? De må gjerne snakke mer om politikk, for ofte går det i andre ting. Spesielt rundt høytider og hendelser som de fleste kan relatere seg til, fremsto politikerne særlig samlende i sine uttrykk, og virket opptatt av å ikke avstøte deler av befolkningen. Når de fremstilte seg kulturelt ble det mye gullrekken, Skavlan og Bruce Springsteen. Det er vanskelig å spekulere i om det er de reelle kulturelle erfaringene de har, men det er friskt å se Trine Skei Grande som tør å være litt mer smal. Hun deler dikt, og snakker om kunstutstillinger hun har besøkt. Jeg sier ikke at det skal være et mål, men det viser at hun tør, og at hun ikke alltid henvender seg til bredden.

Hva gjør du nå etter mastergraden, tenker du deg videre på doktorgrad? Jeg leverte masteroppgaven i september, og jobber nå som vitenskapelig assistent på Institutt for informasjons- og medievitenskap. Jeg har tenkt tanken å kanskje utvikle prosjektet. I begynnelsen av masteroppgaven vurderte jeg å se på politisk imagebygging på Facebook i flere nordiske land. En hypotese er at det er større krav om folkelighet på Facebook i Norge. Inntrykket mitt er at politikerne i Sverige og Danmark oftere uttalte seg fra kontoret, fra partimøter, og i baksetet av regjeringens Audi. Det har jeg ikke studert særlig inngående men det hadde vært morsomt å se om det stemte. Jeg så også en morsom overvekt av ytringer som kom fra politikerne mens de var på bitte små steder i utkant-Norge, spesielt i NordNorge, borte fra maktsentrum i Oslo.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no


12

12. mars 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Andreas Halse @achalse 8. Mars uten Unge Høyre er som en grunnlovsfeiring uten svenskekongen.

selveste radiohode @radiohode2 #Arbeidsliv er oppskryt.

Mikkel Grüner @mikkelgruner Nei, man får vel bygge videre på sitt personlige #brand i dag også. Det er et slit. Folk i steinalderen hadde det lett.

Geir Kvile @Kvile Slapp av. Putin driver bare på med litt #storydoing

Geir Waaler @geirwaaler Si nei til OL i Oslo; vi har ikke råd til å invadere et naboland rett etter avslutningsseremonien, slik skikken nå har blitt.

Kristoffer Lygre Å. @Lygre Jeg trenger en søndag til.

Maria Amelie @MariaAmeli Jobber på overtid fordi jeg må levere en sak om overtidsjobbing. Meta.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Dagens investeringar formar morgondagens samfunn KRONIKK TOMMY AARETHUN NESTLEIAR, VELFERDS- OG MILJØANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Førre fredag vart tidenes fyrste frukostmøte i regi av Civita arrangert utanfor Oslo. Det er godt at tankesmier som Civita no ynskjer å ta del i den tenkinga som skjer andre stadar enn i hovudstaden; skal Noreg lykkast også i framtida må heile landet vera med i debatten. Tema for møtet var om Noreg er forberedt på framtida, og det var mange gode poeng og refleksjonar som vart løfta fram i replikkvekslinga mellom paneldeltakarane. Eit av desse var eit poeng frå Victor Norman knytt opp mot perspektivmeldinga. Det er ei stortingsmelding som presenterar og drøftar dei viktigaste utviklingstrekka i norsk og internasjonal økonomi fram mot 2060. Norman påpeika at om ein på 60-talet hadde hatt ein diskusjon om i kva grad Noreg var forberedt på framtida ville det vore ein lite relevant diskusjon når ein veit kva endringar som har skjedd i Noreg sidan då. Vetle julafta 1969 tikka det inn ei melding til norske oljemyndigheiter: Det var gjort eit funn i Nordsjøen, Ekofisk vart namnet. Alt endra seg. På same måte kan det oppstå store endringar i tida fram mot 2060, og det er noko ein bør ha med seg i denne debatten. Blir det eit grønt skifte i verda, når vil dette slå inn? Og ikkje minst, korleis

vil dette slå ut for Noreg og norsk økonomi? Det me kan fastslå er at ein i framtida vil ha behov for ein godt utdanna befolkning som kan løysa dei samansette oppgåvene som sa mf unnet v il møta. I framtida vil ein måtte løysa fellesskapet sine oppgåver på ein meir effektiv måte enn i dag. For at ein skal lukkast med dette er ein avhengig av at dagens ungdom får den kompe-

studiane. Det går utover studiane og kvaliteten i utdanninga. Samstundes som studentøkonomien vert dårlegare går leigeprisane i dei store byane rett i taket. For å bøte på dette må ein for alvor auka takta kva angår bygging av studentbustadar. Hausten 2013 stod Grønneviksøren i Bergen ferdig og 727 studentar kunne flytte inn i nye studentbustadar. Fyrst ved slike løft i talet på hy-

stabil finansiering og det er difor gledeleg at regjeringa no har ombestemt seg og skal setja ned eit nytt utval for å sjå på finansieringssystemet i UH-sektoren. For å sikra at kvaliteten i utdanningstilbodet er god nok bør ein auka basiskomponenten og redusera resultatkomponenten som gjev institusjonane incentiv til masseproduksjon av studiepoeng. Ei investering i kunnskap er ei god investering, det er ingen grunn til å venta.

Eit samfunn som Noreg treng alle former for kunnskap i dag og det vil ein også gjera i framtida tansen dei treng for å løysa morgondagens utfordringar. Ved brå omkalfatringar er ein avhengig av at folk har kunnskap som kan overførast til nye områder, me kan difor ikkje bastant slå fast kva yrkesgrupper det er behov for i framtida. Eit samfunn som Noreg treng alle former for kunnskap i dag og det vil ein også gjera i framtida. T unge i nvester i nga r i Universitets- og høgskulesektoren (UH-sektoren) er difor både naudsynt og klokt for å vera best mogleg rusta til å gå inn i framtida. Det som skil Noreg frå dei fleste andre land i verda er lik rett til utdanning som er sikra gjennom gratisprinsippet. Studiestøtta er i dag på eit nivå som gjer heiltidsstudenten til ein fjern draum for dei aller fleste. Studiestøtta er i dag langt frå 1,5 G, noko som gjer at fleire og fleire no må jobbe ved sidan av

beleiningar ser ein at det slår ut i marknaden. No er det tid for å løfta eit av samfunnets viktigaste felt, då nyttar det ikkje å bygga stykkevis og delt. Dei sjølvforvaltande universiteta i Noreg hadde eit samla vedlikehaldsetterslep på 11,5 milliardar syner ein rapport frå Norsk studentorganisasjon (NSO) som kom ut i 2013. Det er naudsynt å gjera tunge investeringar i denne bygningsmassen, eit etterslep av denne storleiken er for stort til at institusjonane sjølve klarar å handtera det og vil på sikt gi sektoren store utfordringar. Kva går det utover? Framtida til det norske samfunnet. UH-sektoren har også andre utfordringar. På same måte som studentane er avhengige av gode rammevilkår, treng også institusjonane gode rammevilkår for å sikra eit godt utdanningstilbod. Institusjonane er avhengig av

Institusjonane er avhengig av stabil finansiering

Sven Bisgaard Sundet @svensundet Er på OL i advokat. Vi spiller “La Elden lyse”. Kriminelt god stemning. Mandag 17.mar kl. 19.00

Møt Amy Tan

Erlend Loe @erlendloe Er alle homoene på Krim arrestert nå? Hører direkte pressekonferanse, men skjønner ikke alt Putin sier.

Linn Kristin Engø @linnengo Det mest troverdige som fins er frisører som prøver å overtale deg til å kjøpe et produkt ved å lese fra merket sin egen katalog.

Stine Super ✝ @Superkvinnen Ikke for å skryte, men jeg stikker til Selbu nå.

Auditoriet | 75,-

Fredag 21.mar kl. 18.00

Europeere i den syriske borgerkrigen

Tirsdag 18.mar kl. 18.30

Auditoriet | Gratis

Zinken Hopp | Gratis

Lillelørdag: Litteraturkafé

BEMER vaskulærterapi presentasjon

Lørdag 22.mar kl. 11.00

Tirsdag 18.mar kl. 19.00

Olav H. Hauge | 30,-

Auditoriet | 75,-

Brettorama! #3 Slem, slemmere, slemmest!

Kroppen for voksne: Huden Tirsdag 18.mar kl. 19.00

Oversatt men ikke oversett

Lørdag 22.mar kl. 14.00

Alver | 50,-/60,- (eks./inkl. kafé)

Olav H. Hauge | Gratis

Debattfrist

Onsdag 19.mar kl. 18.00 Torsdag 20.mar kl. 19.00

Bok&Storting: Støre og Seierstad

- politiker Jonas Gahr Støre i samtale med forfatter Åsne Seierstad. Auditoriet | 75,-

Forsking: fresh eller frynsete?

Fredag kl. 16

Alver | 30,- i døren

Onsdag 19.mar kl. 19.00

Johan Ludvig Mowinckel - Mannen i midten Olav H. Hauge | Gratis

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no


Backstage Westerdals Ønsker du å jobbe med film, skrive for tv eller leve ut forfatterdrømmen? Med en bachelor fra Westerdals får du kompetansen og erfaringen som kreves. Bli med #backstagewesterdals og se hvordan de tidligere Westerdals-studentene Sigrid og Kash har det på jobb!

Backstag e

Bli med K ash Khaz ai på jobb

Regissør,

Rubicon

Backstage

onde B d i r g i S d Bli me jobb Tusvik på r, tekstforfatte Komiker og Freelance Feelgood &

TV

Søknadsfristen er 15. april. Opptaksprøvene for bachelorprogrammet finner du på westerdals.no

Ba


S k R i V e ko N kU R R a N S e

Kan vi kontrollere livet?

Bergens Tidende og Universitetet i Bergen inviterer deg under 30 år til å skrive om risikosamfunnet: Ny teknologi gir oss nye muligheter for å beskytte oss mot indre og ytre trusler: sykdom, terror, matmangel og klimaendringer. Men hva gjør denne nye teknologien med oss og verden vi lever i? Den 25. april inviterer UiB til den årlige Christiekonferansen. Årets tema er «Risiko», og konferansen tar for seg spørsmål knyttet til genteknologi, overvåking og klimaendringer. Hovedtaler er professor Ulrich Beck, forfatter av boken «Risikosamfunnet». Vi ønsker tekster i alle sjangre. Makslengde 6500 tegn inkludert mellomrom. De tre beste bidragene blir premiert med en iPad mini, et års abonnement på Bergens Tidende og billetter til Christiekonferansen. Bidrag sendes til christie@bt.no Frist 23. 03. 2014.

Studentstipend til Skjervheimseminaret Vi har 20 studentstipend som studentar kan søkja på. Stipenda er på kr 3.000 og dekkjer seminaravgift og opphald på Stalheim (på dobbeltrom), samt kr. 600 tilreisekostnader. Søknaden må innehalda ei kort grunngjeving om kvifor ein ynskjer å delta på semin-

aret, informasjon om kva studie ein går på, om studiestad, og dessutan kopi av studentbevis. Tildelinga vil skje etter fyrstemann-til-mølla-prinsippet. Søknad om studentstipend kan sendast til skjervheimseminaret@gmail.com

Skjervheimseminaret 2014 Stalheim Hotel | Vossestrand | 12.–14. september

Ansvar og utvegar

Om klimaskifte, vitskap og politikk. FREDAG 12. SEPTEMBER: OPNING KL. 18.00 Rasmus Slaattelid og Thorvald Sirnes: Klimaskifte – deltakar eller tilskodar? Arne Johan Vetlesen: En historie om hybris.

DROP IN!

Rådgivning

Hver mandag, kl 13.00 - 14.30 Aktuelle tema kan være konsentrasjonsvansker, motivasjon, eksamensangst, sosial mestring, studieteknikk, stress, kjærlighetssorg, økonomi.

Kom også innom hvis du bare ønsker å få vite mer om våre tilbud Vi setter av en liten halvtime, og håper du får utbytte av samtalen.

Laurdag 13. september: Kl. 09.00–18.30 Trygve Refsdal: Klimaskifte – kva skjer? Om blindvegar og utvegar. Ragnar Fjelland: Om tro og overtro på målinger og tall. Janne Cecilie Johansen: Mongstad og den norske månelandinga. Matthias Kaiser: Vending til fornybar energi. Ragnhild Freng Dale: Fossilfritt universitet? Om samfunnsansvar og forskningsfrihet. I lunsjpausen: Trond Arnesen: «Kjærleik og sinne.» Ei økopoetisk botanisk vandring. Etter dagens program: Musikalsk innslag ved Gabriel Fliflet med gruppa «Five Men in a Boat». – Festmiddag. Sundag 14. september: Kl. 09.00–12.15 Marta Norheim: Om klima og miljø i nyare norsk samtidslitteratur. Espen Stueland: Om betegnelsen «Efterslægten» i Grunnlovens § 110b. John Dale: Klimaskifte og politisk leiarskap. Programmet er sett opp i samarbeid med Senter for Vitskapsteori, Universitetet i Bergen. SEMINARAVGIFT: Kr. 1.900 per person for vanleg betalande. For institusjon/bedrift kr. 2.800 per person. For par/familie kr. 1.500 per person. Studentpris kr. 800. Førti plassar på seminaret er reserverte til studentar og institusjonar. OPPHALD PÅ STALHEIM HOTEL frå fredag til sundag, med full pensjon og festmiddag, kostar kr. 3.100 på enkeltrom, og kr. 2.400 per person på dobbeltrom. Studentpris kr. 1.600 (berre på dobbeltrom). Vi reserverer plass, og de må sjølve gjera opp med hotellet. For dei som syter for overnatting sjølve, betalar seminaret lunsj på Stalheim hotel laurdag og sundag.

PÅMELDING innan 15. april, skriftleg eller via epost. Dei som får plass får tilsendt faktura for seminaravgift.

Tilbudet er gratis for studenter.

Velkommen skal du være!

OPPLYSNINGAR: Trygve Refsdal, tlf. 906 11 366 eller Hermund Slaattelid, tlf 5651 1720. Heimeside: www.skjervheimseminar.no STUDENTSTIPEND: Vi har tjue studentstipend som studentar kan søkja på. Stipenda er på kr. 3.000 og dekkjer seminaravgift og opphald på Stalheim (dobbeltrom), samt kr. 600 til reisekostnader. Send søknad om stipend til skjervheimseminaret@gmail.com

Adresse: Studentsenteret (øverste etasje) , Parkveien 1, 5007 Bergen


Reptilmenneskene


16

Hobby i hamskifte? «Henrik» holder slanger ulovlig og blir bitt ofte. Lærerstudenten Martin har realisert drømmen om egen skilpadde.

MAGNUS EKELI MULLIS Tekst

JARLE HOVDA MOE Foto

mem@studvest.no

jhm@studvest.no

Det er lørdag ettermiddag og «Henrik» står smilende utenfor huset sitt. Identiteten hans kan ikke avsløres av hensyn til det 37 år gamle forbudet Norge har mot hold av reptiler. «Henrik» viser vei opp trappen, og en semi-tropisk bølge av varme inntreffer. – Hvis jeg skal vise fram slangene, må jeg legge forholdene til rette for det, sier «Henrik».

Ufortjent rykte På stuebordet til «Henrik» står det intet mindre enn to store beholdere med slanger. – Jeg har mange flere, men noen av dem sliter med luftveisinfeksjoner, og disse er noen av de mest spennende jeg har, sier han.

En vanlig misforståelse er at disse dyrene trenger Synd med hemmelighold masse plass for å ha det bra og at de er kjæledyr – At folk er skeptiske til slanger kan jeg forstå. Det er noe ukjent, og hadde katter blitt tatt inn i som kan bli kost med «Henrik», slangeeier Norge i dag, ville vi vært like skeptiske til katter som vi er til slanger, sier «Henrik». Interessen for slanger har alltid vært med ham, men det er nå i de siste årene han har hatt mu Slangene ligger tett i tett inni beholderne, og når ligheten til å holde dyrene. Han beskriver reptilmiljøet «Henrik» åpner lokket, beveger de seg over og under som lukket, men knyttet. Ofte arrangeres messer for hverandre så det er vanskelig å se hvilket hode som reptilmenneskene, der flere åpner hjemmet sitt for at tilhører hvilken kropp. Han plukker ut et par og holder entusiaster med lidenskap for slanger, gekkoer, salade fram. Slangene åler seg rundt armen hans. mandere og andre amfibier kan vise frem dyrene og – De er ikke ute så ofte. En vanlig misforståelse er snakke med likesinnede. Likevel er det kjedelig å ikke at disse dyrene trenger masse plass for å ha det bra kunne være åpen om hobbyen sin til flere. og at de er kjæledyr som kan bli kost med. Dette er – Hemmeligholdet ødelegger veldig mye for hobbydyr med et kognitivt nivå rett over gullfisken og har en og gleden. Jeg må holde en lav profil og være seleingen følelser knyttet til affeksjon eller verdi. De misktiv med hvem jeg snakker om dyrene med. Sønnen trives hvis de må leve i store bur, for da er det vanmin synes det er kjipt å ikke kunne ta med venner skeligere å gjemme seg, sier «Henrik» hjem fra skolen for å se på dyrene, sier «Henrik». – Men, blir du ofte bitt?

«Henrik» drar frem en tynn oransjefarget slange som han legger på stuebordet. – Jo, hele tiden egentlig, men det gjør ikke særlig vondt, for tennene er ikke lengre enn én millimeter. I verste fall kan man få noen røde prikker og begynne å blø, men det er ikke noe gift i bittene, sier han. Hadde det ikke vært for at slangene så ofte blir omtalt med negativt fortegn i mytiske fortellinger og i pressen, ville de ikke hatt det ufortjent dårlige ryktet de har, tror «Henrik». – Hadde det vært en katt som truet Adam og Eva, ville det kanskje vært katter folk var redde for, og slangefobiene man hører om hadde kanskje ikke eksistert. Er ikke redd for bøter «Henrik» drar opp lokket på den andre beholderen. Også i denne smyger slanger seg om hverandre, disse av den mer brungrønne sorten. De er kongepytoner, og de oransje er kornsnoker, forteller «Henrik». De eldste har han hatt i tre år, men mange kom for bare noen måneder siden. Alle er klekket i Norge. «Henrik» er allergisk. Å nærme seg katt, hund eller hamster blir en tårevåt opplevelse, men det føles ikke som et stort tap. – Reptiler er det eneste for meg. Tidligere passet jeg en leopardskilpadde, men nå er det slanger som


17

gjelder – jobbsituasjonen min gjør at jeg ikke har så av at Vitenskapskomiteen for mattrygghet, oppnevnt mye tid, og slanger krever veldig lite stell. Det er utroav Landbruksdepartementet, mente at det stort sett lig spennende å følge med på dem og se hvordan de var helt greit å ha disse artene i Norge. vokser og beveger seg, sier han. – Det kom ikke bare som et sjokk på oss i miljøet, Den oransje slangen på stuebordet beveger seg men også på de som sto bak rapportene og utredhurtig, og stikker tungen ut. – Se! Nå begynner den å føle seg komfortabel Jeg er ganske forsiktig med å fortelle venner og allerede. Når tungens stikkes ut betyr det at den familie. En økonomisk sanksjon kan jeg tåle, men lukter og smaker på luften, sier «Henrik» ivrig. å gi fra meg dyrene ville vært forferdelig Han er smertelig klar over at lidenskapen «Henrik», slangeeier han har for å holde slanger er ulovlig, men frykter ikke bøter av den grunn. Ingen i Norge jakter på ulovlige reptiler. Beslagene er som regel sekundærningen. Når samtlige faginstanser konkluderer med beslag der politiet er på et annet æren, for eksempel at dyrene er harmløse, er det vanskelig å forstå at en på jakt etter narkotika. Likevel er «Henrik» forsiktig – minister kan overprøve en slik vurdering, sier «Henrik». konsekvensen av et beslag er bot, men også at dyrene Remi Andersen er reptilsjef ved Akvariet og har blir avlivet. lenge jobbet for å avlive det han mener er feilaktige – Jeg er ganske forsiktig med å fortelle venner og myter om reptiler. Han ble sjokkert da han fikk vite familie. En økonomisk sanksjon kan jeg tåle, men å gi om landbruksministerens avgjørelse. fra meg dyrene ville vært forferdelig, sier «Henrik». – Det er helt latterlig. Det ble lagt ned så mye arbeid og alt lå til rette for en legalisering av listen, Skuffelsen så ble den avslått. Det virket som politikerne allerEtter at Mattilsynet i februar i fjor la fram et forslag ede hadde bestemt seg for at alle reptiler i Norge om 20 reptiler og amfibier som regjeringen burde goder salmonella-infiserte og at ingen hører hjemme i kjenne som hobbydyr, ble håpet om en legalisering for dette landet, sier Andersen. alvor tent i reptilmiljøet. Daværende landbruksminis Han er ikke i tvil om at Norge er klar for hobbyhold ter Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa nei. Dette på tross av reptiler og at holdet kan gjøres på en forsvarlig

måte. Selv elsker han dyrene og tror at mange andre ville kunne ha stor glede av dyrene. – Det finnes nok dyr i landet og alle dyrebutikkene selger godt utstyr. Jeg tror reptilmiljøet må fortsette å være tålmodige, så kommer nok legaliseringen med den nye regjeringen, sier Andersen. Dyrevelferden Dyrevernalliansen var, sammen med regjeringen, noen av de som var mest kritiske til forslaget om å tillate reptilhold. De reagerer sterkt på at mange reptilholdere som «Henrik» fremmer hensynet til dyret som argument for legalisering. I en epost skriver daglig leder i Dyrevernalliansen, Anton Ensio Krag, at reptilsamlere ikke har respekt for regelverket eller dyrs velferd, og at de er mest opptatte av sin egen hobby. – Krypdyr trenger en helt spesiell luftfuktighet, lysforhold og temperatur for å ha det bra. Slike behov er svært vanskelige å tilfredsstille i fangenskap, skriver Krag. Han mener også at en legalisering av reptiler vil kreve enormt mange levende fôrdyr som mus, rotter, kaniner, marsvin og ulike fuglearter. En populasjon på et par tusen reptiler ville medført en større oppdrett, transport og avlivning av fôrdyr enn Norges samlede forbruk av forsøksdyr, som teller rundt 50 000 pattedyr og fugler i året.


18

TÅLMODIG. – Skilpadden min blir nok kjønnsmoden lenge før en eventuell legalisering av reptiler, dessverre. Men med den nye regjeringen er det lov å håpe, sier Martin Furland.

FØRSTEDYRET. Slanger er nybegynnerdyret i reptilmiljøet. De mer avanserte holder både øgler, gekkoer og frosker, som krever høyt kunnskapsnivå av eier.

– Velferden til fôrdyr er en enorm dyrevelferdsut «Henrik» snakker rolig, men får en dyp rynke i panfordring det snakkes lite om, mener Krag. nen og et oppgitt blikk når han for ørtende gang blir konfrontert med Dyrevernalliansens påstander. Han Ifølge «Henrik» er påstandene til Dyrevernalliansen lar slangene leke seg oppover armene mens han lener usanne og mener det er propaganda dyrevennene har seg avslappet tilbake i sofaen. Han er tydelig vant til drevet med lenge. å ha slangene rundt seg. – Propagandaen bygger på feilaktige forestillinger og dårlig kvalitetssikret statistikk, sier han. Det er imidlertid ikke Dyrevernalliansens daglige leder enig i. De fremstiller seg selv som dyrevenner, og vil – Reptilentusiaster velger de konklusjonene selvsagt ikke innrømme at slanger mates med som passer sin egen argumentasjon, skriver Krag. pattedyr, noe som er strengt forbudt i Norge Han går med på at uttalelsene er basert på en Anton Ensio Krag, daglig leder i Dyrevernalliansen uformell spørreundersøkelse, men understreker at man i alle land der reptilhold er lovlig møter dette problemet og at det neppe er uvanlig her til lands. – De fremstiller seg selv som dyrevenner, og vil ikke in – De er enkle vesener, og det er enkelt for meg å nrømme at slanger mates med pattedyr, noe som er strengt vise deg forskjellen på en trygg og en utrygg slange. forbudt i Norge, skriver Krag. Dette er en glad slange som har det godt, sier «Henrik».

Skilpaddelykke Et helt annet sted, i en hybelleilighet i Bergen sentrum, bor lærerstudenten Martin Furland. Han viser frem et stort akvarium med varmelampe over. Inni ser man en liten skilpadde, omringet av sand som den stabber rundt i. Han tar den opp og den trekker seg inn i skallet sitt. – Jeg er en av få lovlige eiere av denne trekjølskilpadden. Jeg kjøpte den i Strømstad for en måned siden. Jeg fikk i utgangspunktet nei fra Mattilsynet, men hos Miljødirektoratet fikk jeg tillatelse, og da snudde Mattilsynet, sier Furland med dårlig skjult stolthet. Selv om skilpadder er noe av det letteste å få tak i og få tillatelse til, er de blant de vanskeligste krypdyrene å holde – de kan bli svært store og flere kan bli opptil 80 år gamle. – Jeg er klar for å ta det ansvaret, og denne blir «bare» 25 år. Det har lenge vært en drøm å ha skilpadde. Man må selvfølgelig passe mye på temperaturen. Nå står den på 28,8, så det er perfekt, sier han. Ifølge Dyrevernalliansen antas 90 prosent av alle krypdyr å være infisert av salmonella. Engelske helsemyndigheter har derfor valgt å advare befolkningen mot bakterien hos krypdyr, og skriver at sykdoms-


19

utbrudd og i enkelte tilfeller dødsfall må påberegnes Han mener kunnskapsnivået til veterinærer ikke er ved utstrakt hold av herptiler, samlebetegnelsen på et tilstrekkelig argument i debatten og sier det ikke krypdyr, amfibier og reptiler, i private hjem. skal mye til før nivået til den jevne dyrlegen er godt nok. Furland anerkjenner at faren er reell, men at den – Et kurs eller to er nok, og ikke alle vil ha bruk ikke ville vært så stor hvis kun et begrenset antall for det; flere er utdannet i Sentral-Europa, der reptilarter fikk innpass i Norge. undervisningen er en del av pensum, sier Reither, – Den verste av skilpadde-artene er guløret terrasom selv er utdannet i Nederland. pin, som er kjent som en salmonella-bombe. Denne ville garanter t ikke Slangemannen vært med på listen i I tropevarmen hjemme Norge, og da tror jeg Jeg ville heller hatt et forbud mot tannbørster hos «Henrik» begynner Nils Petter Reither, veterinær på Zooveterinæren på Åsane heller ikke at salmotiden å renne ut. Han nella ville vært et probstiller seg tålmodig lem, sier Furland. opp mot den hvite veggen og prøver iherdig å få slan Veterinær Nils Petter Reither ser større problemer gen til å se mot kamera. Den vil heller stikke hodet med forbudet enn med en potensiell legalisering. Han sitt mellom sofa-putene og gjennom beltehempene til viser til at ytterst få salmonella-utbrudd kan spores «Henrik» enn å bli tatt bilde av. tilbake til reptiler. – Min holdning er at den egner seg godt som – Jeg ville heller hatt et forbud mot tannbørster, hobbydyr, spesielt på grunn av vårt relativt kjølige sier Reither. klima. Den kan ikke overleve ute, og har ingen Han påpeker at flere er svært skeptiske til å gå til interesse av å stikke av, sier «Henrik». dyrelege på grunn av forbudet, og at dyr fort blir al Han vrir og vender på armen, men slangen åler seg vorlig syke fordi eiere vegrer seg for å melde fra. vekk. «Henrik» gir opp og foreslår at bildet kan bli tatt – Det er et yrevernsproblem, og nå er det over 100 000 på stuebordet istedenfor. Etter bildeseansen stikker reptiler som ikke har samme tilgang på hjelp som andre dyr. han innom rommet han oppbevarer alle slangene. Det

er enda varmere enn i stuen og kassene med slangene er pent stablet. Han snakker fremdeles om forbudet mot krypdyr. Som aktiv i et reptilforum er han glad i diskusjoner. – Jeg tror generelt at man ikke har en respekt eller anerkjennelse for det forbudet og loven som foreligger, rett og slett fordi den ikke er forankret i virkeligheten, sier han. «Henrik» lener seg avslappet mot de sterilt hvite veggene og vitser om at han egentlig vil ha opphevet forbudet for å lire av seg sjekkereplikker om «slangen sin». Brått får stemmen et alvorlig preg. – Håndhygiene er noe av det letteste og viktigste med denne hobbyen, så vask hendene før dere går, avslutter han.


20

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Adm.org, puling og poesi

Foto: NASA

1. I Bergen er det et pinnsvin. Hva er maskoten til Studentersamfundet i Oslo?

Foto: TORBJØRN TANDBERG

2. Erna Solberg og Knut Nærum blir født. USA sender en sjimpanse i verdensrommet og det er stortingsvalg i Norge. Hvilket år tenker jeg på? 3. Hvilken øy har størst befolkning – Island eller Kypros? 4. Hvilken by ble Norges rikshovedstad i 1299? 5. Hva het Nasjonal Samling sin egen avis?

Diktar og komikar Jon Hjørnevik kan eigentleg ikkje skjøne kvifor nokon studerer administrasjons- og organisasjonsvitskap. Sjølv gjennomførte han hovudfag i studiet, men han ville heller lese dikt i Sogndal, der alle trudde han gjekk på lærarstudiet.

Hemmeleg agent – Eg gjorde ikkje så mykje for å kome meg inn i miljøet i Bergen, dessutan var fagmiljøet veldig spreidd. Eg kjende fleire i Sogndal, og likte meg der. I fem år trudde alle eg var lærarstudent. Det var aldri nokon som spurde, så eg trengte aldri å svare for meg. Eg var som ein hemmelig agent. – Korleis var det å vere student i Sogndal? – Nei, der var det ingenting nytt under sola. Drikking og puling og litt lesing innimellom.

Inspirasjon frå Thailand Etter dette trengte han å kome seg vekk, og han slutta i jobben for å dra på jordomsegling. Der fekk han inspirasjon til fleire av dikta i samlinga «I ein sofa frå Korea» frå 2001. Ein svensk dykkar på Ko Tao i Thailand inspirerte mellom anna til diktet «Dykkaren»: «Så dyker jag med brudorna, som tar dykersertifikat, dom knallar jag på kvellorna, en landfisk får sin mat.»

Foto: SVEIN FINNEIDE

Namn: Jon Hjørnevik. Aldar: 44 år. Utdanning: Hovudfag i administrasjons- og organisasjonsvitskap ved Universitetet i Bergen. Karriere: Diktar og komikar. Har gitt ut diktsamlingene: «I ein sofa frå Korea», «Den vanskelege andreboka», «Eit liv i offside»,), «Hjørneviks Store Norske Leksikon», «Shortsen til far min», «Mor mi står i glaset», «Flukta frå Rekkehuset», og «Heimekontor i gravferda».

Etter studiane fekk Hjørnevik jobb på eit kontor i Oslo, noko som ifølgje han sjølv var ei traumatisk oppleving. – Visst du studerer adm.org er det lurt å søkje seg vekk, og få avstand. Det farlege med adm.org er at ein kan få ein jobb som er relevant. Eg vart stua inn på eit kontor i Oslo. I løpet av året fekk eg fem inngåande samtaler på telefonen der to av dei var frå mor. Det seier vel sitt. Det var eigentlig eit mørkt møte med jobb og vaksenlivet.

10. Hva heter komikeren som er aktuell med soloshowet «Kognitiv dissonans»? Svar:

Tekst: MARI LUND EIDE Foto: ROBERT NEDREJORD

1. En gris. 2. 1961. 3. Kypros. 4. Oslo (dessverre). 5. Fritt Folk. 6. Sylvi Listhaug (37 år gammel). 7. 2632 millimeter. 8. København. 9. Anders Aukland. 10. Dag Sørås.

CV

Mørkt anlagt – Visst ein er genetisk mørkt anlagt i hovudet og studerer adm.org, er sjansane store for å få eit tungt liv. Kvifor i helvete finst det folk som tar adm.org eigentleg? Hjørnevik gjennomfør te studiane i Bergen på rein vilje, og ikkje av interesse. Han synast likevel studietida var betre enn russetida. – Den einaste grunnen til at eg fullførte var fordi eg hadde innstilt meg på det. Eg var ikkje så jævla interessert i adm.org, eg berre gjorde meg ferdig. Det var inga obligatoriske oppmøte for Hjørnevik i studietida, og undervegs i adm. org-studiane flytta han til Sogndal.

6. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er regjeringens yngste medlem. Hvem er nest yngst? 7. Hvor mye regnet det i Bergen i 2013? Du får 200 millimeters slingringsmonn. 8. Hvor skal den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest avholdes i 2014? 9. Hva heter den norske skiløperen som har blitt beskyldt for høye blodverdier i en svensk dokumentarfilm?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Caitlin Park – Hold Your Gaze

UK AS ALBUM

Baertur - Are We Experienced

A-LISTA

1. Caitlin Park – Hold Your Gaze 2. Nai Harvest – Hold Open My Head 3. James Supercave – Old Robot 4. Jeremiah Jae – Survival 5. Vancouver Sleep Clinic – Flaws 6. Tacocat – You Never Came Back 7. Owls – Why Oh Why 8. John Mark McMillan – Love at the End 9. Cathedrals – Harlem 10. Fanfarlo – Landlocked

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)


21

STUDVEST

EKSPONERT

J U L I E B J E L L A N D BU E R Fotojournalist

En skikkelig munnfull.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.


22

12. mars 2014

TILSVAR FRA LA CASA

I forrige utgave skrev Studvest om musikerne i Nitrobeat som går til sak mot utest• edet La Casa Café og Bar etter å ikke ha fått utbetalt penger for spillejobber. Studvest

hadde over lengre tid forsøkt å komme i kontakt med de ansvarlige i La Casa Café og Bar uten å lykkes, men ble siden kontaktet av Ala Nejem, som er tilknyttet stedet. Han mener at Nitrobeat har fått betalt, men stilte ikke på det avtalte oppfølgingsintevjuet. Studvest følger eventuelle oppdateringer i saken.

Arkivfoto: H. L. ARNARDÓTTIR

KULTUR

STUDVEST

South by Southwest til sør-vest På SXSW i Austin, Texas, håper Espen Overskeid og konsertarrangøren Perfect Sounds Forever å skaffe bergenserne den særegne musikkopplevelsen. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO ROBERT NEDREJORD kas@studvest.no, rn@studvest.no

Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

I disse dager går musikkbransjefestivalen South by Southwest (SXSW) av stabelen i Austin, Texas. Det er verdens største musikkfestival innenfor sin sjanger, med over 2200 offisielle band og artister som spiller, og med over 100 scener. I år stiller blant annet Klangkollektivet og Alexander von Mehren for å eksponere Bergen for verden. Konsertarrangøren Perfect Sounds Forever vil derimot dra verden tilbake til Norge. Blindveien Bergen Espen Overskeid studerer administrasjon- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, men han er også promotør i Perfect Sounds Forever. Nå har han og kollega Line Ira reist til SXSW for å finne nye band å hente til Bergen. – SXSW er verdens største showcasefestival for alternativ musikk. Og Kurt Nilsen (som også skal spille der, journ.anm.). Så vi reiser for å se de heteste nye bandene som kommer til å prege musikkbildet fremover, sier Overskeid. Han kan fortelle at mye av arbeidet går gjennom kanaler og kontakter som er opparbeidet over lang tid, og at mye av påvirkningskraften avhenger av relasjoner til forskjellige agenter. – Det er mye arbeid som skal til for å få de rette artistene over. Bergen er en småby i Europa, og er langt på vei en blindvei på mange turnéplaner. Det er syv timer fra Oslo til Bergen, og syv timer tilbake igjen. Det er med andre ord ikke så festlig, sier han. Har hentet flere – Det er vanskelig å si hva som blir stort i år. Jeg har troen på at allerede bergensklare Cloud Nothings slår igjennom med den nye platen som kommer i slutten av mars, sier Overskeid. Perfect Sounds Forever var også til stede på festivalen i fjor, og fikk booket flere av artistene som spilte der i etterkant. – Chelsea Lights Moving, Bleached, A Place to Bury

VIKTIG ARENA. – Vi har finansiert turen via firmaet vårt, noe gjennom støtte og resten fra egen lomme.Vi ser på SXSW som en viktig arena for å oppdage de neste store bandene at det er verdt det, sier Espen Overskeid i Perfect Sounds Forever.

Strangers, Merchandise, Unknown Mortal Orchestra og Beach Fossils var noen av de artistene som spilte på SXSW og som også besøkte Bergen i fjor, sier Overskeid. Minglearena Plateselskapet Klangkollektivet er også på plass i Austin, og Solgunn Slåtto, sjef i selskapet, kan fortelle at de på SXSW fokuserer mer på artistene sine enn på plateselskapet. – Fordi det amerikanske markedet er så fjernt fra vårt, er det litt mer distansert og mindre oversiktlig enn europeiske bransjefestivaler som by:Larm og Eurosonic. Vi har ingen intensjon om å etablere Klangkollektivet i USA, men heller styrke

vårt europeiske nettverk, samt å få på plass et apparat som kan jobbe med artistene her borte. Det har vi ikke kapasitet til fra før, sier Slåtto. Ruben Nesse i Brilliance Records er også på vei til SXSW. Han kan fortelle at de har PRteam på plass, og vil sende ut invitasjoner. Han mener at SXSW og bransjefestivaler har en viktig funksjon – Det er her bransjen møtes, så det er viktig å være her og møte folk. Det er ikke bare de offisielle «sit-down»-møtene, men man møtes på konserter og mingler rundt på festivalen, sier Nesse.

SXSW

• South by Southwest Music Conference and Festival (SXSW) holdes årlig rundt mars i Austin Texas. • SXSW er en bransjefestival innen musikk etablert i 1987. • Går i år fra 7. til 16. mars. • Har videre ekspandert med SXSW Film Festival og SXSW Interactive Festival. • I år er Lady Gaga på toppen av programmet. • I år holdt også Edward Snowden et video-overført foredrag på SXSW Interactive Festival. • 19 norske band og artister stiller i år på SXSW. • Artistene spiller ofte flere konserter om dagen i løpet av uken. Kilde: sxsw.com

– Et hav av folk På South by Southwest stiller både norske artister, bookere og arrangører. Musikkanmelder Audun Vinger mener det er lett å forsvinne i folkehavet. – Det er mye konkurranse, og selv «lille Oslo» og enda mindre Bergen konkurrerer hardt om musikkinteressertes tid. Tenk da hvor mye som skal til for at folk skal se konserten din på South

EKSPONERE gjennom det smått, sier


STUDVEST

23

12. mars 2014

GYMKONGEN TRAKK STUDENTER

DISSE KAN BLI KHIB-REKTOR

Stykket «Kong Lear» solgte hele 5062 billetter i Teaterkjelleren på Den Nationale Scene (DNS). Dette er ifølge DNS svært gode tall for en oppsetning i kjelleren. Den noe originale oppsetningen av Shakespeares klassiker, som nylig gikk for siste gang, foregikk i en gymsal, hvor publikum i stor grad fikk ta del i stykket. Hele 2416, eller 48 prosent, av billettene ble kjøpt av ungdom og studenter, melder teateret.

Valgkomitéen fra Kunst- og designhøgskolen (KHiB) nominerer to kandidater til rektorvalget i april. Gerd Tinglum er professor i maleri ved KHiB, med omfattende ledererfaring fra Kunsthøgskolen i Oslo. Maria Hirvi-Ijäs har bred erfaring fra undervisning, strategisk ledelse og utviklingsarbeid ved tre nordiske kunsthøgskoler. Kunngjøring av valgresultatet finner sted fredag 11. april.

Under Studentersamfunnet i Bergens jubileumsgalla 8. mars • fortalte rektor Dag Rune Olsen at Universitetet i Bergen (UiB) holder på å lage ett ekstra eksemplar av Samfunnets beskytter, Hans Majestet Pinnsvinet. Statuen har hatt fast plass på en støtte mellom muséet og Glasshuset på Høyden siden 2005, da den ble gitt i gave fra UiB. Den har tidligere blitt stjålet, og derfor ønsker UiB å gi studentene en reserve.

Foto: ELIAS DAHLEN

ØKER PINNSVINSBESTANDEN

SETTER STEMNING OG SEIL. – Vi vil føre publikum tilbake i tid gjennom kostymer, hvordan scenen ser ut, og hvordan publikum ser ut. Kanskje vil vi «backdroppe» noe yacht-cruising med skjegg og neon «bikini babes» i bakgrunnen, sier Håkon Njøten i Fagernes Yacht Klubb om deres eneste bergenskonsert i 2014.

Skal feire yachtrocken Klubbkonseptet Yacht Rock fyller fem år, og sammen med Fagernes Yacht Klubb lover de pingpong, ballonger, og sprudlende dråper under feiringen på Verftet. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO ROBERT NEDREJORD Arkivoto: JARLE HOVDA MOE

kas@studvest.no, rn@studvest.no

S. – Alexander von Mehren har gitt ut debutplaten «Aéropop», som vi ga ut i Norge i august, t amerikanske plateselskapet The Control Group, så han har allerede fått etablert seg så Solgunn Slåtto, sjef i Klangkollektivet, om bergensartisen som nå er på SXSW.

By Southwest, sier musikkanmelder i Dagens Næringsliv, Audun Vinger. Han mener at man må legge mye arbeid i å få noe ut av bransjefestivaler som SXSW i Texas. – Det er et enormt hav av vrimlende småfolk, men det har jo vist seg å fungere for flere, sier Vinger. I år er det 19 norske band som skal spille for publikum og bransjemennesker i Austin. Fra norsk perspektiv blir fredag 14. mars den store dagen på SXSW. Da kjøres konseptet «Norway Night», hvor Death By Unga Bunga, Highasakite, Atlanter, Maya Vik, Intertwine og Dråpe vil spille. – Man er veldig heldig om man slår igjenom som artist.

Publikum vil ha noe nytt hvert år, men hvis du holder godt nok nivå, og hvis du fortjener det, så fungerer det, sier Vinger. – I bransjer er det mange små og og mellomstore bookere og artister som prøver seg igjen og igjen uansett. Det er drevet av noe større enn pengene. Hadde bookere basert seg på et krav om omsetning hadde de nok drevet med noe annet, eller på et annet nivå. Interesse trumfer alt, og en er ofte ildsjeler, sier han.

Klubbkonseptet Yacht Rock fyller fem år og dette skal 23. august markeres med maritim helaften på USF Verftet, i regi av Aktive Studenters Forening (ASF). Initiativtakerne bak det gamle Landmark-konseptet, samt supergruppen Fagernes Yacht Klubb, byr opp til dans med svett vestkystpop, og lover en massiv markering. – Vil alltid toppe oss Fagernes Yacht Klubb, har blitt et av byens mest populære liveband med sitt sceneshow og sine tolkninger av klassikere fra blant annet Toto og Lionel Richie. En av vokalistene, Håkon

mest kredible konsert, men vi vil at det skal bli den gøyeste, sier Njøten. Han kan love flere gjester og flere hits, konfetti, ballonger, og forteller at de kommer til å være opp imot 20 stykker på scenen. – Én gang vil dette bandet ta slutt, selv om det er noe vi ikke vil. Før den tid vil vi alltid forsøke å toppe hva vi har gjort tidligere. Akkurat dét skal vi gjøre nå. Pingpong og ananas – Det kommer til å bli kjempespektakulært. Det er veldig lenge siden vi hadde en helaften i Bergen. Jeg tror dette er noe yngre studenter har hørt om og vil oppleve, og eldre folk lengter etter å oppleve igjen, sier Gaute Tenold Aase fra Yacht Rock. Sammen med broren Vegard og kompisen Håvard Ringen startet han konseptet etter å ha vorset på kontoret sitt med pingpong-spilling og yachtrock-lytting. – Konklusjonen ble at den komboen er oppskriften på tidenes klubbkonsept. Det var egentlig en idiotisk idé som ble en realitet og en stor suksess, sier Aase om konseptet som

Det var egentlig en idiotisk idé som ble en realitet og en stor suksess Gaute Tenold Aase, en av initiativtakerne bak konseptet Yacht Rock

Njøten, forteller at de kommer til å gjøre «mer av alt» på Verftet. – Vi vil at publikum skal gå ned på kne, kjempe seg opp, strekke armene i været, grine av glede og synge til verdens beste låter. Det blir kanskje ikke årets

førte til dannelsen av coverbandet Fagernes Yacht Klubb, som de nå er «åndelige ledere» for. – I august blir det femårsjubileum for første gangen vi arrangerte Yacht Rock, og det skal være som den første gangen.

Vi skal DJe før og etter bandet, og det blir sirkelpong, maritim bekledning og ananasdrinker, sier han. Første store i Bergen Njøten forteller at en av grunnene til at de vil spille på Verftet er at mange ikke har fått billett til deres tidligere konserter på Det Akademiske Kvarter. Kapasiteten i Teglverket på Kvarteret er 400, mens den på Verftet er 1250. – Vi ønsker å ha en konsert der alle kommer inn. Som en religion. Vi har gjort store konserter i Oslo tidligere, men ikke i Bergen. Det er ikke helt i balanse synes vi. Leder for ASF, Mads Leistad Thomassen, forteller at det er mange år siden organisasjonen har vært på Verftet, og forteller at det blir deres største konsert på lenge. – Vi har jo fortsatt hoveddelen av arrangementene våre på Det Akademiske Kvarter. Det har vært et ønske fra ASF sin del å komme tilbake på USF. Det er kult å kunne ha noe ordentlig svært en gang i blant. Jeg vil tippe at konserten blir noe av det kuleste for de nyeste, og de gamle, studentene som kommer på konserten.


24

12. mars 2014

STUDVEST

KULTUR

KVESSA PENNEN. – Eg trur skrivekonkurransen gjev utruleg god trening i å formulera seg på eit ikkje-akademisk språk, seier Maria Dyrhol Sandvik i Bergens Tidende.

Å skriva er blitt risikosport Bergens Tidende og Christiekonferansen ved UiB samarbeider for å engasjera studentar, med å skipa til skrivekonkurranse om risikosamfunnet. Tekst: SNORRE STANDISH NORHEIM ssn@studvest.no

Foto: JULIE BRUN BJØRKHEIM jbb2@studvest.no

Maria Dyrhol Sandvik har ansvar for å følgja opp skrivekonkurransen i Bergens Tidende (BT). Ho seier avisa skipar til skrivekonkurransen for å engasjera studentar, og for å skapa blest om Christiekonferansen i april. – Generelt tykkjer me det er viktig å få unge folk ut i avisspaltene. Det er for få unge som engasjerer seg i offentleg debatt, jamvel om studentar vanlegvis kan mykje meir enn dei kanskje sjølve er klar over. Tidlegare har yrkesorienterte studieretningar stått for mange av dei beste bidraga. Ein førskulestudent skreiv om barnehagetilsette som ikkje blir verdsette. «Mer enn bare bleieskift» var blant topp ti debattsaker, i alle norske aviser. – Skal ein nå vidare enn medstudentar og eigen fag-

krins, er ein nøydd til å bruka eit anna språk, som ligg nærmare det media bruker til å kommunisera, meiner ho. Dyrhol Sandvik tykkjer at årets tema, om risikosamfunnet, er spesielt relevant for ungdom. – Det er noko som pregar den tida me veks opp i, med mange nye problemstillingar knytte til korleis me skal løysa utfordringar som klimaendringar og terrortrugslar. Det konferansen fokuserer på, er alle dei nye måtane teknologien gjev oss for å kontrollera omgjevnadene. Risikosamfunnet Omgrepet risikosamfunnet vart introdusert av sosiologen Ulrich Beck i 1986, fortel Atle Møen, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitet i Bergen (UiB). – Risikosamfunnet er skapt av menneskelege inngrep i naturen. Teknologisk og vitskapleg kontroll over naturen leia til økonomisk vekst og velstand, men i det same kjølvatnet produserte dei også nye risikoar. Desse risikoane kan ikkje avslørast gjennom kvardagsrøynsler. Felles for menneskeskapte risikoar som miljø og klima, terrorisme, migrasjon og fleirkulturalitet er at dei berre kan avslørast ved hjelp av vitskap-

leg forsking og argumentasjon. Men i risikosamfunnet er det alltid konkurrerande, alternative perspektiv. – Det er aldri eintydig kunnskap, fordi usikkerheita er vendt brutalt attende. Det er alltid konkurrerande ekspertkunnskap om risikoar me står overfor. Så det er ikkje lett.

Ifølgje konkurranseutlysinga skal innsende tekstar vera maksimalt 6500 teikn med mellomrom, og alle sjangrar blir etterspurde. Larsen trekkjer fram juristen Jon Bing som ein som på vellukka vis har kopla fiksjon og akademia. – Tematikken inviterer til at deltakarane kan velja sjanger

Det er for få unge som engasjerer seg i offentleg debatt, jamvel om studentar vanlegvis kan mykje meir enn dei kanskje sjølve er klar over Maria Dyrhol Sandvik i Bergens Tidende

Christiekonferansen Leif Ove Larsen er leiar for programkomiteen for Christiekonferansen, som er ein årleg møtestad mellom akademia og aktørar frå næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. – For oss er hovudføremålet å retta søkjelyset på viktige problemstillingar. Gjennom skrivekonkurransen ønskjer me å lyfta fram studentane som ressurs, seier han. Ulrich Beck er hovudtalar og skal snakka om risikosamfunnet, men konferansen skal også handla om bioteknologi og overvakingsteknologi. Emna fell inn under den overordna problemstillinga, med problem som blir skapte med modernitetens suksess.

sjølve. Dei kan skriva analytisk og akademisk, eller i andre sjangrar, til og med science fiction. Sigersoppskrifta Grethe Eriksen er masterstudent i sjukepleievitskap ved UiB, og vann fjorårets skrivekonkurranse om velferd. På studiet skriv dei mykje, men i konkurransen kunne ho skriva fritt om det emnet som engasjerte henne aller mest. – Då eg såg konkurransen, tenkte eg at det sikkert ikkje er det dei vil at me skal skriva om, det er sikkert ikkje den kunnskapen dei er ute etter. Men så tenkte eg, fader heller, eg kan jo berre prøva! Masterstudiet hjelpte henne med å setja ord på dei tankane ho

gjekk rundt med, då ho arbeidde som sjukepleiar på gastrokirurgisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus. – Eg tenkjer at det må vera viktig å høyra på kva ungdommen har å seia. Det er dei som skal ta over etter kvart, og dei sit inne med mykje kunnskap som andre kanskje ikkje har. SKRIVEKONKURRANSEN

• Tilskiparar er UiB og BT. • For deltakar under 30 år. • Maks 6500 teikn inkludert mellomrom. • Fritt sjangerval. • Bidrag skal sendast til christie@bt. no innan 23. mars 2014. • Tre vinnarar får iPad mini, eitt års tinging på BT og billettar til Christiekonferansen. • BT vil publisera vinnartekstane og eventuelt andre innsende bidrag. • I juryen sit Nina Øyen (professor ved UiB), Liv Skotheim (debattansvarleg i BT) og Vebjørn Innset Hurum (Studentersamfundet i Bergen og studentmeninger.no).


STUDVEST

25

12. mars 2014

KULTUR

AvdUKEt bronsestatue

INSPIRERT. Figuren Orvil fikk sitt navn fra en forelesning på NHH på 80-tallet om forfatteren George Orwell, og har nå fått sin egen statue i Sandviken.

Figuren Orvil har vært UKEN-maskot siden 1980, og har nå blitt foreviget i 220 kilo bronse. – Orvil er hele NHHs identitet, sier tidligere styremedlem. Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

– Denne statuen har vært min drøm siden 1980. Det er så gøy at vi endelig har fått det til! Slik begynte talen til Rolf Henning Blaasvær under åpningen av UKEN 2014. Han er tidligere student ved Norges Handelshøyskole (NHH), og var med på å starte opp UKEN i 1980. Hver festival blir Blaasvær og de andre veteranene, de såkalte UKEN-pampene, invitert på åpningsseremonien, og i år har de kommet med en spesiell gave til kulturfestivalen:

en bronsestatue av UKEN-maskoten Orvil. – Tenk å bli foreviget i bronse i en alder av 34 år. Det er ikke verst, sier Blaasvær. Glimt i øyet UKEN-sjef Erling Karlseng er imponert over engasjementet hos UKEN-pampene. – Det er veldig, veldig kult at de fortsatt bryr seg så mye om UKEN. Særlig de som var med på oppstarten av festivalen på 80-tallet har nok et spesielt kjærlighetsforhold til den, sier Karlseng. Statuen ble avdekket av Blaasvær selv, til rungende applaus fra forsamlingen. – Som dere ser, har Orvil det vi kaller et skikkelig glimt i øyet, sier Blaasvær. Han forteller at Orvil ble tegnet opp av en medstudent i 1980, og at figuren siden har fått komponert både sanger og dikt til sin ære. – Jeg foreslår at vi alle synger UKEN-sangen! Den er fore-

viget på en plankett på sokkelen av statuen, sier Blaasvær og peker. Blaasvær har ikledd seg de samme karakteristiske tilleggene som Orvil-statuen har

– Det er veldig spennende å få et så stort oppdrag! Vanligvis går det mest i portretter og mindre prosjekter, sier Mæland. Han forteller at det tok over ett år å få statuen akkurat slik

Nå har vi endelig fått noe som representerer oss. Det er vi veldig glade for Erlend Karlseng, UKEN-sjef

fått, nemlig en paraply og en stråhatt. – Dette er Orvil sin dag. Han er maskot, logo og identitet for hele NHH, sier Blaasvær. Hemmelig prislapp Statuen, som er 220 kilo tung massiv bronse, er laget av Vidar Mæland, en lokal kunstner med flere kjente statuer på CV-en. Blant annet har han, sammen med sin far Arne Mæland, laget statuen «Ventende pike» som står utenfor McDonald’s på Torgallmenningen, og «Varg Veum» på Strandkaien. Mæland er svært fornøyd med resultatet.

oppdragsgiver Rolf Henning Blaasvær ville at den skulle være. – Han fikk høre om oss gjennom en felles venn, og vi begynte planleggingen med en gang, forteller Mæland. Han synes figuren han har fått i oppdrag å forevige er morsom og annerledes. – Jeg er personlig en stor tegneserie-fan, så det var ekstra gøy å få lage en slik figur som han ba om, sier Mæland. Et kjapt Google-søk viser at bronsestatuer av denne størrelsen koster mellom 400 000 og halvannen million kroner.

Verken UKEstyret, kunstnerne eller initiativtaker til prosjektet ønsker å kommentere prisen på statuen. Studentpreg Festivalsjef Karlseng uttrykker spesielt begeistring over selve plasseringen av statuen, som er like ved inngangen til NHHbygningen. – Vi er takknemlige overfor Høyblokken for den sentrale plasseringen statuen har fått. Nå er den nærmest umulig å overse, sier Karlseng og legger til: – Vi har ikke hatt noe særlig student-preg akkurat her tidligere, men nå har vi endelig fått noe som representerer oss. Det er vi veldig glade for. Han synes en statue er en veldig fin måte å hedre kulturfestivalen på. – Hvis jeg skulle gi en gave til UKEN om 30 år måtte det nok ha blitt noe sånt. Eller en ny kaffemaskin, for det kunne vi virkelig trengt!


26

12. mars 2014

STUDVEST

KULTUR

IKKJE FOR UNGAR. Det kan bli litt skummelt. – I del to kjem vi til å nytte masker, seier kunstnar Francois Sarhan om førestillinga «The Last Lighthouse» på Borealisfestivalen.

– Som klesskåpet i Narnia Borealisfestivalen fyller ti år, og skal feire seg sjølv med magi. – Festivalen er for alle med ein rik fantasi, seier kunstnarisk leiar. Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

I år har Borealis-festivalen tiårsjubileum. Det er òg Alwynne Pritchard, kunstnarisk leiar, sin siste festival. Etter fjorårets mørke tema «The End», ville ho ha noko magisk og det blei alkymi. – Eg ville ha ei magisk avslutning. Alkymi er ikkje berre magi, det er ein tidleg vitskap å undersøkje myter. For å utvide temaet har vi undertekstane ritual, magi og det overnaturlege, fortel Pritchard. – Ei dør til ei anna verd Borealis-festivalen er kvart år i mars, og kan by på konsertar med blant anna samtidsmusikk,

lydkunst, performancer og korps. I tillegg har dei utstillingar, litteratur- og filmprogram på plakaten. – Verda me lever i er materialistisk og kapitalistisk. Festivalen er ei dør til ei anna verd. Som klesskåpet i Narnia-bøkene, kan ein gjennom festivalen reise til ei ny verd, seier Pritchard. Reint praktisk, fortel Pritchard, skal festivalen vere eit forum for musikk som er intellektuelt interessant, eventyrlysten og har store kjensler.

– Fleire folk er klar over at festivalen finnast, og me ser det har blitt meir variasjon i publikum. Festivalen er for alle som har ein rik fantasi, seier Pritchard. Papirinstrument Med eit variert program som går over ei veke med i tillegg til ei oppvarmingsveke fyrst, er det mykje å få med seg. Laurdag 22. mars er det blant anna «An index of Metals» framført av ensemblet BIT20, og kunstnaren Francois

Målet er at det skal vere eit eventyr, menneske som ler saman Alwynne Pritchard, kunstnarisk leiar på Borealisfestivalen

– Me ynskjer å lage ein plass der folk kan utveksle idear som kjem frå lyd. Festivalen handlar like mykje om idear som det handlar om lyd. Festivalen har i sine ti leveår vakse, og ifylgje Pritchard merkar dei no at bergensarane kjenner meir eigarskap til festivalen. Noko ho gler seg over.

Sarhan sitt prosjekt «The Last Lighthouse», der dei som ynskjer får gratis barnevakt. – Det er ei førestilling der publikum sit i midten og vi bevegar oss rundt, med papirinstrument som heng rundt. Den består av tre delar som er basert på dei tre delane av alkymi: Spyrjing, ritual og øydelegging, seier Sarhan.

Pritchard seier at for ho er det ikkje noko høgdepunkt under festivalen, men at ho gler seg veldig til dei to arrangementa på laurdagen. – Ein festival treng både dei store og dei små arrangementa. Det er heilheita og dynamikken som er viktig. Målet er at det skal vere eit eventyr- menneske som ler saman, seier Pritchard. Syngande arkitektar og sopp Marina Rosenfeld, artist og komponist basert i New York, har hatt eit samarbeid med Bergen Arktitekthøgskole (BAS) i samband med sitt prosjekt «Free Exercise». Håvard Austevoll, assistentlærar på BAS, fortel at det var Borealisfestivalen som tok kontakt med rektor på skulen. – Andreårsstudentane hadde ein workshop med Rosenfeld, der temaet var akustikk. Fyrst hadde dei ei førelesing om akustiske rom. Etterpå gjekk studentane saman med Rosenfeld rundt på skulen medan dei hadde diverse songøvingar. Dette for å teste akustikken, seier Austevoll.

I tillegg skal treveggar med sopp på inkorporerast i prosjektet til Rosenfeld. – Dei skal fungere som eit akustisk materiale, der soppen og treet vil virke lyddempande, fortel Austevoll. Øyvind Tveit, fjerdeårsstudent på BAS, var med på å lage soppen som skal brukast. Han seier det var veldig kjekt og lærerikt å vere med på. – Me hadde få retningslinjer, og måtte eksperimentere oss fram til den rette soppen. Me prøvde oss fram med ulike typar materiale, i tillegg til fukt og temperatur, seier Tveit. BOREALIS-FESTIVALEN

• Borealis er ein festival for samtidsmusikk, støy og lydkunst som finn stad kvart år i Bergen. • Borealis fyller ti år i 2014 og er ei samanslåing av to festivalar, Autunalle og Music Factory. • Er frå 19. mars til 23. mars, med ei oppvarmingsveke fyrst, frå 11. mars til 18. mars. • Årets tema er «Alkymi».


Ekstrajobb i krigshistoriske omgivelser?

Trainee VesT

FLere LeDiGe sTiLLinGer Søknadsfrist 20. mars Søk på: www.sib.no/traineevest

Stiftelsen Espeland fangeleir søker guider. Leiren holder åpent for publikum hver søndag fra slutten av april til 1. november, og har ellers åpent etter avtale. For mer informasjon se www.espeland-fangeleir.no eller kontakt styreleder Erling Mjelde på erli-mje@online.no - på tlf. 97 59 95 92

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Har du opplevd å ha blitt sett på, følt deg eller behandlet som annerledes på grunn av hudfarge, etnisitet eller ansiktstrekk? Da setter vi stor pris på at du tar kontakt og deler din historie med oss. Vi inviterer deg til å delta i et forskningsprosjekt som har som mål å forstå hvordan tema som forskjell, identitet, tilhørighet og eksklusjon oppleves og blir formidlet gjennom personlige historier. For å gjennomføre prosjektet ønsker vi å intervjue studenter som studerer ved Universitetet i Bergen. Målet med prosjektet er å bidra til en mer informert debatt omkring disse temaene. Alle data blir behandlet konfidensielt og anonymisert. For deltakelse, ta kontakt med: Nora.Sarastuen@psyip.uib.no

Ser du noe? Skjer det noe? Tips Bergens største studentavis!

tips@studvest.no


28

12. mars 2014

STUDVEST

NOSTALGISK AFTEN. De bryr seg ikke om hvem du er, så lenge du elsker dem. Les hva vår anmelder mener om tirsdagens Backstreet Boyskonsert på studvest.no/kultur/konsert.

FILM Action/Historisk

«300: Rise of an Empire» Regi: Noam Murro

Spektakulær hevn De fleste kjenner vel til historien om de 300 spartanerne som ledet av kong Leonidas (Gerard Butler) gikk imot en hær på én million persere. I «300: Rise of an Empire» innser General Themistokles (Sullivan Stapleton) at hele Hellas’ framtid står på spill og vil forene alle grekere for å hevne de 300 falne i kampen mot gudekongen Xerxes (Rodrigo Santoro). Alle som så den originale «300» bare for slagscenene og spenningens skyld vil ikke bli skuffet her heller. Filmen leverer akkurat det den har lovet av

kampscener og storslått action. Med latterlige mengder blod og spesialeffekter må den sees med kunstneriske øyne for å oppdage hvor perfekt denne stilen passer til den episke og voldsomme historien. Basert på en tegneserie fungerer også det overnaturlige preget som forsterkes av fantastisk 3D. Stapleton er ikke Gerard Butler, men han er mer enn overbevisende. Themistokles fremstår som litt mer menneskelig , gjenkjennelig og nyansert enn Leonidas. Xerxes er imponerende, men det er hær-

føreren Artemisia (Eva Green) og spartanerdronningen Gorgo (Lena Headey) som eier filmen. Artemisia er virkelig filmens trumfkort. Med blodtørst og hevnvilje er hun fastsatt på å sende Themistokles og grekerne til deres sikre død på havets bunn. Noen vil nok hevde hun er «overthe-top», og ikke menneskelig eller troverdig, men i en film som dette kan slike karakterer vise seg å være nøkkelen til suksess. Flere vil nok være uenige i at filmen er bedre enn «300», men karakterene er dypere, kampscenene mer oppfinnsom-

me og imponerende, og budskapet viktigere. «Vi vil heller dø stående enn å leve knelende!» roper Themistokles til sine landsmenn. Det er da det går opp for oss at dette er mer enn en krigsfilm. Det er trolig den største og viktigste kampen mellom tyranni og demokrati verden har sett. «300: Rise of an Empire» formidler på strålende vis den legendariske historien om mot, politikk, hevnlyst og offervilje som førte til at verden ser ut som den gjør i dag. BENTE TODNEM

Studvest anbefaler APP How Stuff Works

UTESTED Roll & Rock bar and diner

TIDLØS: Videoer, artikler, programmer, quizer og sitater om alt mulig. Noe er interessant, noe er kjempegøy og mye vil du aldri få bruk for. Det er likevel herlig å kunne scrolle gjennom et par fakta når man sitter på bussen eller lignende. Om du stikker innom jevnlig har du sjansen til å bli en temmelig underholdene trivia-type. Og ja, det er gratis.

TIDLØS: Et lite stykke inn i Skostredet finner du denne klassiske amerikanske baren. Interiøret minner litt om Pulp Fiction, menyen like så. Du kan bestille en saftig amerikansk burger, eller enda bedre: En oreo-milkshake som fyller magen i flere dager. Det er også mulig å sette seg utenfor med en kald en i neven og iaktta det øvrige hipster-livet i Skostredet.

ADRIAN BROCH JENSEN

LIVE VEDELER NILSEN

KONSERTSERIE Sofar Sounds Bergen

TIDLØS: Det verdensomspennende konseptet kom til Bergen tidligere i år, og tar musikere inn i vanlige folks stuer. Det hele er gratis og ganske så intimt. For å bli publikum på stuekonsertene må du skrive deg opp på mailinglisten bergensofar@gmail.com. Her mottar du instrukser om hvordan du melder deg opp, og akkurat hvor denne stuen befinner seg får du vite dagen før selve konserten. Det er førstemann til møllen, du får ta med en venn, og er en kulturopplevelse av de sjeldne. KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Foto: JARLE HOVDA MOE

KULTUR


STUDVEST

29

12. mars 2014

KULTUR REVY

«No.1» UKEN-revyen

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Glitter, glam og gapskratt

Det er skyhøy gallafaktor i aulaen på NHH under UKEN-revyen 2014. Kulissene og spesialeffektene vitner om et relativt frodig budsjett, men all høytidelighet fordufter når hele ensemblet entrer scenen i det joviale og folkelige åpningsnummeret «Verdens beste land». Den røde løperen smelter med ett sammen med de hvite toppluene til skuespillerne og de blå bakgrunnsfjellene på storskjermen, og danner til sammen selve symbolet på revyens tema: TEATER

Norge, nordmenn og det norske. Den røde tråden er tydelig gjennom hele revyen, og spinner rundt karakteren Nora, som har vært nedfryst i isen i 200 år. Hun prøver i løpet av revyen å bedømme hvorvidt Norge faktisk er verdens beste land, slik det påstås i åpningsnummeret. Dette kommer virkelig godt frem i «Verdens beste bursdagsgratulasjoner», der programlederen på gebrokkent Jagland-engelsk oppringer representanter fra ulike nasjoner for å be om

gratulasjoner til grunnlovsjubileet. Sketsjen kommer som et realt ballespark mot norsk hovmod, og er både morsom og treffende. Skuespillerne viser hva de er gode for, og serverer den ene briljante parodien etter den andre. Særlig Nora Austad Sværen gjør en fantastisk rolle som den sarkastiske kvinnen fra Burundi. Sterkt i minne står også parodiene på Harald Rønneberg, Stian Blipp og Fotballfrue, og Hans Olav Ingholm utgjør en herlig ekkel Hans Rotmo.

Numrene der hele ensemblet er med må trekkes spesielt frem – her er det trøkk og stemning til fingerspissene, og de felles avslutningsnumrene «En ting til» og «Nummer 1» er to av de beste numrene i hele revyen. Her knyttes trådene sammen – er Norge virkelig verdens beste land å bo i? Høydepunktet kommer i form av en morsom vri når Nora tilsynelatende skal belære oss om at vi ikke må være så selvskrytende og egoistiske,

men snur på flisen i samme setning og ender med å forsvare sin nyvunne luksus. Avslutningsnummeret ender i et regn av konfetti og stående applaus - en særdeles passende finale. UKEN-revyen «No.1» er et realt ballespark mot norsk hovmod som byr på både spissfindig humor og presise parodier, og lever absolutt opp til navnet sitt.

Stykket kunne godt vært 15 minutter kortere, uten at det ville gjort nevneverdig mye med karakterutviklingen eller handlingen. Det blir rett og slett for mye krangling, uten at det virker som om det har en funksjon i stykket. Selv om del Barco Soleglad fyller på med vittige «one-liners» som får publikum i latter hver gang, så rettferdiggjør det ikke tidbruken. Et par sekvenser reduseres til sutring som ikke trenger å være der. Publikum har allerede skjønt poenget. Kjetil Bang-Hansen har

gjort en flott jobb med0 Noël Cowards stykke, og en får føle på stemmningen og atmosfæren fra 20-tallet, og blir på samme tid møtt med en mer moderne språkformidling. Særlig musikkopplevelsen er sterk. Coward er kjent for sangene han produserte og de blir godt spilt denne kvelden. Det er vel verdt å ta turen for å se «Privatliv», og selv om en overspillende, nært manisk og skummel Cibyl kan gjøre en skeptisk de første minuttene, så kommer man inn i det.

LIVE VEDELER NILSEN

«Privatliv» Den Nationale Scene (DNS) Original: Noël Coward Regi: Kjetil Bang-Hansen

Vittig utroskap

I «Privatliv» er Amanda (Ingvild Holthe Bygdnes) og Victor (Frode Winther) på bryllypsreise i Sør-Frankrike. Det er også

Elyot (Eirik del Barco Soleglad) og Cibyl (Ida Cecilie Klem). Problemet oppstår da Amanda og Elyot oppdager hverandre på balkongen ved siden av hverandre. De har nemlig vært gift før, og elsker, og hater hverandre fortsatt. Det blir raskt både problematisk, stygt, og utrolig morsomt. Stykket, skrevet av Noël Coward i 1929, blir flott utspilt på Den Nationale Scene. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb, dialogene og bevegelsene er ektefølte og scenografien er flott. Eirik del Barco Soleglad gjør en eksepsjonell jobb som

Elyot, og han får oversatt Coward sin tørre, britiske humor på en strålende måte. Det er også Elyot som tar mest plass i stykket, som en vittig og smålig narsissist som av og til slår an med å være litt rasjonell. Bygdnes gjør en flott og vakker figur som Amanda, mens Cibyl og Victor helst fremstår som dum-me, sutrete og irriterende naive. Men det er jo det som er deres funksjon i stykket. De er hodestups forelsket i ektefellene sine, til tross for hvordan Elyot og Amanda oppfører seg overfor dem.

ROBERT NEDREJORD

Studvest anbefaler BUTIKK Robotbutikken

TIDLØS: Skostredet har mange artige butikker: min favoritt er Robotbutikken. Her finner du alt av vinyl, barguide-bøker, band-t-skjorter og miniatyrroboter. Mange av klærne er gøyale og originale - jeg fikk blant annet tak på en t-skjorte med påskriften “Bybanen”. Du kan gå rundt i denne butikken i timesvis, og likevel ikke oppdage alle raritetene som gjemmer seg i hyllene. LIVE VEDELER NILSEN

JOURNALIST Louis Theroux

TIDLØS: Louis Theroux er en britisk journalist fra BBC som har laget flere dokumentarer om aktuelle og kontroversielle tema. Han utforsker flere miljø som er helt lukket for andre folk, og får kontakt med mange spesielle personligheter. Han står midt oppi situasjonen når autistiske barn får voldelig anfall, eller når storspillere taper hundretusener på casino. Han har også snakket med sexforbrytere i høyrisikofengsler, og ulike sekter. Dokumentarene hans er tilgjengelige på NRK.no og britiske Netflix. MARI LUND EIDE

FESTIVAL iTunes Festival

AKTUELL: Det er gøy med konsert, og selv om det ikke er det samme å se konsert fra sofakroken, er det ekstra gøy når konserten er direktesendt. To ganger i året tar Apple på seg spanderbuksene og gir litt av milliardoverskuddet tilbake. I løpet av fem dager skal blant annet Coldplay, Imagine Dragons, Willie Nelson og Keith Urban opptre. Konsertene er fritt tilgjengelig enten live eller den neste måneden på enten Macen, iPhonen, iPoden, iPaden eller Apple TV-en din. KIM ARNE HAMMERSTAD


SØK AVGANGER

OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

ONSDAG

12 Mars

Lørdag

15 Mars

Tirsdag

18 Mars

The Borealis Festival: Alchemy 18:00 - Kultur - Teglverket NOAH forelesning 18:00 - Møte - Maos Lille Røde Sosialistisk Ungdom 19:00 - Møte - Stillhet Hamletmaskinen 19:00 - Teater - Tivoli Samklangfunnet: Contemporary classics 20:00 - Foredrag/konsert - Tegleverket St. Paddys - Helhus 21:00 - Helhus - Kvarteret StåOppJazz: Martin Vinje Trio 22:00 - Konsert - Storelogen Halvtimen 22:30 - Bar - Halvtimen Greenland Whalefishers 23:00 - Konsert - Teglverket

Upop: Ordenes opprinnelse 18:00 - Møte - Teglverket HF-Revyen PREMIERE 20:00 - Revy - Storelogen Dansekveld 20:30 - Dans - Maos Lille Røde

Torsdag

13 Mars

Søndag

16

Grønne studenter 18:00 - Møte - Maos Lille Røde Krfu politisk 18:00 - Møte - Støy Nord/Sør - Seminar 19:00 - Møte, Halvtimen Hamletmaskinen 20:00 - Teater - Tivoli

Alien 19:00 - Film - Tivoli

Høyres studentforening Bergen 18:00 - Møte - Maos Lille Røde Hamletmaskinen 20:00 - Teater - Tivoli Halvtimen 22:30 - Bar - Halvtimen Hanne Kolstø 22:30 - Konsert - Teglverket

Fredag

14 Mars

Bergen Unge Venstre 18:00 - Møte - Maos Lille Røde Arbeiderpartiets Studentlag 18:30 - Møte - Støy Høyres Studentforening Bergen 18:00 - Konservativ aften-Speilsalen

Mandag

17 Mars

Mars

Åpningstider: MAN-ONS: TORS-FRE: LØR: SØN:

11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) åpent ved arrangement Meir informasjon finner du på: Kvarteret.no/program

Fast på kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag & Brettspill Quiz & Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus (Utvalgte lørdager) & stjernegulv Filmvisning


STUDVEST

31

12. mars 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Null poeng Her om dagen da jeg spankulerte rundt

Rullings i Sotsji For å slippe unna Studentersamfunnets 80-årsrunkesirkel, overtok Baksnakk-redaksjonen Märtha Louise sine billetter og dro til Sotsji for å se på Krøpling-OL. – Her ruller og går det – bokstavelig talt, sier vår guide Cato Spasérstokke-Zahl Pedersen når vi møter ham utenfor kjelkehockey-arenaen i Sushi. Ikke amputert Mange fryktet at Paralympics ville bli noe amputert grunnet Russlands plutselige inngrep i Ukraina, men så langt har det ikke gått på stumpene løs for verken publikum eller deltakere under handikaplekene. – Det er jo synd for de norske utøverne at det mangler representanter fra det offentlige Norge her borte, men vi holder motet oppe. Vi er jo for såvidt vant til å mangle ting, sier Spasérstokke-Zahl med et megetsigende smil. Han skryter over at utøverne er flinke til å holde sammen i den norske Paralympics-troppen. Det vil si, de som har hender, altså. – For mange av deltakerne er nok idretten en krykke som bidrar til at de kommer seg gjennom hverdagen, og kanskje også livet for øvrig. Her er det «ingen grenser» når det kommer til vennskap. Det er en rakrygget gjeng, selv også de som mangler spinalvæske i ryggsøylen. – Om kveldene pleier vi å leie noen DVDer og spise ostepopp. Eller ostepopporose som vi litt beinskjøre kaller det, sier han. Ingen blindvei Spasérstokke-Zahl understreker at hadde han ikke hatt idretten, kunne det betydd kroken på døren for hans del.

Han håper at flere kan la seg inspirere til å kaste seg inn som Paralympics-deltakere. – Jeg er jo ikke fornøyd før folk kaster seg foran tog for å komme «inn i gjengen» vår. Det er vanskelig å representere en bevegelse jeg selv kom inn i ved å klatre opp i en høyspentmast. – Bevegelse? – Du skjønner hva jeg mener. De er funksjonshemmet Under runden på Paralympics-anlegget møter vi på kjelkehockeyutøveren Vegard Hundset, som bare har lovord om idretten sin. – Man lærer jo å bruke kjelker på en måte man aldri skulle tro man skulle bruke en kjelke, sier Hundset som måtte amputere begge beina etter å ha veltet traktoren han kjørte i smug i syvårsalderen hjemme i Trøgstad. Han trives som Paralympics-utøver. – Jeg lever jo som en rockestjerne. Jeg drikker rom og noe Fernet oppe i deltakerlandsbyen sammen med gjengen min om kveldene. Vi er jo funksjonshemmet, men det er sexy, det. – Sexy, stemmer Spasérstokke-Zahl Pedersen i. Vår venn Hundset tar beina fatt og putter dem i rumpetasken sin, før han henvender seg mot Spasérstokke-Zahl som spør: – Hva er favorittfilmen din, Vegard? – I hvert fall ikke «Blade Runner».

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

– Uautorisert lege i Sauda er siktet for voldtekt av pasient, melder Dagbladet. – Forhåpentligvis reserverer han seg ikke mot å skrape ut dritten i ettertid.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Simen Langeland

Kulturjournalister

Nyhetsjournalister

Kristoffer Antonio Skinlo

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Tord Torpe

Mina Augestad Fossum

Martine Markussen

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Øystein Birkenes

Mari Lund Eide

Adrian Broch Jensen

Bente Todnem

Jonas Tjeldflaat

Jarle Hovda Moe

Robert Nedrejord

Anne Sofie Bergvall

Jonas J. Eian

Snorre Standish Norheim

Elise Kruse

Live Vedeler Nilsen

Magnus Ekeli Mullis

Dorthea R. Alisøy

Ane Fossli

Gjertrud Bøhn Mageli

Signe Elise Livgard

Fotojournalister

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Kim Arne Hammerstad

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Julie Bjelland Buer

Synne Sofie Hesjedal

Simen Augustin

Jamie Clydesdale

Hugrún Lind Arnardóttir

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Julie Brun Bjørkheim

Nadja Asghar

Marta Pascual Juanola

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Raquel Maia Marques Jamie Clydesdale

Lene Risholt Thorbjørnsen

Tevje Dolve Hetlelid Kari Holdcroft Helle Karina Johansen

i byen uten mål og/eller mening (jeg var bakfull), kjente jeg plutselig at jeg savner deg. Overraskende mye, faktisk. Det må ha vært den behagelige, milde vinden fra sørøst, eventuelt det at jeg var bakfull og generelt svært påvirkbar på det nostalgiske planet. Noe var det i hvert fall.

Jeg blir ofte slik i mars, når trærne knop-

per seg og gresset blir grønnere (også når jeg er bakfull, da). Jeg har diverse nettabonnementer som skulle ta av seg behovene mine relativt greit når det er lavsesong og du ikke er med meg, så det skulle egentlig være under kontroll. Bildene er tross alt så mye bedre, de involverte er mye proffere (og, jeg beklager å måtte si det – litt mindre klønete enn deg) og flerkameraproduksjonen upåklagelig. Egentlig har jeg ingen grunn til å savne deg. Jeg kan jo bare bli sittende foran skjermen i timesvis og ta i mot. Leppe i meg. Men det er ikke det samme. Det er noe med det å være der. Kjenne det på kroppen.

Derfor er det ganske deilig å tenke på at du snart er tilbake. Tilbake for å fylle kroppen min med april. For å gi meg tilbake spenningen, gledene, skuffelsene. Oppturene og nedturene. Det sies at kun den som kan få deg til å gråte og le samtidig er den du genuint elsker. I så fall er du den som kommer nærmest. For du verden så jeg gleder meg til Tippeligaen starter. Du verden så jeg gleder meg til å gå på Staddaen igjen. Kjenne lukten av gress. Høre Tippeliga-hymnen gjalle mellom tribunene, og pakke opp nitti minutter (pluss tillegg) med helt ordinær, litt under middelmådig fotball. Norsk fotball er som en stygg, lite hyggelig, men likevel litt småsjarmerende venn. Mens internasjonal fotball konsumeres på bakgrunn av kvalitet på spillet som utføres, er det nesten utelukkende patriotisme som ligger bak mitt engasjement. Men det må være lov. Blodet er tross alt tykkere enn vann. Helt fra Kniksen til Paldan. Osv. Når dessuten mitt engelske lag for første gang i min levetid faktisk taper, markerer årets Tippeliga et håp om bedre tider. Alle står på null poeng. Alle har den samme teoretiske muligheten om å innta toppen. Sosialdemokraten i meg kunne ejakulert av pur glede av mindre. Så ja – jeg ser frem til å være sammen med deg igjen, Tippeligaen.


ONSDAG: Åpen forelesning: Ukraina HF, 1215.

Trygve Hegnar – Kan man slå markedene? BI, 1715.

The Borealis Festival: Alchemy Kvarteret, 1800.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Elskerinnnen Cinemateket USF, 1900.

Huslyden: Vilde Tuv gjør Texacala Jones Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Presentasjon av debutbok: Return to my soul Litteraturhuset, 1900.

Lanseringsfest: En dør på gløtt Litteraturhuset, 1900.

Micetro Kvarteret, 2000.

UKEN: Quantum NHH, 2000.

Samklangfunnet: Contemporary Classics Kvarteret, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Madam Felles jamsession: Aleks Weiss Madam Felle, 2100.

Stardust Memories Cinemateket USF, 2100.

Akustisk aften Garage, 2100.

UKEN presenterer: UKEklubb med Skogsrå og Kakkmaddafakka NHH, 2200.

TORSDAG: UKEN: St. Orvil’s Day – Bergen Beer Festival UKEteltet, Koengen, 1400.

Premier book launch: «In a place like this» Litteraturhuset, 1800.

Nord/Sør-seminar: Opprør i India Kvarteret, 1800.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

M*A*S*H Cinemateket USF, 1900.

Foredrag: Musikk og hjernen – Geir Olve Skeie Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Utvekslingsstudier: Adgang og ankomst Litteraturhuset, 1900.

Tomine Mikkeline USF Verftet, 1930.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Victoria café og pub, 2030.

Torsdagskos

Nobel bopel, 2000.

Møhlenquiz!

CLUB ELIASSEN med DJ Slugg

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Lysverket, 2200.

Lysverket presenterer Bjørn Torske

12. mars - 19. mars

Bendik og Kaja Gunnufsen Café Opera, 2330.

SØNDAG: Stardust memories

Cinemateket USF, 1300.

M*A*S*H

Hulen, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Only lovers left alive Cinemateket USF, 2115.

Jam session med TB og tjommiene Café Opera, 2230. Cinemateket USF, 1900.

Filmklubben: Alien M*A*S*H

Kvarteret, 1900. Cinemateket USF, 2100.

FREDAG: UKEN: Kampen om Festplassen

MÅNDAG:

TYSDAG:

ONSDAG: Samfunnet: Kultur: Fra kirkebrenning til Grand Prix Kvarteret, 1800.

Forskning: Fresh eller frynsete? Litteraturhuset, 1800.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Morrissey: 30 års motstand Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Filmklubben: Funeral Parade of Roses Kvarteret, 1900.

Only lovers left alive Cinemateket USF, 1900.

The Temperance Movement (UK) + The Graveltones Garage, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Humorlaboratoriet Chagall, 2100.

This sporting life Cinemateket USF, 2115.

Yoguttene NHH, 1900.

SCENE:

Hamletmaskinen Kvarteret, til 14.03.

Talking Timber (NO) Answering Answerings-Machines Studio USF, 14. og 15.03.

HF-revyen Kvarteret, 18. til 21.03.

1537 – Dansketid DNS, Teaterkjelleren, 19. til 22.03.

UKErevyen «No. 1» NHH, til 22.03.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren Ole Bull Scene, til 12.04.

Privatliv DNS, Store Scene, til 26.04.

UTSTILLING:

KODE 1, til 01.06.

KODE samtid – Jeg!

KODE 3, til 14.05.

Edvard Munch

Hordaland kunstsenter, 14. til 16.03.

MA-helg: Lasse Årikstad, «Still Life With Oysters etc.»

Østre, til 16.03.

Ånond Versto: Kosmos Wurlitzer III

Galleri Fisk, fra 14. til 16.03.

Ina Porselius

Ronja Røvardotter

Cinemateket USF, 1900.

DNS, Store Scene, til 26.04.

NHH, 2230.

UKEN: Dreaming of Neverland

Cinemateket USF, 2100.

Elskerinnen

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 2030.

Littquiz

Griegakademiet, 2015.

Springboard Borealis

Kvarteret, 2000.

Baila Bergen

NHH, 2000.

UKEN: Drinkseminar

Litteraturhuset, 1900.

Oversatt, men ikke oversett

Griegakademiet, 1900.

Borealis: Foredag med Marina Rosenfeld

Fear and Desire

Litteraturhuset, 1900.

Kroppen for voksne: Huden

Ole Bull Scene, 1900.

Mikael Wiehe

Kvarteret, 1800.

Samfunnet: Upop: Ordenes opprinnelse

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Apollon, 2000.

Rock og pop-quiz

Litteraturhuset, 1900.

Nyhet: Møt Amy Tan

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

NHH, 1730.

UKEN: 6000 år på en time – Espen Selvik

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Festplassen, 1300.

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Klubb Kavalér BIKS/Fensal, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Blue Pills Hulen, 2100.

Bergen Jazzforum: BMX feat Per Jørgensen + Stein Urheim Sardinen USF, 2100.

BMI fyller Edvard Grieg Grieghallen, 2100.

Halvtimen Kvarteret, 2200.

Sverm + Ondt blod + Freddy Caused Pain Garage, 2200.

Hanne Kolstø Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG:

Møt kuratoren: Lotte Konow Lund KODE, 1300.

UKEN: Veronica Maggio UKEteltet, Koengen, 1800.

ENO og Nobel Bopel presenterer: Stockhaus + hemmelig gjest (live) Nobel bopel, 2000.

Humming People Hulen, 2100.

Britain Calling Hulen, 2100.

St. Paddys-Helhus: Greenland Whalefishers, SOJ: Martin Vinje Trio ++ Kvarteret, 2100.

Halvtimen Kvarteret, 2200.

Oslo Ess + OnklP & De fjerne slektningene Garage, 2200.

Pressen hyller Ylvis etter utsolgt konsert i Oslo Spektrum:

“Lenge leve galskapen” VG

“Gled dere Bergen!” BA

“En oppvisning i ekstravagant artisteri og hemningsløs underholdning” DAGBLADEt

BERGENHUS FESTNING - PLENEN

FREDAG 16. MAI 2O14

PRESENTERT AV BERGEN LIVE & STAGEWAY

PORTENE ÅPNER KL. 19.00 PRIS: KR. 550 + BILL. AVGIFT. UNUMMERERTE BILLETTER, KUN STÅPLASSER. BILLETTSERVICE.NO • 815 33 133 • BILLETTKONTORET I GRIEGHALLEN HOTELLPAKKER OG GRUPPESALG TLF. 09901 PUBLIKUM UNDER 13 ÅR MÅ KOMME I FØLGE MED VOKSEN WWW.BERGENLIVE.NO


Studvest 2014 09