STUDVEST
27
28. oktober 2009
KULTUR Hørespill.
Rottepest i Bergen Vi har fått nyss i en skurkeplan der byllepestinfiserte rotter vil utrydde halve Europa. Men fortvil ikke. Fantomet er på saken. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: emil w. breistein
Et lynnedslag. Regnet fosser ned og mannen rir mot kysten. Han hører rop fra skremte mennesker og piping fra hundrevis av rotter. En kvinnestemme utbryter: – Se, det er Ånden som går. Slik starter hørespillet «Fantomet – Rottepest» som de 17 studentene på Lyd- og musikkproduksjon 2 ved Noroff Instituttet stolt presenterte i forrige uke. I en måned har de jobbet med å omforme historien fra Fantometblad nummer fire fra 1991 til sitt eget verk. Det betyr at alle lyder fra rotteklynk til eksplosjoner til Fantomets stemme må skapes og spilles inn av studentene.
TUNGT LYDARBEID – Alle lydene er laget i studio.
Rottelydene ble for eksempel konstruert ved at 20 personer laget småpip med leppene. Jeg følte vi gjorde en veldig god jobb med tanke på at vi ikke hadde budsjett for prosjektet, sier hovedprodusent Marius Irgens.
Det var meningen at de skulle gå litt på trynet. Bjarte Ludvigsen, lærer Noroff.
– Vi gjør noen nybegynnerfeil, men fokuset vårt lå mest på å få til lydene. Vi ville ikke herpe tegneserien for fansen, så vi holdt oss rimelig tett til bladet, selv om det betydde noen plotthull, forteller Fantomets stemme i hørespillet, Erik Nøst Odland.
KRÆSJ Lærer Bjarte Ludvigsen forteller at det er tradisjon at andreårsstudentene får en hørespilloppgave i starten av semesteret. – Dette er et såkalt kræsj-prosjekt. Hørespill er et medium som ikke mange av studentene er kjent med, og det var meningen at de skulle gå litt på trynet for så å lære av feilene. I så måte syns jeg nesten
de har klart seg litt for bra, sier en tydelig stolt Ludvigsen.
PROFFEVALUERING Noroff Instituttet hadde også hentet inn Carl Henrik Grøndahl, produsent i NRK Radioteatret, til å evaluere prosjektet. Han var fornøyd med klassens resultat. – Vi er opptatt av at det er andre enn oss som prøver ut radioteater og hørespill som sjanger. Selv om ikke alt studentene gjør er like bra, er det å forsøke seg på hørespill en god skole for mange forskjellige ting, sier Grøndahl.
NESTE PROSJEKT Nå ser studentene på Lyd- og musikkproduksjon 2 frem mot semesteroppgaven sin, der de enten skal spille inn og produsere en artist, eller som låtskrivere lage tre egne låter. – Resultatet av dette arbeidet vil bli fremvist i desember. Vi håper da å få presentere det vi har gjort for bransjefolket, sier Noroffstudent Tomin Tollefsen.
LYDGIR SUPERHELTEN. Fantomets stemme Erik Nøst Odland og hovedprodusent Marius Irgens sier seg fornøyd med Fantomet-arbeidet.
HøRESPILL • Hørespill er dramatikk for radio som kombinerer teaterets litterære kvalitet med filmens klippehastighet. •På grunnlag av en tekst vil en regissør og en lyddesigner sammen med skuespillere spille inn replikker og eventuelt lydeffekter. Deretter følger en periode med redigering der klanger, lydkulisser og spesialeffekter legges til. • I Norge er det særlig NRK Radioteatret som produserer hørespill. Kilde: Wikipedia
Språk
– Svekket språklig bevissthet Språkdirektør Sylfest Lomheim karakteriserer særskrivingsfeilen i navnet til Bergen Arkitekt Skole (BAS) som «håpløs» Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG og kristoffer antonio skinlo Foto: CHRIS AADLAND
Siden skolens start i 1986 har navnet vært delt opp i tre ord. – Det er en visuell effekt. Vi ser på det som et egennavn, sier rektor ved Bergen Arkitekt Skole, MarianneSkjulhaug. Språkdirektør Sylfest Lomheim har derimot ikke sansen for den 23-årige navnetradisjonen.
Fem på BAS
TRESTREKSFEIL – Det er ingen annen grunn enn at den språklige bevisstheten ikke har vært til stede, dette er virkelige trestreksfeil på grunnskolenivå. En kan ikke si at det er greit at institusjoner ikke skriver grammatisk riktig på grunn av det visuelle. I tillegg til orddelingsfeilen, er det feil å ha stor a. – Hvordan skal andre forholde
seg til skrivefeil som denne? – En kan velge om en vil skrive det slik skolen gjør eller grammatisk riktig. Jeg hadde valgt det siste alternativet, sier Lomheim.
tikken fra direktøren i Språkrådet? – Overhodet ikke. Vi kommer ikke til å forandre navnet på skolen, sier Skjulhaug. – Respekten for språket er ikke tilstede, mener Lomheim.
BEHOLDER NAVNET Til tross for dobbel skrivefeil stiller hun seg uforstående til Lomheims kritikk. – Forandrer du mening etter kri-
1. Hva synes du om skrivefeilen i skolens navn? 2. Tror du det påvirker andres inntrykk av skolen?
Karianne Sværen (22), sivilarkitekt
Katrine Wagn Høiem (23), sivilarkitekt
Sindre Wam (25), sivilarkitekt
Stine Fyrde (25), landskapsarkitekt
Thomas Johannessen (24), sivilarkitekt
1. Det burde være korrekt siden det er en skole. Jeg visste ikke om det, men det burde ordnes. 2. Tror ikke det er så mange som vet om det.
1. Det er ganske irriterende. En grunnleggende feil. Ingen vet hvorfor det ikke er gjort noe med saken. 2. Nei. Skolen kaller seg stort sett bare for BAS uansett.
1. Det er sikkert bevisst. Det er litt morsomt og har sjarm. 2. Det har kanskje litt å si på førsteinntrykket.
1. Det er typisk BAS. Skolen har en egen måte å se ting på. 2. Nei, jeg tror folk forstår hvilken skole det er uansett.
1. Det er greit så lenge det er gjort med hensikt. 2. Ja, det tror jeg nok.