STUDVEST
Magasin
15
14. november 2007
smak og uten farge – vann er noe for seg selv..
Pressefoto: Pax Forlag
n en dråpe i havet
Utstudert. Som student stilte Toril Moi plagsomt mange spørsmål. I dag ville hun likt å spørre Henrik Ibsen hva han synes om nåtidens menn og kvinner. Tekst: Silje Charlotte Solstad.
Feministen over sjøen Hva ga egentlig årene i Bergen deg? God generell bakgrunn i litteratur og litteraturteori. God språkopplæring i fransk og spansk, og ikke minst stor innsikt i regnværets mange væremåter. Hvordan var du som student? Forskeren og foreleseren Elisabeth Aasen fortalte meg en gang at mange lærere syntes jeg var en plageånd uten like, for jeg stilte så mange spørsmål. Men da hun var hjelpelærer da jeg studerte fransk, sa hun at jeg bare var snill og grei. Hva er egentlig en feminist? Er du en? Selvsagt er jeg feminist. En feminist er for frihet og rettferdighet for kvinner såvel som for menn. Det er enda et stykke igjen før vi kommer dit. Etter Gerd-Liv Valla-saken har flere politiske kommentatorer ment at lederrollen har blitt forvandlet til et «omsorgsyrke». Hva synes du om den karakteristikken? Det som er sikkert, er at kvinner beviselig blir tolket som dårligere ledere enn menn selv om de gjør nøyaktig det samme som menn. Dette med «omsorgsyrke» er jo en typisk sexistisk klisje. Som om det å ha omsorg for andre er uforenlig med godt lederskap. Og vi må jo bare spørre... Er du for eller mot radikal kjønnskvotering? Svaret blir skuffende: Jeg mener nemlig at det avhenger av situasjonen. Rent generelt og i det abstrakte, er jeg verken for eller mot. Du har jo skrevet bok om Ibsen, hva ville du diskutert med ham hvis du fikk møte han i dag? Jeg skulle gjerne spurt ham hva han mener om kjærlighet, kvinner og menn i dag. Og hvordan han ville ha skrevet Hedda Gabler om han skulle plassert handlingen i 2007. Kommer du snart til Norge? Vi kan sikkert ordne deg en stilling ved UiB, vet du.. Jeg er faktisk i Norge ganske ofte, minst tre-fire ganger om året. Men på grunn av jobben min i USA blir det ofte veldig korte turer. Selv i den mest interessante jobb ved et amerikansk universitet kan man ikke avlyse eller flytte klasser. Så jeg må stort sett undervise hver eneste uke så lenge semesteret varer. Da er det ikke lett å fly til Norge stadig vekk. Vann, vann og mer vann. Vann i pose og sekk. Vann i håret. Vann i nesen. Vann under neglene. Vann til huden. Vann i huden. Vann i meg. Og enda er jeg tørst.. Terje Hoel
Flaks for oss vannforbrukere da, at takket være vannets kretsløp er mengden vann på jorden alltid konstant. Vi kan ikke bruke det opp, det bare brukes igjen og igjen. Kanskje drikker du om tredve år det vannet foreleseren din drakk i dag? De lærde strides – bør vi drikke en liter, eller to hver dag? Uansett et luksusdilemma, sett i forhold til de 20 prosentene av verdensbefolkning som mangler rent vann, og aldri har
muligheten til å vurdere hvor mye de bør drikke for at huden skal få glød og kroppen fungere optimalt. Visste du forresten at den mengden vann en person i et utviklingsland bruker på en hel dag til å vaske seg, gjøre rent, lage mat og drikke, er samme mengde vann du bruker hver eneste gang du skyller ned toalettet?
TORIL MOI • Litteraturviter og professor ved Duke University i North Carolina, USA • Tok fransk mellomfag, spansk mellomfag, litteraturvitenskap mellomfag og til slutt magistergrad i litteraturvitenskap ved UiB i 1980. Ble dr. art. i komparativ litteratur i 1985. • Har skrevet en rekke bøker om feministisk litteraturteori og om Henrik Ibsen.