Page 1

NORGES STØRSTE STUDENTMAGASIN

Er du

introvert

#3 – 2012 – GRATIS!

Backstage med

Highasakite

eller

ekstrovert? Karriere:

Karriereportrett:

Jenny Skavlan

- Jobbene mine er som eksamener

Slik vil arkitektstudentene

endre landet

Linnéa Myhre

- Jeg er livredd avslag

Derfor er kreativitet den nye oljen 12 tips for å øke din egen kreativitet

Odd-Magnus Williamson Gikk sju år på videregående


Studiestart!

8 av 10 som kjøper ny PC velger Windows Samsung 530U3C Liten, lekker og kraftfull – perfekt for studenter 13,3” maskin med HD skjerm, Intel Core i5 prosessor, 4GB minne og 500GB SSD/HDD. Microsoft Office Home & Student er inkludert.

Kr 7990,–

Vær først med det siste! Kjøp PC med Windows 7 i dag og oppgrader til Windows 8 senere for kun kr 119,-. Les mer på windowsupgradeoffer.com

For flere PC-tilbud som gir deg en super skolestart – besøk www.komplett.no/student

Har du allerede PC eller Mac? Gjør den klar til studiestart med Office Office University

Kr 849,–


Explore your career

opportunities. Join us and challenge the elements.

Opportunities – challenges – work and life balance These are all job attributes that we offer our employees. The underwater world is demanding; but overcoming the biggest challenges gives the greatest results. If you want to be part of the future oil and gas industry, this is your opportunity – reach for it! www.fmctechnologies.com/careers


LEDER Rett på sak Det er noe kjedelig med det perfekte. Det ligner ikke på noe annet, og aller minst våre egne liv. Klart det finnes situasjoner der alt helst skulle gått som planlagt, og man vil gjerne at antall øyne, fingre og indre organer skal stemme overens med forventningene. Men alt må ikke være rett og perfekt. Verden trenger skjeve tårn, artister og linjer. Ingen hadde sett på langrenn hvis Petter Northug var i vater. Ingen hadde likt Petter Stordalen hvis han var over 1.50. Og hva skulle politi og lærere gjort hvis Odd-Magnus Williamson kunne oppføre seg? (Les mer om sistnevnte på side 30) Alle kan ikke sitte stille, og alle kan ikke rope høyest. (les mer om det på side 24) Ikke en gang Jenny Skavlan slipper unna kaldsvette og nervøsitet. «Det er ikke behagelig, men ikke prøv å skyve det vekk», råder hun på side 44. Man må miste fotfeste for å forandre. Kommer sjelen i balanse, blir alt bare rett, trygt og trettende. På side 36 gir vi tips til et vellykket studentliv. Les dem og bryt dem! Mange er opptatt av å gjøre alt rett, men forholder man seg bare til fasit, blir det fort glemt. Det vil ligne alt annet, og ingen møter motstand. Gå studieåret i møte med skjev gange. Det blir neppe noe problem med fadderperioden i bakhodet.

Ansvarlig redaktør Håvard Nervik havard@studenttorget.no Fotosjef Åsmund Holien Mo Forsidefoto: Michaela Klouda Med: Linnéa Myhre Art Director Helene Ryenbakken Brox

JOURNALISTER Anders Malm Anne Marte Stange Smebye Helene Ryenbakken Brox Håvard Nervik Ingvild Tennøe Haugen Katrine Leira Line Elvsåshagen Mari Brenna Vollan Naja Søtje Olav Ertsås Ragnhild Meland Simen Frogner Øystein Tronstad

FOTOGRAFER Are Sundnes Atle Richter Schie Erlend Dalhaug Daae Ina Damli Ingvild Tennøe Haugen Joacim Jørgensen Michaela Klouda Åsmund Holien Mo

DAGLIG LEDER Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no

ILLUSTRATØRER Helene Ryenbakken Brox Ingrid Rognstad Katinka Jørgensen

UTGIVER StudentTorget AS www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42

TEGNESERIE Sigbjørn Lilleeng

OPPLAG 40 000

StudentKatalogen.no

StudentKatalogen.no

Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.

gen.no alogen.no

6

TRYKK Kroonpress EU


INNHOLD 8 – Bidragsytere

KE KREATIVITETEN PÅ 11 – oppdatering

m utgangspunkt for en

18 – Bildereportasje: Slik vil arkitektstudentene endre landet

10 LÆR Å TÅLE KRITIKK

Brainstorm sammen med andre. Flere hoder kan ofte gi mer kreative ideer. Eller del ideer raskt med folk som du vet kan gi ytte av egne erfaringer konstruktiv tilbakemelding. En viktig 30 –del Portrett: Odddeer kommer12 ikke til å – Førsteårs-av å bli kreativ er også å bli dyktigMagnus Williamson på tidligere erfaringer studentene tåle kritikk. Ved et tidspunkt må alle ideer mental visualisering «syretestes». Analyser ideene for styrker henter frem spesifikke og svakheter, gjerne sammen med andre, ukommelse. Oppsøk og finn løsninger på svakhetene. m bildene, og knytt dem i ideer dybde. 22 – Studenter bygde naust bak Det er ikkeoperaen uvanlig å få nye ideer og ny innsikt etter litt søvn. r en problemstilling, og Søvn gir energi, skjerper hjernen og bidrar til at er og relevant informadu kommer videre. hodet på papir. Både Drømmenes frie ormasjon. Det gir deg assosiasjoner kan øv etter hvert å se nye skape nye ideer. uvante koblinger melStill deg selv et du har ført opp. Det vil spørsmål eller nye ideer. 14 – Multitasking: reis en problemEt hekkeløp lost in før du stilling space sovner. Når du 36 – Studenttorgets vil du oppnå med en våkner er det guide til et vellykket s kvaliteter skal den studentliv mulig du ser ukeren oppleve? Skal saken på en 24 – «Du må være er robust? Festlig eller ny og klarere utadvendt» bilder som kommunimåte. r ute etter og lim dem nspirasjon. Når du har hvor du vil, er det let-

78 – Ungt design: Kunst med glimt i øyet

42 – Karriereportrettet: Jenny Skavlan

64 – Kulturportrettet: Linnea Myhre

ALISERING

OG SE ETTER

11 SOV OG DRØM PÅ DET

N

M»-SPØRSMÅL

e, gjelder det å utsette 16 – Tips å overraske seg selv ideer. Mange kreapå å vrenge og vri på g sette seg selv i en ninger ikke fungerer.

12 TA EN PAUSE

69 – Bok: Bokollektivets poesi 47 – Når alle vil ha hobbyjobb

-

- 82 – Reise: Roadtrip langs Biscaya

50 – 12 måter du kan øke kreativiteten på 70 – En dag med Highasakite

86 – Slik lager du schnapps!

?

Man kan ikke være på topp hele tiden. Spesielt når føler spørsmål, at 38 – Hvilken 29du – Store treningstype er du? korte du sitter fast, ersvar det viktig å koble av med noe helt annet. Plutselig står løsningen der. Ikke som en tilfeldighet, men som resultat av arbeid over lenger tid.

80 – Interiørskolen: Lag dine egne oppbevaringsmøbler

-

52 – Unge gründere

75 – Hjerneføde

89 – Tegneserie 7


B I D R A G S Y T E R E 8

Ina Damli (f.1983) A(hons) i fotografi fra London College of Fashion. Jeg jobber nå som freelance fotograf for blant annet Stella og Dagbladets onsdagsbilag. Hvem ville du helst gått i klasse med? Skulle ønske jeg hadde gått i klasse med David Lynch. Har alltid beundret hans måte å skape mystikk på. Ida har tatt bildene til portrettet med Odd-Magnus Williamson.

Simen Frogner (f.1987) Studerer Tekst og skribent på Westerdals. Jeg bruker dagene til å se ut av vinduet og lure på når sommeren kommer. Også bøyer jeg verb, øver på og/å- regler å trener på riktig ord deling. Dette er fordi jeg utdanner meg som tekstforfatter, og da må man kunne slike ting. Hvem ville du helst gått i klasse med? Jeg skulle gjerne gått i klasse med Lionel Messi. Han har alltid vært i en klasse for seg selv, og jeg tenker at det hadde vært hyggelig for ham med litt selskap.   Simen har skrevet om hvordan det er å være introvert og ekstrovert student.

Are Sundnes (f. 1984) Har studert Art Direction på Westerdals i Oslo, og jobber i dag som konseptutvikler i kommunikasjonsbyrået Hyper. Hvem ville du helst gått i klasse med? Jeg ville helst gått på ungdomsskole med Stephen Hawking. Men bare hvis han lot meg skrive av hjemmeleksene hans. Are har tatt bildet til illustrasjonen i saken om å være introvert og ekstrovert, og saken om hvordan man lager schnapps.

Katinka G. Jørgensen (f.1982) Trodde lenge jeg skulle bli journalist da pappa (som er journalist) alltid hadde det så innmari hyggelig på jobb. Var kunstnersjel på Strykejernet i ett år før jeg studerte grafisk design i tre år på Westerdals. Er grafisk designer, og frilanser under navnet Katinkarettfrem. Nå er jeg stasjonert og jobber sammen med Go Electra i Oslo. Hvem ville du helst gått i klasse med? Yoshitomo Nara. Så kunne vi laga ting sammen og vært venner. Tenk å få et glimt inn idet universet der! Katinka har laget illustrasjonene i «hvilken treningstype er du?»

StudentTorget.no


samarbeidskraft.no samarbeidskraft.no samarbeidskraft.no

måter et utholdenhetsløp. Hvert 10. sekund, 24 timer i døgnet, 365 utholdenhetsløp. Hvert 10. sekund,i 24 timereri døgnet, 365 Å måter være et ansvarlig for det sentrale kraftnettet Norge på mange dager i året vurderer vi kraftsituasjonen i landet og sikrer at det prodagereti utholdenhetsløp. året vurderer vi kraftsituasjonen i landet og sikrer at det 365 promåter Hvert 10. sekund, 24 timer i døgnet, duseres akkurat nok strøm for å dekke det aktuelle behovet. Heldigvis duseres akkurat nok strøm for å dekke det aktuelle behovet. Heldigvis dager i året vurderer vi kraftsituasjonen i landet og sikrer at det proer vi godt trent. er vi godt trent.nok strøm for å dekke det aktuelle behovet. Heldigvis duseres akkurat

er stolt generalsponsor for skøytelandslaget. er Statnett vi godt trent. Statnett er stolt generalsponsor for skøytelandslaget.

Statnett er stolt generalsponsor for skøytelandslaget.

DDB Oslo KF20 Foto: Pål Laukli Ill: Gimpville

DDB Oslo KF20 Foto: Pål Laukli Ill: Gimpville DDB Oslo KF20 Foto: Pål Laukli Ill: Gimpville

Ingenhvileskjær hvileskjær Ingen Ingen hvileskjær Å være ansvarlig for det sentrale kraftnettet i Norge er på mange Å være ansvarlig for det sentrale kraftnettet i Norge er på mange


Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metallprodukter og materialer. Hovedprodukter er silisium, solcellesilisium, spesiallegeringer til støperiindustrien, karbon og microsilica. Selskapet har produksjonsanlegg i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Asia, i tillegg til et omfattende nett av salgskontorer i de viktigste markedene i Europa og Asia. Elkem er heleid av China National Bluestar.

Vi søker deg som vil jobbe med fremtidens miljø- og materialløsninger

Trainee

Elkems 2-årige traineeprogram gir rom for personlig og faglig utvikling gjennom utfordrende arbeidsoppgaver og prosjekter, egen fadder og personlig utviklingsplan. Vi søker deg som er nyutdannet, og ønsker en karriere innen industri. For dyktige og motiverte kandidater,vil programmet danne et godt grunnlag for videre utviklingsmuligheter i selskapet. Arbeidssted er Elkems enheter. Les mer om programmet og hvordan du kan søke på www.elkem.com/trainee. For ytterligere informasjon om stillingen ta kontakt med Cecilie Bäckström Iversen, +47 91 19 10 86. Søknadsfrist 2. november 2012.

85 innovation

careers.slb.com

years of

>110,000

employees

>140

nationalities

~ 80

countries of operation

Who are we?

We are the world’s largest oilfield services company1. Working globally—often in remote and challenging locations—we invent, design, engineer, and apply technology to help our customers find and produce oil and gas safely.

Who are we looking for?

We need more than 5,000 graduates to begin dynamic careers in the following domains: n

Engineering, Research and Operations

n

Geoscience and Petrotechnical

n

Commercial and Business

What will you be?

1

Based on Fortune 500 ranking, 2011.Copyright © 2011 Schlumberger. All rights reserved.


OPPDATERING

Dette skriver de på Twitter:

@jennyskavlan: LAN-party på Blå eller restyLAN-party på Solli plass...?#lørdagsdilemma

TALL:

personer søkte til samordna opptak i år. Ny rekord.

person hadde industriell matematikk på Universitet i Tromsø som førstevalg.

@linniiie: Noen ganger fungerer ikke Internett. Da gråter jeg. av alle søkerne kommer inn på førstevalget.

Om studiestart i litteraturen:

«Allerede når man la sammen de to ting, at den unge student – hvis navn var Ask Burlefot – drog til en høyskole som utdannet matnyttige mennesker: revisorer og kontorsjefer, og at han drog med seg en fiolin som han virkelig spilte på, kunne man ane at dette var en ung mann som gikk en vanskelig tid imøte.» Fra Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Burlefot skulle begynne på det som i dag er NHH i Bergen.

@OddMagnusW: Naboen banker teppet. Eller et stumt barn.

«Enno var eg ikkje begynt å studere, men det ville kome. Eg såg det alt saman strekt ut framfor meg som eit hinderløp utan mål.» Fra Sveve over vatna av Ragnar Hovland. Inntil videre drikker hovedpersonen øl. «Der og da, i akkurat det øyeblikket, føltes det som om jeg ville kunne få til hva det skulle være, at det ikke fantes grenser i meg» Fra Min Kamp 5 av Karl Ove Knausgård. Hovedpersonen (Karl Ove) er på vei til sin første dag på Skrivekunstakademiet i Bergen.

StudentTorget.no

11


Begge

Førsteårsstudentene Ida og Martin har nettopp begynt på høyere utdanning, men vi vet allerede litt om hvem de er og hvordan det vil gå med dem.

Ida

Tok sin første øl som 14-åring

Spiste 134,7 kilo frukt og grønnsaker i fjor

(Født 1993) Med det norske lånekasse-systemet har foreldrene mest sannsynlig ikke betalt noe for Ida og Martins høyere utdanning. I USA ville man ha måttet betale ca. 928.785,- NOK for utdanning ved et offentlig college, og ca. 3.095.950,- NOK for et privat college.

Ida var det mest populære jentenavnet i 1993

Studerer innen helsefag

For å ha best mulig forutsetning for å ha en trygg jobb i fremtiden, burde Ida og Martin ha studert til å bli lærer, hjelpepleier eller ingeniør.

Kommer til å bli 83,14 år gammel

Vil til sammen ha gått på skole i 18 år når hun er ferdigutdannet Det er 10,5 % sjanse for at Ida og Martin har prøvd cannabis, 5,1 % sjanse for at de har sniffet og 1,9 % sjanse for at de har prøvd kokain eller crack.

Vil få sitt første barn som 28-åring

Vil bli 69,7 år før livskvaliteten vil bli vesentlig redusert som følge av dårlig helse.

Ida var en av 68.536 kvinner som søkte opptak til høyere utdanning i 2012.

20 % av Ida og Martins medstudenter sliter med psykiske problemer.

Det er 27,2 % sjanse for at Ida røyker daglig, og 16 % sjanse for at hun røyker av og til.

tekst: olav ertsås

12

foto: åsmund holien mo

illustrasjon: helene brox

StudentTorget.no


Martin (Født 1992)

Spiste 14,28 kilo sjokolade i fjor Martin var det meste populære guttenavnet i 1992 Vil ta 43 studiepoeng neste skoleår

Studerer innen økonomi og administrasjon Innen Ida og Martin har fylt 37 år, vil innbyggertallet i Norge ha rundet 6 millioner. Kommer til å bli 77,65 år gammel Kun 48 % av alle nordmenn mener det er viktig med en god utdanning, slik som Ida og Martin tar.

Ida og Martin har drukket 4,33 liter ren alkohol hver i løpet av det siste året.

Ida og Martin har brukt 330 gram snus hver i løpet av det siste året.

Vil til sammen ha gått på skole i 17 år når han er ferdigutdannet

Vil få sitt første barn som 31-åring

Innen år 2030 vil arbeidsstyrken med samme utdannelse som Martin ha økt med 100.000 personer. (80 %)

Martin var en av 47.228 menn som søkte opptak til høyere utdanning i 2012. For hver 100-lapp Martin kommer til å tjene i arbeidslivet, vil Ida tjene 85 kroner.

Minst 10% av Ida og Martins medstudenter er definert som overvektige.

Det er 24,3 % sjanse for at Martin røyker daglig, og 16 % sjanse for at han røyker av og til.

kilder: ssb.no, cia world factbook, time magazine, sirus.no, samordnaopptak.no, eurostat, dbh.nsd.uib.no

StudentTorget.no

13


Essay

Et hekkeløp lost in space

- illusjonen om multitasking tekst: naja søtje illustrasjon: ingrid rognstad

Livet er et hekkeløp. Vi iler alle av sted, i et heseblesende tempo, for å legge flest mulig gjøremål bak oss før dagen er omme. Dette gjelder også meg. Jeg løper for å rekke livet innen jeg dør. Jeg vil merke meg selv i verden og merke verden i meg. Det er vanskelig, men ikke på grunn av begrensninger. Tvert imot. Verden ligger åpen for føttene mine. Jeg har alle muligheter, jeg kan bli til alt, gjøre alt, se alt. Det eneste jeg ikke kan, er å gjøre det hele på én gang. For mine damer og herrer; multitasking er en illusjon. Så jeg løper, som alle andre. Jeg løper fra senga på Torshov, elvelangs til skolen. Holder jevnt, effektivt tempo hele veien. Sjekker kontinuerlig e-post, Viber og Instagram. Ankommer på slaget 09:00. Etter skole løper jeg videre til jobb på løkka. Mellom kaffe, kopper og small talk planlegges kvelden. Kropp,

sjel og samvittighet craver yoga. I tillegg til sunn mat (må handle inn og kokkelere, gjerne sammen med venner eller familie). Et dryss med kulturell stimuli, så jeg utvider horisonten. Skriveøvelser for fremtiden. Lesing av mote – og matblogger, magasiner og bøker på senga. Det er heldig for oss travle mennesker, at vi parallelt med alt vi MÅ gjøre, også kan holde oss oppdatert på nære og fjerne omgivelser via smarttelefonen. Takket være den kan vi møte hverandre på Facebook, date kjæresten på Viber, ajourføre oss blant nettavisene, gå på konsert på Spotify. Vi trenger ikke oppleve kjedelige øyeblikk offline, for vi kan bare nappe telefonen ut av lomma og forsvinne online. Teknologien fjerner kjedsomheten. Og setter tempoet. Konsekvensen er at hodet sjelden er samme sted som kroppen. Spørsmålet er

«Hvem ville jeg vært uten en bedre utgave av meg selv på Facbook, og uten Wikipedia til å huske for meg?» 14

hvor i huleste det egentlig er vi tilbringer store deler av livet? Det er i det minste godt at smarttelefonen kan multitaske, slik at det er raskt og effektivt å oppdatere seg. I hvert fall tilsynelatende - multitasking er som nevnt en illusjon, også i dataverdenen, der begrepet opprinnelig kommer fra. Telefonen er bare så rask, at vi ikke oppfatter at den bytter fra oppgave til oppgave. Vi mennesker kan også kun fokusere på én ting av gangen. Og smarttelefonens evne til å lynswitche mellom oppgavene... den har ikke vi. Grunnen er, ifølge Joanne Cantor, professor ved University of Wisconsin-Madison, at vi i forsøket på multitasking benytter oss av arbeidsminnet. Arbeidsminnet hjelper oss til å huske på ting her og nå, et telefonnummer for eksempel. Men minnet rommer ikke mye (tenk på hvor vanskelig det er å huske et telefonnummer), og vi mister raskt tråden når vi hopper mellom oppgavene. Følgelig tar det tid å samle opp tråden. Joanne Cantor mener derfor at multitaskingen reduserer intelligensen og øker stressnivået

StudentTorget.no


essay

vårt. Forskning fra Stanford University (2009), viser dessuten at øvelse ikke gjør mester i denne sammenhengen. Forskerne ønsket å finne ut av om de som multitasker mye, er bedre på å takle forstyrrelser enn de som multitasker mindre. Noe som ville være opplagt, ettersom såkalte heavy-multitaskere har trening i å skille ut irrelevant informasjon. Resultatet viste imidlertid det motsatte: Jo mer vi multitasker, jo mer mottakelige er vi for forstyrrelser fra omgivelsene, og jo dårligere er vi til å ignorere irrelevant informasjon. Multitasking = distraksjon. Selv har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg i løpet av skrivingen av denne teksten, har måttet stoppe opp og stirre ut i luften, blank og uten en tråd. Det skal ikke mer til enn en sms. Det er jo ikke (bare) for moro skyld at jeg skriver dette. Derfor skrudde jeg faktisk av WiFi-en i dag. Men på en eller annen måte har den skrudd seg på igjen. Jeg spekulerer ofte i hvem jeg ville vært uten en bedre utgave av meg selv på Facebook og uten Wikipedia til å huske for

meg. Hva om jeg vokste opp på mammas tid, hvor man ikke gikk rundt med internett på lomma? Mamma vokste opp på et rolig landsted i Danmark, uten vanlig telefon og med bare én TV-kanal. Det høres kanskje kjedelig ut, men hun fikk lest en «helvedes masse bøger» (noe jeg også gjerne vil, men ikke har tid til). Hun fikk stimulert fantasien sin. Hun oppfant for eksempel et endeløst persongalleri av venner. Jeg ønsker meg ikke tilbake i tid, men misunner mamma roen hun fikk til selv å finne innhold i livet. Hun snublet nok ikke over like mye informasjon som jeg gjør i dag, men hva skal jeg likevel bruke den til, når ikke hjernen min har kapasitet til å håndtere den? Kanskje hun i stedet fant noe informasjon inne i seg selv. Er det ikke slik at det er i stillheten man møter seg

selv? Så: Det er ingen tvil om at mine mange trådløse utflukter utgjør adskillige hekker i det løpet jeg kaller livet. Det er heller ingen tvil om at de virker selvforsterkende: Jeg må bare løpe fortere. Så hvorfor fortsetter jeg i den samme tredemølla? Kan det ha noe å gjøre med at det er angstfremkallende å forholde seg til seg selv og at man fort får en følelse av å være ineffektiv og sløse tiden bort, og at man er redd meningsløsheten og ja, i siste ende døden? At det er naturlig å flykte inn i effektiviteten i et forsøk på å skape en mening, men at teknologien samtidig virker på rastløsheten som en kløpinne på tørr hud; den både lindrer og forverrer?


tips

TIPS tekst: helene brox

En app:

Som telefonterror.no skriver selv i beskrivelsen: «Telefonterror har som hensikt å beskytte deg mot telefonselgere og markedsundersøkere. Applikasjonen samler alle nummer fra Telefonterror.no i EN kontakt og legger den til din kontaktliste. Dermed vil du få vite når en telefonselger/markedsundersøker ringer deg.» Det er jo helt fantastisk!

16

En dings:

Studietida bringer kanskje med seg den trangeste bosituasjonen i hele livet ditt. Jeg selv hadde bare et lite stormkjøkken i hybelen der jeg bodde sist. Ingen stekovn. I hvert fall ingen kaffemaskin. Uansett om du har det eller ikke; se for deg denne lille maskinen ved siden av senga. Alt er satt klart kvelden før, du trenger bare trykke på knappen (og knekke egget), slumre noen minutter til, og voilà – frokost på senga!

Et tips:

Hm, jeg klarer ikke komme på noen fornuftig grunn til at du skal gjøre dette her – potetgull er ikke SÅ dyrt. Men, fornuft er for gamlinger. Og dessuten er det alltid gøy å putte ting i mikroen, og se hva som kommer ut, så hvorfor ikke lage ditt eget potetgull. Gjør slik: Bruk en ostehøvel for å skjære poteten i tynne skiver, og spre flakene utover en tallerken. Mikrobølg de tre minutter av gangen, snu på potetene, og senk styrken for hver runde. Eksperimenter med krydder.

Et spill: I dette spillet må du låse opp heisdøra for å komme til neste etasje. I hver etasje er det en ny rebus du må løse for å få åpnet døra. Dette gjør du ved å «pinch, poke, shake, tilt, swipe» på elementene på skjermen. Jeg anbefaler å ikke begynne med dette rundt eksamenstider, eller viktige innleveringer.

En dings til:

Dette etuiet gjør om iPaden din til en mini macbook pro! Kjempepraktisk? Ja, det går jo raskere å notere under forelesning med et ordentig tastatur. Kjempesøtt? Definitivt. Om du er en sånn person som insisterer på å bruke æøå, burde du heller kjøpe en norsk variant.

StudentTorget.no


Vinn den nye Samsung Galaxy S III! Dustin home er en av Nordens ledende netthandlere innen IT og hjemmeelektronikk. Lik Dustin home på Facebook, svar riktig på et spørsmål, og vinn den nye Samsung Galaxy S III!

rabatt Student deler av på store tet! n sortime

Konkurransen varer fra 15. august til 15. september 2012 www.dustinhome.no/student 240 000 produkter | Gunstige priser Raske leveranser | Betal med faktura StudentTorget.no

17


bildereportasje

Slik vil arkitektstudentene tekst: håvard nervik

endre landet

Nye blikk på gamle bygg. Nye forståelser av arkitektur. Og nye tanker om hvordan byrom kan utnyttes. Morgendagens arkitekter har spennende tanker om hvordan landet vårt kan se ut. Et akvarium under Akershus festning. Oslos Deichmanske bibliotek som boligkompleks, diskotek eller svømmehall. En ny havn ved Bergenhus festning i Bergen. En gedigen aktivitetspark i Dødens dal ved NTNU i Trondheim. Utbygging av Tou Scene i Stavanger. Campus har sett nærmere på hvordan noen av morgendagens arkitekter ser for seg å endre norske byer.

Deichmanske fra bibliotek til boligkompleks om fem år?

Hvem: Ingrid Grændsen (27) fra Lillehammer og Ingrid M. Gabrielsen (28) fra Fredrikstad. De leverte masteroppgaven sammen ved NTNU i oktober i 2011. Hva: – Vi tok utgangspunkt i en aktuell situasjon i Oslo og stilte oss følgende spørsmål: Hva skal Oslos mest monumentale bygninger brukes til når de etter hvert blir fraflyttet? Vi ønsket å diskutere hvilke muligheter som ligger i endringen av gamle monumentalbygg, med utgangspunkt i Deichmanske Bibliotek, som er planlagt fraflyttet i 2017. Så langt er det ingen plan for etterbruken. Vi ville presentere ytterpunkter og mer ekstreme muligheter som skaper reaksjoner og får folk til å tenke og mene. I tillegg fordypet vi oss i et eksempel, og tok utgangspunkt i Deichmanske som et boligkompleks. Hvordan vil det ivareta eller endre bygningen? Vi har ikke råd til at gamle bygg står tomme, og det er pinlig at de blir henvist til glemmeboken. I vår oppgave var ikke målet å komme frem til den riktige løsningen, men snarere å gi et grunnlag for diskusjon.

– Dette er et snitt gjennom boligprosjektet som vi tegnet ut. Dette var et eksempel på hvordan Deichmanske kunne virke som et stort bokollektiv. Felleskapstankegangen som er knyttet til et bibliotek er overført til boligene, og det er små soverom og store fellesområder, med delt kjøkken, vaskerom, verksteder, symaskiner og andre ting det er mer naturlig å dele på enn å eie for hver enkelt.

– Dette er noen av de mange fremtidsvisjonene vi illustrerte – svømmehall, boligkompleks og utested. Dette er et utvalg av i alt 24 ulike muligheter vi trakk frem for bygningen.  Målet med dette er å se muligheter opp mot hverandre, og sette i gang mange diskusjoner.


bildereportasje

Ny havn i Bergen

Hvem: Anders Tveiten (26) fra Hardanger. Leverte sin diplomoppgave i arkitektur ved NTNU våren 2012. Hva: – I Bergen debatteres det om flere alternativer for en ny cruisehavn. Jeg valgte å fokusere på Skolten ved Bergenhus Festning. I en by der slike solfylte områder med strandlinje blir stadig sjeldnere, er det viktig å utnytte de mulighetene som er der. Målet har vært å åpne store deler av Skoltegrunnskaien for allmennheten. Jeg ser for meg en terminal for cruiseskipene i kombinasjon med marina, restauranter, kaféer og barer for publikum, på en av byens flotteste tomter. For den besøkende cruisepassasjer vil det å kunne se Festningen, Statsraad Lehmkuhl, Fløyen, Bryggen og Fisketorget allerede i ankomsthallen, være en motiverende faktor for å bruke beina inn til bykjernen.

Akvarium under Akershus festning

Hvem: Maria Romslo (25) fra Trondheim og Kristine Otnes (25) fra Bærum. De leverte masteroppgaven sin på NTNU våren 2012. Hva: – Renseanlegget under Akershus festning er et eksempel på et industrianlegg som har mistet sin opprinnelige funksjon og hvor kun skallet står igjen. Renseanlegget fungerte som Oslos renseanlegg til 1979, og har siden stått tomt. Eiendommen ligger under festningsplassen.. – Bygningen har i våre øyne unike arkitektoniske kvaliteter, som vi mener det er verdt å ta vare på. Prosjektet fokuserer på å videreføre disse kvalitetene gjennom en ny bruk der anlegget bygges om til et akvarium. Prosjektet fokuserer på å bevare mystikken ved å befinne seg under bakken, som er noe av det som gjør anlegget unikt i dag. Forsvarsbygg, som eier renseanlegget, har imidlertid inngått en avtale med Festningen Eiendom, som skal gjøre anlegget til et kino- og kultursenter. Et eget Pushwagner-museum var også med i diskusjonen, men ble vurdert som for smalt.

StudentTorget.no

19


bildereportasje

Ny idrettspark på Gløshaugen i Trondheim

Hvem: Aleksander Østhagen (27) fra Stange og Anders Stenberg (26) fra Etne. Leverte sin masteroppgave på NTNU våren 2012. Hva: – Hvordan legge til rette for fysisk aktivitet for studenter, og skape uformelle lærings- og treningsarenaer? Vi tok utgangspunkt i behovene til studentidretten i Trondheim. Hovedfunksjonene var flerbrukshall med to håndballflater, 25m svømmebasseng med stupemuligheter, opplæringsbasseng, treningssenter med rom til gruppeaktiviteter og klatresenter med buldrerom og klatrevegg. Som tomt valgte vi Høgskoledalen, eller Dødens dal som det kalles. I 2011 ble Gløshaugen Idrettspark oppgradert med kunstgressbane, streetbasketbane og sandvolleyballbaner. Det er likevel store arealer som ikke utnyttes godt nok. Noe av det mest interessante med prosjektet er hvordan idrettssenteret utviklet seg til å bli en idrettspark, full av aktivitet, som et møte mellom studier, idrett og rekreasjon.

Stiftsgårdsparken

Trondheim Torg

Vil skape urbane byrom

Hvem: Jon Danielsen Aarhus (28), fra Lillehammer. Leverte masteroppgaven på NTNU våren 2012. Hva: – Jeg bruker byrom i Trondheim sentrum som case, og forsøker å gjøre en nærmere undersøkelse av hva disse stedene kan og bør være. Målet er å dyrke mangfold gjennom å skape tydeligere og mer differensierte byrom.

20

Slik det er i dag, opplever man at byens gater og plasser, med et uttalt ønske om aktivitet, utformes over samme lest. Dette innebærer en forflating av byens felles rom og av byen som sådan. Vi vil så veldig gjerne være gode på natur i Norge - det gjør oss dårlige på by. Mitt ønske er at norske byer behandles med større kjærlighet og mer overskudd enn i dag, og at urbanitet i fremtida vil være et udelt plussord.  

StudentTorget.no


bildereportasje

Utvikling av Tou Scene i Stavanger

Hvem: Heidi Holopainen (25) fra Bergen og Ole Thomas Rødland (26) fra Hafrsfjord i Rogaland. De leverte sin masteroppgave våren 2012. Hva: – For førti år siden brygget man øl på Tou bryggeri i Stavanger. I dag brygges det kultur. Tou Scene har blitt et kulturtyngdepunkt i Stavanger Øst. En av hovedoppgavene har vært å finne en ny organisering av anlegget. Den andre oppgaven har vært en ny og større scene, samt forbedring av plassen foran. Vi har ønsker å skape et robust grunnlag slik at det eksisterende kunstmiljøet på Tou Scene skal overleve. Bydelen trenger et annerledes sted som Tou Scene. En ny scene er plassert inn på anlegget og åpner opp for større arrangement og utvidet bruk. Det nye er en kontrast til det eksisterende i formspråk, men med kortenstål som materiale, opplever man fortsatt stedet som røft og industrielt.

Et studentfjell i Trondheim

Hvem: Joachim Andersen (25) fra Trondheim. Leverte masteroppgaven ved NTNU våren 2012. Hva: – Prosjektet har sprunget ut i fra en fascinasjon for urbant liv i Norge og ellers i verden, og er et opprop mot den pragmatiske tilnærmingen til fortetning og bærekraftighet vi kan se i Norge i dag. Hvis vi skal fortette våre byer, og hvis vi skal kalle det en bære-kraftig utvikling, bør byene utformes for å skape grunnlag for forskjellige sosiale livsformer.  – «Studentfjellet» utnytter en smal og dyp tomt til et studentkollektiv som inviterer til kontakt og interaksjon. Oppgaven diskuterer hvordan vi som arkitekter kan dyrke og ivareta kreativiteten i arbeidet vårt. Hvordan bryte ut av komfortsonene, hvordan finne inspirasjon i det alminnelige, hvordan bruke fascinasjon som et faglig virkemiddel, hvordan forene drøm og virkelighet. Ved å jobbe presist med visjoner, drømmer, fascinasjoner kan vi finne emosjonelle, mellommenneskelige og stedlige kvaliteter vi i utgangspunktet ikke visste om. En tre-dimensjonal nett-struktur innspent mellom stablede boenheter skaper et åpent fellesskap hvor 40 studenter kan utfolde seg. Et myntvaskeri og et sykkelverksted drevet av studentene, gir kollektivet inntekt til vedlikehold og takfester.

StudentTorget.no

21


portrett Gründerspirene

tekst: håvard nervik foto: erlend dalhaug daae

Studenter bygde 30 arkitektstudenter fra Oslo, Bergen og Trondheim har satt opp et naust i Bjørvika, midt mellom massive og prestisjetunge bygg i marmor, stål og glass. Bak Operaen, foran alle de nye kontorbyggene i Bjørvika, og ut i fra tomten der Lambda skulle stå, ligger en tynn og steinete molo. I enden av moloen står en intimscene for små og urørte band. Midt mellom de største prestisjeprosjektene i Bjørvika, har 30 arkitektstudenter, tre ingeniører og en lyddesigner satt opp et naust. Den steinete moloen er nå en belyst natursti. Naustet er et resultat av samarbeidsprosjektet Trestykker, som består av studenter fra arkitektutdanningene i Trondheim, Bergen og Oslo. Gruppen består av ti studenter fra hver skole, fra førsteårsstudenter til nylig ferdigutdannede.

Aleksander Svingen, fra styringsgruppa og AHO. Wiggo P. Evensen, lyddesigner utdannet fra HiBu. Åsa Johansson fra styringsgruppa og AHO.

22

Tro mot fortiden

Prosjektet går ut på at de 30 studentene skal komme frem til et bygg de selv skal sette opp i løpet av to uker. I fjor ble det et galleri i Trondheim, i år et naust i Oslo. De fikk flere alternative tomter, og landet på den vanskeligste, tomt B14: En gammel brygge på Paulsenkaia i Bjørvika. I løpet av en tre uker lang workshop i vår, ble de enige om å lage en intimscene for mindre band, og at denne skulle se ut som et naust. I løpet av to uker i sommer, satte de det opp. – Vi ble tidlig enige om at vi ville bygge en intimscene, og kom senere frem til at vi skulle forme den som et naust, sier Åsa Johansson (28), fra styringsgruppa, og andre klasse på AHO. Tomten har tidligere huset en kai, og studentene mente det var passende å gå tilbake til fortiden. I kontrast til Operaen og de andre enorme og moderne byggene som skyter opp i denne delen av Oslo. – Vi ville spille på det gamle som var

StudentTorget.no


Gründerspirene

naust bak Operaen Fakta:

Trestykker er en uavhengig workshop for arkitektstudenter ved de tre arkitektskolene i Norge: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Bergen Arkitekthøgskole og Arkitektur ved NTNU. Trestykker har blitt arrangert tre ganger tidligere, i 2004, 2005 og 2011, med stor nasjonal og internasjonal suksess og oppmerksomhet.

StudentTorget.no

her tidligere, slik at det ikke bare blir stål og glass her. Det er selvfølgelig en kontrast. Vi vil gjenspeile det gamle, men med en ny vri og vår egen tolkning. Trestykker har fått tomten til disposisjon i minimum to år.

En mestringsfølelse

perspektiv, sier Åsa Johansson. Men det viktigste var å få muligheten til å fullføre et prosjekt skisse til siste spiker, og å gjøre det sammen med andre studenter. – Det er stort å jobbe sammen mot et felles mål, og det er en befrielse å nå målet. Det er en god følelse å kjenne at vi mestrer det. Det er viktig å realisere egne prosjekter, sier Johansson entusiastisk. – Vi vil vise at arkitektstudenter sitter på en kompetanse som andre faktisk kan benytte seg av. Dessverre er det ikke nok plass til den praktiske biten i utdanningen. Det er så mye annet vi må gjennom, at det praktiske må bli på eget initiativ.

I juli og august brukte de 30 studentene 12-14 timer hver dag i to uker på å sette opp naustet. De ville ikke byttet bort en eneste av de timene. – Prosjektet har gitt oss litt faglig kompetanse, som vi føler vi ikke får tilstrekkelig av i utdanningen. Her fikk vi blant annet se hvordan detaljer kan løses og hvor lang tid ting tar. Det setter utdannelsen vår i et mer praktisk

23


studentliv

« Du må være

En ekspert-prat

utadvendt! » tekst: simen frogner illustrasjon: are sundnes og helene brox

«Man kan ikke velge om man vil være det ene eller det andre, man er den man er» Torunn Riiser, Adecco Search & Select

Torunn Riiser Leder for kvalitet- og kompetanseutvikling i Adecco Search & Select

24

Som student forventes det at du er aktiv både i og utenfor klasserommet. Og i jobbsøknaden bør det helst stå at du er utadvendt. Hvordan er det egentlig å være intro- og ekstrovert i utdanning- og karrieresammenheng?

En student sitter bak en pult bakerst i klasserommet. Han har akkurat begynt på en høyere utdanning. I klassen foregår det en diskusjon og det er de samme studentene som tar ordet hver gang. De kaster seg uredde ut i diskusjoner, noen ganger med tilsynelatende reflekterte og gjennomtenkte kommentarer, andre ganger ikke fullt så gjennomtenkte. Selv sitter han og reflekterer for seg selv. Han er engasjert, talentfull og kunnskapsrik, men foretrekker å snakke i mindre grupper. Slik kan studiehverdagen være for en som er introvert, som er ca. 1/3 av oss. Det vil si ca. 10 i en klasse på 30. 100 i en klasse på 300. 1000 i en klasse på 3000. 10 000 i en klasse på 30 000. Dette begynner å bli store klasser. Uansett, det er mange introverte, men de ekstroverte er i flertall. Amerikaneren Susan Cain har skrevet en kritikerrost bok om introverte, og hun hevder at vi lever i en ekstrovert verden fordi samfunnet er tilpasset ekstroverte og deres behov, spesielt skoler og arbeidsplasser. Allerede fra barneskolen blir det forventet at vi skal være sosiale og utadvendte, og hvis et barn velger å sitte for seg selv, vil de voksne riste bekymringsfullt på hodet. De ekstroverte snakker mest og høyest, og som et gammelt visdomsord jeg fant opp nå sier: de som snakke kan, oppmerksomhet vil få. Men er det utelukkende positivt å være ekstrovert? Hvordan kan det å være intro- og ekstrovert spille inn på utdanning og karriere? Kommer jeg til å stille mange slike spørsmål? Vi har snakket med en introvert, en ekstrovert og en som virkelig har peiling på temaet. Personen som har peiling heter Torunn Riiser og jobber som leder for kvalitet- og kompetanseutvikling i Adecco Search & Select, og har også jobbet som rådgiver.

– Torunn, hva er egentlig en introvert og en ekstrovert person? – På en svært enkel måte kan man si at introverte motiveres av det indre, det vil si at de henter energi og motivasjon fra seg selv, og er opptatt av tanker, ideer og konsepter. De ekstroverte motiveres av det ytre. De henter energi og motivasjon fra andre, og er opptatt av mennesker og sosiale treffsteder. Mens ekstroverte ofte virker selvsikre, vennlige og sosiale, kan introverte ofte virke mer reserverte, stille, og sjenerte. Svært forenklet og litt klisjéaktig: de ekstroverte handler først, og tenker senere, mens de introverte tenker først, og så handler. Kanskje. – De introverte må jo handle de også, eller så sulter de. Men har du noen tanker om hvordan det er å være intro- og ekstrovert i studietiden? – Jeg tror det er både fordeler og ulemper. Man kan ikke velge om man vil være det ene eller det andre, man er den man er. For en introvert er det sikkert lurt å øve opp de sosiale evnene, og komme over noen av sperrene ved å delta aktivt både i prosjektarbeid og andre aktiviteter, mens det for den ekstroverte sikkert kan være lurt å bruke noe tid på å studere på egen hånd, og sette av tid til dette fremfor å ha alt for mange aktiviteter utenom. Ofte er det den ekstroverte som blir «oppdaget» både av andre studenter og forelesere først, og på den måten blir kjent med flere, og tør å «vise seg frem» oftere. Dette blir jo oppfattet som positivt. – Det blir stadig et økende fokus på at vi skal være megasosiale og bli flittige nettverksbyggere. Hvordan kan en introvert person bli god på dette? – Nettverksbygging i dag er mye enklere enn for bare noen år siden. Sosiale medier gjør at mange introverte kan være synlige og tydelige uten nødvendigvis å ha søkelyset rettet direkte på seg. Når det gjelder fysisk nettverksbygging er dette selvfølgelig mye enklere for den ekstroverte. Som med alt annet i livet handler det om at øvelse gjør mester. Utfordre deg selv med å delta på arrangementer og forelesninger hvor du tar direkte kontakt med minst en ukjent person hver gang. Sett deg ved et bord hvor du ikke kjenner noen, og tving deg selv til å snakke med sidemannen. Kanskje han eller hun er veldig hyggelig.

StudentTorget.no


En introvert prat

Stephaniè Kjærstad

StudentTorget.no

Etter praten med Torunn Riiser møter jeg Stephaniè Kjærstad. Hun er 24 år, fra Oslo, og er utdannet mediegrafiker fra Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon, og merkekommunikatør fra Norges Kreative Fagskole. Hun har erfaring fra avis, markedsavdeling og reklamebyrå, og har nå startet sitt eget byrå. Stephaniè beskriver seg selv som introvert. – Hva var de største utfordringene for deg som introvert studine? – Den største utfordringen for meg som gikk på en kreativ linje, var å tørre å komme med alle forslagene og idéene på lik linje som de ekstroverte. For meg var det enklere å jobbe hjemme alene med en gitt oppgave, enn å jobbe i grupper hvor vi måtte forholde oss til hverandre og hele tiden oppdatere hverandre på hva vi gjorde og hvordan det gikk, til tross for at vi kanskje hadde hver vår oppgave å løse innad. Etter hvert som jeg ble tryggere på folk gikk det bedre, men jeg var allikevel ikke den som følte jeg hevdet meg på samme måte som da vi hadde individuelle oppgaver.

Fakta: Psykiateren Carl Jung introduserte begrepet introversjon i 1921. Introversjon og ekstroversjon blir i dag sett på som stabile trekk ved personligheten vår. Introverte blir lettere overstimulert enn ekstroverte. Introverte henter energi fra det å være alene. Ekstroverte er motsatt.

25


studentliv

«Everyone shines, given the right lighting. For some, it’s a Broadway spotlight, for others, a lamplit desk.» susan cain, fra boka quiet, the power of introverts in a world that can’t stop talking

Misgina Ghebremeskel

26

– Samarbeider du helst med andre introverte? – I skole- og jobbsammenheng har jeg ikke mulighet til å kunne velge på samme måte som i en privat sammenheng, men jeg finner meg som oftest en likesinnet eller to som jeg kan føle meg litt trygg sammen med i en gruppe. Men det skal sies: selv om jeg ser på meg selv som introvert, så elsker jeg å observere de ekstroverte med stor beundring og fascinasjon. Jeg trenger begge deler i min hverdag for å yte enda mer, få trent opp det sosiale i meg og samtidig ha noen som utfordrer meg som menneske. Man kan ikke konstant være i komfortsonen sin. – Har du noen gode tips til en introvert student? – Ikke vær lei deg. Folk er forskjellige, men det er utenpå. Og litt inni. Men vær flink til å fremheve dine sterke sider, og forklare gjerne de rundt deg hvordan du jobber best, så vil det ikke nødvendigvis ha så mye å si så lenge du jobber hardt. Og ta deg en pils på studentkroa hvis du føler for det. Ta litt sjanser og bruk denne siden av deg til noe positivt.

En ekstrovert prat

Mange forventer at vi skal være utadvendte, sosiale, omgjengelige og snakkesalige, og de introverte må i større grad tilpasse seg de ekstroverte enn omvendt. Men hvordan er egentlig livet som ekstrovert? Er det bare en dans på roser? Misgina Ghebremeskel er 27 år, og har vokst opp i Kragerø, men som navnet tilsier er han mer eksotisk enn som så. Misgina er opprinnelig fra Eritrea. Han har studert Pedagogikk på Blindern, reklame og merkekommunikasjon på Norges Kreative Fagskole, og prosjektledelse på Emergence School of Leadership. Han er i gang med å åpne sin egen bar, noe han har drømt om hele livet. Misgina er ekstrovert. – Si meg, hva ser du på som fordeler ved å være ekstrovert i forhold til jobb og utdanning? – Det å være ekstrovert gir deg ikke automatisk mange fordeler. Men er du det, kombinert med en liten dose selvtillitt og normale sosiale antenner, blir du lettere kjent med mennesker både i jobb- og skolesammenheng. Det igjen gjør at du får et større nettverk innenfor skolen eller det jobbmarkedet du befinner deg i. – Er det noen negative sider ved å være ekstrovert? – Du kan bli oppfattet som høylytt, uekte, masete. Får jeg beskjed om. Hver dag. – Ja, du er litt høylytt. Er det noen situasjoner hvor du skulle ønske at du var introvert? – Hvis introverte tenker mer før de snakker, skulle jeg ønske jeg var introvert 3-4 ganger om dagen. – Forståelig. Hvilke styrker tror du en introvert person har som kanskje ikke en ekstrovert har? – De fremstår som de tenker mye igjennom det de gjør. De har det bra med seg selv, leser gode romaner, løser verdensproblemer, mens du finner meg i baren snakkende om noe jeg ikke husker sekundet etter. Introverte er generelt bedre mennesker. – Tror du det er lettere for deg som ekstrovert å få jobb enn det er for en som er introvert? – Det gir meg sikkert noen fordeler når det gjelder førsteinntrykk. Men fuck it, la oss holde det ekte. Jeg er mørk i huden. Gi meg en nobelpris, og jeg ville fremdeles bli kastet fra søknadsbunken. Derfor åpner jeg min egen bar og ansetter meg selv.

– Tror du en introvert kan lære seg å bli mer ekstrovert? – Når de drikker. En edru, introvert person blir veldig ekstrovert når han eller hun drikker. Så står de opp med angst dagen etter og blir enda mer introverte. Jeg som ekstrovert derimot prøver ofte å være kulere enn jeg er, og leker han mystiske introverte som henger på kjøkkenet når jeg er på fest. Dette er fordi de kule alltid henger på kjøkkenet. Det klarer jeg maks 20-25 min, så finner du meg hoppende på bordet og skrike «SE PÅ MEG A, SE PÅ MEEEEEG!». – Er det sånn at du som ekstrovert helst samarbeider med andre som er ekstroverte? – Om de er ekstroverte eller introverte betyr ingenting. Jeg liker oppgående, spennende, morsomme, hardtarbeidene og ærlige mennesker som ikke går rundt grøten. Både i skole- og jobbsammenheng, og også i sosiale settinger. – Du skal åpne bar. Tror du det hadde vært like enkelt for en introvert å åpne en bar? – Tror det er like enkelt for en introvert å åpne en bar. Men kanskje ikke like enkelt å stå bak den.

StudentTorget.no


mustthink

DINE IDEER VIL FORANDRE FREMTIDEN Som et av landets ledende miljøer innen rådgivning og prosjektering er vi helt avhengige av nye tanker for å utvikle oss videre. Derfor har vi et bredt tilbud til deg som er student, enten du akkurat har startet studiene eller snart skal få deg jobb. MUST er Multiconsult for studenter: www.multiconsult.no/must StudentTorget.no

27


Jeg jobber i revisjonen. Riksrevisjonen. OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss? Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen. Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter. Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no


store spørsmål, korte svar Tekst: Olav Ertsås

Hva er den egentlige forskjellen på A- og B-mennesker?

Hvorfor begynner man å svette når man er nervøs?

Er mennesker smartere i dag enn for hundre år siden?

Det vi på folkemunne kaller A- og B-mennesker handler om når man føler seg mest uthvilt og har mest energi til å utføre oppgaver eller være aktive. I underkant av 70 % av befolkningen regnes for å være en midt-i-mellom-type, av de resterende er det flere som føler seg best om kvelden enn om morgenen. De fleste er relativt fleksible når det gjelder døgnrytme, og kan tilpasse seg etter ytre krav. Det antas at de fleste har en indre døgnrytme som er litt lengre enn 24 timer, mens den stilles hver dag av dagslys og samfunnsrytmen som er på 24 timer. En hypotese er at A-mennesker har en indre døgnrytme som er kortere enn 24 timer, mens B-mennesker har en indre rytme som er lengre enn 24 timer. Ane Wilhelmsen-Langeland, psykolog og phd-stipendiat ved Universitetet i Bergen

Når man utsettes for en trussel, et krav som overgår det man tror man er i stand til å mestre (prestasjonsangst), eller et direkte angrep (fysisk eller verbalt), settes kroppen i en alarmberedskap som har sin evolusjonsmessige opprinnelse i form av «reager eller dø». Dette er fysiologiske responser som er primitive og felles for alle pattedyr. Ved en opplevd trussel vil det sympatiske nervesystemet sørge for økt blodtilførsel til muskler, å utvide pupillene, øke blodtrykket og pulsen, og gjøre individet klar til flukt eller kamp. Fordøyelsessystemet nedreguleres (frykt kan gi diarè og kvalme). Parallelt vil sentrale strukturer i hjernen aktivere hormoner som skal hjelpe oss med å mestre situasjonen. De fysiologiske responsene er konsekvenser av stimuli som treffer sanseapparatet, men de kan også aktiveres av negative tanker og følelser. Det er hjernens tolkning og håndtering av situasjonen som i stor grad avgjør hvor kraftige de fysiologiske stressresponsene blir. Anne Marita Milde, førsteamanuensis, Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi ved Universitetet i Bergen

Ser man på hvordan prestasjoner på IQ-tester har utviklet seg, er mennesker trolig mye smartere i dag enn for 100 år siden. Dette kalles Flynn-effekten, etter personen som først oppdaget dette. Vi har ikke data fra 100 år tilbake, men vi har data fra 50-tallet, og på alle typer av kognitive tester som har å gjøre med intelligens, skårer mennesker mye høyere i dag enn for 50 år siden. IQ-tester utvikles ved bruk av ”standardisering”. Det betyr at prestasjonene justeres slik at gjennomsnittsprestasjoner i en befolkning til enhver tid settes til 100, og det såkalte standardavviket til 15. Dette skjuler den utviklingen som har skjedd historisk. Når man ser på råskårene på testene, ser man at de har gått kraftig opp. Kolbjørn Selvåg Brønnick, psykolog og professor ved Stavanger Universitetssykehus. 29


portrett

Rabagasten Han har spilt trommer i korps, drept en måke med spade og gått syv år på videregående. Slikt blir det folk av. Norges mest sexy mann, Odd-Magnus Williamson, er i år aktuell både i high school-filmen Tina & Bettina og i den norske storsatsningen Kon-Tiki. tekst: anne marte stange smebye foto: ina damli

– Kan jeg komme med et quote? «It takes two guys to make a girl movie». Odd-Magnus, Odda for short, gliser bak solbrillene sine. Han sitter med en Coca Cola Zero i solen. En erstatning for Pepsi Max, som de ikke selger på operaen. I høst er han blant annet aktuell med high school-filmen Tina & Bettina. Der spiller han den populære tenåringsjenta Tina som fyller videobloggen sin med sladder og baksnakking sammen med bestevenninnen Bettina, spilt av Henrik Thodesen. – En 15 år gammel alfakvinne er jo det aller farligste. 15-åringer er i en sånn metamorfose mellom barn og voksen. Jentene er mye smartere enn guttene, de har begynt å utvikle intelligensen sin. De har predator-hjerner samtidig som de fortsatt sitter litt igjen i barneverdenen. De har ikke utviklet empati enda. Jeg føler at mange av jentene i 14-15-års alderen har sånne sosiopatsår, åpner Odda. Han sitter bakoverlent med en lærjakke i ryggen. – Kan vi lære noe av Tina? – Nei, det håper jeg ikke. Jeg vil ikke gå inn i en dyp analyse, men jeg leste noe interessant en gang. Norge trenger en Mullah Krekar og en Arfan Bhatti. Vi trenger motstykker vi kan ta avstand fra, for som nasjon har vi ingen egen identitet. Vi trenger å kunne si at «vi er ikke sånn». Tina er en karakter vi kan ta avstand fra. Odda retter på mansjettknappene sine, to svarte likkister, og fortsetter: – Tina & Bettina er delvis et resultat av ungdomstida vår, men også litt research på hvordan kids er nå. Ungdom forandrer seg jo ikke så mye. En 15-åring på tidlig 1800-tallet hadde et annet

30

utgangspunkt, men antageligvis de samme emosjonelle utfordringene som en 15-åring har i dag. Det er bare posteren på veggen som får et annet idol og klærne som får andre brands. Fjortisen vil alltid leve.

Livet imiterer kunsten, eller omvendt – Du er også aktuell som Erik Hesselberg i den nye Kon-Tiki-filmen. – Jeg blir ofte casta til sånne assholes, som håndverkere eller «han kjipe kompisen», men her er jeg bare en veldig hyggelig, «happy go lucky» fyr. Erik Hesselberg var barndomskamerat av Thor Heyerdahl. Han var kunstner og spilte gitar, en backpacker-fyr liksom, og han var den eneste på flåta som hadde maritim erfaring. Heyerdahl kunne ikke svømme og de andre gutta hadde omtrent aldri vært på en båt. Det var en helt madness-ekspedisjon. Ingen hadde peiling, og alle stolte på en eller annen teori som Thor hadde. – Ryktene sier dere fikk et ordentlig brorskap på settet? – Man kan jo trekke mange paralleller mellom den opprinnelige Kon-Tiki-ekspe-

StudentTorget.no


portrett

«Vi trenger motstykker vi kan ta avstand fra»

Odd-Magnus Williamson

Født 14. september 1980 Norsk tekstforfatter, komiker og skuespiller (og Norges mest sexy mann i 2011) Oppvokst på Nordstrand i Oslo Utdannet teksforfatter ved Westerdals School of Communication i Oslo Akutell i spillefilmene Kon-Tiki og Tina & Bettina

CV:

Tina & Bettina (spillefilm) (2012) Kon-Tiki (spillefilm) (2012) NAV (TV-serie) (2012) Hjelp, vi er i filmbransjen! (spillefilm) (2011) Tomme tønner (spillefilm) (2010) En helt vanlig dag på jobben (spillefilm) (2010) G-gjengen (animasjonsfilm) (2009) Torsdag kveld fra Nydalen (2009) Reprise (2006) Twitterkontoen @kongendin Manshow ICA-reklamene Blymandag Torsdagsklubben (tekstforfatter)

StudentTorget.no

31


portrett

disjonen og innspillingen. Livet imiterer kunsten, eller motsatt. Vi var seks stykker som skulle ut på eventyr og være lenge borte fra familiene. På seks kvadratmeter, i bølger. Vi arbeidet 14 timer i døgnet, spiste én tunfiskboks om dagen og det var 40 varmegrader. LO sin sommerpatrulje hadde nok reagert om de hadde kommet og sett. Men på Malta har de andre regler, så vi kunne ikke klage, he-he. Men ja. Vi ble et tett brorskap. Brorskap slash apeflokk. Odda ler mens han retter på skjorten. Bak skjorteknappene titter det rødt og gult blekk. – Hva er egentlig historien bak tatoveringene dine? – Det er så Paradise Hotel å lese om sånn tatoveringssymbolikk. Tatoveringene mine har mye symbolikk, men på trykk blir det litt sånn «Nei, bestevenninna mi døde av overdose, derfor har jeg denne delfinen som hopper over et kinesisk tegn», liksom. Ofte tar symbolikk seg best ut på innsiden av hodet. Så jeg velger å holde det for meg selv. Believe in yourself! – Når var det du tok første, da? – Da jeg var femten. Det var en kompisgreie. Jeg hadde akkurat begynt i første klasse på videregående, så jeg brukte pengene jeg hadde fått til skolebøker på å tatovere meg. Det husker jeg at medførte kjeft. To forskjellige lag av kjeft. Det var ikke så mange som tatoverte seg på den tida, så da jeg kom hjem og hadde tatt tatovering og i tillegg brukt alle bokpengene på det, var det veldig «Nei, hvordan skal dette gå?»

Antiautoritær oppførsel

På nettet nevnes det at Odda har en fortid som blitzer. Odda selv nekter for det. – Var du litt rabagast? – De aller fleste lærere og en del politifolk vil vel svare klart og tydelig ja. Med utropstegn. Men selv vil jeg hevde meg som et misforstått prodigy. Er det noe konkret du sikter til? Altså, jeg husker den Blitz-greia. Jeg spilte trommer i korps da jeg var liten, og Blitz lå like ved, så da dro jeg dit og spiste vafler i pausen. Men jeg husker de aller første bildene jeg hadde hengende på veggen da jeg var liten. De var av Stein Lillevolden (Blitz-aktivist journ. anm.) og Morten Harket. Stein Lillevolden som får juling av politiet og Morten Harket ved siden av.

32

StudentTorget.no


portrett

– Men hadde du en drøm å bli blitzer? – Nei, absolutt ikke. Eller. Altså, som barn eller tenåring kan man ofte blendes av uniformering og antiautoritær oppførsel. Hvis jeg kan svare sånn. Men det er klart at etter hvert som man forstår dette med repressiv toleranse, at opprøret er akseptert venstreradikalisme, at det er godtatt, statsfinansiert anarki... Det var noen logiske brister der som jeg ikke kunne være med på. Men ja, jeg hadde hanekam og frakk på et tidspunkt. – Du har jo laget en Blitz-musikkvideo i ettertid, som er veldig overbevisende. – Om at jeg er blitzer? Ja, men det er mer punkrock. Punkrock er jo forbeholdt både høyre og venstre, og for så vidt også mellomkjøttet, perineum, av politikken. Den videoen er bare en satirisk opprørsvideo. Den handler om at samfunnet er ræva, og så peker man på de tingene i det norske samfunnet som er dårlig. Og det er jo stort sett bare at pølsebrød selges i åttepakninger og pølser i tipakninger, så det alltid blir to til overs. Det er ikke så mye å gjøre opprør mot, da. Den er en hommage til den der Falling down-filmen med Michael Douglas, der han gjør opprør mot alt og alle, og så er det egentlig bare han det er noe galt med.

- Var du litt rabagast? - De aller fleste lærere og en del politifolk vil vel svare klart og tydelig, ja.

Ingen planer, bare idéer

– Stemmer det at du har drept en måke med spade? – Ja, det stemmer. – Hvorfor gjorde du det? – Eutanasi. Det var barmhjertighetsdrap, smiler Odda forsiktig. – Er du for aktiv dødshjelp? Odda fortsetter å smile. – Jeg er for aktiv dødshjelp. Under et søknadssystem. Et svært nøye overvåket søknadssystem. Hvis det blir for lett, tror jeg det er mange som kan få subtile Orderud-tendenser. Men jeg er absolutt for retten til å avslutte sitt eget liv når man ønsker det. – Du måtte gå tredje klasse på videregående om igjen. Var det verdt det? – Ja, det syns jeg. Og Westerdals hadde jo videregående status da jeg gikk der, så det blir syv år på videregående. Nå angrer jeg på at jeg ikke festa enda mer. Alle de nachspielene man dro tidlig fra fordi man måtte tidlig opp... Man burde jo bare blitt enda lenger! Det går seg alltid til. Dette er et samfunn der det ikke går an å floppe. Så det er egentlig bare å oppfordre alle til å roe mye mer ned. – Føler du at du har lykkes som person? – Det er vanskelig å sette et stort stempel og si «jeg har lykkes». Jeg tenker liksom ikke på det. Men jeg er fornøyd med å kunne jobbe med det jeg synes er kult, og få durabelig bra betalt for det. Odda får den siste likkisten på plass og ser opp med et smil. – Så, hvor bærer det videre for deg nå? – Jeg veit ikke, jeg. Ingen planer. Bare idéer.

StudentTorget.no

3 filmer som har inspirert Odd-Magnus: Fire nyanser av brunt Old boy Happiness Old boy er et hevnerepos, men Fire nyanser av brunt og Happiness er veldig interessante filmer om menneskelig tristesse. Og i tristesse ligger det veldig mye god humor.

33


StudentTorgets guide til et

vellykket studentliv Er du fersk student, er det et par ting du bør tenke på. Skal du bare begynne på et nytt semester, bør du fortsatt tenke på det. Er du ferdigutdannet, er jeg redd det er for sent. tekst: redaksjonen illustrasjon: helene brox

Kunsten å ha et godt studentliv 1. Gjør skoledagen til en arbeidsdag! Det er meningsløst å bruke så mye tid og krefter på en utdanning, hvis du ikke bryr deg om den. Årene som student er de beste du har. Vær til stede i alt du gjør. Bry deg nok om deg selv til virkelig å bruke disse årene godt. 2. Vær forberedt! Er du godt forberedt, går det uansett bra. Eksamen, presentasjoner og kollokvier. Sørg for at du alltid er så godt forberedt som mulig. Sørg for at du er bedre forberedt enn alle andre. 3. Tør å utfordre deg selv! Våg å ta sjanser! Ikke vær redd for å gå på trynet. Ikke si det samme som alle andre, finn din egen vei, og forsvar deg med all din kunnskap og argumentasjon. Kun død fisk følger strømmen. 4. Skap minner! Brenn lyset i begge ender. Kast hele lyset på bålet! Det er i løpet av disse fem-seks årene du skal skape de minnene du vil prate om i de påfølgende femti. Gjør ting du aldri har gjort før, og aldri kan gjøre igjen. Gjør alt det banale – ha piknik i parken, sykkel til en festival, kast opp i veikanten. Skap minner!

Kunsten å få studiekamerater

Å finne venner i studietiden er enkelt, spesielt under fadderperioden, når stive nerver er myket opp av forvirring, alkohol og endeløse køer. En kopp kaffe er bare et spørsmål unna. Ta kontakt med den du vil. Studielivet er nytt for alle, og alle vil tro det er vanlig.

36


studenttorget.no

Kunsten å lese pensum

Det er mye studenter kaster seg over i forventningsfull iver, men pensum er sjelden en av dem. Men det burde du. Leser du bare for å lese, kan du heller la være. Tenk over hva du leser, finn ut hva det handler om. Søk opp forfatteren på Wikipedia, kanskje er det en av foreleserne dine? Når er boken skrevet? Hvorfor skal du lese den? Hva ønsker du å få ut av den? Er det noe spesielt du trenger å vite? Les nøye. Hva er hovedpoengene? Er du enig? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

Kunsten å tenke

Dette er hele poenget med høyere utdanning. Og du har god tid til å gjøre det. Du vil komme til å tenke på alt fra universets opprinnelse til hvordan Battery og pesto kan utgjøre et måltid. Som alle andre ferdigheter, krever tenking trening. Jo flere ideer du kommer opp med, jo større er sjansen for at en av dem er gode.

Kunsten å overleve fadderperioden

For mange er dette de første ukene med egen bolig. Men fadderperioden er ikke en reell refleksjon av livet ditt de neste årene. Ikke føl noen plikt til å ta del i drikkepresset, men sørg for at du treffer så mange medstudenter som mulig. Men hvis du etter én uke har svidd av hele første utbetaling fra Lånekassen, ikke spist noe annet enn saltet og sitronen som følger med tequila-en, og har til gode å sove i din egen seng, bør du ikke føle at du nå har satt standarden for de neste tre årene.

Les alt om KARRIERE, UTDANNING og STUDENTLIV på StudentTorget.no Følg med på hva som skjer i din studentby – Last ned StudentAppen ª 37


trening

Hvilken treningstype er du?

Det er snart slutt på late dager i solen og ikke før har hyblene og lesesalene blitt fylt opp, så fylles treningssalene på ny. Hvilke treningsformer passer deg best og hvor kan du møte likesinnede? God trening.

tekst: øystein tronstad illustrasjon: katinka jørgensen

Den avslappede (grasiøse) Hardhausen

Opplever det hele som en slags stille pause fra hverdagen hvor du endelig får ut energien. Bevegelsene dine er kattemyke, du har tålmodighet og tilhører den gruppen som kan kontrollere din egen pust. Trener både alene og sammen med andre. Trening: yoga, aikido, capoeira, fekting, jujutsu, kinesis.

De tøffeste som vil kjenne pulsen slå mens hormonene raser rundt i kroppen. Temperamentsfull, men er nærmest ustoppelig når du er fokusert. Ikke redd for å skrike ut, brøle og lage lyd. Hater å tape. Trening: grappling, boksing, krav maga, kickboksing, judo, rugby, amerikansk fotball, MMA, kung fu.

Den eksperimentelle den Hyperaktive

Du prøver ofte nye ting, gjerne bare for å prøve dem og kjenne hvordan det faktisk føles. Samtidig liker du å møte nye mennesker og se nye steder. Utfordringer sier du heller ikke nei til. Liker treninger som aldri er like. Trening: kettlebells, doce pares, dykking, vindsurfing, ViPR, corebar.

Mild ADHD som knapt kan sitte stille. Kjeder seg fort og elsker å være aktiv med høy intensitet. Jakter på «kicket» etter trening og får dårlig samvittighet når treningen uteblir. Svetter mest og jobber hardest når energien blir satt i system. Trening: badminton, crossfit, squash, spinning.

Individualisten Relasjonsbyggeren

Målbevisst, strukturert, systematisk og flink til å konkurrere – først og fremst med deg selv. Du er sta, går gjerne dine egne veier og bruker tiden det tar. Trives godt i eget selskap og er god på å pushe deg selv. Trening: svømming, vektløfting, klatring, friidrett, løping.

Du setter samhold, lagarbeid og det sosiale like høyt som den faktiske aktiviteten. Samtidig elsker du å prestere og konkurrere. Kan konkurrere i så godt som alt mulig. Har gjerne flere sportslige forbilder. Trening: basket, fotball, håndball, volleyball, innebandy, ultimate frisbee.

Friluftsmennesket Livsnyteren

Elsker duften av frisk natur. Gress, sjø, elv. Føler deg innestengt og tam innendørs. Misliker å ha dårlig tid for du vil, i tillegg til å trene, suge til deg hele opplevelsen. Legger gjerne penger i ordentlig utstyr og bekledning. Trening: orientering, langturer, offroad sykling, motorcross, padling, langrenn, snowboard, alpint.

38

Fysisk aktivitet og trening må være en naturlig del av livet og smelte sammen i hverdagen. Det er ikke et ork, men en livsstil. Elsker å prøve nye ting, men har du først funnet noe du liker så holder du deg til det – gjerne livet ut. Aktiviteten skal læres og nytes. Trening: pilates, zumba, dans, tennis, golf, kendo, taekwondo, aerobic, karate.

StudentTorget.no


Nyhet!

/ STUDENT

/ STUDENT

INgeN bINdINg

NAME

S

T

U

D

E

N

Meld deg enkelt inn på www.ELIXIA.no

T

Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo.

.no

.no

ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre.

S

T

U

D

E

N

T

ELixia studEnt fra kr • • • • • • • • •

399,- pr. mnd NAME

2 personlig trener-timer Bransjens beste gruppetrening Styrkesal Gratis frokost Spa Online booking via web og mobil app Gratis barnepass Ingen binding Lokal tilgang / STUDENT

/ STUDENT

/ F A M I LY

/ F A M I LY

NAME

F

A

M

I

L

Y

Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo.

ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre.

F

A

M

I

L

.no

.no

Y

NAME

/ F A M I LY

/ F A M I LY

/ ACTIVE

/ ACTIVE

NAME

A

C

T

I

V

E

ELIXIA Porsgrunn: 35 93 38 80 | ELIXIA Skien: 35 90 50 70 | www.ELIXIA.no Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo.

ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre.

A

C

T

I

V

.no

.no

E NAME

/ ACTIVE

/ ACTIVE

/ ACTIVE +

/ ACTIVE +

PASS PÅ TENNENE NAME

A

C

T

I

V

E

+

Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo.

ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre.

PASS PÅ UTGIFTENE A

C

T

I

V

E

.no

.no

+

NAME

Studentene skal ha fordeler! 50% STUDENTRABATT på første time! Den inkluderer undersøkelse utført av tannpleier, 2 røntgenbilder og tannrens. Du betaler kun 480,- og du vil fortsette å få fast studentrabatt hos oss. / ACTIVE +

/ ACTIVE +

/ NORDIC PREMIUM

/ NORDIC PREMIUM

NAME

N O R D I C

P R E M I U M

TOPPEN TANNHELSESENTER

Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo.

ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til: Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre.

N O R D I C

.no

.no

P R E M I U M

NAME

Kongens gt. 49 - 7012 Trondheim • Telefon: 73 53 45 45

Falkenborgveien 9 - 7044 Trondheim •Telefon: 73 60 50 45

All tannbehandling på et sted • 365 dager i året • www.trondheim-tannhelsesenter.no / NORDIC PREMIUM

/ NORDIC PREMIUM

/ G Y M O N LY

/ G Y M O N LY

NAME

G

Y

M

O

N

L

Y Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre. Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til:


Du kan endre verden sammen med oss. Grenseløse muligheter for nyutdannede I ABB får du ikke bare faglige og personlige utviklingsmuligheter, men du får hele verden som arbeidsplass. Våre prosjekter strekker seg fra Hammerfest til Dubai og fra Houston til Shanghai. Du får anledning til å jobbe for en bærekraftig utvikling sammen med verdens største energiselskaper, industrikonsern, kraftprodusenter og netteiere. I ABB får du jobbe for de beste, med de beste. Vi ansetter nyutdannede ingeniører innen blant annet elektro, automasjon og kybernetikk. En bedre verden begynner med deg på www.abb.no/muligheter

Vårt prosjekt. Din karriere.


KARRIEREsidene :

portrett:

Jenny skavlan

«Ikke vær redd for å være nervøs»

..

unge Grundere :

- Knut Hellik Kvale - Ingunn Birkeland - Jens-Martin Johnsrud

reportasje:

Hvorfor Norge må satse på kreativitet


karriereportrettet

Jennyskolen tekst: ingvild tennøe haugen foto: michaela klouda

«Jeg plukker fag, kan du si, og jobbene jeg utfører er som eksamenene mine. Dette er jo min skole på en måte»

Skuespiller, programleder og twitterdronning. Halvnaken forsidepike, ekstremsport-utøver og klesdesigner. Jenny Skavlan er mange ting. Deriblant selværklert ja-menneske og nerve-junkie. Og det har kommet godt med. Et rundt stativ spekket med skinnskjørt spinner som en karusell. Det samme gjør Jenny. Jernbanetorgets Uff-butikk saumfares i et imponerende tempo. – Jeg går inn med et utgangspunkt – ser etter et stoff, en kvalitet eller en farge. Da blir det enklere å finne frem i kaoset. Jenny vet hva hun prater om. Et nagledekorert skinnskjørt som klistrer seg til en veldefinert bakdel vitner om det. Opprinnelig fra det runde stativet som fortsatt snurrer. Med en kostymedesigner til mor etablerte hun tidlig en interesse som ble fulgt opp av motedesign-studier i København. Mye har skjedd siden da. Jenny har gjort suksess i flere retninger. – Jeg vil være trygg på det valget jeg tar til slutt. Da må jeg prøve ting fullt ut. Jeg blir veldig lei meg hvis jeg blir voksen og tenker at jeg egentlig skulle gjort noe jeg eliminerte fordi jeg følte jeg måtte gå i ett spor, forteller hun ivrig. It-jenta som fronter MAX’ høstsatsning, Fritt fall, kommer nå med boken Sy om, der temaet ligger i tittelen. Det siste halvåret har altså hovedsaklig bestått av ekstremsport og sying. En god kombinasjon, ifølge henne selv. – Å sy er som meditasjon for meg. Under innspillingen i Alta satt jeg og sydde mens jeg preppet meg opp til skutercross og drag med snøskuter.

Jennys skole

– Jeg liker å tenke at hvis jeg gjør denne jobben bra, kan neste jobb bli enda større, enda kulere og vanskeligere. Hun løfter blikket fra en mørk dressjakke og tilføyer: – Jeg plukker fag, kan du si, og jobbene jeg utfører er som eksamenene mine. Dette er jo min skole på en måte. – Hvilken jobb har du lært mest av? – Tweet4tweet var ikke verdens største suksess, men ekstremt lærerikt. Vi så fallhøyden og vi hadde ikke noe annet valg enn å bare falle, men jeg synes det var et kjempe-kick å komme med noe som var litt annerledes. Vi gjorde det ikke for pengene, seerne eller fordi det var gunstig, men fordi man startet fra skrætsj – en gjeng som

42

aldri hadde fylt en egen sendeflate før. Jenny angrer ikke, selv om kritikerne muligens mener hun burde det. – Jeg synes jo Tweet4tweet var bra, så jeg så bare på det som noe jeg hadde godt av. Å kjenne litt på at det er en brutal verden. Jeg har fått bedre terningkast på mer ferdigutviklede programmer, men da har jeg ikke hatt det samme eierskapet til konseptet. Selv om det var lange dager og alt det der, så er det mye morsommere når man har jobbet ut noe fra bunnen av på egenhånd. – Den var kul! Utbryter Jenny. Hun har spottet en stripete linbukse. Den muntre jenta virker så sikker. Sikker på at buksa blir perfekt med et par sting i livet. Sikker på at det hun gjør er riktig for henne. – Nå liker jeg at ting er vanskelige, men en eller annen gang kommer jeg sikkert til å lene meg tilbake og kjøre litt mer planke. Jeg er ikke ferdig med film eller TV eller mote ennå. Men det er ikke flere ting enn det heller. Det er ikke sånn at jeg i tillegg skal bli kokk eller prøve å lage musikk.

Høyt tempo

Med Sy om skal Jenny lære deg å forbedre og fornye bruktklær og ditt eget skapskrot. Det er vanskelig å holde følge med henne, der hun spretter rundt mellom slitne dressjakker, syntetiske bluser og nuppete ullgensere. Hun er veltrent. Kanskje det er derfor alt skjer med så mye kraft? Kanskje det er den såkalte shoppingbasillen som har satt inn støtet? Eller bare er hun sånn? – Jeg har alltid vært litt eksplosiv av meg, smiler Jenny. Det betyr visst ikke at hun aldri går tom for energi. – Jeg kan også ligge på sofaen og tenke: Jeg orker ikke være energisk på TV i morgen. Man blir sliten av å være på hele tiden. – Hvordan karrer du deg opp gang på gang? – Jeg tror jeg har et eller annet i meg som dytter meg litt. Når jeg lagde Fritt fall og skulle hoppe ned en 70 meters-bakke som er så bratt at du går fra null til 90 km/t på to sekunder – vet jeg at jeg kommer til å gjøre det. Jeg sitter på bommen og venter på grønt lys for å kjøre ned, og planen min er egentlig å sitte i tre kvarter og nøle. Men i det øyeblikket det grønne lyset kommer, så bare slipper jeg. Det var kroppen

StudentTorget.no


CV: Jenny Ebbing Skavlan Født: 3. juni 1986

- Debuterte med filmen Jakten på nyresteinen som åtteåring, og har siden vært med i filmer som Død snø, Tomme Tønner 1 og 2, Fatso og Hjelp, vi er i filmbransjen.

– Ble kjent etter å ha vært med i en reklame for Grandiosa i 2007.

– Har vært med i Skal vi danse og Pop og råkk, og har vært programleder for Fangene på fortet, Masterchef og Tweet4tweet. – Har også hatt tre kolleksjoner for Bik Bok.

Aktuell med: Fritt fall på MAX, og gir ut redesign-boka Sy om.

StudentTorget.no

43


karriereportrettet

som slapp, ikke jeg. Jeg har veldig lyst til å imponere folk. Der og da, først og fremst TV-crewet mitt og gutta som hadde lært meg å hoppe. Jeg skal tøffe meg. Sånn sett kan jeg nok være litt dumdristig. – Jeg får kick av å føle mestring, legger hun til.

Si ja!

For mange har ordet nerver en ubehagelig klang over seg. Ikke for Jenny. – Jeg har kanskje blitt litt junkie på nerver. Folk tror nerver er en dum ting, men jeg har opplevd nerver som et av de beste hjelpemidlene jeg har. – Hvordan da? – For eksempel på vei inn til en filmaudition, når jeg har vært så nervøs at jeg kjenner kroppen reagere - jeg kaldsvetter og får hukommelsestap nærmest. Det er jo

en utrolig sterk følelse å være dritnervøs, og hvis du bare klarer å omforme det til den følelsen du skal vise på en audition eller en energi du skal levere ut ved en fremførelse – det har jeg begynt å lære meg. – Hvordan lærer man seg det? – Bare ikke vær redd for å være nervøs. Hvis du er nervøs, tenk: Ok, nå reagerer kroppen fysisk på noe jeg skal gjøre og det er en bra ting. Det er ikke behagelig, men ikke prøv å skyv det vekk. Jenny både fremstår og omtaler seg selv som et ja-menneske. Hun mener det er lurt å være litt yes-man om man vil opp og frem. – Jeg passer på å pushe meg til å gjøre ting som høres litt ubehagelig ut der og da, men innerst inne vet jeg at det blir gøy når jeg først er der. Selv om det siste du vil når du ligger på sofaen en søndagskveld, er å stå og gjøgle i tre kvarter på en eller annen

event. Man må ha litt kontakt med sitt eget hue og vite at man takler det som kommer. Folk er ganske flinke til å bare backe ut eller ikke gidde. Det letteste er å si nei til ting og det går jo fint dét. Du kommer bare ikke like langt, sier hun. Hun kommer ut av prøverommet med et oppbrettet skinnskjørt. Rødt. Allerede neste formiddag ligger resultatet av Jennys omsying på Instagram med 855 likes. Veien fra Grandiosa-reklamen til redesign-boka har tatt mange svinger. Og flere skal det visst bli. – Spør meg om hvor jeg tror jeg er om 10 år - dét spørsmålet får jeg av alle journalister, sier Jenny. – OK. Jenny Skavlan, hvor er du om 10 år? – Da spør jeg tilbake: Hvor er jeg om 10 år? Hun tilføyer: – Jeg aner nemlig ikke.

Tre spørsmål: 1. Hva er den største lærepengen du har fått? Det er ikke noe poeng i å uttale seg i saker hvor man ikke har nok kunnskap og engasjement. 2. Hva er det beste rådet du har fått? Ikke takk ja til ting fordi du ikke tror det kommer et kulere tilbud. Ha litt is i magen og tør å si nei. 3. Hva ville du fortalt ditt 20-årige selv? Noter ned onelinerene dine, det kommer til å komme noe som heter Twitter.

44

StudentTorget.no


DET ER

VIKTIG Å GI FOLK

MULIGHETER Aibel AS er et av de største oljeserviceselskapene i Norge og er etablert innenfor fornybar energi. Selskapet har 5500 medarbeidere og virksomhet i fem land, inkludert to verft i verdensklasse. Aibel er en ingeniørbedrift som prosjekterer, bygger, oppgraderer og vedlikeholder plattformer, fartøyer og produksjonsanlegg i olje- og gassindustrien. I Aibel tenker vi alltid langsiktig, og det er en av grunnene til at vi har fått en ledende posisjon i bransjen. Enten vi jobber på landanlegg eller offshore - hovedmålet vårt er å lage noe som vil vare i årevis framover. Noe som blir lagt merke til og satt pris på i framtiden. Derfor har vi tatt skrittet inn i fornybar energi, og er i full gang med vår første vind-plattform. Inspirerende, ikke sant? Les mer og se våre ledige stillinger på www.aibel.com

– AIBEL

GJØR DET StudentTorget.no

45


LAGÅND

Hos oss gjør vi store ting sammen! Capgemini søker nyutdannede som vil bli med på vår ekspedisjon. www.capgemini.no/careers


karriere

NÅR ALLE VIL HA HOBBYJOBB

tekst: naja søtje og line elvsåshagen foto: åsmund holien mo

«Alle må tenke kreativt! Og vi må lære å tenke slik sammen, på tvers av disipliner. Det må bli en folkebevegelse» 8

Erik Lerdahl Professor i kreativitet.

De er unge og drømmende. De vil jobbe i et «spennende» og utviklende yrke, og få anerkjennelse for sine evner og sin identitet. De er «Generation Me». Har Norge plass til at alle skal være kreative på jobben? I en kontinuerlig skapelsesprosess av sine unike liv, driver de med kreative prosjekter, omgir seg med kreative venner, og tar kreative utdanninger. De er «Generation Me»; de som vil leve av drømmen. Lenge har det blitt sagt at norsk ungdom er mer opptatt av selvrealiserende studier, enn studier som er «nyttige» for samfunnet. Vi har imidlertid snakket med to som mener kreativitet er avgjørende for samfunnet. Men da med en utvidet forståelse av kreativitet. – Norge er et rikt land med lav arbeidsledighet og godt sosialt sikkerhetsnett. Det kan være medvirkende årsaker til at mange satser på utdanninger med usikkert arbeidsmarkedsutbytte, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). – Kreativitet er livsbekreftende, sier Erik Lerdahl, Norges første professor i kreativitet. Han har blant annet skrevet boken Slagkraft, en metodebok om kreativitet og ideutvikling. Ifølge ham er det ikke så rart at kreativitet står i høy kurs hos ungdommen; det er nemlig et av de beste og morsomste verktøyene vi har til å realisere oss selv. – Ungdommen har fokus på å utvikle seg, og kreativitet handler nettopp om å bruke seg selv, intuisjonen sin og finne frem til gode løsninger, resonnerer han. Men, hva vil det egentlig si å være i et «kreativt yrke»? – Det er litt problematisk å definere hva og hvem den kreative bransjen er, for det

blir fort fare for at man går til stereotypi i forhold til hvem som er kreative - og hvem som ikke er det, mener Lerdahl. Han påpeker at alle mennesker har evnen til å være kreative. Noen har kanskje mer potensiale enn andre, men ifølge kreativitetsprofessoren kan alle mennesker, i alle yrkesgrupper, trene opp sin «kreative muskel» og lære seg metoder for å utvikle nye ideer. – Kreativitet er dessuten ikke noe som oppstår i et isolert hode, men oftest i samspill mellom ulike aktører. Derfor er ferdigheter i samspill med andre viktig i et slikt perspektiv, legger han til, noe bryter ned tanken om det kreative geniet som utvikler løsninger alene.

Sykepleier vs. designer

Helene Bjerre-Riise (24) er en av dem som vil jobbe med noe kreativt. Hun vil bli anerkjent for sin individualitet, også på jobben. For to år siden gikk hun i praksis som sykepleier. Helene jobbet på en hyggelig avdeling, med snille kollegaer og pasienter. Vaske den ene, så den andre. Måle en, så to og tre pasienters blodtrykk. – Jeg hadde en venninne som skulle bli sykepleier, og pappa snakket ofte om hvor usikkert arbeidsmarkedet var, men at man var sikret jobb som sykepleier. Som sykepleier får man bra pensjon og lønn, og til slutt ble jeg overbevist. Når Helene var ikledd sykehusuniformen, kjente hun seg fremmed. Hun mistet seg selv. Det forvandlet henne til en stereotyp sykepleierstudent. Like før hun skulle uteksamineres droppet hun ut. Nå studerer Helene multimediedesign på Copenhagen School of Design and Technology. – Jeg skrek etter å le, synge og danse. Når jeg fikk fri på ettermiddagen, og gikk ut

6 StudentTorget.no

47


karriere Hannah Øyan (25), gikk musikk, dans og drama, men skiftet til sykepleie.

ordner alt seg, sier han og fortsetter. – Du må ha en hensikt og en plan. Du skal levere og produsere, ofte med tidspress og ofte på flere prosjekter samtidig. Ellers sulter du. Han påpeker at det er hardt arbeid å leve av sin kreativitet. Men flinke folk får som regel jobb. – Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være. Det hele handler om å jobbe hardt og løse oppdragsgiverens problemer gang etter gang etter gang etter gang. Aarflot mener at kreativitet ofte forveksles med spesielle uttrykksformer som sang, dans, tegning og reklame. Dette er uheldig for kreativitet som fagområde, fordi det fører til at begrepet blir forbundet med spesielle miljøer eller jobber. Han er opptatt å utvide forståelsen av begrepet kreativitet, slik at vi kan gjenkjenne det som en ressurs og ikke en utgift, og han mener det haster. av sykehusdørene i mine egne klær, kjente jeg en befrielse. Jeg tenkte; når kan jeg spørre etter sykemelding? Hannah Øyan (25) fra Oslo har gått motsatt vei av Helene. Hun begynte med sang og teater, og gikk senere over til sykepleie. Nå bruker hun dagene til nettopp å synge og danse. – Da jeg drev med sang og teater hadde jeg aldri følelsen av at det var helt riktig. Den roen fikk jeg på sykepleien. Det er en god følelse å bidra til å gjøre dagene blir litt lettere for pasientene. Jeg synger og traller mye, forteller hun.

Veien til glitter og glamour?

Flere og flere tenker imidlertid som Helene. De vil lære ved å bruke seg selv. Årets

søkertall fra Samordna Opptak viser at 7211 søkere hadde medie- eller estetiske fag som sitt førstevalg, og at disse kjempet om 3106 plasser. Norges Kreative Fagskole (NKF) og Westerdals School of Communcation er to privatstyrte høyskoler som tilbyr utdanning innen kreative fag. Westerdals School of Communication (som opererer med opptaksprøver) hadde i år søkerrekord med nærmere 1000 søkere til deres 169 studieplasser. Det samme gjelder Norges Kreative Fagskole, som har hatt høyere søkertall enn på lenge. – Det er tydelig at det er litt «kulere» det jeg driver med nå. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men det er bare litt tøffere å være i denne bransjen. Jeg tror man forbinder det med å være unik, å skille seg ut, sier Helene, før hun legger til: – Men jeg har også fått høre at jeg går en egoistisk utdanning som ikke gir noe spesielt tilbake til samfunnet. Elling Aarflot er studieleder på reklame- og markedskommunikasjonslinjen ved Norges Kreative Fagskole. Han mener at kreativitet helt klart handler om selvrealisering og å være annerledes. – Absolutt! Du tar ut et potensiale som bor inne i deg. Men, det er viktig at utdanningen ikke bare ender opp i gjeld, slik den dessverre gjør for mange. Jeg prøver alltid å få mine studenter til å skjønne at kreativitet ikke er en rask vei til suksess; at man ikke bare kan tulle rundt og ha på kule klær, så

Tanke fremfor uttrykk

- Saken er at vi på sikt ikke har mulighet til å konkurrere med resten av verden på kunnskap. Bare i India utdanner de hvert år flere kandidater på masternivå enn vi har gjort gjennom hele historien. Digitalisering av kunnskap med den demokratiserende effekten dette har, spesielt i den tredje verden, gjør at vi kan snakke om en gryende utdanningseksplosjon. Dette fører igjen til at prisen på kunnskap synker og norske selskaper kan kjøpe billig, kunnskapsrik arbeidskraft fra den tredje verden, istedenfor å kjøpe norsk og dyrt. Derfor må vi finne andre parameter vi kan konkurrere på. Den kreative arbeidskraften Aarflot snakker om, og som han mener det norske næringslivet trenger, er altså ikke flere grafiske designere, illustratører og dansere. – Vi trenger mer kreativitet i alle utdanninger. Mediemarkedet vil nok vokse, men kreativitet er ikke en vernet tittel for reklamebransjen. Det er en egenskap, en metode, en måte å tenke på - og det er denne som er viktig for de utfordringene vi møter i samfunnet. Tenk på de store vitenskapelige gjennombruddene: de har oppstått av at noen har brukt assosiert hukommelse, at man har satt sammen assosiasjoner, og dermed skapt nye løsninger, sier han. For Hannah er kreativitet like viktig som for Helene. Hannah gikk fra musikk, dans

Helene Bjerre-Rise (24), studerte sykepleie, men hoppet over til multimediedesign.

48

StudentTorget.no


karriere

og drama på Hartvig Nissens skole i Oslo til sykepleierstudiet på Høgskolen i Oslo og Akershus. – Jeg har alltid sett på meg selv som en kreativ person og jeg lærte mye om dette på teaterlinja. Nå som jeg går sykepleie, er det noe jeg aktivt prøver å bruke i den rollen. – Jeg prøvde for eksempel musikkterapi på et sykehjem. Det var en slagpasient som visstnok ikke kunne respondere. Jeg gjorde litt research, og fant ut hvilken musikk han kunne hatt kjennskap til fra barndommen. Når jeg spilte den, så jeg hvordan tårene rant. Jeg kan også stoppe i gangen og danse sving med en gammel mann. Det er viktig å vite hvilken stemning man skal skape. Bare det å legge maten fint på en tallerken kan spille en rolle. Kreativitet er med andre ord ikke en metode som er forbeholdt såkalt kreative yrker. Studieveileder Aarflot fra NKF mener at man må skille mellom uttrykk for en kreativ tankemåte og selve måten å tenke kreativt på. Han mener at den kreative tenkemåten er noe som burde inkorporeres i både Helene og Hannahs utdanninger. – Vi må lage nye utdanninger og studieretninger, opprette fag om kreative metoder - helt fra barneskolenivå. Vi må finne andre måter å drive pedagogikk på, og å være student og kollega på. Den praktiske delen har lenge blitt sett ned på av akademia, men kreativitet er jo læren om at man lærer med hele kroppen og sanseapparatet; øyne, ører, hender. Det er mer enn bare hjernen som er viktig for å tilegne seg kunnskap! Han påpeker at man ikke kan ligge på en sofa og lese seg til kreativitet. Kreativitet er en handling, som resulterer i en ny løsning. – Og den biten, den er mer kostbar enn akademia! Den er mer ressurskrevende i forhold til læringskrefter, og i Norge blir den, dessverre, svært stemoderlig behandlet.

Må og vil, får ikke til

Oljen vil ta slutt. Norge har få andre kort å spille på, verden ligger foran

StudentTorget.no

i både produksjon og kunnskap. Det norske næringslivet higer etter kreativ arbeidskraft, men aner ikke hvordan den skal forvaltes. Og ikke minst: Ungdommen vil lære å tenke nytt, men mangler utdanningstilbudene. – Vi vrir oss unna alle finanskriser. Det klarer vi fordi vi er en såpass liten populasjon, med mye sort gull. Men det vil ta slutt: vi vil møte motbør. Da blir det viktigere enn noensinne å utdanne innenfor kreativitet. Så langt ser vi en stor vilje og et stort behov – men den norske utdanningsmodellen er ikke tilrettelagt for å utvikle det kreative ved mennesket, sier studieleder Elling Aarflot engasjert. Han mener at de unge viser en større og større interesse for kreative fag og at det derfor er synd at Norge ikke har mulighet til å forvalte dette ønsket. Ifølge Aarflot er det den kreative tenkemåten som vil kunne redde neste generasjons fremtid. Kreativitetsprofessor Lerdahl er enig med studieleder Aarflot, men beholder et grunnleggende optimistisk syn. Nettopp fordi vi alle er født med denne kreative nerven, vil vi komme til gode løsninger når vi trenger det. – Menneskene er raskt tilpasningsdyktige, når de må. Men ofte skjer det ikke noe før vi står ovenfor en akutt og reell krise og da kan det være mer utfordrende. Han opplever i dag en oppvåkning i befolkningen, der vi rives mellom ønsket om «å ha det som vi alltid har hatt det» og drivkraften etter å utvikle nye løsninger. Etter Lerdahls mening er det dog ikke noe vi kan eller bør velge bort. – Vi står overfor globale miljømessige utfordringer som krever at vi tenker nye løsninger. Da holder det ikke at enkeltmennesker er kreative. Alle må tenke kreativt! Og vi må lære å tenke slik sammen, på tvers av disipliner. Det må bli en folkebevegelse. Satt litt på spissen kan man si at det er avgjørende for menneskenes eksistens på jorden.

«Kreativitet er ikke en vernet tittel for reklamebransjen. Det er en egenskap, en metode, en måte å tenke på – og det er denne som er viktig for de utfordringene vi møter i samfunnet» 8

Elling Aarflot, studieleder ved norges kreative fagskole.

49


KARRIERE karriere illustrasjon: helene brox

12MÅTER måterDU duKAN kanØKE økeKREATIVITETEN kreativitetenPÅ på 12 Professor i kreativitet, Erik Lerdahl, meProfessor i kreativitet, Erik Lerdahl, mener alle kan lære seg å bli mer kreative. ner alle kan lære seg å bli mer kreative. Her erer tolv måter dudu kan øke din egen Her tolv måter kan øke din egen kreativitet på. kreativitet på.

bilder. Bruk disse som utgangspunkt forfor enen bilder. Bruk disse som utgangspunkt idéprosess. idéprosess.

1010LÆR LærÅåTÅLE tåleKRITIKK kritikk

Brainstorm sammen med andre. Flere Brainstorm sammen med andre. Flere hoder kan ofte gi gi mer kreative ideer. Eller hoder kan ofte mer kreative ideer. Eller deldel ideer raskt med folk som dudu vetvet kan gi gi ideer raskt med folk som kan Det erer viktig å dra nytte avav egne erfaringer tilbakemelding. EnEn viktig deldel konstruktiv tilbakemelding. viktig Det viktig å dra nytte egne erfaringer konstruktiv ogog erindringer. Nye ideer kommer ikke avav å bli kreativ erer også å bli dyktig tiltil åå å bli kreativ også å bli dyktig erindringer. Nye ideer kommer ikke frafra intet, dede bygger påpå tidligere erfaringer Finn nye behov. Stopp opp ved tilfeldige tåle kritikk. Ved etet tidspunkt må alle ideer tåle kritikk. Ved tidspunkt må alle ideer intet, bygger tidligere erfaringer Finn nye behov. Stopp opp ved tilfeldige indre bilder. I en mental visualisering aktiviteter ogog still spørsmål: finnes det an«syretestes». Analyser ideene forfor styrker «syretestes». Analyser ideene styrker indre bilder. I en mental visualisering aktiviteter still spørsmål: finnes det an- ogog dudu øynene ogog henter frem spesifikke dre måter å gjøre dette på? Kan vi vi utelukke svakheter, gjerne sammen med andre, svakheter, gjerne sammen med andre, lukker øynene henter frem spesifikke ogog dre måter å gjøre dette på? Kan utelukke lukker situasjoner frafra dindin hukommelse. Oppsøk atat det ikke finnes andre løsninger som erer ogog finn løsninger påpå svakhetene. finn løsninger svakhetene. situasjoner hukommelse. Oppsøk det ikke finnes andre løsninger som letlet frem bildene, ogog knytt dem bedre? DeDe beste ideene oppstår vanligvis situasjonen, frem bildene, knytt dem bedre? beste ideene oppstår vanligvis situasjonen, ideer. Dette kan gi gi ideer dybde. ved å stille spørsmål ved dede mest opplagte ideer. Dette kan ideer dybde. ved å stille spørsmål ved mest opplagte tiltil ting som ingen andre har tenkt på.på. ting som ingen andre har tenkt

6 6MENTAL MentalVISUALISERING visualisering

1 1UTFORSK UtforskDIN dinEGEN egenHVERDAG hverdag

7 7FÅFåOVERBLIKK overblikkOGogSEseETTER etter KOBLINGER koblinger

1111SOV SovOGogDRØM drømPÅpåDET det

Det erer ikke uvanlig å få nye ideer Det ikke uvanlig å få nye ideer ogog nyny innsikt etter littlitt søvn. innsikt etter søvn. Lag enen liste over ting som irriterer deg. ViVi girgir energi, skjerper Søvn energi, skjerper Lag liste over ting som irriterer deg. Lag etet tankekart over enen problemstilling, ogog Søvn Lag tankekart over problemstilling, har en tendens til å venne oss til omgihjernen og bidrar til atat hjernen og bidrar til har en tendens til å venne oss til omgiførfør opp assosiasjoner ogog relevant informaopp assosiasjoner relevant informavelsene ogog akseptere løsninger som ikke du kommer videre. du kommer videre. velsene akseptere løsninger som ikke sjon. FåFå altalt dudu har i hodet påpå papir. Både sjon. har i hodet papir. Både nødvendigvis erer optimale. I stedet forfor Drømmenes frie Drømmenes frie nødvendigvis optimale. I stedet nyttig ogog unyttig informasjon. Det girgir deg nyttig unyttig informasjon. Det deg å løse problemet, lager vi vi omveier. Vær assosiasjoner kan assosiasjoner kan å løse problemet, lager omveier. Vær etet rask overblikk. Prøv etter hvert å se nye rask overblikk. Prøv etter hvert å se nye mer bevisst ogog observant, ogog sett ord påpå skape nye ideer. skape nye ideer. mer bevisst observant, sett ord sammenhenger ogog uvante koblinger melsammenhenger uvante koblinger melmanglene. deg selv etet Still deg selv manglene. lom informasjonen dudu har ført opp. Det vilvil Still lom informasjonen har ført opp. Det spørsmål eller spørsmål eller ofte gi gi grobunn forfor nye ideer. ofte grobunn nye ideer. reis enen problemreis problemstilling før dudu stilling før TaTa vare påpå bilder, skisser ogog tekstbiter – alt vare bilder, skisser tekstbiter – alt sovner. Når dudu sovner. Når som kan være tiltil inspirasjon. Skriv gjerne som kan være inspirasjon. Skriv gjerne Tenk igjennom hva vilvil dudu oppnå med enen våkner er det våkner er det Tenk igjennom hva oppnå med egne kommentarer tiltil bildene. Dette kan egne kommentarer bildene. Dette kan nyny løsning. Hva slags kvaliteter skal den mulig dudu serser mulig løsning. Hva slags kvaliteter skal den dudu blabla i når dudu påpå etet eller annet tidspunkt i når eller annet tidspunkt inneha? Hva skal brukeren oppleve? Skal saken på enen saken på inneha? Hva skal brukeren oppleve? Skal trenger mer inspirasjon. VilVil dudu gågå forfor den trenger mer inspirasjon. den den være elegant eller robust? Festlig eller ny og klarere ny og klarere den være elegant eller robust? Festlig eller digitale varianten, finnes det enen rekke digitale varianten, finnes det rekke seriøs? Finn frem tiltil bilder som kommunimåte. seriøs? Finn frem bilder som kommuni- måte. programmer ogog apper forfor dette. programmer apper dette. serer kvaliteten du er ute etter og lim dem serer kvaliteten du er ute etter og lim dem påpå enen plansje, som inspirasjon. Når dudu har plansje, som inspirasjon. Når har enen fornemmelse av hvor du vil, er det letfornemmelse av hvor du vil, er det lettere å utvikle ideer. Mange bruker bestemte følelser ogog tere å utvikle ideer. Mange bruker bestemte følelser stemninger for å komme i en kreativ Man kan ikke være Man kan ikke være stemninger for å komme i en kreativ tilstand. Søk bevisst etter den stemningen påpå topp hele tiden. topp hele tiden. tilstand. Søk bevisst etter den stemningen dudu ønsker å kommunisere, forfor eksempel Spesielt når dudu føler atat Spesielt når føler ønsker å kommunisere, eksempel Når dudu skal assosiere, gjelder det å utsette Når skal assosiere, gjelder det å utsette gjennom bøker, filmer, sanger, bilder, teater dudu sitter fast, erer det viktig å sitter fast, det viktig gjennom bøker, filmer, sanger, bilder, teater kritikken, og forsøke å overraske seg selv kritikken, og forsøke å overraske seg selv eller kunstutstillinger. Sett gjerne påpå bakkoble av med noe helt annet. å koble av med noe helt eller kunstutstillinger. Sett gjerne bakmed uvante ogog ville ideer. Mange kreamed uvante ville ideer. Mange kreagrunnsmusikk forfor komme i en god flyt. Plutselig står løsningen der. annet. Plutselig står løsningen grunnsmusikk komme i en god flyt. tive metoder går utut påpå å vrenge ogog vrivri påpå tive metoder går å vrenge Ikke som en tilfeldighet, men som der. Ikke som en tilfeldighet, problemstillingen, ogog sette seg selv i en problemstillingen, sette seg selv i en resultat av arbeid over lenger tid. men som resultat av arbeid over krise – der vante løsninger ikke fungerer. krise – der vante løsninger ikke fungerer. Når vi kobler av, slipper vi underbelenger tid. Når vi kobler av, slipper vi «hva om»-spørsmål. Hva om det ikke EtEt skifte avav omgivelser erer ofte inspirerende. Stille «hva om»-spørsmål. Hva om det ikke skifte omgivelser ofte inspirerende. Stille visstheten til, som en stor og usynlig underbevisstheten til, som en stor og var gravitasjon? Hva om dudu var enen femåring GåGå utut i naturen eller i nabolaget ogog plukk var gravitasjon? Hva om var femåring i naturen eller i nabolaget plukk ressurs. usynlig ressurs. som skulle løse oppgaven? Hva om vi vi med deg objekter tiltil inspirasjon. Objeksom skulle løse oppgaven? Hva om med deg objekter inspirasjon. ObjekSlagkraft, enen håndbok i kreativitet Kilde: Slagkraft, håndbok i kreativitet hadde uendelige med midler disponibelt tiltil Kilde: tene kan både være naturskapte (blader, hadde uendelige med midler disponibelt tene kan både være naturskapte (blader, av Erik Lerdahl. av Erik Lerdahl. å løse oppgaven? steiner, grener o.l.) ogog menneskeskapte å løse oppgaven? steiner, grener o.l.) menneskeskapte (flaske, bilde, reklame o.l.). kan også tata (flaske, bilde, reklame o.l.).DuDu kan også

2 2SKRIV SkrivIRRITASJONSLISTER irritasjonslister

3 3LAG LagUTKLIPPSBOK utklippsbokOGogBILLEDBOK billedbok

8 8LAG LagENenVISJON visjon

1212TATaENen PAUSE pause

4 4SØK SøkETTER etterSTEMNINGER stemninger

9 9STILL Still«HVA «hvaOM»-SPØRSMÅL om»-spørsmål

5 5GÅGåENenINSPIRASJONSTUR inspirasjonstur

5050

StudentTorget.no


karriere

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

StudentTorget.no

51


..

unge Grundere :

Gründerspirene

tekst: mari brenna vollan

foto: joacim jørgensen

Vil utfordre Billettservice • Knut Hellik Kvale (28) • Eier og daglig leder av Hoopla, et system for å selge billetter på nett. Startet sammen med Eirik Smedsrud. • Maskiningeniør fra HiST, studieretning drifts- og vedlikeholdsteknikk.

Hvordan ble ideen om Hoopla født? Eirik og jeg lette etter prosjekt vi kunne gjøre sammen. Vi sto i kø utenfor Downtown i Trondheim, og jeg kom med en idé om et billettsystem som gjorde at man kunne kjøpe seg forbi køen. Vi spant litt rundt det, og da vi fant ut at det nesten ikke var andre muligheter for billettsalg på nett enn gjennom Billettservice, åpenbarte det seg en markedsmulighet. Hvorfor har du tro på Hoopla? Vi tror at arrangører overvurderer mar-

Alle kan skrive at de er kreative i CV-en. Møt tre som har belegg for det.

foto: erlend dalhaug daae (side 54)

kedsføringskraften til Billettservice. Med vårt system er du ikke låst til én plattform, men kan selge billetter rett fra Facebook eller hjemmesiden din. Vi tenker veldig helhetlig, og har bygget et bra team rundt prosjektet. Men det er en høyrisikobransje. Går det skeis i døra på Brukbar én gang, vil ingen risikere å gi deg en sjanse nummer to. I starten er det viktig å tørre å gi slipp på struktur, og ta sjansen. Mest sannsynlig går det ikke bra, og det må man akseptere. Hva er status for bedriften nå? Hittil har vi levd på penger fra priser vi har fått og stipend fra Innovasjon Norge. Vi har hatt fire testarrangementer, og holder fortsatt på med prosjektutvikling og å finne samarbeidspartnere som kan hjelpe oss med markedsføring og salg av produktet. Hoopla ble til mens dere studerte på HiST i Trondheim. Hva har studiene betydd for bedriften?

Eirik studerte webarkitektur, mens jeg gikk på maskin. Selve maskinfagene har jeg ikke hatt det største utbytte av, men HiST legger veldig til rette for gründervirksomhet. Uten inkubatorprogrammet deres og Leiv Eiriksson Nyskapning hadde det ikke blitt noe av. Der fikk vi veiledning og ble en del av et miljø. Hva er dine viktigste gründeregenskaper? Jeg er flink til å prate med folk, eller nettverksbygging, som noen kaller det. Det er mange som har bedre faglige forutsetninger enn meg til å drive med dette, men man må ikke være flinkest i klassen for å få til ting. Det er mulig å lykkes om man tar smarte valg og har kontakt med flinke folk. Da lærer man mye veldig fort. I begynnelsen visste jeg knapt hva en forretningsplan var.

Gründertips fra Knut:

– Ta kontakt med inkubator- eller oppstartsmiljøer. Noen skoler har egne programmer for gründerspirer. – Spør og grav om råd fra personer med ulik bakgrunn, og finn ut hvordan disse kan relateres til din bedrift. – Snakk om ideen din! Hvis du er redd for at den skal snappes opp av andre, går det an å be om taushetserklæring først.

StudentTorget.no


Skolert sjansespill

• Ingunn Birkeland (33) • Designer klær og sko under merket «Ingunn Birkeland Oslo». • Hovedfag fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (nå KHiO). Hvorfor bestemte du deg for å begynne å lage egne klær? Jeg har alltid vært kreativ og laget ting, og gikk på tegne- og maleskole før jeg studerte klær og kostyme. Jeg begynte å designe og selge klær rett etter skolen, for sju år siden. For meg har det ikke vært noe alternativ å jobbe som designer for et annet merke. Hvor er merket i dag? Jeg selger sko hos Skomaker Dagestad, Cecilie Melli og Svean, og syr klær på bestilling. Jeg vil selge inn til flere butikker etter hvert, men har startet rolig, for å beholde kontrollen og lære underveis. Nå er jeg i gang med min tredje skokolleksjon. Hvordan går du fram for å selge produktene dine? Jeg har måttet samarbeide med andre. Dagestad kjente jeg fra før, og fikk lov til å prøve noen av skoene mine i butikken hans. Han skulle egentlig bare ta inn 18 par, men ble så positivt overrasket over den første kolleksjonen at han bestilte 60. Til Svean ga jeg visittkortet mitt. Det er den kunstneriske delen av det jeg lager som bygger merkevaren. Jeg har holdt fashion performance og utstillinger, og prøver med det å skape en egen verden. Hvordan markedsfører du merket? Sosiale medier er viktig. Jeg har brukt Facebook aktivt, og nettsiden min. Jeg har også fått en del pressesaker, fordi det er visuelt lett å skrive om og ta bilde av klærne mine. I tillegg har et par kjendiser brukt kjolene mine på den røde løperen. Hva er den største utfordringen med å drive alene? Forretningsdelen. Det er ikke vanskelig å lage noe fint, men å få folk til kjøpe det. Jeg har minst tre fulltidsstillinger: det administrative som daglig leder, det kreative som designer og det praktiske – å sy klær. Jeg har ikke skrevet ned noen ordentlig forretningsplan, fordi det ikke er min måte å gjøre det på, men jobber målbevisst med prosjektene mine. Hva er fordelene med å drive for seg selv? Friheten til å bestemme nesten alt selv. Det at dette er min egen risiko, gjør at jeg ikke er så redd for å gjøre feil. Jeg har satsa alt, brukt opp arven og mamma har kjøpt meg ut av leiligheten min. Noen kan si at det er galskap, men hva skal jeg med en leilighet hvis jeg ikke får gjøre hva jeg vil? Hva er dine viktigste gründeregenskaper? Jeg har evnen til å snu negative tanker til positive. Jeg er naiv optimist, og samtidig målretta. På Kunst- og håndverksskolen hadde jeg en lærer som fortalte en historie om å koke ned all verdens visdom i ett ord. Jeg husker det ble vilje eller viljestyrke. Jeg tenker ofte på det. Når du vil noe sterkt nok, så finner du en måte å lære det du ikke er så god på for å nå målet.

Gründertips fra Ingunn:

– Du må ville det, hvis ikke er det ikke noen vits. – Tør å jobbe mye. – Tør å prøve, hvis ikke lærer man ingenting.


Skaper en ny sport

• Jens-Martin Johnsrud (28) • Hovedeier og daglig leder av Stereo Skis, som lager wakeski (twintip-vannski). Startet i 2008, og selger i dag ski i 27 land. • Er underveis med en master i entreprenørskap på NTNU. Du fant opp wakeskien. Hvordan skjedde det? Jeg konkurrerte i vannski, og ble spurt av en kamerat om man kunne kjøre på rails med dem, sånn som med wakeboard. Jeg visste at det ikke gikk, men spurte folk i vannsportmiljøet om de trodde det ville fungere med twintip-ski på vann. De fleste sa nei, og da måtte jeg bare motbevise det. Kameraten min og jeg lagde noen treski av finérplater, som vi dekket med glassfiber. De var sykt tunge, men vi fikk til å ta salto med én gang. Etter det begynte vi å jobbe med å lage dem bedre, og etablere wakeski som aktivitet. Hva har vært mest utfordrende med å skape selskapet Stereo Skis? Å lage produktet i seg selv fantes det et svar og en løsning på. Forretningsutviklingen er den store utfordringen. Jeg har studert produktutvikling og gått Entreprenørskolen på NTNU, men mye lærer du underveis. Den største jobben har vært å rekruttere kunder og utøvere, og utvikle sporten, ettersom wakeski er en helt ny aktivitet. Hvordan har dere bygget merkevaren? Vi har reist rundt og vist fram skiene, latt folk prøve dem og arrangert konkurranser. Det er veldig viktig å vise dem fram på rett måte, med entusiasme. Derfor har vi gjort det selv. I tillegg har vi lagt ut masse videoer og annet materiale på sosiale medier. Vi har vært opptatt av å utvikle

sporten og få det til å bli en kul greie. Det har tatt litt tid å overvinne skepsisen, men vi har bevist at det går an å gjøre triks som ser avanserte og bra ut med wakeski, og at det ikke er farligere enn wakeboard. Har du noen gang tvilt på produktet deres? Nei, men kanskje på om vi gjør de rette tingene for å få til raskest mulig vekst. Det har vært flere store selskaper som har vært interessert i å kjøpe skiene og gjøre dem til et masseprodukt, men vi har villet nå toppnivået i sporten. Dessuten: Hvis man presser ned prisene, går det utover kvaliteten. Den mest interesserte målgruppen er de som driver med twintip om vinteren, og det er dem vi har fokusert på å være imøtekommende mot. Hva er drømmen? At wakeski blir en mye større sport, på høyde med wakeboard. Og at Stereo skis skal fortsette å være kjent som grunnlegger av sporten. Et år etter at vi starta å

produsere, begynte et amerikansk selskap med det samme. Vi har tatt designpatent, og kunne kanskje ha gått til rettsak, men kommer ikke til å gjøre det. Hvis sporten skal bli stor, trengs det flere leverandører. Hva er dine viktigste gründeregenskaper? Entusiasmen for det jeg driver med. Jeg har vært villig til å prøve nye ting, og sette meg inn i det som trengs. Man møter alltid utfordringer som er større enn man kunne forutse. Selv om det kan se ut som en vegg, lar det seg løse.

Gründertips fra Jens-Martin:

– Kast deg i det. Vurderer du ideen for lenge, forsvinner kanskje muligheten. – Begynn mens du er ung, og ikke har pådratt deg for mange forpliktelser. – Våg å ta risikoen. Hadde alle valgt tryggest mulig, hadde vi fortsatt vært i steinalderen.


Vi trives på dypt vann

National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet sysselsetter rundt 56.000 medarbeidere i over 60 land. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. www.nov.com

Se alle ledige stillinger hos NOV i Norge på http://natoil.easycruit.com

StudentTorget.no

55


58

StudentTorget.no


StudentTorget.no

59


60

StudentTorget.no


StudentTorget.no

61


kultursidene :

, linnea myhre portrett:

ÂŤJeg har flere sider enn de som kommer frem i bloggenÂť

ungt design:

Jørgen Platou Willumsen En dag med:

highasakite


64

StudentTorget.no


kulturportrett et

nyanser av svart tekst: anders malm foto: michaela klouda

Linnéa Myhre har blogget om spiseforstyrrelser, selvmordstanker og medikamentmisbruk i flere år. I høst debuterer hun med den selvbiografiske romanen Evig søndag, hvor man kommer enda tettere på henne.

«Jeg blogger på den måten jeg tenker, men jeg kan ikke agere slik i det daglige. Da hadde jeg ikke hatt noen venner»

Linnéa Myhre

(22)

Kjent for bloggen «Alt du vet er feil» og NRKs nettserie «La Linnéa Leve» Debuterer nå med boken «Evig søndag»

StudentTorget.no

Linnéa Myhre, for mange kjent gjennom bloggen «Alt du vet er feil», debuterer i høst som forfatter med den selvbiografiske dagboksromanen Evig søndag. I boken skriver hun om medikamentmisbruk, ansvarsfraskrivelse, selvopptatthet, spiseforstyrrelser og internettliv. Er det en generasjonsroman hun har skrevet? – Jeg skriver jo om meg selv i dagens samfunn, så du kan lett knytte den til min generasjon. Det vil ikke dermed si at det gjør den vanskelig for andre generasjoner å lese, da jeg føler jeg forklarer ganske godt hva dette livet innebærer. Jeg tar ikke for gitt at alle skal forstå hva Twitter er. Eller kanskje jeg gjør det. Jeg vet ikke, forteller Linnéa Myhre til Campus. Alt hun forteller om i romanen er selvopplevd. – Jeg dikter ikke opp scener. Jeg er ikke veldig fantasifull. De fleste stilene fra ungdomsskolen som ikke omhandlet meg selv, fikk bunnkarakter. Jeg er derimot veldig dyktig på å overdrive. Men jeg er ganske sikker på at bokens Linnéa er meg, forteller hun.

Latter og alvor

Leserne av Linnéas blogg er godt kjent med hennes syrlige og sarkastiske livsbetraktninger. Grunntonen i dagboksromanen virker ærligere, mer bekjennende. Satiren er tonet ned. Her finnes redegjørelser fra dagene der sykdommen og depresjonen har strammet grepet og livet ikke er like attraktivt å leve. De dystreste partiene kan imidlertid plutselig spjære og noe annet kommer til syne, noe man kan humre av. Håpløsheten avløses av latteren. – Det er naturlig for meg å spøke om alvorlige ting, så latter og alvor glir lett over i hverandre. Det er viktig med humor nå og da, slik at boken ikke blir en eneste lang tragedie. Alle med internettoppkobling vet at kommentarfeltene på nettaviser og blogger kan være demoraliserende lesning. I Evig søndag forteller Linnéa hvor sterkt en ubetenksom kommentar kan virke på henne. Hva er det som gjør at hun, på tross av en sårbar

livssituasjon og alle negative kommentarer, har fortsatt å blogge? – Blogging er jo en relativt ny måte å uttrykke seg på, og det må som med alt annet prøves ut. Man kan enten lykkes eller feile, og noen ganger gjør man begge deler. Oppmerksomheten den gir vil uansett få en til å jage etter mer, selv om tilbakemeldingene av og til er negative. De fleste mennesker er avhengige av tilbakemeldinger, og ettersom flertallet av menneskene i bloggverdenen er positive, lar man seg vanskeligere knekke av de negative. Nå er det imidlertid slutt. Etter fem år som høyprofilert blogger legger hun opp og går videre. Nå venter lansering av Evig søndag. I sommer har hun vært hjemme i Molde og hatt sommerjobb på Bunnpris, noe hun, til manges overraskelse kanskje, har stortrivdes med. – Jeg trives veldig godt i den stripete uniformen min, og har tenkt flere ganger daglig at jeg har verdens beste sommerjobb. Og det er en bra tanke.

Livredd avslag

De siste årene har Linnéa Myhre i tillegg til på bloggen vært å se og høre på NRK P3, i nett-TV-serien «La Linnéa leve» på NRK.no og gjesteopptredener i NRKs «Trygdekontoret». Overalt i den umiskjennelige rollen som den bitre «sinnabloggeren». – Jeg følte på det tidligere, at jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle opptre. Jeg er jo ganske sikker på hvem jeg er, men jeg har mange flere sider ved meg som ikke har kommet like godt fram gjennom bloggen. Jeg blogger på den måten jeg tenker, men jeg kan ikke agere slik i det daglige. Da hadde jeg ikke hatt noen venner, mener Linnéa Myhre. Hun forteller at romanskrivingen har vært en ganske annen prosess enn de daglige oppdateringene av linniiie.com. – Bilder er et veldig viktig element på en blogg, noe som gjør den enklere og mer lettlest. En roman er noe helt annet, og man må tenke på en helt annen måte. En tid tilbake ble Myhre kontaktet av forlaget Tiden. En redaktør på forlaget lurte på om hun kunne være interessert i å jobbe mot en bokutgivelse. Hadde ikke forlaget tatt kontakt, ville det aldri blitt noen bok, mener hun.

65


reportasje

– Jeg var helt fremmed for å skrive noe annet enn blogg på den tiden. Jeg ville aldri ha sendt inn et manus på eget initiativ, av frykt for å få avslag. Jeg er livredd avslag. Derfor har det vært viktig for meg å ha en dialog med forlaget underveis, selv om jeg ikke alltid har vært veldig entusiastisk i løpet av det året jeg har holdt på. Hun liker måten Karl Ove Knausgård skriver på i sitt selvbiografiske romanprosjekt Min kamp, han har inspirert henne til å ville skrive godt selv. En annen forfatter hun holder høyt, er Michel Houellebecq. – Han er original og enkel, og forteller om ting jeg ikke interesserer meg for på en interessant måte.

Åpen om sykdommen

I Evig søndag forteller Myhre nådeløst ærlig om hvordan det er å leve med anoreksi. Linnéa i boken har full kontroll på kaloriinntak og næringsinnhold i samtlige matvarer hun omgir seg med, men kan til tider fullstendig miste kontrollen over helt enkle gjøremål i hverdagen. – Kontroll kan være så mangt. Man behersker ikke alle former av den. Jeg har åpenbart valgt litt feil. – Virker skrivingen terapeutisk for deg? – Jeg er ikke sikker på hvor mye det hjelper meg å skrive, men jeg er ganske sik-

66

ker på at det hjelper andre. Jeg vet ikke helt hvordan. Men jeg velger å tro på de som henvender seg til meg og takker for «det jeg har gjort» ved å være åpen om sykdommen. Hun mener Evig søndag gir et dypere innblikk i hverdagen hennes enn bloggen har gjort. – Jeg skriver fordi jeg liker å skrive, og jeg skriver fordi folk sier de liker å lese det jeg skriver. Romanen er en gave til leserne mine, som i løpet av alle disse årene har holdt ut med meg. Jeg ser på boken som en forklaring på meg og sykdommen min, som er vanskelig å forstå bare gjennom noen bilder og litt tekst på en blogg. – Har du forståelse for at en spiseforstyrrelse, på avstand, kan virke attraktivt på noen? – Ja, men først og fremst fordi de ikke forstår det. Du ønsker deg ikke en spiseforstyrrelse hvis du vet hva det innebærer. Du kan kanskje ønske deg et tilbakefall, men da er det fordi du enda er syk, vil jeg tro.

Det evige problemet

Romanpersonen Linnéas største frykt, kan det virke som, er å ende opp som «alle andre». Gir sykdommen henne en identitet, så å si, gjør henne til et individ? – Absolutt. Det sies ofte at anoreksi gir en to personligheter: én som streber etter

å bli frisk, og én som gjør alt for å holde på sykdommen. Å få kontroll over disse to er det evige problemet. – «Jeg savner å være så syk at folk blir skremt av meg,» skriver du et sted i boken. Kan du si noe om hvordan det er å leve med en slik selvdestruktiv trang? – Det er vondt når det virkelig slår til, og man føler at himmelen er i ferd med å rase over deg. Bare å være våken og være i stand til å tenke er uutholdelig, og man ønsker ikke ta del i noe som helst, ikke engang livet. En depresjon går opp og ned, det er ikke slik hele tiden, men det ender som regel med at man dyrker den likevel, og glemmer hvordan man er uten. – Du forteller åpent om misbruk av medikamenter. Er du redd for reaksjoner fra dine nærmeste? – Nei. Jeg har blogget om sovepiller og antidepressiver i en årrekke, så jeg tror ikke det kommer som et sjokk på noen som helst. Hun både gleder og gruer seg til boken når butikkene. – Jeg gleder meg til å få det overstått, selv om jeg er nervøs for hvordan den vil bli mottatt. Jeg vet dog ikke hva jeg skal gjøre etterpå. Jeg vet ikke engang hva jeg skal i morgen. Jeg vet ingenting om framtiden, men jeg har jo et håp om at ting skal bli bedre. Uten at jeg helt vet hva det betyr.

StudentTorget.no


kulturportrett

«Du ønsker deg ikke en spiseforstyrrelse hvis du vet hva det innebærer. Du kan kanskje ønske deg et tilbakefall, men da er det fordi du enda er syk, vil jeg tro»

StudentTorget.no

67


@


BOK

Bokollektivets poesi Kø i dusjen, krangel om oppvask, hun på naborommet som du ikke helt finner tonen med. Ingrid Furre har skrevet dikt om et bokollektiv.

tekst: anders malm foto: åsmund holien mo

Ingrid Furre (28) debuterer med Kollektivet, en diktsamling om å bo i kollektiv. Diktsamlingen er delt opp ved hjelp av det fiktive kollektivets ulike rom som «Kjeller», «Baderom i andre etasje», «Soverom i første» og så videre, og vi blir kjent med menneskene som bor der. Mennesker er alle bokollektivers kjerne, der de lever sammen som en mer eller mindre funksjonell organisme. Her får vi for eksempel et innblikk i visningens essens: hei/ hallo/ hobbyer/ jobb ja/ hvor mye koster det/ noe annet/ møblert ja/ nei/ men/ det kommer flere på visning/ og vi vet ikke/ forstår/ men koselig at du kom/ lykke til Et bokollektiv kan noen ganger føles overbefolket, eller som her, uventet ensomt: en dag/ da jeg kommer hjem/ er ingen der/ alle har visst gått hver til sitt/ sitter i sengene og spiser chips – Hva er det slags bok du har skrevet? – Kollektivet er en samling tekstsamplinger av samtaler, situasjoner og kunst undersøkt gjennom konteksten til et fiktivt bokollektiv. Jeg tror på å lære gjennom å arbeide og skrive, og jeg er interessert i politikken i små grupper og hus. – Hva må det perfekte kollektivet inneholde? – Tynne kopper, en dusj som virker, sluk som ikke er tett, planter med karakter, piano, platespiller, stor og god bok, film- og platesamling, tv, store bord, gode sofaer og senger, og ikke minst god luft og mye lys. – Hvordan setter man sammen det perfekte kollektivet menneskemessig? – For meg låter «sette sammen det perfekte kollektiv men-

StudentTorget.no

neskemessig» som begynnelsen på uattraktiv rensing. Da er det mer interessant å spørre hvem vi tillater å entre de kollektiv som vi er en del av, hva må til for at vi slipper noen inn? Er vi fornøyde med de svar vi får og kan vi endre reglene og normene for hvem vi slipper inn? – Hvorfor valgte du å beskrive nettopp et bokollektiv? – Jeg kjenner at jeg blir påvirket av stedene og husene jeg bebor, og var derfor interessert i å ta utgangspunkt i kollektivet som boform. Jeg har tenkt mye på organiseringen av små grupper og ville gjerne se mer på kollektivet, også fordi det er en aktuell boform i lys av det idealistiske kollektivet som fantes på 70-tallet, versus kollektivene som finnes i dag. – Hvordan påvirker det deg å bo i kollektiv? – Det beste med kollektivet er alt det en kan fikse sammen. Man kan skape sitt eget minisamfunn. Det verste med å bo i kollektiv, er når en ikke ønsker å bo i et kollektiv, men blir tvunget sammen med en gjeng som mangler kjemi og ikke klarer å kommunisere. Å krangle om oppvask er også kjedelig. – Hvilke regler må være på plass for at et kollektiv skal fungere? – Jeg har ikke noen bestemte regler som jeg kan si må være der. Jeg tror at alle kroppene, medlemmene og deres erfaringer og historie må bli (28) respektert Tar en master ved og gis mukunstakademiet lighet til å i Malmø, men bestemme. bor i sommer i – «...Speiling et kollektiv i den er en grunnleggende menneskelig egenskap» tyske byen Kassel skriver du et sted. På hvilken måte påvirker og arbeider som menneskene i et kollektiv hverandre? assistent for – Menneskekroppen består av mange kunstmessen forskjellige organismer som utgjør en Documenta 13. organisme. På samme måte kan kollektivet, Debuterer med byen og hele jordkloden være en orgadiktsamlingen, nisme. Det er vel verken en bra eller dårlig Kollektivet. måte å se verden på.

Ingrid Furre

69


musikk

Vinden blåser mot Europa foto: atle richter schie

Etter at HighasaKite slapp debutalbumet «All that floats will rain» tidligere i år til strålende anmeldelser, har vinden blåst i riktig retning for bandet. Campus fulgte dem en dag på Hovefestivalen.

Backstageområdet på Amfi-scenen stilte med alle fasiliteter.

- Følelsen før vi går på scenen kan være veldig forskjellig. Noen ganger er jeg vanvittig nervøs. Andre ganger gleder jeg meg bare. Noen ganger ser jeg ut i publikum og tenker at alle i dette rommet hater meg. Stort sett klarer jeg å fokusere på det jeg holder på med og det jeg skal fortelle. Når det fokuset er der, er alt som skal, forteller vokalist Ingrid Helene Håvik i HighasaKite.

Highasakite er:

Ingrid Helene Håvik, Øystein Skar og Trond Bersu. Med i sommer og ny i bandet er også Marte Eberson. Håvik og Bersu har sin bakgrunn fra jazzlinja på NTNU, mens Skar har en bachelor i utøvende jazzpiano ved Norges musikkhøgskole. Medlemmene har tidligere spilt i band som «Your headlights are on», «PELbO» og «Sacred harp». Highasakite lanserte en EP i Tyskland og England og i resten av verden 20. august.

70

Øystein øver seg på rockestjerne-looken. Marte i bakgrunden

Instrumentene stemmes og klargjøres.

Det glamorøse livet bak scenen byr på massevis av brød og et minimum av pålegg. StudentTorget.no


– Det som driver oss som er eventyrlyst. Reiselyst. Forelskelse. Penger. Misunnelse. Skapertrang. Vi vil til kjernen. Vi vil til hjertet, forteller bandet.

Ingrid Helene gjør seg klar til soundcheck med det harpelignende instrumentet zither.

Den sagnomsuste settlisten – med kreativ rettskrivning.

Avslappet stemning før konsertstart med Angry Birds?

– For meg er forventningspresset det verste med musikerlivet, for man vet aldri helt hva som kommer ut i den kreative prosessen. Når jeg setter meg ned og skal lage låter, ender de alltid opp med å bli annerledes enn det jeg trodde jeg skulle lage. Når jeg føler jeg står ovenfor andres forventninger i tillegg, kan jeg kjenne at det er vanskelig å prestere, sier Ingrid Helene Håvik.


musikk

En siste gjennomgang av detaljene før konsertstart.

- Som band har vi blitt veldig inspirert av TVserien Twin Peaks, filmen Where the Wild Things are, barne-tv og Joy Division. Vi blir også inspirert av å bli misunnelig på andre musikere og band. Vi vil komme like langt og enda lenger enn dem. Det høres kanskje fælt ut, men det fungerer som et bra spark i ræva. Vikarkeyboardist Marte Eberson pynter seg med kongefamilien.

Selv om vannmengdene førte til en liten forsinkelse på konserten, var publikum mer enn entusiastiske for å komme seg foran scenen.

Alle fotografer burde ha en god venn ved barrikadene.

- Man kjenner mer på nærheten til publikum på en klubbkonsert innendørs. Samtidig synes jeg det er ganske magisk å spille ute i naturen, spesielt når det regner. Det blir så trist og fint. Mørke lokaler er likevel min favoritt som publikummer, forteller Ingrid Helene Håvik.

Etter en ganske regntung natt på Tromøya, var det ikke mangel på solskinn da Highasakite entret på scenen.

72

StudentTorget.no


musikk

– Jeg tenker på tekstene og stemningen og landskapet de befinner seg i når jeg synger. Samtidig som jeg tenker over de tekniske tingene. Jeg trenger ikke å tune meg inn på noen spesiell stemning. Men jeg tror nervene setter i gang en slags beredskap og at sansene derfor er ekstra skjerpet, sier Ingrid Helene Håvik.

Trommeslager Trond soler seg i scenelysene.

Vi elsker alt med turnelivet. Vi digger å sove på hotell, kjøre bil, tog og fly. Å spille konserter er nok det beste med turnelivet. Stå opp tidlig er verst. Men det har jo også sin sjarm, forteller bandet.

- Vi er veldig opptatt av at plata vi holder på å spille inn skal bli bra. Det føles utrolig viktig ut for oss. En konsert er der og da, men plata vil jo vare for alltid. Ingrid Helene balanserer vokalen på tærne.

Med Highasakite kom solen, og selvom de måtte raskt videre lot de finværet bli igjen på Hovefestivalen. Nå står Europa for tur. I slutten av august lanseres HighasaKites EP i Tyskland og Storbritannia, noe det knyttes mye spenning til innad i bandet. – Vi håper på å utvide markedet vårt slik at vi kan spille flere konserter og reise rundt i Europa. 73


Maritim trainee inviterer til kull 8/oppstart august 2013 www.Maritimtrainee.no

Karriere i en global næring

søknadsfrist

01.10.2012 Se vår hjemmeside for skolebesøk og annen relevant informasjon

Er du (snart) nyutdannet sivilingeniør, siviløkonom, jurist eller tilsvarende mastergradskandidat, og ønsker å jobbe i Norges mest internasjonale næring? I 2005 lanserte den maritime næringen i regi av Norges Rederiforbund et toårig traineeprogram for landbasert karriere. Maritime Trainee har siden oppstarten blitt et av Norges mest populære traineeprogrammer og 130 nyutdannede er eller har vært maritime traineer i løpet av disse årene, med rundt 20 traineer på hvert kull. Maritime Trainee omfatter rundt 40 bedrifter i hele den maritime næringen, alt fra rederier og riggselskaper, verftsog utstyrsindustri, til shippingrelaterte tjenester innen klassifisering, bank, megling og advokatvirksomhet. Programmet inneholder 6 fagsamlinger som dekker områdene maritim

kunnskap, bedriftsforståelse og strategi/ledelse. Samlingene foregår i Norge, London og Singapore. De består i stor grad av forelesninger og gruppearbeid, bedriftsbesøk og deltakelse på internasjonale konferanser. Maritime Trainee retter seg i hovedsak mot studenter med en mastergrad innen økonomi, teknologi, jus - eller maritim høgskole supplert med noe av dette. Kandidatene kan ha inntil to års arbeidserfaring etter fullførte studier. Bedriftene legger ved utvelgelsen av kandidater vekt på faglig dyktighet og kommersiell holdning, samt personlige egenskaper som fleksibilitet, målrettethet og evne til relasjonsbygging.

Maritim Trainee er et management traineeprogram i regi av Norges Rederiforbund

Maritim Trainee omfatter en rekke ledende bedrifter i norsk maritim næring, bl.a. Det Norske Veritas, DNB Bank, Nordea Bank Norge, Grieg Gruppen, Teekay Norway, Wilh. Wilhelmsen, Wikborg Rein – se hjemmesiden for mer informasjon.


hjerneføde for nye studenter musikk Prins Thomas: Prins Thomas (2010) Dette er perfekt musikk til arbeid og lesing. Prins Thomas sin langstrakte, joggende blanding av krautrock og lurvete disco får blikket til å løpe lett over sidene. Samtidig er det en viss fare for at platen kan forvandle kollokvien til dansegulv før du vet ordet av det.

Young Jeezy: Let’s Get It: Thug Motivation 101 (2005)

Klassisk motivasjonsrap fra sørstatene. Tidenes mestvinnende OL-utøver, svømmeren Michael Phelps, har uttalt at han pleier å trene til Young Jeezys musikk, fordi den gir ham energi og lyst til å yte det lille ekstra. Burde funke på lesesalen også.

The-Dream: «Florida University» fra Love King (2010)

Denne låten handler ikke om utvekslingsprogrammet Erasmus sitt tilbud i USA, men kan komme godt med om du blir dumpet av flørten fra fadderuken. Vår alles drømmemann, Terius «The-Dream» Nash, er for øvrig velegnet komp når du legger vekk bøkene for heller å studere kjærlighetens mange mysterier.

Eirik Kydland redaktør for musikkmagasinet ENO og skribent i Bergens Tidende. Har jobbet som musikkskribent og kritiker for blant annet Natt&Dag, Dagbladet og Dagsavisen.

litteratur Aeneiden av Vergil:

Actionfylt, lærerikt og langt fra vanskelig tilgjengelig på sitt gyngende daktyliske heksameter fra århundret før Kristus. Rytmen driver deg videre, som om også du er ombord i et skip på vei til ukjent land gjennom den trojanske sagnkretsen. Til slutt er du med på å grunnlegge Roma, og det fins verre ting å bruke studietida på. Om du så skulle streife innom Odysseen i forkant og Dantes Guddommelige komedie i etterkant, er du godt rusta i både krig og kjærlighet.  

På sporet av den tapte tid av Marcel Proust: 

Vidunderlige setninger fra et skrevet liv. Man må ikke lese hele greia om det virker avskrekkende – les første bok og lukt og smak på språket. Lille følsomme Marcel slipper deg ikke så lett, og du kan jo også følge ham gjennom 3200 sider, om du trives i duften fra hagtorn og de parisiske salonger. En gang i løpet av studenttida – jeg tuller ikke – satt jeg ved festningen i Trondheim og leste Proust. Åpenbart fordypet, for etter en stund la jeg merke til en underlig følelse på leggene. Jeg så ned, og hva så jeg? Tre svarte snegler hadde krøpet helt opp til knærne mine. Gudene vet hva de var på sporet av. På ett sekund ble jeg til Dolly Duck og hoppa opp på benken og ropte iiiiiiiik! Så styrta jeg hjem og skrubba leggene mine om og om igjen. Hvor lang tid bruker snegler fra bakken og opp til et kne? Så fordypende, forførende kan Proust være. Beware.

Alfabet av Inger Christensen:

Når man begynner på skolen, lærer man seg de 29 bokstavene i alfabetet og flere og flere sammenstillinger av dem. Når man begynner å studere, kan man lære seg alfabetets uendelige utstrekning gjennom danske Inger Christensens fantastiske diktsamling fra 1981. Aprikostrær og atombomber, politikk og estetikk, faktaens alvor og poesiens evne til å artikulere nettopp det – les, nyt, aksjoner!

Ane Nydal poet, og kritiker for Morgenbladet og Vagant. 75


ungt design

Kunst med glimt i øyet

Jeg håper å få lov til og jobbe bredt, men jeg ser klart for meg at jeg skal jobbe med noe innenfor kunst og galleri.

tekst: ragnhild meland

Humor har alltid vært viktig for kunststudent Jørgen Platou Willumsen (25). Aller best liker han at folk stopper opp ved det han lager og smiler eller ler. – Gleden ved å skape har alltid vært der. Jeg har laget ting fra jeg var bitte liten, men at jeg startet på produktdesign var mer en tilfeldighet. Jeg har alltid hatt en drøm om å bli kunstner, men slo det fra meg fordi jeg tenkte at det ikke er noe man kan bli, men så skjønte jeg etter hvert at, jo det er det faktisk. Så ble det bare sånn, forteller Jørgen Platou Willumsen. Det er fire år siden han startet på en bachelor i produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Siden den gang har han blant annet vært i Milano, New York og Stockholm og stilt ut produktene sine på ulike messer. Nå har han akkurat tatt fatt på det andre og siste året på en master ved Kunsthøgskolen. Mens andre designere spesialiserer seg på ett materiale, trakterer Willumsen stort sett alt det skulle være innenfor kunst og design. Porteføljen hans vitner om at dette er et svært dedikert menneske. Han maler, fotograferer, jobber med tekstil, lager keramikk, designer lamper og møbler. – Det er veldig spennende å jobbe med forskjellige ting. Innstillingen min er å la ideene mine styre materialene og ikke omvendt. Nå merker jeg også at det jeg jobber med begynner å finne en form for rød tråd.

Fargesprakende skap-ansikt

Humor er viktig for 25-åringen, og det gjenspeiler mange av produktene hans. Til eksamensutstillingen på produktdesignstudiet i fjor designet han skapserien «Hola Bandola». Skapene skal illustrere fjes med ulike uttrykk. Under jobbingen med bachelorutstillingen ble han så revet med at han ikke greide å stoppe. – Det var da jeg skjønte hva jeg syns er gøy å gjøre og at jeg faktisk kan jobbe med humor. Jeg tok ikke den muligheten på alvor før, du tenker at humor er litt banalt og ikke alvorlig nok. Jo mer jeg jobbet med det, jo mer forsto jeg hvor viktig det er. Jeg lagde helt sinnssykt mye. Den perioden vil jeg betegne som den morsomste hittil. I tillegg til skapserien lagde han også den Pac Man-inspirerte knaggrekken «Snack man», øye-magnetserien «Open your eyes», og knaggrekken «Say» som er formet som en snakkeboble.

Ser nye ideer hele tiden

Han liker svært godt å framkalle reaksjoner. – Jeg ønsker å leke med de tingene jeg lager. Et eller annet element av humor finner du i nesten alt. Det å se at det skjer en reaksjon hos dem som ser på produktene syns jeg er veldig gøy, som at folk stopper opp og smiler når de ser hva det er for noe. – Hvordan får du ideene til produktene dine? – Jeg analyserer sort sett alt rundt meg uten at jeg tenker på det, og det er ofte slik at ideene dukker opp. Det er alt fra elementer i gatebildet til mønster i veggen. Så tenker jeg for eksempel «hvordan kan jeg gjøre dette til et skap» eller «hvordan

Times Designer: Fredrik Wærnes (27) Studerer: Master i produktdesign ved Universitetet i Lausanne. Times er en kolleksjon av kaffeprodukter bestående av en kanne, sukkerbøsse og kopper. Kolleksjonen er inspirert av tradisjonelt utstyr for utendørs brygging av kaffe, og med et forenklet uttrykk symboliserer den det kulturelle skillet mellom nå og da.

Peekaboo Designer: Kaia Lisveen (27) Studerer: Master i industriell design ved Universitetet i San Fransisco. Peekaboo er en kommode og designeren har hentet inspirasjon fra når et barn leker Peekaboo (titt-tei). Kommoden har skuffer som kan åpnes utover ved å skyve dem sidelengs. Foto: Jørgen Platou Willumsen and Stian Korntved Ruud


ungt design

kan jeg bruke disse karakterene til et eller annet». Også er det slik at det jeg lager ofte generer nye ideer. Det er en kontinuerlig prosess. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne skrudd den av, samtidig som det er det siste jeg vil.

London og Paris

Han har akkurat tatt fatt på aller siste skoleår og har mye spennende på agendaen i høst. I september skal han stille ut noen av arbeidene sine på Paris design week sammen med en gruppe andre norske unge designere. De teller for tiden 12 stykker og kaller seg «Look to Norway». – Dette er et fellesprosjekt hvor vi går sammen med dugnadsånd for å skape en felles utstilling. Det er andre året vi deltar. Vi har skapt et ungt miljø, det er veldig mange flinke designere i Norge for tiden. Han skal også delta på den årlige designutstillingen 100 % Norway som

Foto: Produktbilder

arrangeres i forbindelse med London design festival, som også går av stabelen i september. I tillegg til å være en del av «Look to Norway» er han også medlem i det kreative kollektivet «Strek collective», som han opprettet sammen med tre studiekamerater da de startet på produktdesign i 2008. – Vi er et arbeidskollektiv som jobber veldig godt sammen, noe vi har gjort siden første klasse, noe jeg også håper vi kommer til å fortsette med. Willumsen vil aller helst jobbe med å lage ting folk kan bruke, og ikke bare se på. Han tenker heller ikke så mye på hvilken målgruppe han ønsker å henvende seg til. – Det viktigste er at produktene på en eller annen måte appellerer til folk. At de som kjøper dem syns de er morsomme. Mitt mål er å gjøre kunsten tilgjengelig og ikke fremmedgjørende. Sånn sett blir det det samme som at jeg ønsker å skape en reaksjon. Jeg ønsker at alt fra barn til voksne skal ha glede av det jeg lager.

Navn: Jørgen Platou Willumsen Fra: Bærum Alder: 25 Studerer: Master i kunstfag ved Kunsthøgskolen i Oslo, har også en bachelor i produktdesign fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Er med i designgruppen «Look to Norway» og var med å starte det kreative kollektivet «Strek collektive» sammen med tre med-studenter da han startet på produktdesignlinjen i 2008. For mer informasjon om produktene se Willumsens nettside: www.jpwart.com

Skog Designer: Stian Korntvedt Ruud (23) Studerer: Master i produktdesign ved Arkitekt- og designhøgskolen.

Mind the gap Designer: Ida Noemi Vidal (28) Master i industriell design ved Arkitektog designhøgskolen. Jobber som frilans industridesigner og har etablert Studio Ida Noemi.

Skog er laget av en bjørkekote Stians bestefar fant ute i skogen for over 20 år siden. Stolens utforming er styrt av treverkets naturlige vekstformasjoner.

Mind the gap er et møbel som er laget for å ha i gangen. Den ligner et bylandskap som er opp ned, og fungerer som små hyller. Tanken er at når du kommer hjem kan du henge fra deg, tømme lommene dine og bare slappe av.

Foto: Kaja Bruskeland


Interiørskolen tekst: katrine hofseth leira

Å innrede praktisk (og vakkert) på studentbudsjett kan være litt av en utfordring. Mens både nederlendere og amerikanere er eksperter på temaet, har nordmenn flest ennå ikke åpnet øynene for plassbesparende løsninger. Det påvirker selvfølgelig utvalget. Det er selvfølgelig ingenting galt i å velge tradisjonelt, resultatet kan bli ganske så fint, det, men hvorfor bruke mange hundrelapper på masseproduserte ting, når du enkelt kan lage dine egne, til en mye rimeligere penge? Jeg har tatt utgangspunkt i tre ting de fleste trenger: hylle, bord og knaggrekke. Materialvalg er viktig for å bevare et helhetlig uttrykk. Betong, gips, murstein – utvalget er stort, men for enkelhets skyld har jeg tatt utgangspunkt i tre. Tre er hot, hot, hot og koster som regel mindre enn andre materialer. At det i tillegg passer til de fleste interiørstiler er også et pluss!

oppbevaringsløsninger

Lag dine egne

Hyller av esker

Denne hyllen er superlett å lage! At det i tillegg koster langt under 1000-lappen, og er en perfekt blanding av nordisk og bohemsk stil, gjør meg ikke mindre begeistret. Pluss for åpen oppbevaring – da må du tenke ekstra nøye over hva du vil ta vare på, og at det skal se fint ut. Dette trenger du: - 6 kurver (her er det brukt merket Nasum fra IKEA, 129kr per stk) Du kan også finne rimeligere esker ved å sjekke i garasjer/boder til folk du kjenner. De fleste har gamle esker stående som de ikke trenger. Bruktbutikker (ikke de mest populære, selvfølgelig) selger også ofte gamle esker til OK priser.

Bord av pall

Perfekt måte å kombinere ny og gammel design på! Bord av paller går aldri av moten, og kan enkelt kombineres med de fleste stiler.

Slik gjør du: Sett eskene oppå hverandre i ønsket form. Fyll deretter med nyttige og unyttige accessories.

Dette trenger du: - Pall - Fire hjul Slik gjør du: Finn/kjøp en pall. Det kan være lurt å tenke på hvilken størrelse du vil ha på forhånd. Mal i ønsket farge, eller behold det rustikke preget for en industriell look! Sett deretter på hjul - det gjør det så mye enklere å flytte og vaske under det. Det gjør også underverker for romfølelsen!

80

Knaggrekke av gammel planke

Dette trenger du: - En gammel planke, gjerne værbitt/furet - Knotter (fås kjøpt i de fleste interiørbutikker. Se f.eks sofiesvilla.no eller lobelia.no for stort utvalg. Rimeligere alternativer fås hos blant annet ebay.com og etsy.com). Slik gjør du: Jeg har valgt å male knaggrekken hvit. Er du glad i den industrielle looken, kan det være fint å beholde det rustikke preget. Sett deretter på knotter på ønsket sted. Bland gjerne ulike farger og størrelser for å skape kontrast.

Katrine Leira (24) er utdannet journalist og studerer økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI. Hun har utviklet konseptet bak og vært redaktør for interiørmagasinet STUDIO.


Hei, jeg heter Sofie, og er admin på Europris på hybelen på Facebook! Gå inn der og lik oss, så skal jeg hjelpe deg med sånne kjedelige greier som f.eks. hvor du finner det billigste vaskepulveret – men også tips og råd om masse forskjellige ting jeg tror kan væ re nyttig for enhver hybelboer! Og så litt moro innimello m, da. Velko mmen! /EPhybel


reise

Roadtrip langs Biscaya Bak rattet er du din egen reiseleder, og friheten er ditt privilegium. Dra dit kartet peker ut og solen fører deg. I Biscayabukta blir du dratt i alle retninger. tekst og foto: ingvild tennøe haugen

82


reise

Havbris som kjøler ned solsteken, bølger som trekker surfere fra alle verdenshjørner, Frankrikes saftigste vindruer og førsteklasses tapas på baskisk vis. Biscayabukta fortjener mange stopp. Derfor er en roadtrip fra Vest-Frankrike til nordkysten i Spania den perfekte måten å få med seg mest mulig av godsakene på. Motorveien er en eventyrverden med uante muligheter. Stopp i veikanten og se deg rundt. Følg din akutte nysgjerrighet. Bruk skyene og kjør etter sola.

La Rochelle var det siste stedet i Frankrike som ble frigjort fra tyskerne under andre verdenskrig. Franske tropper tok seg inn i La Rochelle 8. mai 1945.

La Rochelle

Noen timer i lufta og du er på fransk jord. Fra Rygge flyr du rimelig til La Rochelles flyplass, med bilutleie i nabobygget. Etter en 15 minutters innvielsestur i nypolert kjerre, er du i La Rochelle sentrum. En hyggelig havneby med det du trenger for en god feriestart: strand og pittoreske bakgater med avslappede kafeer og god vin til en billig penge. Sett av tid til Ile de Ré, en UNESCO-beskyttet liten øy, like utenfor La Rochelle. Parker bilen og lei sykkel. Øya er flat men akkurat passe stor til at du tråkker av litt iskrem og galetten (grov pannekake med fyll) som du skal spise på Sarrasine i hovedbyen St. Martin. Øya med 2600 innbyggere er et populært ferieparadis, særlig blant velstående, franske besteforeldre. Besteforeldre med god smak, vel og merke. Glem Alicante og Malaga; det er her du vil leve ut dine glade pensjonistdager - blant østersfarmer og vindruer, i et lite hvitt murhus omslynget av fargesprakende blomster.

Sanddynene i Dune du Pilat beveger seg og spiser seg sakte, men sikkert innover skogen, over trær, hus og veier.

Dune du Pilat

Herfra bærer det sørover. Du ruller videre, og rekker å sanke en god porsjon franske radioballader, før du ankommer neste stopp: Dune du Pilat, Europas største sanddyne. På den ene siden blått hav, på den andre en enorm granskog – som litt etter litt begraves av det stadig voksende sandberget. Det høres kanskje turistaktig ut, det er det også. En kø av rumpetasker og solhatter fører deg opp en lang trapp til toppen. De fleste stopper her. Det er da du fortsetter turen videre til det høyeste punktet (ca. 100 meter over havet). Og snart vil du føle deg ganske alene på sandvidda. For maksimalt utbytte av utsikten, kan du paraglide deg over den 3 km lange dyna. 83


reise

Byen har fått navnet etter vikingen Asgeir som plyndret byen i 840.

Hossegor

Etter et par timer på motorveien med mitt skip er lastet med, kommer du til Hossegor, byen med de verdensberømte surfebølgene. Hvis du ikke er over det normale begeistret for vind og intens sjø, er den romslige, langstrakte stranda det eneste som er verdt å bruke tid på. Den lille byen med de store bølgene er hovedsakelig sesongåpen og livnærer seg tilsynelatende utelukkende på surfeturismen. Det viser seg blant annet gjennom heller sjarmløse nybygg. For øl og autentisk surfestil, ta turen til Le Surfin. For lunsj med utsikt: Le Sud.

Bayonne

I Ernest Hemingways Og solen går sin gang reiser de tre karakterene gjennom Bayonne på vei til Pamplona i Spania.

84

Tilbake på veien kjører du i retning Bayonne, den største byen i den franske delen av Baskerland. Her kan du svelge litt kultur mellom bil- og sol-øktene. Tass og titt i gatene med de fotogene, gamle murhusene i særegen baskisk stil. Få med deg baskermarkedet i sentrum, med menn og damer i folkedrakt som hoier rundt og selger alt fra smykker til lokale matretter. Byen med egen skinke oppkalt etter seg, er også berømt for sjokoladen – fyll på med salt og søtt drivstoff til bilturen videre.

Biarritz

I Biarritz parkerer du bilen – og lar den stå! I hvert fall noen dager, helst uker. Byen der klassisk, fransk eleganse møter surferlooken. Biscayabuktas mest populære feriedestinasjon er sjarmerende, med art decobygninger og vakker kystlinje der spesielle steinformasjoner skiller strendene. Surfing, kasino, soling, klesbutikker, makroner eller moules frites – alt er innen 10 minutters gange. Ved markedshallen (les Halles) i sentrum finner du Maison Pujol, en herlig liten tapasbar der du henger rundt en tønne, nipper vin og snasker foie gras.

StudentTorget.no


reise

Frank Sinatra og Napoleon IIIs tidligere ferieparadis er ikke like fasjonabelt som det en gang var, og det er like greit. De er her de også; pene franske kvinner med lange, slanke ben og sure trutmunner. Men du vil hovedsakelig bli møtt av vennlig lokalbefolkning og livlig, ung atmosfære. Når de ferierende stort sett er franske, blir heller ikke turist-følelsen overveldende. Flere verdensturneringer i surfing avholdes i løpet av sommermånedene. Verdt å få med seg om timingen klaffer.

Ernest Fourneau (1872-1949) var en fransk kjemiker som bodde i Biarritz. Han får mye av æren for dagens kjemoterapi, som har reddet mange kreftsyke.

San Sebastian

Neste must på ruta er Spanias nordkyst og San Sebastian – «byen som aldri sover». Snaue 30 minutters kjøring fra Biarritz, ligger den populære basker-byen med pittoreske havnekvarter, omslynget av deilige, tett befolkede sandstrender. Også her står surfekulturen sterkt. Få med deg noe av den årlige festivalen, semana grande, med tyrefekting, prosesjoner, festivaltog, konserter, tivoli, rokonkurranse og mer. Her kan du gi ganen minner for livet, San Sebastian er nemlig den spanske byen som innehar flest Michelin-stjerner. Blant de rimeligere, men kanskje desto mer sjarmerende alternativene er tapasbarene i gamlebyen. Ta turen fra Playa de la Concha til Playa de Zurriola, byens to hovedstrender. Her er det barhopping som gjelder. Plukk opp en pinxtos (vårt svar på oppgraderte snitter, baskerlandets svar på tapas), bestill vin og heng ved bardisken til glasset er tomt. Så bærer det av sted til neste. La bilen stå. Hvis du er på jakt etter klær, er det her du skal shoppe. Gågata i sentrum har stort utvalg. Sommersalget på Zara lokker med betraktelig vennligere prislapper enn hjemme.

Rådhuset i San Sebastian er et gammelt kasino.

Biscaya er en lekegrind for unge sjåfører, passasjerer og surfere. Som omstreifende bilturist ender man ofte opp på helt andre plasser enn man hadde tenkt. Ha en rute i bakhodet, men øynene på veien og omgivelsene.

StudentTorget.no

85


slik lager du

SCHNAPPS! Her er ukritisk saksing og omdikting fra internettet, og et forsøk på å skjønne; hva er egentlig schnapps? tekst: helene brox

foto: are sundnes

Schnapps kommer fra tysk, og er betegnelsen på det samme som den franske eau de vie, som er gjennomsiktig, fargeløs sprit med svak fruktsmak. I Østerrike, Sveits og sør i Tyskland kaller de også Schnapps for Obstler eller Obstbrand. Obst betyr frukt. Og i Tyskland har de også forskjellige navn på de forskjellige smakene. Pæresmak er Poire Williams, og plummeschnapps heter Zwetschgenwasser. Amerikanerne derimot tar sprit og frukt, og blander inn sukker og glycerin til en fruktsirup, og kaller dette for schnapps. Teknisk sett er dette likør, men i USA blander de liqueur med liquor, så de trengte vel et annet navn på det, og synes schnapps var eksotisk og fengende. I Skandinavia blander vi også brandy og aquavit inn under den store schnapps-paraplyen. Ble jeg noe klokere av dette? Nja. Spiller det noen rolle? Nei. Det er altså den amerikanske «schnappsen» (altså likør) vi tar for oss i oppskriftene her. Fordi de har sukker i seg. Og sukker er søtt. Og alt som er søtt smaker bedre.


Slik gjør du: 1

Du tar et helt tett beholder. For eksempel en sånn gammeldags glasskrukke med gummiring i lokket.

2

Fyll helt opp med frukt, bær, eller noe annet gøy som smaker godt. Mange bra forslag på interwebzen.

3

Fyll helt opp med sukker. Det er lurt å legge frukt/bær og sukker lagvis.

4

Fyll helt opp med vodka. Sett på lokket og vend litt på glasset, så spriten kommer til overalt.

5

La stå. Mørkt og romtemperatur. Noen sier 3 uker holder. Andre sier fra 3-6 måneder. Jeg sier; smak og eksperimenter.


chilimobil.no

nyhet!

kontantkortet med norges laveste minuttpris. ring for kr

0,19 per min.

Bytt til chilimoBil: få 500 kroner ekstra å ringe for! Chilimobil gjør det like billig å bruke kontantkort som det er å ha et vanlig abonnement. Og det med suveren dekning fra Telenor. Velger du Chilimobil går det rett og slett lengre tid mellom hver gang du må lade kortet. Akkurat nå får alle som beholder nummeret sitt 500 kroner ekstra å ringe for, når de bytter til Chilimobil! Chilimobil startpakker får du hos Narvesen, 7-eleven, Shell 7-eleven og på chilimobil.no, eller ved å sende <kontant> til 2077 Kilde: Telepriser April 2012. 0/min til andre chilimobil kunder. 0,19/min til andre i Norge. Rabattert minuttpris gjelder i 30 dager ved lading 399,Etter 30 dager er prisen 0,29/min. Oppstart 0,99, SMS 0,49, MMS 1,29, Data maks 10,-/døgn (2,99/MB)

Det er sterkt


tegneserie


Jernbaneverket planlegger, bygger ut, drifter og vedlikeholder det norske jernbanenettet, og styrer togtrafikken. Jernbaneverket er en statlig etat underlagt Samferdselsdepartementet. Vi trenger flere som har lyst til 책 forme morgendagens jernbane! Se jernbaneverket.no/karriere

En karriere p책 skinner


MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

AFF DEG INNSIKT

MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE

. SK SVAR FOR UTDANNINGEN DIN AN LIG ET LH HE ET R TA DU AT R DEG ET MASTERSTUDIUM KREVER LEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆ DE ELLE FOR DEG AL DEG AV VIRKELIG GO TT NY BE . E SS RE I BRANSJER SOM ER AKTU TE IN ER SØKNADER SOM VEKK BB JO V RI KNA FÅR DU ALT SK . TE I CV M D LE GO ED EN P M OP M E SO . Å SETT IGE SID EN IKRING I GJ SLIK SOM GRATIS FORS R, LE DE OR SF M LE MED FUTURE. E TH OF R TE AS M IR BL ND TA RS I VIDESTE FO DETTE OG MER, SLIK AT DU Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

Campus #3 2012  

Magazine for students

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you