Page 1

DEBATT: Å lede er å lære på den vanskelige måten, side 2-3

KATINKA TRAASETH

Dekker Oslos fasader med kunstverk

DATAROCK

Planlegger musikal

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI ONSDAG 9. MAI 2012 NR. 6 ÅRGANG 48

LAST NED AVISEN I PDF PÅ WWW.INSIDE24.NO

NORSKE STUDENTER

FLOKKER

OMI ØKON -7 SIDE 6

TIL CBS NYHETER SIDE 7 OG 8

Studentene øyner KNIVER OM STRESSA STUDENTER NYHETER SIDE 6

håp for Europa RENAUD HAUSPY Stor etterspørsel etter kvalifiserte studenter fra Solvay Brussels School

SJEFØKONOM Arbeidsledigheten i Europa er i en dramatisk krise.

LYST TIL Å BYGGE KARRIERE INNEN SALG OG RELASJONSBYGGING? TA KONTAKT MED IVA CATERINA VELLE ELLER ANE LIND TUFTE

B e m a n n i n g


02 LEDER & KOMMENTAR

Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø camilla.visjo@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

LINN-BIRGIT K. KRISTENSEN TIDLIGERE REDAKTØR, INSIDE

1.mai. 2.mai. 3.mai. Dagene går. Klokka tikker. Hasle tennishall sniker seg innpå som en svart, slibrig skygge, og før du vet ordet av det er pensjonistenes stemme å høre på høyttaleranlegget. Svetten pipler ned på pennen. Ned på eksamenspapiret. Du skriver som en gal og forlater til slutt den svarte skyggen, som ikke lenger er like svart. For hva er vel bedre enn å ende semesteret med en vel gjennomført og god eksamen? Men hva så? Hva videre? Når enden er god er all ting godt. Slik lyder tittelen på et av Shakespeares stykker fra 1600-tallet. Ordtaket går kanskje like langt, om ikke lenger, tilbake i tid. Men stemmer det? Opprinnelig var stykket klassifisert som en komedie, men har i senere tid blitt ansett av kritikere til å være et av hans «problemstykker». Man kommer nemlig ikke til enighet om hvorvidt det er en tragedie eller komedie. Og like tvetydig kan også ordtaket tolkes. For det er kanskje også slik at ordtaket, som lover gull og grønne skoger så lenge enden er god, like så godt kan innebære tragedie. For å ta ordtaket og Shakespeare inn i forelesningssalen, studiehverdagen og eksamensstresset; Er allting godt når eksamen er god? Og videre vil alt gå plettfritt? Skal man tro BI, ender det godt for de aller fleste studentene, uavhengig av om enden var god eller ei. For hvem minnes vel ikke statistikken som stadig vekk pløyer seg gjennom, i form av noe som i stor grad kan ansees som misledende markedsføring. Den hevder nemlig at ni av ti BI-studenter er i jobb innen seks måneder etter endt studie. Samtidig slås det stadig opp, at den samme andelen oppnår en A eller B på masteroppgaven sin. Hva slags jobber det her snakkes om er imidlertid uvisst. Er det drømmejobben man hadde i tankene da svetten piplet og pennen løp løpsk under det høye taket på Hasle? Og hva med alle de som ikke har jobb og med har langt mindre insentiver for å svare på undersøkelsen? Statistikken sier heller ingen ting om hvorvidt studentene har kommet ut i fulle stillinger eller for eksempel har måttet nøye seg med ukurante deltidsjobber. For allting kan vel umulig være godt, til tross for at enden på studiene er såpass god, for en så stor andel? Man kan nesten ikke tro sine egne ører når man ser hvor bra BI hevder at det går med så mange av oss etter studiene. For mange, ja nesten halvparten av bachelor-studenter og åtte av ti masterstudenter, er all ting godt allerede før eksamen i det hele tatt er over. Enda flere enn året før. Da gjenstår det jo bare å se hvordan disse suksesstallene utvikler seg når BI stadig luker ut linjer som overflødig ugress. For de hevder jo at tallene er levende bevis på at skolen tilbyr relevant utdanning av høy kvalitet, som er svært ettertraktet i markedet. Men hva gjør man, når eksamen er på hell, man sitter der med pennen, og man ennå ikke vet hva man vil? Studentmassen i Norge øker drastisk, hvert eneste år. Det blir kanskje i fremtiden stadig viktigere å velge riktig og jobbe målrettet mot det man ønsker. For mens lesesalene blir tettere, praksistilbud snevrere, og stappfulle forelesningssaler enda fullere, øker presset. Presset på å prestere, ta høyere utdanning og ta målrettede valg. Veien til enden blir kanskje stadig lenger, og troen på at det hele ender godt, begynner å henge i en tynnere og tynnere tråd. I mellomtiden er det bare å holde fast, gripe pennen som sklir mer og mer ut av de svette hendene dine, og kanskje ta med tankene tilbake til 1600-tallet, for å finne håp i Shakespeares stykke. Så lenge du ikke er en av kritikerne som tolker det hele som en tragedie, da. Kanskje en tur til studentpresten for å lære deg å puste eksamensvennlig? En ting er sikkert; sommerferien kan ikke komme raskere. Vi krysser fingrene for at eksamen blir god, for da blir vel allting godt? Kanskje finner vi ro og håp i BI s lovnader om fremtiden vår, og lukker øynene for det vi vanligvis kanskje ikke vil tro? Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhengig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen. ANNONSESALG Space Media AS, Tlf. 98 28 69 93 annonsesalg@spacemedia.no www.spacemedia.no INSIDE er en del av Studentsamkjøringen, www.studentsamkjoringen.no

Etter tre år med utskjelling i denne avisen, har ledelsen enda ikke svart meg. Når skal tausheten brytes og Colbjørnsen behandle meg med den samme respekt som en journalist fra Dagens Næringsliv? Å lede en høyskole som BI er ikke lett, det har historien vist og det vises i dag. Som leder skal man treffe beslutninger ikke alle liker og man skal forvente å måtte forsvare enkelte av valgene man tar. Den 24. September i 2003 gikk daværende leder i Forskerforbundet ved BI, Øystein Noreng, ut i INSIDE med følgende sitat: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI. Derfor har den også det fulle ansvar». Han kritiserte styringsmodellen ved skolen og mente ledelsen ikke tok nok hensyn til de ansatte. Avisen datert 27. Januar 1999 avslører også misnøye, med den daværende ledelsen, blant de ansatte. Da lød overskriften «Informasjonsavdelingen sliter med å holde på medarbeidere. Samarbeidsproblemer med avdelingsledelsen skal være hovedårsaken til uroen». I INSIDEs utgave den 22. Februar 2012 var overskriften «1 av 10 ansatte vurderte å slutte». Colbjørnsen svarte den 14. Mars følgende: «Men det betyr jo samtidig at ni av ti ansatte, dvs. langt på vei alle, åpenbart finner seg så godt til rette her at de i stedet planlegger å bli, i det minste for en god stund» Ledere treffer ikke beslutninger alle liker og det er vanskelig å holde alle fornøyde til en hver tid. Å være en leder handler like mye om å forsvare dine beslutninger som å fatte dem, og alle kan ikke være glad i deg. Nå vender vi tilbake til Norengs kommentar: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI.» Det er denne makten jeg føler at har blitt utspilt foran mine øyne, ni år etter at den først ble ytret. Gjennom tre år på BI har jeg vært ganske krass. Jeg har gitt Colbjørnsen kjeft der jeg mener han trengte det og ros på områder han fortjente det. Han er en kjent rektor på BI, jeg er bare en skarve student

PRESSENS FAGLIGE UTVALG INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU, Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

som har jobbet frivillig i studentavisen de siste tre årene. Hadde vi vært enige, ville verden ikke vært like interessant. Meningsutveksling bygger kunnskap og kunnskap bygger meningsutveksling. Problemet mitt er bare at min meningsutveksling om hans valg ikke gir grobunn for utelukkende positiv kunnskapsutveksling. Det tas valg som påvirker min studiehverdag og fremtid, uten en tanke for hvordan det oppfattes eller svekker skolens troverdighet. Colbjørnsen har ikke engang svart meg på min frustrasjon som har stått på trykk. Kritikken min har fått stå helt ukommentert fra ledelsen og meningsutvekslingen uteblir. Det kan ikke tyde på en aktiv holdning fra ledelsens side til å svare på mediahenvendelser. På lederplass 3. august 2011 stod følgende på trykk «Hvis Colbjørnsen virkelig mener

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø Redaksjonsjef: Thomas Jensen Desksjef: Didrik Skodje Fotosjef: Anne Marit Stabforsmo Nyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud Kulturredaktør: Gitte Paulsbo Featurredaktør: Kathrine Opseth Moteredaktør: Thea Roll Rakeng Daglig leder: Magnus Myhre Distrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

han har et sosialt ansvar, ligger det ansvaret i å tilby en god oppfølgning og veiledning til de studentene som nå står uten studieplass». Styret hadde besluttet å legge ned to linjer etter søknadsfristen for samordnet opptak hadde gått ut. Jeg tilla han et ansvar som jeg fortsatt mener han har, men det aldri har blitt bekreftet at han anerkjenner eller ikke. Jeg gjorde samme grep da han la ned masterstudiet ”Political Economy” i desember 2011. Selv da jeg angrep Colbjørnsen personlig, i et desperat forsøk på å få svar, var det taust i andre enden. I januar 2012 stod følgende påstand på trykk:«Ledelsen sender klare signaler gjennom nedleggelsene: et bredt og mangfoldig studentmiljø er uønskelig». Ledelsen har ikke svart på dette, enda. Ordtaket sier at den som tier samtykker, og jeg tolker det dithen at

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE Nydalsveien 15, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen) Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70 www.borgerne.no


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

LEDER & KOMMENTAR 03

PER SKØYEN PRESSEANSVARLIG KONSISO

ledelsen er enig med meg. Det er ikke ønskelig med et bredt og mangfoldig studentmiljø på BI. Spørsmålet blir dermed: er dette en god markedsføringsstrategi? Å la slike påstander stå ukommenterte skader mer enn det gjør godt. Mens dette har foregått som en monolog fra meg til Colbjørnsen, har jeg møtt mange studenter som er enig med meg. De lurer på om jeg har blitt innkalt til møte og fått svar, og om det svaret kommer på trykk. I mine øyne tyder dette på at jeg ikke er alene om å tenke de tankene om ledelsen, og at SBIO sin rolle i dette burde vært sterkere. Hittil har ingen fagansvarlig, leder eller informasjonsansvarlig vært ute i media og kommentert nedleggelsene på vegne av studentene. De kommenterer kanskje ikke saker som angår studentene dirkete? Eller har de blitt tiet i hjel av

interne prosesser på skolen? Hvorfor har ikke studentforeningen vår løftet et øyebryn i offentlighetens lys mot disse handlingene? Når samfunnet rundt oss blir mer og mer preget av IT, økonomi, politikk og kritiske journalister fremstår det som merkelig at en fremtidsrettet skole som BI ikke satser på dette. I stedet satser de på tradisjonelle fagene som finans og siviløkonomi. Disse studieretningene er det ingenting feil med, men når finansbransjen står fremfor sin største utfordring i moderne tid kommer den ikke fra andre finansmenn. Det kommer fra dataingeniører og IT-skolerte mennesker, men BI velger å legge ned alt som har med IT å gjøre. Et annet spørsmål er hvordan man kan drive business uten politikk? Når det stadig blir oppdaget politiske feil med tildelinger, eller bedrifter blir offer for

politiske spill, er det kanskje en fordel om BI underviste i disse blandingsformene? Et annet pussig sammentreff med dette er at de kritiske journalistene er de som oppdager det. Så hvordan kan man da fjerne alle linjene som tydelig trengs mer og mer i dagens samfunn? «Den som kjenner sin dårskap, er på vei mot visdom» sies det, og forhåpentligvis er det sant. For hvis ikke BI ser sine feil i denne saken er det ingen vei tilbake. Da blir det et samfunn preget av mindre åpenhet og mer kollektiv enighet på BI. Vi har alle sett hvordan kollektiv enighet kan føre til store katastrofer gjennom verdenshistorien, og jeg ber innstendig om at vi som studenter er oppmerksomme på farene ved en slik enighet. Fordelen med vårt samfunn er at man har meningsfrihet og ytringsfrihet, men jeg under til stadighet på om disse frihetene

virkelig eksisterer på BI. Mens undringene over tingenes tilstand på BI fortsetter, har nye studenter søkt om studieplass på skolen. Noen har fått svar allerede, mens andre venter i spenning. Derfor blir de siste ord til ledelsen dette: tenk over de beslutninger dere fatter. Svar på henvendelser fra studenter og media med gjensidig respekt. Ikke la en eneste student sitte igjen med grunn til å snakke åpenlyst i negativ forstand om skolen. Det tjener ingen, og aller minst skolen selv som er avhengig av studenter for å overleve. Erkjenn deres dårskap og kom dere tilbake på veien mot visdom og kunnskap. Ved å ape etter ledelsen forblir man alltid en junior.

LES FLERE INNLEGG

Den 18. april 2012 trykket INSIDE en artikkel under navnet ”BIs toppstudenter tar opp kampen mot Aspiri”. Artikkelen omhandlet det nystartede selskapet Konsiso, som skal drive med eksamensrettede kurs for BIstudenter i Oslo. I artikkelen ble også daglig leder hos Aspiri, Andreas Bjerkedal, bedt om å komme med sine kommentarer rundt Konsisos oppstart. I anledning Bjerkedals uttalelser kom det frem misledende informasjon, som vi i Konsiso mener det er viktig å rette opp i. Først blir det hevdet at de tre gründerne bak Konsiso har ”gått til undervisning og trening hos Aspiri”. Personlig har jeg aldri engang møtt Andreas Bjerkedal, langt mindre blitt kurset av ham. Mine to kollegaer har kun hatt ett kort møte med ham, men takket nei takk til hans tilbud om umiddelbar ansettelse. Videre hevdes det at Konsisos veildere ”mangler litt på formidlingen” og at de ”mangler erfaring og kompetanse på undervisningsutviklingen”. Gitt at Bjerkedal ikke har sett noen av oss i undervisningssammenheng faller dette utsagnet på sin egen urimelighet! Vi har alle flere års erfaring i rollen som veileder, både på BI og NHH. Daglig leder i Konsiso, Krister Kristiansen, har også utviklet undervisningsmateriale som i dag er i bruk både på NHH og NTNU, og har i en årrekke undervist på NHH. Vi er selvsagt ydmyke for at det er stor forskjell på faglig dyktighet og formidlingsevne, men finner det svært upassende at Bjerkedal skal få uttale seg om våre formidlingsevner uten å ha sett oss undervise foran våre studenter. Vi ønsker å la det bli opp til studentene – og ingen andre – å avgjøre om vi er markedets beste formidlere. Avslutningsvis blir det også hevdet fra Bjerkedal at å drive en god kursbedrift ikke er forenlig med å ha andre jobber ved siden av. Her tror jeg han glemmer at vi er tre gründere bak denne bedriften, som fordeler arbeidsoppgaver og ansvarsområder mellom oss. Vi bruker ikke penger på fastlønner eller avkastning til eksterne eiere. Dette gjør at vi kan drive til langt lavere kostnader.

PÅ SIDE 16-19

NYHETER

NYHETER

INNSIDEN

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ble møtt med kraftig kritikk av studentene.

Nordtømme mener at BI kunne ha klart seg uten eksterne sensorer i mange av fagene.

The London Police var umiddelbart litt skeptiske, og ment at de har hørt om slike planer før.

LES SAKEN PÅ SIDE 6-7, NYHETER

LES SAKEN PÅ SIDE 4-5, NYHETER

LES SAKEN PÅ SIDE 22-24, INNSIDEN


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

04 NYHETER

KVALITET I HØYERE UTDANNING UTDANNING: En ny portal skal samle data som kan fungere som indikatorer for kvalitet i høyere utdanning. Nettstedet skal ikke rangere de forskjellige utdanningsinstitusjonene men skal vise ulike aspekter som snittkarakterer fra videregående skole, andel studenter som får toppkarakterer, studieproduksjon per student, studentutveksling, de tilsattes kompetanse og publisering per faglig tilsatt. Til utdanningsnytt.no sier NOKUTS avdelingsdirektør, Ole-Jacob Skodvin at målet med portalen er «å bidra til at indikatorer for kvalitet i utdanning og forskning blir lettere.

NYHETER Nyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef helin.a.kalef@inside24.no

Karakterbegrunnelse. I følge universitets- og høyskoleloven har studenter rett til å be om begrunnelse for karakteren sin, og få forklart styrker og svakheter ved besvarelsen. Dette blir imidlertid ikke alltid gjort. MARIA SKREDE OSLO Når eksamen endelig er levert og karakteren publisert er det ikke alltid at man sitter igjen med et resultat man er fornøyd med eller føler er rettferdig. Mange velger å benytte seg av retten til karakterbegrunnelse, men enkelte opplever at begrunnelsen de får er langt ifra tilstrekkelig. –God tilbakemelding viktig BI har omtrent 1000 krav om klagesensur per semester og ca 2750 krav om karakterbegrunnelser. Thomas Lie går andre året på Bachelor of Business and Administration og er en av de som valgte å benytte seg av retten til å be om begrunnelse. I sitt første semester skulle Lie lage en markedsplan, noe han oppfattet som en stor og krevende oppgave. –Jeg var helt fersk og hoppet inn i det uten å vite hva som krevdes, forteller Lie. Gruppen hans fikk karakteren B, og ba om en karakterbegrunnelse, mest for å vite hva som gjorde at de ikke fikk toppkarakterer og hva som kunne forbedres. – Å få en god tilbakemelding gjør at man ved senere semesteroppgaver vet hvilke styrker og svakheter man har hatt tidligere og kan lære av dette, slår han fast.

og mangler ved oppgaven, sier Lie. På grunn av den korte tilbakemeldingen sendte gruppen en oppfølgingsmail og ba om ny karakterbegrunnelse, men fikk da svaret: «karakteren har blitt kommentert tidligere. Det er en god besvarelse, men for å skulle fått en A skulle besvarelsen ha gått mer i dybden». – Jeg skjønner at de har mye å gjøre, men hvis man har rett til å be om karakterbegrunnelse så bør man også få det. Spesielt når man har brukt et helt semester på denne oppgaven og lagt ned mye arbeid, sier han. Rett til begrunnelse I universitets- og høyskoleloven §5-13, opplyses det: «i begrunnelsen for karakterfastsettingen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Er det gitt skriftlige retningslinjer (sensorveiledning) for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelig for kandidatene etter at sensuren er kunngjort.» Videre får man opplyst: «sensor vil forklare bakgrunnen for karakterfastsettelsen og gi en orientering om svakheter og styrker i besvarelsen. Disse opplysningene kan være nyttige både ved beslutning om du skal kreve klagesensur eller og eventuelt ved begrunnelse av denne. Dersom sensorveiledning foreligger, kan denne benyttes som underlag for kandidatens søknad om begrunnelse for karakterfastsetting». Marianne Schei, direktør for studieavdelingen ved BI, sier at det normalt er intern sensor

«Dette er en god besvarelse, den er imidlertid for overfladisk for å få en A»

Èn setning Karakterbegrunnelsen Lie og gruppen hans fikk inneholdt èn setning, og lød som følger: «Dette er en god besvarelse, den er imidlertid for overflatisk for å få en A». – Jeg ble litt irritert. For min del var det ikke snakk om å klage eller ikke, men jeg ønsket jo en tilbakemelding som pekte på feil

IRRITERT. Thomas Lie og gruppen fikk kun en setning tilbake som begrunnelse på oppgaven. Foto: Gitte Paulsbo

som gir karakterbegrunnelsen og at dette kan gjøres enten skriftlig eller muntlig. – En karakterbegrunnelse skal bestå av en generell del, der de generelle prinsipper kommer frem, og en spesifikk, besvarelsesrelatert del, sier Schei.

Vil ikke kommentere begrunnelsen Schei sier at en karakterbegrunnelse er et forhold mellom sensor og kandidat. Hun forteller videre at eksamenskontoret kun formidler studentens ønske til rett sensor og har ingen

rolle utover dette. – Karakterbegrunnelse gis gjennom et system der sensor slår opp aktuell kandidat og skriver inn sin begrunnelse, som så sendes til kandidaten. Innholdet i begrunnelsen velger aktuell sensor, avslutter Schei,


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

NYHETER 05

HELTIDSSTUDENTEN MÅ VENTE

REKORDMANGE VIL TIL DNB

ØKONOMI: På NSOs landsmøte 27. April kom det fram at Regjeringen ikke vil gjøre noe med studentenes økonomiske situasjon før til høsten når resultatene av levekårsundersøkelsen er klare. Nestleder i NSO, Anne Marit Ringvold stiller seg negativt til situasjonen og mener at det

DNB: Omtrent 4000 tusen håpefulle studenter søkte om sommerjobb eller summer Internship hos DNB denne våren. Dette er ny rekord for banken i antall søkere til sommerjobbene melder dn.no. Fagsjef for rekruttering i DNB, Glenn Menkin sier i en pressemelding at det kun er

er synd at regjeringen skyver undersøkelsen foran seg, skriver studenten. no. Hun uttaler at tallene er klare på at mange studenter sliter økonomisk og mener at politikerne bruker undersøkelsen som unnskyldning for å slippe å foreta seg noe.

plass til rundt 125 sommervikarer, samt 25 internship-studenter. I tillegg til sommerjobbene har banken satt i gang flere tiltak for å gi studenter arbeidserfaring, blant annet er det inngått ett samarbeid med BI og CBS om å ta inn praksisstudenter.

ikke besvart i det hele tatt. Det er selvsagt ikke noe problem å vurdere førstnevnte og sistnevnte besvarelse. Det er de som er et sted mellom feil og riktig der det etter hvert blir litt rutine. Det er mange som begår de samme feilene, og man får etter hvert en standard for hvilken uttelling man skal gi. Mener kvalitetssikringen fungerer Nordtømme er svært fornøyd med den rutinen og de standarder BI har lagt opp til når det gjelder sensur. Han mener at i nesten 95 prosent av karakterbegrunnelsene har sensorene samme karakter å foreslå, men at to sensorer er et verdifullt bidrag til kvalitetssikringen. – Ekstern sensor kan bidra

HELIN ÁSTA KALEF KOMMENTAR

som ikke ønsker å kommentere begrunnelsen Lie fikk. Forskjeller Tor Olav Nordtømme, høyskolelektor ved institutt for regnskap, revisjon og jus, sier det er stor forskjell på sen-

suroppdragene, avhengig av eksamensoppgavenes struktur og forutsigbarhet. – Etter at vi gikk over til bokstavkarakterer dreier jobben seg om å dele besvarelsene i seks bunker. Den eksterne sensoren jeg anvender mest bruker

et poengsystem som er veldig likt mitt eget, og vi regner ut en poengsum hver for oss før vi fastsetter en karakter. – Eksamensoppgavene på bachelornivå har delspørsmål som enten er korrekt besvart, delvis korrekt besvart eller

Tre uker etter eksamen venter vi alle på det; den dagen du kan logge deg inn på banner og de to ordene sensur foreligger lyser mot deg. Etter uendelige timer på lesesalen og i forelesninger sitter vi igjen kun igjen med en bokstav som vitner om alt arbeidet vi har lagt ned. Ofte er denne bokstaven også akkompagnert av glede, skuffelse eller i noen tilfeller forbauselse. Hvorfor i alle dager fikk jeg den karakteren? Heldigvis har vi, i samsvar med § 5-3 i universitets- og høyskoleloven, rett på karakterbegrunnelse, uavhengig av om man er fornøyd, skuffet eller ja rett og slett forbauset. Undertegnede har selv benyttet seg av denne retten to ganger. Den ene gangen med et fyldig og strukturert svar som resultat. Den andre gangen satt jeg derimot igjen som ett større spørsmålstegn enn før jeg hadde lest begrunnelsen. Både jeg og en medstudent ba om begrunnelse i samme fag og etter noen dager tikket det ene svaret inn. Det bestod av noen få vage setninger om oppgaven, med en konklusjon om at oppgaven var generelt god. Den andre, som for øvrig kom lenge etter fristen, var en detaljert gjennomgang av alt som var gjort feil eller manglet. En total slakt rett og slett. Begge begrunnelsene var

til at besvarelser fra de ulike lærestedene i BI-systemet blir vurdert ensartet. Nordtømme mener at BI kunne ha klart seg uten ekstern sensor i mange fag, ettersom det er en stor grad av enighet. Men i fag med en større grad av individuell refleksjon og fortolkning vil en ekstern sensor være en verdifull samtalepartner i forbindelse med evalueringen. – Volumene er store hvert semester og hvis vi ser på andelen av sensuroppdrag man ved en eventuell omsensur konkluderer med en endret karakter, er jo den mikroskopisk liten. Jeg tar det som et tegn på at kvalitetssikringen fungerer i praksis, avslutter han. maria.skrede@inside24.no

skrevet av samme sensor, men det underlige var at begge oppgavene hadde fått samme karakter. Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest igjennom både mine egne og andres karakterbegrunnelser er at svaret du får kommer helt ann på sensoren som har skrevet det. De inneholder store forskjeller og det kan til og med virke som sensorenes dagsform påvirker svaret i stor grad. Når en student skal be om karakterbegrunnelse må visse retningslinjer følges; et standard skjema fylles ut og tidsfrister må holdes, men når sensorene svarer på etterlysningen virker det ikke som de har noen regler å forholde seg til overhode. Jeg etterlyser herved en standardmal sensorene skal bruke, eventuelt en kvalitetssikring som fører til at nåværende retningslinjene faktisk følges, slik at verken dagsform eller andre tilfeldigheter spiller inn. Dette kan sikre studenter som ønsker det et ordentlig og lærerikt svar. På den måten kan de føle seg trygge på at karakteren som er satt er riktig eller de kan klage på karakteren om de ikke er enige med sensor. Ikke minst kan de få en pekepinn på hva de kan gjøre annerledes en annen gang. For det er vel faktisk derfor vi har fått denne retten til å be om karakterbegrunnelse? Og uten et ordentlig svar fra sensor faller hele meningen bort.


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

06 NYHETER

Eksamenskurs. Kampen om studentene som kjøper eksamenskurs tar seg opp ytterligere denne våren, da Aspiri får nok en konkurrent å bekymre seg for.

NYHETER Nyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef helin.a.kalef@inside24.no

Større frihet Sørhagen sier målet deres er å gi studentene større frihet under eksamensperioden til å tilpasse kursene etter eget behov. – Fordelen vår er at vi er på nett slik at studentene får tilgang til kurset hvor det passer dem selv. Det burde være unødvendig å reise til et kurslokale, når du kan få alle dine eksamenskurs på nett i ditt eget hjem, i stillesalen eller på café, sier Sørhagen. I første omgang har de sat-

NYHETER 05

VERV VIKTIGERE ENN KARAKTERER

HYBLER FOR FOTBALLENTUSIASTER

ANSETTELSER: Universitetet i Bergen(UiB) mottar et honorar på 300.000 kroner for hver kvinne det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet(mat.nat) ansetter i en vitenskapelig stilling melder Studvest. I 2012 mottok UiB 900.000 kroner fra kunnskapsdepartementet for tre ansettelser i 2010. Leder for mat.nat på

VERV: Anne Grete Schiøtz, Director of Human Resource i Visma, sier til Studvest at jobbsøkere som har hatt relevante verv i studietiden kan stille sterkere enn andre selv om de kun har middelmådige karakterer. Utenlandsopphold, jobberfaring og

STUDENTBOLIGER: En ny studentby på 612 nye hybler bygges for dette øyeblikk like ved Lerkendal stadion i Trondheim. Studentbyen vil bestå av 6 blokker på 39 etasjer, melder Under dusken. Grunnleia på hyblene vil være rundt 4500 kroner, i tillegg

universitetet er positiv til honoraret fordi han mener det kan være med på flate ut kjønnsbalansen i fakultetet. Universitetsrepresentant ved Uib stiller seg derimot negativt til ordningen. – Det er mye snakk om kvinnestilling, og ikke så mye om likestilling, sier hun til avisa.

personlige egenskaper trekkes også frem som viktige faktorer. Konserndirektør i BKK, Jostein Søfteland er enig med Schøytz. Han trekker frem at gode karakterer er viktig, men at å påta seg verv i studietiden er et klart pluss.

kommer strøm. Utbyggingsmetoder som inkluderer tett hus og isolasjon fører til energikostnader på under 150 kroner i måneden forteller Prosjektutvikler Arvid Eriksen til avisa. Målet er å ha tre av blokkene ferdigstilte innen høstsemesteret 2013.

Utelukker ikke Konsiso BI-student Farahat Hassan ser på Konsiso som en stor konkurrent til Aspiri fordi mennene bak selskapet selv har ta eksamen i fagene de underviser. CHARLOTTE HAUGE OSLO: Av hva INSIDE erfarer, har Konsiso foreløpig ikke blitt særlig kjent blant studentene. BI-student Farahat Hassan utelukker derimot ikke at Konsiso kan være et alternativ når hun skal velge eksamenskurs. I likhet med flere studenter har hun store planer om å melde seg på et eksamenskurs før eksamenene setter i gang for fullt – På den måten slipper jeg å lese på ting som kanskje ikke er like relevant. I tillegg får jeg trent på oppgaveløsning som er ekstremt viktig til eksamen, sier Farahat, som ser på Makroøkonomi som det mest relevante eksamenskurset denne våren. Fordi Konsiso på dette tidspunkt ikke tilbyr dett falt valget på Aspiri. Farahat hadde ikke hørt om Konsiso, men utelukker ikke at de er aktuelle hvis hun skulle trenge et eksamensforberedende kurs i et kurs Konsiso tilbyr. – Det vil være mer lokkende og betryggende å velge Konsiso ettersom de kan faget, sier Farahat. Hun er villig til å prøv litt forskjellig, selv om Konsiso er nytt. Men ettersom hun ikke har stor kjennskap til dem, vil det ikke være så naturlig å velge dem som første valg.

Eksamenskurs. Det nyetablerte selskapet Konsiso tar dette semesteret opp kampen om studentene som ønsker eksamenforberedende kurs. Aspiri stiller seg skeptiske til den nye konkurrenten. CHARLOTTE HAUGE

også underviser og veileder.

OSLO: Hittil har Aspiri vært den eneste aktøren som har tilbudt BI-studenter eksamensforberedende kurs. Nå tar det nyetablerte selskapet Konsiso opp kampen om studentene, og starter denne våren opp med kurs i tre ulike fag på BI.

Stiller høye krav Ifølge Skøien stiller Konsiso skyhøye krav til underviserne sine, med blant annet toppkarakter i faget man vil undervise i, fullført bachelorgrad, høyt karaktersnitt og relevant undervisningserfaring som krav for ansettelse. I tillegg blir alt kursmateriale og presentasjonsteknikk kvalitetssikret før det benyttes i undervisning, ifølge Skøien. –Vi har alle sammen flere år med relevant erfaring og vi har startet opp dette for å kunne fortsette i denne rollen også i fremtiden, påpeker Skøien. Knudssøn uttaler i en pressemelding at det er en selvfølge at kravene til kursforeleserne skal være skyhøye, nettopp for å gi studentene som melder seg på kursene en trygghet om at kurset er en god investering.

Drives av BI-studenter Bak selskapet står Per Skøien og Marius Knudssøn, to femteårs BI-studenter som begge ble uteksaminerte som beste studenter på sine respektive bachelor-studier. Med på laget har de fått Krister Kristiansen, som ble uteksaminert fra NHH med A i snitt for fem år siden. Han har holdt presentasjonskurs for ulike næringslivsledere og vil sette en svært høy prestasjonsstandard i Konsiso, ifølge Per Skøien. – Vi får leve med at han valgte «feil» handelshøyskole, uttaler Per Skøien i en pressemelding. Foreleserne har alle minst tre år med relevant erfaring som veiledere og har blitt rekruttert til noen av de mest attraktive jobbene på markedet. – Målet er at flest mulig BIstudenter skal se tilbud de kan ha bruk for og være fornøyd med. Det skal være et komplement til det studiet vi også har hatt her, forklarer Skøien, som i tillegg til å drive selskapet,

Frykter ikke Konsiso Andreas Bjerkedal, administrerende direktør i Aspiri AS, ønsker konkurransen velkommen. – Jeg synes det er gøy med konkurranse, men synes det er litt irriterende at den kommer fra de vi selv har lært opp, sier han, og sikter til Knudssøn og Skøien, som har gått til undervisning og trening hos Aspiri tidligere. Bjerkedal mener de er faglig dyktige alle sammen, men at de

KONSISO s s s

Startet av tre studenter, hvorav to er BI studenter 4ILBYR DENNE VÌREN KURS I &INANS OG ’KONOMISTYRING ) OG )) OG -IKRO’KONOMI 'RUNNLEGGERNE STÌR FOR UNDERVISNINGEN Kilde: Konsiso

mangler litt på formidlingen. Aspiri har, i følge Bjerkedal, 16 års kompetanse i å trene undervisere i formidling. – Det krever langt mer enn å være god på skolen for å bli en dyktig formidler, sier Bjerkedal, og legger til at Aspiri jobber fem prosent av tiden med kursavholdelse og resten med trening av underviserne, utvikling av kursmateriale og kundeservice. Aspiri frykter ingen stor konkurranse fra Konsiso. Dels fordi de mangler erfaring og kompetanse på underviserutviklingen og dels fordi alle grunnleggerne skal ut i krevende fulltidsstillinger, mener Bjerkedal. – Dette er ikke forenlig med å drive en god kursbedrift. Bjerkedal mener i midlertid at det er veldig bra, både for dem og studentene at de får konkurranse. – Konkurransen vil bidra til å gjøre markedet for eksamenskurs større og vi vil sette inn store ressurser på å levere et enda bedre produkt.

NY KONKURRENT. Gründerne (f.h) Per Skøyen og Marius Knudssøn vil gjennom selskapet Konsiso gi BI-studentene et større tilbud av eksamenskurs. Foto: Pernille Borchgrevink.

charlotte.hauge@inside24.no

EKSAMENSRESULTATER. ASPIRI AS Eksamensresultater fra Aspiri for høstsemesteret 2011. Gjennomsnittet er basert på frivillig tilbakemelding til selskapet.

A 1. klasse Finans & økonomistyring Bedriften Forretningsjus Matemtikk for økonomier 2. klasse Finansregnskap og regnskapsanalyse Mikroøkonomi

D

E

11,11% 9,23% 10,34% 18,18%

23,23% 41,54% 55,17% 33,77%

15,15% 30,77% 24,14% 28,57%

22,22% 15,38% 10,34% 10,39%

14,14% 3,08% 0,00% 7,79%

15,38%

30,77%

30,77%

15,38%

0,00%

17,39%

30,43%

B

39,13%

8,70%

0,00%

C

F 14,14% 0,00% 0,00% 1,30%

7,69% 4,35% 2012 © Grafikk Kilde: Aspiri

Flere kursalternativer Konsiso brukte Studconsult til å gjennomførte en markedsun-

dersøkelse blant BI-studentene for å kartlegge hvor de burde legge trykket i forhold til studentenes

behov og ønsker, ved hjelp av en markedsundersøkelse. – De hjelper oss med å skreddersy et tilbud som treffer BIstudentenes ønsker og behov. Det finnes vel ingen som er flinkere til dette enn nettopp BI-studentenes eget konsulentselskap. De er jo selv dyktige BI-studenter og er en naturlig partner for Konsiso, sier Skøien. I markedsundersøkelsen kom det frem at studentene ønsker en blanding av teori og oppgaver og ønsker forskjellige lengder på kursene.

Løsningen ble at Konsiso skal ha både tre-, to,- og ett-dagerskurs i hvert fag, slik at studenten selv kan velge hvilket som passer best for han eller henne. – De som ønsker, eller har behov for å ta et kurs over flere dager, får også mer teori og flere oppgaver. Så hvis du ønsker et lenger kurs, får du bare mer oppgavetrening, sier Skøien. Introduksjonspris Dette semesteret vil Konsiso tilby kurs i Finans og økonomistyring I og

II og Mikroøkonomi. – Vi har ambisjoner om å vokse og tilby kurs til de kursene som går på BI, sier Skøien. Prisene varierer, basert på hvor lange kurs en velger å gå på. Gründerne har valgt å ha introduksjonspriser på kursene, med priser som starter på 495 kr og går opp til 995 kr. Sammenliknet med Aspiri er ordinærprisene like, sett bort i i fra at Konsiso varierer prisen ut ifra lengden på kursene. charlotte.hauge@inside24.no

UNG LIVSKRISE GIR ARBEIDSLEDIGHET LEVEVILKÅR: Panikk, kvalme og anger rammer en stor del av nyutdannede britiske studenter. The Times beskriver den såkalte «Kvartlivskrisen», også kjent som «The Freedman’s Dilemma», som en av hovedårsakene til den store arbeidsledigheten blant unge, nyutdannede i Storbritannia. The Office of National Statistics kan opplyse at denne gruppen står for hele 22 prosent

av den totale arbeidsledigheten i landet. I følge nettstedet studentpad.co.uk kan studiehverdager med mye frihet og korte forelesningstimer være vanskelig å gi slipp på for man Etter studiene venter et konkur ransefylt arbeidsmarked og et økt press om å skille seg ut i mengden, dette kan rett og slett bli en for stor påkjenning for mange, hevder nettsiden.

FAKSIMILE. INSIDE 5-2012

ENKEL EKSAMEN - Hvert kurs koster 399 kroner - Kurs som tilbys: matematikk for økonomer, statistikk for økonomer og finans og økonomistyring II. - Påmelding til kurs gjøre på hjemmesiden www.enkeleksamen.no Kilde: www.enkeleksamen.no

Frykter ikke konkurrentene Sørhagen sier han ikke ser på Aspiri og Konsiso som konkurranse. – Vi skiller oss ut fra våre konkurrenter med at alle våre kurs foregår på nett med videoforelesninger. Vi vet hvor hektisk eksamensperioden er, og med våre kurs på nett får du full kontroll over din egen læring, lover han. FLEKSIBELT. Stian Sørhagen og Thomas Talsnes ønsker å gi studentene mer frihet i eksamensperioden. Foto: Anne Marit Stabforsmoen

set på førsteklassefag, men har planer om å utvide fagområdene etter hvert. De ulike emnene i hvert fag er delt opp i videoer for å få en enklere oversikt i faget. Ifølge Sørhagen stiller de svært høye krav til kursholderne, som kun vil være masterstudenter med toppkarakterer eller studenter som er ekstremt dyktige til å videreformidle informasjon på en god måte. Han erkjenner imidlertid at en slik undervisningsform medfører utfordringer, særlig hva gjelder kommunikasjon.

–Dersom noe skulle være uklart kan ikke brukerne våre spørre kursholderne fysisk, sier Sørhagen. Han kan allikevel fortelle at løsningen på dette problemet vil være å sende spørsmål og svar via mail og Facebook til kursholder. Skeptisk til undervisning på nett Andreas Bjerkedal, administrerende direktør i Aspiri forteller at nettbasert undervisning er noe de bevisst har holdt seg borte fra, da han mener inter-

aksjonen mellom underviser g student er helt avgjørende for et godt læringsutbytte. – Min holdning er at deres kurs ikke kan stå alene og at de således ikke fungerer som et substitutt til våre kurs, sier Bjerkedal. Han har gått grundig gjennom kursene til Enkel Eksamen, men ser ingen grunn til å gå i detaljer på hva som burde vært gjørt annerledes. – Det jeg kan si er at de har valgt en veldig annerledes pedagogikk enn det vi har.

Politikk. Studenter skal ha skikkelig levestandard og skolepengekostnader må ned, mener NSO. Det er stipendordningen til skolepenger som må økes, svarer SBIO. HANS IVER ODENRUD OSLO Onsdag 18. april var det klart for debatten «Politisk lunsj», om studiefinansiering ved Handelshøyskolen BI. Arrangementet i regi av Studentpolitisk utvalg på BI samlet ledere og politikkansvarlige fra forskjellige studentorganisasjoner. Debatten ble arrangert som det første arrangementet for Studentpolitisk utvalg og diskusjonen tok for seg alt fra studentboligbygging til krav om økt studiestøtte. – Vi skal ikke alltid spise pasta og kokt ris. Vi skal ha levestand-

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

FÅR PENGER FOR Å ANSETTE KVINNER

BIs toppstudenter tar opp kampen mot Aspiri

EIREN BIRKELAND OSLO I siste utgave av INSIDE kunne man lese om det nye selskapet Konsiso som denne våren tar opp kampen mot Aspiri. Nå har nok en aktør dukket opp på markedet for eksamensforberedende kurs, som eneste med nettbasert undervisning. Stian Sørhagen og Thomas Talsnes studerer begge entrepenørskap på BI og er hjernene bak det nye selskapet ved navn Enkel Eksamen. – Vi har den siste tiden sett en stor trend innen eksamenskurs, og ville bidra til å videreutvikle idéen med å gjøre kurs tilgjengelig via nettet, sier de to gründerne.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 18. APRIL 2012

04 NYHETER

UENINGE. (f.v) Mats Kirkebirkeland, Sofia Figenschou, Kim Kantardjiev, Maria Göthner, Aksel Sterri . Foto: Hans Iver odenrud

ard, sa leder i Norsk Studentorganisasjon, Kim Kantardjev. Aldri hatt det kjipere Han mener studenter må sette høyere krav til lån og stipend. Han viste til tall fra Statistisk Sentralbyrå som indikerer at studenter er avhengige av 12.000 kroner i måneden for å leve over fattigdomsgrensa. Samtidig er dagens utbetalinger fra Lånekassen på 6810 kroner til heltidsstu-

denter. – Vi er første generasjon som ikke har 1,5 ganger grunnbeløpet i støtte. Vi har gradvis fått mindre å rutte med. Studenter har aldri hatt det så kjipt relativt til tidligere generasjoner, sier Kantardjev. Videre mener han at skolepengene ikke kan fortsette å øke med samme tempo som de har gjort på blant annet Handelshøyskolen BI de siste årene. – Det må heller kuttes i

skolepenger enn å øke tilskudd fra staten, sa Kanterdjev. Forsvarer skolepenger Politikk og samarbeidsansvarlig i SBIO, Mats Kirkebirkeland, forsvarer kostnadene for skolepenger på Handelshøyskolen BI. – BI tilbyr noe det offentlige ikke gjør. Skolen har svært god kontakt med næringslivet og studentene kommer raskt ut i jobb, for å nevne noe, sier Kirkebirkeland.

Uttrykk for å få bedre karakterer Direktør for Bachelor, Jan Frode Lien tror det voksende markedet for eksamenskurs skyldes at BI-studentene ønsker å gjøre det best mulig på eksamen. Han ønsker videre ikke å kommentere slike eksamenskurs ytterligere. – BI er opptatt av å gjøre undervisningen og kursene best mulig, med solid forankring og tett kontakt med næringslivet. BI har ingen synspunkter på hva private selskaper tilbyr av undervisningsrelaterte tjenester, sier Lien. eiren.birkeland@inside24.no

Han mener Lånekassen burde gjøre om ordningen med skolepenger til stipend. Med dagens ordning blir hele skolepengerbeløpet gjort om til lån. Ifølge Kirkebirkeland er ordningen slik at skolepenger blir omgjort til stipend inntil en viss grense for studenter som tar utdanningen i utlandet. Han mener ordningen burde vært den samme for BI-studenter. – I utlandet settes det et tak på stipendandelen av skolepenger slik at staten ikke finansierer skolegang ved for eksempel Harvard for alle, sa Kirkebirkeland. Slik ordningen er nå fremstilles BI-studentene som mindre verdt for samfunnet enn studenter som har studert på skoler i utlandet, mener han. – Stipendandelen til skolepenger i Norge kunne for eksempel vært satt til 50.000 kroner, sa Kirkebirkeland. Ifølge arrangørene av «Politisk lunsj» er det planer om ny politisk debatt til høsten. Hans.odenrud@inside24.no


NYHETER 07

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

Politikk. Studentene raser etter at det er blitt lagt frem et nytt lovforslag fra regjeringen om krav til to- tredjedelsflertall i studentsamskipnadene. Nå prøver regjeringen å møte studentene med å gjerne krav men møter fortsatt en kald skulder. DIDRIK SKODJE OSLO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ble møtt med kraftig kritikk fra Norges studentorganisasjoner da regjeringen i april la frem forslag til endringer i studentsamskipnadsloven. Mest oppsiktsvekkende var kravet om å innføre kvalifisert flertall i styrene og mulighet til å kunne avsette styret. Nå legger regjeringen altså bort flere av de opprinnrlige forslagene for å komme studentene i møte. – Regjeringen ønsker fortsatt en studentdrevet velferd. Vi har tro på at studentenes brukerstyring gir et velferdstilbud tilpasset studentenes behov, sier Kunnskapsministeren i en pressemelding. Det opprinnelige forslaget i Prop. 92 L fra Kunnskapsdepartementet som ble fremmet, ønsket regjeringen en bedre kvalitetssikring av enkelte styrevedtak som var av stor betydning for driften av studentsamskipnaden, og mente at et alminnelig flertall ville kunne utgjøre en risiko for en forsvarlig forvaltning i de saker der beslutningene kan være av krevende grad. Men nå snur altså regjeringen og foreslår å videreføre studentsamskipnadsmodellen der studentene skal ha styreledervervet, samt flertall i styret. Ikke minst imøtekommes kravet om at departementet ikke skal kunne avsette styret i Studentsamskipnaden. – Vi har lyttet til innspillene blant annet fra studentene i forbindelse med høringsrunden. Derfor har vi lagt vekk forslaget om at Kunnskapsdepartementet skal kunne avsette styret i særlige tilfeller, sier Halvorsen, og fortsetter; – Vi har også kommet studentene i møte ved å avgrense mer hvilke saker som krever to-tredjedels flertall. Står fortsatt på sitt Men det er ikke alle forslagene som det

MØTER KRITIKK. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er ikke populær hos studentene, etter departementets nye forslag. Foto: Flickr/ Statsministerens kontor

MISTILLIT. Mats Kirkebirkeland mener det sendes et signal om at regjeringen ikke stoler på studentenes besluttninger. Foto: SBIO

blir gjort endringer ved. Kravene om beslutninger rundt låneopptak, innvesteringer av nye studentboliger, oppstart av ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende virksomhet som har et kommersielt formål, eller større endringer ved intern organisering vil fortsatt måtte ha to-tredjedels flertall. – Å kreve kvalifisert flertall i viktige saker er normal praksis i mange private og offentlige virksomheter. Dette gjør vi for å sikre at store beslutninger som har konsekvenser for studentenes langsiktige velferd skal ha solid forankring i hele styret, forklarer Halvorsen. Her møter regjeringen en kald skulder og det er startet opp en elektronisk underskriftskampanje på nettsiden opprop. no som allerede har fått inn over 1100 underskrifter. Samtidig har det blitt opprettet en Facebookprotest med allerede 1000 medlemmer. Får støtte fra Colbjørnsen Det nye forslaget vil også ramme studentene ved Handelshøyskolen BI, da BI Oslo er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) gjennom SBIO. Politikkog samarbeidsansvarlig i SBIO, Mats Kirkebirkeland mener de nye forslagene rokker ved prinsippet om at det er

studentene som skal ha styringen. – Det er en selvfølge at brukerne av studentskipnadene, altså studentene, skal styre og velge egne velferdsgoder. Jeg mener dette er et tegn på mistillit fra Kunnskapsdepartementet til studentene og de sender signaler om at de ikke stoler på vår beslutningsevne, sier Kirkebirkeland. på vegne av hele SBIO-styret har både han og leder Fredrik Morberg undertegnet underskriftskampanjen. – I likhet med resten av studentorganisasjonene i Norge er SBIO selvfølgelig helt enig i at vi skal beholde studentstyrte samskipnader. Det tror jeg de fleste studentene på BI og i studentorganisasjonen er helt enig i, sier Kirkebirkeland. Også rektor for Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen har kastet seg inn i diskusjonen, og uttrykker sin støtte til studentene på studentforeningens hjemmeside. – Studentene har i lang tid hatt flertall i studentsamskipnadenes styrer. Vår erfaring er at dette fungerer svært godt. Det har ansvarliggjort studentene for samskipnadenes drift, og motivert studentene til det konstruktive bidraget de gir til virksomheten. Jeg ser ikke noe behov for å endre dagens ordning, uttaler Colbjørnsen. didrik.skodje@inside24.no

INSIDE ØNSKER ALLE STUDENTER EN GOD SOMMER


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

08 NYHETER ADVARER MOT MELLOM-AMERIKA FN: Universiteter i SentralAmerika blir påvirket av den stadig økende volden i regionen. I en FN-rapport fra 2011 ble Honduras kåret til en av verdens mest voldelige land, tett fulgt av Guatemala og El Salvador. Landene har en drapsrate på henholdsvis 88, 41 og 66 per 100.000 innbygger. I flere av landene styrkes nå sikkerheten på universitetene, men likevel er det færre utenlandske studenter som velger å studere i området, og flere utvekslingsorganisasjoner har nå trukket seg helt ut av regionen. (University World News)

NEDTUR FOR ELITEUNIVERSITET OXFORD: I «the Complete University Guide» til United Kingdoms 116 beste universiteter sin nye liste må Oxford se seg slått av London School of Economics. Cambridge University og Oxford University har siden 2000 delt første og andre plassen, men mens Cambridge fortsatt rager på toppen, må Oxford denne gangen ta til takke med en tredje plass. Samme liste har også fått to nye universiteter innenfor topp 20: University of Glasgow på 17 plass og Leicester på 19 plass. (University World News)

LÆRING VIKTIGERE ENN FORSKNING FORSKNING: En strategi for å etablere universiteter i verdensklasse be lagt frem på en internasjonal konferanse i Riyadh, Saudi Arabia 16-17. april. Strategien, som ble lagt frem av konferansens leder, Salim Al Malik, fokuserer på viktigheten av læring fremfor forskning. Spesielt ble master og doktorgradstudier trukket frem fordi det her ofte fokuseres mest på forskning. Strategien foreslår at det blir satt opp utdanningsinstitusjoner for å lære opp ansatte ved universitetene i hvordan de best skal formidle stoffet til studentene. I tillegg blir det foreslått at utvikling av pedagogiske ferdigheter skal bli en obligatorisk del av doktorgrader. (University World News)

CBS. Danmark har lenge vært et populært studieland for norske studenter og Copenhagen Business School (CBS) er blitt en favoritt blant nordmenn. På bare fem år har antall norske studenter ved økonomiskolen doblet seg. EIREN BIRKELAND GITA SIMONSEN OSLO Skolen ligger på 40. plass på Finicial Times Rankings of Europeen Business School, der BI plasseres på en 70. plass, dette gjør CBS til en sterk konkurrent til BI. Ifølge Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), befinner det seg nå 723 norske studenter på CBS. Bedre studentmiljø på CBS Tidligere BI-student Morten Skogli Pettersen valgte å forlate BI til fordel for CBS da han skulle fortsette på master. Han studerer nå til Master of Social Science i Innovation and Organisational Entrepreneurship på den danske skolen. Han tror det er flere grunner til at norske studenter velger å studere på CBS. – København er en veldig fin by, der hjemturen til Norge er kort. Det er også et pluss at skolen er gratis, i motsetning til BI, og det er mange nordmenn som har anbefalt skolen, sier Pettersen. For Pettersen gjorde skolens gode omdømme, i tillegg til mange interessante linjer, valg av skole enkelt. Han tror studentene som velger København ønsker nye impulser, og dessuten opplever han studentmiljøet i København so betydelig bedre enn i Oslo. Han forteller videre at han dro til CBS fordi han mente Danmark er bedre på innovasjon enn Norge. – Tar man master på BI blir det en forlengelse av bacheloren og jeg tror mange tenker at et variert vitnemål ser bedre ut på en CV. For meg er BI litt som en studentfabrikk der det kan virke som ledelsen jobber utifra å ha flest mulig studenter som overordnet mål, sier Pettersen. CBS mer internasjonalt Pettersen syns også skolens internasjonale preg er spennende. – Skolen tiltrekker seg mange forskjellige nasjonaliteter og miljøet er veldig flerkulturelt, dette er både morsomt og ikke minst nyttig siden man knytter bånd til andre nasjonaliteter. Han trekker også frem skolens gode utvekslingsmuligheter som et stort pluss. CBS har over 18 000 elever på skolen, deriblant over 2400 av de er utenlandske. De har også over 300 utvekslings samarbeidspartnere. I tillegg får du som norsk student ved CBS

HANDELSHØYSKOLEN BI. MARIUS SKAARA

POPULÆRT. Det er deilig å være norsk(student) i danmark. På CBS får norske studenter tilbud om gratisk danskkurs, mens NNu etablerer kontakt med det norske næringslivet. Foto: Tao Lytzen

CBS. MORTEN SKODLI PETTERSEN

CBS s s s s s

Etablert i 1917 Antall studenter: 18 000 1.500 utvekslingsstudenter En av Europas største business skoler Det meste av undervisningen på master foregår på engelsk

ANTALL NORSKE STUDENTER VED COPENHAGEN BUSINESS SCHOOL 723 578 8 800

470

700

R STUDENTER

2010-2011

383

600

Utenlandsk master er ikke alltid en fordel Pettersen erkjenner likevel at å ta master i utlandet i noen tilfeller kan være en ulempe og han påpeker at skoler som ikke er anerkjent i Norge kan bli en

2011-2012

TER STUDENTER

Kilde: Konsiso

tilbud om et gratis danskkurs. I 2011 vedtok ledelsen en ny strategisk ramme for skolen. Der fokus på forskning og høy vitenskapelig standard står sentralt. På skolens hjemmesider står det at skolen vil være i verdensklasse innen ledelsesfag inkludert finansiering, økonomi, regnskap, produksjon, markedsføring strategisk ledelse og organisasjon.

STUDENTER

Økning av helgradsstudenter 2007-2012

STUDENTER 2009-2010

318 500

STUDENTER 2008-2009

400

2007-2008 300

2012 © Grafikk Kilde: ANSA/Lånekassen

større hemsko enn en fordel. Han mener likevel det varierer veldig fra bransje til bransje og bedrift til bedrift. – Generelt kan man vel si at jo større og mer internasjonal bedriften er jo viktigere er det å ha erfaring eller utdannelse fra utlandet, sier Pettersen. God oppfølging på BI

Marius Skaara har, i motsetning til Pettersen, valgt å fortsette sitt studie på BI, hvor han nå tar mastergrad i siviløkonomi. Etter tre år på skolen trivdes han fortsatt veldig godt, men det var ikke bare derfor han valgte å bli. Han forteller at siviløkonom mastergraden er godt anerkjent i næringslivet, og Human Resource Manage-


NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

NNU. Nordmenn som velger å ta hele eller deler av utdanningen sin på CBS har fortsatt mulighet til å bygge nettverk med norsk næringsliv. OSLO Norsk Næringslivsutvalg (NNU) har som formål å fungere som bindeledd mellom norske studenter på CBS og næringslivet i Norge. NNU representerer i dag over 90 prosent av de norske studentene på CBS, og i en mail til INSIDE skriver PR-ansvarlig, Julia Geitvik, at NNUs medlemstall øker i takt med at flere nordmenn velger å ta hele eller deler av utdannelsen sin på CBS.

ment (HRM), som er hans major, har professorer som er anerkjente innenfor sitt felt. – Jeg kjenner til systemene, flotte fasiliteter, og et flott studentutvalg kalt UFDA the Choir Boys. BI samarbeider også godt med næringslivet, som igjen, forhåpentligvis, får positive utslag for min del. Jeg syns også oppfølgingen og foreleserne på masteren holder et vanvittig

mye høyere nivå enn på bacheloren, både på det faglige og det pedagogiske, sier han. Blir satt i bås Skaara ser ingen store problemer ved å gå på BI, men innrømmer at det finnes ulemper. –Det eneste må være hvordan andre ser på oss som studerer på BI, man opplever ofte at man blir satt litt i bås.

I tillegg mener han CBS har et stort forsprang på BI hva gjelder praksismuligheter på studiet hans. – De som går HRM på CBS har for eksempel et fag der de blir utplassert i en bedrift og faktisk får se hvordan teoriene fungerer i praksis. Jeg tror BI, og generelt alle skoler kunne vært mye mer kreative i formidlingen av teorien. eiren.birkeland@inside24.no gita.simonsen@inside24.no

Rekordhøyt oppmøte NNU ble stiftet i 2005 av fem norske studenter som studerte ved CBS. Geitvik forteller at NNU forsøker å være synlige og imøtekommende ovenfor nye studenter på CBS ved å ha stands på starten av året og ved å holde diverse sosiale arrangementer for de norske studentene. I tillegg arranger utvalget bedriftspresentasjoner og næringslivsdag. – Vi har i år hatt rekordhøyt

oppmøte på bedriftspresentasjonene som arrangeres av NNU, noe som tyder på stor interesse, forteller Geitvik. Denne våren har NNU blant annet arrangert bedriftspresentasjon av Orkla, Earnest and Young og KPMG. BI tydelig representert NNU har ingen klare tall på hvor mange tidligere BI studenter som er medlemmer av organisasjonen, men Geitvik påpeker at de er tydelig representert. – Vi har flere tidligere BI studenter som nå sitter i NNU styret, forteller hun. Videre forteller hun at mange norske studentene på CBS begrunner valget av skolen med attraktive utdanningsprogrammer, samt at det er en internasjonalt anerkjent skole.. – Mange tenker nok at det er en fin mulighet til å komme seg litt ut i Europa, samtidig som veien hjem ikke er så lang. I tillegg åpner CBS opp muligheten for å danne seg nye nettverk og for å bo en fantastisk by Hun legger også vekt på at CBS et stort internasjonalt nettverk, noe som fører til gode utvekslingsmulighetene, og at det norske studiemiljøet på skolen er svært bra. eiren.birkeland@inside24.no gita.simonsen@inside24.no

Lenge siden du har vært hos tannlegen? Tannklinikken Lillo har god kapasitet, bestill time nå! Nå får du også studentvennlige priser på tannklinikken Lillo på Storosenteret. Les mer på www.sio.no/helse


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

10 NYHETER

Mentorordningen. BIstudent Ida Langedalen Kristiansen mener mentorordningen gir en helt unik mulighet og er overrasket over at ikke flere av hennes medstudenter søkte seg inn på programmet.

MENTORORDNINGEN

MERETHE LØNSTAD OSLO 16.april møttes deltakerne i årets mentorprogram for første gang. Til sammen 38 heldige BI-studenter har fått innvilget sin søknad og har videre blitt matchet med en mentor. I løpet av ett år skal de bli kjent gjennom individuelle samtaler og fellessamlinger. Ida Langedalen Kristiansen, som går siste året på bachelor i PR og kommunikasjonsledelse, er så langt svært fornøyd med ordningen. – Jeg har veldig god kjemi med mentoren min. Vi klikket med en gang og jeg har til og med fått være med henne på jobb, sier Kristiansen. Mentoren, Siv Thorud er byråleder i PR-byrået Cox og kan fortelle at det er et høyt faglig nivå, et viktig nettverk og en helt spesielle relasjon mellom mentor og adept. Det er Thoruds andre år som mentor, og hun er klar på at dette er et forhold som ikke tar slutt med det første. – Dette er bare begynnelsen, vi kommer til å være en berikelse for hverandre i flere år.

KLARE STUDENTER. Mentorer og adepter fra bachelor møtes for første gang. Her fra samlingen den 16. april i år. Foto: Lene Møll

BI, søkte fordi hun syntes det hørtes spennende og verdifullt ut. I år var hun den eneste studenten fra PR som søkte, noe hun synes er rart. – Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere har søkt. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, og vil absolutt anbefale andre å gjøre det samme. Det er en god mulighet til å skape et nettverk, spesielt for PR-studenter. Også Thorud håper flere vil søke seg til ordningen, både studenter og eventuelle mentorer. – Man får mye ut av programmet som mentor også. Det er morsomt å kunne bruke den kunnskapen og erfaringen man har opparbeidet seg utover det man gjør på sin egen arbeidsplass, sier hun, samtidig presiserer hun at ordningen er en unik mulighet for de som allerede er etablert innenfor en bransje, til å hjelpe nye

mennesker inn i bransjen med en uformell kunnskapsoverføring. Hos Karriereservice på BI forteller Adriana Jansen at studenter får mye tilbake for å være med i programmet. – Mange av studentene holder kontakten med mentorene sine også etter programmet er ferdig, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra studenter som har vært med i ordningen, sier Jansen.

en god leder, og å håndtere konflikter, sier Kristiansen og legger til: –Det er viktig at mentoren følger opp. Jeg er veldig fornøyd med at jeg kan ringe eller sende melding til Siv når som helst.

Viktig med oppfølging I likhet med sin mentor ønsker Kristiansen å ende opp i en lederposisjon innenfor PR. Både hun og mentor er enige om at mye utdannelse er viktig, og Kristiansen har derfor bestemt seg for å ta en master i organisasjon, ledelse og arbeid ved Universitetet i Oslo. –Vi har snakket mye om det å bli

Alltid tilgjengelig Til nå har de deltatt på et fellesmøte, hatt to individuelle møter og snakket mye på telefon. – Jeg ringte henne da jeg hadde valget mellom to ulike sommerjobber. Den ene ville sett finest ut på CV’en, men jeg ville lært mest hvis jeg takket ja til den andre, forteller Kristiansen. Både hun og mentoren var enige om at det siste alternativet ville være det beste. Dermed skal Kristiansen i sommer jobbe i informasjonsavdelingen til vannog avløpsetaten i Oslo kommune. Hun valgte bort kommunikasjon-

markedsføre seg bedre blant studentene. – For det første vil de øke kapasiteten når det kommer til psykisk helse, tannhelsetjenesten blir bedre, forebyggende jobbing når det kommer til helse og økt inPrisstigning: I semesteravgiften er formasjon til studentene vil være det lagt inn en sum som går direkte prioriteringer disse midlene skal HELENE SPETS BJØRSETH OSLO til SiO, fra og med neste semester vil gå til. denne utgiften øke fra 420 til 550 Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) kroner per semester. Mats Kirke- DETTE TILBYR SIO ble etablert som Norges første stu- landbirkeland i SBIO forsikrer om Bolig: Du kan søke om studentdentsamskipnad. De har som op- at tilbudet vil bli bedre og SiO vil bolig via SiOs hjemmesider. Her

kan du velge en av tre profiler tilpasset dine behov; singel, par eller par med barn. De tilbyr også 600 barnehageplasser i elleve barnehager, for studenter med barn i alderen åtte måneder til seks år. Trening: Sio har fire treningssentre i Oslo: Domus Athletica, Centrum Athletica, Nydalen Athletica og Blindern Athletica. SiO samarbeider med studentidrettsklubbene, som til sammen tilbyr over 60 ulike aktiviteter. Prisene

Eneste som søkte Kristiansen leste mye om mentorordningen fordi hun jobber i web-avdelingen til

Hva er mentorordningen? s Hvert år gjennomfører BI et mentorprogram som går over ett år, og starter i april. s Hver student (adept) blir matchet med en mentor s En mentor skal fungere som en personlig veileder s Mentorene er erfarne yrkesutøvere som skal hjelpe med personlig og faglig utvikling, samt støtte til karriereplanlegging, jobbsøking og videre studier. s I år var det ca. 130 studenter og ca. 70 mentorer som søkte. s Det er tilsammen 38 mentorpar i år. Kan du delta? s For studenter på siste år bachelor eller 2.år master s Programmet går over 1 år s Søknadsfrist er i begynnelsen av februar på 2.år bachelor eller 1.år master s Oppstart i april på 2.år bachelor eller 1.år master savdelingen til Helsedirektoratet, men mener det var riktig å velge den jobben hvor hun får størst læringsutbytte. Startet sitt eget AS Nylig startet også Kristiansen sitt eget AS i samarbeid med samboeren sin. – Bedriften heter Heiner, som er norrønt for hedmarking, kan brummundølingen fortelle. De fokuserer på verktøy for å bedre kommunikasjon innad i bedrifter, og bruker stort sett nett og sosiale medier for å markedsføre seg. – Dette var noe som var planlagt før oppstarten av mentorprogrammet, men Thorsrud har kommet med noen nyttige tips i forhold til nettverksbygging med kunder. merethe.lonstad@inside24.no

SiO. Er du student i Oslo eller Akershus og har betalt semesteravgift kan du benytte deg av SiOs tilbud.

pgave å bidra til en effektiv læringsprosess, høy studiekvalitet og legge forholdene til rette for trivsel blant studentene. SiOs inntekter skal gå tilbake til studentene og de har ingen mål om økonomisk overskudd.

5 PÅ BI - SiO

1. Vet du hvilke tjenester SiO tilbyr studentene?

TOVE SØRLIE, 47 år

ANJA LINDAHL, 20 år

MARIA DELTCHEV, 20 år

CATHRINE KRISTIANSEN, 21 år

MADS WANDERÅS, 23 år

1. Nei 2. Nei

1. Athletica 2. Ja, Athletica

1. Trening, lege, studentprest. 2. Nei

1. Ja, presten 2. Nei.

1. Ja, idretten og helsetjenesten 2. Idrett og helse

avhenger av hvor mye nettopp ditt studiested bidrar med økonomisk til studentidrettens drift. Studenthelsetjenesten: Etter betalt semesteravgift har du rett til å benytte deg av studenthelsetjenesten. Du kan også velge fastlege innenfor studenthelsetjenesten. Avdelingen tilbyr fastlege, lege ved akutt sykdom, psykolog/psykriater, grupper som ta ordet-kurs, småkirurgi, vaksinasjon, oppfølging ved graviditet og mer.

2. Har du benyttet deg av noen av disse tjenestene?


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

NYHETER 11

Stress. 24. april ble det arrangert eksamensstresskurs i regi av studentpresten ved BI og en innleid spesialist. Men på grunn av få påmeldte, måtte kurset avlyses, til prestens fortvilelse. CHRISTINA ANDERSEN OSLO Studentprest Nils Jøran Riedl har tidligere vært en kjenning i mediene, da han var en av de første som sto frem som homofil mens han studerte teologi og søkte prestestillinger. Nå har han jobbet som prest på BI siden 2006 hvor han forsøker å hjelpe studenter gjennom eksamenstiden, blant annet ved å arrangere Eksamenspust hver onsdag kl 10.30 i Rom for tro og tanke. BI-dialogen BI-dialogen er en av sidene ved studentprestens jobb og tar denne våren for seg stress og matvaner og hvordan man kan hjelpe seg selv til å takle hverdagen i eksamenstiden. Han har et ønske om å hjelpe studenter i en så åpenbart stressende periode, og hadde håpet å kunne gjøre dette via foredraget de måtte avlyse. – Jeg forstår ikke hvorfor så få meldte seg på. Jeg vet ikke om det er fordi vi markedsførte for dårlig eller om folk er redde for at det skulle være kristne aspekter ved det. Uansett måtte vi avlyse på grunn av at så få meldte interesse, og det er utrolig synd, fordi jeg tror dette kunne hjulpet mange, sier Riedl. Positivt og negativt stress – Stress kan være positivt. Man jobber hardere og husker mer, så stress trenger ikke nødvendigvis være negativt. Det er bra å være noe nervøs, sier presten. Han mener imidlertid det er viktig at studenter som opplever negativt stress oppsøker studentrådgivningen, SiO-legen eller studentpresten. Blant symp-

FACEBOOK PÅ BØRSEN 18. MAI BØRS: 3. mars ble det kjent at Facebook skal børsnoteres med rundt 337.4 millioner aksjer. Verdien på aksjene skal være mellom 28 og 35 dollar hver. Dette betyr at selskapet kan bli verdt 545 milliarder kroner. Prissettingen vil i så fall gjøre Facebook til det mest verdifulle onlineselskapet på tidspunktet ved børsnotering, skriver E24. – Vi har aldri sett en it-notering av en slik størrelse, sier Lise Buyer i rådgivningsbyrået Class V Group til nyhetsbyrået Reuters.

tomene man bør se etter er ifølge Riedl dårlig matlyst, vansker med å sove, samt angst og uro. Etter at den nye reformen kom, hvor det er ble pålagt arbeidskrav gjennom året, mener Riedl at presset på studentene i eksamenstiden har har blitt noe lettere. Likevel er det mange som føler stress, og kan trenge noen å prate med. Da forsøker Riedl og hjelpe de etter beste evne. Samtale, network og spiritualitet Prestens jobb har mange sider. En side er den personlige

samtalen, der hvem som helst kan komme til ham og snakke om hva enn de ønsker. En del av dette kan også være coaching, hvor han i samarbeid med SBIO hjelper studenter som ønsker å utvikle seg som studenter. Dette har nå blitt obligatorisk for alle i ledelsen og de tilbyr dette frivillig til alle i studentforeningene. – Jeg ønsker at det skal være en så lav terskel som mulig for å komme til meg for en prat. Og det jeg driver med her, har ikke nødvendigvis noe å gjøre med tro. Det er ikke sånn at du må være en som tror eller at vi må snakke om religion for å snakke

med meg. Jeg snakker ikke om det, med mindre studenten vil det, sier Riedl. – Det er alltid studenten som eier definisjonen av rommet, legger han til.

LÅNEKASSEN: Studenter som har sikret seg studieplass til høsten, kan allerede nå søke Lånekassen om stipend og lån. Det lønner seg å søke tidlig. – Vi oppfordrer alle som har fått studieplass, til å søke så tidlig som mulig. Studenter som søker før sommeren, vil få pengene til studiestart, hvis alle forhold rundt søknaden er i orden, sier AnneBerit Herstad, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen. – Alle studenter med rett til støtte som søker innen 15. juni, er dessuten med i trekningen av fem

nettbrett, forteller Herstad. Man kan søke om støtte så snart man har fått opptak til en utdanning. Studenter som får svar fra Samordna opptak i juli, og elever i videregående opplæring, kan ikke delta i søk tidlig-konkurransen.

Gratis middag En annen del av jobben er noe han kaller for network. Her fokuserer han på internasjonale studenter og arrangerer møter under navnt «Bi-nner» som er en månedlig gratis middag på SHNAS, slik at også internasjonale studenter skal kunne ha et samlingspunkt og møte norske studenter.

– Vi ønsker sterkt at norske studenter også skal bli med, slik at de også kan bli kjent med internasjonale studenter, forteller Riedl, og legger til at man kan bruke dette som en arena til å skaffe seg kontakter og potensielle forretningspartnere. Trenger du noen å prate med, eller hjelp til å forbedre deg som student? Studentpresten Nils Jøran Riedl kan du finne i C3 hos Studentpartner. Han kan i tillegg kontaktes på mail studentprest@bi.no eller på tlf 46410285. christina.andersen@inside24.no

MENINGER? Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 20. juni klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

Søk elektronisk Studenter som skal søke om støtte fra Lånekassen, må gjøre det elektronisk. – Alle søker om stipend og lån på Dine sider. De logger inn med MinID, som er innloggingen mange kjenner fra blant annet

levering av selvangivelsen og adresseendring til folkeregisteret, sier Herstad. Søknadsfristen er 15. november for høsten og 15. mars for våren.


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

12 ØKONOMI TROR PÅ UENDRET RENTE

ØKONOMI Økonomiredaktør: Hans Iver Odenrud hans.odenrud@inside24.no

RENTE: Ved forrige rentemøte den 15. mars var Jan L. Andreassen i Terra Markets den eneste av 13 eksperter som forutså Norges Banks rentekutt, ifølge Dagens Næringsliv. Styringsrenten ble da satt ned 0.25 prosent til 1.50 poeng. Torsdag 10. mai kl. 14.00 er det igjen klart for nytt rentemøte. Denne gangen tror Andreassen sammen med flere andre analytikere på uendret rente. Han forteller at styringsrenten vil være uendret så lenge kronekursen ikke styrker seg spesielt. – Jeg tror på uendret rente frem til jul. Da vil Norges Bank igjen kutte styringsrenten, forteller Andreassen til INSIDE.

Arbeid. Den belgisk studenten Renaud Hauspy ser positivt på jobbutsiktene tross rekordhøy arbeidsledighet og usikkerhet i Europa. Arbeidsledigheten for unge europeere er dramatisk, sier sjeføkonom. HANS IVER ODENRUD MAXIMILLIAN SANDBAEK BRUSSEL/OSLO Ifølge nye tall fra Eurostat er gjennomsnittlig gjeldsgrad i Eurosonen 82.5 prosent av BNP. Trykket i den økonomiske situasjonen i Europa lettet etter at Hellas fikk igjennom gjeldsbytteavtalen i mars. Likevel kan det se ut til at frykten har kommet tilbake til markedene den siste tiden med urolige børser og usikre fremtidsutsikter. Samtidig er 5. 46 millioner mennesker under 25 år arbeidsledige i EU. Engasjerte studenter Renaud Hauspy går på linjen master i business engeneering ved Solvay Brussels School of Economics and Management. Han mener belgiske studenter generelt sett ikke frykter situasjonen i eurosonen, tross Belgias arbeidsløshet blant unge på over 20 prosent. Hauspy er medlem av finansklubben ved skolen sin og forteller at de har hatt flere arrangement med temaet eurokrisen. Han mener mange studenter ved skolen er svært opptatt av situasjonen i Europa og at gjeldskrisen diskuteres daglig mellom studentene. – Gjennom Solvay Finance Club har vi arrangert tenketanker og debatter som for et par uker siden resulterte i en vellykket konferanse med mange entusiastiske deltakere, forteller han. Ikke bekymret Tall fra Eurostat viser at ungdomsledigheten i Belgia for tredje kvartal i fjor var på 20.5 prosent, sammenlignet med EUs 21.6 prosent. Av verstinglandene var Hellas og Spanias ungdomsledighet på henholdsvis 50.4 og 50.5 prosent, samtidig som svært store deler av BNP er anslått å være svart økonomi. Totalt koster ungdomsledigheten i Europa over 100

BELGIA Befolkning: 10.600.000 Gjeld av BNP: 103,6 prosent 10 års statsrente: 3.3 prosent Vekst i BNP 2011: 2.5 prosent Arbeidsledighet: 7.2 prosent Ungdomsarbeidsledighet: 20.5 prosent Kilde: Bloomberg/The Economist

millioner euro i året ifølge Nav. Hauspy mener det er vanskelig å kunne trekke sammenligninger mellom forskjellige lands økonomier. Hellas er mer avhengig av turistindustrien enn Belgia, og den svarte økonomien er anslått å være svært mye mindre i forhold til BNP i Belgia. – Tallene dere refererer til med arbeidsledighet tar jo for seg mange flere unge enn studenter på universitetsnivå. På skolen her i Solvay er ikke studentene noe spesielt bekymret. I Belgia er det fortsatt stor etterspørsel etter kvalifiserte studenter, forteller Hauspy ,som legger til at han tror Belgiske studenters arbeidsmoral er god. Karriere utenfor finanssektoren Ifølge Hauspy er det enkelte sektorer studentene flykter fra. Etter flere år med ustabile økonomiske utsikter i eurosonen vil mange studenter holde seg unna finanssektoren i fremtiden. Han forteller at medias vinkling av situasjonen har fått flertallet av belgiske studenter til å lempe skylden for gjeldskrisen på bankene. – Media peker alltid ut banksektoren, men unnlater å ta i betraktning styresmaktenes rolle som regulator. I tillegg har jo også befolkningen spilt en vesentlig rolle, sier han og viser til at flere kriseland sliter med svart økonomi. Mange belgiske studenter har det siste året vist mindre interesse for finanssektoren som helhet. Hauspy presiserer at han ikke kan snakke for alle belgiske studenter,

men forteller at han merker stor støtte til blant annet Tobinskatten. Skatten er aktuell for EU og er en kostnad på internasjonale finansielle transaksjoner. Hensikten er å gjøre kortsiktig trading mindre attraktivt og å skape mer stabile og langsiktige valutakurser. – Det er også mange som var positive til «Okkuper Wall Street»aksjonen, men det er i hovedsak studenter i ikke-økonomiske studier, sier han.

Feil fokus Hauspy mener det er mange ting i Europa som skurrer. Regjeringene ser ut til å alltid reagerer for sent. I tillegg er de ikke ambisiøse nok. De har for stort fokus på å roe ned markedene slik at de kan låne penger til fornuftige priser. – Politikerne burde fokusert på langsiktige løsninger og en mye sunnere økonomi. Det er politikernes fokus som virkelig er roten til problemet, mener studenten.

Han mener videre at Europa startet i feil ende da EU ble dannet. Han mener det burde vært på plass en fiskal union med felles skattesystem og felles regjering først. Hele arbeidsmarkedet er fragmentert mellom forskjellige land i Europa, om man skal tro Hauspy. – En spansk arbeider kan komme og søke etter jobb i Tyskland, men trygd, skattenivå og pensjonssystemet er ikke det samme. Europa er


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

ØKONOMI 13

FORNUFTIG Å KJØPE BOLIG NÅ

BI-STUDENT FRIKJENT I HØYESTERETT

BOLIG: Siden desember 2008 har boligprisene steget med 42 prosent viser nye tall fra eiendomsbransjen, ifølge NRK. Sjeføkonom i Prognosesenteret, Kjell Senneset, sier at så lenge det bygges for lite og ikke blir dårlige tider vil boligprisene fortsette å stige. Senneset mener dermed at det er fornuftig å kjøpe bolig nå. – Ja, det er faktisk det, altså. Det er ingen grunn til å vente. Skal du vente på en prisnedgang må du vente lenge, kanskje 15-20 år, sier sjeføkonomen til NRK.

HØYESTERETT: I perioden november 2007 til mars 2008 ble BI-studenten Peder Veiby sammen med tradingkollegaen Svend Egil Larsen dømt i tingretten for 72 tilfeller av kursmanipulasjon mot en aksjerobot. Begge nektet all straffskyld og saken gikk videre til høyesterett der saken onsdag 2.mai i år ble forkastet, skriver Dagens Næringsliv. Gjennom handlene loppet de aksjeroboten for totalt 243.000 kroner. Veiby forteller til DN at han ville gjort akkurat det samme igjen, bare grundigere. Han synes det var synd at han ikke fikk utnyttet muligheten bedre. – Jeg ser det som lite sannsynlig at jeg finner en robot som er like dum, sier BI-studenten til Dagens Næringsliv.

HANS IVER ODENRUD MAXIMILLIAN SANDBAEK BRUSSEL/OSLO Etter hvert som den økonomiske krisen har utviklet seg i Europa, har EU utarbeidet regelverk i flere runder for å styrke etterlevelsen av EU-målsettinger. Dette skal skje gjennom å styrke budsjettdisiplinen, øke koordineringen, etablere korrigerende mekanismer og prosesser for å motvirke framtidige kriser. Finansråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, LarsErik Østby, tror like vel det kan by på utfordringer for EU å praktisere deler av regelverkene. – Det blir stadig innført nye lover og reguleringer som skal få orden i de makroøkonomiske ubalansene. Kravene som stilles er veldig strenge og svært lite fleksible. Land som ikke klarer kravene skal møtes med sanksjoner. Slike ordninger og nødvendige prosedyrer kan det ta tid å få på plass og gjennomføre med smidig praktisering, sier Østby, og legger til at flere land kan få problemer både realøkonomisk og politisk med å etterleve kravene på kort sikt. Mye er riktig og nødvendig Den siste runden med lover og forordninger som trådte i kraft i

OPTIMIST. Renaud Hauspy tror studentene ved Solvay Brussels School har lyse fremtidsutsikter. Foto: Maximillian Sandbaek

én union, men den har mange aspekter. Det er fortsatt en haug med forskjellige land, sier han. Det er krise Sjeføkonom i Swedbank First Securities, Harald Magnus Andreassen, peker på tre dramatiske konsekvenser av høy ungdomsarbeidsledighet. Han sier at samfunnet ikke klarer å produsere nok og utnytter ikke arbeidskraften godt nok på kort sikt. I tillegg får

ikke unge arbeidsløse erfaring og kvalifikasjoner de trenger, noe som gjør at de blir dårlige arbeidstakere når de blir eldre. – I tillegg så rammer selvfølgelig arbeidsledighet privatøkonomien til folk. Høy arbeidsledighet er en god illustrasjon på at økonomien sliter, sier han. Andreassen mener ungdomsarbeidsledigheten på 21.6 prosent i Europa er alvorlig, men forteller at det er ganske stor

forskjell på landene i EU. Han sier at blant annet Tyskland har lav ledighet og peker på Hellas og Spania i den andre enden av skalaen. - Når ungdomsarbeidsledigheten er på rundt 50 prosent betyr jo dette at halvparten blir uten arbeid. Da er det mange med gode karakterer og kvalifikasjoner som ikke får jobb, avslutter Andreassen. maximilian.sandbaek@inside24.no hans.odenrud@inside24.no

desember 2011, er den såkalte «six pack»-lovgivningen. Dette regelverket skal blant annet styrke budsjettdisiplinen for å bidra til å takle utviklingen i statlig gjeld i EU. Dette betyr at overvåkingen av landenes budsjettprosesser og økonomiske utvikling vil bli styrket samtidig som budsjettene skal strammes inn. Senere har TSCG (traktaten om stabilitet, koordinering og styring) blitt undertegnet av 25 EU-land (bortsett fra Tsjekkia og Storbritannia), men må ratifiseres av minst 12 EU-land før den kan tre i kraft. Østby sier at det er viktig at flere av ordningene nå kommer på plass. – Generelt tror jeg mye av det som skjer er både nødvendig og riktig. De langsiktige løsningene i eurosonen går imidlertid veldig mye på strukturelle endringer. Det er timingen som kan bli problematisk. Kraftige innstramminger på kort sikt og svak økonomisk utvikling kan kjøre enkelte av landene i kne, mens effektene av strukturelle endringer til dels kan ligge langt fram i tid, sier finansråden. Politisk prestisjeprosjekt Østby viser til at landene i EU er svært forskjellige og at dette bidrar til å vanskeliggjøre prosessen. Til tross for de store utfordringene framover tror Østby at politikerne vil strekke seg langt for å få unionen på beina igjen. – EU er et stort politisk prestisjeprosjekt og jeg tror at prestisjen er så pass stor at det er lite sannsynlig at valutaunionen tillates å gå i oppløsning. Men samtidig vet man jo aldri, og utfordringene er store, sier Østby.


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

14 ØKONOMI

Konkurranse. Slik lyder ordtaket til vinnerne av Venture Cup Øst. Nå ser de frem til nasjonal konkurranse og en mulig gevinst på 200.000 kroner. KARINA CARLSEN OSLO Konkurransen Venture Cup Øst ble avholdt på handelshøyskolen BI 16. april og vinnerbidraget var det studentbedriften SpinStop SB fra Høyskolen i Telemark som stod for. De har laget en etterretning for brukere av elektriske rullestoler som skal gjøre det lettere for rullestolbrukerne å ta seg fram på vanskelig føre. – Vi hadde mange gode konkurrenter, så det å vinne var veldig gøy, forteller Runar Seth Skauen, marked- og produktansvarlig i SpinStop SB. Vanskelig å velge en vinner Juryen for Venture Cup Øst bestod av Gjert Von Der Lippe, Robin Waaler og Håvard Bror. – Ved å være med på Venture Cup får studentene masse informasjon og trening i tillegg er lærekurven høy, forteller Von Der Lippe og Waaler. Videre forteller juryen at de syntes det var mange gode forretningsplaner i år, noe som gjorde valg av et vinnerbidrag vanskelig. – Vinneren må ha en god presentasjon, klare å selge produktet, kommunisere, skape noe unik nytt med stort potensial, klare å formidler produktet og ha en god konsistens, sier Von Der Lippe og Waaler. Premeie på 200.000 kroner Til høsten skal SpinStop SB

SPINSTOP SB. Studenter fra Høyskolen i Telemark jubler over en plass i finalen.

VENTURE CUP - Venture Cup er Norges største forretningsplankonkurranse for studenter. - For å delta i Venture Cup, må man være minimum en student fra en norsk høyskole eller universitet, på bachelor eller masternivå. - Studenter melder seg frivillig på, opparbeider en forretningsidé og legger denne frem for en jury. - Konkurransen deles først inn i regionene nord, øst, vest og sør. Vinnerne fra hver del møtes så til en nasjonal finale. Kilde: Konsiso

Foto: Start BI

konkurrere mot vinnerne fra de andre regionene i en nasjonal finale. – Vi har ikke noe spesiell strategi for å vinne den nasjonale finalen. Vi har bare forbedret presentasjonen og håper det slår igjennom, sier Runar Seth Skauen. Sammen med Christian Jelle Sylte og Ole Thomas Drangsholdt håper Seth Skauen at de stikker av med første premien på 200.000 kroner. Om de stikker av med førsteplassen skal premien brukes på å utvikle deres idé. – Norge trenger flere gründere Idar Vollvik, Ingrid Hancock og

Tor Haugenes var foredragsholdere for kvelden. Vollvik holdt foredrag om entreprenør – ånden, Ingrid Hancock fortalte om hvordan man starter opp en bedrift for seg selv og Tor Haugenes holdt foredrag om mediehåndtering og sosiale medier. Kveldens konferansier var Kjartan Eide fra Kjetil og Kjartan show. Gjestene fikk smake på både den komiske siden og den arbeidsomme siden av Eide. Han viste klipp fra Kjetil og Kjartan showet og filmer fra prosjektet, trivselsprogrammet, som han er daglig leder for. Ingrid Bjerknes, damen bak

Hancocks Cupkakes, sier i sitt foredrag: – I Norge trenger vi mange flere gründere enn det er nå. Hun håper at flere studenter melder seg på Venture Cup fordi det er en unik mulighet til læring. Selv deltok hun i konkurransen for flere år siden og nå driver hun et suksessfullt selskap. Etter at konferansier Kjartan Eide hadde avsluttet kvelden var det på tide med feiring. Festen ble avholdt på Shnas og her skulle både vinnere og alle de gode forretningsideene feieres. karina.carlsen@inside24.no

FRED & KONFLIKT INTERNASJONALE STUDIER PÅ BJØRKNES HØYSKOLE I OSLO Årsstudium | Bachelor | Master

g å uli start m tt ie tsa stud r o F or e f k ø s

! 2 1 20

Lik oss på facebook

facebook.com/bjorkneshoyskole

bjorkneshoyskole.no


ØKONOMI 15

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

INSIDE SØKER

ANSVARLIG REDAKTØR Ansvarlig redaktør er redaksjonens øverste leder. Som ansvarlig redaktør er du juridisk ansvarlig for INSIDEs redaksjonelle virksomhet, og rapporterer til styret. Ansvaret omfatter å håndtere redaksjonelle forhold både internt og eksternt. Ansvarlig redaktør sørger for avisens produksjon, og at innholdet i avisen er produsert etter Vær varsom-plakaten. Som ansvarlig redaktør får du muligheten til å lede en redaksjon og å delta i arbeidet med å utvikle og implementere INSIDEs strategi. Stillingen fordrer en strukturert person, med evne til å lede og motivere andre og å jobbe under press. Stillingen er en ulønnet fulltidsjobb, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir unik relevant erfaring.

VI TILBYR: En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende studentavis. Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø: Telefon: 930 43 091 eller e-post: camilla.visjo@sinside24.no. Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

SØKNAD SENDES TIL STYRET INNEN 23. MAI: STYRET@INSIDE24.NO


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

16 DEBATT Leserinnlegg: Maks 600 ord Kronikk: Maks 1000 ord

Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 20. juli klokken 12.00. Leveres til post@inside24.no merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

DEBATT

Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

Sterke meninger? Engasjert? eller ønsker å bli hørt? Send ditt innlegg til Post@inside24.no

grunnlaget for mine tidligere uttalelser. Jeg har ikke sagt at jeg har DAGLIG LEDER, møtt Per Skøien og aldri uttalt ASPIRI meg om hvorvidt Krister Kristiansen og Marius Knudssøn ble tilbudt ansettelse. Til inforAspiri ønsker ikke å bidra til masjon ble Krister etter hvert noen konflikt med Konsiso, tilbudt å holde et kurs, men men derimot sunn konkursenere avvist fordi han krevde ranse på like og rettferdige en uforholdsmessig høy lønn vilkår. Vi har ingen problebegrunnet med at kurset gikk mer med at Konsiso kopierer samtidig med et julebord som vårt kurskonsept, eller at de han ønsket å delta på. Marius markedsfører seg med å ha «tidenes beste eksamenskurs» ble aldri tilbudt noen ansettelse. - uten noensinne å ha avholdt Til orientering har ikke ett. Som daglig leder av et seriøst selskap avhengig av et godt Aspiri Norge AS eksterne eiere. omdømme, kan jeg imidlertid Vi er et datterselskap av danske Aspiri A/S som utelukkende ikke akseptere og bli omtalt har drevet med eksamensforsom en løgner. Derfor vil jeg, med tillatelse beredende kurs i 16 år, og som bidrar med både uvurderlig fra Konsiso, være villig til å erfaring og stor arbeidsinnsats vise filmene jeg tok av prøvetil Aspiri i Norge. Den andre forelesningene de holdt for eieren er undertegnede. Vi oss i forbindelse med mulig omsatte i "or for 3 millioner ansettelse hos Aspiri, til de kroner og hadde et resultat som måtte være interessert. på 37 000 kr, hvilket gir en Det samme vil jeg gjøre med resultatgrad på 1,3 %. Utbetade tettskrevne A4 sidene linger til eiere har således ikke med kommentarer til deres vært aktuelt. fremføringer, hvilket dannet

ANDREAS BJERKEDAL

OMMENTA

R

Å lede er å

INNLEGG isjø

LINN-BIRGIT K. KRISTENSEN TIDLIGERE INSIDE

STUDENTAV ISEN ONSDAG 9. INSIDE MAI 2012

STUDENTAV ISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

lære på den

REDAKTØR,

Les mer på side 2-3

Etter tre år med i denne avisen, utskjelling har ledelsen enda ikke svart skal taushete meg. Når n Colbjørnsen brytes og behandle meg med den samme som en journalis respekt t fra Dagens Næringsliv? Å lede en høyskole som BI er ikke lett, det har historien vist og det vises leder skal man i dag. Som treffe beslutninger ikke alle skal forvente liker og man å måtte forsvare enkelte av valgene Den 24. Septemb man tar. er i 2003 gikk daværen de leder i Forskerforbundet ved BI, Øystein Noreng, ut i INSIDE med følgende sitat: «den nåværen ledelse har de samlet, all makt ved BI. Derfor har det fulle ansvar». den også serte styringsm Han kritiskolen og menteodellen ved tok nok hensyn ledelsen ikke Avisen datert til de ansatte. 27. Januar 1999 avslører også misnøye, med den daværen de ledelsen, de ansatte. blant Da lød «Informasjonsavd overskriften elingen med å holde sliter på medarbe idere. Samarbeidsproble avdelingsledelsen mer med skal være hovedårsaken til uroen». I INSIDEs utgave den 2012 var overskrif 22. Februar ten «1 av 10 ansatte vurderte å slutte». Colbjørnsen svarte den 14. Mars følgende jobbet frivillig : «Men det i studentavisen betyr jo samtidig de siste tre at ni av ti ansatte, han har et årene. Hadde dvs. langt på sosialt ansvar, vi vært enige, vei alle, åpenbart ligger det ansvaret ville verden finner seg så i å tilby en ikke vært like interessa godt til rette god oppfølgning at de i stedet her nt. Meningog veilednin sutveksling planlegger g til de studente bygger kunnska å bli, i det minste ne som nå og kunnska for en god står uten studiepla p bygger men- p stund» Ledere treffer ss». Styret hadde ingsutveksling. ikke besbesluttet å Problemet lutninger alle legge mitt er bare liker og det etter søknadsf ned to linjer at min meningvanskelig å er risten for samorsutveksling holde alle fornøyde dnet opptak om hans valg til en hver hadde gått gir grobunn ikke tid. Å være ut. Jeg tilla han for utelukke en leder handler like et ansvar som nde positiv mye kunnskapsutveks fortsatt mener jeg dine beslutnin om å forsvare han har, men ling. Det tas valg ger som å fatte det aldri har som dem, og alle blitt bekreftet studiehverdag påvirker min kan han anerkjen at og fremtid, i deg. Nå vender ikke være glad uten ner eller en tanke for Jeg gjorde samme ikke. Norengs kommenvi tilbake til hvordan det oppfattes eller grep da han la ned tar: «den nåværende masterstudiet troverdighet. svekker skolens ledelse har ”Political Economy Colbjørnsen samlet, all makt ved ikke engang har ” i desemBI.» Det er ber 2011. Selv svart meg på denne makten jeg når jeg angrep frustrasjon min føler at har Colbjørnsen som blitt utspilt foran personlig, trykk. Kritikken har stått på mine øyne, i et desperat forsøk ni etter at den på å få svar, helt ukomme min har fått stå var først ble ytret. år det taust i ntert fra ledelsen Gjennom tre andre enden. og menings år på BI har I januar 2012 utvekslingen vært ganske stod følgende krass. Jeg har jeg uteblir. Det kan påstand på ikke tyde på Colbjørnsen gitt trykk:«Ledelsen en aktiv holdning kjeft der jeg sender klare mener han trengte fra ledelsens signaler gjenside til å svare det og ros påse nom nedleggelsene: på mediahe områder han endelser. nvet bredt fortjente det. og mangfold er en kjent Han ig studentm rektor på BI, På lederplas iljø er uønskelig». jeg er bare en skarve Ledelsen har stod følgende s 3. august 2011 student som ikke svart på dette, på trykk «Hvis har Colbjørn enda. Ordtaket AGLIGE UTVALG sier at den sen virkelig INSIDE arbeider som tier samtykke mener etter Vær og jeg tolker r, REDAKSJON esseskikk. Den Varsom-plakatens regler det EN dithen at ettmessig avisomtale,som måtte føle seg Ansvarlig redaktør:

Å LEDE ER Å LÆRE PÅ DEN VANSKLIGE MÅTEN – Linn-Birgit K. Kristensen ASPIRI FARER MED LØGN – Per Skøien

oppfordres

rammet til å kontakte

essens Faglige

Utvalg (PFU) er klageorgane t av Norsk behandler klager esseetiske spørsmål. fra allmennheten

Rådhusgate

n 17, Postboks 46 Sentrum, esse.no / 22 0101 Oslo. 40 50 40

Camilla T. Redaksjonsje f: Thomas Jensen Visjø Desksjef: Didrik Fotosjef: Anne Skodje Marit Stabforsmo Nyhetsredak tør: Helin Àsta Økonomired Kalef aktør: Hans Iver Kulturredak tør: Gitte PaulsboOdenrud Featurredak tør: Kathrine Opseth Moteredakt ør: Thea Roll Rakeng Daglig leder: Magnus Myhre Distrubisjon sansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAV ISEN INSIDE Nydalsveien 15, 0484 Oslo E-post: post@inside 24.no Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administras jonen) Utgiver: Studentavise n INSIDE Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 AS 23 70 rne.no

www.borge

KRISTIN HALVORSEN KUNNSKAPSMINISTER

Forrige fredag overleverte regjeringen forslag til endringer i studentsamskipnadsloven til Stortinget. Lovforslaget følger opp anbefalinger i en rapport fra 2009, som blant annet viser at den økonomiske styringen har vært for svak i enkelte samskipnader. Regjeringen slår fast at studentsamskipnadene fortsatt skal

vanskelige

LEDER & KOM

måten

MENTAR 03

Aspiri fare r med løgn PER SKØYEN PRESSEANSV ARLIG KONSISO

Den 18. april 2012 SIDE en artikkel trykket IN”BIs toppstud under navnet enter tar opp pen mot Aspiri”. kamArtikkelen omhandlet det nystartede selskapet Konsiso, som skal eksamensrettede drive med kurs for BIstudenter i Oslo. ble også daglig I artikkelen leder hos Aspiri, Andreas Bjerkeda l, bedt om å komme med sine rundt Konsisos kommentarer oppstart. I anledning Bjerkedals uttalelser kom det ledende informas frem misKonsiso mener jon, som vi i det er viktig rette opp i. å Først blir det hevdet at de gründerne tre bak Konsiso har ”gått til undervis ning Aspiri”. Personligog trening hos har jeg aldri engang møtt Andreas Bjerkeda langt mindre l, blitt Mine to kollegaer kurset av ham. har kun hatt ett kort møte med ham, men takket nei takk til hans tilbud om umiddelb ar hevder Skøien. ansettelse, Videre hevdes det at Konsisos veildere ”mangler litt formidlingen” på og at de ”mangler erfaring og kompeta nse på undervisningsutvi klingen”. Gitt at Bjerkeda l ikke av oss i undervis har sett noen menheng faller ningssamledelsen er dette utsagnet på sin egen enig urimelighet! er ikke ønskelig med meg. Det Vi har interne prosesse alle flere års med et bredt erfaring i rollen og mangfold r på skolen? Hvorfor har som veileder, ig politiske spill, ikke studentfo både på BI på BI. Spørsmå studentmiljø er det kanskje ningen vår og reNHH. Daglig let blir dermed: fordel om BI løftet en virkelig leder er dette en underviste offentlighetens et øyebryn i eksisterer Krister Kristians i Konsiso, god i disse blandingsformene føringsstrategi? markedsMens undringe på BI. handlingene? lys mot disse utviklet undervisen, har også Å la slike pussig sammen ? Et annet påstander tingenes tilstand ne over ningsmatetreff med dette stå ukomme riale Når samfunn som er på BI fortseti dag er i bruk at de kritiske nterte et rundt oss skader mer ter, har nye både journalistene blir mer og på NHH og enn det gjør studenter søkt er de som oppdage mer preget NTNU, godt. studieplass om Mens dette av IT, økonomi, politikk årrekke undervis og har i en r det. Så på skolen. har foregått hvordan kan Noen en monolog som har fått svar og kritiske man da fjerne journalister selvsagt ydmyke t på NHH. Vi er fra meg til allerede, mens linjene som fremstår det Colbjørnsen, har for at det er tydelig trengs alle andre venter i som merkelig at forskjell på jeg stor spenning. og mer i dagens mer en fremtidsr faglig studenter som møtt mange Derfor blir de siste etsamfunn? tet skole som formidlingsevne, dyktighet og ord til ledelsen «Den som BI ikke satser meg. De lurer er enig med dette: tenk kjenner sin på dette. I svært upassend men finner det over de beslutpå om jeg har dårskap, er stedet satser blitt innkalt ninger dere på vei mot de på tradisjonelle skal få uttale e at Bjerkedal til møte og fatter. Svar visdom» sies det, og fagene som seg om våre fått på svar, og om henvendelser forhåpentligvis finans det og siviløkon formidlingsevner det svaret kommer fra studente er omi. Disse sant. For hvis uten på trykk. I media med r og studieretningene mine øyne undervise foran å ha sett oss gjensidig respekt. sine feil i denne ikke BI ser er tyder dette på at våre studente Ikke la en eneste feil med, men det ingenting Vi ønsker å jeg ikke er r. ingen vei tilbake.saken er det student sitte alene la det bli opp når finansbran om å tenke igjen med sjen til Da studente de tankene grunn blir det står fremfor et samfunn ne – og ingen om ledelsen, og sin største åpenlyst i negativtil å snakke preget av minandre – fordring i moderne å avgjøre om utat SBIO sin dre åpenhet forstand vi er rolle i dette burde om skolen. tid kommer og mer kollektiv den ikke fra beste formidler markedets Det tjener vært sterkere. enighet på andre finansmen ingen, Hittil har ingen e. og aller minst Det kommer n. hvordan BI. Vi har alle sett Avslutningsvis skolen selv fagansvarlig, fra datainge leder eller er avhengig kollektiv enighet som blir det også niører føre og IT-skoler informasjonsanshevdet fra Bjerkeda av studente kan te mennesk til store katastrof r for varlig vært å overleve. l at å drive er, BI velger å god kursbedr ute i media Erkjenn deres er gjennom verdensh legge ned alt men og ift ikke er foren- en kommentert skap og kom dåristorien, og som har med IT lig med nedleggelsene dere ber innstend jeg å gjøre. Et annet vegne av studente ien mot visdom tilbake på ve- siden å ha andre jobber ved på ig spørsmål er av. Her tror studenter er om at vi som hvordan man menterer kanskje ne. De komVed å ape etter og kunnskap. jeg han glemoppmerksomme drive business kan mer at vi er ledelsen forblir på farene ved ikke saker tre gründere uten politikk? som angår man alltid en slik enighet. Når det stadig bak denne bedriften studentene en junior. Fordelen med dirkete? blir oppdage Eller har de vårt samfunn politiske feil arbeidsoppgaver, som fordeler t blitt tiet i hjel at man har med tildelinge av meningsfrihet er eller bedrifter r, sområder mellomog ansvarytringsfrihet, og blir offer for oss. Vi bruker men jeg under ikke penger stadighet på til på fastlønne LES FLERE om disse frihetene r eller avkastning INNLE til eksterne GG PÅ SIDE 16-19 eiere. Kunnskapsm Dette gjør at vi kan drive inister til langt lavere kostnade Kristin Halvor r.

NYHETER

NYHETER

sen (SV) ble møtt med kraftig kritikk av studen tene.

LES SAKEN

PÅ SIDE 6-7,

NYHETER

Nordtømme mener at BI kunne ha klart seg uten ekstern e sensorer i mange av fagene. PÅ SIDE

LES SAKEN

4-5, NYHETER

INNSIDEN

The London Police var umiddelbart litt tiske, og ment skepat de har hørt om slike planer før. PÅ SIDE 22-24,

LES SAKEN

INNSIDEN

være studentstyrt – studentene skal ha lederen og flertallet i styret, noe som er avgjørende i de fleste beslutninger som skal tas. Men for å sikre bred forankring av store beslutninger med langsiktige konsekvenser for studentvelferden, har vi foreslått at disse skal ha tilslutning fra minst 2/3 av styret. Jeg vet mange studenter har vært kritisk til dette. Derfor har jeg lyst til å forklare hvorfor jeg mener dette er riktig. Studentsamskipnadene har et viktig samfunnsoppdrag. De skal tilby studentene rimelige velferd-

En liten jente på ti,tolv år, med sprukket og ødelagt bekken, forårsaket av en alt for tidlig fødsel. En fødsel som hadde opprinnelse i en voldtekt. Bortvist av sine egne, fordi hun uskyldig ble rammet av katastrofen og videre ikke fikk den behandlingen hun burde. Hun sprakk. Og grodde ikke sammen igjen. Og kan derfor ikke holde på avføringen sin. Hun lukter. Stinker. Og blir utstøtt. Fistula er den tekniske betegnelsen. Et problem som kan løses med en simpel operasjon.

Flere steder i Afrika redder norsk utviklingsbistand kvinner fra en slik skjebne. Partier på tvers av alle partiprogrammer har kastet seg inn i kampen mot denne forferdelige og nedverdigende skjebnen. Det kan vi med god rett være stolte av. En av årsakene er at norsk utviklingshjelp nyter så stor støtte blant nordmennene. Når man spør dem, svarer 70 prosent at de støtter innsatsen, først og fremst fordi det å hjelpe verdens vanskeligstilte betyr å gjøre noe bra. Ikke i noen frelst forstand. Men en helt konkret innsats. En innsats som blant annet tar utgangspunkt i å hjelpe barn til en skjebne, uten stigmatisering og utstøtelse, med mulighet for å skape et liv på linje med andre.

Denne innsatsen utgjør bare et forsvinnende lite hjørne av norsk utviklingsbistand. Kodeordet for innsatsen er å skape frihet. Frihet fra overgrep. Frihet fra fattigdom. Frihet fra korrupsjon. Av en eller annen grunn kommer TV-sendinger om disse utsatte menneskene alltid sent på kvelden. Etter en såkalt sending setter man seg og spekulerer på hvor privilegert man er i vår del av verden. Dagen etter kan man føle en trang til å fortelle menneskene som vier livet sitt til å hjelpe, hvilken fantastisk jobb de gjør. Min første tanke var at jeg ville fortelle dem at de gjorde den fineste oppgaven noen i offentlig tjeneste kunne tenkes å gjøre. Nemlig å skape frihet

stjenester som studentboliger, helsetjeneste, barnehager og kantiner, noe som bidrar til å sikre lik rett til utdanning i Norge. Studentsamskipnadene forvalter store verdier på studentenes vegne. I 2010 mottok studentsamskipnadene i underkant av 300 mill. kr i driftstilskudd og som tilskudd til studentboliger. I tillegg mottar studentsamskipnadene gratis lokaler til en ikke ubetydelig verdi (138 mill. kr). På toppen av det kommer pengene studentene betaler i semesteravgift. For å sikre at disse store verdiene kommer

studentene til gode, er det viktig å sørge for at beslutninger som får langvarige økonomiske konsekvenser for studentenes velferd er nøye vurdert og har bred forankring. Dette handler ikke om at det er studenter som sitter i styrene. Det er normal praksis i mange både private og offentlige virksomheter å sette høyere krav enn rent flertall når spesielt viktige beslutninger skal tas. Alle aksjeselskap krever for eksempel 2/3 flertall i generalforsamlingen når de skal fatte vedtak om blant annet kapitalforhøyelse, for å dele opp selska-

pet, eller slå selskapet sammen med andre. Etter studentenes innspill i høringsrunden valgte vi å gå bort fra det opprinnelige forslaget om at departementet skal kunne avsette hele styret i særlige tilfeller. Vi har også avgrenset mer hvilke saker som krever 2/3 flertall. Jeg har altså gått inn for endringen fordi jeg tror på studentsamskipnadene og ønsker å styrke rollen deres ytterligere. Det tror jeg større og bredere forankring av viktige beslutninger vil føre til.

KRONIKK THOMAS JENSEN REDAKSJONSSJEF, INSIDE


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

for de vanskeligstilte i verden. Fattigdom i en grad, som vi ikke kan forestille oss. Korrupsjon og ødeleggende regjeringer, hvor kleptokrater tar seg selv til rette på folkets vegne. Jeg ville fortelle dem at de gjør en konkret innsats, målrettet mot å gjøre disse menneskenes liv bedre. Og friere. De jobber i en «frihetsbedrift», på et vis hevet over den daglige politiske uroen. Den innsatsen disse menneskene yter kunne ønskelig blitt mer fokusert og presisert i en ny norsk utviklingspolitisk strategi. Det vil være en strategi som først og fremst tar utgangspunkt i at virkelig fattigdom består i den manglende evnen til å gjøre noe med sin egen situas-

HENRIK ORMÅSEN TALSPERSON, FOR TJEN FOLKET

Media og rettsapparatet har gjort rasismen og fascismen en tjeneste desiste ukene ved å spre Breiviks tanker. Tjen Folket fordømmer norsk media og norsk rettsvesen sin skandaløsebehandling av 22. juli-saken. Den siste uken har fascisten Breivik fått boltre seg i media. Side opp og side ned med

DEBATT 17

jon. Og at vi, av mange årsaker, har en interesse av å gjøre noe med disse forholdene. Det er et moralsk argument, frihet er ikke forbeholdt Vesten. Det er et sikkerhetspolitisk argument, den overfloden av generell velstand vi kjenner her i vesten, vil i lengden aldri få lov til å bestå alene. Det er et økonomisk argument – jo flere markeder som løfter mennesker ut av fattigdom, desto mer vil også vår økonomi yte godt av de mange eksportmuligheter. Og slik kan det bli. Norge er en utviklingspolitisk og bistandsmessig stormakt. Vi bruker mer enn 20 milliarder kroner årlig på å spre friheten. På alt fra å sikre den lille jenta jeg beskrev over, til støtte i alle avskygningene til de jordskjelvrammede i Haiti, klimasikre brønner i Bangladesh, demokrati- og pluralismeprogrammer i Afghanistan, korrupsjonsbekjempelse i Uganda, undervisning i Benin. Og mye, mye mer. Alt har det til hensikt, varig, å understøtte en utvikling hvor enkelte mennesker blir herre i sitt eget hus. Kan selv. Har mulighet for selv å prege sin egen skjebne. Frihet til å skape sitt eget liv er ikke forbeholdt en elite i Vesten og Asia. Den er det avgjørende mennesket som bør ligge til grunn for den innsatsen Vesten øver. De fattigste og mest utsatte land i verden må være med å skape holdbare institusjoner, domstoler, politi, regjering, som kan sikre folks rett til selvutfoldelse. Eller opprettelsen av markedet, basert på en privat sektor som kan skape velstand for de som kaster seg ut i markedsplassens belønning av initiativ, kreativitet og vilje til å lykkes. Eller skrøpelige stater som Afghanistan, hvor militær og sivil innsats går hånd i hånd. Å være en del av denne innsatsen er en frihetsbedrifts fineste oppgave.

fascisme og konspirasjonsteorier har blitt kringkastet av media. Tjen Folket vet at det å spre fascisme er farlig. De fleste som leser Breiviks teorier blir frastøtt, men det er alltid noen som kan bli inspirert. Tusenvis av nordmenn vil få mer forståelse for Breivik når han selv får komme til orde. Tusenvis av mennesker blir mer mottakelige for fascisme, desto mer de eksponeres for det. Det norske folket skylder ikke Breivik noe. Vi skylder han slett ikke å komme til orde. Med denne dekningen og den åpne rettssaken

AVGIFTEN ØKER. BI-deligasjonen stemte imot en økning på 130 kroner for studieavgiften. Foto: Mats Kirkebirkeland

Kunnskapsdepartementet godkjente i vinter Velferdstinget sitt vedtak om å øke semesteravgiften fra 420 kr til 550 kr. Mesteparten av semesteravgiften blir brukt til å drifte Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) sine forskjellige tilbud og tjenester. Eksempler på tjenester som SiO tilbyr er studentboliger, helsetjenester, treningssentre (Nydalen Athletica) med mer. Den 18. april i år hadde Velferdstinget møte på BI for å bestemme hva disse friske pengene fra semesteravgiften skulle brukes på. Innstillingen fra arbeidsutvalget var at alle pengene skulle gå til SiO sine helsetjenester i prioritert rekkefølge. 1. Styrke den psykiske helsetjenesten ved å redusere køene i både den psykriatiske/psykologiske tjenesten og studentrådgivningen, styrke gruppetilbudet og oppgradere systemet for timebestilling. 2. Styrke tannhelsetjenesten ved å tilby tannlegetjenester til lavere enn kostpris, tilby rimelig tannpleie og utvide åpningstidene og kapasiteten for timebes-

tilling. 3. Styrke de forbyggende helsetjenestene ved å øke fokuset å koordinere de forbyggende tjenestene, utvide tilbudet om «grønn resept», friskliv og fysioterapi. BI delegasjonen var opprinnelig imot en økning i semesteravgiften på grunn av den skjeve fordelingen over hvem som benytter seg av SiO sitt tjenestetilbud. Dessverre er det slik at BI-studentene ikke er like flinke nok til å benytte seg av tjenestene som studenter på andre utdanningsinstitusjoner. Årsaken kan kanskje være at mange tror at siden BI er en privat skole så er ikke studentene på BI medlem av Studentskipnaden. Andre årsaker kan være at studenter på BI er klar over at de er medlem av SiO, men ikke kjenner til de forskjellige tjenestene som kan benyttes. For eksempel hadde jeg selv tannpine i mitt første år på BI og bestilte naturlig da en time hos en privat tannlege og betalte deretter. Ikke visste jeg at man kunne få tannlegetime hos SiO sin egen tannlege til en betydeligere rimeligere pris enn hos en privat. På en måte kan man si at BI-studenter «subsidier» studenter fra de andre institusjonene ved og ikke benytte seg av tjenestene i like stor grad. BI-delegasjonen sendte derfor

inn et samlet forslag til et !erde prioriterings punkt som lød som følger: 4. Styrke informasjonen og markedsføringen av SiO ved å øke fokus på informasjonen om SiOs tjenester der det er ledig kapasistet og styrke merkevarene SiO blant alle SiOs studenter. Forslaget fikk flertall og ble vedtatt noe som var en stor seier for BI delegasjonen. Så nå blir det spennende å se om SiOs merkevare og tjenester blir mer kjent blant både nåværende og fremtidige BI studenter. Jeg sendte også inn et forslag om å stryke punktet om «å tilby tannlegetjenester til lavere enn kostpris». Dette fordi jeg syntes det er bedre å bruke studentenes penger til å øke kapasiteten slik at flere studenter får benyttet seg av tjenestene, fremfor å gjøre det eksisterende tilbudet enda billigere. Dette forslaget fikk ikke flertall, men vi vant uansett den viktigste seieren med vedtaket om økt markedsføring av SiO. Alt i alt ble det et godt vedtak på innstillingen på bruk av semesteravgiften fra Velferdstinget, hvor BI delegasjonen stilte seg positivt bak de andre forslagene. Og husk at neste gang du skal til tannlegen, trenger et nytt sted å bo eller fornye ditt medlemskap på treningsstudio så tenk på SiO!

får Breivik mer enn han kunne drømme om. Og lærdommen til fascistene er: ”desto flere mennesker du dreper, desto mer får du komme til orde”. Den norske staten og norsk presse opptrer i dag som fascismens beste hjelpere og nyttige idioter. Tjen Folket mener rettssaken burde vært hermetisk lukket for media. De etterlatte har krav på en grundig rettsprosess, men å slippe Breiviks verdensbilde ut til hele landet er risikosport. Å slippe fascismen fri på denne måten kan skape nye fascister, nye terrorhan-

dlinger. Det er nok at en person blir inspirert, så har vi det gående igjen. Behandlingen Breivik har fått er krenkende, uverdig og skandaløs. Det er noe fundamentalt galt med et samfunn som behandler barnemordere slik. Det er noe galt med et samfunn som lar slike folk trekke på seg dress og spre sin rasisme og fascisme i alle kanaler. Tjen Folket mener rettssaken må lukkes nå og media må holdes ansvarlig for å spre fascistiske ytringer slik de gjør.

SPRER FACISME. Ormås mener rettsaken burde holdes bak lukkede dører Foto/CC: Flickr.com/ Jon-Are BergJacobsen/AFP/Getty Images

MATS KIRKEBIRKELAND POLITIKK- OG SAMARBEIDSANSVARLIG, SBIO


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

18 DEBATT / NEWS

INSIDE SØKER

REDAKSJONSSJEF Redaksjonsjef er nestleder etter ansvarlig redaktør. Som redaksjonsjef skal du følge opp underredaktørene og sørge for at alle avisseksjonene holder høy kvalitet. Redaksjonssjef fungerer som teamleder og veileder for underredaktørene, men følger også opp journalister der det er behov. Ansvaret omfatter ellers å bistå ansvarlig redaktør i forskjellige oppgaver. Stillingen fordrer en strukturert person med evne til å organisere og motivere andre. Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.

NEWS

Belgian student no Employment. Belgian student thinks that job outlooks are positive despite record high unemployment and uncertainty in Europe. Unemployment among young Europeans is dramatic, said chief economist. HANS IVER ODENRUD MAXIMILLIAN SANDBAEK BRUSSEL/OSLO

VI TILBYR: En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende studentavis. Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø: Telefon: 930 43 091 eller e-post: camilla.visjo@sinside24.no. Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

SØKNAD SENDES TIL STYRET INNEN 23. MAI:

STYRET@INSIDE24.NO

According to the newest figures from Eurostat, the average debt ratio in the eurozone is 82.5 percent of GDP. The pressure in Europe’s economic situation eased after the PSI-agreement in Greece went through in March. Nevertheless, it appears that fear has returned to the markets in recent months with turbulent stock markets and once again rising government bond yields. In addition, 5. 46 million people under the age of 25 are unemployed in the EU. Renaud Hauspy is taking his master’s degree in Business Engineering at the Solvay Brussels School of Economics and Management. He believes that Belgian students generally do not fear the situation in the euro zone, despite Belgium’s youth unemployment rate of more than 20 percent. Hauspy is a member of the Student Finance Club at his school and says that they have had several events about the European sovereign debt crisis. He thinks that many students at his school are very concerned about the situation in Europe and that the debt crisis is part of the daily discussions between students. – We have organized think tanks and debates through the Solvay Student Finance Club, which resulted in a successful conference with many enthusiastic participants a couple of weeks ago, he said. Figures from Eurostat show that youth unemployment in Belgium in the third quarter last year was at 20.5 percent, compared with 21.6 percent in the EU. Among the worst countries were Greece and Spain with youth unemployment rates of respectively 50.4 and 50.5 percent, while at the same time the underground economy is estimated to constitute a very large share of

BELGIUM Population: 10.600.000 Dept by GDP: 103,6 prosent 10 years government bond rate: 3.3 prosent Growth in GDP 2011: 2.5 prosent Unemployment: 7.2 prosent Youth unemployment: 20.5 prosent Source: Bloomberg/The Economist

GDP. According to the Norwegian Labour and Welfare Administration youth unemployment in Europe cost 100 million euro per year. Hauspy thinks it is difficult to draw

comparisons between economies of different countries. Greece is more dependent on tourism than Belgium, and the black economy is estimated to be much smaller relative to GDP in Belgium. – The statistics you are referring to take into account many more young people than students at the university level. Students are not too worried here at Solvay. In Belgium, there is still a strong demand for qualified students, says Hauspy, adding that he believes that Belgian students’ working ethic is good. According to Hauspy there are some sectors students escape from. After several years of unstable economic outlook in the euro area, he


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

NEWS 19

FLOCK TO UNPAID INTERNSHIPS

SUMMERJOB AT FACEBOOK

INTERNSHIP: American college graduates are facing the worst job markets in decades. Several are turning to unpaid internships to try to get a foot in the employer´s door, according to the New York Times. Unpaid internships have existed for a long time however recently the practice has spread to new occupations such as marketing companies, talent agencies and law firms. Even students graduating from respected universities are taking unpaid internships, according to vice president at the Economy Policy Institute, Ross Eisenbrey. – A few years ago you hardly heard about college graduates taking unpaid internship, Eisenbrey says to the NYT.

FACEBOOK: This week a 22 year old Norwegian student was headhunted by facebook to work at the company over the summer. The student, Mage Vikjord, will travel to California to facebook’s main offices after completing his master’s degree in computer engineering. When receiving the job offer, Vikjord first feared the email was spam, but he eventually dared to open it and read the appealing content. – California is very far away, but this is such a big opportunity for me, Vikjord tells Norwegian newspaper Avisa Nordland

not scared of unemployment different countries of Europe, if we are to believe Hauspy. – A Spanish worker can come to look for a job in Germany but the social security, the tax rate and the pension system is not the same. Europe is a union but on several aspects, it is still a “bunch of different countries”. Chief Economist at Swedbank First Securities, Harald Magnus Andreassen, identifies three dramatic consequences of high youth unemployment. He says that society cannot produce enough and does not exploit labor well enough in the short term. In addition, young unemployed do not get the experience and qualifications they need, which means that they lack competency as employees when they get older. - In addition, of course,

unemployment affects people’s personal finances. High unemployment is a good indicator that the economy is struggling, he said. Andreassen says that a youth unemployment rate of 21.6 percent in Europe is serious, but mentions that there is quite a big difference between the countries in the EU. He says that amongst other things, Germany has low unemployment, and points out Greece and Spain at the other end of the scale. -When youth unemployment is at around 50 percent it means that one half will be left unemployed. Many students with good grades and qualifications will not get a job, Andreassen concludes. maximilian.sandbaek@inside24.no hans.odenrud@inside24.no

Part of the regulations may present challenges for the EU in practice HANS IVER ODENRUD MAXIMILLIAN SANDBAEK BRUSSEL/OSLO

believes that many students are going to stay away from the financial sector in the future. He says that the influence of the medias has brought the majority of Belgian students to blame the banking system for the crisis. – The medias are always pointing out the banking sector but fail to take into consideration the role that governments, regulators and actually everyone have played. In addition, the population also played a significant role, he says, pointing out that several of worst countries are struggling with the black economy. Many Belgian students have demonstrated less interest in the

financial sector as a whole in the past year. Hauspy emphasizes that he cannot speak for all Belgian students, but says that he is noticing, among other things, strong support for the Tobin tax. The tax is applicable for the EU and is a tax on international financial transactions. The purpose of the tax is to make shortterm trading less attractive and to create more stable and long-term exchange rates. - There are also many students who were strongly in favour of the “Occupy Wall Street” movement, especially in non-economic related fields, he said. Hauspy believes there are many things in Europe that are distorted.

The governments always seem to be reacting too late. In addition, they are not ambitious enough. They focus too much on calming the markets in order to borrow money at a reasonable cost. -Politicians should focus on long-term solutions to make their financial situation much sounder, which is really the root of the problem, the student says. Furthermore, he believes that Europe started at the wrong end when the EU was formed. He believes there should have been in place a fiscal union with a collective tax system and common government first. The entire labour market is fragmented between the

As the economic crisis has developed in Europe, the EU has elaborated legislation in several steps to improve compliance with EU objectives. This will be achieved by strengthening fiscal discipline, improve coordination, and establish corrective mechanisms and processes to prevent future crises. Counsellor for Finance at the Norwegian Mission to the EU in Brussels, Lars-Erik Østby, thinks however that part of the regulations may present challenges for the EU in practice. - New laws and regulations are constantly introduced which are aimed at bringing order in the macro-economic imbalances. The requirements presented are very strict and extremely inflexible. Countries that fail to fulfill the requirements shall be met with sanctions. Such arrangements and necessary procedures can take time to establish and to implement smoothly in practice, says Østby, adding that several countries could face problems to comply with the requirements in the short term both in a real economic and political sense. The final round of laws and regulations which came into force in December 2011, is the so-called “six pack” legislation. This legislation will, among other things, strengthen fiscal discipline in order to help cope with the developments in government debt in the

EU. This means that the monitoring of countries’ budget processes and economic development will be enhanced while at the same time budgets will be tightened. Later on the TSCG (Treaty of stability, coordination and control) has been signed by 25 EU countries (except for Great Britain and the Czech Republic), but still must be ratified by at least 12 EU countries before it comes into force. Østby says it is important that several of the arrangements now are put in place. - In general, I believe much of what is happening is both necessary and appropriate. The longterm solution in the eurozone, however, is all about structural changes. The timing could be problematic. Strong tightening in the short term and slow economic development can cause serious trouble for some of the countries, while some of the effects of structural changes may lie far in the future, says the Counsellor for Finance. Østby points out that countries in the EU are very different which makes the process much more complicating. Despite the great challenges ahead, Østby thinks that politicians will sacrifice a lot in order to hold the union together. -EU is a huge political prestige project and I think that its prestige is so important that it is unlikely for the monetary union to disintegrate. But at the same time you never know what is going to happen, and the challenges are great, says Østby.


20 NEWS

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

Did not follow higher education law Grades. Justification of grade. According to university and college law students have the right to ask for a justification of their grade, in which strengths and weaknesses of their answer are elaborated. However, this is not always done properly. MARIA SKREDE OSLO When the exam is finally submitted and the grade is published, students are not always happy with the result or do not always feel that it is justified. Many students choose to avail themselves of the right to a justification of grade, but some experience that the explanation they get is far from sufficient. The Norwegian Business School has about 1,000 appeal requests per semester and approximately 2750 justification of grade requests. Thomas Lie who is a second year student in the Bachelor of Business Administration program is one of those who chose to avail himself of the right to ask for a justification. In his first semester Lie was supposed to design a marketing plan, witch he perceived to be a comprehensive and challenging task. -I had just started my studies and jumped into the project without really knowing what was demanded,

says Lie. His group received the grade B, and requested a justification, mostly to know why they did not get the top grade, and what could be improved. - To get good feedback enables you to learn about your current strengths and weaknesses and thereby makes it possible to be better prepared for subsequent examinations, he said. The justification Lie and his group received, contained one sentence, which was as follows: “This is a good paper, however it is too superficial to recieve an A”. I was a little irritated. It wasn’t my intention to make an appeal, but I wanted a feedback that pointed out errors and deficiencies in the paper, says Lie. Because of the short answer the group sent a follow-up mail and asked for a new justification, and this time got the answer: “The grade has already been commented on. It’s a good paper, but in order to get an A, the paper should have gone more into depth. “ - I understand that they have a lot to do, but if you

have the right to request a justification of grade then you should also get one. Especially when you have spent an entire semester working on a project and made a great effort, he said. According to university and college law § 5-13, it is stated: “In the justification for the grade the general principles on which the evaluation of the examinee’s performance is based must be accounted for. If written guidelines have been given, these must be available for the examinees after the results of the examination have been announced. “ Furthermore, it states that: “The grader will then explain his/her reasons for the grade, as well as the strengths and weaknesses of your paper. This information may be useful both for your decision on appealing against the grade and for the argumentation in an appeal. If written guidelines have been given, these can be used as basic grounds for the candidates’ request of justification of grades.” Marianne Schei, Director of the Department for Student and Academic Affairs at the Norwegian Business School, says that there is normally an internal examiner for grade justifications and that this can be done either in writing or orally. - A grade justification should consist of a general part, where the general principles come to the fore, and a more specific part, which is related to

the individual exam, says Schei. Schei says that a justification of grade is an issue between the examiner and the student. She adds that the examination office is only communicating the student to the right examiner and has no role beyond this. - The grade justifications are given through a system where the examiner looks up the student and writes the justification, which is subsequently sent to the student. The examiner chooses the content of the justification himself, concludes Schei, who prefers not to comment on the justification Lie received. Tor Olav Nordtømme, lecturer at the Department of Accounting, Auditing and Law, says that there are big differences in the justification assignments, depending on the structure and predictability of the submitted exam. - Since we introduced the grading system with letters the job consists of dividing all the submitted exams into six different stacks. The external examiner I work with normally employs a point system that is very similar to my own, and we each calculate a score before determining the grade. - The exams at the undergraduate level have sub questions that are either correctly answered, or partially correctly answered or not answered at all. It is obviously no problem to evaluate the former and the lat-

ter case. However, it is for those who are somewhere between wrong and right where it eventually becomes a bit routine. Many commit the same mistakes, and there is eventually a standard for the count to give. Nordtømme is very pleased with the routine and the standards BI has established when it comes to censorship. He believes that in nearly 95 percent of the cases, the examiners suggest the same grade, but that two sensors are a valuable contribution to quality assurance. - The external examiner may contribute to the fact that submitted exams from the various institutions in the BI system will be considered in a uniform way. Nordtømme believes that BI could have gotten by without an external examiner in many courses, as there is a high degree of consensus. However, in subjects with a greater degree of individual reflection and interpretation, an external examiner will be a valuable conversational partner in the evaluation. - The volumes are large each semester and if we look at the proportion of justification assignments which actually result in a change of the previous grade, it’s microscopically small. I take it as a sign that quality assurance works in practice, he concludes. maria.skrede@inside24.no


innsiden KULTUR & FEATURE

VINTAGE I SPANIA BLI FRESH TIL FESTIVALSESONGEN TILFELDIG MØTE MED KUNSTEN


22 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

TILFELDIG MØTE med

KUNSTEN Katinka Traaseth snublet tilfeldig inn i kunstens verden for to år siden. På den tiden har hun rukket å dekke flere av Oslos fasader med enorme kunstverk, bli gallerist, kunstformidler og nær bekjent av noen av samtidskunstens store navn. TEKST JULIA M. CIARLO FOTO GITTE PAULSBO

I

nne i et storslått gallerilokalet midt på Karl Johan, bak et blankt skrivbord, sitter Katinka Traaseth med Macen sin. Foran henne er det stabler av utstillingenskataloger og diverse kunstbøker. Hun reiser seg smilende, og byr på kaffe. – Vi har ikke flere kopper, men vi har en fryktelig fin sånn maskin, sier hun og peker stolt på den lille Nespressomaskinen. Kopper blir hentet hos nærmeste Stockfleths, og det blir kaffe. – Jeg må ha en dobbel jeg, sier den unge galleristen mer eller mindre til seg selv, og blir sjokkert over hvor full koppen blir. Vi setter oss i loungen innerst i det som var et Lindexlokale. Den består av en diger grå designsofa, to stoler, og et bord dekket med enda flere kunstbøker. – Det er ganske utrolig, det er folk som har kommet inn og satt seg ned her og lest i disse bøkene i timevis. Tenk å ha tid og ro til det, det må være deilig, sier Traaseth. Hun sitter med et lite håndspeil og tar på maskaraen hun ikke rakk å påføre i morges. Hvordan startet alt dette? – Det var ganske tilfeldig. Jeg studerte management og økonomi på Royal Holloway i Surry, og var ferdig med Bachelorgraden der i 2010. Så fikk jeg et internship hos Acne Studios i London to dager i uken. Jeg lette etter noe å fylle de resterende dagene med, og det var da pappa foreslo at jeg skulle ta et semesterkurs på Sotheby’s (Institute of Art i London, journ.anm). Jeg begynte på Art and Business, et halvåring kurs der man får bachelorpoeng, forteller Traaseth. – Bare noen uker inn i kurset begynte jeg å synes at det var så utrolig spennende. Jeg gledet meg skikkelig til alle forelesningene, sier hun engasjert. Midt i setningen drar Traaseth av seg den semskede støvelen sin, spretter opp på en av de massive designstolene og river ned en knallblå teipbit fra langt oppå veggen. – Jeg var jo kjempe heldig som bodde i London, som på mange måter er en metropol for samtidskunst. Det er utrolig mye inspirasjon og hente overalt, forteller den engasjerte 25-åringen. Katinka Traaseth (høyre) har gjort stor suksess, siden hun ramlet inn i kunstverden for to år siden.


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

KULTUR & FEATURE 23


24 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

Contemporary Art Today - Pop-up Show byr på verdenskjente kunstnernavn under utstillingen på Karl Johan i Oslo.

ArtWalk for Human Rights Watch I !or sommer var det mang en Osloborger som la merke til at storslåtte kunstverk på mystisk vis dukket opp på fasader rundt omkring i byen. På hele klokketårnet på Majorstuen var det plutselig et fredsmaleri som avbildet to gevær med blomster spirende ut av geværhalsene. Ved siden av Champagneria på Solli kunne overraskede forbipasserende se en enorm vegg med smilende bobleformede menn på en leken lyseblå bakgrunn. Det kan de fortsatt. Dette er bare to av totalt ni vegger som ble malt av internasjonale street-art kunstnere i forbindelse med ArtWalk. Dette «gategalleri»-konseptet ble gjennomført til inntekt for Human Rights Watch, en organisasjon som kjemper for å opprettholde menneskerettigheter, med hovedkvarter i New York. Det var Katinka Traaseth og en studievenninne fra Sotheby’s som sto bak. – ArtWalk startet faktisk når vi fikk den siste oppgaven vår på Sotheby’s. Den gikk ut på å skrive en realistisk forretningsplan for et kunstprosjekt. Jeg tenkte at hvis jeg først skulle bruke så mye tid på en oppgave måtte det kunne settes ut i virkelighet, sier Traaseth. – I forbindelse med dette dro jeg to dager til Paris med familien, for å gå på gallerier og få ideer til oppgaven. En av dagene gikk jeg nedover en gate og la merke til et enormt foto i et gallerivindu. Det slo meg fullstendig i bakken, forteller den unge kunstentusiasten. Dette var et nesten fem meter langt foto fylt med mennesker i et eksentrisk oppsett, inspirert av de store, klassiske mesterne. Bildet var «Décadence», signert franske Gérard Rancinan. Bildet henger nå i en noe mindre versjon noen meter nedenfor oss, på den ene veggen i galleriet. – Jeg gikk inn på galleriet foran noen menn, som jeg var helt sikker på at ikke skulle inn samme sted som meg. Så jeg endte opp med å slenge døren rett i ansiktet på dem, klukker Traaseth. Det viste seg at mennene var The London Police, en annerkjent britisk street-art duo.

– Senere møtte jeg dem tilfeldigvis på gaten. Og da fikk jeg en slags «urge» jeg aldri har fått før. Jeg ropte 200 meter nedover gaten i Paris: «Can I buy you guys a glass of wine?» De takket ja, og ArtWalk Oslo ble til. – Vi snakket om ArtWalks, og det faktum at det ikke fantes i Oslo. Etter en time og noen glass vin sa jeg; «dette gjør vi, er dere med?», forteller Traaseth. The London Police var umiddelbart litt skeptiske, og mente de hørte om sånne planer støtt, som aldri ble noe av. Ambisiøse og optimistiske Katinka svarte, «Jo, det blir noe av! Gi meg mail-adressene deres». Og jammen ble det noe av. Traaseth tok kontakt med The London Police, og de satte henne i kontakt med flere store streetart navn. Til slutt ble hele ni kunstnerteam fløyet til Oslo mellom 30. Juli og 19. August 2011. De dekorerte ni vegger rundt omkring i Oslosentrums gater. Alt ble gjort frivillig, og prosjektet ble avsluttet med en salgsutstilling på Blomqvist, der kunstnerne hadde donert malerier. Alle pengene gikk uavkortet til Human Rights Watch. Utstillingen tjente inn 1,3 millioner kroner. I utgangspunktet fikk kunstverkene lov til å bli værende på veggene i to måneder, gjennom godkjennelse fra Plan og Bygningsetaten. Nå har Traaseth fått to nye år og tillatelse til å søke på nytt når den tiden er omme. – Dette er fordi ArtWalken fikk så mange tilhengere. Folk i bybildet engasjerte seg veldig. Dette er jo en form for kunst som sprer veldig mye glede, smiler Traaseth. Pop-Up gallerier – I løpet av tiden vi holdt på med ArtWalk fikk jeg så god kontakt med kunstnerne at jeg spurte om jeg kunne fortsette å jobbe med dem, og representere dem i Norge. Alle sa ja. Nå representerer jeg syv streetartists i Norge, og har tilgang til flere. Traaseth fikk blod på tann etter den vellykkede Blomqvist-utstillingen, og fikk ideen om å begynne med Pop-Up Shows.

Konseptet går ut på å åpne utstillinger i gallerier som ikke er permanente. Galleristen leier et ledig lokale (som ofte er tiltenkt et helt annet formål enn kunstgalleri) på korttidsbasis. I mars åpnet hun sitt første Pop-Up Show, med street art. – Jeg har kommet frem til at jeg synes dette med Pop-Up shows og å jobbe eventbasert er veldig gøy. Jeg har lyst til å gjøre et par sånne shows i året. Jeg jobber faktisk med noen ideer og planer nå, men de er hemmelige, smiler Traaseth lurt. Utstillingen som henger på veggene rundt oss under dette intervjuet er Contemporary Art Today, en kolleksjon Traaseth har samarbeidet med Opera Galleries om - et av verdens viktigste samtidskunstgallerier. – Det har vært enormt mye mennesker her - det er en kjempe suksess. Utstillingstiden er til og med blitt utvidet med seks dager! Mange besøkende sier det er den beste utstillingen de har sett i Norge innen samtidskunst, forteller Traaseth fornøyd. Det beste ved jobben – Jeg synes selv jeg er veldig heldig som har funnet min lidenskap her i livet. Da jeg begynte på Sotheby’s sa det bare pang, og det forandret livet mitt. Jeg merker at jeg sliter litt med å stoppe opp og gjøre andre ting, fordi jeg synes dette er så gøy, sier Traaseth med et bredt smil. Videre forteller hun at hun elsker å besøke studioene til kunstnerne hun samarbeider med. – Jeg ser på hvordan de jobber, og velger ut bilder. Det er så utrolig inspirerende! Jeg elsker å være i studioene og se halvferdige lerreter, og så tre uker senere få se det ferdige resultatet, forteller Traaseth. Det er også milepæler ved å gjennomføre utstillingene som er store. – Når utstillingen er ferdighengt, og åpningen kommer, og man får se responsen – det er et veldig spesielt øyeblikk.

ARTWALKS KUNSTVERK Kirkeveien 59 – Shepard Fairey Bygdøy Allè 1 – The London Police & Flying Forttress Bygdøy Allè 3 – Logan Hicks Drammensveien 200 – Fenx Tordenskioldsgate 5 – Faile Jernbanetorget 4 – Will Barras Urtegaten 9 – D*Face Storgata 23 – Galo Storgata 51 – Martin Whatson

POP-UP SHOWS Street Art i Bogstadveien 9-18. mars 2012 Contemporary Art Today Karl Johan, 19. april – 5. mai, 2012 Det er veldig gøy å se entusiasmen til de som kommer inn, sier hun storøyd. Traaseth meddeler leende at det hender hun er litt redd for at det bare er henne som synes dette er så spennende. – Jeg har to hovedbekymringer: den ene er at det bare er jeg som synes dette er kult. Den andre er at ingen kommer på utstillingen. Jeg har ringt hjem til mamma og pappa noen ganger, litt i det sentimentale hjørnet, og sagt ”hva om ingen kommer?” Da blir jeg plutselig en veldig liten jente, ler hun uskyldig. Hvem er din favorittkunstner? – Å, nå spør du vanskelig. Gudameg, jeg klarer ikke å svare på det jeg, sier Katinka med et søkende uttrykk som minner litt om et barn som blir bedt om å velge mellom softis og smågodt. Hun begynner å ramse opp en haug med samtidskunstnere, inkludert Rancinan, Lita Cabellut, Faile, David Mach og Mauro Corda. – Og selvfølgelig Shepard Fairey! Utbryter Traaseth plutselig. Den amerikanske street-art kunstneren, som blant annet står bak den celebre ”Hope”-plakaten til Obama, malte bordtennisbordet hennes under en grillmiddag i fjor sommer.


KULTUR & FEATURE 25

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

GJØR ET

BRUKTKUPP I

BARCELONA Barcelona er en by stappfull av inspirasjon og gode kupp. Inside har tatt turen til storbymetropolen for å sjekke ut gamle, gjemte skatter. I storbyens mange, lange gater kan du fort gå deg vill. For å gjøre det så enkelt som mulig for oss vintageelskere er de sjarmerende bruktbuttikene samlet i én og samme gate! Det blir også arrangert et lørdagsmarked i nærheten, kalt Layelfish drevet av vintageentusiasten Layla Nazim. Gaten ligger i det kule området Raval. Navnet er Calle riera baixa og den ligger ikke langt i fra La Rambla. Lykke til og god shopping.


26 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

LULLABY VINTAGE BOUTIQUE I denne to etasjes perlen av en butikk kan du finne det meste. Nydelige kjoler, sko, smykker, gamle telefoner, blader, bøker, solbriller og vesker. Butikken er systemmatisk organisert etter årstall og har dessuten eksklusive merker som Lanvin, Miu Miu og Christian Dior. Alle klærne er renset på forhånd og noen kommer med merkelappen på. Prisene er stort sett rimelige, men skal du spandere på deg et silkeskjerf fra Lanvin, må du ut med 150 euro, som tilsvarer rundt 1200 kroner.

MOTEL

I denne innbydene vintagebutikken, er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Ikke rart det er bloggernes favoritt. Det antikke badekaret fyllt med lekre silkeskjerf, skiller seg ut fra butikkens ellers organiserte interiør. Her er prisene litt høyere enn ellers, men til gjengjeld er plaggene renset og nystrøkede. Motel tar utgangspunkt i sesongens trendbilde, selvom det ikke finnes et klesplagg som er mindre enn 15 år gammelt. Ikke la deg lure, fiskene i det antikke akvariet er ikke til salgs...!


KULTUR & FEATURE 27

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

HOLALA IBIZA Bruktbutikken spesialiserer seg blant annet på gamle denimplagg og bomullsjakker med ville mønstre. Her trenger du ikke å lete lenge for å finne den perfekte olashortsen til en billig penge. Både jakkene og shortsene koster fra 20 euro og nedover. Plaggene er stort sett fra 70 og 80-tallet og er kjøpt i USA, hovedsaklig i New York og i California.

GALALITH

Den opprinnelige herrebutikken Galalith har sakte men sikkert fått inn et par plagg til damer også. Plaggene bærer preg av 70-tallet, men her kan du også finne uniformer fra «U.S Army» samt klær fra det glade 90-tall. Globuser i forskjellige størrelser og andre småting står i kriker og kroker i denne stilige bruktbutikken.


28 KULTUR & FEATURE

ZERO På den eksklusive butikken Zero kan du finne Dior blazere, Mulberryvesker og andre godbiter. Men bare hvis du er rask og har hellet med deg. Butikken annonserer gjennom sin egen Facebookside når de får inn spesielle merkeklær, og bruktkuppene lar ikke vente på seg, for dagen etter er nemlig det meste revet bort. Hvis man ser bort i fra merkeklærne har Zero gode priser. Ellers har butikken haugevis med godt bevarte høyhelte skinnsko og kjoler til enhver anledning. Absolutt verdt et besøk!

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012


KULTUR & FEATURE 29

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

LIQORIEBRUSH Sett av minst én time om ikke mer, hvis du skal besøke denne gullgruven av en butikk. Butikken bærer ikke preg av noe system, snarere tvert i mot. «Spanjolenes manana-mentalitet» har satt sitt preg. Her kan du stort sett finne alt av gamle og nye bruktskatter. Converse All Star, skinnjakker, smykker, brosjer og mye mer venter deg hos Liqoriebrush. God jakt!

L A V ELLA

MAIA

I denne søte butikken står små skinnvesker i sentrum. Hvis du er på utkikk etter en gammel stol eller noen tepper, kan du regne med å finne det her. La Vella Maia er drevet av et bereist, gammelt ektepar og skattene er hovedsaklig fra Italia. Butikken er også kjent for de spesielt kule sølvringene sine til kun 10 euro. En tynn studentlommebok tåler et besøk her; prisene er rimelige. Husk, ta ut kontanter før du besøker butikken da de ikke tar kort.


30 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

N E G N I N N O R D T K BRU O PRIVAT

ENG FOT

TEKST

LL RAK THEA RO

Den ukårede vint agedronningen L EYLA NAZIM har drev et forskjellige bruk t– markeder og butik ker i over 7 år. Sp anske motejournalister berømer Leyla fo r hennes ekstravagante kles stil og mener at hu n alene har klart å få storbyen til å fo kusere på brukte moteklæ r.

Hva er så spesielt med vintageklær? –Jeg har brukt vintageklær siden jeg var gammelt nok til å tjene mine egne penger og har aldri villet se ut som «alle andre». Etterhvert som jeg ble eldre begynte folk å spørre meg om hvor jeg fikk tak i klærne mine, så da begynte jeg å kjøpe ekstra klær og selge dem til venner. Senere ble denne ideén utviklet til en forretningsplan som etterhvert ble to vintagebutikker i London. Nå arrangerer jeg bruktmarkedet kalt Layelfish i Barcelona hver lørdag og driver min egen nettbutikk. Hva er fordelene med å kjøpe brukte klær istedenfor nye? - Fordelene er at du kan skape din egen look på en billig måte. Samtidig resirkulerer du og gjør jorden en tjeneste. Jeg lar meg ofte inspirere av gamle filmer og moteblader og bruker vintageklær til å skape en stil. Hvor får du tak i klærne du selger? Jeg kjøper mest klær i kule storbymetropoler som London, Paris og Barcelona. Jeg elsker å selge klærne mine her i Barcelona. Det virker som at folk forstår stilen min og det gjør jobben min enda mer inspirerende! Hvorfor har du en lidenskap for brukte klær? Jeg har alltid vært – og vil alltid være en jeger. Jeg simpelthen elsker å lete etter gamle skatter! Det gir en spesiell følelse av å ha gjort et kupp, når du vet at ingen andre har det samme. Hva synes du om Barcelona som en vintage-by? Vintage vokser seg større og større i Barcelona. Folk begynner å forstå second hand-kulturen som gir deg lov til å være eksprementell og kreativ. Spanske journalister forteller meg stadig at jeg er har vært en del av å innføre denne kulturen i Barcelona. Det betyr at motebildet i denne byen holder på å ta et stort skritt fremover, og det gjør meg veldig lykkelig. Hva er ditt største bruktkupp? Mitt favorittkupp er nok en buksedress fra 1970-tallet. Den har gult og rosaavantgarde-print med glitrende paljetter. Når jeg har den på meg føler jegmeg som Karen O! (Vokalist i et New York-rockeband Gjør et vintagekupp i som heter Yeah, Yeah Yeahs. Leylas egen facebookbutikk: Journ. Anm)

www.facebook.com/pages/Layelfishvintage


KULTUR & FEATURE 31

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

INSIDE SØKER

DESKSJEF Desksjef er ansvarlig for INSIDEs grafiske utforming. Ansvaret omfatter rekruttering, opplæring av og teamlederansvar for avisens deskmedlemmer, samt kvalitetssikring av avisens layout. Som desksjef jobber du tett opp mot ansvarlig redaktør for å samordne avisens redaksjonelle innhold og layout. Stillingen innebærer frihet i utformingen av avisen, og passer for deg som er kreativ og løsningsorientert. Desksjef bør ha jobbet med Adobe InDesign og Photpshop tidligere, og mestre å jobbe i hektiske omgivelser. Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring. VI TILBYR: En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende studentavis. Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø: Telefon: 930 43 091 eller e-post: camilla.visjo@sinside24.no. Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR INNEN 5. JUNI: CAMILLA.VISJO@INSIDE24.NO


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

32 KULTUR & FEATURE

OPPLEV HIGHLIGHTS med

DATAROCK En hektisk start, førte til en pause. Nå er Studentparken tilbake for å gi studenter i Oslo fantastiske arrangementer, og har allerede booket Datarock til Parkteatret 1. juni. TEKST CAMILLA VEKA FOTO THOMAS BRUN/CAMILLA VEKA

-D

e som ikke kan drikke, får ta på seg treningsdressen og late som det er en spinningtime. Det gjør hvertfall vi, ler Fredrik Saroea, vokalist i Datarock. Datarock har gjort rundt 800 konserter i 36 forskjellige land siden de begynte å turnere i 2003. Det har gått i et. På det meste har de spilt i 42 byer i Nord-Amerika på bare seks uker. I tillegg har de hatt spillejobber i tre kontinenter på en uke. Nå har de bestemt seg for å ta et rolig år, slik at de kan fokusere på musikken. – Det kuleste med å turnere, er opplevelsen av en skikkelig fin dag i en fin by. Også er det alltid kult å reise med kompiser. Da vi begynte å reise internasjonalt, husker jeg folk sa vi måtte ta vare på minnene. Det gjør vi jo, men vi har gjort så vanvittig mye de siste årene. Da blir man litt vant, og det er på en måte ikke så spesielt lengre. Kanskje vi tar det litt for gitt, forteller Saroea. Planer fremover Selv kjenner han at han trenger litt pause, og gjerne muligheten til å savne turnelivet. Han forteller at 2012 er det roligste året de har hatt siden de startet. I snitt har de spilt over 110 konserter i året. Derfor velger de å fokusere på å lage nye låter og drive med nye prosjekter, slik at de ikke blir værende i forrige album og de før det. – Vi vil gjenoppdage oss selv. For oss har det vi har laget vært knyttet til tid og sted i våre egne liv og det som skjer i verden. Nå sier vi nesten nei til alt, og har for eksempel planer om å lage musikal. Målet med ideen er at det skal bli en forestilling og spillefilm. Men sånt er tidkrevende. Kanskje vi kan ta det litt rolig og komme med noe nytt og spennende, slik at publikum kan savne oss litt, undrer vokalisten seg. Så er det konserten på Parkteatret 1. juni. Hvorfor ville dere gjøre denne konserten? Det er jo i tillegg den eneste dere skal ha i Oslo i år. – Det er i utgangspunktet den eneste konserten i Oslo i år, ja. Ofte har vi spilt der på vei til spillejobber i andre storbyer. Men siden vi skal gjøre lite i år, blir det også færre konserter i Oslo. At det ble Parkteatret må være kombinasjonen av stedet og det at det er et studentarrangement. Det synes

jeg er veldig kult. – Det skjer noe spesielt på Parkteatret. Det er akkurat stort nok, og akkurat lite og intimt nok. Vi har truffet veldig mange som har hatt sinnsykt kule konsertopplevelser der. Mange har kommentert at band de har sett flere ganger før, blir noe helt annet når de opptrer på Parkteatret. Det er også et av de stedene vi har spilt, som har fungert veldig bra, fortsetter han. «The Best of» Datarock De siste årene har bandet sluppet nesten like mange låter som på et album, bant annet EP-en «California» fra 2011. Denne ble gitt ut på «hemmelig» vis som en overraskelse til fansen. Konserten 1. juni blir i følge Saroea «highlights» fra de siste ti årene med Datarock, og kanskje til og med en overraskelse. – Det er gøy når vi klarer å hoste opp en idé der folk blir overrasket. Vi skal gjøre vårt beste, og gi publikum et unikt show! Også for Datarock var årene som studenter en spesiell tid. Bandet er et resultat av studietiden og mye av grunnen til at Saroea og resten av medlemmene i bandet har fått muligheten til spille så mange steder. – Takket være studietiden festet vi en del, spilte i band og hadde det gøy. Vi tok det litt med ro og hadde ikke så mye ambisjoner. Det var litt tull og tøys. Det er viktig å ha det gøy i studietiden, forteller han. Han mener suksessen blant annet har kommet av god timing og at musikken de laget appellerte til folk som hadde innflytelse. Tar opp tråden Øyvind Rundgren og Jonas Strømme Oshaug, som studerer entreprenørskap ved BI, er blant dem som jobber i Studentparken. Det er en frivillig forening som ble til som et resultat av en oppgave Rundgren skrev i sosialt entreprenørskap i slutten av 2010. Han tok for seg problematikken rundt det at unge med minoritetsbakgrunn ikke slapp inn på utesteder. De første arrangementene ble holdt i begynnelsen av 2011 og hadde cirka 500 gjester totalt. – Jeg var ganske fornøyd med oppmøtet, men økonomisk var det helt katastrofe. I starten hadde jeg ikke innsikt i de ulike kostnadene. Jeg hadde brukt egne

(f.v) Jonas Strømme Oshaug og Øyvind Rundberg ser frem til konserten med Datarock 1. juni.

midler og endte opp med mye gjeld, og da føltes livet litt kjipt, forteller Rundgren, styreleder i Studentparken. Redningen ble en god avtale med Parkteatret, og konserter med blant annet Valentourettes og Katzenjammer på plakaten. Begge konsertene solgte ut og ting begynte å skje. De fikk støtte fra Frifond, Oslo kommune og kulturstyret, noe som endte opp med at det hele gikk i null. Underveis Rundgren fått gode råd av festivalsjef Gaute Haaversen-Westhassel, og han har også god hjelp og rådgiving av Heine Strømme, bookingsjef for Palmesus og Oktoberfestivalen. – Heine ga meg 30 000 kro-


KULTUR & FEATURE 33

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

ner fra Høgskolen i Oslo, da jeg trengte å komme meg tilbake, og han fortjener en kjempe takk! Rundgren mener det handler om å ikke gi seg, og stå for de verdiene man brenner for. – Det å drive med kultur er beinhardt. Når det så som verst tenkte jeg bare at jeg måtte gi alt, og endte opp i Oslos gater, midt på natten, for å henge opp plakater i en halvmeter nysnø. Søkte om støtte En hard start gjorde at han tok en pause og brukte høsten på å søke om støtte, slik at Studentparken kunne drive videre. Han forteller at en finansiell base og sikkerhet er viktig for arbeidet.

– Vi har støtte fra Oslo kommune og endelig fått tillit i kulturstyret. Vi har også sendt søknader til kulturdepartementet. I mars i !or ble de invitert av barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet, til Audun Lysbakkens kontor. Det førte til at de i mai presenterte for representanter fra Lysbakkens kontor og fra blant annet likestillingsforbundet, hva Studentparken driver med, hvilke erfaringer de har, og hvorfor det er viktig med fokus på studentene. Nå har de laget en treårsplan, basert på tidligere erfaringer, som skal bygge opp foreningen. – Vi vil lage en slags motvekt

til UKA i Trondheim. Vi er syv stykker i styret, med representanter fra både BI, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus, og har nå rundt 20 stykker i frivillig-gruppen. Men vi ønsker mange flere, og rekrutterer denne våren studenter til å delta sosialt og praktisk med gjennomføring av studentkonsertene i studentsemesteret, forteller Rundgren. Datarock er et skup I høstsemesteret ønsker de å gjennomføre rundt syv arrangementer. Visjonen bak Studentparken er at alt skal være åpent for alle, og med gode studentpriser. Arrangementene skal være en samling mellom øst og vest.

– Vi vil ha et bredt tilbud og synes arbeidet vårt er viktig. Det er rundt 60 000 studenter i Oslo, men mange av dem som kommer hit møter ulike klikker og gjenger det er vanskelig å komme inn i, det vil vi gjøre noe med. Vi tror vi har noe å tilby studenter, både sosialt og inkluderende, sier Rundgren. Grunnen til at de har valgt Parkteatret er at de synes det er et utrolig bra spillested. Fremover ønsker de også å bruke andre steder, og smøre det litt ut, slik at arrangementene de holder vil være lett tilgjengelig for studentene i byen. – Vi ser frem til å gjøre kule ting, få tak i det vi vil kalle prikk

over i artister, men likevel få til gode priser for studentene. Musikkfilosofien vår er å få tak i talentfulle og spennende artister, som kan ha intime konserter for studenter. Det skal være et bredt tilbud og vi ønsker fokus på det sosiale og musikken. Nå prøver vi blant annet å få til Kendrick Lamar, forteller han. At de nå har booket Datarock til eneste konsert i Oslo for 2012 er de fornøyde med. – Han er flink til å snakke for seg, smiler Strømme Oshaug. – Datarock ser vi på som et skup, og vi tror det kommer til å bli en veldig kul happening, avslutter Rundgren. camilla.veka@inside24.no


34 ANNONSE

INSIDE SØKER

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012


ANNONSE 35

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

UNDERREDAKTØRER Underredaktørene har ansvar for hver sin seksjon i INSIDE, herunder nyhets-, økonomi-, kultur- og featuredelen av avisen. Som underredaktør har du ansvar for artikler som skrives i din avisseksjon. Underredaktørene følger opp journalistene i prosessen med å skrive artikler, og redigerer artiklene i etterkant. Underredaktørens oppgave omfatter også å gi journalistene tilbakemelding på innlevert sak. Underedaktørene bør ha journalistisk erfaring, og være flink til å organisere og lede andre. Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.

VI TILBYR: En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende studentavis. Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø: Telefon: 930 43 091 eller e-post: camilla.visjo@sinside24.no. Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

SØKNADER SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR INNEN 5. JUNI: CAMILLA.VISJO@INSIDE24.NO


36 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012


KULTUR & FEATURE 37

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

Om det er festivaler som står på agendaen i sommer, eller bare mangfoldige turer i parken med venner, engangsgriller og halvlitere, så er det tid for å leke seg med garderoben. FOTO GITTE PAULSBO & JULIA CIARLO Farger i alle nyanser er stort denne sesongen. Enten det er sarte pasteller eller selvlysende neon. Disse kan med fordel benyttes både på øyelokk, negler, sokker, solbriller og på hårstrikken, i tillegg til på klærne. Lette, transparente stoffer er et must i solen, i følge med saltvannshår og flip-flopper. Sleng gjerne en oversized band t-skjorte over en fillete olashorts for en Coachella-cool stil på to sekunder. Har du i tillegg et par utslitte støvler eller noen retro platåsandaler er du klar for endeløse sommernetter fylt med dansing, allsang og idyllisk stemning!


38 KULTUR & FEATURE

Topp og vest fra H&M, Shorts fra Line of Oslo, Sko fra United Nude (Shoe Lounge), kjede fra Topshop.

Peace-tunika fra Kiwi St.Tropez, hatt fra loppemarked, belte fra Urban Outfitters Vintage, kjede fra Mango, underkjolen er stylistens egen. Topp fra H&M Against Aids kolleksjon, belte fra Urban Outfitters Vintage, veske fra Morotskvinnan.se, shorts og støvler er stylistens egne.

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

KULTUR & FEATURE 39


40 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012


KULTUR & FEATURE 41

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

Kimonojakke fra H&M Against Aids kolleksjon, kjole fra H&M, sko fra Havaianas (Shoe Lounge), neonstrikker fra BikBok, kjeder er stylistens egne.

T-skjorte og shorts fra H&M, sko fra Marc by Marc Jacobs (Shoe Lounge), solbriller fra Marc by Marc Jacobs.

Topp fra H&M Against Aids kolleksjon, belte fra Urban Outfitters Vintage, veske fra Morotskvinnan.se, shorts og støvler er stylistens egne.


STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

42 KULTUR & FEATURE

SPIS PROTEIN RETT FØR DU LEGGER DEG RESTITUSJON: Ny forskning viser at proteininntak rett før leggetid git optimal restitusjon, skriver Trening.no. I studiet ble det blant annet gjort målinger på hvor lett proteinet ble fordøyd og tatt opp i musklene etter en styrketrening og før leggetid. Studiet ble gjort ved hjelp av 16 unge menn som gjennom hele natten fikk målt proteinbalanse. Målingene viste at et inntak av protein like før søvn gav en økning i proteinsyntesen og forbedret proteinbalansen når det ble sammenlignet med dem som fikk plasebotilskudd.

TRENING & KOSTHOLD

Vektreduksjon og fettforbrenning er like enkelt som det er komplisert, da livet dessverre har langt mer å by på enn gulrøtter, benkpress, tunfisk og 4x4 intervaller. PIA SEEBERG Maksimal fettforbrenning og vektreduksjon Søndag 22. april var det duket for fagsamling på Røde Kors-senteret i Oslo, i regi av Akademiet for Personlig Trening og gründer Espen Arntzen. Han ønsket å rette søkelyset mot vektreduksjon og fettforbrenning. Vektkontroll, vektnedgang og slanking er hovedargumentene for å benytte seg av PT i dag. Statistisk sett er 45 prosent av alle kvinner og 30 prosent av alle menn på diett. Vi vet alle at det å spise sunt og være i fysisk aktivitet er bra for oss, men på tross av dette er det et fåtall av oss som lykkes med å nå de målene vi ønsker. Som jeg har skrevet om tidligere er vektreduksjon og lavere fettprosent fokusområdene til 80 prosent av kundene på et treningssenter, spesielt etter påske og frem mot juni. Og med all den tid og krefter mange av oss legger ned i nettopp dette burde det da være en enkel sak å oppnå det man ønsker? Vi snakker om regnestykket 1+1=2, som tilsier at dersom du bruker mer energi enn det du tar inn, vil du gå ned i vekt. Energi inn og energi ut Fettforbrenning er ingen kunst, og i bunn og grunn snakker vi faktisk kun om energi inn og energi ut. I dagens samfunn er vi alle blitt mer opptatt av helse og trening, da spesielt med fokus på utseende og kropp. Som et resultat av dette fokuserer også media på disse temaene, og hver dag kan vi lese uttalelser fra ulike fagpersoner som ofte har “den gylne oppskriften” på hvordan vi skal oppnå drømmekroppen. Ola og Kari Nordmann henter mesteparten av sin informasjon og kunnskap fra nettopp media, og dermed har vi evig variasjon og ulike oppfatninger rundt hvilken oppskrift som er den optimale. For å oppsummere opp innledningen; Trendene vil forandre seg hele tiden, men det som funker forblir likt. Trendene bunner ut i mer eller mindre det samme, hvor vi ender opp med det innledende regnestykket; 1+1

AKADEMIET FOR PERSONLIG TRENING s

s

Etablert i januar 2005, med målsetningen om å tilby den mest skreddersydde utdannelsen i Norge for personlig trening, samt hele tiden utvikle tilbudet til å bli den mest komplette utdannelseinstansen innen trening, ernæring og helse I Norge Etter noen år ble de godkjent av European Health & Fitness Association, som eneste personlig treningutdannelse i Norge. I tillegg til å utdanne trenere tilbyr de også utdannelse innen massasje og ernæring, samt fagsamlinger for å tilby ytterligere faglig påfyll til trenings- og helsebransjen. Kilde: apft.no

blir fortsatt 2, eller 3-1= 2, om vi tenker i fettforbrenningsøyemed. Alle vet hva de skal gjøre; hvorfor gjør de det ikke? Dette var en av problemstillingene Espen Arntzen innledet fagsamlingen med, som får det hele til å virke såre enkelt. Men veien er ofte lang fra A til B, og fra man setter seg et mål til man er fremme, kan mye skje. Livet har dessverre langt mer å by på enn gulrøtter, benkpress, tunfisk og 4x4 intervaller, og det som startet så bra på mandagen ender ofte opp i lønningspils og taco med ekstra rømme innen fredagen melder sin ankomst. Man opplever en følelse av mislykkethet, som er den viktigste årsaken til demotivasjon. Dermed har allerede et av de viktigste prinsippene for vektreduksjon rent ut i sanden; kontinuitet. Man trenger et vedvarende opplegg over tid for å overbevise kroppen om at den virkelig trenger å forandre seg. Du kan følge mer eller mindre alle “mirakelkurene” du leser om i media og få resultater, men du er nødt til å gjøre det over tid.

KONTINUITET. Dagligleder for Akademiet for personlig trening, Espen Arntzen, påpeker at det viktigste prinsippet for vektreduksjon er kontinuitet for å overbevise kroppen om at den må forandre seg. Foto: Pia Seeberg

Suksessoppskriften Etter å ha lest dette tenker du mest sannsynlig at du ikke lærte noe nytt, du er ikke noe klokere på hvordan du skal nå din målsetning, og du blir oppgitt over hvorfor ingen “bare sier hva du skal gjøre”. Som personlig trener får man ofte kommentarer på hvor håpløst det er å vite hva man skal tro på når media skriver så mye forskjellig, og du vet ikke din arme råd om hvorvidt du skal gå for lavkarbo, lavfett, høykarbo, karbofett, høyfett eller lavkalori. Du vet heller ikke om du skal trene høyrepetisjon, sirkeltrening, intervaller, lavintensitet, baseøvelser eller aero-

bic. Mitt beste råd, delt opp i fem punkter, er følgende; 1. Ta ansvar for din egen situasjon, og bruk en time eller to på å definere målet ditt. Hvor er du nå, og hvor ønsker du å være om eksempelvis to måneder. 2. Hvordan skal veien til målet se ut? Presenter gjerne din målsetning for en personlig trener (styr unna sirkustrenerne, gjør research og sørg for at du kommer i kontakt med en kyndig fagperson). 3.På samme måte som du eksempelvis kan søke hjelp hos en revisor, søker du altså hjelp hos en personlig trener. Sammen utarbeider dere en plan for hvordan din individuelle vei skal

se ut, for å nå ditt mål. Deretter kan du selv velge om du ønsker å benytte deg av treneren videre, eller om du nøyer deg med å følge planen dere sammen har laget. 4.Følg planen til punkt og prikke. Forbli trofast til retingslinjene du har satt, som er basert på ditt individuelle mål. Dette gir kontinuasjon, som igjen gir resultater. 5.Målet skal være nådd. Dersom dette i realiteten ikke har skjedd, må du evaluere veien og vurdere hva som ikke har gått som planlagt. Dette tar du lærdom av, du kjenner kroppen din bedre, og neste gang du setter deg et mål vil det være eklere å nå. pia.seeberg@inside24.no


KULTUR & FEATURE 43

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

«Fettforbrenning er ingen kunst. I bunn og grunn snakker vi faktisk kun om energi inn og energi ut»

Vektreduksjon og fettforbrenning Omega 3 er et av de viktigste tilskuddene vi har for å fremme fettforbrenning i kroppen. Sunt fett forbrenner fett, og et inntak på opptil seks gram per dag er å anbefale. Mye fett på kne og innsiden av leggen kan antyde at man sover dårlig. Prøv tilskudd av magnesium og andre tiltak for å bedre søvnkvaliteten. Melk og melkeprodukter har lav glykemisk indeks, men forskning viser at de påvirker insulinproduksjonen (og dermed

fettlagringen) merkbart. Dersom man ønsker å fremme fettforbrenningsprosesser i kroppen kan det derfor være sentralt å styre unna alle melkeprodukter. Et glass soyamelk tilsvarer tre til fem p-piller. På sikt vil et høyt inntak av soyaprodukter skape et østrogendominant miljø i kroppen, som gjør det vanskeligere å redusere fettprosenten. Proteinpulver som inneholder både myse og kasein vil være det mest optimale dersom man

ønsker å benytte seg av pulver utover maten du spiser. Vann med ferskpresset sitron vil fremme fettforbrenning i kroppen. Forskning viser at kroppen er mer våken og opplagt i fastende tilstand; 24 timers faste en gang i uken er i mange tilfeller positivt for fettforbrenning og systemet. Tynt og lettflytende blod gjør fettforbrenningsprosessen lettere; Drikk mye vann. Maten du inntar rett før

trening har lite til ingenting å si for prestasjon på trening, utover psykisk innvirkning. Energien man trener på kommer av maten man inntok dagen før, og ikke bananen man spiste for 15 minutter siden. Å spise 20 gram protein før trening vil øke kaloriforbrenningen det neste døgnet med opptil 90 kalorier. Spis derfor en kyllingfilet fremfor en banan før treningsøkten. Dersom man skal på fylla, men ønsker å opprettholde fet-

tforbrenningen; drikk ren sprit med kullsyreholdig, sukkerfritt blandevann. Bruk ferskpresset lime/sitron. Forskning viser at tre måltider om dagen er bedre for å fremme fettforbrenning enn seks. Dermed er myten om mange, men små måltider om dagen offi sielt død. Det er kaloriregnskapet over tid som gjelder. Fire tøff e styrkeøkter per uke er mer enn nok for de fleste. Tren hardere, og ikke oftere.


44 KULTUR & FEATURE

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

INSIDE SØKER

FOTOSJEF Fotosjef er ansvarlig for kvaliteten på INSIDEs bilder. Foruten å selv ta bilder til forskjellige saker sørger fotosjef at hver artikkel inneholder aktuelle bilder, og at disse er av høy kvalitet. Som fotosjef lærer- og følger du opp, og fungerer som teamleder for avisens fotografer. Stillingen innebærer etterbehandling av bildene slik at de egner seg på trykk i avisen. Fotosjef bør ha jobbet med Adobe Photoshop eller andre bildebehandlingsprogrammer, og være en strukturert person som er flink til å organisere andre. Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.

VI TILBYR: En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende studentavis. Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø: Telefon: 930 43 091 eller e-post: camilla.visjo@sinside24.no. Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.

SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR INNEN 5. JUNI: CAMILLA.VISJO@INSIDE24.NO


KULTUR & FEATURE 45

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

Tv-serie GOOD CHRISTIAN BITCHES TV NORGE, DRAMA ONSDAGER KL. 21.30

Serien har bare rullet på skjermen i vel to uker. På onsdag kommer !erde episode av TV-serien som har mottatt mye kritikk siden den ble sendt på luften første gang, blant annet for å fronte kristen dobbeltmoral. Hovedpersonen Amanda Vaughn spilles av Leslie Bibb, også kjent fra serien Livet på Kennedy High og Iron Man-filmene. Hun flytter fra California og hjem til moren og barndomshjemmet i Dallas etter at mannen hennes dør i en bilulykke. Det kommer frem at han har underslått penger, og myndighetene beslaglegger alt av eiendeler. Med seg har hun sine to tenåringsbarn, og sammen skal de starte et nytt liv. Men mye kommer i veien for at dette skal gå knirkefritt for seg. Amanda var skolens såkalte «queen bee» og er tilbake i byen. Det tar ikke lang tid før ryktet sprer seg, og hennes eks-venninner har mer enn nok av sladder å fore seg på. Fast bestemt på å vise at hun har forandret seg, kjemper hun mot Carlene (Kristin Chenoweth), Sharon ( Jennifer As-

pen), Heather (Marisol Nichols) og Cricket (Miriam Shor), og vi får se jentedrama på sitt beste eller verste. En blanding av

komedie og drama, gir god underholdning på en onsdagskveld. Ikke bare handler den om kristendom og religion, men hovedpo-

Musikk BLOWN AWAY CARRIE UNDERWOOD RCA/SONY MUSIC

Musikk LEMOYNE STREE LINNEA DALE WARNER MUSIC

Linnea Dale er jenta som ved flere anledninger har sneket seg inn i det norske rampelyset uten å egentlig bli spesielt godt lagt merke til. Jenta som kan skryte på seg titler som både Idoldeltaker og landeplagevokalist i “Donkeyboy” har nå fått stablet seg til en solokarriere, og tidlig i april slapp hun sitt første album, “Lemonye Street”.

Til tross for den nervøse opptredenen Dale leverte på By:larm tidligere i år, kommer 21-åringen og den Regina Spektor-pregede musikken hennes betydelig sterkere frem når den spilles fra et forhåndsinnspillt album. Lemonye Street er et personlig album om tapt kjærlighet, og Dale leverer en troverdig, behagelig, sjarmerende - og ikke minst vakker samling av singersongwriter-låter. Blir hun kvitt sceneskrekken kan det komme store ting fra denne jenta i fremtiden. Gitte Paulsbo

Oklahoma-jenta vant American Idol i 2005, og har siden gitt oss god countrypop, samlet på fire album. Blown Away, som ble sluppet i begynnelsen av mai, gir en pangstart med ”Good Girl”, en skikkelig powerlåt. De 14 sporene på platen gir også smakebiter av andre elementer utenfor countryens fire vegger, og det er ikke til å legge skjul på at dama har stemme! Det er god variasjon i låtene, du finner de rolige balladene i ”Forever Changed” og ”Whine After Whiskey”, og du trenger ikke lete lenge etter rytmiske upbeat låter, som kan bli en hit på roadtrip i sommer. Med ”One Way Ticket” leker hun med eksotiske reggae rytmer, og gir sørstatsmusikken et nytt antrekk. Jenta er i sitt rette element og gir absolutt alt. Hun leverer også kraftfulle country-låter, noe hun får frem i ”Cupid’s Got A Shotgun”. Det hele avsluttes med en fengende poplåt. Er du glad i country, pop og låter med trøkk, er dette plata for deg!

Camilla Veka

enget i serien er på mange måter kontrasten mellom sannhet og fasade. Alt er lov, så lenge det fra utsiden ser prikkfritt ut.

Serien er basert på en bok av Kim Gatlin, og det er absolutt verdt å se en episode, om ikke flere. Camilla Veka


46 STUDENTLIV

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

KNAUSGÅRDS MIN KAMP LANSERES I USA

STUDENT+ Vi holder deg oppdatert på hva som skjer i din studentby

LITTERATUR: Etter stor suksess på det europeiske bokmarkedet, lanseres Karl Ove Knausgårds Min kamp. Første bok denne uken i USA. Boka kom nylig ut også i Storbritannia, og fikk strålende kritikker i Times Literary Supplement. Den anerkjente anmelderen Paul Binding skriver at “Knausgård tilhører en lett gjenkjennelig norsk tradisjon - Ibsen, Hamsun (...) - ved hans evne til å oppnå ærlig og uhemmet konsentrasjon

rundt naken og personlig erfaring (...)Rettighetene til Min kamp-bøkene er så langt solgt for utgivelse på 15 språk, og bøkene har fått strålende kritikker i de landene de har blitt utgitt i. I 2009 ble Min kamp. Første bok kåret til tiårets ti beste norske romaner i VG, og Morgenbladets lesere kåret Min kamp 1-3 til Årets bok 2009. Høsten 2011 ble Min kamp. Sjette bok gitt ut. For denne ble Kanusgård nominert til Kritikerprisen.

KULTURKALENDER / Dette skjer i Norges tre største studentbyer / mai / juni / juli Plumbo Plumbo et av de mest turnerende band i Norge for tiden, med utsolgte hus over det ganske land. Med tekster som handler om biler, øl, damer og hiter som “Råkk`n Råll Harry”, ”Møkkamann” og MGPsuperfinalist ”Ola Nordmann” kommer publikum raskt i god stemning. Plumbo er et fantastisk liveband med et forrykende sceneshow og høy allsang-faktor som bare må oppleves. Rockefeller, Oslo, 11/05 Gabrielle Gabrielle er fjorårets store hitmaker med to A-listinger på P3, først med sommerhiten ”Ring Meg”, så med ”Bordet”. I tillegg tronet hun listen som årets meste spilte norske artist i WIMP og ble nominert til Spellemann i kategorien årets hit. Årsaken er ifølge Universal Music: Låtene hennes kan ikke ignoreres. Uttrykket

er direkte, småfrekt og skiller seg ut fra mengden, og de er ikke alene med sine synspunkter. Debutplata ”Mildt sagt” er ute nå! Rockefeller, Oslo, 18/05 Death by Unga Bunga Siste konsert i Oslo denne våren før DBUB spiller på sommerens Øyafestival! DBUB kommer med blåserekke og full pakke! Etter å ha turnert Norge og Italia i 2012 kommer Death by Unga Bunga til Blå for å lage dans og fest. De er kjent som et av Norges aller beste liveband og er ute med et nytt album, “The Kids Are Up To No Good”. Blå, Oslo, 19/05

albumet fra Sveriges største rockeband. I sommer begir Kent seg ut på en omfattende nordisk sommerturné, men allerede i vår møter de publikum. I mai vil de gjennomføre seks eksklusive konserter i Stockholm, Göteborg, Malmö, Eskilstuna, København og Oslo. Det er første gang på fjorten år Kent spiller i så intime lokaler. Rockefeller, Oslo, 25/05

Pitbull Den amerikanske rapperen Pitbull aka Armando Christian Pérez er mest kjent for sanger som «I Know You Want Me (Calle Ocho)» og «Hotel Room Service» fra 2009 albumet Rebelution. Oslo Spektrum, Oslo, 01/06

Stephen Marley Stephen Marley er legendariske Bob Marleys andre sønn, og var ute på plate allerede som seksåring sammen med sin bror Ziggy. Sammen med de øvrige Marley-brødrene var han med i Melody Makers som vokalist og gitarist, og utviklet senere sin egen musikalske karriere og sin forkjærlighet for hip-hop og R&B. Rockefeller, Oslo, 27/06

David Guetta David Guetta har gjort dj’ene til popstjerner på lik linje med andre band og artister. Med over 3 millioner solgte CD’er og over 15 millioner singler er Guetta er en av de største artistene og produsentene i verden. Valhall Arena, Oslo, 15/06

Katie Melua Katie Melua tilbake i Norge, denne gangen for å holde konsert på Karpedammen, Akershus Festning. Den georgiske superstjernen debuterte i 2003 med Call Off the Search og hennes andre album, Piece by Piece, kom i 2005. Begge ble svært godt mottatt. I 2007ga hun ut sitt tredje album, “Pictures“.

Kent Kent er aktuelle med sitt tiende studioalbum “Jag Är Inte Rädd För Mörket”, som har fått en femmer hos Dagsavisen. Det er det tiende

Festivalsommeren Nattjazz Nord-Europas lengste jazz-festival. Vågsbunnen, Bergen, 23/05-02/06 Festspillene i Bergen Musikk- og teaterfestival som presenterer kunst i alle sjangre: msuikk, teater, dans, opera og billedkunst. Grieghallen, Bergen, 23/05-06/06 Trondheim Rock & Symphony Artister: Twisted Sister og The Darkness Trondheim, 01-02/06

Hordaland. Kvarteret, Bergen, 06-08/06 Norwegian Wood Årlig musikkfestival på Frognerbadet, med artister som Bryan Ferry, Kaizers Orchestra, Sting og James Morrison. Frognerbadet, Oslo, 14-17/06 Oslo Middelalderfestival En underholdende folkefest som setter fokus på Oslo bys spennende og mangfoldige historie. Middelalderparken, Oslo, 16-17/06

mtb-bmx, kiting, skydiving, paragliding, hanggliding, for å nevne noen. Artister: Raga Rockers og Lars Vaular. Voss, 24/06-01/07 Hovefestivalen En av Norges største festivaler. Årets artister er blant annet Snoop Dogg, Skrillex, The Shins, Rise Against, Lana del Rey, M83, BigBang, Tromøya, Arendal, 26-29/06 Kollen Holmenkollen forvandles for første gang til en musikalsk folkefest, med superstjernene Kizz og Rihanna. Holmenkollen, Oslo, 29-30/06

Oslo Comics Expo OCX er en moderne tegneseriefestival som er åpen for alle, enten du lager tegneserier selv, er en ivrig leser eller bare nysgjerrig. Schous plass, Oslo, 08-09/06

Bergenfest Festivalen gjester blant annet Opeth, Patti Smith, Laleh, Turbonegro og Kings of Convenience Bergenhus Festning, Bergen, 21-24/06

Oslo Miljøfestival Stands med miljøinformasjon og miljøvennlige tjenester og produkter. Sofienbergparken, Oslo, 02/06

Skeive Dager Norges største kulturarrangementet for landets skeive publikum. Oslo, 22-30/06

Roskilde Festivalen er den største i Norden og en av de største i Europa. Headlines: Björk, Bon Iver, The Cure, Mew, The Roots, Bruce Springsteen & The E Street band, Jack White. Roskilde, Danmark, 30/06-08/07

Eggstockfestivalen En rockefestival for uetablerte band i

Ekstremsportveko En stor sports- og musikkfestival med konkurranser innen kajakk, rafting,

Trænafestivalen I fantastiske omgivelser og sterk kunstnerisk integritet, har festivalen

TEGNESERIE av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no

befestet sin posisjon som et av Nord Norges vakreste kulturarrangement. Træna, 05-07/07

RaumaRock Hit kommer blant annet Seigmen, Dumdum Boys og CC Cowboys. Åndalsnes, Møre og Romsdal, 0304/08

Sommerøya Elektronika-festival 3 dager i Oslo`s skjærgård med urban kunst og elektronisk musikk. Langøyene, Oslo, 06-08/07

Øyafestivalen En årlig pop- og rockefestival som arrangeres i Middelalderparken i Oslo. Noen av årets headlines: Björk, The Stone Roses, The Black Keys, Bon Iver, Florence + The Machine Middelalderparken, Oslo, 07-11/08

Slottsfjell Festivalen arrangeres på Slottsfjell som ligger midt i Tønsberg sentrum. Headlinerne er New Order, Ane Brun, Janelle Monáe, Lissie, Marit LarsenTimbuktu & Damn! Slottsfjell, Tønsberg, 19-21/07 Bukta Bukta- Tromsø Open Air Festival er en årlig rockfestival som arrangeres i Tromsø. I år kommer blant annet The Cardigans, Los Explosivos, Casa Murilo Tromsø, 19-21/07

Odderøya Live Headlines: John Fogerty, Roxette, Kaizers Orchestra. Odderøya, Kristiansand, 11-13/08 Pstereo To dager med magiske musikkopplevelser i Trondheims fineste park! Marinen, Trondheim, 17-18/08

Olavfestdagene Norges største kirke- og kulturfestival. Nidarosdomen, Trondheim, 28/07

SUDOKU av printsudoku.com 8

5

1

9 6

3

Regel: Det samme tallet (fra 1 til 9) kan ikke gjentas

6

1

7

vannrett, loddrett eller innenfor noen av de ni

5

«boksene».

7 2

4

5

4

3

6

4

6

8 2

1

8

8

3

5

2

3

5

Styrke:


STUDENTLIV 47

STUDENTAVISEN INSIDE ONSDAG 9. MAI 2012

QUIZTIME 01. Hvilket par vant Paradise Hotel Norge, sesong 1? 02. Hvem ble valgt til Norges konge, 17.mai 1814? 03. I hvilken by arrangeres OL i år? 04. Hvilken gruppe er ute med albumet «Jag Är Inte Rädd För Mörket»? 05. Hva heter de tre sfærene som omringer jorden? 06. Hvilke land omtales som BRICS-landene? 07. Hvem skrev det økonomiske verket ”Nasjonenes velstand”? 1. Petter Pilgaard og Benedicte Valen 2.Christian Fredrik 3. London 4. Kent 5. Troposfæren, Stratosfæren og Mesosfæren 6. Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika 7. Adam Smith

Jct"fw"j¼tv"B _____________________________ Anton er ånden som går på BI. 464 år og konter fremdeles årsregnskap

FOTO: NRK P3 /FLICKR

– Spice er ut. – en INSIDER måtte slutte i avisen etter SEX-skandalen på Shnas-toalettet. – INSIDE søker alt og tar alt! – Kulturredaktør bruker windows 88.

MANDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensesprengende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop 22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill TIRSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene 11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights ONSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlingsprogrammet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova 23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Temabaserte sendinger og oppdatering på den alternative kunstscenen. 00.00 Når det rykker i støyfoten TORSDAG 06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio. 21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor 22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop SØNDAG 00.00 Novanatt 07.00 Opplysningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk 14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil

MANDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø. TIRSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et soundtrack. ONSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk. 13.00 Studentersamfunnet på radio TORSDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksmagasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av filmer og oppdateringer innen undeholdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer. FREDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodokumentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer. 21.00 Power Hour 22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik! LØRDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik! 21.00 GoRiLLa (R) 22.00 Fuzz (R) 23.00 Dønn i Støtet (R) 00.00 Plutopop (R) SØNDAG 07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding (R) 10.00 Utenriksmagagasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi. 13.00 Bloodharry 21.00 Jazzonen (R) 22.00 Klassisk Avsporing (R) 23.00 Homegrown (R) 00.00 Alternatip (R)

MANDAG 07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg 14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis 17.00 Feber 18.00 Feber 19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor. 20.00 Globus Utenriksnyheter 21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live TIRSDAG 07.00 Feber 09.00 Sportsidiot 10.00 Badegristimen 11.00 Tweed 12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken 15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah 18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg. 19.00 Filmofil Aktuelt om filmverden med anmeldelser, konkurranser og nyheter. 20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber ONSDAG 07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket 11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfisa Speedster 16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del 18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spillverden. Anmeldelser, spillmusikk og nyheter. 19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befinner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hittegodsklinikken TORSDAG 07.00 Live 09.00 Hittegodsklinikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio 14.00 Live 16.00 Uillustrert Vitenskap 17.00 Filmofil 18.00 Tweed 19.00 Sportsidiot 20.00 Fakta på Laurbær 21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hagelangs FREDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara 10.00 Filmofil 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen 18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene LØRDAG 07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfisa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings 13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær 16.00 Nesten Helg 18.00 Badegristimen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene SØNDAG 07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del 11.00 Hagelangs 12.00 Badegristimen 13.00 Mornings 15.00 Sportsidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren 19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofil 22.00 Live

MANDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer. TIRSDAG 21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikkprogram med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe. ONSDAG 21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante filmnyhetene uken har hatt å tilby TORSDAG 08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer. FREDAG 08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO MANDAG 19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn. TIRSDAG 19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG 19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG 19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikkdepatementet

FREDAG 19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

ANSVARLIG REDAKTØR

DESKSJEF

ØKONOMIREDAKTØR

MOTEREDAKTØR

JOURNALISTER

Camillia Veka

Camilla Tryggestad Visjø

Didrik Mejlbo Skodje

Hans Iver Odenrud

Thea Roll Rakeng

Terese Granheim

Ronja Rognmo

camilla.visjo@inside24.no

didrik.skodje@inside24.no

hans.odenrud@inside24.no

thea.rakeng@inside24.no

Maria Skrede

Karina Carlsen

Telefon: 46410931

Telefon: 93269149

Telefon: 95816230

Telefon: 40490970

Pia Seeberg

Maximilian Sandbaek (oversetter)

BESØKSADRESSE

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Charlotte Hauge

Kristian Johnsrud (kommentator)

Nydalsveien 15

REDAKSJONSSJEF

FOTOSJEF

KULTURREDAKTØR

GRAFISK UTFORMING

Martine Bergli Hanevold

0484 Oslo

Thomas Jensen

Anne Marit Stabforsmo

Gitte Paulsbo

Pernille Gunbørud Hansen

Stine Morken

ILLUSTRATØR

----------------------------------------

thomas.jensen@inside24.no

anne.stabforsmo@inside24.no

gitte.paulsbo@inside24.no

Ida Skotland Hansen

Ingvild Hovland

Pål Andreas Løyning

SOSIALE MEDIER

Telefon: 91768852

Telefon: 99152627

Telefon:

Merethe Lønstad

--------------------------------------------

Twitter.com/insidebi

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

--------------------------------------------

Carina Carlsen

ØKONOMIANSVARLIG

Facebook.com/insideas

DAGLIG LEDER

NYHETSREDAKTØR

FEATUREREDAKTØR

FOTOGRAFER

Gita Simonsen

Alexander Vas

----------------------------------------

Magnus Myhre

Helin Àsta Kalef

Stilling ledig!

Christine Haanes Lunder

Eiren Veen Birkeland

--------------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

magnus.myhre@inside24.no

helin.kalef@inside24.no

post@inside24.no

Magni Sørlokk

Helene Spets Bjørseth

KORRESPONDENT

www.inside24.no

Telefon: 46410930

Telefon: 48601587

SØK NÅ!

Ada Moe Fause

Linda Sannum

Eirik Nymo Isaksen, Moskva

post@inside24.no


B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO FOTO:THOMAS BRUN

TWITTERVJUET

Av: Linda Sannum linda.sannum@inside24.no

FAKSIMILE: DIDRIK SKODJE

Linda Sannum @LindaSannum @stmarthinsen Hei Svein Tore. Vel overstått 1. mai? Ble det en fridag eller en arbeidsdag? #twittervju Svein Tore Marthinsen @stmarthinsen @ lindasannum Hei. 1. mai ble en blanding av fridag i deilig sol og arbeid med #SoMe-foredrag. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Godt. Du nærmer deg 20.000 meldinger på Twitter om politikk, valg og #SoMe. Ganske høy twitterkondis? #twittervju Tore Marthinsen Ja, jeg er glad i Twitter og mange av folkene der! Synes det er en strålende kommunikasjonskanal. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Du og @ceciliestaude holder foredrag, analyserer #SoMe og skriver bok sammen. Er dere enige om alt? #twittervju Svein Tore Nei, @ceciliestaude og jeg samarbeider bl.a. fordi vi utfordrer hverandre. Diskuterer oss fram til felles produkt. #twittervju ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Svein Tore Marthinsen er valganalytiker, statsviter og skribent. Han blogger og holder foredrag om sosiale medier og politiske emner. Han er kjent for analyser om norsk politikk og valg. Han blogger for Aftenposten og gjør analyserer av bevegelser i velgermassen for Minerva. Ved lokalvalg og stortingsvalg kommenterer han for en rekke riksdekkende medier. Innimellom alt dette skriver han bok sammen med BIs høyskolelektor Cecilie Staude. Twitterjuet gjennomføres på det sosiale mediet Twitter. Ordvekslingen begrenser seg til 140 tegn per melding, og meldingene er tilgjengelige for alle.

Linda Sannum Dere er likevel rene #SoMe-paret! Når blir du å se som foreleser på BI sammen med @ceciliestaude? #twittervju Svein Tore Godt spørsmål. Kanskje til høsten. Kanskje neste år. Kanskje aldri. Den som lever, får se.. @ceciliestaude #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Du følges av politikere, journalister, næringslivsledere og menigmann. Er det nok politisk engasjement der ute? #twittervju Svein Tore Nok politisk engasjement blir det aldri. Det finnes, men kan bli bedre. #SoMe kan gjødsle deltakerdemokratiet vårt! #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Da er du Twitters svar på en politisk gartner ! Politikk, #SoMe og valgresultater - hva engasjerer deg mest? #twittervju Svein Tore Ingen ting slår den sitrende spenningen før valgdagsmålingene presenteres og stemmene telles. #Lidenskap #twittervju

Linda Sannum Og Twitter er ditt lidenskapelige kontorlandskap? Er du tilstede med øreklokker eller som lutter øre? #twittervju Svein Tore Vi har fått utdelt en munn+to ører. God grunn til? Prøver å lytte mer enn jeg prater,også på Twitter.Lykkes tidvis. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Du er tilhenger av hjemmekontor. Men savner du ikke fellesskapet, kaffeslabras og en ørliten flørt med kolleger? #twittervju Svein Tore Alltid holdt på for meg selv. Jobber best da. Men også jeg har visse sosiale behov. #SoMe møter noen av behovene #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Enig. I Aftenposten-bloggen din viser du meninger om mangt. Hvilket tema får du mest motstand og reaksjoner på? #twittervju Svein Tore Slår varme slag for kontantstøtte og mener vi bør diskutere uheldige sider v barnehagene. Får mye pepper for det. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Mitt neste spørsmål var nettopp om det: Hvis jeg sier barnehage og kontantstøtte, hva skriver du på parolen? #twittervju Svein Tore Nå har ikke jeg med å skrive paroler og marsjere under dem.. Men: Kontantstøtten må økes! er en fin parole. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum OK. Skal du hente sønnen din i barnehagen i dag? #twittervju Svein Tore Ja, han skal jeg hente i 15-tiden. #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum : Avslutningsvis: hva mener du #SoMe kan brukes til, og finnes det grenser? #twittervju Svein Tore Til å utvikle oss som (med)mennesker,utvikle studiene og jobbene våre og demokratiet vårt. Egne grenser viktigst! #twittervju –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Linda Sannum Og med de kloke ord runder jeg av med å ønske lykke til videre. Og takk for ordvekslingen! #twittervju


INSIDE 06-2012  

Studentavisen INSIDE. Besøk www.inside24.no for oppdaterte studentnyheter.

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you