Page 1

BEDRE (ENN) GULL Hva vet du om gullindustrien? Den må fram i lyset.

Nå.


Bedre (enn) gull - om baksiden av gullmynten

Det er ikke gull, alt som skinner. Det har designer Maria Ericsdottir Panduro skjønt. I en verden som i økende grad fokuserer på handelsetikk og rettferdige arbeidsforhold, er det på høy tid at også gullindustrien havner under lupen. TEKST Sara Flaaen Licius FOTO Sara Flaaen Licius

A

t ting ikke alltid er som man tror, er lærdom de aller fleste av oss får erfare før eller senere i livet. Da islandsk-danske Maria Ericsdottir Panduro (42) i 2017 bestemte seg for å snu om karrieren sin og satse på eget design, fikk hun et bru-

talt møte med realiteten. I nesten to år har hun kjempet mot en lite villig bransje, for å oppfylle et brennende ønske om å produsere en gullsmykkekolleksjon som er 100 prosent etisk og sporbar. Det har vært alt annet enn forventet.

SJELDEN VARE Ericsdottir har lang erfaring innen grafisk design og merkevareledelse, men etter å ha jobbet med ulike merker og kunder i nesten 20 år, fristet det plutselig veldig å styre skuten helt selv. Derimot slet hun litt med å få på plass den viktigste biten -

OVER: Siste forberedelser før åpningen av VVERAAs stand på Akkúrat i Reykjavik. UNDER: Ericsdottir jobber døgnet rundt for å realisere drømmen om å lykkes med FairTrade-gull.

nemlig å finne et produkt. – Det har jo alltid vært design som har vært produktet mitt, så for meg var dette å bevege seg ut av komfortsonen. Jeg brukte mye tid på sjelegransking, fordi jeg ville jobbe med noe som føltes naturlig for meg - jeg ville ikke bare lage noen løpesko helt ut av det blå, for eksempel, forteller Ericsdottir Panduro. Avgjørelsen falt sent i 2017, og det mest naturlige ble gull. Ericsdottir Panduro har alltid vært glad i “alt som skinner”, og går ingen steder uten smykker. Likevel, ønsket hun at produktene hennes skulle kunne være så mye mer enn bare gyllent tilbehør. I dag er VVERAA Reykjavik de første på Island som selger en FairTrade-sertifisert gullsmykkekolleksjon. Det har blitt lagt merke til. Siste helgen i mars holdes det årlige arrangementet De-

sign March - en av sesongens store happenings i Reykjavik. Som vanlig forventes besøk av både islandske og internasjonale innkjøpere, samt journalister fra store internasjonale medier som Vogue, Wallpaper og FRAME. Det snakkes om designmessen ved omtrent alle bord i den lille hovedstadens restauranter og kaféer. Reklameplakater blafrer i den islandske vinden, og arrangementer for de ulike utstillerne krydrer innbyggeres Facebook-feed. VVERAA har fått utstillingsplass hos den prisvinnende designbutikken Akkúrat, et av de mest populære utstillingsstedene midt i sentrum og har blitt omtalt i islandske Glamour Magazine som en av “de seks tingene du ikke må gå glipp av under Design March”. THE UGLY TRUTH På “kontoret”, som Ericsdottir Panduro smilende har oppkalt kjøkkenet hjemme, jobbes det hardt for å bli klar til første dag av utstillingen, den 28. mars. Det skrives lange gjøremålslister med den ene hånden og tastes ivrig på en sliten Mac med den andre. Med jevne mellomrom snakkes det hurtig på både islandsk, dansk og engelsk i en mobiltelefon klemt fast mellom skulderen og øret. Dagens tredje parti presskannekaffe trykkes ned. – Til å begynne med syntes jeg det var vanskelig å innfinne seg med tanken på å “bare” skulle lage smykker, noe som jo er en ganske overfladisk ting å

drive med. Derfor ønsket jeg å gjennom produktene mine jobbe for kvinners empowerment. Gullsmykkene mine er feminine produkter, laget av kvinner, for kvinner. For Ericsdottir Panduro var det viktig å skape produkter som var et resultat av etisk riktig produksjon og rettferdige arbeidsforhold. Hun bestemte seg umiddelbart for å boikotte diamantindustrien på grunn av dens korrupsjon og etiske kontroverser - urettferdigheter hun selv har sett med egne øyne. Deler av oppveksten hennes ble nemlig tilbragt i Sierra Leone, hvor foreldrene jobbet som fysioterapeuter på et sykehus for spedalske på 70-tallet. – Vi vokste opp med historier om hvordan en av Afrikas største diamanter nylig hadde blitt funnet og solgt for en latterlig lav pris, og at innbyggerne i landet ikke hadde fått noe igjen for dette. I stedet hadde presidenten flere titalls fine biler og landingsplass for helikopter på taket sitt - og jeg syntes alltid det var helt grotesk hvor korrupt, urettferdig og uregulert dette var. Ericsdottir Panduro fortsatte prosessen med gullet, lykkelig uvitende om at sertifiseringsordningene hun jobbet med ikke var helt så betryggende som hun trodde. Den spanske produsenten hun hadde begynt å jobbe med, produserte smykker av RJC-sertifisert (Responsible Jewellery Council) gull - men selv om dette betydde at gullet overholdt visse etiske

Til å begynne med syntes jeg det var vanskelig å skulle innfinne meg med tanken på å “bare” skulle lage smykker.


Mai 2019

BLIKKFANG: VVERAA er kommet for å ta stor plass - både i verden og på Design March. Med gjennomgående rosa tema og Islands første FairTrade gullsmykker, får de mye oppmerksomhet.


Bedre (enn) gull - om baksiden av gullmynten

Om FairTrade-gull: • Økologisk FairTrade-gull utvinnes uten farlig bruk av kjemikalier. • FairTrade sørger for at gruvene får en fast minimumspris for gullet - i tillegg til en bonus kalt “Social Premium” øremerket bedriftsutvikling eller prosjekter i gruvenes lokalsamfunn. • FairTrade stiller strenge krav til arbeidsforhold, helse, sikkerhet, håndtering av kjemikalier, kvinners rettigheter, barnearbeid og miljøvern.

prissetting var allerede gjort. Hundrevis av arbeidstimer var lagt ned, men Ericsdottir Panduro tok likevel avgjørelsen om å skifte kurs for å lage en kolleksjon som var 100% etisk. Det skulle vise seg å bli enklere sagt enn gjort. – Jeg måtte begynne helt på nytt. Hvem kunne produsere? Hvor kunne jeg kjøpe gullet? Før jeg endelig fant FairTrade-forhandlere

– Jeg spurte alle jeg møtte om FairTrade-gull, men ingen ante hva jeg snakket om. Folk svarte: “Hvorfor spør du om det? Dette er ikke mais, vet du”. Noen selskaper kunne vise til diverse sertifiseringer av edelstenene de brukte, og noen få snakket om tiltak for bedre arbeidsforhold i produksjonskjeden. Ellers var det rene jungelen. Ericsdottir Panduro måtte finne FairTrade-produsenter

FairTrade-gull finnes omtrent ikke! En stor indisk produsent jeg jobbet med, fortalte meg at ingen noen sinne hadde spurt dem om FairTrade-gull før. ENGASJERT: Maria Ericsdottir Panduro satset alt på smykkemerket VVERAA - som både betyr "å være" og er et kvinnenavn.

retningslinjer og standarder, viste det seg å ikke være ikke gitt at det var mulig å spore hvor gullet kom fra. Det holdt ikke for Ericsdottir Panduro. –Det var faktisk ikke før i slutten av 2018, da jeg snakket med broren min, at jeg innså realiteten i det jeg jobbet med. Han sa: “Maria, du lager smykkene dine av gull og tror du slipper unna som etisk ansvarlig bare fordi du ikke bruker diamanter tror du virkelig gull er noe bedre?”. Det trodde hun, men gjorde likevel grundigere research - om enn bare for å

bevise for broren at han tok feil. Det viste det seg at han ikke gjorde. – Jeg klarte rett og slett ikke slutte å lese om det når jeg først hadde begynt! Jeg husker at jeg satt på kontoret mitt sammen med min daværende partner, og var så opprømt at det føltes ut som om jeg gikk på speed - jeg tenkte bare “Hva, vi har drevet med handel av gull i flere hundre år og vi fant nettopp ut hvordan prøve å gjøre industrien bittelitt mer rettferdig for bare et par år siden! Jeg var fullstendig sjokkert. Det Ericsdottir Panduro nemlig fant når hun lette, var

at det første FairTrade-gullet i verden ble lansert i 2011. At både barne- og kvinnearbeid er utbredt. At det slippes ut flere hundre tusen tonn med skadelige kjemikalier i året bare i Amazonaselven, som konsekvens av utvinningsprosessen. At på tross av gullets høye verdi, forblir gruvearbeiderne fanget i fattigdom. Og at den første FairTrade-sertifiserte gullgruven i Afrikas historie kom så sent som i 2017. TILBAKE TIL START Hun var godt over et år inn i prosjektet, og mye arbeid med for eksempel design og

i England, snakket jeg med ulike produsenter i mange land, og noen av dem hadde ingenting sølv, noen produserte ikke lenker, noen kunne ikke lage låser… Det var et mareritt! I jakten på etisk sertifisert gull, besøkte hun designmessen Vicenzaoro, utenfor Venezia, og selv om hun der snakket med representanter fra hele verden, var det ingen som hadde noe kunnskap om eller etterspurte FairTrade-produsert gull. En italiensk kvinne som hadde drevet en gullforhandler i over tjue år, hadde aldri før hørt om FairTrade.

som produserte alle delene hun trengte til den allerede ferdig-designede smykkekolleksjonen. Problemet ble åpenbart: produsentene ville ikke produsere nødvendige bestanddeler til smykker av FairTrade-gull av mangel på etterspørsel. Og hun, som enkeltperson, hadde ikke nok kapital å friste med. – FairTrade-gull finnes omtrent ikke! En indisk produsent jeg var i kontakt med, fortalte meg at ingen noen sinne hadde spurt dem om FairTrade-gull før. De jobbet med over 80 000 ulike design, produserte for klienter over hele verden, og hadde


Mai 2019 drevet med dette i årevis, forteller Ericsdottir Panduro. DRØMMER OM AFRIKA Den første VVERAAkolleksjonen er likevel produsert på fullstendig etisk vis - men ikke uten kompromiss. Drømmen var alltid å produsere med afrikansk gull, på grunn av hennes egen tilknytning til kontinentet - men nok en utfordring dukket opp ettersom den tidligere FairTrade-sertifiserte gullgruven i Uganda mistet sertifiseringen sin i 2018. Dette på bakgrunn av administrative problemer. Derfor er det meste av kolleksjonen hennes i dag laget med FairTrade-sertifisert gull fra Sør-Amerika. Derimot har hun allerede kjøpt noe gull fra den respektive afrikanske gruven, som er 100% sporbart og dessuten produsert helt uten bruk av kvikksølv. To av smykkene i kolleksjonen er laget med dette gullet, og de er såkalt “pre-sertifiserte”. Nå venter Ericsdottir Panduro ivrig på at sertifiseringen gjenopprettes. Hun mener det er viktig å støtte denne gruven også nå, slik at de kan bli bedre og nå målet om å bli FairTrade-sertifisert igjen. Planen er å bytte produksjons-kontinent så fort det lar seg gjøre. –Fordi jeg har et person-

lig forhold til Afrika, er det spesielt viktig for meg at det utvikles tiltak som hjelper samfunnene rundt gruvene der. Afrika er så fantastisk rikt i ressurser, så jeg håper virkelig det er flere FairTrade-gruver der om bare få år. Jeg synes det er helt sinnssykt at det ikke er flere der allerede, virkelig. Det er helt utrolig bare man ser på kartet, det er jo så stort! SMYKKER TIL FLERBRUK I følge henne selv, kan hun takke sin egen stahet for at hun holdt det gående. – Jeg solgte ingenting i 2018, og akkurat nå lever jeg bare på luft! Jeg har definitivt vurdert å skaffe meg en annen jobb, og sette hele prosjektet på vent. Men så har jeg tenkt at hvis jeg ikke gjør det nå, så vet jeg ikke når jeg skulle gjort det… Man vet aldri hva morgendagen bringer! Hele prosjektet ble riktignok utsatt, men i dag sitter Ericsdottir Panduro igjen som en FairTrade-sertifisert designer med en fullført kolleksjon på 17 minimalistiske, etisk riktig produserte, relativt rimelige smykker. Kolleksjonen heter RESHAPE, og tanken bak er at man skal kunne bruke smykkene kreativt på forskjellige måter og i kombinasjon med hverandre. På den

PÅ TIDE: Smykkene som pakkes ut til åpningen av Design March markerer en ny begynnelse - for Maria og for det islandske gullsmykkemarkedet.

Om gullindustrien: • Gull skal ha vært det første metallet menneskene lærte å bruke. • Det utvinnes rundt 2500 til 3000 tonn gull i året. Rundt 187 200 tonn skal ha blitt utvunnet siden begynnelsen av vår sivilisaasjon, i følge World Gold Council. Over 90 prosent av dette har blitt utvunnet siden det velkjente “California Gold Rush”. • 90 prosent av verdens gullgruver er artisanale, småskala-gruver. FairTrade estimerer at over 100 milliarder mennesker er avhengige av jobben sin i småskalagruver for å kunne brødfø familien sin. • Småskala gullutvinning er verdens største kilde til kvikksølv-forurensning i vann og luft sammenlagt. • Det er estimert at over 1 million barn jobber med gullutvinning globalt sett - Mali og Burkina Faso er to av verstingene. 20 prosent av alle gruvearbeiderne i Mali er barn. De sendes i gruvene av familiene sine. • Rundt halvprten av gullet som utvinnes i dag brukes til smykker. Gull brukes også i blant annet elektronikk og medisinsk utstyr. MINIMALISTISK: VVERAAs smykker minimalistiske - både for uttrykket og prisens skyld.


Bedre (enn) gull - om baksiden av gullmynten

BEDRE GULL: Ericsdottir Panduro er tydelig: – Jeg drømmer om at alle gullsmykkene på det islandske markedet er FairTrade om fem år. Det er ikke så vanskelig at det er umulig!

måten håper hun også å ha skapt bærekraftige smykker som vil vare lenge, slik at man ikke går lei og hele tiden ønsker å kjøpe nytt. GULLMYNTENS BAKSIDE Mens tekstilindustrien stadig skaper engasjement i både tradisjonelle medier og på sosiale medier, har gullindustrien sluppet billigere unna. Heidi Lundeberg, seniorrådgiver i Framtiden i våre hender, mener at de norske gullforhandlerne må begynne å ta mer ansvar. Bedre innsyn i egen leverandørkjede kan bidra til å renvaske den skitne industrien. – I følge FNs Veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv, er de forpliktet til å vite og vise. Det gjør ikke de norske gullforhandlerne i dag, så de bryter egentlig FNs prinsipper, sier Lundeberg. I 2017 publiserte nemlig Framtiden i våre hender rapporten “God som gull? Ei kartlegging av opphavet

til norske gullsmykke”, som kartla leverandørkjeden for gull i Norge i sin helhet, hele veien fra råvare til forbruker. De er den eneste norske organisasjonen som har utført en så omfattende undersøkelse - og resultatene var som fryktet. Gjennom spørreundersøkelser ut mot norske importører og forhandlere av gull, ønsket de finne ut om de ulike aktørene hadde kunnskap om hvor gullet kom fra. Undersøkelsen kartla (oppdaterte tall) at det i 2016 ble importert 951 kg uarbeidet og halvfabrikata gull til Norge, og at 49 prosent av det norske gullet kom fra Tyskland - et land som ikke utvinner gull. Norske importører og forhandlere kjøpte gull derfra, men kunne ikke svare på hvor gullet opprinnelig kom fra, og heller ikke under hvilke forhold gullet hadde blitt utvunnet. I tillegg ble det samme år importert 24 tonn smykkevarer og smedarbeid av edle metaller. Dette kom

i hovedsak fra Tyskland og Danmark, men mye ble også importert fra asiatiske utviklingsland. Lengre bak enn dette kan altså ikke gullet i norske butikker spores. – Et så manglende innsyn i og kontroll over egen leverandørkjede er jo nesten ufattelig i 2019, fordi nesten alle sektorer i Norge må ha oversikt over hvertfall hvem som er underleverandører og i hvilket land disse befinner seg, og har kunnskap om noen av de problematiske sidene i produksjonsforholdene. De aller fleste oppkjøpere må også etterse at det finnes kontroller i produksjonsleddet, forteller Lundeberg. Hun understreker at det er på høy tid at norske gullsmeder og forhandlere av gull får bedre innsikt og kontroll, og at de også er åpne om dette. Hun etterlyser også tydeligere norske retningslinjer for gullsmeder og -forhandlere, men presiserer at det eksisterer internasjonale

Et så manglende innsyn i og kontroll over egen leverandørkjede er jo nesten ufattelig i 2019.

retningslinjer å basere seg på. – Utvinning av gull er jo en risikosektor, så med økt innsyn vil en sannsynligvis se at veldig mye av produksjonen og utvinningen ikke står i stil med retningslinjene! TVILSOM ORDNING I likhet med designer Maria Ericsdottir Panduro, er også Framtiden i våre hender skeptiske til den internasjonale RJC-sertifiseringen for gull. Rapporten forteller at det handles gull med denne sertifiseringen blant flere av de norske importørene og gullsmedene. Den legger

også fram at flere gruveselskap som er utestengt fra det norske Oljefondets investeringer på bakgrunn av alvorlig uetisk aktivitet, likevel er RJC-sertifisert. Sertifiseringsordningen opererer ut fra en plakat med to punkter. Det første punktet kalles Code of Practices, og omhandler standarder for hvordan medlemsselskapene driver egen bedrift. Det er obligatorisk for alle selskapene som er medlem å gjøre denne typen innsikt mulig. Det andre punktet er et nyere tilskudd, og heter Chain of Custody. Dette punktet omhandler standarder for


sporbarhet og ansvarlig drift på hvert trinn i leverandørkjeden samt faktorer som menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljøpåvirkning. Dette punktet er kun rettet mot industrier som jobber med edle metaller - men derimot er det frivillig for RJC-selskapene å følge dette punktet. RJC har fått internasjonal kritikk for sin virksomhet, blant annet skrev The Guardian allerede i 2013 en lengre artikkel med navn “Is the Responsible Jewellery Council an imitation ethical standards body?”. I artikkelen stilles det spørsmål ved RJC-sertifiseringens troverdighet fordi ordningen ble startet opp av store navn i gullindustrien, som for eksempel BHP Billiton, Rio Tinto, Tiffany & Co. og Cartier, og med et styre bestående av kun representanter og aktører fra industrien, kalles organisasjonen for “industri-kontrollert”. Sertifiseringsordningen omtales som svak og mangelfull. Påstandene baseres på en rapport fra samme år ved navn “More Shine Than Substance”, laget av ulike organisasjoner som jobber for etisk gull, blant annet Earthworks og Indus-

triALL. RJC har ikke ønsket å kommentere forholdene i denne saken, men i artikkelen fra The Guardian avviser de kritikken. ARBEID PÅ LIV OG DØD Ikke bare karakteriseres gullindustrien av korrupsjon og slavearbeid, konsekvensene av selve utvinningen er uten tvil svært skadelige for både mennesker, dyreliv og miljø. Det finnes to former for gullutvinning i dag; industriell og artisanal utvinning. I den industrielle utvinningen hentes gullet ut fra berggrunn i store dagbrudd, og det brukes store mengder vann og cyanid i utskillingsprosessen. Den artisanale utvinningen utføres av små, enkeltstående selskap og der brukes det som regel kvikksølv i utvinningsprosessen. Dette er fordi bruk av kvikksølv er en billig og effektiv måte, da kjemikaliet fester seg til gullkornene og gjør det lettere å skille de ut fra sand og grus enn bare ved hjelp av vann. I prosessen varmes blandingsmassene opp, noe som resulterer i giftig kvikksølvdamp. I denne giftige dampen står gullarbeiderne og

TYDELIG: Norske gullforhandlere har altfor dårlig kontroll på egen leverandørkjede, mener Heidi Lundeberg.

jobber i timevis. Inhalering er den vanligste formen for kvikksølveksponering i småskala-arbeid med gull. –Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til, forteller Silje Fagernes Anonsen, Miljødirektoratets seniorrådgiver i seksjon for biocider og kjemikaliedeklarering. –Det som gjør kvikksølv så farlig er at det skader nervesystemet, selv i små doser. Det kan påvirke hjernen til ufødte foster og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Studier viser at barn av kvinner som har vært eksponert for kvikksølv har større risiko for å få en forstyrret utvikling av sentralnervesystemet. I tillegg til å være livsfarlig for arbeiderne som jobber med kjemikaliet hver dag, fører det til stor skade på miljøet - og det er heller ikke snakk om bare nærmiljøet rundt gruvene. –Kvikksølvbruk i gullutvinning fører også til en annen type eksponering, fordi det blir mye kvikksølv i vann og jord i nærområdet. Når kvikksølv frigjøres i naturen, omgjøres det også til metylkvikksølv, som er en spesielt farlig form for kvikksølv. For eksempel fisken som spises i lokalsamfunnet kan inneholde høye verdier av dette, noe som utgjør en stor risiko for mennesker. Kvikksølv er langttansporterende og persistent, og når det frigjøres kan det fraktes lange distanser med hav- og luftstrømmer, forklarer Fagernes Anonsen. Heldigvis er beskyttelse mot kvikksølv høyt oppe på den globale prioriteringslisten for tiden. Fagernes Anonsen trekker frem FNs Minamata-konvensjon som et viktig eksempel. Konvensjonen, som trådte i kraft i 2017, jobber for beskyttelse mot kvikksølv på et bredt plan. Blant annet jobber de for å forby kvikksølv i gullgruvedrift, eller å fase ut bruk av kvikksølv i industrielle prosesser og utvinning, tryggere oppbevaring av kvikksølv og kontrollerte utslipp av kvikksølvholdig avfall. De ønsker også bedre reguleringer for den artisanale, småskala gullutvinningen som per i dag er uformell og uregulert, og derfor vanskelig å følge opp. 107 land så langt er med på denne konvensjonen, deriblant Norge. – Det er mange mulige tiltak for å forebygge

Mai 2019 kvikksølveksponering. For gifteringer. CRED Jewellery eksempel støtteordninger betraktes som pioneerer til de mindre gruvene, slik innen etisk ansvarlig gull i at de kan få råd til å beverden, og bare deres salg har nytte seg av noe annet enn ført til over 150 000 dollar kvikksølv i utvinningen, eller i sosiale bonuser til grullgsette inn tiltak for å samle ruvesamfunn i Sør-Amerika. opp kvikksølv-dampen som Valerio selv har bevitnet oppstår, sier Fagernes Anon- mange sterke inntrykk på sen. besøk i gullgruver. Minamata-navnet er – Jeg har sett barn jobbe blitt et kjent bindeledd under bakken, jeg har hørt til kvikksølv. “Minamahistorier om barn som har ta disease” er navnet på et falt uti avrenningsbasseng nevrologisk syndrom som og druknet. Den systemoppstår som følge av alvorlig atiske bruken av kvikksølv kvikksølvforgiftning. Navnet er naturligvis veldig negativt kommer av at sykdommen om du er en gravid kvinne først ble oppdaget i den - om du er menneske i det japanske byen Minamahele tatt, så klart. De mest ta i 1956, etter årevis med ekstreme tilfellene av barstore industrielle utslipp av nearbeid finner man faktisk metylkvikksølv fra selskapet ofte i gullutvinning. Jeg har Chisso Corporation. Selskasett bilder av barn fra Elfenpets avfall ble sluppet ut i Mi- benskysten som ble brukt til namata Bay, og kom på den å detonere sprengningene måten inn i fisken innbygunder bakken, fordi de var gerne spiste. Det tok 12 år før små nok til å komme seg ned myndighetene endelig slo fast i hullene, forteller han. at kilden var Chissos utslipp. Videre beskriver han hvorSymptomene på sykdommen dan kvinner står bøyd dobvar blant annet høy feber, belt i timevis i strekk, mens kramper, psykose, tap av bev- de vasker gull. Hver eneste issthet og koma. Utslippene gruvearbeider han har møtt førte til flere tusen syke og har store ryggproblemer. Å se flere hundre dødsfall. en gravid mor jobbe, med en Den industrielle utvinnin- baby på ryggen og et tredje gen av gull er mer regulert, barn hakk i hæl er ikke et og derfor på mange måter uvanlig syn. Hverdagen og tryggere for arbeiderne. realiteten til innbyggerne i Likevel, bruken av cyanid gruvesamfunnene er et liv erstatter kvikksølvet og er en fanget i fattigdom. De utfører stor del av utvinningsproslivsfarlig, beinhardt arbeid essen, og derfor arbeidernes hver dag, med et av verdens hverdag. I følge ECHA (Eumest verdifulle materialer ropean Chemicals Agency) - og likevel tjener de så vidt er cyanid et faremerket stoff nok til å brødfø familien som er dødelig ved svelging, samme dag. kontakt på hud og inhalering. –Fattigdom er ikke en Ved langsiktig eksponering FN-rapport om utvikling fører kjemikaliet til skader på eller en statistisk analyse om indre organer, og i væske- og hvorvidt et lands BNP går dampform er det svært letopp eller ned. Fattigdom er å tantennelig. Tallene på fatale frarøve noen, eller et samgruveulykker i forbindelse funn, deres morgendag. De med cyanid er mange. har ingen måte å planlegge i morgen eller dagen etter, og GRUSOMME FORHOLD hvorfor ikke? Fordi de først Dr. Greg Valerio MBE, akog fremst må klare å sette tivist og grunnlegger av både brød på bordet i dag. Det er The CRED Foundation og fattigdom, sier Valerio. CRED Jewellery, har lenge gått foran for å gjøre gullTID FOR ENDRING industrien mer bærekraftig, Da han opprettet CRED rettferdig og trygg. Han star- Jewelry, var det hovedsakelig tet selskapet CRED Jewellery for å bevise at det han trodi 1996, og noen år senere ble de så sterkt på var mulig. de først i verden til å opprette At det gikk an å opprette en en sporbar leverandørkjede leverandørkjede som var for gull og platinum fra Oro hundre prosent sporbar, hvor Verde i Colombia. De var man hadde innsyn i alle trinn også det første selskapet av prosessen, hele veien. Slik som betalte sosial bonus til at han med stolthet kunne gruvesamfunnene for økolfortelle kunder som kjøpte ogisk gull. I 2011 ble de først smykker at han kjente fami verden nok en gang, med ilien som hadde utvunnet sine FairTrade-sertifiserte gullet de var laget av.


Bedre (enn) gull - om baksiden av gullmynten

Om gullprodukter:

Fattigdom er ikke en FN-rapport om utvikling eller en statistisk analyse om hvorvidt et lands BNP går opp eller ned. Fattigdom er å frarøve noen, eller et samfunn,

• Produksjonen av én gjennomsnittlig giftering på 18 karat koster miljøet så mye som 20 tonn giftig avfall. • Elektronikk-industrien brukte rundt 279 tonn gull i 2015 - til en verdi av hele ti milliarder euro. Dette hovedsakelig til smarttelefoner, hvorav én telefon i gjennomsnittet inneholder 30 milligram gull. • Karat viser til hvor mye gull et produkt inneholder - jo høyre tall, jo mer gull. Gull merket med 24 karat er 100 prosent gull, mens 12 karat inneholder halvparten så mye. Ulike land foretrekker ulik karat i smykker. I Europa er det vanligst med 18 karat, mens i India er det for eksempel mye gull av 22 karat og i USA er 14 karat mest populært.

deres morgendag.

– Når man virkelig kommer til bunnen av alt dette, innser man plutselig at det skinnende tilbehøret man selger som et emosjonelt produkt, slettes ikke er det opprinnelig. Det er kvinner og barn som leter etter gull bøyd over et basseng i åtte timer i strekk, kun for å tjene en eller to dollar om dagen. Valerios arbeid med CRED Jewelry var det første, viktige steget for hele industrien - men veien som gjenstår er fremdeles lang. Valerio mener forhandlerne har mye makt til å forårsake endring, men forklarer at svakheten ligger i at det fremdeles ikke stilles nok krav til dem. Det er mulig for de gullsmedene og forhandlerne som ønsker å være etisk ansvarlige å ta grep - men det eksisterer ingen tvang eller forpliktelser for de som ikke ønsker det. – Jeg kunne sitte i internasjonale møter om konfliktmineraler, med alle de store gruveselskapene, og det som ble sagt var rett og slett “vi er så snille, vi er så ansvarlige, vi er fantastisk flinke til å regulere oss selv så vi ønsker ikke at du, Mr. Minister eller Mr. EU pålegger oss lover som insisterer på at vi skal være mer åpne om forholdene, for du kan stole på oss, vi vet hva vi driver med”. Og så klart er det bare tull, det er definisjonen på tull. Vi trenger lover og reguleringer! Valerio er overbevist om at det ikke er de store selskapene som kommer til å gå foran for å skape endring. Endringen starter på bunnen og beveger seg oppover. – Det er opp til gullsmedene å skape en relasjon med leverandørene. Det er faktisk ikke mer komplisert enn det. FairTrade-gull eksisterer ikke fordi gruvearbeiderne ønsket seg det, men fordi gullsmedene etterspurte det - både jeg og andre.

Forbrukerne i Europa og Vesten blir stadig mer og mer opptatte av handelsetikk og produksjonsforhold, på grunn av lettvint tilgang til informasjon. Det er ikke uten grunn at det er så trendy å bry seg i dag. Det samme gjelder dessverre ikke forbrukerne i de asiatiske markedene - hvor det samtidig foreligger stor kjøpekraft. Så selv om forbrukerne i vår del av verden skulle begynne å stille strengere krav og etterlyse etisk gull, vil produsentene og forhandlerne fremdeles kunne tjene gode penger på eksempelvis det kinesiske markedet. Valerio innrømmer at han ikke har noen umiddelbar løsning på hvordan punktere disse markedene, men han tror

likevel at både forbrukerne og de mindre selskapene har makt nok til å skape verdifull endring som fremskynder prosessen. – Forandring vil kun skje ved at flere gullsmeder, flere produsenter, flere selskaper, flere entreprenører blir en del av systemet som tar etisk ansvar og slår fast at deres utgangspunkt også er å arbeide på en måte som er fullstendig sporbar og transparent, sier han. Valerio tror definitivt at mange forbrukere i dag er åpne for og interesserte i å kjøpe produkter som bidrar til genuin endring. Når aktivister, ansvarsbevisste selskaper og sosiale samfunnsorganisasjoner går sammen om å spre ordet, vil det

kunne endre forbrukernes kjøpsvaner. – En gang i tiden måtte man sitte i fengsel i 27 år, som Nelson Mandela, for å skape endringer, eller man måtte utfordre imperiet, som Gandhi, fordi det politiske systemet fungerte slik at sånne tiltak faktisk utgjorde en forskjell. Jeg tror ikke det er slik lenger. Jeg tror at endring i dag kommer av at du som forbruker stemmer med lommeboken din. Samfunnet vi lever i er så forbruker-drevet at hele demokratiet vårt koker ned til en rekke forbrukervalg. – Den gifteringen som så mange går med, førte til flere tonn med giftig avfall. Folk flest vet ikke det, sier Valerio.

STÅR SAMMEN: Ericsdottir Panduro (venstre) reiste til London for å finne hjelp og støtte til prosjektet sitt - noe hun blant annet fant hos Greg Valerio (høyre).

GRØNT GULL Apropos gullringer. Å produsere en gjennomsnittlig, 18-karats giftering fører til så mye som 20 tonn giftig avfall. Fem gram gull gir klimagassutslipp tilsvarende 117 kilo karbondioksid. I følge SAS’ CO2-kalkulator, er dette den samme mengden utslipp du som passasjer forårsaker om du flyr fra Oslo til Amsterdam. Derimot er det faktisk slik at en løsning på de negative miljø- og helsemessige konsekvensene av gullutvinning, teknisk sett allerede er her. Et forskerteam ved Northwestern University i Illinois kom i 2013 over en alternativ, grønn metode for gullutvninning. Dette ble oppdaget ved ren tilfeldighet,


Mai 2019 ettersom de i utgangspunktet forsket etter noe helt annet. Denne metoden innebærer rett og slett en løsning som hovedsakelig består av noe så naturlig som maisstivelse. Den respektive løsningen har egenskapene som trengs for å erstatte cyanid i utvinningsprosessen av gull. Dette er billig, miljøvennlig og ellers helt fritt for skadelig innhold og avfall. Flere vitenskapsmagasin og -nettsider rapporterte om dette allerede i 2013. I dagens gullindustri, er dette fremdeles ikke utbredt.

metaller, har han ikke inntrykk av at verken aktører fra bransjen eller private kunder flest har dette som motivasjon. I følge han, velger de fleste å gjenvinne gull fordi det er økonomisk fordelaktig. – Jeg har ikke inntrykk av at privatpersoner er så veldig klar over de miljømessige fordelene, nei. Det er bare fint om de blir opplyst om det! Det er mye mer miljøvennlig å raffinere gammelt, eksisterende gull fremfor å bryte nytt gull. K.A. Rasmussen, som forøvrig arbeider med alle typer platina- og gullmetaller, MER GJENBRUK MÅ TIL er et passende sted å gå for Heldigvis, er det faktisk slik de som er opptatte av etisk at resirkulering av gull, som gull. Konsernet er selv svært er et av verdens mest gjenopptatt av gullets opphav, og vinnbare metaller, er utbredt kan i noen tilfeller garantere - også i Norge. Gull er en av sporing tilbake til gruver - og få ressurser vi har som ikke sier også nei til å ta imot gull forringes av omsmelting, og de anser som tvilsomt. kan faktisk brukes på nytt –Vi har jo noen kunder i nesten det uendelige. Det som er opptatte av gullet de betyr at det bør være aktuelt kjøper, og virkelig vil ha det å komme frem til mer omfat- på en så grønn måte som tende løsninger for resirkulmulig. Akkurat nå har vi for ering av gullet vi allerede har eksempel en bank som spør i bruk, slik at gullutvinningen om vi kan levere gull som kan dempes og avsluttes. Gull kan spores helt tilbake til er nemlig en veldig knapp utgangspunktet. De vil vite ressurs, og veldig store deler at det kommer fra gruver av de kjente reservoarene hvor vi vet at de håndterer vi har er allerede hentet ut. gullet på en god måte, og Tidligere omtalte rapport ikke i form av for eksempel fra Framtiden i våre hender barnearbeid, hvitvasking av anslår at om gullutvinningen penger eller andre ting, forfortsetter i dagens tempo, teller Rande. forutsett at det ikke oppdages – Vi sier ofte nei til gull nye gullreservoar, vil vi gå folk ønsker å selge til oss, helt tom for gull allerede i hvis vi ikke er sikker på at det 2032. De er bare 13 år til. kommer fra en pålitelig kilde. K.A. Rasmussen på Hamar Det er mye gull fra eksempeler nordens største raffineri vis Afrika som er illegalt og for edle metaller. De samda er det vanskelig å vite om ler de inn mye gull fra både det for eksempel har bidratt bedrifter, gullsmeder, gulltil finansiering av terrorforhandlere og privatpervirksomhet eller drives av soner i både Norge, Sverige, barnearbeid og sånne ting. Vi Danmark og Finland. Gullet er opptatte av at det vi driver smeltes om, og selges videre med skal være bærekraftig, til aktører som driver med lovlig og legitimt. gull - både gullsmeder, bedÅ spore gullet, eller avgrifter og banker. Konsernet jøre om det er pålitelig, er henter også ut gull fra elekderimot ikke lett. Gullsmeder tronikk. som gir fra seg innlevert gull – Det hender også vi får fra egne kunder, er mer til å noe rester fra anlegg som har stole på enn privatpersoner blitt vasket ned, hvor de har som kommer med masse hatt edle metaller. Da får vi gull. Det legges mye innsats gjerne inn lavholdig gjørme, i vurdering av gull og kilde, men vi tar ut metallene igjen for å sørge for å opprettholog setter de i sirkulasjon de deres rennomé som etisk igjen. Det er klart det er mye ansvarsbevisste. mer miljøvennlig å ta vare på – Vi hadde en affære for metallene fremfor å sende de noen år siden, med noen fra seg eller bryte de ned, sier som hadde kommet med gull Torodd Rande, daglig leder fra utlandet som det ikke var på K.A. Rasmussen. betalt moms på - og da ble Selv om Rande omtaler det vi mistenkt for å ha vært en som åpenbart miljømessig del av det hele. Vi jobber i en riktig og naturlig å gjenvinne bransje hvor tillit er viktig,

OMSMELTING: Første steg i prosessen av raffineringen av innleverte gullsmykker hos K.A. Rasmussen.

sier Rande. Å drive bærekraftig gullraffinering, krever likevel bruk av kjemikalier. Konsernet er nødt til å benytte seg av syrer for å løse opp gullet de tar inn. Det er først etter at løsningen helles ut, at rent gull kan hentes ut. – Det fine med syre er at det kan nøytraliseres etterpå, slik at man ikke behøver å slippe ut noe i omgivelsene. Selve gullet kan derimot også være forurenset og inneholde stoffer som for eksempel arsenikk, og da er vi ansvarlige for å deponere dette på en

ansvarlig måte - ikke bare dumpe det, forklarer Rande. – Vi jobber hele tiden med å gjøre vårt miljøavtrykk så lite som mulig, med prosesser som bruker mindre kjemikalier og mindre syrer. Et

bedre footprint. Heldigvis, kan i utgangspunktet det aller meste gull gjenvinnes. Det eneste konsernet styrer unna, er gull som er radioaktivt. – I noen tilfeller kan por-

Jeg har ikke inntrykk av at folk er klare over de miljømessige fordelene med resirkulering av gull.


Bedre (enn) gull - om baksiden av gullmynten

VIKTIG TILTAK: Torodd Rande, daglig leder K.A. Rasmussen, mener det er viktig folk blir klare over de miljømessige fordelene ved resirkulering av gull.

sonjene være så små at det ikke er lønnsomt å gjenvinne, men vi kan i utgangspunktet gjenvinne gull helt ned til promillen, og under det, forteller Rande. BEGRENSET UTVALG I Norge i dag er det, kanskje overraskende nok, ikke enkelt å få tak i FairTrade-gull. Nærmere bestemt, har du bare ett smykkemerke å velge i om du vil at gullet skal være FairTrade - og det kan du få kjøpt hos kun 11 gullforhandlere på landsbasis. Merket er tysk, og heter Nöen. Ingen av de store, norske gullforhandler-kjedene selger dette merket, eller noe annet FairTrade-gull. Gullbutikken J. Frisenberg på Lillehammer er en av få norske forhandlere som selger FairTrade-smykkene fra Nöen. Det har de gjort i over seks år. Fredrik Frisenberg, femtegenerasjons gullmester i familiebedriften, forteller at de tok inn Nöen-smykkene fordi de trodde det snart ville bli viktigere for flere og flere å vite at gullet de kjøpte var utvunnet og distribuert på en bærekraftig måte. Slik ble det ikke. – Jeg hadde nok trodd det skulle bli mer fokus på dette tidligere enn det er i dag. De fleste har ikke hørt om FairTrade-gull, og heller ikke økologisk gull, sier Frisenberg. Nöen startet opp i 2006, og smykkene er laget av økolo-

gisk gull fra FairTrade-gruver i Argentina og Peru, og er utvunnet helt uten bruk av verken cyanid eller kvikksølv. De håndlagde smykkene både designes og produseres i Tyskland. Også diamantene som benyttes i smykkekolleksjonene er FairTrade, og kommer kun fra land uten konflikter knyttet til diamanthandelen. Frisenberg forteller at engasjementet rundt FairTrade-smykkene er lite, men at kundene alltid setter pris på det når de blir fortalt om økologisk gull og historien bak produktene. I følge han er dette helt ukjent for de aller fleste. Frisenberg tror ikke at verken kunder eller ansatte i kjeder som selger gull aner hvor det kommer fra. Nöen er naturlig nok det eneste FairTrade-gullet J. Frisenberg selger, men i egen produksjon av sølv- og gullsmykker er de helt selvforsynte. Gullsmed J. Frisenberg er en av flere gullsmeder som kjøper resirkulert gull fra K.A. Rasmussen på Hamar. Det er et svært miljøvennlig alternativ - også fordi det for J. Frisenberg er særdeles kortreist gull. I tillegg samler de inn gull til resirkulering fra private husholdninger og andre forhandlere. De opplever at å få smeltet om eget gull som blir lite brukt, er noe som blir mer og mer populært. J. Frisenberg satser stort

på 100 prosent bærekraftig egenproduksjon med eget verksted med omsmeltning, redesign og gjenbruk. Gullmester Frisenberg mener det burde eksistert en sporingsordning på gull, og at det i hvert fall burde innføres krav om at alle produsenter må

FairTrade-sertifiseres. – Metallet kan jo gjenvinnes tusenvis av ganger, og det er det flere og flere som blir opptatte av, sier gullsmed Frisenberg. LITEN ETTERSPØRSEL Kai Gustav Piene fra

Bjørklund, kan bekrefte at kundenes bevissthet når det kommer til gullindustriens utfordringer er laber. Også i en av landets største smykkeforretninger, er etterspørsel av etisk produsert gull noe som tilhører sjeldenhetene. – Jeg har forespurt en del av våre butikker, og de bekrefter at de svært sjelden eller aldri får denne typen spørsmål, forteller han. Selv om de kundene som måtte lure ikke vil kunne få tak i FairTrade eller økologisk gull hos Bjørklund, er det gode muligheter for å kjøpe resirkulert gull. Mange norske gullforhandlere selger produkter av resirkulert gull, og Bjørklund er intet unntak. – Alle forlovelses- og gifteringene våre er laget av utelukkende resirkulert gull. En vesentlig del av våre øvrige gullsmykker kommer også fra resirkulert gull, så på den måten er produktene våre generelt sett lite miljøbelastende, sier Piene. I likhet med svært mange av sine konkurrenter, har Bjørklund ikke mulighet til å finne ut av hvor gullet i produktene deres, av resirkulert gull eller ei, opprinnelig kommer fra. Piene kaller sporing av gull «særdeles vanskelig eller umulig å

NYTT LIV: Gull i tre av fasene i raffineringsprosessen hos K.A. Rasmussen. Innsamlede gullsmykker smeltes om i ulike omganger - først til gullbarrer og så gullkuler, for å sikre mest mulig rent gull.


Mai 2019 foreta». – Våre produsenter kjøper gull fra større, autoriserte forhandlere av edle metaller, såkalte bullion dealers, som er underlagt strenge myndighetskrav når det kommer til opprinnelse, forklarer han. IKKE BARE SMYKKER I dag forbinder kanskje de fleste gull med skinnende tilbehør, men det er slettes ikke det eneste gull brukes til. Faktisk, er edelmetallet i mange tilfeller så mye mer enn et emosjonelt produkt, det er også svært funksjonelt. Derfor er det heller ikke lett å ta avstand fra uetisk utvinning av gull ved å slutte å kjøpe gullsmykker, når man i dagens høyteknologiske samfunn er nødt til å benytte seg av en mobiltelefon. I følge rapporten “Gold from Children’s Hands” fra nederlandske Center for Research on Multinational Corporations (SOMO), er elektronikk-industrien verdens tredje største på bruk av gull. Ikke bare er gifteringen din skyld i utrolige mengder skadelige miljøutslipp, men også mobiltelefonen din er trolig et produkt av barnearbeid. Menneskets nye bestevenn, smarttelefonen, er gyllen på innsiden. Rapporten slår fast at elektronikk-industrien, i 2015, brukte rundt 279 tonn gull, til en anslått verdi på ti milliarder euro. I gjennomsnitt inneholder én smarttelefon rundt 30 milligram gull. I 2014 ble det solgt mer enn 1,2 milliarder smarttelefoner. Disse alene inneholdt mer enn 37 kg gull. SOMO anklager elektronikk-industrien, som de kaller for en av gullindustriens toppspillere, for å ikke ta mer ansvar for at gullet de bruker er etisk. Per i dag er det umulig for et elektronikkselskap å spore gullet i produktene deres tilbake dit hvor det kom fra. I rapporten “Responsible Mining: Gold”, legger de frem en rekke krav til endringsskapende handlinger fra elektronikkgigantene. Blant annet krever de at de involverte selskapene anerkjenner at de har et ansvar som strekker seg hele veien tilbake til selve utvinningen av gull, enten det dreier seg om artisanal, småskala gullutvinning eller ikke. De mener også at det er avgjørende at selskapene engasjerer seg og/eller allierer seg med lokalsamfunnene rundt gruvene, for å jobbe

med å forbedre leve- og arbeidskår. NORSK GULLGRUVE Hva med den norske gullgruven? Oljefondet, også Statens pensjonsfond utland, investerer i en rekke selskaper som driver med gruvedrift. Dette har flere ganger skapt furore. Fondet investerer utelukkende i utlandet, og skriver på egen nettside at de skal være investert i de fleste marked, land og valutaer for å få en bred vekst mot verdensøkonomien. Oljefondet har som formål å forvalte oljeinntektene på fornuftig og langsiktig vis. Men til hvilken pris? Tidligere i år, besluttet Finansdepartementet at Statens pensjonsfond utland ikke lenger skal investere i selskaper som driver med leting og produksjon av olje og gass. Dette gjelder altså ikke selskaper som driver med utvinning av gull. Oljefondet vårt, som ikke rent sjeldent omtales som den norske gullgruven, er nemlig investert i flere titalls selskaper som driver med gullgruvedrift, hvorav en rekke av disse, er gjenstand for internasjonal kritikk når det kommer til brudd på etiske retningslinjer for menneskerett og miljø. Når det er sagt, har Oljefondet på plass en rekke tiltak som skal sikre etisk aktivitet. De påstår å ikke ville investere i selskaper som bidrar til uetisk aktivitet på en rekke områder, blant annet når det kommer til menneskerettigheter, korrupsjon og bærekraftighet. Fondet har et eget Etikkråd, oppnevnt av Finansdepartementet, til å vurdere hvorvidt investeringene er i tråd med Oljefondets satte retningslinjer. Flere av Oljefondets tidligere investeringer i gruver, har blitt klaget på av både folket og organisasjoner - og flere av disse investerer heller ikke lenger fondet i. For eksempel selskapet Nevsun Resources Ltd., klaget inn av Framtiden i våre hender i 2013 på grunn av tvangsarbeid, og Rio Tinto som ble utelukket av fondet på bakgrunn av uholdbare miljøstandarder i 2008. En rekke omstridte gullgruveselskap har derimot fått stå støtt under Oljefondets trygge paraply i enhver mediestorm. Den kanadiske gullgruvegiganten GoldCorp Inc. har flere ganger blitt anklaget for uetisk drift, men

TYNGET: Gullbarre av gjenvunnet gull. Hver gullbar av nytt gull forårsaker tonnevis med giftige miljøutslipp og livstruende helseskader på kvinner, barn og menn.

den dag i dag har Oljefondet fremdeles investert over 500 millioner kroner i selskapet. Det samme gjelder Newmont Mining Corp., som Oljefondet har investert over en milliard kroner i. Videre gjelder dette BHP Group, tidligere BHP Billiton PLC., og Glencore, hvorav Oljefondet har investert over ni milliarder kroner i hver. Sistnevnte var Oljefondets nest mest lønnsomme investering i 2017, etter Shell. Organisasjonen IndustriALL kaller Glencore for “the commodities giant with no soul” i en artikkel fra 2018 ved samme navn, hvor noen av skandalene rundt Glencores miner i blant an-

net Australia, Canada, Zambia og Colombia blir omtalt. Jakten på bedre gull er et komplisert puslespill. Diverse ulike aktører globalt, fra små,

enkeltstående gullsmeder til store, internasjonale investeringsselskap bidrar til å opprettholde gullindustriens skitne aspekter•

Om Oljefondet: • Oljefondets aksjeinvesteringer er fordelt rundt på 9000 selskaper i mange land, sektorer og valutaer over hele verden - deriblant kjente selskaper som Microsoft, Apple og Amazon. • Oljefondet er opptatt av ansvarlig investering, og legger spesiell vekt på barns rettigheter, klimaendringer og vannforvaltning.


Jeg drømmer om at alle gullsmykkene på det islandske markedet er FairTrade om fem år. Det er ikke så vanskelig at det er umulig! Maria Ericsdottir Panduro, designer av VVERAA Reykjavik

Profile for student_2019

Bedre (enn) gull - Bacheloroppgave 2019  

Bacheloroppgave i Journalistikk, våren 2019.

Bedre (enn) gull - Bacheloroppgave 2019  

Bacheloroppgave i Journalistikk, våren 2019.

Advertisement