Page 1

Likestilling i Bangladesh: >>>GIFT UTEN MEDGIFT Jentene tok ansvar: >>>MILJØAKSJON I SLUMMEN NR. 3 2011, 32.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

Tema:

Tar opp kampen: >>>KORRUPSJONSKRIGEN

Heltene fra Mathare


innhold

Forsidebildet: Fra MYSA Foto: Egil Mongstad

NR. 3 2011, 32.ÅRG. STRØMMESTIFTELSENS INFORMASJONSMAGASIN

3 Leder 4-5 Innblikk: Rollemodellene 6-17 Tema: MYSA - Heltene fra Mathare 18-21 Hjertevenn 22-23 Stort og smått fra arbeidet vårt 24-28 Storhet&Støv: Cecilie Melli 29 Bloggen: Olivia Nanteza

Fadder

8

18 4

30-31 Korrupsjonskrigen 32-33 Gift uten medgift

10

34 Smilet 35 Felles løft for lokalsamfunnene

32 STRØMMESTIFTELSEN er utviklingsorganisasjonen som hjelper folk i gang. Som gir fattige mennesker starthjelp til klare seg på egenhånd. Lang erfaring har vist oss at milde gaver ikke hjelper folk ut av fattigdom. Derfor gir vi heller muligheter. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristine Storsletten Sødal REDAKTØR: Siri Landstad Thorkildsen JOURNALISTER: Egil Mongstad, Asle Stalleland, Gro J. Kiledal, Eva Dønnestad GRAFISK DESIGN: Oddvar Paulsen TRYKK: Unitedpress.no OPPLAG: 28.000 ADRESSE: Skippergaten3, Boks 414, 4664 Kristiansand TELEFON: 03002 Giverkontonummer: 6318.09.53878 FAX: 38 02 57 10 E-POST: postkrs@stromme.org

2

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no


Når fotball er livet ”Av alle uviktige ting i livet, er fotball det viktigste”. Jeg kjenner mange som kan skrive under på den påstanden, som kanskje til og med vil hevde at det er feil å kalle det ”uviktig”. Fotball er rett og slett livet.

23

24

Jeg lever i et hjem hvor fotballen kommer foran det meste. Det tok meg lang tid å forstå hvordan en ball kunne være så viktig, skape så mange følelser, og ta så mye tid. Bryllupet vårt måtte legges til en dag der det ikke var en viktig VM-kamp, og selv om dagen ”bare” falt på bronsefinaledagen, fikk brudgommen streng beskjed om å legge mobilen hjemme. Ellers hadde det vel blitt sendt noen meldinger om diverse mål, skader og utvisninger under svigermors tale. Når jeg ser hvordan et spill kan være så viktig for noen som har alt tilrettelagt; hus, jobb, mat og en trygg tilværelse, kan jeg på mange måter skjønne hvorfor fotball kan være en genial måte å utrydde fattigdom på også. Det er rett og slett noe magisk over den fotballen. Kanskje det var dette magiske Bob Munro hadde i tankene den gangen han startet MYSA – Mathare Youth Sports Association, i 1987. I Mathare-slummen i Kenyas hovedstad Nairobi bor om lag en halv million mennesker under de mest uverdige forhold. Her er det få steder hvor barna kan drive med idrett, hjemmene deres er omgitt av søppel og kloakk. Over halvparten av innbyggerne er ungdom under 20 år. 20.000 av dem er med i MYSA. Heldigvis.

16 29

For mange av disse er fotballen, og de mange andre kulturaktivitetene MYSA tilbyr, en billett til frihet. Det er en glede i livet, en arena de kan utvikle seg på, lære noe nytt, hevde seg, få venner, samarbeide og kanskje til og med vinne en billett ut av slummen.

Fotball er et lagspill der alle må yte. MYSAs slagord at ”Dersom du gjør noe, så vil jeg gjøre noe – om ikke du gjør noe, så gjør heller ikke jeg noe”, viser hvordan organisasjonen krever at medlemmene står sammen om et bedre liv. Alle skal delta, alle skal gjøre sitt, og sammen er de sterke. Spiller man på lag, er det mulig å vinne. MYSA gir ungdom i slummen håp, glede og mulighet til å gjøre noe med sin egen framtid. Deltakerne lærer om seg selv og sine rettigheter. De lærer å bli gode ledere og positive forbilder, og de lærer å ta et sosialt ansvar. Når du bor i en slum, er det en lærdom som kan vise seg å være livsviktig. Medlemmene i MYSA fremstår som sunne rollemodeller i et miljø som trenger nettopp slike positive idealer. Fotballen omfavner alle, på tvers av religion, stamme, kultur, samfunnslag. Den bryter ned usynlige gjerder, og gjør Jørgen Hattemaker til helt. I Mathare finner vi helter på hvert hjørne, og det er fantastisk å se at de blomstrer, takket være MYSA. For heltene i MYSA, og for min mann og hans fotballfrelste venner, ser jeg at av alle viktige og uviktige ting i livet, er fotballen desidert noe av det viktigste.

Siri Landstad Thorkildsen redaktør

Magasinet kommer med fem nummer i året. Ettertrykk anbefales med henvisning til hts (Hjelp til Selvhjelp) som kilde. Trykket på miljømerket, resirkulert papir. HJELP TIL SELVHJELP ISSN 0806 - 1602 www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

3


Illustrasjonsfoto: Per Fronth / bearbeidet av Oddvar Paulsen

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no

4


Kommentar av Egil Mongstad, informasjonsleder Strømmestiftelsen

En dag for flere år siden stoppet jeg en drosjesjåfør i sentrum av Nairobi og spurte om han ville kjøre meg til Mathareslummen. Jeg hadde hørt så mye om stedet at jeg ville se det med egne øyne.

Rollemodellene Det var ikke lett å få noen til å kjøre dit – og det var ikke mye jeg fikk se. Jeg fikk ikke gå ut. For her var det ikke helt ufarlig å være. Det var i 1996. Det jeg ikke visste da, var at her arbeidet en av de mest lovende organisasjonene som finnes i slummen, Mathare Youth Sports Association (MYSA). Dette året ble Strømmestiftelsen med som en av organisasjonens støttespillere. Det er gått 15 år siden mitt første møte med Mathare. Siden er det blitt mange flere, og da med besøk til fantastiske mennesker som bor, lever og arbeider her. Hvor mange som bor her er det ingen som kan svare helt sikkert på. Men det er mange – kanskje opp mot én million. TATT UTFORDRINGEN Alt MYSA gjør har sitt utgangspunkt

i tanken om at ”Dersom du gjør noe, så vil jeg gjøre noe – om ikke du gjør noe, så gjør heller ikke jeg noe”. Ut fra denne ideologien har ungdommer tatt utfordringen, og møtt hverdagen med to mål: Å gjøre noe for Mathare, og å gjøre noe for seg selv. For den som har gått gjennom slummen i Mathare kan det virke ganske utfordrende å ta fatt på noe som helst her. Alt virker så håpløst. Det er fattigdommen som tvinger folk til å bosette seg her. Det er ikke fordi de ønsker det, men fordi fattigdommen har valgt det for dem. Fattigdommens kalde omfavnelse utfordrer til to ting: Enten å la seg forføre til å tro at dette er min skjebne, eller kort og godt ta opp kampen. TAR OPP KAMPEN Når en vokser opp med søppel, møkk,

vold, kriminalitet, sykdommer, utrygghet, helsefare, hiv, alkoholisme, stoffmisbruk, gjenger, korrupsjon, vannmangel, sult, overgrep, troløshet, svik og nederlag – er det ikke lett å få øye på håpet og finne krefter til å kjempe. Når rollemodellene svikter, og dem du skulle se opp til ikke lenger er å få øye på, er det ikke lett for et barn å stole på seg selv.

Men mennesker tar opp kampen. Siden starten i 1987 har MYSA tatt på seg oppdraget som rollemodell. MYSA skaper håp i en slum der flere hundre tusen mennesker er sviktet av samfunnet og overlatt til seg selv. ROLLEMODELLENE I MATHARE MYSA er en suksess – ikke

på grunn av det MYSA gjør, men på grunn av det hvert enkelt medlem i MYSA gjør. Medlemmene er rollemodeller for unge som vokser opp her. Fotballspillere som vinner sine kamper og kommer til Norway Cup vitner om at alt er mulig. MYSA bruker mange metoder for å peke på mulighetene. I bibliotekene MYSA driver, får mange barn og unge et møte med en ny verden. Play Back-gruppa gjør at foreldre ikke skjemmes over barn med handikap. MYSA hjelper barn som er kommet i ungdomsretten, og bidrar til at flere hundre gatebarn hvert år blir gjenforent med sine foreldre. MYSA driver søppelopprydding og forebyggende arbeid mot hiv og Aids. De har kulturgruppa Haba na Haba, som driver med sang, musikk, akrobatikk, billedkunst, dans og drama. MYSA har 25.000 medlemmer i 1.700 klubber som spiller fotball og utfordres til lagarbeid og teamfellesskap. Barn og unge får lederansvar, er med på kurs, kan få stipend og utdanne seg til morgendagens ledere. Og best av alt – MYSA styres av de unge. – Mitt mål er at folk skal smile med hjertet, ikke bare med ansiktet. For folk smiler, men de gråter i hjertet – hvert eneste minutt. Slik er livet i slummen, sier Fredrick Otieno. Han er fotograf og er med i Mysas fotogruppe Shoot Back. I MYSA sier de at de skaper fremtidens politiske ledere i Kenya, og en dag vil vi kanskje få oppleve at landets president har vært med i MYSA. Strømmestiftelsen har vært med på å skape forandring i Mathare. Det er vi stolte av!

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

5


TEMA - HELTENE FRA MATHARE ”Dersom du gjør noe, så vil jeg gjøre noe – om ikke du gjør noe, så gjør heller ikke jeg noe”. Med denne utfordringen startet Bob Munro MYSA – Mathare Youth Sports Association – i Mathareslummen i Nairobi. En av de store suksesshistoriene når det gjelder idrett og utvikling. Strømmestiftelsen har støttet MYSA siden 1996. Mysa organiserer i dag 25.000 barn og unge i 1.700 lag i Mathare.

I Mathare, tekst/foto: Egil Mongstad

MYSA er en sportsklubb med flere ulike tilbud til barn og unge i slummen. Den desidert største aktiviteten er fotball, som engasjerer de aller fleste, og som er portalen til svært mange andre aktiviteter i MYSA. MYSA arbeider i 16 soner i Mathareslummen. Hver sone har sine lag og sine aktiviteter. Aktivitetene er fotball, søppelrydding, informasjon om hiv og aids, diverse kulturaktiviteter som dans, akrobatikk, musikk og drama, lederkurs og trenerkurs. MYSA har også kvinne- og herrelag i eliteserien i Kenya. MYSA-modellen er eksportert til en rekke land og vekker stor internasjonal anerkjennelse for det de har oppnådd. De har mottatt en rekke internasjonale priser og er to ganger nominert til Nobels fredspris. MYSA er en organisasjon som har høstet mange lovord for sitt engasjement og foregangsarbeide i å koble idrett og miljøvern med samfunnsutvikling.

6

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no

Fora


ndringsagentene >>> www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

7


TEMA MYSA - HELTENE FRA MATHARE

Team Brumunddal Lars og Torill Sevilhaug reiser til Mathareslummen i Nairobi hvert eneste år. Og hver sommer åpner de campingvogna for fotballungdom fra Mathare som er på Norway Cup.

En novemberdag i 1994 pakket ekteparet kofferten og reiste til Kenya og Nairobi for å besøke MYSA for første gang. – Vi kan nok snakke om livet vårt før og etter MYSA, sier Lars og Torill. Det er ingen tvil om at ungdommene fra e av Afrikas verste slumområder betyr mye for ekteparet i Brumunddal. Gjennom årenes løp har flere titalls ungdommer fra Mathare kommet og gått i hjemmet deres, og de har vært reservefamilie for mange fra Mathare som har gått på folkehøgskole i Norge. Hjemme i hylla står beviset på at de har fått bety mye for MYSA: en plakett som viser at de har livstidsmedlemskap i organisasjonen. VISTE RASISME RYGGEN På 1980- og 90-tallet var rasismen

sterkt fremvoksende i Brumunddal. Dette var en av grunnene til at ekteparet begynte å reise til Nairobi. I 1991 sto de på torget i Brumunddal, sammen med 4.000 andre, og viste rasisme ryggen. Noen år senere var sønnen med på Braathens Safes julefly med hjelpesending til Nairobi. Han utfordret dem til å hjelpe en gutt han hadde møtt på et barnehjem. Det kunne de ikke si nei til. Dermed startet et forhold til Kenya og menneskene i Mathare som har vart siden, og i følge Lars og Torill er det ingen ting som tyder på at det ikke skal fortsette. Møtet med Mathareslummen ble et møte med en verden de knapt trodde eksisterte. – Hvordan kunne folk leve slik? Vi kjente på luktene, hørte lydene, gikk i søppel og så mennesker rundt oss som arbeidet og forsøkte å få hverdagen til å fungere. For oss var det helt utenkelig at folk kunne bo her. Da jeg kom tilbake til hotellrommet den kvelden trillet tårene, forteller Lars. UTROLIGE HISTORIER Etter dette første møtet med slummen

er det blitt mange flere. I årene etter slaget om Brumunddal og kampen mot rasisme, reiste flere fotballag fra Brumunddal til Nairobi, og ungdom fra MYSA kom til Norge for å gå på

8

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no

folkehøgskole på Ringsaker og på Sund. Familien Sevilhaug var besøksfamilie for de aller fleste. – Det ga oss en enestående mulighet til å bli kjent med MYSA og med livet i slummen. Hver jul og alle ferier bodde disse barna hos oss. Utvekslingen skjedde i samarbeid med Strømmestiftelsen. De hadde erfaringer og opplevelser vi ikke trodde var mulig for en ungdom. De viste oss hva det vil si å dele, ha omsorg og bry seg om hverandre, sier Lars og Torill. I møte med de mange hjerteskjærende historiene fra slummen er det lett at hjertet kan ta overhånd. Mange har latt seg lure og gitt penger direkte. En gang ble ekteparet selv lurt til å gi penger til en gutt som trengte penger til å ta seg en utdanning. Senere viste det seg at alt var oppspinn, og at gutten levde glade dager på pengene han fikk fra familien. Hvor han er nå vet ikke Lars, men han får ikke penger fra dem lenger. – Vi anbefaler heller ikke at noen gir direkte. Det beste er å gi gjennom Strømmestiftelsen, som kjenner til behovene og kan kanalisere pengene til MYSA direkte, sier Lars. NORWAY CUP Hver sommer de siste årene har ekteparet tatt

med seg campingvogna og slått seg ned på Ekebergsletta under Norway Cup. Som Strømmestiftelsens representanter følger de opp og hjelper spillere og lagledere fra Mathare under Norway Cup. – Jeg takker Gud for at han viste oss MYSA. Kontakten med dem betyr og gir så mye, sier Torill. I november er hun og Lars igjen på flyet på vei til Nairobi. – For oss er det ikke bare å være der som betyr så mye. Det vi selv får tilbake betyr så mye mer. De har så mye å gi oss av sin kunnskap og sin livsvisdom, og så kan vi bidra noe med det vi har av kunnskap og livsvisdom. Lars og Torill Sevilhaug har viet mye av livet til MYSA. I sommer finner du dem som Strømmestiftelsens representanter i Norway Cup.


www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

9


TEMA - HELTENE FRA MATHARE En mann sover ut den tunge rusen av det lokale brygget changa’a i skyggen av en husvegg. Frederick Otieno (27) bøyer seg og retter linsa mot mannen. Han trykker på utløseren og tar to – tre bilder. Frederick lever for å dokumentere livet og hverdagen i Mathareslummen.

Fremkaller smilet fra hjertet

Ett av Peters mange bilder.

Ett av Fredricks mange bilder.

27 åringen går – nærmest løper – med trente steg nedover Matharedalen. Han kjenner hver stein og hver tue her. Det er her han har vokst opp. Her kjenner han også de fleste. Fortsatt bor søsteren i slummen og driver en lokal bar. Selv ville han ikke mer etter valgopptøyene i 2007, da store deler av slummen ble rasert og brent ned. – Jeg orket ikke mer. Jeg flyttet. Kan du se at folk smiler her? Det er bare med ansiktet, ikke med hjertet. I hjertet gråter alle i slummen. Mitt mål som fotograf er å få menneskene her til å smile med hjertet, forteller han med ettertanke. VERDENS ØYE Frederick tar bilder. Med kamera rundt halsen

er han ofte på farten for å vise verden hvordan det er her. – Jeg vil at mennesker skal vite hvordan vi lever i slummen. Det er viktig at verden får vite det. Fotografiet er verdens øye. Jeg vil vise hva som skjer her, sier Frederick.

«SKYTE TILBAKE» Han ble med i MYSA i 1992, men begynte

ikke å fotografere før fem år senere.

10

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no

– Jeg så flere på besøk til slummen som tok bilder. Noen av dem vet jeg tjente penger på bildene sine. Det ville jeg også. Vi ønsker på et vis å ”skyte tilbake” med våre egne linser og fortelle våre historier. Derav navnet Shoot Back på fotogruppa, sier Frederick. Han har deltatt på en rekke fotokurs og hatt bilder i flere aviser og bøker. Han tar bilder i bryllup og begravelser. Han har også vært videofotograf i en tysk dokumentarfilm om MYSA, og i sommer skal han på Tromsø internasjonale filmfestival. Her skal han lære om hvordan de kan få til en filmfestival i Mathare. HISTORIEFORTELLERE – Ideen med Shoot Back er å gi barn

og unge en sjanse til å fortelle sine historier. Vi lærer dem å ta bilder og til å ta ansvar. Samtidig er det en sjanse til å tjene litt penger, sier 25 år gamle Peter N’dolo. Han er leder for Shoot Back-programmet. Selv ble han med da han gikk i åttende klasse. Han solgte et bilde, og tjente så bra at han fikk nok penger til å gå fire år på skolen.


Fredrick tar bilde av en som sover ut rusen, mens ei lita jente går forbi. BEKJEMPE FATTIGDOM De siste fire årene har over 800 barn

vært med på foto- og videokurs. Kursene holder de selv, eller de får journalister og fotografer som kommer på besøk til å holde kurs. – De lærer det mest grunnleggende om å ta bilder. Så ber vi dem gå ut og fotografere, og komme tilbake og vise oss hva de har gjort. Flere spør hvordan en kan endre samfunnet og bekjempe fattigdom med å ta bilder. Det vi ser, er at barna blir mer bevisste. Shoot Back gir dem en sjanse til å bli involvert og ikke forholde seg passivt til det som skjer rundt dem, sier Peter.

DIGITALE KAMERAER Flere fra Shoot Back er blitt profesjo-

nelle fotografer og har fått gode jobber i større medieselskap i Nairobi. Noen arbeider i utlandet, og en har fått jobb som fotograf ved FNs kontor i Nairobi. Et stramt budsjett gjør at de fleste kameraene fortsatt er med film, og gruppa kan ikke bruke mørkerom fordi kjemikaliene er svært dyre. – Øverst på ønskelista står digitale kameraer, sier Peter, som også arbeider som frilansfotograf. Å SMILE MED HJERTET I slummen er Frederick på jakt etter

det gode motivet. Han har ikke kamera selv og må låne fra MYSA. Han ønsker sitt eget, digitale kamera. Fordi fremkalling av filmruller er så dyrt, blir det ikke tatt så mange bilder som han hadde ønsket. – Jeg ønsker å utvikle meg som fotograf. Jeg vil at det jeg gjør skal bety noe for slummen jeg vokste opp i. Jeg ønsker å gi tilbake til vennene mine det jeg har lært, og dele med dem det jeg har fått. Men aller viktigst for meg er å fortelle hvordan menneskene her har det. Når du møter menneskene i slummen, ser du at de smiler. Sannheten er at de smiler med munnen, men gråter i hjertet. Mitt mål er å hjelpe mennesker i Mathare til å smile med hjertet, sier Frederick.

Fredrick og Peter med sine kameraer.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

11


TEMA - HELTENE FRA MATHARE

Bokormene i Mathare På gulvet sitter en gjeng gutter og jenter fra fem til femten år og blar i bøker. Noen leser. De minste ser på bildene. Bibliotekene til Mathare Youth Sport Association (MYSA) er godt besøkt og spiller en stor rolle for barn og unge i slummen i Mathare.

George Wambugu (29) løfter på capsen, smiler, setter seg på gulvet og begynner å lese. Det er historiefortellingstime på biblioteket i Eastleigh. Biblioteket er det første i MYSA, og åpnet i 2002. De minste barna er i ett rom, i to andre rom sitter skoleelever og studenter. Høsten 2004 besøkte vår daværende statsminister Kjell Magne Bondevik MYSA og overrakte flere bøker til biblioteket. BYGGER NED FORDOMMER

– Biblioteket betyr så uendelig

mye, forteller George. – For det første er det en kilde til kunnskap. Få i slummen har bøker. Skolene har ofte heller ikke godt utvalg av bøker, og for fattige er mat på bordet viktigere enn lesestoff. Derfor kommer barna hit. Men kanskje aller viktigst er det at biblioteket er med og bygger ned fordommer. Her er det kristne og muslimer, Luo og Kikuju og folk fra andre stammer. Vi lærer

12

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no

å lytte til hverandre, respektere hverandre og dele historier med hverandre. Vi ser at barn som var naboer og før ikke besøkte hverandre, nå er bestevenner. Vi ser at kristne leker sammen med muslimer og omvendt, sier George på klingende norsk. Språket lærte han godt etter å ha gått ett år i Norge på folkehøgskole. I dag er han ansvarlig for bibliotekene i MYSA. Til sammen har de seks bibliotek. Målet er 16 – ett i hver sone av slummen som MYSA arbeider i. STORT BEHOV I bibliotekene har de grupper som skriver

dikt, diskusjonsgrupper og datagrupper. Her er det kurs i tegnspråk, norsk, helse og ernæring, om hiv/aids, narkotika og mye mer. Bibliotekene har et tett samarbeid med skolene. Bøkene får de fra venner og besøkende, og mange av bøkene er gitt av besøkende fra Norge. Behovet for bøker er stort, i alle kategorier og sjangere, men spesielt for faglitteratur på engelsk. Billedbøker på norsk kan også brukes, forteller George, som også arrangerer norskkurs i bibliotekets regi.


De seks bibliotekene er åpne hver dag fra ni om morgenen til seks om kvelden. På én dag kan 200 – 300 personer komme innom. I Komarok, en av sonene i slummen, har den svenske tennis-legenden Björn Borg bygget og tatt ansvar for ett bibliotek. Utover det er det penger fra Strømmestiftelsen som utgjør den største finansieringen av bibliotekene. ET STED FOR SAMTALE På gulvet sitter en liten gutt sammen

med sin søster og blar i en bok. De kan ikke lese, men bildene åpner en ny verden for dem. – Det er så fantastisk å se. Tenk at vi kan gi dem muligheten til dette, sier 27 år gamle Salim Chacha, som leder biblioteket i Komarok. I et annet rom sitter Beatrice Wambui (25) og snakker med Alan (19) og Patrick (17). Det er ikke første gangen de er her for å snakke om – og lære om – sex. – Det er ikke dette vi snakker med foreldrene våre om, derfor kommer vi hit. Vi har begge testet oss for hiv og er begge negative. Men det er så mye å spørre om. Det å ha et sted vi kan gjøre det i fortrolighet er fint, sier de to guttene. FOR STUDENTER Høsten 2009 åpnet MYSA sitt nyeste bi-

bliotek i bydelen Githurai. For 21 år gamle Mary Kerubo har det forandret studiehverdagen. – Det er så stille og ordentlig her. Jeg er her fire - fem timer i uka, og biblioteket her betyr virkelig mye, sier den unge studenten.

AIDS Hver dag jeg er ute Ser jeg magre mennesker i gatene Noen faller der de går Andre blir båret Historiene der vi bor sier De kommer til å dø Vær så snill, aids Ikke drep mennesker Vi elsker dem De er så gode Vi vil ikke ha foreldreløse barn her mer Vær så snill Ikke ta våre foreldre og venner Vær så snill Dere som kan høre Vokt dere for aids Morderen REBECKA, 11 år

Duglas Nganga har ansvar for biblioteket. – Det som gleder meg aller mest, er når jeg ser barn komme hit for å bla i bøker og oppdage det store som finnes i alle disse bøkene, sier Duglas. UNGE DIKTERE På gulvet i biblioteket i Eastleigh sitter barna.

De bor alle i Mathareslummen. Én etter én reiser de seg og presenterer seg – på norsk – forteller hva de heter og hva de gjør.

Men mest imponerende er diktene som henger på veggen: Historier om et hverdagsliv i en av verdens aller verste slumområder. Hadidja har skrevet om vann, Rahab om mamma, Linn om utdanning, Trevin – som er sju år – har skrevet om mat, Rebecka har skrevet om aids, og Ann om abort. Tracy har skrevet om voldtekt og Jane om fattigdom. Unge mennesker har tøffe erfaringer i slummen. I biblioteket kan de dele historiene med hverandre, og hjelpe hverandre videre. Snarvei til film:

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

13


TEMA - HELTENE FRA MATHARE

Noen lysstråler finner vei inn gjennom to skitne vinduer høyt oppe under taket. De kaster et svakt lys inn i det mørke rommet. En lyspære høyt oppe på veggen virker ikke. På benker langs veggen sitter åtte barn. De er fra seks til femten år gamle. Klokka er halv ti på formiddagen, og barna har sittet på denne cella siden klokka sju.

14

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no


Å fengsle et barn Det er onsdag formiddag i sentrum av Nairobi. I Nairobi Children´s court – barneretten – har Elisha Abong’o møtt de 12 barna som er kommet inn i dag. Elisha arbeider i MYSA og har ansvar for å følge opp barna som kommer inn i dette rettssystemet. På en benk utenfor de to cellene, én for jenter og én for gutter, sitter noen foreldre og venter på å se om det er deres sønn eller datter som sitter der inne.

– Vi har et godt samarbeid med media og får stor respons fra radiolyttere. Men gjennom det oppstår det en ny utfordring: å sile bort dem som utgir seg for å være foreldre, sier Abong’o. – Vi gjør langt på vei mye av det arbeidet myndighetene her skulle gjort for å finne foreldre og foresatte til barna. Det kan vi gjøre takket være støtte fra Strømmestiftelsen, forteller Abong’o.

Så rasler det i et nøkkelknippe. Døra blir låst opp. En vokter åpner, og åtte gutter går ut. Lenger inne i gangen åpnes en ny dør, og fire jenter kommer ut. Barna er fra seks år og oppover. Den eldste er 15 år. I løpet av natten har politiet plukket opp noen av dem fra gata. Andre har sittet i flere dager i cella på en lokal politistasjon før de kommer hit. Nå skal de fremstilles for en dommer. Så blir noen av dem tatt med til et ungdomsfengsel, også kalt en forbedringsanstalt, utenfor byen. Noen blir plassert på skoler med internat, mens andre blir forsøkt sendt hjem til foreldre eller slektninger som vil ta imot dem.

MAT TIL BARNA

BARNERETTEN

– Hver mandag, onsdag og fredag kommer politiet hit med barn. Da er vi også her. Vi snakker med barna og gir dem mat. Jeg forsøker å finne ut hvem de er, hvor de bor og hvorfor de er her. Vi prøver å finne foreldrene eller andre foresatte, eller hjelpe med å finne et sted barna kan være etter at de kommer ut. I dag er det få her, men det kan være 40 - 50 og opp til 60 barn her. En gang var det mellom 50 og 60 barn på en celle som ikke er mer enn 3 x 4 meter. Det er alltid flere gutter enn jenter her, forteller Abong’o. I 2009 hadde Elisha Abong’o og hans stab av frivillige medarbeidere kontakt med 3.800 gatebarn. I fjor hadde de kontakt med 3.300 barn som ble fremstilt i barneretten. Noen av dem har nasket og stjålet, andre har gjort mindre forseelser eller rømt fra sine foreldre. Men det er også barn her som har begått ran, og til og med drap, forteller Abong’o. DETEKTIVARBEID

Hvert eneste år klarer MYSA, gjennom et vanskelig detektivarbeid, å gjenforene rundt 600 barn med foreldrene sine. De bruker telefon, bekjente og nettverk, annonsering og radio til å etterlyse foreldre.

Over et åpent ildsted i rettens bakgård lager Lea og Gladis mat til barna. I en gryte koker de ugali – en grøt laget av vann og maismel. I en annen gryte kokes grønnsaker og litt kjøtt. – Mange har ikke spist ordentlig på flere dager, derfor er det viktig at de får mat før de blir kjørt videre, sier de to kvinnene. Så bæres maten inn på cella. – Tusen takk, sier en av jentene stille, høflig og forsiktig før hun bøyer hodet og tar sultent til seg. – Vi kom til politistasjonen for et par dager siden, ble hentet av politiet og tatt hit i dag morges. Vi er tre som er sammen, forteller den unge jenta som ikke er mer enn 11-12 år gammel. Etter at de er fremstilt for dommeren kjøres de til en forbedringsanstalt der de skal vente til saken avsluttes, eller til de må fremstilles for en dommer igjen. – Jeg rømte fordi pappa slår, sier en av guttene. Mamma døde, og stemoren min vil ikke kjennes ved med meg. Hun lar meg ikke gå på skole. Pappa slår meg, og jeg må arbeide hele tiden, så derfor stakk jeg av. Jeg vil ikke hjem igjen heller, forteller en av guttene som ble hentet opp denne natta. RØMMER HJEMMERFA

I Nairobi er det over 60.000 gatebarn – barn med historier som denne, og verre. Strømmestiftelsen arbeider sammen med Elisha Abong’o og MYSAs folk for at barna som kommer i kontakt med barneretten skal få en ny mulighet. Hver dag arbeider de for å hjelpe barn bort fra gata i Nairobi.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

15


TEMA - HELTENE FRA MATHARE

Et tilbakespill

16

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no


Gjennom årtier har handikappede barn og unge blitt gjemt bort og skjult for folk i slummen i Mathare. Nå spiller de ballen tilbake og viser at de både kan og er til å regne med, bokstavelig talt: Play back-gruppa i MYSA skaper endringer i Mathareslummen i Nairobi.

3 Agnes lar ikke handicappet stoppe henne i å leve. Sammen med de andre i Playback-gruppa får hun uttrykke seg via musikk. 5Gamir og resten av gruppa spiller. Playback-gruppa øker forståelsen for handicappede blant beboerne i Mathare.

Gamir (15) har en hodeskade, men det hindrer ham ikke i å synge. Gamir er med i Mathare Youth Sport Associations Play Back-gruppe, en gruppe med fysisk og psykisk handikappede unge. Gruppa bruker musikk for å øke forståelsen for handikappede blant beboerne i Mathareslummen. ”Hakuna matata – hakuna matata” – sangen og rytmene gjaller fra øvingslokalet til ungdommene. Gruppa er en del av Haba na Haba, kulturgruppa til MYSA, og holder til i en bygning på toppen av Matharedalen – like ved kontoret til MYSA. Her har de møter, her kan de øve og her får ungdommer utfolde seg. – Play Back er et terapeutisk tilbud og et redskap for integrering av fysisk og psykisk handikappet ungdom, sier David Juma. Han leder gruppa som teller mellom 15 og 20 medlemmer. VIKTIG FOR INTEGRERING

MYSA har tilbud for handikapidrett. Play Back er et tilbud for dem som ikke driver idrett, men ønsker å utvikle andre talenter og sider av seg selv. Arbeidet startet for fire år siden og har i dag 800 medlemmer. – I slummen forbindes det å ha et handikap ofte med skam. Folk vil ikke snakke om det, og de gjemmer bort barn. Mange foreldre skjemmes av sine barn. Vi vil fokusere på at det å ha et handikap ikke betyr at en ikke kan delta og utvikle seg. Derfor holder vi konserter og arrangement for å vise at også handikappede kan bidra, at de har talenter og kan delta i samfunnet, forteller Juma.

STØRRE ÅPENHET I øvingslokalet rigger Play Back-gruppa

seg til. De er ikke så mange denne formiddagen. Noen ganger kan de være opp til femten stykker her, men i dag er de bare fire-fem. Gamir griper mikrofonen, Michael på keyboard setter tonen, Agnes følger etter på tamburin, Tony på slagverk. Snart er hele bandet i sving med låten ”Hakuna matata”. – Vi opplever at det er blitt mer åpenhet om det å ha barn med et handikap. Foreldre kommer til oss og vet ikke helt hva de skal gjøre for å integrere barna sine. Etter at de har møtt oss har de fått et helt annet syn på det. Flere forteller at de nå tør å ta med barna ut og at de ikke lenger er brydde av at de har barn med et handikap. Vi ser at det vi gjør fører til at flere barn med handikap får et bedre liv, og det er jo nettopp det vi vil, sier Juma. BLIR UTFORDRET Play Back har arbeidet spesielt med sang

og musikk, men også andre uttrykksformer som dans, drama og akrobatikk. – Vi vil at dem vi arbeider med skal oppleve at også de kan bety noe, og at det de gjør er viktig. Vi vil også utfordre oss andre uten handikap. I gruppa vår er det en blanding av unge med og uten handikap, og det er slik vi ønsker det skal være. Vi vil skape integrering – bygge broer og være sammen. Slik vil vi bidra til å endre folks oppfatning og holdninger til handikap. Og vi ser at det virker. Det er vi stolte av, sier Juma. www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

17


Fire steg til frihet I over 20 år har Strømmestiftelsens partner Alalay gitt gatebarn i Bolivia fremtid og håp. Gjennom en fire-trinns pedagogisk modell får gatebarna en mulighet til å leve et verdig liv. Barna får en trygg oppvekst og forberedes til et selvstendig liv som voksne.

Steg 3 3

Ut i skole og jobb Barnelandsbyen

Mottakssenteret På gata

1. På gata. Ute blant gatebarna deler Alalay ut mat, varme klær og gir annen hjelp og omsorg. 2. Mottakssenteret. Her lærer barna å leve sammen med andre, ta vare på seg selv, og slutte med dop, stjeling og slåssing. 3. Barnelandsbyen. Barnas hjem. Her bor de sammen med sine «søsken», lærer å stelle hjemme og får skolegang. 4. Ut i skole og jobb. Ungdommene får yrkesopplæring og arbeidserfaring. Nå skal de ut og ta ansvar for eget liv, men får fortsatt oppfølging fra Alalay.

Hjertevenn er Strømmestiftelsens fadderordning. Alle barn i prosjekter støttet av Strømmestiftelsen får hjelp gjennom Hjertevenn. For bare 8 kroner dagen bidrar du til at barn og unge kan utvikle evnene sine, slik at de kan lære å klare seg selv når de blir voksne.

18

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no


Barnelandsbyen

Vi er hjertevenner!

Tekst: Jon Harald Balsnes Foto: Gro Justnæs Kiledal

Gabi og Pamela er ikke søstre. Det bare ser sånn ut. Den eldste og den yngste i barnelandsbyen har blitt hjertevenner, selv om de ikke er biologiske søsken. >>>

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

19


>>>

D

et er lørdag formiddag og helgefri i barnelandsbyen. I dag skal ikke Pamela (15) på skolen. En av dem som setter ekstra stor pris på dette er Gabi (2). Selv om aldersforskjellen er stor, er båndet mellom Gabi og Pamela sterkt. Pamela er verdens mest tålmodige storesøster, og Gabi elsker henne over alt på jord. Det lyser frydefull forventning av Gabi når hun kaster småstein opp i luften, bare for å la seg begeistre av lyden når de treffer bakken – eller rutsjebanen. Pamela tar også del i leken, og hjelper Gabi med å finne nye steiner. Etter hvert går Gabi lei og vil heller skli på rutsjebanen. Med Pamelas hjelp og oppmuntring tør hun sette utfor. Utallige ganger. Opp og ned.

20

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no

Kontrasten til de umenneskelige forholdene på gata er stor. I landsbyen får barna omsorg og trygghet, skolegang og mestringsopplevelser - grunnleggende og helt nødvendig for å lære å tro på seg selv og en fremtid borte fra gata. Pamela klapper i hendene når Gabi setter beina trygt på bakken og trøster hvis det går litt galt. Jeg er vitne til et magisk hverdagsøyeblikk, en selvsagt og naturlig del av min egen oppvekst. Men når jeg vet hvilken historie disse barna har – og hvilken skjebne som venter mange av dem som fremdeles bor på gata – da blir denne leken et lite under.


Hjelp barn til en bedre fremtid. Bli Hjertevennfadder! Send sms FADDER til 03002

Fadder www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

21


STORT&SMÅTT

Talentbingen

Lyser opp i Kaputiei

Nå kan guttene ved barnehjemmet i Kaputiei i Kenya gjøre det de liker aller best, takket være noen engasjerte bedrifter fra Norge. Ballbingen er på plass – en gave gitt av PST Sport, Åkseth Sag og Mindus AS. – Denne ballbingen gir ungene en mulighet til å utvikle talent, håp og drømmer. I tillegg får de et sted hvor de kan være i aktivitet også etter mørkets frembrudd, noe som er et veldig godt alternativ til destruktiv lediggang, forteller Olaf Gundersen i Strømme Business Partner.

til barnehjemmet. Da gaven ble donert for noen år tilbake, jobbet Tore i PST Sport. I dag jobber han i PlussbankCup, og tok ut noe av ferien sin for å montere bingen kostnadsfritt for prosjektet. Resultatet ble en fin binge med flott kunstgress. Banen ble raskt populær blant guttene, og ble selvfølgelig testet ut av dem som var med på monteringen av fotballbanen.

Han var med Tore Løvland til Kenya, der de hjalp til å ferdigstille banen som ble gitt

Tusen takk til PST Sport, Åkseth Sag, Mindus AS og Tore Løvland!

Nå lyser det hver eneste kveld i byen Kaputiei i Kenya. Frem til tidlig i januar var det ikke elektrisk lys her. Men nå er gatelysene på plass, og dermed øker både trivsel og sikkerhet i byen. Kaputiei er et prosjekt Strømmestiftelsen er med på å bygge sammen med den lokale partneren Jamii Bora. Agder Energi, Skagerak Energi og en rekke andre norske selskaper og enkeltpersoner har bidratt med flere millioner kroner til prosjektet, som skal flytte 10.000 fattige mennesker fra slummen i Nairobi til dette nybyggerstrøket utenfor byen.

Nå arbeider Agder Energi med å sette opp gatelys i byen. I vinter ble det montert 12 gatelykter, og i løpet av sommeren vil 112 nye lykter monteres. Samtidig hjelper Skagerak Energi det lokale energiselskapet med å få frem høyspentkabler til byen. Dermed vil flere kunne bosette seg i et lysere og tryggere Kaputiei.

– Penger i arbeid

Foto: Therese Ravndal, Avisen Agder

Full pakke på Lundheim

I april sto massasje, ansiktsbehandling, hårstyling og bilvask på timeplanen til Lundheimelever på Moi, skriver Avisen Agder. Elevene hadde nemlig solidaritetsuke, der de utførte forskjellige aktiviteter for å samle inn penger til Strømmestiftelsens prosjekter. Sten Tore Åvedal fra Moi (bildet) var innom

22

Lundheim Folkehøgskole for å støtte Strømmestiftelsen. Åvedal fikk vasket bilen, og ble samtidig dusjet fra topp til tå av elevene. – Jeg er en gjenganger her og er rett og slett avhengig av Lundheim, forteller Åvedal til Avisen Agder. Tusen takk til alle som bidro!

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no

Nyopprettede Gavn Mikrofinans AS tilbyr norske investorer å investere i mikrofinans. Fondet skal skaffe penger som skal settes inn i kampen mot fattigdom. Gavn Mikrofinans er opprettet for at fattige mennesker selv kan jobbe seg og sin familie ut av fattigdom og mot en bedre hverdag. – Mikrofinans er penger i arbeid, sier daglig leder i Strømme Microfinance AS, Lars Erik Harv. Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen har, gjennom mikrofinansselskapene Strømme Microfinance AS og Alliance Microfinance AS, gått sammen i opprettelsen av fondet. Gavn Mikrofinans skal gi norske investorer en plattform for sosiale investeringer i mikro-

finans. Gavn Mikrofinans vil gjennom sitt arbeid investere i mikrofinans i Ecuador, Bolivia, Uganda, Kenya og Tanzania. Resultatene måles både gjennom finansiell bærekraft, men ikke minst ved endringen i menneskenes hverdag og liv. For investorer er det den sosiale avkastningen som er størst, understreker Harv. – Hensikten med å investere i mikrofinans er primært å gi låntaker mulighet for å skape økonomisk uavhengighet. Den sosiale avkastningen kommer i tillegg til en potensiell finansiell avkastning. Les mer om investeringsmuligheter på gavn.no.


Foto: Naomi Curwen

Miljøaksjon i slummen

Marie Louise Løvland (19) og Naomi Curwen (19) satte i gang en miljøaksjon i slummen i Uganda, som involverte flere hundre ungdommer. Marie og Naomi har reist til Uganda gjennom Strømmestiftelsens utvekslingsprogram, Act Now, der de jobber som lærere i et av våre prosjekter, Chrisc. Søppelsekkene fyltes raskt i miljøprosjektet som jentene satte i gang. – Området vi skulle rydde var svært, og ryddinga gikk over all forventning! Dette er et ekstremt skittent område, fullt av søppel, skriver Marie Louise på bloggen sin.

– Likevel var det ingenting som kunne få ungene til å slutte å smile! Jeg sa til en gruppe at nå kunne de gå tilbake for å få friminuttet sitt, da så de rart på meg: ”But Mary, we are not finished yet! Let us finish up, and then we can just go straight to class. Please?” For noen unger! De gir seg aldri. Riksdekkende TV kom og dekket aksjonen, og etter at de unge søppelplukkerne kom på nyhetene har flere ringt inn og vil donere penger til Chrisc. Godt jobba, alle sammen!

Møt Ullrik i sommer!

Endelig er det sommer, og Ullrik sauebil er klar for å trille land og strand rundt for å verve nye faste givere til Strømmestiftelsen. Turneen starter på Hove 28. juni og tar oss til følgende steder:

Sted Dato Hove 27. juni -1. Juli Skjærgårds 5.-10. Juli Oase Fredrikstad 12.-17. Juli Visjon Stavern 21.-25. Juli Justøya Bibelkamp 25.-28. Juli Lyngdal Bibelcamp 28. juli – 31. juli UL -Kongeparken 2.-6. August Med nye, flotte vervepremier og superenkel sms-løsning for å verve nye givere satser vi på en solfylt sommer. Vi håper du kommer og hilser på Ullrik og hans medhjelpere hvis du er i nærheten! God sommer!

Sagavoll Folkehøgskole imponerer For 14. år på rad har elevene ved Sagavoll Folkehøgskole igjen overgått seg selv og levert et imponerende bidrag i kampen mot fattigdom. Ved hjelp av sponsorløp, barnas dag og utallige arbeidstimer har de satt sitt tydelige preg på lokalmiljøet i Gvarv de siste ukene. Dette har resultert i ømme muskler, blemmer i hendene, stive nakker – og den nette sum av kr. 765.000. Pengene går til risikoutsatte

barn i Uganda, og skolen har et spesielt fokus på – og hjerte for – CRO Jinja. I løpet av skoleåret har to ulike elevgrupper reist til Øst-Afrika i tett samarbeid med Strømmestiftelsen, og de har kommet tilbake proppfulle av inntrykk og engasjement. Aksjonsgruppa har igjen tent hele elevflokken. Resultatet er overveldende, og vi er utrolig imponerte over hva de engasjerte elevene får til. Sammen utrydder vi fattigdom!

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

23


I denne artikkelserien ønsker vi å lete etter noe felles menneskelig, tross ulike livsforhold. Noen av de samme spørsmålene om livet blir stilt til mennesker i Norge og mennesker i noen av de andre landene Strømmestiftelsen arbeider i. Kanskje vi har noe å lære av dem vi gir støtte til? Det finnes storhet og støv i alle mennesker. Styrke og svakhet. Det finnes en storhet og støv i dem som hjelper. Det finnes storhet og støv i dem som mottar hjelp. Det er lettere å motta noe fra dem som også ser storheten i deg. Kanskje vi skulle begynne å bruke ordet dele i stedet for hjelpe? STORHET&STØV lar mennesker dele tanker og erfaringer fra livet. Ved å tåle støvet og lete etter storheten i hverandre, kan vi dele verdighet, på tvers av grenser og livssituasjon.

– Virkelighetsflukt blir det ofte kalt når folk lager seg verdener for å finne skjønnhet og glede. Jeg kaller det en nødvendig del av livet., sier Cecilie Melli. Hun var arbeidsledig i tre år før iherdig arbeid gjorde henne til en av Norges mest kjente kles- og smykkedesignere.

Innenfor en dør i en travel Oslogate, finner du et lite paradis av pasjon. Avsondret fra støyen utenfor sitter dedikerte kvinner og syr og syr. De er omgitt av smykker i vakre farger og flagrende stoffer drapert på ulike måter. Eleganse og rot. Drøm og virkelighet. Om hverandre. En butikkdel og en systuedel fylt med skaperkraft og hardt arbeid. Cecilie Melli? Hvem er nå det? Noen må tenke seg om. 20-30 åringene jubler, for de elsker klærne og smykkene hennes, og tusenvis leser bloggen hennes. I butikken i Thereses gate kommer alt fra 15-åringer til 80-åringer inn og skal handle. En minister har akkurat vært og hentet en kjole. Et par andre kjendiser sender tekstmelding og vil bestille. Designeren er naturlig sminket, avdempet og >>> elegant kledd. NØDEN LÆRTE HENNE Å SPINNE

24

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no


> FAKTA

Cecilie Melli (38) - - - - - - -

Bosatt i Oslo Studert på Esmod i Norge og i Paris En av Norges mest kjente kles - og smykkedesignere, og moteblogger Driver to butikker og systue i Oslo Samarbeider med Mimeta (Strømmestiftelsen og Vest-Agder fylkeskommune) Engasjert i Kirkens Bymisjons arbeid ved PRO-senteret i Oslo Gift for 2. gang og har to sønner på 18 og 15 år

Skjønnhetssøkeren Tekst: Eva Dønnestad Foto: Ann Kristin Engebakken, Cecilie Melli og Hege Aasgaard

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

25


Jeg er imot privatliv. Hva skal vi med det? Når mennesker dør av ensomhet, er det ikke lenger viktig å snakke om privatlivets fred. >>> – Å sitte her og sy og designe. Det er som å være forelsket. Vi glemmer alle andre behov og kjenner ikke sult, sier hun og tar en bit av det røde eplet som er lunsjen. Nøden lærte Cecilie Melli å spinne: Hun er det sjenerte ”militærbarnet” med nøysomme 70-tallsforeldre, som ble mamma da hun var 19, som jobbet og studerte. Som gjennom iherdig innsats og jobbing døgnet rundt har gjort braksuksess og blitt en av Norges mest kjente smykke- og klesdesignere. I 2004 åpnet hun Cecilie Melli-butikk nummer én i Nedre slottsgate. I dag har hun to butikker og 11 ansatte. – Jeg søker skjønnhet, leter etter det vakre, sier Cecilie drømmende. – Jeg lar meg inspirere av farger og musikk. Skjønnhet handler ikke så mye om det visuelle, men om pasjonen og magien jeg trenger for å tegne eller sy. Jeg har alltid tegnet og drømt meg bort. Jakten på min type skjønnhet begynte nok også som en slags opposisjon mot en veldig nøkternhet i oppveksten. Jeg vokste opp i et nøysomt 70-talls hjem der det jeg synes er vakkert – som pene farger, blonder og glitter – hadde trange kår. Mamma syntes for eksempel at jeg skulle ha kort hår, for det var praktisk, smiler hun og rufser litt i hårkrøllene sine. – Hva kan være skjønnhet hos mennesker, da? – Skjønnhet hos mennesker handler alltid om raushet. Mennesker som bare betrakter og bedømmer, blir stygge. Hun spytter ut ordet med trykk på konsonantene – som om det er deilig å si det. – Stygge?

– Ja, stygge. Vi blir stygge av å bedømme og vurdere andre. Skjønne mennesker byr på seg selv. Og lidenskapelighet er alltid tiltrekkende. Cecilie Melli elsker folk, men hun har ikke alltid klart å kommunisere med dem. Fram til hun var tenåring, var hun lukket i sitt eget skall og veldig sjenert. – Jeg hadde vanskelig for å snakke med folk. Jeg gikk ikke ut i friminuttene på barneskolen om ikke læreren leide meg og fulgte meg ut. Jeg kunne nærmest begynne å gråte om noen så på meg. Jeg er nok født sånn. Jeg husker at jeg studerte barna rundt meg som lo og snakket sammen, og tenkte de var heldige. Jeg lengtet etter at noen skulle ta kontakt med meg, for jeg turte ikke ta første skrittet selv, ler hun. FANGET I SEG SELV

Hun ser på kjolene bak seg og smykkene foran seg, før hun går tilbake til tenårene: – Jeg følte meg fanget i meg selv. Trivdes best alene hjemme og lyttet til musikk og tegnet. Jeg var fanget i et skall og var livredd for å gjøre feil. UT AV SKALLET I niende klasse drev ensomheten henne til

å komme ut av skallet: – Jeg begynte å snakke. Jeg snakket mye og høyt. Jeg tok den helt ut og ble for mye av alt. Jeg tror folk hadde ventet på det, og de lot som ingen ting. Jeg sydde egne klær og gikk med de dristigste klærne. Jeg hadde vel det man kan kalle en utagerende periode, smiler hun. – Er du fortsatt den stille jenta inni deg? – Jeg har funnet en balanse. Jeg er begge deler, men har vokst. Man blir modigere av å gjøre mest mulig av det man er redd for. Jeg vil ikke tilbake til å være en som ikke kaster seg ut i livet. – Hva kan gjøre at det er så vanskelig å være sosial? – Du er livredd for ikke å strekke til, ikke være god nok. Du er, ikke minst, redd for å bli ledd av. Du vender deg til å bli en som betrakter og analyserer og bedømmer. Det er mye skumlere å være den som lever. – Og det sier kvinnen som er kjent i hele landet og sitter og snakker og ler i ett i timevis? – Jeg er begge deler. Jeg elsker å trekke meg tilbake og arbeide her i systua. Da ungene var mindre, brukte jeg dem som unnCecilie Melli på tur med Mimeta.

26

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no


skyldning til å si nei til mye. Jeg kan bli sliten av å skulle være high hele tiden, være på fester og se ut som om jeg lever jetsetliv. Men alle trenger å meddele seg, og det er mye deiligere å være med i dette livet. Å gi av seg selv, gir mye tilbake. Det jeg verdsetter mest av alt, er mennesker som byr på seg selv, som ikke er så redd for å fremstå som naive eller til og med litt dumme. Cecilie forteller om en episode fra 1.klasse som festet seg i henne. De skulle tegne noe fra en fortelling om en fattig gutt. I timevis kvelden før hadde hun levd seg inn i den fattige guttens liv og tegnet ham med ribben som stakk ut. Dagen etter viste læreren fram tegningene. Da Cecilies tegning ble holdt opp, brøt hele klassen unisont ut i et latterbrøl. – Jeg fikk sjokk. Verst av alt var at jeg ikke skjønte hva de lo av. Hadde jeg mistet vurderingsevnen? Å tegne var jo noe jeg kunne. Jeg måtte spørre mamma om det var noe spesielt med denne tegningen. Hun sier forsiktig: ”Øynene står kanskje litt langt opp på hodet.” Først da så jeg det; det så kjemperart ut. Jeg hadde fokusert så mye på ribbeina og levd meg sånn inn i guttens liv, at jeg hadde blitt blind. Men det å bli ledd av, det festet seg som et mareritt, sier designeren, som innrømmer at gode tilbakemeldinger på kjoler og smykker har gitt henne økt inspirasjon til å fortsette arbeidet. Å BLI LEDD AV

Cecilie bodde i Oslo med to sønner og hadde delt omsorg med faren. – Jeg levde fra hånd til munn. Hun turte til slutt å følge lidenskapen sin; studerte på Esmod REDD FOR ALT

moteskole, fortsatte studier i Paris og vendte inspirert tilbake til Norge og startet eget foretak: Cecilie Melli. – Mange vil tenke at et menneske som blir en kjent klesdesigner må ha albuer og være modig? – Jeg er redd for alt, ler hun hjertelig. Er ei skikkelig pyse. Redd for å fly, redd for innsekter, redd for å bli syk, redd for ikke å ha kontroll, redd for å ha for mye kontroll. Jeg har et lager av tvangstanker. Men jeg har lært å leve med det, og er takknemlig for sånn jeg har det nå. Det å være med å skape noe vakkert, det gir livet noe ekstra, noe magisk. – Jeg er kommet i en fase der det går bra og det er tid for å gi noe tilbake. Det skulle bare mangle, slår Cecilie fast. Det var ønsket om å dele som gjorde at hun sa ja til å støtte Mimeta – kultursatsingen til Strømmestiftelsen og Vest-Agder fylkeskommune. Cecilie var tidligere i år med på tur til Kenya for å møte kvinner som lager og selger smykker for å tjene til skole for barna og livets opphold. >>> VIL DELE OG GI TILBAKE

Skjønnhet hos mennesker handler alltid om raushet.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

27


På tur med Mimeta: - Det er tid for å gi noe tilbake, sier Cecilie Melli.

som flykter når det blir vanskelig. I store hus kan alle gå inn på hvert sitt rom. Vi bodde på 67 kvadrat og vi MÅTTE forholde oss til hverandre. Det blir nærhet av det, på godt og vondt, mener Cecilie. Etter at de flyttet til et hus på 132 kvadratmeter, liker de fortsatt å klumpe seg sammen.

Det å være med å skape noe vakkert, det gir livet noe ekstra, noe magisk. – Hvordan var møtet med Afrika? – Jeg måtte møte mye av alt jeg er redd for: småfly, dyr, innsekter, fremmed mat, frykt for å bli syk. Sånt blir man modig av. Hun jeg reiste med var like redd, og det endte med at to pyser overvant mye frykt med et smil. Det sterkeste var nok møtet med kvinnenes pågangsmot, men også det å få se hvordan de prioriterer fellesskapet fremfor individet. Jeg møtte mennesker som lever under andre livsforhold, men vi hadde gleden over å skape smykker til felles. Vi kunne dele ideer med hverandre. Jeg gleder meg over det gryende samarbeidet, sier hun forventningsfullt. Hun synes det var sterkt å se hvordan dem hun møtte holdt sammen og dyrket fellesskapet. – I landsbyen jeg besøkte lå teltene i sirkel med utgang inn mot midten. I Norge ville vi vel hatt utgang på baksiden slik at alle kunne snike seg ut uten at noen andre ser det, og ha det usjenert, smiler Cecilie. TRANGT ER GODT Butikken er fylt opp med mennesker, og

i systua går symaskinene for fullt. En av de ansatte skal kjøpe kaffe og noterer på ei liste hva de ulike skal ha. De stortrives i Cecilies systue, forteller de. Smykkemodelløren var eldst i søskenflokken i en familie på åtte. – Når du lever innpå andre, lærer du deg å løse konflikter. Du må forholde deg til godt og vondt ved andre. Det er så mange

28

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no

– Jeg er imot privatliv. Hva skal vi med det? Når mennesker dør av ensomhet, er det ikke lenger viktig å snakke om privatlivets fred. Da må vi møtes og se hvor mye vi kan dele. Jeg vet hvor mye det kan bety for dem med sosial angst at noen begynner å snakke med dem. Cecilie, som har Melli-navnet med seg fra sitt første ekteskap, trives i motebransjen. Som i alle andre bransjer er det noe som er bra og noe som er dårlig. Hun mener det jobbes og slites i motebransjen som i alle andre bransjer. I alle deler av verden trenger mennesker farger, musikk og ord. De søker skjønnhet i ulike varianter for å overleve. – De som skaper er ofte fylt av lidenskap for noe. Man trenger ikke overbevise om at man er veloverveid og korrekt i alle sammenhenger. Det er godt å være sammen med mennesker som våger å være naive og drømme litt, mener Cecilie. DRØMMEN OM MOTEHUS Mens vi sitter rundt et av sybord-

ene og snakker sammen, kommer mennesker ut og inn, ser på kjoler, kjøper smykker. De fleste har avtalt tid, noen skal hente bestilte kjoler. De henger på rekke og rad etter et omvendt alfabet. For Cecilie begynner med «å» og går bakover til «a» Dette er Cecilies egen logikk, som de andre ansatte mener hun har med seg etter 13 år på Steinerskolen. Den sjenert-utadvendte menneskeelskeren Cecilie Melli arbeider nå fram mot sin første catwalk til høsten. – Hvor er du om 7 nye år? – Drømmen er å lage et gammeldags motehus à la Chanel, stråler hun entusiastisk. – Når vi blir 90 år, går kollegaen min og jeg rundt i rare, utdaterte kjoler og har tøfler på beina mens vi snakker om gamle dager, ler hun hjertelig og får med seg alle andre i systua i latterbrølet som setter seg i veggene, setter seg i kroppene. Øredobbene i veska er antakelig ikke er det mest verdifulle jeg tar med meg fra Cecilie Mellis skjønnhetsskapende verden.


udent gjennom er utvekslingsst 3) (2 n ke Smiles ak lb : Birgit So osjektet Miles2 pr i er bb jo it Blogginnlegget rg gram. Bi ens Act Now-pro r fra oppholdet. Strømmestiftels sine opplevelse om r ge og bl un jemper.no. i Uganda. H .fattigdomsbek w w w på e en gg lo Følg Act Now-b

Olivia Nanteza

ivia, eller Mama Venninnen min Ol blir kalt, er like Shakira som ho . Samme år som gammel som meg på Drammen jeg kom til verden o født her på Mulag sjukehus, blei ho på likt! hospital. Vi starta en ba oss lage Strømmestiftels av mødrene på profiler av noen ivia ter jul. Da blei Ol Miles2Smiles et vi om rs te et for oss, en lett kandidat er n rie to is a før. H kjenner henne fr her som helst måte e no ikke unik på t. r meg blir den de i Uganda, men fo r. vå pa ap tr på Olivia Forrige uke stod vi n de si e uk over en Det hadde vært mmen, og vi stod sa t ke hadde snak iles litt om Miles2Sm og småsnakket da om er t rmt de og hvor utrolig va i ve på er a n La Niñ gen. (Hetebølge r visste at Olivia va g Je til Uganda!) t lit te ur sp gang og gravid for andre t. de e dd hun ha forsiktig hvordan greie på at jenta k fik g je Det var da at m dager siden, og hadde født for fe e dd ha ke ik til at vi det var grunnen en liten stund. på e dr sett hveran

Miles2Smiles elfare Miles2Smiles W slum en i r ge Centre lig a, i nd ga U , i Kampala arked m et av nærheten ner der mange kvin ifter. dr be å driver sm r ha m de Mange av sse pa n ka ingen som på er de barna når jobb. Miles2smiles ar med en m beider sam en ls te tif Strømmes gode re ød m for å tilby ter te ili as barnehagef I e. ng pe til en billig for de er id tillegg arbe liv e dr be å gi dem et net gjennom blant an s. ur sk forretning

ser det isk og fin også vi fr i m pa ap tr på s står hun og det uten noen der jeg stod. Her en dager siden, no r fo n, re Jeg blei så sjokka ge ba da rn n de født sitt andre ba te passe Shakira seg at dama har en nabo som måt første som om de en ut av , N en k GE t. IN g var faktis Je e. ma, m oppmerksomhe em st å s liv! Ingen mam g fikk det ikke til ndelsene i noen he e st ør visste om det. Je st de en hennes. En av var helt aleine. visste om fødsel r med henne. Ho va ne in AIDS når hun nn ve r le el hennes døde av n re fa og ektemann, søster en or M n søte lille jenta n og født i 1988. eine. Shakira, de al rt å væ n Olivia er enebar hu r ha en til Olivia. Alts g, og etter det når hun lå i mag ke yk ul te en es var en ung tenårin i n rm si n næ , mistet pappaen n og kjæreste, si hennes på tre år . Hennes ekteman med et lite år en 19 ng av ga r e de nn al en igjen og de ne ei al r blei Olivia enke i va o H ei tatt fra henne. og sin framtid bl barn. rat. Kun en seng e rom på fire kvad lit et , er ng ga om det komsøkt henne noen hver dag, og uten er nd ku e fir Vi har vært og be etr mannen forlot lger te og kaffe til hennes. Den nye n ge da er hv og en stol. Ho se er litt for oss. Dette igjen. mer ho og vasker avid. Altså, aleine gr r va ia enn henne. Vi iv Ol at nt ut selig ti år yngre ut pl eg m henne når han fa lte fø g ... e på trappa, og je ne våre har blitt Der stod vi begg så ulike historie en rd ve du en m 88, startet på likt i 19 www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

29


I kampen mot fattigdom er slaget mot korrupsjon spesielt viktig. Det tar Strømmestiftelsen på alvor.

Korrupsjonskrigen Tekst: Siri L. Thorkildsen • Foto: Per Fronth

Hva er korrupsjon?

Korrupsjon er misbruk av makt til privat vinning. Dette har alvorlige globale konsekvenser, og fanger millioner i fattigdom. Hvorfor jobber Strømmestiftelsen mot korrupsjon?

Strømmestiftelsen, som forvaltere av givernes penger, har i oppgave å sørge for at de brukes rett. Alle midler skal brukes slik det er avtalt. Fordi vi vet at korrupsjon kan forekomme, har vi retningslinjer på hvordan dette skal håndteres. Dette skal minimere sjansene for at korrupsjon faktisk forekommer. Å forebygge korrupsjon er også en viktig del av oppgaven, og er nødvendig og tidkrevende. Ved å ha tydelige retningslinjer, gode kontrollmekanismer og en tett oppfølging av prosjektene, kan vi forebygge korrupsjon. Vi kan med større trygghet si til våre givere at hjelpen kommer frem til dem som trenger det. Hvis det skulle oppstå tilfeller av korrupsjon eller annen mislighold, sørger retningslinjene for at dette blir håndtert på en profesjonell og ryddig måte. > FAKTA Korrupsjon i mange former: • Bestikkelser innebærer et direkte eller indirekte tilbud om, eller ytelse av, en ureglementert og ulovlig betaling. • Underslag er tyveri av offentlige ressurser, foretatt av dem som er satt til å forvalte disse offentlige ressursene på vegne av fellesskapet. • Økonomisk kriminalitet innebærer et element av svindel. • Utpressing er en form for korrupsjon der den ene parten er langt sterkere enn den andre, og misbruker dette. • Favorisering er vennetjenester, fordeler for familie og ens egen region, religion, etniske gruppe eller politiske støtte spillere. Det er maktmisbruk i form av forfordeling og favori- sering, som fremskaffer politiske fordeler for noen og ulemper for andre. • Nepotisme er en form for favorisering, der makthavere utnytter sin autoritet til å skaffe nærmeste familie fordeler. (Kilde: Norad)

30

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no

Hva går retningslinjene ut på?

Retningslinjene gjelder alle ansatte i Strømmestiftelsen, både her i Norge og i regionene, samt våre partnere. De skal: - sikre at ressurser brukes utelukkende til det tiltenkte formålet - fremme en kultur for ærlighet og åpenhet blant de ansatte og ledelsen i Strømmestiftelsen - sikre at utsatte mennesker ikke blir utnyttet av ansatte eller deres kollegaer som begår svindel og korrupte handlinger - sikre at ansatte trygt kan rapportere bekymringer om uetisk opptreden, mistanke om svindel og korrupsjon. Er korrupsjon et utbredt problem der vi jobber?

Strømmestiftelsen jobber i 12 land. Landene er fattige, og er også preget av mye korrupsjon. Korrupsjon er også en av årsakene til fattigdom. Det er derfor viktig å ikke lukke øynene for dette problemet og tro at dette ikke gjelder oss. Desto viktigere er det derfor å ha gode rutiner for å forebygge og fange opp tilfeller der korrupsjon kan, eller har, forekommet. Hva gjøres hvis man oppdager noe som kan være korrupsjon?

Korrupsjon kan skje både i Norge og ute blant våre partnere og prosjekter. Vi sørger for at det er en lav terskel for å melde fra ved mistanke om mislighold, og at det kan gjøres anonymt. I alle tilfeller blir en slik sak umiddelbart undersøkt på en grundig og profesjonell måte, og eventuell ekstern ekspertise trekkes inn om nødvendig. Dersom penger er gått tapt, må disse erstattes av de skyldige. Har Strømmestiftelsen hatt tilfeller av korrupsjon tidligere?

Strømmestiftelsen har, som de fleste andre organisasjoner, opplevd korrupsjon fra tid til annen. Det at vi oppdager slike tilfeller viser at vi gjør noe riktig i kampen mot korrupsjon, at vi har gode kontrollrutiner som fungerer, samt dyktige og lojale medarbeidere som sier fra ved mistanke. Ved slike tilfeller er Strømmestiftelsen ansvarlig for å følge opp saken og for å undersøke hva som er skjedd. Tiltak som iverksettes etter at saken er undersøkt varierer ut fra omfang og den enkelte sak.


> FAKTA Utvikling og bistand Korrupsjon hindrer utvikling. FN-konvensjonen mot korrupsjon stadfester at korrupsjon er en trussel mot bistand ved at samfunn blir hindret fra å arbeide seg ut av en underutviklingssituasjon selv. 1. Korrupsjon bremser demokratiutvikling. 2. Korrupt styresett hindrer økonomisk og sosial utvikling. 3. Det sivile samfunn er viktig i kampen mot korrupsjon. 4. Korrupsjon har en mottakerside og en tilbyderside. 5. I krisesituasjoner er faren for korrupsjon ekstra stor. 6. Skjøre stater er ekstra utsatt for korrupsjon. (Kilde: Norad)

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

31


BANGLADESH

Nylig fikk vi noen fantastiske nyheter. En av våre tidligere Shonglap-studenter har giftet seg

Gift

– og ektemannen ville ikke ha medgift, noe som er veldig uvanlig i Bangladesh.

uten medgift Tekst: Siri L. Thorkildsen

Bangladesh Dhaka

Dette er et stort steg for Bangladesh, og et gigantisk steg for ei jente som – takket være Shonglap – har fått utdanning og jobb, og giftet seg av egen fri vilje uten at familien måtte betale for å «bli kvitt henne». Salma har fullført Shonglap, Strømmestiftelsens utdanningsprogram for jenter i Bangladesh. I Bangladesh har unge jenter nesten ingen muligheter til å bestemme over sitt eget liv, og mange blir giftet bort mens de ennå bare er barn. Målet med Shonglap er å gjøre jentene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting. De får mulighet til å bli sjef i eget liv. MOTTOK PRIS Salma fikk i fjor høst sjansen til å komme til

Norge for å motta en pris fra Kronprinsparets humanitære fond, på vegne av Shonglap og Strømmestiftelsen. Dermed var vi så heldige å bli godt kjent med henne; en søt og lavmælt, men utrolig tøff jente. Hun har en brennende, sterk sjel som nekter å gi opp. Dette er nok mye fordi hun har gått Shonglap, der hun har lært om sine rettigheter og fått sjansen til å bygge opp sitt eget, selvstendige liv.

32

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no


Bilder fra den store dagen. Foto: Privat.

Salma kommer fra en fattig familie. Faren hennes er borte, og den eldste broren har ingen inntekt. Dermed er Salma hovedansvarlig for å sørge for familien, noe som ikke er barebare for en ung kvinne i Bangladesh. Gjennom Shonglap lærte hun seg et yrke og skaffet seg en jobb, og hun er dermed i stand til å forsørge hele familien. TAKKNEMLIG Så kom nyheten som gjorde oss hoppende

glade. Salma har giftet seg, uten at familien måtte betale medgift for henne. Mannen, en ung restaurantsjef, har en søster som også har gått Shonglap. Dette viser hvordan programmet endrer tankesettet til både jentene, brødrene deres og resten av familien. Han støtter Salmas ønske om å jobbe, noe Salma er meget takknemlig for. Vi er også takknemlige. Vi ser nemlig at Shonglap virker. En ung kvinnes framtid er endret, familier har endret syn på kvinners rolle i samfunnet, og en landsby har nå to rollemodeller som kan inspirere andre til å gjøre det samme.

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

33


Slik ein sommarfugl brettar ut sine vengjer og omfamnar livet – let du deg løfte til dine draumars univers – der du gjer dine smil til andre si glede. Tekst: Egil Mongstad • Foto: Michelle Larson

34

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011 | www.strommestiftelsen.no


Felles løft for lokalsamfunnene Det er rundt 45 grader her i Vest-Afrika, og jeg hører på lederen for Unicef i Mali der han forteller: ”En gruppe barn har sadlet kamelene og sitter klar til å dra opp skinnsekkene fra den opptil 125 meter dype brønnen etter hvert som de senkes ned og fylles.” Han forteller om denne opplevelsen fra semiørken-området i den nordlige delen av Gao. Når brønnen går tom i tørketida, går en mann ned og forsøker å grave vekk sand slik at man kan nå noe dypere. Med 125 meters dybde og godt over 45 grader kan man ikke være nedi brønnen mer enn maks 2 timer av gangen. (Jeg vil jo egentlig spørre meg om det er mulig å være der ned i det hele tatt, med bare et noe tvilsomt rep som kommunikasjonsmiddel.) Så dramatisk er hverdagen for å skaffe vann, og barna er viktige hjelpere i det å overleve fra dag til dag. Ikke bare er det hardt å få tak i vann: Som med vann i mesteparten av Zahel-beltet, må vannet også kokes. På grunn av skogvern forsøker noen å filtrere vannet som et alternativ. Hvis ikke vannet behandles, spres dødelige sykdommer. Blir man syk, er det svært dårlige behandlingstilbud – hvis det finnes noen helsetjeneste overhodet. Nesten ett av fem barn dør før fylte fem år, og halvparten dør på grunn av feilernæring. Feilernæring finner vi også i de mest fruktbare områdene, fordi balansen mellom handel og hushold ikke tas tilstrekkelig hensyn til. Tro på forandring Adgang til utdanning er grunnleggende for å hjelpe disse barna i kamelsadlene ut av fattigdom. Det finnes i dag effektive vannprogram som kan settes inn for å avhjelpe vannforsyningene, slik at barna kan slippe det tidkrevende slitet. De må gis kunnskap, slik at evner og ressurser kan brukes til forandring. På tross av svært vanskelige rammebetingelser har lokalsamfunnene i Mali gitt meg tro på forandring. Lokalsamfunnet er veldig godt organisert. Kvinner organiserer seg i sparegrupper, får bedre økonomisk evne, og interessen for utdanning blant kvinnene øker. Dermed tar de også lettere imot tilbudet til barna sine om mulighet til skolegang gjennom hurtigskoler (Speed Schools). Sparegruppene gir i tillegg undervisning om blant annet betydningen av rent vann, grunnleggende hygi-

ene, latrinebygging og bruk av myggnett. Videre blir enkel forretningskunst – og kunnskap om behovet for selv å ernære seg og sin familie med en del av jordbruksproduktene – innlysende og revolusjonerende kunnskap. Bistand i lokalsamfunn skaper resultater i Mali, gjennom samspillet mellom lokalsamfunnet, myndighetsstrukturer og lokale og internasjonale bistandsorganisasjoner. Åpent klima for samarbeid I Strømmestiftelsen fokuserer vi på det vi er best på: Utdanning og mikrofinans (både sparegrupper og mer konvensjonell mikrofinans). Andre organisasjoner fokuserer på vann og helse. Hvis vi i større grad kan få til samspillet i lokalsamfunnet gjennom et lokalt eierforhold, da får vi noe til. I dag har vi infrastruktur, samarbeidspartnere og lokalsamfunn som har bevist at det nytter å skape verdier sammen i lokalsamfunnet, og dermed bidra til bærekraftig utvikling. Det er utfordrende og inspirerende å oppleve sammen med Unicef, maliske myndigheter og en rekke partnerorganisasjoner, at det er et åpent klima for samarbeid i lokalsamfunnet. Man ønsker sammen å løfte folk ut av fattigdom, som uten tvil er den største globale utfordring. Felles løft Det er uakseptabelt at det hvert femte minutt dør et barn i Mali av sykdommer som lett kan behandles eller unngås ved enkel kunnskap. Det er uakseptabelt at åtte kvinner dør hver dag av reproduksjonsrelaterte årsaker. Det er uakseptabelt at en høy prosent av barna ikke får skolegang, og derav lider mange av utnyttelse og overgrep. Personlig ønsker jeg derfor å utfordre enkeltpersoner og bedrifter til å ta et ekstra løft sammen med oss i Strømmestiftelsen. Vi har fokusert på noen nisjer der vi lykkes å skape forandring, og vi har kapasitet til å gjøre mer. For kamelbarna ved brønnen kan det utgjøre en skjellsettende forskjell.

Generalsekretær Strømmestiftelsen

www.strommestiftelsen.no

HJELP TIL SELVHJELP 3 2011

35


idé/foto/design: Strømmestiftelsen

- Jeg fikk ikke utdanning. Det skal datteren min garantert få! I Bangladesh har unge jenter nesten ingen mulighet til å bestemme over sitt eget liv. Mange blir giftet bort og blir mødre mens de ennå bare er barn. Strømmestiftelsens Shonglap-program gjør jentene stolte og selvstendige, gir dem utdanning, kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting. Mikrofinans og utdanning for en verden uten fattigdom. Det virker.

HTS 3 2011  

Tema: MYSA - Heltene fra Mathare. HTS er Strømmestiftelsens informasjonsmagasin, Hjelp til Selvhjelp. Strømmestiftelsen hjelper folk i gang...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you