Yrkesbonden nr 4 2022

Ansvarlig utgiver:

Polinor Media AS, Støperigata 7a, 3040 Drammen

Tips oss på: post@yrkesbonden.no

Vikarierende redaktør: Aslak Hougen aslak@polinormedia.no

Journalister: Marianne Røhme Geir Arneberg Anders Tøsse Sverre Stenseng

Annonser: Trond E. Pedersen E-post. tep@polinormedia.no

Daglig leder: Aslak Hougen E-post: aslak@polinormedia.no Tlf.: 99256874

Forsidefoto: Taylor Rooney/Unsplash.com

Grafisk design og layout: Edda Grafisk AS

Redaksjonen ble avsluttet 07.12.2022 34

12

5

Innhold

Norsk Kylling og Animalia med storstilt campylobactforsøk 5 Bønder mangler investeringsevne 8 Kortnytt 10

Lever av cider fra eplehagen tippoldefaren startet med .............. 12 Kortnytt 16 Strømmen tar julestjernene 18 Fester tung transport til glatta 22 Kortnytt 26 Én av fire bønder taper penger på jordbruket, ifølge ny rapport .... 29 90 prosent norsk i kyllingfôret 30 Norsk agritek bidrar til økt matsikkerhet i Kenya 32 Agdir med globale mål 34

En ettåring inn på nasjonalbiblioteket

Bladet du nå leser har rukket å bli et år. Et år som for de aller fleste i bransjen har blitt langt mer krevende enn noen kunne forestille seg. Galopperende priser og stor usikkerhet rundt rammevilkår, gjør at mange har måtte vurdere og revurdere hvorfor og hva man kan gjøre. Noen har dessverre vært nødt til kaste inn håndkleet. Dette i en tid hvor vi aldri før har vært mer avhengig av den norske yrkesbonden. Matsikkerhet er et ord som altfor sjeldent brukes, men som med dagens geopolitiske situasjon er mer aktuelt enn noen gang. Alt for mange tar for gitt muligheten til enkelt tilgjengelige råvarer av god kvalitet, og det legges ikke nok press på de som styrer for å sikre nettopp dette. Heldigvis for fellesskapet krummer de fleste nakken og satser videre.

Da undertegnede og en arbeidsgruppe bestemte å gi ut bladet Yrkesbonden, ønsket vi å lage et magasin som var lettlest, men ikke lett. Et blad som ga inspirasjon, i tillegg til relevant informasjon og som ikke minst satte de som tør å satse på kartet. Tilbakemeldingen fra dere som var innom standen vår på årets Dyrsku´n, var overveldende og gir god motivasjon til videre arbeid. Hyggelig var det også å motta beskjeden fra Nasjonalbiblioteket, som på eget initiativ har vurdert og tildelt Yrkesbonden ISSN – og at bladet fremover også skal leveres dit.

Aslak Hougen Vikarierende redaktør

Vi ønsket vi å lage et magasin som var lettlest, men ikke lett. Et blad som ga inspirasjon, i tillegg til relevant informasjon og som ikke minst satte de som tør å satse på kartet.

Norsk Kylling og Animalia med storstilt campylobactforsøk

Over en treårsperiode har de undersøkt sammenhengen mellom hygienetiltak på 30 gårder og forekomsten av campylobacter i besetningene. Totalt 130 områder har blitt undersøkt.

TEKST OG FOTO: MARIANNE RØHME

Animalia har tidligere utviklet et hygieneprogram for slakterier, og har nå arbeidet med å videreføre dette til også å omfatte produksjonen på gården.

– Vi har utviklet et spørreskjema med 130 spørsmål med detaljer som kan påvirke hygienen på gården. Dette er alt fra om de har sluse og eget tøy og sko for besøkende, om de har insektnetting foran luftinntakene, om de har UV-filter på vann

fra egne vannkilder og så videre, sier Sigrun, og legger til at det er veterinærene som fyller ut skjemaene.

– Veterinærene bedømmer besetningens hygienefaktorer som enten god, dårlig eller passe. Vi på Animalia har registrert vi resultatene og foretatt en vekting av punktene ut ifra hvor viktige vi mener de er for hygienen. De punktene vi mener har lav viktighet, får vekt lik én, mens de med høy viktighet

INNSEKTNETTING: Det å ha insektnetting foran luftinntaket på ventilasjonsanlegget har vist seg å redusere forekomsten av campylobacter i besetningen.

har vekt lik 12. Vi bruker kun vektene én, tre, seks og tolv for å få spredning på resultatene. Deretter kan vi kjøre ut stolpediagram og grafer som gir et godt bilde av hygienen på det enkelte bruk, sier forskeren.

CAMPYLOBACTER MER VANLIG ENN E-COLI

Ifølge Sigrun er forekomsten av campylobacter på kyllingkjøtt mer vanlig enn E-coli. Begge bakterietypene gir diare hos de som inntar kjøtt som er overflatesmittet med campylobacter eller E-coli. Campylobactsmitte går over av seg selv, men det kan være svært plagsomt.

– Det er mye fokus på E-coli, men det er faktisk 3000 personer i året som blir så syke at de kontakter lege på grunn av smitte med campylobacter, og svært mange er smittet uten å være

klar over det selv. Her er det mange mørketall, mener hun, og legger til at næringa ser alvorlig på dette.

– Norsk Kylling, Animalia, Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, slakteriene og kyllingprodusentene har derfor gått sammen for å finne ut hva som kan gjøres for å begrense smitten, sier hun.

HJELPER MED INSEKTNETTING PÅ LUFTINNTAKET

På forhånd hadde forskeren forventet å finne sammenheng mellom det en visuelt oppfattet som god hygiene i besetningen og campylobactsmitte, men slik var det ikke.

– Vi fant ingen sammenheng mellom de fleste hygienepunktene og forekomsten av campylobacter. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at de åtte produsentene som hadde insektnetting foran luftinntaket på ventilasjonsanlegget, ikke

OPTIMISTISK: Forsker Sigrun J. Hauge i Animalia er optimistisk i forhold til å komme fram til tiltak både på gården og i slakteriene som kan bidra til å redusere bakteriebestandene på slaktet. (Foto: Marianne Røhme)

Det er mye fokus på E-coli, men det er faktisk 3000 personer i året som blir så syke at de kontakter lege på grunn av smitte med campylobacter.

fikk påvist campylobacter i perioden, sier Sigrun, og innrømmer at det var overraskende at ikke flere av hygienepunktene viste sammenheng med påvisningen av bakterien.

– Det virker som om campylobacter slår til litt tilfeldig. Det er toppsesong for bakterien om sommeren. Vi foretar derfor rutinemessig prøvetaking av avføringen i besetningene seks dager før slakting når det skal slaktes i perioden 1. mai til ut oktober, sier hun.

Avføringsprøvene må tas seks dager før for at de skal rekke å analysere dem før dyra kommer til slakteriet.

– Hvis en besetning får påvist campylobacter, må slakteriet ta hensyn til det i slakteprosessen. Videre må alt slaktet fra den besetningen fryses ned i minst tre uker før det kan kjøres ut til forbruker, forteller hun.

Sigrun sier at selv om de ikke fant så mange sammenhenger mellom hygienepunktene og forekomsten av campylobacter, anser hun det som svært nyttig å ha utviklet et slikt spørreskjema og hygieneregnskap for næringen.

– Dette vil være et fint verktøy for rådgivere og veterinærer som skal reise rundt og gi råd rundt hygiene, sier hun.

FRIE DYR KAN BLI SMITTET FØR SLAKTING

Ettersom avføringsprøvene tas hele seks dager før slakting, kan det likevel komme inn smittede dyr til slakteriet.

– Det er en viss fare for at besetninger som var frie for campylobacter på prøvetidspunktet, likevel blir smittet før kyllingene kommer til slakteriet. Vi har derfor arbeidet med å finne hurtigtester som kan brukes rett før levering, sier Sigrun, og kan fortelle at de fant en test som var meget treffsikker.

– Den ene testmetoden var svært bra, men også veldig kostbar, og priser seg dermed ut. Den nest beste testen ga kun 70 prosent gjenfinning av campylobacter, og dette blir for dårlig til at vi kan anbefale den. Det er derfor interessant å se nærmere på dette, og se om vi kan finne en metode som både er sikker og overkommelig i pris, sier hun.

SLAKTELINJA HAR OGSÅ BLITT STUDERT

Det er ikke bare bakteriesmitte i besetningene som har vært undersøkt i studien. Forskerne har også sett på hvor mye bakterier og hvilke typer som finnes på slaktet på ulike steder langs slaktelinja.

– Hensikten har vært å hjelpe både slakterier og bønder til å finne forbedringsområder langs hele verdikjeden. Vi har sett på hvilke tiltak som kan fjerne bakteriene på overflaten på slaktene. Under slaktingen blir kyllingen spylt med kaldt vann. Vi har testet ut effekten av å spyle med vann med temperatur

på 70, 80 og 90 grader celsius i tre til seks sekunder rett før nedkjøling. Dette hadde god effekt, men aller best effekt var det å spyle med fem prosent melkesyre som er utbredt i USA, men kun lovlig på storfe i Norge. Våre undersøkelser viser at myndighetene også bør vurdere å tillate bruk av melkesyre på flere dyreslag, sier hun, og legger til at valgene blir et resultat av en kost-nytte analyse.

– Dersom slakteriene skal bruke for eksempel 80 graders vann, må de ha store vanntanker med vann på 80 grader celsius. Dersom de bruker melkesyre, er det tilstrekkelig å skylle med kaldt vann, sier hun.

SETTER PRIS PÅ ÅPENHETEN HOS NORSK KYLLING

Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Norsk Kylling. Sigrun setter stor pris på samarbeidet med Norsk Kylling og det at de er så åpne med resultatene.

– Det er svært bra at Norsk Kylling lar oss publisere resultatene fra undersøkelsen. Resultatene vil derfor kunne komme hele næringa til gode, sier hun.

De viktigste hygienefaktorene

I forskningsprosjektet ble 130 hygienefaktorer kartlagt. Her er de viktigste som forsker Sigrun J. Hauge mener det er viktig å følge opp i besetningene: ✿ Ha egen sluse for besøkende der de skifter sko og klær før de går inn i besetningen ✿ Ha egne redskaper i fjøset slik at en slipper å ta med redskaper utenfor ✿ Ha insektnetting på luftinntaket på ventilasjonsanlegget ✿ Ha UV-stråling på vann fra egen kilde ✿ Ha fast dekke utenfor fjøset der det kan være naturlig å kjøre inn i bygget med traktor ✿ Vask dekket utenfor fjøset og hjulene på traktoren før en kjører inn ✿ Hold vegetasjonen ved innkjøringen til fjøset nede ✿ Gjør reint, vask godt og desinfiser mellom hvert innsett ✿ Ha egne sluser for inntak av fôr utenfra

Bønder mangler investeringsevne

Brorparten av norske bønder har ikke økonomi til å foreta nødvendige investeringer på sine gårder de neste fem årene.

I en undersøkelse utført av Agri Analyse på vegne av Landkreditt, oppgir 61,6 prosent at de mangler mulighet til å gjøre nødvendige investeringer i eget bruk de neste fem årene, viser en ny undersøkelse. Tilsvarende undersøkelse fra 2019, var tallet 51,9 prosent.

Konsernsjef i Landkreditt, Ole Laurits Lønnum, mener utviklingen er urovekkende.

– Skal vi fortsatt ha matproduksjon over hele landet, må vi ta denne utviklingen på alvor. Et fremtidsrettet norsk landbruk er helt avhengig av investeringer, og det er viktig at flest mulig har mulighet til å ta del i utviklingen, sier han.

Landkreditt ser at matproduksjon over hele landet utfordres av for lave investeringer. Med den økte markedsuroen, er det nå en fare for at forskjellen i investeringsevne kan øke mellom sentrale jordbruksområder og distriktsjordbruket.

– Med det økte kostnadsnivået og uroen som Europa,

Norge og samfunnet nå står i, frykter vi at forskjellene vil bli større, sier Lønnum.

Lønnum er bekymret for at liten mulighet til å investere kan gi et landbruk med manglende utviklings- og produksjonsevne.

– Trolig vil bonden måtte prioritere å holde driften i gang, men skyve på investeringer. På lengre sikt vil dette føre til at etterslepet i investeringer blir stort og vanskelig å ta igjen.

Han mener tallene fra undersøkelsen aktualiserer behovet for å få på plass gode virkemidler som bidrar til å utløse investeringer og økt matproduksjon i landbruket.

– Det må være lønnsomt å drive med matproduksjon. Det å ha tilgang til kapital til å investere er avgjørende. Derfor trenger vi å få på plass offentlige investeringsvirkemidler, som kan gå inn sammen med finansieringen fra bankene, sier han.

Bøndenes investeringsevne er under press, mener konsernsjef Ole Laurits Lønnum i Landkreditt.

FOTO: BJØRN H. STUEDAL

GODE TALL: Det er viktig å ha gode tall på utviklingen av listeria i spiseklare produkter for å si noe om holdbarhetstida. (Foto: Marianne Røhme)

Utvikler holdbarhetskalkulator for foredlingsindustrien

TEKST OG FOTO MARIANNE RØHME

Kalkulatoren, som har fått navnet ListWare, beregner hvor mange dager det tar før et produkt med en viss sammensetning når opp til en grense på 100 cfu/g i produktet.

– Når kalkulatoren er ferdig utviklet vil aktører innen matindustrien kunne legge inn ingrediensene i sine salater,

majonesprodukter og spiseklare påleggssorter i kalkulatoren. Detter vil kalkulatoren kunne beregne holdbarhetstida, forteller forsker Sigrun J. Hauge hos Animalia, og legger til at i prosjektet sender aktører innen matindustrien spiseklare produkter til Veterinærinstituttet som smitter produktene med en viss

mengde listeria. Deretter ser de hvor lang tid det tar før innholdet av listeria i de ulike produktene når grensen på 100 cfu/g. Denne informasjonen bruker så forskerne på Animalia til å utvikle programvaren bak ListWare.

For å kunne beregne hvor fort listeriabakterien utvikler seg i spiseklare produkter, ønsker Animalia i samarbeid med Veterinærinstituttet å utvikle en holdbarhetskalkulator som skal beregne holdbarhetstida for ulike spiseklare produkter.

Bondelagsleder Bjørn Glimming vil ha mer åpenhet om prisingen av varer hos dagligvarekjedene. Coop sier de er åpne om sine marginer, men at noe må holdes hemmelig av hensyn til konkurransen.

Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB

Bønder krever mer åpenhet om matpriser

Bondelagets leder mener det er «noe som skurrer» med de høye matprisene. Han ber regjeringen sørge for mer åpenhet om prisingen av mat i dagligvarebutikken.

– Vi er åpne om hva vi som bonde får. Men etter at varene har forlatt oss, blir det veldig mye mer lukket, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag til VG.

Han mener prisene hos de store dagligvarekjedene gir lite mening.

– Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor prisen på mat er som den er.

Her er det noe som skurrer, mener bondelagslederen, som ber om hjelp fra regjeringen.

Glimming mener regjeringen må kreve at handelen begrunner marginene som skiller innkjøpsprisen og salgsprisen i butikkene. Han vil også ha åpenhet om eksklusive avtaler mellom leverandører og kjeder og ber om mer ressurser til Dagligvaretilsynet, for kartlegging av innkjøpspris og salgspris.

Coops direktør for politikk og myndighetskontakt Ingvill Størksen sier til VG at de er åpne om sine marginer, men tror det er rom for mer åpenhet i bransjen.

– Så vil det alltid være slik at for å skape konkurranse, som er til kundenes beste, så må en del kort holdes tett av konkurransehensyn, sier hun.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier at den betydelige økningen i matvare prisene vi nå ser, viser at sunn konkurranse i alle ledd er viktigere enn noen gang. Han tror økte priser på råvare, energi, transport og annet kan forklare mye av prisveksten.

(©NTB)

Lever av cider fra eplehagen

tippoldefaren startet med

Hun sa opp lærerjobben for å leve av å produsere cider fra epler på den gamle slektsgården. Tippoldefaren som plantet de første epletrærne, har nå kommet på et bilde på etiketten på flaskene.

TEKST OG FOTO: ANDERS TØSSE

Knut Nesje kom flyttende fra nabobygda til denne gården på Holmeide i Tingvoll kommune på Nordmøre i 1927. Interessen for epler og frukt førte til at han plantet trær sammen med sin sønn Jon, og etter hvert begynte å lage cider og andre produkter av. Nå er en ny generasjon på plass på gården som har røtter helt tilbake til 1300-tallet.

-Det sies at det på 1300-tallet var ei dame som drev gården,

men etter hvert solgte hun og flyttet til Nidaros for å bli nonne. Så det har vært damer før her, gliser Silje Osnes.

Hun skuer utover epletrærne som står i skråningen ned mot fjorden, som gir god avkastning. Selv om andre i området har hatt dårlig høst med epler, er det bra avling her. Men for å produsere 5000 liter med cider er hun avhengig av epler fra naboer og andre som kan levere. I år har det vært dårlig

TRE MÅL: På jordet nedenfor huset har Silje Osnes tre mål med epletrær som gir gode smaker til cider og eplemost.

for mange epleprodusenter, så det må hentes epler andre steder fra.

– Her er et av de epletrærne som tippoldefaren min plantet. Nå er det plantet nye trær i skråningen, og jeg har planer om å utvide med flere trær. Samtidig kan jeg kanskje få låne jord hos andre naboer hvor jeg kan plante epletrær, sier Silje.

ARVET GÅRDEN

Hun arvet denne gården som sist hadde aktivt landbruk tilbake til 70-tallet. Det meste av jorda er det nå nabogårdene som har, men det er nok jord igjen til å kunne drive med epleproduksjon, og også litt pærer.

– Skulle jeg først satse på dette, måtte det bli på heltid etter en oppkjøringsperiode siste året. Det er kjekt å ha et levebrød av det gamle landbruket, sier hun og viser frem epler som er plukket og flasker som inneholder cider produsert fra fjorårets eplehøst. Nå er årets epler presset og på lagring i tanker. Å produsere cider fra epler krever lang prosess med tanker

for lagring gjennom mange måneder. Først tar hun inn epler som presses, og så havner det ferdige produktet i tanker som modnes gjennom noen måneder.

Det er kommet flere typer flasker med nye kombinasjoner av smaker. Hver epletype gir sin smak, og innslag av pærer gir helt ny cider-opplevelse.

For å hedre sin gamle tippoldefar som drev aktiv epleproduksjon og laging av cider, har det nå kommet flasker med et bilde av en gammel mann med skjegg. Dette er et bilde som Silje har funnet av tippoldefar Knut Nesje som vises på innsiden av etiketten. Navnet på flasken har også blitt «Gammel Nesje».

TRAVEL SESONG

Nå planlegges det å hedre damen som drev gården på 1300-tallet på fremtidige flasker.

Strupstad Cider er navnet på cider-produsenten etter navnet på gården. Tidligere var det en rekke slike aktive gårder i Tingvoll, men det er ikke mange igjen som lever av

TIPPOLDEFAR: På baksiden av flasken vises bilde av tippoldefaren til Silje Osnes, Knut Nesje.

Derfor kalles ny cider som nå produseres for Gammel Nesje.

landbruket. Nabogården har melkekyr, men ellers er de fleste mindre gamle gårder nedlagt. Derfor synes Silje at det er gøy å få nytt liv i landbruket med cider.

– Nå begynner flere rundt omkring i regionen å produsere cider av epler og annen frukt. Men så langt vet jeg ikke om noen som lever av dette slik som jeg satser på, sier cider-bonden.

Når det er aktiv sesong om høsten får hun hjelp av flere, og det blir lange dager. Om vinteren er det litt roligere, men gjennom hele året arrangeres det cider-smaking for grupper.

– Jeg må hele tiden jobbe med ulike arrangement for å sørge for inntekter. Det tar tid å bygge opp overskudd av bare salget, så det gjelder å være kreativ, sier Silje.

VIL BYGGE NYTT FJØS

Et gammelt stabbur er bygd opp på nytt som gir rom for produksjonen av cider og lagring av utstyr og ferdige produkter. Men det blir raskt fullt, og det er planer om å bygge opp igjen det gamle fjøset på gården.

Den ble revet for mange år siden, men murene står igjen. Nå er det planer om på sikt å bygge nytt fjøs i samme stil på de samme murene som stod der før. Da kan det gi mer plass.

-I første etasje kan jeg ha bedre plass til produksjon, og så kan jeg ha et lokale for å samle folk til cider-smaking og arrangement, sier Silje.

Tippoldefaren laget også eplevin som ble solgt. Silje ser for seg flere produkter på sikt og produserer i dag eplemost i

HAGESTUE: Ved det gamle pæretreet til venstre kan Silje Osnes invitere gjester til cider-smaking i hagestua på gården.

PRESSING: Her er utstyret for pressing av epler til saft, og Silje Osnes tar imot epler fra andre til pressing også.

Det er mange muligheter, og målet er å utnytte alt som naturen gir.

tillegg til cider. Eplebrennevin er et aktuelt produkt etter hvert.

– Rester fra pressing av epler og pærer blir lite utnyttet i dag, men på sikt ønsker jeg å utvikle bruk av restprodukt til for eksempel brennevin. Det er mange muligheter, og målet er å utnytte alt som naturen gir.

Silje har til nå ikke hatt behov for å gå til Vinmonopolet, eller være på messer for å selge sine produkter. Flaskene går unna med besøk på gården. Folk synes det er gøy å smake på et produkt som er laget lokalt.

PRESSER FOR ANDRE

Så langt er det tre mål med epletrær som gir 15 tonn med epler. I tillegg til å få tilgang på epler fra andre, tilbyr hun pressing av epler som folk kan ta med fra sin egen hage for å bruke selv. Dette gir ekstrainntekt, men dette har vært dårlig akkurat i år med lite epler.

– Jeg kan presse ett tonn epler om dagen. Det blir faste dager som annonseres, hvor folk kan komme hit for å presse sine egne epler. Mange har for mye epler og kan få gode produkter ved pressing, sier småbarnsmoren.

Silje Osnes har brukt sosiale medier for å fortelle om det hun driver med, men må være forsiktig med å reklamere for alkohol som ikke er lov. I stedet prøver hun å presentere historien om gården og link fra tippoldefaren og frem til hun nå har fått sitt eget levebrød av ciderproduksjon.

– Jeg prøver å fortelle om tradisjoner på gården med epler

og cider, men har ikke lov å vise frem flaskene utenom på egne arrangement. Men så langt har mange hørt om dette og salget har gått unna, sier Silje fornøyd.

Gårdssalg av drikkevarer med alkohol

ISkal du selge mat og drikke fra din gård er det egne lover og regler som må følges.

For alkohol er det fra 2016 lov å selge drikkevarer som mjød og eplesider inntil 22 prosent alkoholinnhold.

Da må det søkes om salgsbevilling fra kommunen som gjelder for produksjon ved salgsstedet, og salget utgjør en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud. Minst en tredjedel av varene må være egenproduserte, og hver produsent kan maksimalt selge 15 000 liter av denne typen produkter per år.

For servering av alkohol på gården må det søkes egen serveringsbevilling.

GAMMELT TRE: Her står Silje Osnes under et av de gamle epletrærne som tippoldefaren i sin tid plantet.

HØSTER: Selv om eplehøsten har vært dårlig mange steder har Silje Osnes fått bra med avling, samtidig som hun får tak i epler fra andre.

Beitedyr på ferdigplen havnet i Høyesterett

Tre kalver og tre kyr som tråkket i vei på nylaget ferdigplen, ble tema i Høyesterett. Erstatningen på 800.000 kroner skal behandles på nytt, avgjorde retten.

Kyrne fra en gård i Sande kom i 2017 inn på et område hvor det ble produsert ferdigplen. Dyrene ødela plenen med tråkk. Gårdbrukeren var erstatningsansvarlig etter beiteloven, men spørsmålet var om erstatningen må vurderes på nytt fordi området ikke var gjerdet inn.

Saken på plenen var beregnet til over 2 millioner kroner, men erstatningsbeløpet som lagmannsretten kom fram til, var vel 800.000 kroner.

HØYESTERETT

har kommet til at manglende gjerde kan være medvirkning «på annen måte» etter beiteloven, selv om det ikke foreligger plikt til å holde gjerde.

Lagmannsretten hadde ifølge Høyesterett uriktig kommet til at et vilkår for medvirkningsansvar er at skadelidte har gjerdeplikt. Lagmannsrettens dom blir derfor delvis opphevet, og erstatningsspørsmålet må behandles på nytt.

Høyesterett påpeker at den konkrete eiendommens sårbarhet for skade fra beitende dyr er et viktig moment. Det kan også legges vekt på at plenprodusenten ikke hadde gjerdeplikt. Kravene til den skadelidte må dessuten avveies mot husdyreiers plikter til å passe på dyrene sine.

Da kyrne havnet på et anlegg for ferdigplen, måtte bonden pung ut. Nå skal erstatningssummen behandles på nytt. Illustrasjonsfoto: Carina Johansen /NTB

Ny administrerende direktør i NorgesGruppen Servicehandel

Kristine Stranne (46) tiltrer stillingen som administrerende direktør i NorgesGruppen Servicehandel fra 1. januar 2023.

Kristine Stranne (46) kommer fra rollen som administrerende direktør i Solberg & Hansen AS, men har lang fartstid fra ulike deler av NorgesGruppen. Hun er utdannet siviløkonom og startet sin yrkeskarriere hos Deloitte i 2000 som konsulent. Kristine kom til i NorgesGruppen i 2007 og etter noen år som prosjektleder gikk hun over i rollen som kategorisjef i kategori/ innkjøp. Etter mange år med ansvar for en rekke ulike kategorier og kategoriutviklingsprosjekter i NorgesGruppen, meldte Kristine overgang til Solberg & Hansen AS som adm. direktør i 2017, hvor hun har vært siden.

Et stort utvalg tanker og tilbehør til tank

Kristine Stranne. Foto: Norgesgruppen.

Må stenge vinterutsalget – men permitterer ingen

Strømmen tar julestjernene

Lier Planteland er størst i distriktet på egne fremstilte planter uten mellomledd. Men dagens strømpris fører til at gründer, eier og daglig leder Vikram Veer Singh (42) må stenge lokalene fra 15. oktober til 15. mars. TEKST OG FOTO: GEIR

A. ARNEBERG

Singh starter med å vise oss drivhuset som etter planen skulle rommet tusener av julestjerner. Men det er tomt. Så viser han oss et nytt strømaggregat som skal gi varme til drivhusene. Det er slått helt av.

– Vi holder åpent til 15. oktober. Så får vi ikke åpnet

igjen før 15. mars. Strømprisene gjør at det blir umulig å tjene penger på anlegget i vinter, sier han hoderystende.

Selv om han har fått noe tilskudd til strømmen – riktignok flere måneder etter at søknaden var levert – passer han på å hylle politikerne for akkurat den støtten. Samtidig refser

Tomme hyller i hele lokalet, er det som møter deg der Vikram Veer Singh og Lier Planteland under normale omstendigheter hadde fylt opp med julestjerner.

Snarrådig og proaktiv som han er, finner Vikram Veer Singh alternative metoder å selge på, så lenge strømprisen gjør det umulig å drive fra egne lokaler.

han dem for det han mener er totalt feilslått strømpolitikk.

– Det er fint at man gir strømstøtte til husholdningene, men hva hjelper det hvis folk ikke har jobb. Jeg har medfølelse og synes oppriktig synd på alle dem som driver innen min bransje nå. Mange har allerede gitt opp, og mange konkurser vil måtte komme gjennom vinteren, mener han.

TOMME DRIVHUS

I dag har han utsalg på hele sin beholdning. Selv julevarer går allerede for halv pris. Og i det gigantiske drivhuset på 1.400 kvadrat hvor det skulle stått tusenvis av små julestjerner, møtes

vi av flere hundre kvadratmeter med tomme settekasser.

Tidligere har han holdt juleutsalget i låven fra 1. til 23. desember, med salg av egenproduserte julestjerner, juletrær og diverse julepynt.

– Synd å si, men med dagens strømpris er jeg nødt til å stenge julesalget, som tradisjonelt har gitt god avkastning, sier Singh.

Strømprisen gjør det umulig å tjene penger på julens mest solgte blomst hos Lier Planteland.

– Økonomien i selskapet er god, men jeg kan ikke satse på produkter jeg med åpne øyne kan se ikke vil lønne seg.

Det er fint at man gir strømstøtte til husholdningene, men hva hjelper det hvis folk ikke har jobb?

Tvert imot, vil det blitt kjempedyrt, sier Singh, som med sin bakgrunn og sin lojalitet overfor sine ansatte lover å komme gjennom vinteren uten å ty til permitteringer av sine vel 16 fast ansatte.

Singh – som i dag bor på Åskollen sammen med sin 13 år gamle sønn – innvandret til Norge fra India i 2005. Som selvlært i norsk har norsk-inderen – som selv kommer fra en landbruksfamilie – slått seg stort opp. Allerede i 2006 startet han sin første virksomhet. Da som blomsterselger i et telt på parkeringen til det som da het Maxi-senteret på Strømsø.

Bygde kapital fra telt

Med blomstersalg fra telt 11 timer hver dag, sju dager i uka i fem-seks år, hadde han spart nok kapital til å satse videre. Ved sine bekjentskaper i blomsterbransjen, kom han i kontakt med eieren av det som den gang var agurkgartneri på

Husebysletta, Narve Huseby Viker. Gartneriet fikk han leie, og året etter skiftet han ut satsingen på agurker til blomster og busker, med spesialitet på levende vekster tilpasset norsk klima.

Fra 2009 og frem til i dag, har han vokst og tjent penger år for år. Fra 7-8 ansatte i 2009, omsetter han i dag for cirka 35 millioner i året, og har 25 ansatte i høysesongen april til sankthans.

– Jeg fikk kjøpt hele tomta på 40 mål av Huseby Viker i 2018. Og de to siste årene har jeg investert over 20 millioner på blant annet asfaltert parkering, nye drivhus og varmeanlegg. Men selv om strømprisen nå gjør at jeg må stenge i vinter, skal det ikke gå utover de ansatte, sier Singh, som i sin proaktive ånd, blant annet har sørget for å skaffe seg flere sentrale utsalgsplasser for juletrær, blant annet utenfor Maxbo i Lier og nye Meny i Sande. Og så ser jeg etter flere plasser, slik at alle mine ansatte slipper permitteringer, sier Vikram Veer Singh.

Fram til 15. oktober er det utsalg på alle varer hos Lier Planteland. – Bedre å selge det billig, enn å kaste det, sier eier Vikram Veer Singh.

2 av 3 branner starter i el-anlegget

Elotec EloTemp overvåker brannfarer 24/7

Med moderne sikkerhetsteknologi har du full kontroll over el-skap. Når alarmen går, kan du ringe elektrikeren og få feilen fikset, FØR det begynner å brenne. EloTemp for overvåking av sikringsskap er HELT ABONNEMENTSFRI og kan gi deg FORSIKRINGSFORDELER.

ELOTEC EloTemp

- Utviklet i samarbeid med forsikringsselskaper

- Trådløse sensorer plassert på risikoutsatte områder og el-skap

- Gir alarm i app/SMS når brannfare oppstår

Se hvordan vi sikret Hoel Gård, og be om tilbud her: elotec.no/elora

Fester tung transport til glatta

Familiebedriften Flom Kjetting – etablert i 1985 av Tor R. Flom i Drangedal – er siden 2015 ledet av datteren Ingunn L. Flom (43). Et av Norges største selskap innen kjetting har også utviklet sin egen merkevare.

TEKST: GEIR A. ARNEBERG

Selv om Bianca i Mandal har overtatt eierskapet i Flom Kjetting, betyr det ingenting for driften.

– Den skjøter vi som før, sier Ingunn L. Flom, tobarnsmoren som er bosatt i Kragerø og er selskapets øverste leder.

NORGES STØRSTE

I dag regnes Flom Kjetting for et av de største lagerførende leverandører på hjulkjetting i landet. På gode vintere omsetter selskapet totalt for over 60 millioner kroner.

Og med god vinter i kjettingbransjen, menes både sludd, holke og mye asfalt. Det er nemlig da kjetting slites mest.

Flom Kjetting – som i dag har 11 ansatte – hevder de har Norges beste utvalg av hjulkjetting, lastesikring

og løfteutstyr. Det siste året har den norske kjettingleverandøren også utviklet flere digitale tjenester for salg og veiledning.

For at kundene til Flom Kjetting skal velge riktig kjetting, har selskapet konstruert sin egen kjetting-guide, som man finner på selskapets nye nettbutikk.

– Guiden fungerer som en motor for å hjelpe kundene med å velge riktig kjetting. Det holder ikke alltid bare å kjenne til dimensjonene, da det er mange ulike typer til forskjellig bruk. Det får man kjennskap til gjennom guiden vår, sier daglig leder Ingunn L. Flom.

Den nye løsningen er utviklet sammen med forhandlerne slik at de er med i prosessen hele veien.

Blåmann U-brodd.

Ingunn L. Flom er daglig leder for Flom Kjetting. Et av Norges største selskap på kjetting, og kanskje best kjent for sin merkevare Blåmann-kjetting.

EGEN MERKEVARE

Selskapet har over flere år utviklet den velkjente Blåmann kjettingen til lastebil. Blåmann har etter hvert blitt et kjent begrep i transportbransjen.

– Blåmann-kjettingene er utviklet og designet av oss i Flom Kjetting, og ble inntil 2019 produsert av et selskap i Østerrike, men produseres nå på kjettingfabrikk i Mandal.

Flom Kjetting har over en tid jobbet med å utvikle en ny universal-kjetting for traktorer, og denne sesongen lanseres Blåmann U-Brodd.

– Kjettingen er utviklet og gjennomtestet, og vi er stolte av å ha utviklet det vi mener er den sterkeste U-Broddkjettingen i markedet, sier Flom.

Blåmann U-Brodd er en seks millimeter lettkjetting – skreddersydd til dekkets dimensjon. Den har seks millimeter firkantkjetting med påsveisede U-brodder i bane og vridd kjetting i sidestroppene, som betyr at den er skånsom mot dekket. Kjettingen har gått igjennom den særegne Blåmann-herding prosessen, noe som gjør kjettingen ekstra robust og slitesterk. Blåmann U-Brodd kommer med en avtagbar seksjon som enkelt tas av dersom dekkdimensjonen tilsier det. Montering gjøres enkelt uten kapping og vanskelige operasjoner med mye redskap. Blåmann Express-koblinger kobler kjettingen raskt og enkelt sammen i banen uten bruk av stiftkoblinger.

Blåmann U-Brodd regnes spesielt som ideell for brøyting. Den aggressive U-brodden gir et svært godt grep på is, snø og søle.

Blåmann U-Brodd er det siste tilskuddet Blåmannserien for landbruk, som består av piggkjetting i sju og ni millimeter, og lettkjetting med gripe-elementer i fem og sju millimeter.

– Vi er stolte av å kunne tilby kortreiste produkter som er produsert på fornybar norsk energi til det norske markedet.

For oss er det også viktig å kunne avgi så lite CO2-avtrykk som mulig, og ved å unngå lange transportetapper fra

fjernere strøk bidrar dette til å spare miljøet.

Flom Kjetting har også utviklet en helt ny kjetting for tungtrekkere i samarbeid med Thord Paulsen og Eidsfjord Bilberging.

– Blåmann Berging er en skikkelig råtass av en kjetting som er spesialutviklet for de store bergingsbilene, men også for biler med ekstra tung last. Den selges snart på markedet, forteller Ingunn L. Flom.

Hun påpeker samtidig at Blåmann-produktene følger trenden i bransjen de siste 20 årene, som tilsier at kjettingbransjen også utvikler seg i retning av lettere kjetting og mer brukervennlige produkter.

FLERE VIRKSOMHETER

I tillegg til hjulkjetting, er selskapet stor leverandør av lastesikring og løfteutstyr.

Selskapet er godkjent av Norsk Sertifisering som “Sakkyndig Virksomhet” med kompetansenivå S1.

– Vi har kontrollører som kan utføre inspeksjon og kontroll av løfteredskaper. Vi tar oss også av vedlikehold og eventuell reparasjon av løfteredskaper, traverskraner og bilmonterte kraner, presiserer Ingunn L. Flom.

PÅLITELIG SKANDINAVISK SERVICE

Som lokal skandinavisk produsent har Skals i over 100 år vært markedsledende på anlegg for håndtering av løk, poteter og gulrøtter. Vår nærhet til markedet, kombinert med solid og driftsikker maskinfilosofi, gjør at vi kan tilby våre kunder optimal service i hele maskinens levetid.

er blant markedets mest nøyaktige og støysvake samlesorterere. Poteter og løk blir skånsomt sortert etter størrelse. De millimeterpresise soldene er fremstilt i kvalitetsgummi og skiftes lett ut uten bruk av verktøy.

20 millioner til beredskapslager for korn

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør at regjeringen ønsker å gjenopprette et beredskapslager for korn i sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

TEKST: NTB FOTO: ROBERT WIEDEMANN/UNSPLASH

Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å starte etablering av et beredskapslager for korn høsten 2023. Regjeringen mener dette er nødvendig i et beredskapsperspektiv.

– Det er viktigere enn noen gang at vi tar dette grepet. Selv om

handelssystemene normalt fungerer, ser vi at sikkerhetspolitiske kriser, som krigen i Ukraina, kan gjøre matforsyningen mer utrygg. Også klimaendringer og naturhendelser kan påvirke produksjonen og forsyningssikkerheten, sier Sandra Borch (Sp).

Én av fire bønder taper penger på jordbruket, ifølge ny rapport

Over halvparten av bøndene hadde under 101.000 kroner i jordbruksinntekt i 2020, og én av fire gikk i minus, ifølge en ny SSB-rapport.

å oppdrag fra Grytten-utvalget, som har vurdert hvordan bønders inntekt bør beregnes, har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en rapport om utviklingen i bøndenes inntekter mellom 2004 og 2020.

Ifølge rapporten hadde over halvparten av bøndene en inntekt på mindre enn grunnbeløpet i folketrygden, 1G, som var på rett over 101.000 kroner i 2020, skriver Nationen.

Det er også en økende andel som hadde en negativ inntekt fra jordbruket. I 2020 var andelen 24 prosent, mens den var på 15 prosent i 2004.

De fleste bøndene jobber imidlertid også utenfor gården og har inntekt derfra.

(©NTB)

Mange bønder tjener ikke penger på gårdsdriften, ifølge en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Foto: Carina Johansen / NTB

Prior og Felleskjøpet Agri girer opp norsk fôr-satsing

90 prosent norsk i kyllingfôret

Nortura og Prior har i to år kjørt et pilotprosjekt der målet er å øke andelen norske råvarer i kyllingfôr. Nå går de inn for utvidelse, etter at prosjektet viser at soya kan erstattes med norske råvarer.

Norskandelen i Priors nye kraftfôr er oppe i over 90 prosent. I det nye fôret er importert soya byttet ut med blant annet norske erter, åkerbønner og raps. Dette bidrar til en mer klimavennlig matproduksjon.

– Økt satsing på proteinvekster i Norge og bra kornhøst 2023 gir oss nye muligheter. Vi setter oss derfor som mål å doble fra ca. 2,5 millioner til 5-6 millioner kyllinger i 2023. Dette viser at prosjektet har lyktes godt og at vi finner veier mot enda mer

klimavennlig kylling, sier Siw Dejligbjerg Steen, konserndirektør for Hvitt kjøtt, egg og langtidsholdbart i Nortura.

Soya kan ikke dyrkes i Norge på grunn av klimatiske forhold og få egnede jordbruksarealer.

AGRI GÅR «ALL IN»

Felleskjøpet Agri, som har vært en sentral bidragsyter i fôrprosjektet, går nå helhjertet inn i en videre satsing.

– Vi har som mål å bidra til at norsk matproduksjon er tuftet på norske ressurser. Vår erfaring med bruk av norske proteinråvarer i dette prosjektet, har vist at fôret blir enda bedre uten soya. Vi benytter råvarer vi allerede har i Norge og som vi kan bruke mens vi jobber med fremtidens løsninger. Vi ser at erter og åkerbønner kan inngå som en naturlig del i vekstskiftet hos mange kornprodusenter i de viktige kornområdene på Østlandet. Det betyr at vi ikke bare får mer tilgang på gode norske råvarer, men også et mer bærekraftig norsk landbruk, sier produktsjef i Felleskjøpet Agri, Hanne Christine Øverli.

Erter, åkerbønner, og andre belgvekster, lever i symbiose med bakterier som tar opp nitrogen fra lufta, blant annet fra lystgass, som kommer plantene til gode. Det betyr at bonden kan kjøpe mindre gjødsel, noe som også er et viktig klimatiltak.

Piloten viser så langt at målet for 2022-produksjonen er innen rekkevidde.

Prognosen på 2,5 mill. kyllinger tilsvarer over 10 prosent av all kylling slaktet på Nortura Hærland. Kyllingbønder som har vært med i prosjektet ønsker ikke å gå tilbake til standardfôr.

Einar Høstbjør er en av disse. Han er gårdbruker utenfor Sarpsborg og ble med i pilotprosjektet fordi han hadde tro på at det måtte være mulig å produsere kyllingfôr uten bruk av soya. Han var overbevist om at vi hadde råvarer i Norge med vel så god proteinkvalitet som de importerte bønnene fra Brasil.

DYREVELFERD OG INNEKLIMA

– Jeg registrerte at kyllingen drakk vesentlig mindre vann enn tidligere besetninger. Det har blitt tørrere i huset og tilveksten er tilfredsstillende. Jeg har fortsatt de samme utfordringene som mange andre bønder, men dyrevelferdsmessig oppleves det som bedre. Kyllingene har det veldig fint, og de som steller de har det fint. Det er mer støv i huset i dag enn tidligere, men det er lettere å holde huset rent også, forteller Einar Høstbjør. Det er tilfredsstillende å se at dette er mulig, selv i dag med lite volum, og uten veldig god tilgang på alternativer til soya. Sammen med Felleskjøpet Agri har vi vist at det går an å produsere kyllingfôr uten importert soya.

Kyllingbonde Einar Høstbjør i Sarpsborg er glad for at det går an å produsere kyllingfôr uten importert soya.

Norsk agritek bidrar til økt matsikkerhet i Kenya

Det er økende interesse for norske løsninger innen landbruksteknologi i Øst-Afrika, og spesielt i Kenya. Smarte agritek løsninger som er utviklet i Norge er ikke bare et eksportpotensiale, men kan også bidra til langsiktige løsninger på matsikkerhets- og klimautfordringer.

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Wenche Westberg, var en av flere som var med i følget i forbindelse med HKH Kronprinsens offisielle besøk til Kenya. Der var matsikkerhet og bærekraftig jordbruk på dagsorden.

– Teknologi er en av de viktigste, langsiktige løsningene knytta til global matsikkerhet. Nå ser vi en økende interesse rundt bruken av norske agritek løsninger både nasjonalt og internasjonalt, også her i Kenya. Dette skaper arbeidsplasser og kan bidra til utvikling av ny teknologi og et mer bærekraftig landbruk globalt, sier statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Wenche Westberg.

– Det haster med et grønt skifte for å nå de globale og nasjonale klimamålene, og samtidig sikre den kenyanske befolkningen tilgang til energi, mat og arbeidsplasser. Håpet er at norske aktører kan bidra med forskning og innovative løsninger til å øke matproduksjonen. Det er store muligheter for privat sektor til å bidra i det kenyanske landbruket, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. – Målet er å

bidra med nordisk kompetanse innen blant annet fornybar energi og landbruksteknologi og se på muligheter for samarbeid med kenyanske bedrifter og myndigheter, fortsetter utviklingsministeren.

Innovasjon Norge er en viktig aktør for å fremme eksport av norske agritek løsninger og har agritek som et eget satsingsområde.

– Siden 2018 er det bevilget rundt 125 millioner kroner i tilskudd til norske agritek bedrifter gjennom Innovasjon Norge. Bedriftene har i samme periode hentet ut 700 millioner kroner i privat kapital, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Norske løsninger innenfor agritek feltet spenner bredt, fra gjødsel til avl og genetikk på både planter og dyr, produksjonsmåter og forvaltning - og ikke minst store, avanserte maskiner og produksjonsutstyr. Data og informasjon kombineres for å bidra til optimalisering av type avling, tidspunkt for å så, gjødsle, vanne, sprøyte og høste, samt optimal lagring av avlingen.

Gårdsbesøk ved Ol Pejeta, Kenya. Foto: Innovasjon Norge

NORSKE BEDRIFTER MØTER AKTØRER I

DEN AFRIKANSKE VERDIKJEDEN FOR MAT

Flere norske agritek bedrifter deltok i næringslivsdelegasjonen i tilknytning til kronprinsens besøk.

Et av selskapene er Findmy som produserer utstyr for elektronisk sporing av dyr, mennesker og gjenstander. Sporingen er satelittbasert og derfor ikke avhengig av mobildekning. Gründerne er norske sauebønder som kjenner til utfordringene med sauehold i karrige landskap. Sporingen skjer ved hjelp av bjeller. Det startet med sauebjeller, og utviklet seg til å kunne tilpasses også andre dyr. Nå har de et pilotprosjekt i Ol Pejeta, Kenya.

Dette er et område med en stor kvegfarm som også er et viltreservat. Prosjektet er satellittovervåking av storfe for optimalisert utnyttelse av utmarksbeite, dokumentasjon av dyrevelferd og et styrket ressursgrunnlag for at viltbestanden kan sameksistere med husdyrene.

Det har vært jobbet med å fremme norske løsninger i det kenyanske markedet siden november 2019. I mars 2022 ble det gjennomført en næringslivsdelegasjon med tema Matsikkerhet og bærekraftiglandbruksutvikling, der totalt 20 deltagere representerte 11 norske selskaper; FindMy, Farmforce, Orkel, herde Industrier, Ruden, W. Gjertsen Energy, Bright products, Kverneland, Yara, Palladin og N2Applied. 10 av de 11 bedriftene som deltok på delegasjonen etablerte ett eller flere konrete salgshenvendelser.

NORSKE SELSKAPER SOM ER AKTIVE I ØST-AFRIKA

FindMy jobber med satellittbaserte sporing av husdyr. Selskapet har bl.a. i samarbeid med en stor kenyansk gårdbruker, i Ol Pejeta, med en besetning på 6000-7000 storfe startet en pilot for å etablere en mer systematisk og bærekraftig utnyttelse beiteområdene. Det er satellittovervåking av storfe for bedre utnyttelse av utmarksbeite.

Fra høyre: utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Wenche Westberg. Foto: Utenriksdepartementet

Gjødselprodusenten Yara har gjennom en årrekke hatt en betydelig virksomhet på det afrikanske kontinentet. For selskapet var det derfor naturlig å engasjere seg gjennom Action Africa, et initiativ de har satt i gang sør for Sahara da pandemien rammet kontinentet i 2020. Yara leverte 40 000 tonn gjødsel til videre distribusjon i Øst-Afrikanske land og vil med hjelp av moderne teknologi kunne spore digitalt distribusjon av gjødsel fra havn til bonde, og utvikle en sikker leverandørkjede i regionen.

Farmforce har etablert en global, skybasert, mobil plattform for små og mellomstore bønder som sikrer at produksjonen er gjennomsiktig, sporbar og i samsvar med standardene for matsikkerhet og bærekraft. Man registrerer ting som hvilke typer frø som brukes og når man skal vanne. Det gis også tilgang på et opplæringsprogram om hvordan man bør produsere gitt ens egne innsatsfaktorer. Applikasjonen til Farmforce har vært brukt siden oppstarten i 2017 i mer enn 30 land, og er tatt i bruk av mer enn 700 000 bønder i Asia, Sør-Amerika og Afrika, hvorav mange hører hjemme i Kenya.

Orkel produserer mer effektive høyballpresser. Næringsrikt fôr er viktig, og Orkel sine presser samler og konserverer fôr på en god måte, der de reduserer volum og bevarer næringsinnholdet. De er nå etablert i Sør-Afrika og på vei inn i Kenya.

Bright Products er kjent for sine robuste, multifunksjonelle solcellebaserte lamper og har i løpet av kort tid etablert seg som en solid leverandør til det humanitære markedet. Imidlertid har selskapet gjennom sitt gode nettverk og målrettede arbeid utviklet et helt nytt konsept. En solcellebasert lampe med en intensitet og frekvens av lysblink som holder rovdyr som løver borte fra gjetere og buskapen deres. Spesifikasjonene il det som går under navnet «Løvelys» er nå under uttesting hos to kvegfarmer i reservat i Kenya hvor det også lever løveflokker.

(©NTB)

Kronprins Håkon og statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Wenche Westberg, besøker forsøksgården ILRI i Kenya. Foto: Utenriksdepartementet

Doblet selskapets verdi på under ett år Agdir med globale mål

Agdir dobler selskapets verdi på ett år. I 2021 ble AgriTech-selskapet verdsatt til 25 millioner norske kroner – og knapt et år senere, til det dobbelte. Primært har de satset i Norge, men målet er globalt.

TEKST: GEIR A. ARNEBERG

Å produsere mat på en mer bærekraftig måte, er en stor samfunnsutfordring av internasjonal relevans. Arendalsselskapet Agdir tar steg som gjør at Norge kan bidra til konkrete virkemidler innen dette.

Selskapet som ble startet av de to gründerne André Skoog Bondevik og Svein Arild Frøshaug i 2017, har på det siste året økt sin portefølje fra 60 til 250 kunder, etablert kontor i Riga, og planlegger et nytt kontor i England i 2023.

– Våre ambisjoner er globale. Men vi fokuserer i første omgang på det norske markedet, sier daglig leder André Skoog Bondevik (40).

Per i dag har de åtte ansatte, hvorav fire i Riga. Skoog Bondevik han ser for seg ytterligere økning i løpet av 2023.

JOBBER MED NETTVERK

Agdir jobbet systematisk med nettverk og med å skape en åpen kultur for samarbeid og gjensidig tillit i næringen innen agritech og landbruksteknologi, og er stolte av å klare å posisjonere oss til å kunne trekkes frem i denne sammenhengen. Den 9. november ble selskapet lansert som et av flere aktører innen det norske landslaget i Agritech.

Nå åpner de opp for en ny emisjon, raskere enn det vi hadde forespeilt, men like fullt veldig spennende. Agdir har gått løs på følgende problemstilling; Har du vannet nok? For mye? Kommer nattefrosten tidlig? For med økt kontroll på vekstforholdene tar du bedre beslutninger.

Agdir Soil Scout jordsensorsystem er selskapets spesialitet. Sensorene graves ned, og sender målinger om jordtemperatur, jordfuktighet og saltinnhold (ledetall) hvert 55.min. Sensorene er laget for norsk klima, og tåler godt frost og tele.

Daglig leder André Skoog Bondevik (bildet) er en av to gründere bak Agdir, og opplever en rivende utvikling for firmaets unike konsept.

Det betyr økt produksjon, større trygghet og et bedre liv som jorddyrker.

Agdir har med andre ord forsket seg frem til, og funnet fremtidsrettede og jordnære løsninger for trygg vekst, som passer enten du dyrker poteter, løk, gulrot eller bær – eller gress.

– Vi har nylig signert en stor avtale med et sveitsisk selskap. Og dette handler kun om parkanlegg. Vår ekspertise baseres på kunnskap og håndtering og tilrettelegging via de dataene vi samler inn. Bruksområdene er uante, sier Skoog Bondevik.

RÅDGIVING OG ØKT INNSIKT

Agdir er med andre ord en uavhengig norsk leverandør av digitale verktøy og rådgivning som gir økt innsikt i vekstforhold og bedre beslutningsgrunnlag til jorddyrkere.

– Våre løsninger er utviklet og testet for det norske landbruket og egner seg for dagens og fremtidens klimatiske utfordringer. Det hele startet med en samtale mellom gründerne og en lokal bonde, der problemstillingen var å finne sammenhengen mellom vekstvilkårene i norsk jordbruk og muligheten til å få kontroll på de kritiske faktorene lufttemperatur, luftfuktighet, jordtemperatur og jordfuktighet. Jordbruket opplever svært variable vekstvilkår på grunn av skiftende klimatiske forhold. Den første spiren til dagens sensorteknologi bygger på nettopp disse problemstillingene som bonden opplever i sin daglige gardsdrift.

Målet for Agdir har vært å utvikle et enkelt og brukervennlig produkt, med røtter i norsk jordbruk. Den norske bonden

etterlyser mer innsikt. Ved hjelp av Agdirs løsninger er dette nå mulig – på en helt ny, enkel og effektiv måte.

– I tett samarbeid med norske bønder presenterer vi en løsning som bidrar til økt lønnsomhet innen jordbruksnæringen. Digitalisering av primærnæringene er i sterk vekst, først og fremst på grunn av store klimatiske svingninger og omfattende krav til rapportering. Per i dag fokuserer vi mest på Norge, men våre fremtidige mål er globale, forteller André Skoog Bondevik.

De ansatte i Agdir samlet.

BLÅMANN U-Brodd er en helt ny traktorkjetting med et svært aggresivt grep! Perfekt til brøyting og jobbing i skog og utmark. Dette er en lettkjetting i 6mm firkantstål som tåler mye og som tar deg frem så du får gjort jobben!

BLÅMANN betyr at den er sterk. Det betyr at den er trygg. Det betyr at den gjør jobben. Uansett føre.

Den spesialutviklede herdemetoden gjør det mulig for oss å lage en kjetting som beholder sin slitestyrke lenger enn andre kjettinger som er basert på tradisjonelle herdemetoder. Vi kaller det BLÅMANN