BLE SLEKTSFORSKNINGVEDHALEBITINGKVITTHJELPAV Rekordinnrykk på årets Dyrsku’n FIKK PÅVIST MRSA – det verste usikkerhetenvar SKAPER 03 2022 jordbæreventyret I BADSTUA
VELG LANDBRUKSMASKINERPRODUKTERRIKTIGEFORDINEFORPÅLITELIGHETOGEFFEKTIVITET DRIVAKSLING HYDRAULIKK OLJER AKSEL KJØLEVÆSKER MOTOROLJER SPESIELLE PRODUKTER FETT VALVOLINE OIL AS Industriveien 27B 2020 Skedsmokorset Tlf. 64 83 52 00 www.valvoline.no MARIUS KIRKEBYE Key Account Manager Kommersiell transport & anlegg Tlf.marius.kirkebye@valvoline.no93658868
3 YRKESBONDEN | 3 2022 12 5 29 Ble kvitt halebiting ved hjelp av slektsforskning 5 Bygde fjøs av eget tømmer og brenner for kvalitetsmat og godt kosthold ............................................................ 8 Regjeringen har ingen planer om å øke strømstøtten til jordbruket 10 Bygde fjøs av eget tømmer og brenner for kvalitetsmat og godt kosthold 12 Rekordinnrykk på årets Dyrsku’n ....................................................... 16 Kortnytt 18 Fikk påvist MRSA – Det verste var usikkerheten 26 Skal lage nye medisiner for å stoppe antibiotikaresistente bakterier 29 Skaper jordbæreventyret i badstua ................................................... 34 34InnholdAnsvarlig utgiver: Polinor Media AS, Knud Schartums Gate 7, 3045 Drammen Tips oss på: post@yrkesbonden.no Redaktør: Tore E-post:Kristensentore@eddapresse.no Journalister: Marianne Røhme Geir SverreAndersArnebergTøsseStenseng Annonser: Bjørnulf Lie E-post. bjornulf@a2media.no Daglig leder: Aslak Tlf.:E-post:Hougenaslak@polinor.no99256874 Forsidefoto: Jonathan Cooper/Unsplash Grafisk design og layout: Edda Grafisk AS Redaksjonen ble avsluttet 26.08.2022
LEDER
4 YRKESBONDEN | 03 2022
For i tillegg til alt ovennevnte har klimaendringene for alvor begynt å melde seg. Sør-Europa opplever den verst tørken folk kan minnes. Folk går tørrskodd over det som en gang var store floder. Krigen skaper global mangel på korn, men en trøst får være at den norske kornhøsten lover godt.
I denne utgaven av Yrkesbonden kan du lese en veldig spennende sak om halebiting. Vi ser også nærmere på jordbærdyrking og utfordringene med MRSA og antibiotikaresistente bakterier. Som om ikke det var nok kan vi nå fortelle at bladet Yrkesbonden har lansert egne nettsider. Da kan du lese interessant stoff på www.yrkesbonden.no. Tore RedaktørKristensen Vi mennesker har vel alltid hatt en tendens til å lage nye kriser, og da bør vi ha korn på lager og strøm fra vår felles natur tilgjengelig, til fornuftige priser.
Her om dagen kostet 400 gram karbonadedeig 99 kroner på nærbutikken. Undertegnede redaktør har ikke hatt for vane å sjekke prisen på mat og drikke, men den trangen våknet med det nevnte karbonadedeigen. Ketsjup har visstnok steget med 27 prosent de siste ukene. Det meldes at prisen på melka skal opp. Brød har allerede blitt betydelig dyrere. Vi er midt inne i en spinnvill prisgalopp der dominoeffektene etter koronakrisa med påfølgende krig i Ukraina nå slår inn over oss alle sammen. Koronakrisa skapte blant mye elendighet også en global frakt krise. Den ble kimen til prisøkninger vi ikke har vært vant til. For bønder flest var det prisen på gjødsel som gjorde at mange måtte begynne å snu på skillingen. Så ble utenlandskablene koblet på i fjor, og strømsjokket traff både folk og fe så sikringene smalt. Det er litt underlig at politikerne i dag kun legger skylda på krigen når de skal forklare hvorfor folk sørpå må betale avsindige 35 kroner for ti minutter i dusjen. Strømsjokket kom flere måneder før Putin gikk til angrep på Ukraina.
Det er vel heller en kombinasjon av en global markedsøkonomi i ulage og krigen som tok prisgaloppen til nye høyder? At maten blir dyrere, er en naturlig følge av alle disse ytre omstendighe tene. Når strøm, drivstoff, frakt og andre grunnleggende faktorer går opp, må yrkesbonden ta seg mer betalt for å overleve. Bakeren betaler mer for kornet. For å fyre opp bakerovnen er prisen nå så absurd at et håndverksbrød egentlig burde koste nærmere hundre kroner for at det skal lønne seg. Uansett blir det enda tøffere tider til vinteren. Når inflasjonen går opp og alt blir dyrere, da setter Norges Bank opp renta for å kjøle ned økonomien. For alle som allerede har fått mindre å rutte med oppleves ikke akkurat det som noe godt statlig bidrag. For de som har investert og lånefinansiert nye satsninger i landbruket blir det mye på en gang. Mens staten kan gjøre som gubben i den gamle slageren Pengegaloppen. Han satt i kveldinga og koste seg med skjellinga. For aldri har vel den norske stat tjent mer på strøm, gass og olje enn de gjør nå, mens folk flest sloss mot galopperende utgifter.
Det er ikke lett å forstå alt som rammer oss på en gang nå.
Summa samarium bør de siste tids hendelser åpne opp for en skikkelig debatt om hvordan vi skal sikre egen befolkning tilgang på mat, varme og velferd i en urolig verden. Det norske landbruket bør styrkes betydelig i den sammenheng. Det er selvsagt lett å krisemaksimere mens krisa banker på døra, men vi mennesker har vel alltid hatt en tendens til å lage nye kriser, og da bør vi ha korn på lager og strøm fra vår felles natur tilgjengelig, til fornuftige priser.
Prisgaloppen
TEKST OG FOTO: MARIANNE RØHME
Ble kvitt halebiting ved hjelp av
I kampen mot halebiting har det vært fokus på at dyra skal ha godt med plass, rotemateriale, leker, riktig ventilasjon, og tilgang til godt vann og fôr. Selv om Nils Henry mente han gjorde alt riktig, hadde han likevel alvorlige problemer med halebiting. – Jeg har alltid vært interessert i avlsarbeid. Da jeg begynte å studere avstamninga på de dyra som beit haler, fant jeg etter hvert ut at alle nedstammet etter de samme fire søs trene. Dette var purker som hadde hatt en høy avlsverdi, og som hadde gitt mange avkom vi hadde satset videre på i
DUROC: I 2019 tok sønnen Raymond over drifta av foredlingsbesetningen. Da ble det sanert og landsvinrasen ble byttet ut med duroc. Disse fôres fram på talle i store binger.
slektsforskning 5 YRKESBONDEN | 3 2022 svineproduksjon
Da Nils Henry Haugen drev foredlingsbesetning på landsvin hadde han i en periode alvorlige problemer med halebiting. Problemet forsvant da han byttet ut alle dyr med avstamning fra fire søstre i besetningen. Det viste seg at det var hos avkom som nedstammet fra disse søstrene han hadde observert halebiting.
6 YRKESBONDEN | 03 2022 svineproduksjon
Hele prosessen tok rundt seks måneder. Når alle fra hale biterlinjene forsvant ut av besetningen, forsvant også Nils Henrys problem med halebiting.
OVERBEVISST: Nils Henry Haugen er overbevisst om at det var riktig å bytte ut grisene fra linjene som beit haler.
besetningen, forteller Nils Henry, og legger til at han på det tidspunktet kun hadde småbinger til grisene slik at det ikke ble blanding av kull.
– Det var lett å se hvilke kull som drev med halebiting. Jeg bestemte meg da for å bytte ut alle dyrene som stammet fra disse fire purkene. Det førte til at jeg måtte bytte ut halve besetningen med griser fra flere generasjoner, sier han.
HYGIENE: Når det kommer besøkende til gården, slipper de ikke inn i grisehuset uten å ta en dusj først. I tillegg må de bytte klær fra innerst til ytterst. Grisehuset er sanert for spesifikke patogener og er en såkalt SPF-besetning.
– Alle de andre betingelsene var de samme. Det var de samme bingene, like mye strø og rotemateriale, og det samme
TRIVES: Grisene trives godt på halmtalla og har rikelig med halm som rotemateriale.
grisehuset. Jeg fôret med det samme, og gjorde ikke noe annerledes, men da grisene fra halebitelinja ble byttet ut, forsvant problemet, sier han. Han innrømmer at det kan dukke opp et og annet tilfelle, men at problemene han hadde den gangen forsvant. 25 ÅRS SIDEN Historien med halebitingen er fra 20-25 år tilbake i tid. End ringene han erfarte ble varige. – Det har generelt blitt mindre problemer med halebiting i svinenæringa de seinere åra. Det har vært mye fokus på
7 YRKESBONDEN | 3 2022 svineproduksjon
– Vi har ikke halebiting som en direkte egenskap i avlsmålet, men vi har avlsverdi på god sosial atferd i bingen. Her kom mer de grisene som bidrar til at bingekompisene vokser godt,
– Vi må sikre gode miljømessige forhold i tillegg til å gjøre et godt avlsarbeid, men en kan ikke bruke avl som unnskyldning for å ha et dårlig miljø, sier han.
– Det er gjort mye forskning på halebiting, men lite på de genetiske aspektene rundt denne atferden. Vi hadde et prosjekt i Norsvin fra 2018-2021 der vi både så på miljømessige faktorer som påvirker halebiting samtidig som vi gjorde genetiske studier. Dette har vi nå fulgt opp videre i nye prosjekter. Erfaringene våre er at det er vanskelig å gjøre genetiske vurderinger av halebiting. Dette både fordi det er vanskelig å komme opp i et stort nok antall dyr som kan inngå i undersøkelsene, og fordi det er vanskelig å observere. Halebiting er en spontan hendelse i fjøset og det er ikke lett å oppdage hvem som biter der og da, sier Kristine som var prosjektleder for halebitings prosjektet i Norsvin. Hun legger til at de nå bruker kamera til atferdsregistrering på avlsstasjonen for lettere å kunne få gode observasjoner på halebiting.
POSITIV SAMMENHENG MED TILVEKST
miljøfaktorer som skal forebygge halebiting, og i tillegg gjør Norsvin et godt arbeid på atferd på rånestasjonen. Dette er det spennende å følge med på, sier han, og legger til at en må se på helheten når det gjelder halebiting.
LAV ARVBARHET Forsker Kristine Hov Martinsen i Norsvin synes Nils Henrys erfaringer er interessante.
8 YRKESBONDEN | 03 2022 svineproduksjon
TO GÅRDER: Raymond driver med svineproduk sjonen på to gårder. Den ene tok han over etter besteforeldrene i 2005, og i 2019 tok han over nabo gården som ble drevet av far Nils Henry.
– Vi klarte å få et stort nok materiale i prosjektet til å kunne beregne genetisk variasjon for egenskapen «offer for halebi ting». Her fant vi at henholdsvis 5 og 6 prosent av variasjonen i denne egenskapen hos landsvin og duroc kunne forklares ut fra dyrets gener, sier hun.
– Dette er mye det samme som de også har funnet i uten landske undersøkelser. Franske forskere fant at 6 prosent av variasjonen i sjansen for å få halesår kunne forklares av genene, mens en engelsk undersøkelse kom fram til at 5 prosent av variasjonen i halebiting kunne forklares av genene, sier hun, og legger til at de også har funnet en gunstig sammenheng mellom grisens potensiale for tilvekst og forekomst av halesår.
Vi må sikre gode miljømessige forhold i tillegg til å gjøre et godt avlsarbeid.
GENETIKER: Forsker Kristine Hov Martinsen mener det helt klart kan gjøres ting på den genetiske siden for å redusere faren for halebiting i besetningene. (Foto: Norsvin)
FRISKE HALER: I dag er det sjelden noen biter haler i besetningen.
SAMLER INN OPPLYSNINGER I EGEN APP Norsvin har en egen app der avlsbesetninger kan melde inn om dyra har halesår og om noen biter. – Foreløpig har vi så få halebitere i databasen at vi ikke kan gjøre genetiske analyser av egenskapen halebiter, men jeg har stor tro på at vi skal kunne samle inn data i større grad framover og komme et godt stykke videre i avlsarbeidet, sier hun, og legger til at selv om halebiting i liten grad forklares av genetikk sammenliknet med andre viktige egenskaper, så mener hun at det helt klart kan gjøres ting på den genetiske siden også.
9 YRKESBONDEN | 3 2022 svineproduksjon
bedre ut enn de dyra som påvirker bingekompisene sin tilvekst negativt. På den måten har vi inkludert halebiting indirekte i avlsmålet, sier hun.
11 YRKESBONDEN | 3 2022 Vi har hengere i alle størrelser og fasonger! TA KVALITETKONTAKTOGSERVICE ANNO 1988 Skiptvet 69 80 70 30 – 90 89 89 26 Skjeberg 69 16 80 80 – 90 89 89 26 Rakkestad 69 22 60 70 – 48 05 54 20 Vestby 64 86 33 99 – 97 00 02 67 Stange 62 57 46 40 – 99 57 47 82 Tynset 92 30 92 30 – 97 53 51 46 Melhus 72 87 05 55 – 98 11 65 45 Stjørdal 92 84 34 01 Robus RHL14-40 ✔ krokhenger ✔ 14 t nyttelast Robus RV16-19 ✔ volumhenger ✔ 16t nyttelast, 19,4 m3 Robus RP14-92 ✔ rundballehenger ✔ 14t nyttelast, 9,2m plan Robus RT23-85 ✔ maskinhenger ✔ 23t nyttelast HENGERE for de fleste behov
fjøs av eget tømmer og brenner for kvalitetsmat og godt kosthold
12 YRKESBONDEN | 03 2022 aktuell Profil
Da Ragnhild Nes overtok slektsgården med røtter 2500 år tilbake, ble tømmer fra egen skog hentet ut for å bygge et nytt fjøs. Men hun er mest opptatt av at bonden må bli mer stolt over og anerkjent for å produsere kvalitetsmat som bidrar til et godt og variert kosthold for kroppen.
Bygde
TEKST OG FOTO: ANDERS TØSSE Idyllen preger landskapet på Neslandet i Ålvundfjord, som ligger i Sunndal kom mune på Nordmøre. Historien forteller om bosetting her i tusenvis av år. Da valget i 2019 var enten nedleggelse av gården eller at odelsjenta tok over, følte fysioterapeuten at hun ikke kunne si nei. -Jeg har alltid vært interessert i gårds drift. Dette er verdens beste jobb, men det er trist at det er så dårlig ramme betingelser og at maten blir satt så liten pris på, sier 38-åringen. Hun beretter om egen erfaring med hva mat og kosthold betyr. I utdannelsen som fysioterapeut fikk hun kunnskap om hva som kosthold betyr, og etter egen sykdom måtte hun lese seg enda mer opp på hva som trengs for maskineriet KALVER: 120 små og store dyr er i fjøset til Ragnhild Nes og kalver må gis godt stell for å gi god mat senere.
Ragnhild er nettopp ferdig i fjøset og har dagene belagt med oppgaver som den eneste heltids melkebonden igjen i området. Mannen Per Ivar Hyldbakk har annen jobb, men bidrar mye i gårdsar beidet. Hans interesse for tre førte til nysgjerrighet på bruk av egen tømmer fra skogen til å bygge fjøset.
450 TOLLER TIL FJØS
GARDSTUN: Ragnhild Nes har et gammelt hus og to gamle fjøs på tunet, og det nye like bak som utgjør bygningsmassen.
– Vi hadde lite preferanser da vi begynte å planlegge, men var opptatt av høy automatiseringsgrad, for å være minst mulig bundet. Vi ønsket oss en fin og fleksibel arbeidsplass, selv om det å drive gård innebærer et konstant ansvar.
– Avgjørelsen om å ta over gården og bygge nytt fjøs ble ikke tatt på impuls basert på nostalgi, men et engasjement jeg har, påpeker tobarnsmoren.
YRKESSTOLTHET – Jeg er overbevist om at det nytter å satse mer på kvalitetsmat, og jeg kjenner en enorm yrkesstolthet over det å produsere verdens beste mat, sier Ragnhild med overbevisning.Hunvenderblikket raskt fra nytt fjøs i tre og daglig drift for å få lønnsomhet på gården, over til det hun brenner mest for. Litt oppgitt ser hun at samfunnet rundt
13 YRKESBONDEN | 3 2022 aktuell Profil
Målet er å forvalte og videreforedle gården og ta vare på ressurser som fin nes her. Derfor måtte de kjempe for å få med rette aktører til å bygge et fjøs i tre. -Vi felte 450 toller som ble sendt til Surnadal for å få de tilbake høvlet og klar til bruk. Det gikk bare 14 dager fra muren var ferdig til fjøset var oppført. Dette er bærekraftig og kortreist, konkluderer bonden.Medtre har det blitt et behagelig miljø i fjøset. Tømmeret demper lyd og kan trekke til seg fuktighet, eller slipper fuktig het ut. Hele investeringen med nytt fjøs kom på 11 millioner kroner, som ikke ville blitt særlig billigere bygd på vanlig moderne vis.
– Landbruket produserer all den kva litetsmaten som trengs, likevel er 60 prosent av det vi spiser er ultra-prosessert mat, altså fabrikkproduserte varer. Bon den leverer råvare som melk og kjøtt, mens de som prosesserer dette videre bearbeider det til produkter hvor råvaren blir stadig mindre, tilsetningsstoffene flere, men tar økt betaling.
kroppen for å fungere best mulig.
Ragnhild Nes kan vise frem et moderne fjøs med automatisk foring og melkerobot. 120 dyr med 40 melkekyr kan levere gode produkter til forbrukerne, og tror det siste landbruksoppgjøret kan bidra til litt bedre anseelse for hva bonden leverer, selv om det stort sett dekker de økendeMatsikkerhetkostnadene.ogproduksjon av kvali tetsmat er noe Ragnhild er opptatt av i hverdagen. Det gir en ekstra dimensjon at gårdsdriften bidrar til mat på bordet som er sunn og sørger for at kroppen fungerer godt.
seg ikke er like opptatt av sammenhengen av mat som gjør kroppen frisk og viljen til å betale det produksjonen koster. -For å få til et løft i landbruket må vi få Helsedirektoratet til å se hva vi spiser, og hva mat gjør med kroppen. Landbruksmyndighetene må bli klar over hvor viktig maten er for å bygge kropp og helse. Matkulturen har endret seg radikalt de siste 30 årene, og spør du hva som er typisk norsk mat så er vel det i realiteten mer pizza og taco, enn kjøttkaker og torsk, påpeker bonden.
– Du hører ikke en bonde snakke om maten som blir produsert, men bare alt slitet de har og den dårlige inntekten. Vi må fronte mer de gode råvarene som leveres, og få folk til å bli mer bevisst på å se på pakningen de kjøper hva det ferdige produktet inneholder med alle tilsetningsstoffer. Det vi produserer, trenger ikke andre tilsetningsstoffer! Råvaren har nok smak til å stå alene!
BØR VÆRE MER STOLT
Ragnhild mener mange gjør med maten som om bonden puttet annet drivstoff enn diesel på traktoren, og tror motoren vil fungere like godt. Mat bør kobles mer mot-Bondenhelse.
Hun er selv med i styre for Tine lokalt og leder Sunndal produsentlag. Å ta opp de store overordnede spørsmålene i slike sammenhenger er ikke så enkelt, og hun ønsker at flere bønder skal flin kere til å framsnakke produktene sine,
TREBYGNING: Dette fjøset som er bygd i tre ville ikke koste spesielt mye mer om det ble bygd slik de fleste bygges i dag.
bør være mer stolt av matproduksjonen. Vi har strengt regelverk om å sende matvarer fra oss med høy kvalitet, og dyrevelferd er viktig. Men når vi har levert produktet fra oss skjer det en foredling fra Tine, Orkla eller andre produsenter som ikke er sunn. Nå må samfunnet gjøre det lettere å ta gode valg for forbrukerne. Det fungerte godt med innføring av røykeloven som satte begrensninger. Dette bør også samfun net i større grad også gjøre med måten maten blir bearbeidet, sier Ragnhild.
14 YRKESBONDEN | 03 2022 aktuell Profil
Hun er også opptatt av at de som jobber i næringen må bli mer stolt over den jobben som gjøres, med å produsere gode produkter som trengs for et variert kosthold.
15 YRKESBONDEN | 3 2022 samt at politikerne skal gi bøndene de rammebetingelsene de trenger for å få produksjonene til å gå rundt. Den norske bonden er en kjemperessurs i forebyggende helsearbeid.
LUFTIG FJØS: Inne i fjøset har Ragnhild Nes godt med luft til dyra som kan gå rundt omkring og melkes med robot.
– Vi må få med flere aktører på å gjøre mat viktig. I dag vil samfunnet ha kvikk fiks på problemer med sykdom og helse. Den store sykdomsbyrden i samfunnet vårt er livsstilsrelaterte sykdommer. Det er sykdommer vi har ervervet gjennom valg vi tar i hverdagen vår. Vi må gjøre det enklere for folk å ta gode valg for egen helse, og da må kunnskap og informasjon gjøres kjent og valgene til den enkelte forbruker enklere å ta. Det er alt for få som gjør nok med å få til endringer. Det var vanskelig for de tre partilederne i forrige stortingsperiode å snakke om fedme-epidemien som virkelig har slått innover Norge. Jeg forstår at Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen syns det er vanskelig å snakke om kosthold. Like fullt er sykdomsbyrden knyttet til dårlig ernæring i samfunnet så stor, at vi bør forvente at politikerne agerer raskere enn det som i dag blir utvist av politisk vilje. Vi har kunnskap om hva ulike typer mat gjør med oss, men ikke viljen til å gjøre noe med dette ved å ta de rette avgjørelsene, mener Ragnhild Nes. Hun tror at krisen i Ukraina og klima endringer gjør det kortsiktig lettere å få forståelse for at det er matproduksjon i Norge, men at det er lett å glemme.
UKRAINA-KRISEN
For egen kropp er kostholdet viktig for henne, samtidig som hun brenner for å få øynene opp for at andre kan innse hva riktig og variert kosthold gjør med et –menneske.Jegskullehatt mer tid til å dyrke mer grønnsaker, og har lyst til å jobbe litt med selvforsyning av enkelte produkter. Men hverdagen for bønder flest er så travel at det blir liten tid til annet enn det som skal gi en levelig årsinntekt, sier Ragnhild.
aktuell Profil
Selv tar Ragnhild nå kjøtt i retur etter slakt for å bruke råvaren best mulig, uten at det blir tilsatt alt mulig som nærings middelindustrien etter hvert har gjort.
Utstillerne strømmer til årets messe etter to år med corona
Mat, kunnskap og handel står i fokus når Dyrsku’n åpner 9.september.
16 YRKESBONDEN | 03 2022 AKTUELT
FØRSTE AVBRUDD SIDEN 1866 Dyrsku’n har vært arrangert hvert år uavbrutt fra 1866 og frem til 2019. Men
Historisk sett har det aldri vært flere utstillere enn til årets utgave av landets største handels- og landbruksmesse Dyrsku’n. Den tradisjonsrike messa på Seljord kan endelig åpne dørene igjen etter to år med pandemi.
årets Dyrsku’n
Rekordinnrykk på
– Det har nok vært et stort savn for mange med Dyrsku’n borte i to år. Det har aldri skjedd før. Nå er vi mer klare enn noen gong, sier administre rende direktør i Dyrsku’n, Geir Helge Espedalen.
TEKST: GEIR A. ARNEBERG
Han får medhold fra sin salgs- og mar kedssjef Yvonne Eilefstjønn:
– Vi gleder oss stort. De siste årene med pandemi har vist oss hvilke verdier som virkelig er viktige for oss, og Dyrsku’n står i dette sterkere enn noen gang. At så mange utstillere vil stille ut hos oss i år illustrerer hvilken posisjon møte- og handelsplassen Dyrsku’n har. Det er noe vi er virkelig stolte over. Vi skal gjøre vårt ytterste for at dette skal bli tidenes Dyrsku’n, uttaler Eilefstjønn.
REKORDINNRYKK: I år er ende lig Dyrsku’n tilbake igjen, og i rekordformat. For første gang siden starten i 1866 er messa blitt avlyst grunnet pandemien i 2020 og 2021. i år meldes det om nye rekorder.
ØNSKER VELKOMMEN: Administrerende direktør i Dyrsku’n, Geir Helge Espedalen, ser fram til å starte opp årets rekordarrangement.
– Vi har enorm pågang fra bedrifter og gjester som ønsker å være til stede på Dyrsku’n i år. Det merkes både på etterspørsel etter camping og billettsal get. Derfor anbefaler vi på det sterkeste å sikre seg billetter på våre nettsider før ankomst. Da sparer du my tid når du kommer til plassen. Det ser ut til pandemien har forsterket renommeet Dyrsku’n har for de som årlig deltar på messa, sier Espedalen. Han mener Dyrsku’n sine verdier og budskap er viktigere enn noen gang, og på flere områder.
– Vi ønsker å treffes for en god handel, for å lære noe nytt eller rett og slett slå av en god prat over kaffekoppen. Det er mange årsaker til at folk valfarter fra hele landet til Dyrsku’n. Vi vet mye om publikummet vårt og vi prøver hele tiden å legge til rette, slik at vi blir den messa folk ønsker å komme tilbake til – år etter år, sier Espedalen.
✿ Det omsettes for cirka 500 kroner millioner under arrangementet og det genereres inntekter til lag og organisasjoner på 10 millioner kroner som jobber i forbindelse med arrangementet.
etter to år med pandemi, viser arrangøren til Ogrekordinnrykk.klaresynesogså
Dette finner du på mange arenaer på Dyrsku’n. Både innen dyr, husflid, mat ogDetlandbruk.arrangeres også foredrag og debat ter, blant annet i «Møt Landbruket», i den nye TettPå-arenaen. Dette skjer rett etter Dyrsku’n sin offisielle åpning fredag 9 september klokken 16.00.
TILRETTELEGGER FOR FLERE Som landets største mat- og landbruks messe mener arrangøren det er særdeles gledelig at stadig flere av de besøkende viser interesse for norsk mat. Derfor har de i år bygd om Matkvartalet for å få plass mer spennende norsk lokalmat. Her finn man blant annet mat-utstillere fra heile landet, med noe av det ypperste fra norske råvarer. Mange av de som besøker oss er også opptatt av å søke ny kunnskap.
utstillerne å være. I tillegg til rekordantall av utstillere gjør de en ytterligere utvidelse av området tilknyttet anlegg og maskin.
HØYE FORVENTNINGER Yvonne Eilefstjønn er markedssjef på Dyrsku’n og har om dagen mer enn nok med å motta henvendelser fra interesserte til messa. Dyrsku´n ✿ Dyrsku´n er Norges største handels- og landbruksmesse som i år arrangeres 9. til 11.september.
AKTUELT 17 YRKESBONDEN | 3 2022
✿ Siden 1866 har messa vært et viktig forum for norsk landbruk, kunnskapsformidling. ✿ Besøksrekorden fra 2016 var på 94.000 besøkende i løpet av arrangementets tre dager, og det forventes i år over 800 utstillere til Dyrskuplassen i Seljord.
18 YRKESBONDEN | 03 2022 kortnytt
Den svenske ulvebestanden sjal kuttes kraftig, noe som betyr at det kan bli rekord mange fellinger til vinteren. Illustrasjons foto: Heiko Junge / NTB
Forrige vinters vilttelling viste at det var rundt 460 ulver i nabolandet vårt, flere enn noen gang siden man begynte å holde telling med bestanden. Riksdagen har bestemt at tallet skal ned til mellom 170 og 270. – Vi regner med at det blir en omfattende ulvejakt i vinter. Signalene fra regjeringen er tydelige. Bestanden skal ned, og for å snu trenden, bør vi felle rundt 100 ulver i vinter, sier rovdyr ansvarlig Gunnar Glöersen i det svenske Jägareförbundet. De har lenge krevd kutt i bestanden og gleder seg over at den nå skal Dersomreduseres.ulvebestanden blir så liten som 170 dyr, vil det gi Sverige den 19. største bestanden i Europa. (©NTB)
Det går mot rekordmange ulvefellinger i Sverige til vinteren etter at riksdagen har gått inn for å reduser den svenske ulvestammen.
Rekordmange ulver kan skytes i Sverige
Andalucia er ett av verdens viktigste områder for produk sjon av olivenolje. Generelt tåler oliventrær mye tørke. Problemet er at de slutter å produsere oliven ettersom ekstremtørke utløser en slags forsvarsmekanisme.
Tørken i Spania kan halvere olivenavlingene Todorova/UnsplashVictoriaFoto: Telefon: 69 10 23 okonomi-deler.no00 TRAKTORDELER DU SPARER PENGER PÅ! frontlasterJoystick lampeFront- ogKronhjulpinjongLagersettpumpeFøde-ADR Avvatring hydrauliskFotlager Andalucia i Spania risikerer å miste halvparten av olivenavlingene på grunn av tørken og varmen de siste årene. Rasario Jimenéz, ettersom jordbruket allerede bruker nesten alle vannressursene i landet. (©NTB) 19 YRKESBONDEN | 3 2022 kortnytt
Reglene det gjelder skulle egentlig tre i kraft fra 2023, og vil medføre strengere miljøkrav for landbruket. Blant annet skal man etter planen innføre krav om at bønder må veksle
– De dør ikke, men de gir heller ingen oliven, sier Juan Carlos Hervas, ekspert på olivenproduksjon. Han regner med at avlingene på oliventrær uten kunstig vanning i år kommer til å være på under 20 prosent av normalavlingene de siste fem årene. På områder med kunstig vanning vil avlingene ligge på rundt 50 prosent av normalen.Omtrent 65 prosent av Spanias jordbruk bruker kunstige vanningsanlegg, ifølge landets jordbruksdepartement. Men med den stadig tilbakevendende tørken, kan flere bønder komme til å gå over til kunstig vanning.
EU foreslår å utsette klimareguleringer for landbruket
Det er en uholdbar utvikling, ifølge hydrologiprofessor
på hva de gror fra år til år, for å beskytte jordsmonnet. I tillegg skal det innføres et krav om at 4 prosent av dyrkbar jord ikke skal dyrkes, men istedenfor ligge brakk eller brukes til blomster eller hekker for å støtte opp om det biologiske mangfoldet.Iforbindelse med krigen i Ukraina, som har sørget for store vanskeligheter med matforsyningen i verden, har man nå vedtatt å utsette innføringen av disse reglene på midlertidig basis. Det skjer etter forespørsel fra flere medlemsland, heter det i en uttalelse fra EU-kommisjonen. (©NTB)
EU-kommisjonen foreslår at landbruket skal være midlertidig fritatt for regler om vekstskifte og krav om brakk jord, på grunn av den globale matkrisen.
Tørke og høy pris på kunstgjødsel, energi og fôr, vil trolig føre til store avlingstap, advarer tyske bønder. Foto: AP / NTB
En del jorder er nå så uttørkede og brunsvidde at ingenting vil gro der, konstaterer Rukwied. Selv om kornhøsten ble som forventet, er høstens avlinger av blant annet poteter og sukkerroer i fare, frykter han.
Tyske bønder frykter at store avlinger vil gå tapt
– Dersom det ikke snart begynner å regne konstant, frykter vi at 30–40 prosent av avlingene går tapt, sier han.
20 YRKESBONDEN | 03 2022 kortnytt
Tyske bønder frykter store avlingstap som følge av tørke og høye energipriser de kommende månedene.
– Vi kjemper nå på mange fronter. Prisen på kunstgjødsel er fire ganger så høy som for ett år siden. Energiprisen er doblet. Prisen på fôr har økt, sier lederen for det tyske bondelaget, Joachim Rukwied.
– Men når alt kommer til alt, så frykter vi at vi som følge av klimaendringer i framtida ikke vil være i stand til å produsere like store avlinger som på 1990-tallet, sier Rukwied. (©NTB)
– Jeg vil ikke utelukke muligheten for prisøkning på det som skal høstes inn i høst, sier han.
Tysk landbruk forsøker etter beste evne å ruste seg for tørrere og varmere somre, blant annet med nye metoder for å spare på vann og beskytte jordsmonnet.
Tyskland opplever høye temperaturer og tørke i år, noe dette bildet fra elva Donau i Mariaposching viser.
Foto: DPA / AP / NTB
21 YRKESBONDEN | 3 2022 CONCRETE m 3 CONSTRUCTION Binger och lagerløsninger for masselagring. C3C Blocksystem er et komplett system av store betongblokker som kan tilpasses den enkelte kunde. Støttemurer, Binger, Bulklager, Takløsninger, Gjerder- deponi, Drenasje –avrenning. Støttemurer med vinkler. C3C Engineering har etablert ett nettverk av produsenter og lager i hele Norge. Ta kontakt og vi finner nermeste produsent/ transportør som passer for deres prosjekt. Gjør det enkelt - C3C Blocksystem har løsningen. - Du bestemmer hvordan! C3C ENGINEERING AB NORGE - 0047 90647627 - WWW.STØTTEMURER.COM PLANSILO
PÅLITELIG SKANDINAVISK SERVICE Som lokal skandinavisk produsent har Skals i over 100 år vært markeds ledende på anlegg for håndtering av løk, poteter og gulrøtter. Vår nærhet til markedet, kombinert med solid og driftsikker maskinfilosofi, gjør at vi kan tilby våre kunder optimal service i hele maskinens levetid.
www.skals.dk Skals-anleggene er blant markedets mest nøyaktige og støysvake samlesorterere. Poteter og løk blir skånsomt sortert etter størrelse. De millimeterpresise soldene er frem stilt i kvalitetsgummi og skiftes lett ut uten bruk av verktøy. De fleksible modulene bygges lett inn i små gårdsanlegg så vel som store industrilinjer. Modulbasert oppbygging sikrer fleksibel innbygging SKALS NORGE Søren R. Hetland Mobil: +47 91 83 81 01 soren@effect1.no Reier Mobil:Hetland+4797 60 28 38 reier@effect1.no SORTERING,SKREDDERSYDDEANLEGGTILVASKINGOGPAKKING OGSORTERINGPRESISJON
danner
Fem av Tines meierikonkurrenter går sammen i et forbund for å kjempe for det de mener er like vilkår. De fem selskapene som går sammen i Uavhengige Meieriers Landsforbund (UML) er Q-meieriene, Synnøve Finden, Rørosmeieriet, iskremprodusenten Hennig-Olsen og tørrmelkprodusenten Normilk, skriver Nationen. – Vi opplever at det er viktig å stå sammen fordi vi tror virkelig på at kon kurranse, mangfold og innovasjon er det som skal til for å få vekst og økt verdiskapning basert på norsk melk. Det er viktig og bra for forbrukerne og den norske bonden, sier styreleder Kristine Aasheim i Q-meieriene. Hun er også fungerende styreleder i det nye forbundet det første året. Siden Stortinget fjernt melkemono polet og la til rette for konkurranse i meierisektoren i 1994, har det vært uenig het. De nye aktørene mener det aldri har blitt reell konkurranse, mens Tine mener de har måttet sponse konkurrentenes vekst, særlig i sentrale områder. Til høsten kommer en ny vurdering av hvordan konkurransetiltakene i sektoren slår ut. (©NTB)
24 YRKESBONDEN | 03 2022 kortnytt
Tine-konkurrenter forbund
25 YRKESBONDEN | 3 2022 Rehabiliterer veien på stedet Vi kan: Knusefresing av Bærelagstabiliseringtoppdekke Som kunde hos oss får du: • Økt bæreevne og lengre levetid på veien • Kortere anleggsperiode • Bedre totaløkonomi Vi utbedrer veien for fremtiden Veistabilisering Hønefoss AS | Kongeveien 11, 3514 Hønefoss Ta kontakt på telefon 920 44 026 eller post@veistabilisering.no Følg oss Facebook!på ER DU SIKKER? PELI™ 3315 EX SONE 0 DU KAN ENKELT SIKRE DEG med eksplosjonssikre lykter fra P ELI ™! En «uskyldig» lommelykt kan være farligere enn du tror! Defekte batterier kan utvikle så kraftig varme at støv/gass antennes og forårsaker en farlig eksplosjon. Sertifiserte, eksplosjonssikre lykter er en billig forsikring! Ex-lykter og portabel Ex-belysning er Dacons spesialitet, sjekk ut vårt sortiment på webshop.dacon.no! webshop.dacon.no PELI™ 2690 EX SONE 0 O2 Antenningskilde Støv/gass Yrkesbonden.indd 1 22.08.2022 12:54 TOTALLEVERANDØR AV OLJE ✔ Vi fører alle typer oljer/smøremidler og filter til kjøretøy, maskiner og annet utstyr ✔ Leverer direkte fra sentrale lager til kunder i hele Norge ✔ Gunstige betingelser på frakt –fraktfritt over gitte volum ✔ Stort utvalg produkter lagerført! ✔ Ta kontakt for et godt tilbud Telefon: 47 96 47 03 / 47 96 47 92 E-post: post@fosen-as.no Web: www.fosen-as.no
– Det var umulig å se på dyra eller på oss mennesker at vi hadde bakterien i besetningen, men prøvene viste at den oppformerte seg og at vi ikke klarte å bli kvitt den. Den oppførte seg som en LA-variant, som en må sanere for, selv om den ikke var det. Etter to måneder i karantene, fikk vi pålegg om å sanere, forteller Harald.
MÅTTE FORSKUTTERE 23 MILLILONER
Totalt tok saneringen 3 år og kostet 23 millioner kroner.
– Gården var bånnlagt av Mattilsynet. Og om vi skulle ha husdyr på gården etter at besetningen var slaktet ut, måtte vi sanere og forskuttere alle kostnadene med saneringen, sier han.
Det blir fratrekk for elde, og da jeg bygde nytt istedenfor å sanere et gammelt fjøs, fikk jeg kun minimal støtte for dette. Det hjalp ikke at det å bygge nytt var min eneste mulighet om jeg skulle fortsette å ha dyr på gården, sier Harald, som etter saneringen har fått langt mer lån enn det han hadde tidligere.
AV MARIANNE
SANERINGSPLAN FOR HVERT BYGG
helse
Da Harald Oseberg fikk påvist MRSA i besetningen startet tre år med usikkerhet og en enorm kostnadsgalopp for svineprodusenten. RØHME
– Det verste med hele prosessen var all usikkerheten. Vi hadde aldri vært ute for noe slikt tidligere, og kjente heller ikke andre som hadde vært gjennom det samme, sier Harald som følte han befant seg på et tog som rullet og gikk uten at han hadde noen kontroll eller mulighet til å påvirke retningen.
Fikk påvist MRSA
– Det ene fjøset var imidlertid så gammelt at det ikke var mulig å sanere. Vi måtte da rive grisehuset og bygge nytt. Vi gårdbrukere får støtte til å gjennomføre sanering mot MRSA, men denne blir vurdert etter at vi har hatt alle kostnadene.
– Før vi fikk MRSA hadde jeg forholdsvis lite lån og en stor grad av frihet i hvordan jeg ville utvikle gården. Nå har jeg ikke noe annet valg enn å fortsette med gris i mange år framover, sier han.
I februar 2017 fikk Harald Oseberg, som driver formerings besetning i Tønsberg, påvist MRSA i grisehuset. Dette var egentlig en variant det ikke skulle være nødvendig å sanere for. Besetningen ble satt i karantene og han fikk ikke levert avlsdyr, kun dyr til slakt.
De lagde tre saneringsplaner, en for hvert bygg. Alle planene måtte godkjennes av Mattilsynet som skulle vurdere om planene var tilstrekkelige og verken for omfattende eller mangelfulle.
HIT, MEN IKKE LENGER: I dag har Harald Oseberg SPF-besetning som er fri for spesfikke patogener. For å sikre god smittebeskyttelse, slipper han ikke besøkende inn i besetningen om det ikke er tvingende nødvendig. (Foto: Marianne 26 YRKESBONDEN | 03 2022
– Det verste var usikkerheten
Dette er MRSA Enkelte gule stafylokokker er motstandsdyktige (resistente) mot viktige typer antibiotika. Ett av disse er meticillin (eller oxacillin, som er en type penicillin). Da kalles bakterien MRSA (meti cillinresistent Staphylococcus aureus). MRSA smitter lett fra svin til personer som arbeider med dyra. Store mengder bakterier blir liggende i fjøsstøvet som så kan virvles opp og smitte personer som oppholder seg i rommet. Mennesker som er smittet med MRSA kan også smitte dyra. Dette gjelder spesielt for LA-MRSA som er bakteriestammer som lett smitter til og mellom svin. LA-MRSA er forkortelse for livestock-associated MRSA. Dette er en spesiell variant av MRSA, CC398, som de siste årene er påvist hos pro duksjonsdyr, særlig hos griser, i mange land. LA-MRSA sprer seg mellom griser ved direkte kontakt. Bakterien kan vokse på grisenes slimhinner, men den fører sjelden til alvorlig in feksjon hos dyra. Den har imidlertid stor evne til å holde seg i miljøet og kan spres mellom besetninger via transportmidler, personer eller utstyr som er forurenset. (kilde: Folkehelseinstituttet)
FIKK DEKT LITT OVER HALVPARTEN Etter at saneringsprosessen var over mottok Harald 13 mil lioner i støtte som skulle dekke kostnadene han hadde hatt med saneringen.
– Jeg synes det blir feil at vi gårdbrukere skal ta en så stor del av risikoen og kostnadene som det vi måtte. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å bygge et nytt grisehus når det gamle fjøset ikke lot seg sanere. Hadde jeg ikke gjort det, kunne jeg ikke startet opp igjen med husdyr på gården, sier han, og legger til at han synes landbruksmyndighetene i Vestfold strakk seg langt.
27 YRKESBONDEN | 3 2022 helse
– De ga oss så mye de kunne, men regelverket for erstatning er for dårlig, sier Harald. Harald har nå SPF-status i grisehuset etter saneringen. Det innebærer at det er fri for ulike patogener som virker negativt på dyrehelsa. På veggen henger et diplom fra Norsvin som vitner om at drifta er på rett spor: «3. beste formeringsbesetning i 2021» står det på diplomet. I grisehuset har han totalt 100 åspurker og svimlende 31 grisunger per årspurke.
Harald var glad han hadde forsikret seg mot tap ved driftsstans. – Jeg fikk dekket tre år med tap på grunn av driftsstans, men det hadde jeg ikke fått om jeg ikke hadde hatt forsikring. Har du forsikring går myndighetene inn og dekker det ene året med driftsstans, mens forsikringsselskapet dekker de to andre årene, men om du ikke har forsikring, får du verken støtte fra noe forsikriingsselskap eller fra myndighetene, forteller Harald som synes det er feil at gårdbrukerne må bruke forsikringen på–dette.Detat vi sanerer mot MRSA er noe vi gjør for folkehelsa. Det blir da helt feil at vi skal bruke forsikringen vår på dette. Det gir jo seg bare utslag i høyere forsikringspremie i neste omgang. Dette burde myndighetene dekket i sin helhet, sier han.
Tanker og tilbehør – nå med nettbutikk!
Nå finner du PÅ NETT! Registrer deg for nyhetsbrev www.yrkesbonden.no
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Forskningssamarbeid har blitt til et nytt selskap – Agribiotix. Fra venstre: Tage Thorstensen, forsker i NIBIO og daglig leder for Agribiotix, seniorforsker Paal Krokene fra NIBIO og professor Dzung Diep fra NMBU, fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Foto: Siri Elise Dybdal
– Det er alltid en kamp mellom oss mennesker og bakteriene. Bakteriene vokser veldig fort, slik at det stadig kom mer nye varianter. Det er ikke noen tvil om at det er behov for ny medisin, sier Dzung B. Diep.
AKTUELT 29 YRKESBONDEN | 3 2022
Selskapet skal gjøre om forskningsfun nene til nyttige produkter innen medisin og plantevern og ta dem ut på markedet. I dag bruker verden så mye antibiotika at mange bakterier har tilpasset seg og blitt motstandsdyktige mot medisinene, det vil kaller resistente. Mange av de kjente medisinene virker derfor ikke like godt på sykdommer lenger.
Skal lage nye medisiner for å stoppe antibiotikaresistentebakterier
Forskere på Ås har funnet frem til naturlige stoffer som kan gjøre både mennesker, dyr og planter friske. Nå har et samarbeid mellom NMBU og NIBIO blitt til et nytt selskap – Agribiotix. NMBU
– Melkesyrebakteriene som er viktige for å fermentere ulike typer mat lager noe vi kaller antimikrobielle peptider, forklarer han. Det er disse peptidene som gjør at maten holder lenge uten at skadelige bakterier ødelegger den. Og det er altså «snille» bakterier som lager dem for å drepe bakterier som gjør skade.
HUDKREM – Den siste tiden har vi sett at peptidene også har god aktivitet mot bakterier som gir visse sykdommer, forteller Diep. Derfor vil Agribiotix utvikle peptidene til medisiner mot hudinfeksjo ner. Brystbetennelse (mastitt) og blodinfeksjoner er andre sykdommer som peptidene kan hjelpe mot.
NIBIO-forsker Tage Thorstensen er daglig leder for Agribiotix. Han har forsket på en annen type snille bakterier. De kan holde planter friske.
Foto: Alexander Benjaminsen / NMBU
– Bakteriene bruker peptider for å drepe hverandre, forklarer han. Dzung B. Diep har forsket i mer enn 25 år på å forstå hvordan disse peptidene virker og brukes til nyttige formål.
SPRØYTEMIDLER – Vi fant noen bakterier som også produserte sterke stoffer som dreper sopp som fører til sykdom i plantene. Vi tenkte at her er det kanskje noe som kan brukes som en biologisk bekjempingsmetode for å erstatte kjemiske sprøytemidler, sierSprøytemidlerhan. for planter er nemlig en klar parallell til antibiotika for mennesker og dyr: De hjelper mot sykdom mer, men samtidig fører de til stadig større negative effekter. Bakteriene og stoffene som Thorstensen snakker om, virker Naturen har noen naturlige metoder for å bekjempe skadelige bakterier. NMBU-professor Dzung Diep har forsket i mer enn 25 år på å forstå hvordan antimikrobielle peptider virker og hvordan de kan brukes til nyttige formål.
AKTUELT 30 YRKESBONDEN | 03 2022
Den nye medisinen kan komme fra kilder som fermentert frukt og grønnsaker eller melkeprodukter som ost og yoghurt.
Nå har et forskningssamarbeid mellom NMBU og NIBIO blitt til et nytt selskap – Agribiotix. Selskapet skal gjøre om forskningsfunnene til nyttige produkter innen medisin og plantevern og ta dem ut på markedet.
– Det viser den faglige kraften vi har på campus Ås, sier han. –Innovasjon og kommersialisering basert på tunge grunnforskningsmiljøer er noe vi satser på ved NMBU.
– Vi er miljøvennlige, supplerer Dzung B. Diep. – Vi tar ting som er kastet i naturen, for eksempel matavfall eller biprodukter fra bioraffinerier, og bruker dem som råvarer.
– Naturen har en del naturlige metoder å bekjempe skadegjørere på.
blant annet mot bløtråte og svartskurv på poteter og mot gråskimmel på salat.
– Det som er så spennende med Agribiotix, er at de bruker disse bakteriene til å løse mange forskjellige ting. Det er veldig spesielt – ofte er utfordringen for et oppstartselskap at det bare sitter med ett produkt i startfasen, sier administrerende direktør i ARD Innovation, Jorun Pedersen. Hun legger heller ikke skjul på at det er morsomt å få arbeide med teknologi som både NMBU og NIBIO har utviklet, i ett og samme selskap.
– Vi forvalter rettighetene på vegne av forskningsinstitusjo nene og hjelper til med gode lisensavtaler, sier hun.
– Etableringen av dette selskapet viser hvor viktig det er med støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet, men også fra private samarbeidspartnere, sier Finn Arne Weltzien.
De snille bakteriene omdanner dem til nyttige stoffer som for eksempel kan drepe antibiotikaresistente bakterier som ellers ville gjort deg syk.
LØSER MANGE TING Sammen eier NMBU og NIBIO Ard Innovation, som nettopp skal hjelpe forskerne med å ta tak i forskningsresultater og utvikle funnene videre til kommersielle produkter.
I det siste er det blitt mye større fokus på å isolere dem og bruke dem til å bekjempe sykdommer, sier han.
AKTUELT 31 YRKESBONDEN | 3 2022 Om Agribiotix AS Forskning ved NMBU og NIBIO har resultert i etableringen av bioteknologiselskapet Agribiotix AS. Selskapet tar utgangspunkt i naturlig forekom mende bakterier og antimikrobielle peptider og vil utvikle produkter for flere bruksområder. For veterinærmedisin vil produktene først brukes for å bekjempe infeksjoner forårsaket av antibiotikaresistente bakterier hos hund og storfe. Produktene vil på sikt også utvikles for medisin for mennesker. Bruken av antimikro bielle peptider vil være en viktig del av dette Detarbeidet.andre satsingsområdet er biologisk bekjem pelse av sopp- og bakteriesykdom på planter ved bruk av bakterier og plantevaksiner. Her er det allerede lovende resultater for salat og potet. Målet er å redusere behovet for kjemiske sprøytemidler og øke produksjonskapasiteten. Idéhaverne bak selskapet er forsker Tage Thor stensen og seniorforsker Paal Krokene fra NI BIO og professor Dzung Diep fra NMBU, fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Forskningen som danner grunnlag for selskapet, er utført gjennom mange år og har fått støtte fra ulike finansieringskilder, som Grofondet, Land bruksdirektoratet og Norges forskningsråd. De to siste årene har utviklingen av de antimikro bielle produktene vært finansiert gjennom kom mersialiseringsmidler fra Norges Forskningsråd i samarbeid med NMBU og NIBIOs TTO-kontor, Ard Innovation. Selskapet har også fått inku batorstatus i Aggrator, inkubatorselskapet på Campus Ås. En viktig utløsende faktor for videre utvikling av selskapet er en privat donasjon av midler, som gjør det mulig å tilføre selskapet ytterligere kapi tal gjennom offentlige virkemidler. Den private donasjonen har vært avgjørende for å få kvalifise ringsstøtte fra Regionale forskningsfond Viken sammen med NIBIO til biologisk bekjemping av soppsykdom på planter.
– Dette er et veldig nyttig selskap som kan gjøre noe med store problemer i verden, sier Pedersen. Hun beskriver Ard Innovations rolle som å være med på å utvikle prosjektet og få forskerne til å tenke litt mer i kommersiell retning.
STORE VERDENSPROBLEMER
Finn Arne Weltzien, som er prorektor for forskning og innovasjon ved NMBU, synes det er flott at samarbeid mellom forskere ved NMBU og NIBIO bærer frukter.
TEKST OG FOTO: GEIR A. ARNEBERG
Skaper jordbæreventyretibadstua
i Sylling er en av Norges mest innovative bønder. Sammen med Bjørn Ekeberg bruker Sivilingeniøren topp moderne teknologi for å optimalisere den 400 tonn årlige jordbærproduksjonen til Ekeberg Myhrene AS. I enkelte perioder av sesongen leverer Ekeberg Myhrene alene opp mot 30 prosent av alle Norske jordbær til norske forbrukere. – I år har vi også fått tilbake 21 vietnamesere og 35 polakker som alle er her for å plukke bær. De gjør produksjonen effektiv, sier Simen A. Myhrene, og hevder de øker plukkehastigheten betydelig.
32 YRKESBONDEN | 03 2022
Leverer tidvis store deler av all norsk jordbærproduksjon
Sjefen sjøl Simen A. Myhrene i jord bærjungelen «hjemme» i tunellen.
innovasjon
Løsningen er produksjon av frukt og bær i forutsigbare klimaforhold.SimenA.Myhrene
Jordbærbonde Simen A. Myhrene AS fra Sylling er Norges ledende på dekkesystemer til frukt og bær, og eneste leverandør av løsninger på desinfeksjon av utstyr til hagebruksproduksjon.
– Regnet er verste fiende. Med dagens produksjon har vi full kontroll på det, sier Myhrene. Presisjonsjordbruk er nøkkelen. Kunstig intelligens, robotikk og sensorikk bidrar til å redusere bruk av sprøytemidler med mer enn 90 prosent, halvere bruk av vann- og gjødsel, samtidig som vekstsesongen utvides med 2,5 måneder En teknologidrevet revolusjon innen bærekraftig jordbærproduksjon - skånsomt for miljøet, bedre for forbrukeren og lønnsomt for bonden.
– Etter to år med Corona-restriksjoner og treg produksjon, er det i år vært godt å se at vi har en produksjon som virker, sier Myhrene.
33 YRKESBONDEN | 3 2022 innovasjon
I sommer ble det avholdt innovasjonssamling på gården til Myhrene, i Sylling Vestre, i regi av Aggrator, hvor blant annet Bjarne Tvete, CEO Aggrator trakk fram Myhrene som et kroneksempel på solid satsing og verdiskaping i det norske landbruket. «Thorvald» heter denne roboten som hver dag tar turen innom bærene for å lyse med ultrafiolett lys, slik at ikke ulumskheter får satt seg i plantene.
Etter to år med Corona-restriksjoner og treg produksjon, er det i år vært godt å se at vi har en produksjon som virker.
Sammenlignet med 2016 – da alle avlingene var på friland – er i dag alle bær under tak.
Myhrene peker og forklarer de frammøtte om jordbærtunellene.
Myhrene AS Myhrene AS ble etablert i 2000 av Simen og Ole Myhrene. Utvikling av desinfeksjonkammer og tunneler til jordbær var grunnlaget for opp rettelsen av selskapet. ✿ Simen driver gården Sylling Vestre øverst i Lierdalen sammen med kona Turid, hvor de produserer moreller, jordbær og isbergsalat. Det er lange tradisjoner for bær og fruktproduksjon på gården, og den er også vertskap for et årlig arrangement som heter JordbærEventyret. ✿ Selskapet er ledende i Norge på dyrkningssystemer til frukt og bær, og eneste leverandør av løsninger på desinfeksjon av utstyr til til på gården Sylling Vestre i Sylling, øverst i Lierdalen. På gården har de produksjon av moreller og jordbær.
Simen Myhrene er også sterkt engasjert i andre start-upvirksomheter innen Ag-Tech og bærekraft. Selskaper som Moleda AS som driver desinfeksjon av levende planter med damp i Plantsauna og Soilmate tracker som driver datafangst i hagebruket. Han er også en av initiativtakerne til bedrifts nettverket «Norwegian ag-tech cluster»
REGNET – EN FIENDE
Myhrenehagebruket.ASholder
– Substratproduksjon gir høyere presisjon på vanning, bedre hygiene i produksjonen og jordbæra henger i perfekt arbeidshøyde for høsting. Disse faktorene gir mer ensartet produksjon, høyere avling og bedre kvalitet på jordbæra, og sikrer god avkastning, forklarer Myhrene.
Ekeberg Myhrene AS ✿ Ekeberg Myhrene AS er eid av Bjørn Ekeberg og Simen A. Myhrene og produserer jordbær i perioden 1. juni til 1. oktober. ✿ Selve jordbærproduksjonen finner sted i Skoger og i Sylling. ✿ Ekeberg Myhrene produserer sorten Favori. De produserer også andre sorter på prøvebasis og utvikler økologiske jordbær.
ALT I TUNELLER
EGET BYGGETEAM Myhrene AS har et erfarent byggeteam som raskt og effektivt bøyer bøyler og monterer tunneler og table top hos kunder over hele landet. Teamet tar også av og på plast på tunnelene. Ved flytting av eksisterende tunneler, eller bygging av nytt anlegg, kan du leie nødvendige maskiner hos oss.
34 YRKESBONDEN | 03 2022 innovasjon
På gården er alle jordbærplantene løftet i høyden, nummerert og plassert under tak i plastikktuneller.
– Tunnelmodellene bygges med HSO80 bøyler. Bøylerør med oval form, som øker styrken og stabiliteten på tunnelene og gir en langt mer effektiv utnyttelse av stålet enn ved bruk av runde bøyler, forteller Myhrene. Tunnelen kan bygges og tilpasses et hvert behov. Man kan variere bredde og lengde etter behov. Fra fem til ti meters bredde og så lange man måtte ønske. Haygrove sine substratsystemer har blitt utviklet parallelt med tunnelene. Dette er systemer som er testet ut hos ledende jordbærdyrkere.
Gode bær. De er både store og velsmakende, bærene fra Myhrene gård.
I år har det vært Favori som har dominert salget i Sylling. En nederlandsk sort, som regnes som sterk og gir gode avlinger i fire måneder.
Hele familien fra Lier er involvert i Plantsauna.
som de har tatt patent på. Men de trengte forsterkninger. Det fikk de gjennom et samarbeid med forskningsmiljøet på Ås. Etter hvert viste også universitetet i Florida interesse for ideen.
– Det er gøy. Vi starta med det i 2020 og har jobba med det kontinuerlig. Det har vært en utrolig bratt læringskurve. Jeg lærer noe hver dag, og man får jo mye sjokk og inntrykk på kort tid. Å få en fot innenfor verdens største bærprodusent, er en solid anerkjen nelse fra markedet, forteller 21-åringen.
Simens 21 år gamle nevø, Sander Myhrene, er daglig leder i selskapet. Til tross for sin unge alder har han fått storkontrakten med det amerikanske selskapet i fanget.
– Driscoll’s produserer bær for over 30 milliarder i året, forteller en stolt Simen Myhrene. Han har gjort sin fars ide om til virkelighet. Det var Simens far, Ole Myhrene, som alt på 1980-tallet fant på å bruke vanndamp for å ta knekken på sopp og sykdommer. Han brukte metoden først på potter til planter og så at det fungerte. Dermed fikk han ideen om å omsette ideen til bærplantene på gården. Myhrene samarbeider også med den nederlandske dampspesialisen Marten Barel om denne metoden
35 YRKESBONDEN | 3 2022 innovasjon
Da Simen A. Myhrene fylte 50, kjøpte han seg flytrapp. Den kan ikke brukes til noe annet enn som attraksjon. Her er alle gjestene under samletinnovasjonssamlingenitrappapåtunet.
Simen Myhrene og hans partnere inngikk i 2021 en kontrakt med en av verdens største bærprodusent i USA. Det er bærprodusenten Driscoll’s i USA som først tar i bruk den innovative metoden.
Solgte inn «Plantsauna» til USA
Oppfinnelsen «Plantsauna» damper bærplantene før de settes i jorda. Dette tar knekken på sjukdommer som potensielt gjør store skader på avlinga. Sjefen hyller sine 70 vietnamesiske jordbærplukkere for deres effektiitet.
Uansett føre. kjetting.no BLÅMANN betyr at den er sterk. Det betyr at den er trygg. Det betyr at den gjør jobben. Uansett føre. Den spesialutviklede herdemetoden gjør det mulig for oss å lage en kjetting som beholder sin slitestyrke lenger enn andre kjettinger som er basert på tradisjonelle herdemetoder. Vi kaller det BLÅMANN HERDING Les mer på www.kjetting.no Sannsynligvis den beste U-Brodd kjettingen på markedet! Se utvalg og dimensjoner på www.kjetting.no E-post: bestill@kjetting.no Tel: www.kjetting.no35968790 JOBBEN.GJØR U-BRODD #kjettingføre g BLÅMANN U-Brodd er en helt ny traktorkjetting med et svært aggresivt grep! Perfekt til brøyting og jobbing i skog og utmark. Dette er en lettkjetting i 6mm firkantstål som tåler mye og som tar deg frem så du får gjort jobben!
