Yrkesbonden nr 1 2023

VELG RIKTIGE PRODUKTER FOR DINE

LANDBRUKSMASKINER FOR PÅLITELIGHET OG EFFEKTIVITET

Valvoline har produkter som er spesialutviklet for landbruksmaskiner. Våre motoroljer og smøremidler sikrer optimal beskyttelse og kontinuerlig drift.

Velg en leverandør som forstår dine behov. Velg Valvoline.

VALVOLINE OIL AS Industriveien 27B

2020 Skedsmokorset

Tlf. 64 83 52 00

www.valvoline.no

MARIUS KIRKEBYE

Key

Account Manager

Kommersiell transport & anlegg

marius.kirkebye@valvoline.no

Tlf. 936 58 868

Ansvarlig utgiver: Polinor Media AS, Støperigata 7a, 3040 Drammen

Tips oss på: post@yrkesbonden.no

Vikarierende redaktør: Aslak Hougen aslak@polinormedia.no

Journalister:

Marianne Røhme

Geir Arneberg

Anders Tøsse

Sverre Stenseng

Annonser: post@yrkesbonden.no

Daglig leder:

Aslak Hougen

E-post: aslak@polinormedia.no Tlf.: 99256874

Forsidefoto:

Jonathan Kemper/Unsplash.com

Grafisk design og layout:

Edda Grafisk AS

Redaksjonen ble avsluttet 17.02.2023

Å trigge til innovasjon

I tøffe tider blir noen tøffere. Andre må se seg slått, eller ta en fot i bakken. Det er ingen tvil om at det er blitt langt mer krevende å satse på gårdsbruk i Norge, og norske yrkesbønder er under økonomisk angrep fra flere hold. Det er heldigvis også de som ser ut til å komme ut av situasjonen greit – som klarer å tilpasse seg støtteordninger og markedet bedre enn andre. Det er i tøffe tider at graden av innovasjon øker, og vi har fra starten hatt et stort fokus på dette. Å trigge til innovasjon, er et av våre viktigste mål, enten det er innen utvikling eller å ta i bruk nye, innovative løsninger for landbruket.

Innovasjon kan være så mangt, enten det er å bygge magiske fabrikker for biogjødsel eller fostre opp japansk kjøttfe, wagyu.

I denne utgaven av Yrkesbonden kan du i tillegg til dette blant annet lese om en som selv måtte utvikle tekniske løsninger til utfordringer i driften, og som nå har vært med å bygge dette til en stor internasjonal virksomhet – verdt flere hundre millioner kroner. Vi trenger flere slike; både innovatører og de som tør å teste og ta i bruk nye løsninger. Du kan også se frem til å lese om erfaringene til Ole Albert Bøhn, som kombinerer solceller og halmfyringsanlegg.

God Yrkesbondelesning!

Aslak Hougen

Vikarierende redaktør

Det er i tøffe tider at graden av innovasjon øker, og vi har fra starten hatt et stort fokus på dette.

Investerte i solceller og halmfyringsanlegg for å redusere sårbarheten

Ole Albert Bøhn investerte i halmfyringsanlegg i 2007 og solcelleanlegg i 2018. Målet var å bli mest mulig selvforsynt med varme og strøm for å redusere sårbarheten.

Da Ole Albert etablerte solcelleanlegget på taket av kyllinghuset kostet strømmen 20 øre per kWh. Det var derfor ikke økonomien som var årsaken til investeringen i et anlegg til 500.000 kroner. Ole Albert og familien ønsket forutsigbarhet og økt

selvforsyningsgrad når det gjaldt energi. Totalt produserer solcelleanlegget 45.000 kWh i året

– Det fine med solcellepaneler er at de ikke krever noe vedlikehold. Når de først er etablert, produserer de strøm

TEKST OG FOTO: MARIANNE RØHME

Ole Albert Bøhn foran kyllinghuset med solcellepanelene som forsyner gården med strøm.

i årevis, og det påløper ingen ekstra kostnader over tid. Garantitida er på 20 år, men de varer nok fort i 30 år, sier Ole Albert, og legger til at strømmen blir blant annet brukt til å drive ventilasjonsanlegget i kyllinghuset. Her har han 16.00017.000 kyllinger i innsettet og åtte innsett i året.

– Solcellene produserer mest strøm i sommerhalvåret når ventilasjonsbehovet i kyllingproduksjonen er størst, mens det blir lav produksjon i vinterhalvåret, sier han.

FIKK STØTTE FRA INNOVASJON NORGE

Ole Albert fikk 25 prosent støtte fra Innovasjon Norge. Investeringskostnadene ble da på 375.000 kroner.

– Om vi regner med at anlegget i praksis har en levetid på 25 år, og vi klarer å produsere 45.000 kWh i året, koster strømmen fra anlegget oss i dag 0,33 kroner per kWh. I tillegg slipper vi å betale fastavgift for strømmen vi produserer selv.

For oss har dette derfor blitt svært lønnsomt, selv om ikke det var målet i utgangspunktet, sier han.

DAGENS RAMMEBETINGELSER

I tillegg til å være kylling og kornprodusent i Vormsund i Nes kommune i Viken, er Ole Albert også økonomirådgiver hos Norsk Landbruksrådgiving Øst. Han er utdannet siviløkonom, og har kontorplass på Hvam hvor flere landbruksforetak i kommunen er samlet.

Et raskt overslag viser at det å investere i solceller kan være lønnsomt også i dag selv om Innovasjon Norge holder pengene litt tettere til brystet.

– Skulle en satt opp det samme anlegget i dag som det vi gjorde i 2018, ville det trolig kostet 600.000 kroner. Selv uten støtte vil det kunne være lønnsomt om vi ser for oss at kostnadene for investeringen skal fordeles over 25 år. En vil

KLART FOR INNSETT: Da Yrkesbonden var på besøk stod kyllinghuset tomt. Det var vasket og gjort klart for et innsett med 16.000-17.000 kyllinger.

EL-SENTRALEN: Solcellepanelene er koblet opp mot fire invertere, eller vekselrettere som det heter på norsk. Disse omgjør strømmen slik at den kan brukes. Dersom en vekselretter blir ødelagt, vil anlegget fortsatt kunne forsyne gården med 75 prosent av produksjonen.

VARMEPRODUSENT:

Halmfyren forsyner hele gården med varme. I fuktige år som krever mye korntørking, produserer fyren opp mot 400.000 kWh.

da få en kostnad på 24.000 kroner i året for produksjon av 45.000 kWh. Det gir 0,53 kroner per kWh, sier han.

INNOVASJON NORGE

Ifølge Innovasjon Norge sine nettsider kan de fortsatt gi investeringsstøtte til solcelleanlegg så lenge energien i hovedsak brukes til næringsvirksomhet knyttet til landbruksvirksomheten på gården. De kan godta en mindre andel som brukes privat eller leveres ut på nett, men anlegg som har betydelig produksjon til næring der landbruksvirksomheten er viktig for sysselsettingen på gården prioriteres.

Innovasjon Norge vil ikke prioritere små solcelleanlegg i 2023. De forklarer dette med at de i år ønsker å prioritere prosjekter med stor klimanytte og betydelig produksjon av fornybar energi.

PLASSERINGEN AV SOLCELLENE

Hos Ole Albert er solcellepanelene plassert mot sør. Det kan være lurt å planlegge plasseringen av solcellepanelene ut ifra når på døgnet en har mest behov for strøm.

– Hos oss produserer panelene mest varme midt på dagen. Det passer godt. Det er midt på dagen om sommeren vi har mest behov for energi til ventilasjonen. Om en derimot skal montere solceller på et kufjøs, der behovet for energi er størst på morgenen og kvelden, bør en plassere noen

HALMLAGERET: I 2019 bygde de eget halmhus for å sikre tørr halm til halmfyringsanlegget.

solcellepaneler mot øst og noen mot vest om en har mulighet for det, forteller han.

Ole Albert vil ikke anbefale å dimensjonere anlegget slik at en kan selge mest mulig energi.

– Det har ikke vært lønnsomt å bygge solcelleanlegg for å selge strøm, kun for å produsere til eget forbruk, sier han.

På spørsmålet om det er mulig å lagre strøm som blir produsert slik at en kan bruke den i perioder hvor produksjonen er lav, svarer Ole Albert:

– Det er mulig å lagre strøm i batterier, men slike batterier er svært dyre, og gjør at lagring av strøm fra anlegget ikke lønner seg.

HALMFYRINGSANLEGG TIL VARMEPRODUKSJON

Mens solcelleanlegget blir brukt til å produsere deler av den strømmen de har behov for, dekker halmfyringsanlegget fra 2007 behovet for varme til å varme opp tre våningshus, en garasje, kyllinghuset, korntørka og et svømmebasseng.

– Hvis vi har en fuktig høst med stort behov for energi til korntørka, produserer halmfyringsanlegget rundt 400.000 kWh, sier Ole Albert, og legger til at halmfyring kan være svært lønnsomt om en er selvforsynt med halm og tømmer, mens flisfyringsanlegg vil være mer aktuelt der en ikke har halm.

– Vi ville aldri hatt svømmebasseng i dag om vi ikke kunne varmet det opp med energi fra halmfyringsanlegget, ler han.

Greni Gård

Gårdbruker: Ole Albert Bøhn

Sivilstatus: Gift med fysioterapeut Ine Thorkildsen. Sammen har de to jenter på 13 og 15 år.

Ekstrahjelp: Ole Alberts far, Alf Bøhn, er med og bidrar i gårdsdrifta

Produksjoner:

✿ Kylling: 8 innsett á 16.000-17.000 kyllinger/år

✿ Korn: 1120 daa (herav 850 daa eid), havre, bygg, høsthvete og vårhvete i vekstskiftet

✿ Skog: 2000 daa

Hvis vi har en fuktig høst med stort behov for energi til korntørka, produserer halmfyringsanlegget rundt

400.000 kWh.

KORNTØRKA:

Halmfyren forsyner korntørka med varme.

Innovasjon Norge: Spesielt for solceller

KOSTBARE INVESTERINGER

Da Ole Albert tok over heimgården i 2011, hadde han og kona allerede forpaktet den siden 2007.

– Vi valgte å ta mange store investeringer med en gang. Halmfyringsanlegget ble bygd i 2007, og kostet den gangen én million kroner. I 2011 bygde vi satstørke med tørkehus for kornet. Deretter bygde vi nytt redskapshus i 2013, solcelleanlegget i 2018, og et halmhus i 2019. Det gjorde at det ble tøft økonomisk de første årene, men til gjengjeld har vi hatt glede av investeringene i lengre tid enn om vi skulle spredt dem over en lengre periode, sier Ole Albert, og legger til: – Dersom en har mulighet til å foreta de største investeringene tidlig etter overtakelse, vil jeg anbefale det framfor å vente for lenge, sier økonomirådgiveren.

Innovasjon Norge har et eget program for fornybar energi i landbruket. Her er det mulig å gi investeringsstøtte til solcelleanlegg der energien i hovedsak benyttes til næringsvirksomhet knyttet til landbruksvirksomheten på gården. Det må vedlegges en månedlig forbruks- og produksjonsprofil på anlegget som viser at produksjonen direkte kan dekke en betydelig andel av eget el-forbruk i næring. Det kan godtas en mindre andel som brukes privat eller leveres ut på nett. Anlegg som har betydelig produksjon til næring der landbruksvirksomheten er viktig for sysselsetting på gården prioriteres. Små solcelleanlegg vil ikke bli prioritert i 2023 grunnet prioritering av prosjekter med stor klimanytte og betydelig produksjon av fornybar energi.

(Kilde: Innovasjon Norge)

GÅRDEN: Drifta på gården består av 1120 daa korn, 2000 daa skog og kyllingproduksjon.

Nordmenn handler mindre lokalt enn alle andre land

Vi er verst i Europa

Nordmenn er på sisteplass i Europa når det kommer til å handle lokalt eller økologisk. Men er det egentlig så viktig å produsere, selge og spise lokal mat?

TEKST: GEIR ARNEBERG

Ola og Kari Nordmann er et vanedyr. I handlenettet putter vi stort sett det samme, uke ut og uke inn, året igjennom. Men tenker vi bærekraft og mangfold når vi går i butikken? Skal vi tro siste undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, er svaret definitivt nei.

SVIKTER LOKAL NÆRING

Etter at 15.000 deltagere fra Norge og tilsvarende antall fra seks øvrige europeiske land, tilsvarende 80 prosent av Europas befolkning, har deltatt i et felles prosjekt om matkultur og forbruksvaner, er kjenningsmelodien at nordmenn generelt handler langt mindre lokal og økologisk mat enn alle vi kan sammenligne oss med.

– Vi er et lite land, et unntaksland på mange område. Vi er ikke så bærekraftige

som vi innbiller oss, sier forsker Gunnar Vittersø til Storbyuniversitetet.

Norge skårer dårligst på mange praksiser om bærekraft og økologisk mat. Sammen med Storbritannia spiser vi økologisk mat mer sjeldent enn alle andre europeiske land. Over halvparten av nordmenn kjøper aldri økologisk mat.

– Vi er et forsiktig folk, sier forskeren, og peker på at vi spiser ofte kjøtt, men ikke mest

Vi spiser også rikelig med fisk og grønnsaker. Over halvparten av nordmenn spiser fisk to til tre ganger i uka, som er mest i Europa.

HØSTER MEST FRA NATUREN

Nordmenn er også dem som i størst grad høster mat fra naturen – som også

samsvarer med tradisjonen vår for friluftsliv – og det å bruke naturen på fritiden. Forskeren tror imidlertid det kalde klimaet vårt kan forklare noe av grunnen til at vi kjøper mindre lokalt dyrkede produkter.

Undersøkelsen er nemlig foretatt i mai, etter en lang vintersesong. Da kan det være vanskelig å forestille seg et godt tilbud av lokale sesongvarer.

Landene ved Middelhavet, som Italia og Spania, ser ut til å ha et mer variert kosthold, med hyppigere bruk av frukt og grønt, samt mindre kjøtt, sammenlikna med land i Nord-Europa.

Globalt er matvanene i økende grad rettet mot vestlig kosthold, med et stadig høyere inntak av animalske produkter som kjøtt, egg og meieriprodukter – samt mer prosessert mat.

Selv om vi i større grad enn andre bruker naturen rundt oss, er nordmenn likevel dårligst i Europa til å handle lokalt og økologisk ifølge SIFO.

– Hvete, ris og mais må hele verden ha. Det har ført til en usunn ensrettet kommersialisering av matkulturen. Det har også bidratt til en oppblomstring av helseproblem, så vel som utfordringer knyttet til klima og biomangfold, sier forsker Gunnar Vittersø, og minner om at et større mangfold i matsystemet vil gi et mer robust og bærekraftig matsystem.

FAKTA FRA RAPPORTEN

Kvinner spiser oftere grønnsaker og frukt – og sjeldnere kjøtt enn menn.

Eldre spiser mer grønnsaker og frukt enn yngre – mens yngre spiser mer kjøtt.

Mindre enn en prosent regner seg som

veganere, mens under tre prosent regner seg som vegetarianere. Flest finner vi i Storbritannia og Tyskland.

Polske og italienske deltakere brukte lokale markeder og direkte innkjøp fra produsenten i størst grad.

Yngre bruker langt flere innkjøpskanaler enn eldre, blant annet internett.

De med høyst utdanning og best råd spiser mest økologisk mat.

60 prosent av europeerne spiser poteter to til tre ganger i uka eller mer.

Mest frukt spiser man i Italia, Spania og Polen. I Norge spiser 30 prosent frukt daglig.

45 prosent av respondentene spiser

kjøtt fire gangar i uka eller oftere. I Norge er tallet 58 prosent.

Over halvparten av de norske deltakerne spiser fisk to gangar i uka eller mer. Snittet i Europa er 40 prosent.

BESKYT T LANDBRUKSUTST YRET DITT SÅ DET VARER EKSTRA LENGE.

Forsker Gunnar Vittersø.

Fostrer opp japansk kjøttfe for å selge som verdens beste biff

Melkekyr har fått selskap av seks japanske kjøttfe med navn Wagyu. Snart kan det første dyret selges som verdens beste biff. Men veien frem dit har gått gjennom mye utforskning.

Tor Gunnar Weiseth i Tingvoll på Nordmøre overtok slektsgården i 2019, men med bare 14 melkekyr må han jobbe offshore som klatrer for Linjebygg i tillegg. Nå bruker han en del av gårdsinntekten til å fornye gårdsbruket for fremtiden.

– Jeg begynte for fem år siden å interessere meg for japansk kjøttfe og har siden brukt mye tid og undersøkelser for å komme dit jeg er i dag, sier Weiseth.

Flere andre kjøttfe som er vanlig å produsere finnes på

markedet som gode produkter. Men Weiseth ville ha noe spesielt, og kom fram til at Wagyu er en rase det er lite av i Norge. Dette er en kvegrase som opprinnelig kommer fra øya Honshu i Japan, og har blitt kjent verden over for å være verdens beste kjøttkvalitet.

– Fordi kjøttferasen er både uvanlig og sjelden ville jeg prøve å starte med slike dyr, sier bonden. Men det var lite opplysninger å hente, og det tok flere år før han kunne skaffe

TEKST OG FOTO: ANDERS TØSSE

JAPANSK: Denne japanske rasen av kjøttfe er Tor Gerhard Weiseth i ferd med å få frem for slakting som gir verdens beste biff.

PUSSE OPP: Etter to uker i Nordsjøen på jobb er Tor

Gerhard Weiseth hjemme og tar seg av gården, samtidig som han pusser opp hus og planlegger fremtiden.

den første embryo for å sette inn i en surrogatmor som en vanlig NRF-ku.

Første forsøk ga bare en av fem som ble befruktet. Etter hvert kom han i kontakt med veterinær Marie Rathe fra Melhus i Trondheim som hadde god erfaring med ulike raser.

– Hun har vært en veldig god hjelp og støtte i arbeidet med å få frem dyr, sier Weiseth.

Resultatet her ble mye bedre, og nå har det første avkommet etter oppfostret dyr etter inseminering komme i fjøset.

Snart kan det første dyret slaktes og selges som dyre biffer på de fineste restaurantene.

– Normalt tar det et par år å fostre opp kjøttfe til slakting, men disse bruker minst fire år før de går til slakteriet. Dette gjør at det tar lenger tid for å få frem kjøttfe, og dermed blir kjøttet mye dyrere.

Weiseth viser til at den lange tiden dyret er på gården før det slaktes skaper en spesiell smak og marmorering i kjøttet som gjør det ekstra mørt. Dermed er kjøttet ettertraktet hos de som vil selge noe ekstra.

MELKEKYR: I fjøset har Tor

Gerhard Weiseth 14 melkekyr som gir inntekt som pløyes tilbake til utvikling av gården og bygninger som må tas vare på.

– Jeg har kontakt med slakterbutikker og finere restauranter som er aktuell for å selge biffen fra mine dyr. Dette kjøttet tror jeg ikke det er vanskelig å selge, sier Weiseth.

Hos kunde kan kjøttet koste over tusen kroner, men det er marked for det lille ekstra og restauranter er opptatt av å servere det som gir en ekstra smaksopplevelse selv om det koster mer.

– Dyra har veldig rolig gemytt og har en myk pels. De er lett å ha i fjøset, sier bonden som ser på det hele som et forskningsprosjekt.

På sikt ser han at kjøttfe kan være en måte å drive gården på når båsfjøs blir forbudt i 2035. Å skulle bygge ut fjøset for løsdrift blir for dyrt for et lite bruk med litt for lite jord tilgjengelig. Derfor kan kjøttfe være et godt alternativ.

– Wagyu bruker lite kraftfor og er derfor ikke så avhengig av et dyrt fòr. Nå vil jeg øke gradvis produksjonen med flere dyr og ser på dette som et alternativ for fremtiden, sier Weiseth.

Han bruker penger på å pusse opp hus på gården, har bygd ut nytt redskapsbus og ønsker å ruste opp gården for fremtiden.

Lindum vant storkontrakt om husdyrgjødsel og matrester

Magisk satsing på bioproduksjon

Drammens avfallsgigant Lindum bruker 200 millioner på

Den Magiske Fabrikken i Tønsberg. Gjennom en sirkulær løsning skal de produsere biodiesel og biogjødsel ved å mikse husdyrgjødsel med matavfallet fra Østlandet.

TEKST: GEIR A. ARNEBERG FOTO TORBJØRN TANDBERG

Tønsberg-baserte Greve Biogass AS og Lindum AS skal sammen sørge for transport, behandling av matavfall og sluttdisponering av biogjødsel fra husholdningene i Drammensregionen, Vestfold og Grenlandsregionen for oppdragsgiver Sirkulær Bestiller AS.

– Dette er et stort oppdrag og en løsning vi er stolte av å kunne tilby, forteller Anders Bergsli, daglig leder i Greve Biogass.

Den Magiske Fabrikken i Tønsberg er selve kjernen i løsningen

og eies av Greve Biogass og driftes nå av Lindum. Her forvandles matavfall og husdyrgjødsel til biogass for kjøretøy og biogjødsel og grønn CO2 for ny matproduksjon.

Direktør i Lindum, Pål Smits, mener satsingen handler om å ivareta og forvalte ressursene på en fremtidsrettet måte, med bærekraft som det store målet.

– Våre kunder vil få økt gjenvinning av avfallet, samtidig som

vi reduserer utslippene av klimagasser og skadelige og giftige stoffer. Dette var Harry Potter-tankegang, og derfor kalte vi også fabrikken for Den Magike Fabrikken, sier Smits.

AVFALL FRA 500.000 NORDMENN

Oppdragsgiver er Sirkulær Bestiller AS, et forvaltnings- og bestillerselskap som blant annet eies av Renovasjon i Grenland IKS, Vesar AS og Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS. Selskapet er etablert for å konkurranseutsette behandlingsavtaler for matavfall og kloakkslam for kommunene i regionen.

– Vi tilbyr her en regional og god behandlingsløsning for matavfallet fra mer enn en halv million innbyggere, forteller administrerende direktør i Lindum, Pål Smits.

Kontraktsperioden er på fire pluss to års opsjon, og den totale verdien beløper seg til rundt 200 millioner kroner.

Det magiske ved fabrikken har også en annen symptomatisk forklaring ifølge Smits:

– Ved at vi blander vanlig matavfall med husdyrgjødsel får vi et bedre resultat både til fremstilling av biogjødsel og biogass, sier Smits, som vedgår at mye av kompetansen er hentet fra våre naboer i øst.

– Vi har utviklet konseptet utfra egne erfaringer og gjennom et samarbeid med et avfallsanlegg i Linköping i Sverige. De har lang erfaring med behandling av matavfall, sier Smits.

REGIONAL KLIMALØSNING

Lindum har mange års erfaring med biogassproduksjon i eget anlegg i Drammen. Selskapet har driftet Den Magiske Fabrikken siden oppstarten i 2016, hvor konseptet baserer seg på målet om sluttede kretsløp og komplette verdikjeder.

Den magiske fabrikken

Pål Smits, Administrerende direktør i Lindum.

Våre kunder vil få økt gjenvinning av avfallet, samtidig som vi reduserer utslippene av klimagasser og skadelige og giftige stoffer.

Her skal så mye som mulig gjenvinnes til ny energi og til lokal mat til glede for mange.

– Fabrikken bruker ikke bare matavfall i produksjonen, men også husdyrmøkk. Det er et viktig miljøbidrag, også for å redusere klimagassutslippene fra landbruk, forklarer Smits.

Flytende ku- og grisemøkk fra det lokale landbruket erstatter friskt vann i prosessen i biogassanlegget, og sammen med matavfallet omdannes dette til klimavennlig drivstoff og en næringsrik gjødsel som leveres tilbake til landbruket. Gjødselen erstatter store deler av bondens behov for mineralgjødsel som igjen gir positive ringvirkninger, mens biogassen tankes opp på busser og renovasjonsbiler i regionen. Smits forteller videre at noe gass også blir levert til industrivirksomheter.

Av de totale mengdene avfall fabrikken tar inn, produserer Den Magiske Fabrikken oppgradert biogass tilsvarende 10 millioner liter diesel per år, en mengde som er planlagt doblet de neste årene. Det alene er et betydelig miljøbidrag for kommuner og fylker:

– Ingen andre anlegg i Norge er så langt fremme som os på dette området per i dag, fastslår Smits.

– Biogass gir dobbel klimanytte. Gassen lages av avfall, og i prosessen får vi en grønn CO2 og en biogjødsel gull verdt for landbruket. Dette er en god miljøløsning på alle måter, og vi takker Sirkulær Bestiller AS for tilliten, avslutter Bergsli.

LINDUM OG GREVE BIOGASS

✿ Lindum AS har påtatt seg et stort samfunnsansvar i kraft av sin virksomhet, og jobber for å iverksette og videreutvikle sirkulære behandlingsløsninger for avfall med visjonen «Fremst innen bærekraftig ressursgjenvinning». Selskapet har tjuefem års erfaring med behandling av organisk avfall og har opparbeidet en solid kompetanse som imøtekommer samfunnets behov på dette området.

✿ Greve Biogass AS har med hovedfokus på Vestfold, Grenlands- og Drammensregionen et mål om å bidra til kontinuitet og grønn verdiskapning. Dette skal skje gjennom utvikling av verdikjeden basert på biogass produsert av matavfall, husdyrgjødsel og slam, og ved klimavennlig produksjon av mat med biogjødsel og grønn CO2 fra produksjonen som innsatsfaktorer.

Inne på området til Den Magiske Fabrikken dyrkes det nå frodige tomater i drivhus, i næringsrik jord fremstilt av biogjødselen som produseres på fabrikken.

Betaler ut 14,9 milliarder kroner

Landbruksdirektoratet betaler i år ut 14,9 milliarder kroner i produksjons- og avløsertilskudd til nærmere 37 500 jordbruksforetak.

Dette er en økning på over fire milliarder kroner sammenlignet med fjorårets utbetaling av ordinært produksjons- og avløsertilskudd. I 2022 skjedde det i tillegg en ekstrautbetaling på 754 millioner kroner som ble utbetalt sammen med hovedutbetalingen 2022 og en ekstrautbetaling på 1,45 milliarder kroner som ble utbetalt høsten 2022.

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse på en rekke tilskudd i jordbrukssektoren. Formålet er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk. Tilskudd til avløsning gjør at bønder med husdyr får avlastning, slik at de kan ta ferie og ha en ordnet fritid.

PENGER PÅ KONTO DENNE UKA

Det er altså nærmere 37 500 foretak som får utbetalt produksjons- og avløsertilskudd nå i februar. Søknadene fra 2022 er grunnlaget for utbetalingen.

– Kommuner, statsforvalterne og Landbruksdirektoratet har avsluttet behandlingen av de fleste søknadene. Søkerne vil normalt motta pengene innen fredag 17. februar.

Ekstrautbetaling til nye foretak

Foretak som ikke mottok ekstrautbetaling på grunnlag av søknad om produksjons- og avløsertilskudd for søknadsåret 2021, men som har søkt om tilskudd for søknadsåret 2022, vil motta ekstrautbetaling for godkjente opplysninger i forbindelse med vedtak om tilskudd for 2022. Ekstrautbetalingen er planlagt utbetalt fredag 3. mars 2023.

Enkelte søknader er enda ikke ferdigbehandlet, men erfaringsmessig blir mange av disse innvilget på et senere tidspunkt, sier seksjonssjef

Linn Borsheim i Landbruksdirektoratet.

Tilskuddssatser

Landbruks- og matdepartementet fastsatte 20. januar i år endelige satser for produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket for søknadsåret 2022. Satsene for driftstilskudd til melkeproduksjon for ku- og geitemelk ble økt med 3 500 kroner per foretak. Utover det er de endelige satsene lik de foreløpige satsene i jordbruksavtalen 2022 – 2023.

Korrigering av ekstrautbetaling

I fjorårets jordbruksoppgjør ble partene enige om å kompensere inntektssvikten i 2022 gjennom en ekstra utbetaling av produksjonstilskudd. Ekstrautbetalingen skjedde i september 2022. Foretak som nå har fått godkjent andre opplysninger ved behandling av søknaden, vil få korrigert ekstrautbetalingen ved utbetaling av produksjons- og avløsertilskudd for 2022.

Linn Borsheim, seksjonssjef i Landbruksdirektoratet.

AHEAD VBM250D BEITEPUSSER

Beitepusser av høy kvalitet med hydraulisk sideforskyvning. Arbeidsbredde på 2,5 m. Justering fra - 53 grader opp til +90 grader, noe som gjør at grøftekanter og kratt kan holdes nedklippet. Leveres inkl. Kraftoverføringsaksel og hydraulikkslanger. Noe montering påregnes. Effektbehov: 90 - 120HK.

Klippehøyde: 6 - 60mm. Vekt: 900kg

Art. nr 90 63 091

56.69500

(45 35600) eks mva

MER ENN 15.000 PRODUKTER Vi har alt til deg som bor på landet!

BEITEPUSSER, PTO 180 CM

Med luke bak, ca 1m sideforskyvning og vinkling 90° opp og 60° ned. Mye maskin for pengene! Komplett med PTO aksel. Krever noe montering. Se p-lindberg.no for spesifikasjoner. Art.

Lager rabarbra-fruktvin i påvente av at vindruene skal modnes

Lokal storsatsing på Hvaler-vin

Målet er årlig produksjon av opp mot 50.000 flasker selvprodusert drue/frukt vin fra egne ranker på Ytre Hvaler. Etter dokumentert gunstig jordsmonn og perfekt klima, ble de første 2.400 drueplantene satt i jorda i fjor.

I 2022 startet de arbeidet med å realisere Ytre Hvaler Vingård. Der skal det skapes nye og lokale arbeidsplasser gjennom et bærekraftig konsept og drift.

De fire som står bak satsingen på Hvaler er Sander Z. Hansen, Lars-Reidar Huth, Knut Harry Hansen og Anders H. Lier.

– Vi har mål om å bli en anerkjent vinprodusent av lokale kvalitetsprodukter med kjernen i jordbruk og havbruk. Innovasjon, ny kunnskap og teknologi er sentralt, forteller Lars-Reidar Huth

(68) fra Saltnes utenfor Fredrikstad, som selv har hytte på i mer enn 40 år Hvaler.

FRA IMPORT TIL PRODUKSJON

Huth har nylig pensjonert seg fra Palmer Group AS, som i dag er Norges 10. største drikkevareimportør på Vinmonopolet,

etter at han selv var med på å starte/ bygge opp selskapet for 22 år siden. Nå ønsket han å være med på et lokalt vineventyr hjembygda.

– Vi har opprettet et tett samarbeid med grunneiere, lokalt næringsliv, skoler, samt nasjonale og internasjonale eksperter på fruktvin og vin. Bærekraft og langsiktighet er kjernen i alt hva vi gjør. Vårt langsiktige mål er etablere en årlig produksjon på 30-50.000 flasker med vin, sier Huth om pionerene som vil sette Norge på kartet som et land som kan produserer høykvalitetsvin.

I fjor ble de første 2.400 plantene satt i jorden. Men vekstperioden tar tid, og rankene vil etter planen ikke kunne bære modne frukter før om tre til fire år. Av den grunn har de i mellomtiden satt

rabarbraplanter, og vil starte produksjon av fruktvin neste år.

– Per nå må vi knytte til oss eksperthjelp, men etter hvert ønsker vi å skaffe oss eget produksjonsutstyr. Både til produksjon av rabarbravin, og senere til produksjon av druevin. Enn så lenge må vi ty til produksjonshjelp fra Grubbestad gård i Stokke, som i dag produserer egen fruktvin basert på bringebær og musserende vin basert på Solarisdruen. Mulig vi leier oss inn der, sier Huth.

LOKALE ARBEIDSPLASSER

Foruten ambisjonen om en årlig produksjon på opp mot 50.000 flasker med frukt/ druevin, har de et mål om å skape langsiktige lokale arbeidsplasser, bidra til at Hvaler blir en anerkjent helårsdestinasjon.

TEKST: GEIR A. ARNEBERG

Illustrasjonsfoto: Jonathan Kemper /Unsplash.com

Dette skal altså skje ved å fremme bedre ernæring gjennom organisk og biodynamisk bærekraftig landbruk

– Og så håper vi å bidra til en ringeffekt gjennom økte inntekter for lokale aktører innen overnatting, restauranter, lokalt næringsliv og offentlig transport, sier Huth.

På Ytre Hvaler Vingård skal de nå å knytte landbruk og havbruk sammen for å lage opplevelser, drikke- og matprodukter fra jord- og havområder ved Søndre Sandøy på Hvaler.

Hvalerskjærgården kan by på fantastisk natur, mat og vinopplevelser.

– Derfor ønsker vi fokus på økologisk landbruk, vinproduksjon og mat fra havet.

Vi vil gi gjester fra inn- og utland inspirasjon, kunnskap, respekt for naturen, deltakelse i vinproduksjonen og hvor de selv kan nyte resultatet. Vi skal øke produktiviteten som en småskala drikkeog matprodusent. Bærekraftig jordbruk spiller en viktig rolle for både matsikkerhet og klima, sier Huth.

Her er de samlet. De lokale initiativtakerne til vindrueranker og vinproduksjon på Hvaler. Fra venstre; Sander Zakariassen Hansen, Knut Harry Hansen, grunneier, Leif Oddvar Løkkeberg, grunneier, Roar Andresen, Anders Lier og Lars Reidar Huth (sittende foran).

GUNSTIG JORDSMONN

Under forstudiet gjennomførte man jordprøver på vinområdet og rabarbrajordet for å sikre at de aktuelle jordområdene er hensiktsmessige for dyrking av vin og rabarbra. For å gjennomføre jordprøvene engasjerte de Hans Gaffke, økologisk rådgiver på Norsk Landbruksrådgiving Øst. Prøvene som ble tatt viser at kaliumverdiene var noe lave, som ikke er uvanlig på sandjord og kan lett rettes på. Gjennom kontakt med vinbønder, importører og fagfolk har de i forstudiet plantet de i fjor 1250 Frühburgunder og 1150 Weisser Riesling. Begge sortene er godt utbredt i Tyskland og har karakteristikker som passer godt med nordiske forhold. Frühburgunder – også kalt Pinot Noir Précoce – er en mørk blå drue og en form for mutasjon av Pinot Noir. I motsetning til de fleste av druesortene som brukes til vinproduksjon i Skandinavia har synonymer med Früburgunder blitt hørt om siden 1600-tallet.

– Den modner omtrent to uker tidligere og er derfor egnet for dyrking i kaldere vinregioner. Druene er litt mindre enn

Pinot Noir, og vokser i små klaser. Det er få problemer med weisser riesling, og druetypen tåler både vinterfrost og tørke godt. Den fruktige syren gir vinen godt med friskhet. Vin av Weisser riesling har ofte stort potensiale og god levedyktighet, sier Huth.

DUGNAD PÅ SØNDRE SANDØY

Året 2022 har vært et innholdsrikt år med ny historie for Søndre Sandøy. De første spadetakene ble tatt og arbeidet er godt i gang! Kick off med interessenter på Hvaler. – Vi gjennomførte en Kick off med ulike interessenter for å sikre bred involvering og informere om prosjektets neste fase. Der fortalte vi om vår visjon med vingården, hvordan vi skal nå våre ambisjoner og på hvilken måte de som interessenter kan være med på å etablere en vingård på Hvaler. Vi fikk samlet over 20 interessenter som alle er interesserte i å delta prosjektet hovedsakelig gjennom dugnadsarbeid.

De første vinstokker for kommersiell vinproduksjon ble satt i jorden gjennom dugnadsinnsats.

Dugnad var det også da rabarbraplanter

av typen Elmsfeuer ble satt i jorda på Søndre Sandøy.

Elmsfeuer er en gammel rabarbrasort som stammer fra Tyskland med middels store stilker. Avlingen er sein, men middels stor med få og kraftige røde blomsterstilker. Rabarbraen ble kjøpt og importert som rabarbraknoller fra Tyskland gjennom Olssons frö i Sverige. For å sette knollene i jorden gjennomførte vi en dugnad der vi samlet over 25 deltakere og til sammen satt av cirka 200 timer til dugnaden.

Prosjektet på Søndre Sandøy ble først forsøkt finansiert nasjonalt, men ble raskt til et lokalt engasjement.

– Dette er kortreist på mange måter.

Prosjektet engasjerer lokalt, og vi har blant annet fått tilskudd fra Viken fylkeskommunen med i underkant av kr 500.000 og fra Hvaler kommune med 75.000. I tillegg er Kalnes jordbrukshøyskole engasjert i prosjektet, og bidratt med hjelp og erfaringer. Der vurderes nå en på sikt egen ønolog-linje (vinmaker-linje), forteller Lars-Reidar Huth, og opplyser at fase to straks starter med planting av ytterligere 3.000 vinplanter på dugnad 6. mai. Før den tid skal det også plantes 2.000 rabarbra Red Champagne på dugnad 23. april.

PS: Det ble i 2022 lagt ned totalt 700 dugnadstimer i prosjektet.

PÅLITELIG SKANDINAVISK SERVICE

Som lokal skandinavisk produsent har Skals i over 100 år vært markedsledende på anlegg for håndtering av løk, poteter og gulrøtter.

Vår nærhet til markedet, kombinert med solid og driftsikker maskinfilosofi, gjør at vi kan tilby våre kunder optimal service i hele maskinens levetid.

Skals-anleggene er blant markedets mest nøyaktige og støysvake samlesorterere. Poteter og løk blir skånsomt sortert etter størrelse. De millimeterpresise soldene er fremstilt i kvalitetsgummi og skiftes lett ut uten bruk av verktøy. De fleksible modulene bygges lett inn i små gårdsanlegg så vel som store industrilinjer.

SKALS NORGE

Søren R. Hetland

Mobil: +47 91 83 81 01

soren@effect1.no

Reier Hetland

Mobil: +47 97 60 28 38

reier@effect1.no

Modulbasert oppbygging sikrer fleksibel innbygging

Kort om bomavgift for bruk av privat veg

Mange private veier brukes av langt flere enn dem som faktisk har veirett. Bakgrunnen for dette kan være at veien benyttes for adgang til friluftsområder, slik som eksempelvis skiløyper. Konsekvensen av at veien kan benyttes av allmenheten er at veien også krever mer vedlikehold. Spørsmålet blir da om man kan kreve betaling for allmennhetens veibruk.

RETTSLIG UTGANGSPUNKT

Det finnes hjemmel for innkreving av bomavgift på private veier i veglova § 56 første ledd. Bestemmelsen åpner for at man kan sette opp bom og kreve inn bompenger, forutsatt at dette omsøkes til kommunen. I tillegg er det kommunen som avgjør hvilken størrelse det kan være på bomavgiften og om det skal

settes vilkår for hvordan bompengene skal benyttes.

HVA KAN KREVES DEKKET I BOMAVGIFTEN?

Veglova åpner opp for at man kan kreve bomavgift for allmenhetens bruk av veien for at veien skal holdes vedlike. Det vil si at bomavgiften ikke nødvendigvis kan

benyttes for å finansiere andre tiltak i tilknytning til veien, men det må antas at man har anledning til å ta en viss profitt for fri ferdsel på privat eiendom. Profittandelen kan disponeres fritt. Likevel kan ikke bomavgiften settes høyere enn det som kommunen aksepterer. I nyere rettspraksis legges det til grunn at hvordan profitten skal brukes, kan ha

TEKST: JONAS NILSEN, ADVOKATFULLMEKTIG OG MAURITZ AARSKOG ADVOKAT I ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA AS

EN AV MANGE BOMMER: I hytteområder finnes det mange private veier og bommer, men det er ikke fritt frem å sette prisen som man vil, kan man lese i dette innlegget fra ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS. (Illustrasjonsfoto: Hytteeieren)

betydning for hvor stor profitt man kan innberegne. Eksempelvis om profitten skal brukes for allmennyttige formål, har det betydning for kommunens beslutning, sml. LH-2021-147491.

Det er uansett viktig å ha i bakhodet at man har rett til å stenge veien for allmenn motorisert ferdsel, jf. friluftsloven § 4. Stenging av privat vei for motorisert ferdsel kan innebære at viktige friluftsområder blir stående ubenyttet. Det er ikke i noens interesse. Dette forholdet kan fungere som pressmiddel i møte med kommunen dersom kommunen mener at omsøkt bomavgift er for høy.

GRENSER FOR BOMAVGIFTEN

Det er flere regler om som begrenser adgangen til å ta bomavgift:

For det første hindrer allemannsretten at man kan stenge en vei for ikkemotorisert ferdsel og hestekjøretøy, jf. motsetningsvis friluftsloven § 4. I praksis betyr det at dersom det settes opp en bom for å hindre motorisert ferdsel, må det samtidig legges til rette for at ikke-motorisert ferdsel kommer seg forbi bommen.

For det andre hindrer friluftsloven § 14

at man kan kreve avgift for utøvelse av en allemannsrett. Det typiske eksempelet forarbeidene peker på er avgift for å benytte seg av skiløyper, turløyper mv. Heller ikke serviceavgift for tilrettelegging av slike tiltak kan direkte innbakes i bomavgiften. Skal bomavgiften dekke dette, må dette dekkes av veieiernes profittandel og eller ved frivillig betaling fra brukerne.

For det tredje følger det av friluftsloven § 14 at en grunneier kan kreve «rimelig avgift» for adgang til opparbeidet

friluftsområde, men at avgiften ikke kan stå «i misforhold til de tiltak eier» har gjort med området for allmennhetens interesse. Denne bestemmelsen gjelder ikke direkte for bomavgift etter veglova § 56. Imidlertid er det grunn til å tro at kommunen vil benytte samme norm når det skal vurderes om størrelsen på en bomavgift kan aksepteres. Særlig dersom profittandelen på veien er betydelig.

Saken er tidligere publisert i Hytteeieren.

SKRIBENTENE: Fra venstre, advikatfullmektig Jonas Nilsen, og advokat Mauritz Aarskog i Østby Aarskog Advokatfirma AS.

Stenging av privat vei for motorisert ferdsel kan innebære at viktige friluftsområder blir stående ubenyttet. Det er ikke i noens interesse.

Nå finner du PÅ NETT!

Registrer deg for nyhetsbrev

Klem en ku!

Ifølge The Guardian og NTB har den indiske regjeringen erklært 14. februar for «Klem en ku»-dagen.

Regjeringen oppfordrer folket til å sette vestlige tradisjoner på Valentinsdagen til side og heller ha fokus på landets egne tradisjoner.

I løpet av det siste tiåret har

Valentinsdagen blitt en stadig mer populær begivenhet i India, styrket av markedsføring og kampanjer med buketter, hjerteformede gaver og romantiske gester.

Kyr regnes som hellige dyr i hinduistiske India. Ifølge regjeringen vil det å klemme en ku bringe «følelsesmessig rikdom» til folket, i tillegg til at det vil øke menneskers «individuelle og kollektive lykke».

TEKST: NTB FOTO: MARIANNE RØHME

Anger som fanger

Bekymringer og depresjon rammer stadig flere norske bønder.

FOTO: BÅRD GUNDERSEN

Høye strømpriser, stigende renter, og krig i Europa går ikke upåaktet hen blant norske bønder.

I Agris siste undersøkelse for Landkreditt oppgir 34 prosent av bøndene at psykiske problemer tiltar, og spesielt i løpet av de siste par årene. Fattige fire prosent sier at psykiske plager er redusert, mens 28 prosent opplever ingen endring.

– Vi har vent oss til at bønder er en yrkesgruppe med god fysisk og mental helse, så disse signalene bør tas på alvor. Vi må finne årsakene, slik at utviklingen kan snus, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

For tre år siden kartla selskapet gjennom en tilsvarende

undersøkelse omfanget av psykiske plager relatert til bondeyrket. Da oppga halvparten at de opplevde bekymringer eller depresjon. 41,2 prosent svarte at dette gjaldt i noen grad, mens 6,5 prosent sa det gjaldt i betydelig grad.

– De nye tallene viser at utviklingen i den mellomliggende perioden går feil vei. Derfor må det gode, forebyggende arbeidet som gjøres på dette feltet, trappes opp, sier Wiig Syvertsen.

LANGE DAGER OG PRESSET ØKONOMI

Stor arbeidsbelastning og presset økonomi er viktige forklaringer på at mange er bekymret og kjenner seg deprimert,

PSYKISK HELSE: En økende andel av bøndene opplever bekymringer og depresjon knyttet til arbeidet sitt, viser ny undersøkelse.

tror Astrid Solberg, organisasjonssjef i Norges Bondelag.

– Kostnadene har økt kraftig og regningsbunken vokser. Ikke minst bønder som har gjort store investeringer og som har mye gjeld, har det tungt. Det er ikke så overraskende at dette kan gå på helsa løs, sier hun.

Lokallagsledere og tillitsvalgte i Bondelaget får mange henvendelser fra medlemmer som har det vanskelig. Ofte gir de veiledning for eventuelt å søke individuell hjelp, koble seg til lokale nettverk der andre har tilsvarende erfaringer eller finne frem til egnede rådgivere i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).

– Vi oppfordrer også til å gå inn på nettsiden Godtbondevett.no, der vi har samlet mye nyttig stoff om psykisk helse i landbruket. Her finner man blant annet en kort og enkel 5-punkts liste med konkrete hverdagsråd.

KVINNER OG YNGRE BØNDER

Kvinnelige og mannlige bønder opplever i ulik grad at bekymringer og depresjon knyttet til arbeidet har økt, viser den nye undersøkelsen.

– 44 prosent av kvinnene svarer at dette har tiltatt de siste par årene, mens kun 32 prosent av mennene kjenner det på samme måte, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt Forsikring. Også en fordeling etter alder gir store utslag. Bønder som er yngre enn 45 år mener i langt høyere grad enn de eldre at problemet har vokst.

– Vi kjenner ikke fullt ut årsakene til dette, men det er nærliggende å tenke at arbeidet med å etablere og styrke gode velferdsordninger rettet mot yngre familier er en del av løsningen.

Frittstående, roterende solcelleløsninger

Vi har som mål å effektivisere og optimalisere landbruksdrift, med ny teknologi som gir bonden en mer forutsigbar og lønnsom drift.

❱ Fornybare og effektive tjenester for landbruk og næring.

❱ Vårt formål er å bidra til et ressurseffektivt og bærekraftig jordbruk gjennom å gjøre veien kort fra utvikling av ny teknologi, til den kommer bonden til gode.

SOLAR DUAL TRACKER

❱ Vi har utviklet frittstående, roterende solcelleløsninger med opp mot 70 % mer energiproduksjon enn standard solcellepaneler, hvor Solar Dual Tracker utgjør ca. 50 % og varmeveksler 10-15 %.

❱ I tillegg med en varmeeffekt i sommerhalvåret på 1200-1800 watt varme som vil si fra 10 grader celsius.

❱ Vedlikeholdes oppfølging og vasking av paneler

Hvorfor solcelleanlegg som energiløsning:

❱ Forutsigbare og lavere energikostnader

❱ Du øker verdien på eiendommen din

❱ Redusert CO2 avtrykk og bedret energiklasse på bygget

❱ Du bidrar til en bærekraftig utvikling og et bedre miljø

❱ En investering for fremtiden

❱ Økte krav og pålegg som kommer

Greenfarmer AS | post@greenfarmer.no | tlf. 90 11 37 14 | greenfarmer.no Beliggenhet: Fossanveien 143, 3175 Ramnes (Revetal, Vestfold)

Kostnadene har økt kraftig og regningsbunken vokser. Ikke minst bønder som har gjort store investeringer og som har mye gjeld, har det tungt.

Det er tid for matkos. Oppskriftene er hentet fra Matprat.no. Der finner du et utall med oppskrifter hvis ikke våre tips fenger. Vintipsene fra vinekspert Geir Sviland passer både til våre foreslåtte matretter og annen god mat. Vel bekomme!

Kylling cacciatore

Vintips

Her har vi hentet eksperthjelp fra Sommelier Geir Sviland.

− Noen viner lages av produsenter som legger hele sitt hjerte i å lage verdens beste viner. Her er et knippe helt unike viner til høsten som finnes på nesten alle pol:

MUSSERENDE

Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs Brut, Frankrike, kr 199,90

Paul Delane, Bourgogne, Frankrike

Kåret til Norges beste musserende vin i de aller fleste aviser og tidsskrifter. Laget på samme måte som champagne, fra jordsmonn med masse skalldyr og østersavleiringer. En fantastisk musserende, nesten som Champagne.

Varenummer 3119001

CHAMPAGNE

Réserve Sélection Blanc de Blancs Michel Turgy, Le Mesnil, kr 399,90

Michel Turgys non-vintage

Champagne har alle de klassiske aroma og smaksbilder som man får i viner fra dette legendariske området. Nydelig ren frukt med innslag av mineraler, lime og grønne epler. Topp score i DN som ett av Norges beste kjøp.

Varenummer 5813201

HVITVIN

ITALIENSK JEGERGRYTE: Gryteretter og ovnsretter er enkelt og passer veldig godt som hyttemat. Nyt gjerne retten med en god italiensk rødvin. (Foto: Matprat/ Sara Johannessen)

Kylling cacciatore, som kan oversettes til jegerens kyllinggryte, er en varmende gryte som nesten gjør seg selv. Server den med ferskt brød.

INGREDIENSER 6 PORSJONER:

800 g kylling overlår

1 stk. løk

4 båter hvitløk

250 g aromasopp eller sjampinjong

1 stk. rød paprika

0,5 ts chiliflakes (kan utelates)

2,5 dl tørr hvitvin

1 boks hermetiske tomater

2 ss tomatpuré

3 stk. laurbærblad

2 stilker frisk timian eller 1 ts tørket timian

2 dl sorte oliven (kalamata)

SLIK GJØR DU:

1. Del kylling overlårene i to og krydre med salt og pepper. Sett til side.

2. Finhakk løk og hvitløk. Del soppen i mindre biter og paprika i terninger.

3. Varm en stekepanne med olje og brun kyllingstykkene på begge sider til de har fått fin farge. Løft dem over på en tallerken.

4. Fjern litt av fettet fra stekepannen og varm den opp igjen. Fres løken til den er myk og blank. Hell i vin og la det koke noen minutter. Tilsett hvitløk, paprika, sopp og la alt frese noen minutter til det blir mykt. Tilsett hakkede tomater, tomatpuré, laurbær, timian og oliven. Hell blandingen over i en ildfast form og legg kyllingstykkene på toppen. Legg gjerne litt ekstra timian på toppen.

5. Bak midt i stekeovnen på 180 °C i ca 15-20 minutter. Eller sett på lokk og la trekke ferdig på lav varme på kokeplaten.

Server med godt brød, polenta eller nykokt pasta. Vi har brukt kylling overlår i vår cacciatore, men du kan også bruke kyllingfilet eller en hel kylling delt i mindre biter.

(Oppskriften er gjengitt med tillatelse fra Matprat.no)

Harmonie de Gascogne 2021 Domaine de Pellehaut, Frankrike, kr 129,90

Gascogne, Frankrike Noen av de beste hvitvinskjøpene kommer fra Gascogne, og Pellehaut er ingen unntak! Ren og frisk hvitvin med flott frukt. Toppkarakter i de fleste norske aviser!

Aromatisk og floral duft med hint av roser og nesler kombinert med mineraler. Flott konsentrasjon på smak med en klokkeklar mineralitet og friskt sitrus og stikkelsbær preg.

Varenummer 4620501

Horgelus Colombard-Sauvignon 2022

Domaine Horgelus, kr 134,90

Gascogne, Frankrike

En herlig kombinasjon av to druer med sitrus og tiltalende blomster på nesen, den er klar med en flott delikat frukt i retning av eksotiske frukter. Vinen domineres av denne klokkeklare frukten også på smak, med god struktur som gir fylde og lang ettersmak. Denne vinen vil nok passe utmerket til apéritif , men også til blåskjell, skalldyr og lette fiskeretter.

Varenummer 5169801

Mâcon- Chardonnay Echenault de Serre 2021. Domaine des Crêts, kr 289,90

Bourgogne, Frankrike

Nye eiendommen til superprodusent Lequin-Colin. Rik Chardonnay med godt balansert eik og lang syrlig finish. Perfekt til utvalgte oster, hvitt kjøtt, fisk og skalldyr.

Varenummer 7690101

Reinsdyrstek med viltsaus

Reinsdyrstek er klassisk festmat dom tilfredsstiller alle behov for tradisjon og gir samtidig en følelse av eksklusivitet.

INGREDIENSER SEKS PORSJONER

2 kg reinsdyrstek

1,5 ts salt

1,5 ts pepper

2 stk. gulrot

1 stk. løk

7,5 dl vann

Viltsaus:

3 ss smør

3 ss hvetemel

7 dl sjy/kraft eller buljong

5 stk. knuste einebær

1 beger crème fraîche orginal, 35 %

4 skiver ekte geitost eller 1 ss rørte tyttebær

200 g rosenkål

300 g frisk sjampinjong

1 ss smør til steking

2 stk. sjalottløk

2 ss hakket frisk persille

SLIK GJØR DU:

Gni steken godt inn med salt og pepper. Stikk et steketermometer inn i den tykkeste delen av steken og legg den i en langpanne sammen med løk i båter og gulrot i skiver. Tilsett vann og sett langpannen i stekeovnen på 125°C. Steketiden er ca. 2 timer, avhengig av stekens tykkelse.

1. Når steketermometeret viser ca. 60°C har steken en rosa snittflate, ved ca. 75°C er den grå.

2. La steken hvile i 15-20 minutter.

3. Sil av steikesjyen. Brun smør og mel og spe med sjy. Ha i einebær og kok opp under omrøring. La sausen småkoke i ca. 10 minutter. Tilsett crème fraîche og geitost, og smak til med salt og pepper.

4. Del rosenkål i to og kok dem så vidt møre i lettsaltet vann, ca. 3 minutter.

5. Skjær sopp i båter og stek i en varm stekepanne med smør til den har fått en gyllen, fin farge. Tilsett hakket sjalottløk og bladpersille, og surr til løken er gyllen. Smak til med salt og pepper.

6. Skjær steken i 3-5 mm tykke skiver og server med sopp, rosenkål og viltsaus. Kokte poteter eller potetmos og rørte tyttebær hører også til.

Steken kan godt stekes dagen før og skjæres i skiver når den er kald. Pakk skivene i aluminiumsfolie og varm opp på 125 °C i ca. 20 minutter.

(Oppskriften er gjengitt med tillatelse fra Matprat.no)

Lequin-Colin Bourgogne

Cote d'Or Chardonnay 2021, kr 249,90 Klassisk og mineralsk duft med innslag av flint og tre. Nydelig syre og balansert frukt på smak. Den behagelig fete frukten fra Burgund viser seg her på sitt aller beste. Vinmarken ligger bare noen få hundre meter fra Chassagne Montrachet å lages på eksakt samme måte.

Varenummer 4907201

RØDVIN

Domaine d’Andezon 2021 Estezargues, Rhône, Frankrike, kr 179.90

Også en herlig vin til vilt, med litt kraftigere preg som rype, elg og hjort. Topp score i alle landets aviser. Går også fint som drikkevin. Ett superkjøp.

Dette er vår aller beste høst anbefaling.

Varenummer: 3133701

Château de Segries 2021, Rhône, Frankrike, kr 209,90

Kjøttfull, saftig og klokkeklar vin med delikate bærtoner av mørke bær som bjørnebær, solbær og mørke moreller i duft og smak, samt svart pepper. Flott konsentrasjon og god struktur. En svært balansert og elegant vin med flott lengde. Perfekt til lam og vilt.

Varenummer: 3133501

Barbera d’Alba Battaglione 2022

Renato Ratti, Piemonte, Italia, kr 189,90 Ratti lager Barbera i verdensklasse. Flott tradisjonell barbera laget av gamle vinstokker. Dufter av søte kirsebær, plommer og moreller. Flott konsentrert smak med en lekker saftig frukt og bløte tanniner.

Varenummer: 3434901

Barbaresco Produttori del Barbaresco 2018, kr 399,90

Produttori på sitt aller beste Wine Spectator Duften er kompleks med fioler, tørka blomster, hvite trøfler, lakris og ceder tre. Som ung vil vinen ha toner av røde og mørke bær, skogbunn og høstløv med urter. I 2018, selv om det var et godt år, besluttet Aldo Vacca ikke å lage Single Cru. De er derfor med i denne standardutgaven som sikkert vil bli en av de aller beste.

Varenummer 3190601

Langhe Nebbiolo Produttori del Barbaresco 2021, kr 249,90 Produttori på sitt aller beste Wine Spectator Aroma preget av røde bær og tørket frukt, innslag av morell, blomst, lakris, Floral duft av kirsebær, sopp, jordbær og nøtter. Fersk og delikat lett struktu rert frukt. Som ung vil vinen ha toner av røde og mørke bær, skogbunn og høstløv.

Varenummer 4520801

Rioja Izadi Reserva 2018 Bodegas Izadi, Rioja, Spania, kr 209.90 Perfekt til høstens lam og vilt. Dufter av røde og mørke modne bær kombinert med vanilje og tre. Utrolig konsentrert på smak av røde modne bær, plommer og saftig og rik klassisk fruktsødme. Norges beste vinkjøp.

VILT OG VIN: Høsten er tid for viltkjøtt, reinsdyr, hjort eller elg. Denne oppskriften fra Matprat er supergod og kan kopieres til ulike typer viltkjøtt. (Foto: Matprat/ Sara Johannessen)

Varenummer: 4599501

Virtuell dyreinngjerding adopteres til flere land

Sprer dyregodt konsept Europa rundt

Som alle andre bønder i Norge, ønsket Oscar Hovde (47) de beste beiteforholdene for dyrene sine i Botnefjord på Nordmøre. Som bonde i 20-årene på 90-tallet, klekket han ut en genial ide basert på virtuell teknologi.

TEKST: GEIR A. ARNEBERG

I dag er Hovde 47 år, eier fortsatt 12 prosent av selskapet som nylig fikk tilført 130 millioner i frisk satsingskapital fra Ferd, som nå også har gått inn på eiersiden sammen med en rekke andre investorer.

– Jeg er egentlig fornøyd med den eiersitsen jeg har nå. Suksess måles i hva man ønsker å oppnå, heller enn

økonomisk profitt og kontroll. Jeg ønsker å oppnå at beitemark utnyttes bedre enn i dag, og at beitedyr faktisk får være mest mulig på beite. I det ligger det ikke et behov for kontroll av selskapet, men en sterk tro på team-arbeid slik at vi alle kan ta del i å forme hvordan dette skal oppnås så raskt som mulig, sier Hovde.

Selskapet han startet i 2015 under navnet Nofence, er i dag verdt flere hundre millioner og satser stort både nasjonalt og internasjonalt. Foreløpig spres konseptet i Norge, men er også solgt inn i Storbritannia, Irland og Spania. –Potensialet er enormt, sier bonden med det geniale patentet.

Allerede på 90-tallet begynte Oscar Hovde (47), som i 20 årene, å forske på konseptet som i dag spres over stadig flere land. Nofence vokser nå i rekordtempo, og Hovde er selv med på å utvikle og utvide konseptet.

MENINGSLØS HØSTING

Grunnen til at Hovde fikk den smarte ideen, var fordi han mislikte måten han så hvordan foring av dyr skjedde rundt omkring på moderne bondegårder.

–Det er meningsløst å høste gras, for så å putte det i munnen på dyra. Etter å ha vokst opp med foreldre med fokus på selvberging, skjønte jeg tidlig at det måtte finnes en bedre måte å gjøre dette på. Da klekket jeg ut ideen med en solcelledrevet virtuell løsning via GPS. Det var sånn det startet, forteller Oscar Hovde.

Kort fortalt får dyrene en slags bjelle rundt halsen som avgir en skjærende lyd straks de er på vei ut av sitt avgrensede territorium. Men dette lærer dyrene seg raskt, vet hvor grensen går, og stopper før de kommer dit. Som bonde kan du følge dyrene via en app. Slik har du full oversikt og sikrer at dyra har det bra.

Nofence er altså et dyrevennlig system for virtuell inngjerding av beitedyr som gir dyrene tilgang til gode og varierte beiter.

VERDENS FØRSTE

Nofence er verdens første virtuelle gjerdesystem for beitedyr og gjør det enkelt å gi dyrene tilgang til gode og varierte beiter. Du kan enkelt følge med på dyras aktivitet og endre beitemønster fra dag til dag. Dette gjør at du kan utnytte beiteområdene mer effektivt, noe som maksimerer energiopptaket i gresset, forhindrer overbeite, frigjør tid og kutter kostnader.

Systemet består av en app og en solcelle-drevet klave som kommuniserer med appen og webportalen over mobilnettet. Klaven inneholder GPS-teknologi som gir posisjonsdata.

Hvis et dyr krysser Nofence-grensa, gir klaven fra seg et lydvarsel. Dersom dyret ignorerer lydvarselet, avgis et svakt, men effektivt strømstøt.

– Dette er konseptets suksessfaktor. Etter en kort innlæringsperiode har dyra lært seg å snu på lydvarselet og holder seg innenfor beiteområdet, forklarer Hovde.

Gjerdefunksjonen krever kun GPS for å fungere, men for at du skal kunne gjøre endringer på Nofence-grensa, samt motta varslinger, bør det være mobildekning i hele eller store deler av beitet.

– I appen kan du tegne opp det virtuelle gjerdet du ønsker at beitet skal ligge innenfor. Du kan utforme beiteområdene slik du ønsker. Du kan for eksempel gi dyra tilgang til vann ved å legge grensen et stykke ut i vannet eller sjøen. Slik kan du utnytte mark i tidligere utilgjengelige områder, forklarer Hovde.

Bonden kan også ekskludere områder i beitet hvor du ikke ønsker at dyra skal oppholde seg.

MÅ HA TÅLMODIGHET

Oscar Hovde har i dag Nofence som sitt primæryrke, ved siden av å drive et lite småbruk i Botnefjord med 30 geiter. Og han er ikke i tvil om at flere bønder i Norge kunne livnært seg på sine oppfinnelser.

– Med skal du lykkes som gründer må du ha tålmodighet – og litt flaks. Det tar lang tid, og det trengs investorer.

For egen del hadde jeg en investor som trodde på konseptet og hjalp meg gjennom de første årene. Selskapet startet jeg i 2011, men jeg var alene om prosjektet fra 2009 til 2015. I løpet av disse årene måtte jeg gå flere runder med dyrevernere, og patentbyråer. Og skal jeg i ettertid komme med gode råd,

så er det å tørre å være synlige. Søk patentet, og fortell om det til alt og alle. Og søk støtte. Både Innovasjon Norge og flere andre fond, støtter opp om slike prosjekter, sier Hovde, og minner oss om at det tross alt bøndene som forvalter det meste av jorda vår på kloden og produserer all maten vår.

Konseptet Nofence betyr at man på dyrevennlig vis kan sende dyra ut på beite, og med virtuell teknologi holde dem innenfor avgrenset område. ILLUSTYRASJON: NOFENCE

Telefon: 69 10 23 00 okonomi-deler.no

Byberg duplostag

Arbeidslampe LED

Benzi brytebolt Dynamo

U-BRODD

GJØR JOBBEN.

Uansett føre.

Se utvalg og dimensjoner på www.kjetting.no

E-post: bestill@kjetting.no

Tel: 35968790

www.kjetting.no

Sannsynligvis den beste U-Brodd kjettingen på markedet!

BLÅMANN U-Brodd er en helt ny traktorkjetting med et svært aggresivt grep! Perfekt til brøyting og jobbing i skog og utmark. Dette er en lettkjetting i 6mm firkantstål som tåler mye og som tar deg frem så du får gjort jobben!

BLÅMANN betyr at den er sterk. Det betyr at den er trygg. Det betyr at den gjør jobben. Uansett føre.

Den spesialutviklede herdemetoden gjør det mulig for oss å lage en kjetting som beholder sin slitestyrke lenger enn andre kjettinger som er basert på tradisjonelle herdemetoder. Vi kaller det BLÅMANN HERDING

Les mer på www.kjetting.no

#kjettingføre g