Storbonden nr 1 2021

01 2021

Satset 10,5 millioner:

Strømprisen til værs:

ANGRER IKKE PÅ NYTT FJØS SOM 24 -ÅRING

Elsjokk for Elstøen

Produserer vinterpoteter

i 18 minusgrader

HELT PÅ DRUEN PÅ EGGE GÅRD

20

Ansvarlig utgiver: Polinor Media AS, Knud Schartums Gate 7, 3045 Drammen

4

Tips oss på: storbonden@polinor.no Redaktør: Tore Kristensen E-post: tore@polinor.no Journalister: Marianne Røhme Geir Arneberg Annonseansvarlig: Trond Erlend Pedersen E-post. tep@polinor.no Daglig leder: Aslak Hougen E-post: aslak@polinor.no Tlf.: 99256874 Opplag: Distribueres til Norske Storbønder (3 000) Forsidefoto: Marianne Røhme

30 24

Innhold Angrer ikke på nytt fjøs som 24-åring................................................4 Grøntnæringen tar smittevern på alvor.............................................9

Layout og trykkansvarlig: Polinor AS

Elsjokk for Elstøen...................................................................................12

Redaksjonen ble avsluttet 20.09.2021

Valgte å bygge korntørkesiloer for kvalitetens skyld.......................20

33

Småstoff.....................................................................................................15 Helt på druen...........................................................................................24 Sopp, vin og vilt........................................................................................28 Viner til vilt.................................................................................................30 Produserte vinterpoteter i 18 minusgrader.....................................31 Småstoff.....................................................................................................32 Fullbyrder verdikjeden I miljøets tegn................................................33

2 STORBONDEN | 01 2021

Leder

Velkommen som leser av bransjebladet Storbonden!

Alle bransjer med respekt for seg selv har sitt et eget bransjeblad som skriver om aktuelle saker, og er med på å drive bransjen fremover. Nå finnes det flere både fagblader og aviser som skriver om landbruk og bønder, men det har vært en tendens til at alle i landbruket blir puttet i den samme potetsekken.

Norsk landbruk er utrolig sammensatt og, ikke minst, spredt ut over et langstrakt land. I tillegg er det like stor forskjell på de største bøndene og de minste, som det er på små enkeltmannsforetak og store bedrifter.

Et utviklingstrekk som vi har merket oss er at andelen nedleggelser i jordbruket siden 1990-tallet er galopperende.

I 1999 var det over 70 700 driftsenheter, mens det i 2019 nesten var halvert til 38 900 driftsenheter. Det var størst nedgang for småbruk mellom 50 og 200 dekar. Men et interessant trekk er at andelen større gårdsbruk økte i samme periode. Fra 1999 til 2019 ble andelen bruk på over 500 dekar tredoblet fra 1577 til 4759 ifølge tall fra Store norske leksikon. Det blir altså flere storbønder, og det er en av grunnene til at tenker at storbonden trenger sitt eget blad.

Målgruppen for Storbonden er landets 3.000 største bønder. Vårt redaksjonelle innhold vil derfor speile denne målgruppen.

I denne utgaven av Storbonden kan du blant annet lese mer om 31 år gamle Marthe Bogstad som satser 10,5 millioner på nytt kufjøs da hun var bare 24 år. Det er spennende med unge som satser i landbruket. Gjennomsnittsalderen på gårdbrukere var 52 år i 2019 mot 48 år i 1999. I 2019 var bare hver tiende bonde under 40 år, så vi trenger flere som Marthe!

– Strømprisen har i høst nådd avsindige høyder, for de som driver store bruk får dette dramatiske følger.»

Bransjebladet Storbonden planlegger to utgivelser i år og fire til neste år, og vi ønsker alle utvalgte storbønder velkommen som lesere. Send oss gjerne ris, ros og gode tips, slik at vi sammen kan skape et blad som vi alle kan være stolte av.

God Storbondelesning!

Tore Kristensen Redaktør

Av aktuelle saker er reportasjen om Elsjokk for salatbonden Elstøen noe vi tror flere kan kjenne seg igjen i. Strømprisen har i høst nådd avsindige høyder, for de som driver store bruk får dette dramatiske følger.

Vi ønsker å skrive om saker dere brenner for, fortelle om menneskene som jobber i landbruket, om suksesser og fiaskoer. Vi tror at det er mye å lære av andres suksesser, men en god fiasko kan, i tillegg til å være artig, også gi god innsikt og sikre at andre lærer noe viktig.

3 STORBONDEN | 01 2021

AKTUELT

FELLES FÔRBRETT: Marthe har valgt en løsning med kalvene og ungdyra på den ene sida av fôrbrettet og kyrne på den andre.

Angrer ikke på nytt fjøs som 24-åring

Da Marthe Bogstad var 24 år, tok hun over heimgården og bygde nytt fjøs til 50 melkekyr og en kostnad på 10,5 millioner kroner. Selv om overskuddet fra drifta er marginal, har hun aldri angret på valget.

TEKST OG FOTO: MARIANNE RØHME

4 STORBONDEN | 01 2021

AKTUELT nytt, forteller Marthe som fikk med seg både banken og Innovasjon Norge på de store tankene.

– Jeg synes det er helt utrolig hvor positive både banken og Innovasjon Norge var. Jeg var jo bare 24 år, men de hadde likevel stor tro på prosjektet mitt, sier hun.

Marthe Bogstad Alder: 31 år Yrke: Gårdbruker Bosted: Kløfta i Ullensaker kommune i Viken Sivilstatus: Gift med Lasse Johansen og har to barn på 3 og 1,5 år

REISTE MYE RUNDT

Før hun satte spaden i jorda, hadde Marthe reist mye rundt på gårdsbesøk for å se på ulike løsdriftsløsninger.

– Jeg plukket opp litt her og der, og gradvis ble jeg mer og mer sikker på hvordan jeg ville ha det, sier Marthe som bestemte seg for i-mek fra Felleskjøpet og husløsning fra danske Gråkjær.

– Jeg bor på Kløfta og har Felleskjøpet i nærheten, noe som var viktig for valget. I tillegg synes jeg det er fint å satse på samvirket. Dessuten passet fargen på De Laval-roboten godt til lillafargen jeg ville ha på veggene i fokusavdelingen, ler hun.

Produksjon: ✿ Melkeproduksjon med 65 årskyr og en kvote på 540 tonn ✿ 140 ungdyr. Kjøper inn okser til kjøttproduksjon. ✿ Grasproduksjon på 650 daa ✿ 330 daa skog

FRI KUTRAFIKK I utgangspunktet hadde Marthe tenkt å studere økonomi ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet i Ås, men valgte å droppe ut av økonomilinja for å dra hjem og drive gård.

– Du kan si at jeg hadde ikke rukket å lære så mye ennå ettersom jeg kunne finne på å bygge nytt fjøs til 10,5 millioner, ler Marthe.

I dag, syv år seinere, sitter hun med et lån på 16,5 millioner kroner etter kjøp av gård, ekstra melkekvote, og bygging av nytt løsdriftsfjøs med en besetning som gradvis har økt til 56 melkekyr.

– Vi sluttet med ku på gården da jeg var 14 år. Foreldrene mine bestemte seg for å gå inn i samdrift med onkelen min. Da jeg skulle ta over, var 10-årskontrakten med samdrifta gått ut og vi vurderte hva vi skulle gjøre framover. Jeg vurderte å bygge på det eksisterende fjøset, men fant ut at det var mest hensiktsmessig å bygge

Marthe har valgt en løsning med kyrne på den ene sida av fôrbrettet og ungdyra på den andre. Bak bingene til ungdyra har hun en drivgang som skal gjøre det enkelt å flytte dem eller få dem på slaktebilen.

Grovfôret kjører hun ut med en Avant kompaktlaster.

Kalvebingene har spaltegulv nærmest fôrbrettet og soveareal med tett gulv inn mot veggen og drivgangen.

I oksebingene er det fullspaltegulv.

– Jeg kunne tenkt meg at deler av bingene til oksene også hadde soveareal, men da måtte jeg ha bygd større, og da ville bygget blitt enda dyrere. Nå vurderer jeg om jeg skal legge inn gummimatter på deler av arealet isteden, sier hun.

I kudelen av bygget har hun fôrbåser ved fôrbrettet og tre rader med liggebåser bak. Den ene raden med liggebåser er ved langveggen av fjøset, mens de to andre er plassert mot hverandre i området mellom veggen og fôrbrettet.

I den ene enden av fjøset har hun kontor, garderobe,

IDYLLISK: Gården ligger idyllisk til på Kløfta i Ullensaker kommune i Viken fylke. Nyfjøset ligger midt i bildet et steinkast fra gårdstunet til høyre i bildet. De to tankene på langveggen brukes til lagring av drank – et avfall fra spritproduksjonen. Dette har kyrne fri tilgang på. Nede på jordene kan vi se gjødselkummen.

5 STORBONDEN | 01 2021

AKTUELT KALVENE: Utenfor fjøset har Marthe satt opp en egen binge for kalvene med rikelig med halmstrø.

Jeg har ikke støpt dekke under uteområdet, men kjører på med grov hoggeflis slik at vi holder det tørt. Dette fyller jeg på regelmessig i sommerhalvåret. melkerom, en overvåkingsavdeling, fokusbingen og melkeroboten. Kyrne har to egne kraftfôrautomater i eteområdet. I tillegg gis det kraftfôr i melkeroboten. Etter at kyrne er melket blir brunstige kyr og de som eventuelt leverer dårlig melk, sluset inn til fokusbingen, mens resten sluses ut i et areal der de selv kan velge om de vil gå ut i et uteområde eller om de vil tilbake inn i fjøset.

På sommeren er uteområdet tilknyttet beiter, mens det er en avgrenset innhegning vinterstid.

– Jeg har ikke støpt dekke under uteområdet, men kjører på med grov hoggeflis slik at vi holder det tørt.

Dette fyller jeg på regelmessig i sommerhalvåret, sier hun, og innrømmer at hun er godt fornøyd med løsningen.

Marthe er også godt fornøyd med melkeroboten.

– Denne går jevnt og trutt hele tida og det er sjelden vi har stopp. Den registerer holdet på dyra og melkekvaliteten slik at jeg kan ha detaljert kontroll på hvert dyr. Når dyra kommer inn i roboten blir spenene vasket og det blir sugd ut en liten prøvemelkeskvett før påsett av melkeorganet.

Om melka som melkes ut av kua er litt tykkere enn normalt eller inneholder blod, blir den automatisk ført utenom

tanken og i egen beholder. Videre får jeg beskjed om hvilket dyr det gjelder, det gjør at jeg kan ha svært god kontroll på hvert individ og på melkekvaliteten, sier hun.

Det var aldri aktuelt for Marthe å bygge melkegrav.

– Jeg er glad i kyrne, men har aldri likt å melke. Om jeg skulle satse på ku, så måtte det bli melkerobot. Det var ingen vei utenom, sier hun.

Marthe har lagt opp til spredt kalving gjennom hele året, men forsøker å styre mer mot sommeren for å få best betalt for melka.

UTENDØRS GJØDSELKUM

Marthe har stor fôrsentral i enden av fjøset. Her kjører hun inn rundballer med surfôr slik at de får tint før utfôring på vinteren. Her lagrer hun også flis og har fortsatt plass til overs.

– Det var viktig for meg å ha så stor fôrsentral at jeg hadde plass til å lagre det jeg skulle og likevel ha plass til å kjøre inn en traktor, sier hun.

Videre har hun bygd rørkanaler med tilbakespyling under fjøset og pumper gjødsla derfra til en kum nede

6 STORBONDEN | 01 2021

AKTUELT på jordet. Herfra er det slangespreding ut på grasarealet.

– Det var ikke lov til å bygge full kjeller da jeg bygde, men om det hadde vært det, hadde jeg nok valgt denne løsningen uansett. Da får jeg lagret gjødsla i det området hvor jeg skal spre den. Det er veldig praktisk, sier hun.

BYGD OPP BESETNINGEN GRADVIS

Da Marthe tok over gården hadde hun 25 kyr og en melkekvote på 260 tonn. Seinere har hun kjøpt mer kvote, og hun har i dag 540 tonn hvorav 130 tonn er leid. Besetningen har økt til 65 årskyr. I tillegg har hun 140 ungdyr. Hun har fullt påsett, fôrer fram alle oksene og kjøper i tillegg inn okser for framfôring. Nå i sommerhalvåret er kvigene på beite. Da går en del av oksene i nyfjøset, men stort sett er disse henvist til gammelfjøset som er tilpasset kjøttproduksjonen.

– Jeg har gradvis bygd opp besetningen til den jeg har i dag. Jeg har måttet kjøpe inn alt nytt, og alle dyrene har ikke vært like bra. Det har derfor også vært en del som har blitt slaktet underveis. Jeg har måttet sette på alt, og det er først i dag at jeg har begynt å bruke avlskonsulent.

Tidligere måtte jeg ha fokus på å bygge opp besetningen.

Nå kan jeg fokusere på å forbedre den. Det er moro, sier Marthe.

MEST MULIG MELK PÅ LITE KRAFTFÔR

Gjennomsnittsytelsen i besetningen er på 8 700 kilo melk i året.

– Jeg har ingen mål om å nå 10 000 kilo i året. For meg er målet å produsere mest mulig melk på minst mulig kraftfôr, og da er nok rundt 9 000 kilo mer realistisk, sier Marthe.

I tillegg til kraftfôr og surfôr gir hun drank, som er et avfall fra spritproduksjonen til Hoff potetindustrier.

– Kyrne har fri tilgang på drank. Noe som gir et forbruk på 40 000 liter i uka. Når dranken kommer hit har den en temperatur på 70 grader. Jeg lagrer den i to tanker nedenfor fjøset og serverer den temperert til kyrne, forteller Marthe, som sparer en del kraftfôr på dette.

GRASPRODUKSJON PÅ 650 DAA

Rundt gården har hun 450 dekar hvor hun driver grasproduksjon. I tillegg leier hun 200 dekar.

– Jeg har som mål å fornye enga hvert fjerde år. Jeg liker ikke å pløye, og har nå prøvd direktesåing rett i den gamle enga. På den måten sparer jeg både miljøet og traktortimer, sier hun.

Marthe driver konvensjonelt, men har som mål å produsere mye grovfôr med lite mineralgjødsel. Det gjør hun så bra at året etter at hun tok over gården, vant hun «Avlingskampen» arrangert av Norsk landbruksrådgivning i samarbeid med Yara, Nibio og tidsskriftet Norsk Landbruk. Begrunnelsen til juryen var at hun på tross av at hun brukte minst mineralgjødsel, fikk både mest avling og best grovfôr.

– Jeg har som mål å ta tre slåtter gjennom sesongen, og

FRI KUTRAFIKK: Det er fri kutrafikk i fjøset hos Marthe. I det ligger det at kyrne kan velge mellom å gå ut i en luftegård, som er tilknyttet beitene om sommeren, eller gå tilbake til fjøset etter melking. Denne kua kunne nok tenkt seg å gå rett ut på beitet, men det går ikke. Hun må innom melkeroboten først. Til høyre i bildet kan vi se skraperoboten.

7 STORBONDEN | 01 2021

AKTUELT FOKUSAVDELING: I den ene enden av fjøset er fokusavdelingen med melkeroboten. Etter melking blir de fleste dyra ført ut i et område der de kan velge mellom å gå ut på beite eller tilbake til fjøset. Dyr som for eksempel er brunstige eller har dårlig melkekvalitet, blir ført inn i fokusbingen for videre håndtering.

MELKEROBOTEN: Marthe valgte alt av innendørsmekanisering fra Felleskjøpet fordi de har både butikk og serviceavdeling rett i nærheten. I tillegg liker hun å støtte opp om samvirket.

vi slår når timoteien er i begynnende skyting. Førsteslåtten blir da gjerne enten siste uka i mai eller første uka i juni, sier hun, og innrømmer at hun bruker leiekjørere til å slå og legge i rundballer, og til å kjøre ut gjødsla.

– Jeg har ganske enkelt ikke råd til å kjøpe inn utstyr til å gjøre dette selv. Så lenge andre kan gjøre dette på en god måte til en fornuftig pris, synes jeg det er fint å bruke entreprenører, forteller hun.

FÔRKRISE 3. ÅRET

I 2018 ble det tørke og fôrmangel over hele Østlandet.

Det året hadde Marthe valgt å fornye store deler av engarealet.

– Det skulle vise seg å ikke være særlig lurt. Vi fikk kjempeproblemer med tørken. I tillegg til at jeg ikke hadde mat til dyrene mine, hadde jeg nettopp født mitt første barn. Det var svært krevende å skulle være gårdbruker og nybakt mor samtidig. Det var ikke snakk om noen svangerskapspermisjon. Vi måtte bare gjøre det beste ut av det, og jeg fant meg selv stående å amme

datteren mens jeg var ute i Aurskog-Høland og høstet gras, forteller Marthe.

De fikk noe økonomisk støtte og kjøpte inn en del fôr, men uåret 2018 ble svært krevende for den ferske bonden.

Heller ikke da hun fødte barn nummer to kunne Marthe ta ut svangerskapspermisjon. Hun dro inn til sykehuset for å føde, og seks timer etter fødselen dro hun hjem igjen for å drive gården.

– Jeg har en ansatt som jeg får støtte fra NAV for å sysselsette. Det er utrolig fint, men det dekker ikke opp hele døgnet. Videre er mine foreldre såpass unge at de er opptatt med egne jobber. Vi har derfor ingen typiske kårfolk på gården som kan steppe inn for meg. Det gjør at det meste faller på meg uansett, sier hun samtidig som de to barna som nå er 3 og 1,5 år klatrer på fanget hennes.

Innimellom kan også Marthe ta en helg fri fra kyr og gårdsdrift, men hun skulle ønsket at hun kunne tatt ut mer ordnet svangerskapspermisjon da barna var små.

– Jeg angrer ikke på at jeg ble gårdbruker, men savner i blant litt av de velferdsgodene andre arbeidere har, sier hun.

8 STORBONDEN | 01 2021

AKTUELT TRUDE VOLLHEIM: Hovedinntrykket til Arbeidstilsynet er at grøntnæringen har jobbet godt med ivaretakelse av smittevern gjennom sesongen.

Foto: Arbeidstilsynet.

Grøntnæringen tar smittevern på alvor

Arbeidstilsynet har så langt i år gjennomført flere enn 300 smitteverntilsyn i landbruket, de fleste i grøntnæringen. Bare hvert sjette tilsyn konkluderer med brudd på reglene for smittevern. – Det er oppløftende å se at bønder flest ønsker å følge regelverket og gjør tiltak for å forebygge smitte, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

AV: ARBEIDSTILSYNET/ NTB

KRYSSER GRENSENE FOR Å JOBBE

– Mange tilreisende arbeidere kommer fra land med høyere smittetrykk enn Norge. Før årets sesong prioriterte derfor Arbeidstilsynet å veilede næringen slik at de ble i bedre stand til å unngå smitte mellom arbeidstakerne, og de siste månedene har vi gjennomført en rekke tilsyn i grøntnæringen, sier Trude Vollheim.

OPPLØFTENDE I KREVENDE SESONG

Hittil i år har Arbeidstilsynet gjennomført 331 koronatilsyn i landbruket. De har kontrollert om arbeidsgiver har rutiner for å sikre at karantenereglene blir fulgt og om arbeidsgiver jevnlig kartlegger og vurderer risiko knyttet til smitte.

Vi har avdekt ett eller flere regelverksbrudd i 16 prosent av koronatilsynene, altså i rundt hvert sjette tilsyn.

– Årets sesong har vært krevende for mange, med et regelverk i stadig endring. Næringen har opplevd mye usikkerhet og mindre tilgang på arbeidskraft. Sett i lys av dette, er vi godt fornøyd med at vi har avdekt forholdvis få brudd på reglene for smittevern og innkvartering i grøntnæringen, sier Vollheim.

TILFELLER AV MANGELFULL INNKVARTERING

Innkvartering som bøndene tilbyr arbeidsgiverne, er kontrollert i 213 tilsyn. Her fant vi regelverksbrudd i 11 prosent av tilsynene.

Arbeidstilsynet har kommet over innkvarteringer som var tatt i bruk uten at arbeidsgiver hadde søkt om nødvendig forhåndsgodkjenning eller forhåndsgodkjenninger som var blitt innvilget på feil grunnlag. Andre brudd dreide seg om standarden på innkvarteringen. I noen av tilsynene fant vi for eksempel at arbeidstakerne ikke hadde god nok tilgang til bad og toalett. I noen få saker fant de også at standarden på innkvarteringen var svært mangelfull.

I koronatilsynene i landbruket har Arbeidstilsynet så langt vedtatt tre overtredelsesgebyr, mens de i seks tilsyn har vedtatt stans på grunn av overhengende fare. De fleste reaksjonene kan knyttes til innkvartering. Når de stanser bruken av innkvartering, må arbeidsgiver dokumentere at faren for smitte ikke lenger er til stede. I regelverket heter det at innkvarteringen skal være forsvarlig før de kan avslutte stansen.

9 STORBONDEN | 01 2021

ANNONSE

Har du hørt noe fra grønnsakene i det siste?

Ja, kan gulrotbonde Øystein Fredriksen på Tromøy utenfor Arendal svare på det spørsmålet. Han har nemlig fått installert Agdirs geniale sensorer i gulrotåkeren sin.

TOM HELGESEN – Jeg var skeptisk i starten, for jeg syntes jeg hadde bra kontroll på dette sjøl. Etter hvert har jeg skjønt at mye av det jeg trodde når det gjaldt dyrking av optimale gulrøtter, slett ikke stemte helt, forklarer Fredriksen. Fra før kunne han styre vanningsanleggene sine fra mobiltelefonen, og mente det ikke var noe særlig mer å hente der. - Det jeg nå får kunnskap om er rett og slett hvor tørt det er i jorda. Både for lite og for mye vanning påvirker min gulrotproduksjon i høy grad, sier en fornøyd gulrotbonde fra Tromøy.

MÅLINGENE FØRER TIL MINDRE SVINN

Sensorene til Agdir måler både lufttemperatur, luftfuktighet, jordtemperatur

og jordfuktighet hvert kvarter. - Mine gulrøtter står i sandholdig jord, og derfor trodde jeg det var nok fuktighet ganske langt ned. Sensorene viste imidlertid noe annet. Derfor blir det nå mer vanning hver gang, men jeg vanner ikke fullt så ofte som tidligere.

Målingene fører til mindre svinn, og marginene i vår bransje er jo små.

Derfor vil denne teknologien kunne være avgjørende for at sluttresultatet går i pluss, mener han.

- Foreløpig har vi konsentrert oss om å hjelpe bønder som dyrker grønnsaker, frukt og bær. Bønder har ikke egne datafolk, så det er her vi kommer inn i bildet. Det vi leverer skal være enkelt og brukervennlig for kundene. Agdir er en uavhengig norsk leverandør av digitale verktøy og rådgivning som gir økt innsikt i vekstforhold og bedre beslutningsgrunnlag til jorddyrkerne, forklarer Skoog Bondevik.

GJØRE TING RIKTIG PÅ RIKTIG TID

– Dette koster vel noen kroner, og bøndene lurer vel på om dette kan lønne seg for dem?

– Vi mener dette vil tjene seg inn i løpet av to-tre år. Det første året vil bonden som regel bruke til å lære seg

– Sensorene våre hjelper bøndene til å gjøre ting riktig på riktig tid. Det være seg vanning eller å holde optimal temperatur, sier André Skoog Bondevik, daglig leder i Agdir Drift AS.

LOVER KUNDENE PRODUKSJON

ANNONSE

teknologien bedre å kjenne. Endring av handlingsmønsteret vil skje i år to og tre er noe vi erfarer. Vi lover faktisk kundene våre økt produksjon, større trygghet og fornøyd-garanti, reklamerer daglig leder i Agdir Drift AS. Det er forresten ikke bare ute på jordene teknologien kan tas i bruk. Når det gjelder lagring av de forskjellige produktene, er optimal luftfuktighet og temperatur uhyre viktig. Det kan også sensorstyres, og beskjeder om hva som skal gjøres kommer via mobiltelefonen.

MER KONTROLL PÅ INNSATSFAKTORENE

– Er det noe å hente på miljøsiden med disse sensorene da?

– Ja, med klimaendringer blir slike sensorer ennå viktigere i fremtiden.

Bøndene får mer kontroll på innsatsfaktorene som for eksempel vann og energi. Det er dyrt både å bruke for mye strøm og for mye vann. Blir det for lite av dette noen ganger, kan det være skjebnesvangert også. Det gjelder å treffe mest mulig nøyaktig, og det vil bøndene merke på økonomien også.

Her er det vinn-vinn for både bonden og miljøet, sier Skoog Bondevik.

MINDRE KJØRING

Mange bønder driver stort i dag, og de har gjerne leiejord både flere

kilometer og noen ganger flere mil unna gården. Da blir det å kaste seg i traktoren eller bilen for å sjekke om det er behov for noe mer vanning på de ”eksterne” jordene. Med sensorer i jorda på de forskjellige arealene vil slik kjøring bli redusert til et minimum.

Et blikk på mobiltelefonen er nok.

Enda et eksempel på at både miljø og økonomi blir vinnere.

FÅ KONTROLL PÅ VEKSTVILKÅRENE

– Agdir er jo et forholdsvis nytt firma med mye ny teknologi, men hvordan startet det hele?

– Det hele startet med en samtale mellom oss gründere og en lokal bonde. Problemstillingen var å finne sammenhengen mellom vekstvilkårene i norsk jordbruk og muligheten til å få kontroll på de kritiske faktorene lufttemperatur, luftfuktighet, jordtemperatur og jordfuktighet.

Jordbruket opplever svært variable vekstvilkår på grunn av skiftende klimatiske forhold. Den første spiren til dagens sensorteknologi bygger på nettopp disse problemstillingene som bonden opplever i sin daglige gårdsdrift, forteller han.

DIGITALISERING AV PRIMÆRNÆRINGENE I STERK VEKST

Agdirs løsninger er utviklet og testet for det norske landbruket og, målsettingen har hele tiden vært å utvikle et enkelt og brukervennlig produkt med røtter i norsk jordbruk. I tett samarbeid med norske bønder presenterer de derfor en løsning som bidrar til økt lønnsomhet innen jordbruksnæringen.

Digitalisering av primærnæringene er i sterk vekst, først og fremst på grunn av store klimatiske svingninger og omfattende krav til rapportering. - Vi er også stolte over å ha solide, norske partnere som sikrer at produktene har høy kvalitet og kan brukes i både industri og forskning. Med Telenor som samarbeidspartner har vi også sikret oss ekstremt god dekning i hele Norge sier Skoog Bondevik.

UTVIKLE NYE PRODUKTER

Agdir er fremoverlente og prøver stadig å utvikle nye produkter. I tillegg til sensorer for frukt, bær og grønnsaker, håper de å få plass en lignende teknologi når det gjelder grovfôr.

Klimaendringene gjør dette markedet stadig mer og mer interessant, særlig når det våte Vestlandet plutselig får fôrmangel på grunn av tørre og varme somre. En annen ting er varsling for bøndene når skadedyrpotensialet er størst. Når vil skadeinsektene klekkes, når vil råteskader oppstå? Et veldig, veldig lokalt værvarsel ville kunne forutsi slike forhold langt bedre enn i dag. Og da kan behovet for sprøyting kanskje bli mindre. Ny teknologi kan altså brukes til mange smarte ting.

AKTUELT Norges største salatbonde merker hoppet i strømregninga

SAMMEN I ÅKEREN: Personalsjef Bo Leivestad (t.v.), bistår sin daglige leder Gjermund Kristoffersen i praktiske gjøremål på Elstøen Gartneri ved Tyrifjorden. Sommerens strømpriser kan få konsekvenser for prisbildet fra Norges største salatbonde. FOTO: PRIVAT

Elsjokk for Elstøen

Norges største salatbonde Gjermund Kristoffersen ved Elstøen Gartneri ved Tyrifjorden utenfor Hønefoss legger ikke skjul på at rekordhøye strømpriser skjærer dypt inn i omsetningstallene.

TEKST: GEIR A. ARNEBERG FOTO: PRIVAT

12 STORBONDEN | 01 2021

AKTUELT

LANG HISTORIE: Jørn Kristoffersen startet Gartneriet på Elstøen gård i 1966. FOTO: PRIVAT

Selv om Elstøen Gartneri selger salat for over 200 millioner i året, påvirkes selvsagt marginene av strømkostnadene. Strømforbruket på gartneriet i Hønefoss er på over 2.300.000 kilowattimer i året. Og når strømmen allerede på sensommeren når nye rekordnivåer, kan vi bare ane hva vi har i vente i vinter.

– Selv om vi er gode på salat, betyr ikke det at vi er gode på strøm. Vi har som mange andre gartnere en innkjøpsavtale på strøm gjennom Norges Gartnerforbund. Gjennom dem bruker vi kraftselskapet Ustekveikja, som «trader» strømprisen for oss.

De har flinke folk som oppnår gode priser, men det blir jo ikke akkurat billig for det, uttaler personalsjef Bo Leivestad (56), som også bistår sin daglige leder Gjermund Kristoffersen med praktiske gjøremål ved Elstøen Gartneri – deriblant strømavtalen.

I august 2020 var strømprisen i snitt

5 øre kilowattimen på Østlandet. I august i år var strømprisen steget til 95 øre for samme område. I vinter er det kommet spådommer på opp mot 2,50 kroner per kilowattime. Med en slik strømpris i året, vil det gi Elstøen Gartneri et hopp i strømregningen fra cirka 300.000 i 2020 til over fem millioner kroner i året.

– Det må vi ta igjen på varene vi selger ut. For marginene er små på salat, bekrefter Leivestad.

Konsekvensene bekreftes av Gjermund Kristoffersen.

– Men det vil nok ikke skje over natta. Over tid må vi nok justere prisen på varene, i takt med at kostnadsbildet endrer seg. I likhet med resten av samfunnet, så må vi også sjekke om det er grep vi kan gjøre internt på gården som får strømforbruket noe ned, men det er nok lite å hente på produksjonslinja, mener Kristoffersen.

13 STORBONDEN | 01 2021

EGET PAKKERI: Full produksjonskontroll med verdikjeden. FOTO: PRIVAT

AKTUELT FAKTA: Elstøen Gartneri ✿ Gjermund Kristoffersens far Jørn Kristoffersen startet gartneriet på Elstøen gård i 1966. Sammen med sin kone Inge utviklet de Elstøen Gartneri til å bli en betydelig aktør i norsk grønnsakproduksjon. ✿ Siden 1980-tallet har Elstøen satset på frilandsdyrking av salater i stor skala.

I dag dyrkes det spesialsalater på cirka 2.800 dekar på Røyse. Med tre innhøstinger i sesongen gir dette om lag 8.400 produktive dekar. I sommerhalvåret er det 200 ansatte og i vinterhalvåret 77 fast ansatte. ✿ I 2005 overtok gartnersønnen Gjermund Kristoffersen. De siste årene har det vært stor satsing på import av varer i vinterhalvåret. Pakkeriet er blitt en helårsbedrift. ✿ I dag dyrkes det et 40-talls salatvarianter, produkter som blir tilbudt i kundetilpassede forpakninger. ✿ Elstøen Gartneri har full produksjonskontroll med verdikjeden fra frø – jordbearbeiding – såing – planting – høsting – pakking og transport til kunder og grossister.

Produktene blir blant annet levert til Bama og Coop, samt grossister som distribuerer videre til flere storkjøkken på eksklusive restauranter og hoteller. ✿ Elstøen Gartneri har hatt en eventyrlig utvikling og er ledende innen salatproduksjon i Norge. Flere av salatvariantene du finner i butikkene i dag, har først vært produktutviklet hos Elstøen. Omsetningen, antall mål med produksjonsarealer og antall ansatte har økt meget de siste årene. Gartneriet har vokst fra et mindre gårdsgartneri til en av landets største

14 STORBONDEN | 01 2021

Illustrasjonsfoto: Heng Sinith

AKTUELT

Foto: BAMA

SVENSKE BLE NY KONSERNSJEF I BAMA GRUPPEN Petra Axdorff har tatt over ledelsen i et av Norges eldste privateide handelsselskaper.

Hun tiltrådte som konsernsjef 15. september. Rune Flaen (65) ga seg som toppsjef i BAMA på samme tidspunkt, etter 27 år som administrerende direktør. Axdorff kommer fra stillingen som administrerende direktør for IKEA Spania. Hun har også hatt ulike lederstillinger i Norden og i Sverige i dagligvarekjedene ICA og Axfood.

FORSKERE ANMODER TIL MINDRE RISDYRKING Risdyrking fører til store utslipp av klimagasser, ifølge en studie som undersøker klimagevinstene ved å bytte til potetdyrking. Ifølge studien publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Food, kan en overgang fra ris til poteter kutte 25 prosent av klimautslippene fra denne delen av landbruket i Kina. Landet er verdens største risprodusent, og risdyrking medfører utslipp av den kraftige klimagassen metan. Studien undersøkte klimagevinstene ved å erstatte ris som kilde til karbohydrater. Den slår fast at et skifte til poteter også vil redusere vann- og arealbruken i Kina. (NTB)

NÅ SKAL 50.000 RYPEJEGERE UT I FJELLET

HØY EFFEKT, LAV VEKT

STOLL FRONTLASTER LEVERES TIL EN GUNSTIG PRIS!

Veil kampanjepris.

599.000,-

Eks mva, frakt og klargjøring

Foto: Torstein Bøe / NTB

Rypejakta starter 10. september. Sist jaktår felte 48.500 jegere 176.500 ryper, en økning på 18 prosent fra jaktåret før. Norges tre største rypefylker er Trøndelag, Innlandet og Troms og Finnmark. Områder i indre Troms som har vært stengt i flere år, åpnes nå igjen. Enkelte områder i ytre Troms stenges fordi bestanden ikke tåler jakt, slik som på Senja. Den nye rypeweb-en skal ifølge Statskogs fagsjef for jakt og fiske, Jo Inge Breisjøberget, gjøre det enkelt for alle å vite hvorfor man åpner og stenger for jakt, samt styrke tilliten til bærekraftig viltforvaltning ytterligere. (NTB)

DEUTZ-FAHR 5110 G GS 113 hk Deutz-Fahr uten AdBlue!

30/30 gir m/3 PowerShift ü Luftsete ü AC ü UTSTYRET Passasjersete ü ER 4525 kg løftekap. ü INKLUDERT 4 PTO hastigheter ü I PRISEN !

PTO betj. på skjermer ü Ekstra arb. lys ü Hjul 480/65-24 og 540/65-34 ü

Finn din nærmeste Deutz-Fahr forhandler på www.hcpetersen.no H.C. Petersen Norge AS, Hyggenveien 35, 3440 Røyken, T: 3220 1060 5110 G.GS annonce180x60mm_Storbonden_1.indd 1

14-09-2021 14:00:11

15 STORBONDEN | 01 2021

PÅLITELIG SKANDINAVISK SERVICE Som lokal skandinavisk produsent har Skals i over 100 år vært markedsledende på anlegg for håndtering av løk, poteter og gulrøtter.

Vår nærhet til markedet, kombinert med solid og driftsikker maskinfilosofi, gjør at vi kan tilby våre kunder optimal service i hele maskinens levetid.

SORTERING OG PRESISJON Modulbasert oppbygging sikrer fleksibel innbygging

Skals-anleggene er blant markedets mest nøyaktige og støysvake samlesorterere. Poteter og løk blir skånsomt sortert etter størrelse. De millimeterpresise soldene er fremstilt i kvalitetsgummi og skiftes lett ut uten bruk av verktøy.

De fleksible modulene bygges lett inn i små gårdsanlegg så vel som store industrilinjer.

SKALS NORGE

Søren R. Hetland Mobil: +47 91 83 81 01 soren@effect1.no

SKREDDERSYDDE ANLEGG TIL SORTERING, VASKING OG PAKKING Reier Hetland Mobil: +47 97 60 28 38 reier@effect1.no

www.skals.dk

Fangfront Behandling, inseminering, samt arbeid i binge eller på forbrett kan være arbeid forbundet med stor fare for liv og helse. Høyere krav til sikkerheten for dyr og røkter gjør derfor at bruk av fangfront stadig blir mer aktuelt ved innredning av driftsbygninger for storfe.

Norskprodusert innredning

Reime sin innredning er utviklet i samarbeid med den norske bonden og produsert og overflatebehandlet i norge. Dette er innredning som varer og som er skapt for norske forhold.

Herde Industrier har det meste innen innendørs mekanisering i fjøs: Innredning til storfe, småfe og gris, gjødseltrekk, rister, porter og rekvisita.

Kontakt oss for mer informasjon post@herdeindustrier.no

Med styrken og råskapen fra generasjoner Fra 1. januar 2021 ble de norske selskapene Underhaug, Reime & Co, Rekord System og Globus en del av Herde Industrier og samlokalisert på Nærbø i Rogaland.

herdeindustrier.no

Gjødselport Reime gjødselport er utviklet i samarbeid med Norges landbrukhøgskole og godkjent av Statens tilsynsorganisasjon for landbruket. Ved konstruksjonen er det lagt vekt på at porten skal være tett, tåle stort trykk, være brukervennlig, og kunne monteres i gamle og nye bygninger.

Platene er spesialbehandlet og har gjødselbestandige pakninger.

Portene leveres i breddene 260 og 300 cm, og høyde opp til 300 cm.

Reime tilbyr et bredt spekter av varianter og utstyr som kan kombineres slik at du får en optimal løsning for ditt behov og din drift. Vi kjenner godt mangfoldet i norsk landbruk og våre løsninger er konstruert med tanke på best mulige bruksegenskaper for norske forhold.

Rekord Høgmikser For røring i åpne eller lukket gjødsellager. Med en høgmixer fra Rekord kommer du over en kant på opptil 2 meter for enkel omrøring i utekummer eller ved gjødselport.

Rørlengden er 4.0/ 5.0/ 5,5/ 6.0/ 7.0 m. Begge mixerene (Z3 og Z4) monteres til stativet med trepunktskobling og kan enkelt tas av stativet og brukes som lavmixer.

Totalleverandør av utstyr til norske bønder Med styrken og råskapen fra generasjoner Fra 1. januar 2021 ble de norske selskapene Underhaug, Reime & Co, Rekord System og Globus en del av Herde Industrier og samlokalisert på Nærbø i Rogaland.

herdeindustrier.no

AKTUELT

FORHANDLET SAMMEN: Bjørnar Støre (t.v) og Lars Henrik Laugsand valgte å forhandle sammen da de begge trengte nye korntørker. Her er de foran Bjørnars siloer.

20 STORBONDEN | 01 2021

AKTUELT

Valgte å bygge

korntørkesiloer

for kvalitetens skyld

Naboene Bjørnar Støre og Lars Henrik Laugsand på Ytterøy i Trøndelag hadde begge plantørker som var klare for utskifting, og valgte å forhandle sammen da de skulle fornye tørkene sine.

TEKST OG FOTO: MARIANNE RØHME

Valget falt på Sukup kornsilo fra Felleskjøpet. Bjørnars silo rommer 442 kubikkmeter med korn, mens Lars Henrik sin silo har et volum på 283 kubikk. Begge har tre omrørere i siloen hvor to av dem vandrer frem og tilbake og den ene sitter fast mot ytterveggen. Dette roterer på en bom oppe i taket i siloen slik at hele massen blir rørt rundt.

Videre har de begge Skandia og Søby transportutstyr med en kapasitet på 40 tonn i timen, og en Tornum tippesjakt som rommer 10 kubikkmeter.

Bjørnar har halm- og flisfyringsanlegg på gården, og bruker derfor varmtvannsregister som varmekilde i sin tørke, mens Lars Henrik bruker en dieselbrenner som varmekilde.

BRUKTE GOD TID

De to naboene brukte god tid på planleggingen, og var i fjor for å se på et lignende anlegg som de selv valgte.

Sammen innhentet de tilbud både på grunnarbeid og tørkeanlegg, noe som gjorde at de fikk gode betingelser hos leverandørene.

21 STORBONDEN | 01 2021

– Vi vurderte å bygge nytt sammen, men da måtte vi ha veiecelle og god kontroll på hvem som leverer hva. Det ble ikke så mye dyrere å kjøpe hvert vårt anlegg. Vi syntes det da ble det enkleste, forklarer Bjørnar.

– Vi samarbeider imidlertid om treskingen, skyter Lars Henrik inn, og forklarer at han leier inn Bjørnar til å treske. Noe han er godt fornøyd med.

– Bjørnar kommer alltid når han skal.

Vi har ikke de samme sortene, og har derfor litt ulike modningstidspunkter.

Det gjør at det ikke trenger å være

AKTUELT noen diskusjoner på om han skal treske hos meg eller seg selv, sier Lars Henrik, og Bjørnar samtykker.

STØTTE FRA INNOVASJON NORGE

Begge fikk støtte fra Innovasjon Norge til prosjektene sine. Bjørnar fikk 250 000 kroner, mens Lars Henrik fikk 230 000 kroner. De totale kostnadene ble 1,7 millioner for hvert av prosjektene.

– Vi var heldige som søkte tidlig på

året om midler fra Innovasjon Norge.

Kort tid etterpå var det tomt, sier de.

Det som tok lengst tid i byggeprosessen, var grunnarbeidet og det å få sålen til å tørke.

– Når grunnarbeidet var gjort måtte sålen ha to til tre uker på å tørke før vi kunne sette opp siloene. Da det var klart for montering, tok den delen av jobben kun et par tre dager, sier Lars Henrik som tresket samme dag som siloen stod ferdig.

Lars Henrik sin gamle tørke fra 70-80-tallet har blitt utrangert, mens

LARS HENRIKS GÅRD: Lars Henrik driver en gård med 380 daa dyrkamark og rundt 200 daa skog på Ytterøy. Korntørkesiloen er plassert utenfor selve gårdstunet.

Bjørnars gamle tørke fortsatt kan brukes.

– Jeg kommer neppe til å bruke den om det ikke oppstår et spesielt behov eller om jeg har en annen sort eller noe slikt. Den er alt for tungvint i bruk, sier han.

Nå håper Bjørnar at investeringen skal gjøre det mer attraktivt å få neste generasjon til å komme hjem og ta over gården på sikt.

– Ettersom jeg hadde ei tørke som fortsatt kunne brukes, var det ikke lønnsomt å bygge nytt tørkeanlegg, men det forenkler arbeidet vesentlig og gir meg en bedre livssituasjon, sier han.

FLEKSIBEL LEVERING

Med de nye siloene ble Bjørnar og Lars Henrik mer fleksible med tanke på når de skulle levere korn.

– Vi kan da få bedre pris på kornet.

I tillegg blir vi ikke så avhengig av ferja.

Om alt skal leveres direkte, blir det mye venting på ferja over til Levanger.

Når vi kan levere når det passer oss, blir ikke ferja en flaskehals lenger, forklarer de.

Bjørnar har henteavtale med Felleskjøpet og kommer til å levere på nyåret, mens Lars Henrik ikke har kommet så langt ennå og kommer til å levere i november/desember når prisene er høyest.

Litt mer om Lars Henrik Laugsand Alder: 33 år Yrke: Gårdbruker og brannmann Bosted: Ytterøy i Trøndelag Sivilstatus: Samboer og to barn Produksjon: ✿ Korn 270 daa ✿ Melk 25 årskyr ✿ Kjøttproduksjon ✿ Geiter på hobbybasis

22 STORBONDEN | 01 2021

Areal: ✿ 380 daa eid ✿ 200 daa skog

AKTUELT BJØRNARS GÅRD: Korntørkesilo en hos Bjørnar ligger mellom kyllinghuset og gårdstunet. Han driver en gård på 300 daa dyrkamark og 250 daa skog.

Litt mer om Bjørnar Støre Alder: 50 år Yrke: Gårdbruker, brannmann og lastebilsjåfør Bosted: Ytterøy i Trøndelag Sivilstatus: Gift og har tre barn Produksjon: ✿ Korn 520 daa ✿ Kylling 280 000 stk/år levert til Ytrekylling

OPPVARMING: Ettersom Bjørnar har halm- og flisfyringsanlegg på gården, bruker han et varmtvannsregister som varmekilde i sin tørke.

OPPVARMING: Lars Henrik bruker en dieselbrenner som varmekilde i sin tørke.

23 STORBONDEN | 01 2021

Areal: ✿ 300 daa eid ✿ 250 daa skog

FLISFYRING: Bjørnar har halmog flisfyringsanlegg på gården.

Det er varmen herfra som brukes i korntørkingen.

Aktuell profil RIESLING: Marius Egge ønsker å bli en helt på norske druer.

Selv om det er et sjansespill i norsk klima, har han klokkertro på at han også skal kunne høste inn riesling-druer – som nå har fått et betydelig areal å vokse på på Egge Gård.

Optimismen rår på Egge Gård

HElt på druen

Parallelt med at druestokkene hos eple- og jordbærbonde Marius Egge (62) får et stadig større areal på ærverdige Egge Gård i Lier, skjer den progressive og suksessrike satsingen på epleprodukter i rekordtempo.

TEKST OG FOTO: GEIR A. ARNEBERG Til tross for fem tøffe år for Marius Egge og hans nisjesatsing på produkter av jordbær, epler og vindruer, er det igjen optimismen som rår på Egge Gård.

Først var det sykdom på epler, og

dårlige jordbærsesonger før koronaen satte den berømmelige spikeren i kista – iallfall for to av hans seks selskaper.

Men det betyr ikke at niende generasjon Egge – Marius Egge – har resignert. Gårdstradisjonene og arven fra

24 STORBONDEN | 01 2021

forfedrene helt tilbake til 1702 føres videre med pågangsmot og gryende optimisme.

Og han blir gjerne en helt på sine egne druer. En satsing som tar stadig flere hektar av gårdsgrunnen på 160

Aktuell profil mål – en gård som ble anlagt slik den fremstår i dag i 1870 – og som da målte 1.000 mål.

ENORME OMVELTNINGER

Men det har vært store omveltninger og endringer i driften opp gjennom årene. Og spesielt i den perioden han har ledet gårdsdriften.

– Da jeg startet var det over 150.000 gårdsdrift i Norge. I dag er dette redusert til cirka 43.000 landbruk. Og antallet jordbærprodusenter er redusert fra 4.500 til dagens 420. En bonde anno 2021 må kunne markedsføring og finne nisjene på en helt annen måte enn før, sier Marius Egge, og føler selv han har lyktes tålelig bra med omstillingene.

– Men det er en risikosport. Jamfør med sykdom og klima. Hele avlinger kan ryke på grunn av for mye vann, for varme eller for kalde somre – mens for tidlige frostnetter på høsten plutselig kan stoppe hele modningsprosessen på druestokkene, sier han, og vektlegger spesielt de to siste årene med pandemi i Norge.

– Før hadde vi profesjonelle bærplukkere i jordbæråkeren. Først fra Polen. Men det var før Euro-prisen ble for høy. Senere fra Vietnam som kom til gården om sommeren, bodde her og høstet bærene på akkord.

I koronatiden har vi ved siden av dårligere avlinger, heller ikke klart å knytte til oss arbeidskraft som gjør produksjonen lønnsom. Der vi før høstet inntil 12 kilo i timen per mann, har vi under pandemien vært helt nede i tre kilo i timen. Det forteller en del om lønnsomheten – eller rettere sagt mangel på lønnsomheten, sier Egge.

mennesker i Lierdalen i 6.500 år før dette, men på grunn av kjøligere klima måtte menneskene bygge gårder for å overleve. Liers fangstfolk og jordbrukere var ikke lenger nomader, de hadde blitt boende, eller ble bønder – som man sier i dag.

Egge Gård ligger midt i landbruksbygda Lier, sydvendt med utsikt utover hele dalen. I dag skal halvannen million jordbærplanter produsere cirka 250 tonn jordbær i året. Det vil si de gjorde det sist i 2015, som var det siste gode jordbæråret.

– Dessverre har vi hatt sykdom på bærene som har medført reduksjon til under 150 tonn i året de siste fem årene, forteller Egge, og avslører at jordbærplantene kjøpes fra Nederland.

– Korona, som de fleste regner som norske bær, kommer opprinnelig fra Nederland. Mens typen Senga Sengana er opprinnelig tyske. Vi har begge sortene, forklarer Egge.

– Jordsmonnet i Lier er perfekt for å få fram sødme og syren i bærene.

I motsetning til lenger sør i Europa har vi en lavere PH-verdi. Den påvirker smaken. Med en god norsk sommer med temperaturer rundt 20 grader, får vi også de beste bærene, sier han.

LANG OG FRODIG HISTORIE

Allerede i år 400 ble Egge gård ryddet for første gang, og stedet florerer med funn fra vikingtiden. Det har vært

GOD BUTIKK: I gårdsbutikken selger Marius Egge både alkoholholdige og alkoholfrie produkter fra Egge lokalt.

Men det er leveringer til Polet, Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen som utgjør de virkelig store kvanta.

25 STORBONDEN | 01 2021

Marius Egge er lidenskapelig opptatt av både mat og drikke, han så tidlig et stort potensial i de flotte, syrlige norske eplene. Basert på epler fra lokalområdet har han utviklet en omfattende og mangfoldig produksjon av både alkoholfri og alkoholholdig drikke av høy kvalitet. De ønsker alltid å prøve nye metoder og teknikker og vil helst være først ute. Samtidig skal de også ha en naturlig og bærekraftig produksjon.

Og om kvaliteten på varene, er skrytelista om mulig lenger enn lang med terningkast seks på flere av produktene, godt balansert med flere gjeve priser og kåringer nasjonalt som internasjonalt.

30.000 EPLETRÆR

Egge forteller at de har cirka 30.000 epletrær plantet på 110 dekar som normalt gir 100 tonn epler hver høst, og der brorparten av disse eplene dyrkes økologisk.

I tillegg satses det kortreist. På det meste, i toppåret 2018, var det hele 1.600 lokale hageeiere som leverte sine epler til Egge Gård.

Eplemosten Liereple var det første og er i dag det største produktet som

Aktuell profil produseres på Egge Gård. Dette er en alkoholfri eplemost presset av lokale epler. I 2005 kom en ny lovendring som åpnet for privatalkoholproduksjon i Norge. Egge Gård var den første gårdsprodusenten som ble godkjent.

I 2005 kom den første Liersideren på markedet.

Det prisbelønte dessertvinen Iseple er de ekstra stolte av på Egge Gård.

Når nettene blir kalde, settes den friskpressede eplemosten ut. Da fryser vannet i mosten og den ender opp med en uvanlig stor konsentrasjon av sukker og syre. Dette danner grunnlaget for eplevinen. I 2007 kjøpte Egge sitt eget destilleri, og fikk laget en unik norsk brennevin (Calvados). De fortsatte med en singel malt basert på Aass Juleøl. Resultatet ble en unik, norsk whisky, som sammenlignes med mange skotske whiskyer. I dag produserer Egge Gård også vodka, gin og akevitt basert på poteter fra Østlandet. Markedet har tatt godt imot produktene fra gården, også internasjonalt.

HØYT RANGERT PRODUSENT

Egge Gård er i flere kåringer rangert blant de beste produsentene på alkohol og cider laget på gjæret eplemost. Av Egges produksjon er i dag 80 prosent alkoholfritt og 20 prosent alkoholholdig.

Egge fikk nasjonal oppmerksomhet

da han startet utplanting av drueplanter til vinproduksjon for noen år tilbake.

– Vi har nå over 16.000 drueplanter å plukke fra på 60 mål mark. Det øker produksjonen dramatisk, sier han.

Med sin One har innehaver Egge produsert Norges første – og trolig verdens nordligste - musserende vin for et kommersielt marked.

One og One Rosé er de eneste vinene på norske druer som er i salgs på Vinmonopolet, men snart vil det bli mer å velge blant.

Marius Egge planter vinstokkene sine i sydvestlig skrånet terreng for optimal soleksponering, og den beste garantien for å lykkes er å benytte

hybridplanter som solaris, siden disse er spesielt utviklet for å takle klimaet på våre breddegrader. Solaris er kjent for å ha høye sukkerverdier selv i kjølige årganger, og druen modner tidlig.

Noen år kan han starte innhøstingen allerede i august. Dessuten gir den høye avlinger - med inntil to kilo druer per plante. Nå forsøker han seg også med risling.

– Ingen ønsker global oppvarming, men isolert sett er det ikke tvil om at litt høyere temperatur vil gagne norsk vinproduksjon, sier Marius Egge, smertelig klar over at en tidlig frostnatt i høst kan stoppe modningsprosessen før høstingen skal starte.

NIENDE GENERASJON EGGE

Marius Egge er niende generasjon øverste sjef på Egge Gård siden 1982.

Det var han i realiteten fra da faren omkom i en tragisk traktorulykke i 1977.

– Det var en veldig tøff tid, erkjenner Marius, som den gang som 19-åring valgte å avbryte sin befalsutdannelse i Lakselv i Nord-Norge, til fordel for å drive gården hjemme i Lier. Men offisielt overtok han først etter å ha tatt landbruksutdannelse i 1982, men i praksis fra da ulykken rammet familien fem år tidligere.

Og om videre arvinger er det ikke innlysende at hverken hans datter (20) som studerer i England, eller hans sønn (31) som studerer film i Oslo, skal overta gården.

Men ifølge Marius Egge er de begge interessert…

26 STORBONDEN | 01 2021

Aktuell profil NUMMER 1.: Eplemost er PR-vare nummer en på kartong.

For den har Egge høstet både lovord og nasjonale priser. Og det er kanskje den varen folk flest forbinder med eple-jordbær- og drue-bonde Marius Egge fra Lier.

27 STORBONDEN | 01 2021

Matauk

Sopp, vin og vilt

Høsten er for mange den virkelige høysesongen for friskt uteliv og matauke. Vi går på jakt, fisker, plukker tyttebær og for noen er soppsanking også en spennende matjakt. Dette er tiden for flotte råvarer som alle passer utmerket sammen med gode viner når man skal kose seg inne på kvelden.

TEKS OG FOTO: TORE KRISTENSEN, REDAKTØR STORBONDEN

Høsten er en strålende tid for naturelskere, og en mulighet til å høste av naturens goder. For jegerne er høstens jaktsesong et høydepunkt, og mange typer viltkjøtt som elg, hjort, rein, rype og storfugl havner rykende fersk på kjøkkenbenken.

SOPPEN

For de som ikke er jegere er soppjakten fullgod spenning, og en flott naturopplevelse. Regnet som kommer på høsten, i kombinasjon med varme og sol, er perfekt for soppens vekstvilkår. De vokser fort. Fra den ene dagen til den andre kan de poppe opp, og da er det om å være på pletten. Husk å ta med deg en kurv, en liten kniv og en god soppbok neste gang du skal på tur i skogen.

Etter en lang dag ute i naturen finnes det knapt noe bedre enn å komme tilbake til en varm stue eller jakthytte.

De mørke høstkveldene innbyr til kos og god mat. Så hva skal du lage?

Vel, det finnes et utall av oppskrifter, men prøv en enkel rett med smørstekte loffskiver med kantarell, steinsopp eller piggsopp og friske urter. Til dette kan du drikke en god rød- eller hvitvin. Nederst i denne saken finner du noen foreslåtte røde viner til viltkjøtt, men er du tvil er polets ansatte dyktige rådgivere og behjelpelig med gode vintips.

Hvis du er usikker på om en sopp er spiselig må den alltid sjekkes. Et godt tips er å gå inn på www.soppkontroll. no. Der kan du laste ned en egen app.

VILT OG GODT

Mange nordmenn simpelthen elsker høsten. Det er kaldt ute, kanskje pisker regnet mot ruta og vinden suser i grantoppene. Inne i stua er det lunt og godt, og fyr på peisen. På komfyren putrer en gryte med god kraft eller soppsuppe. I steikeovnen ligger en hjorteskank eller kanskje en elgstek og godgjør seg. Eller kanskje putrer en viltgryte på kokeplata?

Uansett, et lite glass er allerede skjenket til kokken og godtfolket, og herlige dufter sprer seg. Til viltkjøtt foretrekker mange litt tunge rødviner, gjerne med eikepreg. Men om du ikke liker tunge rødviner finnes det en rekke gode årgangsviner som er lettere i «kroppen», men fortsatt har nok smak til at det kan måle seg med viltkjøttets kraftige smak. Italienske viner fra Barolo i Piemonte er et eksempel på dette, men de koster litt da, gjerne rundt 300 kroner.

LAMMEKJØTT

Hvis du ikke er glad i viltkjøtt er Norsk lam helt i verdenstoppen, og det er nå på høsten det er sesong. Nå

28 STORBONDEN | 01 2021

Matauk ETTERTRAKTET: Rødgul piggsopp er en av de mest ettertraktede høstsoppene vi har her i Norge. Denne piggsoppen ble plukket i Valdres, og hører til de beste matsoppene. Den kan ikke forveksles med noen annen sopp.

får du lam som kommer rett fra beite, og har den beste kvaliteten. Et nydelig lammelår, eller en lammecarré blir aldri feil å servere gjestene. Lam passer også godt sammen med sopp, og du kan bruke samme vintips til lam som til viltkjøtt.

ROTGRØNNSAKER

Med noen knallgode viner, ferskt vilt- eller lammekjøtt, nyplukket sopp og fantastiske ferske norske rotgrønnsaker (helst fra egen gård), er du garantert et godt måltid. Et annet tilbehør er nyrørt tyttebær, som passer sammen med det meste av kjøtt. Høstens ferske råvarer er fulle av smak og man trenger ikke så mye annet enn salt, pepper, litt friske urter, smør og en fløteskvett for å trylle fram deilige måltider. Bruk fantasien og topp det hele med en god rød eller hvit vin. Velbekomme!

29 STORBONDEN | 01 2021

HØST PÅ SITT BESTE: Ferske norske råvarer og topp italiensk vin gir høstens innekos en ekstra dimensjon.

Matauk

Viner til vilt

VINTIPS: Her har vi hentet eksperthjelp fra Geir Sviland som er utdannet kokk og har tre års vinutdannelse fra Bordeaux i Frankrike.

Noen viner lages av produsenter som legger hele sitt hjerte i å lage verdens beste viner. Her er et knippe gode hytteviner som finnes på nesten alle pol. Hvis ditt pol ikke har vinen kan den bestilles, eller du kan be om andre gode tips fra polets ansatte. De fleste av dem kan mye om vin og mat, og hva som passer godt sammen.

4 gode allround viner til vilt.

Viltkjøtt er vanligvis smaksrikt og magert. En fyldig og kraftig rødvin som har kraft til å balansere viltsmaken, mens fruktigheten gir det magre kjøttet litt ekstra saftighet.

BEST TIL RYPE OG REINSDYR: Domaine d’Andezon 2020 Estezargues, Rhône, Frankrike. Kr 159,90 Laget av 100% Syrahdruer fra gamle vinstokker. En herlig vin til rype, men også svært god til elg og hjort.

Topp score i alle landets aviser. Går også fint som drikkevin. Ett superkjøp. Dette er vår aller beste høst anbefaling.

Varenummer: 3133701

Rhône-dalen er grenache- og syrahdruens høyborg. Her finner man de rike og krydrede vinene i Sør-Rhône, hvor syrah ofte spiller på lag med grenache og andre druer.

Syrah-vinenes saftige fruktkarakter med innslag av urter og pepper, friske syre og moderate tanniner, gjør dem som skapt for det smaksrike og magre viltkjøttet.

Syrahdruen dyrket i varmt klima, gir ofte en flott fruktighet som gjør den velegnet til det smaksrike viltkjøttet.

Château de Segries 2018, Rhône, Frankrike. Kr 199,90 Laget av en blanding av Grenach- og Syrahdruen. En herlig vin til rype, men også svært god til elg og hjort.

Kjøttfull, saftig og klokkeklar vin med delikate bærtoner av mørke bær som bjørnebær, solbær og mørke moreller i duft og smak, samt svart pepper. Flott konsentrasjon og god struktur. En svært balansert og elegant vin med flott lengde. Perfekt til lam og vilt.

Varenummer: 3133501

ELG Elg er nok det minst viltpregede kjøttet, men er en allsidig råvare med dyp og rund smak. Skogens konge har den mildeste viltsmaken. Sammen med det lave fettinnhold er dette det viktigste å ta hensyn til ved drikkevalget. En rødvin med god konsentrasjon av syrlig, bærfrukt og lavt innhold av bitterstoffer passer best.

Foto: Better Wines

RYPE Rypen gjenspeiler fjellet rundt seg og er mer elegant enn noe annet viltkjøtt. Ryper har en smak av mørke bær og fjellurter kombinert med en tydelig og rund elegant viltsmak. Den beste kombinasjonen finner vi blant viner med mye aroma og en god dose mørke bær og urter.

Vinen må ha konsentrasjon til å bære det smaksrike kjøttet, men samtidig ha god syre og modne tanniner.

REINSDYR Reinsdyret er blant det møreste og mest delikate av alt viltkjøtt. Det har mye mildt krydret smak med et tydelig søtt viltpreg. Kjøttet er magert og inneholder lav fettprosent.

HJORT Hjortekjøttet er lett krydret og mildt. Viltsmaken bestemmes ofte av modningen det får. Vanligvis er det mer elegant enn Reinsdyr. En rødvin med saftig fruktkonsentrasjon og lett krydret karakter sammen med en moderat tanninstruktur er ofte best.

30 STORBONDEN | 01 2021

BEST TIL ELG OG HJORT Pruno 2019. Finca Villacreces, Ribera del Duero, Spania. Kr 209,90 Naboen til legendariske Vega Sicilia. konsentrert vin med rike aromaer av krydder, solbær, mørke moreller, bjørnebær, blåbær og kirsebær, og med et streif av kakao. Duften og smaken er tiltalende, kompleks og fruktig med stor fylde, avrunede tanninner og lagvis med frukt som balanseres perfekt mot det integrerte eikepreget. En herlig vin til vilt.

Varenummer 5271301 Rioja Izadi Reserva 2017 Bodegas Izadi, Rioja, Spania. Kr 174,90 Perfekt til høstens vilt. Dufter av røde og mørke modne bær kombinert med vanilje og tre. Utrolig konsentrert på smak av røde modne bær, plommer og saftig og rik klassisk fruktsødme.

Norges beste vinkjøp.

Varenummer: 4599501

AKTUELT

Produserte vinterpoteter i 18 minusgrader Det var nysgjerrighet som gjorde at Cato Lystad og Gina Gubberud valgte å la potetene stå i jorda over vinteren for så å høste flott avling i begynnelsen av april året etter. Potetene ble merket «Vinterpoteter» og solgt til utvalgte restauranter.

TEKST: MARIANNE RØHME FOTO: LIV FJELLSOL I følge Cato har skotske produsenter gode erfaringer med å lagre gulrot og kålrot i bakken over vinteren. De praktiserer dette også i Sør-Sverige og Danmark på noen kulturer.

– Det gjorde at vi ble nysgjerrig på om det kunne gå å lagre potetene på samme måten. Vi ser at vi får stadig varmere klima. I tillegg var det svært snørikt her på Nes i Ringsaker både i 2018 og 2019 med 80 centimeter med snø på jordene og telefritt under.

Med slike vintre burde det vært mulig å lagre potetene i bakken gjennom vinteren, forteller Cato.

Potetene ble tidlig satt på Nes i Ringsaker denne våren, 28. mars 2020. For å stoppe veksten ble riset slått 15.-25. juni.

– Da høsten kom hadde vi fortsatt igjen noen fårer i bakken fra potetsesongen, og fant ut at nå var muligheten tilstede å gjøre forsøket, sier Cato.

Den 1. november hyppet Cato de siste fårene med Solist og la 25 centimeter med tørr halm over det 0,5 dekar store forsøksarealet. Deretter la han duk over for å hindre at halmen ble våt gjennom vinteren, og til slutt sandsekker på toppen for å holde duken på plass på grunn av

vind. Deretter var det bare å vente på snøen.

– Vinteren ble imidlertid ikke helt som forventet. Det ble svært lite snø og mye vind. Den lille snøen som falt, blåste bort over den glatte duken. I tillegg hadde vi fra 10. januar og én måned framover en veldig kald periode, og gradestokken på morgenen viste regelmessig minus 18 grader i denne perioden. Jeg tok en tur i åkeren med spettet og slo i fårene for å sjekke ståa. Fårene var harde og jeg ble ikke særlig optimistisk, sier Cato.

sukker til tross for at det både hadde vært snøfattig og kaldt, sier han.

På spørsmålet om hvordan de smakte, svarer Cato at de var gode og friske i smaken.

– Den beste lagringa er i jorda – og de hadde en overraskende fersk smak til tross for så mange måneder i bakken. Det var litt mer svinn på vinterpotetene enn det vi har hatt på nypotetene, men det vil det uansett være ved andre lagringsformer også, sier Cato.

SERVERTE TESTPOTETER TIL SVIGERS

Selv om testforsøket med vinterpotetene var vellykket, har ikke brukerparet planer om å gjenta produksjonen.

– Vi driver nisjeproduksjon av nypoteter gjennom hele sommeren, og leverer til Skibladner, restauranter og delikatessebutikker i området. Vi har også en egen salgsbod med noe salg til private. Om vi skulle startet med vinterpoteter på fast basis måtte vi ha bygd opp et nytt kundegrunnlag, sier Cato, og konkluderer med at det var interessant og moro å teste ut ideen, men at de ikke har noen konkrete planer om å gjøre noe mer ut av dette med det første.

Han hadde imidlertid ikke helt gitt opp håpet om at det skulle gå å lagre potetene i jorda gjennom vinteren.

Da svigerforeldrene skulle komme på middag den 21. mars, tenkte Cato at de kunne prøve å servere dem vinterpotetene.

– Svigerforeldrene mine hadde drevet med poteter selv, og det var litt spennende å dele denne opplevelsen med dem. Vi ble svært overrasket over resultatet. Potetene var kjempefine. De hadde klart seg gjennom vinteren uten at stivelsen hadde blitt omdannet til

31 STORBONDEN | 01 2021

VELLYKKET

AKTUELT Marianne Løvland / NTB

SEKS AV TI GÅRDSBRUK LAGT NED SIDEN 2010

NÅ STARTER FÅRIKÅLSESONGEN Fårikålsesongen er i gang, og hodekålprisen går som vanlig ned, viser ukeoversikten fra Landbruksdirektoratet. Også norske epler er å finne i butikkene. Beregninger viser at avlingen av hodekål er stor, men det er bekymringer om hvorvidt det vil være arbeidskraft til å høste nok vare til å dekke etterspørselen, opplyser Landbruksdirektoratet. Prisen går ned i neste uke.

Plommesesongen nærmer seg slutten, men plommer blir fortsatt å finne ut neste uke. Både norske epler og pærer er i butikkene. (NTB)

I fjor var det 38.498 gårdsbruk i Norge. Det tilsvarer en nedgang på 8.126 gårdsbruk siden 2010. Nedgangen i antall gårdsbruk siden 2010 er dermed på 17,4 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Jordbruksarealet per gårdsbruk øker likevel tilsvarende nedgangen i antall gårdsbruk.

I fjor hadde hvert gårdsbruk i snitt 253,6 dekar jordbruksareal. Det er 17,5 prosent mer per bruk enn i 2010. I fjor var 9.761.605 dekar jordbruksareal i drift i Norge – en nedgang på 3 prosent siden 2010. (NTB)

Foto: Halvard Alvik, NTB

SKIFTEPLAN i skyen

Gjødselplan - Plantevernjournal - Dokumentasjon

SKIFTEPLAN MOBIL Din digitale notisblokk koblet mot SKIFTEPLAN i skyen!

Detaljert og innholdsrik kartdel

Presisjonslandbruk Nøyaktig og smart utveksling av data via traktorens GPS-systemer

Utveksling av data med Klimasmart Landbruk og Gartnerhallen

Et produkt fra Agromatic

Start Skifteplan fra skifteplan.no

Agil Kompetanse AS Tlf: 33 07 19 80 / salg@skifteplan.no 32 STORBONDEN | 01 2021

Innovasjon

TENKER NYTT: Det spirer og gror i innovasjonsmiljøet på Ås. Her teamet bak Kilter. Foto: Kilter

Fullbyrder verdikjeden i miljøets tegn Aggrator og innovasjonsmiljøet på Ås presenterer syv nye og vitale elementer i verdikjeden til fremtidens landbruk, alle med basis i teknologi for en renere, mer effektiv og lønnsom drift.

TEKST: AGGRATOR, BEARBEIDET AV REDAKSJONEN.

Forskningsmiljøene ved NMBU, Veterinærinstituttet, NIBIO og NOFIMA på Campus Ås er landets største innen landbruk.

– Økosystemet for innovasjon inkluderer samarbeidende selskaper, miljøer og gründere fra hele landet som utvikler nye løsninger for et mer effektivt og miljøvennlig landbruk, sier forskningsdirektør for NMBU, Ragnhild Solheim.

INTEGRERT OG INNOVATIVT

Aggrator støtter og integrerer selskaper i innovasjonsmiljøet på Ås gjennom kontakt med kunder, forskere og samarbeidspartnere.

– Vi bistår med forretningsmodellering, utvikling av produkter og tjenester, markedsføring og kapitalinnhenting. Aggrator sitt formål er å skape verdi i selskaper som utvikler løsninger for en renere, bedre verden, sier Bjarne Tvete CEO hos Aggrator.

Aggrator, tidligere Inkubator Ås, arbeider med forretningsutvikling innen landbrukssektoren.

– Som et kompetansesentrum for innovasjon arbeider vi for samarbeid mellom bønder og teknologer. Vi bistår alle som er interessert i å delta i innovasjonsprosessene eller komme i kontakt med miljøet.

33 STORBONDEN | 01 2021

Innovasjon

LAGER GJØDSEL: N2 Applied i gang med gjødselproduksjon.

Foto: N2 Applied

THORVALD: Saga Robotic sin Thorvald på melduggjakt.

Foto: Saga Robotics

AVISOMO: Daglig leder Martin Molenaar, og CTO Jo André Flåseth i Avisomo. Foto: Avisomo

KILTERFRONT: Presisjonssprøyting med Kilter.

Foto: Anders Brevik

Syv elementer i verdikjeden 1) OKSYGENBERIKING – ACCEL GROWTH

Verdikjeden for fremtidens landbruk starter med gjenvinning og berikelse av biomateriale som grunnlag for videre vekst. Vann er ikke bare vann, og påvirker plantevekst.

Accel Growth utvikler membranteknologi for stabil oksygenberiking av vann, med potensiale for forlenget lagring uten tap av næringsstoffer og økt kvalitet på avlingen.

2) GJØDSLING – N2 APPLIED

For gjødslingsformål er husdyrmøkk godt egnet, men det stinker og lar seg ikke lar seg ikke lagre. N2 Applied løser dette med en maskin som muliggjør lokal gjødselproduksjon gjennom nitrogenberiking av husdyrgjødsel. Løsningen gir økt gjødningseffekt, fjerner lukt og skadelig avrenning, og reduserer klimagassutslipp med inntil 30 prosent.

ACCEL GROWTH: Forsøk vekst med salvie; Vann, mineralvann og O2 beriket. Foto: NMBU

3) OPPAL - AVISOMO

Innovasjon innen vertikalt landbruk tar de innledende fasene i jordbruket til bokstavelig talt nye høyder. Det er

34 STORBONDEN | 01 2021

Innovasjon

PLANTSAUNA: Daglig leder Plantsauna, Simen Myhrene.

Foto: Plantsauna

ENGASJERT: Ragnhild Solheim, Forskningsdirektør NMBU. Foto: Aggrator

på tide å plante, men spirene er i alle størrelser og gror ikke jevnt. Avisomo står for innovasjon innen vertikalt landbruk, med spesialisering på fleksible landbruksløsninger.

Disse har særlig potensial for bruk i oppal av såplanter for jevnere størrelse på avlingen og tidligere sesongstart.

4) DAMPBEHANDLING - PLANTSAUNA

Når avlingen er plantet står nye utfordringer for døren. Nye planter bukker fort under for skadedyr og plantesykdommer, og det er grenser for hvor mye du kan sprøyte. Plantsauna utvikler løsninger for dampbehandling av spirer og planter som bærekraftig alternativ til sprøytemidler. Behandlingen hindrer utbrudd og spredning av meldugg og sopp, og fører til økt og jevnere avling med redusert svinn.

ENGASJERT: Bjarne Tvete, CEO Aggrator.

Foto: Aggrator

5) LANDBRUKSROBOTIKK – SAGA ROBOTICS

Fremtidens presisjonslandbruk vil være preget av landbruksrobotikk, og flere aktører i Norge driver utvikling i denne sektoren. Roboten Thorvald fra Saga Robotics har en mengde bruksområder som autonom plattform for landbruksløsninger, og brukes i dag til UV-behandling av meldugg på jordbær.

6) PRESISJONSSPRØYTING – KILTER

Kilter utvikler den mest miljøvennlige enheten for presisjonssprøyting. Med AI-drevet dyseteknologi kan roboten Asterix legge enkeltdråper ugressmiddel på uønsket plantevekst, og redusere forbruk og avrenning av sprøytemiddel samtidig som du kan bruke dagen på andre aktiviteter enn å sprøyte.

7) PYROLYSEREAKTOR – ABCHAR

Mineralolje for fyring av større anlegg er dyrt og fases nå ut av alle typer drift. Som både siste og første steg i verdikjeden utvikler ABchar en ny type pyrolysereaktor som kan omsette biomateriale til både energi, varme og biokull. Biokullet fanger i tillegg karbon, og kan deretter benyttes til jordforbedring i både landbruk og vertikalanlegg.

35 STORBONDEN | 01 2021

Nettsider:

✿ https://accelgrowth.no/ ✿ https://n2applied.com/ ✿ https://www.avisomo.farm/ ✿ https://www.plantsauna.com/ ✿ https://kiltersystems.com/ ✿ https://sagarobotics.com/ ✿ https://abchar.no/ ✿ https://aggrator.com/

DEUTZ-FAHR 6175 TTV

DEUTZ-FAHR 6175 TTV

ET BEGRENSET ANTALL TRAKTORER PÅ VEI FRA TYSKLAND FOR RASK LEVERING.

Finn din nærmeste Deutz-Fahr forhandler på www.hcpetersen.no H.C. Petersen Norge AS, Hyggenveien 35, 3440 Røyken, T: 3220 1060

Ekte trinnløs transmisjon ü 0-50 km/t Trailer stretch ü Adaptiv framakselfjæring ü Opptil 170 l/min + 43 l/min ü styrepumpe Enkelt daglig vedlikehold ü GPS forberedt ü Kan leveres med 42” hjul ü