Page 1

Stora Enso CLT Teknisk brosjyre


Stora Enso Fordeler for mennesker og miljø Stora Enso er en ledende leverandør av bærekraftige løsninger. Vi leverer emballasje, biomaterialer, emballasje, tre og papir til verdensmarkedet. Målet vårt er at tre og andre fornybare materialer skal erstatte fossile materialer. Derfor satser vi på innovasjon og utvikling av nye produkter og tjenester. I 2015 hadde foretaket ca. 26 000 ansatte i over 35 land og en omsetning på 10 milliarder euro. Stora Enso-aksjene omsettes på børsen i Helsinki og Stockholm. Avdelingen Wood Products tilbyr mange ulike trebaserte løsninger for bygg og bolig. Produktsortimentet dekker alle områder innen urban byggevirksomhet og omfatter blant annet massiv­ treelementer og husmoduler, trekomponenter og pellets. Dessuten tilbyr vi en rekke produkter innen sagtømmer. Kundene våre er først og fremst bygningsentreprenører og snekkerverksteder samt grossister og detaljister. Wood Products har virksomhet over hele verden og over 20 produksjonsenheter i Europa. Rethink er det vi kaller filosofien vår. Det betyr at vi alltid vurderer gamle løsninger på nytt, og at vi hele tiden er på utkikk etter nye måter å gjøre ting på. Grunnverdiene våre er at vi skal ligge i forkant av utviklingen, og at vi skal opptre etisk. Denne tanken gjennomsyrer alt vi gjør. Verdiene må naturligvis alltid tilpasses lokale lover og regler, men de skal også hjelpe oss med å gå ett skritt lenger. Vi vil nemlig bidra til utviklingen av samfunnet og menneskene som omgir oss. Formålet vårt er å være til nytte for både mennesker og miljø. Alt vi gjør og hele strategien vår, med økonomiske mål, markeder og andre faktorer, tar sikte på nettopp det. Vi vil være et positivt element i samfunnet og hjelpe menneskene vi kommer i kontakt med, enten det skjer via produktene, aktivitetene eller leverandørkjedene våre.


Innholdsfortegnelse

1. CLT – Cross Laminated Timber .............................................. 4

Nøkkelopplysninger .................................................................................. 4 Standardoppbygninger ............................................................................ 5 Plateoppbygning ....................................................................................... 6 Overflatekvaliteter ..................................................................................... 7 Kvalitetsbetegnelser ................................................................................. 8

2. Konstruksjon  ...................................................................................... 10 3. Bygningsfysikk  .................................................................................. 12

Varmeisolasjon ........................................................................................... 12 Lufttetthet ................................................................................................... 14 Fuktighet ..................................................................................................... 16 Lydisolasjon med CLT ............................................................................... 18 CLT og brannvern ...................................................................................... 21

4. Bygningsstatikk  ................................................................................ 24

Denne brosjyren er et utdrag av den tekniske mappen om CLT. Alle kildehenvisninger står oppført der. Se også: www.clt.info/media-downloads Stora Enso Wood Products GmbH kan ikke holdes ansvarlig for at informasjonen her er fullstendig og riktig.

Generelt ....................................................................................................... 24 Beregning og dimensjonering av CLT .................................................... 25 Dimensjonering med Stora Ensos dimensjonerings­ programvare for CLT ................................................................................. 26 Tabeller for fordimensjonering ................................................................ 26

5. Prosjektgjennomføring  ............................................................... 28

2 3


1. CLT Cross Laminated Timber (krysslagte massivtreelementer)

Nøkkelopplysninger Bruksområde

Hovedsakelig som vegg-, etasjeskiller- og takplater i boliger og andre bygninger.

Maksimal platebredde

2,95 m

Maksimal platelengde

16,00 m

Maksimal platetykkelse

320 mm

Plateoppbygning

Minst tre sjikt med krysslimte ettslagsplater. Fra og med fem sjikt kan CLT (krysslagte massivtre­ elementer) også inneholde indre sjikt (tverrsjikt) uten limt smalside.

Treslag

Gran (furu, lerk og sølvgran på forespørsel, indre sjikt kan inneholde furu).

Sorteringsklasse rålamell

C24 (i henhold til godkjenningen kan opptil 10 % av lamellene tilsvare sortering C16; andre sorteringsklasser på forespørsel).

Fuktinnhold

12 % ± 2 %

Lim

Lim uten formaldehyd for liming av smalsider, fingerskjøting og flateliming.

Optisk kvalitet

Kvalitetsklassene: ikke-synlig kvalitet, synlig industrikvalitet og synlig kvalitet; overflatene er alltid slipt på begge sider.

Egenvekt

For beregning av transportvekt: ca. 470 kg/m³.

Brannklasse

I henhold til kommisjonsvedtak 2003/43/EF: • treelementer (unntatt gulv)  euroklasse D-s2, d0 • gulv  euroklasse Dfl-s1

Varmeledeevne λ

0,13 W/(mK)

Lufttetthet

CLT-plater produseres av minst tre sjikt med ettlagsplater. Derfor er de svært lufttette. Lufttettheten for en tresjikts CLT-plate har blitt testet i henhold til EN 12 114, og det ble slått fast at volumstrømmen lå utenfor det målbare området.

Bruksklasser | bruksområder

Kan brukes i bruksklasse 1 og 2 i henhold til EN 1995-1-1.


Standardoppbygninger C-plater

Fiberretningen i yttersjiktene er alltid parallell med produksjonsbredden. Plateoppbygning [mm]

Tykkelse [mm]

Platetype [—]

Sjikt [—]

C ***

L

C ***

60

C3s

3

20

20

20

80

C3s

3

20

40

20

90

C3s

3

30

30

30

100

C3s

3

30

40

30

120

C3s

3

40

40

40

100

C5s

5

20

20

120

C5s

5

30

140

C5s

5

160

C5s

5

L

C ***

20

20

20

20

20

20

30

40

20

20

20

40

40

20

40

20

40

L

C ***

produksjonsbredde

produksjonslengde

C3s

C5s

L-plater

Fiberretningen i yttersjiktene står alltid i rett vinkel mot produksjonsbredden. Plateoppbygning [mm]

Tykkelse [mm]

Platetype [—]

Sjikt [—]

L

C

L

60

L3s

3

20

20

20

80

L3s

3

20

40

20

90

L3s

3

30

30

30

100

L3s

3

30

40

30

120

L3s

3

40

40

40

100

L5s

5

20

20

120

L5s

5

30

140

L5s

5

160

L5s

180

C

L

C

L

20

20

20

20

20

20

30

40

20

20

20

40

5

40

20

40

20

40

L5s

5

40

30

40

30

40

200

L5s

5

40

40

40

40

40

160

L5s-2*

5

60

40

60

180

L7s

7

30

20

30

20

30

20

30

200

L7s

7

20

40

20

40

20

40

20

240

L7s

7

30

40

30

40

30

40

30

220

L7s-2*

7

60

30

40

30

60

240

L7s-2*

7

80

20

40

20

80

260

L7s-2*

7

80

30

40

30

80

280

L7s-2*

7

80

40

40

40

80

300

L8s-2**

8

80

30

80

30

80

320

L8s-2**

8

80

40

80

40

80

produksjonsbredde

produksjonslengde

L3s

L5s

L5s-2*

L7s

L7s-2*

L8s-2**

* Yttersjiktene består av to langsgående sjikt. ** Yttersjiktene og det indre sjiktet består av to langsgående sjikt. *** På C-plater går sliperetningen på tvers av fibrene.

Produksjonsbredder: 245 cm, 275 cm, 295 cm Produksjonslengder: inndeling i trinn på 10 cm (fra en minste produksjonslengde på 8,00 m til maksimalt 16,00 m)

4 5


Plateoppbygning CLT-platene består av minst tre sjikt med krysslimte ettlagsplater. Fra og med fem sjikt kan CLT også inneholde indre sjikt (tverrsjikt) uten limt smalside. Det kan per i dag produseres størrelser på opptil 2,95 × 16,00 m.

Eksempel: Oppbygning av en CLT-plate med fem sjikt

liming av smalsidene (langsgående sjikt)

fingerskjøt flateliming

liming av smalsidene * (tverrgående sjikt)

maks. 16,00 m

* Fra og med fem sjikt kan det også produseres indre sjikt (tverrsjikt) uten limt smalside.

maks. 2,95 m


Overflatekvaliteter Overflatekvalitet for CLT

Utseendeklasser for overflatekvalitet med hensyn til produktegenskaper Kjennetegn

VI

IVI

NVI

Liming

tillatt med enkelte åpne fuger med bredde på opptil 1 mm

tillatt med enkelte åpne fuger med bredde på opptil 2 mm

tillatt med enkelte åpne fuger med bredde på opptil 3 mm

Blåfarge

ikke tillatt

lett misfarging tillatt

tillatt

Misfarging (brunfarge …)

ikke tillatt

ikke tillatt

tillatt

Kvaelommer

ingen større ansamlinger, maks. 5 × 50 mm

maks. 10 × 90 mm

tillatt

Barkinnslag

enkelte forekomster tillatt

enkelte forekomster tillatt

tillatt

Tørkesprekker

enkelte sprekker i overflaten tillatt

tillatt

tillatt

Margsprekker

enkelte forekomster med lengde på opptil 40 cm tillatt

tillatt

tillatt

Insektangrep

ikke tillatt

ikke tillatt

enkelte små hull på opptil 2 mm tillatt

Kvist, frisk

tillatt

tillatt

tillatt

Kvist, svart

∅ maks. 1,5 cm

∅ maks. 3 cm

tillatt

Kvist, hull

∅ maks. 1 cm

∅ maks. 2 cm

tillatt

Vankant

ikke tillatt

ikke tillatt

maks. 2 × 50 cm

Overflate

100 % slipt

100 % slipt

maks. 10 % ru overflate

Kvalitet på overflatebehandlingen

enkelte små feil tillatt

enkelte feil tillatt

enkelte feil tillatt

Kvalitet på limingen av smalsidene og endene

enkelte små feil tillatt

enkelte feil tillatt

enkelte feil tillatt

Fas på L-plater

ja

ja

nei

Etterbehandling av skjære­ kanter med håndslipepapir

ja

nei

nei

Flate skåret med motorsag

ikke tillatt

tillatt

tillatt

Lamellbredde

≤ 130 mm

maks. 230 mm

maks. 230 mm

Fuktinnhold

maks. 11 %

maks. 15 %

maks. 15 %

Blanding av treslag

ikke tillatt

ikke tillatt

ved gran er innslag av noen andre gran- og furuarter tillatt

Kosmetisk forbedring av overflaten med plugger, lister …

tillatt

tillatt

tillatt

På C-plater går sliperetningen på tvers av fibrene

tillatt

tillatt

tillatt

VI (synlig kvalitet)

IVI (synlig industrikvalitet)

NVI (ikke-synlig kvalitet)

6 7


Kvalitetsbetegnelser Stora Enso tilbyr CLT i tre ulike overflatekvaliteter NVI

ikke-synlig kvalitet

IVI

synlig industrikvalitet

VI

synlig kvalitet

Stora Ensos CLT settes sammen av de tre ulike overflatekvalitetene Kvalitetsbetegnelse

NVI

VI

BVI

INV

IBI

IVI

Yttersjikt

NVI

VI

VI

IVI

IVI

VI

Indre sjikt

NVI

NVI

NVI

NVI

NVI

NVI

Yttersjikt

NVI

NVI

VI

NVI

IVI

IVI

Fire nye spesialoverflater Utvalget av tresorter har blitt større, og Stora Enso CLT kan nå også leveres med spesialoverflater i furu, lerk, sølvgran og sembrafuru. Overflaten påføres som et 20 mm tykt tilleggssjikt i kvalitetsklassen synlig element.

CLT Furu

CLT Lerk

CLT Sølvgran

CLT Sembrafuru


8 9


2. Konstruksjon CLT (krysslagte massivtreelementer) har mange bruksområder. Den krysslimte oppbygningen gir dem både last­ bærende og avstivende egenskaper. Derfor kan de blant annet brukes i yttervegger, innvendige vegger og skille­ vegger.

Eksempler på konstruksjonsdetaljer og elementoppbygninger Etasjeskiller Skjøt i etasjeskiller (dekkbord)

Etasjeskiller Skjøt i etasjeskiller (trinnfals) etasjeskillerplate av CLT klaring

etasjeskillerplate av CLT

etasjeskillerplate av CLT

klaring

fugebånd

dekkbord skrueforbindelse (av statiske hensyn)

etasjeskillerplate av CLT

etasjeskillerplate av CLT klaring etasjeskillerplate av CLT fugebånd fugebånd skrueforbindelse ved høy skjærflyt (av statiske hensyn)

Yttervegg Isolasjon med mineralull

Boligskillevegg System med to lag CLT isolert ytterkledning (frittstående eller på fjærbøyler)

stender (som mellomkonstruksjon i isolasjonslaget)

etasjeskillerplate av CLT

fugebånd

Konstruksjon: • veggplate av CLT • isolasjon (mineralull) • vertikal tetting (vindtetthet) • utlekting • horisontal kledning veggplate av CLT

fjærbøyle (lyddemping)

Konstruksjon: • gipskartong- eller gipsfiberplate • utlekting (på fjærbøyler), isolasjon (mellom lekter) • veggplate av CLT • trinnlyddemping • veggplate av CLT • utlekting (på fjærbøyler), isolasjon (mellom lekter) • gipskartong- eller gipsfiberplate


Den høye prefabrikkeringsgraden gir kort monteringstid. Dette er en stor fordel ved takkonstruksjoner fordi det går raskt å få tett tak. Tak og etasjeskillere med vanlige spennvidder kan produseres på en økonomisk måte som tilfredsstiller bygningsfysikalske krav. Dette er ikke noe problem så

lenge man velger riktig elementoppbygning. Og med CLT har man tilnærmet ubegrensede kombinasjonsmuligheter med andre materialer.

Innvendig vegg Ytterkledning (fjærbøyle)

Gulvoppbygning Våtgulv

isolasjonsbånd (mellom CLT og lekter)

Konstruksjon: • veggplate av CLT • utlekting (på fjærbøyler), isolasjon (mellom lekter) • gipskartong- eller gips­ fiberplate

Konstruksjon: • påstøp • skillelag • trinnlyddemping • fyllmasse (grus) • fiberduk (valgfritt) • etasjeskillerplate av CLT

veggplate av CLT

veggforankring (av statiske hensyn) kantisolasjonsbånd for påstøp fugebånd

fugebånd

etasjeskillerplate av CLT

Vindusovergang Montering ved hjelp av forkomprimert bånd

Bolig i flere etasjer Vegg kjeller – etasjeskiller – vegg øvre etasje veggplate av CLT

vertikal tetting (vindtetthet) vindusfløy inkl. glass

slagregntett forbindelse

utfôring (tilstrekkelig klaring til vannbrett)

vinduskarm (rammeutvidelse) forkomprimert bånd

gipskartong- eller gipsfiberplate

elastisk mellomlag (f.eks. sylomer)

gulvoppbygning (av statiske hensyn) gipskartong- eller gipsfiberplate veggforankring (av statiske hensyn, lydisolert)

forseglingstape horisontal kledning veggplate av CLT

vannbrett (skrånende)

etasjeskillerplate av CLT utlekting (på fjærbøyler)

isolasjon

10 11


3. Bygningsfysikk Varmeisolasjon

Grunnleggende informasjon Varmeisolasjonen i bygninger omfatter alle tiltak som reduserer oppvarmingsbehovet ¹ om vinteren og kjølebehovet ² om sommeren. Når man varmeisolerer en bygning, bruker

man bygningselementenes varmeisolerende egenskaper til å sørge for behagelig temperatur og romklima slik at energiforbruket blir lavest mulig.

¹) Varmemengden som må tilføres bygningen i løpet av et år for at romtemperaturen skal holdes over en fastsatt minimumsgrense. ²) Varmemengden som må ledes bort fra bygningen i løpet av et år for at romtemperaturen skal holdes under en fastsatt maksimumsgrense.


Faktorer og prinsipper ved varmeisolasjon om vinteren • unngå eksponert plassering • valg av kompakt utforming • egnet plassering av bygningen mht. hvilken vei vindus­ flatene vender • tilstrekkelig isolert bygningsskall • eliminering av varmebroer • tilstrekkelig lufttett bygningsskall • varmeisolasjonsgrad for vinduer og skygge på vinduer • vinduenes arealandel, plassering og helningsvinkel

• varmeisolerende egenskaper i ugjennomsiktige utvendige bygningselementer • intern varmebelastning (mennesker, elektriske apparater osv.) • grunnriss og romgeometri • romventilasjon • varmemagasinering i innervegger

Varmeisolasjon med CLT De varmeisolerende egenskapene til et bygnings­ element bestemmes av U-verdien, altså den såkalte varmegjennomgangskoeffisienten. For at denne verdien skal kunne beregnes, må de enkelte materialenes plassering, oppbygning, varmeledeevne og dimensjoner være kjent. Treets evne til å lede varme bestemmes først og fremst av romvekten

og fuktinnholdet i treet. For CLT kan verdien antas å være λ = 0,13 W/mK. Illustrasjonen nedenfor er et diagram der U-verdiene for isolerte, 100 mm tykke CLT-plater vises avhengig av tykkelsen på isolasjonen (gruppe for varmeledeevne 040).

U-verdi for CLT 100 mm Med variabel isolasjonstykkelse 0,50 0,45

U-verdi (W/m²K)

0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200 210 220 230 240 250 260 270 280

Isolasjonstykkelse (mm)

12 13


Lufttetthet Bygningsskallets luft- og vindtetthet er viktige faktorer for at bygningen skal fungere. Et lufttett lag på innsiden av bygningen forhindrer at det trenger inn fuktig luft, og dermed at det oppstår kondens i bygningselementer. Dette påvirker varme- og fuktighetsbalansen, som i sin tur påvirker bygningens energibalanse. Det lufttette laget er dermed avgjørende for bygningskonstruksjonens kvalitet og bestandighet. Hvis bygningen ikke er lufttett, kan det oppstå en luftgjennomstrømning innenfra og ut i konstruksjonen. Bygningsskallets vindtetthet er like viktig som lufttettheten. Det vindtette laget på utsiden av bygningen forhindrer at uteluft trenger inn i bygningselementene. Det beskytter isolasjonslaget slik at bygningselementenes isolerende egenskaper opprettholdes. Vindtettheten oppnås som regel ikke med CLT. På murfasader brukes puss, mens man på trefasader bruker en diffusjonsåpen membran i bakkant av luftesjiktet bak kledningen.

CLT er lufttett fra og med tre sjikt Stora Ensos CLT er testet av Holzforschung Austria med tanke på lufttetthet. Lufttetthetstesten for CLT er utført i henhold til ÖNORM EN 12114:2000 og omfattet selve elementet, en trinnfals og en elementskjøt med dekkbord.

Resultat: «De undersøkte elementskjøtene og selve CLT-elementet viste en høy grad av lufttetthet. Den høye lufttettheten førte til at volum-

strømmene gjennom de to skjøtvariantene og gjennom elementflaten lå utenfor det målbare området.»


CLT er lufttett lufttetthet

vindtetthet

CLT holder seg lufttett gjennom hele levetiden Fuktinnholdet i CLT endrer seg i løpet av levetiden. Når CLT produseres, har treet en relativ fuktighet på 12 % ± 2 % avhengig av overflatekvaliteten. I byggefasen opptar elementene byggfukt, f.eks. fra bundet fyllmasse, påstøp og puss, slik at fuktinnholdet i treet øker. I den ferdige bygningen varierer også fuktinnholdet i treet i takt med årstidene. Romventilasjon kan føre til at CLT mister mye fukt i vintermånedene. Disse variasjonene i fuktinnholdet i CLT fører til formendringer (svelling eller krymping) i trevirket. I ekstreme tilfeller kan det føre til at overflaten sprekker opp (for tørt) eller får bølgeformede deformasjoner (for fuktig). Tester utført ved laboratoriet for bygningsfysikk ved det tekniske universitetet i Graz har vist at CLT holder seg lufttett over tid. Normale variasjoner i fuktinnholdet ble testet i et klimakammer, og luftgjennomtrengeligheten for CLT ble testet i fire ulike fukttilstander. Undersøkelsen ble utført på et tresjikts 100 mm tykt CLT-element av «ikke-synlig kvalitet» (CLT 100 3s NVI) i dimensjonen 2 × 2 m. Elementet hadde én vertikal skjøt i form av en trinnfals og én med dekkbord.

14 15


Fuktighet Grunnleggende informasjon

Diffusjonsegenskapene i CLT

Fuktisolasjon skal begrense ulike fuktpåvirkninger på bygningskonstruksjoner slik at man unngår skadelige effekter som for eksempel redusert varmeisolasjon, redusert fasthet i materialene, mugg og råte. De viktigste fuktpåvirkningene er smeltevann, nedbør og stigende fuktighet. I tillegg kan fuktinnholdet i byggematerialene øke i byggefasen. Dette skjer ved at materialene for eksempel opptar byggfukt fra påstøp eller puss.

Limandelen i CLT varierer med lamelloppbygningen, men ligger alltid under 1 %. Likevel er verdien for vanndamp­ diffusjonsmotstanden til limfugene i flatelimingen forskjellig fra verdiene til de tilstøtende trelamellene. Dette er det viktig å ta hensyn til ved beregning av sd-verdien.

Tekniske prinsipper for fuktisolasjon Det skilles mellom tre fukttransporterende mekanismer innen treverk og CLT: • vanndampdiffusjon • sorpsjon • kapillareffekt I tillegg til disse fukttransporterende mekanismene i treverk er det også viktig at man er oppmerksom på mulige konvektive prosesser. Selve CLT-elementene er konstruert av krysslagte og hellimte enkeltsjikt og er dermed ikke utsatt for noen former for konveksjon. Men ved sammenføyninger, innbygging og installasjoner er det likevel viktig å være oppmerksom på eventuelle lekkasjer.

Man må også være oppmerksom på at CLT er utsatt for ulike fukttilstander i løpet av levetiden. Det kan skilles mellom fuktighet under produksjon, byggfukt, fuktighet i oppvarmingssesongen og fuktighet om sommeren. Disse ulike fukttilstandene kan føre til at fuktinnholdet i trevirket varierer mellom 8 og 14 %, og dette påvirker diffusjonsegenskapene. Tester som ble brukt til beregning av motstanden mot vanndampdiffusjon μ i limfugene i CLT, ga følgende resultater: • Motstanden mot vanndampdiffusjon (µ) er fuktighetsavhengig. Hvis testklimaet er fuktigere, er motstanden i limfugen betraktelig redusert. • I tørt klima (23 °C og 26,5 % gjennomsnittlig relativ luft­ fuktighet) har limfugene i CLT den samme diffusjonsekvivalente luftlagtykkelsen som massivt grantre med en tykkelse på 6 mm ± 4 mm. I fuktig klima (23 °C og 71,5 % gjennomsnittlig relativ luftfuktighet) har limfugene den samme diffusjonsekvivalente luftlagtykkelsen som massivt grantre med en tykkelse på 13 mm ± 6 mm. • Det betyr at et tresjikts CLT-element (med to hellimte fuger) har en gjennomsnittlig diffusjonsekvivalent luftlagtykkelse som tilsvarer massivt grantre i samme tykkelse pluss 12 mm ved tørt og 26 mm ved fuktig klima. I tillegg ble CLT-prøver undersøkt i forbindelse med en master­ oppgave ved Thünen-Institut für Holzforschung (Hamburg). Her beregnet man den fuktighetsavhengige verdien for motstand mot vanndampdiffusjon. • Verdien for motstand mot vanndampdiffusjon i CLT øker tilnærmet lineært med antallet limfuger, som igjen er avhengig av elementtykkelsen. Derfor er det beregnet et gjennomsnittlig antall limfuger per cm CLT-tykkelse. • Med utgangspunkt i dette gjennomsnittlige antallet limfuger ble det beregnet følgende verdier for motstand mot vanndampdiffusjon: ϜϜ 11,3 % fuktinnhold  µ = 52 ± 10 ϜϜ 14,7 % fuktinnhold  µ = 33 ± 7 ϜϜ 8,0 % fuktinnhold  µ = ~105 (beregning ved hjelp av interpolasjon)


CLT som fuktvariabel dampbrems CLT-elementer er lufttette fra og med tre sjikt, men ikke damptette. CLT er diffusjonsåpent, og limfugene danner «dampbremsene» for isolasjonslaget utenfor. Det betyr at CLT fungerer som en fuktvariabel dampbrems. I oppvarmingssesongen blir fuktinnholdet i inneluften lavere. Dette reduserer CLT-elementenes evne til å transportere fuktighet, og de blir mer diffusjonstette. I sommermånedene blir elementene mer diffusjonsåpne igjen fordi luftfuktigheten innendørs øker. Dette er en egenskap som forekommer naturlig i treverk, og den sørger for at CLT overholder konstruksjonsprinsippet om at materialene må være diffusjonsåpne utover. Derfor kan de brukes i planlegging og produksjon av elementoppbygninger som må fungere godt over lang tid. En annen konsekvens er at CLT også regulerer romluften. Ved økt innendørs luftfuktighet opptar CLT overskudds­ fuktigheten og avgir den igjen når luftfuktigheten reduseres.

Denne realistiske beregningen er imidlertid mer kompleks og krever flere nøkkelverdier for materialet. For CLT er disse nødvendige materialspesifikke nøkkelverdiene beregnet ved universitetet i Hamburg for simuleringsprogrammet WUFI Pro som er utviklet ved Fraunhofer-Institut für Bauphysik (IBP). I tillegg er det gjennomført en eksperimentell validering av en hygrotermisk simulering for et krysslagt massivtreelement. Her stemte det praktiske eksperimentet og den numeriske simuleringen godt overens. Stora Ensos CLT bestod plausibilitetskontrollen ved Fraunhofer-Institut og er registrert i WUFIs materialdatabase («Wärme und Feuchte instationär»). Det vil si at vi kan tilby kunder og planleggere enda et fremtidsrettet og effektivt planleggingsverktøy for konstruksjoner av CLT. Dette verktøyet er ekstra nyttig ved høy innvendig fuktighets­ belastning i bygningen eller ved bruk av treelementer i strøk med ekstreme klimatiske forhold.

Evaluering av fuktisolasjon Tidligere ble av bygningselementenes fuktisolasjon først og fremst evaluert ved hjelp av den såkalte Glaser-metoden, men den tillater bare omtrentlige vurderinger av fukttekniske egenskaper i elementoppbygninger. Med utviklingen av hygrotermiske simuleringsprogrammer oppstod det nye muligheter for realistisk og detaljert beregning av hygro­ termiske transport- og magasineringsprosesser i bygnings­ elementer under realistiske klimatiske forhold.

nedbør

vanndamp slagregn vannsprut overflatevann oppstuvet vann

smeltevann på elementoverflater byggfukt

kapillarvann

vanndamp

sigevann

trykkende vann

ikke-trykkende bruksvann smeltevann inni bygnings­elementer

grunnvann

16 17


Lydisolasjon med CLT Grunnleggende informasjon God lydisolasjon (mot støy) er viktig for at det skal være behagelig å oppholde seg i en bygning. Derfor bør det legges stor vekt på lydisolasjon under planleggingen av nye bygg. Normative krav til lydisolasjon sikrer at normalt følsomme mennesker er tilstrekkelig beskyttet mot støy utenfra, fra andre bruksenheter i samme bygning og fra tilgrensende bygninger. Lyd defineres som mekanisk bevegelsesenergi som forplanter seg i elastiske medier på grunn av trykkvariasjoner og molekylærbevegelser. Lyd innebærer ikke forflytning av partikler, men en forplantning av impulser. Innen byggakustikk skilles det mellom luftlyd og strukturlyd avhengig av lydkilden.

Vurdering av lydisolasjon Ved vurdering av lydisolasjon påvirkes et bygningselement i et kilderom (i en testanordning eller en bygning) med en lydkilde. Den mottatte lyden i mottakerrommet måles. De registrerte målekurvene omregnes til tallverdier ved hjelp av standardiserte vurderingskurver i henhold til EN ISO 717 (del 1 for luftlyd og del 2 for trinnlyd). Dette gjør det enklere å sammenligne lydverdiene som stort sett måles i tersbånd. Vurderingskurvene er avledet av kurver for samme lydstyrke (lyder som har samme lydnivå, men ulik frekvens vil av det menneskelige øret bli oppfattet som om de har forskjellig styrke) slik at de tar hensyn til den frekvensavhengige følsomheten i menneskelig hørsel. Det måles over et bredt frekvensområde (fra 50 Hz til 5000 Hz), men det tas bare hensyn til området fra 100 Hz til 3150 Hz ved beregning av tallverdien.

Luftlyd: Bygningselementer påvirkes av luftlydbølger slik at bølgene forplantes til tilgrensende rom. Trafikk, tale og musikk er eksempler på kilder til luftlyd. Strukturlyd er lyd som avgis til bygnings­ elementer ved at man går, banker, flytter stoler og lignende, og den forplantes til tilgrensende rom som luftlyd. Innen byggakustikk er det særlig trinnlyd som er relevant. Df

F  ��� flanketransmisjon D  ��� direkte transmisjon

f  ���� flanke-lydutstråling (indirekte) d  ��� direkte lydutstråling

Fd

Dd

Df

Dd

Ff

Lydoverføring mellom to rom

Omregningstall for spektrum

Flankelyd

Tallverdien er ofte ikke nok til å beskrive de lydtekniske styrkene og svakhetene ved bygningselementer (ulike kurver kan gi samme tallverdi). Derfor er det i tillegg oppført såkalte omregningstall for spektrum i EN ISO 717. Disse tallene er allerede i bruk i noen europeiske land. Ved bruk av denne tilleggsopplysningen kan det tas hensyn til typiske lydspektre for boliger.

Lydgjennomgangen mellom rom som ligger ved siden av hverandre, skjer ikke bare via skillekonstruksjoner, men også via flankerende konstruksjoner. Derfor må ikke bare selve skillekonstruksjonene, men også de flankerende konstruksjonene vurderes. En tommelfingerregel er at jo høyere kvalitet skillekonstruksjonen har, desto større er andelen av den samlede lydgjennomgangen som skyldes flankelyd. Flankelyden reduseres ved at elementene lydisoleres eller at det brukes bøyelig kledning.

Det er også mulig å finne omregningstall for spektrum for spesielle frekvensområder som er lavere enn 100 Hz og høyere enn 3150 Hz (f.eks. C50–5000 eller Ctr, 50–3150 ).


Lydisolasjon av CLT Etasjeskilleroppbygninger Lydisolasjonen i etasjeskillere kan bedres enten ved hjelp av økt masse eller bedre isolasjon. Massen kan økes ved at råtaket eller undertaket tynges ned. Dette fører til mindre vibrasjoner og lavere lydutstråling. Forplantingen av elementvibrasjoner innenfor konstruksjonen reduseres når konstruksjonens resonansfrekvens overskrides. Derfor bør resonansfrekvensen være lavest mulig (< 80 Hz).

I praksis betyr det at det brukes en relativt tung påstøp – 5–7 cm sementgulv (det er viktig at kantisolasjonsbånd først kuttes etter at gulvbelegget er lagt) – på en myk trinnlydisolerende plate (s′ ≤ 10) ¹. Under denne platen legges det tyngende fyllmasse. Ved etasjeskillere uten nedhengt himling bør tykkelsen på fyllmassen økes til ca. 10 cm, og det bør heller brukes løs enn bundet fyllmasse for at dempingen skal bli best mulig. Bruk av løs fyllmasse må avtales med gulvleggeren i forkant. Kledning på etasjeskilleren har best lydisolasjon hvis den monteres på lydisolasjonsbøyler eller fjærskinner. Det bør også brukes hulromsisolasjon med mineralull slik at det ikke oppstår hulromsresonans.

¹) s′ = dynamisk stivhet (MN/m³)

Etasjeskilleroppbygninger Lydverdier fra laboratorie- og byggeplassmålinger. Detaljopplysninger om knutepunkter fås på forespørsel.

Rw (C;Ctr) = 61 (−1;−5) dB Ln,w(Cl) = 41 (1) dB

70 mm påstøp 0,2 mm PE-membran 30 mm trinnlydisolerende plate 50 mm fyllmasse 50 mm helle 0,2 mm fiberduk 18 mm myk fiberplate 140 mm Stora Enso CLT

Rw (C;Ctr) = 63 (−2;−5) dB Ln,w(Cl) = 36 (3) dB

70 mm påstøp 0,2 mm PE-membran 30 mm trinnlydisolerende plate 50 mm fyllmasse 50 mm helle 0,2 mm fiberduk 18 mm myk fiberplate 140 mm Stora Enso CLT 3 mm forkomprimert bånd 70 mm nedheng, 60 mm mineralull som mellomlag 15 mm gipskartongplate

DnT,w (C;Ctr): 62 (−3;−9) dB L’nT,w (CI): 39 (7) dB

10 mm 60 mm 0,2 mm 30 mm 50 mm 0,2 mm > 165 mm 70 mm

gulvteppe påstøp PE-membran trinnlydisolerende plate fyllmasse fiberduk Stora Enso CLT nedheng, 50 mm mineralull som mellomlag 12,5 mm gipskartongplate

18 19


Veggoppbygninger Lyddempingen for bygningselementer med ett lag CLT bestemmes av massen per flateenhet og bøyestivheten. I henhold til Bergers masselov øker lydisolasjonen med 6 dB når massen fordobles. Det svake punktet i lydisolasjonen er koinsidensfrekvensen. Bygningselementer med flere lag CLT og kledning kan få sterkere lydisolasjon ved lavere masse. Ved denne typen masse-fjær-systemer øker lydisolasjonen under resonansfrekvensen f0 med 6 dB per oktav (fordobling av frekvensen), men over f0 øker den med 18 dB per oktav. For at lydisolasjonen skal bli god, bør derfor resonansfrekvensen være dypest mulig (≤ 100 Hz). Resonansfrekvensen kan reduseres ved at avstanden mellom kledningene økes, ved at massen økes og ved at kledningen festes til bæreveggen med en mest mulig bøyelig forbindelse. For at det ikke skal oppstå hulroms­ resonans, må kledningene isoleres med fiber­ isolasjon.

Skilleveggoppbygninger Lydverdier fra laboratorie- og byggeplassmålinger. Detaljopplysninger om knutepunkter fås på forespørsel.

DnT,w (C;Ctr): 67 (−1;−4) dB

To lag CLT, kledning 12,5 mm gipskartongplate 12,5 mm gipskartongplate 50 mm frittstående kledning (CW-profil inkl. 50 mm mineralull) 5 mm underlagsbånd 100 mm Stora Enso CLT 40 mm mineralull 100 mm Stora Enso CLT 5 mm underlagsbånd 50 mm frittstående kledning inkl. 50 mm mineralull) 12,5 mm gipskartongplate 12,5 mm gipskartongplate

DnT,w (C;Ctr): 60 (−2;−8) dB

Ett lag CLT, kledning 12,5 mm gipskartongplate 100 mm Stora Enso CLT 5 mm underlagsbånd 50 mm frittstående kledning (CW-profil inkl. 50 mm mineralull) 12,5 mm gipskartongplate 12,5 mm gipskartongplate

DnT,w (C;Ctr): 61 (−3;−10) dB

To lag synlig CLT 100 mm Stora Enso CLT 12,5 mm gipskartongplate 30 mm mineralull 30 mm mineralull 5 mm luftlag 100 mm Stora Enso CLT


CLT og brannvern CLT ved brannpåvirkning CLT fra Stora Enso har et fuktinnhold på ca. 12 %. Hvis CLT-elementer utsettes for brann slik at de tilføres energi, øker temperaturen i elementene, og vannet begynner å fordampe ved ca. 100 °C. Nedbrytningen av de kjemiske forbindelsene starter ved 200–300 °C. De brennbare elementene i treet forgasses og tar fyr. Denne prosessen kalles pyrolyse og fortsetter gradvis slik at det dannes et forkullingslag. Dette kullaget består av karbonholdige rester etter pyrolysen. Restene forbrennes ved gløding. Egenskapene til dette laget, særlig den lave tettheten og den høye permeabiliteten, har en varmeisolerende effekt og beskytter det uskadde treverket som ligger under.

Tverrsnitt av et 80 mm tykt CLT-element som opprinnelig var kledd med brannbeskyttende gipskartongplater, etter et brannforsøk i stor skala. Her vises de ulike lagene som dannes i løpet av brannen og pyrolysen: forkullingslag (svart), pyrolyselag (brunt) og uskadd treverk. Det at kullaget beskytter innvendige CLT-sjikt som ikke er påvirket av brann ennå, betyr at massive trekonstruksjoner riktignok forkulles ved brann, men at pyrolysen og treverkets reaksjon på brann kan beregnes og forutses. Dette er ikke tilfellet for stål- og betongkonstruksjoner. Stålkonstruksjoner krever for eksempel ekstra brannverntiltak som ikke er nødvendige ved trekonstruksjoner fordi treet allerede er beskyttet av pyrolyseegenskapene og dannelsen av et forkullingslag. Tre er et økologisk byggemateriale med enestående brannegenskaper som gir CLT-­elementer høy brannmotstand.

Brannegenskapene til CLT fra Stora Enso er klassifisert som D-s2, d0 Dokumentasjon av brannmotstanden i tre­ elementer kan enten baseres på klassifiseringsrapporter i henhold til EN  13501-2 på grunnlag av brannforsøk i stor skala, eller beregninger i henhold til EN 1995-1-2 i kombinasjon med gjeldende nasjonale bruksdokumenter.

Denne påstanden har blitt bekreftet ved at akkrediterte institutter har testet CLT fra Stora Enso. Resultatene taler for seg og dokumenterer den høye brannmotstanden hos CLT.

20 21


Ytterveggoppbygninger i CLT Innvendig kledning

Installasjonslag

Utvendig kledning

CLT Betegnelse

Lamelloppbygning [mm]

Testlast

Klassifisering i↔o

[kN/m]

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

CLT 100 C3s

30–40–30

50 mm treullplate, 15 mm puss

35

REI 90

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

CLT 100 C3s

30–40–30

80 mm steinull, 4 mm puss

35

REI 90

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

CLT 100 C5s

20–20–20–20–20

50 mm treullplate, 15 mm puss

35

REI 90

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

CLT 100 C5s

20–20–20–20–20

80 mm steinull, 4 mm puss

35

REI 90

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

40 mm mineralull

CLT 100 C3s

30–40–30

50 mm treullplate, 15 mm puss

35

REI 90

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

40 mm mineralull

CLT 100 C3s

30–40–30

80 mm steinull, 4 mm puss

35

REI 90

Testlast

Klassifisering i↔o

Klassifisering av testede bygningselementer

Veggoppbygninger av CLT Kledning

Installasjonslag

CLT Betegnelse

Lamelloppbygning [mm]

[kN/m]

CLT 100 C3s

30–40–30

35

REI 60

CLT 100 C5s

20–20–20–20–20

35

REI 60

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

CLT 100 C3s

30–40–30

35

REI 90

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

CLT 100 C5s

20–20–20–20–20

35

REI 90

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

40 mm mineralull

CLT 100 C3s

30–40–30

35

REI 90

35 mm ProCrea leireplate, 5 mm ProCrea underpuss av leire med armeringsduk, 5 mm ProCrea sluttpuss av leire

CLT 140 C5s

40–20–20–20–40

280

REI 90

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

40 mm mineralull

CLT 100 C3s

30–40–30

35

REI 120

Klassifisering av testede bygningselementer


Etasjeskilleroppbygninger av CLT Kledning

Nedheng

CLT

Testlast

Betegnelse

Lamelloppbygning [mm]

[kN/m²]

Klassifisering i↔o

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong (på siden som ikke er eksponert for brann) eller gulvoppbygning

CLT 100 L3s

30–40–30

0,6

REI 60

CLT 140 L5s

40–20–20–20–40

5

REI 60

CLT 160 L5s

40–20–40–20–40

6

REI 90

12,5 mm brann­ beskyttende gipskartong

CLT 140 L5s

40–20–20–20–40

5

REI 90

35 mm Heraklith EPV

CLT 140 L5s

40–20–20–20–40

5

REI 90

12,5 mm brannbeskyttende gipskartong

40 mm mineralull

CLT 140 L5s

40–20–20–20–40

5

REI 90

Klassifisering av testede bygningselementer

Dokumentasjon av brannmotstand i CLT basert på beregninger i henhold til EN 1995-1-2:2011 (eurokode 5)

Beregning av bæreevnen (R) til CLTelementer i henhold til EN 1995-1-2:2011 Ved beregning av bæreevnen (R) til treelementer ved brann eller ved måling av tverrsnittsverdier, må man både bestemme forkullingslaget og ta hensyn til det temperatur­påvirkede laget bakenfor. Dette skyldes at fastheten og stivheten i treverk reduseres når temperaturen øker. I tillegg til at tverrsnittsverdiene kan beregnes i henhold til den detaljerte fremgangsmåten som er beskrevet i EN 1995-1-2, vedlegg B, kan det også brukes to forenklede metoder. Vi anbefaler den førstnevnte. • Metode med redusert tverrsnitt • Metode med reduserte egenskaper

Beregning av integritet (E) og varmeisolasjon (I) for CLT Integritet (E) og varmeisolasjon (I) kan dokumenteres på følgende måter: • Beregning i henhold til EN 1995-1-2:2011, vedlegg E. • Modell i henhold til ÖNORM B 1995-1-2:2011, 14.3, den europeiske tekniske håndboken «Fire safety in timber buildings» eller Vanessa Schleifers avhandling «Zum Verhalten von raumabschliessenden mehrschichtigen Holzbauteilen im Brandfall» («Egenskapene i branncellebegrensende flerlags trekomponenter ved brann»; 2009). • Konstruksjoner som oppfyller kravene i ÖNORM B 1995-1-2:2011, trenger ingen ytterligere dokumentasjon. Integriteten og varmeisolasjonen for CLT kan dokumenteres ved hjelp av modellen som er beskrevet i ÖNORM B 1995-1-2:2011 eller i den europeiske tekniske håndboken «Fire safety in timber buildings». Disse dokumentasjonsmetodene følger det samme konseptet / den samme teorien. Hvis man sammenligner denne modellen med beregningsmetoden som er beskrevet i EN 1995-1-2:2011, vedlegg E, ser man at den første gjør det mulig å variere bruken av materialer og antall lag ubegrenset. Dette er en stor fordel.

22 23


4. Bygningsstatikk Generelt

De krysslimte tresjiktene gjør at belastningen overføres langs to akser. Dette kalles gjerne biaksial belastning. Tidligere var dette forbeholdt armert betong. Fordelen er at rommene kan planlegges på en mer fleksibel måte. Dessuten kan konstruksjonen forenkles, og det kan brukes lavere råtak. Diagonalt utkragende konstruksjoner eller konstruk-

sjoner med støttepunkter krever større plass, men det er fullt mulig å oppføre dem. Plater av CLT har ekstra stor bæreevne fordi tverrsjiktene er bærende over hele platens bredde. CLT har en høy egenstivhet og har dermed en positiv effekt på avstivingen av en bygning.


Beregning og dimensjonering av CLT Beregning av CLT CLT har kryssjikt som danner lag med lav skjærkraft. Det betyr at man må ta hensyn til nedbøying på grunn av tverrkrefter og den såkalte rulleskjærkraften. I den forbindelse er det utviklet flere beregningsmetoder. Disse metodene presenteres kort nedenfor med henvisning til publikasjoner med mer utfyllende informasjon. Ved statisk beregning kan CLT ikke behandles på samme måte som heltre eller laminerte trekonstruksjoner.

Beregning etter kompositteorien Ved hjelp av «plateoppbygningsfaktorer» Denne beregningsmetoden tar ikke hensyn til nedbøying som skyldes tverrkrefter. Derfor gjelder den bare for forhold der det brukes større støttebredder eller høyere tykkelse (ca. > 30). I den tekniske mappen om CLT er det angitt formler for beregning av den effektive bøyestivheten EIef for plater og skiver. Disse formlene gjelder for symmetriske plateoppbygninger. Ved hjelp av skjærkorreksjonsfaktor Med denne metoden kan etasjeskillerens nedbøying utledes ved at skjærkorreksjonsfaktoren beregnes for den aktuelle tverrsnittoppbygningen i henhold til Timoshenkos bjelketeori. Ved hjelp av stav-statikkprogrammer som tar hensyn til nedbøyingen som skyldes tverrkrefter, kan metoden brukes til tilstrekkelig nøyaktig beregning av CLT.

Beregning etter skjæranalogimetoden Skjæranalogimetoden er beskrevet i DIN 10521:2008, vedlegg D, og regnes som en nøyaktig metode for beregning av CLT uansett lagoppbygning.

Toakset beregning av CLT Ved hjelp av bjelkerister Det kan brukes stav-statikkprogrammer til modellering av 2D-strukturer. Ved hjelp av FEM-programmer Det kan brukes FEM-programmer til modellering av 2D-strukturer.

Beregning av forbindelsesmidler i CLT Beregningen av forbindelsesmidler er beskrevet i godkjenning EN 1995-1-1 for CLT.

Beregning etter γ-metoden Denne metoden er utviklet for beregning av bjelker med fleksibel forbindelse og kan også brukes til CLT. Den er nøyaktig nok for praktisk bruk og er beskrevet for bruk i forbindelse med CLT. Denne metoden er også integrert i ulike standarder for trekonstruksjon, f.eks. i DIN 1052-1:1988, DIN 1052:2008, ÖNORM B 4100-2:2003 og i EN 1995-1-1 (eurokode  5).

24 25


Dimensjonering med Stora Ensos dimensjonerings­ programvare for CLT

Denne programvaren kan brukes til dimensjonering av følgende elementer: • • • • • • • • •

Stora Enso har lagt ut gratis dimensjoneringsprogramvare for dokumentasjon av vanlige CLT-elementer på www.clt.info.

Tabeller for fordimensjonering

etasjeskillere og flate tak skråtak ribbegulv veggskiver vegglignende bjelker overkarmer over vinduer og dører utkragede skiver opplegg lastfordeling på avstivende vegger

Dimensjoneringstabellene nedenfor kan være til hjelp ved fordimensjonering, men kan ikke brukes til fullstendig statisk dimensjonering.

Egen­ vekt (gk*)

Nytte­ last qk

Spennvidde enfeltbjelke 3,00 m

1,00

3,50 m

4,00 m

80 L3s

100 L3s

4,50 m

5,00 m

80 L3s

2,80 100 L3s 3,50

160 L5s-2

160 L5s-2

6,50 m

7,00 m

160 L5s-2

180 L5s

180 L5s

200 L5s

200 L5s 180 L5s

120 L3s

90 L3s

140 L5s 160 L5s-2

4,00

140 L5s

90 L3s 140 L5s

1,00

6,00 m

120 L3s 120 L3s

2,00

5,50 m

90 L3s

160 L5s-2

220 L7s-2

180 L5s-2

200 L5s

100 L3s

1,00

140 L3s

160 L5s-2

160 L5s-2

200 L5s-2

220 L7s-2

90 L3s 80 L3s

120 L3s

2,00

140 L5s

90 L3s 140 L5s

3,50

160 L5s-2

90 L3s 4,00

1,00

120 L3s

140 L5s 160 L5s-2

100 L3s 80 L3s

160 L5s-2

140 L5s 100 L3s

2,00

120 L3s

80 L3s

160 L5s-2

90 L3s 160 L5s-2

120 L3s

4,00

160 L5s-2

200 L5s

200 L5s-2

220 L7s-2

160 L5s-2

100 L3s

160 L5s-2

5,00

180 L5s

90 L3s

220 L7s-2

200 L5s

120 L3s

220 L7s-2

240 L7s-2

140 L5s

200 L5s

240 L7s-2

160 L5s-2

3,50 100 L3s 4,00

160 L5s-2

120 L3s

1,00

90 L3s

160 L5s-2

120 L3s

180 L5s

2,00

160 L5s-2

100 L3s

160 L5s-2

5,00

200 L5s 160 L5s-2

120 L3s

140 L5s

220 L7s-2

220 L7s-2

120 L3s 4,00

240 L7s-2

180 L5s

140 L5s

3,50

240 L7s-2

200 L5s

120 L3s

2,80 3,00

220 L7s-2

200 L5s

120 L3s 140 L5s

180 L5s

Bruksklasse 1, nyttelastkategori A (ψ 0 = 0,7; ψ1 = 0,5; ψ2 = 0,3)

200 L5s 200 L5s

140 L5s

* Verdiene i tabellen er beregnet med utgangspunkt i en CLT-egenvekt på ρ = 500 kg/m³.

220 L7s-2

2,80 120 L3s

kdef = 0,6

160 L5s-2

180 L5s

5,00

200 L5s

220 L7s-2

160 L5s-2

100 L3s

2,50

240 L7s-2

200 L5s

180 L5s

Bruksegenskaper: a. nedbøyning etter kort tid winst < L/300 b. nedbøyning etter lang tid wfin < L/250

220 L7s-2

180 L5s

140 L5s

1,00

220 L7s-2

180 L5s-2

160 L5s-2

3,50

2,00

200 L5s

140 L5s

2,80 2,00

180 L5s

180 L5s 200 L5s

1,50

5,00

180 L5s

120 L3s 100 L3s

2,80

160 L5s-2

240 L7s-2

160 L5s-2

Bæreevne: a. dokumentasjon av bøyespenning b. dokumentasjon av skjærspenning kmod = 0,8

220 L7s-2

120 L3s 5,00

Enfeltbjelker: deformering

220 L7s-2

I henhold til ETA-140349 (2.10.2014) EN 1995-1-1 (2014) R0

240 L7s-2

R30 R60

220 L7s-2

240 L7s-2

R90

Brann: HFA 2011 β1 = 0,65 mm/min


Egen­vekt (gk*)

Nytte­ last qk

Spennvidde enfeltbjelke 3,00 m

3,50 m

4,00 m

4,50 m

5,00 m

5,50 m

1,00 160 L5s-2

2,00

6,50 m

7,00 m

200 L5s

220 L7s-2

240 L7s-2

180 L5s

140 L5s

2,80 1,00

6,00 m

120 L3s

160 L5s-2

120 L3s

3,50 4,00

200 L5s

220 L7s-2

240 L7s-2

180 L5s

5,00

220 L7s-2

140 L5s

260 L7s-2

280 L7s-2

260 L7s-2

1,00 2,00

160 L5s-2

140 L5s

2,80 1,50

260 L7s-2

120 L3s

200 L5s

220 L7s-2

240 L7s-2

160 L5s-2

120 L3s

3,50

280 L7s-2 180 L5s

4,00

220 L7s-2

140 L5s 5,00

200 L5s 160 L5s-2

1,00 140 L5s

240 L7s-2

200 L5s

220 L7s-2

220 L7s-2

240 L7s-2

260 L7s-2 300 L8s-2 240 L7s-2

280 L7s-2

2,00

Enfeltbjelker: vibrasjon Bæreevne: a. dokumentasjon av bøyespenning b. dokumentasjon av skjærspenning kmod = 0,8 Bruksegenskaper: a. nedbøyning etter kort tid winst < L/300 b. nedbøyning etter lang tid wfin < L/250 c. vibrasjon i henhold til ÖNORM B 1995-1-1 (2014) etasjeskillerklasse I ζ = 4 %, 5 cm påstøp (E = 26 000 N/mm²), b = 1,2 · ℓ

180 L5s 2,80 2,00

120 L3s

160 L5s-2

120 L3s

3,50 140 L5s

4,00

140 L5s

1,00

2,80

180 L5s

260 L7s-2

120 L3s 120 L3s 140 L5s

160 L5s-2

200 L5s

220 L7s-2

5,00

300 L8s-2

240 L7s-2

220 L7s-2

120 L3s

320 L8s-2

260 L7s-2

300 L8s-2

1,00 120 L3s

2,00 3,00

140 L5s

160 L5s-2

200 L5s

220 L7s-2

240 L7s-2

280 L7s-2

3,50 120 L3s

5,00

140 L5s

160 L5s-2

180 L5s

220 L7s-2

240 L7s-2

260 L7s-2

300 L8s-2

I henhold til ETA-140349 (2.10.2014) EN 1995-1-1 (2014) R0

320 L8s-2

120 L3s

4,00

Bruksklasse 1, nyttelastkategori A (ψ 0 = 0,7; ψ1 = 0,5; ψ2 = 0,3)

280 L7s-2

4,00

2,80

* Verdiene i tabellen er beregnet med utgangspunkt i en CLT-egenvekt på ρ = 500 kg/m³.

280 L7s-2

2,00

3,50

300 L8s-2

200 L5s

5,00

2,50

kdef = 0,6

260 L7s-2

R30 R60 R90

Brann: HFA 2011 β1 = 0,65 mm/min

26 27


5. Prosjektgjennomføring Prosjektfaser Tilbudsfase Vi bruker gjerne dokumentene dine til å utarbeide et tilbud. Hovedelementene i et tilbud er vanligvis: • omfang (nettoareal, bruttoareal, areal som kreves for sagmønster/avkapp) • plateoppbygning • kvalitet • kappekostnader • transportkostnader • tilleggsprodukter/-tjenester Jo mer nøyaktige dokumenter vi får, desto mer nøyaktig blir tilbudet vi kan utarbeide. Kvaliteten på plandokumentene er også vesentlig med tanke på hvor raskt vi kan utarbeide et tilbud. Nedenfor finner du en kort oversikt med vurdering av de vanlige filformatene: • Spesifikasjoner eller anbudsinnbydelser: Det er alltid en stor fordel hvis også bruttoarealene er tatt med. Da vil det nødvendige avkappstillegget først og fremst være avhengig av bygningsgeometrien og av de enkelte CLT-delene som avledes av den. • Tegninger fra byggesøknad: Vi kan som regel bruke denne typen dokumenter til å opprette en 3D-modell uten lysåpninger og andre detaljer. Hvis det er mulig, bør tegningene sendes som DWG- eller DXF-filer. PDF-filer har som regel for dårlig kvalitet og krever mer tid til viderebehandling.

• 3D-modeller: Ofte finnes det allerede mer eller mindre detaljerte 3D-data. Da går det svært raskt å opprette materiallister (XLS- eller CSV-filer). Hvis det likevel er nødvendig med etter-/viderebehandling i 3D, er det i de fleste CAD-programmer mulig å opprette tilsvarende 3D-DWG-, 3D-DXF-, SAT (ACIS) og/eller IFC-filer som kan sendes til oss. Det aller beste er selvfølgelig hvis det allerede foreligger detaljerte utførelsesplaner som 2D- og/eller 3D-fil. Dette gjør at de forventede omfangs- og kostnadsavvikene mellom tilbudet og den endelige bestillingen blir minst mulig. Vi har laget et program for fordimensjonering som kan lastes ned gratis fra www.clt.info. Det kan brukes til beregning av de nødvendige platetykkelsene. Hvis du trenger hjelp til fordimensjoneringen, trenger vi følgende data: • nyttelast • konstant last • snølast

Eksempel: 15 900 × 2 950 mm Faktureringsmål: 2,95 × 15,90 Plateareal (netto): Avkapp: Faktureringsmål:

Fakturerbare lengder

8,00 m til 16,00 m (i trinn på 10 cm)

Fakturerbare bredder

2,45 m, 2,75 m, 2,95 m

46,91 m² 38,59 m² 8,32 m² 46,91 m²


Bestillingsfase Hvis du vil akseptere et tilbud fra Stora Enso, ber vi om at du sender tilbudsdokumentene tilbake til oss i underskrevet stand. Vi bruker materialomfanget i tilbudet og ønsket leveringsdato til å reservere tilstrekkelig produksjonskapasitet. De endelige planleggingsdokumentene eller prosjekt­ dataene må være tilgjengelige for oss senest 20 arbeids­ dager før utleveringsdatoen (lastebilen forlater fabrikken). Hvis dette ikke er tilfellet, settes leveringsdatoen automatisk minst én uke senere. For at den videre behandlingen skal gå raskt og riktig for seg, må planleggingsdokumentene i 2D og/eller 3D inneholde en klar og oversiktlig presentasjon av følgende opplysninger: • • • • • • •

konstruksjonselementenes geometri betegnelse på konstruksjonselementer fiberretning i yttersjikt platetykkelse plateoppbygning overflatekvalitet liste over konstruksjonselementer med kolonner for betegnelse, antall, platetype (f.eks. L3S), kvalitet (f.eks. INV), tykkelse, lengde, bredde, nettoareal, nettovolum

Du kan laste ned et bestillingsskjema for CLT fra nettsidene våre, www.clt.info. Du kan også bruke et eget skjema hvis det inneholder de nødvendige opplysningene og har et oversiktlig og tydelig oppsett. Du kan også bruke en e-postmal. Hvis det er snakk om en mulig førstegangsordre, anbefaler vi at du går gjennom og eventuelt tester CAD-datautvekslingen med oss allerede 4–5 uker før utleveringsdatoen slik at det ikke oppstår noen unødvendige forsinkelser ved bestilling og videre behandling. Vi arbeider med AutoCAD Architecture og hsbCAD. De foretrukne dataformatene er DWG, DXF, SAT-V7.0 og IFC. Etter at de nødvendige prosjektdokumentene er mottatt, begynner Stora Ensos CLT-teknikkteam med fabrikkplanleggingen av prosjektet. Etter en stund, avhengig av den nødvendige tidsbruken, sender vi deg tilsvarende kontrolldokumenter til gjennomsyn og godkjenning. Etter godkjenning setter Stora Enso i gang produksjonen av prosjektet. Vær oppmerksom på at vi bare kan ta hensyn til endringsønsker maksimalt 12 arbeidsdager før utleveringsdatoen.

Faktureringsmål 15 900 mm

2 950 mm

2 905 mm

15 882 mm

28 29


Transport Liggende lasting En standard semitrailer kan belastes med maksimalt 25 t ved liggende lasting. Den maksimale lastelengden er 13,60 m og den maksimale lastebredden er 2,95 m. Hvis platetykkelsen tillater det, er det også mulig å frakte maksimalt 15,00 m lange CLT-plater med en standard semitrailer. Ved beregning av lastevektene kan det tas utgangspunkt i en tetthet på 490 kg/m³.

Vanligvis kan det gås ut fra en et lastevolum på ca. 50 m³. For en standard semitrailer kan det gås ut fra en maksimal lastehøyde på 2,60 m. Hvis det trengs spesialutstyr, utarbeider vi gjerne et tilbud på det. Vær oppmerksom på følgende endringer med tanke på maksimal lastelengde-, bredde og -vekt.

Standardutstyr

Maks. belastning

Maks. lastelengde

Maks. lastebredde

Standard semitrailer

25 t

15,00 m

2,95 m

Spesialutstyr

Maks. belastning

Maks. lastelengde

Maks. lastebredde

Uttrekkbar semitrailer

24 t

16,00 m

2,95 m

Styrt bakaksel

20 t

15,00 m

2,95 m

Allhjulsdrift og styrt bakaksel

på forespørsel

på forespørsel

Vi pakker elementene i en folie (elementer av synlig kvalitet får en UV-beskyttende folie) og dekker dem til med en lastebilpresenning. Dette er nødvendig for at platene skal beskyttes mot ytre påvirkning. Elementene beskyttes også med kantbeskyttelse av papp mellom festestroppene og platene. Vi legger som standard åtte treunderlag (105 × 105 mm eller 95 × 95 mm) under det før-

ste platelaget. Treunderlagene er utstyrt med antisklimatter. Men de påfølgende lagene legges rett oppå hverandre. Hvis det trengs mellomlag for lossing med kran eller truck, må dette angis ved bestilling (inkl. skisse). Transportøren tar underlag og mellomlag i retur. Hvis du vil fortsette å bruke under­ lagene, fakturerer vi dem.

mellomlag for lossing med truck på forespørsel hullbånd

maks. 4,00 m

standard treunderlag under første platelag

1,40 m

maks. 2,60 m

Standard opptil 13,60 m eller utkragende opptil 15,00 m (avhengig av platetykkelse)


Stående lasting En megatrailer kan belastes med maksimalt 24 t ved stående lasting. Den maksimale laste­ lengden er 13,60 m og den maksimale laste­ høyden er 3,00 m. Vær oppmerksom på at A-bukkene gjør at den samlede lastekapasiteten er lavere enn ved liggende lasting (maksimalt ca. 45 m³ avhengig av platedimensjoner og -tykkelser).

tes platene sammen med festestropper som bindes fast til sidene på bukkene. Dessuten bindes også hele lasten godt sammen med festestropper. Videre settes platene på underlagskiler som forhindrer at platene kan skli eller velte. Akkurat som ved liggende lasting legges det kantbeskyttere av papp mellom festestroppene og platene.

Ved beregning av lastevektene kan det tas utgangspunkt i en tetthet på 490 kg/m³. Hver trailer har minst 6 A-bukker som CLT-platene lenes mot før de skrus fast i hverandre (skruepunktene markeres med farge). Deretter fes-

Hvis synlige elementer må lastes stående, skrus de fast med hullbånd på smalsidene slik at platene ikke skades. Hvis A-bukkene og underlagskilene ikke skal returneres til oss, fakturerer vi dem.

maks. 13,60 m

maks. 3,00 m

maks. 2,50 m

A-bukk

underlagskile

antisklimatte

30 31


Stora Enso Division Wood Products

Building Solutions E-post: buildingsolutions@storaenso.com www.storaenso.com www.clt.info facebook.com/storaensolivingroom

Utgiver og ansvarlig for innholdet: Stora Enso Wood Products GmbH. Trykket pĂĽ MultiArt Silk fra Stora Enso. Med forbehold om sette- og trykkfeil. Utgitt og trykket: 02/2017.

Stora Enso CLT - Teknisk brosjyre - NO