evner å ta inn over seg og uttrykke både det maskuline og det feminine begjær. Store diktere som Shakespeare og Proust er blitt tillagt en slik biseksuell eros. DET RADIKALE VED UNDSET
I dag innebærer et lesbisk forhold genital seksualitet. Etter mitt skjønn skal det mye til for å hevde at Undset var lesbisk, slik ordet brukes i dag. Men på hennes tid var det akseptabelt at en kvinne levde sammen med en annen kvinne. Mange fremragende kvinner innen vitenskap og kultur hadde sine tetteste og mest intime forhold til andre kvinner. Myrvang skriver interessant om Undsets nære forhold til flere slike kvinner som hun møtte i USA under krigen, bl.a. Willa Cather og Emily Hope Allan. De var kvinner som i intelligens og interesser var på linje med henne selv – og som representerte noe ganske annet enn den ordinære Dea Forsberg, som endte opp som velberget hustru, tobarnsmor og matskribent. At hun skulle være kvinnen i Undsets liv er mer enn tvilsomt. Slik jeg ser det, er det mest fortjenstfulle ved Myrvangs bok at hun får frem det radikale og kjønnsoverskridende ved Undsets person og virke som forfatter. Hun var selv både tradisjonelt maskulin og tradisjonelt feminin,
både tøff og bestemt og ekstremt sensitiv – en halvmann kalte Hamsun henne. Hun betraktet ikke homofili som noe unaturlig. «At den erotiske følelse i de første ungdomsår ikke nødvendigvis behøver å være rettet mot det annet kjønn […] er vel en nokså sikker sak», skrev hun. Undset så imidlertid ekteskapet som det naturlige mål for de fleste, men ikke for alle mennesker. Hun var bekymret for at ekteskapet som mål ble rykket lenger og lenger ut i fremtiden og gjort mindre tiltrekkende, fordi fremtiden i en krigstruet verden stadig blir mer usikker. Homofile kjærlighetsforhold kan i en slik situasjon tjene som en brukbar erstatning, hvis det er erotisk tilfredsstillelse man søker, men «[d]et er bare hvis man vil bygge hjem og avle barn at man må være en mann og en kvinne sammen». EKTESKAP OG SØLIBAT
Til tross for Undsets relative toleranse for samkjønnet samliv, holder hun frem det katolske, sakramentale ekteskap og det frivillige sølibat som de livsformer menneskene er best tjent med, og som tjener Gud best. Dette er et aspekt som er noe underkommunisert i Myrvangs ellers så grundige og nyanserte og fremstilling av den undsetske eros. •
1942: To nobelprisvinnere
møttes i New York i 1942: Sigrid Undset (pris 1928) og Pearl S. Buck (pris 1938).
Myrvang får frem det radikale og kjønnsoverskridende ved Undsets person og virke som forfatter.
4–2020 | ST. OLAV
81
