DE KOM OG BLE SERIE
J
eg har ikke truffet henne før. Alt jeg vet, er at hun kommer fra det sentrale Afrika. Hun har selv foreslått møtested før intervjuet: biblioteket på Schous plass i Oslo. Vel inne i vestibylen ser jeg meg omkring, skummer raskt gjennom lesesalen – ingen med mørk hud noe sted. Etter en kort melding på mobilen blir jeg bedt om å komme ut. Og der! Et par åpne armer viser at jeg har funnet riktig person: «Yvonne» gir meg en venninnehjertelig klem. Det føles nesten som et mykt vindpust strømmer inn over meg – fra Afrika – et kontinent preget av varme på så mange områder. Vi benker oss på en av de mange kafeene på Grünerløkka; et velegnet sted for et intervju i formiddagsstillheten. Yvonne
forklarer hvorfor hun kan treffe meg på denne tiden av døgnet: – Jeg arbeider som universitetslektor i pedagogikk, og når jeg ikke har forelesninger, har jeg mulighet til å sitte en del hjemme eller på Deichman og jobbe. I akademia har vi en fleksibel arbeidstid. Jeg oppholder meg mye på biblioteket, for det er ikke så lett å skille jobb og husarbeid når jeg er i mitt eget hjem. BARNDOM
– Jeg vokste opp i en familie der gudstroen var en søyle i familien vår. Hver dag hadde vi fellesbønn, far leste fra Bibelen og forsikret seg om at vi barna hadde forstått innholdet. Om søndagene gikk vi til messe. Jeg hadde et tvers igjennom harmonisk barndomshjem
Yvonne smiler ved tanken og bemerker ettertenksomt: – Folk forbinder Afrika med fattigdom. Hva er fattigdom? Nordmenn ville sikkert synes jeg vokste opp i en fattig familie. Vi var åtte barn fordelt på fire soverom. Vi hadde alltid nok mat, vi dyrket jorden og spiste det vi høstet; det var økologisk mat, kan du si. Vi barna kunne leke ute sammen og ha mye moro. Jeg synes ofte nordmenn er fattige. De er rike på materielle goder, mens livskvaliteten har trangere kår. Man trenger ikke båt eller millioner på bok, det gir ikke lykke å kunne kjøpe alt man ønsker seg. Mange her til lands setter ikke pris på det de har, de er åndelig fattige. Det vi kan gi hverandre av kjærlighet, er så mye viktigere. Materielle goder er mer underordnet, man kan greie seg med lite. > 4–2019 | ST. OLAV
17