Page 1


© St. Olav forlag 2019 ISBN 978-82-7024-361-7 Forsideillustrasjon: Utsnitt av illuminasjon fra Gregor den stores Moralia in Job fra Cîteaux ca. 1111. MS170, fol. 059r. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon. Innside av omslag: Utsnitt fra Bestiarium fra begynnelsen av 1200-tallet. Royal MS 12 C XIX, fol. 45r. © British Library Baksideillustrasjoner: Initial fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS13, fol. 003v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon. Utsnitt av illuminasjon fra Flores Bernardi, andre halvdel av 1200-tallet. MS Laud Misc. 385, fol. 041v. © Bodleian Library | University of Oxford Sats og grafisk formgivning: Peter Bjerke Satt med ITC Tielopolo og Minion Pro 12,5/18,75 på Munken Print Cream 115gr. Trykket i Latvia


Karl Gervin


… ÉN DAG I DINE FORGÅRDER ER BEDRE ENN TUSEN ANDRE Salme 84

Maria er cisterciensernes beskytter, og alle ordenens klostre blir viet henne. Under sin beskyttende kappe har hun korbrødre på sin høyre side og lekbrødre på sin venstre. Fra Graduale cisterciense, 1300-tallet.


INNHOLD 15 19

FØR VI FØLGER BRØDRENE

29

VIGILIE

41

LAUDES

1. AUGUST 1197 I tre generasjoner har nordmenn slåss mot hverandre, og brødrene som har grunnlagt et kloster på Hovedøya, er trukket inn i rivali­ seringene. Etter at kong Sverre og hans menn forleden hørte messe der, herjet de stygt inne i Oslo, og da biskopen måtte se seg slått, sa han at djevelen var sluppet løs.

Det er litt over to timer siden midnatt, og vi følger munkene ned trappen fra sovesalen. De skal dele nattens tjeneste i tre, slik romerske soldater gjorde da Benedikt skrev sin klosterregel. Brødrene kaller slike gudstjenester opus Dei, som jo både kan peke på hva de gjør for sin Herre, og hva han gjør med dem.

Kommuniteten får bare en kort pause før neste gudstjeneste. Når dagslyset begynner å sive inn gjennom vinduene, ser vi mer av kirken, som er preget av ordenens vekt på enkelheten vi ofte skal støte på i dagen som kommer. Vi oppdager også at det er flere slags brødre i fellesskapet.

7


55

PRIM OG MORGENMESSE

65

DAGENS KAPITTELMØTE

77

BRØDRENE LESER

91

TERS OG HOVEDMESSE

Vi venter i klostergården, for snart følger enda en tidebønn – og en messe, siden dette er en festdag. Vi hører om fellesskapets betydning (også i troslivet er det en sammenheng mellom stabilitet og fruktbarhet). Det må dessuten sies noe om ydmykhet, lydighet og taushet, – for det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.

Hver dag samles munkene til allmøte. På en festdag som dette kan lekbrødre og noviser stå ute i klostergangen og lytte gjennom to store vinduer til det som sies inne i salen. Vi får vite mer om idealene som bevarer enheten nå når cistercienserne er spredt over hele Europa.

Klosterregelen sier at lediggang er sjelens fiende, og derfor bruker brød­rene faste tider også til lesning. De går til armariet, våpen­huset, der de har sine åndelige våpen, og vi ser litt på hvordan de leser. Dagens hovedmesse nærmer seg, og kantoren samler de beste sangerne for å øve. Vi skjønner at musikkens makt er stor.

Før ters kan brødrene få en kopp med noe å drikke og litt brød. Nå, sommerstid, får de senere to varme måltider, og Benedikt mener at de som trenger mer, nok ikke bør bli munker. Det ringes til enda en tidebønn og dagens store messe.

8


101

FRI TIL Å LESE MER

111

SEXT

119

MIDDAG

129

ETTER HVILE – NON OG NYE OPPGAVER

Det leses mange steder i klosteret, for Herrens hus har mange rom også i denne verden. Klosterregelen sier at alle skal lese, unntatt de som må passe bestemte oppgaver, og novisemesteren tar seg av nykommerne.

Det gis signal til sext, tidebønnen ved den sjette time etter soloppgang, og på denne festdagen husker brødrene at det var ved den sjette time Peter gikk opp på taket for å be. Vi ser på forholdet mellom tro og viten og forskjellen mellom klosterfromheten og den nye skolastikken.

Vi hører mer om klosterregelen, der Benedikt gir detaljerte bestemmelser for hvor mye mat munkene kan vente seg. Alle skal få nok å spise, men det er ikke lett å sørge for vegetarianere, og vi skjønner at menyen ikke skal lokke noen til å gå i kloster.

Brødrene får sove litt før den siste av dagens korte tidebønner, og så er det igjen tid til lesning. Sykepleieren bruker anledningen til å følge opp dem han har ansvar for, og kjellermesteren tar seg av noen nødvendige oppgaver nå under innhøstingen på ladegårdene.

9


141

VESPER Dagen går mot slutten, og brødrene samles til kveldsbønn. Det er tid for ettertanke og evaluering. Vi hører om Maria som et forbilde i ydmykhet og om hennes lovsang Magnificat, som er et fast innslag i aften­sangen.

149

AFTENS

159

COLLATIO OG KOMPLETORIUM

167

HVORDAN DET GIKK ETTERPÅ

Vi blir minnet om de kjøkkenansvarliges innsats for å mette mange munner også denne siste av deres ansvarsdager, og vi hører hvordan de skal fritas fra sine plikter i morgen tidlig. Vi tar dessuten for oss hva som leses under middagen.

Når brødrene har spist og går fra bordet, skal de samles igjen. Benedikt er omhyggelig også når han fastlegger hva som nå leses, slik at ingen skal få vonde drømmer i natten som nærmer seg.

Med ett unntak er det lite å utsette på hovedøykommuniteten i tiden som følger, men reformasjonen ble slutten også for dette klosteret. I dag er det dessverre ruinene og listen over eiendomsdokumenter som tiltrekker seg oppmerksomhet.

10


177

FOR DE SOM VIL LESE MER

179 180 182 180

TAKK HENVISNINGER TIL SITATER NAVNE- OG ORDLISTE ILLUSTRASJONER OG INITIALER

11


A&B C1 C2 D&F E&H G K L M N O S1 S2 T V X Z Æ Ø A2 B2

Forhall (våpenhus) Lekbrødrekor Sykekor Munkenes kor Tverrskip med sidealtere Koret med hoved­alteret Armarium og nattrapp til munkenes dormitorium Kapittelsal Samtalerom Passasje Dagtrapp til dormitorium Forrådsrom Dormitorium og toalett i overetasje Calefactorium Korbrødrenes refektorium Kjøkken med ildsted Dagtrapp til lekbrødrenes dormitorium Toalett til sovesal i etasjen over Lekbrødrenes refektorium Inngang Forrådsrom I midten klosterhagen med brønn og gang rundt. I 1197 var kloster­gården kvadratisk, med en ekstra korridor i vest som lekbrødrene brukte for å komme til kirken. Basert på Gerhard Fischers Klosteret på Hovedøya, Oslo 1974.

12


HOVEDØYA KLOSTER Ø

N

G E

F

S

V

H

D

K

M L

S1

N O T

C2 C1

B

V X

A B2

A2

13

Ø

Z Æ

S2


KLOSTERET ER I SANNHET ET PARADIS, ET OMRÃ…DE BEFESTET MED DISIPLINENS PALISADE. Bernard av Clairvaux1


FØR VI FØLGER BRØDRENE

F

å steder i Oslo har fanget oppmerksomheten som klosteret på Hovedøya, men ruinen holder godt på sine historier. Hva inspirerte brødrene som holdt til her? Hvorfor gikk de ned i kirken midt på natten, – og hva gjorde de der så lenge hver dag? Hvilke regler skulle de følge resten av døgnet, – hvordan brukte de alle rommene de bygget? Når vi oppsøker mennene på slutten av 1100-tallet, er deres klosterorden en av middelalderens store suksesshistorier. Den første kommuniteten ble grunnlagt for bare rundt tre generasjoner siden i det som senere fikk navnet Frankrike, og cister­ci­ enserne har spredt seg som ild i tørt gress over hele Europa. Hovedøya er et av disse klostrene som nå er på høyden av sin tiltrekning og innflytelse. For noen uker siden feiret kommuniteten at det var 50 år siden de slo seg ned utenfor Oslo, under borgerkriger som fremdeles herjer. Nå i 1197 trekkes de selv inn. Vi skal fotfølge brødrene den første augustdagen dette året. Disse cistercienserne er blant de middelaldermenneskene vi vet mye om, for ordenen har finpusset detaljerte forskrifter for alle sider ved sitt klosterliv og vil at reglene skal følges på samme måte over alt der de har slått seg ned. Derfor vet vi hvordan brødrene sov og hva de gjorde i løpet av dagen.

15


Middelalderen var en tid som ville tro, men brødrenes spiritualitet er forskjellig fra den som møter mange i det postmoderne Norge. Disse munkene snakker annerledes om menneskene og til menneskene enn det som er blitt vanlig senere. Vi skal la cisterciensere selv komme til orde med tekster som settes opp i brutte linjer, for å vise hvordan de nærmer seg et slags dikt. Det er sagt at denne klosterordenen ga avkall på alt – unntatt kunsten å formulere seg vakkert. De har brutt opp for å vandre mot den kommende verden. Men deres tro er samtidig nært knyttet til livet her og nå, for om disse munkene har hodet i himmelen, er bena solid plantet på bakken. Deres tro er preget av selvinnsikt og sammenheng, og langt senere kan andre bruke nye ord og se at den er «mindful» og «holistisk».

Noen ord og navn i teksten er markert i grått første gang de brukes. Disse forklares i en ordliste på side 182ff.

16


TIMEN ER KOMMET DA DERE MÅ VÅKNE OPP AV SØVNEN … Rom 13,11 Benedikts klosterregel, Prologen


ØRSTE AUGUST

1197 I tre generasjoner har nordmenn slåss mot hverandre, og brødrene som har grunnlagt et kloster på Hovedøya, er trukket inn i rivaliseringene. Etter at kong Sverre og hans menn forleden hørte messe der, herjet de stygt inne i Oslo, og da biskopen måtte se seg slått, sa han at djevelen var sluppet løs.

19


Fra Stephen Hardings bibel, utarbeidet i CÎteaux og ferdig før 1111.


K

jølig dugg ligger over munkenes urtesenger og kjøkkenhager, over kommunitetens gårdsbruk vest for byen, over borgernes jordlapper mellom husene inne i Østlandets største kjøpstad. Ingen lys er tent, for ennå omslutter mørket kirkene og gravene utenfor, der de døde ligger med ansiktet mot øst og venter på at Kristus en dag skal komme tilbake som soloppgangen. Fremdeles er denne første av nettene i august stille, for det er bare litt over to timer siden midnatt. Innover fra Hovedøya glir små krusninger langs de mange skipene som ligger for anker, der kong Sverres krigere sover tett i tett. De siste av dem nådde hit jakobsmesseaften for en uke siden. Dagen etter angrep de byen, og sagaen forteller at de tok med seg «alt gods». For å komme seg i sikkerhet gikk krigerne om bord i skipene igjen og lot dem trekke fra land, og der har de holdt seg siden. De sier selv at det var nær fem tusen av dem, altså nesten dobbelt så mange som byborgerne, men det falt likevel mye på hver av seierherrene da de omsider ble enige med kongen om fordelingen. De delte hærfanget syd på Hovedøya tre dager etter slaget, og alle fikk to merker sølv. Drømmer de nå om hva de skal bruke dem til? I klosteret sover munkene i sitt dormitorium, hver for seg og på enkle brisker. Inne i Oslo ligger flere sammen i hver seng. Har brødrene følt seg ensomme slike netter? I byen har alle holdt seg innomhus siden det ringte til vesper. Bare vekterne går sine runder og har kanskje en lettere jobb enn vanlig, siden eiendommene er ribbet for

21


Sverre (ca. 1150–1202) kjempet for å bli landets konge. Etter kroningen måtte han fortsatt slå ned motstand mange steder, og underveis lyste kirken ham i bann. Hode fra Nidaros domkirke, ca. 1200.


alt av verdi. De er riktignok ikke påtent, i motsetning det som snart skal skje i Bergen, når oslobiskopen Nikolas ber sine tilhengere om å brenne ned bygninger. Der vil også kirker og klostre bli ødelagt. I disse ufredstider har hovedøymunkene sikret seg løfter om vern fra konger og paver. De har tatt omhyggelig vare på dokumentene, helt fra det første, som ble utstedt av kong Inge bare noen år etter at klosteret var grunnlagt. Ikke lenge etterpå (i 1161) angrep Håkon Herdebrei Oslo mens isen lå ut til Hovedøya, og brødrene satt ringside til begivenhetene. Urolighetene tok en ny vending da Sverre dro fra Vesterhavsøyene til Norge og meldte seg som enda en tronpretendent. Han kom på samme skip som Erling Skakke, som en tid regjerte landet, men to år etter var Erling beseiret av Sverre. De gamle slektene ble etter hvert ledet av biskop Nikolas, som samlet mange misfornøyde, særlig øst i Norge. Klosteret på Hovedøya er blitt trukket inn i stridighetene på kongens side: Et av kongsemnene var munk her for ikke lenge siden, og onde tunger sier at Jon Kuvlung (som betyr «munkekutte») ble satt der av kong Sverres birkebeinere. I fjor betrodde kongen betydelige verdier til oppbevaring hos munkene, slik mange har sikret gods i kirker og klostre over hele kontinentet i ufredstider. Brødrene mente at skatten var trygg i klosterkirken, men der ble den røvet av Nikolas, og det har ikke gjort dem mer vennlig stilt overfor stiftets biskop. Hovedøya tilhører en ny type klostre som er direkte underlagt paven, og han har nylig slått fast enda en gang at cisterciensernes kommuniteter skal være fritatt fra både den lokale biskopens tilsyn og tidenden som han skal ha sin del av.

23


Oslo hadde to kommuniteter med tiggerbrødre, som jo ikke egentlig er munker: dominikanerne ved siden av domkirken inne i byen, og fransiskanerne like over Geite­ brua under Ekebergskrenten. Siden lutherske biskoper ikke lenger skulle bo i sine bispe­gårder (som ofte var borger), flyttet Oslos biskop over gaten og inn i dominikanerklosteret, som han måtte dele med katedralskolen. Fransiskanerklosteret ble heller ikke revet, men ganske snart gjort om til et hospital. På kontinentet var det etter hvert blitt vanlig å sekularisere klostre, slik at en verdslig stormann fikk hånd om den materielle delen av virksomheten. Da skulle nødvendige midler pløyes tilbake i driften, men det var en vedvarende fristelse å putte atskillig i egen lomme. Vi hører ikke noe ufordelaktig om cistercienserne i Lysekloster på Vestlandet i tiden før reformasjonen, og Lysekloster ble ikke sekularisert. Men på Tautra kom det klager over forholdene, og en kommisjon ble nedsatt for å granske dem etter at den danske abbed Mathias var innsatt og viste seg som en slags «Gale-Mathias». Om kommuniteten for øvrig sier kommisjonen ytterst lite. På denne tiden var Tautra sekularisert, med Niels Lykke som forstander. Ruinene på Hovedøya ble brukt som stenbrudd, blant annet til byggearbeider på Akershus festning og etter at Oslo brant i 1624, da det nye Christiania skulle bygges i sten. I dag kan vi reagere på dette, men det var vanlig praksis på denne tiden, og egentlig er det jo en moderne gjenbrukstanke som ligger bak. Ruinene ga ny oppmerksomhet til klosteret i forbindelse med det nasjonale prosjektet på 1800-tallet. Da Fortidsminneforeningen ble grunnlagt midt i århundret, startet virksomheten med den første utgravningen av ruinene.

174


I våre dager er cisterciensere vendt tilbake til Norge. En kommunitet med nonner lever nå i Tautra Mariakloster, nær ruinen av middelalderens mannskloster. Allerede før ordenen etablerte seg på Tautra lå det et cistercienserkloster i Munkeby øst for Levanger, og like ved har brødre nå slått seg ned. Kommunitetene følger fremdeles Benedikts klosterregel og legger vekt på at spiritualiteten er den samme som i ordenens middelalderklostre.

En av våre dagers cisterciensermunker forklarer ordenens vedvarende liv vakkert:

Vi tror på forbønnens makt. Vi tror på menneskesinnets forvandling gjennom kontemplasjon. Vi tror på solidariteten i Kristi legeme og i hele den menneskelige familie. Av disse grunnene tror vi at vår marginale eksistens er relevant. Vi tror at å leve i kirkens og verdens hjerte er den mest betydningsfulle måte vi kan leve på.52

175


FOR DE SOM VIL LESE MER Kilder • Korbrødrenes sedvanebok er utgitt i en paralellutgave latin–fransk av Danièle Choisselet og Pacide Vernet: Les ecclesiastica officicia cisterciens du XIIème siècle. Reiningue 1989. • Hymnene med introduksjon og kommentarer er utgitt på latin og engelsk av Chrysogonus Waddell: The Twelfth-Century Cistercian Hymnal I–II. Gethsemani 1984. • Generalkapitlets vedtak er utgitt på latin og engelsk av Chrysogonus Waddel: Twelfth-Century Statutes from the Cistercian General Chapter. Cîteaux 2002. • Lekbrødrenes sedvanebok og beslektede tekster er utgitt på latin og engelsk av Chrysogonus Waddell: Cistercian Lay Brothers. Brecht 2000. • Benedikts klosterregel er oversatt til norsk av Mette Nygård, med innledning ved Jan Schumacher: St. Benedikt. Regel/Vita. Bergen 2009. • Latinske hymnor og sekvensar har gjengitt mange verdifulle tekster, oversatt av Ragnhild Foss. Oslo 1988. • Sverres saga er utgitt av Halvdan Koht. Oslo 1913. • Listen over Hovedøyas eiendommer før reformasjonen er utgitt som Akershusregisteret af 1622. Oslo 1916. Om utviklingen av ordenen • På internett ligger flere utgaver av exordiene som cistercienserne selv utformet om ordenens pionertid – og Carta Caritatis, som sikret samholdet mellom de første kommunitetene. • Om bygninger i hele ordenen (men stort sett utenom Skandinavia) kan man lese i Terryl Kinder: Cistercian Abbeys of Europe. Grand Rapids 2002 • Med særlig tysk synsvinkel finnes blant annet Ambrosius Schneider: Die Cistercienser. Köln 1977.

177


• En utførlig orintering finnes i David Williams: The Cistercians in the Early Middle Ages. Leominster 1998. • Nyttig om ordenen i de skandinaviske land er James France: The Cistercians in Scandinavia. Kalamazoo 1992. • Om cisterciensernes norske middelalderklostre, se Karl Gervin: Klostrene ved verdens ende. Oslo 2007. Cisterciensertekster • En rekke 1100-talls cisterciensertekster og mange kommentarer er utgitt på engelsk i flere serier av Cistercian Publications, Kalamazoo. Mange av disse verkene er på ulike språk også tilgjengelige på internett. • En antologi med tekster av mange tidlige cisterciensere er utgitt på fransk av Philippe Baud: La ruche de Cîteaux. Paris 1997 • En antologi på engelsk er The Cistercian world: Monastic Writings of the twelfth Century. London 1993. Om spiritualiteten • Georges Duby: Saint Bernard. L’art cistercien. Paris 1998. Foreligger i flere utgaver – én av dem rikt illustrert og med mange sitater. • Michael Casey: The Cistercians. Collegeville 1992. Lesverdig bok som fører utviklingen opp til vår tid, og boken har også en del originaltekster. • Et standardverk om spiritualiteten er André Louf: The Cistercian Way. Kalamazoo 1989. • En innsiktsfull orientering gis av Esther de Waal: The Way of Simplicity. London 1998. Norsk utgave på St. Olav forlag: Enkelhetens vei. Oslo 2000. • St. Olav forlag har også utgitt: • Karl Gervin og Joël Regnard: Lectio divina. Langsom interaktiv bibellesning. Oslo 2016. • Karl Gervin, Sheryl Frances Chen og Anne Elizabeth Sweet: Tidebønnene. Bærekraftig bønneliv. Oslo 2018.

178


TAKK

Abbed Erik Varden i Mount St. Bernard i England, Joël Regnard, som er ansvarlig i Munkeby Mariakloster, og Heidi Haugros Øyma for forlaget har lest gjennom manu­ skriptet og kommet med nyttige innspill. I forlaget har Kristine Dingstad og Peter Bjerke vært uvurderlige. Kommunitetene i Cîteaux, Mount St. Bernard, Tautra og Munkeby har ofte og gjestfritt tatt imot meg og stilt bibliotekene til disposisjon. Det gjelder også benediktinernes lærested St. Anselmo i Roma. Sitatene fra Benedikts klosterregel er hentet fra Mette Nygårds oversettelse St. Benedikt. Regel/Vita og gjengis med tillatelse. Bibelsitater er hentet fra Bibelselskapets utgave av 2011. Tre av de latinske hymnene er oversatt av Jan Schumacher. Latinen følger skrivemåten i cisterciensernes 1100-talls hymnesamling utgitt av ­Crysogonus Waddel.

179


NOTER – SITATER

1 Bernard: Forskjellige prekener 42 2 Bernard: LXXVI preken over Høysangen 3 Cassian: Ørkenfedrenes samtaler X. 10 4 Benedikts klosterregel 18 5 Ambrosius Prekener over XII Davidssalmer 1.9–10 6 Bernard: Brev 64 7 Bernard: Første preken om bebudelsen 8 Messuskyringar. Oslo 2014 side 82f 9 Ibid. side 83 10 Bernard: Apologi for Guillaume XII 11 Fountains Memorials 1863 side 118 12 Benedikts klosterregel 43 13 Benedikts klosterregel 5 14 Benedikts klosterregel 2 15 Benedikts klosterregel 5 16 Benedikts klosterregel 66 17 Første Kongebok 19,12 18 Jesaja 30,15 19 Ordspr 10,19 og Benedikts klosterregel 6 20 Benedikts klosterregel 7 21 Aelred: Preken på Marias opptagelse 22 Carta Caritatis Posterior. Innledningen 23 Bernard: De praecepto et dispensatione 5 24 Aelred: Preken om Herrens komme 25 Bernard: Preken 57 over Høysangen 26 Lukas 24,27 27 Munkenes stige II–XIV

180


28 Guillaume: Brev til brødrene i Mont-Dieu 29 Sitert etter Michael Casey: The Art of Sacred Reading. Liguori 1996, s. 14 30 Bernard: Brev 430 31 Augustin: Enarrationes in Psalmos 102.7 32 Gregor den store: Moralske refleksjoner over Job 5.6 33 Benedikts klosterregel 58 34 Guillaume: Den gyldne epistel XVII.68 35 Bernard: Prekener over Høysangen 52.9f 36 Guillaume: Meditasjon 2 37 idem: Brev til brødrene i Mont-Dieu 38 Benedikts klosterregel 40 39 Bernard: Apologi for Guillaume 40 Guerric: Preken II om Apostlene Peter og Paulus 41 Bernard: Fem bøker om besinnelse 105 42 Benedikts klosterregel 36 43 Sitert etter Georges Duby: Saint Bernard. Paris 1979, s. 132 44 Benedikts klosterregel 31 45 Bernard: Prekener til advent og jul II 46 idem: Preken på Quadragesima 3 47 idem: Apologi for Guillaume XIV 48 Sitert etter Basil Pennington: The Last of the Fathers. Still River 1983, s. 45 49 Bernard: Brev til abbediet St. Johannes i Alpene 50 Sitert etter Jean Holman: Monastic Joyfulness. Cist. Stud. Quarterly 19, s. 132 51 Kierkegaard: Papirer X.3 52 M. Basil Pennington: The Cistercians. Collegeville 1992, s. 88

181


NAVNE- OG ORDLISTE

Abbed Klosterets leder, som er der i Kristi sted. Av et arameisk Antifon Armarium Askese Baglere Bannlyse Benediktiner Birkebeinere Bjørgvin Borgerkrigene Burgund Calefactorium Cellararius

ord for «far» Sammensatt av greske ord – «omkved», «refreng». Av latinsk ord for «våpen»: Biblioteket, der de åndelige våpnene ble oppbevart. Gresk for «avholdenhet» og «forsakelse». Av et kirkelatinsk ord for «bispestav». Gruppering som kjempet mot birkebeinerne fra 1196. Oslos biskop Nikolas var en frontfigur. Høytidelig kunngjøring om utelukkelse fra det kirkelige fellesskap. Bror og søster som følger Benedikts klosterregel. Gruppering som kjempet om kongemakten fra 1170-årene. Kom til makten under Sverre i 1184. Det gamle navnet på Bergen. Startet i Norge da Sigurd Jorsalfare døde i 1130 og varte til 1240, da den siste motstanden mot kongemakten var slått ned. På denne tiden vidt forgrenet hertugdømme, nord og syd for byen Dijon i dagens Frankrike.   Latin for «varmestue». Det eneste oppvarmede rommet (bortsett fra kjøkkenet) fra 15.9 til påske. «Kjellermesteren», som særlig sørger for syke, barn, gjester og fattige. Han har ansvar for mat og drikke, redskaper og eiendeler og for ladegårdene. 

182


Cistercienser Medlem av cisterciensernes klosterorden med navn Cîteaux Collatio Convers Dekan Diakon Dormitorium Eremitt Eukaristi Florilegium Fountains Generalkapittel Gloria Griffel

etter deres første fellesskap i Cîteaux. Cisterciensernes første kloster, som ga navn til ordenen, grunnlagt i Cîteaux 1098 sør for Dijon i Burgund i dagens Frankrike. Samlingen mellom aftens og døgnets siste tidebønn. Det ble lest høyt for brødrene, ofte fra Cassians Samtaler, på latin Collationes. Latin, lekbror. I store klostre kunne brødrene velge dekaner – ikke etter rang, men evner – til å overvåke sine dekanater «etter Guds lov og abbedens påbud». Av et gresk ord: den siste vigslingsgraden før prestevielse. Assisterer presten under messen.  Latin for «sovesal». Lå vanligvis (som på Hovedøya) i østfløyens andre etasje, over bl.a. armariet og kapittelrommet.  Eneboer. Av et gresk ord for «ødemark» og «ørken». Gresk, opprinnelig «takksigelse og lovprisning» – brukt om nattverdfeiringen.   Latin, egentlig «bukett». Samling av tekster som kunne være utdrag fra forskjellige sammenhenger. Et av Englands største og rikeste cistercienserklostre, grunnlagt 1132 i Yorkshire. Årlig møte mellom cisterciensernes abbeder, som startet ved festen for korsets opphøyelse 14.9.  Latin for de første ordene i lovprisningen «Ære være Faderen …»  Spisst redskap til å skrive med på vokstavler og skifer.

183


Hemina Opprinnelig et gresk ord. Brukt av romerne som hulHerad Hymne Jakobsmesseaften Kantor Kapittelrom Kirketoneart Kirkeåret Kirkstead Klausur Kloster Klostergang Klostergård Klosterregel

mål, og kan ha vært på 0,75 moderne liter. Administrativ grunnenhet, brukt på Østlandet i middelalderen. Poetisk tekst, for eksempel i Det gamle eller Det nye testamente utenom GTs bok med salmene. Kvelden før Jakobsmesse, festen som ble feiret for apostelen Jakob 25. juli. Forsanger, ansvarlig for det musikalske liv i kirken. Sal som vanligvis (og på Hovedøya) lå i første etasje i  klosterets østfløy, brukt til morgenmøtet mellom abbeden og munkene. Samling skalaer som er nær beslektet og med navn etter den første tonen. Gregoriansk kirkemusikk bygger på åtte tonearter. Kalenderen som strukturerer årets gudstjener og andre sider ved kirkens liv rundt Jesu liv. Hovedøyas moderkloster, grunnlagt i 1139 på slettene nedenfor Lincoln i England.  Latin for «lukket område». Den delen av klosteret som bare munkene vanligvis hadde adgang til. Av latin claustrum – «innelukket område» for religiøse sammenslutninger av menn og kvinner. En av de fire korridorene som omga klostergården. I store klostre ble faste gjøremål lagt til hver korridor.   Firkantet gårdsplass midt i klosteranlegget, omgitt av fire klosterganger.  Reglement for det felles liv i et kloster. Det ble skrevet en rekke slike, og Benedikts fra første halvdel av 500-tallet fikk etter hvert stor utbredelse.

184


Kommunitet Latin for «fellesskap», brukt om religiøse sammen­ Kompletorium Kontemplativ Kor (i kirkerommet) Korbror Korstol Kvann Kyrie-rop La grande Chartreuse Ladegård Lekbror  Magnificat Mandatum Meridiana Merke Messe Minutio

slutninger av menn og kvinner. Dagens siste tidebønn. Mann eller kvinne som legger særlig vekt på bibel­ lesning, meditasjon og bønn, og om tekster de bruker. Den østligste delen av kirkerommet, med hovedalteret. De egentlige munkene, som tok seg av klosterets åndelige aktiviteter – særlig gudstjenestene, der de deltok fra sine plasser i kirkens kor.  Under gudstjenestene var dette munkenes faste plasser der de satt eller sto langs veggene i kirkens kor – ordnet etter tidspunktet da de trådte inn i klosteret.   Familie med to- eller flerårige skjermplanter, ofte med sterk lukt og smak. Brukt som krydder og medisin. Et av gudstjenestenes bønneledd, rettet til Kristus og innledet med ordene «Kyrie eleison»: «Herre, miskunn deg over oss.» Kloster grunnlagt 1084 nær Grenoble i dagens Frank­ rike. Ble det ledende klosteret i karteuserordenen. Gårdsbruk med «lade» – eldre ord for «låve». Cistercienserne innførte lekbrødre, converser, med ansvar for mange praktiske gjøremål i klostrene. De kunne ikke lese og ikke bli munker. Marias lovsang i Lukasevangeliet 1,46–55. Fotvask. Av et latinsk ord for «etter oppdrag» og «ifølge fullmakt». Se Johannesevangeliet kapittel 13. Latin for «middagshvil». Mål for vekt – noe over 200 gram. Gudstjeneste med eukaristi, nattverd. Latin for «årelating».

185


Mixtum Latin. Litt brød og noe å drikke. Normalt gitt i forkant Molesmes Nidaros Non Novise Novisemester Officium Oppstadvev Opus Dei Oratorium Pedes Pitantia Prim Prior

Refektorium

til de kjøkkenansvarlige og leseren under måltidet – og til årelatte og de som ellers trengte det. Benediktinerklosteret som de første cistercienserne brøt ut fra i 1098 for å grunnlegge Cîteaux. Lenge brukt navn på Trondheim. Kort tidebønn ved den niende time etter soloppgang. Av latin «ny». Mann eller kvinne som forbereder seg til opptak i et klosterfellesskap. Ansvarlig for novisene i et kloster. Forkortelse for latinsk divinum officium. Brukt om tidebønnene, med betydning i retning «plikt» og «måte å fungere på». Vevstol som står oppreist f.eks. mot en vegg, og der renningen holdes på plass nederst med lodd. Latin, eg. Divina opera og altså «Guds arbeid». Brukt om tidebønnene. Latin, egentlig «sted man ber» eller «bønnested». Benedikts klosterregel og cistercienserne bruker det om kirken. Latin, fotgjenger. Litt ekstra å spise under måltidene – og som man kan dele med sidemennene ved bordet. Kort tidebønn ved den første time etter soloppgang. Benedikts klosterregel sier at hvis abbeden mener forholdene tilsier det, kan han utnevne den prior han mener er best egnet for å gjøre det abbeden pålegger ham. Det kan også være en subprior. Latin for «spisesal». Lå vanligvis (og på Hovedøya) i klosterets sydfløy. 

186


Requiemmesse Messe i forbindelse med en dødsdag, feiret for den Sakristan Salme, bibelsk Sext Skolastikk Skovlhjul Spiritualitet Stabilitet Subdiakon Ters Tonsur Vesper Visitas Vulgata

avdødes sjel. Skal passe mange oppgaver, bl.a. gi signal til kloster­ dagens etapper, tenne lys, åpne og låse dørene i kirken – der han også tar seg av praktiske gjøremål.  En av de 150 poetiske tekstene i Det gamle testamentes salmebok. Kort tidebønn ved den sjette time etter soloppgang. Filosofisk retning med rasjonalistisk preg som vokste frem ved universitetene fra 1100-tallet. Søkte å forene gresk filosofi og kristen tro. I middelalderen: møllehjul med vinger som vannet treffer, slik at hjulet drives rundt.  Åndelig liv, måte å leve sin tro på. Av et latinsk ord for bl.a. «støhet», «likevekt» og «varighet». Som klosterløfte uttrykk for at man vil forbli i kommuniteten.  Underdiakon. Assisterer diakonen. Kort tidebønn ved den tredje time etter soloppgang. Kronraking av hodet. «Aftensang» – tidebønnen «ved solnedgang». Hos cistercienserne: påbudte og regelmessige besøk fra et moderkloster for å kontrollere alle sider ved livet i et datterkloster. Den latinske oversettelsen av Det gamle og Det nye testamente, fullført av Hieronymus

187


PERSONER

Abelard 1079–1142: fransk filosof og teolog. Fargerik og tone­ Aelred av Rievaulx Alan av Lille Augustin av Hippo Benedikt av Nursia Bernard av Clairvaux

Cassian Erling Skakke Gregor den store

angivende for utviklingen av skolastikken. En av de store teologene og forfatterne blant de tidlige cistercienserne. Abbed i klosteret Rievaulx fra 1147 til 1167. Ble født før 1128, ukjent dødsår. Cistercienser som søkte å forbinde mystikk og skolastikk. 354–430: En av antikkens største kirkefedre. Fikk enestående betydning gjennom et omfattende forfatterskap.  Levde fra ca. 480 til rundt 550. Grunnla en rekke klostre og skrev et reglement, opprinnelig for det han ledet på Monte Cassino i Italia. 1090–1153: Trådte inn i Cîteaux og ble snart abbed i klosteret han var med å grunnlegge i Clairvaux. Ble tone­angivende cistercienser med stor litterær produksjon. Agiterte bl.a. for det andre korstoget. Levde fra 360 til 435. Fikk stor betydning ved å bringe idéer og praksis fra klostervesenet i østkirken til vesten. Korsfarer som ble lendmann etter hjemkomsten. Leder av fløy under borgerkrigene, falt i slag mot Sverre på Kalvskinnet 1179. Levde fra 540 til 604. Pave fra 590. Konsoliderte pave­ stolen og reformere liturgien. Hans Dialoger inneholder Benedikt av Nursias biografi. 

188


Guido av Arezzo Benediktinermunk, død 1050. Stor betydning for utvikGuillaume av Saint-Thierry Hieronymus Håkon Herdebrei Inge Jon Kuvlung Nikolas Peter den ærverdige Stephen Harding Sverre

lingen (bl.a. notasjonen) av kirkemusikken. Gikk først inn hos benediktinerne i klosteret Saint-Thierry, men ble senere cistercienser. Flittig forfatter og nær venn av Bernard av Clairvaux. Død 1148. Født 347. Mest kjent for sin oversettelse av Det gamle og Det nye testamente til latin og for kommentarer til Bibelens bøker. Død 420. Under borgerkrigene norsk konge fra 1159 til han døde femten år gammel i 1162. Med tilnavnet «krokrygg». Norsk konge fra 1136 til 1161. Utga seg for å være sønn av Inge Krokrygg. Leder av fløy under borgerkrigene og hyllet på Øretinget 1188. Falt i slag mot Sverre samme år.  Oslos biskop i 35 år fra 1190. En av de ledende baglerne og i en rekke sammenhenger motstander av kong Sverre. Abbed i det toneangivende benediktinerklosteret Cluny. Død 1156. Trådte inn hos benediktinerne i klosteret Molesmes, men var blant dem som brøt ut og grunnla Cîteaux og ble dermed en av cistercienserordenens grunnleggere. Født på Færøyene rundt 1151 og død 1202. Dro til Norge, der han allierte seg med birkebeinerne. Norsk konge fra 1184.

189


ILLUSTRASJONER OG INITIALER Side 4

Graduale Cisterciense de tempore et det sanctis per annum, fra første halvdel av 1300-tallet. Folio 293r, Biblioteka Cyfrowa, Universitetet i Wrocław.

13

Klosterruinene på hovedøya. Kilde: Norge i bilder © Statens kartverk | Geovekst | Oslo kommune.

19

Fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS13, fol. 003v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

20

Ibid.

22

Kong Sverre, detalj fra høykorets gesims i Nidarosdomen. Kilde: Riksantikvaren.

25

Biskop i utskåret hvalrosstann. The Lewis Chessmen. Foto: British Museum | CC BY-NC-SA 4.0

27

De første cisterciensere sendes ut. Fra Expositio in Apocalypsim (MS Mm. 5.31) fol. 113r., fra ca. 1250. © Cambridge University Library | CC BY-NC 3.0

29

Fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS13, fol. 083v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

30

Ibid.

33

En av de nysjerrige englene fra tympanon i abbedikirken i Sainte Foy i Conques, Frankrike. Foto: Thérèse Gaigé | CC BY-SA 3.0.

39

Fra Robert av Molesmes-psalteret fra Cîteaux, fra siste del av 1000-tallet. MS30, fol. 010v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

190


41

Fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS12, fol. 054v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

42

Ibid.

47

Glassmaleri fra Obazine-klosteret i Limousin, Frankrike.

48

Utsnitt av Stephen av Obazines (1085–1154) sarkofag, Obazine. Foto: Mossot | CC BY-SA 3.0

51

Kapitel fra Hovedøya tegnet av Johan Henrik Nebelong (1817–1871). Kilde: Riksantikvaren.

55

Fra Gregor den stores Moralia in Job fra Cîteaux ca. 1111. MS169, fol. 036v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

56

Ibid.

61

St. Bernard av Clairvaux fra sentralpanelet i altertavlen i S. Bernardo, Mallorca. © Heritage Image Partnership Ltd | Alamy Stock Photo

65

Fra Robert av Molesmes-psalteret fra Cîteaux, fra siste del av 1000-tallet. MS30, fol. 025r. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

66

Ibid.

69

Det eldste manuskript av Benedikts regel, fra 700-tallet. MS Hatton 48, fol. 074v–075r. © Bodleian Library | University of Oxford

71

Initial fra De gradibus humilitatis av Bernard av Clairvaux, fra før 1135. MS Bodl. 530, fol. iiir. © Bodleian Library | University of Oxford

77

Fra Gregor den stores Moralia in Job fra Cîteaux ca. 1111. MS168, fol. 039v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

78

Ibid.

81

Bernard skriver. Fra Flores Bernardi, andre halvdel av 1200-tallet. MS Laud Misc. 385, fol. 041v. © Bodleian Library | University of Oxford

86

Manus Guidonica. Guidos mnemnotiske hjelpemiddel for musikkstudier. Fra ca. 1000-tallet. Kodeks 318 Montecassino abbedi. Kilde: Wikimedia.

89

Ut Queant Laxis, notebilde av Romainbehar. Kilde: Wikimedia.

191


91

Fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS14, fol. 165v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

92

Ibid.

96

Helgenlitani med St. Benedikts navn uthevet tre ganger. Fra Ramsey-psalteret, også kalt Oswald-psalteret. Siste slutten av 900-tallet. Harley 2904 fol. 210v.

99

Spansk Beatus–manuskript fra det benediktinske klosteret San Pedro de Cardeña, Burgos, Spania. Fra ca. 1180. Foto: © Purchase, The Cloisters Collection, Rogers and Harris Brisbane Dick Funds, and Joseph Pulitzer Bequest, 1991

101

Fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS14, fol. 191r. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

102

Ibid.

109

Middelaldersk kristusfigur, antagelig fra Limoges. Dette krusifikset dukket opp helt på tampen av utgravningen i Søndre gate i Trondheim. Foto: Torkel Johansen, NTNU Vitenskapsmuseet.

111

Fra Gregor den stores Moralia in Job fra Cîteaux ca. 1111. MS173, fol. 148r. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

112

Ibid.

117

Norsk krusifiks fra ca. 1150. Foto: Arild Nybø | CC BY-SA 2.0

119

Fra St. Hieronymus’ kommentarer til deler av Det gamle testamente. Manuskript fra Cîteaux fra 1100-tallet. MS132, fol. 191r. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

120

Ibid.

123

Munk som drikker fra tønne. Illuminasjon av Aldobrandino av Siena, fra Le Régime du corps. Fra slutten av 1200-tallet, BL Sloane MS2435, fol. 44v. © The British Library

125

Bier og bikube fra Bestiarium fra begynnelsen av 1200-tallet. Royal MS 12 C XIX, fol. 45r. © British Library

192


129

Fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS13, fol. 033v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

130

Ibid.

133

Illuminasjon av Aldobrandino av Siena, fra Le Régime du corps. Fra slutten av 1200-tallet, BL Sloane MS2435, fol. 11v. © The British Library

137

Fra Gregor den stores Moralia in Job fra Cîteaux ca. 1111. MS170, fol. 059r. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

141

Fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS13, fol. 083v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

142

Ibid.

146

Fra St. Hieronymus’ kommentarer til deler av Det gamle testamente. Manuskript fra Cîteaux, ca. 1125. MS130, fol. 104r. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

149

Fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS14, fol. 076r. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

150

Ibid.

155

Kopp som skal ha tilhørt Bernard av Clairvaux © Musée des Beaus-Arts, Dijon.

157

Fra St. Hieronymus’ kommentarer over deler av Det gamle testamente. Manuskript fra Cîteaux fra 1100-tallet. MS132, fol. 002r. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

159

Fra Gregor den stores Moralia in Job fra Cîteaux ca. 1111. MS168, fol. 071v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

160

Ibid.

167

Fra Stephen Hardings bibel fra Cîteaux 1109–1111. MS15, fol. 056v. © Collections Patrimoniales, Bibliothèque municipale de Dijon.

168

Ibid.

173

Brev fra kong Filippus Simonsson ca. 1207–1217. Brevet er det eldste norske kongebrevet som er bevart i original, og samtidig det eldste bevarte norskspråklige (norrøne) brev. Foto: Arkivverket | CC BY-SA 4.0

193


Profile for St Olav Forlag

En dag i Herrens forgårder – med munkene på Hovedøya 1. august 1197  

Få steder i Oslo har fanget oppmerksomheten som klosteret på Hovedøya, men ruinene holder godt på sine historier. Hva inspirerte brødrene so...

En dag i Herrens forgårder – med munkene på Hovedøya 1. august 1197  

Få steder i Oslo har fanget oppmerksomheten som klosteret på Hovedøya, men ruinene holder godt på sine historier. Hva inspirerte brødrene so...