Page 1


E BLANKE ORDENE

D

fra Sigrid Undsets verden

Tordis Ørjasæter & Kristin Brandtsegg Johansen (red.)


© St. Olav forlag 2020 www.stolavforlag.no Sigrid Undsets tekster: falt i det fri ISBN: 978 82 7024 374 7 Sats og ombrekking: Peter Bjerke Omslagsbilde: Portrett av Sigrid Undset Foto: Faber, Agnete | Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem For- og baksats: Tapet av William Morris fra «Wallpaper Sample Book 2 – William Morris and Company». Foto: © Gibson Green | Alamy Stock Photo. Morris var en av grunnleggerne av den britiske formgivnings­bevegelsen  Arts and Crafts, som Sigrid Undset verdsatte høyt.


INNHOLD KJÆRE LESER………………………………………………………………………………

5

PÅ BUNNEN AV DE VOKSNES FLOKK……………………………… EN LIVSTRETT BOKORM……………………………………………………… UTENFOR DØREN VAR VÅREN………………………………………… ELSKOVEN SKAPER INGEN LOVER ………………………………… ALLE DE SMÅ GRÅSTEN AV DAGER………………………………… SVIMESLÅTT AV MICHELANGELO ………………………………… Å HJEMME SEG…………………………………………………………………………… FOLK SOM ER GÆRNE MED BLOMSTER………………………… MAT ER GUDSLÅN…………………………………………………………………… DEN NYE OM KRISTIN LAVRANSDATTER TROR JEG SKAL BLI SABLA GOD………………………………………… HVORFOR JEG SKREV……………………………………………………………… FORELDRENES FORPLIKTELSER……………………………………… JEG HAR ALDRI TRODD PÅ «DEN HELLIGE EGOISME»…………………………………………………… POLEMIKK ER DET MORSOMSTE JEG VET…………………… SOM DE BLÅ SKYENE SOM FLYTTER SEG OVER VIDDA………………………………………… LANGT OG LENGER ENN LANGT …………………………………… DEN ENESTE FORKLARING PÅ TILVÆRELSEN …………… HELGENENES VISDOM ………………………………………………………… JOMFRU MARIA………………………………………………………………………… ET BARN ER BLITT GITT OSS ……………………………………………… EN DAG MERKER MAN AT MAN ER BLITT GAMMEL………………………………………………… GUD SKJEMMER IKKE BORT SINE BARN ………………………… ALLE ILDER BRENNER UT OMSIDER………………………………

9 23 33 43 55 63 75 85 93 103 111 119 135 145 153 165 181 197 205 213 225 233 239

BILDER…………………………………………………………………………………………… 245 LITTERATUR………………………………………………………………………………… 248


KJÆRE LESER

S

igrid Undset var gjennom hele sitt liv en iakttager som samlet stoff – hun gjemte det hun leste, drømte, hørte og så omkring seg  – for å skape en verden rundt sine roman­ karakterer, en verden innenfor  – eller utenfor  – den tilværelsen hun selv levde i. Helt siden hun var liten, hadde hun levd med fortellingene og drømmene. «Dikte har jeg gjort, så lenge jeg kan huske», skriver hun, «lange vidunderlige histo­ rier med merkelige hendelser til underholdning for mine søsken». Men «enda vidunderligere his­ torier» kunne hun dikte for seg selv. Sigrid Undset visste tidlig at det var forfatter hun skulle bli, og hun valgte de største, tyng­ ste og vakreste temaene, tok i bruk alle de store ordene:

5


de gamle blanke ordene, dydenes navne, de som er blitt halvveis latterlige ord – det er de ord menneskene trenger at lære  – styrken, visdommen, rettferdig­ heten, sannheten, måteholdet, tapper­ heten – og mange andre blanke ord. Vi har valgt ord og utdrag fra hennes brev, es­ says og romaner for å vise bredden i klokskapen hennes, men også kraften og treffsikkerheten i de presise innsiktene hun formulerte når hun var personlig, spissformulert og engasjert. Hun skri­ ver i et brev til en venn at hun elsker polemikk: «Hadde jeg bare tid, så ville jeg aldri gjøre an­ net enn skrive polemikker», og da kunne hun gå langt – for å få frem sin mening. I tillegg til å dele tekstene inn i tematiske ka­ pitler, har vi også forsøksvis organisert dem i en biografisk, kronologisk rekkefølge. Vi har angitt kilde for hvor teksten første gang ble formulert – i et brev eller et essay eller en roman  – fordi vi tror det kan ha interesse for leseren å vite når hun formulerte de enkelte utdragene. Det vil for eksempel med tanke på hennes religiøse utvik­ ling, være interessant å se når de ble skrevet.

6


Sigrid Undset var den store begavelsen og det lysende intellektet. Likevel erfarer vi at vi kjenner oss igjen i hennes observasjoner i de blanke orde­ ne – slik er det, slik har vi det også. Det oppleves som om vi vet noe mer, kjenner sterkere og ten­ ker klarere etter å ha lest hennes tekster. Det er denne gjenkjennelsen vi ønsker å dele med dere. For de som ønsker å spore opp tekstene vi har hentet fra essays og artikler, vil vi henvise til det store firebindsverket Liv Bliksrud redigerte i peri­oden 2004 til 2008, der alle tekstene er sam­ let og redigert kronologisk, år for år. De fleste brevene finnes på Nasjonalbiblioteket. Roman­ ene er også i ferd med å digitaliseres og finnes på bokselskapet.no. Da det i 2020 er hundre år siden Kransen kom ut, har vi viet en egen tematisk bolk til tanker og refleksjoner hun nedtegnet mens hun arbeidet med det store verket om Kristin Lavransdatter. Hva gjelder språket i tekstene, har vi forsøkt å gjennomføre en forsiktig normalisering henimot konservativt bokmål. Vennlig hilsen Tordis Ørjasæter & Kristin Brandtsegg Johansen


Foto: se s. 245


ĂĽ bunnen av de voksnes flokk

P


S

igrid Undset tar barnets erfaringer på det dypeste alvor, ikke bare når hun forteller fra egen barndom, men også i romaner, essays og brev. Hennes minner går tilbake til da hun ett år gammel sitter i sin morfars hage i Kalundborg. I romanen Elleve år, som gjerne blir omtalt som en «selvbiografisk roman», ligger hovedperso­ nen Ingvilds opplevelser tett opp til beskri­ velser hun har formulert om sin oppvekst i Kristiania. Her blir også selve byen sett og sanset gjennom barnets øyne. Det samme perspektivet inntar hun i flere av novelle­ ne i Fattige skjebner og De kloke jomfruer, men også i romanen Tolv år, et romanfrag­ ment som først ble utgitt etter hennes død.


DET FØRSTE INGVILD husket, var at hun hadde nettopp krabbet fra gressplenen bort til en stripe bar jord som var foran en mur av grønne busker. Mulden er brun og løs og solvarm, deilig å fylle hendene med. Barnet siler den gjennom fing­rene sine ned på sine bare legger og hvite halvstrømper, så de blir grå. Hun øser og øser, yr av henrykkelse og har travelt, for hun vet at når de kommer, tar de henne opp, børster av henne jorden og bærer henne bort. Elleve år (1934)

DET ER JO SÅ, at sjelden lærer man som voksen en følelse å kjenne der ikke alt i barn­ dommen har beveget ens sinn. Det blir større ting som setter følelsene i sving, lidenskapene besetter oss i dager og netter, måneder og år, dikterer oss handlinger der kan bestemme vårt hele livsløp – men like intenst hadde vi kanskje som barn gjen­ nomlevd hele følelsesskalaen i løpet av en efter­ middag – for en eller annen bagatells skyld. «Dikken Zwilgmeyer» Festskrift til William Nygard (1913) Etapper (1929)

11


JEG HADDE RØTTER OVERALT i den jorden jeg hadde trådt hele oppveksten igjennom – i alle de utkantgatene hvor jeg hadde bodd som barn og lekt på løkkene – i den svarte Keysers gate, i det triste Pilestredet, hvor jeg har bodd noen triste år – i Vestre Aker, hvor jeg strei­ fet om som liten, inn mot Frognerseteråsen og Vettakollen, og oppigjennom Nordmarken, len­ ger og lenger efter som jeg ble eldre – i blåveistiden, i stekende sommersol, i høljende novemberregn, på vinterføre og klabbeføre om våren. «Forfatterinnen Sigrid Undset» Intervju i Urd (28. mai 1910)

DET SKAL LITE TIL for å glede et barn. Det er utrolig hva barn kan glemme, og hvor fort et barns sorg kan være likesom oppløst i intet. – Men det er like sant at barn kan oppleve noe sånn så det aldri glemmes, og det mens det står og går midt imellom voksne mennesker som ikke aner hva som skjer med barnet, ikke engang aner at det skjer noe. Inntrykk synker dypt inn i det åpne sinn, tilføyer det sår som aldri heler,

12


setter arr for levetiden. Eller en glede blir til et minne om gyllent lys over et stykke av dets barn­ domsverden og om den duft av sevje som livet åndet ut da det var ungt. «Marie Bregendahl» Gads danske magasin (1937) Selvportretter og landskapsbilleder (1938)

EN SMÅPIKE som ingen bestevenninne har, er det ensomste lille vesen på Guds grønne jord, om hun aldri så meget får lov til å være med de andre og leke. «Småpiker» De kloke jomfruer (1918)

13


SÅNN GIKK DET TIL at fra hele min opp­ vekst husker jeg neppe et menneske – ut­ over mine nærmeste – med ømhet eller sympati. Ingen av de få venninner jeg har hatt utover, var mine fortrolige, ingen av mine skolekamerater har jeg særlig likt. Ingen gutter har jeg svermet for. Men selvfølgelig var jeg heller ikke likt av kameratene, og ingen gutter har visselig svermet for meg. Naturligvis husker jeg godt at jeg har lekt med andre barn og hatt leven, skjønt jeg nep­ pe tror moroen var ublandet – jeg var ytterst sen­ sibel for kritikk og ble alltid kritisert – kritiserte alltid selv. Men jeg husker stedene hvor jeg har lekt – stemninger, sanseinntrykket av hvert strøk i Kristiania vi har bodd, hvert kratt og hvert jor­ de og hvert bekkefar i Vestre Aker hvor jeg har ferdedes som barn. Enda kan jeg ikke gå igjen­ nom Keysersgate uten å føle igjen den fysiske be­ klemmelse ved de skittengrå fasadene og de svar­ te gårdsrom og den solløse luften. «Barndomsinntrykk» Urds julenummer (1912)

14


HADDE HUN OPPLEVD FALLET i mør­ ket mens hun enda var så liten så hun ikke fikk noen bevissthetserindring efter det, ville hun vel være blitt ekte mørkredd – redd mørket selv. Elleve år (1934)

BARE DET VI LÆRER SOM BARN, går oss i blodet. Går inn i vår organisme. Det andre blir kunnskaper, ferdighet. «Det fjerde bud» Et kvinnesynspunkt (1919) Tale i Studentersamfundet i Trondheim (1912) (Motsvar til Knut Hamsuns tale «Ærer de unge»)

15


SELV NÅR DET TOK SEG UT i de voks­ nes øyne som de små lekte eller pratet sammen, så hadde de ikke noen virkelig kontakt med hverandre – de bare rørte seg i parallelle lin­ jer og oppførte en slags kor av monologer. De trengte alle sine evner til å utforske hver sin egen omverden og samle inn sine egne erfaringer. Og de hadde liten råd til å interessere seg for annet enn seg selv og sine voksne som de var avhengige av for stell og beskyttelse og forklaringer. Elleve år (1934)

SMÅPIKENES nyfikne og fryktsomme hvisken om de glimt av livet som skvulper omkring deres gate. Splinten av trollspeilet (1917)

HUN VAR IKKE SOM DE ANDRE barna i klassen – like til klærne. Og hennes lille sjel var så meget, meget annerledes. Jenny (1911)

16


GUTTER OPERERER gjerne i horder, småpiker går helst sammen to og to, og «bestevenninneskap» er på en gang meget mer intimt og mindre uegennyttig enn gutte­vennskap. «Efterskrift» Et kvinnesynspunkt (1919)

DET ER IKKE SÅNN at ikke problemdikt­ ning kan gjøre voldsomt inntrykk også på barn. Jeg husker, da jeg i elleveårsalderen leste «Gengangere», og andre har fortalt meg, hvor­ dan «Brand» virket på dem da de som barn før­ ste gang leste diktet. Men det blir en følelse av intimitet med dikteren, følelsen av at han taler nettopp til en selv. Man er den «kjære leser» som den romantiske Don Juan er ute for å erobre. «Strømmen tyner» Norsk sogukunst (1924) (Red. Rikard Berge) Etapper (1929)

17


Foto: se s. 247

238


lle ilder brenner ut omsider

A


F

or mange lesere har Kristin Lavrans­ datters død blitt stående som en grip­ ende, men også rystende konkret beskrivelse av døden. For Sigrid Undset er døden et tema hun utforsker og setter ord på fra begynnelsen av forfatterskapet, der fru Marta Oulies mann, Otto Oulie, lang­ somt sykner hen og dør. I samtids­romanene som fulgte, må de unge kvinnene leve uten far: Edele Hammer og Charlotte Hedels i Den lykkelige alder (1908) og i Jenny (1911), Rose Wegener i Våren (1914). Eller det er barnet som dør, det skjer også i Våren og i Den trofaste hustru (1936). I den siste romanen hun skrev, Madame Dorthea (1939), forsvinner ektemannen sporløst – og vi får ikke vite om han er død eller hva som har hendt. Vi får aldri svar på spørsmålet, for selv om hun hadde planlagt tre bøker i denne serien, så forsvinner den skjønnlitterære forfatteren Sigrid Undset under krigen og blir informasjonssoldat i stedet. Det kom ikke flere romaner.


EN DAG merker man at man er blitt gam­ mel for tidlig, simpelthen fordi man har forsøkt å gjøre to års arbeide per år, også eldes man også to år om gangen. Brev til Alice Lyttkens (1939)

DE [småguttene Kolbein og Torgils] hadde aldri før sett en døende bli salvet, og de fulgte med øynene prestens fingrer for hver ull­ dott han tok av skålen mellom Eiriks hender, fuktet med oljen og strøk i korstegn over mor­ farens øyne og ører, nese og munn og håndbake­ ne. Sist løftet Eirik med en hånd, men like urørlig ellers, teppet fra den døendes føtter – så ble det strøket ut med miskunns krisma alt han hadde syndet med syn og sanser, med ord og hånd, og hvert skritt han hadde veket fra de rette veier. Olav Audunssøn og hans barn (1927) (Olav Audunssøn dør)

241


MEN NÅ VAR DET FOR SENT, og hun visste med en underlig og besk visshet at annerledes kunde det ikke ha været – at det er en grense som ingen kan flytte mellom deres liv som skal dø og dem som skal leve. Hun syntes hun visste allerede så meget om verden som var vondt, og så meget som var grenseløst godt, så hun or­ ket det ikke – der var så meget å grue seg til og så meget å glede seg til så et øyeblikk kjente hun seg nesten trett på forhånd. – Fjellet utenfor som lå og skinte, hjemmet som hadde trukket seg sammen efterat den ene var borte og begynte å bli helt igjen, friheten som ventet utenfor på jor­ dene  – hun var så glad for alt sammen, så hun kunne knapt holde ut å være så glad. Elleve år (1934)

DET TYKTES HENNE være et mysterium som hun ikke fattet, men hun visste sikkert likevel, Gud hadde holdt henne fast i en pakt som var blitt satt for henne, uten hun skjønte det, av en kjærlighet som var blitt øst over henne – og trass i hennes egen vilje, trass i hennes tunge,

242


muldbundne sinn, var noe av den kjærlighet blitt i henne, hadde virket i henne som sol i mulden, hadde drevet frem en grøde som ikke elskovens heteste brann og ikke elskovens stormende vredes­ mot helt hadde kunnet legge øde. Korset (1922)

FOR Å FINNE HÅP om oppreisning og trøst må menneskene løfte blikket over de sunkne graver, hvor blåsten fra heden stryker over gulnede blad og visne blomster. «Steen Steenesen Blicher» Innledning til en amerikansk oversettelse av hans noveller i 1945, utgitt på norsk i 1957

SÅ BLE ALLTING BORTE i en mørkerød skodde og en dur, som først tok til skrem­ melig, men så døde duren smått om senn, og den røde tåke ble tynnere og lysere, og sist var det som en fin morgenskodde før solen bryter igjen­ nom, og det var aldeles lydløst, og hun visste at nå døde hun –. Korset (1922)

243


ALLE ILDER brenner ut omsider. Korset (1922)


BILDER Side 8:

Sigrid Undset 12 år gammel. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem.

Side 22: Sigrid Undset fotografert av Agnete Faber, Kalundborg 1898. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 32: Fra Sigrid Undsets egen skissebok. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 42: Sigrid Undset fotografert 1902 av søstrene Faber i Kalundborg. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 54: Sigrid Undset i huset i Ski, hvor hun hadde sitt første hjem som gift. Foto: Aschehoug Side 62: Sigrid Undset malt av sin ektemann Anders Castus Svarstad i Roma i 1911. Foto: falt i det fri Side 74: Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk i Lillehammer. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 84: Vinduskarmen på Bjerkebæk, 1946. Foto: Ukjent | Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 92: Spisestuen på Bjerkebæk i 1923. Foto: Wilse, Anders Beer | Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem.

245


Side 102: Sigrid Undset ved skrivebordet i Røssumstua på Bjerkebæk, 1920-1922. Foto: Torp, Alvilde | Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 110: En eldre Sigrid Undset på Bjerkebæk | Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 118: Datteren Maren Charlotte ca. 1920. Foto: Alvilde Torps eftf. | Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 134: På talerstolen i USA, 1940-1945. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 144: Sigrid Undsets reiseskrivemaskin, kjøpt i 1933. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 152: På fjelltur i Sollia, Stor-Elvdal, i 1937. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 164: På Krækkeseter, Ringebufjellet i 1929/-30. Foto: Stockhausen, Juliana von | Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 180: Dominikanerpater Gabriel Marie Vanneufville feirer messen i stuen på Bjerkebæk i 1930. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 196: Olsokfeiring i Trondhjem 1930. Sønnen Hans Benedict er blant ministrantene i prosesjonen. Foto: Schrøder | Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 204: Sigrid Undsets gravsted i Mesnali. Foto: Utne, Ragnar | Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem.

246


Side 212: Fra julekrybben på Bjerkebæk. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 224: Sigrid Undset på Bjerkebæk sammen med sønnene til Mathea Bøe, hennes husholderske (1946). Foto: Delphin, Rigmor | Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 232: Krusifiks som hang over over skrivebordet i spisestuen på Bjerkebæk. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem. Side 238: Båresløyfe fra Sigrid Undsets begravelse. Foto: Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem.

Om redaktørene TORDIS ØRJASÆTER er forfatter og tidligere profes­ sor i spesial­pedagogikk. Mest kjent blant hennes man­ ge bøker er biografien om Sigrid Undset, Menneskenes hjerter (1993), som vant Brageprisen og ble en best­ selger. Ørja­sæter har gjennom mange år vært en viktig stemme som kritiker, reformator og formidler. Hennes seneste bok er Kjærligheten har sitt eget språk. En mors fortelling (2017). KRISTIN BRANDTSEGG JOHANSEN er forfatter og idéhistoriker. Hun har tidligere skrevet om Sigrid Undset som polemiker og debattant i sin tids kvinnesaksdebatt, Hvis kvinner ville være kvinner (1998). Hennes seneste bok er Jeg har levd i dette landet i tusen år. En sommer med Sigrid Undset (2017). Brandtsegg Johansen er også leder for Sigrid Undset-selskapet.

247


LITTERATUR Kronologisk oversikt over Sigrid Undsets bøker 1907: Fru Marta Oulie, roman 1908: Den lykkelige alder, noveller 1909: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis, roman 1910: Ungdom, lyrikk 1911: Jenny, roman 1912: Fattige skjæbner, noveller 1914: Våren, roman 1915: Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord, gjenfortelling av Thomas Malorys Le Morte d’Arthur 1917: Splinten av troldspeilet, roman 1918: De kloge jomfruer, noveller 1919: Et kvindesynspunkt, essays 1920 –22:

Kristin Lavransdatter, romantrilogi: Kransen (1920), Husfrue (1921), Korset (1922)

1921: Vårskyer 1925: Sankt Halvards liv, død og jærtegn 1925: Olav Audunssøn i Hestviken, roman 1927: Olav Audunssøn og hans barn, roman 1927: Katholsk propaganda, essays 1929: Gymnadenia, roman

248


1929: Etapper, essays 1930: Den brændende busk, roman 1930: Hellig Olav, Norges konge, hagiografi 1932: Ida Elisabeth, roman 1933: Etapper. Ny række, essays 1933: To europeiske helgener 1934: Elleve år, selvbiografisk roman 1936: Den trofaste hustru, roman 1937: Norske helgener, hagiografi 1938: Selvportretter og landskapsbilleder 1939: Madame Dorthea, roman 1939: Klosterliv – På pilegrimsferd – Sogne-kirken, i «Norsk kulturhistorie II» 1945: Tilbake til fremtiden, memoarer (engelsk utgave i 1942) 1947: Lykkelige dager, memoarer (engelsk utgave i 1942) 1951: Caterina av Siena, hagiografi 1952: Artikler og taler fra krigstiden, essays (red. A.H. Winsnes) 1957: Sten Steensen Blicher, Sigrid Undsets innledning til en amerikansk oversettelse av hans noveller i 1945, utgitt på norsk i 1957 1979: Kjære Dea, brev 1982: Kritikk og tro. Tekster av Sigrid Undset. Utvalg og innledning ved Liv Bliksrud, St. Olav forlag

249


1998: Tolv ĂĽr, selvbiografisk roman (skrevet pĂĽ 1940-tallet) 2004: Essays og artikler 1910-1919, red: Liv Bliksrud, Aschehoug forlag 2006: Essays og artikler 1920-1929, red: Liv Bliksrud, Aschehoug forlag 2007: Essays og artikler 1930-1939, red: Liv Bliksrud, Aschehoug forlag 2008: Essays og artikler 1940-1949, red: Liv Bliksrud, Aschehoug forlag

250


Annen anvendt litteratur Bergwitz, Håkon (red.): De søkte de gamle stier (Aschehoug 1936) Bliksrud, Liv: «‘Jeg har levd tusen år i dette landet’. Sigrid Undsets middelalderromaner», i Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur, 1/2016 Blindheim, Charlotte: Moster Sigrid (Aschehoug 1982) Johansen, Kristin Brandtsegg: Jeg har levd i dette landet i tusen år – en sommer med Sigrid Undset (Kagge forlag 2017) Johansen, Kristin: Hvis kvinner ville være kvinner, om Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet, (Aschehoug 1998) Kielland, Eugenia: «Det urolige hjertet», i Ord och Bild, 1926 Krane, Borghild: Sigrid Undset. Liv og meninger (Gyldendal 1970) Krane, Borghild: Sigrid Undset Liv og meninger (Gyldendal 1970) Rieber-Mohn, Hallvard: «Innledning», i Sigrid Undset: Kirke og klosterliv – tre essays fra norsk middelalder (Cappelen 1963), i Bugge, Anders & Steen, Sverre (red.): Norsk kulturhistorie, Bind 2 (Cappelen 1939) Roll Anker, Nini: Min venn Sigrid Undset (Aschehoug 1946) Skouen, Arne: Sigrid Undset skriver hjem (Aschehoug 1982)

251


Slapgard, Sigrun: Dikterdronningen Sigrid Undset (Gyldendal 2007) Winsnes, A.H.: Sigrid Undset. En studie i kristen realisme (Aschehoug 1982) Ørjasæter, Jo: «En bunke brev fra Sigrid Undset», i Nationen, 19. mai 1982 Ørjasæter, Tordis: «Kjære Herr Doktor Poulsen», i Gymnadenia – årsskrift for Sigrid Undsetselskapet, 2000 Ørjasæter, Tordis: Inn i barndomslandet. Tove Jansson, Sigrid Undset, Selma Lagerlöf (Aschehoug 2005) Ørjasæter, Tordis: Menneskenes hjerter. Sigrid Undset – en livshistorie (Aschehoug 1993) Ørjasæter, Tordis: Sigrid Undset og Roma (Aschehoug 1996) Anders Bugge Sverre (red.): Norsk kulturhistorie, Bind 2 (Cappelen 1939)


Profile for St Olav Forlag

De blanke ordene  

SIGRID UNDSET visste tidlig at det var forfatter hun ville bli. Hun valgte de største, tyngste og vakreste temaene og tok i bruk alle de sto...

De blanke ordene  

SIGRID UNDSET visste tidlig at det var forfatter hun ville bli. Hun valgte de største, tyngste og vakreste temaene og tok i bruk alle de sto...

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded