Om Gravridderne
Gravridderne i Norge:
– Vi vil hjelpe Kirken i Det hellige land Hvorfor er det etablert gravriddere i Norge?
Hva gjør vaskeekte gravriddere og damer i Den katolske kirke i Norge? Hvem er disse ridderne – og hvordan kan de vokte Den hellige grav her oppe i nord? Broen har tatt en prat med tre av Norges ni riddere og damer – storprior Arne Kirsebom, magistral delegat (leg leder) Knut Arstad og dame Helene Lund – for å bli kjent med deres kall og pavelige oppdrag.
KNUT: Oppdraget som gravriddere og -damer er gitt av paven, er ikke lokalt avgrenset med hensyn til hvem som kan hjelpe. Da Pius IX i 1847 reetablerte Det latinske Patriarkatet av Jerusalem og samtidig formaliserte Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem, ga han disse to historiske institusjonene de samme oppgaver og mål: å tjene kristne i Det hellige land. Patriarken skulle gjøre dette på stedet, og ordenen over hele verden ved å gi støtte til Kirken der. Derfor er det viktig at vi finnes også her i landet. Selv om ordenen kan virke fremmed i Norge, burde dens oppdrag være velkjent. Det er dette vi må formidle til allmennheten, og hva er vel da ikke bedre enn å gjøre det gjennom Broen! HELENE: Oppdraget å støtte kirken i Jerusalem gjennom forbønn og almisse, er noe som Paulus tar opp brevet til Romerne (15,26). Også i dag er dette viktig. Situasjonen er for tiden svært dramatisk for de kristne i området, mange føler seg presset til å flykte derfra. Situasjonen er så dramatisk at det uten ytterligere hjelp bare er et tidsspørsmål hvor lenge det vil finnes kristne der. Vi i Norge kan hjelpe Kirken i Det hellige land, og damer og riddere av Den hellige grav har et spesielt ansvar for dette. P. ARNE: Ordenen kan virke fremmed i en norsk kontekst, men den er en viktig institusjon i Kirken og står direkte under Den hellige stol. Ordenen ønsket å etablere seg i Norge, og vi kan kanskje se det som en normalisering av Den katolske kirke i Norges plass i verdenskirken. Hvorfor er det viktig å arbeide for de kristne i Det hellige land?
Helene Lund utenfor Notre Dame i Paris, hvor hun den 24. mai i år ble tatt opp som dame i ordenen.
8
KNUT: Å opprettholde et kristent nærvær i landet hvor vår Herre ble født, levde og ofret sitt liv for oss, er
Knut Arstad er magistral delegat, altså leg leder, i ordenen i Norge. Her i St. Olav domkirke, Oslo, ved ordenens presentasjon den 11. august.
helt avgjørende og noe vi ikke kan tillate gå tapt. I så fall ville vi miste et fundament for vår tro og en avgjørende del av den vestlige sivilisasjons opprinnelse. Det pastorale arbeid som nå utføres av Den katolske kirke i Det hellige land, er selvfølgelig særlig rettet inn mot hellige steder og Evangeliet som ble nedskrevet nettopp der. Hver dag hjelper Kirken mennesker til å gjenoppdage Jesu lære på de sentrale stedene i åpenbaringen. Dette blir levende steder for dem. Men det er ikke gitt at det alltid forblir slik. Den apostoliske delegaten erkebiskop Pietro Sambi uttalte for noen år siden at han ikke fryktet for de hellige stedene. De gir store inntekter til landene og blir derfor respektert. Men for at de hellige stedene skal forbli levende, må kristne bli værende. Hvis ikke, vil vi ifølge erkebiskop Sambi sitte igjen med ”kalde museer og ikke lenger et sted fylt av liv”. Ordene er fra 2004, og forholdene er ikke blitt enklere etter dette. La meg illustrere den alvorlige situasjonen med Israel som eksempel. Kristne utgjør der kun BROEN 5 - 2008