Page 1


Copyright: © St. Olav forlag 2014 www.stolavforlag.no ISBN: 978-82-7024-295-5 Forsidebilde: St. Antonius’ kloster i Egypt, © Alexey Bykov | Dreamstime.com Design og ombrekking: Peter Bjerke Satt med Minion Pro 11/13,2 Papir: 70 gr Creamy Trykk: Inprint, Latvia Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. AV SAMME FORFATTER På St. Olav forlag: Biskop og martyr, 1994 Moderne kirkefedre, 1995 Den guddommelige åpenbaring, 1996 Roma og de første kristne, 1998 Om det katolske, 1999 Med Paulus i Hellas, 2000 Teologi for det tredje årtusen, 2001 På sporet av de første kristne, 2012 Med Paulus i Tyrkia, 2013 På andre forlag: Teologene som skapte Det gamle testamente, Gyldendal 1980 Myten om Jesus – eller teologene som skapte Det nye testamente, Gyldendal 1983 Keiser, stattholder og galileer, Aventura 1986 Det underjordiske Roma – på kryss og tvers i byen under byen, Aschehoug 2008 I skyggen av Vesuv. Romerske hemmeligheter i Napoligulfen, Aschehoug 2009


Aage Hauken

FR A ØRK EN TIL PAR ADIS GA MLE

K LOSTR E

I

EGY PT


Fra da av oppsto det klostre i fjellene, og ørkenen ble til en by pü grunn av alle munkene. Athanasius: Antonius’ liv


INNHOLD FORORD………………………………………………………………………………………………

9

KRONOLOGI………………………………………………………………………………………

13

INNLEDNING – MUSEET I KAIRO………………………………………………………

20

1 – OXFORD 1972……………………………………………………………………………… 2 – FEDRENES VISDOM…………………………………………………………………… 3 – KELLIA………………………………………………………………………………………… 4 – ANTONIUS DEN STORE…………………………………………………………… 5 – ANTONIUS’ KLOSTER………………………………………………………………… 6 – PAUL AV THEBEN ……………………………………………………………………… 7 – DEIR ANBA BULA – ST. PAUL’S MONASTERY…………………………… 8 – PAKHOMIUS OG DET MONASTISKE FELLESLIVET…………………… 9 – FRA PAKHOMIUS’ KLOSTERREGEL………………………………………… 10 – ABBA MAKARIUS (MAQAR)……………………………………………………… 11 – KLOSTRE I WADI NATRUN………………………………………………………… 12 – TEORI OG PRAKSIS…………………………………………………………………… 13 – KLOSTRE I FAYUM……………………………………………………………………… 14 – PÅ SPORET AV DEN HELLIGE FAMILIE…………………………………… 15 – KLOSTRE RUNDT EL-MINYA…………………………………………………… 16 – BEVEGELSEN SPRER SEG…………………………………………………………… 17 – KLOSTRE RUNDT LUXOR………………………………………………………… 18 – KLOSTRE NÆR ASWAN……………………………………………………………… 19 – LASTER OG LISTER…………………………………………………………………… 20 – KLOSTER NÆR EDFU………………………………………………………………… 21 – TILBAKE I LUXOR……………………………………………………………………… 22 – ST. MINAS KLOSTER…………………………………………………………………… 23 – VEIEN GÅR VIDERE…………………………………………………………………… 24 – MARKUS OG ALEXANDRIA………………………………………………………

30 42 50 56 66 74 82 90 96 100 108 120 126 132 138 154 160 170 180 186 194 202 210 218

ETTERORD – EN ANNERLEDES REISE I EGYPT………………………………… 230 TILLEGG 1 – BEST KJENTE MUNKER FRA EGYPT…………………………… 235 TILLEGG 2 – HISTORISKE KILDER…………………………………………………… 237 TILLEGG 3 – MODERNE LITTERATUR…………………………………………… 239


Middelhavet Alexandria Abu Mina Deir el-Baramus Deir el-Suryani

Kellia

Nildeltaet

Deir Anba Bishoi

Cairo Deir Abu Makar Saqqara Apa Jeremias Deir Mar Antunyus al-Malak (Gabriel)

Deir Mar Bulus

Deir Samwil (Samuel)

Deir Abu Fana Gebel el-Tair Bawit Deir el-Muharraq

Asyut

le Ni n Sohag al-Malak Mikhail Deir el-Medineh

Anba Bakh没m Luxor Deir el-Bahari Edfu

EGYPT Kloster By 0

8

300 km

Anba Bakh没m

Deir Anba Samaan

Aswan


FORORD

D

e fleste som besøker Egypt, er på jakt etter monumenter fra faraos tid – pyramider, templer, graver, museer – alt det som gjennom mer enn to hundre år har lokket besøkende til dette spesielle landet. Her har europeere ferdes for å få et gløtt av landets eventyrlig rike fortid samt oppleve en romantisk reise på Nilen. Noen har vært her på lynvisitt, andre har gitt seg tid og overvintret i dette helsebringende klimaet. Mange av dem har skrevet beretninger om reisene, leg som lærd, vitnesbyrd om Egypt i en annen tid enn vår egen, de er populær lesning den dag i dag. Masseturismen har gjort Egypts gamle monumenter langt bedre kjent enn de før var: Millioner på millioner besøkende har de siste tiårene med egne øyne sett pyramidene, templene og alle gravene. I dag er det turistkrise i landet grunnet revolusjonen i 2011. Men utrygt er her ikke for den varsomme, du må bare holde deg oppdatert om utviklingen i landet og unngå steder med mye uro. Alle lever i forventning om at turistene skal komme tilbake straks her råder stabile forhold igjen. Overgangen var momentan. Under Mubaraks styre vrimlet det av besøkende, du ble borte i massene, du måtte stadig stå i kø, vente, se folk fra en hel verden og høre 9


alle tungemål. Så ble det stille – helt stille. Turistene uteble, hotellene begynte å stenge, tjenestene ble innskrenket, landets inntekter stupte. Beretningen som følger, skriver seg fra revolusjonsårene, de stille årene, da du hadde Egypt for deg selv, så og si (2011–14). Innledende undersøkelser var blitt foretatt i 2009 og 2010, fra nord til syd, men det var etter revolusjonen at vår pilegrimsreise ble til. Ved hjelp av bil og en dyktig sjåfør kom vi oss lett til de steder vi måtte ønske. Derfor kunne vi tillate oss noe litt uvanlig: I tillegg til de klassiske monumentene satte vi landets gamle klostre på kartet, fra St. Minas ved Alexandria og til St. Symeon ved Aswan. Noen av disse ligger nær byene og kan lett besøkes. Andre finner du langt ute i ørkenen mot vest eller øst, og et besøk her dreier seg lett om en heldagsekspedisjon. Du bør ha en sterk bil (vi bruker en Toyota Corolla fra 2008) og erfaren sjåfør (det er absolutt en fordel å ha en innfødt ved rattet). Gode kart er en nødvendighet. Slik ble vår egyptiske odysse en veksling mellom farao og munkene. På den ene siden ble vi kjent med Khufu, Imhotep, Tutmose, Hatshepsut, Aknaton, Tutankhamon og alle Ramsesene, for ikke å tale om de utallige embedsmenn som har ligget begravd i alle de overdekorerte gravene som fyller begge veggsidene av Nildalen, særlig vestbredden av Luxor (men også i Aswan og El Minya, for ikke å snakke om Beni Hasan, El Kab og Gizaplatået). Våre oldtidskunnskaper fikk med ett farger, tørr viten ble ikledd kjøtt og blod. Døde navn ble til levende samtid, og verdens aller eldste kultur steg frem for våre øyne i all sin prakt og velde. Reisene i Nildalen ble en annerledes åpenbaring av fortiden enn den vi hadde opplevd i Italia, Hellas, Tyrkia, Israel og Jordan. Egypt er unikt og kan ikke sammenlignes med noe annet land, dette er noe som også greske og romerske reisende stadig hevder. Sproget, arkitekturen, kunsten – alt vitner om en verden for seg. Det gjør også deres eiendommelige religion. 10


På den annen side ble vi kjent med en rekke helter fra kirkehistoriens lange anegalleri: Antonius, Paul, Pakhomius, Minas, Fana, Samwil, Jeremias, Sakarias – og alle de andre. Det var disse som sørget for at ørkenen ble en by i århundrene etter at Romerriket ble kristnet. Hva mer er: Disse munkene er fortsatt pilarer i Den koptiske kirkes store og moderne byggverk. Deres nærvær er levende den dag i dag, de garanterer identitet, utholdenhet og vekst til tross for vanskelige tider (større eller mindre press fra Egypts muslimske herskere, unntaksvis også fra lokalbefolkningen). Egypts gamle klostre viser oss kontinuiteten i kirkehistorien og sier oss mye om Egypts kristne identitet. Deres historie (og mange av deres bygninger) går tilbake til fjerde, femte eller sjette århundre. – Nok en gang befinner vi oss på hellig grunn. Vær oppmerksom på at ærestitler varierer: abba, anba, abu osv. er forskjellige former av samme tittel («far»); deir betyr kloster. Transkripsjonen av arabiske navn er ikke konsekvent, vi har fulgt de lokale varianter eller tradisjonelle skrivemåter. En varm takk går til Knut Harald Ekle og Jan Songstad, som velvillig har satt en felles oversettelse av Pakhomius’ klosterregel til disposisjon. God reise! Voss 2014 Aage Hauken

11


KRONOLOGI OVER DET EGYPTISKE MUNKEVESENETS HISTORIE (Etter D.J. Chitty: The Desert a City, Oxford 1966 og V.L. Wimbush (ed.) Ascetic Behaviour in Greco-Roman Antiquity – A Sourcebook, Minneapolis 1990)

OG OVER VIKTIGE ÅRSTALL I DEN KOPTISKE KIRKES HISTORIE (Etter G. Gabra og M. Eaton-Krauss: The Illustrated Guide to the COPTIC MUSEUM and Churches of Old Cairo, Cairo/New York 2007)

30 f.Kr. ���� Egypt blir romersk provins. 40–60 e.Kr. � Evangelisten Markus evangeliserer i Alexandria, han regnes som den egyptiske kirkens grunnlegger. ca. 120 ���� Første skriftlige belegg for kristendom i Egypt (papyri) ca. 180 ���� Kateketisk skole grunnlegges i Alexandria. 202 ������ Keiser Septimius Severus forfølger de kristne i Egypt. 215 ������ Origines blir leder av den kateketiske skolen. 249–51 ���� Keiser Decius’; første systematiske kristenforfølgelse. 250–60 ���� Keiser Valerians forfølgelse; Antonius blir født. ca. 253–257 � Paul fra Theben flytter til ørkenen. ca. 253 ���� Origines dør. 270–5 ����� Keiser Aurelian: Antonius blir asket. 285–305 ��� Keiser Diokletian. ca. 285 ���� Antonius søker til et fort i ørkenen (Pispir). 13


290 ������ Diokletian grunnlegger festningen Babylon ved Nilen. 296 ������ Athanasius blir født. ca. 292 ���� Pakhomius blir født. ca. 293 ���� Makarius av Alexandria blir født. ca. 300 ���� Antonius drar inn i ørkenen. ca. 300 ���� Makarius «egypteren» blir født. 303 ������ Første edikt mot de kristne. ca. 304 ���� Pambo blir født. 304 ������ Antonius trer frem, munker slutter seg til ham. Apollon blir født. Hilarion oppsøker Antonius i Egypt. 306 ������ Konstantin utropes til keiser i York. 308 ������ Hilarion drar til Gaza. 311 ������ Antonius oppfordrer til martyriet i Alexandria. Peter av Alexandria blir martyr. Amon velger det asketiske liv. 312 ������ Slaget ved Pons Milvius: Konstantin slår Maxentius. 313 ������ Maximinus Daia bekjempes; ediktet i Milano – Kristendommen tolereres i Romerriket. Antonius drar til fjellene i øst (ved Rødehavet). Pakhomius døpes. 319 ������ Athanasius ordineres til diakon i Alexandria. ca. 320 ���� Pakhomius grunnlegger et fellesskap i Tabennesis. ca. 321 ���� Theodor slutter seg til ham. 324 ������ Konstantin blir enehersker i Romerriket. 325 ������ Kirkemøtet i Nikea. 326 ������ Ammonius grunnlegger kloster i Nitria. 328 ������ Athanasius blir patriark av Alexandria. 330 ������ Konstantin innvier Konstantinopel som ny hovedstad. 14


330 ������ De første monastiske sentra etableres: Amon drar til Nitria, Makarius Egypteren til Sketis. 333 ������ Makarius av Alexandria blir døpt. 335 ������ Athanasius’ første eksil. 337 ������ Konstantin dør; riket deles mellom Konstantius (i øst) og Konstans (i vest). Pakhomius flytter til Faou. 338 ������ Antonius besøker Alexandria og Nitria; Kellia grunnlegges. 340 ������ Pakhomius grunnlegger klostre rundt Panopolis; Pambo, Sisoes, Johannes Dvergen, Pafnutius, Pior, Karion og sønnen Sakarias har sitt virke 341 ������ Antonius finner Paul av Theben, han dør. 343 ������ Kirkemøte i Sardica – splittelse mellom Øst og Vest. 346 ������ Pakhomius dør; Atanasius vender tilbake. 350 ������ Konstans drepes. 350 ������ Bibelen oversettes for første gang til koptisk. ca. 350 ���� Shenouda blir født. ca. 351 ���� Theodor blir leder for fellesskapet i Tabennisis. 353 ������ Konstantius enehersker. 355 ������ Makarius av Alexandria blir munk. 356 ������ Antonius dør. 357 ������ Athanasius skriver Vita Antonii. ca. 357 ���� Basil av Caesarea besøker Egypt. 361–3 ����� Julian Apostata er keiser. 362 ������ Athanasius i eksil. 363 ������ Jovian blir keiser. 364 ������ Valens blir keiser i Øst.

15


373 ������ Athanasius dør; Rufinus og Melania besøker Egypt (Nitria og Pispir); Pambo dør. Munker fra Nitria lager bråk i Alexandra mot arisk biskop. 373 ������ Biskop Athanasius dør. 378 ������ Valens faller i slaget ved Adrianopolis. Biskop Basil dør. 381 ������ Kirkemøte i Konstantinopel – bekrefter Nikea. 382–3 ���� Evagrios av Pontos i Nitria. 385 ������ Hieronymus og Paula besøker Nitria. Apollon grunnlegger klosterfellesskap i Bawit. Evagrios i Kellia; Kassian ankommer Egypt. 383 ������ Shenuda blir abbed i Det hvite kloster i Atripe. 388 ������ Palladius kommer til Egypt, drar til Nitria og Kellia. Vita Antonii utgis på latin. 390 ������ Makarius Egypteren dør. 392 ������ Theodosius den store (I) blir enehersker i Romerriket; Kristendommen blir offisiell religion. Hedenske templer stenges i Alexandria, også Serapeum. Johannes av Lykopolis virker. 393 ������ Makarius av Alexandria dør. 394 ������ Arsenius drar til Sketis. Palladius oppsøker Johannes av Lykopolis; siste hieroglyfiske innskrift i Philae (Aswan). 395 ������ Johannes av Lykopolis dør. 398 ������ Didymus den Blinde dør. 399 ������ Evagrios dør. 400–1 ����� Synode i Alexandria fordømmer Origines. 404 ������ Hieronymus overstter Pakhomius’ klosterregel til gresk. 16


ca. 405 ���� Historia Monachorum in Aegypto forfattes. 405-10 ���� Historia monachorum oversettes til latin av Rufinus. 407-8 ����� Sketis herjes av barbariske stammer: Moses blir drept; andre forlater Sketis (Poimen, Josef, Theodor, Agaton). 410 ������ Alarik plyndrer Roma. Rufinus dør. 412 ������ Kyrillos blir biskop i Alexandria. 415 ������ Filosofen Hypatia myrdes i Alexandria. 419–20 ���� Palladius skriver Historia Lausiaca. 420–39 ��� Cassian skriver Institutiones og Collationes. 424 ������ Biskop Kyrillos fordømmer arianismen. 428 ������ Nestorius blir biskop i Kostantinopel. 431 ������ Kirkemøtet i Efesos (fordømmer Nestorius). ca. 434 ���� Sketis herjes på ny. 451 ������ Kirkemøtet i Kalkhedon – forkaster monofysittismen, dyofysittisme (læren om Kristi to naturer) forkastes av egypterne. «Melkitter» er de som lever i enhet med den keiserlige teologi fra kirkemøtet. De kristne i Egypt er nå splittet i en koptisk og en bysantinsk fløy. Den koptiske kirken blir langsomt til en selvstendig nasjonalkirke. 476 ������ Slutten på det vestlige Romerriket, siste vestromerske keiser – Romulus Augustus – blir avsatt av barbarene. 527–65 ���� Keiser Justinian. 532 ������ Nika-revolt i Konstantinopel. 542–3 ����� Pest herjer i Egypt. 535–7 ����� De siste hedenske templene stenges i Philae. 570 ������ Profeten Muhammed blir født. 619–29 ���� Perserne invaderer Egypt, tar Alexandria og ødelegger mange klostre. 17


622 ������ Muhammed flykter fra Mekka til Medina; markerer begynnelsen på muslimsk tidsregning. 628 ������ Egypt innlemmes på ny i det bysantinske riket. 631 ������ Det bysantinske overherredømmet forfølger kopterne; Patriarken deres sendt i eksil. 638 ������ Jerusalem faller til araberne. 641 ������ Arabisk invasjon av Egypt – kopterne lever fra nå av under islam. 661–750 ��� Egypt styres av Ummayyadekaliffene i Damaskus; Koptisk forbys i offentlige dokumenter; kirkens innflytelse avtar i den administrative sektor. 726–80/815–43 Ikonoklasme (billedforbud) i den bysantinske kirken; Egypt ligger utenfor og berøres ikke. 750–969 ��� Abbasidisk kalifat i Bagdad styrer Egypt; kopterne nyter en viss grad av uavhengighet. 969–1171 �� Fatimidene invaderer Egypt fra Tunisia; Cairo grunnlegges som al-Qahira. 996–1021 �� Midlertidig forfølgelse av kristne i Egypt; kirker ødelegges, mange tvangskonverteres til islam. 1054 ����� Offisielt brudd mellom kirkene i Øst og Vest: paven ekskommuniserer patriarken i Konstantinopel. 1070 ������ Seljuk-tyrkere erobrer store deler av det bysantinske riket. 1099–1187 �� Første korstog: Jerusalem gjenerobres. 1187 ������ Saladin tar Jerusalem tilbake. 1250–1517 �� Mamelukkiske dynastier regjerer i Egypt; 1321 ������ Friksjoner mellom kopterne og muslimene. 1453 ������ Konstantinopel faller. 18


1517 ������ Egypt blir del av det ottomanske riket. 1798 ������ Napoleon Bonaparte erobrer Egypt. 1801–1914 �� Muhammed Ali Pasha gjenerobrer Egypt og inkluderer det i det ottomanske riket. 1854–61 ��� Fornyelse av den koptiske kirken under patriark Kyrillos IV. 1855 ������ Kopterne får fulle borgerrettigheter. 1869 ����� Suezkanalen innvies. 1882 ����� Storbritannia okkuperer Egypt; ottomansk styre fortsetter. 1922 ������ Egypt erklæres som suveren stat; britisk nærvær til 1945. 1952 ������ Kong Faruk abdiserer. 1953 ������ Republikken erklæres. 1971 ������ Pave Shenuda blir patriark. 2006 ����� Det koptiske museum innvies i Old Cairo. 2011 ����� Revolusjon styrter Hosni Mubarak. 2012–13 ��� Interludium: det muslimske broderskapet regjerer; avsettes av det militære sommeren 2013. 2013–14 ��� Interimsstyre 2014 ����� Nytt presidentvalg

19


INNLEDNING

MUSEET I KAIRO


F

estningen som romerne anla ved Nilens løp like før elven rant inn i det store deltaet, en festning som ble kalt Babylon (trolig lå den mellom to elveløp), ble tidlig et tilholdssted for kristne i denne delen av Egypt. Det er den fortsatt, og vi finner på stedet en rekke gamle kirker, en synagoge, kirkegårder, noen klostre og mye annet. Denne delen av dagens Kairo kalles Old Cairo i dag og er en sterk turistmagnet. Her finner vi også det nye koptiske museet (det gamle ble ødelagt av et jordskjelv i 1992), innviet i 2006, verdens største samling av koptisk kunst og bruksgjenstander. Det dreier seg om et praktbygg i to etasjer, et sted man garantert kommer tilbake til. Egypts kristne arv hadde jeg vært så heldig å bli kjent med i årene før jeg begynte å reise i landet, noe som passet godt med den bakgrunn jeg hadde fått av klassisk filologi og egyptologi ved Universitetet i Bergen. Førti år etter studietiden i Oxford er anledningen omsider kommet til å ta det kristne Egypt i nærmere øyesyn. Noen kirker og klostre er allerede besøkt, men bare på en foreløpig måte. Her inne i museet kan vi ta den koptiske arven nærmere i øyesyn. Og det bør man gjøre dersom man befinner seg i Egypt. For landets kristne røtter går helt tilbake til kristen­dommens 21


begynnelse: Evangelisten Markus regnes som denne kirkens grunnlegger. Han skal ifølge tradisjonen ha virket i Alexandria i årene 40–60 av vår tidsregning og går for å være denne kirkens første patriark (som Peter går for å være den første biskop av Roma). Kopt eller kopter kommer fra det greske aegyptos og heter quibt på arabisk. Det går en ubrutt linje fra dagens kirke tilbake til begynnerstadiet, noe som gjør at dette kirkesamfunnet er like gammelt som det romersk-katolske og det greske (den etiopiske kirken hevder å gå tilbake til dronningen av Saba, en påstand vi lar i bero så lenge). Tallet på de kristne i Egypt holdes alltid nede av de muslimske styresmaktene (de hevder at det dreier seg om 8 millioner av landets over 80 millioner innbyggere). I virkeligheten er det tale om nesten dobbelt så mye: mellom 15 og 17 millioner. Den koptiske kirken har vunnet sitt særpreg som resultat av mye motgang, først fra den hedenske romerske stat (martyrtiden) og dernest fra barbariske beduiner i vest eller muslimske arabere og tyrkere i øst. Følgelig er de blitt en selvstendig enhet, med sine egne tradisjoner, sin spesielle og lett gjenkjennelige kunst og ikke minst sitt gamle sprog koptisk (som er fjerde og siste ledd i utvikling av egyptisk, det opprinnelige faraoniske sproget, som vi altså kan følge gjennom hele 5000 år, noe som er unikt i menneskehetens historie). Sproget regnes for dødt i dag, men det hevdes at det fortsatt blir talt her og der i landsbyer helt i syd (i hvert fall av enkelte landsbyboere). Det brukes i liturgien og fungerer derfor likt latin i Den katolske kirke – under sang – men når sant skal sies, er det ikke lett å oppfatte en eneste stavelse når sangen pågår, trommer og symbaler sørger for det. Likevel var det de sungne leddene på koptisk som skal ha gitt Jean Francois Champollion avgjørende hjelp til å løse det gamle sprogets mysterier og førte til at gammel­ egyptisk ble dechiffrert (dette skjedde først i 1822). Med ordet koptisk har vestlige kristne i helt siden oldkirken forstått en litt avvikende tolkning av kristendommen enn den vi 22


kjenner fra vestkirken (den katolske) og østkirken (den ortodokse, gresk eller slavisk). Saken gjelder den teologiske tolkningen av Kristi person – hans såkalte «naturer». Øst- og vestkirken følger den teologiske løsning som kalles difysisisme/dyofysittisme (to naturer i Kristus: en menneskelig og en guddommelig), en løsning som det gikk politikk i. Kirker som lå utenfor Vest- og Østromerriket avviste løsningen – for det første fordi ordene som bruktes, betød litt forskjellig alt etter hvor du befant deg på det kristne verdens­kartet, dessuten smakte den av rikspolitikk og kompromiss. De som avviste den offentlige teologiske løsningen, ble derfor kalt monofysitter (de som tror at det er en eneste natur i Kristus, og den er guddommelig). Alt dette skjer rundt og etter kirkemøtet i Kalkedon i 451. Det var teologiske miljøer i Alexandria som først motsatte seg dette kirkemøtets konklusjoner, som til sist ble avvist av hele kirken i Egypt (sammen med den etiopiske og deler av den syriske kirken ble de nå regnet for heretiske). Ortodokse koptere (som de kaller seg) benekter at de farer med vranglære (noe nyere tids læresamtaler mellom kirkesamfunnene later til å kunne bekrefte). Det hele dreier seg om forståelsen av ordet «natur» og ikke av Kristi person som sådan. Den som reiser i Egypt, vil ikke møte problemet. I dag er det – mer enn på lenge – forholdet til islam som dominerer og skaper de største avisoverskriftene, ikke forholdet til Konstantinopel eller Roma. Tanker som disse farer gjennom hodet vårt straks vi er innenfor hoveddøren i det store museet. Under opprøret i januar 2011 ble det gjort forsøk på å storme museet, men lokalbefolkningen klarte å forhindre dette, og bråkmakerne trakk seg tilbake. Lenger syd, i El-Minya-distriktet, gikk det villere for seg, og mange kirker ble ødelagt, men ingen klostre (dette gjentok seg da Mohammed Morsi ble avsatt i 2013). Vi tar til venstre og kommer inn i salene som viser frem prakteksempler på koptisk kunst. Særlig er det stenhuggerne og kunstmalerne som får full oppmerksomhet i samlingen her. Vi ser 23


utallige eksempler på overdådige og briljante kunstformer gjort i sten eller som fresker på mur, fra forskjellige steder i Egypt. Og det er dette siste – spredningen på kartet – som fører oss til klostrene. Vi står i første sal til venstre for inngangen – gå inn døren på venstre hånd, den fører ut i et åpent atrium. Der finner vi rester av klosterkirken i Saqqara ved Kairo – tilhørende klosteret St. Jeremias – hvor mye av kunsten i første og annen sal stammer fra. Det er forbløffende hvor mye kunst som befant seg i munkenes celler, fresker på vegger og i nisjer. Stedet ble utgravd i årene 1906–10, og så igjen på 1970-tallet. Klosteret ble grunnlagt rundt 550 og ble forlatt etter omfattende ødeleggelser rundt 750. Munkenes daglige liv besto av gudstjenester i kirken, privat bønn og meditasjon, arbeid og studier, slik vi kjenner det fra latinske og ortodokse klostre i dag – ora et labora (be og arbeid). Bygningene i St. Jeremias dreier seg om et stort anlegg hvor boligområdene – munkenes celler – ligger rundt kirken. Her har også vært verksteder, kjøkken, lagerrom, refektorium og annet. Søyler, friser og kapiteler er gjerne tatt fra gamle og plyndrete graver rundt omkring. Det meste av freskene kommer fra munkenes celler siden kunsten i kirken er blitt ødelagt. Arbeidene i kalksten er praktfulle å se til. Mange av freskene stammer fra den tiden da det bysantinske riket gjennomlevde ikonoklasmen (billedforbudet på 600- og 700-tallet), men den ble Egypt spart for. Fremstillinger av Kristus og helgenene er betagende i sin enkelthet, naturalistiske og symbolske på samme tid. Et annet forlatt kloster som er rikt representert i museet, er St. Apollon i Bawit, litt lenger syd langs Nilen, utgravd mellom 1901 og 1904. Klosteret blomstret fra år 500–1000. Her er bevart mye fin freskekunst. Denne er blitt til i en tradisjon som går tilbake til den aller eldste koptiske kunsten og fortsetter den dag i dag. Den er forskjellig fra den greske og latinske, enklere, naivere, mindre idealisert – men samtidig hieratisk, sakral. 24


Vi vandrer videre fra sal til sal og lar inntrykkene synke. Det hele er så frodig og så fullt av livsglede at det er lett å trekke paralleller til egypternes gamle gravkunst, den som hele tiden fremstiller livet langs Nilen og ikke i dødsriket. Så beveger vi oss opp til annen etasje: Her er kunst i alle former, en rekke paneler gjort i tre og tekstiler i fleng, med og uten sakrale motiver. Endelig kommer vi til avdelingen for ikoner og så til skrevne bøker. Av særlig interesse er selvsagt biblioteket fra Nag Hammadi der så mange apokryfe skrifter ble oppdaget. Det var i 1945 at disse funnene ble gjort, og vi har alle hørt om de gnostiske skriftene som stammer herfra. Det dreier seg om en slags fortsettelse av Det nye testamente – evangelier, akter og apokalypser – som illustrerer en litt annen tolkning av kristendommen enn den vi er vant til (den ble senere regnet som heretisk), trolig stammer de fra slutten av 300-tallet. Her ser vi også at kodeksen blir til – bøker slik vi kjenner dem – ved at ark av skinn eller papyrus er brettet i to og festet sammen i ryggen, slik at de blir lett å bla i (dette er et stort fremskritt i forhold til den gamle papyrusrullen, som var vanskelig å finne frem i). Hele elleve av disse bøkene har læromslaget i behold. De er alle skrevet med liten og vakker hånd. Koptisk oppstår i det tosproglige miljø som eksisterte under de greske kongene (ptolemeerne): gresk og gammelegyptisk. Alfabetet bærer bud om det samme, for selv om koptisk skrives med greske bokstaver, kommer her seks tilleggstegn fra gammelegyptisk. Koptisk kjennetegnes også ved sine mange dialekter, som oppstår i de forskjelligste deler av landet: fra Nildeltaet i nord til Nubia i syd. Nesten all litteraturen er bibelske skrifter, men vi finner også liturgiske og hagiografiske tekster. Av de seks hoveddialektene er det to som benyttes – sahidisk og bohairisk. Bohairisk stammer fra Wadi Natrun og erstattet sahidisk til kirkelig bruk. Vi går over det hele igjen, full av undring. Det er ikke vanskelig å se kontinuiteten i dette kirkesamfunnet. Det som møtte oss i 25


ETTERORD

EN ANNERLEDES REISE I EGYPT


T

il Egypt reiser man vanligvis for å se pyramidene i nord, templer og graver i Luxor, Abu Simbel i syd. Vi har foretatt en annerledes ekspedisjon i Egypt enn det som turister vanligvis gjør. Vi har dessuten ikke vært turister i det hele tatt, men pilegrimer til en gammel kristen verden – den koptiske, egypternes egen form for kristendom. Hovedattraksjonen har denne gangen vært klosterverdenen, særlig de eldste anleggene, slik de oppsto da eremitter slo seg sammen og dannet fellesskap. Og dette skjer i Egypts ørken, eller i grensestrøkene mellom ørkenen og det grønne beltet langs Nilen. Vi har beveget oss i fortid og nåtid samtidig. For vi lever midt i en klosterrenessanse i Den koptiske kirken. Den har pågått i noen tid. Gamle steder er blitt gjenreist og har fått nytt liv. Gamle navn fra kirkehistorien er på denne måten blitt samtidige med oss selv: Antonius, Paul, Makarius, Samwil, Pakhomius, og mange andre. Det som for noen hundre år siden var risikofylte reiser til klostre i forfall – eller rett og slett i ruiner – er i dag lett å nå frem til, takket være et moderne nettverk av veier. Du kan også overnatte på mange av disse stedene, siden moderne gjestehus er en fast del av de gjenreiste klosteranleggene. 231


Klostrene kan på forskjellig vis sammenlignes med gamle egyptiske templer. De er sentra for lærdom: Mange har store biblioteker og lærde munker som forsker og publiserer, enkelte har sitt eget trykkeri. De er sentra for karitativt arbeid: Her kan folk komme og be om hjelp om så ønskes. De er ofte viktige deltagere i utviklingen av moderne jordbruk. De er verdifulle kunstmuseer (unnskyld uttrykket!) på grunn av alle de fresker og ikoner som fyller vegger og kupler. De er økumeniske sentra som resultat av all besøkende fra utlandet. Ikke minst: De blir også oppsøkt av muslimske pilegrimer som tror på de nytestamentlige helgenene eller vil be ved graven til en hellig mann eller kvinne. – Klostrene er kort sagt sentra for åndelig liv midt i den moderne og dennesidige verden. Slik har det alltid vært. For i vår del av verden var det klostrene som tok vare på den antikke arv – ved å kopiere tekster og bevare sprogkunnskaper – mens samfunnet og kirken gjennomlevde noen mørke århundrer. Klosterlivet er derfor en side ved kristendommens katolske form som vi aldri kommer utenom. På denne måten viser Den koptiske kirken seg å være et ektefødt barn av oldkirken og er i vesentlig grad med på å videreføre denne arven. Klostrene garanterer autentisiteten av den apostoliske tradisjon som nådde Egypt allerede i de første århundrer. Derfor skulle det ikke forbause noen at vi finner et koptisk kloster i selve gravkirken i Jerusalem – på taket! Her har de egyptiske kristne er like selvsagt nærvær som alle andre kristne kirkesamfunn. Klostrene blir kort sagt viktige brobyggere mellom to ståsteder: fortid – nåtid. For kristendommen kan aldri bli historieløs, det er en luksus vår samtid gjerne boltrer seg i. Klostervesenet er kirkens vertikale akse, for å si det slik, den som alltid våker og ber, som søker mot høydene, som ikke går trett. De er del av arven fra den udelte kirke, fra det første årtusen, til tross for at det alltid er dem som vil se på koptisk kristendom som et avvik fra ortodokse og katolske normer. 232


Vår reise har også bekreftet at denne formen for kirkeliv er sårbar. Klostrenes historie viser oppgang og nedgang, de trues til og med av dagens politiske situasjon i Egypt. Hvordan de nye makthaverne vil forholde seg til det kristne mindretallet, gjenstår å se. Egyptologi burde derfor omfatte det kapittel av antikkens historie som vi kjenner under navnet Den koptiske kirken. For her er ikke bare tale om brudd med gammelegyptisk tro og praksis, men også om kontinuitet. Vi har underveis sett tallrike eksempler på at de kristne overtok templer og brukte gamle steder til nye formål, gjerne som klostre. Samtidig har vi antydet at gammel egyptisk religion og ortodokse former for kristendom ikke er helt ulike, her er ikke bare tale om brudd. Det koptiske Egypt er derfor ikke noe som egyptologer skal vende ryggen. Er det et brudd, så er det egyptologene som skaper et slikt. La oss heller ta det hele under ett: gammelegyptisk og koptisk! Dette er noe vi fornemmer under våre ekspedisjoner i landet: det kristne nærværet på gamle trakter. De store templene – og noen av de mindre – har fungert som klostre eller kirker. Mange fornemme graver er blitt bebodd av eremitter eller er blitt innrettet som kirkerom. Her og der har de kristne ødelagt gammel dekorasjon, egyptisk kunst, dessverre, får vi nesten si, siden denne er verdifull (ta templet i Abydos som et eksempel). Men dette gjelder bare de deler som er brukt til hellige riter, resten fikk stå i fred. Om gammelegyptisk kunst har vært inspirasjon for koptisk kunst, så er det via flere mellomledd. Alt i alt er det gamle Egypt en helhetsopplevelse – bruddet kom med islam i 641.

233


TILLEGG 1 BEST KJENTE MUNKER FRA EGYPT Abraham, disippel av Agathon, munk i Sketis Agathon, munk i Sketis Alonius, munk i Sketis Ammonius, munk i Sketis Anthonius den store Arsenius Benjamin, munk i Nitria Bessarion, munk i Sketis Daniel, munk i Sketis David, munk i Sketis Esaias, munk i Sketis Evagrios av Pontos, i Sketis Hagios, prest i Nitria Hierax, munk i Nitria Isaak, prest I Kellia Ischyrion, munk i Sketis Isidore, prest i Nitria Isidore, prest i Sketis Jakob, munk i Kellia Jeremias, diakon i Sketis Josef av Pispir 235


Karion, munk av Sketis Kassian og Germanus, besøkende i Sketis Khairemon, tidlig munk i Sketis Kopres, munk i Tabennesis Kronius, prest i Nitria Makarius fra Alexandria Makarius Egypteren, Sketis Martyrius, disippel av Agathon i Sketis Menas, martyr Nathanael av Nitria Olympius, Sketis Or, munk i Nitria Pakhomius Palamon, lærer for Pakhomius Pambo, prest I Nitria Pafnutius, hegumen I Sketis Petronius, etterfølger til Pakhomius Phokas, munk i Sketis (og Jerusalem) Pior, prest i Nitria Pityrion, hegumen i Pispir Pshoi, hegumen i Scetis Romanus, abbed i Tekoa Sakarias Sarapion, «gammel mann» i Sketis Silvanus, asket i Sketis, på Sinai og i Palestina Zenon av Khosiba, asket 236


TILLEGG 2 HISTORISKE KILDER PG – Migne, Patrologia graeca PL – Migne, Patrologia latina PO – Migne, Patrologia orientalis CSCO – Corpus Scriptorum Christianorum Orientalium CSEL – Corpus Scriptorum Ecclestiasticorum Latinorum SC – Sources Chretiennes De aller fleste av disse kildene er utgitt i moderne kritiske tekst­ utgaver. Vi gjengir referansene til patrologiene, div. corpus og SC. AMMONAS: Brev (på syrisk P.O. X. 6; og gresk P.O. XI.4) ANTONIUS MANGNUS EREMITA (Anthonius): Syv brev (foreligger på latin, syrisk, georgisk med fragmenter av koptisk original), PG og CSCO APOPHTEGMATA PATRUM («Fedrenes aforismer/utsagn»): alfabetisk samling (PG 65), anonym samling, systematisk samling (på latin: PL 73), syrisk systematisk samling ATHANASIUS: Vita Antonii (PG 25–8) BASIL OF CAESAREA: Opera Omnia (PG 29–32) JOHANNES CASSIAN: Opera Omnia (PL 49–50) ESAIAS AV SKETIS: Koptiske fragmenter (versio latina PG 40) EVAGRIOS PONTIKOS: Opera (PG 40) GERONTIUS: Vita S. Melaniae Junioris (SC 90) HISTORIUM MONACHORUM IN AEGYPTO: Versio Latina (PL 21) HIERONYMUS: Opera (PL 22–30) JOHANNES MOSCUS: Pratum Spirituale (PG 87) MACARIUS AEGYPTICUS (Pseudo-): PG 34 237


MACARIUS MONACHUS (EREMITA): PG 65 PACHOMIUS, THEODORE ET HORESIUS: CSCO Scr. Copt. tt 23–4 PALLADIUS: Historia Lausiaca Noen av disse er oversatt til engelsk i serien The Classics of Western Spirituality (Antonius’ liv, noen av Kassians Samtaler)

238


TILLEGG 3 MODERNE LITTERATUR D.J. Chitty: The Desert a City, Oxford 1966 V.L. Wimbush (utg.): Ascetic Behaviour in Graeco-Roman Antiquity. A Sourcebook, Minneapolis 1990 G. Gabra, G.J.M. van Loon: The Churches of Egypt – From the Journey of the Holy Family to the present Day, Kairo 2012 O.F.A. Meinardus: Monks and Monasteries of the Egyptian Desert, Kairo 1992 A. Siliotti: Coptic Egypt, Kairo 2007 E. Lambelet: The Escape to Egypt according to Coptic Tradition, Kairo 1993 J. Cowan: Fleeing Herod. A Journey through Coptic Egypt with the Holy Family, Massachusetts 2013 J.E. Goehring, J. A. Timbie: The World of Early Egyptian Christianity, Washington 2007 J. Wellard: Desert Pilgrimage. A Journey into Christian Egypt, London 1970 H. Waddell: The Desert Fathers, London 1936 G. Gabra, M. Eaton-Krauss: The Illustrated Guide to the Coptic Museum and Churches of Old Cairo, Kairo 2007 G. Gabra: Coptic Monasteries. Egypt’s Monastic Art and Architecture, Kairo 2002

239


FRA ØRKEN TIL PARADIS  

Gamle klostre i Egypt