Page 1


De gyldne dagene - kirke책ret og katolske festdager med barn Av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen


© St. Olav forlag 2012 www.stolavforlag.no ISBN: 978-82-7024-260-3 Fotografi: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen Grafisk design samt sjablonger: Peter Bjerke Innrammet bilde på forsidefoto: © HolyCardHeaven


Innhold Forord ……………………………………………………………………………………………………………… Adventstid ………………………………………………………………………………………………………… Jesu julestrømpe ……………………………………………………………………………………… Jessetreet ……………………………………………………………………………………………… 6. desember – Den hellige Nikolas (~280-~345) ……………………………………………………… 8. desember – Jomfru Marias uplettede unnfangelse ………………………………………………… 12. desember – Vår Frue av Guadalupe ……………………………………………………………… 13. desember – Den hellige Lucia (~286-~304?)……………………………………………………… Adventslunsj…………………………………………………………………………………………… 17.-23. desember – Å-antifonene ……………………………………………………………………… 17. desember – Å, Visdom ……………………………………………………………………… 18. desember – Å, Adonai ………………………………………………………………………… 19. desember – Å, skudd på Jesse rot …………………………………………………………… 20. desember – Å, nøkkel til Davids hus ………………………………………………………… 21. desember – Å, solrenning …………………………………………………………………… 22. desember – Å, verdens konge ………………………………………………………………… 23. desember – Å, Emmanuel …………………………………………………………………… 25. desember – Julenatt …………………………………………………………………………………………… 27. desember – Den hellige evangelisten Johannes (~6-~100) …………………………………………………… 28. desember – De uskyldige barn i Betlehem …………………………………………………………………… Første søndag etter juledag eller 30. desember – Den hellige familie …………………………………………… 1. januar – Høytiden for Guds hellige mor Maria ………………………………………………………………… 3. januar – Jesu hellige navn ……………………………………………………………………………………… 6. januar – Herrens åpenbaring …………………………………………………………………………………… Søndag etter 6. januar – Herrens dåp ……………………………………………………………………………… 21. januar – Den hellige Agnes (295-305?) ……………………………………………………………………… 25. januar – Paulus’ omvendelse …………………………………………………………………………………… 28. januar – Den hellige Thomas Aquinas (1225-1274) …………………………………………………………… 31. januar – Den hellige Johannes Don Bosco (1815-1888) ……………………………………………………… 2. februar – Maria lysmesse – Herrens fremstilling i templet……………………………………………………… 11. februar – Vår Frue av Lourdes ………………………………………………………………………………… 14. februar – Den hellige Valentin ( -~270) ……………………………………………………………………… 22. februar – Apostelen Peters stol ………………………………………………………………………………… 17. mars – Den hellige Patrick (~389-461) ………………………………………………………………………… 19. mars – Den hellige Josef (død mellom 12 og 33) ………………………………………………………………

8 11 13 15 17 19 21 23 25 27 28 29 30 31 32 33 34 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71


25. mars – Herrens bebudelse ……………………………………………………………………………………… 23. april – Den hellige Georg (~280 (?)-~303)……………………………………………………………………… 29. april – Den hellige Katarina av Siena (1347-1380)……………………………………………………………… Faste………………………………………………………………………………………………………………… Fastekalender…………………………………………………………………………………………… Jesustreet………………………………………………………………………………………………… Tornekronen……………………………………………………………………………………………… Korsveien………………………………………………………………………………………………… Søndag før faste – Fastelavnssøndag…………………………………………………………………… Blåmandag……………………………………………………………………………………………… Fetetirsdag/pannekakedagen…………………………………………………………………………… Første dag i fastetiden – Askeonsdag…………………………………………………………………… 4. søndag i fasten – Laetaresøndag……………………………………………………………………… 5. søndag i faste – Pasjonssøndag ……………………………………………………………………… Palmesøndag…………………………………………………………………………………………… Fastelunsj………………………………………………………………………………………………… Skjærtorsdag…………………………………………………………………………………………… Langfredag……………………………………………………………………………………………… Påskeaften……………………………………………………………………………………………… Påskedag……………………………………………………………………………………………………………… Søndag etter påske – Miskunnssøndag……………………………………………………………………………… Mai – Marias måned………………………………………………………………………………………………… 13. mai – Vår Frue av Fatima…………………………………………………………………………… 15. mai – Den hellige Hallvard (~1020-1043)…………………………………………………………… 22. mai – Den hellige Rita av Cascia (~1381-1457)…………………………………………………… 24. mai – Maria, de kristnes hjelp……………………………………………………………………… 31. mai – Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth………………………………………………………… Torsdag etter 6. søndag i påsketiden – Kristi himmelfartsdag……………………………………………………… Pinse………………………………………………………………………………………………………………… Pinseaften………………………………………………………………………………………………… Pinsedag………………………………………………………………………………………………… Første søndag etter pinse – Festen for Den Hellige Treenighet……………………………………………………… 2. søndag etter pinse – Festen for Kristi legeme og blod…………………………………………………………… Fredag etter 2. søndag etter pinse – Jesu hjertefest…………………………………………………………………… Lørdag etter annen søndag etter pinse – Den salige Jomfru Marias rene hjerte……………………………………… 24. juni – Den hellige Johannes Døperens fødsel…………………………………………………………………… 29. juni – De hellige apostler Peter og Paulus (~0-64/67) og (~10-5 f.Kr.-~67)…………………………………… 8. juli – Den hellige Sunniva (900-tallet)…………………………………………………………………………… 16. juli – Den salige Jomfru Maria av Karmelberget…………………………………………………………………

73 75 77 79 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 101 103 105 107 109 111 113 115 117 119 121 123 125 127 129 131 133 135 137 139 141 143 145 147 149


23. juli – Den hellige Birgitta av Sverige (~1303-1373) ………………………………………………………… 29. juli – Den hellige Olav (995-1030) …………………………………………………………………………… 8. august – Den hellige Dominikus (~1170-1221) ………………………………………………………………… 9. august – Den hellige Edith Stein (1891-1942) ………………………………………………………………… 11. august – Den hellige Klara av Assisi (~1194 - 1253) ………………………………………………………… 14. august – Den hellige Maximilian Maria Kolbe (1894-1941) ………………………………………………… 15. august – Den salige Jomfru Marias opptagelse i himmelen …………………………………………………… 22. august – Den salige Jomfru Marias dronningverdighet ……………………………………………………… 5. september – Den salige Mor Teresa (1910-1997) ……………………………………………………………… 8. september – Festen for Jomfru Marias fødsel …………………………………………………………………… 12. september – Jomfru Marias hellige navn ……………………………………………………………………… 14. september – Korsets opphøyelse ……………………………………………………………………………… 15. september – Den salige Jomfru Marias smerter ……………………………………………………………… 29. september – De hellige erkeengler …………………………………………………………………………… 1. oktober – Den hellige Therese av Jesusbarnet (1873-1897) …………………………………………………… 2. oktober – De hellige verneengler ……………………………………………………………………………… 4. oktober – Den hellige Frans av Assisi (1182-1226) …………………………………………………………… 5. oktober – Den hellige Faustina Kowalska (1905-1938) ………………………………………………………… 7. oktober – Vår frue av Rosenkransen …………………………………………………………………………… 15. oktober – Den hellige Teresa av Jesus (1515-1582) …………………………………………………………… 16. oktober – Olav den helliges omvendelse ……………………………………………………………………… 22. oktober – Den salige Johannes Paul II (1920-2005) ………………………………………………………… Kvelden før allehelgensfesten – Halloween ……………………………………………………………………… 1. november – Allehelgensdag …………………………………………………………………………………… 2. november – Allesjelersdag ……………………………………………………………………………………… 3. november – Den hellige Martin av Porres (1579-1639) ………………………………………………………… 11. november – Den hellige Martin av Tours (~316-397) ………………………………………………………… 28. november – Den hellige Katarina Labouré (1806-1876) ……………………………………………………… Siste søndag i kirkeåret – Kristi Kongefest…………………………………………………………………………

151 153 157 159 161 163 165 167 169 171 173 175 177 179 181 183 185 187 189 191 193 195 197 199 201 203 205 207 209

Takk ……………………………………………………………………………………………………………… Noen ord om oppskriftene i boken ………………………………………………………………………………… Ressurser ………………………………………………………………………………………………………… Jessetreslesninger ………………………………………………………………………………………………… Jesustreslesninger ………………………………………………………………………………………………… Jessetresjablonger Jesustresjablonger

211 213 217 218 220


Til pave Johannes Paul II, min kjære papa


Bli ikke motløse over at utfordringen er så enorm. Den Herre som har kalt dere, vil være deres styrke. Pave Johannes Paul II Oslo, 1. juni 1989

7


FORORD Med sitt apostoliske brev Porta Fidei (Troens dør) har pave Benedikt XVI proklamert et troens år (11. oktober 2012– 23. november 2013) for å markere 50-årsjubileet for åpningen av Det annet vatikankonsil og 20-årsjubileet for Den katolske kirkes katekisme. Disse to begivenhetene gir en passende ramme for å ønske Emma Ulrikke Weiglins herlige bok De gyldne dagene – kirkeåret og katolske festdager med barn varmt velkommen. I sin åpningstale til konsilet formulerte den salige Johannes XXIII dets mål, nemlig å oppdatere formidlingen av den katolske tro for å gjøre den mer tilgjengelig, samtidig som det evigvarende innholdet bevares uforandret. Konsilfedrene oppfylte dette mandatet gjennom de seksten konsildokumentene. På grunn av forvirringen som etterfulgte konsilet, er imidlertid disse dokumentenes skjønnhet og sannhet fremdeles ukjent for mange. I den perioden mistet vi mye. Nå, 50 år senere, har to generasjoner katolikker vokst opp, ofte uten grunnleggende formasjon i og forståelse av troen. Denne krisen førte til at den ekstraordinære bispesynode allerede i 1985 foreslo en ny katekisme, som den salige Johannes Paul II promulgerte i 1992, på 30-årsdagen for åpningen av konsilet. Den katolske kirkes katekisme bidro til å stabilisere Peters skip, Kirken. Det autoritative referanseverket medførte at folk ikke lenger behøvde å lure på hva Den katolske kirke fremdeles trodde. Katekismen var imidlertid aldri ment å være det eneste redskapet for trosformidling – den presenterte heller trossannhetene som andre undervisningsformer må være fundert på. Katekismen er en universell ressurs for troens innhold, men ikke på noe vis en inngående formidling av troen. Det er her det enestående med De gyldne dagene – kirkeåret og katolske festdager med barn tydeliggjøres. For å leve et liv til Guds behag, behøver man ikke å være teolog; det kan sannelig heller være et hinder! Man trenger bare kjenne vår Herre Jesus Kristus, hans kjærlighet til oss og hans ønske om vår frelse, alle menneskers frelse, og handle deretter. Tro innebærer innhold og formidling: kunnskap om det vi tror på, og hvordan vi kan formidle det til andre slik at de kan komme til tro. Disse andre innbefatter ikke bare vår neste, men på en særskilt måte barna. De siste tiårene har vi mistet mye – blant annet mange familietradisjoner som overleverte den katolske tro fra generasjon til generasjon. I seg selv er de ikke viktige, men ved å berøre, smake, se, lytte, synge, lukte, snakke, spille, skape, koke, male og så videre, lærer barn sin tro gjennom glade, levende erfaringer som gir anledning til også å forklare troen. Denne vakre boken vil hjelpe deg til å sosialisere dine barn inn i Den katolske kirkes storslåtte og prektige verden, et drama om synd og nåde, en mosaikk hvor enkeltmennesket gjennom sine valg og dyder stadig mer og mer fullkomment åpenbarer Kristi bilde. I takknemlighet overfor forfatteren anbefaler jeg denne boken til deg og dine barn, med håp om at den sprer glede i deres hjem idet dere åpner for at Jesus får fornye familien deres – og gjennom det menigheten deres og hele verden. Dom Elias Carr Can.Reg. Sogneprest i Saint Rocco og rektor på «All Saints Catholic School» Glen Cove, New York, USA 8


FORORD Da jeg ble tatt opp i Den katolske kirke, hadde jeg med meg mine tre små barn under fire år – og en stor og hengiven tro. Den gangen, som nå, var det denne hengivenheten, behovet for å få knele ned foran Gud med min kjærlighet til Ham, som var det mest sentrale i min tro. Jeg lengtet etter å leve hverdagene mine i denne nærheten, og å finne en måte å dele den med barna mine på. Det ble naturlig for meg å lete etter støtte og råd hos andre som hadde gjort dette før meg, og jeg fant trygghet i å lære fra nettsteder og bøker skrevet av andre mammaer, mange av dem fra USA. De er trygt forankret i Den katolske kirke gjennom generasjoner, og deler med stor innsikt og sjenerøsitet av sin erfaring og kjærlighet til Gud og troen. Jeg leste og lærte, og utallige velsignelser fulgte. Alt du finner i denne boken, er bygget på det jeg har fått i gave. Jeg har samlet det som har gitt størst hengivenhet og glede hjemme i min familie, bearbeidet og tilpasset for oss i Norge. Nå gir jeg videre til deg, og ber om at det må bli til velsignelse. Helgenfeiringer, fastekalender, jublende påskefryd, mariafester og skinnende julelys – vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Så er det også der, ved mitt eget kjøkkenbord, at De gyldne dagene er skrevet og fotografert. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i. Disse dagene, disse gyldne dagene fylt med gjenkjennelige ritualer og søte minner, blir en del av den arven vi gir videre til barna våre, og som danner grunnlaget for den troen de skal få ta med seg i livet. Vår kjærlighet og hengivenhet til vår Kirke og vår tro vil være det vitnesbyrd vi er kalt til å bære. Boken begynner ved starten av kirkeåret, første søndag i advent. Men uansett når den måtte finne veien hjem til deg, kan dere begynne akkurat der det måtte passe. Noen vil kanskje bare markere en eller to av festene, andre vil bruke boken mer jevnlig – det viktigste for meg er at dere finner inspirasjon eller ideer til å feire de dagene som er viktige for akkurat deres familie eller barnegruppe. Helgenfeiringene som er tatt med i denne boken, er bare et lite utvalg av dem katolske familier kan feire. Helgener og vårt forhold til dem er for meg meget personlig. Å kjenne historiene deres har gitt meg en større kunnskap om, og dermed nærhet til, de hellige kvinner og menn som har gått veien til Gud ved Kristus før oss. Noen av dem vi leser om, får vi et umiddelbart forhold til. Andre kommer oss i møte med levd liv som en støtte når vi trenger dem mest. Selv om De gyldne dagene er en bok skrevet spesielt for katolske familier, er det mitt inderlige ønske at også andre vil kunne finne ideer og noe å glede seg over her. Vi har en rik og stor arv å forvalte sammen. Emma Ulrikke Oslo, allehelgensdag, 1. november 2012

9


Adventstid

A

Advent er en frydefull tid, fylt med forventninger, glede og håp. Det er en tid for vidunderlige sanseinntrykk, for å øve julesanger i skumringstimen, for å smake på kakedeig og hviske hemmeligheter, for å holde hverandre i hånden og vite at vi er elsket. Adventstiden er kirkeårets begynnelse, og «advent» betyr «ankomst». Hver eneste mørk adventstid venter vi på Jesu komme: Vi skal få feire minnet om ham slik han kom til oss som det lille barnet i Betlehem, slik han kommer til oss hver eneste gang vi mottar ham i kommunionen, og slik vi venter på at han engang skal komme tilbake til oss. Før alle de store høytidene har Kirken lagt inn en forberedelsestid – en tid for ettertanke, plass for bot og forbedring og for bønn. I katolsk tradisjon er advent en tid for bot og faste, men ikke så streng som fastetiden før påske. Vi vet at Kristus har kommet og skal komme igjen, og derfor er det også en glad og forventningsfull fastetid. Dette viser seg også i lysene i den katolske adventsstaken vår, som har et lys for hver søndag i adventstiden: tre fiolette for faste og ett rosa for glede! Alle mennesker og familier har sine egne minner, tradisjoner og ønsker for adventstiden. Som katolikker har vi også noen felles symboler og ritualer som gjør den mer begripelig for store og små. Adventskransen, som mange familier bruker i disse ukene, er full av symboler og lærer oss om julens gave. Kransen er rund, uten begynnelse eller ende, slik Gud er evig. Vi pynter den med evig grønt, slik Gud er uforanderlig. Kransen kan minne oss på den tiden da folk levde i mørket og ventet på Messias som skulle komme. Julekrybben finnes i alle størrelser, typer og priser og hører til i vår katolske tradisjon. Det var den hellige Frans av Assisi som begynte å bruke den for å virkeliggjøre julens gave for menneskene i byen der han bodde, med store figurer og levende dyr! Tenk så flott det må ha sett ut.

Å-antifonene (s. 27) og jessetrelesningene (s. 15) hjelper oss med å forstå julens budskap, og begge disse presenteres nærmere her i boken. De gir oss mulighet til å forberede hjertene våre til å ta imot julens glede, og har lang tradisjon i den katolske tro.

11


8. DESEMBER

Jomfru Marias uplettede unnfangelse

H

Vær hilset, Maria, full av nåde; Herren er med deg; velsignet er du blant kvinnene.

Husker du Anna og Joakim, foreldrene til den hellige Mor (les om Marias fødsel på s. 171)? De ønsket seg så veldig et lite barn, og ble så lykkelige da de ble foreldre til den lille piken som engelen sa skulle hete Maria og bli æret i hele verden. Maria var utvalgt til å bli Jesu mor. Gud, som lever i evigheten og vet alt som skal skje, hadde allerede før Maria ble født befridd henne fra menneskenes arvesynd med tanke på frelsen i Kristus Jesus. Hun ble født og levde uten skyld, fordi hun var Jesu mor. Den gang da Maria viste seg for den lille gjeterpiken Bernadette i Lourdes (s. 63), kalte hun seg selv for «den uplettede unnfangelse» – «uplettet» betyr «uten flekker» og «helt ren». Dette er en trossannhet i Kirken, et dogme som vi får feire. Vår rene Mor, som elsker oss og er vårt håp, er vår ledestjerne på vei til frelsen. Vi feirer denne vakre festen ved å gjøre i stand kristuslyset vårt, som skal tennes julenatt. Jesus er verdens lys som skal komme, fremdeles er han trygt gjemt hos Maria – i Guds plan.

Hill deg, Maria …

En bitteliten dukkebaby kan gjemmes i en åpning i det hvite lyset. Vi knyter et silkebånd rundt. Julenatt åpner vi sløyfen og legger Jesus i krybben sin før lyset tennes.

19


3. JANUAR

Jesu hellige navn Det barn hun bærer, er blitt til ved Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

I

I dag snakker om vi om navnet til Jesusbarnet – om det navnet engelen hadde gitt ham allerede før han ble unnfanget i sin mors liv, og som Josef så lydig gav ham – og om hva navnet hans betyr. Vi kan skrive navnet hans på forskjellige måter (Jesus, IHS osv.) med bokstavkjeks, klosser, kjøleskapsmagneter og på deilig dekorerte muffins. Visste du at alle mennesker har rett til å ha sitt eget navn? Navnet vårt er viktig for oss. Noen er oppkalt etter en i familien sin eller en helgen, og mange lærer å skrive navnet sitt før de kan lese. Vet du hva navnet ditt betyr og hvorfor du fikk det? Jesu navn betyr «Gud frelser», og for Maria og Josef var det et helt spesielt navn.

IHS er et monogram eller symbol for Jesus Kristus. Disse tre latinske bokstavene er avledet av de første tre bokstavene i den greske formen av navnet Jesus – jota-eta-sigma, eller ΙΗΣ. Bokstavene kan også bety Iesus Hominem Salvator, det vil si «Jesus, menneskenes frelser».

I

I Jesu navn skal alle ting bøye kne – i himmelen, på jorden og i dypet – og hver en tunge skal forkynne: Jesus Kristus er Herre! til Gud Faders ære. 47


23. APRIL

Den hellige Georg

D

(~280 (?)-~303)

Og blir dere forhånet for Kristi navns skyld, så regn dere for lykkelige, for da hviler hans herlighet, ja Guds egen Ånd over dere.

Denne helgenen fra tidlige kristne tider kommer til oss fra østlige tradisjoner. Han er skytshelgen for bl.a. England, soldater, bønder, slaktere og vandringsmenn. Det er lite vi vet om livet hans, noen forskere mener til og med at han aldri har eksistert, men høyst sannsynlig er legenden basert på en virkelig person.

Eventyret om prinsessen og dragen Det fortelles at det i en sump utenfor Silene i Libya en gang levde en drage som plaget hele landet. Med sin ild forgiftet den alle som nærmet seg, men hver dag ble den stagget ved at man gav den to sauer. Til slutt var det ikke flere sauer igjen, og de måtte ofre et menneske som ble valgt ut ved loddtrekning. Loddet falt på kongens datter, prinsesse Cleolinda! Hun gikk modig sin skjebne i møte, kledd som en brud, og ble lenket til en sten utenfor byen. Men Georg, en ridder fra Kappadokia, angrep dragen. Han stakk den med en lanse og førte den som fange inn til byen, trukket etter prinsessens belte, som om den var fullstendig tam! Georg ba folket om ikke å være redde. Hvis de ville tro på Jesus Kristus og bli døpt, ville han befri dem fra uhyret. Kongen og folket gikk med på det. Georg drepte dragen, og fire oksekjerrer måtte til for å frakte den bort. 15.000 mennesker ville bli døpt. Georg ville ikke ha noen belønning, men ba kongen om å skaffe kirker, ære prester og vise medfølelse med de fattige.

I dag lager vi en flott dragehånddukke av en sokk. Den er ikke helt grei mot prinsesser, men heldigvis finnes det nok en St. Georg i nærheten som kan hjelpe til. Etterpå styrker vi oss med en engelsk lunsj bestående av delikate agurksmørbrød og skiver pyntet med engelsk flagg og St. Georgs våpenskjold, for anledningen utført i jordbærsyltetøy.

«Eventyr er mer enn sanne; ikke fordi de forteller oss at drager finnes, men fordi de forteller oss at de kan overvinnes.» G.K. Chesterton

75


Forberedelse til fastetiden

Fetetirsdag – pannekakedagen

D

Denne dagen har mange navn rundt omkring i verden. Felles for dem alle er at de handler om lek, karneval og mye god mat. Pannekaker er perfekt denne siste dagen før fasten, for oppskriften fordrer masse egg, smør og melk – ingredienser som tradisjonelt ikke var tillatt i fastetiden. Pannekakemiddag en jo en skrekkelig god måte å øve opp tålmodigheten på nå før faste. Noen ganger kan det være vanskelig å vente, men gjett om det er verdt det – pannekaker smaker nemlig vidunderlig når de er nystekte! Hvis vi vil ha gjester, er dette en flott dag å være mange rundt bordet! Vi kan ha høytlesning av Asbjørnsen og Moes eventyr om pannekaka. Vi kjenner historien: Det var en gang en pannekake som nektet å la seg spise av moren, gamlefar og alle ungene som ventet på at den skulle bli ferdigstekt. Pannekaka spratt i stedet ut av pannen, trillet av gårde og stakk fra alle den traff på sin vei – helt til den møtte grisen ... Etter messen i dag pakker vi bort «halleluja». I hele fastetiden synges ikke «halleluja» i messen. Ofte er dette noe av det selv de minste barna legger merke til, og vi kan understreke og fordype dette for dem ved å skrive «Halleluja» på et lite kort, som vi så pakker inn i fiolett stoff. Nå får det minste barnet i familien lov til å «gjemme halleluja» et trygt sted, for så å hente det jublende frem igjen påskemorgen!

«Halleluja» betyr «Lovpris Gud»

93


TORSDAG ETTER 6. SØNDAG I PÅSKETIDEN

K

Kristi himmelfartsdag Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, sier Herren. Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.

Kristi himmelfartsdag, den dagen Jesus foran øynene på disiplene ble hentet opp til himmelen, kommer førti dager etter påske, og er en offentlig fridag i Norge. Vi har også messeplikt i dag. Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen. Vi pakker en deilig nistekurv. I dag er det tradisjon å spise fugl, ettersom Jesus for opp til himmelen. Derfor lager vi for eksempel pasta- og kyllingsalat. Hvitt er den liturgiske fargen i dag, og til dessert tar vi derfor med små luftige marengskaker – som også ser ut som hvite skyer. I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer.

Kirkebønn: Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre …

127


3. NOVEMBER

Den hellige Martin av Porres

(1579-1639)

M

Martin av Porres ble født i Peru. Den gang var det helt andre regler for hvem som kunne gifte seg med hverandre, og hvem som kunne bli prester, enn vi har nå. Moren til Martin hadde mørk hud og var tidligere slave, derfor fikk ikke Martins far gifte seg med henne selv om han var så glad i henne og de to barna deres – for han var ridder og lys i huden. Martin kunne heller ikke bli prest, selv om det var dette han ønsket seg aller mest, men han fikk arbeide i et kloster som assistent. De reglene og grensene vi mennesker finner på, er heldigvis ikke alltid de samme som Gud bryr seg om. Snart strømmet folk til det klosteret hvor Martin bodde og arbeidet, for han var så flink! Alt han hadde lært hjemme om å hjelpe skadde og syke, kunne han nå bruke til å hjelpe både mennesker og dyr. Og på Martins sykestue i klosteret var det ikke skille mellom folk med forskjellig hudfarge. Det ble så mange som ville ha hjelp, at han fikk låne huset til søsteren sin, og Martin hadde omsorg for alle. Det var forresten ikke bare mennesker Martin tok seg av. En gang oppdaget han mus blant klærne i klosteret. Historien forteller at Martin løftet en liten mus opp i hånden sin og sa: «Lille bror mus, jeg vet ikke om det er du som har ødelagt alle klærne våre, men i dag må du og vennene dine forlate klosteret.» Siden samlet Martin alle musene i en kurv og slapp dem fri på en slette, og der fortsatte han å passe på dem og gi dem mat. Martin ble syk av tyfus og døde like før han fylte 50 år. Mens brødrene i klosteret sang strofen «er blitt menneske» fra Credo, hentet Gud den hellige Martin de Porres hjem. Vi feirer med St. Martins mus i dag. De er veldig greie og gnager ikke hull på klær – men de vil gjerne bli spist til middag! Bak en stor potet, skjær av et lokk og grav innmaten forsiktig ut med en skje. Mos innmaten med smør, salt og pepper. Legg den tilbake i potetskallet og pynt med skiver av reddik, hele pepperkorn, gressløkstrå og en halv cherrytomat festet med tannpirkere.1

1

Etter en idé av Annabel Karmel. 203


De gyldne dagene  

- kirkeåret og katolske festdager med barn

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you