Page 29

Kort presentasjon av dokumentene

27

avsnittet om biskopene og Den apostoliske stol (pavestolen) understreker dokumentet biskopenes myndighet i sine bispedømmer, en myndighet de har i kraft av sin bispevielse og hyrdegjerning som bispedømmets overhyrde. Etter konsilet forsatte utviklingen ved at pave Paul VI ga biskopene myndighet over en rekke sakramentale og disiplinære spørsmål som tidligere var reservert paven. I dette kapitlet krever også konsilet en reform av den romerske kurien (pavens sentraladministrasjon), slik at den bedre kan tjene, og reflektere hele Kirken.    Kapittel 2 innledes med en lengre del om biskopene med ansvar for bispedømmer (stifts- eller bispedømmebiskoper) og deres ansvar og plikter. I tråd med konsilets generelle tenkning handler ikke dette først og fremst om lover og regler, men biskopens ansvar for forkynnelsen av det glade budskap for menneskeheten – for å lede alle mennesker til frelse. Som Kirkens yppersteprester skal de også forklare og feire liturgien for sine troende, og dermed samle sin flokk i påskens mysterium. Biskopene oppfordres til å se til og følge Jesu eksempel: å lede ved å bli andres tjener, og som sanne fedre for de troende leve liv som taler til verden av idag. Biskopenes ansvar for og arbeid sammen med prestene gis særskilt plass, og biskopene kalles til å sørge for sine prester og hjelpe dem til hellighet. Mot slutten av kapitlet fremsettes kravet om et presteråd og ønsket om et pastoralråd i hvert bispedømme for å hjelpe biskopen i hans hyrdegjerning. I kapittel 3 uttrykker dokumentet et klart ønske om økt samarbeid biskopene i mellom, og mellom biskopene og Roma. Ut av dette kom både Bispesynoden, hvor representanter for verdens biskoper samles med paven med noen års mellomrom for å diskutere spørsmål som angår hele Kirken, og bispekonferansene, som samler biskoper fra et eller flere land for å koordinere og samarbeide i de pastorale oppgaver.

Profile for St Olav Forlag

Konsildokumenter  

Vat II

Konsildokumenter  

Vat II