Page 1


Lyset2.indd 4

11.10.11 14.55


Sr. Anne Elizabeth Sweet OCSO

NÅR LYSET STRÅLER FREM Advent og jul med Salmene

Lyset2.indd 1

11.10.11 14.55


Š St. Olav forlag 2011 ISBN: 978-82-7024-251-1 Grafisk formgivning: Peter Bjerke Bibeltekstene er hentet fra Bibelselskapets oversettelse Bibel 2011 @ Bibelselskapet 2011. Materialet er vernet etter ündsverkloven. Gjengitt med tillatelse.

Lyset2.indd 2

11.10.11 14.55


Til deg, Herre, og til ditt folk

Lyset2.indd 3

11.10.11 14.55


Lyset2.indd 4

11.10.11 14.55


Forord «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Sal 119,105). Når vi leser og ber Skriftene, bør vi gjøre denne salmistens akklamasjon til vår egen! Refleksjonene i denne boken er basert på dagens responsoriumsalme i adventsog juletiden, slik de er angitt i Den katolske kirkes lektionarium – et foreskrevet sett av lesninger for hver dag gjennom hele kirkeåret. Du finner en liste over disse lesningene her i boken, ved introduksjonen til henholdsvis og advent og jul. Merk at Den katolske kirke opererer med en treårssyklus for lesninger på søndager og høytider.1 Merk også at vi i denne boken benytter Bibelselskapets nye oversettelse av 2011. Derfor vil ordlyden avvike noe fra den vi hører i messen. Enkelte ganger kan også omkvedet avvike fra det som står anført i det norske lektionariet.

1

Kirkeåret begynner første søndag i advent i det foregående kalenderår. Første søndag i advent 2011 er således begynnelsen av kirkeåret 2012 osv. År A: 2014, 2017, 2020, 2023 År B: 2012, 2015, 2018, 2021 År C: 2013, 2016, 2019, 2022

5

Lyset2.indd 5

11.10.11 14.55


I den katolske messen er responsoriumsalmen en respons på første lesning. Derfor er det oftest denne lesningen som bestemmer valg av salme samt utdrag av vers. Jeg håper at refleksjonene i denne boken vil være en sann refleksjon av lyset fra Guds Ord, og at de vil vende dine øyne til ham som alene er vårt sanne Lys. Ved å lese og be Skriftene rydder vi vei for Herrens komme i våre egne liv, og vi lar Guds strålende lys skinne i våre egne hjerter og sinn – og også i våre familier, venner, kolleger og hele verdens liv. Vi blir som den store forløperen til Herren, døperen Johannes, ham Jesus beskrev som «en brennende og skinnende lampe» (Joh 5,35). I denne advents- og juletid kan også vi bli slike lamper som skinner med Kristi strålende lys. 29. august 2011 Festen for døperen Johannes’ martyrdød

6

Lyset2.indd 6

11.10.11 14.55


Salmene – en liten innledning Salmenes bok er en samling med 150 bønner som utgjør selve hjertet i Det gamle testamente. Det er faktisk slik at hvis du åpner Bibelen din på midten, er det sannsynligvis denne boken du treffer! Den har en privilegert plass i Skriften og er Guds ord til oss. Det finnes mange forskjellige slags salmer, og selv i én enkelt salme kan det finnes flere ulike temaer eller stemninger. Mange salmer, om ikke de fleste, ble brukt i forbindelse med tilbedelse og ofring i tempelet i Jerusalem. Ofte finner vi i selve salmen ledetråder for hvordan den skal brukes ved ulike anledninger. Det finnes salmer for både morgenbønn (Sal 5) og for aftenbønn (Sal 141). Det finnes salmer som ble bedt i forbindelse med ofringer (Sal 116), og salmer som pilegrimene ba på sine pilegrimsferder til tempelet i Jerusalem (Sal 120-134). Mange salmer er også lovprisningssalmer (f. eks. Sal 145; 146; 147). Disse beskriver Guds vidunderlige gjerninger for sitt folk. Ofte opplever salmisten at naturens skjønnhet og makt vitner om Gud (Sal 8 og 29). Av og til nevner disse salmene musikkinstrumenter og dans (Sal 149 og 150). De fleste salmene som brukes 7

Lyset2.indd 7

11.10.11 14.55


til responsorium i advents- og juleliturgien, er lovprisningssalmer. Flere salmer priser Gud som Konge (Sal 97; 98; og 99). Den ene Gud var Israels suverene autoritet (1 Sam 8,7-8; 12,12). I juletiden brukes disse salmene ofte. Dette passer godt, for den nyfødte Kongen er virkelig guddommelig. Noen salmer er skrevet i takknemlighet (Sal 34; 67; 100; 118), og også disse er lovprisningssalmer. Ikke alle salmer finnes i Salmenes bok – noen står også i øvrige bibelske bøker. Noen av disse brukes i adventsliturgien. Lovsangene i 1 Sam 2,1-10 og Luk 1,46-55 feirer det Gud gjør ved at et barn fødes. Salmen i Jes 12,1-6 taler om en frelsens dag hvor Israel vil oppleve dyptfølt glede. Noen salmer i Salmenes bok fokuserer på Guds lov som veien til visdom og rettferdighet (Sal 1; 119). Andre forteller oss hva vi må gjøre dersom vi vil bo på Guds hellige fjell (Sal 15). Salme 128 beskriver velsignelsene som blir dem som frykter Herren til del. Det finnes også salmer av en mer personlig art. I disse finner vi alle slags menneskelige følelser og erfaringer: glede, sorg, engstelse for sykdom og død. Det finnes salmer for nødstider og bønner skrevet av mennesker som er forrådt (Sal 41 og 55). Noen salmer uttrykker en dyp lengsel etter Gud (Sal 63). Salme 139 taler om Guds kjennskap til hver og en av oss. Noen salmer uttrykker tillit til Gud (4; 16; 23), og andre uttrykker sorg over synd (Sal 6; 32; 38; 51; 102; 130; 143). De fleste salmene hører til kategorien klagesalmer. Disse beskriver et menneskes eller en nasjons dype lidelse i tider preget av sykdom, krig eller andre vanskeligheter. Det er bønner om utfrielse og frelse. Disse salmene forekommer ofte i adventsliturgien, 8

Lyset2.indd 8

11.10.11 14.55


særlig Salme 25 (tre ganger), Salme 80 (tre ganger), Salme 85 (tre ganger) og Salme 89 (to ganger). Klagesalmene bruker svært livaktige bilder i sine beskrivelser av lidelse. Noen ganger følte salmisten seg til og med forlatt av Gud (Sal 22; 31; 44). Legg merke til at mange klagesalmer (deriblant Sal 22 og Sal 31) inneholder et slags vendepunkt hvor salmisten vender seg fra skildringen av lidelse, til å uttrykke tillit til og takknemlighet for at Gud vil komme til å høre og svare. Noen ganger fremgår det at han allerede har gjort det. Videre taler noen salmer om Israels historie (Sal 78; 105; 106). Noen av dem fokuserer på Jerusalem (Sion) som hovedstaden hvor tempelet står (Sal 46; 48; 84). Andre er bønner for kongen (Sal 20; 21; 72), som hadde en spesiell plass i Israels historie. Etter at de hadde bosatt seg i Kanaan, landet som ble lovet Abraham og hans etterkommere (1 Mos 12,7), ba israelittene sine ledere om å få en konge (1 Sam 8). De ønsket å være som andre nasjoner som hadde konger. Det er interessant å lese historien om deres anmodning. Dommerne, deres ledere, advarte folket med at Gud alene var deres konge. Dommerne var redde for at både kongen og folket ville glemme dette! Men folket fortsatte, og til slutt ble deres anmodning innvilget. David var Israels andre og største konge. Etter at han hadde samlet alle Israels stammer og bygget seg en kongsborg, bestemte han seg for å bygge et hus til paktkisten. Dette huset skulle være et tempel for Herren. Det var ved denne anledningen at Herren lovet å skape et hus, en kongelig linje med etterkommere etter David (2 Sam 7,8-16). I stedet skulle det vise seg at tempelet til slutt ble reist av

9

Lyset2.indd 9

11.10.11 14.55


Davids sønn, Salomo (1 Kong 6). Gud sa at Davids sønn, kongen, ville være en sønn for ham og at hans rike skulle vare evig (2 Sam 7,13). I løpet av historien ble Guds løfte til David en kilde til stort håp for israelittene. Etter Salomos død ble kongeriket delt i to. Det nordlige riket ble erobret av syrerne i år 722 f.Kr. Babylonerne erobret Jerusalem og det sørlige riket i 586 f.Kr. Etter dette eksisterte ikke lenger det kongelige Davids hus. Men Israel trodde at Gud ville være trofast mot sitt løfte til David. Håpet om en Messias ble født. Ordet «Messias» kommer av det hebraiske ordet for «salvet» (på gresk «Kristus»). Når en mann ble utpekt til konge, ble han salvet med olje (1 Sam 16,12-13). Da Jesus Kristus ble født, hadde israelittene ventet i nesten 600 år på en Messias. Dette var vanskelige år med krig, eksil og hedenske herskere. Noen av de nasjonale klagesalmene ble utvilsomt komponert i løpet av denne tiden. I de lange og mange årene med venting på Messias må det ha virket som om Gud hadde glemt sine løfter. Som vi kunne forvente, brukes kongesalmene ofte i advents- og juleliturgien, siden disse fokuserer på Messias, Guds lovede Konges komme. Salme 72 blir brukt hele åtte ganger! Salme 2, som sammen med Salme 1 fungerer som en introduksjon til hele Salmenes bok, fokuserer på kongen som Herrens salvede. Derfor brukes den i julen. Den taler om det spesielle forholdet Gud hadde til kongen. I Jesus fikk dette forholdet en ny og dypere betydning, for han var virkelig Guds sønn. Ordet som var hos Gud i begynnelsen, hadde nå blitt kjød. Salmene får en ny og dypere betydning også for oss. I likhet med hele Skriften forteller de oss ikke bare om Gud og Israels historie. De er også ord til bruk i våre egne liv. De forteller oss om oss selv. Ja, Israels historie utspiller seg i hvert 10

Lyset2.indd 10

11.10.11 14.55


enkeltmenneskes liv. Vi er alle kalt til et nytt land – i overført betydning, om ikke bokstavelig, slik Abraham og Sarai ble. Vi har alle følt oss som maktesløse «slaver», slik Israel gjorde i Egypt. Vi har sikkert også en eller annen gang opplevd at Gud har satt oss fri fra fienders trusler, og at vi har utvandret til et liv i frihet. Gud har laget en pakt med oss som enkeltmennesker, som Kirke og som kristent fellesskap. Gjennom vår dåp og konfirmasjon er vi hans «salvede», som bærer hans sønns Jesu Kristi (eller Messias’) navn. Vi avventer fortsatt den fulle oppfyllelsen av hans løfter, nemlig at han skal komme igjen, slik han har lovet, og gjøre alle ting nye. I våre egne liv finnes det fortsatt mørke og synd, fiendskap og motsetninger, adskillelse og eksil av forskjellig art. Å lese og be Salmene kan gi oss et nytt perspektiv på omstendigheter og begivenheter i livene våre. Salmenes ord er Guds ord til oss – ord Gud har gitt oss for at vi skal kunne bruke dem som egne bønner. Hvordan gjør vi Salmene til våre egne? De blir våre bønner idet vi bruker dem i bønn. Les salmen langsomt. Opplever du at hjertet ditt beveges på noen måte? Til og med ett enkelt salmevers kan bli en bønn når det får virke i våre sinn og hjerter. Salmene er Guds ord til oss, ord vi bruker for å henvende oss til ham. La oss i stadig større grad forsøke å gjøre salmene til våre egne.

11

Lyset2.indd 11

11.10.11 14.55


Lyset2.indd 12

11.10.11 14.55


ADVENTSTID

Lyset2.indd 13

11.10.11 14.55


Lyset2.indd 14

11.10.11 14.55


En liten introduksjon til advent Adventsukene er kanskje de mørkeste ukene i året i vår del av verden. I et forsøk på å trenge gjennom mørket, pryder vi våre hjem med stearinlys – i alle vinduer, i alle rom. Adventsmørket kan – om enn ubevisst – fremkalle en opplevelse av personlig mørke, synd, fremmedgjørelse og uoppfylte lengsler. Kanskje kan lyset fra Guds Ord, om vi bare vender oss til det, ikke bare trenge gjennom, men faktisk overvinne vårt personlige mørke? Advent er fylt med forberedelser – av huset, måltider, gaver – til feiringen av Kristus som kom og for all tid forandret menneskenes skjebne. Men er ikke dette kommet ofte oversett, tatt for gitt, nesten ignorert, langt mindre egentlig forberedt? Det er lett å miste av syne hva eller hvem som er viktigst. All aktivitet kan gjøre synet vårt uklart. Advent er Kirkens gave til oss, slik at vi kan refokusere. Vi lever i en mellomperiode. Jesus, Kristus og Messias, har kommet til jorden for over 2000 år siden. Guds løfter til Israel gjennom historien har blitt oppfylt. Men Skriftene, og faktisk også vår personlige og hele menneskefamiliens livserfaring, forteller oss at løftene ennå ikke fullt ut er realisert. I evangeliene taler Jesus om sitt 15

Lyset2.indd 15

11.10.11 14.55


endelige komme ved tidenes slutt, når alt skal virkeliggjøres. De første kristne ba inderlig om at dette endelige kommet måtte realiseres snart (se 1 Kor 16,22; Åp 22,20). Ber vi med den samme forventning og lengsel som de første kristne gjorde? Kristne i dag kan gjerne uttale disse ordene, men uttrykker de virkelig en hjertets bønn? Ser vi hvordan Kristus kommer til oss nå – gjennom Skriftene, i eukaristien, i hjertets stillhet, i hverandre? Bereder vi vei for hans komme? Måtte våre adventsforberedelser ikke bare omfatte huset, måltider og gaver, men også – og spesielt – Herrens veier i våre hjerter, i våre familier, blant naboer og kolleger, i hele verden. La Herrens Ord lyse for oss på veien og vise oss hvordan. La hans Ord være vår bønn. Kom, Herre Jesus, ikke bare ved tidenes slutt, men her og nå!

16

Lyset2.indd 16

11.10.11 14.55


Dagens lesninger i adventstiden Dato 1. søn år A 1. søn år B

Første lesning Jes 2,1-5 Jes 63,16b-17.19b; 64,1a.3-7 Jer 33,14-16

Salme Sal 122,1c; 1-2. 3-4b. 4c-5. 6-7. 8-9 Sal 80,4; 2-3ac. 15-16. 18-19

Annen lesning Evangelium Rom 13,11-14 Matt 24,37-44 1 Kor 1,3-9 Mark 13,33-37

Sal 25,1; 4-5ab. 8-9. 10.14

1 Tess 3,12-4,2

Sal 122,1c; 1-2. 3-4b. 4c-5. 6-7. 8-9

Tirs Ons Tors Fre Lør

Jes 4,2-6 (A) Jes 2,15 (B,C) Jes 11,1-10 Jes 25,6-10a Jes 26,1-6 Jes 29,17-24 Jes 30,18-21.23-26

2. søn år A 2. søn år B 2. søn år C Man Tirs

Jes 11,1-10 Jes 40,1-5.9-11 Bar 5,1-9 Jes 35,1-10 Jes 40,1-11

Ons Tors Fre Lør 3. søn år A

Jes 40,25-31 Jes 41,13-20 Jes 48,17-18 Sir 48,1-4.9-11 Jes 35,1-6a.10

Sal 72,7; 1-2. 7-8. 12-13. 17 Sal 85,8; 9-10. 11-12. 13-14 Sal 126,3; 1-2a. 2b-3. 4-5. 6 Jes 35,4; Sal 85,9ab-10. 11-12. 13-14 Jes 40,10ab; Sal 96,1-2. 3.10ac. 11-12a. 12b-13 Sal 103,1; 1-2. 3-4. 8.10 Sal 145,8; 1-2.9. 10-11. 12-13 Joh 8,12; Sal 1,1-2. 3. 4.6 Sal 80,4; 2ac-3a. 15-16. 18-19 Jes 35,4; Sal 146,6b-7. 8-9a. 9b-10ab

1. søn år C Man

Sal 72,7; 1-2. 7-8. 12-13. 17 Sal 23,6cd; 1-3a. 3b-4. 5. 6 Sal 118,26a; 1.8-9. 19-21. 25-27a Sal 27,1a; 1. 4. 13-14 Jes 30,18d; Sal 147,1-2. 3-4. 5-6 Rom 15,4-9 2 Pet 3,8-14 Fil 1,4-6.8-11

Jak 5,7-10

Luk 21,2528.34-36 Matt 8,5-11 Luk 10,21-24 Matt 15,29-37 Matt 7,21.24-27 Matt 9,27-31 Matt 9,35-10,1. 5a.6-8 Matt 3,1-12 Mark 1,1-8 Luk 3,1-6 Luk 5,17-26 Matt 18,12-14 Matt 11,28-30 Matt 11,11-15 Matt 11,16-19 Matt 17,9a.10-13 Matt 11,2-11

17

Lyset2.indd 17

11.10.11 14.55


Dato 3. søn år B 3. søn år C Man Tirs Ons Tors Fre 17. desember 18. desember 19. desember 20. desember 21. desember

Første lesning Jes 61,1-2a.10-11 Sef 3,14-18a 4 Mos 24,2-7.15-17a Sef 3,1-2.9-13 Jes 45,6b-8.18.21b-25 Jes 54,1-10 Jes 56,1-3a.6-8 1 Mos 49,2.8-10 Jer 23,5-8 Dom 13,2-7.24-25a Jes 7,10-14 Høys 2,8-14 eller Sef 3,14-18a 22. desember 1 Sam 1,24-28 23. desember Mal 3,1-4; 4,5-6 24. desember 2 Sam 7,1-5.8b-11.16 4. søn år A Jes 7,10-14 4. søn år B 2 Sam 7,1-5.8b-11.16 4. søn år C Mi 5,1-4a 8. desember 1 Mos 3,9-15.20

Salme Annen lesning Jes 61,10b; Luk 1,46-48. 49-50. 53-54 1 Tess 5,16-24 Jes 12,6acd; 2-3. 4bcd. 5-6 Fil 4,4-7 Sal 25,4a; 4-5ab. 6.7b. 8-9 Sal 34,7a; 2-3. 6-7. 17-18. 19.23 Jes 45,8; Sal 85,9ab.10. 11-12. 13-14 Sal 30,2; 2.4. 5-6. 11-12a.13b Sal 67,4a; 2-3. 5. 7-8 Sal 72,7; 1-2. 3-4ab. 7-8. 17 Sal 72,7; 1-2. 12-13. 18-19 Sal 71,8; 3abd-4a. 5-6ab. 16-17 Sal 24,7c.10c; 1-2. 3-4. 5-6 Sal 33,1a.3a; 2-3. 11-12. 20-21

Evangelium Joh 1,6-8.19-28 Luk 3,10-18 Matt 21,23-27 Matt 21,28-32 Luk 7,19-23 Luk 7,24-30 Joh 5,33-36 Matt 1,1-17 Matt 1,18-24 Luk 1,5-25 Luk 1,26-38 Luk 1,39-45

1 Sam 2,1a; 1. 4-5. 6-7. 8abcd Luk 21,28; Sal 25,4-5ab. 8-9. 10.14 Sal 89,2a; 2-3. 4-5. 27.29 Sal 24,7c.10b; 1-2. 3-4. 5-6 Sal 89,2a; 2-3. 4-5. 27.29 Sal 80,4b; 2.3ac. 15-16. 18-19 Sal 98,1a; 1. 2-3a. 3b-4

Luk 1,46-56 Luk 1,57-66 Luk 1,67-79 Matt 1,18-24 Luk 1,26-38 Luke 1,39-45 Luke 1,26-38

Rom 1,1-7 Rom 16,25-27 Heb 10,5-10 Ef 1,3-6.11-12

18

Lyset2.indd 18

11.10.11 14.55


FØRSTE ADVENTSUKE

Lyset2.indd 19

11.10.11 14.55


1. SØNDAG i advent – år A Vi vil gå til Herrens hus. Sal 122,1c; 1-2. 3-4b. 4c-5. 6-7. 8-9

Jeg ble glad da de sa til meg: «Vi vil gå til Herrens hus.» Våre føtter står i dine porter, Jerusalem.

Be om fred for Jerusalem! Må de som elsker deg, leve trygt! Må fred råde innenfor dine voller, trygghet i dine borger!

Jerusalem, du er bygd som en hel og samlet by! Dit drar stammene opp, Herrens stammer!

For mine brødres og venners skyld vil jeg si: «Fred over deg!» For tempelets skyld, Herren vår Guds hus, vil jeg ønske deg det gode.

Det er en lov for Israel å prise Herrens navn. Ja, der står troner for dommere, troner for Davids hus.

20

Lyset2.indd 20

11.10.11 14.55


H

vilke vakre, inviterende ord å innlede adventstiden med! La oss gå opp til Herrens hus! La oss begi oss inn i Herrens nærvær! I det gamle Israel var denne salmen en av rundt femten pilegrimssalmer som ble bedt når israelittene bega seg til Herrens tempel i Jerusalem. Anledningene kunne være en av høytidene (se 5 Mos 16,1-17) eller en personlig, devosjonell pilegrimsferd. I Jerusalem ga de ære og takk til Gud i hans hellige bolig. For oss mennesker i dag kan det være vanskelig å forestille seg at vi skal komme til Herrens hus. Var det ikke slik at advent handlet om Herrens komme? Absolutt. Dog handler advent like fullt om at vi går ham i møte. Og som Salme 122 beskriver, skal vi komme til ham med glede og takk, i bønn for fred – som er den helhet og det velvære som betegnes av det hebraiske ordet shalom. Det er fred som er hovedtema i vers 6-9. Hvor betimelig er ikke denne fredsbønnen i dag, gitt den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina. Hvor betimelig er det ikke å be for fred i en større kontekst … blant alle Guds folk på jorden … idet vi ser frem mot Fredsfyrstens komme (Jes 9,6; Luk 2,14). La oss i denne adventstid gå opp til Herrens hus og møte ham som kom til oss. Vi finner hans bolig mange steder: i Skriften, i eukaristien og også i våre egne hjerter. La oss be for fred blant dem og i hvem Herren bor. Måtte vi både gi og være fredens velsignelse blant våre slektninger, venner og alle vi møter.

21

Lyset2.indd 21

11.10.11 14.55


Lyset2.indd 174

11.10.11 14.55


Takk

R

efleksjonene i denne boken springer ut fra rundt 40 års klosterliv hvor jeg daglig og flere ganger om dagen har bedt Salmene, så vel som fra mine rundt 30 års erfaring med å undervise i og skrive om Bibel og liturgi. Jeg er evig takknemlig overfor mine benediktinersøstre ved Mount Saint Scholastica Monastery (Atchison, Kansas, USA), som oppmuntret disse kjærlighetene og ga meg mulighet til en formell utdannelse. Jeg er også dypt takknemlig overfor min priorinne ved Tautra Mariakloster, sr. Rosemary Durcan OCSO, som tillot meg å arbeide med dette prosjektet. Denne boken ville aldri ha blitt realisert uten bistand fra Kristine Dingstad og Heidi H. Øyma ved St. Olav forlag, som lot seg begeistre av ideen og hele tiden har støttet den. Forlaget har arbeidet utrettelig med oversettelser, språkvasking og endringer, noe som muliggjorde publisering før det nye kirkeåret 2012. Jeg er svært takknemlig.     I tillegg vil jeg takke korrekturlesere, grafisk designer, trykkeri og andre som har bidratt til utgivelsen. Og sist, men ikke minst, vil jeg takke alle som har hjulpet meg

175

Lyset2.indd 175

11.10.11 14.55


med norskopplæring de fem årene jeg har bodd i landet. Deres støtte og oppmuntring har satt mot i meg! Takk til dere alle – for det å skrive denne boken har vært en sann glede.

176

Lyset2.indd 176

11.10.11 14.55


Lyset2.indd 4

11.10.11 14.55


Når lyset stråler frem  

Når lyset stråler frem - advent og jul med Salmene

Når lyset stråler frem  

Når lyset stråler frem - advent og jul med Salmene