Davids sønn, Salomo (1 Kong 6). Gud sa at Davids sønn, kongen, ville være en sønn for ham og at hans rike skulle vare evig (2 Sam 7,13). I løpet av historien ble Guds løfte til David en kilde til stort håp for israelittene. Etter Salomos død ble kongeriket delt i to. Det nordlige riket ble erobret av syrerne i år 722 f.Kr. Babylonerne erobret Jerusalem og det sørlige riket i 586 f.Kr. Etter dette eksisterte ikke lenger det kongelige Davids hus. Men Israel trodde at Gud ville være trofast mot sitt løfte til David. Håpet om en Messias ble født. Ordet «Messias» kommer av det hebraiske ordet for «salvet» (på gresk «Kristus»). Når en mann ble utpekt til konge, ble han salvet med olje (1 Sam 16,12-13). Da Jesus Kristus ble født, hadde israelittene ventet i nesten 600 år på en Messias. Dette var vanskelige år med krig, eksil og hedenske herskere. Noen av de nasjonale klagesalmene ble utvilsomt komponert i løpet av denne tiden. I de lange og mange årene med venting på Messias må det ha virket som om Gud hadde glemt sine løfter. Som vi kunne forvente, brukes kongesalmene ofte i advents- og juleliturgien, siden disse fokuserer på Messias, Guds lovede Konges komme. Salme 72 blir brukt hele åtte ganger! Salme 2, som sammen med Salme 1 fungerer som en introduksjon til hele Salmenes bok, fokuserer på kongen som Herrens salvede. Derfor brukes den i julen. Den taler om det spesielle forholdet Gud hadde til kongen. I Jesus fikk dette forholdet en ny og dypere betydning, for han var virkelig Guds sønn. Ordet som var hos Gud i begynnelsen, hadde nå blitt kjød. Salmene får en ny og dypere betydning også for oss. I likhet med hele Skriften forteller de oss ikke bare om Gud og Israels historie. De er også ord til bruk i våre egne liv. De forteller oss om oss selv. Ja, Israels historie utspiller seg i hvert 10
Lyset2.indd 10
11.10.11 14.55