Page 1


Olav M端ller

Olav den hellige Olav Haraldsson

St. Olav Forlag maximilian Oslo 2010


Pater Olav Müller ble født i Trondheim 1924. Her hadde han sin skolegang som barn og ungdom. Som attenåring måtte han under krigen flykte til Sverige. Her fikk han militær utdannelse i polititroppene. Like før hans kompani ble sendt til Finnmark for å delta i Vinterfelttoget, konverterte han til Moderkirken. Etter krigen tok han privat artium i 1947, drog så til Nederland og trådte inn i kongregasjonen av de helligste hjerter til Jesus og Maria (populært kalt Picpuskongregasjonen). Han ble presteviet i 1954. Etter to års virke ble han sendt tilbake til Norge. I Trondheim virket han som kapellan og sogneprest for St. Olav menighet i tretti år. Originalutgave: © 1991 Maximilian Ny revidert utgave: © 2010 St. Olav forlag/Maximilian Grafisk utforming: Peter Bjerke ISBN: 978-82-7024-236-8 Forsidebilde: Utsnitt av Olavsantemensalet (~1300) © Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider


Innhold Forord …………………………………………………………… 5 1. Olavs barndom………………………………………… 2. Olav viking……………………………………………… 3. Som gjest hos hertug Richard II i Normandie …………………………………………… 4. Olav Haraldsson og Karl den store……………… 5. Olav Haraldsson vender tilbake til et splittet Norge………………………………………… 6. Olav Haraldsson blir tatt til konge i Norge…… 7. Olav og kristningsverket…………………………… 8. Knut den mektige erobrer Norge………………… 9. Mennesket Olav………………………………………… 10. Kong Olav i Gardarike……………………………… 11. Martyrdøden…………………………………………… 12. Helligkåringen…………………………………………

7 10 20 27 33 39 43 69 73 82 87 91

Noter………………………………………………………… 100 Historisk kart……………………………………………… 105


Forord Å skildre personen og helgenen Olav Haralds­ son er ikke lett. De skriftlige kilder som om­ handler hans liv, er med få unntagelser rundt 200 år yngre enn hans samtid. Ikke alltid er de helt å stole på heller. Vi skal derfor ikke undre oss over at forfattere som har tatt mål av seg til å skildre mannen Olav, er kommet frem til vidt forskjellige resultater. For den ene er han en brutal psykopat. For den andre en engle­ lik og blodløs helgen. For den tredje en genial hærfører og dyktig konge, som tar kristen­ dommen i bruk for å fremme sine politiske mål. Her kommer det an på øyet som ser. For å lodde dybden i hellig Olavs sinn, kre­ ves mer enn historisk kunnskap. Like viktig er biografens evne og vilje til å komme på bølge­ lengde med kong Olavs samtid. Hans konver­ sjon og kristen­liv kan den best skildre som selv har vandret på blodveien fra hedensk rå­

5


skap til et liv i tilnærmet samsvar med Hvite­ krists vilje. Forfatteren av denne lille boken har hatt et forhold til Olav Digre fra barnsben av. Han forsømmer aldri i kveldsbønnen å be hellig Olav gå i forbønn for land og folk. På grunn av bokens tiltenkte størrelse, har han begren­ set seg til å skildre kongens liv, død og hel­ genkåring. Den betydning hellig Olav fikk for norsk his­ torie i tiden etter hans død og like til denne dag, er det skrevet mye om. Her spriker me­ ningene mindre. Men å skildre utstrålingen fra den overjordiske helgenkonge uten å kjenne den høyst jordiske Olav Digre, er me­ ningsløst. Olav Miiller SS.CC.

6


P

1. Olavs barndom

å slutten av 900-tallet ble det født en gutt på Ringeriket, han fikk navnet Olav. Moren hans het Åsta, faren var Harald Grenske. Ham skulle gutten aldri få se. Harald var småkonge i Vestfold, men likte best å dra på vikingferder i Austerveg. Utro var han også mot sin kone Åsta. Under et opphold i Sverige fridde han til Sigrid Stor­ råde. Hun sa nei. Men da Harald ble innpåsli­ ten, sørget hun for at han ble brent inne. Da dette hendte, gikk Åsta barntung med Olav. Harald Grenske var sønnesønns sønn til Harald Hårfagre. I denne ætten levde verdi­ fulle egenskaper, som fast vilje, evne til å sty­ re, samle, organisere, men også mindre verdi­ fulle trekk, som villskap, grusomhet, hevnlyst, griskhet, lettferdig forhold til kvin­ner. Disse egenskapene gikk i arv til Olav Haraldsson.

7


Moren Åsta giftet seg senere med Sigurd Syr. Olavs stefar var en fredelig mann, som best likte bondeyrket. Dagstøtt var han ute på åker og eng for å se til at arbeidet ble godt utført. Han var en rolig, sindig mann, klok og lov­ kyndig. Olav vokste opp på storgården til Sigurd Syr. Snorre skildrer gutten slik: «Han ble snart en kjekk kar. Han var vakker å se til, middels høy av vekst. […] Han var svært tettvoksen, hadde store krefter, lyse­brunt hår, bredt ansikt, lys hud og rødlett ansikt. Han hadde usedvanlige gode øyne, de var vakre og så kvasse at en kunne bli redd for å se ham i øynene når han ble sint. Olav var svær i idret­ ter og kunne mange ting. Han var god til å skyte med bue og siktet godt. Han kastet spyd bedre enn de fleste, var hendig og hadde et sikkert øye for all slags håndverk. – Han ble kalt Olav Digre. [Det norrøne ordet kan bety tykk eller grovbygd, Jeg vil tro det siste er det riktige, siden han selv likte dette tilnavnet.] Han talte djervt og kvikt, var tidlig voksen i alle ting, både i styrke og vett, og alle frender 8


og kjenninger var glade i ham. Han var ære­ kjær i leik, ville alltid være den første.» Forholdet til stefaren, Sigurd Syr, var ikke det beste. Olav så kanskje litt ned på denne bon­ den som var så opptatt med jorda. Sigurd på sin side syntes nok Olav var vel uvøren i kjef­ ten og for bråkjekk i mangt og meget. Det tok han nå allikevel med sindig ro. Moren Åsta hadde sannsynligvis Olav et bedre forhold til. Sammen la de planer for fremtiden. Viking ville han bli.

9


Noter Under noter har jeg bortsett fra to tilfeller kun henvist til norsk litteratur, som en lett kan kjøpe eller låne på biblio­ teket. 1. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 1–4. 2. Mer utførlig om vikingene: VIKINGENE J. W. Cappelens Forlag, OSLO 1975. LANDET MED DE MØRKE SKIPENE av Fredrik Paasche, OSLO 1977, s. 27–93. NORGES HISTORIE; bind 2 av Erik Gunnes, J. W. Cappelens Forlag, OSLO 1976, s. 46–62. 3. Mer om normannerne:

KULTURHISTORISK LEKSIKON FOR NORDISK MIDDELALDER, bind 12, s. 338–342.

Mer om reformbevegelsen i Normandie og kirkens innflytelse på Olav Haraldsson:

NOREGS KYRKJESOGA av Oluf Kolsrud, OSLO 1958, s. 136–137. 4. Om religiøse forestillinger i hedensk tid i Norge: VERDENSTREET av Vera Henriksen, OSLO 1984. NORRØN MYTOLOGI av Anne Holtsmark, OSLO 1970.

100


NORGES HISTORIE; bind 2 av Erik Gunnes, J. W. Cappelens Forlag, OSLO 1976, s. 157–173 og 178–181. 5. Møte mellom hedensk religion og kristendom: NORSKE HELGENER av Sigrid Undset, OSLO 1937, s. 21–84. NORGE MØTER KRISTENDOMMEN av Fritjof Birkeli, OSLO 1979. NORGES HISTORIE; bind 2 av Erik Gunnes, J. W. Cappelens Forlag, OSLO 1976, s. 223–229. 6. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 47 og 122. 7. Mer om Karl den Store:

DEN KATOLSKE KIRKE GJENNOM ÅRHUNDRENE av W. L. Helwig, BERGEN, s. 57–61 (utgitt på norsk av Franciskussentrum BERGEN).

8. Mer om der kirkelige forfall etter Karl den Store og reformen fra Cluny: DEN KATOLSKE KIRKE GJENNOM ÅRHUNDRENE av W. L. Helwig, BERGEN, s. 61–72. 9. Mer om ættesamfunnets natur og avvikling: FRA ÆTTESAMFUNN TIL STATSSAMFUNN av Arne Odd Johnsen, OSLO 1948.

101


NORGES HISTORIE; bind 2 av Erik Gunnes, J. W. Cappelens Forlag, OSLO 1976, s. 13–15, 173–178 og 253. 10. NORSKE HELGENER av Sigrid Undset, OSLO 1937, s. 42. 11. NORGE MØTER KRISTENDOMMEN av Fritjof Birkeli, OSLO 1979, s. 60–62. 12. Foredrag holdt av Grethe Authén Blom trykket i: OLAV KONGE OG HELGEN, MYTE OG SYMBOL av St. OLav Forlag 1981, s. 63–83. 13. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 58. 14. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 121. 15. GULATINGSLOVI utgitt av Det Norske Samlaget, OSLO 1969, s. 282–284. 16. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 181. 17. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 181. 18. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 118. 19. HEDENSKAP OG KRISTENDOM av Fredrik Paasche, OSLO 1948, s. 310–315.

102


20. PASSIO OLAVI oversatt av Eiliv Skard, OSLO 1970 21. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 164. 22. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 187. 23. OLAV DEN HELLIGES SAGA av Snorre Sturlason, kap. 202. 24. DIE HEILIGEN HEUTE EHREN av Wolggang Beinert, Verlag Herder Freiburg im Breisgau 1983, s. 64–65. 25. DIE HEILIGEN KÖNIGE BEI DEN ANGELSACHSEN UND DEN SKANDINAVISCHEN VOLKERN av Erich Hoffmann, Karl Wachholtz, Verlag Neumünster, s. 23–46.

For alle som er interessert i å lese mer om hellig Olav, kan jeg anbefale de bøker ovenfor som jeg har skrevet med store bokstaver. De som vil lese om hellig Olavs innflytelse på norsk historie og om pilegrims­ferdene til Nidaros og Stikle­ stad, vil jeg anbefale: A. OLAVSDYRKING I NIDAROS OG NORD-EUROPA av Andr. Seier­stad, Nidaros 1930. B. HELLIG OLAV av Vera Henriksen, OSLO 1985, s. 211–306.

103


C. OLAV KONGE OG HELGEN, MYTE OG SYMBOL, St. Olav Forlag 1981, s. 85–103 og 155–173. D. PILEGRIMSVEIENE av Olav Hummelvold, RØROS 1980. E. I PILEGRIMENES FOTSPOR TIL NIDAROS av Eivind Luthen, J. W. Cappelens Forlag, OSLO 1992 F. OLAV DEN HELLIGE av Lars Roar Langslet, Gyldendal Norsk Forlag, OSLO 1995.

104


Historisk kart Norge under vikingtiden, ~790 – ~1050 Estimert folketall: 120.000

LA

ND

Bjarkøy

LO

GA

Tjøtta

TRØNDELAG

Verdal

(Trondheimen)

Stad

Stiklestad Nidaros (Øreting) alen

randsd Gudb

Hundorp OPPLANDENE Gula Stange Valdres VESTØSTLANDET LANDET Ringerike Moster Oslo VIKEN Avaldsnes Vestfold Kvitsøy AGDER Båhuslen (Ranrike) Nesjar Selja

Sunnmøre

105

Sul


Olav den hellige  

P. Olavs biografi

Olav den hellige  

P. Olavs biografi