__MAIN_TEXT__

Page 1


John Willem Gran ocso

Den hellige

Bernhard av Clairvaux – en helgen for vür tid

St. Olav Forlag maximilian Oslo 2011


Originalutgave: Š 1991 Maximilian Ny og revidert utgave: Š 2011 St. Olav forlag / Maximilian Grafisk tilrettelegging: Peter Bjerke ISBN 978-82-7024-232-0 Forsidebilde: Portrett av Bernard av Clairvaux fra katedralen i Troyes.


Innhold Oppvekst og studier …………………………… Det store spranget ……………………………… Ekspansjon………………………………………… Grunnleggeren Bernhard……………………… Bernhard som gryende litterat……………… Fra kloster til samfunn………………………… Mellom pave og motpave……………………… Kort om Bernhards forfatterskap…………… Megleren og fredsstifteren…………………… Midtøsten anno 1147…………………………… Konfrontasjonen med Abelard……………… Siste år ………………………………………………

7 10 16 22 24 26 27 38 41 42 44 47

Litteraturliste……………………………………… 51 Kart………………………………………………… 52 Om forfatteren …………………………………… 53


Den hellige

Bernhard av Clairvaux En helgen for vår tid

H

øymiddelalderen synes ikke bare å ligge langt borte i tid, men også i mentalitet, idealer og væremåte. Kan en helgen som i den grad står sentralt i datidens bilde, bety noe for oss i dag utover det at hellighet i seg selv er et tidløst begrep? Vi får se. I 1990 sto St. Bernhard sentralt fordi man da feiret 900-årsjubileet for hans fødsel, og et Bernhards­år ble erklært fra 20. august 1990 – 20. august 1991. Dette skulle tyde på at interes­sen for ham er stor. Ettertiden har kalt ham for «det 12. århundres religiøse geni», hva nå en slik benevnelse kan innebære. Det skal vi også se litt nærmere på.

5


Når vi i dag tenker på samfunnet omkring oss, er det i overveldende grad folk flest vi har i mente. Det som sosialt sett ble kalt «middel­ klassen», synes etterhvert å omfatte nær sagt alle. Ikke så i tidligere tider, og absolutt ikke så i middelalderen, da samfunnet bestod av «stender i strata» (lag) fra nederst til øverst, eller helst omvendt. Og mannen vi snakker om, var adelsmann født i et borglignende slott, Fontaine, som lå på en fjellknaus ikke langt fra byen Dijon i Burgund i Midt-Frankrike, en by som blant annet borgen var med å skulle forsvare når det ble nødvendig. Familien var ikke velstående, men høyt respektert og med mange og viktige forbindelseslinjer til toneangivende og innflytelsesrike slekter. Det var viktig i usikre tider.

6


Oppvekst og studier Bernhard kom til verden i 1090 – den gang Olav Kyrre regjerte Norge og Sigurd Jorsalfare ennå var liten gutt. Han var den tredje i rekken av seks brødre, og den eneste som ikke gikk inn for en militær karriere. Det var en adelsmanns viktigste løpebane dengang, og hans far var også militær. Moren skal ha vært en både bemerkelsesverdig og hellig kvinne. Av en eller annen ukjent grunn ble Bernhards oppfostring overlatt til klerikere – altså til Kirkens menn. Det begrunnes gjerne med at han ikke var særlig robust, men en heller stille og ettertenksom gutt som syntes å være lite lovende som soldat. Utdannelsen han fikk, pleide på den tid å føre til en geistlig løpebane. Var man adelsmann, anså gjerne familien ham som nærmest forut­bestemt til å bli biskop eller abbed – alt etter den livsform han gikk inn for. Vi skal se hvorledes det gikk med

7


unge Bernhard i så måte, for her ble det knapt tale om noen vanlig karriere. Farens slekt stammet fra Châtillon-sur-Seine, så det var her Bernhard fikk sin utdannelse, hos kannikerne ved Saint-Vorles, som var viden kjent for sin høye litterære standard, noe Bernhard nok visste å dra fulle nytte av. Her ble den høyt begavede og lærenemme student i ti år blant annet opptatt av de latinske klassikere, som den gang var basis for all seriøs utdannelse. I virkeligheten er det aller meste som er skrevet om hans studietid, her å betrakte som overdrevne og fromme legender. Bernhard, som selv har skrevet så meget, har lite skrevet om egen person og enda mindre om disse ungdomsår. Vi vet også svært lite om de tre-fire år som fulgte avslutningen av utdannelsen, bortsett fra at han tilbrakte dem hjemme på borgen. Man antar at moren gikk bort på den tid, og at dette kan ha hatt direkte innflytelse på den bemerkelses­verdige beslut-

8


verk i den overbevisning at det passet ypperlig til bruk under defineringen av oppgavene til etterkrigstidens regjeringer! I sannhet en helgen også for vår tid! Syk og avkreftet som han var, følte Bernhard det likevel som sin plikt å etterkomme en appell om å mekle i en opprivende konflikt mellom hertugen av Lotringen og biskopen av Metz. Da han utmattet kom tilbake til Clairvaux, ble han sengeliggende. Og da det forlød at slutten nærmet seg, kom prelater og abbeder fra nær og fjern for å ta avskjed med ham. Bernhard døde 20. august 1153. Ved bekjentgjørelsen var det de vanlige troendes tur til å komme i store skarer til klosteret der Bernhards ry for hellighet spontant tok til å bre seg.

49


Bernhard av Clairvaux ble tidlig kalt for «den siste av kirkefedrene», og ble erklært for kirkelærer i 1830. En helgen for alle århundrer! + John W. Gran Oslo, 20. august 1991 Festen for Den hellige Bernhard av Clairvaux

50


Litteraturliste CISTERCIAN PUBLlCATIONS Bernhard av Clairvaux; On the Song of Songs I-IV St. Bernhards Apologia to Abbot William St. Bernhards Five Books on Consideration St. Bernhards Magnificat St. Bernhards Sermons of conversion Jean Leclercq: Bernhard of Clairvaux and the Cistercian Spirit. Paul Diemer: Love Without Measure. Extracts from the Writings of St. Bernhard of Clairvaux

51


Noen cisterciensiske ordenshus (kart over datterhus av datterhusene av Citeaux)

Ved sin død i 1153 hadde Bernhard grunnlagt eller knyttet til seg 66 klostre. Disse og deres videre avleggere utgjorde omlag halvparten av de totalt rundt 350 klostre som var opprettet fra reformen i Citeaux. 52


Om forfatteren

John Willem Nicolaysen Gran ble født 5. april 1920 i Bergen. Han konverterte til Den katolske kirke i 1941 og hadde sin militær­ tjeneste i London og Norge under siste del av krigen og frem til årsskiftet 1945-46, sist som liaison-offiser på Akershus festning. John Willem arbeidet i filmbransjen 1946 og 1947, blant annet som regiassistent i «Kampen om tungtvannet». Han trådte inn i cistercienserklosteret Caldey Abbey i Syd Wales i november 1949 og ble presteviet der 21. mai 1957. John Willem Gran ble så utnevnt til koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i Oslo og til titularbiskop av Rafia den 27. desember 1962, og ble bispeviet 24. mars 1963. Han var biskop av Oslo fra 13. desember 1964 til 26. november 1983, da Gerhard Schwenzer SS.CC. overtok bispedømmet. 53


Biskop Gran deltok i Vatikankonsilet i Roma 1963-1965 og ble under dette utnevnt til medlem av Det pavelige sekretariat for kristen enhet (1963-1970), samt til medlem av Det pavelige sekretariat for dialog med de ikke-troende (1965-1984). Biskop Gran ble Kommandør av St. Olavs orden 1984. Han redigerte «Den katolske kirke i Norge», (Aschehoug 1993) og utga erindringsbøkene «En hånd på min skulder» (1995) og «Terskelen» (1997), begge på Aschehoug, samt boken Det annet Vatikankonsil – Oppbrudd og fornyelse (2001) på St. Olav Forlag. Han døde skjærtorsdag 20. mars 2008 i Paris.

54


Besøk gjerne vüre nettsider og bli kjent med flere av vüre titler:

stolavforlag.no max.katolsk.no


Profile for St Olav Forlag

Den hellige Bernhard av Clairvaux  

en helgen for vår tid

Den hellige Bernhard av Clairvaux  

en helgen for vår tid