Issuu on Google+

Benedikt XVI

Benedikt XVI

Frelst i håpet

Frelst i håpet

S

pe salvi ble offentliggjort i november 2007. Encyklikaens tema er det kristne håp. Tittelen utgjør en del av et sentralt bibelsted som omhandler håpet: Spe salvi facti sumus: i håpet er vi frelst (Rom 8,24). I encyklikaen behandler paven en rekke temaer, blant annet forholdet mellom sannhet og frihet, forholdet mellom tro og fornuft, faremomenter ved den moderne fremskrittstro og betydningen av å skjelne mellom eskatologien og den dennesidige politikk.

E N C Y K L I KA E N

“S P E S A LV I ”

EN CYKLIKA

ST. OLAV FORLAG 2008

isbn 978-82-7024-212-2

,!7II2H0-cecbcc!

ST. OLAV FORLAG


Frelst i h책pet


Benedikt XVI

Frelst i håpet Encyklikaen ”Spe salvi” Oversatt av Anne Krohn

St. Olav Forlag Oslo 2008


Originalens tittel: Spe salvi Š Libreria Editrice Vaticana, 2007 Š Norske rettigheter: St. Olav Forlag, Oslo 2008 Printed in Norway by AIT E-dit AS, Oslo ISBN 978-82-7024-212-2


INNHOLD

Innledning (1)

7

Tro er håp (2-3)

8

Forståelsen av troens håp i Det nye testamente og i urkirken (4-9)

13

Evig liv – hva er det? (10-12)

27

Er det kristne håp individualistisk? (13-15)

33

Endringen av det kristne troshåp i moderne tid (16-23)

38

Det kristne håps sanne skikkelse (24-31)

50

”Steder” for å lære håpet å kjenne og å leve det

63

I. Bønnen som en skole i håp (32-34)

63

II. Gjerning og lidelse som ”steder” for å lære å håpe (35-40)

67

III. Dommen som ”sted” for å lære og for å praktisere håpet (41-48) Maria, håpets stjerne (49-50) Noter

78 94 100


INNLEDNING

1

”SPE SALVI facti sumus” – i dette håp er vi frelst, sier Paulus til romerne og også til oss (Rom 8,24). ”Gjenløsningen”, frelsen, er ifølge kristen tro ikke noe som simpelthen er der. Gud skjenker oss frelse i den mening at han gir oss et håp, et pålitelig håp som setter oss i stand til å mestre tilværelsen: Vi kan avfinne oss med tilværelsen her og nå, og akseptere selv en vanskelig tilværelse, hvis den fører mot et mål, og hvis vi kan være trygge på dette målet; forutsatt at dette målet er så stort at det rettferdiggjør anstrengelsene underveis. Da blir spørsmålet umiddelbart: Hva slags håp er dette, som gjør at vi kan si at vi er frelst på grunn av det, og fordi det finnes? Og hvilken form for visshet er det tale om her?

7


TRO ER HÅP

2

Før vi tar for oss våre aktuelle spørsmål, må vi lytte litt nærmere til Bibelens vitnesbyrd om håpet. Håp er faktisk et nøkkelord i den bibelske tro; i den grad at ordene tro og håp på en del steder tilsynelatende kan erstatte hverandre. Hebreerbrevet setter for eksempel ”en full og hel tro” (10,22) og ”holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp” (10,23) i nær sammenheng med hverandre. Og når Peters første brev formaner de kristne og sier at de alltid skal være rede til å svare for seg om logos – meningen med og grunnen til – deres håp (jf. 3,15), er håp ensbetydende med ”tro”. Det var avgjørende for de første kristnes selvforståelse at de hadde tatt i arv et håp de kunne sette sin lit til, det ser vi også når den kristne eksistens blir sammenlignet med livet før troen eller med den situasjon som tilhengerne av andre religioner var i. Paulus minner efeserne om at før de møtte Kristus, levde de ”i en verden uten håp og uten Gud” (Ef 2,12). Selvsagt vet han at de hadde guder, at de hadde en religion, men deres guder var

8


blitt tvilsomme, og deres selvmotsigende myter gav intet håp. Tross gudene var de ”uten Gud” og befant derfor i en mørk verden, foran en mørk fremtid. ”In nihil ab nihilo quam cito recidimus” (Hvor raskt faller vi ikke fra intet tilbake til intet)1, heter det i en gravinnskrift fra denne tiden, som uttrykker i klartekst det Paulus hentyder til. Han sier noe lignende til tessalonikerne: Dere skal ikke ”sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp” (1 Tess 4,13). Også her ser vi at det som kjennetegner de kristne, er at de har en fremtid: Ikke slik at de i detalj vet hva de har i vente; men de vet i det store og hele at deres liv ikke ender i tomhet. Først når fremtiden er trygg som en positiv realitet, blir også nået levelig. Vi kan derfor nå si at kristendommen var ikke bare ”det glade budskap” – en underretning med et hittil ukjent innhold. I vårt språk ville vi si: Det kristne budskap var ikke bare ”informativt”, men ”performativt” – det vil si: Evangeliet er ikke bare en underretning om noe det er mulig å vite; det er en underretning som utvirker realiteter og forvandler livet. Tidens mørke dør, døren til fremtiden, er slått på vidt gap. Den som har håp, lever annerledes; han har fått et nytt liv i eie.

9


3

Men da blir spørsmålet: Hva består dette håpet i, dette håpet som som håp er ”gjenløsning”? Kjernepunktet i svaret finner vi i det stedet fra Efeserbrevet som vi nettopp siterte: Før de møtte Kristus, var efeserne uten håp, fordi de ”levde i en verden … uten Gud”. Å lære å kjenne Gud – den sanne Gud – det betyr å få håp. Vi, som alltid har levd med det kristne gudsbegrep og er blitt sløve for det, registrerer knapt nok at vi eier et håp som er et resultat av et virkelig møte med denne Gud. La oss ta en helgen fra vår tid som eksempel for å vise litt klarere hva det vil si å møte denne Gud reelt og for første gang. Jeg tenker på Giuseppina Bakhita fra Afrika, som ble helgenkåret av pave Johannes Paul II. Hun var født i Darfur i Sudan rundt – hun kjente ikke den nøyaktige dato – 1869. Ni år gammel ble hun bortført av slavehandlere, slått til blods og solgt fem ganger på slavemarkedene i Sudan. Med tiden ble hun slavinne for moren og hustruen til en general. Her ble hun pisket til blods hver dag. Resten av livet hadde hun 144 arr etter dette. I 1882 ble hun så til sist kjøpt av en italiensk handelsmann for den italienske konsul Callisto Legnani, som vendte tilbake til Italia på grunn av mahadis-

10


Benedikt XVI

Benedikt XVI

Frelst i håpet

Frelst i håpet

S

pe salvi ble offentliggjort i november 2007. Encyklikaens tema er det kristne håp. Tittelen utgjør en del av et sentralt bibelsted som omhandler håpet: Spe salvi facti sumus: i håpet er vi frelst (Rom 8,24). I encyklikaen behandler paven en rekke temaer, blant annet forholdet mellom sannhet og frihet, forholdet mellom tro og fornuft, faremomenter ved den moderne fremskrittstro og betydningen av å skjelne mellom eskatologien og den dennesidige politikk.

E N C Y K L I KA E N

“S P E S A LV I ”

EN CYKLIKA

ST. OLAV FORLAG 2008

isbn 978-82-7024-212-2

,!7II2H0-cecbcc!

ST. OLAV FORLAG


Frelst i håpet