Page 1

VÃ…RE MUSEUMSENHETER

En oversikt over de ulike anleggene og en tilstandsvurdering av de enkelte bygg


Innholdsfortegnelse

Salangen bygdetun

1

Uteområdet Limostua Fjøset Stabburet Bua Utløa Utedo Mølla

2 2 6 11 14 17 19 21

Steinsland klyngetun Aronstua Stabburet (Krambua) Fjøset Sandtorg bygdetun Ursinstua Arresten Lagerbu Fjøs 1 Stallen Smia

22 24 31 35 42 44 51 55 56 62 64

Hemmestad brygge

66

Brygga Stornaustet Tørkeskjåen Naustgammen

69 81 86 90

Kvæfjord bygdetun

93

Skolebygget Stabburet Mølle1 Mølle2

95 102 108 111

Ole Ottesastua

115


Krambuvika123 Sverresbrygga Bårstua Nothjell Arthur brygga Motorhuset Stornaustet Bua Jenny stua

127 132 134 135 137 138 140 141

Lundbrygga143 Rødbrygga Melbrygga Kaiskur

146 147 147

Skippergården148 Fløy A Fløy B Fløy C Fløy D Grytøy bygdetun Hovedbygningen Stabbur Naust 1,2 og 3 Skjærstad sildoljefabrikk

150 150 151 151 152 153 153 153 156


Eierforhold158

Kostnadsoverslag159 Kostnadsoverslag per anlegg og totalt Kostnader Salangen bygdetun Kostnader Steinsland klyngetun Kostnader Sandtorg bygdetun Kostnader Hemmestad brygge Kostnader Kvæfjord bygdetun Kostnader Ole Ottesastua Kostnader Lundbrygga Kostnader Grytøy bygdetun Kostnader Skippergården Kostnader Krambuvika Kostnader Skjærstad

159 160 161 162 163 164 164 165 165 166 167 167

Etterord168 Om opphavsrettigheter

168


Innledning Arbeidet med tilstandsvurderingen av de historiske bygningene i Sør-Troms museum startet sommeren 2016. Rapporten er bygd opp med beskrivelser av hvert enkelt anlegg. Så kommer en beskrevet tilstanden på hvert enkelt bygg og foreslåtte tiltak. Her er det også foreslått hvordan de enkelte tiltaket bør prioriteres i forhold til hverandre på det angjeldende bygget. Det er ikke gjort noen prioriteringer mellom byggene eller mellom anleggene. Til sist i rapporten er alle tiltakene kostnadsberegnet og samlet i tabeller som viser timetall, andre kostnader og totale kostnader på anleggsnivå og oppsummert for hele bygningsportefølgen. Rapporten baserer seg på grundige befaringer ute på anleggene og er å anse som ferdig for anleggene Salangen bygdetun, Steinsland klyngetun, Sandtorg bygdetun, Krambuvika, Hemmestad brygge, Kvæfjord bygdetun og Ole Ottesastua. På fire anlegg er ikke tilstandsvurderingen sluttført dette er Lundbrygga, Skippergården, Grytøy bygdetun og Skjærstad sildoljefabrikk. For disse fire anleggene er den en kortere beskrivelse av anleggene og en tilstandsvurdering basert på det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Vi vil presisere at dette for disse anleggene er foreløpige vurderinger og at det kan komme til flere tiltak på disse anleggene når rapporten foreligger i sin endelige form.

s Museum, Regionen

avn

ske Senter

r

emuseum

ge

fabrikk

un

jon

tun

n

n

Storjorda

Rogde

Trykk på kartet for å finne våre enheter på google maps


Salangen bygdetun

Salangen bygdetun sommeren 2016

Salangen bygdetun ligger idyllisk til i Øvre Salangen. Adkomsten skjer ved at en tar av fra vei 851 enten ved Kistefoss eller ved Fagertun, og fortsetter etter fylkesvei 153 til en kommer til skilt som viser hvor en skal ta av. Det mangler skilt ved vei 851 og anlegget kan være vanskelig å finne for de som ikke er kjent i området fra før. Det er i alt sju ulike bygg ved Salangen bygdetun. Disse har antakelig ulik benevnelse alt etter hvem en spør, men jeg har allikevel gjort en inndeling slik som vist i tabellen under. Her er også arealet til de ulike byggene tatt med. Byggnummer Benevnelse

Bygningstype

Areal bygning

1 Limostua

Våningshus

2 Fjøset

Fjøs

3 Stabburet

Stabbur

4 Bua

Bu

5 Utløa

Uløe

24 m2

6 Utedoet

Utedo

3 m2

7 Mølla

Mølle

6 m2

Sum areal

82 m2 122 m2 25 m2 6 m2

268 m2

Ingen av byggene på bygdetunet stammer fra gården hvor de nå står. Bygningene er imidlertid hentet fra gårder i nærheten og tunet fremstår som nokså autentisk dersom en ser på plasseringa av våningshus, stabbur og fjøs.

1


Uteområdet

Uteområdet rundt byggene ved Salangen bygdetun er generelt godt ivaretatt ved regelmessig klipping av gress. Sidene og baksiden av fjøset imidlertid et forsømt område, noe som også får konsekvenser for bygningsmassen. Det gjelder dels ved at det ikke er klippet gress her, men også ved at det på nordre side er lagret en rekke ting under presenning ved fjøsveggen. Også ved utløa kan det med fordel klippes mer grundig for å ivareta bygninga.

Limostua

Limostua er våningshuset på gården og skal være bygget rundt 1860 av Ole Johansen Limo1. Alderen tatt i betraktning er bygget i godt hold, men noe vedlikehold bør tas innen det utvikler seg større skader. Vi skal gå skjematisk gjennom bygget og begynner utvendig.

Limostua, juni 2016

1  Opplysninger fra skilt på bygget.

2


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Natursteinsmur Av varierende kvalimed noen ifyltet fra oppføringa av linger av betong. bygget. Bør følges med i forhold til bevegelser i grunnen (se om syll).

5 Ha rutine på å utføre tilsyn. Passe på om stein beveger seg ut av muren.

Sal.1.1

Syll

Syll av relativt grov dimensjon i lafta konstruksjon.

I hjørne mot sør/øst har sylla vridd seg ut av posisjon, og det har tidligere vært utført en reparasjon.

3 Det ser ut til at delen av syllstokken som er kommet ut av posisjon bør byttes ut. Dette fordi stokken allerede er reparert i lafteknuten.

Sal.1.2

Dersom sylla skulle vri seg mer ut av posisjon, vil det kunne medføre ytterligere skader på bygget.

Det må gjøres en håndverksmessig og antikvarisk vurdering om kun deler av stokken skal byttes eller om hele stokken bør byttes. Før tiltak skjer bør en ved regelmessig tilsyn følge med på om det skjer endringer i tilstanden.

En ser her at deler av syllstokken har vridd seg ut av posisjon og at det tidligere har vært felt inn en ny del i underkant.

3


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Laftet vegg. En del med stående kledning på sørveggen.

Generelt god tilstand. Noe utett i en del av knutene og ellers ved røstene. Råte over vinduene på vestveggen.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Brudd i bærende stokk over vinduene på østveggen. Tidligere satt inn spiker som (nød-) reparasjon. Veggene har behov for tjærebreing med tyritjære for bevaring.

Bildet viser brudd i stokk over vinduene på nordsiden av bygget.

4

3 Utbedring av råteskader på sørveggen. Utbedring av brudd i stokk over vinduene. Tjærebreing med tyritjære, øst- og sørveggen bør tas først. Dette bør utføres etter de anbefalinger som er gitt av Riksantikvaren for bl.a. dokumentasjon av arbeidet (se informasjonsskriv: 3.9.12. Overflatebehandling: Tjærebreing)

Tiltakskode Sal.1.3


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vinduer

Enkle og doble vinduer. Tre ruter i hvert vindu, gjennomgående sprosser.

Trenger maling. Vannbord over vinduer på vestveggen er i dårlig stand.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 3 Skrapes og males.

Tiltakskode Sal1.4

Vannbord skiftes etter behov på vestveggen.

Forseggjorte vindusomramminger. Ytterdører

Panelt dør. Panel Ok. i fiskebeinsmønster.

Sal.1.5

Glass over dør. Tak

Torvtak med torvhaldstokk ved raft.

Torvhaldstokkene trenger vedlikehold, spesielt på takoverbygget over trappa. Takrenne av tre er borte på østveggen.

3 Skifte torvhaldsstokker etter behov.

Sal.1.6

Lage ny takrenne. Skifte vindskier på tak over trapp.

Vindskier på tak over trapp er dårlige. Trapp

Piper

Tretrapp med takoverbygg.

Pusset pipe

Trenger overflatebehandling. Trenger også at fundamentene gjennomgås og utbedres. Ikke vurdert selve pipa, men det er fuktskader mellom pipe og vegg på sørveggen. Uklart om dette kommer av lekkasje langs pipe fra tak eller at det er åpninger ut i vegg i bakkant av pipa, men skadene ser ikke ut til å være ferske og det er usikkert om det er skader under utvikling.

3 Overflatebehandles med beis eller tjære.

Sal.1.7

Sikre at fundamentene under bærebjelker er på plass. Følge med på om det er fuktskader i utvikling.

Sal.1.8

Innvendig Innvendig så er bygget i god stand, med unntak av vinduene som trenger maling (mellom glassene i 1. etasje og på innsiden og på yttersiden i 2. etasje). En bør følge med på områdene rundt lafteknutene, hvor en flere steder ser dagslys fra innsiden. Større åpninger ved pipe og i røstveggene fører til at fugler kommer seg inn. Det er ikke heldig verken for fuglene eller for museumsgjenstandene inne i bygget. Det er heller ikke heldig at regn og snø kan blåse inn. Det er relativt ny tro i deler av taket, og det ser tett og fint ut på innsiden. Fuktmålinger bekrefter dette inntrykket. Målt fukt i treverk på ulike steder i første og andre etasje viser nivåer mellom 12 og 13,4 prosent, noe som er gode verdier.

5


Fjøset

Fjøset ligger parallelt med våningshuset med et tun mellom bygningene. Fjøset er i to etasjer. Begge etasjene er tatt i bruk til museumsgjenstander, enten som utstilling eller for lager. I første etasje er bygget preget av rot og av liten systematikk i presentasjonen av gjenstandene, mens 2. etasje har en utstilling av sleder og vogner samt lager for benker og bord.

Fjøset ved Salangen bygdetun, juni 2016.

Uteområdet Tun som slås i front av fjøset (mot våningshuset). På nordsiden av bygget er det lagret diverse gjenstander under presenning. Dette ligger opp mot vegg og er ikke gunstig med tanke på at det samler fukt mot bygget, og visuelt ser det heller ikke bra ut. På baksiden, og delvis også på sørsiden av bygget, blir ikke vegetasjonen holdt nede ved slått. Det betyr at vegg nærmest konstant blir utsatt for fukt og problemer med å få tørke opp etter regnvær. En bør derfor slå rundt hele bygget. Utvendig tilstand Fjøset trenger snarlig vedlikehold for ikke å måtte gjennomgå større reparasjoner eller restaureringer. Tak, kledning og syll på baksiden og lembrua er områder som er spesielt utsatte.

6


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Natursteinsmur. Stedvis påler av tre.

Muren er løst oppmurt, men i god tilstand. Trestolpene bør følges med for utskifting, men ikke akutt behov.

5 Ha rutine på å utføre tilsyn. Passe på om stein beveger seg ut av muren og at stolper ikke blir for dårlige.

Sal.2.1

Syll

Delvis bestående av syllstokk i laftet vegg og delvis av bjelke i deler med låvekledning.

På baksiden av fjøset er ikke vegetasjon fjernet fra veggen. Dette er antakelig hovedårsak til råteskader nede på veggen.

1 Fjerne vegetasjon som en fast rutine når resten av tunet slås.

Sal.2.2

Deler av fjøset har seget noe, antakelig som følge av råte i syll. Dette vises ved at låvekledningen står mot bakken og bøyes ved press ovenfra. Se bildet under.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Skifte deler av kledningen som er råteskadet og utbedre skader i syll.

Bildet viser at vegetasjonen står tett mot bygget. Det innfelte bildet viser at kledningen har fått en knekk, antakelig som følge av at bygget siger.

7


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Vegg

Laftet vegg. Noen deler med stående låvekledning.

Generelt god tilstand, men se kommentarer over om syll.

Vinduer

Smårutede vinduer.

God tilstand og de fleste malt relativt nylig.

2 De resterende vinduene bør skrapes og males.

Sal.2.4

Dører

Dører og porter av varierende bredde (labankdører).

God tilstand (bortsett fra dør til snekkerverkstedet inne i bygget)

5 Vedlikeholdsrutiner.

Sal.2.5

Tak

Torvtak med Torvtaket er i dårlig torvaldsstokk og stand, hvor mye av torkroker i jern. va (gresset) er erstatta av mose. Det vokser også busker på taket.

1 Ta ned eksisterende torv og buskas.

Sal.2.6

I taktroa (sett fra innsida) er det synlige tegn på lekkasjer. Det ble imidlertid ikke målt for høye fuktnivåer her under befaringa. En må allikevel gå ut fra at det stedvis er lekkasjer fra taket.

Sjekke undertaket og tro. Legge på never etter behov.

Torvhaldsstokkene er flere steder råtnet helt bort. Vindskier trenger vedlikehold eller utskifting.

Noen steder er torvhaldsstokken helt borte pga. råte.

8

Utbedring av råteskader som nevnt over om syll.

Tiltakskode Sal.2.3

Rutiner for å slå gress rundt hele bygninga.

Ta ned torvaldsstokker og kroker.

Ny torvhaldsstokk og restaurerte kroker. Legge på ny torv. Vindskier monteres dersom disse byttes.


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Lembru

Lembru av plank Både gelender og på bærende selve brua er preget av bjelker. manglende vedlikehold og råte. Dersom ikke noe gjøres vil brua utgjøre en sikkerhetsrisiko for besøkende.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Skifte planker i brua som er råtne.

Tiltakskode Sal.2.7

Skifte deler av gelender som er råtne, eller skrape og male.

Bildet viser råte i lembrua til fjøset.

Innvendig Innvendig er bygget i rimelig god stand og har ikke behov for strakstiltak utover vanlig vedlikehold. Ved befaringa var bygget preget av rot, noe som i verste fall kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for besøkende. Det er lagret en rekke gjenstander som ligger mer eller mindre tilfeldig plassert og innenfor rekkevidde for små barn. Dette bør det ryddes opp i før neste sommersesong (dersom det ikke allerede er gjort). Døra inn til snekkerverkstedet er også ute av funksjon. Her har ”karmen” løsnet fra veggen slik at døra henger på skeive. I hjørnet mot sørvest er det i nær hele veggens høyde synlig dagslys i knutene, altså i sammenføyningen av sør- og vestveggen. Her bør en følge med på om dette utvikler seg til ytterligere større åpninger.

9


Skisse av rominndeling i 1. etasje i fjøset ved Salangen bygdetun

10


Stabburet

Sammen med våningshuset og fjøset rammer stabburet inn tunet. Stabburet står på påler på tradisjonell måte. Trappa er bygget av steinheller med ei stor steinhelle understøttet av påler av tre som øverste trinn.

Stabburet ved Salangen bygdetur, juni 2016

Utvendig tilstand Stabburet er i generelt god stand, men har behov for vedlikehold. Vedlikeholdet er knytta til taket, til pålene under bygget, til veggene og til trappa. Tabellen under tar for seg de enkelte punktene.

11


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Påler av tre.

Flere av pålene er i dårlig stand og bør skiftes. Det er ikke akutt, men bør gjøres innen de første par årene.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Skifte dårlige påler.

Tiltakskode Sal.3.1

Ha rutine på tilsyn og sørge for at vegetasjonen holdes nede rundt pålene.

Bildet viser en av pålene som bør skiftes

12

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Vegg

Laftet vegg. Noen deler med stående låvekledning.

Generelt god tilstand, men trenger overflatebehandling.

4 Tjærebreies

Vinduer

Smårutede vinduer.

God tilstand

5 Vedlikeholdsrutine

Sal.3.3

Dører

Labankdør.

God tilstand

5 Vedlikeholdsrutiner.

Sal.3.4

Sal.3.2

Vedlikeholdsrutine


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Tak

Torvtak

Taklekkasje, målt 35% fukt i stikkbjelke mellom takås og raft på inne i bygget (sørveggen). Også fukt i taktro her.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Så mye som nødvendig av torva må tas ned for å komme til og tette undertekkinga slik at fukt ikke skader tro og åser under.

Tiltakskode Sal.3.5

Bildet viser fukt i stikkbjelke i taket. Ogås taktro er fuktig her. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Trapp

Natursteinstrapp av steinheller. Øverste trinn er laget av ei stor steinhelle som understøttes av påler som er avstivet.

Treverket som holder øverste trinn trenger vedlikehold og/eller utskifting.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Vedlikeholde eller skifte ut treverket under øverste trinn i trappa. Kan tas samtidig som en bytter dårlige påler under bygget.

Tiltakskode Sal.3.6

13


Bua

På en liten høyde i utkanten av tunet står ei lita bu. Den skal i følge skiltet på veggen være oppført i Skårvik i mellom 1720 og 1730, og må således være ett av de eldste bevarte byggene i Salangen.

Bilde av bua, juni 2016. På skiltet på veggen står det: Bu. Det ble oppført i Skårvik omkring årene 1720 - 1730 og stod opprinnelig ved den gamle sameskolen i Skårvik. Bua ble revet og satt opp som naust ved sjøen i Skårvik. Det ble gitt til Salangen kommune av eierne v/John Carlo Johnsen og revet og satt opp på Bygdetunet i 1989.

Utvendig tilstand Bua har stort behov for vedlikehold. Det gjelder både tak og vegger, inkludert sylla. Vi skal i tabellen under ta for oss de enkelte bygningsdelene.

14

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Syllstokk er understøttet av naturstein som for en del er murt og som for en del ligger enkeltvis.

God

5 Vedlikeholdsrutine.

Sal.4.1

Syll

Syllstokk i laftet vegg

Trenger restaurering. I knuten i hjørne sør/øst er syllstokken kommet ut av lage. Se bildet. Ellers er deler av sylla angrepet av råte.

1 Her bør en gjøre minst mulig for å ivareta autensiteten. En må allikevel vurdere å skifte deler av sylla. Videre må den delen som har kommet ut av knuten legges på plass.

Sal.4.2


En ser her at syllstokken (som antakelig har vært skifta tidligere?) er kommet ut av posisjon. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Laftet vegg.

Flere av stokkene er angrepet av råte, spesielt mot knutene.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Alderen tatt i betraktning er det ikke så merkelig at stokkene etter hvert blir brutt ned, det skjer som en naturlig prosess. En bør derfor gjøre så lite som mulig da en ”ny” stokk i veggen vil skille seg kraftig ut fra de øvrige.

Tiltakskode Sal.4.3

Her må det gjøres en antikvarisk og håndverksmessig vurdering av hva som skal skiftes og eventuelt hvor mye.

Bildet viser stokk angrepet av råte mot knuten. Her er knuten omtrent borte Vinduer

Kun vindushull

Dører

Labankdør.

God tilstand

Det er imidlertid viktig å sinke nedbrytingen av materialene så mye som mulig. Taket må derfor utbedres (se om dette under) og vegetasjon rundt bygget bør holdes lavt. 5 Vedlikeholdsrutiner.

Sal.4.4

15


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Tak

Torvtak på vortepapp over taktro. Torvhaldsstokk med kroker av jern.

Taklekkasje inn til taktro. Torvhaldsstokker råtne. Råte i vindskier Se bildene under.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Taket er spesielt dårlig ved raftene. Dette bidrar til at veggene får ekstra belastning av fukt ved at fukt fra torva kommer ned gjennom raftene. Takdekket tas av helt til taktro. Ev. dårlig taktro skiftes. Det anbefales å ikke bruke vortepapp igjen, men gjøre det ”som det var gjort” - å dekke med never under torva. Ny torvhaldsstokk festes med restaurerte kroker. Ny torv legges opp. Nye vindskier monteres.

16

Tiltakskode Sal.4.5


Utløa

Like ved bua står utløa. Den kommer opprinnelig fra Kroken i Salangsdalen, og skal være bygget omkring 1830. Utløa skal ha blitt flytta til gården Sæter i 1901, før den i 1985 ble revet og flytta til bygdetunet. Området rundt løa er prega av gjenstander som ligger foran inngangspartiet. På befaringstidspunktet var det slått rundt bygget slik at vegetasjonen ikke vokste opp mot bygget. Dette er viktig da bygget flere steder ligger nært bakkenivå. Inne i bygget er det lagra forskjellige materialer og gjenstander, fra vedsekker og presenning til isolasjon og museumgjenstander. Mye av dette ligger mot vegg og vil holde på fukt og hindre opptørking. Her bør det ryddes slik at bygget ikke tar skade.

Bildet viser bua til venstre og utløa til høyre. Salangen bygdetun juni 2016. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Syllstokk er understøttet av naturstein som for en del er murt og som for en del ligger enkeltvis.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Sal.5.1

Syll

Syllstokk i lafta vegg.

God, men må følges med.

4 Vedlikeholdsrutiner

Sal.5.2

Vegg

Lafta konstruksjon. Krokete stokker med god lufting mellom.

Enkelte steder skadet som følge av råte. Dette gjelder spesielt i områdene under taket og da i knutene. Se bildet under.

1 I forbindelse med takreparasjon (se under) så bør også skadene på veggen utbedres.

Sal.5.3

Så lite som mulig bør skiftes ved reparasjonene.

17


Bildet viser råteskader i lafteknute, antakelig som følge av at taket ikke er tett over. Legg også merke til at området har vært utsatt for angrep fra skadeyr. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vindu

Hull i røstveggene. Åpning i veggen mot øst er dekket av en luke.

God

Dør

Labankdør

Henger på skeiva.

2 Reparasjon

Sal.5.5

Tak

Torvtak med never og vortepapp under torva.

Dårlig. Torva har seget ned, vortepapp synlig. Fukt kommer inn i bygget gjennom taket, målt 35% fukt i åser og røstvegg ved inngangspartiet (regnvær ved målinga). Torvhalsstokk skifta på nordsida av bygget, men løst på en håndverksmessig dårlig måte. Torva siger under stokken.

1 Torv, never og vortepapp tas ned.

Sal.5.6

Rajer av bjørk som taktro (på åsene).

På sørsida av bygget er torvhaldsstokken sterkt preget av råte og må skiftes.

18

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode Sal.5.4

Bjørkerajene ser ut til å være i god stand. Enkelte av åsene er imidlertid sterkt preget av råte i endeveen ute ved raftene. En må vurdere om deler av disse må skiftes. Samtidig bør øverste del av vegg repareres (se om veggen). Anbefaler at en ikke bruker vortepapp når taket skal tekkes på nytt med never og torv.


Utedo

På sørsida av fjøset står det i bakkant et utedo med to separate do. Bygget er oppført i bindingsverk med pulttak og skiller seg dermed fra de øvrige byggene. Det er da heller ikke en del av de gamle byggene som har blitt flyttet til stedet for å utgjøre samlinga av bygg, men bygget på stedet som et tilbud til besøkende og ansatte som er på plassen. Utedoen er plassert kloss i fjøsveggen. Ved en større reparasjon eller nybygg av utedo, anbefales det å ha mer luft mellom byggene for hindre fuktskader.

Bildet viser utedoet ved Dalangen bygdetun, juni 2016. Bygningsdel

Beskrivelse

Fundament

I praksis ligger bjelkene på marka.

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 3 Vedlikeholdsrutiner

Tiltakskode Sal.6.1

Legge steinheller under bjelkene slik at en ”retter opp” bygget mest mulig.

Syll

Bjelker

Ok. Til sitt bruk så vil det fremdeles holde i noen år.

4 Vedlikeholdsrutiner

Sal.6.2

Vegg

Tømmermannskledning.

Enkelte steder skadet som følge av råte, spesielt i nerkant hvor bordene står mot bakken. Vil imidlertid holde til sitt bruk i flere år.

4 Vedlikeholdsrutiner

Sal.6.3

Passe på å overflatebehandle veggene jevnlig.

19


Bildet viser baksida av utedoen. En ser at taket trenger å få ny torv og omramming og at kledninga er svært utsatt for fukt. En ser også at fjøsveggen blir påvirka av det fuktige miljøet og at det vokser mose oppetter også denne veggen. Det hjelper selvsagt ikke på fuktproblematikken at vegetasjonen får vokse opp langs byggene. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Dører

Panelte dører i fiskebeinsmønster.

Dørene lar seg godt åpne og lukke.

Taket

Pultak med slakt Omramminga på taket, fall. Dekket med som holder torva på torv plass, er i dårlig stand.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 4 Vedlikeholdsrutiner

Sal.6.4

Passe på å overflatebehandle veggene jevnlig. 1 Ta av torv og reparere skader i undertak og lage ny omramming. Vurdere om en skal lage lengre takutstikk for å beskytte veggen bedre.

20

Tiltakskode

Sal.6.5


Mølla

Ved døra henger det et skilt som forteller litt om historien til mølla. Den ble antakelig bygget av Enok Olsen på gården Strokkenes rundt år 1870. Mølla er nylig restaurert og fremstår som i god stand. Den befinner seg noen hundre meter fra resten av byggene, og det er ikke enkelt å finne den dersom en ikke er kjent. Det bør derfor settes opp skilt slik at besøkende kan finne den. Innvendig bør den rutinemessig kostes og holdes ren.

Bildet viser mølla. Legg merke til at det under restaureringa ikke er byttet ut mer en nødvendig. Et eksempel til etterfølgelse. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Påler. Pålene er God skråavstivet med bjelker opp i syllstokk.

5 Vedlikeholdsrutiner

Sal.7.1

Syll

Syllstokk

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Sal.7.2

Vegg

Laft

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Sal.7.3

Vindu

Kun åpning

Dør

Labankdør

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Sal.7.5

Tak

Torvtak

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Sal.7.6

Sal.7.4

21


Steinsland klyngetun

22.10.2016

Før eiendommene ble delt gjennom utskifting var det vanlig langs kysten med klyngetun. I dag er det få bevarte klyngetun igjen, men på gården Stenland søndre i Skånland er et slikt tun fremdeles bevart.1 Klyngetunet består av flere våningshus og driftsbygninger. På anlegget til Sør-Troms Museum er våningshus, fjøs og et stabbur som er innredet som krambu. Anlegget ligger vakkert til ved Tjelsundet, i Skånland kommune. Avkjøringa fra E-10 er skilta, men det er ikke skilt som viser hva som er selve museumsenheten når en kommer frem. Siden dette er et klyngetun så bør det settes opp skilt slik at besøkende ikke havner hos naboene. Uteområdet er flott opparbeidet, men dårlig vedlikeholdt. Gjerde er prega av råte og gresset vokste flere steder opp mot veggene, slik vi også ser på bildet over (juni 2016).

Utskrift

1  Stenland søndre er navnet slik det er skrevet i matrikkelinformasjonen. Ellers går gården under navnet Steinsland, og det er den versjonen som brukes i fortsettelsen her. http://www.seeiendom.no/

22

1/1


Steinsland klyngetun består i dag av tre bygg som er bevart. De er av varierende størrelse og har varierende bruk. I hovedsak er bygningsmassen benyttet til museumsutstillinger. Selv om førsteinntrykket kan være bra når en kommer til klyngetunet, tar det ikke lang tid for å se at anlegget har behov for vedlikehold og i noen tilfeller større restaureringsarbeider for å kunne bevares for ettertida. Problemene viser seg både utvendig og innvendig i byggene, og vil bli beskrevet i fortsettelsen.

22.10.2016

Matrikkel informasjon

22.10.2016

Se eiendom Eiendomsinformasjon

1913­13/3 Stensland søndre Eiendomsinformasjon (1) Type

Grunneiendom

Areal/Oppgitt areal

329 670,4

Kommune

1913 Skånland

Arealmerknad

Hjelpelinje vannkant Hjelpelinje vegkant

Gårdsnr

13

Grunnforurensing

Nei

Bruksnr

3

Tinglyst

Ja

Festenr

Seksjonert

Seksjonsnr

Har festegrunner

Nei Nei

Bruksnavn

Stensland søndre

Punktfeste

Nei

Koordinater

807549.05 7629919.17 (32632)

Kulturminne

Annen arkeologisk lokalitet ­ Automatisk fredet Bekreftet grunnboksutskrift Bosetning­aktivitetsområde ­ Automatisk fredet Grunnboksinformasjon Bosetning­aktivitetsområde ­ Automatisk fredet Gårdstun ­ Uavklart

Bestill Vis

Adresser (1) Adresse

Postnummerområde Tilleggsnavn Grunnkrets

Steinslandsveien 47 9440 Evenskjer

Kirkesogn Valgkrets Bruksenheter med adresse

Kvitnes/lilleskånland Skånland Skånland

Bygninger (7) Bygningsnummer Type

Status

Sefrak Fredet

Næringsgruppe

191102274

183 ­ Naust båthus sjøbu

Tatt i bruk

Nei

Nei

Annet som ikke er næring

191102444

649 ­ Annen museum/biblioteksbygning

Tatt i bruk

Ja

Nei

Helse­ og sosialtjenester

191102452

649 ­ Annen museum/biblioteksbygning

Tatt i bruk

Ja

Nei

Helse­ og sosialtjenester

191102460

649 ­ Annen museum/biblioteksbygning

Tatt i bruk

Ja

Gårdstun ­ Uavklart

Helse­ og sosialtjenester

191102509

163 ­ Våningh. benyttes som fritidsb

Tatt i bruk

Nei

Nei

Bolig

191102517

182 ­ Garasjeuth.anneks til fritidb

Tatt i bruk

Nei

Nei

Annet som ikke er næring

191125606

249 ­ Annen landbruksbygning

Tatt i bruk

Ja

Nei

Jordbruk, skogbruk og fiske

Bygningsendring

Teiger (9)

Byggnummer Benevnelse

Bygningstype

1 Aronstua

Våningshus

2 Fjøset

Fjøs

3 Stabburet

Stabbur Sum areal

Areal bygning 49 m2 132 m2

Type

Koordinater

Teigareal

Merknad

Eiendomsteig

16.58100372 68.6149676 (4326)

6 168,6

Hjelpelinje vegkant

Eiendomsteig

16.66295521 68.61068605 (4326)

133 105,5

Hjelpelinje vannkant

Eiendomsteig

16.57259906 68.61075129 (4326)

12 572,8

Eiendomsteig

16.56516893 68.60907746 (4326)

1 172,9

Eiendomsteig

16.59445237 68.60766413 (4326)

168 583,9

Hjelpelinje vannkant

Eiendomsteig

16.57095313 68.6110879 (4326)

3 842,3

Hjelpelinje vegkant

Uregistrert jordsameie

16.57307081 68.61494207 (4326)

5 001,6

Hjelpelinje vannkant

Eiendomsteig

16.56943644 68.61134039 (4326)

2 658,9

Hjelpelinje vannkant

Eiendomsteig

16.5783288 68.61523696 (4326)

1 565,5

Hjelpelinje vegkant

Hjelpelinje vegkant Hjelpelinje vannkant

21 m2 202 m2

http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=1913&gnr=13&bnr=3&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartver…

1/1

Informasjon om matrikkelen, fra SeeienArealet for våningshuset og stabburet er basert på innvendige mål (rom dom.no. Det er mulig å klikke på bildet for rom), mens fjøsen er målt utvendig. Den delen av første etasje i for å komme til nettsiden dersom du leser fjøset som er brukt til museumsformål utgjør 85 m2 (målt innvendig). digital utgave av rapporten.

Bildet viser baksiden av stabburet. Aronstua er det hvite bygget til venstre. Juni 2016.

23


Aronstua

Bildet viser aronstua fra hagen, som ligger på vestsida av huset. Gjerdet rundt hagen trenger vedlikehold.

“S

tuebygningen kalles gjerne Aronstua. Denne bygningen ble bygget før 1845 og har den lang og brokete historie. Opprinnelig var huset en krysslaftet midtgangstue med vinduer i empirestil, tofløyet panelt ytterdør og grue i kjøkkenet. I 1870 delte imidlertid to brødre huset, og nordre del (kammerset) ble flyttet over og bygget inn i våningshuset på nabobruket. Etter delingen i 1870 fungerte Aronstua som skolestue fram til 1910. I årene 1900-1910 ble taket løftet og torvtaket erstattet med treshingel. En ny omfattende ombygging i 1932 ga huset omlag den form det har idag. Huset fikk strøm for lys i 1936 og strøm for komfyr fire år etter. Vann ble innlagt i 1940 og telefon fikk man i 1946. Aronstua er idag pent innredet med møbler og husgeråd i opprinnelig stil.

Sitat fra nettsiden til Sør-Troms Museum

Aronstua har stort behov for vedlikehold. Muren er delvis sammenrast ved inngangspartiet mot vest, det er råte i sylla og det er fuktskader innvendig. Vi skal gå skjematisk gjennom de viktigste funnene i tabellene videre.

24


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Delvis pusset natursteinsmur. Under inngangsparti mot øst er det brukt lecasteiner.

Mur ved inngangsparti mot vest er delvis sammenrast. Også ellers er natursteinmuren løst sammensatt. Murpussen er av dårlig kvalitet.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Muren reapareres og sikres mot videre sammenrasing. Undersøke årsak til sig i stuegulv og utbedre dette.

Tiltakskode Ste.1.1

Videre vedlikeholdsrutiner.

På østveggen, i stua, er en sprekk under gulvlista på 1,8 cm. ut mot friluft. Dette kan tyde på at fundamentet under veggen har seget.

Bildet viser at muren er i ferd med å rase sammen, noe den har gjort bak betongtrappa. Dette har medført at veggen under døra ikke har noe understøttelse og dørstokken er derfor kommet ut av posisjon (innfelt bilde).

25


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Syll

Syllstokk

Råteskadet flere steder. Ligger ned mot bakkenivå på nordsiden av bygget. Synlig skade i kjeller.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Deler av sylla som er skadet bør skiftes. Vann bør ledes bort fra vegg på nordsiden hvor det er lav mur (hjørnet mot vest).

Tiltakskode Ste.1.2

Bildet til venstre er fra det nordvestlige hjørnet av bygget. Her ligger sylla på bakkenivå og uten beskyttelse av kledning. Bildet til høyre er fra kjelleren hvor en tydelig ser råteskader i stokken. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Tømmermannskledning.

Relativt nymalt, men gamle råteskader er overmalt noe som kan gjøre vondt verre. Målt mye fukt i nerkant av panel på nordveggen der hvor bordene er dårlige. Også enkelte dårlige bord på østveggen.

3 Skifte kledning eller del av kledning ved arbeid med syll.

Ste.1.3

Vinduer

Vinduer med gjennomgående sprosser.

Flere vinduer relativt nymalt utvendig, men dårlig håndverksmessig utført. Vinduene burde ha vært kittet opp før maling, og selve malingsjobben er ikke godt utført.

2 Vinduene i så godt som hele bygget trenger vedlikehold eller restaurering.

Ste.1.4

Malingen har flere steder blæret seg utvendig. Mot øst trenger vinduene skraping og maling utvendig. Innvendig flasser malingen av og stedvis er det fuktskader.

26

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

En bør gjennomgå problemene med sikte på å finne ut hvorfor malinga blærer seg på yttersida og hvorfor den flasser av på innersida. Årsaken kan være en kombinasjon av høy fuktighet inne i bygget og for tykt og tett malingslag på yttersiden av vinduene. Det ble målt 22% fukt i vindu mot nord (innvendig i kjøkkenet) og 20% i vindu mot vest. Dette er for høyt og kan gi grobunn for sopp og råte.

Tiltakskode


Bildene viser vinduer fra yttersida og fra innersida. Blæring i maling på yttersida og avflassing på innersida. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Ytterdører

Fyllingsdør med smårutede glass mot vest.

Mot vest er det som før nevnt problemer med dørstokken. Dette gir også mellomrom mellom dør og dørstokk, se bildet under.

Mot øst en panelt dør med liggende panel.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Mot vest henger reparasjon av dørstokk sammen med utbedringer av mur og eventuelt syll.

Tiltakskode Ste.1.5

Ellers vedlikeholdsrutiner.

Mot øst er det synlig rust fra spiker under malinga. Omramming trenger også vedlikehold.

Bilder viser åpning mellom dør og dørstokk på vestsiden av bygget.

27


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Tak

Skifertak med relativt nye beslag, ser ut som sink. Vannbord og vindskier i tre.

Ok.

Innvendig er det synlige fuktskader i taktro, men disse ser ut til å være av eldre dato (stikkprøver for fukt ga Ser ut som at det ok resultater). i nyere tid er lagt vindsperreduk På mørkeloft er det som undertak reirmaterialer i begge over taktroa på i røstene, og det er relaalle fall deler av tivt store åpninger her taket. mot friskluft.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 3 Det ryddes og støvsuges på mørkeloftet.

Tiltakskode Ste.1.6

Åpning mot friskluft tettes med finmasket netting fra innsiden for å stoppe fugler fra å bruke rommet som reirplass. Holde oppsyn med bygget under regnvær for å se om det er lekkasjer. Vedlikeholdsrutiner.

Mye rot og materialer, støv og skitt på mørkeloftet. Jernpipe er knekt ved gjenommføring opp mot mørkeloftet.

Bilder viser reirmaterialer i røstet mot sør (hjørnet mot øst). Åpningene gjør at det kan drive inn fukt som vanskeligere vil tørke opp pga. gress, støv og skitt.

28


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Trapp

Betongtrapp mot vest

Trappa er mosegrodd, men ellers i ok stand.

5 Trappa må antakelig fjernes for å få reparert muren bak den.

Ste.1.7

Piper

Pusset pipe

Jernpipe på mørkeloftet knekt. Ilstedene må ikke benyttes før dette er utbedret.

2 Utbedre røykrør på mørkeloftet.

Ste.1.8

I kjøkken vises tydelig bevegelse i enten bygg eller pipe. Dette ser ut til å ha skjedd i senere tid, i alle fall etter at pipa var malt her.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Undersøke nærmere hvorfor det er bevegelse rundt pipa og eventuelt sette inn tiltak for å bøte på dette. Rutiner for tilsyn.

Se bildet under.

Bildet viser at det har dannet seg sprekk mellom list og pipe på ca. 1 cm. Pussen er også sprukket opp.

29


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Kjeller

Kjeller med innvendig adgang gjennom luke i kjøkkengulv.

Svært fuktig ved befaringen. Målt mellom mellom 25 og 33 prosent fukt i treverket i kjelleren. Dette er nær perfekte forhold for sopp.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Det har vært vannlekkasje i bygget og det kan forklare noe av fuktproblemene, men rommet bærer også preg av å ha vært for fuktig over lengre tid. Årsakene til dette bør finnnes og utberes.

Tiltakskode Ste.1.9

Det bør videre ordnes lufting fra kjelleren og om nødvendig sette inn avfukter i en periode for å få tørket opp skikkelig. Treverk angrepet av sopp og/eller råte må vurderes byttet ut.

Detalj fra fuktig bjelke i kjelleren.

Aronstua har en flott utstilling som er vel verdt et besøk. De bygningsmessige forholdene bør imidlertid prioriteres før forfallet blir for stort. En del forhold kan med enkle grep løses, andre problemer krever større tiltak. Et enkelt tiltak er å sørge for utlufting fra kjelleren. Trekkene fra ilstedene kan også åpnes slik at en kan få litt sirkulasjon i luften gjennom pipa. Jevnlig tilsyn og vedlikehold er her som ellers viktig. Røyskatt bruker sengene som bol i andre etasje og matforrådet har den i fuglereirene i mørkeloftet over. Større åpninger i vegg, under dør og i røstene åpner opp for uønskede gjester som både kan skade bygget og museumsgjenstandene. At alarmen er ute av funksjon gjør også at andre, større ubudne gjester kan ta seg inn i bygget.

30


Stabburet (Krambua)

Bildet viser stabburet fotografert fra sørvest, juni 2016.

På øversiden av Aronstua, mot øst, ligger stabburet. Det er innreda som krambu i første etasje. På stabbursloftet er det lagra diverse gjenstander, bl.a. en rekke skoleplansjer. Under bygget er det lagra diverse gjenstander, benk, trevirke, trillbår osv. Her kan det med fordel ryddes opp. Rundt stabburet er det ikke slått rundt pålene som bygget hviler på. Dette bør gjøres for å bevare disse best mulig. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Delvis på påler av tre og stein og delvis på mur av naturstein.

Muren mangler stein under sylla ved trappa på vestveggen og på nordveggen.

Muren og pålene To av tresøylene bør av stein er delvis skiftes, de henger så og ifylt/pusset med si i løse lufta. betong. Syll

Syllstokk

Det som kan ses er ok. Bør sjekkes nærmere i forbindelse med skifte av kledning (se under).

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Legge stein under sylla.

Tiltakskode Ste.2.1

Skifte tresøylene som er dårlig og legge solid stein under disse. Ha rutiner for å slå gress, også innunder bygget. 4 Vedlikeholdsrutiner

Ste.2.2

31


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Stående kledning, underliggere av bord og overliggere av lektre.

På sørveggen er omlag en tredjedel så dårlig at den bør skiftes. Det samme gjelder hjørnebordene.

Bord og lektre er av varierende bredde, men bordene er ca. 100 mm. bred og lektrene 45 mm.

På østveggen er det behov for maling. Her er også bordene over vindu dårlig i endene.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 3 Kledningen på sørveggen er såpass dårlig og sammenlappet at en bør vdere å bytte kledningen på hele veggen. En bør da også sjekke om det er skader også under kledningen.

Tiltakskode Ste.2.3

Male østveggen og vurdere å reparere kledningsbord over vinduene (her kan det felles inn deler når en skifter vannbordet over vinduet).

Bildet viser kledning og hjørnebord på sørveggen, i hjørnet mot øst.

32

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Vindu

Vinduer med 4 og 6 ruter.

Samtlige vinduer trenger vedlikehold og/ eller restaurering.

2 Kitte opp og male vinduene. Skifte dårlige omrammingsbord og vannbord.

På østveggen er det mulig råte i underkant av vinduet, omrammingsbordet under er løst. Selve omrammingene også dårlig.

På øst- og sørveggen er det mulig at vinduene bør tas ut for restaurering.

Tiltakskode Ste.2.4


Bildet viser vindu på østveggen. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Dør

Labankdør

God, omramming trenger maling. Vannbord over dører dårlig.

Tak

Platetak

Rustne plater, men ikke tegn til taklekkasje inne i bygget.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 5 Vurdere å bytte vannbord over dører. Male omramminger.

Tiltakskode Ste.2.5

Vedlikeholdsrutiner 3 Sikre platene mot å løsne.

Ste.2.6

Male vindskier.

Platene mot røstene er i ferd med å løsne. Vindskier trenger maling.

Innvendig er det målt 22% fukt i vinduskarm mot nord. Malingen flakker av på vinduene, noe som foreslås utbedret når vinduene tas utvendig. For vinduene på loftet ble det ikke påvist for høye fuktnivåer innvendig. Loftet bør ryddes. Rot gjør det vanskelig å få en god oversikt over rommet vanskelig å oppdage eventelle skader/lekkasjer. Videre skjuler det døde fugler og annet som ikke bør være i en museumssamling. På neste side er bilde fra de to etasjene.

33


Krambua, juni 2016

Loftet

34


Fjøset

Fjøsbygninga sett fra vest. Bak døra skjuler det seg en annen og mer moderne dør som tar en inn i et flott utstillingslokale.

Fjøsbygninga sett fra sør. Relativt nytt tak og beslag. Den støpte muren står oppå en natursteinsmur og er muligens laga for å erstatte en dårlig tømmerboling.

35


Fjøsbygninga sett fra øst. Et eksempel på at et bilde kan si mer enn tusen ord.

Nordsida av fjøset. Legg merke til detaljene på bygget. Legg også merke til gresset som vokser opp langs veggen.

36


Fjøset ligger lengst øst på tunet og er en mangfoldig bygning, både i innhold, i bygningskonstruksjon og materialer og i stand, noe bildene foran godt skulle illustrere. I første etasje, med inngang mot vest, ligger et flott lokale for museumsutstillinger. Her er det en gang, et lite lagerrom og et stort og et mindre utstillingsrom. Fra det minste utstillingsrommet går det trapp opp til andre etasje hvor det også er utstilling. Vi skal i fortsettelsen se litt på tilstanden til de ulike bygningsdelene. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Fundament

Syllstokk er delvis understøttet av mur og naturstein, som for en del er murt og som for en del ligger enkeltvis.

Tilstanden vurderes som god.

5 Vedlikeholdsrutine.

Gjort fuktmålinger og visuell kontroll der det var mulig å komme til.

1 Her bør en gjøre minst mulig for å ivareta autensiteten.

Tiltakskode Ste.3.1

Slå gress rundt bygget.

Muren på sørsiden har vært reparert ved at det er fylt inn betong i sprekker. Mot nord/øst ligger konstruksjonen mer eller mindre på bakkenivå. Syll

Syllstokk

I syllstokk på mur på sørveggen, mot hjørnet mot vest, var det 23% fukt. Dette er høyere enn ønskelig, men tilstanden til stokken vurderes allikevel som god.

Ste.3.2

Området av sylla som er dårligst (på sørveggen) må antakelig uansett skiftes.

I fraukjelleren ble det målt verdier på rundt 25% i syllstokken, både på sør, nord (mot øst) og østveggen. Det dårligste området var øverste delen av sørveggen (mot øst). Her var det råte. Se bilder neste side for detaljer.

37


Kledninga står her på sørsida mot bakken og står delvis i spenn, antakelig som resultat av at syll og/eller fundament har gitt etter.

Detalj fra nordveggen

38


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Veggene har en kombinasjon av låvepanel, perlestaffpanel og laft.

Den utvendige kledninga er generelt i god stand. Unntaket er den før nevnte kledninga som står mot bakken på sørsida av bygget (se bilde forrige side).

Veggene er delvis rødmalt og delvis umalt. All kledning er stående.

Vinduer

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

De malte veggene trenger skraping og maling. En del panelbord, spesielt i del mot sør og øst som er umalt, er løsna i innfestinga. Tilstanden til bordene er imidlertid bra.

Vinduene er stort sett inndelt i seks ruter.

Stikkmålinger etter fukt i vinduene viste akseptable resultater.

Omramming er hvitmalt.

De fleste vinduene trenger skraping og maling utvendig, se bilde under.

2 Kledning i dårlig stand på sørsida bør tas av (også for å rette opp i problemene med sylla). Skrape og male øvrige malte flater.

Tiltakskode Ste.3.3

Så langt som mulig bør en søke å beholde den umalte delen ovenfor. I den delen bør de løse bordene festes. Det er viktig å bevare mest mulig av veggene, det er utvilsomt noe av det som gir bygget sitt særpreg og autensitet. 3 Vinduene skrapes, kittes og males.

Ste.3.4

Omramming skrapes og males. Vannbordet gjennomgår samme behandling hvis det lar seg bevare. I motsatt fall skiftes dette ut.

Vannbord over vinduer er i dårlig stand.

Vindu på østsiden av fjøset.

Vindu på vestsiden av fjøset.

39


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Dører

Fjøset har ulike dører, i varierende utførelse og stand.

Dørene lar seg åpne (med ett unntak inne i bygget, fra utstilling i 2. etasje mot øst), og fungerer etter hensikten.

Ytterdør mot vest er panelt med perlestaffpanel. En lang hengsel oppe og en kortere nede. Døren fungerer som varedør for dør innenfor.

Under dodøra er det råte i syllstokken. Omramminga trenger maling på vestveggen.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 3 Skrape og male omramming på døra på vestveggen. Ha spesielt fokus på vannbordet over døra, som muligens bør skiftes.

Tiltakskode Ste.3.5

På sikt bør sylla under dodøra skiftes. Gjøre utbedringer inne slik at dør lar seg åpne.

På nordsiden er det to dører. En til doet og en til lager/fraukjeller. Disse er umalte labanksdører. På østsiden er det port inn fra lembrua. Den er kledd med perlestaffpanel og har lange hengsler.

Tak

Skifertak med nyere beslag. Platetak på overbygg ved lembru.

40

God tilstand på skifertaket. En skiferstein borte på sørsiden av taket (mot mønet). Platetaket er dårlig med manglende takplater.

2 Legge på plass stein. Utbedre platetaket ved å legge på plater der det mangler og feste ordentlig de platene som er løs.

Ste.3.6


Dodør på nordsida av fjøset

41


Sandtorg bygdetun

“P

å Sandtorg Bygdetun vil man finne 7 bygninger innenfor et begrenset og oversiktlig område. Våningshuset "Ursinstua" er fra ca. 1789. Ursinstua kalles også gjerne lensmannsgården. Bak den vakre rødmalte stua ligger den okergule "lensmannsarresten" fra 1820. Denne bygningen sto opprinnelig i Harstad sentrum, i byskillet på Seljestad og var altså fengselet i Harstad.

Sitat fra nettsida til Sør-Troms museum

Sandtorg bygdetun ligger i Sørvik i Harstad kommune. Anlegget ligger ca. 15 minutter fra Harstad sentrum, men på anlegget er det lite som minner om byens kjas og mas. Det ligger idyllisk til, tilbaketrukket fra trafikk og støy like ved Sandtorg kirke. Under befaringa i slutten av juni 2016 var gresset allerede blitt ganske høyt, men det var fremdeles ikke slått rundt alle byggene. Gresset bør klippes slik at vegetasjonen ikke vokser opp langs veggene. Anlegget består av i alt sju bygg. I tabellen på neste side er det gitt en liten oversikt over bygggene, med en angivelse av areal.

42


23.10.2016

Utskrift 23.10.2016

Matrikkel informasjon

23.10.2016

Se eiendom Eiendomsinformasjon

1903­42/68 Jens ursins plass Eiendomsinformasjon (1) 2 117,7

Type

Grunneiendom

Areal/Oppgitt areal

Kommune

1903 Harstad

Arealmerknad

Gårdsnr

42

Grunnforurensing

Nei

Bruksnr

68

Tinglyst

Ja

Festenr

Seksjonert

Nei

Seksjonsnr

Har festegrunner

Nei

Bruksnavn

Jens ursins plass

Punktfeste

Koordinater

804790.09 7637749.00 (32632)  

Kulturminne

Ikke registrert

Nei Bestill Vis

Bekreftet grunnboksutskrift Grunnboksinformasjon

Adresser (1) Adresse

Postnummerområde

Tilleggsnavn

Grunnkrets

Kirkesogn

Valgkrets

42/68

9419 Sørvik

Sørvik Bygdetun

Sørvik

Sandtorg

Sørvik

Bruksenheter med adresse

Bygninger (2) Bygningsnummer Type

Status

Sefrak Fredet Næringsgruppe

142419297

649 ­ Annen museum/biblioteksbygning

Tatt i bruk

Nei

Nei

Helse­ og sosialtjenester

142419300

649 ­ Annen museum/biblioteksbygning

Tatt i bruk

Nei

Nei

Helse­ og sosialtjenester

Bygningsendring

Teiger (1) Type

Koordinater

Teigareal

Eiendomsteig

16.52887302 68.68339336 (4326)

2 117,7

Merknad

http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=1903&gnr=42&bnr=68&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartve… 1/1

Klikk på dokumentene for å få henholdsvis kart (google) og matrikkelinformasjon. http://www.seeiendom.no/

1/1

Byggnummer Benevnelse

Bygningstype

Areal bygning

1 Ursinstua

Våningshus

66 m2

2 Arresten

Arrest

36 m2

3 Lager

Lager

4 m2

4 Fjøs 1

Fjøs

16 m2

5 Fjøs 2

Fjøs

15 m2

6 Stallen

Stall

ca. 6 m2

7 Smia

Smie

ca. 12 m2

Sum areal

ca. 155 m2

Flere av byggene på anlegget er tidligere restaurert, og generelt fremstår byggene som autentiske − dersom en ikke undersøker de nærmere. Går en nærmere innpå vil en imidlertid raskt se at det f.eks. er brukt glassfiberpresenning, vortepapp og nylonnetting under torva på takene, noe som verken ser autentisk ut eller som nødvendigvis tilfører bygget noe godt. Ved fremtidige utbedringer, og det er snarlig behov for dette på flere av takene her, anbefales det som et utgangspunkt å benytte den tradisjonelle måten å tekke taket på, med never og torv.

43


Ursinstua

Ursinstua, Sandtorg bygdestun juni 2016

Mens den franske revolusjon rystet Frankrike og resten av verden, ble det bygget en stue langt mot nord. Det er nok å ta for hardt i å si at stua har prega historien like mye som den samtidige revolusjonen, men den er også et vitnesbyrd om livsforholdene for over to hundre år siden. Det er derfor flott å se et såpass gammelt bygg holdt så godt, selv om vi skal se at også dette bygget har sine utfordringer.

44

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Natursteinsmur, Ok løst oppmurt og med ifylt betong noen steder.

5 Vedlikeholdsrutiner

San.1.1

Syll

Syllstokk. Asfaltpapp under kledning mot tømmeret.

5 Vedlikeholdsrutiner. Følge med på om det skjer endringer i forhold til sig i bygget.

San.1.2

På sørsida ble det målt 17,9% fukt i tømmeret bak kledninga. Mulig at en ser liten setningsskade på sørsiden ved at kledningsbord står i spenn mot vannbordet over muren, og slik at kledningsbord løsner fra spikerfestet nede.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Tømmermannskledning. Bord ca. 195 mm. bredde, med ca. 75 mm. mellom overliggerne.

Generelt god tilstand, men allikevel:

2 Felle inn nye deler i bord som er dårlige eller skifte de.

På nordsida er det 6-7 bord som har råteskader. Skadene er overmalt.

En bør ikke vente for lenge med dette, da bord som holder lenge på fukt vil kunne skade også tømmeret (og da sylla også) under, og da snakker vi om langt større tiltak enn å skifte deler av noen kledningsbord.

Under kledninga På vestveggen er det er det papp før en kommer inn råte i underligger mot sør. til tømmerbolingen. På østveggen er det Nederst på veg- råte nede i noen bord. gen er pappen På sørveggen er det ført over lektra råde nede på bordene som utgjør som bygger inn laftekspikerfeste for nutene. kledninga (se bilde under). På sørsiden er også noen bord presset ut Kledninga er fra veggen og løsnet fra relativt nymalt. spikerfestet (var bare spikret med 65 mm spiker). Dette kan som nevnt over skyldes sig i bygget, men dette er usikkert (bilde neste s.)

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode San.1.3

Følge med på om bygget siger. Fukt i stokk ved raft, i røst og ved pipe kan tyde på at det lekker inn vann her. Dette må utbedres (se om tak senere).

Innvendig kan en se at tømmerveggene tidligere har vært utsatt for fukt, men fuktmålinger ga få tegn på fukt nå. Ett unntak på dette var siste stokk oppunder raften på nordveggen (2. etasje, mot vevstua). Her var det 21% fukt. Likens var det 22,5 % fukt i stokk ved pipa, også det i 2. etasje. Videre i soverommet i 2. etasje ble det målt 23% fukt i røstveggen mot vest.

Obs! I bygget er det ikke tillatt å gå inn i det jeg kaller vevstua i 2. etasje. Dette pga. fare for sikkerhet som følge av at gulvås skal være angrepet av skadedyr. Vevstua er derfor heller ikke befart og med i denne oversikten.

45


Bildet viser hvordan pappen er trukket over spikerslaget (lekter) nederst på veggen. Her fra området hvor panelet hadde løsnet på sørveggen - muligens som følge av sig i bygget.

Også er fra sørveggen. En ser tydelige råteskader i bordene nederst. Endeveden vil trekke fukt når bordene står tett oppå vannbordet som her.

46


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vinduer

Smårutede (ro- Vinduene er malt kokko-) vinduer. utvendig og fremstår som ubehandlet innHvit omramvendig. ming med pynteklosser og Innvendig er vinduerøde detaljer. ne generelt preget av fuktskader. Haspene Vannbord over ruster og vinduene ser vindu malt rødt ikke bra ut (se bilde på oversiden. under). Det kan være flere årsaker til problemene. Kittingen er dårlig på flere steder, men bare malt over. Det gjør at kittet uansett kan trekke vann og slippe vann inn på innsida av rutene. Videre er vinduene "tettere" på utsida enn på innsida. Det gjør at kondens og annen fukt fra innsida ikke vil tørke ut. Vinduene bør være tettere på innsida enn på yttersida.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Alle (10) vinduene gjennomgås for å vurdere tiltak. Er det brukt for "tett" maling utvendig? Kan vinduene behandles innvendig uten at det går ut over autensitet? Kan en gjøre tiltak for å hindre innvendig kondens?

Tiltakskode San.1.4

Uansett bør vinduer med dårlig kitt kittes opp igjen. Rustne hasper restaureres.

Ved befaringa var luftfuktigheten på 63,3% i stua.

Eksempel på tilstand til et vindu som fra yttersida tilsynelatende ser fint ut.

47


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Dører

Mot nord labanksdør med forseggjorte detaljer: Lage stabelhengsler med splitt og snirkler på endene, dekorert med bord lagt i fiskebeinsmønster, rødmalt mot hvit bakgrunn.

Mot nord er tilstanden god, bortsett fra nederst på omramminga. Her er det nymalt, men i endene over 30% fukt. Malingen vil her holde på fukten og hindre opptørking.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Mot sør er tilstanden ok.

Omramming av samme type som for vinduene. Mot sør er det et tofløyet labanksdør med moderne stabelhengsler. Denne døra er varedør for mer forseggjort dør innenfor. Også dette er en labanksdør. Den ser relativt ny ut, og har samme type hengsler som døren på nordsiden. Over denne døren er det en rad med små ruter.

48

Bildet viser døra mot nord.

4 Skifte ut dårlige omrammingsbord. Vedlikeholdsrutiner

Tiltakskode San.1.5


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Etasjeskille

Gulvås i etasjeskillet tidligere angrepet av skadedyr

Dårlig, må utbedres. Fører til at deler av loftet er avstengt.

1 Skifte ut deler av gulvåsen.

San.1.6

Tak

Torvtak med vortepapp og (i alle fall noen steder) glassfiberpresenning under.

Utvendig: Lite torv på taket over mønet. Flere steder at torvhaldskrokene har knekt. Dette resulterer i stor påstand på torvhaldsstokken og sig i torva. Mot sør er det råte i raftebordene (delvis borte), se bilde under.

1 Fjerne torv og vortepapp/ presenning. Sjekke tro for råteskader, eventuelt skifte dersom nødvendig.

San.1.7

Torvhaldskroker av tre og torvhaldsstokk av plank.

Vindskier trenger maling.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Nye torvhaldskroker og stokker. Legge på never og torv. Ha spesielt fokus på overgangen mellom tak og pipe og sørge for at den er tett. Skifte vindskier og raftebord hvis nødvendig. Male resterende bord.

Busker på taket. Innvendig: Synlig taklekkasje på soverom i 2. etasje (se bilde på neste side). Fukt i stokk i vegg ved raften mot nord - kan tyde på taklekkasje også her. Fukt i stokk ved pipe kan tyde på lekkasje langs pipa. Pipe

Pipe murt av naturstein

Ikke vurdert som røykkanal.

5 Vedlikeholdsrutiner

San.1.8

Bildet viser knekte torvaldskroker og påstand mot stokken og derav sig i torva. Legg også merke til vortepappen og presenningen.

49


Bildet viser skade som følge av taklekkasje på soverom i 2. etasje. Over denne åsen er det en skjøt i troa, som herfra og ut til rafta går parallelt med åsene.

Det er i ferd med å etablere seg en liten skog på taket. Dette bør rutinemessig fjernes så snart det dukker opp.

50


Arresten

Rom i sørenden av bygget

Arresten ligger i fortsettelsen av østsida av Ursinstua, mot nord. Bygget står på påler og har en midtdel som er lafta. I denne delen finner vi selve arrestrommet. På endene mot sør og nord har bygget fått en del i bindingsverk, antakelig tilbygg. Disse endene har stående låvekledning mot vest (se bildet over) og i røstene, mens østsiden har liggende kledningsbord (låvekledning). Sørenden av bygget brukes som utstillingsrom/lager for snekkerverktøy av forskjellig sort, men først og fremst bærer rommet preg av rot. Rommet i nordenden brukes som lager, bl.a. av museumsgjenstander, men også her er det svært mye rot. Selve arresten er også preget av at mer eller mindre tilfeldige gjenstander er plassert her, og på loftet over arresten ligger det en del materialrester, støv og skitt. Det vil være et forholdsvis enkelt tiltak å rydde opp i dette bygget. Om ikke annet så bør det gjøres for å ivareta bygget mot forfall; flere steder ligger det materialer inn mot veggene slik at eventuell fukt vanskeligere vil tørke opp. I fortsettelsen skal vi kort gå gjennom behovene for tiltak.

51


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Påler av tre

I hjørnet mot sør/vest er det tømt gressavfall mot bærende påle. Pålene står på solide steinheller, men disse er flere steder overgrodd. I hjørnet nord/øst er pålen i liten kontakt med steinhella.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 3 Ikke tøm gress mot pålene.

Tiltakskode San.2.1

Fjern gress og mose fra steinhellene. Bygg opp steinhellene slik at pålene hviler godt på disse i hjørnet nord/øst. Pass på at ikke råte svekker pålene - vedlikeholdsrutiner.

Begynnende råte i tre av pålene, men ikke akutt. Syll

Syllstokk

Vestvegg: Råte i syllstokk Sørvegg: Fukt målt til 24%.

Vegg

Delvis laft og delvis låvekledning. Alle veggene okerfarget.

Vestveggen: Dårlig bordkledning, med unntak av sør for dørene, hvor kledningen er brukbar. Sørveggen: En del bord er sprukket, ellers i god stand. Har behov for skraping og maling.

1 Reparer syllstokk på vestveggen når denne veggen repareres.

San.2.2

1 Prioritet 1 pga. vestveggen. Her er det råte fra veggen som går over i sylla. Dette bør snarlig ordnes.

San.2.3

Skraping og maling.

Nord- og østveggen: Trenger skaping og maling, ellers ok.

Vinduer

52

Smårutede vin- Nord- og sørsiden: der med 2 eller 6 Vinduene må kittes ruter. opp, skrapes og males. På sørsiden råte i Grønn vindusvannbord. omramming. Vestveggen: Begynnende opppsprekking av maling, men ok.

3 Kitte opp vinduene igjen, skrape og male.

Dører

Grønnmalte labanksdører.

På vestveggen: Døra mot nord har en god del råte. Døra møt sør var vanskelig å få opp.

1 Reparasjon av dørene bør tas sammen med reparasjon av vegg og syll på denne veggen. Derfor prioritet 1.

San.2.5

Trapper

Trapper av tre.

Mosegrodd med løse trinn.

1 Trappene må tas bort i forbindelse av reparasjon av vegg og syll. Anbefaler å lage nye trapper da.

San.2.6

San.2.4

Skrape og male omramming ved behov. Bytte vannbord på sørsiden.


Detaljbilder fra arresten, juni 2016

53


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Taket

Torvtak med undertak av never. Tjærepapp under never (i alle fall ved raftene).

Torvhaldskrok knekt på vestveggen, akkurat i skjøt på torvhaldsstokken. Dette gir økt press på stokken og sig i torva.

Vortepapp under torv.

Grantre på taket.

Over 30% fukt målt på Torvhaldskroker gulvet i snekkerutstilog torvhaldslinga mot sør, under stokker av tre. høvelbenk. Usikker på hvor denne fukta Vindskier av tre. kommer fra, men det kan være mulig med Grønnmalt taklekkasje her. Fukt målt i gammel tro i lagerdel av bygget (mot nord). Her var det 23% fukt. I denne delen er det delvis to lag med tro og papp utenpå det igjen. Lite torv ved mønet. Synlig vortepapp her.

En ser at vindskier trenger skraping og maling.

54

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Ta av taket og legge ny never og torv. Da skiftes også torvhaldskroker og torvhaldsstokk. Inntil dette skjer bør en følge med på om det lekker vann inn, spesielt i perioder med langvarig regnvær (befaringa skjedde i periode med sol og godt vær). Vindskier skrapes og males.

Tiltakskode


Lagerbu

Taket er lekk. Det er hull i veggen. Gulvet gir etter og henger sammen kun pga. belegget, som jeg mistenker avgir helseskadelig gass. Lageret er fult av gamle malingsbøtter, plastbøtter, pappesker og annet rot. Med tanke på at bygget ikke kan anses å være en naturlig del av samlingen ellers, og at det sannsynligvis ville koste det mangedobbelte å reparere enn å bygge ei ny lagerbu, så har jeg ingen problemer med å anbefale at dette rives og fjernes. Inntil dette skjer bør det av sikkerhetshensyn låses av. Riving er tiltak San.3.1.

55


Fjøs 1

Den første fjøsen ligger nærmest arresten, som vi ser i bakgrunnen til høyre i bildet over. Det er en liten fjøs på knappe 12,5 m2 innvendig. Fjøsen er restaurert tidligere, noe riktig så bra utført, annet ikke fullt så bra. På veggene er det gjort et godt arbeid, mens takarbeidet kan man være noe mer kritisk til. Bildet under viser arbeidene på østveggen og ny taktro. I tabellen på neste side er det gjort en rask gjennomgang av de ulike bygningsdelene.

56


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Natursteinsmur

God

5 Vedlikeholdsrutine

San.4.1

Syll

Syllstokk

God

5 Vedlikeholdsrutine

San4.3

Vegg

Laftet plank, på vestvegg med plank opptil bredde på 37 cm.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

San.4.3

På de resterende veggene er det lagt tømmermannskledning utpå tømmerbolingen. Kledningen er rødmalt. Vinduer

Ett vindu, mot øst. Fire ruter.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

San.4.4

Dører

Labanksdør

God. Hengslene ser kort ut i forhold til bredden på døra.

5 Vedlikeholdsrutiner

San.4.5

Trapper

Stein

Mosegrodd

4 Fjerne mose (kan gli når en kommer ut av fjøset)

San.4.6

Tak

Torvtak med never under. Også brukt bl.a. nylonnetting.

Det er begynnende råte i åser som stikker ut av vestvegg. Mose på oversiden av disse.

1 Torvtaket fjernes.

San.4.7

Torvhaldskroker og torvhaldsstokk på sørog nordside er dårlige. Det samme gjelder raftebordene her. Store deler av rafta er ødelagt og må bygges opp igjen.

Ny raft, torvhaldskroker og torvhaldsstokk. Never og torv legges på.

I hjørnet sør/vest er det målt fukt i veggen (22,8% mot mindre enn 15% ellers i rommet). Dette tilskrives taklekkasje. Vindski skadet på østsida. Se bilder på neste side.

57


Detalj fra rafta på nordsida.

Detalj fra rafta på sørsida

58


Fjøs 2

Det andre fjøset på tunet er noe større, og har også en forgang før en kommer inn i selve fjøsrommet. Selve fjøsrommet er da faktisk mindre enn i det første fjøset. Inngangen er vendt mot sør. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Natursteinsmur Sig i natursteinsmuren og enkeltstein på på nordsida av bygget bakkenivå. fører til svikt i sylla.

1 Mure opp med stein slik at sylla får god understøttelse.

San.5.1

Syll

Syllstokk

God, men se punktet over

5 Vedlikeholdsrutine

San.5.2

Vegg

Delvis laftet og delvs kledd med tømmermannkledning. Brede bord som underliggere og smale lektre mellom utenpå.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

San.5.3

God

5 Vedlikeholdsrutiner

San.5.4

Umalte vegger Vinduer

Ett vindu, mot nord. Seks ruter.

59


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Dører

Labanksdør

God. Hengslene ser kort ut i forhold til bredden på døra. Det har ført til at bordet hvor hengsel er festa har sprukket.

5 Vedlikeholdsrutiner

San.5.5

Trapper

Stein

Mosegrodd

4 Fjerne mose (kan gli når en kommer ut av fjøset)

San.5.6

Tak

Torvtak med never under torv. Torvhaldsstokk med torvhaldskroker av jern.

På vest- og østveggen er det råte i torvhaldsstokken og torva siger ned.

1 Torvtaket fjernes.

San.5.7

Vindski av tre.

Det er montert glassfiberpresenning og nylonnett oppå never, under torva. Nord- og sørveggen: Råte i vindskier. Fuktmålinger i tro på inne i bygget indikerer også at det er taklekkasje. Se bildet under.

Bildet viser fukt i taktro.

60

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Ny raft og torvhaldsstokk. Torvhaldskrokene restaureres. Never og torv legges på.

Tiltakskode


Bildet viser nordsida av fjøset. Sylla har dårlig understøttelse fra midt på bygget og mot høyre hjørne.

Bildet viser råte i torvhaldskroken på vestveggen

61


Stallen

Stallen er et lite bygg som med kledning utpå en tømmerboling. Det er brukt bjørk som materiale til møneås og ellers også i takkonstruksjonen. I dag brukes bygget til en utstilling med hesteutstyr som tema. Her finnes også ei krybbe og en barnedukke, kanskje bygget har vært brukt i forbindelse med julehøytiden? Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Natursteinsmur løst oppmurt

Varierende understøttelse av sylla

1 Mure opp med stein slik at sylla får god understøttelse.

San.6.1

Syll

Syllstokk

Så langt som det var mulig å sjekke, god, men se punktet over.

5 Vedlikeholdsrutine

San.6.2

Vegg

Brede bord som underliggere og smale lektre mellom utenpå.

Tømmermannskledninga er i god stand, men trenger å maling på sør, vest og østsiden.

1 Prioritet 1 fordi det er for mye fukt i tømmerbolingen. Antakelig henger dette sammen med at taket er dårlig.

San 6.3

Rødmalte vegger Fukt i tømmerbolingen innfor kledninga Tømmerboling (på innsida av bygget. innfor klednin- Mulig årsak er lekkasje ga.1 fra taket.

62

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Male veggene som trenger maling etter at taket er ordnet.

Vinduer

Ett vindu, mot vest. Fire ruter.

God, men sprekk i den ene ruta.

3 Skifte rute med sprekk i.

San.6.4

Dør

Labanksdør

Ok

5 Vedlikeholdsrutiner

San.6.5


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Tak

Torvtak med Torvhaldsstokker torvhaldstokk er ødelagt på begge og torvhaldskro- raftene. ker av metall Busker på taket.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Torvtaket fjernes.

Tiltakskode San.6.6

Ny raft og torvhaldsstokk. Torvhaldskrokene restaureres. Never og torv legges på.

Vindskier løsnet i sammenføyinga i spissen. Mot sør er det dårlig torv. Mot røstene måles det høyere fuktnivåer i taktroa. Det er også, som nevnt tidligere, fukt i tømmerbolingen (23-24%). Dette kan tilskrives taket.

Detalj fra rafta på nordveggen.

Fukt/råte i knute i tømmerboling

63


Smia

Smia ligger delvis under terrengnivå, og bygget er derfor høyere enn hva bildet over gir inntrykk av. På en relativt løst oppmurt natursteinsmur, med noe betong i mellom, står en tømmerboling. Denne er kledd med låvekledning av brede bord (20-21 cm).

64

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Natursteinsmur løst oppmurt med betong i mellom

Varierende understøttelse av sylla

4 Eventuelt legge mer stein under sylla, om ikke annet enn for å tette mot vær og vind som kommer inn mellom muren og sylla.

San.7.1

Syll

Syllstokk

Så langt som det var mulig å sjekke, god, men se punktet over.

5 Vedlikeholdsrutine

San.7.2


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Brede bord i låvekledning. Umalte vegger. Tømmerboling innfor kledninga.

Fukt i tømmerbolingen innfor kledninga, men ikke urovekkende.

Vinduer

Ett vindu, mot vest. Ni ruter.

God, en rute knust.

3 Skifte knust rute.

San.7.4

Dør

Tofløyet labanksdør.

Lot seg svært vanskelig åpne og lukke.

2 Reparere dør, fjerne gress og torv fra inngangsområdet og f.eks. legge en steinhelle foran åpninga.

San.7.5

Tak

Torvtak med glassfiberpressenning under torva. Også nylonnetting her. Never under pressenning.

Torv har seget. Torvhaldsstokker dårlig på begge sider.

1 Torvtaket fjernes.

San.7.6

Kledning i god stand, men har løsnet enkelte steder. Dette kan komme av at bygget har seget noe.

Raftebord dårlig på begge sider.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 5 Vedlikeholdsrutiner

Tiltakskode San 7.3

Feste kledning som har løsnet.

Ny raft og torvhaldsstokk. Torvhaldskrokene restaureres. Never og torv legges på.

Vindski dårlig. Vindskier av tre, torvhaldsstokker Fukt i relativt ny tro, av tre. høyest mot røstene (19% mot 14% lenger inn i rommet).

Innvendig fra smia. Ny tro i taket. Rommet kunne med fordel vært ryddet.

65


Hemmestad brygge

“H

andelsstedet øvre Hemmestad var det dominerende handelsstedet i Kvæfjord fra begynnelsen av 1800-tallet og ca 100 år fremover i tiden. Fra Hemmestad gikk det jekter til Bergen to ganger i året. De hadde med seg kaffe, krydder, kandis, tekstiler og brennevin til bygda. I retur tok de med seg klippfisk, tran, fugl og multer. Hemmestad var også et sted der en fikk høre nyheter fra fjernere strøk. Her fikk man dessuten tak i nødvendig utrustning når en skulle på Lofotfiske. Stedet hadde sin storhetstid på midten av 1800-tallet. I denne perioden fikk stedet blant annet dampskipsanløp i 1868 og postkontor i 1889. Handelsstedet er i dag et museum der det gamle bryggehuset står intakt med krambu, handels- og postkontor, lagerrom og museumsutstillinger. Utenfor har man forsøkt å gjenskape noe av det gamle bygningsmiljøet rundt brygga.

Sitat fra nettsida til Sør-Troms museum

66


Trykk på kartet for å komme til google maps for området

67


24.10.2016

Se eiendom Eiendomsinformasjon

1911­32/12 Sjømellingen Eiendomsinformasjon (1) Type

Grunneiendom

Areal/Oppgitt areal

1 568,1

Kommune

1911 Kvæfjord

Arealmerknad

Hjelpelinje vannkant

Gårdsnr

32

Grunnforurensing

Nei

Bruksnr

12

Tinglyst

Ja

Festenr

Seksjonert

Nei

Seksjonsnr

Har festegrunner

Nei

Punktfeste

Nei

Bruksnavn

Sjømellingen

Koordinater

785119.73 7640064.57 (32632)  

Kulturminne

Ikke registrert

Bekreftet grunnboksutskrift Grunnboksinformasjon

Bestill Vis

Adresser (1) Adresse

Postnummerområde

Tilleggsnavn

Grunnkrets

Kirkesogn

Valgkrets

32/12

9475 Borkenes

Hemmestad

Hemmestad

Kvæfjord

Vik

Bruksenheter med adresse

Bygninger (2) Bygningsnummer

Type

Status

Sefrak Fredet Næringsgruppe

191052927

641 ­ Museum kunstgalleri

Tatt i bruk

Nei

Nei

Helse­ og sosialtjenester

300133644

183 ­ Naust båthus sjøbu

Ferdigattest

Nei

Nei

Annet som ikke er næring

Bygningsendring

Teiger (1) Type

Koordinater

Teigareal

Merknad

Eiendomsteig

16.05423954 68.72485444 (4326)

1 568,1

Hjelpelinje vannkant

Trykk på dokumentet for å komme til nettsiden for matrikkelinformasjonen.

Hemmestad brygge ligger på østsiden av Gullesfjorden med avkjøring fra Riksvei 83. Avkjøringa er godt merka, men det burde også ha vært skilta i krysset fra Harstad - Borkenes og der veien fra Sørvik kommer ned til Riksvei 83. På en varm sommerdag er Hemmestad en idyll og flytebrygga kan omså brukes til bading. På andre dager kan sørvesten ta riktig så sterkt. Som vi skal se bærer brygga preg av dette. Hemmestad brygge brukes her som en fellesbetegnelse på i alt fire bygg. Disse er presentert i tabellen under. Byggnummer Benevnelse

Bygningstype

Areal bygning

1 Brygga

Brygge

ca. 357 m2

2 Stornaustet

Naust

ca. 190 m2

3 Tørkeskjåen

Verksted

ca. 65 m2

4 Naustgammen

Naust med gamme

ca. 45 m2

Sum areal

ca. 647 m2

Omtrentlig grunnflate, målt utvendig. I tillegg kommer areal i 2. etasje i både brygga og i stornaustet.

68


Brygga

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Brygga står på påler, steinstøtter og på bolverk.

Undersøkte 25 påler av tre og fire steinstøtter samt det jeg kom til for å sjekke på bolverket. Trepålene var generelt i god stand, en på nord/ vestsiden er dårlig.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 5 Vedlikeholdsrutiner

Tiltakskode Hem.1.1

2 Stable opp igjen den sammenraste steinstøtta. Skifte en påle på nordsida.

En av steinstøttene var delvis sammenrast og nådde derfor ikke opp til bygningskonstruksjonen. Bolverket så også ut til å være i god stand.

Syll

Syllstokk i tre

På nordsida var det vanskelig å komme til for å sjekke tilstanden til sylla, ellers er det som kan ses i god stand.

5 Vedlikeholdsrutiner

Hem1.2

69


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Tømmermannskledning, okerfarget.

Sørsida: Minst ett kledningsbord bør skiftes. Veggen trenger maling. Tjære/asfaltpapp er løsna fra sylla slik at endene på asfaltplatene er eksponert.

Basert på undersøkelse av sørveggen: Underliggerne i kledninga er festa direkte på asfaltplater med et lag tjære- eller asfaltpapp i mellom. Konstruksjonen er isolert og det er plast før innvendig kledning. I underkant av kledninga har pappen vært brettet over nerkanten av asfaltplatene og festet med pappspiker i sylla.

Østsida: Veggen trenger snart maling. Nordsida: Jordslag på kledninga. Gressklipper spruter gress på kledninga. Vestsida: Her er et løst kledningsbord.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Isolert sett er det nok å skifte dårlig kledningsbord og deretter utføre vanlig vedlikehold etter vedlikeholdsrutinene. Men veggene må ses i sammenheng med vinduene, hvor det er lekkasje inn i bygget. Slik det er nå gir ikke veggene (inkludert vinduene) god nok sperre mot elementene utenfor. Spesielt sørveggen er utsatt. Under befaringa var den mye vind og regn den ene dagen. Da kunne vi med selvsyn se at vann dreiv inn i kafeen ved vinduene. Fukt som driver inn ved vinduene vil komme ned i veggen også. Den er isolert, har plast på innsida og asfaltplater og papp på utsida. Bekymringa er om dette vil få anledning til å tørke opp eller om det etter hvert vil forårsake problemer i selve konstruksjonen. Når en har valgt å isolere veggene og holde bygget oppvarmet, innenfor relativt diffusjonstette vegger, er det sentralt at det ikke kommer fukt inn i konstruksjonen. Her har dette bygget en stor utfordring. Det er mulig at kledningen må tas av for å komme til for å gjøre en god nok tetting mellom vinduer og vegg. Dette bør vurderes grundig før større arbeider igangsettes (f.eks. med vinduer).

70

Tiltakskode Hem1.3


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vinduer

I alt 39 vinduer.

Sørsida: Dårlig, fuktmålinger ga høye resultater (3040%). Dessuten synlig vann som dreiv inn ved vinduene.

Sørsida: 6 vinduer med 4 ruter. Dessuten 4 takvinduer. Østsida: 5 vinduer med 6 ruter, 3 vinduer med 4 ruter og 1 lite vindu i bislaget (mot sør) med 4 ruter. Nordsida: 2 vinduer med 6 ruter, 7 vinduer med fire ruter. Vestsida: 5 vinduer med 4 ruter og to store vinduer med ett glass.

Dører

Østsida: Vinduer trenger skraping, kitting og maling. På kontoret ligger det salt etter sjøvann i vinduskarmen. Nordsida: Vinduer trenger vedlikehold. To vinduer med sprekk i glass. Vestsida: Fukt kommer inn ved stort vindu mot sør. Vinduene trenger vedlikehold. Omrammingsbord, inkludert vannbord over/under vinduene, trenger generelt vedlikehold. Enkelte bør skiftes.

Mot øst: Dørenes tilstand vurTofløyet fyllings- deres som god, trenger dør. Brunfarget. vedlikehold. Omrammet av hvite bord med profil i ytterkant.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Vinduene på sørveggen og vestveggen er spesielt utsatte. Her må både vinduene i seg selv, men også overgangen vindu og vegg, gjøres tett. Jeg har problemer med å se at dette kan gjøres på en god måte uten å demontere kledning på veggen.

Tiltakskode Hem.1.4

På disse veggene bør en også vurdere å montere vannbrett av metall over og under vinduene. Vannbrettene bør ha oppbrett i endene. På nordsida bør viduene restaureres. Her er det kun noen få vinduer som har fuktproblematikk. På østsida må en vurdere om det er tilstrekkelig med å restaurere vinduene, eller om en også her bør gjøre tetting i overgangen mot konstruksjonen. Skifte dårlig omrammingsbord og skrape og male de andre. 4 Vedlikeholdsrutiner

Hem.1.5

Mot vest: To stk. tofløyede labanksdører, en i hver etasje). Stabelhengsler. Mot nord: Tofløyet labanksdør med stabelhengsler.

71


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Tak

Tak med relativt lite fall. Takvinduer på sørsida. Tekket med papp. Vindskier av tre.

Ansatt i kafeen opplyser om lekkasje rundt takvindu. Innvendig bærer også takvinduene preg av lekkasje, det samme gjelder gammel taktro i 2. etasje. Det skal ha vært skifta takpapp i 2015 og etter fuktmålinger kan det se ut til at dette har hjulpet på lekkasjene rundt vinduene. En bør imidlertid følge med på dette og også se om en del av skadene kan skyldes kondens fra vinduene.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Følge med på om det fremdeles er taklekkasjer eller om tiltakene i 2015 var tilstrekkelige.

Tiltakskode Hem1.6

Se om det danner seg kondens og se om dette skader vinduene. Holde taket fritt for mose. Skrape og male vindskier og bord i rafta.

Takpappen er lagt med noe snaut omlegg over mønet. Det har også allerede begynt å etablere seg mose på taket. Vindskiene bør males. På nordsiden er det behov for maling av bordene i rafta. Uteplatting og flytebrygge

Platting med rekkeverk mot sjøen og flytebrygge.

Både platting og rekkverk er sterkt prega av råte.

1 Av sikkerhetshensyn bør dette utbedres snarest. Dårlige bord i platting skiftes, og det anbefales å lage et nytt rekkverk.

Hem.1.7

Bjelke i etasjeskille

Bjelke i etasjeskillet mot vest (i enden av kafeen)

Sterkt prega av råte. Området over stengt pga. sikkerheten, men stengninga i 2 etasje hindrer ikke noen i å ta seg inn på gulvet med dårlig bæring.

1 Skifte dårlig del av bjelke. Inntill dette skjer sørge for at det stengte området faktisk fysisk blir stengt.

Hem.1.8

Pipe

Teglsteinspipe

Ikke vurdert tilstanden som røykkanal.

Brygga - sluttkommentarer Det er noen forhold som er viktige å nevne i forhold til hva en ser innvendig av bygningens tilstand. For det første skaper dårlig tetting i og ved vinduer fuktproblemer og hygieneproblemer i områder hvor det skal lages og serveres mat. Videre er det slik at også veggene innvendig, f.eks. mot vest, har fuktnivåer over hva en normalt vil mene er innenfor grensene. Men en må ta hensyn til hvor bygget er plassert, og at det er utfordrende å få tettet et gammelt

72


bygg med store dører/porter og vinduer nok til at det ikke vil forekomme fukt også inne. En bør derfor både se på tiltak som kan motvirke at det kommer fukt inn og på tiltak som kan reduseres den påvirkninga fukta får. Reduserende tiltak kan være avfukting, luftsirkulasjon, ikke la gjenstander og annet dekke til utsatte vegger osv. En annen ting som bør undersøkes nærmere er tilstanden til det elektriske anlegget. Sommervikarene fortalte at sikringene til stadighet gikk, noe jeg også opplevde hadde skjedd en morgen jeg kom på befaring. Det er som regel en grunn til at sikringene går og det er viktig å finne denne årsaken. Under brygga kommer det forskjellige avløp ned gjennom gulvet. Et av disse avløpsrørene er av i en skjøt slik at gråvannet blir sluppet ut i lufta. I vær med mye vind vil dette vannet blåse inn mot gulvet i stedet for å rennet bort. Et annet avløpsrør, som antakelig skal ligge ut i sjøen, har blitt tatt med sjøen og gjort en u-sving slik at det selve avløpet kommer ut under brygge i steden for i havet. Også tettingen i gjennomføringene i gulvet bør undersøkes. På doet oppe ved kafeen er det et hull i gulvet som ikke er tettet i det hele tatt. Brygga, og resten av Hemmestad-anlegget, har færre bygningsmessige utfordringer enn mange andre anlegg. Utfordringa her er å kunne holde den standarden en allerede har klart å etablere, og mye tyder på at denne standarden allerede er trua. Da tenker jeg både på vinduene, men mest på at bygningene generelt begynner å merke behovet for et løpende vedlikehold. For å klare det løpende vedlikeholdet er det viktig at en bruker de ressursene som er på stedet best mulig, og at vedlikeholdsoppgaver og service til besøkende kan gå hånd i hånd. I perioder med få eller ingen besøkende kan de ansatte kanskje gjøre noe vedlikehold, f.eks. skrape og male og holde gresset borte fra veggene rundt byggene. I det lange løp er det det løpende vedlikeholdet som er viktig - dersom en hele tida må gjøre skippertak for å hente inn forfall vil det bli dyrt i penger og dyrt i forhold til at kulturminnene en skal forvalte blir mer skadet enn nødvendig.

Steinstøtte i hjørnet sør/øst

73


Steinstøtte under brygga hvor toppen har rast ned.

Bolverket under brygga. En tradisjonell måte å fundamentere på.

74


Stolperekke under brygga. Legg merke til avløpsrøret som er av like under gulvet.

Stolpe festet i syll. Vi ser også asfaltplater med papp før kledninga.

75


Bildet viser den valgte løsninga med asfaltplater, papp og kledning

Dårlig kledningsbord på sørsida av brygga

76


Dårlig vindu på sørveggen

Kontorvindu mot øst. Sjøvann har tørket opp og etterlatt et lag av salt i vinduet.

77


Omramming og vannbrett over og under vinduene gir ikke tilstrekkelig tetting mot elementene

Jordslag pĂĽ kledning pĂĽ nordsida. Viktig at gressklipper ikke spruter gress mot kledning.

78


Eksempel på fuktskade ved takvindu. Bør følges med på om taktetting har løst problemet.

Dårlig bjelke i etasjeskillet, mot vest. Området over i 2. etasje er stengt - men ikke tilstrekkelig avsperret.

79


Løst kledningsbord mot borteste hjørnet. Kommer fukt inn ved vinduene.

Både dekke og rekkverk er i dårlig forfatning. Utgjør en sikkerhetsrisiko.

80


Stornaustet

Stornaustet er plassert østenfor brygga, opp mot innmarka. I vestenden, som vi ser på bildet over, er det store porter både for å kunne ta inn båter, materialer og andre ting. Det er også en inngangsdør på nordsiden av bygget og ei lembru opp til andre etasje på østsida. I første etasje er det arbeidsbenk og lager for båter. Her er også muligheter til å gjøre en del vedlikehold på båter. I samme etasje er det med inngang fra nord kontor og oppholdsrom for det lokale kystlaget, samt toalett og toalett for funksjonshemmede. I andre etasje er det lager for diverse materialer og andre gjenstander. Bildet over gir et godt overblikk over kledningstyper og taktekking på bygget. Bygget er kledd med tømmermannspanel på veggene, bortsett fra mellom takene hvor det er brukt liggende villmarkspanel. Taket er tekka med spon. Området på sørsida og østsida av bygget er gjerda inn, og her har museet beitende husdyr gående. Det gir et hyggelig og autentisk preg til området.

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Støpt mur med vortepapp utvendig.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Hem.2.1

Syll

Bindingsverk

Så langt som det var mulig å se, god. Noe fukt på vest- og sørveggen. Se om vegg.

5 Vedlikeholdsrutine

Hem.2.2

81


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Relativt grov stav i konstruksjonen med horisontale kraftige spikerslag i mellom. Stavene står med relativt langt mellomrom, men det er i tillegg søyler i bygget som hjelper til med bæringa.

God stand, men fukt i vegg mot sør og vest. Relativt mye jordslag mot kledninga mot nord. På vestveggen er området ved lukene spesielt utsatt - i begge etasjene.

Tømmermannskledning på mesteparten av veggarealet, men liggende villmarkspanel mellom de to takene på begge sider av bygget. Vinduer

Nordveggen: 1 vindu 6 ruter

Dører

Lembru

4 Det er god lufting i bygget og pukk på gulvet. Samtidig er det et uthus så noe fukt må tolereres. Det anbefales derfor kun å følge med på om den fukten som er der utvikler seg videre til et problem, eller om det tørker opp mellom slagene. Noe som imidlertid kan hjelpe på er å vedlikeholde det pukklaget som ligger utenfor bygget slik et det ikke vokser gress opp mot kledninga, samt å fjerne materialene som er lagra helt inntil veggen på østsiden av bygget.

Tiltakskode Hem.2.3

Mulig at jordslag kommer av at det kommer spruter fuktig gress opp mot kledninga ved gressklipping. Dette bør unngås. Varevindu skrudd utenpå trenger overflatebehandling.

3 Skru av varevinduet og male dette og om nødvendig også vinduet under.

Hem.2.4

Labanksdører Ok, men døra mot som porter i vest nord trenger å få og øst. behandlet de "jukse" hengslene som er festa Døra mot nord på døra, samt få fjerna er laget slik at jordslag i nerkant. den skal se ut som labanksdør

4 Vedlikeholdsrutiner

Hem.2.5

Lembru med rekkverk på begge sider

3 Rekkverket beises/males

Hem.2.6

Spontak i dårlig stand, sørsida her

82

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Rekkverket trenger overflatebehandling


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Taket

Spontak. Ut fra det som kan ses er oppbygginga slik: Oppå sperrer ligger taktro. Oppå taktroa ligger takpapp. Oppå takpappen ligger to lag med lektre, først et på tvers av taket og oppå der igjen lektre som går parallelt med taket. Her er sponet festa.

Spontaket er svært dårlig. Bord langs raftene mangler (har vært der før) Vindskiene bør males Det vises fukt i taktro inne i bygget, selv om laget med takpapp skulle ha forhindret dette (gjelder spesielt på sørsida). Men pappen er gjennomhullet der lektrene er spikra, og med mye råte i spontaket vil det gå lang tid mellom hver gang taket får tørke. Dette kan føre til fukt også lenger ned i konstruksjonen. Det er selvsagt også mulig at overgangen tak (det nederste taket) og vegg ikke er tilstrekkelig tett i forhold til de værforholdene som er på plassen og at vann kan komme inn her. Dette må undersøkes videre.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Spontaket tas ned, inkludert lektrene under.

Tiltakskode Hem.2.7

En løsner de nederste bordenepå villmarkspanelet og sjekker overgangen mellom vegg og tak. En sjekker også at undertaket er tett og at troa er i orden. Det anbefales å finne alternativer til spon som taktekking i det miljøet som dette bygget skal stå i. Det monteres nye bord ved raften og en bør vurdere å ha takrenner på dette bygget. Det er store tak som under regnvær samler mye vann. I vind, som det gjerne kan være når det regner, vil dette vannet blåse inn mot veggen og på sikt skade denne.

Her ser vi oppbygginga av taket, bilde fra sørsida.

83


Fra østsiden av bygget. Materialene bør fjernes fra veggen. Vegetasjonen bør klippes.

Fra innsida i naustet, bilde tatt fra inngangsdør mot vest (nordre hjørne).

84


Eksempel pĂĽ fukt i kledning, her fra vestveggen.

Bilde fra østsida av bygget. Lembru opp til andre etasje.

85


Tørkeskjåen

Tørkeskjåen kan utvendig minne om et gammelt, nokså stort, naust. Her ser en "syllstokker" stikke ut av kledninga i nerkant og kledning som er ubehandla og gråna av vær og vind. Men synet kan bedra. Bak staffasjen er det et nokså moderne verksted, med støpt gulv, god belysning og det meste av utstyr en båtmotormekaniker kan ønske seg.

Hvem skulle tro at dette var i samme bygg som i bildet over?

86


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Her er det gjort på en spesiell måte. Bygget hviler på støtter av stein, som igjen holder oppe en metallkonstruksjon med metallplater.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Hem.3.1

Syll

Se punktet over. "Sylla" vi kan se ved hjørnene er kun til pynt.

Vegg

Veggen er kledd God med 95 mm x 22 mm bord som står med glippe mellom hvert bord.

5 Vedlikeholdsrutiner

Hem.3.2

5 Vedlikeholdsrutiner

Hem.3.3

Metallplatene er fylt med betong som utgjør gulvet i verkstedet.

Bak bordene ligger lektre med mål ca 50x50 mm. Lektrene er festet med en avstand på ø 75 cm. Bordene festet med to spikrer i hvert feste. Vindu

Ingen vinduer

Dører

To stk. doble labanksporter. Begge med stabelhengsler.

God

På innsiden skjuler deg seg imidlertid annet materiale på dørene (vannfaste sponplater), som mer står i stil med rommet forøvrig. Se bildet.

87


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Taket

Takpapp

Pappen løsnet nede i skjøtene. Mose på taket og på vinskier/vannbord.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Legge på ny papp dersom det ikke lar seg gjøre å feste den igjen i skjøtene.

"Syllstokk" gir inntrykk av å være et annet bygg enn det i virkeligheten er.

88

Fjerne mose fra vindskier, vannbord og taket.

Tiltakskode Hem.3.4


Her kan man bĂĽde nyte kultur, historie og natur

89


Naustgammen

Naustgammen er det eldste av naustene på museumsanlegget. Natustet består av to deler. Den delen som vises på bildet over, et naust i bindingsverkkonstruksjon og en del i bakkant som er bygd som en gamme. Den første delen ser ut til å være den eldste, dersom en bedømmer de materialene en kan se i dag. I naustdelen ser en gamle materialer i både konstruksjon og i kledning, selv om det også her tydelig er skiftet enkelte deler, mens bjørkeraiene som en ser er brukt i gammedelen ikke ser like gamle ut. Ut fra dette kan en trekke en konklusjon om at det er bygd en gamme inntil et naust som allerede stod der. Alternativt er det en gammel gamme som er "restaurert" slik at en ikke lenger kan se at det var et gammelt bygg.

Torvhaldsstokkene må skiftes, takås også dårlig her.

90


Fra gammedelen. Ser ut til å være en plass for bålkos. Her må en da også tenke brannsikkerhet i forhold til kulturminnet. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Bygget står på natursteinsstøtter og delvis natursteinsmur og delvis på stein på bakkeniva.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Hem.4.1

Syll

Syllstokk

Råte på østsiden, fuktig men i god stand ellers.

1 Skifte ut dårlig del av syll

Hem.4.2

Tett oppi veggene vokser det langt gress. På østsiden, hvor det er råte, ligger det i tillegg materialer opp mot veggen. Vegg

Naustetdelen: Tømmermannskledning med bord av varierende dimmensjon. Gammedelen: Bjørkerajer

Vindu

Generelt god, men: På vestveggen råte i et par bord.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Holde området rundt veggene ryddet for gress.

4 Skifte hele eller deler av bord med råte.

Hem.4.3

Vedlikeholdsrutiner

På østveggen: Trenger overflatebehandling, ellers grei tilstand.

Ingen vinduer

91


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Dører

Sørsida: God, råte i ett bord i Labanksporter porten mot sør. med stabelhengsler og bom

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 3 Skifte bord med råte.

Tiltakskode Hem.4.4

Vedlikeholdsrutiner

Vestsida: Labanksdør med stabelhengsler. Tak

Torvtak med never under. Taktro av bord i naustdelen og av bjørkerajer i gammedelen

På naustdelen er flere av takåsene som stikker ut ved raftene er dårlige. Torvhaldskroker og torvhaldsstokker er dårlige og delvis avknekt.

1 Skifte torvtak. Felle inn nye deler i takåser ved raftene der det er nødvendig. Nye torvhaldskroker og torvhaldsstokker.

Innvendig ser taktroa god ut, men det er over 23% fukt i tro mot vest. Vindskier trenger overflatebehandling.

Bildene viser yttersida og innersida på samme sted

Innvendig i naustet. En båt bør ikke lagres slik som her.

92

Hem.4.5


Kvæfjord bygdetun

Kvæfjord bygdetun er en godt gjemt perle nært sentrum av Borkenes i Kvæfjord kommune. Med bedre skilting ville antakelig museet få flere besøkende til dette flotte anlegget. Det er fire bygg, hvorav to er mot havet nersida av veien og to er på øversida av veien. På nersida finner vi ei skolestue, som bildet over viser, og ett stabbur. På øversida finner vi to møller.

Byggnummer Benevnelse

Bygningstype

Areal bygning

1 Skolestua

Skolebygg

56 m2

2 Stabburet

Stabbur

41 m2

3 Mølle1

Mølle

12 m2

4 Mølle2

Mølle

15 m2

Sum areal

124 m2

Grunnflate, målt utvendig.

93


26.10.2016

Google Maps

Borkenes bygdetun, Sør-Troms musem

Klikk på kartet for å komme til google maps

Kartdata ©2016 Google

26.10.2016

50 m

Utskrift

26.10.2016

Matrikkel informasjon

26.10.2016

Se eiendom Eiendomsinformasjon

1911­54/39 Bygdetunet Eiendomsinformasjon (1) Type

Grunneiendom

Areal/Oppgitt areal

1 626,2

Kommune

1911 Kvæfjord

Arealmerknad

Noen fiktive linjer Hjelpelinje vannkant Hjelpelinje vegkant

Gårdsnr

54

Grunnforurensing

Nei

Bruksnr

39

Tinglyst

Ja

Festenr

Seksjonert

Nei

Seksjonsnr

Har festegrunner

Nei

Punktfeste

Nei

Bruksnavn

Bygdetunet

Koordinater

789551.44 7645722.76 (32632)  

Kulturminne

Ikke registrert

Bekreftet grunnboksutskrift Grunnboksinformasjon

Bestill Vis

Adresser (1) Adresse

Postnummerområde

Industrivegen 19

9475 Borkenes

Tilleggsnavn

Grunnkrets

Kirkesogn

Valgkrets

Borkenes

Kvæfjord

Borkenes

Bruksenheter med adresse

Bygninger (4) Bygningsnummer

Type

Status

Sefrak

Fredet

Næringsgruppe

191065824

641 ­ Museum kunstgalleri

Tatt i bruk

Ja

Nei

Helse­ og sosialtjenester

191065832

641 ­ Museum kunstgalleri

Tatt i bruk

Ja

Nei

Helse­ og sosialtjenester

191068734

641 ­ Museum kunstgalleri

Tatt i bruk

Nei

Nei

Helse­ og sosialtjenester

191068742

641 ­ Museum kunstgalleri

Tatt i bruk

Nei

Nei

Helse­ og sosialtjenester

Bygningsendring

Teiger (2) Type

https://www.google.no/maps/@68.7706739,16.1796172,17z?hl=no&authuser=1

Koordinater

Teigareal Merknad

Eiendomsteig 16.17910029 68.77061982 (4326)

1 260,3

Hjelpelinje vegkant

Eiendomsteig 16.17948228 68.77086957 (4326)

365,9

Noen fiktive linjer, Hjelpelinje vannkant, Hjelpelinje vegkant

1/1

94 http://www.seeiendom.no/

1/1

http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=1911&gnr=54&bnr=39&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartve… 1/1


Skolebygget

Skolebygget, som vi ser til høyre i bildet over, har behov for omfattene vedlikehold og reparasjoner eller restaurering. Bygningen består av to rom, et bislag og selve skolestua. I tillegg er det mørkeloft over skolestua. Bislaget er i bindingsverk, mens hovedbygninga er laftet og siden kledd. I tabellen under går vi systematisk gjennom de ulike bygningsdelene. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Hovedhuset hviler på natursteinsmur. Muren er høyest mot sør (ca. 75 cm) til omtrent bakkenivå i nord.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Kvæ.1.1

Så langt som mulig å sjekke var den god, men her må det tas stort forbehold grunnet tilstandet til kledninga. Råte under inngangsdør.

1 Sjekke sylla når dårlig kledning skiftes.

Kvæ.1.2

Bislaget står på lave søyler av naturstein. Syll

Syllstokk

95


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Tømmermannskledning, rødmalt

Nordveggen: Noe råte i nerkant av underbordene, spesielt mot hjørnene av bygget. Vestveggen, bislaget: Panelet dårlig. Vannbord over dør likeså. Råte under dør. Vestvegge, hovedbygninga: Råte i nerkant av omlag en fjerdedel av overpanelet. Malinga flakker av på hele veggen. Her ser det ut til at underbordene er spikra rett på laftet vegg uten utlektring.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Bord med råte skiftes.

Tiltakskode Kvæ.1.3

På vest- og sørveggen må en vurdere å skifte hele kledninga pga. råte, også for å komme til for eventuelt å utbedre skader i syll. En bør da også vurdere å lektre ut kledninga før den settes opp igjen. Dersom en skifter kledning er det viktig å se til at det skaffes kledning av samme type som den som skiftes ut. På bygget er det en del som har profil på overliggerne, mens andre deler av bygget ikke har det.

Sørveggen: Mye råte på flere bord. Østveggen: Ser skadet ut (spesielt over vinduene), men godt hold. Vinduer

4 vinduer med 4 ruter i, 1 lite vindu med 1 rute i.

Norveggen (bislaget): Noe lav og mose, ellers ok. Mot sør: Sterkt angrepet av råte. Hele karmen løsnet fra veggen og står på skeiva, se bilder. Skodde foran det ene vinduet på sørveggen. Skodden i dårlig stand.

1 Fjerne lav og mose, eventuelt male vinduet etterpå.

Kvæ.1.4

Vinduene på sørveggen må restaureres, eventuelt skiftes. Skodde repareres. Vindu på østveggen skrapes, kittes og males.

Østveggen: Trenger vedlikehold. Dør

Panelt dør som Trenger maling. er holdt sammen Håndtaket er ødelagt, av labanker av innerklinke mangler. aluminium. Under døra er det råte, se bilde.

2 Skrape og male døra. Sette på innerklinke. Vurdere om en skal fjerne labankene av aluminium og sette døra i stand på en måte som er mer i stil med bygget forøvrig. Reparere råteskader under døra.

96

Kvæ.1.5


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Taket

Skifertak på ho- Skifertaket ok, men vedbygget, to lag mulig svai i taket på papp på bislaget søndre side. Vindskiene trenger maling.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Undersøke om eventuell svai kommer av svikt i bærende konstruksjoner (det har allerede vært utført tiltak her tidligere, vises på mørkeloftet).

Tiltakskode Kvæ.1.6

Råte i kledninga, her fra vestveggen

Råte under døra

97


Råte i vinduene, sørsida av bygget

Taket forsterket tildligere. Ny knevegg også.

98


Vinduet helt løsnet fra veggen, sørsida

99


Innvendig i skolestua

100


101


Stabburet

Stabburet har et stabbursrom med trapp opp til stabbursloftet, og en innebygget svalgang på hver side av stabbursrommet. Stabburet trenger en del vedlikehold og en del opprydding. Det er mye støv og skitt i bygget, malingsbøtter og diverse som ikke bør være der. Under bygget er det også lagret gjenstander og materialer som bør fjernes og lagres et annet sted. I fortsettelsen skal vi se på tilstanden til de ulike bygningsdelene.

102

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Sår delvis på søyler av naturstein og delvis påpåler av trær. Forseggjort laftet ramme på bærepunktene (se bilde)

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Kvæ.2.1

Syll

Syllstokk

Så langt som mulig å sjekke var den god, men her må det tas stort forbehold grunnet tilstandet til kledninga.

1 Sjekke sylla når dårlig kledning skiftes.

Kvæ.2.2


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Tømmermannskledning.

Nordveggen: Råte i kledningsbord ved trapp.

Lafteknuter delvis kasset inn.

Vestveggen: Råte i nerkant av 6-7 bord. Spikerfeste og spiler mangler nederst på veggen.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Skifte deler eller hele kledningsbord med råte.

Tiltakskode Kvæ.2.3

Sjekke syll for råte samtidig og eventuelt utbedre denne. Tette rundt vinduene (se om vinduene under)

Sørveggen: Råte nede i 8-10 kledningsbord. Østveggen: Stort sett ok, men kasse rundt lafteknute fører vann inn i knuten. Se bilde. Fukt rundt vinduene i begge etasjene. Vinduer

To vinduer på sørveggen. En rute i hvert.

Vinduet i stabbursloftet holder på å falle inn, sitter løst i veggen. Her lekker det vann inn i veggen. Vannbord over vinduet er dårlig. Metallbeslag kun over en del av vannbordet.

1 Vinduene bør restaueres eller byttes.

Kvæ.2.4

Omrammingen vedlikeholdes eller byttes samtidig. Viktig at det gjøres tiltak her fordi veggen rundt vinduene holdt over 25% fukt.

Vinduet i selve stabbursrommet er også dårlig. Her er en sprekk i overkant av vinduet, stor nok til at regn, snø og insekter lett kommer inn. Dør

Labanksdør med God stabelhengsler. Utvendig er døra kledd med tømmermannspanel, og hengslene er lagt under overliggerne.

5 Vedlikeholdsrutiner

Kvæ.2.5

Skadedyr

Tegn etter skadedyr på stabbursloftet

1 Undersøkes om det er aktive skadedyr og eventuelt settes inn tiltak dersom det er aktivitet der.

Kvæ.2.6

Mye finkornig flis under åsene på stabbursloftet. Se bilde.

103


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Taket

Torvtak med vortepapp og papp under.

Lite torv over mønet, ellers dårlig torv.

1 Skifte torvtak, eventuelt bare bytte ut dårlig torv.

Svikt i taket ved svalgang mot øst.

Gjøre tiltak for å avbøte svikt i taket i svalgangen.

En del av fundamentet under stabburet

Her ledes vannet rett inn til lafteknuten, fra østveggen

104

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode Kvæ.2.7


RĂĽte i kledningsbord

Mye forskjellig lagra under bygget - bør fjernes

105


Stor åpning over vinduet, her kommer det både nedbør og insekter inn. Det siste er, som vi kan se, til glede for edderkoppene.

Her ser en tydelige spor etter skadedyr under to av åsene på stabbursloftet.

106


Fra stabbursloftet

Fra svalgangen mot øst. Svikt i taket. En god del rot som ikke hører hjemme her.

107


Mølle1

108

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Delvis løst forbundet natursteinsmur og steinstøtter med litt betong flikket imellom.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Kvæ.3.1

Syll

Syllstokk

Dårlig hvor den stiller ut mot nordvest og råte i samme stokk ca. midt på nordveggen.

1 Reparere dårlige deler av sylla.

Kvæ.3.2

Vegg

Tømmermannskledning

På sørveggen er det begynnende råte i noen bord. Her er det også et løst kledningsbord.

3 Ha rutiner på tilsyn og skifte dårlig del av kledning når det blir nødvendig. Feste løst kledningsbord.

Kvæ.3.3

Vindu

Vindushull


Bygningsdel

Beskrivelse

Dør

Labanksdør med Ok. stabelhengsler. Gammel lås montert på innsida, men uten noen låsefunksjon nå.

5 Vedlikeholdsrutiner

Kvæ.3.4

Tak

Torvtak med eternittplater under. Papp under platene.

Torv seget fra mønet. Dårlige torvhaldstokker. Vindski løsnet/ borte i røstene.

1 Torvtaket bør skiftet og eternitt deponeres.

Kvæ.3.5

To rom, gang og selve kvernrommet.

Her er det plasser en del ting som ikke bør stå her, tomme malingsspann osv.

3 Rydde og koste opp.

Innvendig

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Nye torvhaldsstokker og vindskier ved behov. Kvæ.3.6

Vedlikeholdsrutiner.

Torvhaldsstokken er omtrent borte

Eternittplater under torva. Mønet nær fri for torv.

109


Innvendig i bygget. Her kan det med fordel ryddes.

Dårlig syllstokk på norveggen. Her bør gresset regelmessig slås rundt byggene.

110


Mølle2

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Steinstøtter av naturstein

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Kvæ.4.1

Syll

Syllstokk

Råte mot nord

1 Reparere dårlige deler av sylla.

Kvæ.4.2

Vegg

Tømmermanns- Ok, men mye fukt kledning. Delvis under raft. utlektet og delvis rett på laft.

3 Ha rutiner på tilsyn og skifte dårlig del av kledning når det blir nødvendig.

Kvæ.4.3

Vindu

Vindushull

Dør

Labanksdør med God stabelhengsler.

5 Vedlikeholdsrutiner

Kvæ.4.4

Tak

Torvtak med eternittplater under med papp under platene.

1 Torvtaket bør skiftes og eternitt deponeres.

Kvæ.4.5

Torv seget fra mønet. Dårlige torvhaldstokker. Vindski løsnet/ borte i røstene. Fukt i taktroa inne, spesielt ved rafta mot sør.

Innvendig

En gang og kvernrom

Ryddig og fint, men noe løv og støv

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Nye torvhaldsstokker og vindskier ved behov.

4 Koste opp løv og støv. Fortsette å holde det ryddig.

Kvæ.4.6

111


112


113


Fra interiøret i mølla

Her bør det slås gress

114


Ole Ottesastua

“S

elve Ottesastua gir et godt innblikk i den trangboddhet som var vanlig helt fram til 1960 tallet. I dette lille huset med sine små og for oss sjarmerende rom, bodde det opptil 9 personer. Husets største rom - bestestua - var kun i bruk i julehøytiden. Mye kan tyde på at Øvergårdstunet hvor Ole Ottesastua står, også har vært hjemplassen til Tore Hund. Ottesastua står nemlig på toppen av en meget stor gårdshaug. Sitat fra nettsida til Sør-Troms museum

” 115


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet

Tiltakskode

Fundament

Mur av naturstein med noe betong i mellom

Bør gjennomgås for å fjerne kanter som kan lede vann inn mot syll

2 Fjerne kanter som leder vann inn mot syll

Ole.1.1

Mot nord stein under syll. Syll

Syllstokk

Noe råte i enden mot øst. Mot øst er det råte i syllstokk, sannsynligvis som følge av påstøyp som leder vann inn mot stokken. Det samme er tilfelle mot sør.

1 Reparere dårlige deler av sylla, se også tiltak 1.1.

Ole.1.2

Vegg

Mot nord, vest og sør kledd med pløyd panel (stående). Okerfarget.

Det er flere steder på veggene, f.eks. mellom vannbord og vegg, brukt fugemiddel for å tette sprekker. Dette kan være uheldig fordi det holder på fukt.

3 Ha rutiner på tilsyn og skifte dårlig del av kledning når det blir nødvendig.

Ole.1.3

Mot øst laftet vegg, okerfarget.

Mot nord og øst er veggene i ok stand, dersom en ser bort fra sylla. Mot sør og vest er det råde nede i en del bord, f.eks. til venstre for trappa på sørsida. Malinga har begynt å "kritte" noen steder.

116


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vindu

Empirevinduer malt i samme farge som bygget forøvrig. Det samme gjelder omramminga.

Utvendig: På nordsida: Ok tilstand, men brukt fugemiddel rundt vinduene. På østsiden står vinduene nokså langt utfor veggen og er dermed utsatt for nedbør. Mot sør trenger vinduene å males. Kittingen har sprukket opp. Også her brukt fugemiddel. Mot vest er det noe råte i karm (på loftskammerset). Innvendig: Generelt er det flere av vinduene som skal la seg åpne som ikke lar seg åpne.

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 2 Overflatebehandle vinduene innvendig etter behov.

Tiltakskode Ole1.4.

Ved større reparasjoner unngå der en må ta ut vinduer - unngå å bruke "moderne" fugemiddel. Både av hensyn til bygget og av antikvariske hensyn. Se om det lar seg gjøre å få vinduet på østveggen plassert inn mot veggen på en bedre måte. Viktig at vinduene tas nå mens før forfallet går for langt, det er lettere og billigere å vedlikeholde enn å restaurere. Vinduet mot vest bør restaureres ved at del med råte fjernes og ny del felles inn.

De fleste av vinduene trenger overflatebehandling på innsiden, f.eks. mot sør og øst i stua. Det mangler krok til den ene vindushaspen på kammers på loftet. Dør

Mot nord (kjøkken) er det en fyllingsdør. Mot sør er det en tofløyet fyllingsdør med en tofløyet labanksdør som varedør utenfor.

Mot nord god. Mot sør er det råte i og under terkselen.

1 Råte i terskelen utbedres når en tar kledning og syll på sørveggen.

Ole.1.5

Vedlikeholdsrutiner

117


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Tak

Torvtak med vortepapp under.

Torv seget ned fra mønet. Taklekkasje inn i bygget mot sørøst (i stueloftet (vever)). Målt 39% fukt i taktroa her. Torvhaldsstokk mot øst på nordveggen begynner å bli dårlig.

Trapp

Trapp i tre på sørsida av bygget

Trappa trenger overflatebehandling. Råte i stolpene som står i jorda (ikke kritisk).

Foreslått Foreslåtte tiltak prioritet 1 Torvtaket bør skiftes slik at en får skikkelig kontroll på lekkasjen.

Tiltakskode Ole.1.6

Skifte dårlig del av torvhaldsstokk når en skifter torv på taket (ikke hast).

4 Mulig at trapp bør fjernes ved reparasjon av syll. Eventuell utbedring tas da samtidig.

Ole.1.7

Hvis ikke bør trappa tas inn i vedlikeholdsplan og males og sikres mot råte så snart som mulig. Pipe

Teglsteinspipe

Ikke vurdert som røykkanal

5 Vedlikeholdsrutiner

Ole.1.8

Eksempel på bruk av fugemasse over vannbordet. Her vil det uansett kunne komme vann inn etter falsen på kledninga, og fugemassen vil da hindre utttørking.

118


Ottesastua sett fra sørvest

119


Taklekkasje i stueloftet. Her var det 39% fukt.

Råte i kledninga på sørveggen. Også råte i syll her.

120


Dårlig kleding og deler av sylla ligger i biter på muren. Her fungerer muren som en vannsamler og leder vann inn mot sylla.

Råte i og under terskelen på døra på sørveggen

121


Vinduet er utsatt for vĂŚr og vind med en slik plassering. OgsĂĽ veggen vil ta skade av dette.

122


Krambuvika Byggnummer Benevnelse

Bygningstype

Areal bygning

1 Sverresbrygga

Handelsbrygge

120 m2

2 BĂĽrdstua

Utstilling

3 Nothjellen

Nothjell

4 Arthurbrygga

Nothus

94 m2

5 Motorhuset

Utstillingslokale

28 m2

6 Stornaustet

Naust

66 m2

7 Bua

Uthus

19 m2

8 Jennystua

Bolighus

27 m2

Sum areal

423 m2

41 m2

Krambuvika. Foto: Sør-Troms museum

123


De ulike byggene pĂĽ museumsanlegget er fordelt pĂĽ flere bruksnummer, her i det avmerkede omrĂĽdet. Se seeiendom.no for flere opplysninger og for grunnbok.

124


Krambuvika ligger på Soløy i Lavangen. En tar av fra riksvei 84 og kjører Liaveien til en ser museumsbyggene på nersida av veien. Det er ikke skiltet ved avkjøringa fra riksveien, noe som gjør at museet blir vanskeligere å finne og ikke får det besøk som det fortjener. Anlegget er et opprinnelig handelssted der tre av de opprinnelige bygningene er bevart. Man flyttet ei lita toromsstue og ei tilhørende bu til anlegget samt at man har komplettert anlegget med et nybygd naust, et nybygd nothjell og et nybygd motorhus. Det er gjort en systematisk undersøkelse av utvendig tilstand på byggene og rapporten bygger delvis på denne og på tidligere observasjoner gjort under tilsyn. Nothjellen er ikke undersøkt spesielt. Generelt fremstår anlegget som godt vedlikehold, men nærmere undersøkelser avdekket forhold som bør utbedres - og noen haster mer enn andre. Den kanskje største trusselen mot musesumsbyggene synes imidlertid ikke å være råte eller andre tegn på forfall, men vedlikehold utført i beste mening som truer byggenes autensitet. Bruk av moderne fugemasser og byggeskum for å tette gamle bygg, utskifting av gamle dører med nye og bruk av (rustfrie) skruer utvendig på gamle vinduer er noen eksempler. Ett og ett synes kanskje ikke de ulike tilfellene å være for ille, men samlet er de uten tvil med på å redusere anleggets verdi som museumsanlegg. Det skal samtidig sies at det i beste mening også er utført lignende "overtramp" mot andre bygg på andre museumsanlegg, noe som også for en del tilfeller er påtalt i denne rapporten. Museet bør sikre seg at de som gjør vedlikehold på de ulike anleggene innehar den nødvendige kompetanse og at arbeidet gjøres på en måte som ikke skader byggene som vitne om tidligere tider og tidligere håndverksmetoder. Dette gjelder uansett om det er museets egne ansatte, innleide firmaer, venneforeninger eller andre som skal utføre vedlikehold.

Nothjellen, Arthurbrygga og stornaustet

125


126


Sverresbrygga

Sverresbrygga har krambu med egen inngang. I andre enden av bygget er det et lokale for kafedrift og tilstelninger. I loftsetasjen er det en museumsutstilling.

Sverresbrygga er en av de tre autentiske byggene på anlegget fra 1928. Bygget består av en modernisert kafedel med kjøkken, ei opprinnelig krambu og et kaldloft som benyttes til utstilling. Sverresbrygga er relativt i god forfatning og bærer preg av relativt godt vedlikehold. Her er allikevel forhold som bør utbedres, se tabellen under. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Kai (egenrapport STMU)

Trekai i fremkant av Sverresbrygga.

Moderate Råteskader i kaidekke og rekkverk. Mulige råteskader i kaipåler.

3 Utskiftning av deler av kaidekke, påler og rekkverk.

Kra. 1.1

Dør (egenrapport STMU)

Inngangsdør er skiftet ut med moderne standarddør.

Ok

5 Ny autentisk dør bør bygges.

Kra.1.2

127


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Bygget hviler hovedsaklig på påler av tre. Mot nord/øst betong ved natursteinsmur som er støpt/pusset.

Råte i nerkant av påler under bygget.

Foreslått prioritet

En påle står ikke lenger på fundamentet (stein), men henger i Midt under byg- løse lufta. get og mot sør hviler pålene på Natursteinsmur natursteinsmur. mot sør har Ellers hviler antakelig seget. pålene på stein Pålene har ikke lenger kontakt eller på marka. med fundamentet, men henger løst. På vestveggen er det manglende understøttelse under sylla ved trappa, noe som medfører et (for) langt spenn i bæringa.

For dårlig understøttelse av syll

Påle henger i løse lufta under brygga

128

Råte i påle under brygga

Foreslått tiltak 1 Skifte dårlige påler under bygget, spesielt en påle er dårlig.

Tiltakskode Kra.1.3

Jekke opp og legge fundament under påle som henger i løse lufta under bygget. Utbedre sig i natursteinsmur og sikre at pålene kan fordele last på fundamentet. Understøtte syll ved trappa.

Påler hviler ikke på fundamentet


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Syll

Bjelke i tre

Ok. Se punkt ovenfor ang. understøttelse

Vegg

Vinduer

Dører

Tak

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

1 Se punkt ovenfor

Kra.1.4

Hvitmalt liggen- Ok. Deler av de kledning. østveggen trenger skraping og maling.

4 Skrape og male østveggen.

Kra.1.5

Smårutede vinduer av forskjellige stilarter (jugend, empire og funkisvinduer), hvitmalte.

2 Kitte og overflatebehandle vinduer og omramming.

Kra.1.6

Vinduene trenger i varierende grad kitting og overflatebehandling.

Det anbefales at alle (11 inkludert dør på nordveggen) vinduene gjennomgår denne behandlingen.

Vest: Moderne Mot vest ok. Se panelt inngangs- ellers kommendør med småru- tar ovenfor. tede vinduer. Mot nord: Ok. Nord: Fyllingsdør med ni små Mot sør: Klinke ruter. mangler på utsiden og sitter løst Sør: Tofløyet i på innsiden. dør, moderne. Vanskelig å låse sekundærdør i Port i loftsetaposisjon (nedre sje, kun visuelt låsemekanisme). vurdert - ikke forsøkt åpnet. Port i røstvegg ser ok ut.

5 Eventuelt skifte inngangsdør, men heller ikke dør mot sør har autentisk preg.

Gønt blekktak på A-sperrer. Ikke undertak.

4 Skrape og male vindsier og vannbord

God. Vindskier og vannbord trenger skraping og maling.

Kra1.7

skifte klinge på sørdør og reparere slik at sekundærdøren kan låses i posisjon både oppe og nede.

Kra.1.8

Detalj vindu på sørveggen

129


130


131


Bårstua

Bårstua sett fra øst. Også på nord og østsiden bør en klippe gresset regelmessig.

Bårstua er bygd i Krambuvika i 1928 som en del av handelsstedet. Første etasjer rommer i dag utstillinger, andre etasje er benyttet som lager. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Natursteinstøtter, noen steder av tre.

Trestøtter på østveggen dårlig. Nokså langt spenn på syll på denne veggen også. Vegetasjon på sør- og østvegg opp langs bygget

Syll

132

Syll av tre

Råte i syll på sørveggen.

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak 1 Skifte ut understøtting av tre på østveggen.

Tiltakskode Kra.2.1

Sørge for at vegetasjon regelmessig slås rundt byggene.

1 Deler av syll som er angrepet av råte må skiftes. Dette arbeidet bør ses i sammenheng med utbedring av råteskader i vegg.

Kra.2.2


Råte i syll på sørveggen Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Vegg

Liggende kledning, hvitmalt

På sørveggen har spikerfeste på kledningen gitt etter, muligens som følge av sig i bygget forårsaket av råte. Det er råte i veggen under vindu og i syll mot hjørnet mot øst.

2 Ta av kledning på sørveggen. kartlegge råteskader og skifte ut etter behov. Legge på kledning igjen.

Kra.2.3

Dør (egenrapport STMU)

Panelte ytterdører

Dørstokker og døromramminger har råteskader. Mulige følgeskader i syll under dør.

4 Utskiftning av dørstokker og omramming, utbedring av syll.

Kra. 2.4

Vinduer

Enkle vinduer. Brukt moderne fugemasse og eksempel på rustfrie blanke skruer.

Enkelte råteskader, manglende kitt og maling.

4 Restaurering, kitting og maling.

Kra.2.5

Tak

Blekktak med vannbord og vindskier i tre

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Kra.2.6

133


Nothjell

Den opprinnelige nothjellet ble revet i 1978 da den var i dårlig forfatning. I 1989 ble det bygd en ny nothjell på stedet. Hjellen er i stor grad bygd av moderne impregnerte materialer og funksjonene til hjellen er ikke ivaretatt da man bygde nyhjellen i 1989. Følgende tiltak er så lagt registrert: Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Kai (egenrapport STMU)

Trekai som hjellen er plassert på.

Moderate Råte- 3 skader i kaidekke og rekkverk. Mulige råteskader i kaipåler.

Nothjellen og Arthurbrygga

134

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Utskiftning av deler av kaidekke, påler og rekkverk.

Kra.3.1


Arthur brygga

Arthur brygga tilhørte Å notbruk som var aktivt fra 1934 til 1974, i dag rommer nothuset møterom og utstillingslokale. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Betongsøyler og påler av tre

Noen betongsøyler redusert i nerkant. Mose oppå betongsøyler, mot kledning.

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak 1 Skifte trepåler.

Tiltakskode Kra.4.1

Fjerne mose på toppen av betongsøylene.

Tresøylene er i dårlig forfatning. Syll og bærebjel- Bjelke av tre ker med jernbjelke under.

Syll i ok tilstand. Bjelker som bærer gulv er dårlige i oppleggspunktene mot sør.

2 Skifte hele eller deler av dårlige gulvbjelker (2-3 bjelker).

Kra.4.2

Vegg

Liggende kledning, hvitmalt

Råteskader på sørvegg. Alle veggene trenger overflatebehandling.

3 Utskifting av enkelte bord. Skraping og maling på samtlige vegger.

Kra.4.3

Dører

Panelte dører. Panel i fiskebeinsmønster. Porter i to etasjer i røstvegg mot sør og i 2. estasje på østvegg.

Ok. Trenger overflatebehandling.

3 Overflatebehandles når de respektive veggene behandles.

Kra.4.4

Tresøylene er sterkt preget av råte og bør skiftes

Råte i gulvbjelker, her vegg mot vest

135


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vinduer

Koblede vinduer, sidehengslet.

Manglende overflatebehandling, spesielt på sør- og vestsiden.

Tak

Sperretak tekket Ok (det som med blekk. kunne observeIsolert tak. res)

Foreslått prioritet

Bildet viser tilstanden på vindu og omramming på vestsida av brygga

136

Foreslått tiltak

Tiltakskode

3 Overflatebehandling av vinduer og omramming. Bør tas når veggene tas.

Kra.4.5

5 Vedlikeholdsrutiner.

Kra.4.6


Motorhuset

Motorhuset ble bygd i 2005 som et utstillingslokale for eldre båtmotorer. Bygget er i god forfatning, men noen vedlikeholdsoppgaver bør utføres.

Motorhuset sett fra vest. Søppelcontainer bør aldri stå inntil bygg slik som her, de er utsatt for påtenning eller selvantenning og utgjør dermed en brannfare.

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Mur i betong.

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Kra.5.1

Vegg

Liggende hvitmalt kledning

Skade i hjørnebord

5 Skadet hjørnebord skiftes

Kra.5.2

Vinduer

Moderne vinduer

Tynt lag med hvitmaling over mørk farge

4 Vinduene males hvit

Kra.5.3

Dør

Moderne tofløysdør

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Kra.5.4

Tak

Blekktak med vindskier og vannbord av tre

God. Ikke forkantbord.

4 Vurdere forkantbord. Male vindskier og vannbord (når vinduene males). Vedlikeholdsrutiner.

Kra.5.5

Vindskier og vannbord trenger maling.

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

137


Stornaustet

Stornaustet er oppført i 1993. Bygget har utvendig stående kledning og torvtak og brukes til oppbevaring av båtene som hører til museumsanlegget. Følgende tiltak er registrert.

138

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Fundament

Mur i betong, delvis på natursteinfylling. Fliser av skifer på betongmur.

Sig i natursteinfylling, spesielt på vestvegg (hjørnet sør/ vest). Dette fører til at muren blir hengende over underlaget, se bildet under.

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak 2 Sikre steinfylling mot ytterligere sig. Fylle sprekk med betong.

Tiltakskode Kra.6.1


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Stående låvepanel, rødmalt.

God, men enkelte bord har løsnet.

Dør

Tak

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

5 Feste løse bord, vedlikeholdsrutiner.

Kra.6.2

Doble labankGod - portene sporter med sta- er ikke forsøkt belhengsler på åpnet. sør- og nordsiden. Labanksdør med stabelhengsel på østvegg.

5 Vedlikeholdsrutiner

Kra.6.3

Torvtak med vortepapp under på sperrekonstruksjon.

2 Ta ned torv, eventuelt bytte vortepapp med never.

Kra.6.4

Torvhaldsstokker av tre og kroker av jern.

Sig i torv. Mot hjørnet sør/ øst har dette ført til at raften har gitt etter. Medvirkende til dette er også at raftebordene er korte og skjøtet på kroken hvor raften har gitt etter. Torvhaldsstokk og vindskier trenger maling.

Utbedre raft og sikre at det monteres lengre bord som går over mer enn ett opplegg. En kan også vurdere om raften bør understøttes ytterligere.

På innsida viser taket tegn til lekkasje, men pga. lengre tørkeperiode ble det ikke registrert lekkasje per nå.

Skade raft

139


Bua

Bua ble flyttet fra en av naboeiendommene til Krambuvika i 1989. Den opprinnelige bruken eller byggeåret til bua er usikker. Bua er godt vedlikeholdt, følgende tiltak er registrert.

140

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Fundament

Natursteinsmur

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Syll

Syllstokk

Det som kan observeres er ok.

5 Vedlikeholdsrutiner

Vegg

Tømmer med stående tømmermannspanel. Overliggere er ikke kantskåret.

God, men enkelte løse bord. Råte i bord nord/vest.

4 Feste løse bord og skifte deler av bord med råte. Vedlikeholdsrutiner.

Kra.7.2

Vinduer

Lite vindu med fire ruter mot sør.

Trenger overflatebehandling.

3 Overflatebehandling.

Kra.7.3

Dør

Labanksdører med stabelhengsler på østog vestsiden.

God.

5 Vedlikeholdsrutiner

Kra.7.4

Tak

Torvtak med vortepapp under. Torvhaldsstokk av tre og kroker av jern. Mot sørvest undertak av bjørkerajer.

Sig i torv. Raft gitt etter mot sør. Vindskier trenger snart overflatebehandling.

2 Torv tas ned og vortepapp erstattes ev. med never. Skade i raft utbedres. Ny torvhaldsstokk og maling av vindskier.

Kra.7.5

Kra.7.1


Jenny stua

Stua ble flyttet til Krambuvika i 1991 etter at stua med interiør ble gitt som gave fra Jenny Olsen i 1985. Stua er i dag innredet med det opprinnelige interiøret og er en del av museumsutstillingene på Krambuvika. Det er en del vedlikehold som bør gjøres på Jenny stua. Tabellen under vil gi en oversikt over dette. I tilegg bør byggeskum som tidligere er brukt for å tette fra innsiden fjernes, like så der hvor det er sølt skum på gulv, vegger og taktro.

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Fundament

Natursteinsmur med betong i mellom

God

5 Vedlikeholdsrutiner

Kra.8.1

Vegg

Omvendt lektepanel med profilerte lektre. Okerfarget.

God, men råte i bord ved inngang til kjeller.

4 Skifte bord med råte (et kort bord som enkelt lar seg skifte). Vedlikeholdsrutiner.

Kra.8.2

Vinduer

Empirevinduer, hvitmalt.

Knust glass på både vest- og østveggen. Vinduene med omramming og vannbord trenger overflatebehandling/ restaurering.

1 Skifte knuste glass med glass fra samme tidsepoke.

Kra.8.3

Restaurere vinduene.

141


Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Dør

Mot nord: Panelt dør, liggende panel utvendig og stående panel innvendig. Stabelhengsler. Mot sør: Dør til kjeller er ei lita labanksdør med stabelhengsler.

Mot nord: God

Tak

Mot sør: Stabelhengsel nede har falt av, dør i dårlig forfatning og lar seg ikke åpne.

Sig i torv. Torvtak med vortepapp under og asfaltpapp under der igjen. Torvhaldsstokk av tre og kroker av jern. Åstak med relativt ny tro.

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

2 Restaurere dør og hengsler.

Kra.8.4

2 Her kan det holde med etterfylling av torv. Ved behov for å ta ned torva bør en vurdere å erstatte vortepapp med never.

Kra.8.5

Bildene viser råte i kledning, knust klass og behov for restaurering av vinduer, detalj fra kjellerdør og bruk av byggeskum som tettemiddel.

142


Lundbrygga

Lundbrygga. Foto: Sør-Troms museum

Lundbrygga ligger strategisk til midt i Sjøvegan sentrum. Anlegget består av 3 bygg: Rødbrygga, Melbrygga, et mindre kaiskur samt ei betongkai. Sør-Troms Museum overtok anlegget i 2009 (Rødbrygga) og 2014 (Melbrygga og kaianlegget). Anlegget har gjennomgått store oppgraderinger siden overtakelsen og anlegget huser nå deler av Sør-Troms Museums administrasjon, museumsutstillinger, verksted og kafe. Byggnummer 1 2 3

Benevnelse Rødbrygga Melbrygga Kaiskur

Bygningstype Lagerbrygge Lagerbrygge Lager

Areal bygning 570 m2 280 m2 75 m2

Tiltakene på Lundbrygga har ikke fremkommet gjennom en systematisk gjennomgang av anlegget men bygger på kunnskap om anlegget som har fremkommet gjennom omfattende restaurerings- og oppgraderingsarbeider gjennom flere år. Betongkaia er ikke tatt med i denne oversikten, for denne er det utarbeidet en egen tilstandsvurdering utført av Plan Evo as. Det er foreløpig ikke gjort noen kostnadsberegninger av tiltak knyttet til betongkaia da slike beregninger krever spesialkompetanse og er svært kostnadskrevende.

143


144


Lundbrygga eksteriør og interiørbilder. Alle foto her: Sør-Troms museum

145


Rødbrygga

Rødbrygga er bygd rundt 1930 og er det eldste bygget på anlegget. Bygget brukes i dag til kontorer for Sør-Troms Museum og som utstillingslokale. Brygga er kraftig oppgradert siden museet overtok eierskapet i 2009 og bærer preg av å være godt vedlikeholdt, følgende tiltak gjenstår.

Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått prioritet

Vinduer

Vinduer i 3 etasje er skiftet ut. Vinduer i 2 og 3 etasje er restaurert.

Vinduer i 2 og 5 3 etasje trenger noen utskiftninger av glass samt innvendig overflatebehandling

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Utskifting av Lun.1.1 enkeltglass som er skadet. Innvendig overflatebehandling

Alle vinduer med koblet glass. I 3 etasje er ytterglasset isolerglass. Vinduer i 3 er ok. Tak

Skifertak

Ok men enkelt stein har begynt å løsne.

3

Taket har ikke vært restaurert. Fare for at opprinnelig spiker begynner å ruste. Foreslått tiltak er å ta ned all skifer for så å montere den med ny spiker og nye beslag

Lun.1.2

Utstilling Lundbrygga: Foto: STMU

146


Melbrygga

Melbrygga ble reist i 1954 og som navnet tilsier som mellager. Brygga er nå i bruk som kafe og verksted, Brygga bærer preg av å ha gjennomgått store oppgraderinger de senere år, følgende tiltak bør utføres. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Utvendig kledning

Bygget er panelt med utvendig liggende kledning

Utvendig kled3 ning på sørveggen er i dårlig forfatning. Spesielt gjeldet dette kledningen i 2 etasje.

Vindu

I første etasje er OkTil dels i dårlig stand alle vinduene byttet ut med vinduer av isolerglass.I andre etasje er de opprinnelige vinduene beholdt med unntak av sørveggen der et større vindu er satt inn

Vann/avløp

Det er etablert vann og avløp i 1 etasje.

Ikke i tilfredsstillende stand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Skifte av kledning.

Lun.2.1

4

Restaurere vinduer 2 etasje.

Lun.2.2

3

Bytte ut vann og avløpsanlegg

Lun.2.3

Kaiskur

Ute på kaianlegget er det et enklere kaiskur. Bygget er uisolert med liggende kledning og med bølgeblikktak, ukjent byggeår. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Vinduer

Enkle vinduer.

Både vinduer og omramming er i dårlig stand

4

Restaurering av vinduer. Utskifting av vindusomramming

Lun.3.1

Tak

Bølgeblikk

Taket er tett 5 men takplater er rustne.

Skifte ut takplatene med identiske plater.

Lun.3.2

Vegg

Liggende kledning

2 Sørveggen er i dårlig forfatning. Alle veggene bærer preg av å være værslitte

Skifte kledning. Maling

Lun.3.3

Porter og dører

Bygget har 2 porter og to dører. En av dørene er byttet ut med moderne ytterdør

4 Portene og den er i relativt dårlig stand. Den ene opprinnelige døren har usikker tilstand.

Restaurere Lun.3.4 porter og en dør. Bygge ny dør der den opprinnelige er erstattet.

147


Skippergården

Fløy C og D før restaurering

C og D fløyene klar for maling etter restaurering i 2013

148


Skippergården ligger i Hamnvik på Ibestad med Ibestad kirke som nærmeste nabo. Skippergården er det eldste bygningsmassen på nedlagte Ibestad videregående skole. Bygget har hatt ulike funksjoner. Det har vært bolig til Jekteskipper Søren M. Hass på midten av 1700 tallet, lensmannsgård på midten av 1800 tallet og ungdoms-, folke- og videregående skole fra 1913 og frem til Ibestad videregående skole ble lagt ned i år 2000. Skippergården er en u-formet bygning bygd i mange byggetrinn over en lagt tidsperiode. De enkelte delene av bygningen er definert som fløy A, B, C og D. Da Ibestad kommune gikk inn i Sør-Troms museum overtok museet ansvaret for å forvalte bygningen. Da var fløy A og B delvis restaurert utvendig mens fløy C var i dårlig forfatning og fløy D regnet som kondemnabel. Siden har det vært utført omfattende restaureringsarbeider på fløy C og D og hele anlegget fremstår i dag som ferdig restaurert utvendig. Innvendig gjenstår store arbeider. Fløy A har omfattende råteskader etter vannlekkasje, i fløy C er ikke interiørene tilbakeført etter utskifting av to av tømmerveggene og i fløy D mangler alt av innervegger og etasjeskiller. Beskrivelsen av tiltakene baserer seg på søknad til Kulturminnefondet som er utarbeidet av Sør-Troms Museum på vegne av Ibestad kommune. Disse gir ikke et utfyllende bilde av de totale tiltaksbehovene på Skippergården men er begrenset til innvendige arbeider i deler av bygget. Byggnummer

Benevnelse

Bygningstype

1

Fløy A

Bolig/skole

2

Fløy B

Bolig/skole

3

Fløy C

Bolig/skole

4

Fløy D

Bolig/skole

Areal bygning

Ca. 750

149


Fløy A

Fløy A har omfattende råteskader etter vannlekkasje. I søknaden til kulturminnefondet er det tatt med tiltak for å utbedre vannskaden samt å restaurere bad og kontorer i andre etasje. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Innvendig ståen- Skadet av vannde panel skade

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

5

Skifte panel

Ski.1.1

3

Nytt el.anlegg

Ski.1.2

Elektriske anlegg Åpen installasjon

Revet i forbindelse med sanering etter vannskade

Vann og avløp

Vann og avløp til toalett og tekjøkken i andre etasje

Skadet av frost, 5 revet i forbindelse med sanering etter vannskade.

Nytt vann og avløp

Ski.1.3

Dører

Innsetting av dører

Ok men må flyt- 5 tes til opprinnelig rominndeling

Flytte dører

Ski.1.4

Vinduer/dører

Koblede vinduer Ok finerte dører

5

Fore og liste i Ski.1.5 forbindelse med veggrestaurering

Vegg

Innvendig maling

5

Male vegger og tak

Gulv

Gulvbelegg

Fukt under belegg

5

Skifte gulvbelegg Ski.1.7

Etasjeskille

Trebjelkelag

Enkelte råteskader

4

Utbedre gulvbjelker

Fløy B

Ski.1.6

Ski.1.8

I fløy B er det ikke tatt med noen tiltak i søknaden til Kulturminnefondet men her vil det komme tiltak når den endelige rapporten foreligger

150


Fløy C

i fløy C er ikke interiørene tilbakeført etter utskifting av to av tømmerveggene. I søknaden til kulturminnefondet har man tatt med reetablering av interiøret i første etasje. Tiltak i 2 etasje vil komme når den endelige rapporten foreligger. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Vegg

Tømmer/plater

/panel

Plater og panel 5 revet i forbindelse med utskifting av tømmervegg

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Skifte panel og veggplater

Ski.3.1

Tiltakskode

Elektriske anlegg Åpen installasjon

Revet i forbindelse med utskifting av tømmervegg

5

Nytt el.anlegg

Ski.3.2

Dører

Speildører

Bør restaureres

5

Restaurering

Ski.3.3

Vinduer/dører

Koblede vinduer, speildører

Ok

5

Fore og liste i Ski.3.4 forbindelse med veggrestaurering

Gulv

Gulvplanker

Slitt

5

Restaurere gulv

Ski.3.5

Etasjeskille

Trebjelkelag

Enkelte råteskader

3

Utbedre gulvbjelker

Ski.3.6

Vegg/tak

Se over

Maling

Fløy D

Fløy D er gjennombygd men mangler mangler alt av innervegger og etasjeskiller. Her er det tatt med omfattende innvendige arbeider i begge etasjene i søknaden til Kulturminnefondet. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Vegg

Innvendig panel

Dårlig

3

Skifte panel

Ski.4.1

Elektriske anlegg Åpen installasjon

Dårlig

3

Nytt el.anlegg

Ski.4.2

Dører

Speildører

Bør restaureres

5

Restaurering

Ski.4.3

Vinduer/dører

Koblede vinduer, speildører

Ok

5

Fore og liste i Ski.4.4 forbindelse med veggrestaurering

Gulv

Gulvplanker

Dårlig

2

Skifte gulv

Ski.4.5

Etasjeskille

Trebjelkelag

Enkelte råteskader

2

Utbedre gulvbjelker

Ski.4.6

Vegg/tak

Se over

Maling

Ski.4.7

151


Grytøy bygdetun

Grytøy bygdetun består av 6 bygninger. Hovedbygninga på anlegget er den gamle Lundenesgården bygd i 1770 og 1826. Hovedbygninga ble fredet i 1942.

152

Byggnummer

Benevnelse

Bygningstype

1

Hovedbygning

Bolig

2

Stabbur

Stabbur

3

Fjøs

Fjøs

4

Naust. 1

Naust

5

Naust.2

Naust

6

Naust. 3

Areal bygning


Hovedbygningen

Hovedbygninga har siden 2008 gjennomgått store restaureringer. Taket på hovedbygningen ble dekket med eternitt og torv en gang på 1970 tallet. I 2013 startet restaureringen av taket, dette ble ferdigstilt i 2014. P.t er arbeidet med restaurering av veggene i gang, dette arbeidet vil bli ferdigstilt i 2016. Anlegget er etter restaureringene i god stand. Unntatt fra dette er vinduene som tidligere har delvis restaurert tidligere, kvaliteten på dette har vært varierende og det gjenstår noe arbeid. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Vinduer

Enkle vinduer.

Varierende

3

Restaurering av vinduer.

Gry.1.1

Stabbur

Stabburet har ikke vært systematisk gjennomgått men vi har ved tidligere befaring konstatert at torvtak er tett men i relativt dårlig forfatning. Bygningsdel

Beskrivelse

Tilstand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Tak

Torvtak med underlag av vortepapp

Tett men dårlig

4

Nytt tak med Gry.2.1 tekking av never og torv. Nye torvholdsstokker og -kroker.

Naust 1,2 og 3 Naustene på Grytøy bygdetun er ikke gjennomgått. Tiltaksliste vil komme i forbindelse med den endelige rapporten

153


154


155


SkjĂŚrstad sildoljefabrikk

156


Skjærstad sildoljefabrikk ble åpnet i 1922. Hele fabrikken var drevet av en 17 hester dampmaskin, og fabrikken er den eneste bevarte sildoljefabrikken i Norge med dampteknologi. Fabrikken sto urørt fra nedleggelsen i 1928 og fram til den åpnet som museum på 1990. Anlegget ble fredet i 1996 Sildoljefabrikken gjennomgikk en betydelig restaurering på 1990 tallet. I 2008 ble det utarbeidet en tilstandsrapport av Troms fylkeskommune, i denne rapporten ble det definert to tiltak der moderate utbedringer var påkrevd. En av disse utbedringene knytter seg byggets bæresystemer der en av sylene i bygget har råteskader i nedkant. Råten skyldes en svakhet i konstruksjonen som gjør at søylene trekker vann i nedkant. Råteskaden er nå så betydelig at deler av en, muligens flere søyler, må skiftes. Det andre tiltaket knyttet seg til innfesting av løse veggplater. Begge disse tiltakene er nå utført av Sør-Troms Museum med støtte fra Riksantikvaren og anlegget fremstår nå i god stand. Unntatt dette er uteområdet som har terrengskader etter at tunge kjøretøy har vært inne på området, området preges og av en del gammelt rot som det bør ryddes opp i. Bygningsdel

Beskrivelse

Uteområder

Uteområder

Tilstand

Foreslått prioritet

Foreslått tiltak

Tiltakskode

Terrengskader etter bruk av tyngre kjøretøy

3

Utskifting av masser, planering og gjensåing

Skj.1.1

Preget av rot

5

Opprydding, Skj.1.2 fjerning og deponering av skrot som ikke tilhører drifta på sildoljefabrikken

157


Eierforhold

158

Anlegg Skippergården

Eier Ibestad kommune

Grytøy bygdetun Skjærstad sildoljefabrikk Krambuvika bygdemuseum

Sør-Troms Museum Jacob Cristensen

Kvæfjord bygdetun

Kvæfjord kommune

Hemmestad brygge

Kvæfjord kommune

Salangen bygdetun

Salangen kommune

Steinsland klyngetun

Skånland kommune

Lundbrygga Sandtorg bygdetun

Sør-Troms Museum Harstad kommune

Ole Ottesastua

Harstad kommune

Krambuvika bygdemuseumslag (KMU)

Avtaleforhold Reguler i avtale med Ibestad kommune Langsiktig leieavtale med eier Reguler i avtale med Lavangen kommune Reguler i avtale med Kvæfjord kommune Reguler i avtale med Kvæfjord kommune Reguler i avtale med Salangen kommune  Reguler i avtale med Skånland kommune Reguler i avtale med Harstad kommune Reguler i avtale med Harstad kommune

Merknad

Avtale mellom kommunen og KMU under utarbeidelse

Tørkesjåen eies av STMU


Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag per anlegg og totalt Anlegg Salangen bygdetun Steinsland klyngetun Sandtorg bygdetun Hemmestad brygge Skippergården Lundbrygga Kvæfjord bygdetun Skjærstad sildoljefabrikk Krambuvika Grytøy bygdetun Ole Ottesastua Sum

Totalt 682500 363500 457600 405600 628600 360000 198000 55000 622200 152000 149000 4074000

Antall timer Andre driftskostnader 1236 64500 500 113500 671 122100 604 103600 684 103600 543 99500 410 26000 30 40000 1050 97200 280 12000 230 34000 6238 815000

159


Kostnader Salangen bygdetun Anlegg

Bygg

Jobbtype

Salangen bygdetun

Limostua

Reparere syll

Sal.1.2

500

225

10000

122500

Salangen bygdetun

Limostua

Utbedre vegger

Sal.1.3

500

50

12000

37000

Salangen bygdetun

Limostua

Male vinduer

Sal.1.4

500

15

2000

9500

Salangen bygdetun

Limostua

Vedlikeholdsrutine

Sal.1.5

500

1

Salangen bygdetun

Limostua

Takrenner og torvhaldsstokk

Sal.1.6

500

15

6000

13500

Salangen bygdetun

Limostua

Overflatebehandling Trapp

Sal.1.7

500

5

2500

5000

Salangen bygdetun

Fjøs

Reparere syll

Sal.2.2

500

50

5000

30000

Salangen bygdetun

Fjøs

Skifte kledningsbord

Sal.2.3

500

7

1000

4500

Salangen bygdetun

Fjøs

Male vinduer

Sal.2.4

500

8

1000

5000

Salangen bygdetun

Fjøs

Skifte torvtak

Sal.2.6

500

170

15000

100000

Salangen bygdetun

Fjøs

Reparere lembru

Sal.2.7

500

15

10000

17500

Salangen bygdetun

Stabbur

Skifte påler

Sal.3.1

500

50

25000

Salangen bygdetun

Stabbur

Overflatebehandling vegg

Sal.3.2

500

15

7500

Salangen bygdetun

Stabbur

Reparere torvtak

Sal.3.5

500

30

15000

Salangen bygdetun

Stabbur

Reparere trapp

Sal.3.6

500

5

2500

Salangen bygdetun

Bu

Restaurere syll

Sal.4.2

500

75

37500

Salangen bygdetun

Bu

Restaurere vegg

Sal.4.3

500

75

37500

Salangen bygdetun

Bu

Skifte torvtak

Sal.4.5

500

150

75000

Salangen bygdetun

Utløe

Restaurere vegg

Sal.5.3

500

100

50000

Salangen bygdetun

Utløe

Reparere dør

Sal.5.5

500

15

7500

Salangen bygdetun

Utløe

Skifte torvtak

Sal.5.6

500

120

60000

Salangen bygdetun

Utedo

Skifte torvtak

Sal.6.5

500

40

20000

Sum

160

ID

Timepris

Antall timer Andre drift- Sum skostnader

1236

500

64500

682500


Kostnader Steinsland klyngetun Anlegg

Bygg

Jobbtype

Steinsland klyngetun

Aronstua

Reparere mur

Ste.1.1

500

55

5000

32500

Steinsland klyngetun

Aronstua

Reparere syll

Ste.1.2

500

40

10000

30000

Steinsland klyngetun

Aronstua

Skifte kledning

Ste.1.3

500

35

2000

19500

Steinsland klyngetun

Aronstua

Restaurere vinduer

Ste.1.4

500

150

3000

78000

Steinsland klyngetun

Aronstua

Restaurere trapp, tatt inn i 1.4

Ste.1.7

500

Steinsland klyngetun

Aronstua

Etablere lufting/ utbedre drenering

Ste.1.9

500

8

80000

84000

Steinsland klyngetun

Stabburet

Utbedre søyler

Ste. 2.2

500

22

1000

12000

Steinsland klyngetun

Stabburet

Skifte kledning

Ste. 2.3

500

60

7000

37000

Steinsland klyngetun

Stabburet

Restaurere vinduer

Ste. 2.4

500

40

500

20500

Steinsland klyngetun

Stabburet

Skifte vannbord

Ste. 2.5

500

8

300

4300

Steinsland klyngetun

Fjøset

Utbedre syll, tatt inn i 3.3

Ste. 3.2

500

Steinsland klyngetun

Fjøset

Restaurere kledning

Ste. 3.3

500

16

700

8700

Steinsland klyngetun

Fjøset

Kitte og male vinduer

Ste. 3.4

500

50

1000

26000

Steinsland klyngetun

Fjøset

Skifte takplate/-stein

Ste. 3.5

500

16

3000

11000

500

113500

363500

Sum

ID

Timepris

Antall timer Andre drift- Sum skostnader

0

0

161


Kostnader Sandtorg bygdetun Anlegg

Bygg

Jobbtype

Sandtorg bygdetun

Ursinstua

Restaurere kledning

San. 1.3

500

75

1000

38500

Sandtorg bygdetun

Ursinstua

Male og kitte vinduer

San. 1.4

500

40

2000

22000

Sandtorg bygdetun

Ursinstua

Nytt torvtak

San.1.7

500

100

10000

60000

Sandtorg bygdetun

Ursinstua

Utbedre etasjeskille

San.1.6

500

40

3000

23000

Sandtorg bygdetun

Arresten

Syllstokk

San.2.2

500

20

2000

12000

Sandtorg bygdetun

Arresten

Restaurere kledning

San.2.3

500

40

10000

30000

Sandtorg bygdetun

Arresten

Male og kitte vinduer

San.2.4

500

20

400

10400

Sandtorg bygdetun

Arresten

Reparerer dør

San.2.5

500

10

500

5500

Sandtorg bygdetun

Arresten

Ny trapp

San.2.6

500

20

1000

11000

Sandtorg bygdetun

Arresten

Nytt torvtak

San.2.7

500

72

80000

116000

Sandtorg bygdetun

Lagerbu

Riving

San.3.1

500

16

Sandtorg bygdetun

Fjøs 1

Nytt torvtak

San.3,7

500

50

Sandtorg bygdetun

Fjøs 2

Natursteinsmur

San.5.1

500

16

Sandtorg bygdetun

Fjøs 2

Nytt torvtak

San.5.7

500

45

Sandtorg bygdetun

Stallen

Natursteinsmur

San.6.1

500

16

Sandtorg bygdetun

Stallen

Utvendig mailing

San.6.3

500

16

1200

9200

Sandtorg bygdetun

Stallen

Nytt torvtak

San.6.6

500

30

2000

17000

Sandtorg bygdetun

Smia

Nytt torvtak

San.7.6

500

45

3000

25500

671

122100

457600

Sum

162

ID

Timepris

Antall timer Andre drift- Sum skostnader

8000 3000

28000 8000

3000

25500 8000


Kostnader Hemmestad brygge Anlegg

Bygg

Jobbtype

ID

Timepris

Antall timer Andre drift- Sum skostnader

Hemmestad Brygga brygge

Skifte ut en av trestøttene

Hem.1.1

500

30

2000

17000

Hemmestad Brygga brygge

Skifte kledning

Hem.1.3

500

60

12000

42000

Hemmestad Brygga brygge

Restaurere vinduer

Hem.1.4

500

115

15000

72500

Hemmestad Brygga brygge

Bytte takvinduer 2 stk

Hem.1.6

500

32

4000

20000

Hemmestad Brygga brygge

Skifte platting og rekkverk

Hem.1.7

500

40

8000

28000

Hemmestad Brygga brygge

Skifte bjelke

Hem.1.8

500

32

1000

17000

Hemmestad Stornaustet brygge

Etablere nytt taktekk

Hem.2.7

500

180

60000

150000

Hemmestad Naustgambrygge men

Skifte ut dĂĽlige del av syll

Hem.4.2

500

20

1000

11000

Hemmestad Naustgambrygge men

Skifte kledningbord

Hem.4.3

500

10

600

5600

Hemmestad Naustgambrygge men

Skifte bord

Hem.4.4

500

5

2500

Hemmestad Naustgambrygge men

Skifte torvtak

Hem.4.5

500

80

40000

Sum

604

103600

405600

163


Kostnader Kvæfjord bygdetun Anlegg

Bygg

Jobbtype

ID

Timepris

Kvæfjord bygdetun

Skolestua

Skifte kledning

Kvæ.1.3

500

70

12000

47000

Kvæfjord bygdetun

Skolestua

Restaurere vinduer

Kvæ.1.4

500

40

1000

21000

Kvæfjord bygdetun

Skolestua

Restaurere dør

Kvæ.1.5

500

30

200

15200

Kvæfjord bygdetun

Stabburet

Skifte kledning

Kvæ.2.3

500

30

800

15800

Kvæfjord bygdetun

Skolestua

Restaurere vinduer

Kvæ.2.4

500

20

1000

11000

Kvæfjord bygdetun

Skolestua

Skifte torvtak

Kvæ.2.7

500

60

3000

33000

Kvæfjord bygdetun

Mølle 1

Skifte deler av syll

Kvæ.3.2

500

30

1000

16000

Kvæfjord bygdetun

Mølle 1

Skifte torvtak

Kvæ.3.5

500

40

3000

23000

Kvæfjord bygdetun

Mølle 2

Skifte deler av syll

Kvæ.4.2

500

30

1000

16000

Kvæfjord bygdetun

Mølle 2

Skifte torvtak

Kvæ.4.5

500

60

3000

410

26000

Sum

Antall timer Andre drift- Sum skostnader

198000

Kostnader Ole Ottesastua Anlegg

Bygg

Jobbtype

Ole Ottesastua

Ole Ottesastua

Utbedring av syllstokk

Ole.1.2

500

60

20000

50000

Ole Ottesastua

Ole Ottesastua

Reparere ytterkledning

Ole.1.3

500

30

7000

22000

Ole Ottesastua

Ole Ottesastua

Restaurere vinduer

Ole.1.4

500

40

1000

21000

Ole Ottesastua

Ole Ottesastua

Nytt torvtak

Ole.1.6

500

100

6000

56000

230

34000

149000

Sum

164

ID

Timepris

Antall timer Andre drift- Sum skostnader


Kostnader Lundbrygga Anlegg

Bygg

Jobbtype

ID

Timepris

Antall timer Andre drift- Sum skostnader

Lundbrygga Rødbrygga

Skifte takstein

Lun.1.2

500

250

30000

155000

Lundbrygga Melbrygga

Skifte kledning sørvegg

Lun.2.1

500

80

20000

60000

Lundbrygga Melbrygga

Restaurere vinduer 2 etg

Lun.2.2

500

75

2000

39500

Lundbrygga Melbrygga

Utberde vann/kloakk

Lun.2.3

500

20

30000

40000

Lundbrygga Kaiskur

Restaurere vinduer

Lun.3.1

500

48

1500

25500

Lundbrygga Kaiskur

Skifte platetak

Lun.3.2

500

30

12000

27000

Lundbrygga Kaiskur

Skifte kledning sørvegg

Lun.3.3

500

20

3000

13000

Lundbrygga Kaiskur

Restaurere dører/porter

Lun.3.4

500

20

1000

11000

543

99500

360000

Sum

Kostnader Grytøy bygdetun Anlegg

Bygg

Jobbtype

Grytøy bygdetun

Hovedbygningen

Restaurering av vinduer, 18 stk

Gry.1.1

500

180

5000

95000

Grytøy bygdetun

Stabbur

Nytt tak

Gry.1.2

500

100

7000

57000

280

12000

152000

Sum

ID

Timepris

Antall timer Andre drift- Sum skostnader

165


Kostnader Skippergården Anlegg

Bygg

Jobbtype

Skippergården

Fløy. A

Innvendig paneling

Ski.1.1

Timepris

Skippergården

Fløy. A

El.arbeid

Skippergården

Fløy. A

Skippergården

500

Antall timer Andre drift- Sum skostnader 13600

58600

Ski.1.2

40000

40000

Rørleggerarbeid

Ski.1.3

50000

50000

Fløy. A

Insetting av dører

Ski.1.4

500

14

Skippergården

Fløy. A

Listing/ foring

Ski.1.5

500

50

12000

37000

Skippergården

Fløy. A

Innvendig maling

Ski.1.6

500

60

6000

36000

Skippergården

Fløy. A

Gulvbelegg

Ski.1.7

500

15

4000

11500

Skippergården

Fløy. A

Utbedring av råteskader

Ski.1.8

500

60

2000

32000

Skippergården

Fløy. C

Nytt panel og veggplater

Ski.3.1

500

40

20000

40000

Skippergården

Fløy. C

El.arbeid

Ski.3.2

500

30000

30000

Skippergården

Fløy. C

Restaurering av dører

Ski.3.3

500

25

4000

16500

Skippergården

Fløy. C

Foring og listing

Ski.3.4

500

30

10000

25000

Skippergården

Fløy. C

Restaurering av gulv

Ski.3.5

500

30

1000

16000

Skippergården

Fløy. C

Utbedring av gulvbjelker

Ski.3.6

500

20

1000

11000

Skippergården

Fløy. D

Innvendig paneling

Ski.4.1

500

40

17000

37000

Skippergården

Fløy. D

El.arbeid

Ski.4.2

500

50000

50000

Skippergården

Fløy. D

Restaurering av dører

Ski.4.3

500

45

1000

23500

Skippergården

Fløy. D

Listing/ foring

Ski.4.4

500

25

2000

14500

Skippergården

Fløy. D

Restaurering av gulv

Ski.4.5

500

60

18000

48000

Skippergården

Fløy. D

Utbedring av råteskader i etasjeskille

Ski.4.6

500

80

5000

45000

684

286600

628600

Sum

166

ID

90

7000


Kostnader Krambuvika Anlegg

Bygg

Jobbtype

ID

Timepris

Antall timer

ADK

Sum

Krambuvika

Sverresbrygga

Utberde kai

Kra.1.1

500

70

7000

42000

Krambuvika

Sverresbrygga

Ny dør

Kra.1.2

500

30

3000

18000

Krambuvika

Sverresbrygga

Skifte påler

Kra.1.3

500

50

5000

30000

Krambuvika

Sverresbrygga

Utbedre natursteinsmur

Kra.1.3

500

70

15000

50000

Krambuvika

Sverresbrygga

Restauerere vinduer

Kra.1.6

500

40

5000

25000

Krambuvika

Sverresbrygga

Skifte dør

Kra.1.7

500

40

5000

25000

Krambuvika

Bårstua

Skifte understøtting

Kra.2.1

500

40

2000

22000

Krambuvika

Bårstua

Utbedre råteskader, syll

Kra. 2.2, 2.3

500

80

3000

43000

Krambuvika

Bårstua

Utskifitig av dørstokker og omramming

Kra.2.4

500

35

500

18000

Krambuvika

Bårstua

Restaurere vinduer

Kra.2.5

500

30

2000

17000

Krambuvika

Nothjell

Skifte påler og dekke

Kra.3.1

500

60

4000

34000

Krambuvika

Arthur brygga

Skifte påler

Kra.4.1

500

60

12000

42000

Krambuvika

Arthur brygga

Skifte gulvbjelker

Kra.4.2

500

60

4000

34000

Krambuvika

Arthur brygga

Skifte panelbord, skraping og maling

Kra.4.3

500

60

9000

39000

Krambuvika

Arthur brygga

Restaurering vinduer

Kra.4.5

500

30

700

15700

Krambuvika

Stornaustet Sikre mur

Kra.6.1

500

20

8000

18000

Krambuvika

Stornaustet Skifte torvtak, utbedre skadet raft

Kra.6.4

500

140

5000

75000

Krambuvika

Bua

Skifte torvtak, utbedre skadet raft

Kra.7.5

500

50

2000

27000

Krambuvika

Jennystua

Restauerere vinduer

Kra.8.3

500

50

3000

28000

Krambuvika

Jennystua

Restauerere dør

Kra.8.4

500

10

1000

6000

Krambuvika

Jennystua

Etterfylle torv tak

Kra.8.5

500

SUM

25

1000

13500

1050

97200

622200

Kostnader Skjærstad Anlegg

Jobbtype

Skjærstad sildoljefabrikk

Utskifiting av masser, planering, såing

Skj.1.1

500

Skjærstad sildoljefabrikk

Opprydding

Skj.1.2

500

Sum

ID

Timepris

Antall timer

Andre driftskostnader

Sum

30000

30000

30

10000

25000

30

40000

55000

167


Etterord Sjøvegan, 2016 Denne rapporten er i hovedsak utarbeidet av firma Konsulent Stenersen ved Dag Aage Stenersen. Oppdragsgiver var Sør-Troms museum og oppdraget var todelt: Ulike museumsbygg skulle dokumenteres og siden registreres i Primus. Som et biprodukt av dokumentasjonen ble også tilstanden til de ulike byggene undersøkt, og undersøkelsen danner grunnlaget for denne rapporten. Tilstandsvurderingen er ikke uttømmende. Det er helt sikkert forhold ved byggene som burde vært tatt med, men som ikke er oppdaget eller som av andre grunner er utelatt. Rapporten inneholder også forslag til utbedringer, og disse er - nettopp - forslag. Om, og hvordan, de ulike problemene skal løses må vurderes av museet i hvert enkelt tilfelle. Konsulent Stenersen takker for oppdraget og håper rapporten vil komme til nytte.

Dag Aage Stenersen

Om opphavsrettigheter Tekst, layout og foto © Konsulent Stenersen ved Dag Aage Stenersen* Rapporten er bestilt av Sør-Troms museum og museet har anledning til å publisere og distribuere rapporten på den måte de selv måtte ønske. Deler av rapporten, i form av utdrag av tekst og/eller bilder kan imidlertid ikke brukes i andre sammenhenger uten avtale med Konsulent Stenersen. Unntak fra dette er de deler som museet selv har bidratt med. Dette er bilde side 123 og tekst og bilder side 143 - 167.

*


Tilstandsvurdering museale bygg Sør-Troms Museum 2016  

Arbeidet med tilstandsvurderingen av de historiske bygningene i Sør-Troms museum startet sommeren 2016. Rapporten er bygd opp med beskrivel...