Page 1

NR.02 APRIL 2010

Vi Bygger Nytt

gingen av tter nedsten e n e ss se ro P ro Alugget på Hyd le n -a rg e rb e Sød ge av har gitt man y ø rm a K m miniu ny framtid. rammet en de som ble v dem. Nå ildet) er en a (b e g å V e n e Ir Glass. ntsjef på To ra u a st re n u er h

Side 6

Foto: Ingeborg Hald

2i1

Vend om for mer lokalt lesestoff i

d ti m a r f y N o r d y H r e ett


Haugesund

Scandic Haugesund åpner 26.februar 2010. Hotellet har en sentral beliggenhet og ligger i hjertet av byen. 795

Nå kan du bo hos oss på ”prøve-bo pris” for bare Kr .Tilbudet gjelder for overnatting i perioden 1. mars – 30. april. Prisen gjelder standard enkeltrom per døgn og du betaler kun 200,- kr ekstra for dobbeltrom. Ved bestilling på nett benytter du koden “OPE” for å få rabatten. Fra vårt hotell har du kort avstand til alt hva denne vakre Vestlandsbyen har å tilby. Den storslagne naturen og den sjarmerende byen gir dessuten muligheter for opplevelser også utenfor møterommet. Med skreddersydde arrangementer, omsorg i selv den minste detalj og det siste innen møteteknologi, gir vi deg de beste forutsetningene for vellykkede møter.

450

For en begrenset periode tilbyr vi dagpakker til kun kr .- per person. Prisen gjelder for bestillinger innen 30.juni 2010 og hvor møtet avholdes innen utgangen av 2010. I Scandics dagpakke er alt inkludert! • Møtelokale med standard teknisk utstyr • LCD-projektor • Internettilgang i møterom og fellesområder • Kaffe, te, isvann og tørket frukt utenfor møtelokalet • Pausebuffet på formiddagen • Lunsjbuffet med Soup & Deli forrettsbuffet, inkludert drikke og kaffe/te • Taste break – pausebuffet på ettermiddagen

Ring oss på 21 61 41 00 for bestilling i dag! Velkommen til oss! Les mer om Scandic Haugesund på scandichotels.no/haugesund Scandic Haugesund Kirkegaten 166, 5525 Haugesund, Telefon: 21 61 41 00, scandichotels.no/haugesund Gjelder et begrenset antall rom/møterom.

HAUGESUND


Innhold: 4

Region i utvikling

8

Tilbake til båtbyggeryrket

11

Vår frelsers kirke i telt

16

Vikingdrømmen realiseres

22

Oppdrett presses mot kysten

26

Jobbfrukt til Inge Clausen

30

Haugalandet til ett rike

32

Imenco åpner i Grinde

33

Personlig merkevarebygging nyttig

35

Færre ledige i regionen

37

Båtsalg for over 20 millioner

43

Barnehager er milliardbutikk

47

Kjempekontrakt til Vassbakk og Stol

Ansvarlig redaktør Egil Severeide

Karmøys alenegang Nok en gang skal Karmøy gå sin egen vei. Når skal Kjell Arvid Svendsen og hans kompanjonger innse at Karmøys alenegang er en bremse for regional utvikling? For en del år siden valgte Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira å slå sammen det offentlige næringsutviklingsapparatet i et felles selskap, Haugaland Vekst. Siden er Vindafjord kommet med som assosiert medlem. Karmøy har valgt å stå utenfor.

6

Etter Søderberg

For ett år siden ble Karmøy på ny invitert inn i samarbeidet. Kommunen har ikke en gang svart på henvendelsen. I disse dager er Haugaland Vekst i gang med å lage strategiske næringsplaner for de enkelte kommunene. Sentralt i dette arbeidet er å samle bedrifter i samme bransje for å se på felles utfordringer over kommunegrensene. Regionale , bransjevise utfordringer som så brytes ned på kommunenivå.

12 Tilbake til sauene 38 Mannen bak Byen vår Kopervik Ansvarlig redaktør: Prosjektleder: Redaktør: Grafisk design: Utgiver: Utkommer månedlig: Adresse DHR: Telefon: Hjemmeside: ISSN:

Karmøy har valgt en annen modell, som utelukkende er forbeholdt kommunens egne bedrifter. Heldigvis har Haugaland Vekst vært raus nok til også å invitere Karmøy-bedrifter til sine møter.

fordret flere næringslivsaktører til samarbeid over kommunegrensene. Det er signaler Kjell Arvid Svendsen må ta på alvor. Jeg har i mange sammenhenger talt varmt for at Karmøy må inn i et mer forpliktende, regionalt samarbeid. Nå shopper Karmøy tjenester uten å bidra til byggingen av et sterkt, regionalt fundament. Som regionens største kommune burde det vært helt motsatt. Det burde selvsagt vært Karmøy-ordføreren som, i tråd med historiske tradisjoner , skulle stått for samlingen av Haugalandet. Regionen trenger Karmøy. Men vi er redd timeglasset er i ferd med å renne ut. De andre kommunene kan ikke vente lenger. Jeg registrerer en økende utålmodighet. Vi har mye arbeid å gjøre før Rogfast-snora klippes i 2019. Vil ikke Karmøy være med, må Haugesund ta ansvar og lede prosessen. Så får Karmøys alenegang være kommunens eget problem. Så enkelt og så vanskelig er det.

Under oppstartsmøtet i Karmøy opp-

Egil Severeide: egil.severeide@hninfo.no Harald Rasmussen: harald@dhr.no Odd-Atle Urvik: odd-atle@dhr.no Stian Ferkingstad: stian@dhr.no DHR Reklamebyrå as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening Opplag 53.000 P.B. 1915, 5508 Karmsund 52 84 54 84 www.jobbognaering.no www.hninfo.no 1504-7830

Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no

Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no

Cert no. SW-COC-003756

JOBB & NÆRING

3


Visjoner for region i utvikling ”Haugalandet 2020” var den røde tråd gjennom årets Haugalandskonferanse. Det manglet ikke på visjoner hos de lokale foredragsholderne. Her er et knippe av dem: • Nasjonalt filmsenter i Haugesund • Norges 3. største konferanseby/konferansesenter på Steinsfjellet • Vikingland: Homeland of the Viking Kings • Draken Harald Hårfagre: Internasjonalt varemerke • Helganes: Vestlandets lavprisflyplass • Garpaskjær: Nasjonalt kompetansesenter for vind/subsea • Gismarvik: SørVestlandets industrihub • Hydro Karmøy: K6- verdens første CO2-”frie” metallverk • Haugalandet: Norges maritime hovedstad/sterk knoppskyting • ResQ: Nasjonalt simulatorsenter • Universitetsby m/Maritime Academy

• Logistikksentre: Husøy og Aksdal • Langt færre og sterkere kommuner i vår region. • Sterkt samhold mellom de kommunene vi har. • Klar posisjon som den sentrale regionen på Vestlandet. • Den store byen Haugesund samhandler tett og tillitsfullt med resten av regionen. By og land – hand i hand! • Færre rådhus, men langt flere kommunale servicekontor i bygder og grender. • Lokal kontroll med viktige samfunnsfunksjoner. • Sterk identitet både lokalt og i Haugesundregionen!

- Meningen med denne workshop’en var å løfte blikket og få fram tanker om hva vi må gjøre for å utvikle oss som en livskraftig region på Sørvestlandet, sier adm.dir. Egil Severeide i HN. - Ideene som ble sådd på den konferansen vil bli tatt med i de forskjellige planprosessene som nå er på gang og foredlet i de enkelte bedrifter og organisasjoner. Vi kommer til å følge utviklingen nøye og se hvordan det går med de ulike prosjektene som nå er løftet fram. Vi går noen spennende år i møte, sier Severeide.

4

JOBB & NÆRING


Strålende evaluering av Haugalands-konferansen Evalueringen av årets Haugalandskonferanse viser toppscore både når det gjelder valg av tema og innfridde forventninger til konferansen. Professor Sjur Dagestad fikk høyest score av foredragsholderne, tett fulgt av svenske Putte Svensson. Om lag halvparten av de 362 deltakerne på årets konferanse svarte på evalueringsskjemaet. Her er noen av konklusjonene: • 99,3 prosent av deltakerne svarer meget bra eller bra på spørsmålet om hva de synes om valg av tema på årets konferanse. • 97 prosent av deltakerne svarer meget bra eller bra på spørsmålet om forventningene til dagen ble innfridd. • 94,6 prosent av deltakerne svarer meget bra eller bra på spørsmålet om de fornøyd med forhåndsinformasjonen om konferansen. • 93.5 prosent av deltakerne svarer meget bra eller bra på spørsmålet om hva de synes om ordningen med stands/utstillingsplasser på konferansen. • 9 av 10 deltakere kan tenke seg å delta på neste års konferanse • 22 % av deltakerne som svarte hadde ikke vært på Haugalandskonferansen tidligere.

Av foredragsholderne var det oppfinneren, tusenkunstneren og professoren fra Hedmark, Sjur Dagestad, som begeistret flest. Hele 95 prosent av deltakerne gav karakteren ”meget bra” på hans foredrag om innovasjon og nytenkning. Putte Svensson, mannen som forvandlet lille Hultfred til Sveriges Rock City, klarte også å fenge forsamlingen. 88,4 prosent syntes hans opptreden var ”meget bra”. Ellers svarte 95 prosent av deltakerne at de var meget bra eller bra fornøyd med den lokale seksjonen ”Haugalandet 2020”. - Dette er ”all time high ”. Det skal noe til for å toppe denne scoren, sier adm.dir. Egil Severeide i HN. Haugalandskonferansen er blitt en klassiker, som ”alle” må være med på. Men forventningene er høye, og vi må virkelig legge oss i selen for å klare å matche årets konferanse i 2011. Interessen er stor, over 70 personer har allerede forhåndspåmeldt seg til Haugalandskonferansen neste år, sier HNdirektøren, som også vil gi honnør til årets møteleder, Marit Synnøve Vea.

- Vi hadde ingen egen evauleringsbolk på møteledelse, men vi har fått mange tilbakemeldinger på at Marit Synnøve gjorde en strålende jobb med å binde denne konferansen sammen.

Tre av fire deltakere syntes det var meget bra eller bra å høre på forfatter Anne B. Ragdes beretning om sitt forfatterskap.

Professor Sjur Dagestads åpningsforedrag ”Når hodet er fullt av gamle tanker” slo virkelig an blant publikum på Haugalandskonferansen. JOBB & NÆRING

5


Nedbemanningsprosessen har vært smertefull, men nå er det færre enn 20 av de 338 som ble overtallige på Hydro Aluminium Karmøy det ikke er funnet en løsning for. Bildet viser prosjektleder Otto Brandal (t.v.), konsulent Torhild Kalstø og kommunikasjonssjef Svein Erik Wiksnes foran Søderberghallene.

Av 338 overtallige etter Søderberg:

Ni av ti saker løst Nedstengingen av Søderberg for 13 måneder siden førte til et behov for å redusere bemanningen med 338 personer i Metallverket ved Hydro Aluminium Karmøy.Til nå har 95 prosent av de overtallige funnet en løsning. De fleste av dem har fått seg ny jobb mens andre har begynt på utdanning. - Det er nå ca 60 personer som vi ikke har funnet løsning for. Ca 40 av disse arbeider i ulike vikariater ved fabrikken. Det er prosjektleder Otto Brandal i Hydro, som styrer nedbemanningsprosessen Karmøy Metallverk (KMV) Omstilling, som sier dette til Jobb og Næring. Sammen med kommunikasjonssjef Svein Erik Wiksnes ved Hydro Aluminium Karmøy forteller han om en tøff prosess. - Det har ikke bare rammet de mister jobben. Det har rammet alle i metallverket som måtte se gode kolleger gå. Det ble innført

6

JOBB & NÆRING

en helt ny organisasjonsplan hvor kompetanse og ansiennitet avgjorde hvem som måtte slutte. Folk fra Søderberghallene som har vært på Hydro lenge skal fortsette, mens medarbeidere i prebake som hadde kortere ansiennitet må gå, sier Wiksnes, som forteller

at samarbeidet med de tillitsvalgte har vært viktig for at bedriften har kommet gjennom prosessen på en så god måte. Formidabelt opplæringsbehov

- Den nye organisasjonsplanen fører til at


svært mange er omplassert til andre jobber. Dermed har bedriften stått overfor en formidabel opplæringsoppgave. Folk som kommer fra Søderberghallene til andre enheter blir lært opp av kolleger de skal overta jobben etter. Jeg beundrer de som på en slik profesjonell måte legger seg i selen og lærer opp kolleger slik at de skal overta jobben deres, sier Wiksnes. Selv om prosessen har vært tøff, begynner den nye organisasjonen å sette seg. Etter at det store aluminiumsverket i Qatar ble satt i drift i midten av april, kommer de første av dem som har vært med på byggingen der hjem i disse dager. Hvor lenge den enkelte skal være der varierer, men de vil komme i løpet av dette året og 2011. Ulike tiltak

Det er et omfattende omstillingsprogram Hydro gjennomfører. Ved tidligere omstillingsprosesser har antallet som har blitt berørt vært mye lavere, slik at det har latt seg gjøre å unngå oppsigelser.Alle som må slutte har fått etterlønn. Den har de krav på uansett om de klarer å skaffe seg ny jobb med en gang. - I tillegg har vi en garantilønn i noen måneder til de som ikke har greid å skaffe seg ny jobb. I individuelle handlingsplaner ser man på hva som skal til for at hver enkelt av de som skal slutte kan få seg ny jobb. Her har ulike løsninger blitt valgt, som for eksempel dekning av kursutgifter eller lønn fra Hydro for jobb i annen virksomhet i en oppstartsperiode.

Sø Ett de er rb er g Tekst og foto: Odd-Atle Urvik

Mange møtearenaer

- En av årsakene til at prosessen på Hydro Aluminium Karmøy har gått såpass godt er at den er kjørt lokalt av den lokale ledelsen. Gjennom å etablere en rekke treffpunkter og møtearenaer mellom ledelse tillitsvalgte og den enkelte, har informasjonskanalene blitt gode. Folk har hatt mulighet til å komme for å få informasjon, men også gi uttrykk for det de føler. Åpenhet om beslutninger og mulighet for ansatte og tillitsvalgte til å uttrykke egne synspunkter og komme med spørsmål under omstillingsfasen, er viktige momenter som har ført til gode løsninger, sier Wiksnes. Det var i november 2008 daværende konsernsjef Eivind Reiten i Hydro varslet at det gamle Søderberg-anlegget ikke ville bli drevet fram til utgangen av 2009, men bli stengt så snart som mulig. Samtidig var verden rammet av finanskrisen, og det var derfor klart at det ikke ville bli investert i ny metallproduksjon for å erstatte Søderberg. Dermed var det duket for den største nedbemanningsprosessen i aluminiumsverkets historie.

Det ordner seg for de fleste Arbeidsmarkedet på Haugalandet ser ut til å gi svært mange av de som rammes av innskrenkninger og oppsigelser nytt arbeid. En undersøkelse Jobb & Næring har utført viser at svært mange av de som mister jobben etter Hydros nedstenging av Søderberg-anlegget på Karmøy, Norturas nedlegging av produksjonen på Norheim, og konkursen på Karmsund Maritime, finner løsninger. Både Hydro Aluminium og Nortura har omfattende programmer for å hjelpe de som

blir overtallige. Mange får hjelp til kurs og videre utdannelse for å skape en ny framtid. Av de 338 som ble overtallige på Hydro Aluminium Karmøy er det funnet løsning for de aller fleste ved utgangen av april. Den største gruppen har fått nytt arbeid, mens andre har fått ulike ordninger for å gjøre omstillingen lettere. For noen gjelder det tilbud om utdanning eller kurs, andre har fått hjelp til å etablere egen virksomhet, mens atter andre har fått ulike pakker.

stanses var det 45 personer det ikke var noen løsning for, opplyser fabrikksjef Ivar Tørresdal til Jobb & Næring. Hvordan det er gått for de ansatte på Karmsund Maritime har vi ikke fått konkrete tall på. Men i NAV opplyser de at svært mange av de som ble ledige ved konkursen har fått seg jobb nokså raskt. Forklaringen er at de fleste av de konkursrammede fra Karmsund Maritime er fagarbeidere i yrker hvor det er stor etterspørsel etter arbeidskraft her i distriktet.

Nedleggelsen av kjøttproduksjonen på Norturas anlegg på Norheim rammer 118 ansatte. Halvannen måned før produksjonen JOBB & NÆRING

7


Sø Ett de er rb er g Da Søderberg-anlegget ble stengt gikk Tore Lothe Eriksen tilbake til båtbyggeryrket sitt.

Tilbake til båtbyggeryrket Tore Lothe Eriksen hadde jobbet sju år på Søderberg da anlegget ble stengt ned fredag 13.mars i fjor. Men egentlig er 36-åringen trebåtbygger av yrke, og hadde tidligere drevet eget båtbyggerverkssted på Risøy i Haugesund. Tekst og foto: Ingeborg Kringeland Hald

- Det var helt tilfeldig at jeg endte opp på Hydro, sier han og forteller at det var friperiodene og god lønn som gjorde at han i etableringsfasen med små barn søkte dit. I dag er barna fem, ti og tolv år gamle og kona Anna Kathrina Myklebust jobber på Rossabø Skole. Når oppsigelsen på Søderberg kom

8

JOBB & NÆRING

midt i den verste finanskrisa var han klar for å gå tilbake til båtbyggeryrket. - Det var ikke vanskelig for meg å gå tilbake til mitt gamle yrke, forklarer han som også gjerne tar restaureringsjobber av gamle hus. - På Søderberg fikk alle som trengte det hjelp til å søke andre jobber. Jeg fikk sluttpakken min utbetalt i en engang siden jeg skulle starte egen bedrift. Han fant lokale på Bakarøy i Haugesund, riktignok er det midlertidig, en gang i fremtiden skal det rives for å gi plass til flere leilighetsbygg, men akkurat nå duger det. I lokalet står tre båter. En femti år gammel 20 fots With har fått nytt dekk, og står klar til levering. En gammel loddebåt, kanskje fra mellomkrigstiden er også snart klar for levering. En av Knutsen-arvingene fant båten på Vibrandsøy, og ville gjerne ta vare på den. Nå er alt oppi nytt, inkludert Volvo-Penta

motoren. Den siste båten heter Lars, og er en større og nyere versjon av loddebåtene som ble brukt til å finne sild under sildefiske. Det er Leirung Kystlag i Nedstrand som eier denne båten, som har fått skiftet ut noen bord i skroget og fått nytt dekk. - Jeg savner ikke selve jobben på Søderberg, men jeg savner gode kollegaer og det gode miljøet, forteller Tore Lothe Eriksen. - Jeg liker å jobbe alene også. Det å være båtbygger er et veldig sesongbetont yrke. Jeg må regne med å måtte ta andre jobber vinterstid. For tiden har jeg dessuten leid meg selv ut som snekker i forbindelse med rehabiliteringen av et gammelt sjøhus her på Bakarøy. Båtbyggerjobben må jeg ta inni mellom. Det kommer flere henvendelser om dagen fra folk som har et eller annet de trenger hjelp til på trebåten sin, men ordrebøkene mine er fulle.


Sø Ett de er rb er g

Trives i ny jobb

Tekst og foto: Ingeborg Kringeland Hald

23 år gamle Irene Våge har fått prøve forskjellige yrker. Hun var reiseleder i Tyrkia da moren som jobber på Hydro, ringte og spurte om hun ville søke jobb på trådmaskinen der. Hun slo til, og ble der i to år inntil elektrolysecellene i Søderberghallene ble stanset. Da også de ansatte med kortest fartstid på Hydro måtte gå, tok eventyrlysten henne med ut til sjøs, før bølgene skylte henne på land igjen på restauranten To Glass i Haugesund. Egentlig var det lærer hun ville bli, men videre utdannelse får vente. Da hun trodde at jobben på Hydro skulle vare evig, kjøpte Vormedalsjenta seg hus i Haugesund. Nå er det restaurantsjefjobben på To Glass som gjelder. - Jeg søkte på mange jobber etter at jeg ble oppsagt på Hydro Aluminium Karmøy. Det var trist å måtte slutte der. Jeg likte meg på trådmaskinen. Fikk være med på hele prosessen fra flytende aluminium til ferdige aluminiumstråder. Var spesielt lei meg for at jeg måtte slutte på kurset i prosess teknikk. Hadde vært der for kort tid til å få fullføre kurset på kveldstid. Jeg kunne fortsatt på dagtid, men hadde et huslån jeg måtte betjene. Hadde veldig lyst til å reise til sjøs, men da måtte jeg ha sikkerhetskurs. Jeg fikk støtte av Hydro. I det hele tatt fikk jeg som jobbsøker mye hjelp til å få ny jobb. Kunne snakke med dem om hva som helst, når som helst. Fortsatt ringer de og spør hvordan det går, og det er veldig hyggelig. Med sikkerhetskurset på plass fikk hun jobb i Østensjø Rederiet, og reiste ut på flere turer med Edda Fonn og Edda Fjord. En kveld hun var og spiste på To Glass traff hun en venninne som jobbet der. Selv hadde hun også jobbet der litt tidligere.

sember. Jeg er i serveringen, har ansvar for personalet i restauranten, bestillinger av vin og drikkevarer og booking.

- Hun spurte om jeg ville hjelpe dem litt i julebordtiden. Det ville jeg, og da jeg fikk tilbud om stillingen som restaurantsjef slo jeg til. Jeg har jobbet her fast siden oktober i fjor, og takket ja til den nye jobben i de-

Egentlig skulle jeg bare være på Hydro i noen måneder, og etter to år var det nok ikke et like stort sjokk for meg å bli oppsagt, som for mange andre som hadde jobbet på Hydro hele livet. Men hvis muligheten kom

Irene Våge trives godt i sin nye jobb som restaurantsjef på To Glass.

tilbake, kunne jeg godt tenke meg å jobbe på Hydro. Når det er sagt, trives jeg veldig godt på To Glass. Vi er en fin gjeng her. Etter hvert kan det hende at jeg fortsetter på lærerstudiet. Tror det er bra å prøve forskjellige ting, og tilfeldighetene har gjort det sånn at jeg har fått anledning til det. Jeg trives over alt. JOBB & NÆRING

9


Sø Ett de er rb er g Hydro taklet prosessen etter Søderberg mer profesjonelt enn andre bedrifter som har hatt nedbemanningsprosesser, mener Torhild Kalstø.

Torhild Kalstø om Søderberg-prosessen:

- Hydro taklet nedbemanningen profesjonelt - Kreativt Næringssenter har vært engasjert i en rekke omstillingsprosesser i forbindelse med nedbemanning i ulike bedrifter, Hydro Aluminium Karmøy har taklet dette profesjonelt. Vårt samarbeidet med fagforeningene på bedriften har vært meget bra, noe som har gjort det mulig å hjelpe mange. Det er daglig leder Torhild Kalstø i Kreativt Næringssenter som sier dette til Jobb & Næring. Etter at det ble klart at Hydro måtte nedbemanne etter at produksjonen ble stanset i det gamle Søderberg-anlegget, har de vært engasjert for å hjelpe de som mistet jobben. - Det å få beskjed om at en kommer til å miste jobben er en stor belastning for de som rammes, og det er mye følelser i sving. Mange kan føle bitterhet mot bedriften. Derfor valgte bedriften å leie inn ekstern hjelp for å forsøke å hjelpe den enkelte. Det ble etablert et eget rådgivningssenter hvor alle

10

JOBB & NÆRING

kunne komme for å søke hjelp. Svært mange har fått hjelp gjennom senteret, sier Kalstø, som sammen med Eli Rusdal fortsatt har kontordag på Karmøy hver uke. - Det første vi tok fatt på var å kartlegge kompetansen den enkelte har, samt finne ut hvilke personlige ønsker folk hadde. Svært mange ville ha behov for kurs eller annen

Tekst og foto: Odd-Atle Urvik

utdanning for å kvalifisere seg for en annen jobb. Bedriften har hatt som mål å hjelpe dem som ble overtallige ut i jobb igjen. I mange tilfeller valgte folk å ta videre utdanning, og de fikk økonomisk støtte fra bedriften til dette, sier Kalstø. Mange av dem som jobbet i Søderberg var kommet til bedriften som vikarer, gjerne i ferien mens de studerte. Mange fant ut at de tjente så godt at det ikke fristet å gå tilbake til studiene.

- Uten andre formelle kvalifikasjoner enn at de hadde arbeidet i Søderberg-hallene på Hydro, var det mange som manglet tro på seg selv, og tvilte på et de ville få seg ny jobb igjen. Vår oppgave ble derfor å bygge opp selvtillit og troen på at de kom til å lykkes, sier hun. Etter at kompetanse og ønsker var kartlagt, startet jakten på jobber som den enkelte ville være kvalifisert for. Ettersom 70 prosent av alle nye jobber aldri blir utlyst, var oppgaven for Kreativt Næringssenter å sette den enkelte i forbindelse med bedrifter som kunne være potensielle arbeidsgivere. - Det å se at folk klarer å komme over skuffelsen med å miste jobben, og ende opp med å skape seg en ny framtid, er fantastisk.Vi ser at folk satser på å utdanne seg til ingeniører, begynner på lærerskole eller satser på sykepleien. Andre igjen trenger et klasse 2 sertifikat for å kunne kjøre buss. Noen benytter anledningen til å starte egen virksomhet. Det viser at ut fra det negative med å bli overtallig, kommer det ofte noe positivt i form at man tar et valg man ellers ikke hadde våget å ta, sier Torhild Kalstø.


Ekstra tak over Vår Frelsers kirke Mange på Haugalandet har nok lagt merke til at Vår Frelsers kirke lenge har stått godt tildekket. Kirken som er tegnet av arkitekt Einar Halleland i en blanding av nygotisk og jugendstil ble bygget allerede i 1901 i teglstein. Det som for mange er Haugesund sentrums midtpunkt var i ferd med å smuldre opp.

Tekst og foto: Ingeborg Kringeland Hald

Fukt i 100 år

- Det har vært et fuktproblem i kirken helt siden den var ny, forteller kirkeverge Merethe Endresen. - Allerede i 1902 kom de første rapportene om fukt, men det skulle altså gå omtrent hundre år før det nå er blitt laget en fullstendig tilstandsrapport som har gitt grunnlaget for rehabiliteringen, og de 46 millionene Haugesund kommune har bevilget til arbeidet som kommer til å gå over flere år. Det er litt vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid arbeidet kommer til å ta, men vi satser på at alt skal være klart i løpet av 2012. Spesielt er reparering av teglsteinene og fugene vanskelig å tidsberegne. De opprinnelige teglsteinene kom fra Polen. De nye steinene som skal passe inn sammen med de gamle er blitt laget etter en spesiell oppskrift, og testet av Sintef for å være sikker på at de holde mål. Det er R.B. Johannessen AS som skal gjøre murerarbeidene som starter opp i disse dager. Presenningen som dekker kirken har vært med på å tørke ut sørveggen. Kirken har også skader innvendig, og det jobbes med å finne ut hvordan den gamle og avflassede malingen kan fjernes og ny maling påføres. Kirken står på listen over værneverdige bygg, og rehabiliteringsarbeidet gjøres i tett samarbeid med riksantikvaren som nettopp har vært på inspeksjon. Sakristiet og toalettene skal også pusses opp. En bratt jobb

Presenningen kommer også til å brukes i fortsettelsen for at selve arbeidet skal kunne utføres mer effektivt. Veggstillaset er levert av Christiania Stillas, mens det er Stillasgruppen på Karmøy som leverer teltet som for tiden dekker store deler av taket på kirken. Det blir mer og mer vanlig å bygge under tak, både ved nybygg og rehabilitering, en måte å jobbe på som både R.B. Johannessen AS og Byggmesterkompaniet AS har god erfaring med.

Det er en bratt utfordring å rehabilitere tak og vegger på Vår Frelsers kirke i Haugesund

Byggmesterkompaniet AS har ansvaret for alt blikk-, beslag- og tømmerarbeidet på kirkebygget i samarbeid med blikkenslager Oddenes Aa eftf. De har vært i gang med arbeidet i flere måneder allerede. Jarle Ræstad er ansvarlig tømrer på prosjektet. - Jobben er spesiell på mange måter. Vi må ta hensyn til det som skjer inni kirken, og gå over til stille arbeid når det er aktiviteter der. I tillegg er den delen av taket hvor vi jobber nå femti grader bratt, noe som er en utfordring både med hensyn til sikkerhet og fysikk. Vi må bygge opp rekkverk for hver tredje eller fjerde meter, og vi merker godt at det bratte taket sliter på ankler og knær. Noen av de små takene er oppe i sytti grader, men der regner jeg med at vi må bygge stillas helt opp. For tiden er det tre mann på jobben, arbeidsforholdene gjør at vi maksimalt kan være fem. Vi er snart ferdig med vår første fjerdepart. Så må vi vente til murerarbeidene er ferdig før vi kan flytte stillaset videre til neste del. Den jobben vi gjør nå går ut på å ta av det gamle

taket. Vi skifter papp og legger nye lekter, så legger vi den gamle skiferen på plass igjen. Er det noe råte under reparerer vi det, men foreløpig har det ikke vært så mye.Vi vet det er mer andre steder på taket. Vi river også av kobberbeslag og renner etter hvert. Disse erstattes med nye. Vi skal også bytte noen helt råtne vinduer oppe på taket. Ekstra tak

Kirken kommer fortsatt til å stå med et ekstra tak i lang tid fremover. En fjerdedel skal pakkes inn om gang, og til slutt skal tårnet pakkes inn. - Det går ikke an å gjøre denne jobben uten telt, mener Jarle Ræstad. - Når vi jobber på et så spesielt bygg som dette er det ekstra viktig at det ikke kommer fukt inn mens taket står åpent. Spesielt var det viktig i vinter med all den snøen vi hadde. Men til tross for at vi jobber under tak dekker vi til alt før vi går om dagen, bare for å være på den helt sikre siden. Vi må sørge for at alt er helt tett.

JOBB & NÆRING

11


Kjell Netland har hendene fulle i hverdagen og ingen planer om ü gi seg som gardbruker med det første.


PORTRETTET

Kjell Netland:

Takker av etter 20 år som leder i Karmøy Næringsråd Han har litt ”skylda” for at flyplassen havnet på Helganes og den nye fiskerihavna på Husøy. Vi sitter på kjøkkenet hos Kjell Netland, med lapper og kaffe på bordet. Her er plass til mange og hjerterom til enda flere. Med utsikt til Buvik og Karmsundbrua har han luftig adgang til store deler av Haugalandet. Livet er godt og dagene fulle. Akkurat nå er det lammingstid døgnet rundt på Visnesgarden. Bakersønnen er født og oppvokst på Visnes. Bestefaren var skredder og faren Knut, ”en innvandrer” fra Haugesund, drev bakeri og dagligvarebutikk i Buvik. Kjell var tidlig med og egentlig ”eltet” til å overta, da faren fikk helseproblemer. - ”Heldigvis” kjøpte Hauge & Lindås hele greia, sier han og smiler. Kjell hadde helt andre planer, drømmen var å bli bonde. I lengre tid hadde han hjulpet en kar som drev gard i Buvik. Mannen sa ofte ”på spøkt” at når han en dag ga seg, skulle Kjell få kjøpe garden. - Jeg var bare 18, da jeg fikk beskjed om at mannen var blitt syk, og jeg kunne overta umiddelbart, om jeg ønsket det. De var ikke særlig begeistret hjemme, men jeg ville dette, og kjøpte garden. Senere har jeg kjøpt to garder til her oppe, og leier i tillegg en del jord, forteller Kjell. Bonden på Visnesgarden har vel 300 vinterfora sauer og en flokk okser. I tillegg er han medeier i smoltanlegget Frøfisk AS i Skjold. En vandring gjennom sauefjøset akkurat i dag forteller at lammingen er i full gang. I en periode kan det på denne tiden av året bli en ganske stor bøling av dyr på garden. En god del av bestanden er villsauer, og de mest uvørne ”gjerdehopperne” blir forvist til en øy ute i havgapet. Til sommeren blir det roligere, når ”sma-

len” fraktes opp på Hardangervidda, der de beiter fram til september, sammen med nærmere 3000 andre sauer. - Lydige og kloke gjeterhunder som har et medfødt talent til å passe dyrene er uunnværlige og billige drenger, sier Kjell, som har hatt seks av dem, siden han begynte gardsdriften med to sauer i 1961. I dag er det Caty og Lita som styrer ståket. Kjell Netland har vært leder av Karmøy Næringsråd de siste 20 årene. I mars sa han takk for seg og overlot rorpinnen til banksjef Anders Rundhaug. Karmøy har ca.15 000 arbeidsplasser. 5000 pendler fra Karmøy til Haugesund og 2000 andre veien. Karmøy er den største kommunen på Haugalandet med sine ca. 40 000 innbyggere. Øya er Norges tettest befolkede og har et solid og variert næringsliv, med aluminiumsfabrikken på Håvik som det store lokomotivet. Karmøy er fra gammelt av en landbruksog fiskeri kommune, men mye har skjedd etter at Kjell Netland begynte å engasjere seg i næringsutviklingen, fra bygging av flyplass på Helganes til fiskerihavnen på Husøy.

Tekst og foto: Geir Kvam

Etter bare en periode i kommunestyret, fant han ut det var bedre ting å bruke tiden på enn politikk. Men han fikk med seg en uke som varamann på Stortinget. Det beste med det var at han fikk adgangskort og kunne ta gjester med seg på ”lobbyturer” til Løvebakken. - I politikken tar det ofte lang tid fra du sår, til du kan høste. Et godt eksempel er Tforbindelsen som tok nesten 30 år før det første spadestikket ble tatt. Samferdsel har forøvrig alltid vært en viktig sak for Karmøy Næringsråd. - Det er med trafikk som med vann, det

renner den letteste veien, sier Kjell Netland som tror T-forbindelsen vil ”forandre” geografien på Haugalandet og gjøre nye områder i kommunen attraktive. Kjell Netland ville heller være med der tingene skjedde mer direkte og han kunne se resultater. Derfor engasjerte han seg i Karmøy Næringsråd, en stor organisasjon som eies av næringslivet i kommunen. - For 20 år siden var næringsrådet administrert av kommunen, som også hadde flertall i styret. Engasjementet var imidlertid mildt sagt labert og fra næringslivet ble det tatt initiativ til at vi skulle løsrive oss fra kommunen. Kommunen er selvsagt med fremdeles og bidrar, men om vi finner det nødvendig i dag, kan vi sparke dem på leggen, sier Kjell Netland. Kjell Netland trives godt når det blåser, og han ror like godt i medvind som i motvind sies det. Har gått i livets skole og fikk tidlig en av sine beste leksjoner den gangen Avaldsnes Bondelag avholdt et åpent møte for å diskutere planene om bygging av ny flyplass på Nord-Karmøy. Sekretæren i Flyplasskomiteen orienterte entusiastisk om det såkalte Kongshei-prosjektet. Bygdefolket uttrykte imidlertid sterk motstand, og mente flystripa ville ødelegge mange gardsbruk og gi mye støy i byggeområder. Det var da den unge bonden Kjell Netland fra Visnes tok ordet og foreslo Helganes som flyplassområde. Sekretæren i Flyplasskomiteen ristet på hodet og karakteriserte forslaget som vanvittig. I Karmøy formannskap fikk forslaget 1 stemme og 15 stemte mot. Til alt hell grep Stavanger Aftenblad fatt i det ”vanvittige” forslaget, og etter det begynte ballen å rulle. Kjell Netland er ikke den som gir seg ved først sverdslag. Han er kjent for å være en ”maur” som sjelden tar minste motstrands vei, og i motbakker er han stri å følge. JOBB & NÆRING

13

Bl

m o a


- Karmøy Næringsråd ”møtte også veggen” i utgangspunktet, da vi la fram forslag om å legge en ny fiskerihavn til Husøy. Svært mange forskjellige interesser måtte forenes og motstanden var mildt sagt formidabel. Bøygen var å få flyttet fiskemelfabrikken fra Åkra til Husøy. Saken var så betent at politikerne ikke ville ta i den, da det tidligere var bestemt at alt som hadde med fiskeri å gjøre i Karmøy skulle foregår i Skudenes, Åkra og Vedavågen. Da saken første gang kom opp i kommunestyret var det bare 6 av 61 representanter som stemte for flytting. - Dette ble en skikkelig fight, med underskriftskampanjer og mye møtevirksomhet. Vi banket på dørene til rederier og andre i næringslivet for å få dem med på investeringen, da eieren av fabrikken bare kunne ta på seg en tredjedel av omkostningene. Til og med noen av de rike ”karmøyamerikanerne” ble med, og til slutt også kommunen. I denne saken var det ingen som gjorde alt, men mange gjorde litt og det ga resultater. -Erfaringen viser imidlertid at det er en meget kort vei mellom suksess og fiasko, og mye av det som utløser saker i næringslivet kan se ut som rene tilfeldigheter når du ser tilbake på det. Jeg kjøpte for eksempel traktor av en kar som senere ble ansatt i Biomar. Da jeg senere traff ham på en messe, sa jeg at om Biomar var interessert skulle vi finne en høvelig plass på Karmøy der de kunne bygge sin nye fabrikk. Dette var ikke mannens domene, men han hadde sine kontakter, og det endte med at vi fikk en delegasjon fra Biomar på besøk og tilbød dem en plass på Husøy. Egentlig hadde selskapet bestemt seg for å bygge på bergenskanten. Da fabrikken i Nord-Norge brant ned, fikk selskapet stor hast med å bygge ny. Paul Stol ble satt på arbeidet med å grave ut tomten og han måtte søke om fritak fra arbeidsmiljøloven for å klare tidsfristen. Da arbeidet var ferdig fikk han avslag på søknaden. Kjell har også vært med i landbruksorganisasjoner, blant annet fylkesstyret i Bondelaget. Han har ledet Skjold Beitelag i 14 år, med alle viderverdigheter som følger med når tusenvis av sauer skal fraktes opp og ikke minst ned fra fjellet i allslags vær om høsten. I tillegg har han vært styrmedlem og styreformann i Sparebank 1-SR Bank på Avaldsnes i til sammen 20 år. Kjell og Anne Marie har vært gift i 45 år og har to voksne barn. Knut, er en ikke ukjent programleder på TV Haugaland, og datteren Anne er for tiden sjømannsprest, stasjonert

14

JOBB & NÆRING

Kjell Netland med de første lammene på Visnesgarden i år.

i Rio, men med hele Sør Amerika som virkeområde. Derfor har det også blitt noen spennende turer til Brasil for Anne Marie og Kjell, der de har fått oppleve store kontraster både kulturelt og sosialt. - Tenk på mange av de unge her hjemme i dag, som skaffer seg nesten alt som er å få i etableringsfasen. Hva har de da å glede seg til senere i livet? Tror det er bedre på gamle måten, at vi får tingene litt etter hvert, sier Kjell. Det ligger ikke i kortene at noen av barna vil overtar Visnesgarden. - Å drive gard er ikke et yrke, men en livsstil du lever med hele døgnet. Her kan du ikke regne timer, så dette er ikke noe for 9 til 4 mennesker. Jeg har et barnebarn som er med og hjelper til nå, me får sjå ka så skjer, sier Kjell. -Gardbruker er i grunnen et ensomt yrke, og jeg som er nokså sosial av meg, må ha

noe ved siden av, slik at jeg kommer i kontakt med andre mennesker. Jeg har en ”lei uvane” til å bli engasjert, og da har ting en tendens til å bli mye mer omfattende enn jeg hadde tenkt i starten. -I hverdagen er familie og gode venner det viktigste, og mye viktigere enn millioner i banken. Vi er heldige som bor i Norge. Sjansene for å bli født her er mye mindre enn å vinne i lotto, sier Kjell og ler. Selv om han nærmer seg 70, har han ingen planer om å gi seg med det første. - Så lenge helsa holder og trivselen er der, vil jeg stå på, sier Kjell. Noen umiddelbare planer etter at du gir deg som leder av et krevende verv? - Håpa eg får litt mærr ti te friluftsliv, å ikkje minst hjortajakt.


Haugesundregionens Næringsforening (HN) jobber for gode rammevilkår for bedriftene og for utvikling av regionen • Vi er paraplyorganisasjonen for næringslivet og bedriftenes talerør overfor offentligheten • Vi jobber for å bedre næringslivets omdømme • Vi arrangerer konferanser, skaper møteplasser og bygger nettverk på tvers av bransjer • Vi hjelper medlemsbedrifter som støter på vansker i offentlig byråkrati • Vi er eid av nærmere 250 enkeltbedrifter og 24 organisasjoner • Vi representerer direkte og indirekte over 1000 bedrifter i regionen

Vi bygger regionen

Solide samarbeidspartnere backer Haugesund Regionens Næringsforening ved Egil Severeide og Bernt Jæger. Fra venstre: Kristian Eidesvik (Caiano), Olav Linga (Haugaland Kraft), Brian Bjordal (Gassco), Ben Tore Brekke (DnB NOR), Frank Vikingstad (Sysco) og Geir Egil Østebøvik (Imenco). Jarle Haug Pettersen (Nordea) var ikke til stede da bildet ble tatt.

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

PARTNERE

www.hninfo.no

E-post: post@hninfo.no

Tlf: 52 01 08 40


Urd, en av de tre testbåtene, ble bygget i Tromsø, og testes her ut i Nedstrandsfjorden. Mannskap er Arne-Terje Sæther, Øystein Ormbostad og Vegard Heide. Foto Einar Borgfjord.

Vikingdrømmen realiseres i Haugesund Sagaen forteller hvordan vikingskipene vakte beundring overalt hvor de kom, men med unntak av kopier av den vesle knarren Skuldelev 1, er det få rekonstruksjoner som har vært spesielt gode i sjøen. Haugalandet har lange tradisjoner for skipsbygging og sjøfart, og etter dendrokronologiske undersøkelser foretatt i 2009 mener eksperter at også Osebergskipet stammer fra våre trakter. Det har vært forsket lite på vikingskip i skipsnasjonen Norge, men det gjør forretningsmannen Sigurd Aase nå noe med når Draken Harald Hårfagre bygges på Vibrandsøy. Tekst: Ingeborg Kringeland Hald

- Mange tror vi skal bygge en versjon av Ormen Lange, men det skal vi ikke, sier prosjektleder i Viking Kings AS, Marit Synnøve Vea. - Det vikingskipet vi skal bygge er ikke så

16

JOBB & NÆRING

stort, men det vil ha de samme kvalitetene. Draken Harald Hårfagre blir omtrent 35 meter langt og 8 meter bredt. Masten blir 25 meter høy. Skipet skal kombinere havskipets gode seilingsegenskaper med krigsskipets bruk av årer. Norske båtbyggertradisjoner

Leidangen var den norske forsvarsflåten i vikingtiden, kongens marine, men eid av private. Hordaland og Rogaland måtte i krisesituasjoner kunne stille med 24 skip av typen 25-sesser, et standard norsk leidangsskip med 25 årepar. Det ble derfor bygget mange slike skip på denne tiden. Terje Andreassen er ansatt i Bifrost og Draupne AS som sammen med Viking Kings AS administrerer prosjektet. Som tømrer og bygningsingeniør med erfaring både fra sjøen og mange større byggeprosjekter, skal han lede selve byggingen av Draken Harald Hårfagre. - Over en periode på to hundre år må det ha blitt bygget flere tusen leidangsskip, men allikevel vet vi nesten ingenting om dem, mener han. - De arkeologiske funnene vi har er sterkt begrenset. Vi går derfor motsatt vei enn ved tidligere rekonstruksjoner. Istedenfor å ta utgangspunkt i arkeologisk materiell tar vi

Terje Andreassen er ansatt i Bifrost og Draupne AS og skal lede selve byggingen av vikingskipet. Marit Synnøve Vea er prosjektleder i Viking Kings AS. Foto: Ingeborg Hald.

heller utgangspunkt i norske båtbyggertradisjoner. Norske båter er fra gammelt av aldri bygget etter tegninger, men etter formler og forholdstall. Så supplerer vi med arkeologisk materiell, billedlige fremstillinger som runesteiner og mynter, samt opplysninger fra sagalitteraturen. - På grunn av at det finnes så lite dokumentasjon om vikingskipene har vi nettopp fått støtte fra Norsk Kulturråd for å filme selve byggeprosessen, forteller Marit Synnøve Vea. - Det er mye vi ikke vet ennå, for eksempel vet vi ikke den nøyaktige lengden på årer eller årehullenes plassering i forhold til ripa.Vi


har allerede startet prøvebygging av enkelte elementer av skipet for å finne ut av dette. Byggingen og driften av Draken Harald Hårfagre blir et stort forskningsprosjekt. Et dyr i sjøen

Det er mange forberedelser om skal gjøres før selve byggingen kan starte. De første modellene var som små lekebåter, som ble dradd etter en snor i strandkanten for å se hvordan de oppførte seg. Senere ble det bygget tre åtte meter lange testbåter som ble testet i Nedstrandsfjorden. På bakgrunn av dette er det laget nokså nøyaktige tegninger av det store skipet. - For at vikingskipet vårt skal bli like sjødyktig som på vikingenes tid er det snakk om millimeter presisjon, forklarer Terje Andreassen. - Kun små variasjoner i skrogformen avgjør hvordan skipet oppfører seg i sjøen. Arbeidstegningene blir bare et utgangspunkt. Skipet må ikke være for stivt. Det skal kunne forme seg etter bølgene, som et dyr i sjøen. Derfor har vikingskip navn som ormer og draker. De flotteste skipene var drakeskipene. Vikingskipene hadde råseil. Når man seiler med råseil, slik vi gjør, er det avgjørende at skroget er riktig utformet for å få en sikker seilas. Silke og hvalross

De første båtbyggerne var på plass 8.mars. Nå er verftet på Vibrandsøy snart klart. De første materialene har ankommet. På det meste skal åtte båtbyggere være i sving her. Draken Harald Hårfagre skal være klar til sjøsetting sommeren 2012.

Draken Harald Hårfagre skal bygges på Vibrandsøy i Haugesund. Her illustrert av Steinar Iversen.

- I mai begynner vi på arbeidet med kjølen, forteller Andreassen. - På sagbruket i Spydeberg der kjølemnet er saget måtte de sage hull gjennom en vegg for å få jobben gjort. Kjølemnet er 50x50 cm i firkant og 18,5 meter lange. Alt treverk av eik er funnet i Tyskland.Vi kommer til å bruke noe lokalt treverk innabords, samt noe fra Grimstad til stavnen. Gran til mast og rå kommer fra Sverige. Kvaliteten

Terje Andreassen på leting etter materialer til vikingskipet. Foto Jon Godal.

på materialene er veldig viktig. Til spant, eller band som vi kaller det, brukes rotkne som er det sterkeste området på treet. Seilet skal være 300 kvadratmeter og sys av spesiallaget silke. Det mest spekulative med skipet er seilet. Det er bevart svært få fragmenter av seil fra vikingtiden, men sagaen forteller at det ble brukt både ull, lin og silke.Tenk et så stort vått seil i ull, det blir helt uhåndterlig. Samtidig vet vi ikke hvordan silkeseilene ble brukt og hvor slitesterke de er under håndtering, vi vet bare at de ble brukt av konger. - Den aller største utfordringen blir allikevel reipet, mener Marit Synnøve Vea. - I vikingtiden ble reip av skinn fra hvalross brukt til vandt og stag fordi det hadde svært stor styrke. I dag er det bare inuittene på Grønland som har lov til å jakte og bruke hvalross. Derfor må vi søke nasjonale myndigheter på Grønland om å få importere hvalrossreip til forskningsprosjektet vårt. 150 ord for bølger

Vikingene var dyktige sjøfolk. De hadde 150 ord bare for bølger. Ingen kunne lese sjøen og været så godt som dem.Vikingskipet Draken Harald Hårfagre skal brukes til å få tilbake disse maritime kunnskapene.

- I tillegg skal vi bruke skipet til å fortelle om Norge og Skandinavia, om våre historiske tradisjoner, forteller Vea. - Det blir en fin symbolikk i at bygging og sjøsetting skjer på Haugalandet. Vi har sterke indikasjoner på at vikingskipene ble utviklet her. Storhaug er det yngste roskipet som er funnet, og Oseberg det eldste seilskipet. Begge sannsynligvis bygget på ordre fra kongene på Avaldsnes. Etter sjøsetting i 2012 kommer det neste året til å bli brukt på testing av skipet og trening av mannskap. - På havet vil vikingskipet være underlagt de samme sikkerhetsnormene som alle andre havgående skip, sier Terje Andreassen, - men når vi nærmer oss land vil all teknikken skjules og skipet vil fremstå som et genuint vikingskip bemannet med vikinger. Vi blir et oppsøkende museum, et gigantisk friluftsteater. Skipet vil får et kjernemannskap, og vil utover det kunne bemannes med folk fra hele verden som er interessert og har tid til å bli med. Det tar 12 mann å seile skipet, og 100 mann å ro det. To på hver åre. Vi kommer ikke til å seile etter klokken.

JOBB & NÆRING

17


Siden sist En av fem bor alene Hver femte nordmann bor alene, og om lag 60 prosent av oss lever i par. Tre fjerdedeler av parene er ektepar. Det er flest aleneboende i Oslo, mens det er flest ektepar i kystfylkene fra Østfold til Møre og Romsdal, går det fram av SSBs familie- og husholdningsstatistikk per 1. januar 2010. Av landets 3,7 millioner personer som har fylt 18 år, lever 59 prosent i et parforhold. Det er store regionale forskjeller. I Oslo lever halvparten utenfor parforhold. I nabofylket Akershus er tilsvarende tall 37 prosent, noe

som er det laveste i landet. Ser vi derimot Oslo og Akershus under ett, er andelen som lever i parforhold, ganske nær landsgjennomsnittet, 56 prosent. Sør-Trøndelag har høyest samboeerandel med 29 prosent. Lavest andel samboere har Agder-fylkene og Rogaland. Vest-Agder ligger lavest med 16 prosent. Ekteskapet holder best stand i kystfylkene fra Østfold til og med Møre og Romsdal. I Norge bodde 863 000 personer alene 1. januar 2010, det vil si nesten én av fem perso-

ner. Husholdninger med én person utgjorde 40 prosent av husholdningene. Det er en økning fra 34 prosent i 1990 og 28 prosent i 1980. De som bor alene, finner vi først og fremst i utkantkommunene og i store byer - da særlig i sentrale deler av byene. I omlandskommunene til de store byene er det relativt få som bor alene. Oslo er kommunen med flest aleneboende. Der bor 29 prosent av befolkningen alene, og vel halvparten av alle husholdninger i Oslo består av én person

Studieprogram under lupen Det årlige arbeidsrådsmøte ved Høgskolen Stord Haugesund ble avholdt tidligere i april. Dekan Rune Johansen ledet møtet, der studieprogrammet for de neste semestre legges fram og der representanter fra næringslivet får anledning til å komme med innspill. HN er med i dette rådet . Her ser vi fra venstre: avdelingsleder Silje Hellesen fra HSH, Kristin Kinn Kaste fra Gassco og Tone Synnøve Tonheim fra Aibel.

Verdens mest moderne offshoreflåte Tall fra Norges Rederiforbund forteller at Norge har den nest største offshoreflåte i verden etter USA, men flåten er den mest moderne i verden. Det dreier seg om rundt 500 skip hvor om lag 60 % seiler med norsk flagg. Som illustrasjonen viser, er rederiene som eier skipene lokalisert langs hele kysten. Det er et særpreg i den norske maritime klyn-

gen at offshorerederiene i stor utstrekning er lokalt eiet og ledet. Dette gir en unik dynamikk i klyngen med kort avstand fra idé til beslutning. Offshorerederienes ordrebøker utgjør nå samlet 108 skip, og av disse er 65 i bestilling ved norske verft. Samlet kontraktsverdi er 37 milliarder kroner, og dette vil utgjøre om lag 80 % av aktiviteten ved norske skips-verft i

2010 og 2011. På den annen side ble det kun inn-gått 7 nye byggekontrakter i 2009. Siden 1990-årene er offshoreflåten i betydelig grad blitt internasjonalisert. Opplysninger Maritimt sørvest-nytt har fått hos Rederiforbundet, forteller at over halvparten av driftsinntektene hentes utenfor norsk sokkel.

Færre avislesere, flere boklesere 65 prosent av befolkningen leste en eller flere papiraviser i løpet av en gjennomsnittsdag i 2009. Dette er en nedgang fra 68 prosent i 2008 og føyer seg inn i en synkende trend fra tidligere år. Andelen boklesere har derimot økt, fra 23 prosent i 2008 til 27 prosent i 2009.

18

JOBB & NÆRING

I de seinere åra har det vært nedgang i lesing av papiraviser blant personer mellom 9 og 79 år. Mens 65 prosent leste papiravis en gjennomsnittsdag i 2009, var den tilsvarende andelen i 1997 på hele 84 prosent viser tall fra Norsk mediebarometer.

Bruk av Internett øker stadig. Andelen som bruker Internett i løpet en gjennomsnittsdag, økte fra 71 prosent i 2008 til 73 prosent i 2009. Veksten gjelder alle aldersgrupper, men særlig for de eldre.


Bedring i kommuneøkonomien Foreløpige nasjonale tall for 2009 viser en klar bedring av kommunenes økonomi i forhold til 2008. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,8 prosent av driftsinntektene i 2009, mot 0 prosent i 2008, melder SSB.

Foreløpige nasjonale tall for 2009 anslår brutto driftsresultat til 3,4 milliarder for kommunene samlet sett, mot i underkant av 1 milliard i 2008. De største utgiftspostene for kommunene er administrasjon, barnehage, grunnskole

Nettolønnsordningen virker På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet har Econ Pöyry lagt fram en ekstern evaluering av tilskuddordningen for norske sjøfolk. Evalueringen viser bl.a. at ordningen har hatt en positiv effekt på sysselsettingen og at det er en positiv sammenheng mellom sjøfolks kompetanse og leveranser

til den maritime næringsklyngen på land i Norge. Den såkalte nettolønnsordningen for sjøfolk har sikret tusenvis av norske arbeidsplasser og har bidratt til at det har vært mulig å skape nye. Samtidig har ordningen gjort det mulig for rederiene å satse offensivt ut fra Norge med norsk flagg. Ordningen forventes i 2010 å omfatte rundt 11.000 sjøfolk over hele landet, melder Maritimt Forum.

samt pleie- og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var på 19,6 milliarder i 2009, mens utgiftene til barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 32,9 milliarder, 60,1 milliarder og 74,7 milliarder.

Mer fjernsyn enn radio Andelen som ser på fjernsyn en gjennomsnittsdag, har sunket noe de siste åra, men holdt seg stabilt fra 2008 til 2009, på 80 %. I gjennomsnitt så vi 2 timer og 28 minutter på fjernsyn per dag i 2009, 3 minutter mer enn året før. Flere så på opptak fra fjernsyn i 2009 enn året før, mens andelen som så på kjøpe- eller leievideo/DVD, var omtrent på samme nivå begge åra. Andelen radiolyttere i løpet av en dag har forandret seg ubetydelig, fra 54 prosent i 2008 til 53 prosent i 2009.

reklamebyrå

Bedriftshelsetjeneste vi kjenner Haugalandet www.haugaland-hms.no

Haugesund: Kirkegaten 101/103 - tlf.: 52 70 74 70 - fax: 52 70 74 71

JOBB & NÆRING

19


Lærlingplass i BIS Industrier - betalt utdannelse

VI reKrutterer LærLInger Innen: Isolatørfaget, særløpsfag: Her går du en 1+3 modell. Det vil si at etter Vg1, bygg og anleggsteknikk, går en 3 år i lære i bedrift. Allmennfag og yrkesteori innen isolatørfaget tar en i løpet av de 3 årene en går som lærling i bedriften. Variert læretid på ulike anlegg. Lærlingene får her en betalt utdannelse over 3 år.

Industrimalerfaget: Her går du en 2+2 modell hvor du tar Vg1 Bygg og anleggsteknikk og VG2 Overflateteknikk for så å gå 2 år i lære i bedrift. Læretiden er variert hvor en får jobbe både on- og offshore. Lærlingene får en betalt utdannelse over 2 år.

BIS Industrier er en godkjent lærebedrift som satser mye på lærlinger. Vi utdanner våre egne fagfolk, og har gjort det i mange år. Vår egen skole, BIS Kompetansesenter er ledende på fagopplæring og sikrer deg god oppfølging. Læretiden er variert hvor vi prøver å plassere den enkelte lærling på forskjellige prosjekter, både on- og offshore. Ved endt læretid står du dermed godt rustet til å avlegge fagbrev. Vi tar inn lærlinger hvert år, og de fleste får tilbud om fast ansettelse hos oss etter endt læretid. Muligheten for videreutvikling i selskapet er veldig gode. Mange av våre dyktige arbeidsledere, plassledere og prosjektledere begynte i sin tid som lærling i selskapet.

Stillasbyggerfaget: Her går du en 2+2 modell hvor en først tar Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg2 Byggteknikk for så å gå 2 år i lære i bedrift. Læretiden er variert med ulike jobber både on- og offshore. Så er du interessert i en betalt utdannelse i en bedrift som satser på lærlinger, ikke nøl med å ta kontakt med rune erland på tlf 928 63 804. Søknadsskjema finner du på www.bis-industrier.no www.bis-kompetansesenter.no

BIS Industrier 20

JOBB & NÆRING


Nytt om navn

Torleif Mathiassen

Nå: Teknisk sjef, A.Olufsen Skipsservice AS Før: Karmsund Maritime Service AS

Kjetil Tronstad

Nå: Nå: Servicetekniker, Kaeser Kompressorer. Før: Servicekonsulent, Tess Vest AS

Øyvind Saltvedt

Nå: Salgssjef i Easyupdate AS Før: Hillesland Kontor AS, hvor han jobbet i 6 og et halvt år, de siste 4 årene som selger.

Marit Synnøve Lomeland Nå: CAD/Interiørkonsulent på Sterling Før: Interiørkonsulent Neumann

Camilla Aanensen

Åsa Eldøy

Tore Olsen

Nå: Interiørkonsulent på Sterling Før: Senior Interior Architect i The Interior Group

Nå: Daglig leder på HMS senter Bømlo Før: Prosjektleder hos Oktan Alfa AS.

Nå: Ansatt som daglig leder i Monter Karmøy. Før: avdelingsleder hos Umoe IKT AS.

Roy Aase

Nå: Nyansatt avdelingsleder i Umoe IKT AS. Før: Hatteland Solutions AS hvor han jobbet som teamleder i salgsavdelingen.

Jobb & Næring vil gjerne presentere folk som har fått ny jobb. Vi ber om digitalt bilde, navn, stilling og eventuelt hvor vedkommende har vært før. Tjenesten er gratis. Bidrag kan sendes til:

jn@dhr.no

Karmsund

Kontorer fra ca.

12-15 m2

Enkeltkontorer til leie i kontorfellesskap - Oasen Storsenter I 2. etasje på Oasen har vi planlagt innredning av kontorfellesskap med 9 enkeltkontorer. Kontorene leveres ferdig for innflytning, og har tilgang til felles møterom, bredbåndslinje, samt kopi/skriver m.m. I fellesarealet er det kjøkkenkrok, sofagruppe og utgang til vestvendt lufteterrasse. Lokalene vil være helt nye med kontorfronter i glass med skyvedør, samt integrert belysning i himling. Ventilasjonsanlegg med grunnvarme og -kjøling. Kontorene er klare for innflytting fra 1.8.2010. Leiepriser fra 2.300,- eks mva pr. kontor pr. mnd + andel strøm og andre driftskostnader.

Kontakt: Dag Einar Solberg Tlf 975 79 889 eller e-post dag.einar.solberg@oasenstorsenter.no

FINN kode: 21392289

Ta kontakt for ytterligere informasjon eller for å få tilsendt prospekt.

JOBB & NÆRING

21


Ole Damm Kvilhaug (t.v.) mener statsingen i Rogaland i liten grad reflekterer regjeringens høye ambisjoner for oppdrettsnæringen. Her i gruppearbeid sammen med Atle Jøssang i Grieg Seafood, Bokn og Ann Jeanett Olaussen i Bokn Næringsforum.

Oppdrettsnæringen presses mot kysten Oppdrettsnæringen presses utover mot kysten. Miljøhensyn gjør det vanskelig å drive oppdrett i indre strøk. Men næringen er oppgitt over spriket mellom regjeringens ambisiøse havbrukspolitikk og den praksis somutøves i Rogaland. Dette var hovedpunkter som kom fram under den første av flere mulighetsarenaer somHaugaland Vekst inviterer til i forbindelse med det strategiske næringsplanarbeidet som nå foregår rundt omkring i kommunene. Fiskeri og oppdrett sto på agendaen på møtet i Bokn medio april, og nærmere 40 aktører i hele verdikjeden og fra hele regionen deltok. Etter at Helge Rasmussen i HighComp/ Bokn Plast hadde tegnet et bilde av en oppdrettsnæring full av pågangsmot og innovasjonsvilje, tok Ole Damm Kvilhaug ved næringsavdelingen i Rogaland fylke tak i utfordringene til akvakulturnæringen i fylket. Han mente det er et stort sprik mellom den

22

JOBB & NÆRING

havbrukspolitikken regjeringen ønsker seg gjennom Soria Moria-erklæringen og den virkelighet næringen i Rogaland opplever. Regjeringen vil at Norge skal bli verdens beste på sjømat. - Men vi i Rogaland fikk ingen nye konsesjoner i sist tildelingsrunde, og en rekke søknader om utvidelse av anlegg og etablering av nye, er avslått av Fylkesmannen med hjemmel i Forurensingsloven, sa Damm Kvilhaug. Nå ligger det elleve klagesaker i Klimaog Forurensningsdirektoratet. I påvente av en avgjørelse av fylkesordfører Tom Tvedt skrevet et brev der han påpeker nettopp spriket mellom regjeringens ønsker og den politikken som praktiseres. I brevet påpeker fylkesordføreren at akvakulturnæringen i Rogaland har tatt miljøutfordringene på alvor og ønsker å flytte produksjonen fra indre strøk til Boknafjordbassenget. - Den samlede biomasse skal ikke økes. Virksomheten skal drives i allerede godkjente lokaliteter eller flyttes til lokaliteter i ytre

Tekst og foto: Egil Severeide

strøk. Akvakulturnæringen er viktig i vårt fylke, og vi ønsker at denne næringen skal få utvikle seg videre.Vi ønsker en god og forutsigbar forvaltning, som håndterer søknader fra næringen innen rimelige tidsfrister, heter det i brevet. Også Svein Ove Alvestad, forretningsutvikler ved Rogaland Ressurssenter, tok tak i næringens utfordringer, og viste til at den har et omdømmeproblem. - Næringen har få venner og støttespillere, og det gjør det vanskelig å oppnå gode rammetingelser, mente Alvestad. Etter inledningsforedragene gjøv deltakerne løs på gruppearbeid, der målet var å identifisere styrke og svakheter i næringen. Blant næringens sterke sider som kan utvikles videre ble nevnt store og kompetanserike aktører,beliggenheten, en komplett verdikjede fra forprodusent og utstyrsleverandører til videreforedling og et godt samarbeidsklima mellom aktørene.


Vær med å forme framtida 2010 er planenes år. Linjene for framtidens Haugalandet tegnes nå. Der må vi i næringslivet være med. På fylkesnivå ønsker fylkesordfører Tom Tvedt å ha en hånd på rattet når den strategiske næringsplanen for Rogaland utformes. Samtidig skal Rogaland Fylkeskommune rullere sine fylkesdelplaner, nå kalt regionalplaner. Her inngår Haugalandet som en viktig del.

Kommunene har startet rulleringen av sine kommuneplaner. Samtidig jobbes det med å skape innhold i de såkalte strategiske næringsplanene i kommunene. En omfattende møteplan i regi av Haugaland Vekst (for kommunene Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira) Karmøy kommune har har valgt å kjøre et annet opplegg, som vil involere næringslivet i Karmøy. Det er vi i næringslivet som skaper verdiene. Derfor må vi også delta i utformingen av regionen. Vi kan ikke overlate det til andre. Derfor er vi i Haugesundregionens Næ-

Dato

Tema

13.04 22.04 04.05 19.05 20.05 24.05 08.06 10.06 Aug. Sept.

Fiskeri og oppdrett Kulturnæringer Bygg og Anlegg Reiseliv Handel og tjenesteytende Landbruk Stedsuavhengige arbeidsplasser Fornybar energi/leverandørindustri Kompetanse Maritime næringer/ leverandørindustri

ringsforening inne på de fleste av disse arenaene. Vi skal bidra med innspill i fylkets strategiske næringsplan, vi er sikret plass i prosjektgruppen i arbeidet med regionalplanen, og vi er selv og gjennom våre medlemsorganisasjoner med i det strategiske arbeidet som foregår i kommunene. I tillegg er det fritt fram for alle bedriftsledere å delta i prosessen. Her er møtelista for de temaseminarene, kalt mulighetsarenaer, som Haugaland Vekst nå er i gang.

Sted Bokn Tysvær Tysvær Tysvær Haugesund Vindafjord Vindafjord Utsira Haugesund Haugesund Fra oppstartmøtet på Karmøy. F.v. Sveinung By og Are Jaastad, Hydro og Per Velde.

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken har en forvaltningskapital på 6,5 milliarder kroner og 70 ansatte. Hovedkontoret ligger i Haugesund og banken har avdelingskontorer i Vindafjord, Tysvær og på Bømlo i tillegg til filialer på Gard Senter og Amanda Storsenter. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Små og mellomstore bedrifter, kommuner og foreninger / lag er også viktige markedsområder. Banken er medeier i Frende Forsikring, Norne Securities, Verd Boligkreditt og Sparebankmegleren.

Vi har behov for å styrke bemanningen og søker dyktige medarbeidere med høyere utdannelse til 3 viktige stillinger i banken:

KUNDERÅDGIVER PERSONMARKED HOVEDKONTORET KUNDERÅDGIVER PERSONMARKED AKSDAL BEDRIFTSRÅDGIVER Nærmere opplysninger om banken og stillingene finnes på www.haugesund-sparebank.no reklamebyrå

JOBB & NÆRING

23


På kryss & tvers Hindring

Formidlingstrang Bilmerke

Dyr

Syk

Lever

Anfall

Gudinne

Terreng

Sang

Udekket

Innebærer

4

FAVORITTEN

Tidfeste

IdrettsbegivenSykdom het

Lund Surrekoppen

Rekkefølge

Drikk Aldersdomssvakhet Hulmål

Dans

Tenne

Husgeråd Organisasjon

Farge

Norm

3

Organisasjon

Skyld

Pron. (nyn.)

Uro

Tall EventyrEtterord figur

Dyr

Arte Ferden Fangstmann

5

Vekst

Ingun Solberg Harloff, 31, Banksjef i Postbanken Haugesund. Gift med Bjarne, mor til May Emilie (11) og Selma (5)

Skure Art.

Bli enig om

Prefiks

Ordner

Lille

Kalkulèr

Uvanlige

Kilder

Konge Lever

Umiddelbart

Fugl

Pron.

Avta!

Organisasjon Kategori

Bunnfall

Arbeide

Fuglen

Nytte

Fisk

Tukt

Uklart S

Sårbar

Kryssordverkstedet nr 10

Adv.

i

n

Ensartet

Komm.

t Storsinnet

Dyr

Type

Naboer

Tukt Navn

Vinne

6

Savn

Fisk Dyrker

Teit

Uskikkelig

2

Ås

Helle

Vekst Siktepunkt

Gudinne

Eksisterer

Ekstase

Stølshus

Like

Musical

Pron.

Mål

Vokse

Utnyttet Fase

Like

Ødelegge Moskovitt

Forf.

1

Hvilte

Passe

Finn løsningsordet ved å sette sammen bokstavene i de gule rutene og send dette til: kryssord@dhr.no (husk navn og adr.) eller send via post til: DHR Reklamebyrå AS Postboks 1915 - 5508 Karmsund. Innen 15. mai.

Løsningsord:

1 2 3 4 5 6

Navn:

VINN 10 FLAKSLODD

Adresse: Kryssord Ruth Larsen

24

JOBB & NÆRING

Vinner av forrige utgaves premie: Knut Knutsen, Kopervik Vi gratulerer!

Løsningsordet var: Vikse

FAVORITTPOLITIKER: Jeg vokste jo opp med Gro (Harlem Brundtland) som statsminister, og hun har bidratt med mange av velferdsgodene som min generasjon nyter godt av. FAVORITTHOBBY: Trening, være sammen med familie og venner, bøker, musikk, film… FAVORITTLAND: Norge og Italia

Sjømann

Navn Hast

FAVORITTEGENSKAPER: Snill FAVORITTLEDER: Jeg liker Kofi Annan sin rolige og diplomatiske lederstil. Og vår konsernsjef Rune Bjerke, han har vist godt lederskap i det som må kalles en utfordrende periode for vår bransje..

Karbohydrat

Avta

Type

Ødela

Fortsette

Hvilte

Navn

Lukte

Skli (omv)

FAVORITTSKUESPILLER: Kate Winslet, Uma Thurman, Kevin Spacey, Mads Mikkelsen, Benicio Del Toro... Det finnes jo et hav av flinke skuespillere. FAVORITTBOK: ”Bly”- Saabye Christensen, ”Hvite niggere”Asbjørnsen og ”Et velsignet barn”- Ullman er bøker som har gitt meg store leseropplevelser. FAVORITTSANGER: Susanne Sundfør - the brothel blir mye spilt for tiden. Ellers er Nick Cave favoritt over alle favoritter. FAVORITTMAT: Er generelt fryktelig glad i mat. Favoritter er italiensk, sushi og sjømat. FAVORITTBIL: Kjører ikke bil, men hvis jeg kunne velge fra øverste hylle må det bli en Aston Martin DB5, slik som James Bond kjører i Goldfinger… eller the Batmobile…


GARANTERT GARANTERT sterkere sterkere rygg rygg

Helse Miljø Sikkerhet Av Jorunn Hauso, HMS-rådgiver, bedriftssykepleier v/ Haugaland HMS

Jakten på ”overskudd” Hver eneste dag står vi overfor valg i livet som kan gi oss god eller mindre god helse. Hvordan vi velger å leve i dag kan være med å gi oss en bedre helse senere i livet.

For en del år siden hadde vi joggebølgen som inntok by og land. Grete Waitz løpet i Oslo hadde deltakerrekorder år etter år. I disse dager rir landet på en ny ”bølge”; sykkelentusiasmen har tatt Haugalandet med storm. Nå er det ikke bare snakk om 3 gir sykkel m/korg lenger, men gir systemer, karbonrammer, stiv gaffel eller ikke. Haugaland HMS sine ansatte er ikke noe unntak. Noen bruker sykkelen som transportmiddel til og fra jobb, mens andre av oss bruker tid i lunsjen til å diskutere sykkeltyper, løyper samt treningsopplegg. Det som er gledelig med slike ”trimbølger” er at mange som kanskje ikke har vært like aktiv tidligere begynner med noe som fenger og som en liker. Det å få til endring i livsstil må forankres i at vi både ser en hensikt i endringen samt at det gir oss en positiv effekt. Det å gå hjem fra jobb uten skader og helseplager er jo en målsetting som vi kan enes om. Hvor mye skal da arbeidsgiver engasjere seg i hvordan egne ansatte spiser, drikker og trimmer? Jeg har blitt invitert ut i flere av våre lokale bedrifter for å være med å sette sunn livsstil på dagsorden. Det som er så gledelig er at de aller fleste av oss faktisk er interessert å se på hva vi selv kan gjøre for å opprettholde eller forbedre helsen vår. Det er som oftest ikke snakk om å gjøre de store revolusjonene, men mer hva kan vi gjøre i hverdagen vår for å være litt sunnere. I min hverdag som ”kontoransatt” er inaktivitet den største utfordringen. Det å jobbe på kontor utgjør ca 3-4000 skritt pr dag i beste fall. Mange ligger så lavt som 1000. Da sier det seg selv at en må være mer aktiv på fritiden for ikke å ”forfalle”. 10000 skritt pr dag er anbefalt. Ikke tid sier du? Har du tv? 24 timer har vi alle fått utdelt - bruk dine lurt.

Prøv den nye Back App Mobil. Prøv den nye Back App Mobil. Kontakt oss for gratis demo. Kontakt oss for gratis demo.

Smedasundet 49, 5528 Haugesund Telefon 52 70 10 80 www.karstenm.no

Mer enn 30 år i bransjen

I jobben min har jeg gleden av å følge mange gjennom en livsstilsendring. Overvekt kan føre til at noen står i fare for å bli omplassert eller diskvalifisere seg til enkelte yrker. Er en i denne kategorien er oftest motivasjonen stor for å gjøre en endring på egen livsstil. Det som er så gledelig er at det tar ikke lang tid fra en begynner å gjøre de bevisste valg som å bevege seg litt mer samt endre en del på kostholdet før resultatene kommer. Det de fleste merker først er at en får mer overskudd. I stedet for benken som lokker på kvelden går en seg en god kveldstur og merker at en er mindre sliten når en kommer inn igjen enn når en gikk ut. Overskuddsmennesker smitter positivt– så pass på at din bedrift har nok ”smittebærere”. Det lønner seg. JOBB & NÆRING

25


Jobbfrukt

Ti p s o s s om noen som fortjener e n Fr u k t k o r g : j n @ d h r. n o

Det lille ekstra Joker i Salhusveien er ikke som alle andre butikker. Det sørger Inge Clausen for. Han laster varene inn i bilen og går over leveringslista en siste gang. Det er tidlig torsdag, mange ruter og mange timer foran rattet venter. Eier av Joker i Salhusveien, Inge Clausen, er en av få som yter den ekstra servicen som mange setter pris på, nemlig å få varene levert hjem til seg. - Vi har hatt varebringing så lenge jeg kan huske. Det er mye positivt ved det, også for min egen del, sier Clausen. - Jeg gleder meg til disse dagene. Om jeg ofte blir forespurt om å være ”vaktmester”? Joda, det hender hver uke det, en gang her og en gang der, men det er fort gjort og bare hyggelig å kunne hjelpe.

Tekst: CHRISTINE MYSEN

Butikken med nesa vendt mot Karmsundet har eksistert i snart 70 år. Inge Clausens far tok over driften like etter krigen, mens sønnen begynte å jobbe i 1971. Også tre av hans søsken har hatt sin tid der. Her er lange kjøpmannstradisjoner, og ifølge ryktene får du det lille ekstra når du passerer dørstokken.

Energi på jobben Hver uke kjører vi ut 420 fruktkurver på Haugalandet - prøv du også!

5284 4833 jobbfrukt@ipk.no www.jobbfrukt.no

Inge Klausen fra Joker i Salhusveien kjører gladelig varer hjem til kundene, en høyt verdsatt service.

Hvis det er tid, pakkes varene ned for deg. Trenger du hjelp? Så klart! Inge Clausen gir byen Haugesund et ekstra, lite preg av sjarm,

og er en velfortjent mottaker av månedens fruktkorg.

Vi gjør mer enn å selge Jobbfrukt. Over 90 ansatte står klar for å utføre arbeidsoppgaver for din bedrift. Har du behov for treemballasje, trekasser eller paller? Sikkerhetsklarert og gode rutiner på makulering. Det meste innen bearbeiding av aluminium. Borring, fresing kapping og maskinering.

Kontakt oss på 52 82 46 02 - spør etter Arne Johnsen www.ipk.no


Verdensledende produsent satser på Westcon Løfteteknikk.

Kan gi betydelig omsetningsvekst! Westcon Løfteteknikk (WCL) har overtatt det norske agenturet på de spesialproduserte kranene til den italienske produsenten HS Marine. - Agenturet gir WCL enerett på salg og service av kranene som egner seg for bruk ombord på skip og offshoreinstallasjoner. HS Marine er en av verdens ledende produsenter av skips- og offshorekraner, og har allerede levert et hundretalls kraner til det norske markedet, forteller daglig leder Karl Johan Jentoft til Jobb & Næring.. Det komplette kranutvalget dekker opp til 1000 tonnmeter. De vann- og syrefaste komponentene gjør kranene spesielt egnet til bruk i røft maritimt miljø, og gir dem lenger levetid og større robusthet enn kraner produsert for landoperasjoner. Resultatet

er reduserte vedlikeholdskostnader og økt trygghet for WCL’s kunder.

dighetenes krav og regler.

- Kranene fra HS Marine er kvalitetsprodukter, og passer bra til de agenturene vi har fra før. Vårt totalkonsept skaper synergieffekt og effektive løsninger for kundene, sier Karl Johan Jentoft. - For Westcon Løfteteknikk betyr avtalen at omsetningen kan økes betydelig. Det betyr også at bedriften må ansette 5 - 6 nye personer til salg og service. Westcon Løfteteknikk har hovedkontor i Haugesund med avdelinger i Stavanger og Bergen, og omsetter for over 140 millioner kr i året. Bedriften har 85 ansatte og er landets ledende i sin bransje. Bedriftens totalkonsept innen løfteteknikk sikrer WCL’s kunder fullstendig leveranse og oppfølging etter myn-

Det er robuste kraner WCL har fått agentur på.

JOBB & NÆRING

27


Vi møblerer kysten

AS Sterling, Frakkagjerdveien 89, 5563 Førresfjorden, Tlf: 52 75 45 55, Fax: 52 75 45 60, salg@assterling.no www.assterling.no


Viktig Statoil-kontrakt for Imenco Imenco AS har signert en kontrakt med Statoil Petroleum AS om levering av tre 20 X 12 tommers Retrofit Tee klammer for hot-tap operasjoner på Åsgard-feltet i Norskehavet. Imenco har valgt Aibel som underleverandør for produksjon av klammerne. Det første klammeret blir en prototype som skal benytters til testing av operasjonen, mens de to andre skal monteres på et 20 tommers gassrør på havbunnen på Åsgard-feltet, på 230 – 300 meters dyp i forbindelse med det planlagte kompressoranlegget - Vi er svært glade for å få denne kontrakten. For fire år siden utviklet vi og fikk godkjent en tilsvarende prototype for gjennomføringen av Hot Tap på Tampen link. Klammeret på Åsgard vil bli konstruert for større trykk og høyere temperatur, men er ellers ganske lik det vi konstruerte i 2006, sier Arne Kinn og Odd Einar Lindøe. De to ingeniørene var nøkkelpersonene bak utviklingen og testingen av det første klammeret i 2006. Hot tap er en metode hvor man lager en Tforgrening på et olje- eller gassrør mens det strømmer olje eller gass i røret. Sammen med klammeret benyttes annet utstyr fra PRS (pipe repair system) på Killingøy som gjør det mulig å sveise T-forbindelsen nede på havbunnen uten bruk av dykkere. Etter hvert som olje- og gassvirksomheten foregår på stadig dypere vann, har behovet for å utvikle metoder hvor slike operasjoner kan skje uten bruk av dykkere blitt større.

Det første hot tap tee klammeret ble testet hos imenco for fire år siden. Odd Einar Lindøe (foran) og Arne Kinn er Imencos nøkkelmedarbeidere i utviklingen av klammeret for Åsgard, slik de også var det under utviklingen av tilsvarende klammer for Tampen link. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Klammeret som Imenco utvikler for bruk på Åsgard blir designet for 220 Bar trykk og 80 grader celsius. Imenco vil stå for all enginering under konstruksjonen av klammeret, og

gjennomføre alle nødvendige tester, før det settes i produksjon.

Har noen et øre? Eieren min har tapt noen millioner kroner på Terra-saken, så det er vel ikke et øre igjen til meg? Mannen som laget meg var Arne N. Vigeland. Den 3. juli i år er det 110 år siden han ble født. Det ville jo vært en fin presang om noen kunne sponse kulturbyen Haugesund med noen kroner til vedlikehold av byens kunst, slik at det kan bli et øre til meg også. Vennlig hilsen “Hjorthind med kalv” av Arne N. Vigeland JOBB & NÆRING

29


Samler Haugalandet til ett rike Disse tre staute karene er siste tilvekst til storfamilien på Haugalandet. Sammen representerer de over 350 medlemsbedrifter og er med på å fullføre samlingen av Haugalandet. - Nå nærmer vi oss målstreken. Nå har vi med oss de viktigste næringsaktørene i regionen i en felles organisasjon. Dermed står vi mye sterkere og kan fremme næringslivets interesser på en bedre måte, sier administrerende direktør i Haugesundregionens Næringsforening, Egil Severeide. - De tre siste medlemsorganisasjonene er Åkrehamn Vekst, Byen Vår Kopervik og Etne Næringsutvikling. De to organisasjonene på Karmøy representerer alene rundt 300 medlemsbedrifter, mens Etne Næringsutvikling har mellom 60 og 70 medlemmer. - Dette er viktige brikker å få på plass. Nå har vi over 1300 bedrifter bak oss og framstår med en helt annen tyngde enn tidligere. Storfamilien på Haugalandet er en maktfaktor både politikere og byråkrater må ta hensyn til, sier Severeide.

Her er medlemsorganisasjonene i HN per medio april 2010: • • • • • • • • • • • • •

Sauda Vekst Destinasjon Hgsd.og Haugalandet Maritimt Forum LO- Haugesund og omegn NITO Nelfo Karmøy Næringsråd Tysvær Næringsforum Sør-Norges Trålerlag SMB Odda Markedsforeningen i N-R Rogaland Bygg- og Tapetsermesterlaug Småbedriftsforbundet

• • • • • • • • • • • •

Markedsamarbeidet Hgsd-regionen Haugaland Håndverkerforening Norsk Petroleumsforening avd.N-R Bokn Næringsforum Sveio Næringsservice Vindafjord Næringsforum Haugaland Byggforum Norsk Lastebileierforbund Haugesund Handelsstandsforening Etne Næringsutvikling Åkrehamn Vekst Byen Vår Kopervik

Abjørn Moe i Etne Næringsutvikling (t.v.), Ståle Roness i Byen Vår Kopervik og Per Inge Eriksen i Åkrehamn Vekst er siste tilvekst til medlemsmassen i Haugesundregionens Næringsforening.

30

JOBB & NÆRING


Albatrossenter_Kontorer_95x130:Albatrossenter

19-04-10

11:28

Side 1

Trenger du flere medarbeidere? Albatrossenteret ligger i naturskjønne omgivelser ved Sveio Golfpark i Sveio kommune. I tillegg til moderne kontorfasiliteter, har vi eget spa- og fitnessenter. Spa-avdelingen består av behandlingsrom og et våtspa som inneholder sauna, steambad, boblebad, rhassoul, tecaldarium, fotbad og et relaxrom. Fitness-avdelingen tilbyr personlig trening, tilpassede treningskurs og flere typer medlemskap.

ISS Personalhuset er et av de ledende rekrutterings- og bemanningsselskapene i Norge med lang erfaring i utleie og rekruttering. Bli kjent med oss - det lønner seg! Ta kontakt mer Personalhuset Haugesund på tlf. 982 95 143 www.personalhuset.no

Kontorer til leie

På Albatrossenteret har vi nå ledige kontorer i 2. etasje. Kontorene varierer i størrelse, fra 20 m2 og oppover, og kan leies fullt møblert. Kontorene vil kunne passe for bedrifter i varierende størrelse fra 1 til 10 ansatte. Vi har egen resepsjon, samt felles møte- og spiserom. Det er lagt egen fiberkabel til bygget. Henvendelse til Albatrossenteret ved Thor Jostein Jacobsen Telefon: 52 00 35 01 (08.00 – 16.00) eller til mobil 900 45 691 post@albatrossenter.no www.albatrossenter.no

Manpower gruppen – din kompetansepartner Vi har en meget stor etterspørsel etter kandidater med praktisk erfaring innen: Manpower AS

Manpower Professional Engineering AS

• Dokument/kostkontroll

• Automasjonsingeniører

• Regnskap

• Prosjektledere

• Prosjektadministrasjon

• QA/ HMS senior kompetanse • Prosjektadministrative posisjoner

Se utfyllende info på:

• Prosjektplanleggere

www.manpower.no

• Prosjektcontrollere

JOBB & NÆRING

31


Ordfører Harald A. Stakkestad (t.v.) og administrerende direktør Geir Egil Østebøvik i finverkstedet hvor produksjon av avanserte dykkekontrollsystemer til dykkeskip foretas.

Imenco åpner i Grinde Imenco er en bedrift med vind i seilene, og med en omsetning på 300 millioner kroner i fjor er de en av de mest fremgangsrike industribedriftene i Nord-Rogaland. For noen uker siden foretok selskapet en offisielle åpning av sitt nye produksjonsanlegg på 2500 m2 i Grinde. Tysværs ordfører Harald A. Stakkestad, som foretok den offisielle åpningen, understreket at kommunen arbeider aktivt for å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Han var derfor svært glad for at Imenco har valgt å legge det store produksjonsanlegget sitt til Tysvær. Hovedproduktene i det nye produksjonsanlegget er avanserte dykkesystemer for metningsdykk og kontrollrom som monteres om bord i avanserte dykkerskip, og komplette fyllingsanlegg for helikopterdrivstoff. Dette er produkter Imenco leverer til et globalt marked. Administrerende direktør Geir Egil Østebøvik understreket i sin tale at Imenco er inne i en internasjonaliseringsprosess, og har etablert avdelingskontorer er Houston og Aberdeen, i tillegg til å ha knyttet til seg agenter i en lang rekke land, særlig i Asia.

32

JOBB & NÆRING

- Våre kunder befinner seg i land som USA, Korea, Kina og Vietnam, og det er viktig for selskapets vekst framover å være til stede i markedene, fortalte Østebøvik. I tillegg til hovdekontoret i Haugesund og produksjonsavdelingen i Grinde, har Imenco også etablert avdelingskontorer i Stavanger og Bergen. Siden kundene befinner seg over hele verden satser Imenco også på å utstyre sine enkelte kontorer med siste nytt i audiovisuelt ustyr. Det gjør at kunder i Aberdeen eller Houston kan sitte i videomøter med Imenco’s ingeniører eller annet nøkkelpersonell i Grinde eller Haugesund eller andre steder. - Slike fasiliteter betyr selvfølgelig at både kundene og vi kan spare tid og penger, og bli mer effektive. En annen viktig sideeffekt er at vi med dette også driver miljø- og

Tekst og foto: Odd-Atle Urvik

klimavennlig ettersom antallet flyreiser som vi og kundene må gjennomføre blir kraftig redusert, sier Østebøvik. De nye lokalene i Grinde rommer også et stort dele - og ferdigvarelager, og innkjøp og logistikk funksjoner. I tillegg til en egen sveiseavdeling som kan tilby alle typer sveising.

Imenco’s nye produksjonsanlegg i Grinde.


Midt i blinken

Espen Devold er spesialist på merkevarestrategi og markedskommunikasjon og jobber som Kommunikasjonsrådgiver i DHR Reklamebyrå i Haugesund. Devold har erfaring blant annet som Rådgiver i DDB Oslo Reklamebyrå, Head of Marketing i Adidas Europa, Global Retail Marketing Manager i Helly Hansen og fra Kavli konsernet.

Om kommunikasjon som treffer av Espen Devold, DHR Reklamebyrå.

Personlig merkevarebygging:

– nyttig å kunne Merkevarebygging har vært et trenduttrykk de siste årene med ulik oppfattelse av betydningen. Det er velkjent at store forbrukermerker som Freia, Maarud og Coca Cola driver med merkevarebygging. Men, faktum er at alle driver med merkevarebygging i en eller annen form. Merkevarebygging dreier seg om å følge en retning (merkevarestrategi) over tid med den hensikt å få frem hva merket står for. Det er selvfølgelig viktig å være synlig, men det er ingen merker som blir sterke uten at de har et tydelig løfte og verdier som er relevante for mottakerne. Innholdet i merkevaren er viktigst for å lykkes og produktet må levere det som det lover. Om man vil ha et bevisst forhold til merkevarebygging må man definere merkevarestrategien først. Det er her mange bedrifter feiler og sløser vekk mye tid og penger på å kommunisere galt. Merkevarebygging er ikke lenger forbeholdt bedrifter. Fotballklubber (Manchester United), byer (Drammen) og enkeltpersoner har fått øynene opp for å jobbe med merkevareprosesser. ”Personal branding” er et fenomen som også har kommet for fullt de siste årene. Madonna, David Beckham og ikke minst Barack Obama er gode eksempler på dette. Dette er personer som har et bevisst forhold til sin egen merkevare og prøver å få tydelige posisjoner på sine konkurransearenaer. Obama har selvfølgelig definert sin merkevare basert på hva han står for, hvilke personlighetsverdier han innehar og hva velgerne (kundene) setter pris på. Han har hatt et ønske om å skille seg ut og være tydelig på hva han står for. Dette er bevisst personlig merkevarebygging og han har vel lykkes ganske bra med dette kan man si… Alle kan lære av dette uansett om man er lokal politiker, bedriftsleder eller ansatt. Alle har ønsker eller i alle fall tanker om hvordan man ønsker å bli oppfattet. Både som nyansatt og i en jobbintervjusituasjon er det nyttig med merkevaretenking. I en setting hvor det vrimler av like kandidater er det helt nødvendig å skille seg ut. Samtidig som man skiller seg ut må man være relevant for den potensielle arbeidsgiveren. Det å gå gjennom en merkevareprosess i forkant vil gi gevinst. Samtidig som man er konsistent i hva man står for må man også være flink til å formidle sitt ”løfte” og sine personlighetsverdier på en kreativ måte. De beste merkevarebyggerne har kontinuitet i det de gjør og fokus på sitt løfte og sine verdier. Samtidig må de hele tiden overraske og begeistre gjennom nye og kreative måter å kommunisere budskapet på. Til og med i ekteskapet kan vi ha godt av litt merkevaretenking. Som ektefelle er du nok valgt på grunn av de verdiene du innehar og din fokus i livet. Dette er det viktig å ha kontinuitet rundt siden det var grunnen til at nettopp du ble valgt (i et rimelig konkurranseutsatt marked…). Samtidig må man huske å overraske og begeistre for å holde sin egen merkevare spennende. Lykke til med merkevarebyggingen!

JOBB & NÆRING

33


Kommuner i vekst

Arbeidsledighet 1.april 2010 Kommune

Av K. Tormod Karlsen Adm.dir. Haugaland Vekst IKS

Viktig med næringsplaner? Haugaland Vekst, som arbeider med næringsutvikling for kommunene Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira og Vindafjord, har fått i oppdrag å utarbeide nye næringsplaner for disse kommunene. Planene vil være gjeldende så snart de er vedtatt over nyttår i 2011.

i prosent

Sauda

46

1,9%

Suldal

25

1,9%

Haugesund

722

4,0%

*

2,4%

Vindafjord

120

2,7%

Tysvær

124

2,4%

Karmøy

706

3,4%

Bokn

6

1,4%

Etne

65

3,1%

Sveio

88

3,4%

Bømlo

164

2,9%

Stord

327

3,6%

Fitjar

33

2,2%

Kvinnherad

180

2,7%

Utsira

Oppdaterte næringsplaner med konkrete tiltak er viktige redskap for kommunene og næringslivet. Planene skal gi synergieffekt både lokalt og regionalt og vil videre påvirke prosessen knyttet til fylkets plan; Regionalplan for næring, som planlegges ferdig sommeren 2011. Næringslivet vårt er i stadig raskere endring og omstilling. Hvert år forsvinner mer enn 10 prosent av norske arbeidsplasser. Denne rotasjonen baner vei for nytt næringsliv og ny vekst. Haugesundregionen er en konkurranseutsatt region med mange virksomheter som lever sitt liv i internasjonal konkurranse, en nylig gjennomført analyse for Haugaland Vekst av Telemarksforskning bekrefter dette. Næringsmiljøene må forholde seg til lokale, regionale og nasjonale rammebetingelser. Noen av disse betingelsene kan våre virksomheter nå være med å påvirke gjennom den pågående næringsplanprosessen. Planene og de tiltakene disse vil generere vil prege lokalpolitiske prioriteringer, men også veivalg for Rogaland fylkeskommune. Fylkeskommunen har siden nyttår fått ansvaret for 90 % av riksveiene samt betydelige næringspolitiske virkemidler gjennom ulike instanser og økonomiske ressurser, heriblant 49 % eierskap av Innovasjon Norge. Derfor er det viktig at Haugesundregionen nå posisjonerer sine behov og satsinger. Næringsplanene vil synliggjøre og befeste våre prioriteringer og bestillinger i denne forbindelse. Overfor kommunene vil også næringsplanene ha betydning i viktige veivalg og prioriteringer. Kommunene er i gang med rulleringer og revisjon av sine kommuneplaner, og næringsplanene vil inngå i disse som et tematisk område. Behov for lokale strategier for næringsutvikling er viktig, men det er minst like viktig at disse blir koordinert på et regionalt plan. Dette for at Haugesundregionen kan opptre enhetlig og tungt nok overfor våre storebrødre i nord og sør. Bergensregionen og Stavangerregionen begynner for alvor å finne hverandre. Tiden er inne for at Haugesundregionen nå finner sin likeverdige plass i denne troikaen, i selve verdiskapingsregionen i Norge.

ledige

BEHOV FOR LOKALER? Kontor Lager Butikk etc.

Fra ”Mulighetsarena Fiskeri og oppdrett” på Bokn, 13.april med ca 40 deltakere. Dette er ett av virkemidlene Haugaland Vekst bruker ifm. næringsplanprosessen. Foto: Haugaland Vekst

34

JOBB & NÆRING

www.bergeiendom.no Tlf 52 86 55 70 - 976 40 435 - 909 94 473


Ledigheten viser synkede tendens i Nord-Rogaland.

Færre ledige i Nord-Rogaland Ved utgangen av mars er det registrert 6335 helt ledige arbeidssøkere i Rogaland. Dette utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken, og er en reduksjon på 223 personer sammenliknet med forrige måned. – Nesten alle kommuner og yrkesgrupper i fylket opplever nå en reduksjon i antall helt ledige sammenlignet med forrige måned. Det er særlig gledelig at yrker innen byggog anlegg er blant de næringene med størst reduksjon, sier avdelingsdirektør i NAV Rogaland Åge Hansen. Sammenlignet med mars i fjor øker den registrerte ledigheten med 47 prosent, Likevel er Rogaland fortsatt blant fylkene med lavest ledighet. For landet sett under ett utgjør den registrerte ledigheten 3,1 prosent av arbeidsstyrken, noe som tilsvarer 79 754 personer. Økende ledighet blant gjestarbeidere

Analyser foretatt av NAV Rogaland viser at det stadig blir flere helt ledige polske statsborgere i Rogaland. I løpet av det siste året har ledigheten for denne gruppen økt med hele 72 prosent. – Vi vet at det er særlige språkutfordringer knyttet til å inkludere denne gruppen i det lokale arbeidsmarkedet. Våre analyser viser også at det er liten grad av yrkesmobilitet blant gjestearbeiderne. Av

388 helt ledige polske statsborgere med bakgrunn fra bygg og anlegg i mars, ønsker hele 79 prosent seg tilbake til samme næring. For alle andre nasjonaliteter arbeidssøkere med bakgrunn fra bygg og anlegg er dette tallet 62 prosent, forteller Hansen. 2089 utlyste stillinger i mars

Dette er en reduksjon 31 prosent sammenlignet med mars i fjor. I mars i år ble det registrert 2089 nye stillinger i Rogaland. Flest nye stillinger kom til innen helse, pleie og omsorgsyrker, og innen ingeniør og IKT fag. Størst økning sammenlignet med samme måned i fjor finner vi innen butikk og salgsarbeid med en økning på 9 prosent. – Butikk og salgsarbeid er sammen med helse, pleie og omsorgsyrker og ingeniør og IKT fag den næringen som etterspør mest arbeidskraft i mars. Dette er spennende blant annet fordi det gir mulighet for jobb for ufaglærte. Det er også innen butikk og salgsarbeid vi finner den største reduksjonen i ledighet sammenlignet med forrige måned, uttaler Åge Hansen.

Reduksjon i ungdomsledigheten

I februar var 2362 ungdommer under 30 år registrert som helt ledige i Rogaland. Dette er en reduksjon på 84 personer sammenlignet med forrige måned. Reduksjonen er aller størst for ungdom innen bygg og anleggsyrker. Her er det nå 29 færre ledige i forhold til forrige måned. Langtidsledigheten øker

1368 personer er registrert uten arbeid i 26 uker eller mer ved utgangen av mars. Dette er en økning på 150 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Andelen polske statsborgere som har status som langtidsledig er økende. Denne andelen er nå på 13 prosent. – Det er for tidlig å slå fast om den reduksjonen vi har sett i ledigheten den siste måneden er en ny trend. Det gledelige er at den favner bredt.Alle deler av fylket opplever nå at det går i forsiktige steg i riktig retning. Det er også viktig å legge merke til at så godt som alle næringer er representert i denne reduksjonen, avslutter Hansen. JOBB & NÆRING

35


Aluminiumsbrygger for store og små havner

Produsent av aluminiumsbrygger

www.normarinebryggen.no • Modulbasert, fleksibelt system • Kan produserers etter kundens egne mål • Nor Marine Bryggen er en totalleverandør med spesialtilpassede løsninger for små og store havner • Aluminiumsprofiler fra Hydro Aluminium

ALUMINIUMSBRYGGER et komplett byggesystem. lekkert design i eloksert aluminium. modulbaserte bryggesystemer som kan tilpasses et hvert behov. et totalt rustfritt konsept. aluminiumsprofilen som danner ramme til bryggene er basert på speialutviklede aluprofiler i sjøvannsbestandig legering, produsert av Hydro aliminium. (samme som brukes i nordsjøen).

BETONGBRYGGER - BøLGEBRYTERE Kraftig bygd med hele 11 cm betongtykkelse. leveres i ulike lengder og bredder. leveres med trekkerør for fremføring av vann og elektrisitet. Kan leveres med aluminiumslist for feste av nmbuteriggere eller tradisjonell trefenderlist.

Produsent av betongbrygger og bølgedemPere

www.finnoybetong.no

g e anlednin k ik u d k Fik ss på båto e k ø s e b til å kontakt. a t ? n e s s me

SLEPEBÅTER LEKTERE SjøTRANSPORT

vi kan hjelpe deg med slep- og vaktbåtservice. sleping av lektere, oppdrettsanlegg med mer. utlegging av fortøyning og iler. utlegging og montering av komplette flytebryggeanlegg. Vi opererer langs hele norske-kysten.

Karmøy Sjøservice - Pb 38, 5545 Vormedal - Tlf. 926 17 682 - Faks: 52 83 40 06 - E-post: post@knutsentug.no

www.karmoy-sjoservice.no 36

JOBB & NÆRING


Haugesund Båtmesse 2010:

Jan Åge Matland i DHR Reklamebyrå forteller at utstillerne på årets båtmesse i Haugesund solgte båter for rundt 20 millioner kroner under selve messa. Erfaringsmessig følger det også en god del salg i dagene og ukene etter selve messa.

Båtsalg for over 20 millioner - Rundt 3000 besøkende trosset ikke alt for medgjørlige værguder, og fant veien til Haugesund Båtmesse 2010. Men utstillerne rapporterer om storsalg, slik at det ser ut som det er de rette som er kommet. Det er Jan Åge Matland i DHR Reklamebyrå som sier dette til Jobb & Næring. Han regner med at det bare på selve messa ble omsatt

båter for over 20 millioner kroner. - To av utstillerne rapporterer alene om salg for rundt 10 millioner kroner. I tillegg regner mange av utstillerne at eksponeringen de har hatt under messa i Smedasundet kommer til å gi ytterligere omsetning i dagene og ukene framover. Kjøp av ny båt er en så viktig beslutning å ta at mange gjerne må snakke med banken først, og kanskje også gå en runde i ”familierådet” før båtdrømmen realiseres.

Haugesund Båtmesse ble arrangert for tredje år på rad. I tillegg til DHR Reklamebyrå, er det Haugesund Sentrum, Caiano og Rica Maritim Hotell som står bak årets messe. Arrangørene berømmer Karmøy Sjøservice og Leif Jostein Knutsen for arbeidet med å rigge til flytebrygger og alt annet som må til for å arrangere en slik stor messe. Haugesund Båtmesse har også hatt en rekke andre hjelpere, blant annet i Haugesund Røde Kors.

Vikingposten håper de å ha nådd fram til mange av dem. - Men også innfødte spanjoler er en viktig målgruppe, slik at vi jobber med å få laget en spanskspråklig versjon av hjemmesidene, forteller Salvesen.

tid tilbake, gjorde han det klart at det er opp til Haugalendingene å bruke tilbudet Ryanair har etablert. Også hans kollega Laszlo Tamas peker på dette. - Vi er fortsatt inne i det vi kaller skuldersesongen, og vi mener derfor at passasjertallene våre kommer til å øke når toppsesongen begynner til sommeren. Ryanair går normalt ikke ut med passasjertallene, men det er klart at vi gjerne skulle sett at flere benyttet ruten fra Haugesund, sier Tamas til Jobb & Næring.

Satser på Spania - Nå satser vi for fullt på at trafikken mellom Haugalandet og Alicante/Malaga skal ta seg opp. Folk må forstå hvilket enestående tilbud vi har, og bruke det. Det er daglig leder Odd Erik Salvesen i Haugesund Travel som sier dette til Jobb og Næring. Sammen med reiselivssjef Tore Gautesen er han i Spania for å selge Haugalandet. Særlig er den store norske kolonien i Spania en viktig målgruppe. Gjennom intervju med

Den 25. juni starter flygingene mellom Haugesund og Malaga, og Salvesen håper dette øker trafikken mellom Haugalandet og Spania ytterligere. Da Ryanairs markedssjef for Skandinavia, Erik Elmsæther, besøkte Haugalandet for en

JOBB & NÆRING

37


Kultur

Arbeidslivets kompetAnsepArtner

Av Frank Krogh Kongshavn, Åsbygaten Event

- Det skjer jo aldri noe spennende i Haugesund. Så lenge jeg kan huske har denne kommentaren fungert som en vedtatt sannhet når kulturlivet i Haugesund diskuteres. Om den noen gang har hatt rot i virkeligheten, er jeg ikke berettiget til å svare på, men en ting er sikkert: Vi kan trygt legge denne forestillingen bak oss. For alle som henger med i dag, er det heller det motsatte som er tilfelle. Noe som merkes ved at selv de flittigste brukerne av kulturtilbudet synes det begynner å bli vanskelig å få med seg alt. Noen hevder til og med at det skjer for mye. En innvending jeg godt kan forstå, men som likevel minner mistenkelig mye om tittelkommentaren, ved at de uttrykker den samme passive holdningen. Høy kulturell aktivitet er et sunnhetstegn for regionen. Det vitner om en velfungerende industri og åpenhet for nye inntrykk; en vilje til å kommunisere med hverandre og omverdenen. Å konkludere med at vi har nådd en slags øvre grense for hva vi tåler av kultur, blir uansett feil – feil innstilling. Både utøvere, konsulenter og leverandører må regne med konkurranse. Det er ikke til å unngå at noen mislykkes, men vi må hele tiden søke etter nye muligheter for å utvikle og bygge opp.

tlf. 52 70 90 00 - www.aof-haugaland.no

Profiler bedriften din med et profesjonelt bilde

Våge Foto Hovedgt. 49 4250 Kopervik 52 85 00 79 482 70 079

Fotografmester Våge har over 40 års erfaring

Om underholdningstilbudet skal bidra til at vi henter kompetanse til regionen og beholder den her, må det skapes rom for mange og varierte kunstneriske uttrykk. Det må finnes alternativer. Akkurat hvilke, er det vanskelig å svare på. I dag skifter motene så raskt at den eneste løsningen er antagelig å følge med, konstant. Vedtatte sannheter er definitivt ikke i tiden. Det aller viktigste er imidlertid at vi deltar og oppsøker det som kalles levende underholdning. Hvis ikke, er det meningsløst å uttale seg, enten det skjer for lite eller for mye. Om vi ikke vil ofre noe for å bli underholdt, har vi heller ingenting vi skulle ha sagt om underholdningen. Om vi deltar derimot, kan vi bli hva vi vil. Få hva vi vil. Si hva vi vil. Tenk om Haugesund kunne mobilisert like stor dugnadsånd som Vikedal… Det er selvfølgelig en utopisk idé, men det er også en påminnelse om vårt felles ansvar for at Haugalandet skal kunne tilby noe interessant på kunst- og kulturfronten.

Ein ekt a lokal eiendomsmeglar

TORSDAGER

treffer du oss i Kopervik Hver torsdag fra 13.00 til 17:00 kan du treffe oss i Skudenes & Aakra Sparebanks lokaler i Hovedgaten i Koper vik. Sparebankmegleren eies av Skudenes & Aakra Sparebank og andre lokale sparebanker.

Kanskje har vi noe på gang? Jeg vet ikke. Men det skjer mye spennende i Haugesund. Det vet jeg. Haraldsgata 115, 5527 Haugesund, 52 80 43 00, www.sparebankmegleren.no

38

JOBB & NÆRING

www.skudeaakra.no | tlf: 03361


Karmøys største

BY

Jobb & Næring setter denne gangen Kopervik i fokus. Byen vår Kopervik engasjerer seg i arbeidet med å lage en byutviklingsplan for Karmøys største by.

Bl

m o a


- Byen vår Kopervik doblet nesten medlemstallet i fjor, og vi skal bli flere i år, sier daglig leder Ståle Roness.

De bygger Byen vår Kopervik

Daglig leder Ståle Roness akter ikke å hvile på laurbærene selv om han nesten doblet medlemstallet i 2009. Mellom 170 og 180 medlemmer innen utgangen av 2010 synes han vil være et naturlig mål.

og med 8200 mennesker som bor i Kopervik-området er vi den største av de tre byene i kommunen. Ingen andre kommuner i Norge har tre byer innenfor grensene. Kommunestyret har bestemt at det skal settes i gang byutviklingsprosjekter i de tre byene. Det gir oss noen utfordringer, sier Roness. Han viser til at det er for få kompetansearbeidsplasser i regionen, og at dette også gjelder i Kopervik. - Sterkt forenklet kan vi si at det er for få innbyggere mellom 20 og 40 år her. Derfor må vi skaffe den typen arbeidsplasser som skal til for at disse menneskene skal bosette seg her. Og like viktig – vi må sørge for at de som kan tenke seg å komme hit finner alt det andre som skal til for at de skal trives i Kopervik, sier Roness, som mener det haster med å komme i gang.

mer enn vi aner. T-forbindelsen kommer til å være et kraftig pluss for Haugalandet, og Kopervik ligger meget godt plassert til å dra nytte av dette. Dessuten kommer Rogfast til å gjøre det enklere å forflytte seg i fylket. Det er viktig at vi fører videre arbeidet med en egen byplan for hele Kopervik, slik også de andre to byene i kommunen skal få sin byplan. - Gjennom stedsanalysen er det reist en rekke spørsmål som må finne sitt svar i den byplanen som utarbeides. Tidligere trakk Byen vår Kopervik nokså snever grenser for hva som var Kopervik. Det har vært årelange diskusjoner om forholdet mellom Kopervik sentrum, Sveinvollsjordet og næringsområdene på Bygnes. Byplanen må vise hvordan disse områdene kan utvikles slik at det tjener alle som bor i Kopervik.

T-forbindelsen og Rogfast

Næringsområdene

- Vi er tross alt kommunesenteret i Karmøy,

De to store veiprosjektene som blir realisert kommer vil påvirke livet på Haugalandet

Lederen i Byen vår Kopervik peker på at man må sette krav til utviklingen av næringsom-

- Mange har sett på Byen vår Kopervik som en organisasjon for handelsstanden i Kopervik. Faktum er at vi er talerør for så mange flere. Ved årsskiftet hadde vi 135 medlemmer. Det er alle typer bedrifter, lag, organisasjoner, velforeninger og andre som holder til i Kopervik. Byrådet i Kopervik representerer de fleste som er opptatt av Koperviks fremtid. Oppgavene for Byen vår Kopervik står i kø, og vi har det travelt.

40

JOBB & NÆRING


rådene. Stedsanalysen avdekket at det mangler aktiv styring etter at næringstomtene er solgt. Hvordan Kopervik Næringspark og andre næringsområder utformes, og hvilke typer næring som etableres er viktige

Tekst og foto: Odd-Atle Urvik

spørsmål som byplanen må gi svar på. - Blant de sakene vi prioriterer høyest er rundkjøring på Bygnes. Bedriftene på det store næringsområdet omsetter for mer enn 3 milliarder kroner, og det er en skandale at rundkjøringen ikke er på plass for lenge siden, sier Roness.

- Kan hende skal vi si at Koperviks tid som godstrafikkhavn skal være over, og samle slik aktivitet på Husøy, sier Ståle Roness i Byen vår Kopervik.

Ryggen mot sjøen

rekreasjon, kultur og annet.

Da Havnegata i Kopervik ble bygget ut for mange år siden skulle den avlaste Hovedgata, og samtidig åpne opp byen mot sjøen. Resultatet er ikke blitt det man håpet på. Gata stenger sentrum ute fra Vågen. Kartleggingen av byen viser i tillegg at de aller fleste bedrifter av sjørettet karakter for lengst er flyttet vekk. Men for folk flest er det vanskelig å ferdes langs sjøen. Vi må derfor diskutere om vi ikke heller skal åpne opp områdene slik at havneområdene tas i bruk til

Kan hende skal vi si at Koperviks tid som godstrafikkhavn skal være over, og samle slik aktivitet på Husøy. Da kan vi gjøre sjølinja tilgjengelig for folk flest igjen, sier Roness, som understreker at dette er eksempel på en problemstilling som byutviklingsprosessen må avklare. Kopervik Festival 2010

- Et viktig mål for Byen vår Kopervik er å

bidra til at folk i byen føler stolthet over å bo i Kopervik. Festivalen som vi skal arrangere fra 2. til 6. juni er et viktig bidrag til dette. Det som før var 3 ulike festivaler er nå samlet i en felles festival hvor kultur vil være den røde tråden. Et kulturtilbud for alle er et av virkemidlene som skal til for å få til å trives i Kopervik. Det blir et tettpakket program med noe for alle, enten det er barn eller voksne. Den første uka i juni vil det være i Kopervik det skjer, sier Ståle Roness til Jobb & Næring.

Minnene til flere generasjoner Leiv Våge (59) er selve nestoren blant de som drive forretning i Kopervik. 38 år er gått siden han etablerte seg som fotografmester i byen. I studioet i Hovdegata har han foreviget store og små Karmøybuer, i hverdag og fest. Mest i fest for øvrig. Brudepar og konfirmanter, barn og voksne har han. - Jeg er oppe i 30600 opptak til nå. Da har jeg ikke tatt med passfoto og andre mindre jobber. Om vi sier at det gjerne blir 30 til 40 bilder på hver jobb, så snakker vi om en million bilder, smiler han. - Det blir mange filmer. Det vil si, de senere årene er m’en i filmene borte, nå er det filer som gjelder, sier han, og vet ikke helt om han liker utviklingen. - Jeg har fulgt med på det som har skjedd i faget, helt fra kameraene var store trekasser, og fotografen trakk svart hette over hodet når bildet skulle tas. Nå skal alt være digitalt, og mange kommer dessverre til å oppleve at minner fra et langt liv forsvinner i harddiskcrash. Med film er det annerledes. Jeg har et rom på 20 kvadratmeter med smekkfullt med arkivskap. Så når folk vil ha nye eller flere kopier av bryllupsbildene de fikk tatt for 30 år siden, så har vi bildene, sier Våge.

Et sjelden bilde siden Leiv Våge vanligvis trives best bak kameraet. Her i feriemodus sammen med kona Solveig som jobber sammen med Leiv i Våre Foto. JOBB & NÆRING

41


Slik kommer rundkjøringen på Bygnes til å se ut.

Rundkjøring på Bygnes:

Kommunen ber fylket få opp farten - Karmøy kommune har for lengst regulert rundkjøringen og det nye krysset på Riksveg 47 på Bygnes, slik at anbudspapirer kan sendes ut. Men nå er det Rogaland fylke og fylkesmannen som har stanset prosjektet, og vil ha en firefeltsvei i stedet for en tofelts veg. Vi vil snarest be om et møte med fylkeskommunen for å få fortgang i saken. Det er ordfører Kjell Arvid Svendsen i Karmøy som sier dette til Jobb & Næring. Han legger ikke skjul på at saken etter hans mening er overmoden for løsning. - Rundkjøringen har høyeste prioritet. For oss i Karmøy var det en forutsetning for deltakelse i bompengeprosjektet på Haugalandet at vi skulle få rustet opp vegnettet slik at vi får akseptabel hastighet. I dag er det håpløst for folk å komme seg inn på vegen på dagtid, selv når det ikke er rushtid, sier Svendsen. - Det er positivt at kommunen er på hugget overfor fylket, men det er også på høy tid at det kommer en løsning. Dette er en sak

42

JOBB & NÆRING

ser fram til at det også skal kunne bli dagligvarehandel i området. - For at det skal bli realisert må vi løse trafikkspørsmålet, sier han. I den første fireårsperioden med bompengeprosjektet på Haugalandet er det forutsatt oppstart på følgende prosjekter:

Ordfører Kjell Arvid Svendsen (t.v.) og Gunvald Aadland er utålmodige for å få rundkjøringen på Bygnes på plass.

det har vært arbeidet med i mange tiår, sier Gunvald Aadland. Han viser til at hele industrifeltet på Bygnes har ligget i bakevja fordi det ikke har vært tilstrekkelig prioritert.

E 134 Kryss Skåredalen – 100 % bompengefinansiert Rv 47 Kryss Bø, Kolstø, Bygnes m.m, Karmøy Rv 47 Haugesund – Hordaland grense – finansiert med statsmidler og bompenger E 134 Norheim – Raglamyr – 100 % bompengefinansiert

- I dag er det rundt 700 arbeidsplasser inne på området, og bedriftene her har en årlig omsetning på 3,5 til 4 milliarder kroner.

I Karmøy kommune prioriteres følgende prosjekter:

Det nye krysset, som kommer like nord for Shell-stasjonen, er en forutsetning for utvikling for en rekke av disse bedriftene. Den løsningen som vi har i dag er ikke bare trafikkfarlig, den lager store problemer for trafikken til og fra området, sier Aadland, som

Rv 47, Rundkjøring Kolstø

Rv 47, Rundkjøring Bø Rv 47, Rundkjøring Bygnes Fv 853, Vestre Veaveg Fv 851, Bygnes-Sund Fv 832, Skrevegen


En av kommunene hvor Espira har mange barnehage er Karmøy. Her er Tore Nedland på besøk i barnehagen på Østrem.

Milliardomsetning for Espira på Bygnes I 1992 startet Barnebygg på Bygnes opp med å bygge barnehager. 18 år etterpå er det blitt til Espira Gruppen med en omsetning som i år kommer til å passere en milliard kroner. Mer enn 80 prosent av omsetningen kommer fra drift av barnehager, mens mindre enn 20 prosent kommer fra datterselskapet Barnebygg og bygging av barnehager. - Vi driver i dag over 60 barnehager spredd over hele Sør-Norge, og det gjør oss til en av Skandinavias største selskaper når det gjelder drift av barnehager, sier direktør for forretningsutvikling i Espira Gruppen AS, Tore Nedland. Med sine rundt 1600 medarbeidere er de en av de aller største bedriftene på Haugalandet. Hver dag møter rundt 5700 barn frem på de 60 Espira-barnehagene rundt om i landet. Det å ha hovedkontor på Karmøy, og avdelingskontorer i Oslo og Bergen er i seg selv ganske uvanlig. Men Nedland forteller det er spesielt historien og tilgang på relevant kompetanse som gjør at Espira har funnet det formålstjenlig å beholde hovedkontoret i Kopervik og ha avdelingskontor i hovedstaden. - Det er klart at gjennomføringen av barnehageløftet, hvor alle kommuner i landet skal

ha full barnehagedekning, har medført at det er bygget mye. Når de fleste kommuner nå har nådd målet, vil behovet for å bygge nye barnehager avta. Til nå har vi bygget rundt 170 barnehager, men for Espira Gruppen blir drift av barnehager stadig viktigere. Vi vokser både gjennom nyetablering, overtakelse av andelsbarnehager og offentlige barnehager samt oppkjøp. Våre medarbeidere er stolte av jobben de gjør. Det er virkelig meningsfylt å få jobbe med det viktigste vi har, barna våre, forteller Nedland.

barn, er det fokus på å ha et tilrettelagt pedagogisk tilbud til barna. Men i tillegg skal våre barnehager være trivelige arbeidsplasser for de som jobber der. Våre ambisjoner er at Espira Barnehagene ikke bare skal være de beste i Norge, vi skal ha de beste barnehagene i Norden, sier Tore Nedland til Jobb & Næring.

Tekst og foto: Odd-Atle Urvik

Som en hver annen bedrift med respekt for seg selv har selvfølgelig også Espira Barnehager en visjon. Den er uttrykt i en barnesang alle kan. Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet, sol, bare sol.

- Vi uttrykker måten vi skal drive barnehagene på gjennom våre fire kjerneverdier. Kompetent, fleksibel, ordentlig og personlig. For til en hver tid å kunne leve opp til dette legger vi stor vekt på utvikle våre medarbeidere faglig. Det er for lengst slutt på den tiden hvor en barnehage ble oppfattet å være et oppbevaringssted for ungene mens mamma og pappa var på jobb. Ettersom det blir stadig tidligere start på utdanningsløpet for

Det legges vekt på det pedagogiske i barnehagene. Følgelig lærer barna at ”biodrivstoff”er bra for miljøet. JOBB & NÆRING

43


Bruktbilliste

AL 2010

STIV KOPERVIK FE ag 4. Backbeat fred

juni

2. - 6. JUNI

Finnkode 20743508 Audi A6 2,0TDI Multitronic 2007, 65000 km,

lørdag 5. juni Folkefesten

kr 339.000,Finnkode 21279766 BMW 5-serie 520DA. Masse utstyr 2007, 64000 km,

kr 379.000,Finnkode 20103247 Mercedes-Benz B-Klasse B 180 CDI Automat Chrome pakke 2006, 63000 km,

kr 259.000,Onsdag 2. juni

Fredag 4. juni

• Åpningsseremoni i parken. Konsert med Helge Tofts orkester Fremvisning av Kopervik Sangen i ny versjon • Næringslivsforedrag med Dag Otto Lauritzen i kinoen • Jentebølgen – 5 km trimløp for jenter • Vise / Lyrikkaften på Kaffibaren med Tom Roger Aadland (Dylan på norsk) • Rockequizz på Posh– Live quizz med flotte premier • Ungdomsrock på Havnatorget Rockekonkurranse med lokale band

Torsdag 3. juni

• Stort bobiltreff på festplassen • Sjømannsviser fra Kopervik Korforening på båten ”Gamle Skudenes” • Metal konsert på Borgen Susperia • Backbeat - Med The Norwegian Beatles, Creedence Clearwater Rewinded, Bergersvingers, Three Men Electric Jam.

Finnkode 20315035 Mercedes-Benz M-Klasse ML 280 CDI 4Matic Chrome pakke DVD 2006, 68000 km,

kr 599.000,Finnkode 21618407 Toyota Aygo 1,0 Plus 2010, 20 km,

kr 124.900,-

Lørdag 5. juni:

• Den store vrimledagen med hesteridning, vikinger kommer, veteranbilutstilling, danseoppvisning, sangoppvisning, og mye mye mer • Utdeling av Tormod Torfæus ungdomspris • Sildakongen kommer • Karmøy Rundt Seilregatta • Folkefesten - Med Stage Dolls, Valentourettes, Kiss Forever Band, Heatseekers • Avslutningsfyrverkeri!

• Barna i fokus – Aktiviteter for barnehagene i sentrum • Karmøylekene for funksjonshemmede ved folkehøgskolen • Filmquizz i Kinoen • Korpsenes drømmekonsert på Havnatorget – Med korps fra hele Haugalandet Søndag 6. juni: • Historien om Tormod Torfæus – • Avslutningskonsert med Med musikkinnslag fra Stangeland Brass ”Slogmåkane” på Borgen • Ungdomsdiskotek 13-17 år på Posh Arrangør: • Eldretreff – Med trekkspillklubben på U/A senteret • Standup show på Kaffibaren

Finnkode 21616530 Toyota Yaris 1,0 T1 2010, 36 km,

kr 169.000,Finnkode 21208283 Volkswagen Golf 1,9 TDI 2005, 60000 km,

kr 179.000,Finnkode 20743508 Volkswagen Golf 1,6 GL Automat 1997, kun 96000 km,

kr 57.000,-

Hovedsponsorer:

Finnkod 21819007 Volvo S40 1,6 D Drive e R-Design 2009, 8500 km,

kr 259.000,Festivalsponsorer:

+ 44 stk. flere bruktbiler KARMØY AS

www.kopervik.no 44

JOBB & NÆRING

Tlf: 52 85 32 20 - Fax: 52 85 34 18 - www.sevlandbil.no


Er du håndverker og vil ha trelast av høy kvalitet til fornuftig pris? Da burde du prøve oss. Partner Tre er et engrosfirma for salg av trelast og byggevarer til det profesjonelle markedet i Nord-Rogaland, Ryfylke, Sunnhordland og Hardanger. Siden oppstarten høsten 1999 har vi arbeidet målbevist for å kunne tilby våre kunder tjernester og materialer av høy kvalitet til riktige priser. Vår målsetting er å være blant de beste på både service og kvalitet, ved å hele tiden ha fokus på kvalitetssikring og kvalitetsforbedring.

Kopervik BY G N E S – H AU G E S U N D – S AU DA TL F 5 2 8 4 6 3 5 0

HAR DU ET TRANSPORTBEHOV? VI HAR LEDIG KAPASITET! • TRANSPORT AV BILER • DISTRIBUSJON • TRANSPORT INN/UTLAND Partier/stykkegods • EU GODKJENT LASTEBILVERKSTED

Telefon 52 85 66 66 • Faks 52 85 66 55

www.skude.no JOBB & NÆRING

45


KOPERVIK NÆRINGSPARK Info. om alt som skjer i Kopervik – besøk www.kopervik.no

BYGNES

www. bilgummilageret.no

Sommerdekk til utrolig lave priser! Førsesong tilbud! Kun tors-fre-lør! TA TUREN TIL BYGNES - KARMØY

PRISEKSEMPLER SOMMERDEKK 195/70R15C8 195/65HR15

205/55VR16

7 595,- 745,795,-

215/40VR17

GRATIS SIKKERHETSSJEKK!

Husk at minste tillatte mønsterdybde på sommerdekk er 1.6 mm. En bør ikke starte sesongen med dekk som har mindre enn 3 mm. Ta med deg dekkene til oss – så sjekker vi om de er sikre i bruk!

KONKURRANSE kom innom butikken vår og bli med i trekningen av 4 stk sommerdekk.

Alle priser er inkl. mva. montering og avbalansering. Miljøavgift kr. 10,kommer i tillegg pr. dekk.

Med hilsen din kundevennlige

DEKKSPESIALIST...

VESTLANDETS STØRSTE DEKK/FELG LAGER

ÅPENT 8-18 LØRDAG 10-15 14

ENELEVERANDØR AV DEKK TIL HAUGESUND OG KARMØY KOMMUNE TORSDAG • FREDAG • LØRDAG 46

JOBB & NÆRING


Storkontrakt til Vassbakk & Stol AVINOR Bergen Lufthavn Flesland har bestilt kontraktarbeider av Vassbakk & Stol på to entrepriser. Entreprise AL1og entreprise AL3. Kontraktsbeløpene utgjør i overkant av kr. 200 mill. og kontrakt skal signeres i nærmeste fremtid. Kontrakten er den største i Vassbakk & Stols historie, og kommer til å gi arbeid til rundt 50 personer. Prosjektorganisasjon med Terje Saltnes i spissen er allerede i gang på Flesland med forberedelser til jobben. 44 personers brakkerigg til prosjektet vil være på plass medio mai. Den ene kontrakten omfatter nattarbeider i en periode på åtte uker i perioden april-juli. Denne gjelder i stor grad flytting av taksebane fra flystripe. Den andre kontrakten omfatter diverse anleggsarbeider herunder 200.000m3 sprengningsarbeid, 300.000 m3 massetransport og masseutskifting, samt 20.000m grøfter i forbindelse med overvann og kabler, etc. Flytting av taksebane, delvis opparbeidelse av avisingsområde og utvidelse av sikkerhetssoner inngår også i denne kontrakten. - Når kontrakt er signert, vil dette være den største kontrakten vi har inngått. Vi er svært glade for oppdraget som er krevende må alle måter, sier administrerende direktør Inge Jan Thorsen i Vassbakk & Stol. Ringvirkninger

En ringvirkning av storkontrakten på utbyggingen av Flesland er at bilforhandlere på Haugalandet får bestilling på nærmere 30 varebiler, skriver Haugesunds Avis. – Vi satser på våre egne folk, og vi gjør mest mulig av våre innkjøp lokalt. Det er vår filosofi, sier Inge Jan Thorsen. Også forhandlere av gravemaskiner kan se fram til leveranse av 13 maskiner i tillegg til annet utstyr. Arbeidene på Bergen Lufthavn Flesland skal være ferdig i løpet av 2012.

Vassbakk & Stol på Bygnes er distriktets største entreprenørselskap. Nå har de dratt i land tidenes kontrakt i forbindelse med utvidelse av Bergen Lufthavn Flesland. ·

JOBB & NÆRING

47


BEDRIFTSPROFILEN

Familiebedriften Eriksen Reklame startet opp for 35 år siden. I dag er det et fullservice reklamebyrå med egen produksjon på huset. F.v. Marit Eriksen, Caroline Eriksen, Einar Eriksen, Hanne S. Koløy, Magne Lund og Kjersti Eriksen.

Eriksen Reklame AS

Fullservice-reklamebyrå med egen produksjon! I Kopervik Næringspark på Bygnes finner du et fullservice reklamebyrå som garanterer raske leveringstider og høy kvalitet. Navnet er Eriksen Reklame AS. Det begynte med skilt- og bildekor for 35 år siden. Nå er derimot Eriksen Reklame blitt et fullservice reklamebyrå som tilbyr totalprofilering – fra idé - design til ferdig produkt - med all produksjon under ett tak. Dette gir korte leveringstider og ingen fordyrende mellomledd. Med lang yrkeserfaring finner familiebedriften alltid en løsning og de leverer godt! Du finner dem i nybygde lokaler på Bygnes. Unikt med egen flaggproduksjon på huset

Visste du at maskinene på Eriksen Reklame til sammen dekker et komplett behov for print, både for innvendig og utvendig produksjon? Her er produksjon av print og folie. Eget tekstiltrykkeri er unikt i Vestlandssammenheng; reklamebyrået viser til tekstilprinter for storformat, med printbredde på 1,6 meter og rullengder opptil hele 50 meter. På denne måten får kunder egenproduserte flagg, vimpler og bannere. I tillegg tilbys storformatprint for print på folie, pvc-ban-

48

JOBB & NÆRING

ner, tapet, lerret, plakater til en rimelig pris og på få dager.

trykket på huset. Her er også eget showroom for profilbekledning og yrkesklær.

Nettbutikk

Kort fortalt finner du alt du trenger på huset hos Eriksen Reklame. Lokal produksjon er en trygghet. At du kan få totalpakken fra design til ferdig produkt gjør det enkelt og kostnadsbesparende. Kunden skal få det beste produktet til gode priser og innen kort tid.

Nettbutikken eriksenreklame123.no er et nytt konsept innenfor Eriksen Reklame. Den fungerer som en digital katalog, slik at det er enkelt å finne frem i det store mangfoldet av produkter som tilbys. Du finner arbeidsklær, profileringsklær, messeutstyr, firmagaver og strøartikler med mye mye mer. Sublimeringstrykk

Flere spennende nyheter er blitt en del av Eriksen Reklame AS det siste året, blant annet sublimeringstrykk som brukes på flagg, banner, arbeidsklær, idrettdrakter og lignende. I stedet for å ligge ”utenpå”, blir trykket gjennom sublimeringen en del av materialet . Umulig å vaske av og flott resultat, lyder dommen. Høy kvalitet er stikkordet.

I nye lokaler i Kopervik Næringspark på Bygnes.

Wenaas-partner

I tillegg er Eriksen Reklame nå partnerforhandler av Wenaas arbeids- og profilbekledning. Uten dyre mellomledd blir kunden kledd opp fra topp til tå, enten det gjelder arbeidsklær eller verneutstyr til en god pris. Rask levering er en selvfølgelighet. Transfer digitalt eller silketrykket blir produsert og

Vestheimvegen 23, 4250 Kopervik Telefon: 52 81 50 03 www.eriksenreklame.no www. eriksenreklame123.no


BEDRIFTSPROFILEN

ABS Parkettgruppen Norge AS

Et vakkert gulv er som et familiemedlem - Parkett er ikke bare gulv. For oss er det en lidenskap. Et vakkert gulv er som et familiemedlem som man blir glad i. Det er vakkert som et møbel, og det varer evig. Prosjektlederne Alf Magne Helgesen, Roger Bergman og Jan Arild Steinsøy i ABS Parkettgruppen Norge AS, en av landets største leverandør av parkettgulv, er stolte av det de har bygget opp. Det har de all grunn til, ikke minst på bakgrunn av at det ennå ikke er 5 år siden de startet opp i Kopervik. I januar i fjor flyttet de fra Kopervik sentrum inn i nybygg på næringsområdet på Bygnes. I tillegg til de 8 som har arbeidsstedet sitt i Kopervik, har bedriften til en hver tid mellom 30 til 40 erfarne nordisktalende parkettleggere i arbeid rundt om i Norge. - Kundene våre er i hovedsak byggmestere og store utbyggere, og årlig leverer vi rundt 150.000 kvadratmeter med parkett til alle typer bygg, fra boliger til store administrasjonsog kulturbygg, sier Alf Magne Helgesen. - Våre kunder er de som er opptatt av kvaliteten på gulvet. Og de oppdager ofte at det lille

ekstra som de får med våre løsninger ikke behøver å koste så mye mer.

blert i cruiseskip markedet, og har utført flere jobber på Bahamas, Italia og i Canada.

Begrepet ”det lille ekstra” blir ekstra meningsfylt når vi hører at ikke bare Gyldendalshuset i Oslo, som ble kåret til Årets bygg i Norge i 2007, men også de andre to som ble nominerte, Bergen Hovedbrannstasjon og Viken Skog sitt administrasjonsbygg i Hønefoss, alle hadde tregulv levert av Parkettgruppen. - Det å være leverandør til disse flotte byggene gjør oss stolte.Vår styrke er at vi ikke bare leverer tregulv og parkett av høy kvalitet, vi har også fagfolk som holder høyt faglig nivå. De kan gjennomføre store oppdrag hvor det stilles ekstra høye krav til kvalitet og gjennomføringsevne, slik som det gjøres i slike signaturbygg. Men det renommeet vi opparbeider gjennom de kjente byggene, gjør at mange mindre kunder føler en ekstra trygghet ved å velge oss.

I Parkettgruppens nybygg på Bygnes er det i tillegg til administrasjon, utstilling og lager også et eget snekkerverksted. Der produseres alt spesialtilbehør som trapper og trappetrinn, listverk, spesiell utsmykning som kompassroser og andre spesialiteter. Økende oppdragsmengde har ført til at bemanningen på snekkerverkstedet nå er fordoblet. I forbindelse med at eieren av Norheim Trappeverksted skal pensjonere seg, ansetter vi også trappesnekkeren hans, og viderefører produksjonen av trapper her på Bygnes, sier Helgesen. Erfaring teller svært mye, og sjefen på verkstedet er Leif Strønstad. Til tross for at han er 75 år, ser han ingen grunn til å pensjonere seg ennå. Ingen i bransjen har mer erfaring, og han har gjennomført uttallige prosjekter rundt om i landet. - Høydepunktet i karrieren var vel kanskje et 4 måneders oppdrag på slottet i forbindelse med Kongetrappen, sier Strønstad.

Våre kunder er ikke bare store nasjonale leverandører av bygg, vi har en rekke mindre og mellomstore entreprenører og byggmestere over hele landet som kjøper gulv hos oss. Vi skal være en god partner for våre kunder, og gulv fra oss skal være mer enn et gulv. Det skal være som et evigvarende møbel, sier Helgesen. - Et hovedmål er å tilby våre kunder en komplett gulvløsning med høyeste kvalitet i alle ledd fra planlegging, gjennomføring og oppfølging i etterkant av prosjekter. Vi legger også stor vekt på at alle våre produkter holder markedets beste kvalitet. Dessuten er vi godt eta-

Telefon: 400 06 585 www.parkettgruppen.no Vestheimvegen 23, kopervik JOBB & NÆRING

49


BEDRIFTSPROFILEN

Langsiktig omdømmebygging av regionen Når Haugaland Vekst nå på tredje året er godt i gang med sitt omdømmebyggingsog rekrutteringsprosjekt, retter de fokus mot fire byer. Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Målgruppen er først og fremst utflyttede Haugalendinger og andre som har røtter herfra, men også andre som måtte ha den aktuelle kompetansen regionen er på jakt etter. - Den beste perioden å få folk til å vurdere å flytte hit er i etableringsfasen, rett før de får barn, eller før barna begynner på skolen. Derfor er studenter en viktig målgruppe, mener prosjektleder Tone Hagland Skarstein. - Vi samarbeider for eksempel med NTNU i forbindelse med jobbmesser i Trondheim. Det offentlige og private har til enhver tid behov for god kompetanse, flinke hoder og dyktige hender. Vi søker de som er i jobbmarkedet, og som er interessert i å flytte på seg. Samarbeid mellom det private og offentlige

Prosjektet jobber langsiktig både med omdømmebygging og rekruttering. Et omdømme blir ikke bygget opp over natten, og rekrutteringsarbeid er ofte også langsiktig. - Når vi skal markedsføre Haugesundregionen som et godt arbeids- og bosted, må vi tenke helhetlig. Vi synliggjør næringslivet, arbeidslivet, fritids- og kulturlivet, og vi fremhever fordeler som rimelig bolig, kort vei til jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt lite rushtrafikk. Dette bidrar til positiv omdømmebygging, ikke bare ute, men også her hjemme. Vi er med på å bygge stolthet for regionen vår! Med på laget er åtte lokale kommuner og et trettitalls bedrifter. Med utgangspunkt i byen Haugesund jobbes det for hele storregionen. - Vi skulle gjerne hatt med flere bedrifter, og kanskje enda sterkere forankring av prosjektet ute i kommunene. Jo flere som

Adm. Dir. Tormod Karlsen og prosjektleder Tone Hagland Skarstein i Haugaland Vekst, ønsker gjennom prosjektet, å øke regionens verdi ved å få flere godt kvalifiserte arbeidstakere til å flytte hit.

er med, desto mer tyngde og mangfold, sier Skarstein, som definerer storregionen som Haugalandet, Sunnhordland og Hardanger. - Spesielt ønsker vi oss flere samarbeidsbedrifter fra maritim sektor. Vi er en sjøfartsby med sterke tradisjoner, og den maritime næringen er fortsatt stor. I forbindelse med et innstikk i Dagens Næringsliv, kommer vi bl.a. til å fokusere på den petro-maritime næringen. Det er viktig å fokusere på det vi er gode på. Utenbys arrangement

Et av markedstiltakene har vært å arrangere jobbmesser. Et tiltak som har gitt veldig gode resultater med over tusen kontaktadresser, mange hundre henvendelser og søknader, samt et 2-sifret tall på personer som har flyttet hit. I tillegg har det blitt en del pressedekning både lokalt og nasjonalt. Nytt av i år er samarbeidet med FK Haugesund der jobbmesser kobles opp mot bortekamper. - Vi ønsker å dra nytte av den oppmerksomheten FKH får ved å spille i eliteserien. I mars var vi i Bergen, og mottok veldig bra respons med 150 gjester. Vi gjentar suksessen på Viking Stadion 5. mai, og Ullevål 6. juni. Videre i prosessen

ge år fremover. Prosjektet innebærer tett dialog og samarbeid mellom det offentlige og private. Drammensregionen har brukt opp i mot femten år på å komme dit de er i dag. - Haugesund kommune har tatt på seg ansvaret ved å være et regionalt servicekontor, forteller Tone Hagland Skarstein. - Det må bedriftene og kommunene se verdien av, og utnytte til beste for hele regionen. Vår region er kjent for å ha mange gründere, kanskje er det også derfor vi er så produktorienterte. Men vi må også tenke strategisk, og kunne se verdien av å jobbe med langsiktige prosjekter som dette.

Samarbeidet med FK Haugesund startet med første arrangement i forbindelse med bortekampen mot Brann i Bergen i mars. Nye arrangementer følger når kamper skal spilles i Stavanger, Oslo og Trondheim.

Planen er at arbeidet skal fortsette i man-

Gassco

Aibel Adecco Berg Eiendom Bouvet FK Haugesund Haugaland Kraft Haugesund Sparebank Haugesundregionens Næringsforening Haugesunds Avis Helse Fonna Høyskolen Stord/ Haugesund Madsen & Brekke Manpower Professional MMC Skogland Norconsult Oktan Alfa Personalhuset Polytec SeByen

Sjøfartsdirektoratet Statoil TV Haugaland Westcon

Deltakende kommuner: Bokn Tysvær Vindafjord Etne Haugesund Sveio Karmøy Utsira

50

JOBB & NÆRING

www.haugesundregionen.no Karmsundgaten 51 5531 Haugesund Telefon 52010817/91726646 skarstein@h-vekst.no


Umoe Umoe IKT IKT

BEDRIFTSPROFILEN

– din lokale it partner Umoe IKT AS er Norges ledende bedrift innen leveranse og integrasjon av data, video og tale. Med en omsetning på 1,5 milliarder kroner for sine fire divisjoner med til sammen 23 kontorer og 775 ansatte på landsbasis. Lokalt holder bedriften til på Raglamyr og Stord med til sammen 13 ansatte og en omsetning på 25 millioner. Herfra server de ansatte, med en gjennomsnittlig fartstid i bransjen 30 år, små og store bedrifter på Haugalandet, Sunnhordland og Hardanger. IKT-rådgiver Knut Halvorsen har mange års erfaring fra bedriften, og har vært gjennom fem navne-endringer før Jens Ulltveit Moe ville inn i IT-bransjen og kjøpte opp bl.a. Bravida og Computerland.no - Jeg kan vel si at vår bedrift opp gjennom årene har levert de fleste telefonsentralene på Haugalandet. Noen av bedriftsnavnene vi har vært kjent gjennom er Bravida, Telenor Bedrift og TBK. Sistnevnte ble startet i 1984. Totalt har vi over førti års fartstid, helt fra Televerkets tid. Enklere kommunikasjon

Gjennom sine fire divisjoner tilbyr Umoe IKT AS et stort utvalg av produkter og tjenester. Med Unified Communication får kundene en enklere kommunikasjon mellom ulike forretningsprosesser. Til datarommet leveres alt innen server, lagring, virtualisering, sikkerhet og serverdrift. For nettverk og kommunikasjon leveres linjer, abonnement, nettverk og administrasjon, trådløst nettverk og kabling. Dessuten IPT, støttesenter og kontaktsenter til telefoni, samt mobilintegrasjon og mobil exchange. - På landsbasis leverer vi til store kunder som Statoil, Hydro,Telenor og Avinor. Her lokalt har vi en stor kundemasse som inkluderer eksempelvis Hydro, Helse Fonna, Solstad Offshore ASA, Wärtselä Norway AS, Eidesvik, Sjøfartsdirektoratet, West Contractors, Åkrehamn Trålbøteri og Saga Bygg, forteller Halvorsen. Selger løsninger

Bedriftens forretningsidé er å tilby konsulenttjenester, driftstjenester og infrastruktur til offentlige og private virksomheter. Umoe IKT har anerkjente samarbeidspartnere som Microsoft, HP, IBM, Cisco, Tandberg, Avaya (Nortel), Aastra (Ericsson), NEC og Ricoh.

Umoe IKT AS sørger for en kontinuerlig kompetanseheving av de ansatte. Her er opplæringsbedriften Global Knowledge engasjert for at ansatte skal få nødvendige Cisco-sertifiseringer.

Umoe IKT fokuserer også på å tilby det lo- Vi jobber tett opp til kundene våre for å sørkale bedriftsmarkedet sin egen ASP løsning. ge for at vi leverer de riktige løsningene. Lisenshverdagen for en del bedrifter kan ASP betyr i korte trekk at kundenes programmer og dokumenter ligger lagret på være utfordrene, mener Aase, - vi bidrar til at våre kunder er riktig liUmoes servere. Dette sensiert til enhver tid. gir en økt trygghet 4 selskap 23 kontorer i Norge 774 ansatte Vi leverer både softwaog kunden slipper re og lisensadministraå tenke på egen serUmoe IKT AS sjon. For oss er det vikverpark, lagringskaSystemintegrasjon av tale, data og video. tig å ha kompetanse pasitet, backup og Networks AS på huset, men vi har vedlikehold av egne ASP og drift, kommunikasjon og sikkerhet. også ett eget sentralt interne it-systemer. Tarantell AS lisensteam som kan Man kan enkelt si at Analyse og rådgivning for store bedrifter. bistå ved behov. Vi er ”hele kontoret blir Umoe Consulting AS også ledende i Norge levert gjennom en Applikasjoner, business intellegence og SAP. på møteromsløsninger, plugg i veggen”. Skreddersydde løsninger til store bedrifter. og har blant annet levert noen hundretalls - Vi er allerede den Driftssenter i Drammen og Bergen. møteromsløsninger største på telefonisComputerland.no for Statoil. ystemer i regionen, sier Roy Aase som er nyansatt avdelingsleder på Raglamyr med fartstid fra Hatteland Solutions AS. Han mener det å være stor på telefoni gir Umoe IKT en unik mulighet til å videreutvikle bedriften med hensyn til andre satsingsområder. - Vi har en regional tilstedeværelse med loUmoe IKT AS kale IKT-konsulenter som gir brukerstøtte, Raglamyrveien 15, 5536 Haugesund deltar i beslutningsprosesser, utfører proTelefon: 04080 sjektrelatert arbeid, gir støtte i forbindelse med valg og innføring av løsninger, og som Mail: haugesund@umoeikt.no også hjelper til med tekniske utfordringer. www.umoeikt.no JOBB & NÆRING

51


2 i1

Vend om for mer lokalt lesestoff i

Vi bygger nytt

52

To magasiner i ett og enda JOBB & NÆRING bedre!

Vi samler “Vi bygger nytt” og “Jobb & Næring til et stort glanset magasin. Som annonsør når du frem til en større målgruppe som gir en enda større oppmerksomhetsverdi. Magasinet får en glanset layout med limfrest rygg. Dette gjør magasinet mer eksklusivt og mer aktuelt å ta vare på lenge. Et funksjonelt format gjør magasinet svær leservennlig. Det blir ca. 48 sider med hus, interiør og hage og ca. 48 sider med akualitet fra næringslivet i Haugesundregionen og Sunnhordland.

Jobb & Næring 2010  

Jobb & Næring - nr 3 - 2010

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you