En halvstudert røver gir gass Når næringsorganisasjonene på Haugalandet de siste 20 årene har trødd til for å realisere ett eller annet prosjekt de har engasjert seg i, har han ofte befunnet seg et eller annet sted i kulissene. Ofte der hvor man trekker i trådene og får ting til å skje på forhånd, men deretter gjerne litt tilbaketrukket når resultatet er klart og skal presenteres. Men Torleif Østrem-Olsen vil ikke uten videre være med når vi sammenliger ham med geskjeftige Sir Humphry i TV-serien ”Yes, Priminister”. For mens Sir Humphry hadde en livsanskuelse som kort kan oppsummeres i at ”politikere kommer og går, mens funksjonærer og embetsmenn består”, så er karmøybuen lagspilleren som får folk til å trekke sammen mot felles mål. Det er utvilsomt derfor lista over saker som er blitt realisert med hans medvirkning er lang. Fra hele 1990-tallet finner man Torleif Østrem-Olsens fingeravtrykk på tunge og viktige næringsdokumenter som Transportplan for Nord-Rogaland, Kompetansekartlegging av det lokale næringslivet, og Eksportutviklingsprogram for små- og mellomstore bedrifter. Han var med på å starte Haugaland Etablereropplæring, Maritimt Forum for Haugalandet, Reisemål Haugalandet og Haugaland Næringsutvikling. Eller da det ble tatt initiativ for å få tatt gass i bruk i regionen.Tre år etter at Kårstø var i produksjon var det fortsatt ikke noen som arbeidet for å få utnyttet den fantastiske muligheten. Østrem-Olsen hadde nettopp tiltrådt som daglig leder i Nord-Rogaland Rådet og ble jeg utfordret til å følge opp et initiativ fra Gasmet og John Gjedebo i Stavanger. De ønsket å starte distribusjon av naturgass i rørnett, og i et samarbeid ble de første planene lagt. Det gikk blant annet ut på å finansiere den første markedsundersøkelsen som senere endte opp med etableringen av Gasnor AS. - Jeg er en halvstudert røver som etter hvert har lært meg litt om alt, men det er lite jeg kan mye om, sier han med et smil. Et blikk på CV-en til den halvstuderte røveren forteller oss at han også er utstyrt med en rastløs sjel, og gjerne tar nye utfordringer. Soldaten som kom hjem
Det var i forsvaret han begynte sin yrkesmessige løpebane. Bare litt over 18 år startet han på Befalskolen, som senere førte ham til tjeneste både i Nord og Sør. Og som sersjant måtte han lære seg å lede andre. - Det ble 5 år på Evjemoen etter plikttjenesten. Først som instruktør og idrettsoffiser med fenriks grad, og senere som løytnant (senere beskikket som vernepliktig kaptein) til jeg ble sivilist i 1979 og vendte nesa hjemover til Karmøy, sier han. Blant de tingene han hadde med seg i bagasjen var et grunnfag i kroppsøving etter fritidsstudier ved
Kristiansand Lærerhøgkole. Dette gav unge Østrem -Olsen et 16 måneders vikariat som kultursekretær i Karmøy kommune. Journalist med en fing
- Som kultursekretær laget jeg ulike saksframstillinger til behandling i de politiske organene i kommunen. Blant de som leser kommunale papirer er folk i avisredaksjonene. Redaktøren i Karmøybladet syntes jeg skrev bra, og ansatte meg som journalist. Så der satt jeg en vakker dag som journalist, skrev på skrivemaskin med en fing, og skulle dekke store og små begivenheter. Helgevakter og kveldsarbeid, aldri hjemme. Lokalavisjournalist var mer en livsstil enn en jobb, og var vanskelig å kombinere med et normalt familieliv, forteller han. Dermed var det over i salg. - Som distriktssjef ved Bilgummilageret solgte jeg bildekk over hele landet, samtidig som jeg holdt skrivekløen i sjakk ved å spe på inntektene som frilans sportsjournalist i Karmøybladet og Haugesunds Avis.
Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK
Ungdom i arbeid
Utover på 80-tallet økte arbeidsledigheten i Norge, og en av gruppene som var særlig utsatt var ungdom. Torleif Østrem-Olsen var på det tidspunktet aktiv kommunepolitiker for Arbeiderpartiet. Det å hjelpe unge inn i arbeidslivet ble en sentral oppgave for politikerne. - Karmøy opprettet en stilling som sysselsettingskonsulent, og oppgaven var å bygge opp en egen sysselsettingsavdeling. Jeg fikk jobben, og startet det som ble kalt Visnes-prosjektet. Staten spyttet i kassen med det som politikerne kalte Rettedalsmidler, og på det meste hadde sysselsettingsavdelingen 150 personer i jobb i ulike deler av kommunen. Det gamle gruvesamfunnet på Visnes ble rustet opp, vi produserte og solgte ved, og gjorde en masse annet, sier Østrem-Olsen, som ikke legger skjul på at han er stolt av det de klarte å utrette på Visnes. - Svært mange unge fikk seg fast jobb, og den dag i dag treffer jeg folk som er takknemlige over den hjelpen de fikk. Næringsutvikling
Det var flere som la merke til Østrem-Olsens resultater, blant annet Haugalandrådet, som besto av ordførere og rådmenn i 9 kommuner i NordRogaland og Sunnhordland. Dermed ble han daglig leder i rådet, og paraplyorganisasjonen Haugaland Næringsutvikling. - Det var en spennende jobb, og det manglet
ikke på utfordringer. Når jeg skulle arbeide i en organisasjon bestående av politikere fra ulike partier følte jeg at det var en fordel om ikke jeg også var partipolitisk engasjert. Så jeg trakk meg ut av politisk virksomhet, sier han. Banksjef
Det ble nesten et tiår i lederstolen før han søkte nye utfordringer. Innimellom alle andre gjøremål hadde han også funnet tid til studier ved BI Haugesund i markedsføring, og senere BI Bankakademiet med fagfelt som omfattet finansiell forståelse, organisasjonslære og internasjonalisering, og strategi og styring av en bank. Så da Fokus Sunnhordlandsbanken ønsket å videreutvikle næringssatsingen på Haugalandet ble det nytt visittkort, denne gangen med Banksjef på. - Det var spennende. Vi hadde kontorer i Haugesund og Vikedal, og klarte å doble forvaltningskapitalen fra 362 til 720 millioner på knappe fire år, sier han. Etter perioden som banksjef ble det et par år som bedriftsrådgiver i Synergia AS, et rådgivningsfirma med hovedkontor i Stavanger med avdelinger for Haugalandet og Bergen. Naturgassens hus
- Utover på 1990-tallet hadde erkjennelsen om at Norge manglet et kompetansesenter for bruk av gass vokst fram. Vi var som nasjon en av verdens ledende på gassproduksjon, men vi hadde ikke en gang et skikkelig regelverk for bruk av gass og utstyr. Tiden var overmoden for å etablere et nasjonalt kompetansesenter, og Naturgassens Hus AS ble stiftet. Jeg har alltid likt meg i miljøet på resurssenteret på Avaldsnes, og gikk med liv og lyst i gang med å bygge opp informasjons- og opplæringsaktiviteter i sluttbrukermarkedet for gass. Støtte på hjemmebane
Bak en hver suksessrik mann står det en forbauset kvinne, er en påstand som er blitt framsatt i debatten om kjønnsroller? - Om Turid er forbauset eller ikke vet jeg ikke. Men at hun har stått bak og tatt de fleste tunge takene på hjemmebane er sikkert. Derfor er det jeg har oppnådd i de ulike stillingene et resultat av et teamarbeid. Da de tre barna våre var små var det hun som holdt fortet når jeg var ute. For det jeg har drevet med har ikke vært ni til fire jobbing, sier Torleif Østrem-Olsen. Men litt fritid blir det, og da er det Røvær som er stedet. - Slekta stammer derfra, og vi har fått kjøpe slektshuset. Det har vært et restaureringsprosjekt for oss. Og Turid sier hun kan se at roen senker seg over meg når jeg går om bord i båten til Røvær. Da har jeg fri, sier han, og unnlater å gjøre noe nummer av at Røvær Kulturhotell AS figurerer på lista over bedrifter han er styreleder i. Litt skal man jo gjøre i helga og.
JOBB & NÆRING
25