Page 1

Forskernytt ved SUS Etablering av regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger Universitetssjukehus. Helse Vest vedtok i styremøte 01.12.2010 å lokalisere Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling til Stavanger Universitetssjukehus. Oppbygningen av senteret skal skje innen en ramme på NOK 4 mill pr år, med en evaluering etter to år. Senteret skal starte opp første halvdel i 2011. I innstillingen til styret går det fram at SUS har levert en god og tydelig søknad. Bl.a. pekes det på at det allerede etablerte senter for eldremedisin ved SUS gir en god basis for forskning, fagutvikling undervisning og nettverksbygging. I tillegg pekes det på at senteret allerede har knyttet en høy faglig kompetanse til seg. Helse Stavanger HF ble vurdert som sterkest på samhandling med primærhelsetjenesten, samt at forskningsarbeidet ble sett på som tungt og solid, og da spesielt innen demens og degenerative hjernesykdommer. Føringer for oppbygging av regionalt senter for eldremedisin og samhandling. Et sentralt moment i arbeidet med senteret er å gi det en reell regional forankring. I tillegg blir det vektlagt å etablere et noe bredere forskningsfokus. Det pekes her på at forskning og kompetanseutvikling innen felter som geriatri, eldremedisin generelt og samhandling bør styrkes. Konkret pålegges det senteret et særskilt ansvar for å styrke kompetanse innen eldremedisin og samhandling i Helse Førde. Helse Fonna har en egen FOU avdeling, som er en sentral del av samhandlingsprosjektet ”Helsetorget”. En forskningsbasert evaluering av denne modellen, vil derfor være et sentralt ansvarsområde for kompetansesenteret. HDS/Helse Bergen har et bredt fagfelt og et sterkt fagmiljø, især knyttet til geriatri. Det er derfor en viktig føring for det nye senteret å integrere og bruke denne slik at den kommer hele regionen til gode. Helse Stavanger må forplikte seg til å satse på og prioritere det regionale senteret. Derfor må det fattes formelt vedtak om dette i styret for Helse Stavanger HF. Framdriftsplan: Det Regionale senteret vil utgå fra den etablerte organisasjonsmodellen ved Senter for eldremedisin ved SUS. Denne består av tre delfunksjoner: • Kompetanseutvikling og undervisning

Desember 2010 • •

Klinisk virksomhet og samhandling Forskning og fagutvikling

Hver av delfunksjonene ledes/koordineres av en ressursperson. Disse, i samarbeid med senterlederen og referansegruppen, vil utgjøre senterets ledelse. Vår kliniske forankring omfatter hukommelsesklinikk, som en samlokalisering og et samarbeid av tre poliklinikker (alderspsykiatri, nevrologi og geriatri). Hukommelsesklinikken vil utover den kliniske virksomheten, danne et viktig grunnlag for å bidra til å bygge et miljø for eldremedisin i Helse Førde og å gjøre nytte av de ressurser og fagkompetanse som Helse Bergen innehar. En viktig hovedfunksjon vil være utdanning av geriatere. Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Nyhetsbrevet vil bli distribuert en gang i måneden til forskere og ledere ved Stavanger Universitetssjukehus, samt til våre samarbeidspartnere. Disputaser ved SUS 2010 SUS har aldri hatt et bedre år enn 2010 når det kommer til avlagte disputaser. Hele 16 ansatte ved SUS kommer ved slutten av året til å ha disputert for en ph.d-grad ved UiB, UiS, UiO eller NTNU. Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen synes dette er flotte tall, og håper på like mange disputaser også i 2011. Nedenfor følger en oversiktsliste over kandidatene og alle de spennende temaene de har disputert om i løpet av 2010:

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2


Forskernytt ved SUS

Desember 2010

Disputaser ved Stavanger Universitetssjukehus 2010 Veiledning kan forbedre Stamcellebehandling av øyeforholdene for personer med sykdommer demens på sykehjem Sten Ræder disputerte 11. mai. Ingelin Testad disputerte 22. 2010 for ph.d.-graden ved UiO januar 2010 for ph.d-graden ved med avhandlingen: ”Novel technology in UiB med avhandlingen: ”Agitation and use of restraints in regenerative medicine: Eye bank storage of nursing home residents with dementia. limbal explant cultures for transplantation”. Prevalence, correlates and the effect of care staff training.” Apati ved Parkinsons sykdom: Er det noe å bry seg om? Kenn Freddy Pedersen disputerte 9. april 2010 for ph.d.graden ved UiB med avhandlingen: ”Apathy in Parkinson’s disease: A community-based study.”

Økt risiko for hjertestans ved lavt inntak av omega-3 Hildegunn Aarsetøy disputerte 3. juni 2010 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen: ”N-3 fatty acids in relation to risk markers and clinical outcome in the acute coronary syndrome.”

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger og deres barn Aina Basilier Vaage disputerte 23. april 2010 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen: ”Mental health of Vietnamese refugees. Longterm and trans-generational perspectives.”

Koronar angioplastikk uten hjertekirurgisk beredskap Tor Melberg disputerte 25. juni 2010 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen: “The initiation and evaluation of a percutaneous coronary intervention program at a hospital without on-site cardiac surgery in Western Norway.”

Informasjonskampanjer ved tidlig oppdagelse av psykose, er det viktig? Inge Joa disputerte 30. april 2010 for ph.d-graden ved UiB med avhandlingen: ”The Importance of Information Campaigns in the Early detection of Psychosis. A historical comparison study." Parkinsons sykdom medfører ofte depresjon Uwe Ehrt disputerte 7. mai 2010 for ph.d-graden ved UiB med avhandlingen: ”Depression in Parkinson’s Disease.” Risikoanalyse i akuttmedisin Stephen Sollid disputerte 7. mai 2010 for ph.d.-graden ved UiS med avhandlingen: ”Risk management in Critical Care Medicine as a Tool to Improve Patient Safety”

Mestring av multippel sklerose Kirsten Lode disputerte 20.august 2010 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen: ”Coping with multiple sclerosis”.

Mødre med spiseproblemer Kristine Rørtveit disputerte 17. september 2010 for ph.d-graden ved UiS med avhandlingen: ”Skyld og skam som en gåte hos mødre som lider av spiseproblemer”. Arbeidsminnesvikt hos dyslektikere Harald Beneventi disputerte 7. oktober 2010 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen: ”Neuronal correlates of working memory in dyslexia”

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2


Forskernytt ved SUS

Desember 2010

Trening etter utblokking kan forebygge nye forsnevringer Peter Scott Munk disputerte 22. oktober 2010 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen: ”High-intensity Interval Training after Percutaneous Coronary Intervention. A randomized controlled study evaluating the effect of exercise training on late luminal loss with relationship to inflammation and endothelial function.”

Svangerskap med preeklampsi og faktorer relatert til malignitet og endokrinologi i ten-årene. Bjørn Øglænd disputerte 03. desember 2010 for ph.d.graden ved NTNU med avhandlingen: ”Anthropometry, blood pressure and reproductive development in adolescence of offspring of mothers who had preeclampsia in pregnancy”

MR og kognisjon ved nydiagnostisert Parkinsons sjukdom Turi Olene Dalaker disputerte 12. november 2010 for ph.d.graden ved UiB med avhandlingen: ”Structural brain MRI and cognition in newly diagnosed Parkinson’s disease.”

Progresjon ved Parkinsons sykdom. Elin Bjelland Forsaa disputerer 17. desember 2010 for ph.d.graden ved UiB med avhandlingen: ”Clinical progression and prognosis of Parkinson's disease - a prospective population-based long-term study”

Månedens forskningsprosjekt på SUS “Epilepsi og epileptiform EEG hos barn og unge med ADHD” Av: Dobrinko Socanski, barnepsykiater ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Stavanger, nevroteam, 50% forskning, PhD student ved UiB Det finnes en sammenheng mellom hyperkinetiske forstyrrelser eller ”attention deficit/ hyperactivity disorder” (ADHD) og epilepsi. Både ADHD og epilepsi er kroniske nevropsykiatriske tilstander som ofte oppstår i barnealderen, og har en viktig rolle for barnas videre utvikling og fungering. Begge tilstander er vanligere hos gutter og symptomene er merkbare oftest i skolealder. ADHD forekommer hos 3-7% av barn og er delt inn tre undergrupper: pasienter som er overveiende hyperaktive og impulsive, pasienter som har overveiende oppmerksomhetsvansker, og kombinert type av disse to. Den siste undergruppen er den hyppigste. Epilepsi er definert som gjentatte (to eller flere) epileptiske anfall uten at disse er utløst av noen umiddelbar påvisbar årsak. Et epileptisk anfall er en forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes en patologisk hypersynkron aktivering av hjerneceller. Epileptiske anfall deles i to hovedgrupper: generaliserte og partielle, avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Epileptiske syndromer som debuterer ofte i skolealderen er: Benign barneepilepsi med sentrotemporale spikes (Rolandisk epilepsi), Benign fokal epilepsi med oksipitale spikes, Epilepsi med typiske absenser, Juvenil myoklon epilepsi. Symptomene som kjennetegner ADHD (oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, impulsivitet) kan foreligge i mindre eller større grad hos pasienter med epilepsi. Tidligere studier har tydet på at det er en assosiasjon mellom ADHD og epilepsi, og at det finnes større risiko for utvikling av ADHD symptomer og/eller ADHD hos barn med epilepsi. Tilsvarende, har noen studier indikert større risiko for utviklingen av epilepsi hos barn med ADHD, men fremdeles vet man lite om omfanget av epilepsi og epileptiform EEG ved ADHD og hvordan epileptiform EEG hos pasienter uten epileptiske anfall er assosiert med ADHD, og/eller ADHD symptomer.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2


Forskernytt ved SUS

Desember 2010

I vanlig klinisk praksis anses det ikke som obligatorisk å ta et EEG som del av ADHD utredningen. De fleste vil ta EEG når man har mistanke om epilepsi eller lignende tilstander. I vårt prosjekt har vi systematisk anbefalt at det skulle tas EEG på alle pasienter i studieperioden. Formålet med denne avhandlingen er å finne ut i hvor stor grad barn og unge med ADHD har epilepsi og/eller epileptiform EEG ved tidspunktet for ADHD diagnostiseringen, og hvordan dette påvirker ADHD symptomer, ADHD-subtype, demografiske egenskaper, komorbiditet og behandling. Vi vil også analysere klinisk forløp hos barn og unge med ADHD som hadde epileptiform EEG. Det er planlagt til sammen 3 vurderinger/undersøkelser av kliniske data: T1 ved ADHD utredningen, baseline; T2 ved 1 år oppfølging; T3 ved minst 3 år oppfølging. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i innsamlede data for perioden 2000-2005 ved BUPA-Stavanger på 607 pasienter med ADHD diagnose i alderen 5-14 år. Forskningen har skjedd i nært samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, nevrofysiologisk seksjon, barnepoliklinikken og nevrologisk poliklinikk. Studien er godkjent av Regional etisk komité Vest-Norge og Datatilsynet. Veiledere er Prof dr med.Tor Ketil Larsen, Prof dr med. Dag Årsland og Prof dr med. Per Hove Thomsen. Ph.d.-graden er tilknyttet Universitet i Bergen. Vi planlegger å skrive 3 vitenskapelige artikler som skal publiseres i referent baserte tidskrifter. Den første artikkelen er nylig publisert og handler om forekomst av epileptiform EEG hos 517 barn med ADHD diagnosen. Hvis vi ekskluderte pasienter med tidligere epilepsi frekvens av epileptiform EEG var det 5,4%. Hovedbudskapet i denne studien er at gruppen med ADHD og epileptiform EEG uavhengig av tidligere historie om epileptiske anfall hadde en høyere andel med jenter og ADHD undertype med dominerende oppmerksomhetsvanker. Fremtidig forskning bør fokusere på de kliniske konsekvenser av epileptiform EEG hos barn med ADHD. Prosjektet gir en unik anledning til å se på sammenhengen mellom ADHD, ADHD symptomer, epilepsi og epileptiform EEG hos barn og unge med ADHD diagnose. Betydning og utfordringer av epilepsi og epileptiform EEG hos barn og unge med ADHD skal belyses i en sammenheng mellom diagnostiske vurderinger og kliniske forløp etter 1 år og minst 3 år etter diagnosen. Man ønsker også å belyse hva slags dilemmaer og utfordringer i forhold til ADHD utredningen som treffes hos pasienter som hadde epileptiform EEG, samt betydning av epileptiform EEG funn, prediktiv verdi for diagnose (ADHD subtype), differensial diagnose, kjønnsforskjell, utredning og behandling. En slik studie av en ADHD populasjon er ikke gjennomført i Norge og er relativt unik i internasjonal sammenheng. Denne studien kan bidra til økt kunnskap om ADHD, ADHD symptomer og deres relasjon til epilepsi og epileptiform EEG. I tillegg vil denne studien bidra til å forbedre diagnostikk og behandling av pasienter med ADHD bilde som er den hyppigste henvisende problemstillingen i barne- og ungdomspsykiatrien.

Forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus Besøksadresse: Armauer Hansens vei 2

Forskernytt nr 9 2010  

Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har i flere år jobbet strategisk for å etablere et kraftsenter for medisinsk forskning. I tillegg til a...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you