Page 1

Selvstendig, trygg og aktiv

Foto: Shutterstock.com

Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017


Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017

1


Innhold 1.Innledning ............................................................................................................................................................ 3 1.1.Visjon og verdier ........................................................................................................................................... 3 1.2.Satsingsområder ........................................................................................................................................... 4 1.3.Forankring ..................................................................................................................................................... 4 1.4.Mandat ......................................................................................................................................................... 5 2.Velferdsteknologi ................................................................................................................................................. 6 2.1. Hva er velferdsteknologi .............................................................................................................................. 6 2.2. Hvorfor bruke velferdsteknologi.................................................................................................................. 6 2.3. Overordnede utfordringer ........................................................................................................................... 8 2.3.1 Finansiering ........................................................................................................................................... 8 2.3.2. Standardisering .................................................................................................................................... 8 2.3.3. Nasjonalt teknologiprogram for å møte utfordringene ....................................................................... 8 2.4. Forutsetninger for bruk av velferdsteknologi .............................................................................................. 9 2.4.1. Lovgrunnlag .......................................................................................................................................... 9 2.4.2. Etiske vurderinger ................................................................................................................................ 9 2.4.3. Informasjonssikkerhet ........................................................................................................................ 10 2.4.4. Krav til teknologien............................................................................................................................. 10 2.4.5. Sikker drift .......................................................................................................................................... 10 3.Nasjonale og lokale føringer og anbefalinger .................................................................................................... 11 3.1. Nasjonale ................................................................................................................................................... 11 3.2. Lokale planer, føringer og satsinger .......................................................................................................... 13 3.2.1. Planer ................................................................................................................................................. 13 3.2.2. Satsinger ............................................................................................................................................. 14 3.2.3. Anbefalinger fra Smarter Cities Challenge (SCC) rapport ................................................................... 15 4.Strategi for perioden 2014-2017........................................................................................................................ 16 4.1.Satsningsområder for teknologi ................................................................................................................. 17 4.2.Fokusområder ............................................................................................................................................. 18 4.3. Samarbeid med andre instanser ................................................................................................................ 21 5.Prosjektoversikt ................................................................................................................................................. 22 5.1. Prosjekter................................................................................................................................................... 22 5.1.1.Beskrivelse av pågående prosjekter .................................................................................................... 22 5.1.2.Beskrivelse av avsluttede prosjekter ................................................................................................... 24 6. Oppfølging av strategien ................................................................................................................................... 25 6.1. Handlingsmatrise ................................................................................................................................... 25 6.2. Økonomiske konsekvenser ........................................................................................................................ 26 Ordliste .................................................................................................................................................................. 27 Bibliografi .............................................................................................................................................................. 28

2


1. Innledning 1.1.

Visjon og verdier

Strategi for implementering av velferdsteknologi for perioden 2014-2017 gir føringer for kommunens satsing innen velferdsteknologi og har følgende visjon:

Selvstendig, trygg og aktiv Velferdsteknologi kan være et av flere tiltak for å møte dagens og kommende helse- og omsorgsutfordringer. Riktig bruk av velferdsteknologi gir mange muligheter og her et stort potensial for gode resultater både for brukere, ansatte og administrasjon.   

Bruker: En person som mottar tjenester fra kommunen

For brukerne, først og fremst i form av selvstendighet, trygghet og aktivitet For ansatte gjennom god kommunikasjon, samhandling og utvikling av attraktive stillinger For administrasjonen gjennom bedre rekruttering til attraktive jobber, samt ressursstyring og ressursbesparing

Visjonen bygger på Stavanger kommunes visjon, Sammen for en levende by, som uttrykkes i tre verdier: Er til stede - Stavanger kommune er til stede for innbyggerne fra vugge til grav. I møte med kommunen skal innbyggerne oppleve tilstedeværelse og dialog, åpenhet, respekt og verdighet Vil gå foran - Stavanger kommune vil gå foran i utviklingen. Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnytter vårt potensial og bidrar til at andre får utnytte sitt. Skaper framtiden - I Stavanger kommune skaper vi øyeblikk og varige verdier. Ressursene nytter vi på en slik måte at våre produkter og tjenester holder høyest mulig nivå. Strategi for implementering av velferdsteknologi skal sikre at velferdsteknologi blir en del av tjenestetilbudet i Stavanger kommune. Velferdsteknologi skal tilbys brukere som har behov for tjenester, og som forebyggende tiltak for å forhindre at tjenestebehovet blir større. Kommunen har allerede i dag tatt i bruk ulike former for teknologi, som trygghetsalarmer, elektronisk pasientjournal, og nettbasert individuell plan.

3


1.2.

Satsingsområder

Hovedmålet for satsingen er at velferdsteknologi skal bli en del av kommunens tjenestetilbud. Kommunen satser på å ta i bruk teknologi innen områdene samhandling, trygghet og sikkerhet, kognitiv støtte og reHabilitering. I tillegg til selve teknologien er det behov for innsats på flere fokusområder for å oppnå resultater. Fokusområdene er:      

Kartlegging Informasjon Opplæring Drift og arbeidsprosesser Organisering Forskning og utvikling

ReHabilitering: Tverrfaglig samhandling for å støtte bruker i å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet

Fokusområdene er basert på nasjonale og lokale føringer. Til hvert område er det knyttet mål og tiltak, jamfør kapittel 4.

1.3.

Forankring

Strategi for implementering av velferdsteknologi har forankring i kommuneplanen for perioden 2010 til 2025. I kommuneplanen er følgende strategier relevante for bruk av velferdsteknologi:   

Forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal bo hjemme lengst mulig Ta i bruk ny velferdsteknologi og utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø Økt samhandling for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere samarbeidet med brukerne om tjenesteutvikling

Velferdsteknologi for eldre personer er forankret i kommunes satsning, Leve HELE LIVET, der nye grep innen helse- og omsorgstjenesten tas i bruk. Hovedmålsettingen er bedre livskvalitet, gjennom å støtte eldre i å fortsatt være selvstendige, sterke og aktive deltakere i samfunnet. Leve HELE LIVET består av 4 delprosjektet som har synergieffekt på hverandre. Velferdsteknologi er et av delprosjektene.

4


Imidlertid gjelder bruk av velferdsteknologi for alle aldersgrupper og må også ses i sammenheng med kommunens tjenestetilbud, andre pågående prosjekter og aktuelle planer. Lokalmedisinsk senter og Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester vil være sentrale i arbeidet med implementering av velferdsteknologi. Kommunalutvalget ga i møte 13. desember 2011, sak 11/14831, tilslutning til utarbeidelse av strategi for implementering av velferdsteknologi.

1.4.

Mandat

Utarbeidelse av denne strategien ble lagt til Oppvekst og Levekår v/Levekårstab. Prosjektgruppen fikk følgende mandat av rådmannen:

Implementering: Iverksette/ gjennomføre et konsept

Prosjektgruppen skal utarbeide en strategisk handlingsplan for hvordan Stavanger kommune skal ta i bruk velferdsteknologi ved å dra nytte av kunnskap fra forskning og aktuelle prosjekter, strukturere denne, samt bestemme mål og tiltak for videre arbeid med velferdsteknologi i Stavanger kommune. Strategien skal være førende for arbeid med implementering av velferdsteknologi.

5


2. Velferdsteknologi 2.1. Hva er velferdsteknologi Strategi for implementering av velferdsteknologi legger til grunn NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg sin definisjon av velferdsteknologi: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne

Velferdsteknologi er spesielt rettet mot personer med ulike kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg deler velferdsteknologi inn i fire hovedområder: Trygghets- og sikkerhetsteknologi kan bidra til at brukere opplever trygghet og mestring. Eksempler kan være trygghetsalarm, som de fleste kommuner benytter i dag, falldetektorer samt boligalarmer for brann, innbrudd og vannlekkasje. Kompensasjons- og velværeteknologi kan være tekniske hjelpemidler som f.eks. elektriske rullestoler og omgivelseskontroll. Ny teknologi kan være robotassistanse, spillteknologi og klimakontroll (lys, varme, ventilasjon). Teknologi for sosial kontakt kan gjøre det lettere å komme i kontakt med andre, for eksempel via videokommunikasjon. Teknologi for behandling og pleie kan omfatte kommunikasjonsutstyr med helsepersonell, elektroniske meldingssystemer og behandlingsutstyr. Bruk av velferdsteknologi medfører overføring av informasjon og må derfor sees i sammenheng med informasjonsteknologi (IKT) i helse- og kommuneforvaltningen.

2.2. Hvorfor bruke velferdsteknologi Stavanger kommune vil møte utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen i framtiden. Antall eldre over 80 år vil øke kraftig fra 2020 til 2040, fra 10.000 til 26.000 personer (Stavanger-statistikken, 2012). Mens gruppen eldre med sammensatte fysiske og kognitive

6


helseutfordringer vil øke, vil det bli vanskeligere å rekruttere nok helsepersonell og kommunenes økonomiske bæreevne vil komme under press. Selv om brukere under 67 år utgjør en tredjedel av det totale antallet brukere, går to tredjedeler av ressursene til denne gruppen (Nielsen, 2008). Det er derfor viktig å finne gode løsninger som passer ulike aldersgrupper og funksjonsnivåer. Fremtidige brukere og deres pårørende vil være mer kompetente og komfortable med bruk av ulik velferdsteknologi. De vil sannsynligvis også forvente at det tas i bruk teknologiske løsninger som de kjenner til samt nye løsninger som blir tilgjengelige (Stavanger kommune, 2011). Riktig bruk av velferdsteknologi gir mange muligheter og her et stort potensial for gode resultater både for brukere, ansatte og administrasjon. Velferdsteknologi vil kunne gi brukerne økt livskvalitet og samtidig modernisere kommunens tjenester gjennom økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Velferdsteknologi vil også bidra til å utsette eller redusere den enkeltes behov for personbaserte tjenester fra kommunen og ivareta faglig kvalitet i tjenesteytingen.

Foto: Shutterstock.com

7


2.3. Overordnede utfordringer 2.3.1 Finansiering Finansiering av velferdsteknologi er et uavklart område. I følge fagrapporten Velferdsteknologi (2012) er ett av tiltaksforslagene «Utredning av fremtidig finansieringsmodell for velferdsteknologiske løsninger». Det er behov for klare linjer når det gjelder hvilke hjelpemidler kommunen skal finansiere som del av helse- og omsorgstjenester og hva som dekkes av folketrygden. Bruk av velferdsteknologi vil også kunne delfinansieres med egenbetaling. I noen tilfeller vil det være aktuelt å søke om statlige tilskudd og aktuelle prosjektmidler. 2.3.2. Standardisering Fagrapporten Velferdsteknologi (2012) påpeker behov for standarder på følgende områder: Regelverk, grensesnitt mot bruker, terminologi, formater på innhold, arkitektur, sikkerhet og kommunikasjon. Helsedirektoratet anbefaler at arbeid for nasjonal standard innen velferdsteknologiområdet settes i gang og at beskrevne områder blir ivaretatt. Videre anbefales det at nasjonale standarder tilpasses internasjonale standarder.

Standardisering: Beskriver felles regler, retningslinjer og/eller egenskaper ved produkter eller arbeidsprosesser som må følges. Standarder utvikles gjennom konsensusprosess og må være godkjent av et anerkjent organ.

2.3.3. Nasjonalt teknologiprogram for å møte utfordringene I følge St.meld. 29. Morgendagens omsorg (2013) skal det etableres et nasjonalt teknologiprogram som en del av Omsorgsplan 2020. Hovedmålsettingen er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenesten innen 2020.

Grensesnitt: Måten teknologi og program kommuniserer med brukeren

Helsedirektoratet vil få hovedansvaret for programmet som har følgende innsatsområder:      

Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Det anbefales at utvikling av trygghetspakker bør prioriteres først. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger Bidra til utvikling av gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi Kompetanseheving Juridiske rammer

8


2.4. Forutsetninger for bruk av velferdsteknologi Flere forutsetninger må være avklart før velferdsteknologi kan tas i bruk i Stavanger kommune. De viktigste blir gjennomgått under: Lovgrunnlag, etikk, informasjonssikkerhet, krav til teknologien og sikker drift. 2.4.1. Lovgrunnlag Dersom velferdsteknologi blir en del av kommunens tjenestetilbud skal tjenesten være basert på den enkeltes individuelle behov for hjelp, og være et frivillig tilbud – basert på samtykke fra den enkelte og gjeldende lovverk. Nye bestemmelser for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi trådte i kraft 1. september 2013. Lov om pasient og brukerrettigheter gir nå kommunen hjemmel for å fatte vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi overfor personer uten samtykkekompetanse. Lovteksten legger vekt på at tiltak skal være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på brukeren og skal være i brukerens interesse. 2.4.2. Etiske vurderinger Dersom velferdsteknologi blir brukt for å kompensere for manglende menneskelig hjelp og omsorg, reiser det en rekke moralske spørsmål. På den annen side er det fordomsfullt å hevde at teknologi umulig kan brukes for å fremme menneskers velferd, styrke omsorg, formidle relasjoner, stimulere håp og redusere eller respektere sårbarhet (Kunnskapssenteret, 2010).

Brukernes integritet og verdighet skal ha høy prioritet ved utarbeidelse av velferdsteknologiske løsninger og tiltak. Medbestemmelse må være et grunnleggende premiss. Teknologien skal brukes som et supplement til andre offentlige tjenester. Den skal ikke være en erstatning for menneskelig kontakt, og på den måten fremme ensomhet og sosial isolasjon. Å ta i bruk teknologi kan være ressursbesparende for det offentlige, men utgangspunktet skal være den enkeltes hjelpebehov. I Stavanger kommune skal etiske vurderinger være en del av grunnlaget ved bruk av velferdsteknologi.

9


2.4.3. Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet betyr at virksomheter skal sikre opplysninger med hensyn til konfidensialitet (hindre uvedkommende å få tilgang til opplysningene), integritet (ingen uautorisert eller utilsiktet endring av opplysninger) og tilgjengelighet (opplysningene er tilgjengelige når tilgang er nødvendig). Informasjonssikkerhet oppnås og ivaretas ved hjelp av planlagte og systematiske (organisatoriske og tekniske) tiltak.

Norm for informasjonssikkerhet (Helsedirektoratet, 2010) har som formål å bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet i helsesektoren og er basert på personvern og helselovgivningens krav til å etablere tilfredsstillende informasjonssikkerhet for systemer som inneholder helse- og personopplysninger. Stavanger kommunes informasjonssikkerhet og sikkerhetsrutiner skal tilfredsstille lover, forskrifter og Datatilsynets krav. 2.4.4. Krav til teknologien Det er viktig at utformingen av teknologiske løsninger er basert på de behov og utfordringer som foreligger. Kommunen må derfor ha kompetanse på anskaffelse av velferdsteknologi, delta aktivt i utformingen og stille krav til teknologien. Prinsipper som må vurderes er behovet for helhetlige løsninger som kan integreres med eksisterende systemer, brukbare og robuste løsninger, samt brukervennlige løsninger som er universelt utformet.

Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming

2.4.5. Sikker drift Ved bruk av velferdsteknologi, som skal bidra til trygghet, selvstendighet og aktivitet for brukere, vil behovet for sikker drift øke. Det er nødvendig å vite at teknologien faktisk virker til enhver tid og at alarmer og kommunikasjon ivaretas på en sikker måte. Dette krever døgnkontinuerlig overvåking og oppfølging fra en vaktsentral. Sikker drift innebærer også at det utvikles system for brukerstøtte for brukere av teknologien. Velferdsteknologiløsninger krever en god teknologisk infrastruktur slik at samhandling via kablet og trådløst internett, mobilt bredbånd eller analog nett, foregår på en sikker måte. Hva som er sikkert og hensiktsmessig må vurderes i forhold til hvilken teknologi som skal tas i bruk.

10


3. Nasjonale og lokale føringer og anbefalinger 3.1. Nasjonale Følgende nasjonale styringsdokumenter er retningsgivende for Stavanger kommunes strategi for bruk av velferdsteknologi:

NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Med bakgrunn i St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslås det nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på ny teknologi, arkitektur og nye boformer, brukerinnflytelse og egenmestring, samt forskning og utvikling

Velferdsteknologi (2012) Fagrapporten gir anbefalinger om målsetninger, satsingsområder og tiltak for hvordan velferdsteknologi kan brukes for å være nyttig for befolkningen og kommunene. Rapporten gir også anbefalinger angående lovregulering av teknologibruk i helse- og omsorgstjenesten

Meld.St.29 (2012-2013) Morgendagens omsorg Meldingen anbefaler at det etableres en nasjonal satsing på velferdsteknologi gjennom et Velferdsteknologisk innovasjonsprogram. Programmet vil bestå av innsatsingsområder som etabelering av åpne standarder, utvikling og utprøving av løsninger, kunnskapsgenerering og spredning, utvikling av gode modeller for innføring og bruk samt kompetanseheving.

11


Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 – 2015) Representerer den overordnede politiske kursen for sektoren de neste 4 årene. Om fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste heter det bl.a. at den skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Nasjonale mål og prioriterte områder i 2013 Rundskrivet formidler de viktigste nasjonale målene og prioriteringene på helse- og omsorgsområdet i 2013. Stortingsmelding 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening Beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas omsorgstjeneste, og angir både strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Stortingsmelding 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge Er første stortingsmelding om innovasjon og gir målsettinger for innovasjonspolitikken. Stortingsmelding 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Trådte i kraft 1. januar 2012 og er en retningsreform hvor målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Nasjonal helse- og omsorgsplan, helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven er styrende dokumenter for å lykkes med reformen. Fremtidens alderdom og ny teknologi (2009) Rapporten er utarbeidet av Teknologirådet og gir anbefalinger om aktuell teknologi for helse- og omsorgstjenesten. En veiledning om internkontroll og informasjonssikkerhet (2009) Er en veileder om internkontroll og informasjonssikkerhet som skal hjelpe virksomheter gjennom prosessen med å innføre internkontroll og informasjonssikkerhet. Digitaliseringsprogrammet (2012) Regjeringens digitaliseringsprogram ble lagt fram i april 2012. Målet er å digitalisere offentlige tjenester i Norge. Stortingsmelding 9 (2012-2013) En innbygger – en journal Omhandler modernisering av IKT-plattformen og anbefaler satsing på en felles løsning for hele helse- og omsorgssektoren. Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal. Stortingsmelding 23 (2012-2013) Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskapning Meldingen legger frem regjeringens politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon.

12


3.2. Lokale planer, føringer og satsinger 3.2.1. Planer Kommuneplanen for perioden 2010-2025 gir oss de overordnede verdiene og visjonene. I kommuneplanen for perioden 2010 til 2025, står følgene strategier under hovedmål «En god by å bo i» og delmål «God helse for alle»; - Forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal bo hjemme lengst mulig - Ta i bruk ny velferdsteknologi og utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø - Økt samhandling for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere samarbeidet med brukerne om tjenesteutvikling

Handlings- og økonomiplanen 2013-2016 er et styringsverktøy som beskriver bruk av velferdsteknologi som ett av flere tiltak for å møte helse- og omsorgsutfordringene. Den peker på at potensialet er stort og mulighetene som ligger i bruk av velferdsteknologi er mange. Planen beskriver også behovet for god kartlegging av brukernes behov og nytte av ny teknologi.

Omsorg 2025 er en overordnet og langsiktig strategi for utvikling av helse- og omsorgtjenester i Stavanger kommune. I Omsorg 2025 vises det til prosjektet Scenarier 2020 (IRIS) og regionens framtidige verdiskapingsevne som er kritisk avhengig av tilgang på høy kompetanse og evne til nyskaping. Stavanger kommune vil møte store utfordringer når det gjelder å rekruttere, utvikle og beholde et tilstrekkelig antall ansatte med gode kvalifikasjoner for oppgavene som skal utføres. Andre planer og strategier med relevans til bruk av velferdsteknologi:      

En god by å bo i. Boligsosial handlingsplan 2010-2015 Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Frivillighetsmeldingen Kommunedelplan for universell utforming Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune 13


3.2.2. Satsinger Stavanger kommune jobber med flere prosjekter i tråd med samhandlingsreformens intensjoner, som Leve HELE LIVET, Stavanger Lokalmedisinske senter, videreutvikling av den digitale kommune samt koordineringsgruppe for velferdsteknologi. Leve HELE LIVET Stavanger kommune innfører en ny aktiv eldresatsing der nye grep innen helse- og omsorgstjenesten tas i bruk. Hovedmålsettingen er bedre livskvalitet, gjennom å støtte eldre i å fortsatt være selvstendige, sterke og aktive deltakere i samfunnet. Leve HELE LIVET består av delprosjektene helsefremmende- og forebyggende tiltak, velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og følg pasienten hjem. Evaluering av pilotprosjektet Hverdagsrehabilitering (2013) kan vise til gode resultater for brukerne som har deltatt og skal etableres som tilbud i alle bydeler innen utgangen av 2014. Lokalmedisinsk senter Stavanger lokalmedisinske senter er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger og Stavanger kommune og skal inneholde et forebyggingssenter, et rehabiliteringssenter og et kunnskapssenter. Hensikten er å løfte frem aktiviteter som forebygger og begrenser sykdom gjennom hele livsløpet. Organiseringen skal bidra til å gi brukerne helhetlige tjenester ved å legge til rette for samhandling på tvers av faggrenser og på tvers av behandlingsnivå. Tverrfaglig samarbeid mellom ulike helseprofesjoner er en forutsetning for å lykkes i de tre sentrene. Senteret vil spille en sentral rolle i forbindelse med kunnskapsformidling, utprøving og implementering av velferdsteknologi. IKT-strategi for Stavanger kommune Det er utarbeidet en IKT-strategi der hovedmålene er:   

IKT skal bidra til åpenhet og dialog IKT skal bidra til effektivitet IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer

Det satses på videreutvikling av den digitale kommune der digitale kommunikasjonskanaler skal være førstevalget i kommunikasjonen med innbyggerne, samt utvikling av flere selvbetjeningsløsninger.

14


Greater Stavanger - Koordineringsgruppe for velferdsteknologi Formålet for gruppen er å være en pådriver for å ta i bruk velferdsteknologi i regionen ved å videreutvikle nettverk og samhandling, sikre lokal forankring og klargjøre felles mål og aktiviteter for regionen. Gruppen består av representanter fra ledelsen ved Helse Stavanger HF, Stavanger kommune, Randaberg kommune, UIS, IRIS, Laerdal Medical, IBM, Viju, Lyse m. fl. Gruppen ledes av ordføreren i Stavanger. 3.2.3. Anbefalinger fra Smarter Cities Challenge (SCC) rapport Stavanger kommune ble valgt ut til IBM SCC program. I løpet av tre uker våren 2013 ble 68 personer intervjuet av SCC-teamet med mål om å lage et veikart for kommunens fremtidige satsing på aktiv aldring. Funn og anbefalinger som fremkommer i rapporten ble delt inn i seks områder: 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Kommunikasjon Styring og administrasjon Sosial og politisk Levering av helsetjenester Økonomi og finansiering Teknologi

Rapporten har vært til hjelp ved utarbeidelse av strategi for implementering av velferdsteknologi. IBM anbefaler at kommunen fortsetter å ha et holistisk perspektiv og ta tydelige valg når det gjelder satsingsområder. For å oppnå gode resultater påpekes viktigheten av å satse på prosjekter med høy effekt som gir raske og synlige resultater. En annen viktig anbefaling er å forbedre samarbeidet på tvers av tjenesteområder og med aktuelle partnere. Behov for opplæring av brukere og ansatte, målrettet informasjon om teknologi og tilstrekkelige ressurser fremkommer både i IBMs rapport og i denne strategien.

15


4. Strategi for perioden 2014-2017 Stavanger kommune har som mål å ta i bruk velferdsteknologi som en del av kommunens tjenestetilbud. For å nå dette målet er det behov for å satse på teknologi innen flere områder, i tillegg til innsats og endringer innen flere fokusområder. Teknologien blir en liten del sammenlignet med behov for innsats på områdene kartlegging, informasjon, opplæring, drift og arbeidsprosesser, organisering og forskning/utvikling. Kommunens visjon for velferdsteknologisatsingen:

Selvstendig, trygg og aktiv Hovedmål Velferdsteknologi skal bli en del av kommunens tjenestetilbud og bidra til trygghet og mestring for brukere, bedre kvalitet på tjenestene, bedre arbeidsforhold- og miljø, samt være ressursbesparende.

Kartlegging

Forskning og utvikling

Informasjon

Ta i bruk teknologi for: Samhandling Trygghet og sikkerhet Kognitiv støtte ReHabilitering

Organisering

Opplæring

Drift og arbeidsprosesser

Figuren illustrerer satsingsområder for teknologi (kap. 4.1) og fokusområder (kap. 4.2) hvor det er behov for gjennomgripende tiltak for å ta i bruk velferdsteknologi.

16


4.1.

Satsningsområder for teknologi

Det finnes mye ulik teknologi på markedet, derfor har det vært behov for å definere hva slags teknologi Stavanger kommune vil satse på i strategiperioden. Nedenfor presenteres hvilken teknologi kommunen vil prioritere innenfor områdene samhandling, trygghet og sikkerhet, kognitiv støtte og reHabilitering:

Samhandling

 

 

Trygghet og sikkerhet

 

Kognitiv støtte

ReHabilitering

  

Videotelefon til kommunikasjon mellom brukere og tjenesteytere i kommunen som supplement til annen kontakt og oppfølging. Elektronisk samhandling mellom bruker og kommune på den ene side, og mellom kommune, sykehus, fastleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Selvbetjeningsløsninger for innbyggere og brukere til for eksempel søknad, innsyn i journal m.m. Mobile enheter for hjemmebaserte tjenester som gir mulighet for kommunikasjon og tilgang til pasientjournal når ansatte er ute på oppdrag. Trygghetspakke med utgangspunkt i trygghetsalarm og utvidelse av tjenestetilbudet knyttet til denne. Datastyrte lagerløsninger for medikamenter og medisinsk forbruksmateriell Sporingsteknologi til støtte for personer med kognitiv svikt slik at de kan leve et aktivt liv innen trygge rammer. Teknologien kan gi pårørende og/eller kommunen mulighet til å finne igjen en savnet person. Teknologi for påminnelser, aktivitet og deltakelse kan være kalender med påminnelser, mulighet for å melde seg på aktiviteter, kontakt med andre og ulike spill/aktiviteter. Treningsprogram til for eksempel trening av daglig aktivitet, fysisk trening, språk, planlegging og strukturering. Opptreningsprogrammer for mestring av teknologi, for eksempel lære å bruke PC, nettbrett eller smarttelefon. Monitorering kan for eksempel være elektronisk overvåkning av hjerte, puls, blodverdier eller pustebesvær.

17


Aktuell teknologi vil prøves ut i prosjekter som evalueres og eventuelt implementeres. Prosjektene vil følge fasene som er beskrevet i rapporten Veikart for innovasjon av velferdsteknologi (2013):

   

forstå brukerbehov spesifisere krav utvikling av løsninger evaluering av løsning

Gjentas fram til løsningen tilfredsstiller kravene og ny praksis er etablert

Handlingsmatrisen i kapittel 6.1 gir en oversikt over planlagt framdrift for utprøvingsprosjekter.

4.2.

Fokusområder

Imlementering av velferdsteknologi krever gjennomgripende tiltak på flere fokusområder. I dette kapittelet beskrives mål og tiltak innenfor disse områdene. Forskning og utvikling Vi har behov for kunnskap om hva som fremmer og hemmer bruk, og hva som oppleves nyttig både for bruker, ansatte og administrasjonen. Mål: • Gode tjenester er utviklet i samarbeid med aktuelle parter Tiltak: • Etablere et samarbeidsforum med interne og eksterne deltakere for å utvikle gode løsninger • Delta i aktuelle prosjekter i samhandling med aktuelle parter

18


Kartlegging Teknologi som skal brukes må være tilpasset den enkelte tjenestebruker. Den skal også ha positiv effekt på ansattes arbeidsforhold, og kommunens ressursstyring.

Mål: • •

Rett teknologi til rett bruker Ressursbesparende teknologi

Tiltak: • Utvikle kartleggingsskjema • Definere brukertilpasset teknologipakke • Systematisk vurdering av indikatorer som er dokumentert vitige for innføring av teknologi Informasjon Velferdsteknologi er et lite kjent begrep . Mange trenger mer kunnskap om muligheter og løsninger innenfor velferdsteknologi. Mål: •

Informerte innbyggere, samarbeidspartnere og egne ansatte

Tiltak: • Utarbeide informasjonstrategi • Elektronisk formidlingsportal som gir god informasjon • Etablere demoleilighet Opplæring En forutsettning for implementering av velferdsteknologi er at alle har felles målbilde og kunnskapsgrunnlag, og kan bruke aktuell teknologi. En av utfordringene med implementering av velferdsteknologi er at ansatte og brukere har lav teknologikompetanse. Ansatte og brukere må derfor få tilstrekkelig opplæring og veiledning slik at velferdsteknologi blir et virkningsfullt verktøy. Kommunen trenger også bedre kompetanse på anskaffelse av teknologi. Mål: • •

Brukere og ansatte benytter aktuell teknologi Kompetanse på anskaffelse av velferdsteknologi

19


Tiltak: • Utarbeide opplæringsplan • Sikre opplæring ved implementering av ny teknologi

Drift og arbeidsprosesser De løsninger som velges må være driftssikre, brukervennlige og kompatible. Innføring av teknologi medfører nye oppgaver og det er behov for endringer i dagens arbeidsprosesser (montering, teknisk support, mottak av alarmer etc). Mål: • •

Brukervennlig, sikker og effektiv teknologibruk Ivaretatt personvern

Tiltak: • Utarbeide prosedyre for innføring av ny teknologi • Nybygg og rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for ny teknologi • Oversikt over teknologi som kan tas i bruk – kommunens utvalg av teknologi • Sikre kompetanse innen montering og teknisk brukerstøtte • Etablere system for brukerstøtte til ansatte og brukere • Sikre god ivaretakelse av alarmer og meldinger teknologien generer. Utrede behov for en bemannet vaktsentral/driftsenhet. Organisering Innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene bør skje parallelt med endringer i organisering og innretning av tjenestene. For å hente ut gevinster av velferdsteknologien bør det foretas organisatoriske tilpasninger. Ansatte i levekår har de siste årene deltatt i ulike velferdsteknologiprosjekter og har opparbeidet kompetanse om velferdsteknologi. Det er behov for å styrke personal, samt å samle kompetansen ved å etablere et forankringspunkt i levekår som skal ha ansvar for implementering av velferdsteknologi. For å nå målet om at velferdsteknologi skal bli en del av kommunes tjenestetilbud er samarbeid med IT- avdelingen er avgjørende, i tillegg til kompetanse innen anskaffelse, drift og support, opplæring og informasjon, brukerbehov, og teknologi.

20


Mål: • •

Velferdsteknologi er godt forankret i Stavanger kommune Levekårstab har koordineringsansvar for implementering av velferdsteknologi

Tiltak: • Styrke levekårstabs kompetanse og øke handlingsrommet for implementering av velferdsteknologi. Det gjelder særlig IT og kommunikasjon kompetanse. • Etablere en arbeidsgruppe til oppfølging av strategien med representanter fra levekår, IT, kommunikasjon, økonomi, personal og organisasjon og anskaffelse. • Prosjektstilling til oppfølging av strategien • Ressurspersoner i aktuelle virksomheter som skal bruke velferdsteknologi

4.3. Samarbeid med andre instanser For å oppnå effekter ved bruk av velferdsteknologi er det behov for samarbeid mellom ulike aktører som stat, kommuner, frivillige organisasjoner og næringslivet. Stavanger kommune har etablert fora for samarbeid med nærliggende kommuner, Helse Stavanger, NAV Hjelpemiddelsentral, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og bedrifter gjennom flere prosjekter innen velferdsteknologi. Det er behov for å videreutvikle samarbeidet, samt å legge til rette for å inkludere andre aktuelle instanser. Samhandlingsreformen og samarbeidsavtalene, som er inngått mellom Helse Stavanger og Stavanger kommune, forplikter partene til å ha rutiner for samhandling. Målene for samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Det vil si at brukerne skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Bruk av velferdsteknologi vil være et viktig bidrag i denne sammenheng. Stavanger kommune ønsker å stimulere til at velferdsteknologiske løsninger tas i bruk i nært samarbeid med brukere, pårørende og frivillige. Samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner er viktig i arbeidet med å prøve ut og evaluere teknologibruk for å utvikle kompetanse på området. Implementering av velferdsteknologi krever samarbeid med næringslivet. Kommunene sammen med helseinstitusjonene, spiller en viktig rolle i utviklingen av et større marked ved å etterspørre nye teknologiske hjelpemidler og løsninger.

21


5. Prosjektoversikt I dette kapittelet beskrives pågående og avsluttede prosjekter.

5.1. Prosjekter Stavanger kommune har gjennom flere år deltatt i ulike prosjekter som omhandler velferdsteknologi. Prosjektene har forskjellige mandater og omhandler blant annet utprøving, forskning og implementering. Pågående prosjekter: Kunnskap om implementering av velferdsteknologi

Safer@home

Kjernejournal

Trygghetsnettet

Vestlandsløftet

Telemedisinsk oppfølging av pasienter med diabetessår

Kols- koffert

Avsluttede prosjekter:

Smarter City Callenge

Bolig uten hindring

GPS sporing

Felles utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi

Aktivitetskofferten

5.1.1. Beskrivelse av pågående prosjekter

Navn

Periode

Prosjekteier

Beskrivelse

Kunnskap om implementering av velferdsteknologi

01.01.12 til 31.12.14

Stavanger kommune

Overordnet mål er å utvikle og formidle kunnskap om hvordan kommuner på best mulig måte kan implementere velferdsteknologi. Fokuset er på hva som fremmer og hemmer implementeringsprosesser ut i fra innovasjonsperspektiv, samhandlingsperspektiv og brukerperspektiv.

22


Navn

Periode

Prosjekteier

Beskrivelse

Safer@home

2011 til 31.12.14

Lyse/Altibox

Er et forskningsprosjekt som undersøker mulige forretningsmodeller, personvern- og sikkerhetsutfordringer, bruk av data som beslutningsstøtte og opplæring i bruk av teknologi.

Trygghetsnettet

01.01.13 til 31.12.13

Pårørendesenteret

Er et nettbasert system hvor pårørende til demente kan komme i kontakt med andre i samme situasjon, få tilgang til fagstoff og fagpersonell.

Tele2010 til medisinsk 31.12.13 oppfølging av pasienter med diabetes-sår

Innomed

Er et samhandlingsprosjekt mellom spesialistog kommunehelsetjenesten. Målet for prosjektet er å utvikle og legge til rette for bruk av tele-medisinske systemer som bedrer behandlingen av pasienter med diabetes fotsår.

Kjernejournal

2013 til (ikke avklart)

Helsedirektoratet

Stavanger kommune skal delta som pilot i utvikling og testing av kjernejournal.

Vestlandsløftet

2012 til 31.12.14

Norsk Helsenett

Utbredelse av elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger/spesialisthelsetjenesten. Hensikten er å teste ut meldinger og bidra til at elektroniske meldinger tas i bruk både mellom kommune, sykehus og fastleger.

KOLS koffert

01.02.12 til (ikke avklart)

Dalane Distriktsmedisinske senter

Lungepasienter får et behandlingstilbud i eget hjem via en koffert som er en elektronisk diagnoseenhet. Målet er å gi økt trygghet for pasientene, redusert liggetid på sykehus og færre reinnleggelser. Stavanger kommune har 5 kofferter tilgjengelig. Tekniske hjemmetjenester har ansvar for levering, montering og henting av disse. (25 kofferter totalt i Rogaland).

23


5.1.2. Beskrivelse av avsluttede prosjekter

Navn

Periode

Prosjekteier

Beskrivelse og erfaringer eller formål

Smarter Cities Challenge

3 uker i april 2013

Stavanger kommune/ IBM

Et veikart for kommunens framtidige satsing på aktiv aldring ble utarbeidet ut fra følgende punkter:  holdningsendring og bidra til implementering av konseptet "Leve HELE LIVET"  god samhandling mellom brukere, kommunen og aktuelle samarbeidspartnere ved hjelp av teknologi  utnytte tilgjengelig informasjon og data i utvikling av nye tiltak og effektive arbeidsprosesser Anbefalingene er beskrevet i kap. 3.2.3.

Bolig uten hindring

01.06.12 til 31.11.12

NAV

Målsettingen med prosjektet var å få erfaringer med den aktuelle smarthusløsningen som er tatt i bruk i Stavanger kommune og levert av Lyse Energi AS og Altibox. Erfaringene skulle benyttes for å belyse problemstillingene knyttet til dagens regelverk og hjelpemiddelsentralens rolle. Fokus skulle være på både selvstendighet, mestring og trygghet.

GPS-sporing

2011

Telenor

Ett sykehjem for personer med demens prøvde ut GPS sporing for 3-4 pasienter med samtykkekompetanse.

Felles 01.01.10 utviklingstil prosjekt innen 01.07.13 velferdsteknologi

Lyse/Altibox

19 eldre, fordelt i tre grupper (friske eldre, eldre med hukommelsesvansker og eldre med bevegelsesvansker), prøvde ut smarthustjenester, trygghets- og sikkerhetstjenester og kommunikasjonstjenester.

Aktivitetskofferten

Utviklingssenter for sykehjem i Rogaland

Hensikten med prosjektet var å øke kompetansen og bruk av aktiv omsorg på sykehjem. Prosjektet har tatt i bruk ny digital teknologi og utviklet en app.

01.12.11 til 01.07.12

24


6. Oppfølging av strategien 6.1. Handlingsmatrise Nedenfor presenteres handlingsmatrise for aktuelle prosjekter inndelt etter satsingsområdene samhandling, trygghet og sikkerhet, kognitiv støtte og reHabilitering. – 2014

Samhandling

2015

2016

2017

Videotelefon Elektronisk samhandling Mobile enheter Formidlingsportal Selvbetjeningsløsninger

Trygghetspakke Trygghet og sikkerhet

Kognitiv støtte

ReHabilitering

Datastyrte lagerløsninger for medikamenter og medisinsk materiell

Sporingsteknologi Teknologi for påminnelse, deltakelse og aktivitet

Treningsprogrammer

Monitorering Programmer for teknologimestring

25


6.2. Økonomiske konsekvenser En innføring av velferdsteknologi, som en integrert del av kommunens tjenestetilbud, vil medføre behov for økt kompetanse og utvikling av nye organisasjonsformer. Dette vil medføre økte kostnader på flere områder. Nasjonale styringsdokumenter viser at velferdsteknologi har potensiale til å effektivisere tjenester, men i en overgangsfase er det viktig å sette av nok ressurser til å etablere ny praksis. De økonomiske rammene vil være avgjørende for resultater og måloppnåelse av strategiens visjon og iverksetting av tiltakene i strategien. Teknologi Innkjøp av teknologi som skal prøves ut i prosjekter eller iverksettes som et tjenestetilbud vil gi økte kostnader innenfor aktuelle tjenesteområder. Det vil fra og med 2014 være behov for midler til satsingen på trygghetspakke, elektronisk samhandling, videotelefoni, mobile enheter, formidlingsportal og treningsprogrammer. Dette er prosjekter som er planlagt med oppstart fra 2014. Tidsplan for den videre satsingen er skissert i handlingsmatrisen. Utgiftene til utprøving vil kunne hentes fra statlige tilskudd i tillegg til egen kommunal finansiering. Bruk av velferdsteknologi som en del av det kommunale tjenestetilbudet vil i tillegg kunne delfinansieres med at bruker betaler egenandel for praktisk bistand og opplæring som beskrevet i «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester». Egenandel må vurderes før ny teknologi skal tas i drift. Organisering Som nevnt i kapittel 2.2. «Hvorfor bruke velferdsteknologi», vil velferdsteknologi kunne modernisere kommunens tjenester, samt øke effektiviteten i ressursbruken. Velferdsteknologi vil også bidra til å utsette eller redusere den enkeltes behov for personbaserte tjenester fra kommunen. Strategiens hovedmål er at velferdsteknologi skal bli en del av kommunenes tjenestetilbud. For å nå dette målet vil det være behov for å tilføre ressurser blant annet til kartlegging, informasjonsarbeid, opplæringsvirksomhet, installasjon og drift av teknologi, utvikling og innføring av nye arbeidsprosesser. I tillegg er det nødvendig å utvikle egen organisering knyttet til de nye tjenestene og teknologiene. Eksempler på denne typen funksjoner som må finansieres er: -

Prosjektstilling til oppfølging av strategien Montering og teknisk vedlikehold og support av teknologien Mottak og oppfølging av alarmer, meldinger og henvendelser/aktivitet er som teknologien generer

26


Ordliste Bruker: En person som mottar tjenester fra Stavanger kommune. Grensesnitt: Måten teknologi og program kommuniserer med brukeren på. Implementering: Iverksette/ gjennomføre et konsept. Innbygger: En person som er bosatt i Stavanger kommune. Kognitiv svikt: Svikt av kognitive funksjoner som evne til oppmerksomhet, evne til å lære nye ting, språkevne, hukommelse, evne til abstraksjon, evne til å utføre praktiske handlinger og evne til å forstå handling i rom. Kompatibel: Innebærer at flere teknologiske systemer følger samme standard og derfor kan brukes sammen. Monitorering: Observere, holde under kontinuerlig oppsikt. For eksempel elektronisk overvåkning av hjerte, puls, blodverdier eller pustebesvær. ReHabilitering: Tverrfaglig samhandling for å støtte bruker i å oppnå best mulig funksjonsog mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Sporingsteknologi: Utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming

27


Bibliografi Datatilsynet. (2012). En veiledning om internkontroll og informasjonssikkerhet. Oslo: Datatilsynet. Fornyings, administrasjon- og kirkedepartementet. (2012). På nett med innbyggerne. Regjeringens digitaliseringsprogram. Oslo: Fornyings, administrasjon- og kirkedepartementet. Fornyings-, administrasjon- og kirkedepartementet. (2013). St.meld.23. Digital agenda for Norge - IKT for vekst og verdiskapning. Oslo: Fornyings-, administrasjon- og kirkedepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet. (2006). St.meld.25. Mestring, muligheter og mening. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet. (2008-2009). St.meld. nr. 47. Samhandlingsreformen. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). Meld.st.16. Nasjonal helse- og omsorgsplan(20112015). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Meld.St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet . (2010). Norm for informasjonssikkerhet. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2013). Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013. Oslo: Helsedirektoratet. IBM. (2013). Smarter Cities Challenge, Stavanger. IBM. Nielsen, V. O. (2008). Utviklingen i offentlige utgifter til velferdstjenester mot 2060. Hentet Januar 2013 fra http://www.ssb.no/emner/ 08/05/10/oa/200802/nielsen.pdf Nærings- og handelsdepartementet. (2008). St.meld.7. Et nyskapende og bærekraftig Norge. Oslo: Nærings- og handelsdepartementet. Sintef og Nova. (2013). Veikart for innovasjon for velferdsteknologi. Oslo: KS. Stavanger kommune. (2008). Omsorg 2025. Stavanger: Stavanger kommune. 28


Stavanger kommune. (2010). En god by å bo i. Boligsosial handlingsplan 2010-2015. Stavanger: Stavanger kommune. Stavanger kommune. (2010). IKT- strategi for Stavanger kommune. Hentet Juli 2013 fra http://www.stavanger.kommune.no/Documents/IKTstrategi/Vedtatt%20IKTstrategi%20for%20Stavanger%20kommune.pdf Stavanger kommune. (2010). Kommuneplan 2010-2025. Sammen for en levende by. Stavanger: Stavanger kommune. Stavanger kommune. (2011). Handlings- og økonomiplan 2012-2015. Stavanger: Stavanger kommune. Stavanger kommune. (2012). Stavanger utformet for alle:2025. Kommunedelplan for universell utforming. Hentet Juli 2013 fra http://www.stavanger.kommune.no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Bolig-bygg-ogeiendom/Reguleringsplan/Planhoringer/Arkiv-planhoringer-2012/Kommunedelplanfor-universell-utforming--planprogram/ Stavanger kommune. (2012). Stavanger-statistikken. Hentet Juli 2013 fra statistikk.stavanger.kommune.no/befolkning_16s.html Stavanger kommune. (2013). Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029. Hentet Juli 2013 fra http://www.stavanger.kommune.no/Global/Bilder/Nyhetsvedlegg/Folkehelseplan.pd f Stavanger kommune. (2013). Evaluering av pilotprosjekt Hverdagsrehabilitering. Stavanger: Stavanger kommune. Stavanger kommune. (u.d.). Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune. Hentet Juli 2013 fra http://www.stavanger.kommune.no/Documents/Fysio%20og%20ergo/Plan%20for% 20fysio-%20og%20ergoterapitilbudet%20i%20Stavanger%20kommune%20vannmerket.pdf Teknologirådet. (2009). Fremtidens alderdom og ny teknologi. Teknologirådet.

29


www.stavanger.kommune.no

Strategisk handlingsplan for velferdsteknologi  

Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017