Issuu on Google+

SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bĂŚrekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene


Dette er Statskog


VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges mest profesjonelle grunneier • Statskog skal være landets ledende grunneier – profesjonell, effektiv og brukerorientert • Statskog tenker langsiktig lønnsomhet, basert på bærekraftig utnyttelse av ressursene på fellesskapets grunn

Statskog er landets største grunneier og forvalter til sammen 60 mill. daa, det vil si 20 prosent av Fastlands-Norge. Statskog er et statsforetak (SF) eid av staten. Eierskapet utøves av landbruks- og matministeren gjennom foretaksmøtet. Statskog har sin virksomhet innen fire kjerneområder; eiendom, energi, skog og friluftsliv.


Skogressursene i Statskog Vern sett i forhold til skogressurser

Areal daa

Prosentandel

Totalt skogareal (prod./uprod.skog) 10 069 953 Vernet skogareal 1 181 803 Foreslått vernet skogareal 112 097

100 12 1

Produktivt skogareal Vernet produktiv skog Produktiv skog foreslått vernet

4 727 270 251 534 111 531

100 5 3

Hensyn Levende skog Produktivt skogareal Kantsoner MIS

4 727 270 236 363 95 545

100 5 2

Største delen av det produktive skogarealet finner vi i Hedmark og Nord-Trøndelag. Produktivt skogareal fordelt på fylker

Oslo

Akershus

Oppland

Østfold

Aust-Agder

Telemark

Troms

Buskerud

Sør-Trøndelag

km2

Nordland

800 600 400 200 000 800 600 400 200 0

Nord-Trøndelag

1 1 1 1 1

Hedmark

I 2010 kjøpte Statskog Orklas skogeiendommer med 750 000 dekar produktiv skog. Kjøpet gjorde at skogbruksvirksomheten økte vesentlig i Statskog, spesielt i Hedmark. Statskog skal i årene som kommer selge spredte skogeiendommer for å gi en mer effektiv eiendomsportefølje. Den største skogproduksjonen og de beste bonitetene ligger i Sør-Norge, spesielt på de nyinnkjøpte eiendommene. Hedmark fylke med sine 16 kommuner, er desidert størst i areal og målt i avvirkning/aktivitet i skogen til Statskog. Totalt er 50 prosent av arealet av lav bonitet, 42 prosent på middels og åtte prosent på høy bonitet. Statskog SF forvalter 4,7 millioner dekar produktiv skog. Det tilsvarer seks prosent av den produktive skogen i Norge. Eiendommene er fordelt på 95 kommuner i 12 fylker. Det er stor variasjon i skogen til Statskog, fra de laveste til høyeste bonitetene (markas produksjonsevne), fra fjord til fjell og fra sør til nord.


100-책rs perspektiv


Statskog har de siste årene initiert utvikling av nye og moderne verktøy som kan understøtte en langsiktig forvaltning av statens skogeiendommer, basert på en sentral skogressursdatabase. Denne databasen er essensiell for å kunne drive effektiv forvaltning, og Statskog legger store ressurser i å kvalitetssikre og vedlikeholde dette datagrunnlaget. Skogressursdatabasen er “levende” og dynamisk, det vil si at vi fortløpende registrerer hvert enkelt tiltak i skogen, eksempelvis avvirkning, planting, tynning, ungskogpleie osv. Til forvaltning av så store og varierende skogarealer, trenger vi også verktøy som kan håndtere og analysere skogtilstanden på kort og lang sikt, slik at Statskog både kan gjøre den rette tiltaksplanleggingen på kort sikt og beregne avvirknings- og investeringsnivået på lang sikt. Statskog samarbeider med professor emeritus Kåre Hobbelstad ved Universitetet for miljø og biovitenskap, og Geodata AS om å utvikle prognoseverktøy som skal sette Statskog i stand til å utarbeide riktige prognoser til enhver tid. Den nye plattformen skal også støtte opp om prognoser og binding av CO2. Med utgangspunkt i Statskogs skogressursdatabase, vil vi kunne presentere prognoser for femårs sykluser i hundre år fremover. Da kan vi se hvordan skogtilstanden vil være med de forutsetninger og parametre

2017

2062

Statskog selv legger til grunn. Vi kan få rapporter på volum og alderssammensetning som gir grunnlag for vurdering av hogstkvantum i de ulike periodene. Dette kan visualisere med 3D-teknologi som viser skog tilstanden i en terrengmodell. Statskog utvikler samtidig et operasjonelt verktøy som blant annet inneholder en tilgjengelighetsanalyse som gir hver enkelt bestand i skogressursdatabasen en avstand til nærmeste bilvei. Grunnlaget for dette er en høyoppløselig terrengmodell som beskriver terrenget og fremkommelighet på vinters- og sommerstid. Programmet foreslår den korteste kjørbare traseen. Ved analysen får bestandet en avstand til nærmeste bilvei, og verktøyet etablerer et nytt kartlag med egne traseer. Med disse verktøyene vil Statskog kunne ta tak i prognosen fra første femårs-periode og finne hvilke bestander som er hogstmodne, tynningsklare eller klare for ungskogpleie i perioden. Tilgjengelighetsanalysen vil utelukke arealer som fysisk ikke er kjørbare og viser hvilke bestander som bør tas ut på barmark og/eller vinterføre. Legger vi til rammevilkår som forventet virkespris i perioden og forventet driftskostnad, vil skogeier kunne prioritere bestand med stor eller liten skurandel. Verktøyet vil også være nyttig i forbindelse med planlegging av skogsbilvei-vedlikehold og budsjettering av kostnader.

2112


Utfordringer i norsk skogbruk


Gjennom stor innsats med skogkultur og moderat hogst, har skogressursene økt betydelig de siste 50 årene. Stående volum av skog er doblet. De globale klimautfordringene har gitt økt oppmerksomhet om skogens rolle i klimasystemet, og økt etterspørsel etter skogråstoff til energiproduksjon. Høye ambisjoner om mer fornybar energi i Europa, for eksempel som følge av EUs fornybardirektiv, vil trolig gi fortsatt økning i etterspørselen etter biomasse. Skogbruk og skogindustri er viktige distriktsog eksportnæringer i Norge. Høy aktivitet i mange sektorer og stor økonomisk vekst, har imidlertid gjort at skogbrukets økonomiske betydning nasjonalt er fallende. Avvirkningsnivået har vært stabilt rundt ti millioner kubikkmeter til tross for økningen i avvirkningspotensialet.

Skogindustrien har en utfordrende situasjon med redusert etterspørsel etter mange produkter, sterk krone og økte lønnskostnader. Skogbrukets konkurranseevne vil være viktig i årene som kommer. Effektiv administrasjon, drift og transport, samt stedstilpasset skogskjøtsel, vil være viktig for å opprettholde lønnsomhet og aktivitet. Skogen har stor betydning for friluftsliv og biologisk mangfold i Norge. Det er lagt ned et betydelig arbeid innen miljøsertifisering, og miljøhensyn har blitt en viktig del av den moderne skogsdriften. Det arbeides mye med frivillig vern, men fortsatt er andelen skog som er totalvernet etter biomangfoldsloven, lav i internasjonal sammenheng.


Målsettinger for strategi og tiltak fram mot 2015 Statskog skal drive et langsiktig og bærekraftig skogbruk med fokus på forvaltning, avvirkning og fornying.

fortsatt arbeide med standarder for skogkultur. Dette for å sikre bærekraftig skogproduksjon og effektive leveranser av tømmer og biomasse i framtida.

Satsningsområder for forretningsområde skog fram mot 2015 Utfordringen for skogbruksvirksomheten i Statskog er lønnsom og effektiv drift på en stor eiendomsmasse med relativt lav produktivitet og høye driftskostnader. Statskog skal oppfylle forventninger til miljø og biologisk mangfold og samtidig ivareta allmennhetens friluftsinteresser. Selv om etterspørselen etter tømmer og biomasse trolig vil øke på sikt, er det usikkerhet om både utvikling i tømmerpriser og kostnader i årene som kommer. For å nå våre strategiske mål og oppfylle krav fra eier og lovverk, satser Statskog på disse prioriterte oppgavene i planperioden:

3. Kartlegging og utvikling av markedet for skogprodukter fram mot 2020 Skogindustrien i Norge har en krevende konkurransesituasjon som følge av økte kostnader og svak utvikling i internasjonale markeder. Økt satsning på bioenergi gir økte avsetningsmuligheter for biomasse. Statskog skal analysere markedssituasjonen med utgangspunkt i ressurstilgangen fra våre eiendommer, og vurdere hvordan vi best kan sikre avsetningen. Utviklingsmuligheter for skurtømmer og massevirke, og markeder for bioenergi, vil være en viktig del av denne analysen.

1. Bedre ressursoversikter og planleggingsverktøy For å sikre effektiv og bærekraftig drift, arbeider Statskog aktivt med å heve kvaliteten på skogressursdata og utvikling av verktøy. Utvikling av nytt prognoseverktøy er viktig for planlegging av skogbruksvirksomheten og skogtilstanden i Statskog på kort og lang sikt.

4. Klimatiltak i skog Økningen i klimagassutslippene har gitt økt oppmerksomhet om skogens betydning i klimasammenheng. Statskog ønsker at skogressursene skal forvaltes riktig i et klimaperspektiv og bidra til økt binding av CO2. Vi skal fram mot 2015 arbeide for økt binding av CO2 gjennom riktig skogkultur. Dokumentasjon av tiltak og effekter skal skje gjennom planverktøyene.

2. Modell for forvaltning og drift av skogeiendommene Avvirkningen i Norge skjer nå i all hovedsak med hogstmaskiner. Statskog benytter innleide entreprenører som er sertifisert i henhold til ISO 14001 og Norsk PEFC Skogstandard til den operative skogbruksvirksomheten. Gode rutiner for innkjøp og oppfølging av tjenester, som driftsplanlegging, avvirkning og skogkultur er derfor viktig. Statskog skal gjennomgå rutiner for innkjøp av skogbrukstjenester, slik at innhold, prismodell og geografisk inndeling ivaretar kunde- og leverandørforholdene. Dette skal skape god forutsigbarhet for entreprenørene. Driftsavdelingen i forretningsområdet skog er i dag ISO 14001-sertifisert i henhold til Norsk PEFC Skogstandard. Statskog skal

5. Miljø og friluftsliv Statskog har, som forvalter av fellesskapets ressurser, et særlig ansvar for å ivareta det biologiske mangfoldet på skogeiendommene og legge til rette for gode friluftsopplevelser. Statskog skal ivareta og tilpasse foretakets skogbruksaktiviteter til regionale og lokale forhold. Satsningsområder fram mot 2015 vil være landskapsøkologisk planlegging, identifisering og ivaretakelse av områder med spesielle naturtyper og naturverdier, og økt bruk av lukkede hogster. Statskog vil, i tillegg til å være sertifisert i henhold til Norsk PEFC Skogstandard, utrede FSC-sertifisering (Forest Stewardship Council) av skogene i planperioden.


STRATEGISKE MÅL FOR SKOG Bærekraftig avvirkning og langsiktig lønnsomhet gjennom effektiv drift


Postboks 63 sentrum 7801 Namsos Tlf. 07800 www.statskog.no

Trio Media 11/12

Ytterligere informasjon om skogsdrift i Statskog: www.statskog.no/skogbruk

FOTO: Forside: Kjartan Trana Tømmer: Filip Makowski, iStockphoto Skogdag i Bangdalen: Anne Berit Flo Kongle: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Skog/sjø: Thomas Xavier Floyd Foto hogstmaskin: Wiggo Bråten


Statskogs skogstrategi 2011 - 2015