Issuu on Google+

SOFISTIKERT ESTETIKK MED MAKSIMAL FLEKSIBILITET

Utgitt av Glass og Fasadeforeningen • Nr. 3 - 2013

Et mangfold av

fasader Enebolig med bare glass Bussholdeplass i glass Glass&Fasade • Nr. 3 - 2013

GEZE Levolan 60 skyvedørsystem – Sofistikert løsning med maksimal fleksibilitet En ny delikat manuell skyvedørløsning for innvendige dører fra GEZE. Levolan 60 kan benyttes på dører av både herdet og laminert glass, tre, metall eller plast med dørbladvekt opp til 60 kg. Egnet for montering på vegg eller i tak i alle utførelser. Levolan 60 har et byggemål på bare 50 x 50 mm. Systemet kan leveres med Soft - Stop funksjon som gir ekstra sikkerhet og komfort ved åpning og lukking av døren. Levolan 60 er testet 100.000 sykluser i henhold til EN 1527.

Dørteknikk | Automatiske dørsystemer | Brann- og røykventilasjon | Sikkerhetsteknikk | Glassystemer

GEZE Norge Industrivegen 34B NO-2072 Dal Tel. +47 63 95 72 00, Fax +47 63 95 71 73 E-mail: norge.se@geze.com

www.geze.no

Glassgulv med brannskille


B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

Glass i system

%@R@CDLDC2SN5DMSDB&K@RR2NFMNF%INQC@MD*TMRSLTRDTL " % ,¾KKDQ QBGHSDBSR  MMD,@QH,HBGDKRDM .RKN

Glassfasade og strenge energikrav - en problemfri kombinasjon. Med det luftede fasadesystemet StoVentec Glass blir fasaden enestående med arkitektens individuelle uttrykk og hvor det tilbys nesten ubegrensede muligheter i formgivning og anvendelse. Fasadesystemet StoVentec Glass er av det Tyske Institutt for Byggeteknikk godkjent for benyttelse også i himlinger. Dermed kan himlinger og horisontale fremspring nå problemløst kles inn i stil med fasaden. Den bakenforliggende platen er av resirkulert glassgranulat og over×@SDM@UFK@RRDQGDKKHLSNFTCDKDKHFENQATMCDS MNDRNLRHJQDQLNS MDCE@KKGUHRADRJ@CHFDKRD@UFK@RRDS !@JDMENQKHFFDMCDUDFFDQETKKHRNKDQS  og ekstra isolasjon kan enkelt kombineres med glasspanelenes underkonstruksjon. Systemet leveres med skjulte innfestinger og monteringen er uavhengig av vær og årstid.

Sto Norge | Tlf. 66 81 35 00 | info.no@sto.com | www.stonorge.no

G&F 02_2013 OMSLAG_ENDELIG.indd 2

1 2 3 4

5

Oppbygning StoVentec Glass 1. 2. 3. 4. 5.

Underlag Isolasjon Underkonstruksjon FQ@EEDMOQNÖK Sluttbelegging

Ikke alt fra 60- og 70-tallet Ikke altbra fra 60- og 70-tallet var like var like bra Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når Isolerglassvinduer de kasseres. Somfraimportør produsentkanav inneholde isolerglassmiljøgiften er du pliktig værebehandles med i ensom returordning periodeneller 1965-75 PCBtilogå skal farlig avfall for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt. for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt. Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være i en returordning. Se ruteretur.no Er dumed importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning. Se ruteretur.no 08.05.13 10.07


PYROBEL

B R A N N V E R N G L A S S

路 Bredt produktsortiment av typegodkjente brannvernglass 路 Godkjente for bruk i de ledende brannklassifiserte profilsystem 路 Kort leveringstid fra v氓re lokale representanter AGC Flat Glass Svenska - Tel. +46 8 7684080 - Fax +46 8 7684081 - sales.svenska@eu.agc-flatglass.com - www.YourGlass.com


Foto: Harald Aase

Alle vil ha trygge produkter!

V

i omgås glass overalt i samfunnet. I boliger og nærings- og offentlige bygg, benyttes glassmaterialer i stor utstrekning. Vi finner det selvfølgelig i vinduer, dører og fasader. Men vi ser det også i mer og mer avansert bruk, som i gulv, strukturelle konstruksjoner og som store overhengende glassatrier. Denne utstrakte bruk av glass, stiller skjerpede krav til prosjektering og utførelse. Skal vi være komfortable med løsningene, så må vi være sikre på at vi har valgt trygge og gode produkter. Vi føler oss trygge på at de fleste av oss deler denne oppfatning. Det er derfor betenkelig at myndighetene i den senere tid har sluppet opp rundt krav til bruk av personsikre glass. Dette strider med den sunne fornuft, vi mener skal ligge til grunn for bruk av glass i bygg. Myndighetene har til hensikt å overføre vurderingene i større grad til utførende entreprenør og byggherre. For mange fagområder kan dette helt sikkert være fornuftig, men for produkter som glass, hvor konsekvensen av dårlige løsninger, kan være fatale, så mener vi det blir helt feil å overlate vurderingene til den enkelte aktør. De kommersielle aktører har som kjent en sterk tendens til å skule mot minimumskrav, når kostnader skal vurderes. Den senere tid har dessverre vist at sammenstøt med glass er vanskelig å unngå. I enkelte tilfeller har dette resultert i verst tenkelige konsekvens; dødsfall. Vi i Glass og Fasadeforeningen jobber kontinuerlig for å bedre sikkerheten rundt bruk av glass. Vi er involvert i arbeidet med NS 3510 – Sikkerhetsruter i byggverk, vi utarbeider veiledning for bruk av sikkerhetsglass, og vi svarer aktivt når det sendes ut høringsforslag for teknisk forskrift av byggverk, som påvirker bruk av sikkerhetsglass. Likevel har vi sett at myndighetskravene til bruk av personsikre glass i bygg, er blitt redusert. Vårt mandat og samfunnsoppdrag er å få myndighetene til å gjøre en ny vurdering av de reduserte kravene. Den sittende statssekretær i Kommunal og regionaldepartementet, Anne Beathe K. Tvinnereim (SP), har lovet oss nettopp dette. Samtidig går vi, etter alle solemerker, et regjeringsskifte i møte. Hvordan dette vil påvirke vår sak, er ikke klart. Men det som er helt klart, er at GF vil fortsette sitt aktive arbeid for sikre og gode glassløsninger i bygg. Vårt hovedfokus er at alle skal føle seg trygge i omgangen med glass. Vi tror ikke at skjerpede krav til blant annet miljø og energi, vil gi redusert bruk av glass. Snarere tvert imot. Vi forventer en øket bruk av glass, men på en mer kreativ måte. Det stiller store krav til energieffektive løsninger, høyt lysinnslipp, lav varmegjennomgang og selvfølgelig, trygge glassløsninger.

Nr. 3–2013 Fire utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver Glass og Fasadeforeningen v/direktør Sverre Tangen Fritjof Nansenvei 19 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05 post@gffn.no www.glassportal.no Redaktør Harald Aase Tlf: 950 84 298 aase@gffn.no Redaksjonsråd Endre Hole Jan Fr. Jensen Eivind Brøvig Torill Furulund Øystein Havik Henning Austad Jan Kvalevåg Svein Mathisen Lay out og design Nina Einarson Annonser: Benedicte Lunde Hansen Tlf: 41 60 02 78 blh@sportmedia.no Abonnement Aud Harlem post@gffn.no Opplag 4340 Trykk Nr 1 Trykk Grefslie Det er ikke tillatt å kopiere fra maga– sinet uten avtale

Leserservice Adresseendring? For at Glass og Fasadeforeningen skal kunne levere Glass&Fasade til rett adresse er det viktig at våre lister er oppdatert. Hvis du har endret adresse er det derfor viktig å gi oss beskjed om dette. Det gjør du ved å sende epost til post@gffn.no Med vennlig hilsen Aud Harlem

4

Tips til redaksjonen Vi trenger deg! Vi er opptatt av å ha en god dialog med dere lesere og fagfolk. Dere kjenner bransje og marked godt, og er viktige som kilde til de gode sakene og tipsene til magasinet. Eller du kan ganske enkelte si din mening om magasinet. Send i så fall en e-post til aase@gffn.no Med vennlig hilsen Harald Aase


Fra innholdet

Lyst og lett

Er du interessert i glass som brukes i kombinasjon med nye materialer, vil du lese om fasaden i Villa Aas.

Side 12-17

Nupens utfordring

Kjell Nupen er erfaren, men får likevel oppdrag som gjør at han må tenke nytt.

Side 34

Innovativ fasade

Fasaden i Schweigaardsgate 21-23, i Oslo, er et resultat av et konstruktivt samarbeid mellom arkitekt, fasadeentreprenør, stålleverandør og selskapet som har hovedentreprisen.

Side22-28

Naturligvis

Norsk Institutt for Naturforsknings nye bygg er preget av naturlige elementer.

Side 36-37

Glass i rekkverk

Per Henning Graff kan fortelle at det i realiteten er to løsninger for å bruke glass i rekkverk. Enkelt og greit, forutsatt at man holder seg til krav og bruker sunn fornuft

Side 40-41

5


Variasjon og mangfold

Seks forskjellige fasader Etter ferdigstillelse av Hus 2 og 3 er Lilleakerveien 4 i Oslo blitt en landsby med preg av variasjon både i omgivelser og bygg. Utforming av fasadene gjenspeiler et mangfold vi sjeldent opplever. 6

Tekst og foto Harald Aase

Statskrafts første byggetrinn i Lilleakerveien, fra begynnelsen av 2000-tallet som også er tegnet av Torstein Ramberg AS, har en oppdeling i tre karakteristiske og forskjellige bygningsformer. Skalaen er videreført i nye former i Lilleakerveien 4. – Samlet gir dette anlegget et «lands-

bypreg» med variert bebyggelse og gaterom, plassrom og torg der naturområdet danner avslutning og overganger mellom det urbane og naturen. Variasjon har vært naturlig å videreføre i fasadeutformingen. Elven og utsikten, torget, husenes indre logikk, eksisterende bebyggelse og energiregnskap er alle underliggende premisser for arkitektoniske valg, beskriver Torstein Ramberg.


SÆRPREG: To doble fasader som karnapper i blått og grønt er detaljer som gir det lille ekstra.

FIRE: Tradisjonell glassfasade, med og uten solavskjerming, dobbelt fasade, vindusbånd og frittstående vinduer er fire av fem utvendige fasader i Lilleakerveien 4. Structural glazing utvendig og innvendig gjør bygget til et signalbygg for fasadeutforming.

Bredt spekter

Variasjonen i fasadene er gitt ved å bruke hele spekteret av løsninger. Både innvendig og utvendig i mellombygget er structural glazing benyttet, et virkemidler for å oppnå rene og transparente overflater. Hus 2 sin fasade mot sør har tre lange vindusbånd brutt opp av mellombygget. Med blått karnapp, utført som dobbeltfasade, i to ender. I underetasjen dekker en tradi-

sjonell glassfasade de to første etasjene. Mot nord og mot Hus 2 fra første byggetrinn er løsningen blitt fasade med frittstående vinduer. Karnappene i Hus 2 kommuniserer med tilsvarende dobbeltfasader i Hus 3, hvor to karnapper i blått og grønt bidrar til å skape det spesielle særpreget i husene. Hus 2 har seks etasjer og kjeller. Fra topp til bunn er det en innvendig glass-

GLATT OG TRANSPARENT: De hvite horisontale dekkprofilene i structural glazing fasaden her, gir et helhetlig arkitektonisk uttrykk. Dog kan det, om man vil, bli en faglig diskusjon om dette er en tradisjonell glassfasade.

fasade med lik utforming. Selv med krav til brannglass i kjeller og toppetasje har man skapt et identisk utrykk i alle etasjer. Brannglasset Contraflam Structure har visuelt et identisk uttrykk som den rene og transparente fasaden.

Helhetlig bilde

– Aksen gjennom Lysakerelva er utgangspunktet for utforming av Hus 2 i tre deler. I aksen ligger mellombygget >> 7


LEKKER KOMBINASJON: Frittstående horisontale vinduer, kombinert med dobbeltfasade foran fellesrom i tre etasjer.

GLASSBRO: Mellom Hus 1 fra 2001 og det nye Hus 2 er det en glassbro som kobler Statkrafts lokaler i sammen. >>

8

som er gitt maksimal transparens, med glassfasader med hvite profiler mot nord og sør, og binder sammen to monolittiske volum kledd i mørk naturstein og vindusglass med mørke profiler. Betraktet fra sør blir dermed mellombygget et motiv i forlengelsen av elven og Møllefossen, fra nord et motiv i hovedinngangsområdet. Mellombygget kontrasterer også i interiørene de to monolittiske volumene. Her er transparens og hvitt videreført i fasader, rekkverk og glasstak, fortsetter Ramberg. Mellombygget rommer resepsjonsområde, møteromsavdeling og vertikal-

forbindelser, mens de to natursteinskledde volumene rommer kontorfunksjoner og kantine. Kontorfløyenes fasader mot nord og vest henvender seg mot eksisterende og fremtidig bygg. Med denne situasjonen som utgangspunkt er det valgt én typologi med smale, etasjehøye vinduer. Dette gir fasaden en karakter i eksteriørene og cellekontorer med et vertikalt utsyn, mot himmel og bakke. Mot øst henvender bygget seg mot det nye torget mellom Hus 2 og Hus 3. I denne situasjonen har det vært naturlig å velge en annen typologi som gir et lyst og

åpent preg. Med glassfasader med hvite karmprofiler og persienner, blir preget hvitt og speilende om dagen, med og uten persienner nedtrukket, og åpent om kvelden, beskriver Ramberg videre

Utsikt mot elva

Lysakerelva er et levende element med varierende vannføring og betydelig flomhøyde i ekstreme perioder. Flomsikringen er del av den arkitektoniske utformingen, der sokkelområdet føres kontinuerlig langs elvebreddens krumning. De tilbaketrukne etasjene, sokkel >>


CONTUR DESIGN. —

dorma.no


MYE LYS: Fasade med vertikal fuging med glassformater i full etasjehøyde og glasstaket gjør dette trapperommet til en enorm lyskilde i Hus 2. >>

med kantine, og toppetasjene med direksjonsavdelinger er gitt maksimal transparens og letthet med store glassfasader som tar inn utsikten, mens de typiske etasjene er utformet med vindusbånd som tar inn utsiktens horisontalitet i interiørenes kontorlandskaper.

Komplementære materialer

Materialvalget i kontorfløyene er sort, finslipt granitt med horisontale hvite metallprofiler, og store glassfelt. Ved hjørner er det lagt inn doble glassfasader uten utvendige persienner, der det er valgt farget glass som gir anlegget friskhet og særpreg. Disse fasadene gir interiørene samtidig områder med større utsyn og dagslysinslipp, som kontrasterer de mer lukkede delene av interiørene. I Hus 2 er trematerialet lagt inn i vindussmyg med referanse til forrige byggetrinns sedertrefasader. Fasadetypologien som er utviklet for Hus 2 er videreført i Hus 3. Fasadene for Hus 2 og Hus 3 henvendt mot torget er av ensartet karakter og snakker med hverandre. Spesielt for Hus 3 er et grønt karnapp som er lagt inn for å gi huset et særpreg.

Teknisk beskrivelse

Generelt er vinduer og vindusbånd utført med aluminium fasadesystem Hansen Fasade. Unntak er vindusbånd i plan 1 mot nord og vest i Hus 2 som er levert som structural glazing, Hansen Toggle, glasstype Suncool 70/35 og Optiterm S3. Tradisjonelle utenpåhengte fasader er utført med aluminium fasadesystem og utvendig hvite, flate dekklister i WicTec 50. Fasadene har tradisjonelle persienner fra Vental. Persiennekassene er utformet med aluminiumsprofil som 10

også benyttet i natursteinsfasadene, men med «innsiden» ut. Fasade nord i Hus 2 er også utenpåhengt structural glazing fasade. Denne fasaden er uten solavskjerming. Dobbeltglassfasaden har innvendig tradisjonell fasade WicTec 50 som står på isolerte dekkekanter. Glasstype Suncool 70/35 Ytre fasade har laminert farget glass fra Saflex (Vanceva Color System). Det er sveiset og hvitlakkert stålkonstruksjon med boltefestet ytre glass. Mellom de to sjiktene er det montert hvit screenduk fra Vental for solskjerming. I innvendige fasader Hus 2 er det benyttet vindussystem som står på dekkekanter. Vindussystemet er levert som structural glazing med vertikal fuging med glassformater i full etasjehøyde. Rekkverk i atrium plan 2, på takterrasser og i trapp er levert laminert og herdet innspent. Gangbro mellom eksisterende hus 2 og Lilleakerveien 6 og nytt hus 2 i Lilleakerveien 4 er utført med bærende stålbjelker og stålrammer. Oppbygning av glassene varierer, men det er benyttet innbruddsikkert glass P6B i alle fasader opp til fire meter over bakkenivå. Resterende fasader med brystningshøyde under 0,8 meter har sikkerhetsglass med rekkverksfunksjon der kabelbanene ikke tar den horisontale linjelasten, der hvor det er kabelbaner er det personsikkerhetsglass, utvendig sikkerhetsglass i alle fasader med brystning lavere enn 0,8 m i plan 1 og på takterrasser plan 6. Alle utvendige glass er levert i 3 lags løsninger foruten gangbro og utvendig del doble fasader.

Fakta

Lilleakerveien 4, Hus 2 og Hus 3 Kontorbygg Byggherre: Mustad Eiendom Arkitekt: Torsten Ramberg AS ved arkitekt Torstein Ramberg. Medarbeidere: Kjetil Bøe, Hedda Leivestad, Gunhild Eide Entreprenør: NCC Byggeår: 2013 Energiklasse: B Fasadeleverandør: Hubro AS Profiltyper: (se også teknisk beskrivelse) Gangbro: Stålkonstruksjon med boltefestet profiler Hansen Toggle Structural glazing utvendig: WicTec SG50 Structural glazing innvendg: Sapa 74EI E30 plan U1 og 7, Hansen Fenster plan 2-6 Dobbelt fasade: Innvendig fasade WicTec 50, utvendig boltefestet Vancevaglass boltesystem Sadev opphengt på stålkonstruksjon Glassfasade: WicTec 50 Vindusbånd: HansenFasade Frittstående vinduer: HansenFasade Gjennomsnittlig u-verdi glass/ramme 0,9. Systemleverandører: Hansen Profil, Sapa og Wicona Glasstyper: Gangbro: 10 Herdet Ipasol 60/33/ innvendig 66.2 herdet laminert - U-verdi 1,0 Structural glazing utvendig: Ipasol neutral 60/33 og iplus neutral E - U-verdi 0,6 Structural glazing innvendig: Contraflam Structure LITE E30 plan 7, 66.2 Herdet laminert plan 2-6 Dobbelt fasade: Suncool 70/35 og Otiterm S3 – U-verdi 0,5/0,6 Glassfasade: Fasader med G=33: Suncool 70/35 og Otiterm S3 U-verdi 0,5/0,6 Fasader med G=50: Optiterm S3x2 - U-verdi 0,5/0,6 Vindusbånd og Frittstående vinduer: Som over Glassleverandører: Pilkington, Interpane og EMA Glass Solavskjerming: Vental persienner alle fasader utenom dobbelglassfasade som er med screenduk solavskjerming i mellomliggende sjikt


K VA L I T E T, M A N G F O L D O G G O D T S A M A R B E I D

State of the art

Fasadematerialer og systemer for varig arkitektur

Astrup AS leverer ulike fasadeløsninger i høyverdige og bestandige materialer for en varig arkitektur. Aluminium Kobber Messing Sink Syrefast stål Hueck fasadesystem Klima Flex foldedører For mer informasjon om våre fasadeprodukter - ring, eller send e-post.

ASTRUP AS Postboks 8, Haugenstua, N-0915 Oslo • Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo Telefon: 22 79 15 00 • Telefaks: 22 79 16 80 • E-post: astrup@astrup.no

For mer informasjon, se: www.astrup.no


65 fasadeglass + 35% vinduer = 100% glassfasade i 3.  etasje i Villa Aas

Fremtidens fasade? Ta en dæsj aerogel og putt inn i en form som ser ut som innsiden av en bikube. Laminér dette sammen med glass og glassfiberduk. Hva får du da? Fasaden i denne grensesprengende eneboligen i Oslo. Tekst Harald Aase Foto Adam Stirling

Oppdraget arkitekten Knut Hjeltnes fikk var i utgangspunktet, for han, et «normalt» eneboligprosjekt. Men huset skulle plasseres på en smal og liten tomt og prosjektet måtte tåle krav til fortetting i reguleringsplanen. Dessuten hadde huset en byggherre som var glad i dagslys. – Forslaget vårt tok utgangspunkt 12

i å få til et godt samspill med det fine funkishuset ved siden av, å utnytte arealene optimalt, få en god isoleringsevne og skape en oppholdssone med god lyskvalitet. Vi foreslo denne løsningen med aerogel i glass som svar på utfordringene. – Vi har fått 13 kvadratmeter mer hus fordi veggene er blitt tynne. 76 millimeter tykke vegger i 3. etasje mot 420 millimeter i de to andre etasjene.

Areorgelglasset har u–verdi på 0,31, og sammenholdt med svært god isolasjon i huset for øvrig tilsier energiberegningene for huset et langt lavere årlig energibehov enn kravet i TEK10, selv om huset er prosjektert i henhold til TEK07. Lyskvaliteten vil jeg karakterisere som vakker, sier Knut Hjeltnes.

Nye materialer

Det kommer stadig tilvekst av nye mate-


FORSKJELL: Denne snittegningen viser godt at veggen i 3. etasje er betydelig smalere enn veggene i de øvrige to plan i huset. Tegning: Knut Hjeltnes AS

rialer som brukes i fasader. Fasademoduler med kompositt og polykarbonater har vi sett en stund. Nå er aerogel et brennhett tema som fyllelement. Aerogel Norge har levert produktet sitt til flere fasader i Norge. Riktignok til prosjekter av en litt annen type enn Villa Aas. Jar Ishall i Bærum har en fasade med aerogel i polykarbonat. Det samme har Rema 1000s splitter nye butikk i Trondheim (se egen sak).

Villa Aas er, så vidt vi kjenner til, eneste enebolig med aerogel i glass i et så vidt stort omfang I Norge. – Villa Aas har faktisk fått en fasade som er finere enn hva vi forestilte oss. Jeg vil peke på tre ting som gjøre huset spesielt interessant. • Vi kan benytte moderne isolasjonsmaterialer som gir svært tynne og fullisolerte vegger. Til tross for høyere byggekostnader, blir huset interessant å

NYTT I NORGE: Fasaden i toppetasjen i dette huset har vi ikke sett maken til. Trekker man i fra karmene og smale profiler får man i praksis en fasade med bare glass. Med LED-belysning i tllegg får huset definitivt et særpreg. investere i fordi man får mer areal for pengene. • Det andre er hvor tilgjengelig dagslys blir med å bruke disse løsningene. Med dette prosjektet som referanse håper jeg at man endelig kan begynne å snakke om dagslysets betydning i Norge. • For det tredje kan vi benytte glass som kombinasjonsmateriale. Det gir en langt bedre komfort en for eksempel plast. Store glassflater med få skjøter

>> 13


DAGSLYS: Slik oppleves dagslyset inne i stuen med store rene glassflater i enden. Legg merke til hvilke skygge veggen med aerogelpaneler gir. >>

isolerer godt og demper lyd på en god måte, mener Hjeltnes.

Oppbygging av vegg og verdier

Bygget har et areal på 15 ganger 5,5 meter. De to underetasjene er  i porebetong med 42 centimeter tykke vegger. Bygget henter ut jordvarme som er vannbåren i slipte betongulv, i 1. og 2. etasje, I toppetasjen består gulvet av 20 millimeter hel eik som ligger over gulvelementer i betong med vannbåren varme. – Huset er med andre ord svært energivennlig og godt isolert. Hele 3. etasje er bare i glass, men fasaden er ikke bærende. Det er åtte tynne stålsøyler som bærer taket, sier markedssjef Per Jæger i Aerogel Norge AS. Glassfasaden består av 18 veggpaneler. Panelene har stive aluminiums-rammer i innerkant av glasset og veier omtrent 34 kilo per kvadratmeter. Panelene er inndelt i seksjoner og er montert uten stående stendere imellom. De eneste stående stendere er eikerammene for de vanlige isolerglassene, som er levert av vindusleverandør Nordvestvinduet. Eikerammene til vinduene er plassert slik at de flukter med areogelrammene innvendig. Areogelpanelene og glasset står på en fem centimeter utkraging i forhold til underetasjen.

God isolering?

– Disse veggene isolerer omtrent  like 14

godt som en 25 centimeter tykk standardvegg, i  tillegg er det ikke behov for solskjerming. Aerogelveggene slipper inn varme,  men ikke så mye at du må skjerme den bort. Dessuten får vi inn fullspektret dagslys. Forskningsrådet  har slått fast at aerogelfasader kan redusere energiforbruket til belysning med  40 til 60 prosent, hvis du har automatisk lysstyring. Kravet til lystransmisjonen for panelene som er levert var opprinnelig spesifisert til 25 prosent av arkitekt Knut Hjeltnes. – Etter litt diskusjoner med oss ble den endret til 30 prosent, siden vår leverandør anbefalte 33 prosent. Vi vet at i toppetasjen vil man få noe varme fra sollyset som treffer aerogelpanelene hele året, men man vil ikke få uønsket solvarme om sommeren. Da kan man gjennomlufte med dører og vinduer som går fra gulv til tak, fortsetter Jæger.

Pris og kostnad

Vi skal ikke legge skjul på at materialvalgene har fordyret boligen. Men prisen per kvadratmeter er likevel blitt akseptabel. Med 76 millimeter tykke vegger fikk byggherre 13 kvadratmeter mer hus enn om han hadde bygget med vanlige isolerte vegger. Per Jæger opplyser at hele bygget har en pris på omtrent 44.000 kroner per kvadratmeter. Med de tynne aero-

Få materialer Byggherre er Ola Gaute Aas Askheim. Han sier at inspirasjon til husets visuelle uttrykk handlet mest om hvordan Knut Hjeltnes løste oppgavene. – Vi ga ingen føringer for den arkitektoniske løsningen. Vi kjente til en god del av Knuts tidligere arbeider, og hadde stor respekt for det uten av vi ønsket oss et hus som var definert på forhånd. Under arbeidet med programmet til huset var vi imidlertid opptatt av å ta vare på utsikten som er en av tomtens iboende kvaliteter samt betydningen av dagslyset i et nordisk klima, særlig i vinterhalvåret. Vi var dessuten tydelige på at enkle og robuste materialer som eik, glass, betong og stål var foretrukne materialer både i konstruksjon og i synlige overflater. Samtidig ønsket vi å begrense antall materialer for å skape visuell ro. Det var viktig for oss å skape et ærlig hus som ikke utgav seg å være noe annet enn det faktisk er, sier Askheim.

gelpanelene har man «vunnet » 13.12 kvadratmeter. Ganget med 44 000 kroner får man en teoretisk innsparing på 577 280 kroner i spart bygningsareal.

>>


BARA ETT TRYCK PÅ KNAPPEN Det är allt som behövs för att öppna våra eldrivna skjutluckor – oberoende av storlek och användningsområde. Våra eldrivna skjutluckor tillverkas efter varje enskild kunds specifika och unika behov. Vårt senaste styrsystem är helt mjukvarustyrt och ger bättre möjligheter än någonsin att anpassa skjutluckans funktioner så att användaren blir riktigt nöjd. Läs mer på vår hemsida www.svalson.com

Svalson AB · Tel: +46 911 667 25 Box 584 · SE-943 28 Öjebyn · Sverige www.svalson.com · sales@svalson.com


HAGE: Ut mot verandaen i 3. etasje er det satt opp en ekstra skyvedør av glass. Dermed kan man utnytte arealet både som vinterhage eller ekstra veranda. >>

– Det er mindre enn hva det kostet å kjøpe og montere disse panelene, sier Jæger.

Herdet glass

Aerogelpanelene er bygget opp med seks millimeter herdet glass. En glassfiberduk på glasset regulerer lystransmisjonen og g–verdien til ønsket nivå og en aluminiumsramme er festet innenfor glassets ytterkant. På duken legges så en spesialtilpasset og komplisert honeycomb som fylles med aerogel, og lukkes med en tilsvarende glassfiberduk som på den andre siden. Dernest limes glasset til aluminiumsrammen. Rammen har luftehull opp og nede for å regulere luftrykket, slik at to glassflatene aldri endrer seg i forhold til varierende luftrykk. – I og med at aerogelet er 100 prosent hydrofobisk oppstår det ingen problemer selv om det kommer til noe luffuktighet/kondens i panelene. Ingen muggvekts eller soppdannelse kan skje i hulrom fylt med aerogel, sier Per Jæger.

Fakta Dette er aerogel

Aerogel er en gel av silisumdioksyd, ikke krystallinsk med ekstremt små porer som består av 95 prosent luft og fem prosent fast stoff. Porerene er på 20–40 nanometer. Ren aerogel gir 80 prosent lystransmisjon per kvadratcentimer. Aerogelets høye porøsitet og fine struktur skiller det fra andre materialer og sikrer meget gode egenskaper på flere områder. Aerogelet regnes som verdens beste isolasjonsmateriale med en lambdaverdi på 0.016.

16

GODT LYS: Trapperommet får mye lys som følge av lysgjennomgangen i veggen til høyre.


Sollys gjennom Aerogelpaneler

konsentrert: Snitt av aerogel panel og figur som viser sollys gjennom vindu og aerogelpaneler .

Spredt: Jevn belysning med spredning langt inn i hele rommet, ingen blending og ingen uønsket varme skapt av «hot spots».

SNITT: Her ser vi hvordan aerogelpanelet er bygget opp og hvordan sollyset trenger gjennom sammenlignet med en vanlig glassrute.

Spesielle karmer

Hva sier fagmiljøet?

Det er Nordvestvinduet som leverte karmer, vinduer og dører ti huset. – Prosjektet vi her har levert havner utenfor vår standardløsninger. Villa Aas har vinduer og dører i eik helt uten profiler, og med enkelte spesielle detaljer rundt fulldybdekarmer, terskler og dører. Det mest spesielle i prosjektet er nok allikevel karmene med Areogelpaneler. Vi har tilpasset karmdimensjonene til panelene, og panelene er montert på byggepass, sier Johnny Almenning I Nordvestvinduet.

– Vårt produkt har en oppgitt u–verdi på 0,31. Men dette tallet lyver. Panelet yter bedre enn den oppgitte u–verdi fordi aerogelet hindrer konveksjon. Det er ingen transport av molekyler fra varm til kald side. Rapporten, finansiert av forskningsrådet, som heter «Veileder for bruk av Translusente Fasader» slår fast at  Simian eller Ida ice modellene gir feil svar når det gjelder teoritisk beregning av yte– evne til aerogelpaneler. Vi vet at alle aerogelbygg som er levert har bedre energiregnskaper enn hva man har beregnet på forhånd. Når det gjelder varmetapet skyldes det fraværet av konveksjon. Når det gjelder soltrykket er det fraværet av «hot–spots» som gjør at resultatet blir bedre enn den oppgitte G–verdi skulle tilsi, sier Per Jæger. Flere av Jægers påstander om sitt produkt blir etterprøvd gjennom at SINTEF er engasjert i pilotprosjektet til REMA1000 i Trondheim. Der skal vitenskapelige målinger av energibruken legge grunnlag for eventuelt å bygge flere av denne typen butikker. Et element i målingene er lysstyring. Et automatisk styringssystem slår av lysrør i taket når det er nok dagslys i lokalet. Fasader der det gjennomskinnelige isolasjonsmaterialet aerogel er utnyttet, sprer dagslyset effektivt innover i butikken. Bruken av dette materialet har også gjort det unødvendig å installere fordyrende systemer for solavskjerming.

Kommer på brygga og biblioteket? Et annet prosjekt hvor vi finner «nytt» materiale i kombinasjon med glass i er Administrasjonsbygget på Aker Brygge. Dette er et rehabiliteringsprosjekt kombinert med et innfill nybygg. Reguleringsbestemmelsene og føringer for området stilte krav om at et tilbygg måtte ha transparent karakter. Derfor arbeidet arkitektene i Dark Arkitekter med å finne alternative fasadematerialer. Materialet som ble valgt er et produkt som består av glass med en kappilærstruktur mellom glassene. Produktet leveres av Okalux og heter Kapilux. Ved bruk av dette sammen med klare glasspaneler skal man få  en fasade med delvis gjennomskinnelige vegger. I skrivende stund er ikke fasaden ferdigstilt. Derfor vil vi komme tilbake til dette prosjektet på et senere tidspunkt. Et annet prosjekt som bare er i startgropen er nye Deichmanske bibliotek. Her får byggeprosjektet støtte fra Enova fordi det skal benyttes en spesialkonstruert fasade for å oppnå spesifikke energi– og miljøkrav. Fasadeløsninger og materialer for dette byggeprosjektet er ikke klart. Men Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo, som vant arkitektkonkurransen, tester ut flere muligheter. – Planen er å benytte smale, avrundete, godt isolerte fasadeelementer i komposittmateriale. Disse diffuseres av translucente glasspartier for å gi inntrykk av sammenhengende lysende fasader innenfra og utenfra, sier Einar Hagem.

17


Dagslys i moderne bygg I byggebransjen er det i dag et stort fokus på fremtidens energieffektive bygg, spesielt siden myndighetene har lagt opp løpet mot nesten–nullenergibygg i 2020 med passivhusstandard som forskriftskrav i 2015. Myndighetene legger imidlertid vekt på at energieffektiviseringen ikke skal gå på bekostning av et godt inneklima. KRONIKK Forfattere: Line R. Karlsen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Søren Gedsø, Erichsen & Horgen A/S Arnkell J. Petersen, Erichsen & Horgen A/S

Med tanke på et sunt og godt inneklima er det ofte termisk komfort og luftkvalitet som kommer i fokus. Flere studier har imidlertid vist viktigheten av gode dagslysforhold i forhold til brukerkomfort og helse [1–3], likevel kan det til tider virke som om gode dagslysforhold blir tilsidesatt i moderne bygningsdesign. Dagens nybygg har som regel tykke vegger på grunn av høy isoleringsgrad for å redusere oppvarmingsbehovet. I tillegg benyttes det gjerne vinduer med lav g–verdi og dermed lav lystransmisjon for å redusere kjølebehovet. Disse bygningsfysiske grepene som spesielt er gjeldende for passivhus og lavenergibygg fører til betraktelig reduksjon for dagslysutbyttet til rommet dersom man ikke kompenserer med større glassarealer. Flere av metodene som per dags dato benyttes for å dokumentere tilfredsstillende dagslysforhold tar ikke hensyn til dagens bygningstrender med tykke vegger og vinduer med lav lystransmisjon. Bruk av disse metodene kan derfor føre til urealistiske resultater. Denne artikkelen har som formål å illustrere at man kan ende opp med svært utilfredsstillende dagslysforhold dersom en benytter disse metodene ukritisk. I det følgende gis det en kort presentasjon av forskriftskravene til lys og preaksepterte ytelser gitt i veiledning til teknisk forskrift. 18

Deretter gjennomgås et case–studie hvor ulike anerkjente metoder benyttes for å beregne dagslysforholdene for et cellekontor. Artikkelen avsluttes med anbefalinger til endring/ utdyping i veiledning til teknisk forskrift.

Forskriftskrav

Kravene til lys er i teknisk forskrift gitt i paragraf 13.12, hvor det er beskrevet følgende: 1 Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning 2 Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet

Preaksepterte ytelser

For å tilfredsstille forskriftskravet er det i veiledning til TEK10 gitt to preaksepterte ytelser; 1 Bekrefte ved hjelp av beregninger at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 prosent. 2. Dokumentere at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 prosent av bruksarealet, hvor dagslysflaten er det samlede uskjermede glassarealet som formidler dagslys til rommet. I tillegg henviser veiledningen til at en enkel kontroll av dagslysarealet kan gjennomføres i henhold til svensk standard SS 91 42 01. Denne metoden krever at forholdet mellom glassareal og gulvareal er kun 0,8 for fri horisont med et økt forholdstall med avskjerming opp til 30˚ fra horison-

talen. Metoden har imidlertid mange begrensninger både i forhold til avskjerming, romgeometri, vindusstørrelse, vindustype og vindusplassering.

Preaksepterte ytelser (1)

Dagslysfaktoren defineres som forholdet mellom belysningsstyrken i et punkt innendørs og horisontal utendørs belysningsstyrke ved bruk av et teoretisk overskyet himmel. Denne overskyede himmelen benevnes i CIE overskyet himmel og benyttes i alle beregninger av dagslysfaktorfordelingen i bygninger. Når det gjelder å dokumentere at rommet har en gjennomsnittlig dagslysfaktor på 2 prosent er det flere måter å gjøre dette på, for eksempel ved hjelp av kurver utviklet av Byggforsk gitt i Byggdetaljer 421.626 [4] som viser sammenheng mellom forholdet glassareal/gulvareal og den gjennomsnittlige dagslysfaktoren eller bruke dataprogrammer. Ved hjelp av kurveavlesningsmetoden fra Byggforsk må man korrigere for skygge fra avskjermet horisont, støttemur, balkonger og lysgraver. Metoden tar kun hensyn til glassareal som befinner seg høyere enn 0,8 m over gulv. I tillegg har denne metoden implementert at man må korrigere for glass med lystransmisjonsfaktor som avviker fra 80 prosent. Det finnes mange dataprogrammer av ulik kompleksitet til beregning av dagslys. Per dags dato ansees Radiance [5] som det mest avanserte simuleringsverktøyet innenfor beregning av dagslys. Radiance er en godt validert simuleringsmetode og programmer


TABELL 1: Beregnings– forutsetninger for case–studiet Figur 1: T.v. visualisering av test– case modellen i Google SketchUp, t.h. beregningspunkter for dagslysfaktor i plan 0,8m over gulvnivå dx=dy=0,5 m.

Rombredde Romdybde Romhøyde Veggtykkelse Vindushøyde Vindusbredde Glassareal/karmareal Glassareal/bruksareal Brystning LT glass Refleksjonsfaktor vegg Refleksjonsfaktor himling Refleksjonsfaktor gulv

2,2 [m] 4,1 [m] 2,7 [m] 0,5 [m] 1,8 [m] 0,8 [m] 78 [%] 12 [%] 0,8 [m] 72 [%] 60 [%] 80 [%] 20 [%]

Tabell 2: Evaluering av dagslysforholdene for test–case cellekotor med ulike analysemetoder slik de fremstår i veiledning til TEK10 og Byggdetaljer 421.626. Dagslysforhold Kommentar

10 % regelen Svensk standard SS 91 42 01 Byggforsk kurveavlesning Daysim

J

J L

Med et glassareal/bruksareal på 12 % tilsier denne metoden at dagslysforholdene er tilfredsstillende. Kan ikke benyttes på dette cellekontoret pga. geometribegrensninger i metoden. Med denne metoden korrigerer vi for glassets lystransmittans. Resulterende gj. snitt DF blir med dette 3,0 prosent Resulterende gj. snitt DF=1,6 present.

Tabell 3: Evaluering av dagslysforholdene for test–case cellekontor etter at det er korrigert for veggtykkelse og lystransmittans. Metode

Dagslysforhold Kommentar

J

10 % regelen Korreksjonsfaktorene gitt i SBi 219 kan benyttes for å korrigere gjennomsnittlig dagslysfaktor. Siden forholdet mellom gjennomsnittlig dagslysfaktor og glassareal ikke er proporsjonalt kan ikke korreksjonsfaktorene benyttes på denne analysemetoden. Byggforsk Etter korrigering for veggtykkelse* kurveavlesning blir resulterende gj. snitt DF=1,65 prosent. Daysim Resulterende gj. snitt DF = 1,6 prosent.

Dagslysfakto or i senter av rommet [%]

Metode

Preaksepterte ytelser (2)

10 prosentregelen er velkjent i byggebransjen og dette er en metode som ofte praktiseres for å dokumentere at man tilfredsstiller dagslyskravet. Metoden kan benyttes så lenge skjerming målt fra horisontalplanet gjennom vinduets midthøyde ikke overskrider 20˚. Ved tilstedeværelse av balkong over vinduet, eller i tilfeller hvor vinduet er plassert i en lysgrav må dette korrigeres for. Det er imidlertid ingen vanlig praksis å korrigere for mindre avskjerminger.

Case–studie

Det er gjennomført et case–studie for å undersøke om dagens dagslysdokumenteringsmetoder kan benyttes for å evaluere dagslysforholdene i fremtidens energieffektive bygninger. Siden dagslysfaktoren er vanskelig å dokumentere nøyaktig med målinger [7], forårsaket av at himmelforholdene nesten aldri korresponderer med en ideell overskyet CIE himmel, er

7 6 5 4 3 2 1 0 0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

Figur 2: Visualisering av resultater fra Daysim, t.v. variasjon av dagslysfaktor i rommet, t.h. illustrasjon av hvordan dagslysfaktoren avtar innover i rommet x=1,25. * Kurven gitt i SBi 219 for korreksjon av veggtykkelse gjelder for vinduer hvor forhold mellom høyde og bredde ligger i intervallet 0,7–1,5. Hvis forholdet er større blir korreksjonsfaktoren større. Forholdet mellom høyde og bredde for gjeldende case er 2,3 og korreksjonsfaktor er estimert til 0,55.

metodene validert opp mot Daysim simuleringer. Studier har vist at Daysim gir nøyaktige resultater for innendørs dagslysilluminans [8]. Casestudiet tar utgangspunkt i et typisk cellekontor med passivhuskvaliteter, dvs. energiriktige vinduer og økt isolering i veggene. Modellen er ikke utstyrt med noen form for utvendig skjerming og den er beliggende med fri horisont, se Figur 1: Beregningsforutsetningene er gitt i tabell1.

Resultater:

8

Avstand fra fasade [m]

L L

som benytter denne metoden benevnes med bakward raytracing verktøy [6]›B.

9

Tabell 2: Evaluering av dagslysforholdene for test–case cellekotor med ulike analysemetoder slik de fremstår i veiledning til TEK10 og Byggdetaljer 421.626. sammenfatter dagslysresultatene for test–caset med ulike analysemetoder i henhold til hvordan metodene fremstår i veiledning til TEK10 og Byggdetaljer 421.626. Figur 2 visualiserer simuleringsresultatene fra Daysim. Ut fra Tabell 2 kan man se at dagslysforholdene blir evaluert som tilfredsstillende både med 10 prosentregelen og Byggforsk sin kurveavlesningsmetode, men ikke ved

evaluering med simuleringsprogrammet Daysim. En av hovedårsakene til disse ulike resultatene er sannsynligvis at verken 10 prosent regelen eller Byggforsk sin kurveavlesningsmetode tar hensyn til veggtykkelse. For 10 prosentregelen er det i tillegg ingen korreksjon for vinduets lystransmittans. Figur 3 viser en visualisering av hvordan dagslyset er fordelt i et vanlig kontor med ulike gjennomsnittlige dagslysfaktorer. I den danske anvisningen SBi 219 [9] er det gitt en rekke korreksjonsfaktorer for å korrigere teoretisk beregnede dagslysfaktorer hentet fra kurveavlesning med hensyn til faktiske forhold i et rom eller en bygning. Veggtykkelse og lystransmisjon nevnes blant noen av de viktigste forholdene å korrigere for. Ved å korrigere for veggtykkelse i henhold til SBi anvisning 219 får dagslysevalueringen en ny vending, se Tabell 3: Evaluering av dagslysforholdene for test– case cellekontor etter at det er korrigert for veggtykkelse og lystransmittans. Tabell 3 viser at dagslysforholdene nå også fremstår som utilstrekkelige for Byggforsk sin kurveavlesningsmetode når man i tillegg til lystransmisjon også har korrigert for veggtykkelse. Det er imidlertid noe bekymringsfullt at resulterende gjennomsnitt DF er høyere med kurveavlesningsmetoden enn med simuleringer med Daysim, spesielt når det i simuleringsmodellen er benyttet materialer med høyere eller lik refleksjonsfaktor for innvendige flater enn det Byggforsk sin kurveavlesningsmetode baserer seg på. Dette tyder på at korreksjonsfaktorene muligens bør være lavere dersom denne analysemetoden fortsatt skal fremstå som en konservativ metode. I tillegg viser Tabell 3 at korreksjonsfaktorene gitt i SBi 219 ikke er egnet for å benytte på 10 prosent regelen.

>> 19


Så vidt oss bekjent eksisterer det heller ingen korreksjonsfaktorer for veggtykkelse. Glass og fasadeforeningen har imidlertid oppstillet tabellverdier for korreksjonsfaktorer for glass med lavere lysstrasmittans enn 80 prosent, når 10 prosentreglen benyttes, se Tabell 4. Figur 4 visualiserer fordelingen av dagslys ved ulike lystransmittanser, mens Figur 5 viser fordelingen av dagslys ved ulike veggtykkelser. Grunnet 10 prosentregelen manglende kompensering ansees metoden derfor som utdatert som analyseverktøy for fremtidens bygg dersom det ikke utarbeides passende korreksjonsfaktorer med hensyn til glassareal, det samme vil være gjeldende for metoden gitt i svensk standard SS 91 42 01.

Lystransmittans, Korreksjonsfaktor* Min. lysareal i LT [%] % av gulvareal 80 (ref)

1,00

10,0

75 1,06

10,6

70 1,14

11,4

65 1,23

12,3

60 1,33

13,3

55 1,46

14,6

50 1,60

16,0

45 1,78

17,8

40 2,00

20,0

Fremtidens bygg og krav

Ved å benytte flere av dagens anerkjente dagslysanalysemetoder på fremtidens bygg uten å korrigere for veggtykkelse og lystransmisjon kan man risikere å designe bygg med lite tilfredsstillende dagslysforhold. Resultatene i denne undersøkelsen indikerer at korreksjonsfaktorer lignende dem som er gitt i den danske SBi anvisningen 219 kan benyttes i kombinasjon med Byggforsk sin kurveavlesningsmetode for å gi en bedre antydning på faktiske dagslysforhold. Det må utarbeides korreksjonsfaktorer for veggtykkelse med referanse til glassareal dersom 10 prosentregelen og dokumentering etter svensk standard SS 91 42 01 skal være gyldig for fremtidens bygg. Det er behov for å implementere korreksjonsfaktorer for veggtykkelse og lystransmisjon eksplisitt i veiledning til TEK10 for å sikre at fremtidens bygg blir designet med tilfredsstillende dagslysforhold. Dette er noe direktoratet for byggkvalitet allerede er oppmerksomme på og endringer vil sannsynligvis forekomme i nærmeste fremtid. Tabell 4: Tabellverdier for korrigering av lysstransmittans ved bruk av 10 prosent reglen [10]

*Korreksjonsfaktor for å kompensere for redusert lystransmisjon

KILDER: Begemann, S.H.A., G.J. van den Beld, and A.D. Tenner, Daylight, artificial light and people in an office environment, overview of visual and biological responses. International Journal of Industrial Ergonomics, 1997. 20(3): p. 231–239. Escuyer, S. and M. Fontoynont, Lighting controls: a field study of office workers’ reactions. Lighting Research and Technology, 2001. 33(2): p. 77–94. Osterhaus, W., Design guidelines for glare–free daylight work environments, in LUX Europa2009. Nersveen, J., Byggdetaljer 421.626 Beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor og glassareal 2004, SINTEF Byggforsk. Lawrence Berkeley Laboratory. Radiance Synthetic Imaging System. 2011; Available from: http://radsite.lbl.gov/radiance/HOME.html. Mardaljevic, J., Validation of a lighting simulation program under real sky conditions. Lighting Research and Technology, 1995. 27(4): p. 181–188. Tregenza, P.R., The daylight factor and actual illuminance ratios. Lighting Research and Technology, 1980. 12(2): p. 64–68. Reinhart, C.F. and O. Walkenhorst, Validation of dynamic RADIANCE–based daylight simulations for a test office with external blinds. Energy and Buildings, 2001. 33(7): p. 683–697. Johnsen, K. and J. Christoffersen, Korrektion af dagslysfaktoren, in SBi anvisnisning 219, Dagslys i rum og bygninger 2008, Statens Byggeforskningsinstitut, Aalborg Universitet. p. 63–86.

Figur 3 Visualisering av dagslysfaktorfordelingen ved ulike gjennomsnittlige dagslysfaktorer.

Figur 4 Visualisering av fordelingen av dagslysfaktorfordelingen ved ulike lystransmittanser.

20

Tangen, S. Glass og Fasadeforeningen

Figur 5 Visualisering av fordelingen av dagslysfaktorfordelingen ved ulike veggtykkelser.


1\WKยกVWHQVOHYHQGHIDUJHU JMHQQRP3LONLQJWRQ$QWLFRQGHQVDWLRQ*ODVV +ยกVWHQE\UVRPYDQOLJSnNDOGQDWWHKLPPHORJKยก\OXIWIXNWLJKHW8WYHQGLJNRQGHQV SnYLQGXHQHHUHWQDWXUOLJIHQRPHQVRPGDQQHVQnUJODVVHWVWHPSHUDWXUHQV\QNHU XQGHUGXJJSXQNWHW3LONLQJWRQ$QWLFRQGHQVDWLRQ*ODVVHUHUHWXWPHUNHWYDOJIRUGL EHOHJJHWSnJODVVHWUHGXVHUHURJIRUVLQNHUIRUHNRPVWHQDYXWYHQGLJNRQGHQVGDPS RJIURVW3LONLQJWRQ$QWLFRQGHQVDWLRQ*ODVVJLUPDNVLPDOO\VJMHQQRPJDQJQnUEHOHJJHW DOOWLGJMยกUHVSn3LONLQJWRQ2SWLZKLWHยŒ 5HWWJODVVSnUHWWVWHG3LONLQJWRQ$QWLFRQGHQVDWLRQ*ODVV )RUPHULQIRUPDVMRQULQJHOOHUEHVยกNZZZSLONLQJWRQQR


BREEAM Excellent

– med dobbelt

22


DYNAMISK: NSB–konsernet i Schweigaardsgt. 23 ville ha utsikt til sporområdet ved Oslo S og bilbrua. Ønsket lot seg realisere med dobbel glassfasade.

glassfasade

Illustrasjon: Lund + Slaatto Arkitekter.

ROM Eiendoms nybygg på Vaterland i Oslo er det første norske næringsbygget som har oppnådd sertifiseringen BREEAM NOR Excellent. Dette var mulig å få til også med glasstak og en sydvendt glassfasade.

>>

23


Som et ekstra solskjermingstiltak er det montert screens i hulrommet i den doble fasaden. De er spesiallaget for prosjektet og er relativt mørke, men gir et visst utsyn, ifølge Biørnstad. Han vurderte en utvendig solskjermingsløsning, men forkastet dette, fordi han mener det ville ha brutt med byggets rene, presise ytterflate.

Kantine med panoramautsikt

UNIKT GLASSTAK: Arkitekt Pål Biørnstad tegnet en solskjermingsløsning han tror det ikke finnes maken til i Norge. >>

Tekst og foto Mona Vaagan

De to sammenhengende byggene med adresse Schweigaardsgate 21–23 vender ut mot sporområdet på Oslo S. Byggene huser henholdsvis NSB–konsernet og forsikringsselskapet Gjensidige. Det ene bygget, hvor NSB holder til, ble overtatt fra entreprenør i sommer, mens Gjensidige–bygget har innflytting i løpet av tredje kvartal i år. Ansvarlig arkitekt Pål Biørnstad og arkitekt Jan Kristian Borgen i Lund + Slaatto Arkitekter begrenser seg derfor til å vise Glass&Fasade rundt i det ferdigstilte NSB–bygget. For hele byggeprosjektet lå det, ifølge Biørnstad, en høy miljøambisjon i bunn. Også før det ble aktuelt å sikte mot en BREEAM Excellent–sertifisering. – Overordnet handlet det om at bygget skulle være kompakt. Ha en liten ytterveggflate i forhold til oppvarmet gulvareal. Det skulle være to kuber, det var vi veldig bevisste på. Så vi har jobbet veldig detaljert med energibærekraftelementene i bygget, sier Biørnstad.

«Trainspotting» ga løsningen

De NSB–ansatte ville gjerne ha god utsikt til sporområdet og den pulserende aktiviteten på Oslo S, forteller Biørnstad. En glassfasade var derfor et nærliggende valg. Utfordrin24

gen var at denne siden av bygget vender rett mot syd. – Vi begynte derfor ganske tidlig i prosessen å diskutere en dobbel glassfasade som en mulighet, fordi solproblematikken mot sør var opplagt. Dobbelfasader gir veldig bra solavskjerming, siden solvarmen fjernes i sjiktet mellom fasadene, sier Biørnstad. Han legger til at dobbelfasaden også gir nødvendig vindskjerming i den vindutsatte Bjørvika. Biørnstad tror doble glassfasader vil bli stadig mer brukt i årene som kommer. Nettopp fordi man ved denne løsningen kan kombinere ønsket om dagslys og utsyn med strenge miljøkrav. Den utvendige glassfasaden i Schweigaardsgate 23 har enkelt, herdet, laminert glass som er bolte-festet. Innvendig glassfasade har 2–lags isolerglass med soldemping i det innerste laget, som slipper inn 70 prosent av lyset og 40 prosent av solvarmen. Mens resten av bygget har 3–lags glass, har man altså nøyd seg med 2–lags glass i den innvendige fasaden. – Vi vurderte 3–lagsglass også i glassfasaden, men det ville ha blitt endel ekstra vekt, så det ble valgt bort. Når dobbelfasaden har et tett ytre sjikt slik som her, så blir det uansett som et «3–lags» glass. Dette er regnet med som en del av U–verdipakken. U– verdien har vi vært veldig fokusert på hele tiden, sier Biørnstad.

Atriet innenfor den doble glassfasaden er noe av det arkitekten er mest fornøyd med. Det strekker seg over åtte plan. Men det er først fra femte plan man har fullt panoramautsyn over sporområdet ved Oslo S, Barcode og, aller nærmest, den karakteristiske hvite, slyngede bilbroen som forbinder Grønland med Bjørvika. Broens krappe sving like utenfor gir en illusjon av at den forsvinner inn i bygget. Denne dynamiske virkningen er utnyttet bevisst. Her på femte plan, midt i atriet, har Biørnstad plassert kantina. Det er for å skape trivsel hos de ansatte. – Kantina er selve kjernen i bygget. Den er et stort fellesrom plassert midt i bygget, i stedet for at den er lagt i topp eller bunn. Vi valgte en ukonvensjonell plassering for å ta tak i den fine utsikten. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på kantina, mange legger også møtene sine hit, sier Biørnstad. Glasstaket i atriet er også spesielt, forteller arkitekten. Selve glasset er 2–lags, med en lysgjennomgang/soldemping på 50/25 i det ytre laget. Over dette er det lagt et raster i aluminium. – Et slikt raster i taket har jeg en sterk følelse av at ikke er brukt i Norge før. Det fungerer som en permanent solskjerming. Det kommer aldri direkte solstråler gjennom rasteret. Samtidig fungerer rasteret også som dagslysstyring. Det er i aluminium, som virker svært solrekflekterende. Vi burde ha fått noen ekstra innovasjonspoeng i BREEAM for denne raster–løsningen, smiler Biørnstad. – I stedet for raster–løsningen kunne man ha brukt en duk under glasstaket, poengterer han. Men dette ville ha blitt for mørkt, i tillegg til at utvendig solskjerming er langt mer effektivt. Rasteret er kombinert med en svak tilting av glasstaket. For å skape optimal solskjerming, heller glasstaket fra solen. Vinkelen er nøye beregnet, ifølge arkitekten. Det samme gjelder høyden på rasteret. – Det er nøye avstemt i forhold til maksimal solhøyde i Oslo. I Paris ville solen ha kommet over kanten på rasteret. Arkitektkontoret har beregnet at snøen som legger seg vinterstid vil feste seg i rasteret, i stedet for å bli liggende på glasstaket under.

Høye vinduer

Biørnstad forteller at det også har vært jobbet svært bevisst med kontordelen av bygget, for å få mest mulig dagslys inn, og samtidig ivareta energikravene. Kontorlokalene har fått vertikale vinduer. De er relativt smale, men går til gjengjeld fra himling til gulv. – Vi vurderte både horisontale vindus- >>


Velkommen til Schüco-konferansen

Parametric Freedom Concept Ny frihet i fasadeutforming

Det som i dag krever spesialløsninger med uforutsigbare kostnader er nå satt i system. Schüco har utarbeidet en konseptstudie „Parametric Freedom Concept“, som, i tillegg til profilløsningen, tar for seg hele planleggings- og produksjonskjeden med programvare til planleggingen, samt maskineri til produksjonen. Ved hjelp av dette konseptet kan i fremtiden rendringer av slike 3D-fasader realiseres med sikker planlegging og kostnadsramme, selv i Norge. Ta del i den spennende idéfasen og bli med på å påvirke produktutviklingen for fremtidens fasader! Thomas Haltenhof, Dipl.Ing.Arkitekt fra Universitetet i Stuttgart, har jobbet som arkitekt i renommerte australske firmaer og er mannen bak Parametric Freedom Concept. Han er produktmanager hos Schüco og presenterer konseptet for første gang i Norden på Bygg Reis Deg 2013. Sted: Når:

Storsalen hall E, Bygg Reis Deg 2013, Lillestrøm Torsdag den 17. oktober kl. 16.30

Grüne für den Blauen Planeten Grønn teknologi forTechnologie den blå planeten Saubere Energie aus Solar und Fenstern Ren energi fra sol og vinduer

Dipl.Ing.Arkitekt Thomas Haltenhof Produktmanager Schüco


>>

bånd, vertikale og en mellomting. Vår konklusjon var at det å ha vinduer i full høyde var mest vellykket. På denne måten reflekteres lyset inn over himlingsflaten, ved horisontale (og lavereliggende) vinduer ville himlingen vært «død», sier Bjørnstad og forklarer at det samme skjer i gulvflaten. – Du ser lysspillet der også. Vinduer i full høyde gir også fordeler med hensyn til utsikten, mener han. Når man ser ut, vil man gjerne se nedover. Man vil relatere seg til gateplanet. Dette er et naturlig behov hos oss mennesker, hevder Biørnstad. Pål Biørnstad har mange års erfaring med å prosjektere krevende konstruksjoner i glass. Et av hans første store prosjekter etter at han som nyutdannet arkitekt begynte i Lund + Slaatto i 1990, var vernebygget over domkirkeruinene på Hamar. Også kalt Hamardomen. Den nyskapende overbygningen i glass og stål som sto ferdig i 1998 vakte internasjonal oppmerksomhet. «Jag tar av mig kepsen för Norge», uttalte dr. Dan Engström ved Kungliga Tekniska Högskolans Arkitekturskola i Stockholm. Senere har Biørnstad stått bak blant annet KPMG–bygget på Majorstua, Helsfyr Atrium og Oslo Z. Selv sier Biørnstad at han jobber veldig bevisst med glassløsninger. – Glass er fascinerende fordi det er omskiftelig. Det er lett å tenke at glass bare er transparent, men det er slett ikke transparent i alle situasjoner. Det varierer, på grunn av ulike glasstyper og også på grunn av lys, værforhold og synsvinkel.

Detaljene avgjør

Ifølge Biørnstad får du en særegen dynamikk mellom inne og ute i fasadeglass, fordi det kunstige lyset innvendig alltid er svakere enn dagslyset utenfor.

GLASS OG STÅL: Arkitektene Pål Biørnstad (t.v.) og Jan Kristian Borgen i Lund + Slaatto Arkitekter på terrassen i byggets femte plan med den dobbelte glassfasaden i bakgrunnen.

– Når jeg har jobbet så mye med et materiale som glass som jeg har gjort, så forstår jeg det mer og mer. – Hva er nøkkelen til riktig bruk av glass – hvis man tenker både på faktorer som lys og energi/bærekraft? – To ting. Det ene er kunnskap om glassets egenskaper. Vite hvordan man kan bruke det, hva som gir riktig effekt; energi–, dagslys– og opplevelsesmessig. Det andre er... hvis du er en flink arkitekt, så bruker du tid på detaljene. Glass er et veldig teknologisk materiale. Dobbelfasaden er et godt eksempel. Hvordan du innfester, ventilerer. Tekniske problemer må håndteres. Det krever nitidig planlegging. Dårlig prosjektering, det er når det ikke er jobbet nok med detaljene. Det er lett å ha store vyer, å tenke store grep. Men det som avgjør et prosjekt, er hvordan ting er satt sammen, avslutter Pål Biørnstad. ▼ SINNRIK KONSTRUKSJON: Tverrsnitt av den doble glassfasaden i Schweigaardsgt. 23.

Fakta

Hovedkontor NSB–konsernet og Gjensidige Oslo Schweigaardsgate 21–23 Kontorbygg Byggherre: ROM Eiendom Arkitekt: Lund + Slaatto Arkitekter Entreprenør: Skanska Byggeår: 2013 Energiklasse: B Miljøsertifisering: BREEAM NOR Excellent Stålarbeider: Contiga Fasadeleverandør: Bolseth Glass Profiltype: • Fasade: FW50+.SI • Dører: ADS 70.Hi • Tak: FW50+. Hi Systemleverandør: Schüco Glassleverandør: Pilkington Glass i fasade: • Dobbeltfasade mot sør: Utvendig: 17,5 mm enkelt, herdet, laminert, boltefestet. Innvendig: 2–lags isolerglass med Suncool 70/40 i det innerste laget • Glassfasade mot nord: 3–lags energiglass Glass i tak: 2–lags Suncool 50/25 8mm herdet Solskjerming: Screens i dobbel glassfasade, utvendige persienner i kontorareal Solskjermingssystem: Hunter Douglas Comfort Screen (spesialutviklet) Leverandør: Vental

Illustrasjon: Lund + Slaatto Arkitekter.

>>

26


UVANLIG PLASSERING: Kantina er sentrum i Schweigaardsgt. 23. Arkitekt Pål Biørnstads fremste målsetting med bygget er at de som jobber der skal trives. Her sett fra atriet. 27


DEMPER SOLVARMEN: Den doble glassfasaden i Schweigaardsgt. 23 har spesialutviklede screens i det mellomliggende hulrommet. Her i nedfelt posisjon.

Innovativ

dobbeltfasade

12 PROFILERT: Arkitekt og partner i Lund + Slaatto Pål Biørnstad har tegnet noen av de mest omtalte glassbyggene i Norge de senere årene.

Arkitekt Lund + Slaatto og fasadeleverandør Bolseth Glass utviklet et eget konsept for den doble glassfasaden i Schweigaardsgate 21 og 23, i samarbeid med stålleverandør Contiga og entreprenør Skanska. Tekst og foto Mona Vaagan

Noe av det spesielle med den doble glassfasaden er at innvendig fasade har integrerte stålsøyler skjult i fasadeprofilene av aluminium, ifølge teknisk leder Nils Landa i Bolseth Glass. Innvendig fasade er dimensjonert for å ta vertikallastene fra hele dobbelfasaden inkludert ytre fasade og konstruksjonene i hulrommet. Horisontalt stålfagverk i hulrommet mellom fasadene, som er kombinert med gangrister, er dimensjonert for å ta alle horisontallaster. Ytre fasade består av boltefestet glass 28

som er opphengt i vertikale stålfinner. Et annet viktig element i fasadeutformingen er 100 helglass motoriserte lufteluker i den ytre fasaden. De er utstyrt med hengsler som boltefestes til glass og stålfinner, og er spesialutviklet for dette prosjektet.

Avskjerming og utlufting

Dobbelfasaden har gode energiløsninger, hevder Landa. – Solduk i hulrommet kombinert med motoriserte lufteluker sørger for effektiv avskjerming og utlufting av solvarmen. Planleggingen av de tekniske løsningene var utfordrende, ifølge Landa. Dobbelfasaden har mange krevende detaljer, hjørner og overganger mot glasshimling og tilstøtende konstruksjoner. Kun teoretiske beregninger og tegninger lå til grunn for produksjonen av glass og øvrige konstruksjoner. – Dette er nødvendig med dagens krav til fremdrift og kvalitet i utvikling av nye prosjekttilpassede løsninger, sier Landa. Prosjekteringen bygget på et tett samarbeid mellom arkitekt og fasadelev-

erandør. Nils Landa ser det BREEAM Excellent–sertifiserte prosjektet som en milepæl og en verdifull erfaring for Bolseth Glass å ta med seg i nye oppdrag.

Kreativitet i flere ledd

En utfordring for arkitekten var at de tekniske løsningene i dobbeltfasaden ikke skulle gå for mye på bekostning av det arkitektoniske uttrykket. – Glassfasaden skulle være luftig og elegant utvendig og innvendig. Samtidig skulle den romme tekniske installasjoner, luker, solavskjerming, elektronikk. Det var viktig for oss å få form på den, skape en helhet. Vi skulle ikke skjule teknologien. Men teknologien skulle inngå i arkitekturen og det skulle være funksjonelt. Det krever mye kreativitet, noe ikke bare vi, men også våre samarbeidspartnere bidro med, sier Pål Biørnstad. Hva er så prisen for en dobbel versus en enkel glassfasade? Tommelfingerregelen er at dobbel fasade gir dobbel pris, ifølge Glass og Fasadeforeningen.


Jazz- og kulturhuset Plassen, Molde, Norge. Arkitekt: 3XN

Til toner av jazz Innen all kunst må du kunne stole på verktøyet ditt. Med vårt system vil vi at du skal kunne improvisere uten at teknikken går tapt. Komponer ditt neste verk med Sapa Fasadesystem som ikke bare er fleksibelt og energieffektivt, men som også gir stor frihet designmessig.

Sapa Building System Pb. 34, 2027 Kjeller Tlf. 63 89 21 00 www.sapabuildingsystem.no


Et busskur kun av glass

Tidlig i vår ble vinnerne av glasskonkurransen Transparent Shelter offentliggjort. Nå har interessenter i glass– og rådgiverbransjen i Danmark gått inn i prosjektet med ambisjon om å realisere fremtidens byromsinventar. SIGNALBYGG: Busstoppested på hovedvegen til Sjællands Odde ved EUCNVS, Glarmesterskolen. Kun det gamle fundamentet vitner om at det tidligere sto et skur der. Et nytt og innovativt busskur bygget kun i glass vil være et fyrtårn og vartegn for en dynamisk yrkesskole. Tekst Linette Bekhøi Illustrasjoner Borgos/Piper

For å utvikle og forberede glassfaget på fremtiden har Glarmesterskolen, EUCNVS, Forbundet 3F og Glarmesterlauget i Danmark etablert bransjeinitiativet Nordisk Center for Glas, NCFG. NCFG skal gjennom en rekke prosjektinitiativer fremme et tettere samspill mellom yrke, kunnskapsoppbygning, forskning og utdannelse.

Glasskonkurranse

Glasskonkurransen «Transparent Shelter» om design av busskur bygget kun av glass er et av de første prosjektene. Konkurransen ble gjennomført på Innosite.dk, en internettbasert konkurranseplattform finansiert av Realdania og Energistyrelsen med formål om å styrke innovasjonsmiljøet i den danske byggesektoren. Av de 227 innkomne designene har en tverrfaglig jury valgt ut vinnerprosjektet «Protected by Hands» hvor det har lykkes det spansk/engelske arkitektparet Borgos/Pieper å finne balansen mellom innovativt bruk av glass, gjennomføringskraft, funksjonalitet og vakkert design. 30

Fremtidens glasskonstruksjoner og nye teknologier

Et vesentlig krav til designet har vært å kunne inkorporere diverse følgeteknologier som belysning, infotavle og reklamer som alle på en bærekraftig måte skal hente strøm fra solceller integrert i glasset. Prosjektet skal heve kunnskapsnivået på disse løsningene integrert i glass. Det at disse følgeteknologiene koordineres og integreres i én og samme konstruksjon, blir en innovativ prosess som ikke er utført tilsvarende av i denne målestokk og for denne type konstruksjon. Busskuret er bygget kun av glass. Dermed er det tilsiktet at glasset er det konstruktivt bærende, og med det vil den nødvendige glassfordeling og bearbeidelse og særlig krevende montasje flytte grensen for hva som er mulig å prosjekterer og produsere.

Et interessant konsept

Robert Nijsse, professor ved Delft Universitet, har sittet i juryen og forklarer det slik: «Vi etterspurte med konkurransen noe som nesten er umulig. Vi ba om et funksjonelt busstoppested som

var mulig å bygge, men ba samtidig om en utfordrende glasskonstruksjon. Man skal være nesten genial for å oppnå en suksessrik kombinasjon. I dette designet er det faktisk lyktes. Arkitektene bruker bøyd glass, men kun i én retning. De har et meget interessant konsept for selve busstoppestedet som starter som en vegg som blir til en bygning med tak, og deretter blir til en vegg igjen. I veggen vil de for eksempel ha informasjonstavler i glasset om når den neste bussen kommer, slik at bygningen kommuniserer med brukeren. Vinnerforslaget skal utvikles til et konkret byggeprosjekt hvor glassmesterelever selv skal utføre konstruksjonen. Det nye busskuret skal oppføres ved Glarmesterskolen på et sted hvor det allerede står et busskilt og et gammelt fundament der det tidligere sto et skur. Utgangspunktet for konkurransen er dermed fundert i et konkret og funksjonelt behov.

Internasjonal oppmerksomhet

Det at konkurransen er gjennomført på en åpen internettplattform drevet og støttet av Dansk Arkitektur Center har resultert i internasjonal oppmerksomhet. Det har >>


Selv den minste lyd kan være irriterende.

Slagdøråpner TrioVing EMO

Slagdøråpner som passer til de fleste dører på sykehus, pleiehjem og andre virksomheter. Stilleste gutt i klassen. ™ Stillegående og fleksibel ™ Sikkerhet i verdensklasse ™ Intelligent låsteknologi ™ Kostnadseffektiv ™ Back-up ved strømbrudd


vært en kjempefordel for prosjektet og bredden i de innkomne forslagene. – Jeg synes det er tankevekkende at en person i Japan har sett vår konkurranse på nettet og tegnet et forslag til et busskur ved en landeveg i Holbæk i Danmark, forteller Hans-Georg Nielsen, direktør i Glarmesterlauget. – Det forteller mye om den tid vi lever i, hvordan vi kan få nye ideer og input, men også at vi er i konkurranse med andre land. Vi har blant annet kunnet konstatere en svært stor interesse fra de gjeldstyngede landene i Sør–Europa.»

Partnerskap og tverrfaglighet

Etter konkurransen har Rambøll kommet med i gruppen av prosjektets interessenter. Sammen med faglærere fra Glarmesterskolen, solcellefirmaet Gaia Solar, glassfirmaet Glaseksperten, Glarmestre Snoer og Sønner, Kunstakademiets Arkitektskole, Borgos/Pieper og Robert Nijsse er det gjennomført en teknisk workshop hvor det ble arbeidet med det konkrete realiseringsforløpet med tilhørende tidsplan og budsjett. Struktørelevene på EUCNVS, som Glarmesterskolen er en del av, har vært ute og nivellert byggegrunnen. De samme skal også utføre arbeidet med å støpe fundamentet. Glarmesterlauget og Rambøll arbeider på nåværende tidspunkt med å skaffe finansiering slik at prosjektet kan real32

iseres. Dette skal sikres indirekte gjennom de allerede involverte parter samt ved hjelp av fondsmidler.

Fakta

Transparent Shelter Konkurransen Transparent Shelter ble gjennomført på Innosite.dk i perioden 29. november 2012 til 30. januar 2013. Førstepremien var på 30 000 kroner. Andre– og tredjepremien var på 10 000 kroner. Alle de tre vinnerprosjektene, samtlige bidrag i konkurransen og dommernes bemerkninger kan ses på www.innosite.dk. Jury: Robert Nijsse, ingeniør og partner i ABT og professor ved Delft Universitet. Olga Popovic Larsen, professor ved Kunstakademiets Arkitektskole, KDAK. Bjarne Andersen, Oldermann i Glarmesterlauget. Tommy Petterson, faglærer på Glarmesterskolen. Mattias Tesfaye, tidligere nestformann i SF, murer, forfatter og debattant.

FØLGETEKNOLOGI: Et vesentlig krav til designet har vært å kunne finne energi til belysning og informasjon på en bærekraftig måte.


En ny generasjon profilsystem...

...bygd med “Technology for Ideas” WICONA presenterer nå flere nyheter. Nyheter som hever nivået for energieffektiv bygging og dermed setter nye standarder i markedet. WICONA har, som første byggsystem i aluminium, mottatt passivhussertifikat for vinduer og fasader fra ift Rosenheim i Tyskland. Du bestemmer nivået, vi står for løsningen! For mer informasjon, besøk gjerne vår hjemmeside.

www.wicona.no


Glasskunst i avvigslet kirke Å utsmykke en kirke er ikke et uvanlig oppdrag for kunstner Kjell Nupen. Men å bli bedt om å lage et glassmaleri i et nederlandsk, avvigslet kirkebygg fra 1504, som er gjort om til bokhandel, det var nytt. Tekst Mona Vaagan

Broerenkerk heter kirken, som ligger i byen Zwolle nord for Amsterdam. Den er blitt avvigslet og kjøpt av et nederlandsk forlag som i sommer gjeninn-viet bygget som bokhandel og kultursenter. Men den tidligere kirken er blitt pietetsfullt restaurert tilbake til hvordan den var for 500 år siden. Den gir fremdeles et mektig inntrykk, ifølge Kjell Nupen, som med ærbødighet tok på seg jobben å lage et 11 meter høyt glassmaleri plassert over stedet hvor alteret en gang sto. – Det var en fantastisk mulighet å få lov til å sette mitt preg og mitt uttrykk på et fantastisk bygg. Bare det å komme inn i bygget var en opplevelse, sier Nupen til Glass&Fasade.

Pionér i utlandet

Nupens faste gallerist Marit Gillespie fortalte tidligere i år til magasinet KUNST at dette er første gang en norsk kunstner gjør et så omfattende glassarbeid i utlandet. Kjell Nupen er en av Norges mest anerkjente kunstnere, og arbeider både med maleri, grafikk og glass. Han har utsmykket fire norske kirker, deriblant Geilo Kulturkirke og Olsvik kirke i Bergen. En avvigslet kirke var en ny erfaring, men gjorde at han kunne stille litt friere. – Jeg trengte ikke å bruke så mye tid på den typen symboler man må ta i bruk i kirker, sier Nupen, og forteller at oppdraget var å lage en «centrepiece»for vår tid. – Det skal stå som uttrykk for vår tid og det jeg driver med og samtidig virke sammen med hele kirkeskipet. Det skal bringe inn et moderne uttrykk og farger i det store kirkerommet, og danne en bevegelse fra mørket mot lyset, sier Nupen og forklarer at det han på sett og vis gjør er å male med lyset. Vinkelen på lysinnfallet beregnes nøye, forteller han. Dette fordi lyset forandrer karakter hele tiden, og virker inn på betrakterens sinnsstemning. Glasset har sine spesielle utfordringer, ifølge kunstneren. – Du får tilsynelatende mye gratis i glasset, som er vakkert i seg selv. Da blir det å destruere det nokså viktig. Du skal ikke bli for imponert av skjønn-heten i glasset. – Du vil altså ødelegge glassets skjønnhet. Kan du utdype det? – Ødelegge er kanskje litt sterkt sagt. Men det jeg gjør, er å prøve å transformere sånn at skjønnheten i glasset og fargene brytes opp for å skape liv. Jeg bruker nesten alltid 3–lags glass, der de to ytterste lagene er farget glass, og et glasslag imellom som jeg maler og brenner. Jeg bryter opp møn34

STØRST: Glassmaleriet utført av Kjell Nupen skal være den største glassutsmykningen av en norsk kunstner i utlandet. Maleriet består av 52glassflater. Foto: BK.architecten. steret for at det ikke skal ligne for mye et maleri, sier Nupen og legger til at hans glassutsmykninger kan bestå av så mange som 20 000 glassbiter.

Tett samarbeid med glassmester

Kjell Nupen har sitt verksted Integrert Kunst på Hånes utenfor Kristiansand. I glassprosjektene jobber han på lysbord, i tett samarbeid med glassmester Ole Richard Lauritsen. – Nupen tegner rett på bordet, setter streker og skriver farger, og står ved siden av meg mens jeg skjærer. Han ser progresjonen, og ser med én gang om det stem-

mer. Han jobber «hands on» i forhold til andre kunstnere, som kanskje bare leverer en skisse du får forelagt, sier Lauritsen, som har 13 års fartstid fra bedriften CG–Glass. Det ferdige 3–lagsglasset pålimes et klart, herdet, laminert sikkerhetsglass. Denne konstruksjonen kan så leveres til en isolerglassprodusent. I det nederlanske prosjektet arbeidet Nupen og Lauritsen i verkstedet til en lokal glassbedrift, Glasatelier Oud Rijswijk, som de kjenner godt fra tidligere samarbeid. Den lokale bedriften sto både for tilretteleggelse og montasje. Glassvinduet ble levert i henhold til nederlandske tekniske forskrifter.


Komplette systemer til Glass & Fasade

Innovative og kostnadseffektive systemløsninger

Oppnå lavere U-verdier, økt sikkerhet og større designfrihet med Sikasil® internasjonalt godkjente ingeniørsilikoner - et komplett produktprogram til strukturell liming og forsegling innen fasade-, isolerglass- og vindusproduksjon! Sikasil® SG Sikasil® IG Sikasil® WS Sikasil® FS

- Strukturell glassliming - Isolerglass - Værbestandig forsegling - Brannbeskyttelse

Benyttes av profesjonelle aktører innen glass og fasade For mer informasjon, se vår hjemmeside: www.sika.no

Sika APP for Android


DELER ROMMET: Det flotte glasstaket illuderer en isråk. Glastaket stikker ut i den utvendige delen av underetasjen.

NINA–bygget

hviler på en «isbre» Trondheim: Norsk Institutt for Naturforsknings (NINA) nye hovedkontor er et eldorado for alle som er glad i nytenkende arkitektur og utstrakt bruk av glass. Den bærende ideen er at bygget hviler på en isbre hvor glasset som byggemateriale kommer til sin rett.

Tekst Frank Skaufel

NINA–bygget er plassert midt mellom Lerkendal Stadion og NTNU Gløshaugen, like utenfor Trondheim sentrum. En av naboene er forskningsstiftelsen SINTEF. Kontorbygningen har fått mye oppmerksomhet, blant annet for bruken av glass i utformingen. Glassbygg AS på Heimdal ble bedt om å stå for glassarbeidene under oppføringen av NINAs hovedkontor. – Bygget har mye glass, og det ble en relativ voksen oppgave for vårt firma. 6–7 av våre 20 ansatte jobbet i et halvt års tid med prosjektet, sier Knut Erik Lund, daglig leder i Glassbygg, som i 2013 kommer til å omsette for rundt 50 millioner kroner. Illusjonen om at bygget hviler på en isbre preger bygningen på snaue 8000 kvadratmeter. Tvers gjennom huset kan man bivåne «bresprekker» og «isråker» i form av 36

gulv, bro og tak hvor bruk av glass med en printet overflate er utstrakt. – Bygningen er et passivhus, og det stiller strenge krav til U–verdier. Å vandre på glassgulv gir en spesiell følelse. Redselen for at glasset skal sprekke er likevel ubegrunnet. – Det laminerte glasset i resepsjonen har en tykkelse på 46 millimeter, sier Lund.

EI 60–standard

For å skape en isråk måtte glasset printes i naturlige fasetter. Dette ble gjort hos Modum Glassindustri AS, før Glassfabrikken Orkanger AS satte glasset sammen. For å kreere den riktige utformingen er glasset levert i deler av ulike størrelser. Det skapte utfordringer. – Ingen deler er like, men resultatet ble naturtro. Glassgulvet har brannskille, og vi bruker glass etter EI–60 standarden. Det

FORNØYD: Knut Erik Lund, daglig leder i Glassbygg, har hatt ansvaret for glassarbeidene i NINA– bygget.

betyr at motstandsdyktigheten mot brann er 60 minutter, sier Lund.

U–verdi på 0,6

Underetasjen på NINA–bygget stikker ut som en plattform, hvor fagarbeiderne fortsatt jobber med å ferdigstille den utvendige delen, selv om NINA tok i bruk bygget i april 2013. Denne blir malt i hvitt og skal illudere isbreen. Overgangen til selve bygget er utført med et voksent glassoverbygg som skaper en illusjon av en isråk. Glasstaket er laget med to lag glass for blant annet å skape dybde. Enkelte partier i taket er åpent, men du må studere taket nøye for å oppdage åpningene. Om natten lyser taket opp, ved hjelp av små led-lys. – Glasstaket har en U–verdi på 0,6, noe som er lavt. Glasset vi har benyttet er det beste man får på markedet, sier Lund.


USYMMETRISK: Fasaden med utspringene og kebonykledningen vekker oppsikt.Foto: Frank Skaufel

Fakta

Norsk Institutt for Naturforsknings (NINA) Trondheim Fasade– og glassentreprenør: Glassbygg AS Trondheim Glassleverandør: Glassfabrikken Orkanger Glassprint: Modum Glassindustri AS og Trykkpartner AS Glasstak: 10 mm herdet diamant med print(mønster)–12 mm TGI–6 mmS3–10 mm TGI–8,76 mm laminert med argon. Glassgolv Resepsjon: 46 mm laminert med print(mønster) Gulv Glassbro: 34 mm laminert med print(mønster) Fasade Sokkel: 6 mm Optiwhite med print(mønster)–12 mm TGI–4 mm S3–10 mm TGI–6 mm Optiwhite med argon 8,76 mm Optiwhite med print(mønster)–12 mm TGI–4 mm S3–10 mm TGI–8,76 mm Optiwhite med argon.

NINA satte strenge krav til sitt nye hovedkontor. Bygget skulle oppføres i bestemte materialer som støttet opp under de verdier institusjonen står for. Svaret ble lite betong, mye tre, glass og en spennende utforming. Arkitektkontoret Pir II fikk oppdraget, og jobbet sammen med hovedentreprenøren HENT for å få bygget slik oppdragsgiver ønsket at det skulle se ut.

Glassoverbygde utspring

Et av kjennetegnene ved bygget er de glassoverbygde utspringene fra andre til femte etasje. Noen vil kalle det overbygde terrasser eller vinterhaver. På NINA går de under navnet «spjong», og de benyttes til små grupperom eller som et tilholdssted for medarbeiderne i kontorlandskapene når de skal ta en telefon uforstyrret. Spjongene er utstyrt

med bord, stoler og hengestoler. Utspringene har forskjellig utforming og størrelse. De største har en dybde på tre meter. Ut fra fasadeveggen er det bygget fast solskjerming, et kompromiss for å utnytte dagslystilgangen og hindre overoppheting inne i kontorene. Løsningen ble valgt i stedet for persienner. Forøvrig er hele 21,5 prosent av bruksarealet vindusareal. Inne i kontorlandskapene, hvor det også finnes cellekontorer, er glassfasadene foliert med bilder som de ansatte har tatt. En jury bestemte hvilke bilder som skulle benyttes, og både fisker og fuglemotiver er foliert på glassene som skaper et mektig inntrykk.

Mye tre

sivt tre, og det er første gang et kontorbygg har benyttet så mye massivt tre her til lands. Utvendig for de fire øverste etasjene er treproduktet Kebony benyttet som kledning. Etter hvert som tidens tann vil prege bygget, vil kledningen skifte farve og bli grå. På deler av den ytre kledningen er det i tillegg benyttet kobberplater. Også i noen vinduer er det benyttet kebony, men ellers er de utført i aluminium og tre. Ettersom NINAs hovedkontor er oppført etter passivhusstandarden er isolasjonen økt fra de vanlige 25 centimeter i ordinære kontorbygg til mellom 30 og 45 centimeter. Fjernvarmeanlegget på Heimdal sørger for oppvarming, som tilføres via radiatorer og gulvarme.

I kontoretasjene er det benyttet mas37


Riktig glass

hindrer ulykker

Regjeringen ønsker å redusere byggekostnadene. Derfor arbeider Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) kontinuerlig med tiltak som skal sikre oss rimeligere boliger. – I teorien er dette bra, i praksis kan det derimot få dramatiske følger, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen (GF), Sverre Tangen.

Tekst Martin Borg

KAN IKKE FORSTÅ: Direktør i Glass og Fasadeforeningen, Sverre Tangen, er forundret over at ansvarlige fagetater vil sikre oss mot det mest usannsynlige, men at det vi omgås til daglig blir ignorert. Foto: Privat BARE HAN IKKE FALLER: I følge Glass og Fasadeforeningen er Kommunal og Regionaldepartementet og Direktoratet for Byggkvalitet mer opptatt av denne gutten ikke skal falle ned på bakken under, enn om han kan kutte seg på glasset om det knuses. Foto: Sture Nepstad.

Tangen viser til en alvorlig ulykke fra Sverige, der ei 11 år gammel jente døde etter å fått alvorlige kuttskader fra knust glass i en glassdør i sitt eget hjem. Han benytter anledning til å markere at foreningen ikke vil kutte ut målet om få krav til bruk av sikkerhetsglass på alle nivåer i boliger. – Vi kjempet lenge en nytteløs kamp før de endrede forskriftskravene som kom i januar. Høsten 2012 ble det sendt ut et høringsutkast vedr. foreslåtte endringer til bl.a. § 12-20 i TEK 10. Endringsforslaget gikk i hovedsak ut på å fjerne krav om bruk av personsikre glass i boliger, plan 1 og 2, samt fjerne krav til bruk av personsikre glass i alle balkongdører og sidefelt, uavhengig av etasje. Glass og Fasadeforeningen argumenterte i mot endringsforslaget, men vi ble dessverre ikke hørt, sier Tangen. Det kan virke som mye av argumentasjonen som blir brukt av KRD og deres støttespillere, er basert på uriktig og utdatert informasjon?

The world is a cube. Success is achieved when sophisticated demands meet innovative performance. TGI® offers you fully-modular custom solutions – unique in its assembly if requested but always provided with numerous advantages. Benefit e.g. from increased productivity, superb energy efficiency and improved process reliability. For excellent results in every collocation.

Technoform Glass Insulation GmbH Matthäus-Merian-Straße 6 | D-34253 Lohfelden Phone: +49 561 9583 100 | Fax: +49 561 9583 121 www.glassinsulation.de | info@glassinsulation.de

38


– Ja, blant annet ser det ut til at de har en oppfatning om at personsikre glass medfører høye tilleggskostnader. Dette medfører ikke riktighet. Vi har konferert med noen av Norges største dør- og vindusleverandører til boligmarkedet, og de mener tillegget ligger på omtrent 150 kroner per kvadratmeter fra produsent. Tillegget for en normal enebolig blir dermed lav, sannsynligvis i størrelsesordenen 10 – 15.000,-. Årsaken til at kostnaden ikke ligger høyere, er at bruk av personsikre glass i de siste årene har blitt mer om mer standardisert. Frem til 1. januar 2013, kunne glassprodusentene nøye seg med en begrenset mengde glassvarianter på lager, men nå som kravet til personsikre glass er borte, må de lagerføre dobbelt så mange varianter. Det prisnivået vi hadde for bare noen få år siden ble som følge av dette betydelig redusert. Nå risikerer vi at prisene igjen vil øke. Det bør ikke være tvil om at dette er fornuftig, når man vurderer kost-/nytteeffekten, forklarer Tangen videre.

Unaturlig sannsynlighet

Et annet argument som KRD har benyttet for å gjennomføre endringen, var at ulykker i bolig skal være mindre sannsynlig fordi personer som oppholder seg der er kjent. – Dette er helt unaturlig for oss. Vår erfaring tilsier at barn har en mer vilter aktivitet i egne hjem, enn de har i offentlige bygg. Utfra argumentasjonen til KRD og DiBk, kan det se ut til at fokuset er på risikoen for å treffe bakken etter å ha falt igjennom glasset, ikke på kuttskader etter sammenstøt med glass. Ulykken i Sverige, samt dødsulykken i Egersund januar 2013, er tragiske bekreftelser på at kuttskader på ingen måte må nedprioriteres. Risiko for kuttskader tar ikke hensyn til om glasset sitter i 1. eller 3. etasje, ei heller om du støter mot en balkongdør eller om det er et vindu, sier Tangen. Hensikten med forskriften er vel å stille krav om bruk av personsikre glass der hvor barn og unge leker og oppholder seg.

Befolkningen forventer trygge og gode omgivelser?

– Vi har denne uken jobbet aktivt for å få uttalelse fra KRD, DiBk og deres støttespillere. Vår målsetning er å sette saken på dagsordenen, slik at forskriften kan revurderes, og forhåpentligvis endres slik at vi minimum får tilbake det nivået vi hadde før årsskiftet. Svaret vi nå fikk fra KRD er i utgangspunktet det samme, som da vi omtalte endringen i vårt fagtidsskrift «Glass & Fasade» 1/13. Her støttet KRD seg i hovedsak til svarene fra høringen, og oppga blant annet at «de har vurdert risikoen i forhold til sannsynligheten for konsekvens»., sier Sverre Tangen. Statssekretær Anne Beathe K. Tvinnereim lovet oss at hun nå vil ta en ekstra runde på saken, og at vi vil få ny tilbakemelding etter valget.

Aktive i høringen

Glass og Fasadeforeningen arbeidet aktivt sammen med bransjeorganisasjonen Norsk Trevare for å forhindre at de varslede endringene ville bli gjennomført. Både ved å kvalitetssikre faglige påstander fra aktører i høringsinnspill og egne beregninger og fakta om glass. GF har ikke latt saken ligge selv om foreningen «tapte» forrige runde. I vår henvendelse til KRD denne uken påpekte vi faktafeil i enkelte av høringssvarene. Blant annet ble det uttalt og hensyntatt at vinduer med moderne isolerruter er tryggere enn eldre med enkeltglass og at risiko for skader etter sammenstøt mot glass, er forsvinnende liten, i boligsammenheng. Forutsatt at vi snakker om samme glasstype og –tykkelse, så blir dette helt feil. Begge disse påstander er uforståelige for oss i GF, og vi vil arbeide for å endre TEK10, uavhengig av hvem som sitter med ansvaret i departementet. Det er også et paradoks at fokuset på sikkerhet i nasjonal sammenheng, er svært høy, mens fokuset i boligsammenheng ser ut til å bli nedprioritert. Vi skal med andre ord sikre oss mot det mest usannsynlige, men at det vi omgås til daglig blir ignorert, avslutter direktør i Glass og Fasadeforeningen, Sverre Tangen.

For å kunne tilby våre medlemmer kompetanse på et høyt nivå, arrangerer Glass og Fasadeforeningen kurs for å kunne autorisere rådgivere i bransjen. Nå har foreningen autorisert ni nye glassrådgivere. De nye glassrådgiverne er: Lars Erling Akre, S.G. Bøckmann AS, Fredrikstad Kikki Warvik, S.G. Bøckmann AS, Fredrikstad Fredrik Larsson, S.G. Bøckmann AS, Sauda Stine K. Bakheim, EW Glass & Plast AS Anders Nedre-Flo, Hole Glass AS Andreas Nylund, Hole Glass AS Frode Dahl, Pilkington Norge AS, Oslo Mariann Næss Bolstad, Pilkington Norge AS, Bergen Bjørn Furulund, Glm. Knut Furlund AS Det er et omfattende opplæringstiltak som går over flere samlinger over tre dager. Etter gjennomført kurs, må kandidaten levere en krevende prosjektoppgave. For å holde denne gruppen med fagfolk oppdaterte, og for å beholde sin autorisasjon, må rådgiverne hvert femte år inn til en oppdatering. Dette går over to dager, og er en oppfriskning av kunnskapen, og innføring i nye regler og forskrifter. De første autoriserte glassrådgivere ble utdannet i 1996 etter å ha gjennomført kurs i regi av Glassbransjeforbundet. Etter dette har Glassbransjeforbundet, og etter hvert Glass og Fasadeforeningen, utdannet over 100 glassrådgivere. I 2007 ble det første kurset for å utdanne fasaderådgivere holdt. På fasaderådgiverkurset settes fokus på fasaden, og det som hører til inn under det begrepet. Det er nå 28 fasaderådgivere som er utdannet gjennom Glass og Fasadeforeningen.

Sikker transport av glass, Løftevogn og glasslager

! ET ! NYH e nye år Se v tside: net x.com me teki

Nomade 300 kg

Flere glassrådgivere

Express 150 kg

Glass stativ Glassheis op til 300 kg Glasslager Bilindredning Typ 5

Typ Ergo

Tekimex International ApS | Baldersbuen 21 | DK 2640 Hedehusene | Tlf +45 46 56 03 43 | info@tekimex.dk | www.tekimex.com

39


Rekkverk med glass

I dagens bygg ser vi mange, og forskjellige rekkverksløsninger med glass. Grovt sett kan vi skille mellom rekkverk hvor glasset er den konstruktive delen, og rekkverk hvor glasset er et utfyllingselement i et konstruktivt rekkverk med stendere, stolper og håndløper i stål, aluminium eller annet materiale.

Glass er populært å bruke i rekkverk fordi det har egenskaper som brukeren etterspør, som for eksempel, lysgjennomgang, mulighet til å se gjennom, lett å holde rent og at det er vedlikeholdsfritt. Dessuten er det et trendy materiale. Folk stoler blindt på sine glassrekkverk, og det skal man også kunne gjøre. Dessverre ser vi mange rekkverk som ikke tilfredsstiller kravene, hverken til forskrifter eller til brukerens krav og behov. I prinsippet snakker vi om to hovedtyper rekkverk, med forskjellig krav til glasset som benyttes. Vi forklarer her forskjellen.

Konstruktive glassrekkverk

Mest brukt er et rekkverk hvor glasset er festet med bolter i dekkeforkanten på balkongen, terrassen eller trappeløpet. Det kan også være festet i et kontinuerlig beslag eller skinne i bunnen av glasset.

I et konstruktivt glassrekkverk må glasset være dimensjonert til å motstå alle de foreskrevne laster, både primærlastene som er horisontal linjelast og vindlast, og sekundærlastene, som er punktlast og jevnt fordelt last. I tillegg vil glassene bli utsatt for store belastninger og spenninger på grunn av hull, boltfester og inn-festing med beslag. For å tåle de påkjenninger glasset blir utsatt for må det være herdet, og for ikke å falle ned ved brudd, må det være laminert. Glasset består da av to herdede glassruter som lamineres sammen, alternativt en herdet og en varmeforsterket glassrute som lamineres. Vi har etterhvert fått laminerte glass med laminatfolier som er stive, og som beholder stabiliteten etter brudd. Dette åpner for bruk av tynnere glass, og gir dermed en lettere konstruksjon, som samtid vil bli stående i festene etter brudd.

Fakta

Glass som brukes i rekkverk Ubehandlet glass Vanlig glass som ikke er herdet, laminert eller bearbeidet gir et farlig bruddmønster når det knuses med stor fare for skjæreskader. Herdet glass Oppvarming og rask avkjøling øker glassets styrke inntil 5 ganger. Har stor motstandsdyktighet mot stumpe støt og slag på glassflaten, men slag mot kanten med en hard gjenstand, kan føre til at glasset granulerer. Ved hulltagning, innfesting med bolter eller skruer, er herding en forutsetning, dog kun i laminerte løsninger. Tåler store varmeforskjeller innad i ruten. Ved brudd, granulerer glasset i mange små glassbiter, og risikoen for skjærskader er liten. Bruddmønstret regnes som trygt, men da glassbitene kan henge sammen til flak, vil nedfall utgjøre fare. Varmeforsterket glass Glasset gjennomgår en oppvarming tilsvarende herdet glass, men nedkjølingen skjer langsommere. Ca 2, 5 ganger så høy bruddstyrke som ubehandlet glass. Varmeforsterket glass har et bruddmønster som ubehandlet glass og gir farlige bruddmønster. Laminert glass To eller flere lag glass er sammenføyd med en folie mellom glasslagene, som regel en polyvinylbuteralfolie

40

(PVB-folie i tykkelser fra 0,38 mm til 1,52 mm. Ved brudd vil glassbitene sitte fast i folien, slik at skjæreskader unngås. Den har et trygt bruddmønster. Det finnes folier som er rigide og stabile, og som vil holde en rute på plass i innfestingen etter brudd. Laminert herdet glassrute To herdede glassruter som er laminert. Gir betydelig økt styrke mot belastning og stumpe støt mot glassflaten. Hvis begge de herdede glasslagene knuses og granulerer til småbiter, vil glassbitene sitte sammen i folien, men ruten har ingen stivhet og vil falle ut av innfestingen. Har samme bruddmønster som laminert glass, et trygt bruddmønster. Laminert varmeforsterket glassrute To varmeforsterkede glassruter som er laminert. Er velegnet ved kleminnfestning. Har samme bruddmønster som laminert glass, et trygt bruddmønster. Laminert varmeforsterket og herdet glassrute En herdet og en varmeforsterket glassrute lamineres sammen. Gir økt styrke. På grunn av forskjellig bruddmønster i glassrutene, vil en slik rute bli stående i innfestningen ved brudd.

Konstruktive glassrekkverk har først og fremst sitt bruksområde i nærings- og forretningsbygg, Spesielt i forretninger og serveringssteder hvor man ønsket å signalisere kvalitet og moderne uttrykk, er det populært å bruke boltfestede glassrekkverk i trapper og nivåskiller. Etter hvert har denne rekkverkstypen også fått et stort bruksområde i private hjem, og glassrekkverk med kontinuerlig innfestning i bunnen, eller med bolter, regnes som en eksklusiv og moderne måte å lage rekkverk på.

Glass som utfyllingsellement

I tradisjonelle rekkverk med stendere og håndløper, brukes gjerne glasset som et utfyllingselement. Det kan være festet med klemmer, lister eller satt i spor i stenderne. Da er det håndløperen og stenderen som er konstruktive, og opptar primærlastene og de horisontale lastene som et rekkverk vil bli utsatt for. Glasset skal oppta sekundærlastene som vil være punktlast, vindlast og jevnt fordelt last. I tillegg har glasset en meget viktig funksjon, nemlig å hindre at barn og gjenstander faller gjennom rekkverket og ned. Avhengig av bruksområde og innfestning, må man vurdere hva slags glass man skal bruke, samt hvilken dimensjon glasset skal ha. Er glasset innfestet på alle fire sider, eller horisontalt eller vertikalt med skinner, kan man vurdere om man skal bruke vanlig laminerte glass av tilstrekkelig tykkelse. Hvis ikke er det herdet laminert som er alternativet, eventuelt varmeforsterket og herdet som er laminert. I rekkverk med klemfester er det et absolutt krav om bruk av herdet og laminerte glass. Dette på grunn av de belastninger som klemfestene påfører glasset, og faren for at glasset rives ut av festene og faller ned. Herdede glass må ikke brukes i rekkverk med nivåforskjell over 50 centimeter. Dette skyldes at det herdede glasset vil granulere i små biter ved brudd, for så å falle ned. Da vil ikke rekkverket kunne hindre at folk faller ned og utsettes for


KONSTRUKTIVT GLASSREKKVERK: Glasset må oppta primærlastene via boltene som er festet i dekkeforkanten. Det stilles store krav til riktig glassvalg og dimensjonering.

GLASSET SOM UTFYLLINGSELEMENT: Glasset er utfyllingselement i en konstruktiv rekkverkskonstruksjon. Glassets viktigste oppgave er å hindre at noen faller ut.

stor fare. Glasset som faller ned vil også kunne være til fare. Det skjer nemlig ofte at herdet glass faller i større flak, ikke bare i små biter.

Markedet tilbyr mange forskjellige glassrekkverk, ofte med fokus på pris og billige løsninger. For en ikke-fagperson, er det vanskelig å se forskjell på et rekkverk som er solid og trygt, og et som kan være dirkete livsfarlig å lene seg mot. Skal det brukes glass i rekkverk så husk følgende: 1. Alltid laminerte glass ved nivåforskjell over 50 centimeter 2. Valg av glasstype, vanlig laminert, herdet laminert eller varmeforsterket laminert, er avhengig av innfestningen 3. Er glasset konstruktivt må det være dimensjoner for å oppta alle laster. 4. Tenk sikkerhet fremfor kostnader.

Rekkverk og regler

Rekkverk er nøye omtalt i byggereglene, og TEK angir klare krav, både hva funksjoner og ytelser angår. Kapitel 12, Planløsning og bygningsdeler i byggverk er stedet hvor rekkverk omtales, og paragrafen er er: § 12-17 Rekkverk. Vi går ikke her innom ytelser som for eksempel høyder, åpninger og liknende, men konsentrerer oss om funksjoner, hvor rekkverkets evne til å hindre folk i å falle ut, er rekkverkets viktigste funksjon. Skal vi oppfylle denne funksjonen, stilles det store krav til glasset.

Utdrag fra TEK 10 og veiledning:

§ 12-17. Rekkverk (1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres.

SLIK DU SER DET FOR DEG Det viktige er din visjon og dine krav. Vi er med fra start for å sikre at resultatet blir akkurat slik du ser det for deg!

Besø Bygg k oss på R stand eis Deg , C02 -07

Når det gjelder glassrekkverk vil man i NS 3510 – Sikkerhetsglass i bygg, finne mye god informasjon om dette, samt tabeller som kan brukes til dimensjonering. Denne standarden er under revisjon, og høringsfristen for tilbakemeldinger er nå utløpt. Den nye standarden, NS 3510 – Sikkerhetsruter i byggverk, vil forhåpentligvis foreligge i løpet av høsten.

Veiledning - Til første ledd

Balkong, terrasse o.l. må ha rekkverk eller annen anordning som hindrer at personer faller ut. Rekkverket skal ha slik høyde og utforming at personer ikke utsettes for fare for fall, og slik at barn ikke kan skade seg eller lett kan klatre over. www.nordvestvinduet.no

Per Henning Graff er prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen. I foreningen arbeider han med «Forskrift om tekniske krav til byggverk» (TEK 10) og veilederen til denne forskriften. I hver utgave vil han belyse aktuelle problemstillinger du møter i både prosjektering og utførelse.

din KOMPLETTE vindus- oG dØrProdusent

41


Glass og Fasadeforeningen er bransjeorganisasjon for glass-, solskjerming- og fasadebransjen. Medlemsmassen består av så vel håndverks- som industribedrifter. Entreprenørvirksomhet gjennom fasadebyggerne er også en viktig del av foreningens arbeid. Glass og Fasadeforeningen har et samarbeid med Virke Hovedorganisasjonen om juridisk bistand til medlemsbedriftene og tilbyr hjelp med teknisk juridiske spørsmål gjennom samarbeidende advokat, Anders Folkman.

Daglig leder i Glass og Fasadeforeningen Glass og Fasadeforeningens nåværende leder går av med pensjon og forbundet søker hans etterfølger. Vi ønsker oss en person med følgende egenskaper/kvalifikasjoner: s Ledererfaring, herunder personalledelse s Økonomisk og administrativ erfaring s God bransjekunnskap s Gode samarbeidsevner s Utadrettet og kontaktskapende i forhold til medlemsbedriftene s Resultatorientert og selvstendig s Evne til å fremme bransjens syn og betydning i samfunnsdebatten Vi tilbyr: s Konkurransedyktig lønn og pensjonsordning s Et lite, men spennende fagmiljø som har glass som fellesnevner s Rikelig med utfordrende og spennende oppgaver s En selvstendig stilling s Mulighet til å forme organisasjonens fremtid Tiltredelse etter avtale. For nærmere opplysninger om stillingen kontakt Sverre Tangen på tlf. 950 20 333, eller tangen@gffn.no. Søknad sendes på e-post post@gffn.no

Glass og Fasadeforeningen


GLASS Balkonginnglassing

Brannhemmende glass

Glassleverandører

Komplett fasadeentreprenør

Totalleverandør av interiør og bygningsglass Tlf. 38 15 10 00 isoler - brann - herdet - laminert bearbeidet - herdet/laminert

Tlf: 04255

Kundeservice@cg-glass.no - www.cg-glass.no

www.hallmaker-balkong.no

#SBOOCFTLZUUFMTFNFEGVOLTKPOTHMBTT /FTUFOVCFHSFOTFEFNVMJHIFUFS

Engros Glass, plast, beslag og tilbehør

Rødmyrsvingen 92, 3740 Skien Tel 35 50 93 00 Faks 35 50 93 01 post@oathoresen.no www.oathoresen.no

Beslag

BRANSJEREGISTERET

%SBH*OEVTUSJFS"4Ă 5FSNJOBMFO#PEÂ&#x; 5FMĂ QPTU!ESBHOPĂ XXXESBHOP

Tlf: 95409979 post@ewglass.no www.ewglass.no Lager: Transittgt.16 7042 Trondheim

Bøyd glass

Ă˜stensjøveien 18, 0661 Oslo,tlf: 22 07 17 70 E-post: post@permordt.no www.permordt.no

Vi leverer alt av Bøyd & CFBSCFJEFUHMBTT

Komplett leverandør av glassbeslag Tomtegt.  )PSUFOt5MG 330 42 744

Tlf.: 95 75 60 00 post@glasslosninger.no www.glasslosninger.no

XXXLWBNTHMBTTOP

Interiørglass

Glassløsninger_beslag_5x3_0113.indd 1

Glassarbeider 04.09.13 11.24

Totalleverandør av interiør og bygningsglass Tlf. 38 15 10 00 isoler - brann - herdet - laminert bearbeidet - herdet/laminert Kundeservice@cg-glass.no - www.cg-glass.no

post@glassliperi.no • www.glassliperi.no

43


44 44

GLASS GLASS Glassleverandører Glassleverandører

Glassmester Glassmester

Tomtegt. 4, 4, 3183 3183 Horten Horten Tomtegt. 5MG 5MG

XXXLWBNTHMBTTOP XXXLWBNTHMBTTOP

GLASSPRODUKTER GLASSPRODUKTER produsert av av produsert

MODUM GLASSINDUSTRI AS AS GLASSINDUSTRI post@modumglass.no •• www.modumglass.no www.modumglass.no •• +47 +47 32 32 78 78 31 31 30 30 post@modumglass.no

Oslo Glass Glass & & Vindu Vindu AS AS Oslo Glassmester -- Bilglass Bilglass Glassmester

Smalvollveien 63, 63, 0667 0667 Oslo Oslo Smalvollveien Tel 22 22 08 08 17 17 80 80 Faks Faks 22 22 08 08 17 17 81 81 Tel www.osloglass.no www.osloglass.no

SCHOTT Scandinavia Scandinavia AB AB SCHOTT

BRANSJEREGISTERET

LeverandĂ˜Ă˜rr av av :: Leverand Specialglass Specialglass Brandglass Brandglass Solpaneler Solpaneler Antireflexglass Antireflexglass rglass InteriĂ˜Ă˜rglass Interi

44 44

A/S GLASSRĂ˜NNING HĂĽndverkssenteret, 3120 Tønsberg Tel 33 35 22 50 Faks 33 32 32 26

SCHOTT Scandinavia Scandinavia AB AB SCHOTT Box 20140 20140 Box SE 161 02 Bromma SE 161 02 Bromma Sverige Sverige Tlf: 0046 0046 88 7047500 7047500 Tlf: Faks: 0046 0046 88 801545 801545 Faks: jan.sandin@schott.com jan.sandin@schott.com www.schott.com www.schott.com

Din glassmester glassmester ii Stavanger-regionen Stavanger-regionen Din Tlf.: 95 95 75 75 60 60 00 00 Tlf.: post@glasslosninger.no post@glasslosninger.no www.glasslosninger.no www.glasslosninger.no

Glassmester Glassmester

FARSTAD FARSTAD GLASS & & INTERIĂ˜R INTERIĂ˜R AS AS GLASS

Glassmester Glassmester

Trenger du22 en glassmester? Skifte/reparasjon av glass i 04.09.13 sløsninger_5x3_0113.indd 20.02.13 11.20 11 Glassløsninger_5x3_0113.indd Nü er vi ii Aslagürden/Hamar kjøretøy Aslagürden/Hamar

Madlakrossen 24, 24, 4042 4042 Hafrsfjord Hafrsfjord Madlakrossen Tel 51 51 85 85 47 47 00 00 Faks Faks 51 51 85 85 47 47 01 01 Tel post@farstad-glass.no post@farstad-glass.no Avd Sandnes Sandnes Tel Tel 51 51 96 96 16 16 50 50 Avd Avd Egersund Egersund Tel Tel 51 51 46 46 11 11 60 60 Avd

Telefon: 02199 400 55 000 Telefon: www.glassmester.no www.glassdrive.no Vangsveien 132, 132, 2318 2318 Hamar Hamar Vangsveien

glass -- lĂĽs lĂĽs -- aluminium aluminium produkter produkter glass rehab. av av gamle gamle vinduer vinduer rehab.

Innramming Innramming HĂ˜NEFOSS HĂ˜NEFOSS GLASS-SERVICE AS AS GLASS-SERVICE Osloveien 67 67 Osloveien 3511 Hønefoss Hønefoss 3511 Tel 32 32 12 12 33 33 70 70 Tel

Rødmyrsvingen 92, 92, 3740 3740 Skien Skien Rødmyrsvingen Tel 35 35 50 50 93 93 00 00 Faks Faks 35 35 50 50 93 93 01 01 Tel post@oathoresen.no post@oathoresen.no www.oathoresen.no www.oathoresen.no


ng!

Isolerglass

Anbefalt

En av de mest moderne glassprodusentene i Skandinavia med det mest avanserte utstyret markedet kan tilby.

Isolerglass

Speil og sliping

Technoform Glass Insulation GmbH Matthäus-Merian-Straße 6 | D-34253 Lohfelden Tlf.: +49 561 9583 100 | Fax: +49 561 9583 121 www.glassinsulation.de | info@glassinsulation.de

Oslo Glass & Vindu AS Glassmester - Bilglass

Smalvollveien 63, 0667 Oslo Tel 22 08 17 80 Faks 22 08 17 81 www.osloglass.no

post@glassliperi.no • www.glassliperi.no

Bilglass

Oslo Glass & Vindu AS

Tlf. 090 09 bilglass.no

Glassmester - Bilglass

Smalvollveien 63, 0667 Oslo Tel 22 08 17 80 Faks 22 08 17 81 www.osloglass.no

Totalleverandør av interiør og bygningsglass

Martin Lingesvei 25, 1364 Fornebu Skifte/reparasjon av glass i kjøretøy i Aslagården/Hamar

Tlf. 38 15 10 00

Telefon: 02199 www.glassdrive.no

isoler - brann - herdet - laminert bearbeidet - herdet/laminert Kundeservice@cg-glass.no - www.cg-glass.no

Vangsveien 132, 2318 Hamar

FASADESYSTEMER Dører og vinduer

(forts)

H-GLASS A/S Hovedkontor: Boks 173, 6821 Sandane Tel 57 86 80 00 Faks 57 86 80 01

Hvittingfossv 153 3080 Holmestrand Tel 33 09 92 80 Faks 33 05 36 22

Sapa Building System, Kjeller Vest 6, 2007 Kjeller Tlf. 63 89 21 00, www.sapabuildingsystem.no

HOLE GLASS AS Midtunlia 73, 5224 Nesttun www.holeglass.no endre.hole@holeglass.no

45


46

FASADESYSTEMER Systemleverandører

Systemleverandører

Aluminium Profilsystem Fasader . Glasstak . Dører . Vinduer

Hydro Building Systems Norsk Hydro ASA Postboks 980 Skøyen 0240 Oslo Tlf: 22 42 22 00 Besøksadresse: Drammensveien 260

www.wicona.no

Aluminiumbaserte profilsystemer til vinduer, dører, fasader, glasstak og solskjerming Sapa Building System Kjeller Vest 6, 2007 Kjeller, Tlf. 63 89 21 00 www.sapabuildingsystem.no

Tak og fasader

BRANSJEREGISTERET

GlassoFasade_lev.indd 1 Systemer

10:22:50 for fasader,2013-02-08 glasstak, dører, vinduer og solenergi

Spar energi med superisolerte vinduer, dører og fasader. Produser energi med solceller og solfangere. Schüco International KG Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo Telefon: 23 13 40 80 www.schueco.no Grønn teknologi for den blå planeten Ren energi fra sol og vinduer

Grønn teknologi for den blå planeten Ren energi fra sol og vinduer

www.schueco.no

(forts)

Tak og fasader

10,5X6.indd 1

46

Systemer for fasader, glasstak, dører, vinduer og solenergi

2/8/2013 11:33:59 AM 1 5x6.indd

Røyklukestyring glassgårder Motoråpnere for tak- og fasadevinduer Styresystem for naturlig ventilasjon Brann- og røykgardiner Overlyskupler

upler Gamle Drammensvei 94, 3421 Lierskogen Tlf. 32 24 05 60 • Fax 32 24 05 61

2/8/2013 11:32:43 AM

Hovedkontor: Boks 173, 6821 Sandane Tel 57 86 80 00 Faks 57 86 80 01

side

mme

r hje Se vå

o.no

.bram www


Takog ogfasader fasader Tak HOLE GLASS GLASS AS AS HOLE Midtunlia 73, 73, Midtunlia 5224 Nesttun Nesttun 5224 www.holeglass.no www.holeglass.no endre.hole@holeglass.no endre.hole@holeglass.no Postboks 4333 4333 Postboks 2308 HAMAR HAMAR 2308 Tlf.: 62 62 59 59 71 71 00 00 Tlf.: Fax.: 62 62 59 59 62 62 60 60 Fax.: profilteam@profi lteam@profilteam.no lteam.no profi

Profilteam lteam prosjekterer, prosjekterer, produserer produserer og og monterer monterer Profi fasader-glasstak-dører-vinduer-spesialfasader ii aluminium aluminium og og stål. stål. fasader-glasstak-dører-vinduer-spesialfasader All produksjon produksjon foregår foregår ii vårt vårt topp topp moderne moderne fabrikkanlegg fabrikkanlegg på på Hamar. Hamar. All Brannprodukter ii E30E30- EI30-EI60-EI90-EI120. EI30-EI60-EI90-EI120. Brannprodukter Rustfritt: dører dører og og vinduer. vinduer. Rustfritt:

Profilteam: Den komplette leverandør

SapaBuilding BuildingSystem, System,Kjeller KjellerVest Vest6,6,2007 2007Kjeller Kjeller Sapa Tlf.63 6389 8921 2100, 00,www.sapabuildingsystem.no www.sapabuildingsystem.no Tlf.

team-utkast6.indd 11 team-utkast6.indd

4/2/2012 9:41:21 9:41:21AM AM 4/2/2012

ANNET ANNET Sikringsgitterog ogtyverivern tyverivern Sikringsgitter

Verktøyog ogmaskiner maskiner Verktøy

Skyveluker Skyveluker

Maskinersom somdekker dekkerdine dinebehov behov Maskiner SvalsonAB AB ·· +46 +46 911 911 667 667 25 25 Svalson sales@svalson.com ·· www.svalson.com www.svalson.com sales@svalson.com CNCMaskiner Maskiner CNC Powr-Gripløfteåk løfteåk Powr-Grip Veriborsugekopp sugekopp Veribor

Service på på rullegitter rullegitter Service Kontakt oss oss når når det det haster, haster,eller eller for for en en Kontakt uforpliktende prat prat om om service service på på deres deres rullegitter. rullegitter. uforpliktende

Verktøy og og maskiner maskiner Verktøy

Norsk Gitterservice GitterserviceAS AS Norsk Tlf:405 405 50 50 400 400 Tlf: www.norskgitterservice.no www.norskgitterservice.no

Østensjøveien18, 18,0661 0661Oslo,tlf: Oslo,tlf:22 2207 0717 1770 70 Østensjøveien E-post:post@permordt.no post@permordt.no E-post: www.permordt.no www.permordt.no

Vental_registerannonse_50x30mm_Layout 1 0

solskjerming solskjerming

tlf 815 00 570

FimotekAS_Norsk Gitterservice5x3_G&F0113.indd Gitterservice5x3_G&F0113.indd 11 FimotekAS_Norsk

vental.no

Profesjonell solskjerming

14.02.13 12.53 12.53 14.02.13

Ønskerdu duååannonsere annonsereiiGlass Glass& &Fasade? Fasade? Ønsker KontaktBenedicte BenedicteLunde LundeHansen Hansen Kontakt (blh@sportmedia.no)for forgode godetilbud. tilbud. (blh@sportmedia.no) NB:Samlet Samletbestilling bestillinggir girstørre størrerabatt! rabatt! NB:

47 47


48

AUTORISERTE GLASSRÅDGIVERE OSLO Borg, Martin, Glass og Fasadeforeningen, Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo tlf: 47 47 47 05, fax: 23 33 26 91 e-post: borg@gffn.no Furulund, Torill, Glm. Knut Furulund AS, Cecilie Thoresens vei 5 c, 1153 Oslo, tlf: 22 28 04 90, fax: 23 16 89 90 e-post: torill@furulund.no Graff, Per Henning, Glass og Fasadeforeningen, Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo tlf: 47 47 47 05, fax: 23 33 26 91 e-post: graff@gffn.no Hagen, Jan Frode, Pilkington Norge AS Stansevn. 35, 0976 Oslo tlf: 23 33 59 00, fax: 23 33 59 01 e-post: jan.hagen@no.nsg.com Kolstad, Villy, Oslo Glass & Vindu AS, Smalvollvn. 63, 0667 Oslo, tlf: 22 08 17 80, fax: 22 08 17 81 e-post: info@osloglass.no Kåsin, Kristen, Pilkington Norge AS, Stansevn. 35, 0976 Oslo, tlf: 404 48 363, fax: 23 33 59 01 e-post: kristen.kasin@no.nsg.com

BRANSJEREGISTERET

Løvaas, Lasse, Saint-Gobain Bøckmann AS Brobekkvn. 80, 0582 Oslo tlf: 48 08 19 65, fax: 22 72 37 03 e-post: lasse.lovaas@saint-gobain.com

48

Strømberg, Mette, Pedersen’s GlassService AS, Østre Aker vei 206 F, 0975 Oslo, tlf: 22 72 43 00, fax: 22 16 26 06 e-post: peglas@online.no Tangen, Sverre, Glass og Fasadeforeningen, Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo tlf: 47 47 47 05, fax: 23 33 26 91 e-post: tangen@gffn.no Wold, Petter, Svendsen´s Glass-Service AS, Brobekkvn. 104, 0582 Oslo, tlf: 22 64 00 68, fax: 22 64 42 08 e-post: petter@svendsen-glass.no Aasen, Thomas, Hydro Building Systems, Drammensvn. 260, 0240 Oslo tlf: 922 69 477, fax: 94 77 12 22 e-post: thomas.aasen@hydro.com

Lunde, Tone Kjos, Sagstuen Glass Gardermoen Hans Gaardersvei 86, 2061 Gardermoen tlf: 450 67 690 e-post: tkl@sagstuenglass.no Rønning, Erland, SAPA Building System, Box 34, 2027 Kjeller, tlf: 63 89 21 00, fax: 63 89 21 20 e-post: erland.ronning@sapagroup.com OPPLAND Dalby, Morten, Saint-Gobain Bøckmann AS Stampevn. 1, 2827 Hunndalen, tlf: 952 68 194, fax: 61 18 18 85 e-post: morten.dalby@saint-gobain.com Heidenberg, Ketil, Saint-Gobain Bøckmann AS Stampevn. 1, 2827 Hunndalen tlf: 952 68 197, fax: 61 18 18 85 e-post: ketil.heidenberg@saint-gobain.com Tollefsrud, Lisbeth Lieshagen, Saint-Gobain Bøckmann AS Stampevn. 1, 2827 Hunndalen, tlf: 952 96 316, fax: 61 18 18 85 e-post: lisbeth.tollefsrud@saint-gobain.com ØSTFOLD Andersen, Egon, Saint-Gobain Bøckmann AS Habornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad, tlf: 952 68 140, fax: 69 32 20 77 e-post: egon.andersen@saint-gobain.com Jensen, Marianne, Saint-Gobain Bøckmann AS Habornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad, tlf: 952 96 321, fax: 69 32 20 79 e-post: marianne.jensen@saint-gobain.com Jensen, Bjørn, Greåker Glass og Rammeforretning AS, Greåkervn. 138, 1718 Greåker, tlf: 69 14 05 77, fax: 69 14 05 18 e-post: firmapost@greaker-glass.no Karlsen, Henrik, Saint-Gobain Bøckmann AS Habornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad, tlf: 474 57 600, fax: 69 32 20 77 e-post: henrik.karlsen@saint-gobain.com Nilsen, Lasse, Saint-Gobain Bøckmann AS Habornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad, tlf: 952 68 125, fax: 69 32 20 77 e-post: lasse.nilsen@saint-gobain.com Slydahl, Jørgen, Saint-Gobain Bøckmann AS Habornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad, tlf: 952 96 360, fax: 69 32 20 77 e-post: jorgen.slydahl@saint-gobain.com

AKERSHUS Foss, Erik, Glm. Odd Foss AS Fusdalsbråten 20, 1387 Asker tlf: 66 78 14 70, fax: 66 79 74 00 e-post: erik@glassmesterfoss.no

Weiby, Gunn, Saint-Gobain Bøckmann AS Habornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad, tlf: 952 68 141, fax: 69 32 20 77 e-post: gunn.weiby@saint-gobain.com

Grønsberg, Torgeir, Romerike Glass AS Nesgt. 2, 2004 Lillestrøm tlf: 66 10 06 19, fax: 63 80 44 61 e-post: post@romerikeglass.no

HEDMARK Hansen, Arne Sverre, Vitrea AS, Vognvn.153, 2319 Hamar tlf: 62 52 78 78, fax: 62 53 40 80 e-post: arne@vitrea.no

Sandberg, Asbjørn, Glassbua Kirkenær, Box 90, 2260 Kirkenær, tlf: 62 94 74 69, fax: 62 94 82 21 e-post: glassbua@online.no BUSKERUD Aarvik, Frank, Drammen Glass AS, Lundavn. 56, 3032 Drammen, tlf: 32 88 95 53, fax: 32 88 99 52 e-post: post@drammenglass.com Austad, Henning, Modum Glassindustri AS, Katfos Næringspark, 3360 Geithus, tlf: 32 78 31 30, fax: 32 78 31 31 e-post: henning@modumglass.no Bakken, Geir, Kongsberg v. g. skole, Glassfagsenteret, Kobberbergsv. 3, 3615 Kongsberg, tlf: 32 76 73 24, fax: 32 73 20 78 e-post: geir@glassfagsenteret.no Christoffersen, Are, PKS Interiør og Industri AS, Knivevn. 29, 3036 Drammen tlf: 32 83 49 72, fax: 32 83 60 01 e-post: are@pks.no Hogstad, Bent, Kongsberg Glasservice, Schwabesgt. 7, 3611 Kongsberg, tlf: 32 73 06 75, fax: 32 73 26 06 e-post: bent@kongsberg-glasservice.no Johansen, Thomas, PKS Interiør og Industri AS Knivevn. 29, 3036 Drammen tlf: 982 98 102, fax: 32 86 00 01 e-post: thomas@pks.no Olsen, Per Arne, Hønefoss Glass-Service AS, Oslovn. 31, 3511 Hønefoss, tlf: 32 12 33 70, fax: 32 12 68 60 e-post: post@hfs-glasservice.no Sande, Kenneth, FasadeConsult Aluminium AS Hagatjernsveien 23, 3050 Mjøndalen tlf: 32 27 02 00, fax: 32 27 02 20 e-post: kenneth@fasadeconsult.no Skinstad, Kim-Ole, Modum Glassindustri AS Katfos Næringspark, 3360 Geithus tlf: 452 79 586, fax: 32 78 31 31 e-post: kim@modumglass.no TELEMARK Arnesen, Knut Andre, Kragerø Glass & Ramme AS, Kammerfossvn. 2, 3770 Kragerø, tlf: 35 98 65 30, fax: 35 98 65 31 e-post: firmapost@kgr.no Thoresen, Ole Alexander, Olaf A. Thoresen AS Rødmyrsvingen 92, 3740 Skien tlf: 991 11 010, fax: 35 50 93 01 e-post: post@oathoresen.no Thowsen, Bjørn O., Glm. Kr. Thowsen AS Njåls vei 2, 3917 Porsgrunn tlf: 35 55 01 04, fax: 35 55 97 19 e-post: glassmester@thowsen.no


VESTFOLD Arntzen, Peggy, Glassfabrikken AS, Hegdal, 3261 Larvik, tlf: 33 13 70 00, fax: 33 13 70 01 e-post: peggy@glassfabrikken.no Berven, Tor Anders, Kvam’s Glass AS Tomtegt. 4, 3183 Horten tlf: 922 83 448, fax: 33 03 07 99 e-post: tor.anders@kvamsglass.no Broen Freitag, Aina, Saint-Gobain Bøckmann AS, Åshaugvn. 62, 3170 Sem, tlf: 952 68 202, fax: 33 30 04 21 e-post: aina.broen.Freitag@saint-gobain.com Drtina, Jan Øyvind, Tønsberg Glassliperi & Speilfabrikk AS Trælleborgodden 10, 3112 Tønsberg tlf: 913 23 321, fax: 33 30 09 61 e-post: drtina@glassliperi.no Fadum, Jørgen, Glassfabrikken AS Hegdal, 3261 Larvik, tlf: 33 13 70 00, fax: 33 13 70 01 e-post: jorgen@glassfabrikken.no Hofstad, Karin, Kvam’s Glass AS, Tomtegt. 4, 3183 Horten, tlf: 33 04 27 44, fax: 33 03 07 99 e-post: karin@kvamsglass.no Kvalnes, Renate, Kvam’s Glass AS Tomtegt. 4, 3183 Horten tlf: 404 33 241, fax: 33 03 07 99 e-post: renate@kvamsglass.no Ness, Berit, CC-Glass Tønsberg AS, Trælleborgodden 10, 3112 Tønsberg, tlf: 33 30 79 90 e-post: berit@ccglass.no Aas, Connie Renate, Tønsberg Glassindustri og Speilfabrikk AS Trælleborgodden 10, 3112 Tønsberg, tlf: 33 30 09 60, fax: 33 30 09 61 e-post: connie@glassliperi.no VEST-AGDER Austrud, Ove, CG- Glass & Fasade AS Box 1644, 4688 Kristiansand tlf: 952 98 459, fax: 38 14 96 61 e-post: ove.austrud@cg-glass.no Brøvig, Eivind, CG-Glass AS, Box 223, 4703 Vennesla, tlf: 38 15 10 00, fax: 38 15 10 01 e-post: eivind@cg-glass.no ROGALAND Asbjørnsen, Roald, Hubro AS Arabergvn. 6, 4050 Sola tlf: 51 64 69 00, fax: 51 64 69 02 e-post: roald.asbjornsen@hubro-as.no Bern, Anne Ma, Saint-Gobain Bøckmann AS, Nesøyra 15, 4208 Saudasjøen, tlf: 901 55 231, fax: 52 78 54 64 e-post: anne.m.bern@saint-gobain.com

Gilje, Sveinung, Vikeså Glassindustri AS Bjerkreimsvn. 1357, 4387 Bjerkreim tlf: 474 69 729, fax: 51 45 04 69 e-post: sveinung.gilje@vgi.no

Tysse, Jan Erik, Jonavn. 16, 5200 Os, tlf: 915 61 812 e-post:

Madland, Torleif, Nedre Vaulabk. 16, 4330 Ålgård tlf: 950 53 019, e-post: torleif.madland@lyse.net

Wergeland, Arild, Wergeland Glass AS, Kokstaddalen 4, 5257 Kokstad, tlf: 55 91 72 00 e-post: arild@wergelandglass.no

Sæther, Finn, Glm. Aspaas/Glass og Lås-Service AS Fotvn. 10, 4250 Kopervik tlf: 992 18 412 e-post: finn@glassoglaas.no

MØRE OG ROMSDAL Haram, Joar, H-Produkter AS, Austnes, 6090 Haramsøy, tlf: 70 20 98 52, fax: 70 20 98 51 e-post: joar@hprodukter.no

Tungland, Ruth, Saint-Gobain Bøckmann AS, Nesøyra 15, 4208 Saudasjøen, tlf: 977 85 937, fax: 52 78 54 64 e-post: ruth.tungland@saint-gobain.com

Muldal, Even, Græsdal Glass AS, Brusdalsvn. 20/22, 6011 Ålesund, tlf: 70 14 00 70, fax: 70 14 47 68 e-post: even@grasdal.no

Wiersen, Anne B., Saint-Gobain Bøckmann AS, Nesøyra 15, 4208 Saudasjøen, tlf: 977 85 936, fax: 52 78 54 64 e-post: anne-bjorg.wiersen@saint-gobain.com HORDALAND Eriksen, Tore S., Glassbjerget AS Kanalv 88, 5068 Bergen tlf: 55 29 81 91, fax: 55 29 88 75 e-post: post@glassbjerget.no Goksøyr, Harald, Fasader og Glass AS Box 53, Godvik, 5882 Godvik tlf: 55 50 05 53, fax: 55 50 08 90 e-post: harald@fasaderogglass.no Mikkelsen, Eivind, Hole Glass AS, Midttunlia 73, 5224 Nesttun. tlf: 55 28 29 20, fax: 55 28 35 10 e-post: em@holeglass.no Pedersen, Jon Erik, Accord Glassbygg AS Storebotn 27, 5309 Kleppestø, tlf: 56 14 10 44, fax: 56 14 43 04 e-post: jon.erik@accord.no Skar, Rune, Wergeland Glass AS Kokstaddalen 4, 5257 Kokstad, tlf: 55 91 72 00 e-post: rune@wergelandglass.no Skogstrand, Arve, Fasade og Bygg Service AS, Sædalsvn, 130, 5098 Bergen, tlf: 55 36 11 90, fax: 55 36 11 99 e-post: arve@fasade-byggservice.no

Sandøy, Alfred, H-Produkter AS, Stette, 6260 Skodje, tlf: 70 21 74 00, fax: 70 21 74 01 e-post: alfred@hprodukter.no SOGN OG FJORDANE Almenning, Arve Martin, Nordvest Vinduet AS 6713 Almenningen tlf: 909 53 105, fax: 57 85 25 81 e-post: arve@nordvestvinduet.no Holvik, Bjørn, John Holvik AS, Box 260, 6801 Førde, tlf: 57 83 08 50, fax: 57 83 08 51 e-post: bjorn@holvikglas.no Kvamme, Dag A., Glassmester Kvamme AS 6713 Almenningen, tlf: 400 05 939 e-post: dag@kvamme.no Tonning, Magne O., John Holvik AS, Box 260, 6801 Førde, tlf: 57 82 20 77, fax: 57 82 37 07 e-post: magne.ove@holvikglas.no SØR-TRØNDELAG Aksdal, Tove K., Glassfabrikken Orkanger AS, Box 62, 7300 Orkanger, tlf: 72 46 71 13, fax: 72 46 71 39 e-post: tove@glassfabrikkenorkanger.no Lund, Espen, Glassbygg AS Østre Rosten 86, 7075 Tiller tlf: 916 53 866 e-post: espen@glassbygg.as

Stenberg, Heidi, Glass & Karmer AS, Møllendalsbakken 11, 5009 Bergen, tlf: 55 20 63 00, fax: 55 20 63 20 - se annonse e-post: gk@glassogkarmer.no

Staverløkk, Tore, Riis Glass & Metall AS, Box 1818, Lade, 7440 Trondheim, tlf: 73 92 90 50, fax: 73 52 74 15 e-post: tores@riis.no

Torsvik, Ole Arne, Pilkington Norge AS, Box 54, Hylkje, 5109 Hylkje, tlf: 55 98 55 98, fax: 55 98 55 81 e-post: olearne.torsvik@no.nsg.com

Weisethaunet, Erik, EW Glass & Plast Transittgt. 16, 7042 Trondheim tlf: 928 04 141, fax: 73 53 77 83 e-post: erik@ewglass.no

Tronrud, Tore, Pilkington Norge AS, Box 54, Hylkje, 5109 Hylkje, tlf: 55 98 55 98, fax: 55 98 55 81 e-post: tore.tronrud@no.nsg.com 49


50

NORD-TRØNDELAG Kjebekk, Lars A., CG Glass AS, Husebyvn. 48 A, 7500 Stjørdal, tlf: 74 82 04 44, fax: 74 60 03 60 e-post: lars@cg-glass.no NORDLAND Steffensen, Per Arne, Drag Industrier AS Box 1060, 8001 Bodø, tlf: 75 55 09 70, fax: 75 55 09 71 e-post: pas@drag.no TROMS Appelbom, Andreas, Glassmester A. Appelbom AS Stakkevollvn. 35, 9010 Tromsø, tlf: 77 64 08 47, fax: 77 64 08 51 e-post: andreas@appelbom.no Frederiksen, Olav, Glm. Erling Eriksen AS, Terminalgata 114, 9019 Tromsø, tlf: 77 51 98 00, fax: 77 51 98 01 e-post: olav@glassmestereriksen.no Krane, Ragnar, Krane Glass & Fasade AS Box 2204, 9268 Tromsø tlf: 77 67 92 00, fax: 77 67 92 10 e-post: ragnar@krane.com FINNMARK Simensen, Tom-Edvard, Thermoglass AS, Box 245, 9501 Alta, tlf: 78 44 36 80, fax: 78 44 36 99 e-post: tom@thermoglass.no

BRANSJEREGISTERET

AUTORISERTE FASADERÅDGIVER

50

OSLO Muth, Christof, Astrup AS Haavard Martinsensv. 34, 0978 Oslo tlf: 22 79 16 00, fax: 22 79 16 80 e-post: cm@astrup.no Opkvitne, Håkon, Sagstuen AS Nedre Rommen 3, 0988 Oslo tlf: 934 04 641, fax: 22 10 16 55 e-post: hakon.opkvitne@sagstuen.no ØSTFOLD Bråthen, Thor Oskar, Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad tlf: 952 68 135, fax: 69 32 20 77 e-post: thoroskar.braathen@saint-gobain.com Eriksen, Raymond, Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad tlf: 900 20 692, fax: 69 32 20 77 e-post: raymond.eriksen@saint-gobain.com Günther, Tormod, Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad tlf: 952 96 308, fax: 69 32 20 77 e-post: tormod.gunther@saint-gobain.com Hagen, Marius, EMA Glass AS Strykervn. 8, 1650 Sellebakk tlf: 952 96 383, fax: 69 36 09 31 e-post: firmapost@ema.no

Johansson, Geir, Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad tlf: 952 96 309, fax: 69 36 09 31 e-post: geir.johansson@saint-gobain.com Nilsen, Henrik R., Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad tlf: 952 77 067, fax: 69 32 20 77 e-post: henrik.ronneberg.nilsen@saintgobain.com Weiby, Jørn, Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad tlf: 952 68 138, fax: 69 32 20 77 e-post: jorn.weiby@saint-gobain.com Øby, Per Olav, Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad tlf: 913 08 889, fax: 69 32 20 77 e-post: per-olav.oby@saint-gobain.com OPPLAND Skau, Eirik, Sagstuen AS Box 62, 2801 Gjøvik tlf: 940 02 865, fax: 61 13 88 71 e-post: eirik.skau@sagstuen.no TELEMARK Mitchell, Morten, Nenset Glassverksted AS Bedriftsvn. 108, 3735 Skien tlf: 950 42 067, fax: 35 53 67 40 e-post: morten@nenset-glassverksted.no ROGALAND Ivarhus, Leif, Hubro AS Arabergvn. 6, 4050 Sola tlf: 51 64 69 00, fax: 51 64 69 02 e-post: leif.ivarhus@hubro-as.no Rønning, Jon Mårstien 5, 4034 Stavanger tlf: 922 43 277 e-post: jon.ronning@gmail.com SØR-TRØNDELAG Lund, Espen, Glassbygg AS Østre Rosten 86, 7075 Tiller tlf: 916 53 860 e-post: espen@glassbygg.as NORD-TRØNDELAG Valan, Rune, Namdal Glass og Fasade AS Løvveien 8, 7820 Spillum tlf: 74 21 32 20, fax: 74 21 32 21 e-post: rune@ngf.as TROMS Nymo, Noralf Rasteby, 9046 Oteren tlf: 901 85 970 Svendsen, Geir N., Nord-Norsk Aluminium AS Sandstrand, 9445 Tovik tlf: 77 08 94 40, fax: 77 08 94 41 e-post: geir@nna.no

AUTORISERTE GLASS- OG FASADERÅDGIVERE OSLO Graff, Per Henning, Glass og Fasadeforeningen, Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo tlf: 47 47 47 05, fax: 23 33 26 91 e-post: graff@gffn.no ØSTFOLD Andersen, Egon, Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad, tlf: 952 68 140, fax: 69 32 20 77 e-post: egon.andersen@saint-gobain.com Karlsen, Henrik, Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad, tlf: 474 57 600, fax: 69 32 20 77 e-post: henrik.karlsen@saint-gobain.com Weiby, Gunn, Saint-Gobain Bøckmann AS Box 1435, 1602 Fredrikstad, tlf: 952 68 141, fax: 69 32 20 77 e-post: gunn.weiby@saint-gobain.com VEST-AGDER Brøvig, Eivind, CG-Glass AS, Box 223, 4703 Vennesla, tlf: 38 15 10 00, fax: 38 15 10 01 e-post: eivind@cg-glass.no ROGALAND Gilje, Sveinung, Vikeså Glassindustri AS Bjerkreimsvn. 1357, 4387 Bjerkreim tlf: 474 69 729, fax: 51 45 04 69 e-post: sveinung.gilje@vgi.no HORDALAND Pedersen, Jon Erik, Accord Glassbygg AS. Storebotn 27, 5309 Kleppestø, tlf: 56 14 10 44, fax: 56 14 43 04 e-post: jon.erik@accord.no SØR-TRØNDELAG Lund Espen, Glassbygg AS Østre Rosten 86, 7075 Tiller tlf: 916 53 866 e-post: espen@glassbygg.as MØRE OG ROMSDAL Haram, Joar, H-Produkter AS, Austnes, 6090 Haramsøy, tlf: 70 20 98 52, fax: 70 20 98 51 e-post: joar@hprodukter.no


B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

Glass i system

%@R@CDLDC2SN5DMSDB&K@RR2NFMNF%INQC@MD*TMRSLTRDTL " % ,¾KKDQ QBGHSDBSR  MMD,@QH,HBGDKRDM .RKN

Glassfasade og strenge energikrav - en problemfri kombinasjon. Med det luftede fasadesystemet StoVentec Glass blir fasaden enestående med arkitektens individuelle uttrykk og hvor det tilbys nesten ubegrensede muligheter i formgivning og anvendelse. Fasadesystemet StoVentec Glass er av det Tyske Institutt for Byggeteknikk godkjent for benyttelse også i himlinger. Dermed kan himlinger og horisontale fremspring nå problemløst kles inn i stil med fasaden. Den bakenforliggende platen er av resirkulert glassgranulat og over×@SDM@UFK@RRDQGDKKHLSNFTCDKDKHFENQATMCDS MNDRNLRHJQDQLNS MDCE@KKGUHRADRJ@CHFDKRD@UFK@RRDS !@JDMENQKHFFDMCDUDFFDQETKKHRNKDQS  og ekstra isolasjon kan enkelt kombineres med glasspanelenes underkonstruksjon. Systemet leveres med skjulte innfestinger og monteringen er uavhengig av vær og årstid.

Sto Norge | Tlf. 66 81 35 00 | info.no@sto.com | www.stonorge.no

G&F 02_2013 OMSLAG_ENDELIG.indd 2

1 2 3 4

5

Oppbygning StoVentec Glass 1. 2. 3. 4. 5.

Underlag Isolasjon Underkonstruksjon FQ@EEDMOQNÖK Sluttbelegging

Ikke alt fra 60- og 70-tallet Ikke altbra fra 60- og 70-tallet var like var like bra Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når Isolerglassvinduer de kasseres. Somfraimportør produsentkanav inneholde isolerglassmiljøgiften er du pliktig værebehandles med i ensom returordning periodeneller 1965-75 PCBtilogå skal farlig avfall for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt. for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt. Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være i en returordning. Se ruteretur.no Er dumed importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning. Se ruteretur.no 08.05.13 10.07


SOFISTIKERT ESTETIKK MED MAKSIMAL FLEKSIBILITET

Utgitt av Glass og Fasadeforeningen • Nr. 3 - 2013

Et mangfold av

fasader Enebolig med bare glass Bussholdeplass i glass Glass&Fasade • Nr. 3 - 2013

GEZE Levolan 60 skyvedørsystem – Sofistikert løsning med maksimal fleksibilitet En ny delikat manuell skyvedørløsning for innvendige dører fra GEZE. Levolan 60 kan benyttes på dører av både herdet og laminert glass, tre, metall eller plast med dørbladvekt opp til 60 kg. Egnet for montering på vegg eller i tak i alle utførelser. Levolan 60 har et byggemål på bare 50 x 50 mm. Systemet kan leveres med Soft - Stop funksjon som gir ekstra sikkerhet og komfort ved åpning og lukking av døren. Levolan 60 er testet 100.000 sykluser i henhold til EN 1527.

Dørteknikk | Automatiske dørsystemer | Brann- og røykventilasjon | Sikkerhetsteknikk | Glassystemer

GEZE Norge Industrivegen 34B NO-2072 Dal Tel. +47 63 95 72 00, Fax +47 63 95 71 73 E-mail: norge.se@geze.com

www.geze.no

Glassgulv med brannskille


Glass & Fasade 0313