Page 1

et magasin fra sos-barnebyer / nr 4 • 2011

De viktige

hverdags­ øyeblikkene Side 4–9

sårbare barn i Russland side 10 Unge ildsjeler i Bergen side 11 Oslo Sporveier i Murmansk side 20 Nødhjelp på Afrikas Horn side 22


2

leder

Et trygt hjem og gode øyeblikk I denne utgaven av SOS-barnebyers magasin har vi spurt en rekke mennesker – både i og utenfor SOS-barnebyer – om hva som er gode hverdagsøyeblikk i deres familier. Svarene som kommer, er interessante. De beretter egentlig historier om hva trygge hjem er. De forteller at trygge hjem dreier seg om tilhørighet, faste omsorgspersoner som alltid er der, kroppskontakt, klemmer og fellesskapet som en familie utgjør. De forteller også at oppveksten i slike trygge hjem har stor innflytelse på hvordan vi har det som voksne – både når det dreier seg om vår fysiske og psykiske helse og vår følelse av hverdagslykke. SOS-barnebyer og andre organisasjoner som arbeider for barn, ikke minst i utviklingsland, fremhever sterkt at barn trenger mat, hus, helseoppfølging, utdanning­og kanskje også hjelp til å skaffe inntektsgivende arbeid. Og de trenger å få oppfylt sine rettigheter. Men alle barn har også behov for noe mer, nemlig et trygt hjem og en fungerende familie der fellesskap, tilhørighet og kjærlighet er til stede. Det er denne merverdien SOS-barnebyer gir barna vi hjelper. Over hele verden er det et økende antall barn som mangler en trygg familie og gode hverdagsøyeblikk. I vårt samfunn finnes det mange barn som ikke kan ta dette som en selvfølge, og i utviklingsland er problematikken enda tydeligere. SOS-barnebyer slagord er «Et trygt hjem for alle barn». Dette innebærer at vi arbeider for å gi barn som har mistet eller ikke kan bo sammen med sin familie, et nytt hjem og en omsorgsfull familie i en barneby. En like viktig del av arbeidet vårt er å styrke vanskeligstilte familier som står i fare for å bryte sammen. På den måten oppnår vi at barn som i dag opplever utilfredsstillende foreldreomsorg, får vokse opp i fungerende og trygge familier – selv under vanskelige økonomiske og sosiale forhold. Styrking av familien bidrar til å skape trygge hjem og kan gi barn de gode hverdagsøyeblikkene tilbake.

DET S

Svein Grønnern generalsekretær

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Mariboesgt. 13, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 39 00 E-post: sos@sos-barnebyer.no Ansvarlig redaktør: Svein Grønnern Redaktør: Camilla Gilje Thommessen

Verdens aidsdag 1.

Design og layout: Itera Gazette Trykk: Color Print Norge AS Opplag: 140 000 Forsidefoto: Joris Lugtigheid Red. avsluttet: 31.10.11 Kontonr.: 8380 08 73730 www.sos-barnebyer.no

Svanemerke norprint [Converted].pdf

02-04-08

08:18:40

ØMERKE ILJ T M

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

241 C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

519

Trykksak

I år er det 30 år siden aids ble oppdaget. Fremdeles er hiv og aids en av våre aller største helseutfordringer. I dag vil 6800 mennesker bli smittet av hiv. Tall fra FN viser at totalt 33,4 millioner mennesker lever med hiv. 95 prosent av dem lever i utviklingsland med liten eller ingen tilgang på medisiner og behandling. 5700 mennesker kommer til å dø av aidsrelatert sykdom i dag. Mange av dem er foreldre. Enkelte steder er en hel


det store bildet

3

TORE BILDET Et trygt hjem for alle barn SOS-barnebyer internasjonalt Stiftet i 1949 av østerrikeren Hermann Gmeiner som ønsket å hjelpe foreldreløse barn etter 2. verdenskrig. Den første SOSbarnebyen ble etablert i Imst i Tyrol. SOS-barnebyer arbeider for å gi barn et trygt hjem ved å styrke deres egen familie eller gi dem en ny familie i en barneby. SOS-barnebyer er etablert i 133 land, og over to millioner barn og deres familier får hjelp gjennom mer enn 2100 SOS-program. SOS-barnebyer sørger for helse-, omsorgs- og utdanningstilbud, samt påvirkning­av myndigheter og beslutnings­ takere. Slik kan forholdene for barn, familier og lokalsamfunn over hele verden endres til det bedre.

SOS-barnebyer Norge

Foto: Bertil Strandell

Snart 100 000 SOS-fadderskap og 150 000 øvrige givere. Bedrifter, skoler, barnehager, organisasjoner og privatpersoner bidrar med støtte. 550 frivillige over hele landet. SOS-barnebyen i Bergen åpnet i 2009.

. desember foreldregenerasjon i ferd med å dø ut. De eldste i en søskenflokk eller besteforeldre får omsorgsansvaret. Disse familiene er svært sårbare. SOS-barnebyer støtter familier som er rammet av hiv og aids. Medisiner og næringsrik mat sørger for at hivsmittede omsorgspersoner blir friske nok til å ta seg av barna. Hjelp til å starte inntekts­skapende aktiviteter gir familien noe å leve av. Støtte til skolepenger og -materiell sørger­for at barna får skolegang. Kampanjer

informerer­om smittefaren og motarbeider diskriminering­av aidssyke mennesker. Globalt er det en nedgang i antallet­ mennesker­som blir hivsmittet. Mest positiv­ er utviklingen i Afrika sør for Sahara. Samtidig­er det en økning i antall hiv­smittede i Øst-Europa og Sentral-Asia. Fremdeles finnes det ingen kur mot hiv og aids. Derfor er forebygging av smitte det aller viktigste virkemiddelet i kampen mot epidemien.

Vår visjon Alle barn hører til i en familie og utvikler seg med omsorg, respekt og trygghet.

Vårt oppdrag SOS-barnebyer gir de mest sårbare barna en familie og et trygt hjem, vi hjelper dem å forme sin egen fremtid og tar del i utviklingen av deres lokalsamfunn.


4

hverdagsøyeblikk

Foto: mariantonietta peru

– Hvis jeg er lei meg, tenker jeg pü at mamma gir meg en klem. Det hjelper alltid, sier Joseph (5) i SOS-barnebyen i Nairobi.


hverdagsøyeblikk

5

Felles kveldsmat og prat rundt bordet, en kopp kakao i høstsola, et lunt fang og godnatthistorie på sengekanten. Hverdagsøyeblikkene betyr mer enn vi tenker over – og for sårbare barn er de ekstra viktige.

De magiske

hverdagsøyeblikkene

p


6

hverdagsøyeblikk

På en kald, skytung vinterdag ser huset enda tristere ut enn ellers. Fasaden er slitt og flere vinduer mangler glass. I bakgården ligger det søppel og skrot strødd utover. Men inne i huset forberedes det til jul, og en tenåringsgutt skal oppleve sitt livs beste julefeiring. Tekst: Camill a Gilje Thommessen

Mange barn i verden opplever ikke disse gode hverdagsøyeblikkene. På grunn av krig, katastrofer, fattigdom, sykdom eller vanskelige familieforhold frarøves de en trygg oppvekst med gode barndoms­minner. SOSbarnebyer arbeider for at barn skal vokse opp i en kjærlig familie og oppleve de viktige øyeblikkene som gjør hverdagen litt magisk. Hverdagslykken er en verdi i seg selv

Vi er i utkanten av Sofia i Bulgaria, der Plamen (16) bor sammen med moren Dana, to småbrødre og besteforeldrene. Barna har to ulike fedre, som begge reiste fra familien og etterlot Dana deprimert og uten penger. Plamen husker at moren satt ved vinduet og gråt, i dagevis. Han har få gode minner fra oppveksten. Lysglimtene begynte å komme da familien flyttet til Danas foreldre i en liten toroms leilighet og familien ble med i SOSbarnebyers familieprogram. Bestefaren flyttet på møblene sånn at småguttene skulle få rom til å løpe rundt. Og bestemoren laget plass til Plamen i et hjørne der han kunne gjøre lekser. Små, hyggelige rutiner begynte å ta form. Hver­dagen fikk noen magiske øyeblikk. – Dagen starter med at bestefar tenner opp i ovnen og åpner dørene sånn at varmen sprer seg, forteller Plamen. – Det er den beste stunden i løpet av hele dagen. Gode barndomsminner

Alle barn trenger de spesielle øyeblikkene som gjør at de føler seg elsket og verdsatt i en familie. De øyeblikkene som gir trygghet og tilhørighet for et barn, uansett hvilken kultur det vokser opp i, er de hverdagslige rutinene og gode stundene som skapes av foreldre, søsken, besteforeldre og andre faste omsorgspersoner.

Alt det vi ofte tar som en selvfølge, bidrar til at vi føler oss trygge, levende og glade. Psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet, Ragnhild Bang Nes, har forsket mye på lykke. Hun mener at hverdagslykke handler om å ha gode følelser og om å fungere godt. – Det handler om å oppleve glede og mening, energi og tilfredshet, om å bruke styrker, føle interesse, engasjement og nysgjerrighet. Hverdagslykken er derfor en verdi i seg selv. I tillegg har hverdagslykken en rekke viktige konsekvenser, sier hun.

– Hverdagslykke handler om gode følelser og å fungere godt, sier psykolog og forsker Ragnhild Bang Nes.

Ifølge Bang Nes viser forskning at positive følelser gir styrket fysisk og psykisk helse, bedre vennskap og lengre liv. I tillegg ser man at lykke og positivitet smitter. Egen hverdagslykke kan dermed bidra til andres lykke, sterkere nærmiljøer og vennskap, tryggere familier og bedre arbeidsplasser.

bidra til å skape ny tillit, trygghet og bedre selvfølelse. – Hverdagslykke har stor betydning for oss alle, men kanskje spesielt for dem som har eller har hatt belastninger og utfordringer, sier Bang Nes. – Opplevelse av mestring og glede, selvstendighet, tilfredshet og trygge relasjoner, styrker oss og gir økt selvfølelse. Dette kan igjen viske ut enkelte ettereffekter av negative opplevelser. Det å oppleve positive følelser kan også bygge ressurser som gjør en sterkere og bedre i stand til å takle negative hendelser senere i livet. – Dette med å knytte bånd og ha støtte tror jeg er spesielt viktig. Forskning viser systematisk at dette henger sammen med livskvalitet og at det beskytter mot belastende livs­hendelser, tap og vanskelige utfordringer, sier Bang Nes. Hverdagsrutiner er viktig

Regina Wintersperger er psykoterapeut og har jobbet som rådgiver for SOS-barnebyer i Østerrike i 20 år. Hun understreker at både tilhørighet og positive rutiner er viktig for at barn skal føle seg emosjonelt trygge. – Rutiner er et uttrykk for «vi-følelse». Gjennom faste og forutsigbare hendelser opplever barnet stabilitet, retning, trygghet og tilhørighet. Rutiner og ritualer gjør hver enkelt familie unik og skaper fellesskaps­ følelse innad i familien, sier hun. For barn som har opplevd omsorgssvikt, er etablering av rutiner og emosjonell trygghet svært viktig. – Dette bidrar til at barnet føler seg akseptert og sett, og kjenner at det blir tatt alvorlig som et menneske. Slik kan de utvikle følelsen av tillit og trygghet. For barn som har fått en ny familie, er det også viktig at deres biologiske familie får plass i livet deres, når det er til barnas beste. Slik kan de føle seg både trygge og komplette. Mammas bjørneklem

barn med utfordringer

For barn som har opplevd en utfordrende familiesituasjon, kan gode hverdagsøyeblikk

I SOS-barnebyen i Nairobi i Kenya bor Joseph (5) sammen med de to søsknene sine. Barna er foreldreløse og kom til barnebyen i 2008.


hverdagsøyeblikk

7

Mitt hverdagsøyeblikk: Audun Lysbakken

Foto: Scanpix

Barneminister Jeg gledet meg alltid til ferie med bestemødrene mine. Mormor sto opp med meg hver morgen, og jeg var med henne på hagestell og luking og alle dagens sysler. Hun hadde en stor trillebår, jeg hadde en liten. Og hun hadde en jordbæråker hvor jeg fikk spise så mye jeg ville, et barneparadis. Farmor hadde uendelig tålmodighet, krøp rundt med meg på gulvet og flyttet lekebiler i den lange bilkøen som kunne oppsluke meg i timevis. Hun lekte cowboy og indianer, og flyttet tappert sitt regiment av blåjakker til tross for at hun visste at mine krigsmalte playmobilmenn ville vinne hver gang. Jeg elsket å være med de to damene.

Ola Aarnes-Grandre (6)

Bestefar flyttet på møblene sånn at småguttene skulle få rom til å løpe rundt, og bestemor laget plass i et hjørne der jeg kunne gjøre lekser.

Det aller fineste jeg vet, er å bygge Lego med pappa etter at lillesøster har lagt seg. Da jeg gikk i barnehagen, var det beste jeg visste at mamma kom og hentet meg med begge armene rett ut. For da skjønte jeg at hun var så glad for å se meg igjen.

Chatrin Michalsen Hagen SOS-fadder og frivillig

Foto: sos-bulgaria

«

Foto: katerina ilievska

SOS-fadder

Gutten min på 11 år har AD/HD, som bringer med seg noen utfordringer. Et nydelig hverdagsøyeblikk for vår familie var da han fikk beskjeden om diagnosen. Han setter seg ned i stol, ser på meg og sier: «Mamma, vi har vel egentlig alltid visst det. Jeg blir jo så fort sint, men du er ei løvinne og jeg er en løve, dette skal vi klare.» Da gråt jeg en skvett, og visste at vi er heldige som har hverandre.


8

hverdagsøyeblikk

Faith (15)

Florence Phiri nasjonaldirektør for SOS-barnebyer Zambia Før vi legger oss om kvelden, setter vi oss sammen hele familien og reflekterer over dagen som har vært. Det gjør vi hver kveld, og mitt barnebarn, som jeg bor sammen med, minner meg på at vi må gjøre dette uansett hvor trøtte vi er. Det er en god stund.

Selma Damkjær Moen (6) SOS-fadder Jeg liker å være sammen med mamma, pappa og lillebror Rasmus i fritidsparken og bade. (Selv om vi noen ganger glemmer­dykkebrillene mine.)

Foto: Farnsworth og Cliffor

Lisa Stokke ambassadør for SOS-barnebyen i Pskov, Russland Mitt hverdagsøyeblikk er mine to barns leggetid, når mannen min Tim endelig er hjemme fra jobb. Da er det gjerne kaos, krangling og latter rundt badetid, men så er pysjamasene på, og vi kan alle krype inn under dyna sammen og lese eventyr.

Foto: marianTonietta Peru

bor i SOS-barnebyen i Bindura i Zimbabwe Min favorittstund er når jeg kommer hjem fra skolen og hjelper de mindre­barna med leksene­. Hvis jeg blir opptatt på skolen­eller må gjøre ærend før jeg kommer hjem, føler jeg at jeg går glipp av noe den dagen. Jeg liker å være sammen med de små og hjelpe dem.

Felles lekestund er et av dagens høydepunkter for Joseph og søsknene hans.

– Da han kom hit, gråt han mye og søkte oppmerksomhet hele tiden. Nå er han et helt annet barn. Han ler, koser seg og er sosial, forteller SOS-moren Pauline. Hun jobber mye med å skape trygghet og hyggelige øyeblikk for barna. For Joseph er mammas klem det beste i verden. – Når jeg kommer hjem fra skolen, står mamma alltid klar og tar i mot meg. Hun gir meg en stor klem og sier «I love you, Jose». Da føles hun så sterk og varm som et teppe. Joseph er også veldig glad i å leke med moren og søsknene. – Det er gøy når mamma leker med oss, spesielt når vi leker med biler. Hun hører på meg. I begynnelsen visste hun ikke hva som var foran og bak på bilene, men nå har jeg lært henne det, smiler Joseph. kos og kroppskontakt

Ifølge Rådet for psykisk helse legges grunnlaget for god psykisk helse i barndommen. Måten vi er blitt sett og møtt på av voksne som står oss nær, er med på å forme oss videre i livet. Et godt og trygt forhold til foreldrene våre eller andre faste omsorgs­personer, samt forutsigbare rammer, gjør oss mer robuste i møte med livets opp- og nedturer. Rådet for psykisk helse har utarbeidet noen gode råd til voksne med barn i huset. Et av dem er å være raus med kos og kroppskontakt. Et barn kan aldri få for mye kjær-

lighet, og barn både trenger og liker å få en klem, trygge armer rundt seg eller en rygg å sitte på. Et annet råd er å la barna hjelpe til og ta del i daglige gjøremål. Slik oppmuntres barnas utvikling og selvstendighet, og de føler seg betydningsfulle. Den beste julen

Tilbake i Bulgaria er Plamen og småbrødrene i gang med å pynte til jul. Gjennom SOS-familieprogrammet har familien fått støtte og veiledning, med en fast sosialarbeider som besøker dem jevnlig. Familien har kommet inn i et godt spor med hyggelige rutiner og gode stunder. Når Plamen kommer hjem fra skolen, samles alle rundt middagsbordet, og de snakker om dagens små og store hendelser. – Etter middag pleier bestefar å leke hest med de små guttene. Han krabber rundt på gulvet, og de rir på ryggen hans – med røde kinn og frydefull latter. For å være ærlig, så vet jeg ikke hvem som har det mest moro, brødrene mine eller bestefar, smiler Plamen. Han husker tidligere julaftener – stille og uten særlig feiring. Denne julen blir annerledes. – I går kveld satt mamma og jeg ved ovnen. Tårene rant nedover ansiktet hennes, hun var så glad. Vi er sammen, og vi har det fint. Av alle de 16 julene jeg har opplevd, vet jeg at denne blir den beste. Av hensyn til personvernet har vi endret enkelte navn.


hverdagsøyeblikk

9

Dennis Storhøi

Foto: bjørn-owe holmberg

SOS-fadder Med to kveldsarbeidende foreldre blir det dessverre mindre A4-liv. Men da gjør vi det på vårt vis, jeg og min tiåring. Vi drar på restaurant midt i uka for sushi og nudler, som han elsker. Så drar vi hjem og spiller luka, et fotballspill vi har funnet på. Etter stuefotballen åpnes doggybagene, og det blir mer sushi og nudler før leggetid. Disse timene er gode hverdagsøyeblikk som varer.

Emilia Chituamo SOS-mor til ti barn i Huambo­, Angola Om kvelden pleier vi å sitte sammen hele familien og snakke. Jeg lytter til barna og lærer dem hvordan de skal være mot andre. Det er en fin stund.

Kristian Malmo Rådgiver SOS-barnebyen i Bergen Stundene en gang i blant rundt hverdagsmiddagsbordet. Vi tre. Min gutt på 15, hans bestekompis og meg. De elsker fleskepannekakene jeg har laget, og vi småprater om alt og ingenting. Og så bærer de ut etter maten fordi de vet det er deres jobb. Foto: katerina ilievska

Andrej (12)

Et barn kan aldri få for mye kjærlighet og kos. I Plamens familie er hverdagen nå fylt av gode øyeblikk.

Del ditt hverdagsøyeblikk Besøk SOS-barnebyer på Facebook og del ditt beste hverdagsøyeblikk med oss!

bor i SOS-barnebyen i Huambo i Angola Det er veldig mye som gjør meg glad hver dag. Jeg liker å spille fotball, gå på skolen og å gjøre husarbeid­sammen med moren­min Debora­h. Spesielt glad er jeg i å lage mat sammen med henne.


10

på besøk i russland

Foto: Renata Brede

Barnehjemsbarn uten framtid – Det er store sosiale utfordringer i dette området, noe som rammer barna hardt, forteller Synne Rønning etter besøket i SOS-barne­byer i Pskov i Russland.

Foto: Synne Rønning

fakta

– Store barnehjemsinstitusjoner i Russland gir ikke barna god oppfølging og omsorg. Det får store konsekvenser, forteller Synne Rønning i SOS-barnebyer, som har besøkt Pskov.

russland

• Befolkning: 139 millioner • Forventet levealder: Menn 59 år, kvinner 73 år. • Foreldreløse barn: 700 000 • Mange familier sliter, og det antas at hver tredje russiske mann har alkoholproblemer. • Fem SOS-barnebyer, den sjette bygges­ nå. • SOS-barnebyer driver programmer for over 2700 barn.

Tekst: Torunn W. Gilje

Hvordan er situasjonen for foreldreløse og sårbare barn i Russland? – Hvert år mister rundt 100 000 barn i Russland familien sin, og om lag halvparten av dem vokser opp på barnehjem. Framtidsutsiktene for barnehjemsbarna er ikke gode, 90 prosent av dem klarer seg dårlig som voksne. På institusjonene blir alle gjøremål utført av de ansatte, og barna lærer ikke enkle og nødvendige ferdigheter som mat­laging, rengjøring og innkjøp. Ingen gir dem råd om utdanning, jobb og økonomi. Barna får heller ikke følelsesmessig tilknytning til voksenpersoner. Mange av disse barna ender derfor opp på gata, med gjengtilhørighet og kriminalitet som resultat. Hvordan er situasjonen for barn i Pskov? – Pskov-regionen er i økonomisk vekst, men det er store sosiale utfordringer i området­. De økonomiske forskjellene øker, og det er høy arbeidsledighet og problemer

knyttet til rusmisbruk og vold i hjemmet. Mange av barna vi jobber med, lever i familier i krise som trenger både juridisk, økonomisk og psykologisk hjelp. Hvordan jobber SOS-barnebyer for å bedre barns forhold i Russland? – SOS-barnebyer jobber for å styrke vanskeligstilte familier. SOS-familieprogram gir hjelp til å skaffe inntekt til familien, samt juridisk og psykologisk støtte. Dette bidrar til å forhindre at familier går i oppløsning og sikrer barna en bedre framtid. En av familiene jeg møtte, var Nathalie og hennes tre barn. Hun hadde levd med en voldelig ektemann i over ti år og var fysisk og psykisk nedkjørt. Nathalie fikk hjelp gjennom familieprogrammet. Hun kom seg ut av ekteskapet, bidragsordninger for barna ble ordnet og Nathalie klarer seg nå på egen hånd. Hun snakket åpent om sine erfaringer og ønsker å være en ressurs for andre i samme situasjon.

Alenemødre og barna deres er en viktig mål­ gruppe­for SOS-barnebyer. Hvilke utfordringer står de overfor her? – Mange jenter blir mødre i svært ung alder og har dermed dårlige forutsetninger for å mestre ansvaret. De har lav utdanning og stiller svakt når de skal inn på arbeidsmarkedet. Økonomiske problemer fører igjen til dårlig levestandard og en negativ spiral. Hva gjorde sterkest inntrykk på deg under besøket? – Det største inntrykket gjorde en 11 år gammel gutt. Etter at stefaren tok livet av moren hans, hadde han tatt på seg rollen som farsfigur for sine tre småsøsken. Han hadde så mye sorg i øynene sine og var så uendelig sårbar. Det var likevel godt å se ham sammen med SOS-moren i deres nye SOS-familie. Hun skal overbevise gutten om at han og søsknene nå er i gode hender og at han kan gi fra seg voksenansvaret og få lov til å være barn igjen.


11

frivillige for sos-barnebyer Tre engasjerte jenter i UngSOS Bergen: f.v. Charlotte­Thorsen, Hamsika Premkumar og Åshild Søvig.

Kontakt frivilligkoordinator Mats Hvalsengen: 23 35 39 81 mats.hvalsengen@sosbarnebyer.no

Unge ildsjeler i Bergen – Det å kunne hjelpe unge mennesker i andre land motiverer oss, forteller Hamsika Premkumar i UngSOS Bergen. Hun er en av 23 ungdommer ved Bergen Katedralskole som jobber frivillig for SOS-barnebyer. Tekst og foto: Mats Hvalsengen

Høsten 2009 bestemte en gjeng skoleungdommer seg for å gjøre en frivillig innsats for barn og unge. Etter nøye undersøking på nettet falt valget på SOS-barnebyer, og UngSOS Bergen ble unnfanget. – Vi rekrutterte frivillige på skolen, og slik ble gruppen dannet. Vi snakker mye om SOS-barnebyer på skolen og har også faste møter og aktiviteter, forteller Hamsika Premkumar. UngSOS Bergen består nå av 23 ungdommer som alle går på Bergen Katedralskole.

– Det fine med SOS-barnebyer er at de hjelper barn og unge over hele verden og gir dem mulighet til utdanning. Programmene til SOS-barnebyer er veldig konkrete og man kan følge dem over tid. Det er viktig for oss, sier Charlotte Thorsen. – Det som motiverer oss, er å kunne hjelpe unge i andre land slik at de kan få en trygg framtid og de samme mulighetene som oss. Det er også utrolig koselig og sosialt når vi samles og har aktiviteter og aksjoner for SOS-barnebyer. Mange kjenner

SOS-barnebyer og støtter organisasjonen. Det er derfor veldig hyggelig å være ute i lokalmiljøet som representanter for SOSbarnebyer. De vi møter­, er veldig trivelige, forteller Åshild Søvig. Hjelper barn i Tanzania

Gruppen arrangerer mange ulike aktiviteter, blant annet bøsseinnsamling i lokalmiljøet og familiedag i Flaktveithallen med hoppeslott og ansiktsmaling. Pengene de samler inn, går til SOSfamilieprogrammet i Mwanza i Tanzania, som også støttes av flere andre UngSOSgrupper i Norge. Familieprogrammet hjelper vanskeligstilte familier i lokalsamfunnet og gir barna en bedre oppvekst og framtid. UngSOS-gruppen i Bergen ønsker flere frivillige og oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt med leder Loreley Andreassen: loreley.andreassen@gmail.com

Ønsker du å bidra som SOS-frivillig? For mer info: sos-barnebyer.no/frivillig. Ta også gjerne kontakt med din fylkesleder. Akershus: Ingrid Steen Malt 91 82 30 09 Buskerud: Grith Overgaard Fosnæs 93 44 51 14 Finnmark: Rosel Olsen 95 04 66 15 Hedmark: Astrid Thorshaug 95 99 38 50

Hordaland: Svein-Erik Rastad 97 73 69 86 Møre og Romsdal: Kari Mette Abusland 95 12 55 60 Gerd Watten 90 93 58 74 Nordland: Ståle Bakken 95 90 13 31

Nord-Trøndelag: Ingrid Hallan 99 58 24 12 Oppland: Eva Engenes 97 78 65 63 Oslo: Solveig Hauge 41 60 46 27 Rogaland: Ragne Rødstøl 91 82 35 07

Sogn og Fjordane: Ralf Einar Johannessen 48 27 55 96 Svalbard: Anne Lise K. Sandvik 91 71 31 63 Sør-Trøndelag: Rigmor Hjelm Juberg 41 21 56 10 Telemark: Sissel Berit Hoell 91 36 50 81

Troms: Inger Jentoft Luther 90 95 94 01 Vestfold: Bente Hammer 90 20 56 81 Østfold: Bjørn Ring Opjordsmoen 95 80 43 95

Foto: Renata Brede

Interessert i UngSOS?


12

TEMA Sidetittel

stort & smått Fotballskole i Zambia

Eplehuset ny husbygger Eplehuset er Norges største forhandler av Apple-produkter, med butikker i de største byene. Eplehuset ble etablert i 2002 og finnes også i Danmark. Nå starter snart arbeidet med et nytt «Eplehus», rettere sagt familiehuset som Eplehuset skal finansiere byggingen av i den nye SOS-barnebyen i Mwanza i Tanzania. SOS-barnebyer ønsker Eplehuset velkommen som SOS-husbygger!

For sjuende år på rad har Norges Fotballforbund (NFF) og SOS-barnebyer arrangert fotballskole for barn i Zambia.

foto: lene moen vik

Foto: Joris Lugtigheid

Målet er å inkludere alle i et fellesskap, både jenter og gutter, og barn og voksne med funksjonshemminger. I tillegg til lek og moro, fokuseres det på sosiale budskap som hiv- og aidsepidemien, likestilling og inkludering av funksjonshemmede. Totalt 100 barn og 20 fotball­ instruktører deltok på fotballskolen som i år ble arrangert i Chipata, der et nytt SOS-familieprogram har startet. Morten Engebretsen er frivillig NFF-instruktør og leder kursene sammen med ansatte i SOSbarnebyer i Zambia. Han forteller om stort engasjement fra frivillige og idrettslag i Norge som støtter fotballskolen. – Motivasjonen min er den store gleden barna viser, sier Engebretsen. – Det er også viktig å involvere barn med funksjonshemminger, som ofte utelates fra daglige aktiviteter i lokalsamfunnet. Fotball gir mestring og glede.

Bak et hus til Pepperkakebarnebyen Vi i SOS-barnebyer skal i år bruke vårt populære pepperkakemønster og lage en SOS-pepperkakebarneby på nettet. Til det trenger vi din hjelp. Lag ditt eget pepperkakehus, ta bilde av det og bidra til Pepperkakebarnebyen. På sos-barnebyer.no kan du se hvor lett det er å bli med. Der finner du også oppskrift og mønster.

Tusen takk til aviser og magasiner! Mange mediehus over hele landet gir oss gratis annonsering når de har ledig plass. Dette gjør at enda mer av våre innsamlede midler kan gå til formålet, nemlig å gi barn et trygt hjem. Tusen takk!

Frankrikes 14. barneby åpnet I oktober åpnet Frankrikes 14. SOS-barneby i Persan, 30 kilometer nord for Paris. Barnebyen ble etablert etter ønske fra myndighetene i kommunen, som så behovet for denne type fosterhjemstilbud til barn og spesielt søskengrupper. Barnebyen består av ti familiehus, og hittil har 49 barn startet et nytt kapittel i livet sitt her.


Ny SOS-barneby i Somaliland

Ragnhild var fattig på ord, men når hun først skrev dem ned var de gull verdt

Foto: Mats Hvalsengen

Skriv et testament som handler om livet

I juni ble den nye SOS-barnebyen i Hargeisa i Somaliland offisielt åpnet, med landets president Ahmed Mohamed Mohamud til stede. Barnebyen har vært i drift siden 2008 og gir et trygt hjem til 130 barn. I SOS-familieprogrammet får familier i lokalsamfunnet hjelp ut fra sine behov. Et medisinsk senter er også en del av barnebyen, og i fjor fikk 15 700 barn og voksne hjelp og behandling. Det bygges nå en SOS-skole i Hargeisa som vil stå ferdig i 2012.

Kjell Magne Bondevik til GCE I SOS-magasinet nr. 3/2011 skrev vi at Jens Stoltenberg er oppnevnt som medlem av høynivåpanelet til Global Campaign for Education (GCE). Etter at magasinet var gått i trykken, ble vi informert om at denne plassen er overtatt av Kjell Magne Bondevik, som deltar i panelet sammen med blant andre dronning Rania av Jordan, Graca Machel (Nelson Mandelas kone), tidligere statsminister Gordon Brown og Angelique Kidjo.

Nye nettsider SOS-barnebyer har lansert nye nettsider med nytt design og mye spennende innhold. Målet er å nå ut til enda flere med vårt budskap. På de nye nettsidene er det lett å finne informasjon om SOS-barnebyene rundt i verden, ulike typer fadderskap, hvordan SOS-barnebyer arbeider, hvordan du kan gjøre en ekstra innsats for verdens mest sårbare barn og mye mer. Besøk oss på sos-barnebyer.no

NORAD-partnerland møttes i Nairobi 12.–16. september ble det avholdt et møte i Kenya mellom SOS-barnebyer Norge og våre seks NORAD-partnerland Uganda, Zimbabwe, Zambia, Tanzania, Malawi og Mosambik. Landene inngår i porteføljen som mottar støtte fra NORAD til SOS-familieprogrammer. Formålet med møtet var å diskutere status for programmene og enes om veien videre. Vi er midtveis i ramme­ avtalen med NORAD (2009–2013).

Å skrive et testament er å skrive seg inn i liv som skal leve videre. Tilgodeser du SOS-barnebyer med hele eller deler av arven, gjør du det lettere for foreldreløse og sårbare barn å skape seg sin egen framtid. For alle barn skal arve jorden. Arv som går til SOS-barnebyer er unntatt fra arveavgift. Er du usikker på hvordan du skriver et gyldig testament, bistår vi med gratis advokathjelp.

sos-barnebyer.no/testament Tlf. 23 35 39 49 / 23 35 39 00


14

fotorepoRtasje: TEMA Sidetittel små store gleder

gleden over de små ting

Foto: Robert Fleischanderl

Barndommen består av så utrolig mange fine øyeblikk. En god klem, kveldsmat med familien, tøysing under tann­ pussen. Disse øyeblikkene bør være en naturlig del av alle barns hverdag­. I SOS-barnebyer over hele verden får barn en ny mulighet til å oppleve de små, men viktige øyeblikkene. Tekst: C amilla Gilje Thommessen


15

Lykken er 책 bade. Nongkhai, Thailand.


Foto: Senad Gubelic

16

Foto: Benno Neeleman

Små hjelpere og kjøkkenprat. Sarajevo, Bosnia-Hercegovina.

Bestefars omsorg.

Pingyao, Kina.

De fineste øyeblikkene i livet er de som skjer hver dag.


17 Brødre for livet.

Foto: Katerina Ilievska

Kraljevo, Serbia.

Foto: Nusrin Somchat

God natt, lille venn. Bangpoo, Thailand.

xxxx


18

TEMA Sidetittel

«

Vi må tenke på andre enn oss selv også.

Foto: lisa selin

barn hjelper barn

18

Femteklasse på Darbu skole er stolte vinnere av et nasjonalt miljøspill og har valgt å dele premien med SOS-barnebyer.

Norgesmestere deler gevinsten Elevene i femteklasse ved Darbu skole utenfor Drammen ble norgesmestere i melkekartongbretting, isbjørnambassadører og støttespillere for SOS-barnebyer på en og samme dag. Tekst: camill a delbekk

I regi av Grønt Punkt og Renovasjonsselskapet for Drammensregionen ble femteklasse ved Darbu skole invitert til å delta i «Jakten på kartongmeterskatten», et miljøspill utviklet i samarbeid med WWF (Verdens naturfond). Elevene måtte brette og kildesortere melkekartonger for å komme videre i spillet, der også aktuelle kunnskaper ble testet. Blant 6000 klasser og totalt 150 000 elever over hele landet gikk Darbu-elevene av med seieren. De vant førstepremien på

20 000 kroner og valgte å dele den med barn som trenger hjelp. Deler premien med SOS-barnebyer

– Vi gir 5000 kroner til SOS-barnebyer. Vi må tenke på andre enn oss selv også, men resten­skal vi bruke på turer til Bø Sommar­ land og Drammensbadet, sier Christiane Darbo (10) og Emil Granbakken (9). Tittelen som isbjørnambassadører ble gitt av Grønt Punkt, fordi elevene gjennom sitt miljøengasjement har bidratt til å gi

isbjørn og utrydningstruede dyrearter bedre leveforhold. De fikk utdelt en isbjørnbamse som takk for innsatsen – og den ble døpt Tussi. SOS-barnebyer sender en stor takk til de bevisste og rause elevene i Darbu. Kilde: Drammens Tidende


barn hjelper barn

19

SOS-kryssord KONTINENT MED BARNEBYER

BARN SKAL HA EN TRYGG .......

REISTE

SLEMT VARM DRIKK

VENTETID FØR JUL GI IKKE VI FUGLEN

RATTET

BARNEBYER GIR TRYGGE ....

5+5= IDET

TREKKE

IKKE GAMMEL

PLATEPRATER

Foto: Solveig Tofte

DYRET

ORDNE SENGEN SAUEBARN

SID

De eldste barna hadde ansvaret for suppesalget i Støren barnehage. Alexandra (4), Natali (5), Sandra (5) og Ingrid (5) er stolte kokker.

Solidaritet og suppe i Støren barnehage Suppe, kaker, muffins og rips- og rognebærgele var populært da Støren barnehage solgte hjemmelaget mat til inntekt for SOSbarnebyer.

BARN SKAL HA EN TRYGG .......

KONTINENT MED BARNEBYER

VENTETID FØR JUL GI

O F R T I K L A

RATTET

5+5=

DYRET

SID

R E O R E D A U A N G G L

IKKE VI

FUGLEN

IDET

IKKE GAMMEL

PLATEPRATER ORDNE SENGEN

SAUEBARN

D E T H D J R E A M

BARNEBYER GIR TRYGGE ....

TREKKE

røtter, og de plukker bær og frukt i hagene i familiene sine. Så lages det bakevarer, syltetøy og suppe som selges til familie og venner. Inntektene i år ble 12 200 kroner, og barna vet akkurat hvem som skal få dem. – Vi skal gi pengene til Mohcine og Fatima i SOS-barnebyer i Marokko, forteller Ingrid (5) til Trønderavisa.

Omvendt julekalender Også i år kan skoleklasser over hele landet delta i SOS-barnebyers Omvendt julekalender. I fjor deltok nesten 750 klasser fra 245 skoler. Totalt ble det samlet inn 800 000 kroner til SOS-barnebyers arbeid for sårbare barn over hele verden. Vi håper på enda større oppslutning i år og at elever over hele landet skal fylle adventstiden med mening – og gi istedenfor å få. Følg Omvendt julekalender på våre skolesider på sos-barnebyer.no

Foto: Knut Jenssen

I anledning FNs internasjonale barnedag i oktober selger barna i Støren barnehage i Sør-Trøndelag hjemmelaget mat for å hjelpe andre barn. Det er de eldste barna som hvert år har ansvaret for å markere verdensbarne­ dagen. Forberedelsene starter allerede på våren­når de setter poteter i en egen åker bak barnehagen. I tillegg dyrker de gul­

Løsningen finner du på våre nettsider SLEMT REISTE VARM DRIKK sos-barnebyer.no (gåHinn på O Nyheter og A Magasinet D V Evårt). N T presse og velg

Khadidja Wenham (10) og Bjørn Blix (11) kniver om seieren i sekkeløpet på skolens åpne dag.

Åpen dag på Bjerkaker skole Sekkeløp var en populær aktivitet under åpen dag på Bjerkaker skole i Tromsø på FN-dagen 24. oktober. I strålende høstsol var konkurranseinstinktet skjerpet hos store og små. – Det er artig med åpen dag. Vi har løpt Solidaritetsjoggen i Folkeparken, og for hver runde la vi på penger og fikk et stempel. Pengene går til SOS-barnebyer, sa Sofie Storheier (8) og Mary Kristoffersen (8) til avisa iTromsø.


20

sos-partnere

på sporet til russland Linda Sørensen (over) i Oslo Sporveiers Arbeider­forening ble berørt av møtet med lille Emilie (5 måneder) og moren hennes Katja (17) i Murmansk. SOS-mor Larissa gir god omsorg til barna i SOSbarnebyer i Kandalaksha.

SOS-familieprogrammet «Together with Mum» • Startet 2006 i Murmansk og 2008 i Kandalaksha • Hittil hjulpet 120 barn og deres mødre i Murmansk og 53 i Kandalaksha • Barna er 0–3 år gamle • Pedagoger, psykologer og sosialarbeidere bistår • Tett samarbeid med sosiale myndigheter, fødeklinikken og skolene i regionen • Bistår mødrene i å finne ressurser så de kan oppdra barna sine selv • Mange av mødrene som har deltatt, har blitt frivillige for programmet og hjelper nå andre unge mødre


Oslo Sporveier har besøkt SOS-barnebyer i Murmansk­og Kandalaksha – Livet er tøft her, og derfor er arbeidet til SOS-barnebyer ekstremt viktig, sier Linda Sørensen i Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA). Hun er en av fire som vant en reise til SOS-barnebyer i Russland. Tekst og foto: Turid Weisser

Medlemmer i Oslo Sporveiers Arbeider­ forening (OSA) har støttet SOS-barnebyen i Kandalaksha og familieprogrammene i Murmansk i Russland siden oppstarten i 2004. Etter en loddtrekning vant fire medlemmer en reise til SOS-programmene i Kandalaksha og Murmansk. – Jeg var ganske skeptisk til hvordan jeg ville oppleve det å dra til Russland og treffe barna og kulturen der. Man har jo i mange år sett i media hvordan det kan være, forteller Linda Sørensen i OSA. – Men jeg ble positivt overrasket. Jeg så klart at arbeidet til SOS-barnebyer nytter. Stolte barn i barnebyen

Nordmennene besøkte først familiehuset som OSA støtter i barnebyen i Kandalaksha. Her ble de møtt av nysgjerrige og ivrige barn som ville vise fram det de hadde. – Barna var utrolig søte og stolte av hjemmet sitt. De hadde egne rom med sine egne ting og kjæledyr som hunder, katter og mus. De var som en vanlig familie, det kunne man se på barna. De hadde hverandre. SOS-moren hadde full kontroll på huset og ungene, og sånn må det jo være når man skal holde styr på seks energiske barn. Etter dette besøket skjønner jeg enda bedre at dette er et engasjement som nytter, sier Linda. «Together with Mum»

OSA-medlemmene fikk også et spennende innblikk i SOS-familieprogrammene i Murmansk­. Det ene programmet, «Together with Mum», er spesielt rettet mot enslige mødre. Her får de støtte, veiledning og økonomisk hjelp, slik at de skal klare å gi barna sine en god oppvekst. En viktig

målgruppe er alenemødre som står i fare for å forlate spedbarna sine på fødeklinikken. SOS-barnebyer disponerer en leilighet hvor det kan bo to mødre med sine barn. Her har 16 barn med mødre bodd siden oppstarten. Selv om leiligheten ligger i et av de mest belastede områdene i Murmansk, er det en varm og hyggelig atmosfære her. 17 år og alenemor

Katja er en av mødrene som bor i leiligheten nå. Hun er 17 år og har datteren Emilie på fem måneder. Den lille jenta ser sunn, glad og tillitsfull ut. Katja forteller at hun er foreldreløs og har vokst opp på barnehjem. Da hun ble gravid, var hun avgangselev på skolen, hadde ingen steder å bo med babyen og visste ikke hva hun skulle gjøre. – SOS-barnebyer har vært veldig viktig for meg og for at jeg har klart å beholde barnet mitt, sier hun. Nå ser Katja lyst på framtiden. Hun vil få seg egen leilighet og utdanning. Hun har også fått god kontakt med barnets far. – Kanskje vi gifter oss en dag, sier Katja. – Men det har ingen hast. For Linda Sørensen ble besøket enda en positiv opplevelse og inspirasjon til å støtte videre. – Det ble et sterkt møte med jentene som ikke var mer enn 17 og 19 år gamle. Men de var stolte og fortalte mye positivt om SOS-barnebyer. Jeg følte at uten dette prosjektet hadde det ikke gått bra med disse to flotte jentene og deres babyer. Livet er tøft i Murmansk, og derfor er det arbeidet SOS-barnebyer gjør, ekstremt viktig. For å kunne hjelpe så mange som mulig, er SOS-barnebyer avhengig av våre bidrag. Og jeg kan med hånden på hjertet si at dette nytter, sier Linda.

SOS-Husbygger SOS-husbyggere finansierer byggingen av ett eller flere familiehus i ulike SOSbarnebyer. Et familiehus gir hjem til 6–12 barn og deres SOS-mor. Husene bygges i en standard som tåler ca. 30 år uten store vedlikeholdskostnader. Slik bidrar SOShusbyggerne til å skape trygge hjem for foreldreløse og sårbare barn i generasjoner. SOS-husbyggere får en synlig plakett­på huset med navn eller logo og rapporter underveis i byggeprosessen. Når barna er flyttet inn, kan SOS-husbyggerne bli faddere for barna. For mer informasjon, kontakt Nina Edholm. Telefon: 23 35 39 57 E-post: bedrift@sos-barnebyer.no

• ABB • Ansatte i SAS • BW Gas • Eplehuset • Fagforbundet • F.H. Lorentzen AS • Finn.no • Hjelp 24 • Kruse Smith Entreprenører AS • Lilleborg • Macama • NetCom AS • Nexans • NSB og Mantena • Obos • Odfjell Drilling AS • Oslo Sporveiers Arbeiderforening • Pierre Robert Group • Prosafe • Rolf Døvle • Skretting AS • SOS-frivillige i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Telemark, Rogaland, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Øvre Hallingdal. • Stiftelsen Balder • Stor-Bergen Boligbyggerlag • Stormberg


nødhjelp

foto: mariantonietta peru

22

SOS-barnebyer har siden august sørget for mat og drikkevann til barn ved fem skoler i Marsarbit i Kenya. For flere av barna er dette den eneste maten de får i løpet av dagen. – Næringsrik mat og rent vann har fått barna tilbake til skolen, og de er livlige, glade og ivrige etter å lære igjen. Gratis måltid ved skolen redder livet til mange av disse barna, forteller lærer ved Comboni skole i Marsarbit, Lucy Lomagul Abalem.

Økende behov

for nødhjelp Naturkatastrofer øker dramatisk i antall og omfang I alle katastrofer er det barna som rammes hardest. SOS-barnebyers omfattende tilstedeværelse gjør oss til en naturlig bidragsyter i katastrofer, som hungersnøden på Afrikas Horn. Tekst: Torunn W. Gilje

Den verste tørken på 60 år i et konfliktfylt område har ført til en enorm humanitær krise på Afrikas Horn. SOS-barnebyer har vært etablert i området i mer enn 30 år og deltar i nødhjelpsarbeidet i de tre hardets rammede landene Kenya, Somalia og Etiopia. I Marsarbit, Kenya, får 2000 husstander nødrasjoner via elektroniske matkuponger. Kupongene er per-

sonlige for å sikre at hjelpen går til dem som trenger den mest. Barna ved fem grunnskoler i Marsabit får mat på skolen, noe som redder liv og gjør det mulig for barna å kunne følge undervisningen. Barna og befolkningen ellers får også rent drikkevann. I Somalia sørger SOS-barnebyer for mat, rent drikke­vann og høyproteinprodukter til sultram-


23

foto: sos-Etiopia

nødhjelp

mede. SOS-barnebyer gir mat og beskyttelse til barn som kommer til flyktningleirene i Somalia uten nær familie. Mobile SOS-klinikker i flyktningleirer vaksinerer mot og behandler meslinger, hjernehinnebetennelse, diaré, luftveisinfeksjoner og andre sykdommer. SOS-barnebyer samarbeider også med andre organisasjoner for å skape barnevennlige områder i flyktningleirene. Gode i Etiopia er et område som i tillegg til å være hardt rammet av tørken, mottar store flyktningmasser fra Somalia. Her gir SOS-barnebyer nødhjelp til mer enn 1500 tørkerammede familier. I september hadde SOS-barnebyer delt ut 38 tonn basisvarer. Nødhjelpen utvides i samarbeid med andre hjelpeorganisasjoner på stedet. SOS-barnebyers medisinske senter i Gode drar ut i de mest utsatte landsbyene i området. Flere og større

Naturkatastrofene kommer stadig tettere og er mer alvorlige enn tidligere. I 2010 var det 385 naturkatastrofer i verden, nesten tre ganger så mange som for 30 år siden. Disse rammet til sammen 217 millioner mennesker. I 2050 vil 1,5 milliarder mennesker bo i områder som er spesielt utsatt for flom, jordskred, tørke, tropiske stormer og jordskjelv. Det er mer enn en fordobling fra 2000. I tillegg har ustabile politiske situasjoner, borgerkriger og væpnede konflikter resultert i at millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.

Nødvendig beskyttelse

Kriger og naturkatastrofer rammer alltid barna hardest. Mange blir foreldreløse eller alene, og en katastrofesituasjon gjør barn utsatt for vold, misbruk, utnytting, trafficking og å bli rekruttert som barnesoldater. Under og etter en katastrofe blir også barns rett til god fysisk og psykisk helse og utdanning­i større grad brutt. En viktig oppgave for SOS-barnebyer er å hindre at barn blir utsatt for misbruk, omsorgssvikt og utnytting og sørge for at de får beskyttelse i krig og naturkatastrofer. Målet er å gjenforene barna med foreldre eller annen familie. I tilfeller der det ikke er mulig, kan barna få et nytt hjem i en SOSbarneby. Lokal og effektiv hjelp

I akutte katastrofesituasjoner bidrar SOS-barnebyer med en rekke humanitære tiltak som utdeling av mat, vann, telt og klær, vaksinering og medisinsk behandling. Med mer enn 30 000 ansatte i 133 land og territorier verden over kan SOS-barnebyer gi rask og effektiv nødhjelp, basert på lokalkunnskap og erfaring i det rammede området. I utsatte områder har SOS-barnebyer også egne medisinske sentre, som gjør det lettere å sette i gang nødhjelpstiltak raskt. Å være godt etablert på stedet og en organisasjon som er kjent blant folk flest er en stor fordel og gjør SOS-barnebyer til en naturlig bidragsyter i katastrofer.

Høygravide Barey fra Somalia gikk i mer enn to uker sammen med mann og seks barn til Gode i Etiopia for å unnslippe hungersnøden. Barey er glad for å få hjelp og er optimistisk med tanke på framtiden for familien.

sos-barnebyers nødhjelpstiltak: • utdeling av mat, vann, medisiner, telt og klær • omsorg og beskyttelse for barn som er alene • medisinsk hjelp • skolegang og fritidsaktiviteter for barn i flyktningleirer • terapeutisk hjelp • gjenoppbygging av boliger • søk etter slektninger og gjenforening med familie


B-Postabonnement Returadresse: SOS-barnebyer PB 733 Sentrum 0105 Oslo

SOS-barnebyer ønsker alle våre givere en riktig god jul

Du bidrar til at barn over hele verden får en trygg oppvekst med gode øyeblikk. Tusen takk for din støtte!

Bli SOS-fadder på sos-barnebyer.no eller ring 02210

Foto: Michela Morosini

En ekstra takk til alle som har vervet nye faddere i året som har gått.

SOS-magasinet nr. 4 2011  
SOS-magasinet nr. 4 2011  

SOS-magasinet nr. 4 2011

Advertisement