Issuu on Google+

4

TEMA GIVERGLEDE

Å GI – OG Å FÅ – Jeg kjenner en dyp glede, og en følelse av noe ekte og sant når jeg gir, sier Silje Nergaard. Men hvorfor gjør det egentlig så godt å gi? Tekst: DAVID BRÆNDELAND


p

FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG

TEMA GIVERGLEDE 5


6

TEMA GIVERGLEDE

«I NEED TO EXPLAIN WHERE I WENT AMISS. AND TELL HER I WILL SAVE HER FROM ALL OF THIS.» (Fra sangen “Let me be troubled”, av Silje Nergaard )

Mennesker har en medfødt motivasjon for å ta vare på hverandre, viser spedbarnsforskningen.

Noen påstår at mennesker er grunnleggende egoistiske. At alt vi gjør skyldes et behov for å skaffe oss mest mulig selv. Men er det egentlig slik? Bidragene til SOS-barnebyer har økt med mer enn det dobbelte de siste ti årene. I tillegg gir vi av vår tid, vårt engasjement og vår innsats. Gjør vi det bare for å få noe igjen? Eller ligger det noe i oss, som gir oss et behov for å hjelpe andre?

reiste Silje Nergaard på nytt for å besøke barnebyen. Nergaard beskriver følelsen av å gi som en helt egen, dypere form for glede. – Det er en ikke-selvisk glede. Jeg går inn i et rom i meg selv, der det ikke handler om å skaffe seg flere goder. Et rom der jeg skjønner hvor lite som skal til for å glede eller hjelpe et annet menneske. Tar vi et skritt tilbake, tror jeg vi alle har kjent på denne følelsen, sier Nergaard.

ANSIKT TIL ANSIKT

– Å møte den modige 14 år gamle jenta Rebecca i Blantyre i Malawi, som har passet sine småsøsken alene siden hun var ti år, var sterkt. Å se hvordan hun hver dag kjemper for å overleve og komme igjennom dagen, gjorde meg overveldet, forteller Silje Nergaard. Siden 2005 har den norske jazzvokalisten hatt et brennende engasjement for barn som Rebecca. Hun er SOS-fadder, og har selv vært aktiv i arbeidet med å finansiere barnebyen Blantyre i Malawi. Høsten 2012

– MÅ TÅLE Å ÅPNE ØYNENE

Psykologiprofessor Hilde Eileen Nafstad har skrevet boka ”Det omsorgsfulle mennesket”. Hun har forsket på hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør. Følelsen Nergaard beskriver kan ha sammenheng med at vi har et medfødt behov for blant annet å gjøre livet bedre for andre, mener Nafstad. –Når vi gir, gjør vi det ikke bare for å få det bedre selv. Alt tyder på at vi mennesker har en naturlig motivasjon for også å ivareta andre mennesker, forklarer Nafstad.

Denne motivasjonen har, ifølge Nafstad, sammenheng med at vi allerede fra fødselen av er helt avhengige av å være sammen med hverandre og av å ha relasjoner til hverandre. Senere utvikler vi gjerne en mer avansert empati, der vi lever oss mer inn i andre menneskers liv. – Når man blir oppmerksomme på andres følelser er det naturlig for oss å spørre oss selv, hva trenger den andre? Hva kan jeg bidra med? sier Nafstad. Så når vi blir konfrontert med mennesker som lider, viser forskning at vi ikke automatisk stenger ute inntrykk, lukker øynene eller skrur av tv-en, selv om det kan oppleves ubehagelig. Silje Nergaards sang ”Let me be troubled” handler om nettopp dette. Hun forteller at det kan være ubehagelig å møte lidelsen. – Vi må tåle å holde øynene åpne, selv om det er mest behagelig å lukke dem. Vi skylder dem det – å orke å se. Det er de som lever dette livet, sier Nergaard.


7

FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG

TEMA GIVERGLEDE

Å være opptatt av noe utenfor oss selv er avgjørende for å kunne bli lykkelige.

«

– Vi lever som på en klode av overflod! Da er det fint å ha et fadderbarn å fortelle om, et bilde på kjøleskapet som minner om en annen verden.

HVA SKJER MED OSS?

Silje Nergaard sier hun får energi og blir takknemlig av å gi. En annen SOS-fadder beskriver det som bedre å gi enn å få. Hva skyldes disse følelsene? Det skjer tydeligvis noe med oss når vi gir. Mye tyder på at vi blir lykkeligere av det. I et forsøk sammenliknet den amerikanske professoren Michael Norton lykkefølelsen hos de testpersonene som brukte penger på seg selv, med dem som brukte penger på andre. Det viste seg at personene som ble bedt om å kjøpe noe til andre ble merkbart lykkeligere, enn de som kjøpte noe til seg selv. Hva de hadde kjøpt spilte ingen rolle. Professor Hilde Nafstad mener det gode

liv handler nettopp om å være opptatt av noe utenfor oss selv. – Det er naturlig og grunnleggende for oss som mennesker. Vi blir ulykkelige, og noen deprimerte, hvis vi ikke gir. Selv om det selvsagt går en grense for hvor mye lidelse vi orker å ta inn over oss, sier Nafstad. SØSKEN I ET ANNET LAND

Mange voksne blir SOS-faddere når de får egne barn. Slik viser de barna at det finnes andre mennesker der ute, utenfor den innerste sirkelen. Å vise empati, ved å leve oss inn i andre menneskers liv, er noe vi kan – og bør trenes opp til, mener Nafstad. – Når barna er små kan man lære dem å bli oppmerksomme på andres lidelser.

Man kan trene barna sine i å reflektere over hvordan andre har det. For eksempel ved å spørre – hvordan tror du hun kjente det da du dyttet henne? sier Nafstad. Silje Nergaard er blant mange SOS-faddere som selv har egne barn. Hun beskriver det sterke i å komme hjem og se overfloden våre barn lever i. Barn som går i bursdag, blir sunget for om kvelden og holdt rundt. Og om andre barns jakker som henger på knaggen og aldri blir hentet – fordi man har så mange andre. – Vi lever som på en klode av overflod! Derfor kjenner jeg det som et ansvar å formidle til barna mine at det finnes en verden der ute. Da er det fint å ha et fadderbarn å fortelle om, et bilde på kjøleskapet som minner om en annen verden, sier Silje. Vi har spurt noen av de som har gitt til SOS-barnebyer om deres forhold til det å gi. Les mer på neste side.

p


8

TEMA GIVERGLEDE

FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG

FOTO: DAVID BRÆNDELAND

5 GIVERE

1. Hva fikk DEG til å begynne å gi? 2. Hva gir det deg å gi? 3. Hvorfor valgte du å gi til SOS-barnebyer?

NAVN: Andreas Ygre Wiig ALDER: 31 år BAKGRUNN: Snowboardkjører og fadder for fire fadderbarn.

NAVN: Kari Lisbet Jarnfeldt ALDER: 62 BAKGRUNN: Lager ”Glassengler” på Kirkens Bymisjons prosjekt, som i fjor ga inntektene til SOS-barnebyen i Swaziland.

«ALT BEGYNTE MED MAMMA»

«Å HJELPE ER VÅR NATUR»

1. Som idrettsutøver handler det mye om

1. Selv om jeg er uføretrygdet, orket jeg

en selv, og man blir lett litt egoistisk. I begynnelsen var det mamma som var engasjert. Jeg husker at hun sa til meg: «Nå som du er kjent, må du bruke det til å gjøre noe bra.» Jeg begynte med å ha ett fadderbarn. Da jeg så at hjelpen kom fram – at det nyttet – fikk jeg lyst til å gi mer.

2. I min hverdag får jeg litt lite tid med familie og venner. Da er det ekstra fint å bety noe ekstra for noen. Når man tenker på hvor mye man har, er det lett å gi mer. Selv om jeg av og til kan ha lyst til å lukke det litt ute, og nesten er litt redd for å gå inn i det, er det godt å gi. Selvsagt får jeg bedre samvittighet av å gi, men jeg tror ikke det er grunnen til at jeg gjør det. Jeg føler meg ikke akkurat som noen engel av den grunn.

3. Med SOS-barnebyer får jeg mulighet til å følge oppveksten til et bestemt barn. Jeg ser at jeg selv helt konkret utgjør en forskjell og at arbeidet er langsiktig. Tenk på hvor mye forskjell én person kan utgjøre!

ikke å sitte hjemme og tvinne tommeltotter. Å jobbe med kreative ting, og å produsere noe, er moro også. Dessuten skulle det bare mangle at vi engasjerer oss. Jeg mener det er i vår natur å hjelpe andre. Vi er jo avhengige av hverandre, og jeg føler at jeg har et ansvar for andre mennesker.

2. For meg personlig er felleskapet man får når man deltar i noe slikt som dette kanskje viktigst. Kirkens Bymisjon har blitt som en familie for meg. Jeg var med både i fjor og i år og lagde engler, og i år hang vi opp over 700, både store og små på en vegg i Rådhuset. Det er så godt å se hva alt dette fører med seg.

3. Jeg synes det er flott at pengene går til en ideell organisasjon som SOS-barnebyer. Det viktigste for barn er jo forutsigbarhet og trygge omgivelser. Dette får de først og fremst i hjemmet. Det er her de sover, spiser, lærer å pusse tennene, får nærhet – i det hele tatt alt som handler om å få omsorg.


FOTO: DAVID BRÆNDELAND

FOTO: PRIVAT

NAVN: Silje Grøstad Frydenlund ALDER: 9 år BAKGRUNN: Har solgt kaker og saft til inntekt for SOS-Barnebyer, og har fått inn 525 kroner.

NAVN: Bernt Phillipson ALDER: 83 år BAKGRUNN: Har vært fadder, frivillig, delt ut magasiner på legekontorer og i postkasser og har testamentert til SOS-barnebyer.

NAVN: Tore Ulstein ALDER: 44 BAKGRUNN: Styreleder og visekonsernsjef i Ulstein Group, som har bidratt med hovedfinansiering av renovering av SOS- barnebyen i Porto Alegre i Brasil.

«JEG LIKER GODT Å HJELPE»

«FØLER FORTSATT HÅPET»

«VI MÅ LØFTE BLIKKET»

1. Jeg hørte at noen andre hadde samlet

1. Det hele begynte allerede på 70-tallet.

1. Ulstein har i en årrekke støttet ulike

inn penger, og at de syntes det var gøy, så da fikk jeg også lyst. Det er jo viktig å dele med andre som ikke har det så bra.

2. Vi satt på torget på Jevnaker, sammen med mamma og broren min Anders. Vi samlet inn 525 kroner! Jeg likte godt å hjelpe andre, selv om det var litt slitsomt.

3. Jeg har hørt om SOS-barnebyer fordi vi har et fadderbarn i Thailand, som er nesten like gammel som meg, som vi sender en pakke når det er jul og bursdag. Det er fint når noen passer på at barn har foreldre, slik at man får kos og noen som passer på deg. Ikke alle har det slik. Særlig ikke når det er krig der de kommer fra.

9

FOTO: JO STRAUBE/ULSTEIN GROUP ASA

TEMA GIVERGLEDE

Jeg hadde stort behov for å være til nytte, og for å finne noe ordentlig å engasjere meg i. I avisa kom jeg over et møte for faddere i Skien og kjente at dette ga mening. Det ga meg en følelse av å få gjøre noe konkret.

2. Det gir meg faktisk mer glede å gi enn å få. Jeg husker særlig da SOS-barnebyen i Estland ble bygget, like etter murens fall. Jeg har opplevd både andre verdenskrig og den kalde krigen, og dette ga meg en god følelse – en følelse av håp. Det er en følelse jeg sitter med fremdeles i dag.

3. Det å arbeide med barn, er å bygge på framtiden. Jeg vet ikke hva det skyldes, men SOS-barnebyer gir veldig tillit. Kanskje fordi SOS-barnebyer er mer jordnær enn en del andre organisasjoner.

«Dette ga meg en god følelse – en følelse av håp. Det er en følelse jeg sitter med fremdeles i dag»

gode tiltak som ikke har direkte med forretningsdriften vår å gjøre. Vi hadde et ønske om et langsiktig og godt samarbeid med en større organisasjon, og vi mener at SOS-barnebyer gjør et veldig viktig og godt arbeid.

2. Jeg fikk i høst anledning til å besøke SOS-barnebyen i Porto Alegre sammen med min kone og mine to døtre. Det å få besøke barnebyene og se at pengene har kommet frem og bidratt til betydelige forbedringer for så mange, blir jeg både glad og stolt av. Vi bor i et land med høy velferd og kan fort glemme at ikke alle har det som oss. Besøket gav oss sterke inntrykk og mange refleksjoner.

3. Vi jobber i en familiebedrift, og for oss står familien sterkt. SOS-barnebyer har fokus på familien og vi har selv fått oppleve hvor viktig dette er. Det å bygge familiebåndene, både biologiske og ikke-biologiske, og å holde søsken sammen er svært viktig. På reisen vår til Brasil fikk vi se SOS-mødrenes viktige rolle for å bygge trygghet i familieenhetene. Det å satse på barn og å skape trygge rammer, er helt avgjørende for læring, og en god måte å yte hjelp på.


Å gi og å få