Issuu on Google+

책rsrapport Sos-barnebyer 2010

trygge hjem for barn i generasjoner


2

nøkkeltall

tall og fakta «Det er lett å gjøre godt når så mange mennesker bidrar.» Hermann Gmeiner, SOS-barnebyers grunnlegger

96 842

hvor kommer pengene fra

SOS-fadderskap

140 000

41

øvrige givere

12%

56

gjennomsnittlig årlig vekst siden 2000

82,4%

Fadderbidrag: 56 % Andre innteker 41 % Tilskudd (offentlig støtte) 3 %

3

HVA BRUKES PENGENE TIL

Innsamlingsprosent

3 2

11,4 % av norske

husholdninger støtter SOS-barnebyer.

483

16

millioner kroner i inntekter i 2010

79 Programarbeid: 79 % Inntektsfremmende tiltak 16 % Annen formålskapital 3 % Administrasjon 2 %

Viktige hendelser 2010  t omfattende nødhjelpsarbeid ble igangsatt etter E jordskjelvet i Haiti i januar, og nær 25 000 barn har fått hjelp av SOS-barnebyer. SOS-barnebyen i Huambo, Angola, ble offisielt åpnet 28. september. Barnebyen, som vil gi omsorg, helsetilbud og utdanning til over 1000 barn og deres familier, er i sin helhet finansiert av Fagforbundets medlemmer. 120 barn vil få et nytt hjem i SOS-barnebyen Bataan, Filippinene, finansiert av flere norske rederier. Barnebyen ble offisielt åpnet 30. august.

 en norskfinansierte barnebyen i Siteki ble offisielt D åpnet i oktober, og over 3000 barn og deres familier får bistand gjennom denne virksomheten. Som første organisasjon har SOS Children’s Villages International innført FNs nye retningslinjer for alternativ omsorg. De nye retningslinjene, som er utarbeidet av en rekke organisasjoner med SOS-barnebyer blant de ledende, vil være førende i både omsorgs- og rettighetsarbeidet. TV 2’s Artistgalla ble arrangert for SOS-barnebyer 10. april og ga 4500 nye SOS-faddere.


SOS-barnebyer årsrapport 2010

Vår visjon Alle barn hører til i en familie og utvikler seg med omsorg, respekt og trygghet.

Historie:

Foreldreløse barn etter 2. verdenskrig var motivasjonen for etableringen av den første SOS-barnebyen i Østerrike i 1949. Østerrikeren Hermann Gmeiner ønsket å gjøre noe for de mange barna som i løpet av 2. verdenskrig hadde mistet familien sin. Gmeiners tanke var å gi barna en ny familie og et nytt hjem i trygge omgivelser. Hans familiebaserte barneomsorg var basert på fire grunnleggende prinsipper: mor, søsken, hjem og samfunn. Den første SOS-barnebyen ble bygd i Imst i Østerrike. Den første barnebyen utenfor Europa ble åpnet i SørKorea i 1963. «Komiteen for norske venner av SOS-barnebyer» ble dannet i Oslo i 1964. I 1983 ble komiteen omgjort til «Stiftelsen SOS-barnebyer Norge». I 1950-årene etableres det SOS-barnebyer i Frankrike, Tyskland og Italia. I 1960 og 70-årene sprer SOS-barnebyer seg utenfor Europa, først i Sør-Korea i 1963 og videre i Asia, og deretter Afrika og Amerika.

Oppdrag:

SOS-barnebyer gir de mest sårbare barna en familie og et trygt hjem, vi hjelper dem å forme sin egen fremtid og tar del i utviklingen av deres lokalsamfunn. Vi styrker familier slik at de selv skal bli i stand til å gi barna sine god omsorg, og gir barn som trenger en ny familie, et trygt hjem i en SOS-barneby. Vi sørger for at barn får utdanning, slik at de kan ta ansvar for seg selv som voksne og være bidragsytere i samfunnet sitt. Vi samarbeider med lokale myndigheter og partnere for å sørge for helse-, omsorgs- og utdanningstilbud, og i håndtering av nødhjelpssituasjoner. Vi er delaktige i samfunnet og responderer på sosiale og fysiske utviklingsbehov for de mest sårbare barna. Vi taler de mest sårbare barnas sak og jobber for at deres rettigheter innfris gjennom påvirkning av myndigheter og beslutningstakere.

Arbeid:

SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som arbeider for å gi barn et trygt hjem. SOS-barnebyers arbeid er basert på FNs Barnekonvensjon, FNs retningslinjer for alternativ omsorg og de internasjonale Tusenårsmålene. En SOS-barneby er et barne- og familiesenter med tiltak for foreldreløse barn og barn uten tilfredsstillende omsorg. Målet med tiltakene er å gi barn et trygt hjem – enten i egen familie eller i en SOS-familie – slik at de utvikler seg til selvstendige voksne som bidrar til samfunnet sitt. En SOS-barneby inneholder programmer innen omsorg, utdanning, helse og styrking av barns rettigheter. SOS-barnebyer driver over 2000 programmer og er etablert i 132 land.

Kontroll:

Vi sikrer at pengene kommer fram gjennom en tydelig og transparent virksomhet og gode kontrollrutiner. Tydelig og konkret virksomhet innebærer at giverne kan følge et barn, en barneby eller et prosjekt. Vi har et system med lokalt ansvar for og sentral kontroll og oppfølging av pengestrømmer. SOS-barnebyer har nulltoleranse overfor korrupsjon og har egne retningslinjer for dette som gjelder alle deler av organisasjonen og i alle land. Vi har kontinuerlig kvalitetskontroll og forbedring av systemer. Et felles internasjonalt regnskapssystem innføres for alle land i 2011. Styringsverktøy for å kontrollere de store pengesummene som samles inn og distribueres til ulike prosjekter rundt i verden, utvikles i takt med vekst i organisasjonen.

3


4

arbeidet vårt

 OS-barnebyer driver mer enn 2000 S programmer og er etablert i 132 land. 76 440 barn har sitt hjem i en SOSbarneby, og 299 900 barn er med i et SOS-familieprogram. SOS-barnebyer hjelper totalt 1 058 600 barn og deres familier verden over.

SOS-barnebyer Norge.

SOS-barnebyer Norge har finansieringsansvar for 174 SOS-program i 42 land. Norges portefølje vil utvides med fem nye SOSprogram de nærmeste årene.  orge på faddertoppen: N Norske faddere støtter 435 ulike SOSbarnebyer i 109 land, og står for hele 28 prosent av alle SOS-fadderskap internasjonalt.

En ny fremtid for de mest sårbare barna sos-barnebyers primære oppgave er å gi de mest sårbare barna et trygt hjem, og en god oppvekst. Krig, sult og naturkatastrofer rammer stadig vår målgruppe. 2010 var preget av store naturkatastrofer, og Mange barn har mistet sine hjem, og blitt foreldreløse. behovene er store for langsiktige tiltak for disse barna. Siden slutten av 1980-tallet har SOS-barnebyer iverksatt over 100 nødhjelpsprogram, og mange av dem har ført til opprettelse av permanente SOS-programmer. SOS-barnebyer har, med våre over 2000 programmer og mer enn 30 000 ansatte i 132 land, en unik tilstedeværelse som gjør at vi kan respondere raskt i nødhjelpssituasjoner. SOS-

SOS-barnebyer internasjonalt skal i løpet av 2011 utarbeide en ny policy for barn i nødhjelpssituasjoner. SOS-barnebyer Norge vil være en viktig partner i dette arbeidet.

barnebyer har et apparat med nasjonale, regionale og lokale ressurser. Vi har tilgjengelig infrastruktur, lokaler, transportmidler og lokale medarbeidere som kjenner kulturen og samarbeider med lokale og nasjonale myndigheter. I tillegg bistår våre internasjonale nettverk og ressurser i naboland. Dekker barnas behov

Nødhjelpsprogrammene er først og fremst rettet mot barn som er alene og mødre med barn som trenger hjelp. Å dekke barnas fysiske, medisinske og psykososiale behov, samt å beskytte dem og sørge for at de er trygge, er SOSbarnebyers hovedfokus. Barna får opphold i barnebyen, i telt eller innleide lokaler. SOS-barnebyer sørger vanligvis


SOS-barnebyer årsrapport 2010

Innsamlede midler

Totale inntekter

1000 mill. 900 mill. 800 mill. Svein Grønnern Generalsekretær i sos-barnebyer

700 mill. 600 mill.

TUSEN TAKK

500 mill. 400 mill. 300 mill. 200 mill. 100 mill.

Strømmestiftelsen

Care Norge

Leger uten grenser

Plan

SOSNorges Norsk barnebyer Røde folkehjelp Kors

Redd Barna

Kirkens FlyktningeNødhjelp hjelpen

En oversikt over inntektene til norske bistandsorganisasjoner gjengitt i Bistandsaktuet nr. 5/2010 viser store ulikheter når det gjelder hvor inntektene kommer fra. SOS-barnebyer har bred støtte i det norske folk, og er er norgesmester i å samle inn midler fra private givere. Den offentlige støtten er på tre prosent.

også for skolegang og fritidsaktiviteter for barn, samtidig som de får nødvendig terapeutisk hjelp. Nødhjelpsprogrammene deler også ut mat og andre basisvarer, sørger for husly og setter opp medisinske klinikker. Lokale og nasjonale myndigheter, andre humanitære organisasjoner, FNorganer og SOS-barnebyer i naboland er viktige partnere i nødhjelpsarbeidet. Langsiktig omsorg

Etter en katastrofe er barn sårbare for trafficking og utnyttelse, og beskyttelse av barna er derfor den viktigste oppgaven for SOS-barnebyer. Målet vil alltid være å gjenforene barn med sin biologiske familie, så lenge det er til det beste for barnet. I de tilfeller der biologisk familie ikke kan oppspores, vil man i samarbeid med myndighetene finne den beste løsningen for disse barna. I noen tilfeller vil det være å få et nytt hjem i en SOS-barneby.

2010 startet med en enorm jordskjelvkatastrofe i Haiti. Rapportene fra det allerede kriseherjede landet utløste en stor giverglede, og vi takker SOSgivere og faddere for deres bidrag til nødhjelpsarbeid, gjenreisingen og det langsiktige SOS-arbeidet i Haiti. Årsberetningen forteller om de tiltakene som umiddelbart ble iverksatt i Haiti og hvilke planer SOS-barnebyer har for å hjelpe barna i Haiti fremover. For SOS-barnebyer er nødhjelp bare starten på et langsiktig arbeid. Det illustreres av historien om barnebyen i Mekelle, Etiopia, som ble etablert etter tørkekatastrofen midt på 70-tallet. Denne beretning viser hvilken enorm utvikling barnebyen har vært gjennom. I dag er den utvidet fra SOS-familiehus for foreldreløse barn, til en rekke omfattende og brede programmer av stor betydning for barn i lokalsamfunnet. Barnebyen i Mekelle har vært i virksomhet i 35 år. Nå trengs det en betydelig renovering slik at barnebyen med alle dens programmer kan være i virksomhet de neste 35 årene også. Vi takker for at vi har givere som også tenker så langsiktig og som vil være med på det virkelig lange løpet det er å medvirke til drift og videreutvikling av et prosjekt i et 70-80-års perspektiv.

5


6

et trygt hjem

Kindehafti blir født i Tigray-provinsen, Etiopia.

0 1 2 3 4

Faren dør og moren er svært syk. Kindehafti kommer til barnebyen, til SOS-mor Mama Takalesh. De bor i et leid hus i Mekelle. Hun begynner på skolen. Kindehafti og de andre barna flytter inn i den nye SOS-barnebyen i Mekelle.

5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Volleyball er favorittaktivitet ved siden av studiene.

15 16 17 18

Kindehafti avslutter studiene.

19 20

Jeg kan huske at jeg følte at alle problemene mine var over da jeg kom til SOS-barnebyer. Jeg fikk en SOS-mor, Mama Takalesh, som ga meg en god klem, vasket meg og ga meg nye klær.

21 22 23 24 25 Begynner i jobb som vaktmester på SOS-sykepleierskolen i Mekelle. Mama Takalesh, Kindehaftis SOS-mor dør.

Kindehafti gifter seg.

26 27 28 29 30 31 32

Får sitt første barn.

33 34 35 36 37 38

Kindehafti får sin andre sønn. Hun lever et godt liv med mann og barn og en meningsfull jobb!

40 41 42 43 ÅR

foto:frøydis asp ormåsen

39


SOS-barnebyer årsrapport 2010

Et trygt hjem etter katastrofen Mange barn opplever å miste alt på grunn av naturkatastrofer, krig og konflikter. i en krisesituasjon handler det først og fremst om livreddende tiltak. Men et liv kan ikke bygges på nødhjelp alene.

Derfor etablerer vi SOS-barnebyer med nye hjem til barn som har mistet familien sin i katastrofen, og tiltak for familier som har fått livsgrunnlaget sitt ødelagt. SOS-barnebyer tar langsiktig omsorg for de barna vi hjelper, også etter at katastrofen er over. Fra vanskelig start til et godt liv: Kindehafti Kiro ser på bildet av seg selv på veggen og kan huske at hun følte en enorm lettelse da hun kom til SOSbarnebyen i Mekelle. – SOS-barnebyen ga meg en trygg oppvekst og et godt liv. Bakgrunnen for SOS-barnebyers engasjement i Etiopia var tørkekatastrofen som rammet landet på 1970-tallet. Den første SOS-barnebyen ble etablert i Mekelle, og det aller første barnet som kom til barnebyen var Kindehafti. Hun hadde mistet faren sin og bodde med sin psykisk syke mor som ikke klarte å ta seg av henne. Kindehafti var liten, veksten hennes var hemmet av langvarig underernæring. – Jeg kan huske at jeg følte at alle problemene mine var over da jeg kom til SOS-barnebyer. Jeg fikk en SOS-mor, Mama Takalesh, som ga meg en god klem, vasket meg og ga

meg nye klær. Det var nok mat, jeg kunne nesten ikke tro at jeg skulle slippe å sulte. Underernæringen hadde gitt meg en funksjonshemming. Heldigvis diskriminerer ikke SOS-barnebyer, de gir alle barn den beste omsorgen de kan få. Og Mama Takalesh sa alltid at jeg ikke skulle la det hindre meg i å gjøre det jeg ville, forteller nå voksne Kindehafti. Den første tiden bodde Kindehafti sammen med SOSfamilien sin i et leid hus i Mekelle. SOS-barnebyen i Mekelle ble offisielt åpnet i 1976 av prins Mengesha Seyoum, som var en viktig pådriver for å få etablert SOS-barnebyer i landet. Siden den gang har barnebyen blitt utvidet med ungdomshus, barnehage, skole, yrkesskole med sykepleier- og landbruksutdanning, medisinsk klinikk og familieprogram. På veggen henger det fremdeles et stort/hvitt-bilde av Kindehafti da hun kom til barnebyen. – Så mange år har gått siden den gang. Jeg hadde en fantastisk SOS-mor. Hun døde for noen år siden, og jeg savner henne ennå. Heldigvis har jeg en veldig fin familie. Jeg er gift, har to barn og en meningsfull jobb. Uten SOS-barnebyer ville jeg ha endt på gata, i verste fall dødd. I stedet fikk jeg en en god mor, omsorg og skolegang. Jeg har fått et godt liv, avslutter Kindehafti.

Vi følger barna gjennom glede og vanskelige perioder. Barna skal oppleve støtte, omsorg og veileding i deres valg for framtiden. Som voksne har vi et ansvar for å lage oss tid til å lytte til deres historier og være tilgjengelig for det unike de har å fortelle.

Ella Aasen SOS-mor i barnebyen i Bergen

I rollen som SOS-mor må en være forberedt på å være her over tid. Dette for å kunne gi stabilitet, omsorg og trygghet. Dette er lange prosesser. Det er viktig at barn har få voksne og forholde seg til i oppvekstens mange ulike faser. Det gir støtte, trygghet og hjelp knyttet til sortering av hva det er som skjer i ulike faser.

7


et trygt hjem

deler. Dette er min familie nå. Jeg har en ny mor, og enda flere søsken. Det er trygt. Jeg trenger ikke å bekymre meg mer. Vi er nesten en alminnelig familie. Vi har bare møtt hverandre på en ualminnelig måte, sier Adhi.

Mot en bedre fremtid: Da tsunamien traff stranden ved Puducherry i India for seks år siden, gikk livet til Adhi i stykker. En ny familie i en ny barneby ga henne muligheten til å sette det sammen igjen, med gamle og nye biter. Den første SOS-barnebyern i India ble etablert i Greenfields i 1968. Nå er det 40 barnebyer i landet. Mange av dem har blitt etablert som en direkte følge av uroligheter og naturkatastrofer, hvor SOS-barnebyer først har bidratt med nødhjelp. Som etter tsunamien i 2004. Den traff sørøstkysten av India med en enorm kraft. Et av de aller hardest rammede områdene var Puducherry. Adhi var ti år da tsunamibølgene skylte inn over stranden der hun bodde. Hjemmet ble knust. Det ble familien også. Etter flodbølgen fikk faren store psykiske problemer og gikk inn og ut av sykehus før han døde. Moren taklet ikke den vanskelige hverdagen, hun klarte ikke å forsørge barna og endte opp med å forlate dem. Adhi og søstrene Vanitha, Vinodini og Krithika var igjen alene. En ny SOS-barneby ble bygd i Puducherry for å gi barn som hadde mistet foreldrene sine et trygt hjem, oppvekst med søsken, tilhørighet og skolegang. Der har Adhi og søstrene hennes fått et nytt hjem. De får vokse opp sammen og kan dele både det som har vært og fremtiden. De har også god kontakt med sine biologiske slektninger. – SOS-moren min pleier å si at bare den som har kjent sorg, vet hva lykke er. Det er sant. Jeg kjenner i alle fall begge

foto: georg willeit

foto:synne rønning

8

En hårsbredd fra døden På en av SOS-barnebyers 100 matstasjoner i Haiti legger en SOS-medarbeider merke til en liten avmagret jente. Hun er ett år, men veier bare fire små kilo. Han tror først at hun er død. Marevie lå helt stille i fanget på en eldre jente. Marevie var bare skinn og bein, og klarte ikke en gang å holde øynene åpne. Ett år gammel veide hun bare fire kilo. Moren var død i barsel, far hadde overlatt henne til noen som ikke brydde seg. Sakte men sikkert hadde Marevie sultet nesten ihjel. Den sterkt underernærte jenta ble brakt til sykehus i all hast og fikk livreddende behandling. Etter måneder på sykehus var hun sterk nok og kunne flytte inn i SOS-barnebyen i Santo. Der fikk hun et trygt hjem og en stor familie, som gir henne all den omsorgen og oppmerksomheten et barn trenger, og litt til. Hun er fremdeles liten og tynn, men hun blir sterkere og sterkere for hver dag som går. Sammen med venner og familie i barnebyen feiret Marevie toårsdagen sin i februar. En dag de som fant henne på matstasjonen året før, ikke trodde hun ville få oppleve.

Opplevelsene i SOS-barnebyen i Siteki har om mulig gjort det enda tydeligere for oss hvor viktig det er at barn har foreldre som er til stede.

Linda Ramseid Olsen og Gard Olsen Ansatte i Netcom

Vi er veldig stolte over at Netcom er med på å gi barn i Siteki en ny og god start på livet. I barnebyen får barna gode erfaringer. Det handler om å bli sett og ha noen å dele gleder og sorger med. Barn må lære å stole på at selv om noe er vondt, så kan det bli bedre. SOSbarnebyer gjør en viktig jobb for disse barna.


SOS-barnebyer årsrapport 2010

9

1. Familieomsorg

SOS-barnebyers arbeid i Vietnam startet i 1967. I dag har landet 13 barnebyer som har gitt et trygt hjem til totalt 2 927 barn, mye takket være trofaste støttespillere fra Norge. Arbeidet forsetter og utvides: Orkla skal finansiere en ny SOS-barneby i Pleiku.

2. utdanning

SOS-yrkesskolen i Lilongwe i Malawi har siden åpningen i 2004 utdannet over 500 ungdommer. Alle er tidligere elever som av ulike grunner sluttet på skolen. 70 prosent av elevene har fått jobb eller startet eget firma. De fleste av de andre har startet på ytterligere utdanning og majoriteten av disse er jenter.

3. helse

– Hver familie er forskjellig og har ulike utfordringer, og det er viktig å tilpasse hjelpen til den enkelte families behov.

Det var en opplevelse å delta under åpningen av SOS-barnebyen i Huambo sammen med Fagforbundet. Dette er et eksempel på solidaritet med de aller svakeste og mest sårbare i Angola.

Jon Vea Norges ambassadør i Angola

Huambo er den byen som ble hardest rammet av borgerkrigen som tok slutt i 2002. Behovene er store på det humanitære området i Angola – og det er ftusenvis av foreldreløse barn. Den nye SOS-barnebyen har som mål å fange inn noen av disse barna som har behov for hjelp og omsorg.

Over 16 millioner barn har mistet en eller begge foreldrene på grunn av aids. 2,5 millioner barn er smittet av hiv. SOSbarnebyer driver forebyggende arbeid, tilbyr medisinsk behandling og økonomisk, psykososial og juridisk bistand, sørger for skolegang og gir hjelp til å starte med inntektstbringende aktiviteter.

4. barns rettigheter

SOS-barnebyer gikk som første barneorganisasjonen i Benin ut mot fysisk avstraffelse og misbruk av barn. Organisasjonen fikk kritikk fra flere hold for sin involvering i kampanjen, men 90 prosent av de spurte i en undersøkelse mente den førte til en holdningsendring i forhold til fysisk avstraffelse.


10 det lange løpet

1974: Barnebyen med 20 familiehus er ferdig, og barn og mødre flytter inn. 30 barn går i SOS-barnehagen, som foreløpig drives i et av familiehusene 1977: SOS-barnebyer starter jordbruksutdanning for ungdom.

0 1

4 5 6 7 8 9

12

14 15 16 17

1989: Borgerkrigen skaper store utfordringer i offentlig skole, og barn får undervisning i barnebyen.

SOS-barnebyer i Det lange løpet: • Mekelle, Etiopia • Bhersaf, Libanon • Dakar, Senegal • Porto Alegre, Brasil • Bucuresti, Romania • Greenfields, India

11

13 1985: Ny tørke- og hungersnød rammer Etiopia. SOS-barnebyen i Mekelle er sentral i nødhjelpsarbeidet.

Det lange løpet er et prosjekt for å renovere seks SOS-barnebyer i seks land i fire verdensdeler. SOS-barnebyene har vært i drift i opptil 40 år og settes nå i stand til å fungere i 30 år til – minst. 900 foreldreløse barn vil hvert år ha sitt hjem i disse barnebyene. Over en 30-årsperiode vil godt over 2500 barn vokse opp her.

3

10 1982: SOS-barnehagen åpner og gir plass til 190 barn.

Det lange løpet

2

foto: jens honoré

1971: Tørkekatastrofe i Etiopia gjør mange barn foreldreløse. De første 16 barna tas hånd om av SOS-barnebyer. 1972: Byggingen av SOSbarnebyen i Mekelle starter.

18

Til nå har 418 barn vokst opp i og flyttet ut av SOS-barnebyen i Mekelle. Av disse har 151 giftet seg og stiftet egen familie. 364 har tatt yrkesutdanning eller annen høyere utdanning, og 362 har fast jobb og er økonomisk selvstendige.

19 20 21 22 23 24 25 26

1998: SOS-skole for 1 295 elever er ferdig bygget, støttet av Norad.

27 28 29 30

2001: SOS-medisinsk senter, sosialsenter og dagsenter for barn etableres som en del av barnebyen i Mekelle.

31 32 33

Familieprogrammet starter sin virksomhet. Flere hundre sårbare barn og deres familier styrkes gjennom ulike tiltak.

34

Sykepleierskolen etableres, finansiert av SOS-barnebyer Norge.

37

35 36

38 39 40 41 42 43 ÅR

foto: jens honoré

2011: SOS-barnebyen i Mekelle gir 4 000 sårbare barn og 1 000 voksne omsorg, helsetilbud og utdanning.


SOS-barnebyer årsrapport 2010

Det lange løpet – en barnebys historie fra bygging til renovering Stabil og langsiktig omsorg er det sentrale i SOS-barnebyers arbeid. Barnebyer som ble etablert i kjølvannet av tidligere katastrofer, er fremdeles viktige bidragsytere i sine lokalsamfunn. De fleste er utvidet etter 30–40 år i drift og gir stadig nye generasjoner barn et trygt hjem, utdanning og helsetilbud. SOS-barnebyer engasjerte seg i Etiopia etter den store tørkekatastrofen på 1970-tallet. Den første SOS-barnebyen ble bygget i Mekelle og har vært i drift siden i 1974. Her fikk foreldreløse barn en ny familie og et trygt hjem. I de påfølgende årene ble det bygget SOS-barnebyer med skoler, barnehager, helsetilbud og familieprogram i Harrar, Addis Abeba, Awassa og Bahir Dar. I 1985, da Etiopia igjen ble rammet av tørke og hungersnød, spilte SOS-barnebyen i Mekelle en viktig rolle i et omfattende nødhjelpsprogram ved å sørge for matrasjoner og midlertidige bosteder. Barnebyen har utviklet seg gjennom årene, og inneholder i dag en rekke programmer for barn og unge i Mekelle. SOS-barnebyer Mekelle:

• SOS-familiehus for 200 barn • SOS-familieprogram som bistår vanskeligstilte familier i lokalsamfunnet

• SOS-ungdomshus og oppfølgingsprogram for ungdom • SOS-barnehage for 190 barn • SOS-skole for 680 elever • SOS-yrkesskole med sykepleier- og landbruksutdanning • SOS-medisinsk klinikk som behandler 2 600 pasienter årlig Behov for renovering av SOS-barnebyen

Til nå har 418 barn vokst opp i og flyttet ut av SOS-barnebyen i Mekelle. Av disse har 151 giftet seg og stiftet egen familie. 364 har tatt yrkesutdanning eller annen høyere utdanning, og 362 har fast jobb og er økonomisk selvstendige. Majoriteten av de tidligere SOS-barna har fortsatt god kontakt med både biologiske søsken og SOS-søsken. (Tall fra SOS-barnebyers undersøkelse Tracking Footprints 2008.) Etter 37 år har SOS-barnebyen et stort behov for renovering. Blant annet har erosjon ført til så store ødeleggelser på bygningene at det ble vurdert som farlig for barna å bo der. Nå er det satt i gang omfattende renovering slik at

Styret legger sterk vekt på god drift i alle ledd av organisasjonen, forsvarlig og langsiktig innrettet økonomistyring og god kontroll.

SOS-barnebyer Norge deltar aktivt både i den internasjonale SOS-organisasjonen, og i mottagerlandene for å følge de innsamlede midler tett og se til at de blir riktig brukt. Halvor Stenstadvold Styreleder SOS-barnebyer Norge

11


12 det lange løpet

barnebyen skal kunne tilby et trygt hjem til barn også i de neste 30–40 årene. Renoveringen støttes av Grieg Foundation og er planlagt avsluttet i løpet av 2012.

I 2010 var Etiopia rangert som nr. 157 av 169 land i FNs Human Development Report, som måler menneskers levevilkår i alle verdens land. Med sine 90 millioner innbyggere er Etiopia et av Afrikas mest folkerike land, og nasjonen står overfor enorme utfordringer når det gjelder å heve levestandarden for folk flest i årene framover. En viktig faktor i dette arbeidet er helse. Helsetilbudet i Mekelle har blitt betraktelig bedre de siste årene. Byen har fått et nytt sykehus, og flere private klinikker har etter hvert sett dagens lys. En stor utfordring er imidlertid mangel på kvalifiserte sykepleiere. SOS-barnebyers sykepleierskole i Mekelle ble åpnet i 2001 for å avhjelpe helsepersonellmangelen i Etiopia. Prosjektet finansieres av SOS-barnebyer Norge. Skolen bruker undervisningsplanen for kliniske sykepleiere som er utarbeidet av Helseministeriet og Utdanningsministeriet i Etiopia. Studentene er ute i praksis ved klinikker og sykehus, og tar en avsluttende eksamen for å bli godkjent som sykepleier. Alle som har fullført studiet til nå har fått seg jobb.

Fakta Etiopia

Innbyggere: 90,8 mill. BNP per innbygger: 992 (PPP 2008 $) Forventet levealder: 56 år Gjennomsnittlig skolegang: 1,5 år Spedbarnsdødelighet: 7,7 %

Kilder: CIA World Factbook og UN Human Development Report 2010.

foto: line wolf nielsen

Utdanner sykepleiere

Marevie har fått et nytt hjem i en SOS-barneby i Haiti.

Nye hjem og utdanning bygger fremtid i Haiti Jordskjelvet i Haiti snudde opp ned på hverdagen til mange barn i Haiti. De verst stilte, ble helt alene. SOS-barnebyer tok imot barn som hadde mistet eller kommet bort fra familien sin. Så langt har 165 av barna blitt gjenforent med sin familie. De barna som ikke har familie som kan ta seg av dem, vil få et nytt hjem i en SOS-barneby. For å kunne hjelpe flere skal SOS-barnebyer bygge en ny barneby i Les Cayes på vestkysten av Haiti. 135 barn vil få et nytt hjem i barnebyen, som også vil støtte familier i lokalmiljøet gjennom et SOS-familieprogram. SOS-barnebyer vil også utdanne lærere, og har gått i dialog med lokale myndigheter om etablering av ti nye skoler. SOS-barnebyer ønsker å stå for etablering av skolene, og at myndighetene i Haiti i løpet av en sjuårsperiode skal overta drifts- og finansieringsansvaret. dette har SOS-barnebyer bidratt med i haiti:

• mat til 24 000 barn fra 100 matstasjoner • medisinsk og psykologisk hjelp og traumebehandling til barn • husly, beskyttelse og omsorg til 500 barn som hadde mistet eller kommet bort fra familien sin • gjenforening av 165 barn med sin familie. Arbeidet med å finne overlevende familiemedlemmer til barna fortsetter. • langsiktig omsorgsansvar for barn som ikke har familie • dobbel kapasitet ved SOS-skolen i Santo og undervisning for over 900 elever i to skift • kapasitetsbygging både lokalt og nasjonalt

Vi tror på konseptet SOS-barnebyer. For oss gir det energi og mening å være med å skape verdier som i et samfunnsmessig globalt perspektiv kan være med å utgjøre en forskjell.

elisabeth Grieg Styreleder Grieg Shipping Group

Hjelp til selvhjelp står sentralt i SOS-barnebyers arbeid. En trygg barndom og mulighet til utdanning skaper mennesker som kan gi noe tilbake til samfunnet. Vårt bidrag og engasjement i SOS-barnebyer er basert på denne filosofien. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å møte barna i et lokalsamfunn der SOS-barnebyer jobber. Vi kan alle være med og bidra, og sammen utgjøre en forskjell.


SOS-barnebyer årsrapport 2010

13

foto: sos-arkiv

1. Familieomsorg

Den første SOS-barnebyen ble bygget i Imst i Østerrike for barn som hadde blitt foreldreløse under 2. verdenskrig. Den har vært i drift siden 1949, og gir fremdeles mange barn et trygt hjem.

Sammen med familien i barnebyen feiret Marevie toårsdagen sin i februar. En dag de som fant henne på matstasjonen året før, ikke trodde hun ville få oppleve.

60 prosent av barna i SOSbarnebyene i Finland har biologiske foreldre som sliter med alkohol- eller narkotika misbruk. 44 prosent av barna i SOSbarnebyene i Chile har tidligere blitt utsatt for omsorgssvikt. 75 prosent av SOS-barna i Europa flyttet til barnebyen sammen med ett eller flere søsken. I Uruguay har 95 prosent av barna biologiske søsken i sin nye SOS-familie.

2. utdanning

SOS-skolen i Tarija, Bolivia, tilbyr yrkesfaglig utdanning. Gjennom prosjekter i lokalmiljøet får elevene jobbe med konkrete oppgaver. Praktisk undervisning styrker elever som er svake i teoretiske fag. De får nyttig kompetanse og selvtillit til å skape ny næringsvirksomhet.

3. helse

foto: bo holmberg

Hver dag dør 26 000 barn under fem år i verden. SOSfamilieprogrammet i Lagos i Nigeria har flere helsetilbud spesielt rettet mot å redusere mødre- og spedbarnsdødeligheten. Medisinsk behandling, rådgivning om familieplanlegging og vaksinering er blant de livsviktige tilbudene.

Mange barn kan reddes og lokalsamfunnet vil kunne oppleve en positiv utvikling.

Magdalena George Nasjonal koordinator SOS-familieprogram Tanzania

Sammen har vi i SOS-barnebyer muligheten til å skape store positive ringvirkninger. I dette arbeidet er det enormt viktig å ha stabile og engasjerte medarbeidere. Medarbeider som ser barnas behov og som vet hvordan de skal hjelpe dem til å skape langsiktige forbedringer. Ingenting er umulig.

4. barns rettigheter

Foran representanter fra myndighetene og media tok den 20 år gamle jusstudenten Bréhima ordet på vegne av alle SOSbarn i Mali. Hun ba myndigheter, partnere og beslutningstagere om å engasjere seg for én million barn i Mali som er utestengt fra skolegang. Bréhimas tale fikk nasjonal mediedekning i en timelang dokumentar kalt ”Vi, barna”.


14 slik er vi organisert

Nasjonalt eierskap og internasjonalt fellesskap

SOS-barnebyer Norge er, som alle nasjonale SOSorganisasjoner, medlem av den internasjonale paraplyorganisasjonen SOS Children’s Villages International.

Frivillige for SOS-barnebyer

Et landsdekkende frivilligapparat gjør SOS-barnebyer til en slagkraftig og lokalt forankret organisasjon. Frivillige for SOSbarnebyer er en selvstendig, landsomfattende forening. Oppbyggingen av lokale nettverk har foregått gradvis fra 1985 med etableringen av kontaktpersoner i enkelte fylker, til i dag hvor Landsforeningen har 20 selvstendige fylkesforeninger med egne styrer. Formålet er det samme som for Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, nemlig å bidra til at barn får vokse opp i et trygt hjem. Landskonferansen avholdes hvert annet år og er foreningens høyeste myndighet. Landskonferansen vedtar felles strategi, planer og budsjett, og aktiviteter blir drøftet. Her deltar fylkesledere, assisterende fylkesledere og gruppeledere fra hele landet. Landskonferansen velger representanter til Landsstyret. Landsstyrets leder og nestleder er også representert i SOSbarnebyers styre og råd. Til sammen er det rundt 550 mennesker som gjør frivillig arbeid for SOS-barnebyer i Norge.

SOS Children’s Villages International har som oppgave å påse at de grunnleggende prinsipper for SOS-barnebyers arbeid blir fulgt opp i praksis, samt at virksomheten skjer innenfor de faglige og administrative retningslinjer som er trukket opp. En viktig oppgave er også å støtte de nasjonale SOS-organisasjonene i deres arbeid med å gjennomføre SOS-barnebyers programmer basert på våre verdier og prinsipper. Hvert 4. år avholdes den internasjonale generalforsamlingen. Den består hovedsakelig av de nasjonale SOS-organisasjonene. Her velges president og visepresident samt et Internasjonalt Senat bestående av 20 medlemmer. SOS Children’s Villages International har også en Executive Committee som består av president og visepresident samt fem medlemmer valgt av Senatet. SOS Children’s Villages International har hovedsete i Innsbruck i Østerrike, hvor SOS-barnebyers grunnlegger Hermann Gmeiner i 1949 startet arbeidet mot etableringen av den første barnebyen.

De nasjonale SOS-organisasjonene er enten etablert som stiftelser, foreninger, ”non-profit” selskap eller ”trusts”, alt avhengig av vedkommende lands nasjonale lovgiving. De nasjonale SOS-organisasjonene driver SOS-programmene i vedkommende land. Som medlem av SOS Children’s Villages kan de søke om internasjonal finansiering til sine programmer. SOS Children’s Villages International har ansvar for administrative funksjoner forbundet med vurderinger og tilsagn, budsjettering, regnskap, rapportering og revisjon. De nasjonale SOS-organisasjoner som finansierer programmer i andre land, som SOS-barnebyer Norge, godkjenner programmene, finansieringsopplegg, budsjett og regnskap og mottar årlige rapporter. SOS-barnebyer Norge er en av de største bidragsytere til SOS-barnebyers internasjonale virksomhet. Det har vært fast praksis at Norge er representert både i senatet og Executive Committee, vanligvis med sin styreleder.

SOS-barnebyer Norge

SOS-barnebyer Bergen

SOS-barnebyer Norge drives i henhold til Stiftelsesloven og har to valgte organer: Styret og Rådet. Stiftelsen har sitt sekretariat i Oslo og har 50 ansatte. I tillegg er det fem ansatte og 14 oppdragstakere (fosterforeldre) i SOSbarnebyen i Bergen.

I hvert hus bor det SOS-foreldre og 3–6 barn som sammen utgjør en SOS-familie. SOSforeldrene, et rådgiverteam og faste familieassistenter skaper et styrket felleskap som gir en trygg og stabil oppvekst for barna.

”Komiteen for norske venner av SOS-barnebyer” ble dannet i Oslo i 1964, og i 1983 ble komiteen omgjort til ”Stiftelsen SOS-barnebyer Norge”. I dag har SOS-barnebyer Norge finansieringsansvar for 174 SOS-program i 42 land.

Den viktigste arbeidsoppgaven for SOSbarnebyer Norge er å mobilisere størst mulig folkelig engasjement og økonomisk støtte slik at vår visjon, vårt oppdrag og våre programmer kan realiseres.

Norges første SOS-barneby ligger i Bergen. Barnebyen er et fellesskap med åtte nye hjem for barn som ikke kan bo sammen med sin egen familie, og som er under omsorg av barnevernet. Søskengrupper blir prioritert ved inntak.

Barnebyen i Bergen ble åpnet offisielt 24. september 2009. Innflyttingen i barnebyen skjer gradvis, og ved full kapasitet kan det bo 32 barn her.


SOS-barnebyer årsrapport 2010

15

SOS-barnebyers styre

Styret består av 4–7 medlemmer og har ansvaret for stiftelsens drift og forvaltningen av stiftelsens midler. Styret har også ansvaret for å ansette generalsekretæren.

Halvor Stenstadvold, styreleder •T  idligere adm. dir. i Orkla ASA, varaordfører i Bærum, statssekretær i Forbruker- og administrasjonsdepartementet og formann i Norges Forskningsråds Hovedstyre. Styremedlem i blant annet Statkraft og Storebrand, og styreleder i Det Norske Mikrofinansinitiativet (NMI).

Elisabeth Grieg •S  tyreleder i Grieg Shipping Group og medeier av Grieg Gruppen,

styremedlem i Grieg Foundation, styreleder i GIEK og medlem i Rådet til Det Norske Veritas.

Kari Nordheim-Larsen •F  ylkesmann i Telemark. Har vært nestleder i Norsk Kulturråd,

styreleder for Telemarksforsking og styreleder for Høgskolen i Telemark. Tidligere regionsekretær for Arbeiderpartiet, bistandsminister, samt konstituert barne- og familieminister, leder av FNs utviklingsprogram i Laos og rådmann i Hol kommune.

Rådet

Rådet har en kontrollerende rolle i forhold til Styret. Rådet skal påse at driften av stiftelsen skjer i tråd med det som er stiftelsens formål.

Rådsmedlemmer:

• Kaci Kullman Five – leder • Marit Nybakk – nestleder • Anders Krystad • Barbara Thoralfsson • Cecilie Ditlev-Simonsen • Beate Göetzl • Ingrid Hallan • Martin Mæland • Svein-Erik Rastad • Tor Dagfinn Veen • Torill J. Østrem Sevild • Vidar Bjørnstad

Valgkomiteen Kaci Kullmann Five Brit Opjordsmoen Ingrid Steen Malt

Revisor

BDO v/Statsautorisert revisor Kjetil Rivelsrud

Erling Lae • Fylkesmann i Vestfold. Byrådsleder i Oslo fra 2000 til 2009, og tidligere

nestleder i Høyre. Lae har vært politisk rådgiver i Forbruker- og administrasjonsdepartementet, redaktør i Norsk Helse- og sosialforbund, informasjonssjef i Sparebanken NOR, informasjonssjef i Norsk Hjelpepleierforbund og informasjonssjef i Norges Industriforbund.

Aagot Skjeldal •D  aglig leder i reklamebyrået Ernö. En av gründeren bak reklamebyrået New Deal. Tidligere jobbet i Gyldendal som forlags- og salgsdirektør. Hun har fungert som styreleder i Bølgen og Moi og vært produsent og partner i filmselskapet 4 ½.

Sissel Berit Hoell • Rektor ved Stathelle barneskole siden 1995, og lærer siden 1976.

Leder i Frivillige for SOS-barnebyer Norge og fylkesleder i Frivillige for SOS-barnebyer i Telemark. Hun sitter også som Styremedlem i Bamble og Langesund Sparebank.

Kari Torske •A  nsattrepresentant for SOS-barnebyer. Har arbeidet som IT-rådgiver i SOS-barnebyer siden 2003. Diplomøkonom, utdannet ved Norges Handelshøyskole.

SVEIN GRØNNERN •T  idligere generalsekretær i Høyre, nestleder i Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget), styremedlem i Frivillighet Norge.

Landsforeningen Frivillige for SOS-barnebyer er organisert i 20 fylkesforeninger

Fylkesforeningene har hvert sitt styre med fylkesleder, assisterende fylkesleder og inntil fem styremedlemmer. Styret i fylkesforeningen er ansvarlig for å etablere og følge opp SOSbarnebygrupper.

Fylkesledere:

Akershus: Ingrid Steen Malt Buskerud: Grith Overgaard Fosnæs Finnmark: Rosel Olsen Hedmark: Eva Bækkel og Astrid Thorshaug Hordaland: Svein-Erik Rastad Møre og Romsdal: Kari Mette Abusland og Gerd Watten Nordland: Ståle Bakken Nord-Trøndelag: Ingrid Hallan Oppland: Unni B. Kristiansen Oslo: Tonje Ruud Camacho Rogaland: Ragne Rødstøl Sogn og Fjordane: Ralf Einar Johannessen Svalbard: Anne Lise K. Sandvik Sør-Trøndelag: Rigmor Hjelm Juberg Telemark: Sissel Berit Hoell Troms: Inger Jentoft Luther Vestfold: Bente Hammer Østfold: Bjørn Ring Opjordsmoen


16 styrets TEMATITTEL beretning

Fortsatt sterk vekst i SOS-barnebyer SOS-barnebyer har også i 2010 kunnet glede seg over en markant økning i innsamlede midler. Inntektene var på kr 483 mill., en økning fra 2009 på kr 31.9 mill. eller 7 prosent.

Økningen i 2010 kommer på toppen av en meget sterk økning i 2009, slik at SOS-barnebyer over en treårsperiode har økt sine inntekter med 35 %. De økonomiske resultatene til SOS-barnebyer Norge i 2010 hadde ikke vært mulig uten bidrag fra faddere og enkeltgivere, så vel som organisasjoner, næringsliv, skoler og frivillige. Deres støtte har ført til at SOS-Norge har kunnet stå ved sine omfattende internasjonale programforpliktelser. I forbindelse med TV 2s artistgalla våren 2010 ga Regjeringen kr 10 mill. i støtte til SOS-familieprogrammer i Mosambik og Uganda. Øvrig støtte fra NORAD/UD til vår internasjonale virksomhet utgjorde kr 13.9 mill., til sammen kr 24 mill. (note 2 i regnskapet). Gjennom en mangeårig vekstperiode i SOS-barnebyer Norge har stiftelsen påtatt seg et direkte langsiktig finansieringsansvar for 174 programmer i 42 land. I tillegg bidrar SOS-fadderne til 435 barnebyer over hele verden. I 2010 ble det rekruttert 9 271 nye fadderskap, slik at vi ved årsskiftet 2010/2011 hadde 96 842 fadderskap. Ved forrige årsskifte var tallet 94 448 fadderskap. Fadderinntektene økte i løpet av 2010 med ca. 8 prosent. I tillegg til inntektene fra det store antall faddere, har SOS-barnebyer Norge 140 000 givere som bidrar på regelmessig basis gjennom alle våre aksjoner. Inntektene fra disse aksjonene var kr 75.3 mill. i 2010, en økning på 30 prosent sammenlignet med 2009. I mange norske lokalsamfunn er det et sterkt engasjement for SOS-barnebyer. Dette skjer gjennom ”Frivillige for SOSbarnebyer” med fylkesledere og støttegrupper, og dessuten i form av aktiviteter gjennomført av mer enn 1200 skoler og barnehager. Mange av disse er også faddere. Totalt bidrar frivillige, skoler og barnehager med over 18 mill. kroner til drift og nybygging av SOS-barnebyer verden over. I de meget imponerende inntektstall for 2010 ligger også en ekstraordinær støtte fra våre faddere og givere på kr 26 mill. i forbindelse med jordskjelvet i Haiti. Etter jordskjelvet fikk hundrevis av barn som hadde mistet sin familie, et nytt

hjem i SOS-barnebyen i Port au Prince. SOS-skolene kom raskt i gang igjen, og 24 000 barn og deres familier fikk hjelp gjennom våre sosialsentre. Det planlegges nå sterk satsing på familieprogrammer, nye barnebyer og etablering av skoler. Det er meget vanskelig å få etablert et samarbeid med myndighetene, noe SOS-barnebyer er avhengig av for den langsiktige driften av våre programmer. SOS-barnebyer Norge har siden 2004 drevet et kompetansesenter for familiebasert omsorg i Murmansk. I 2010 ble ansvaret for driften av senteret overført til SOS-barnebyer Russland, men fremdeles finansieres programmet fra norsk side. I løpet av 2010 er tre nye SOS-barnebyer åpnet. Fagforbundets medlemmer finansierte byggingen av en SOSbarneby og etableringen av tilknyttede programmer i Huambo, Angola. Mange enkeltpersoner og bedrifter sto bak byggingen av ny barneby i Siteki, Swaziland, mens flere bedrifter knyttet til skipsfart og maritim virksomhet sto bak etableringen av en barneby i Bataan, Filippinene. En SOS-klinikk i Entebbe, Uganda er også blitt etablert i 2010, og vil bli drevet videre med norsk finansiering. For SOS-barnebyen i Bergen har 2010 vært et konsolideringsår etter oppstart og åpningen i 2009. Barnebyen er nå klar for inntak av flere barn slik at full kapasitet kan nås i 2011/2012. Etablering og drift av et tiltak som en SOS-barneby, innebærer at vi konkurrerer på pris i forhold til tilsvarende tiltak levert av offentlige myndigheter så vel som private, kommersielle aktører. Skattedirektoratet har i 2010 innskjerpet at tiltak drevet av ideelle organisasjoner som f.eks. for å skape trygge hjem for barn, ikke skal ha mulighet for momskompensasjon – i motsetning til for eksempel organisasjoners etablering av omsorgsboliger for eldre, private sykehjem osv. Hvis denne uheldige lovtolkning fra myndighetenes side blir stående, vil det skape betydelige vanskeligheter for ideelle organisasjoners muligheter til å spille en rolle i barnevernssektoren der behovene dessverre er økende i det norske samfunn.


SOS-barnebyer årsrapport 2010

SOS-barnebyer har i 2010 vært gjennom en omfattende strategiprosess for perioden frem til og med 2016. Stiftelsen har som mål fortsatt å øke oppslutningen om SOS-barnebyer i den norske befolkning. Når det gjelder fremtidig vekst i programvirksomheten ønsker vi å konsentrere denne om maksimalt 15 land. Stiftelsen har også som ambisjon å gå videre med flere programmer for barn i Norge. I tillegg vil vi forsterke vårt engasjement – både nasjonalt og internasjonalt – for rettighetene til barn uten tilfredsstillende foreldreomsorg. Styret legger sterk vekt på en forsvarlig og langsiktig innrettet økonomistyring og -kontroll. SOS-barnebyer deltar aktivt såvel i den internasjonale SOS-organisasjonen som i arbeidet i mottagerlandene for å følge de innsamlede midler og se til at de blir riktig brukt. For styret i SOS-barnebyer er det et overordnet hensyn at de barn som er avhengige av vår innsats, ikke skal lide under finanskriser og andre svingninger i våre rammebetingelser, men vokse opp under trygge og stabile forhold. Det er derfor styrets policy at SOS-barnebyer til enhver tid skal ha tilstrekkelige midler i reserve til å kunne imøtekomme våre langsiktige forpliktelser til vedlikehold og drift av programmene, selv om inntekter, valutakurser, og lokale driftskostnader skulle svinge i fremtiden.

Stiftelsen SOS-barnebyer

Styret har ikke kjennskap til inntrådte forhold som påvirker bedømmelsen av regnskapet for 2010. Regnskapet for 2010 er avgitt under forutsetning om fortsatt drift. Per 31.12.10 var det 50 faste stillinger ved SOS-barnebyers sekretariat i Oslo. Ved forrige årsskifte var det 48 ansatte. I tillegg var det 5 ansatte ved barnebyen i Bergen samt 14 oppdragstakere (fosterforeldre). Sekretariatet ledes av generalsekretær Svein Grønnern. Styret vil takke administrasjonen for meget vel utført innsats også i 2010. I henhold til lover og forskrifter fører stiftelsen oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. Sykefraværet for 2010 var 6.1 % (7.9 % for 2009) som tilsvarer 883 dagsverk. SOSbarnebyer er tilsluttet avtalen om et inkluderende arbeidsliv. SOS-barnebyers administrative ledelse består av én mann og fire kvinner. I 2010 opplevde stiftelsen ingen skader eller ulykker. Stiftelsens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. SOSbarnebyers hovedkontor i Oslo er sertifisert som miljøfyrtårn. Stiftelsen arbeider aktivt for å fremme diskrimineringslovens formål om å sikre like muligheter og rettigheter, og for å hindre diskriminering på grunn av etnisk og nasjonal opprinnelse, religion og livssyn.

Oslo, 31. desember 2010 Oslo, 12. april 2011

Halvor Stenstadvold

Elisabeth Grieg

Kari Nordheim-Larsen

Erling Lae

Aagot Skjeldal

Sissel Berit Hoell

Kari Torske

Svein Grønnern generalsekretær

17


18 TEMATITTEL


SOS-barnebyer årsrapport 2010

Familien er den tryggeste rammen for barns personlige og sosiale utvikling. Familien gir trygghet og beskyttelse, kjærlighet og tilhørighet. SOS-barnebyer støtter familier slik at de kan skape et godt oppvekstmiljø for barna sine, og gir barn som trenger en ny familie, et nytt hjem i en SOS-barneby.

19


20 regnskap

aktivitetsregnskap 31.12.2010

Anskaffelse av midler

2010 Faktisk TNOK

2009 Faktisk TNOK

NOTE

Offentlig støtte og andre tilskudd

15 558

13 471

2

Sum tilskudd

15 558

13 471

Tilskudd

Innsamlede midler og gaver Fadderbidrag og gaver til fadderbarn

4 267 881

248 222

Aksjonsinntekter

75 262

57 762

Øremerkede prosjektbidrag

70 903

66 189

Vennebidrag (fast giverordning)

9 981

10 625

Arv og testamentariske donasjoner

8 734

20 853

Andre bidrag

4 159

6 335

436 920

409 986

8 103

7 541

Inntekter til barnebyen i Bergen

13 465

7 554

Sum aktiviteter som skaper inntekter

21 568

15 095

9 143

12 702

3

483 189

451 254

4

-76 986

-73 446

5

-340 150

-322 377

12

Driftskostnader internasjonale program

-27 283

-26 429

Driftskostnader nasjonale program

-16 182

-13 463

Sum kostnader til formål

-383 615

-362 269

Administrasjonskostnader

-9 671

-7 796

-470 272

-443 511

12 917

7 743

-12 917

-7 743

11

2,1 %

1,8 %

7

Formålsprosent (av forbrukte midler)

81,6 %

81,7 %

7

Innsamlingsprosent

82,4 %

82,1 %

7

Sum innsamlede midler og gaver Aktiviteter som skaper inntekter Salgs- og sponsorinntekter

Finans- og investeringsinntekter Sum anskaffelse av midler Forbruk av midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til formål Til prosjekter

Sum forbrukte midler Årets aktivitetsresultat Overført til annen formålskapital Administrasjonsprosent (av forbrukte midler)

6


SOS-barnebyer årsrapport 2010

Balanse 31.12.2010 EIENDELER:

2010 TNOK

2009 TNOK

NOTE

3 639

4 708

8

31 304

31 304

8 8

Anleggsmidler Inventar, utstyr og eiendommer It-utstyr Barneby Bergen Leilighet Bergen

3 068

3 068

38 011

39 080

Pensjonsforpliktelser

1 267

1 197

Sum finansielle anleggsmidler

1 267

1 197

39 278

40 277

Andre fordringer

3 383

5 290

Sum kortsiktige fordringer

3 383

5 290

8 981

8 996

3

Andre plasseringer

200 268

177 103

3

Sum investeringer

209 249

186 099

Innskudd av fadder-, gave- og prosjektmidler

132 064

85 260

Sum bankinnskudd, kontanter o.l

132 064

85 260

Sum omløpsmidler

344 696

276 649

SUM EIENDELER

383 974

316 926

Stiftelseskapital

6 000

6 000

11

Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner

2 126

2 126

11

Sum inventar, utstyr og eiendommer Finansielle anleggsmidler

Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer

9

Investeringer Markedsbasert aksjer/aksjefond

Bankinnskudd, kontanter o.l 10, 13

FORMÅLSKAPITAL, FORPLIKTELSER OG GJELD: Formålskapital

Formålskapital med selvpålagte restriksjoner

20 652

20 652

11

Annen formålskapital

111 122

98 205

11

Sum formålskapital

139 900

126 983

Avsetning til forpliktelser Fadder- og andre bundne midler

62 348

63 104

12

Avsatt til norskfinansierte prosjekter

76 139

44 679

12

Prosjektmidler SOS-barnebyer

83 560

68 964

12

Sum avsetning til forpliktelser

222 047

176 747

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld offentlig støtte Skyldige offentlige avgifter

5 920

5 750

10 131

1 461

2

3 055

3 068

10 13

Annen kortsiktig gjeld

2 922

2 917

Sum kortsiktig gjeld

22 027

13 196

383 974

316 926

SUM FORMÅLSKAPITAL, FORPLIKTELSER OG GJELD

21


22 noter

Note 1. Regnskapsprinsipper

Fra og med regnskapsåret 2007 følger SOS-barnebyer god regnskapskikk for ideelle organisasjoner. Dette betyr at årsregnskapet presenteres i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Årsregnskapet består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter.

Note 2. Tilskudd

Tilskudd inntektsføres i den periode de er bevilget til. Fra og med 2007 føres tilskudd opp som tilskuddsgjeld og inntektsføres først når midlene blir brukt. Forbruk i programmene bekreftes av rapporter mottatt fra SOS-barnebyer Internasjonal. Dersom hele eller deler av tilskuddet ikke er brukt i perioden må dette tilbakebetales. Tilskudd fra det offentlige godskrives egen rentebærende konto. SOS-barnebyer har egen bankkonto for henholdsvis Norad, UD og HOD. Opptjente renter inneværende år føres som tilskuddsgjeld og overføres offentlig giver påfølgende år.

Norad, rammeavtale

2009

2010

12 342

12 000

Norad, utdeling i tilknytning til faddergalla

0

2 675

UD midler

0

327

1 129

518

0

38

13 471

15 558

Helse- og omsorgsdepartementet Barentssekretariatet Sum tilskudd:

Mottatte offentlige tilskudd til bruk i 2010 pluss gallamidler som kan benyttes i 2010/2011 utgjorde 24.038. Ikke inntektsførte inntekter gjelder følgende: Norad midler ifb med faddergalla

7 325

Tilskuddet skal benyttes for perioden 2010–2011

UD midler

2 473

Tilskuddet skal benyttes for perioden 2010–2012

32

Ubrukte midler som skal tilbakebetales

301

Skal overføres respektive tilskuddsgiver

HOD Opptjente renter Sum:

10 131

Note 3: Finanposter og avkastning

SOS-barnebyers finansforvaltning baserer seg på trygge plasseringer med begrenset risiko. Status for Stiftelsens finansplasseinger pr. 31.12.2010 vises under. Samlet nettoavkastning på finansplasseringer i 2010 er TNOK 7.646. Resterende beløp er hovedsakelig avkastning på bankinnskudd. Verdi

Verdi

01-01-10

31-12-10

7 429

8 976

166 044

183 512

0

10 165

12 626

6 596

186 099

209 249

Aksjefond Banco Humanfond *) Pengemarked - og høyrentefond Obligasjonsfond Andre plasseringer Sum: *) SOS-barnebyer har siden oppstart fått tildelt til sammen TNOK 2.834 fra dette fondet.

Note 4: Anskaffelse av midler

Over 90 % av inntektene kommer fra privatmarkedet. Dette inkluderer gaver og bidrag fra næringslivet.


SOS-barnebyer årsrapport 2010

Note 5: Kostnader knyttet til anskaffelse av midler Kostnader pr. kostnadsart

2009

2010

Endring i %

12 780

13 107

3%

9 628

11 129

16 %

Markedsføringskostnader

51 038

52 750

3%

Sum kostnader knyttet til anskaffelse av midler:

73 446

76 986

5%

Personalkostnader Kontor- og felleskostnader (andel husleie, IT etc) *)

*) Fordelte felleskostnader. Alle felleskostnader er fordelt forholdsmessig basert på antall ansatte i de enkelte ansvarsområder/avdelinger. De kostnader som inngår her er felles kostnader for husleie, IKT, kontorutstyr og rekvisita. Personalkostnader for generalsekretær og avdelinger for økonomi, IT og giverservice er fordelt på samme måte.

Note 6: Administrasjonskostnader 2009

2010

Endring i %

Personalkostnader

3 184

4 092

29 %

Andre kostnader inkl. fordelte felleskostnader *)

4 612

5 579

21 %

Sum administrasjonskostnader:

7 796

9 671

24 %

*) Økte personalkostnader er knyttet til pensjon, medlemskap i LO/NHO-ordningen, rekruttering, samt prosjektopplæring av alle ansatte.Økningen på andre kostnader er knyttet til IT inkl. avskrivninger på IT-system, samt konsulentbruk innenfor HR.

Note 7: Administrasjonsprosent / formålsprosent / innsamlingsprosent

Administrasjonskostnader er direkte kostnader knyttet til avdelinger som ikke driver med inntektsskapende aktiviteter eller aktiviteter for å oppfylle formålet, samt disse avdelingers andel av felleskostnader. Administrasjonsprosent er beregnet som administrasjonskostnader delt på sum forbrukte midler. Formålsprosent er beregnet som kostnader til formål delt på sum forbrukte midler. Innsamlingsprosent er sum innsamlede midler minus kostnader knyttet til innsamling delt på sum innsamlede midler.

Note 8: Anleggsmidler It-utstyr

2010

Anskaffelseskost p.r 01.01.2010

5 347

Tilgang

0

Avgang

0

Anskaffelseskost

5 347

Akkumulerte avskrivninger

-1 708

Bokført verdi pr. 31.12.2010

3 639

Årets avskrivninger

1 069

Økonomisk levetid

5 år

Avskrivningsplan

Linieær

Eiendom Barneby i Bergen *) Leilighet i Bergen

2009

2010

31 304

31 304

3 068

3 068

Investeringen er vurdert til kostpris redusert for innsamlede midler og offentlig støtte fra Husbanken. Barnebyen avskrives ikke.

*) Kostpris investering

55 046

Refusjon Husbanken

-11 153

Innsamlede midler til bygging

-12 589

Bokført verdi pr. 31.12.2010:

31 304

Barnebyen ble ferdigstilt i løpet av april 2008 og innflytting startet i 2.kvartal 2008.

23


24 noter

note 8:

Det har i 2010/2011 oppstått usikkerhet knyttet til avgiftsforhold for barnebyen i Bergen. Stiftelsen har siden 2007 forholdt seg til forhåndsuttalelser fra Skattemyndighetene, men er nå blitt kjent med nye fortolkninger av regelverket som kan bety at SOS-barnebyer ikke er berettiget til tidligere mottatt merverdikompensasjon for bygging og drift. Styret har derfor iverksatt nødvendige tiltak for å avklare saken. En eventuell tilbakebetaling av merverdikompensasjon er ikke medtatt i regnskapet.

Note 9: Andre fordringer

Styret i SOS-barnebyer Norge har vedtatt å yte lån til SOS-barnebyer (SOS Children’s Villages) i Canada og USA som et ledd i en internasjonal beslutning om en felles finansieringspool. Pr. 31.12.2010 gjenstår en fordring på SOS USA på TNOK 1.971. Lånet skal tilbakebetales i sin helhet ved at SOS-barnebyer i USA overtar investerings- og/eller driftsforpliktelser for norskfinansierte prosjekter. Lånet er rentefritt.

Note 10: Sperrete/bundne beløp i bank

Til dekning av husleie er et beløp på TNOK 1.945 sperret i bank. Beløp til dekning av skattetrekk står bundet på egen bankkonto.

Note 11: Formålskapital Saldo pr. 01-01-10

Tilført fra frie midler

Saldo pwr. 31-12-10

Stiftelseskapital / Grunnkapital

6 000

0

6 000

Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner (tidl. spesielle gavemidler)

2 126

0

2 126

Formålskapital med selvpålagte restriksjoner

20 652

0

20 652

Annen formålskapital (tidl. driftsfond)

98 205

12 917

111 122

126 983

12 917

139 900

Sum formålskapital

Note 12: Avsetning til forpliktelser

Saldo pr.

Tilført

Brukt

Saldo pr.

01-01-10

i 2010

i 2010

31-12-10

Faddermidler

63  104

150  615

-151 371

62  348

Avsatt til norskfinansierte prosjekter

44  679

77  862

-46 402

76  139

Spesielle prosjektbidrag Sum fadder- og prosjektmidler

68  964

111  673

-97 077

83  560

176  747

340 150

-294 850

222  047

Spesielle prosjekter

Stiftelsen har forpliktelser om å dekke årlige driftskostnader for prosjekter som er finansiert i sin helhet av SOS-barnebyer i Norge. I tillegg har man påtatt seg drift av et antall sosialsentere hvorav de fleste er i Afrika. For år 2010 er denne driftsforpliktelse beregnet til ca.140 mill. kroner. Dette beløpet dekker driften av 174 ulike prosjekter/programmer. Som det fremgår av oppstillingene over har stiftelsen ved utgangen av 2010 tilsammen et beløp på TNOK 353 821 som kan benyttes til dekning av fremtidige forpliktelser. SOS-barnebyers forpliktelser til prosjekter i utlandet er normalt i USD eller EUR.

Note 13: Fadderbarnkonti

SOS-barnebyer forvalter midler avsatt på egne konti til fordel for navngitte fadderbarn. Samlet beløp innestående på fadderbarnkonti pr. 31.12.2010 var TNOK 730.

Fullstendig regnskap inkl. kontantstrømsoppstilling kan fås ved henvendelse til vårt kontor v/avd. Giverservice.


SOS-barnebyer 책rsrapport 2010

revisjonsberetning

25


26 revisors beretning

revisjonsberetning


SOS-barnebyer ĂĽrsrapport 2010

forbruk midler

3

16

Kostnader til anskaffelse av midler 16 %

2 6

Administrasjonskostnader 2 % Driftskostnader internasjonale program 6 %

3

Driftskostnader nasjonale program 3 % Til prosjekter 70 % Til annen formĂĽlskapital 3 %

70

Inntekter

4

2

3

3

15

Tilskudd 3 % Fadderbidrag 55 % Aksjonsinntekter 16 %

2 55

Arv og testamentariske gaver 2 % Ă˜remerkete prosjektbidrag 15 %

16

Andre inntekter 3 % inntektsskapende aktiviteter 4 % Finansinntekter 2 %

27


Fakta om SOS-barnebyer 508 SOS-barnebyer 2063 SOS-program Trygge hjem: 76 440 barn bor i SOS-familiehus og ungdomshus 300 000 barn og deres familie får støtte gjennom SOS-familieprogram Utdanning: 23 300 barn i SOS-barnehagene 112 000 elever ved SOS-skolene 19 300 elever ved SOS-yrkesskolene Medisinsk hjelp/nødhjelp: 398 100 pasienter behandles ved SOS-medisinske sentre 129 800 personer får hjelp gjennom SOS-nødhjelpsprogram


Årsrapport 2010