Issuu on Google+

Magasinet sørum

FJØSNISSEN I BLAKER

I LÅVEN PÅ ARMOEN GÅRD HAR FJØSNISSEN SITT VERKSTED. SIDE 4-5

DANSEDRONNINGEN FRA FROGNER

TRINE DEHLI CLEVE ER BLITT KJENT SOM DEN BLIDE OG RETTFERDIGE DOMMEREN I “SKAL VI DANE” PÅ TV2. SIDE 14-15

JUL PÅ STORGARDEN

Gledelig jul!

KRISTIAN LIEUNGH VOKSTE OPP PÅ STORGARDEN PÅ FROGNER I MELLOMKRIGSTIDEN. SIDE 18-19


JULESTEMNING Har det begynt å krible i magen enda? Det har det virkelig hos meg. Da jeg i skrivende stund vel og merke midten av november har fått julestemning. Julen kommer tidligere og tidligere for hvert år. Men i år er vi forbredt! Vi har vaska gulv og hengt opp tøy, så nå mangler bare det grønne glitrende juletreet. Året 2010 har gått fort, men likevel gitt oss mye. Vi kan se tilbake på 4 utgivelser av Sørum Magasin, som i sin helhet har samlet kommunene enda mer ved å samle stoff fra hele distriktet vi sender ut til. I julenummeret av Sørum Magasinet kan du lese om fjøsnissen i Blaker som har fylt opp fjøset med flotte gaveartikler til jul. Vi har også snakket med Frogner’s dansedronning Trine Dehli Cleve som er portrettet i julenummeret. Har du lyst til å finne på noe med barna før jul?

Sørum Magasinet Nr. 4/2010

Ønsker du å annonsere? Kontakt Blatt Gruppen AS tlf: 63 82 50 78 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: Jackpot Layout: Blatt Gruppen Grafisk Opplag: 14. 000 eks

2 SØRUM MAGASINET 04/10

Ta en titt på vårt sukkersøte juleverksted og la dere bli inspirert til å lage noe sammen. For de som er opptatt av historie så har vi skrevet om Blaker Skanse, en kulturperle vi er stolte av å ha med. Vi har også et utdrag fra Kristian Lieunghs bok “Minner fra Frogner” som vokste opp på Frogner i mellomkrigstiden. Neste nummer av Sørum Magasinet kommer ut til neste år i forbindelse med vinterferien. Helt til slutt vil vi ønske alle våre lesere en riktig god julefeiring og et godt nytt år! God lesing!

Kathrine Liabø Kathrine Liabø Prosjektleder

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70


SIDE 4-5 FJØSNISSEN I BLAKER

SIDE 14-15

DANSEDRONNING FRA FROGNER

SIDE 26-29

SOUL CHILDREN SYNGER JULEN INN

SIDE 8-9

SUKKERSØTT JULEVERKSTED 04/10 SØRUM MAGASINET 3


FJØSNISSEN I BLAKER

Lange kvelder i verkstedet før jul befinner Svein Kristian Samuelsen seg, som er blitt kjent som fjøsnissen i Blaker. Han har over tid bygget opp en liten bedrift der han lager mange fine ting i tre. TEKST THORLEIF BLATT FOTO THORLEIF BLATT

I låven på Armoen gård har Fjøsnissen sitt verksted. Her har Svein Kristian Samuelsen sakte men sikkert bygget opp en liten bedrift med produksjon av ting i tre og gaveartikler. Lokalene bærer preg av julestemning hele året. Stedet har blitt et populært utfartssted for familier og pensjonister fra hele Østlandsområdet. I år venter Fjøsnissen en betydelig økning i løpet av november og desember. Nisseverkstedet har utviklet seg fra en hobby til en helårsbedrift med lange arbeidsdager. Hva er bakgrunnen for at du valgte dette ”yrket”? - Denne hobbyen/arbeidsplassen startet da jeg ikke lenger klarte yrket som lastebilpåbygger og mekaniker. Grunnen var nerver og alkoholproblemer som holdt på å ta livet av meg og mine. Men jeg klarte å snu livet 180 grader. Dette skjedde for en del år siden. Jeg hadde ikke arbeidet med tre tidligere, men startet allikevel i kjelleren hjemme med produksjon av treskilt. Jeg har alltid vært en arbeidsnarkoman med mange kreative ideer. Nå som alkoholen var ute av mitt liv, forsterket mine kreative ideer seg til konkrete produkter. Vi har hørt at du også hjelper andre til å komme seg vekk fra ”flaska”. - Fra jeg snudde har jeg klart å hjelpe andre som lider og sliter med de samme problemene som jeg kjenner så godt. Jeg er så takknemlig hver gang en person kommer og lurer på hva man KAN gjøre for å komme seg ut av 4 SØRUM MAGASINET 04/10

dette uføre og lidelsene. Det er også mange pårørende som spør om dette. Da kan jo min kone Unni svare dem. Hun har erfaring der. Det har aldri vært ambisjoner om å tjene mange penger, men å overleve selv, og ha en meningsfylt hverdag. I 15 år har jeg hjulpet 14 personer ut av alkoholhelvete av egen interesse og egen kostnad. I mitt verksted får de muligheter til aktivitet og arbeidserfaring igjen. Jeg bruker mye tid på å prate dem ut av alkoholhelvete. Svein gjør også Sørum kjent med rundturer i Sørum med seg selv som guide. I løpet av forsommeren frem til 15. juni og fra midten av august til slutten av oktober arrangerer han bussrundturer Julen nærmer seg og Fjøsnissen er i full gang med forberedelser til storinnrykk sammen med nissemor, kona Unni. Nissemor har ansvaret for produksjon av juledekorasjoner, og Fjøsnissen tar seg av produksjon av gaveartikler i tre til de som har alt fra før. Fra 1. november kan du møte Fjøsnissen og Nissemor. For barna i Sørum vet hvor nissen bor. Det er på Armoen gård i Blaker.

FJØSNISSEN

SVEIN KRISTIAN SAMU

LITEN HELÅRSBERDIFT

PRODUKSJON OG SALG

TING I TRE OG GAVEAR


T

G AV

RTIKLER.

VELKOMMEN!

UELSEN

2010

04/10 SØRUM MAGASINET 5


TIPS! En vellykket ribbejul: Ribba kan stekes tidlig på julaften eller dagen før. For å få sprø svor dagen etter er det er viktig at svoren er sprø etter du har stekt ribba. Ikke pakk den inn i plast eller aluminiumsfolie før den er blitt kald. Skjær den i serveringsstykker etter at den er avkjølt. Legg ribbestykkene i langpanne sammen med medisterkaker, pølser, svisker og epler og varm opp like før servering. 200 °C i ca. 30 minutter. ... velbekomme...

Jule

TRADISJON I MANGE GENERASJONER

Ribbe har også lenge vært brukt som julemat. Svineribbe kjennes både fra kokebøker på 1800-tallet og fra bondesamfunnet. I bondens kosthold synes det som bruken av stekt, fersk ribbe har blitt vanligere fra slutten av 1800-tallet av. KILDE/FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT (www.matprat.no)

Da var bondesamfunnets sterke tradisjon for saltet og tørket kjøtt begynt å endre seg. Dessuten muliggjorde nå jernkomfyren med stekeovn steking i ovn for langt flere enn før, da den spredte seg fra byene utover landet fra midten av 1800-tallet. Retten kalles Ribbensteg i gamle kokebøker, allerede i den første norske kokeboken i 1831, av Maren Elisabeth Bang, og hos den neste, store kokebokforfatterinnen, Hanna Winsnes, i 1845. Svineribbe ble vanligvis tillaget i fersk tilstand, og det var om å gjøre at ribba var både fet og stor. Griseslaktingen foregikk sent på høsten, nærmere jul, og hvis det var kaldt i været holdt kjøttet seg en tid uten konservering. Ellers kunne ribba legges i saltlake, da måtte den vannes ut før tilberedningen. Før tillagingen ble ribbebena knekket over, og ribba gnidd inn med salt og pepper. Deretter ble den stekt, på stekeovnsplate i ovn, eller, i mangel av stekeovn, på en stekepanne. Det kunne være litt forskjellig hvordan de 6 SØRUM MAGASINET 04/10

stekte ribba. En kunne sette ribba til steking med litt vann under, men ikke mer enn at vannet trakk inn, og blandet seg med fettet til sjy. Eller en stekte ribba i tørr panne først, og slo på litt vann eller kraft mot slutten av stekingen. I noen gamle kokebøker anbefales det å strø over knuste kavringer eller brød den aller siste delen av steketiden. Når ribba var ferdig stekt og skulle serveres, ble den skåret opp i passelige stykker. En annen måte og lage til ribbe på, som var vanlig rundt på bygdene, var å koke den først. Bena ble knekket over, og ribba så kokt i minst mulig lettsaltet vann til den var mørkokt. Før serveringen ble ribba delt opp i passe store biter, drysset med pepper og brunet på panne. Pannen ble kokt ut med litt kraft, til skysaus. Svineribbe var mat for gjestebud og helg. Etter hvert som ribbe ble mer vanlig i bondesamfunnet ble den der en av de gode rettene de skulle ha i julehelgen, enten til selve

hovedmåltidet julaften eller en av de andre høytidsdagene. Siden svineribbe som regel var fersk ble den helst spist opp i løpet av julen, noen steder ble det siste av ribba brukt nyttårsaften. Ribbe har blitt servert sammen med innmatpølse, medisterpølse eller en lokal pølsevariant, og etter hvert medisterkaker mange steder. Ribbeskyen hørte med, og poteter. Hjemmebrygget, godt øl og mange steder en dram, var godt følge. Svineribbe har spredt seg gjennom kokebøker til så vel borgerskap og kondisjonerte som også etter hvert til bondesamfunnet, og så gått inn i tradisjonen som har blitt overlevert fra mor til datter.

Gledelig jul!


STEP BY STEP RIBBE 4 Porsjoner

Ingredienser • 2 kg tynnribbe eller familieribbe • 3 ts salt • 2 ts pepper • ca. 2 dl vann Slik gjør du: 1. Beregn ca. 500 g ribbe per person; da har du også til julefrokosten. Se etter at bena er saget helt over. 2. Skjær gjennom svoren og litt ned i spekket med en skarp, spiss kniv. Hvis du ruter opp parallelt med ribbena blir det lettere å skjære opp pene biter etter steking. 3. Gni inn ribba med salt og pepper 1-3 dager før steking. Pass på at krydderet kommer godt ned mellom svor og ben. Legg den med svorsiden ned og dekk ribba med aluminiumsfolie og sett den kjølig.

URTEKRYDRET RIBBE 4 porsjoner

RIBBE PÅ BRØDSKIVA 1 porsjoner

Ingredienser • 1 ½ kg midtribbe • 2 ts salt • 1 ts pepper eller peppermiks • 1 ts tørket estragon • 1 ts tørket basilikum

Ingredienser • 3 skive kald ribbe à 0,5 cm tykke • 1 skive grovt rugbrød • 1 ts søt sennep • 2 stk salatblad • 1 ss rødkål • 1 ts karse • 1 skive eple

Slik gjør du: 1. Sag over ribbebenene og sag eventuelt av ryggbenet så ribba blir lett å dele opp når den er ferdigstekt. Gni inn ribba med salt og krydder. 2. Forvarm ovnen til 175° C. Legg ribba på rist over langpanne med fettsiden opp. Stek ribba i 1-1 1/2 time. 3. Server ribba med surkål, sjy og bakte epler fylt med svisker. Eplene kan bakes sammen med ribba de siste 20 minuttene av steketiden.

Slik gjør du: 1. Smør sennep på en skive rugbrød, og legg på salatbladene. 2. Ha på ribbe, og topp det hele med rødkål, karse og eple.

4. Legg ribba i langpanna med svoren opp. Legg en asjett (oppned) under, slik at ribba er litt høyere på midten (da renner det smeltede fettet bort). Det er viktig at ribba er noenlunde like høy på begge sider for å få et jevnt og pent resultat. 5. Hell over ca. 2 dl vann og dekk langpanna med ribben i med aluminiumsfolie. 6. Forvarm ovnen til 230 °C. Sett langpanna midt i ovnen og damp i ca. 45 minutter. Nå “blåser” ribba seg litt opp og svoren spriker. 7. Fjern folien (la asjetten ligge) og reduser temperaturen til 200 °C. Sett panna tilbake midt i ovnen og la ribba steke videre (ca. 1-1 1/2 time for tynnribbe, ca. 1 1/2 -2 time for familieribbe). 8. Sprø svor. Sett panna høyere i ovnen og øk temperaturen til 250 °C eller bruk ovnens grill. Følg med så du ikke brenner svoren. 9. La ribba hvile i ca. 20 minutter, slik at kjøttsaften “setter seg” og du får en saftig og god ribbe.

04/10 SØRUM MAGASINET 7


Sukkersøtt JULEVERKS

Serviettringer

Bake til juletreet

Lykter av pepperkaker

Lag vakre serviettringer av melisglasur som blir et søtt innslag på det julepyntede bordet.

Bak små dekorative detaljer som får gjestene til å føle seg ekstra velkomne. Pent dekorerte pepperkaker til juletreet gir en koselig juleduft i hjemmet. Slipp kreativiteten løs når du stikker ut kaker i ulike former og pynter dem.

Lag små lykter av ferdigbakte pepperkaker. Lim sammen med glasur.

Glasur 4 dl Dansukker Melis 1 eggehvite 2 krm eddiksprit Pisk ingrediensene sammen til en fast, seig masse, helst med miksmaster. Sprøyt ut kranser på et bakepapir. La tørke.

8 SØRUM MAGASINET 04/10

Glasur 4 dl Dansukker Melis 1 eggehvite 2 krm eddiksprit Pisk ingrediensene sammen til en fast, seig masse, helst med miksmaster. Dekorér pepperkakene.

Glasur 4 dl Dansukker Melis 1 eggehvite 1/2 krm eddik Pisk ingrediensene sammen til en fast, seig masse, helst med miksmaster. Ha glasuren i sprøytepose. Lim lyktene sammen med glasuren.


STED

KILDE/FOTO DANSUKKER

Bordkort

Glasurfigurer

Hus av sukkerbiter

Bak bordkort av pepperkakedeig og skriv på gjestens navn med melisglasur. Kortene blir dessuten en liten ekstra godbit etter maten!

1 eggehvite 4 dl Dansukker Melis Noen dråper sitronsaft

Dansukker Sukkerbiter, brune og hvite

Glasur 4 dl Dansukker Melis 1 eggehvite 2 krm eddiksprit

Tilbehør Bånd Glansbilder

Pisk ingrediensene sammen til en fast, seig masse, helst med miksmaster. Fyll glasuren i en plastpose og sprøyt ut gjestenes navn på pepperkakene.

Rør ingrediensene til glasuren sammen i en skål. Pisk glasuren glatt og fast med miksmaster. Lag hjerter, sirkler osv. på et ark bakepapir. Legg båndet dobbelt og fest det til glasurfigurene. Legg deretter et glansbilde oppå. Pynt evt. med små stjerner. La tørke.

Glasur 4 dl Dansukker Melis 1 eggehvite 1/2 krm eddik Pisk ingrediensene sammen til en fast, seig masse, helst med miksmaster. Ha glasuren i sprøytepose. Lim sukkerbitene sammen med glasur og bygg hus, slott, kirker, borger osv.

04/10 SØRUM MAGASINET 9


10 SØRUM MAGASINET 04/10


04/10 SØRUM MAGASINET 11


KILDE/FOTO OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT (www.matprat.no)

Kommandantboligen på Blaker Skanse.

Christian den 5. av Danmark-Norge bestemte at det i Norge skulle bygges en forsvarslinje av festninge langs Glomma, den såkalte Glommalinjen. Halvbroren, Ulrik Fredrik Gyldenløwe ble satt til å gjennom føre planene. På 1600-tallet ble det bygget forsvarsanlegg bl.a.i Elverum, Kongsvinger, Blaker, Basm og Fredrikstad. –og nettopp Blaker Skanse skal vi ta en nærmere kikk på. Her skjer det nemlig spennend ting….. Christian den 5. av Danmark - Norge bestemte at det i Norge skulle ligger vakkert til, omkranset av et opparbeidet parkområde. Bygningsmassen framstår med bygges en forsvarslinje av festninger langs Glomma, den såkalte ny glans, mye takket være ekstra bevilgninger i Glommalinjen. Halvbroren, Ulrik Fredrik Gyldenløwe ble satt til å forbindelse med finanskrisen. Eieren Statsbygg, fått pusset opp samtlige bygninger gjennomføre planene. På 1600-tallet ble det bygget forsvarsanlegg har utvendig og vollen ned mot elva er gjort bl.a. i Elverum, Kongsvinger, Blaker, Basmo og Fredrikstad. lettere med isopor! For å lette trykket og hindre – og nettopp Blaker Skanse skal vi ta en nærmere kikk på. utsklidninger. Men det er ikke bare utvendig at Skansen preges av ny giv. Også innvendig Her skjer det nemlig spennende ting... er det ting på gang. Dette skyldes i hovedsak

BLAKER SKANSE - KULTUR TEKST RITA NYBORG FOTO SJARM FOTOSTUDIO AS / BLAKER UTVIKLING

Blaker skanse ble bygget i 1683 for å hindre svenskene i å komme over Glomma og videre til Christiania. Den ble derfor lagt på en høyde på østsiden av Glomma for å forsvare det viktige fergeleiet Blakersund. Bønder og soldater fra hele Romerike ble kommandert ut for å kjøre grus, stein og jord. Den gamle skansens største prøvelse skjedde i 1718. Da lå det hele 4000 soldater fra Årnes til Fetsund langs Glommas bredder, i påvente av at elva skulle fryse, slik at de kunne komme seg videre. 300 soldater hadde slått leir ved 12 SØRUM MAGASINET 04/10

Blaker kirke, og soldatene inne på Blaker Skanse gjorde utfall mot dem. Norske soldater ble tatt til fange og skudd gikk igjennom kirketårnet. Soldatene på Blaker Skanse hadde dårlig med mat og våpen, men så, etter 12 dagers beleiring var plutselig de svenske soldatene vekk. De hadde endelig, etter 3 dager fått beskjed om at Karl den 12. var blitt skutt i Halden. Blaker Skanse i dag I dag er det lite som tyder på krig og elendighet på Blaker Skanse. Denne kulturhistoriske perlen

to ting; samarbeidet mellom Blaker Utvikling og Romerike Catering - og prosjektet KunstSkansen.

Blaker Utvikling har kontrakt med Statsbygg om korttidsleie, samt videreformidling av øvrig utleie. Det var i forbindelse med dette arbeidet at behovet for en fast samarbeidspartner med lyst og evne til å være med på en seriøs satsning på selskap, kurs og konferanser, meldte seg. Samarbeidet med Romerike Catering, har ført til at man oftere har kunnet åpne Skansen for publikum. Hver måned bortsett fra sommerhalvåret, er det pub i Trallaus festsal i Artilleribygningen.


er mmo de

Kommandantboligen.

Smijernsporten er et elevarbeid fra 1957.

Artilleribygningen.

RHISTORISK PERLE Denne salen er som skapt for en trivelig fest; og pub kveldene med spesielle tema har fått folk til å gå mann av huse. Tyrolerfesten med Blaker Skanses Venner er også meget populær. På Blaker-puben er det fullt hus fra kl 2000! – Akkurat slik det var i ”gamle dager” da vi gikk på fest på lokalet og møtte opp en time før det startet for å være sikker på å få bord. Og stemningen er upåklagelig! Kanskje det skyldes den spesielle atmosfæren i salen fra 1700-tallet? Fremover Nå fram mot jul går det selvsagt i julebord; så også på Blaker Skanse. Spisesalen i Kommandantboligen er julepyntet. Og ute så vel som inne er julegranen tent. Ved behov kan det vartes opp med underholdning av ymse slag, musikk, sang og teater. Mest populær er allikevel den historiske vandringen på vollene med soldat kledd i uniform fra 1700-tallet, i regi av Blaker Skanses Venner. Romerike Catering byr på fantastiske retter i sitt rikholdige familiejulebord i desember, og julelunsjen lille julaften er åpen for alle som

ønsker et hvileskjær i julestria, og er blitt ekstra populær blant bedriftene i nærmiljøet, som gjerne tar sin juleavslutning her. Når jeg spør Frank Harfallet Enderud i Romerike Catering om hva de synes er viktig for framtida, sier han at det må være å satse på kvalitet i alle ledd, også innenfor service. De ønsker å fortsette satsningen på selskaper, pub, kurs og konferanser. Han sier også at de ønsker å satse enda mer på kortreist mat, og også ta dette inn i menyene. Frank forteller videre at de kommer med egen meny for Blaker Skanse og også med eget vin-sortiment. Det vil også bli satset på egne temakvelder til de ulike sesongene. Herunder hører en egen ”Bryllupsmesse” til våren. KunstSkansen Er et prosjekt initiert av Blaker Utvikling, hvor formålet er å gjøre Blaker Skanse og Artilleribygningen spesielt, til et sted for produksjon og visning av kunst. Artilleribygget har mange store saler som tidligere ble brukt til undervisningsrom, og som i dag så og si ikke er i bruk. Med prosjektet KunstSkansen vil disse arealene

få nytt liv. En arbeidsgruppe er i gang, i løpet av november vil et internt styre være på plass, og litt utpå nyåret skal en organisasjonsform være funnet, og ”foretaket” registrert. I tillegg til Blaker Uvikling, er kunstnerorganisasjonene BOA (Billedkunstner Oslo- Akershus) og NKSO (Norske Kunstnere Stor-Oslo) er Akershus Fylke, Statsbygg Utvikling -seksjon for Kultur og Næring, samt Sørum Kommune med på prosjektet. Representanter fra kunstnerne og fra lokalmiljøet vil også sitte i det nye styret. Åpning blir 23. juni.- samme dag som premieren på Skansespillet. Prosjektet har allerede før det har kommet i gang, ført til fire nye kunstnere i Artilleribygningen. For den som vil lese mer om Blaker Skanses historie, kan gå inn på www.blakerutvikling.no For en visualisering av historien, anbefales også Skansespillet som settes opp annet hvert år. Neste gang er 23. – 25. juni 2011.

04/10 SØRUM MAGASINET 13


DANSEDRONNINGEN FRA FROGNER Hun er blitt kjent som den blide og rettferdige dommeren i ”Skal vi danse?” på TV2. Denne sesongen er den 6. sesongen hun deltar i programmet. Mang en streng kommentar fra henne blir bare mer riktig når hun sier det med smil i ansiktet. TEKST THORLEIF BLATT FOTO GUNNAR APELAND

Som profesjonell utøver i sportsdans på 1980 tallet, ble hun sammen med sin dansepartner på den tiden, Geir Bakke, kjent over det ganske land. Hun har en imponerende merittliste i selskapsdans. 23 EM- og VMmedaljer, fire VM-gull, fem EM-gull, og tre kongepokaler har Trine vunnet sammen med sin dansepartner Geir Bakke. Trine har erfaring som internasjonal dommer blant annet fra EM og VM. I 1987 var det slutt. Da ble danseskoene lagt på hylla. For 10 år siden flyttet hun og hennes nåværende mann, Thomas Dehli Cleve, til Lundermoen. I sitt meget vakre hjem, der det skinner igjennom en velutviklet stilsans, samler hun krefter til neste helgs direktesending på TV2. Som dommer i ”Skal vi danse?” blir det ikke mye tid til annet i helgene frem til finalen i det populære TV-programmet. I begynnelsen av november fylte hun 50 år, og har helt siden hun var 4 år viet livet sitt til dansen. Mange gode minner har hun med seg fra denne tiden. - Jeg begynte på danseskole da jeg var 4 år. Allerede som 5-6 åring startet jeg konkurransedans. En opplevelse jeg husker spesielt, er i forbindelse med verdensutstillingen i Japan 1967. Noen japanere reiste rundt i Norge for å finne eksotiske innslag, og fikk da se et bilde av meg og min dansepartner i avisa. I Japan fikk man ikke lov til å danse før man var 18 år. Så min første opptreden i TV ble å komme dansende ut av en globus, mens Japanerne klappet og smilte. 14 SØRUM MAGASINET 04/10

Trine Dehli Cleve Født: November 1960 Sivil status: Gift, 1 datter Bor: Lundermoen på Frogner Utdannelse: Frisør Yrke: Dommer i nasjonale og internasjonale dansekonkurranser Har medaljer fra dansekonkurranser.: 23 EM- og VM-medaljer 4 VM-gull 5 EM-gull 3 kongepokaler

På 1980-tallet var det ikke mulig å leve av dansen, så Trine måtte stå tidlig opp om morgenen for å nå sin første treningsøkt før jobb. Deretter var det to økter på ettermiddagen og kveld. Treningen besto av tre basiselementer: Styrke, kondisjon og dans. Etter at det ble slutt med dansen i 1987, har det blitt mindre dansetrening. En periode var hun danselærer og hadde også egen danseskole. Men nå ser hun frem til en ny ”start”: Jeg har nå startet et danseakademi på Skedsmokorset i samarbeid med en danseklubb. Jeg vil nå prøve å bygge opp igjen sportsdansen i Norge, og vil starte med

5-6 -åringer. Så tidlig bør man begynne for å bli en god danser. Trine kan også titulere seg som gründer. Sammen med sin mann startet de firmaet D&C – Dehli & Cleve. - Vi fikk ideen for noen år siden om å lansere en serie selvbruningskremer. De som danser konkurranse, danser ofte i sterkt lys, og farge på huden er viktig. I tillegg har jeg og mannen min fått et patent på selvbruningskremfjerner. Patentet er også godkjent i USA. Har du stilt i konkurranse på søndag, er det greit å få fjernet den skjoldete brunfargen før du møter opp på jobb mandag. Trine kan fortelle at selvbruningskremene vil bli å få kjøpt på Vitus-apotekene i løpet av november. Vi håper at den lille gründerbedriften vil gi lønn for strevet i fremtiden.


16 SØRUM MAGASINET 04/10


04/10 SØRUM MAGASINET 17


JUL

PÅ STORGARDEN På bildet ser vi den gamle kongevegen forbi hagehekken på Melvold i mars 1903. Her vokste Kristian Lieungh opp i mellomkrigstida. Veien var i offentlig eie til 1881, men da ble den nye vegen i Melvoldenga lenger øst, der Trondheimsvegen fortsatt går, bygget. Da Kristian var 9 år gammel i 1925 ble det bygget nytt våningshus på Melvold, som fortsatt står der i dag. TEKST UTDRAG FRA KRISTIAN LIEUNGHS BOK “MINNER FRA FROGNER” FOTO SØRUM OG BLAKER HISTORIELAG

“Det gildeste hele året var julekvelden,” skriver Kristian Lieungh. Et par dager før jul ble han med faren med hest og slede for å finne et juletre til “gråstuen” hjemme, hvor det var tre meter til taket. På formiddagen julekvelden ble det satt opp kornband til småfuglene. Til middag julaften klokka 12.00 var det risengrynsgrøt med mandel i, og den som fikk mandelen fikk en liten gave. Først om ettermiddagen, etter at alle hadde stelt seg og skiftet, begynte far og mor å pynte juletreet. Barna fikk ikke være med pyntingen, men lurte seg til å kikke i nøkkelhullet. Da treet endelig var ferdig pyntet, ble dørene åpnet, og da var det alle de levende stearinlysene på treet som var det fineste, erindrer Kristian Lieungh. Omtrent samtidig med at barna på Melvold ble sluppet inn i “gråstuen”, ringte kirketjener Ole Rolstad med kirkeklokkene i den nye Frogner kirke. Det skapte en fin høytidsstemning som fortalte at nå var julen endelig kommet. 18 SØRUM MAGASINET 04/10

På det store bordet stod det fat med nøtter, kaker, dadler, rosiner, fiken og marsipan, og ikke å forglemme peppernøtter. Ved siden av lå det en liten stabel med nye julehefter. Det var “Julaften på landet”, “Bondens jul”, “Julehelg”, med helsides fine fargebilder på tynn papp, og det var Magne’s julehefte og flere andre. Disse juleheftene fikk ikke barna se på før julaften. Etter at alle var samlet, begynte en å gå rundt juletreet og synge julesanger. Og endelig kom det øyeblikket da gavene, som lå under juletreet, skulle deles ut. Kristian fikk, fordi han var minst, oppgaven med å krabbe under treet og fordele dem til de forskjellige mottakerne. Etter at pakkene var delt ut og innholdet gransket, var det tid for å spise julekveldsmåltidet. Lysene i to sølvstaker på bordet ble tent, og far leste juleevangeliet. Først ble det servert risengrynsvelling med sukker og kanel. Så var det den tradisjonelle

julematen med ribbe, medisterpølse med god saus, grønnsaker og gode “Marius”-poteter. Til dette drakk man hjemmebrygget grønt sirupsøl, laget av sirup, gjær og humle. Når far trakk korken opp av flasken, bruste det veldig, og det hendte ofte at det sprutet øl på gulvet. Til slutt ble det servert dessert med jordbæreller bringebærsyltetøy med krem og tørre småkaker. De gifte tjenestefolkene som bodde på garden, gjerne sveiseren og hans familie, feiret jul hos seg selv. Gardsguttene reiste vanligvis hjem til jul, men om det var noen som hadde lang veg, eller av andre grunner ikke reiste, feiret de jul sammen med familien på garden. Tjenestejenta var gjerne med å feire jul med familien – det var jo også mye som skulle gjøres på kjøkkenet.


04/10 SØRUM MAGASINET 19


RETT FRA BARNEMUNNEN HVORDAN ER DET Å VÆRE JULENISSEN? Ida Marie Vang (8)

- Litt slitsomt. Han lager gaver før jul og hjelperne til nissen hjelper han med å lage gaver. Jeg gleder meg til jul, mest til å pakke opp gaver.

Anette Foss (8)

- Tror han har det veldig travelt. Han pleier å lage gaver sammen med de små hjelperne sine på nordpolen.

Rebecca Hansen (7)

- Han går rundt og gir oss gaver. Han er veldig veldig snill. Det beste med julenissen er at han gir oss mange pakker til jul. Han kommer til oss med en slede med noen reinsdyr, vi har ikke låst døra fordi pipa er for trang så han kommer inn gjennom døra.


Isabell Henriksen (7)

- Han er heldig. Jeg tror han blir litt sliten også. Han har sikkert fått mange ønskelister fra barna, jeg har også laget min som jeg skal sende til han.

Mathias Bergman (10)

- Gøy. Han kommer gjennom pipa men der er det ikke særlig god plass. Det beste med julenissen er at vi får gaver.

Christoffer Graff (6)

- Bra, tror han gjør masse rart. Pakker pakker til alle barna. Det beste med han er at han kommer med gaver. Han kommer hit å banker på døra vår mens reinsdyra står utafor.


22 SØRUM MAGASINET 04/10


04/10 SØRUM MAGASINET 23


24 SØRUM MAGASINET 04/10


04/10 SØRUM MAGASINET 25


Soul Children

KORKONSEPT I SØRUM Øver til sin første store julekonsert i Blaker kirke 12.desember. TEKST THORLEIF BLATT FOTO JAN IVAR VIK


FOTO MONA APELAND / THORLEIF BLATT

Soul Children ble startet i september med 30 ivrige sang talenter. Rytmisk og frisk korsang velter mot oss når vi besøker Sørumsand Soul Children. Dette er et kor for unge i alderen 10 til 16 år. Koret ble først etablert i september, og allerede nå har korets leder og dirigent Mona Apeland fått de unge til å synge med en innlevelse og rytme som smitter over til godfoten. Hver torsdag er det øvelse i Misjonshuset på Sørumsand. Ved vårt besøk fikk vi inntrykk av at ungdommene gledet seg til korøvelsen og til den forestående julekonserten i Blaker kirke den 12. desember. Soul Children-koret vil sammen med barnegospel-koret, Ungdomskoret Soprano og voksenkoret Joyful Noice holde en variert konsert som ikke bare inneholder julesanger. Alle korene har sin base i Misjonshuset på Sørumsand. Her får vi en god anledning til å høre variert korsang innen mange smaksretninger.

28 SØRUM MAGASINET 04/10

Men denne torsdagskvelden er det ungdommene i Sørumsand Soul Children det dreier seg om. Koret består nå av 30 medlemmer, men Mona forteller at det er plass til enda flere. Spesielt er det behov for flere gutter i koret. Mona kan også fortelle at Soul Children er et konseptkor med over 70 lignende kor over hele Norge. Alt har sitt utspring fra koret Oslo Soul Children. Bakgrunnen for denne type kor, finner vi på nettsidene til www.soulchildren.no I mars 2001 startet Ragnhild Hiis Ånestad et barne- og tenåringskor som hun kalte Oslo Soul Children. Koret hadde sin første øvelse på Korsvoll bedehus onsdag 14. mars 2001. Allerede den første våren gikk koret i studio og spilt inn CD’en ”Livsglede 1”, og debutkonserten ble holdt i Storsalen onsdag

20. juni samme år. Responsen fra publikum var enorm og raskt fikk koret forespørsler om å holde konserter og opptreden i hele Norge. I løpet av de ni årene koret har eksistert har de nå gitt ut sju CD’er, fire DVD’er, 5 singler og holdt konserter i inn- og utland. Ofte sammen andre artister eller med lokale kor. Lite viste de at dette skulle ta sånn av. SC-korene samler sangere i alderen 10 til 16 år, som synger musikk i stilartene gospel, rock, pop, soul og R`n B. Etter hvert utviklet dette seg til et korkonsept som resulterte i en stor korbevegelse som nå har 70 lokale kor i Norge, samt kor i Japan, Indonesia, Bangladesh og Slovakia.Etter hvert fikk Oslo Soul Children tett tilknytning til Acta - Barn og Unge i Normisjon, region Øst, og enda seinere


SOUL CHILDREN I SØRUM Soul Children ( 10 – 16år) Etablert september i år. Dirigent: Mona Apeland Ett av til sammen 70 lignende kor i Norge. 30 medlemmer, vesentlig jenter. Ønsker flere guttestemmer. Øvelse hver torsdag kl. 18.00-19.00 (Annen hver torsdag fra kl. 19.00-20.00) Sørumsand Misjonshus

ANDRE SANGKOR I SØRUM KOMMUNE: Joyful Noice (kun voksne) Øvelse hver tirsdag kl. 19.30-21.30 Sørumsand Misjonshus Ungdomskoret SOPRANOS Øvelse hver tirsdag kl. 19.30-21.30 Sørumsand Misjonshus Sørumsand Barnegospel Øvelse annen hver torsdag kl. 18.00-19.00 Sørumsand Misjonshus Barnekoret Glade Sang Frogner Kontakt: Marit Barbøl Frogner gård 2016 FROGNER Telefon: 63820506

har dette blitt et satsingsområde for Acta og Fribu – Frikirkens Barn og Unge.

”skulket” unna en øvelse siden starten. Og nå gleder jeg meg til julekonserten i desember.

Visjonen til Soul Children er å vinne og bevare unge for evangeliet gjennom musikk de kjenner seg igjen i.

Det er overvekt av jenter i koret. Kunne du tenke deg å få med flere gutter? - Ja det kunne vært greit. I kveld er det bare en gutt her.

Hedda Gretteberg Wanvik, 10 år gammel, er en av kormedlemmene i Sørumsand Soul Children. Hun har vært med helt fra starten i september, og forteller til Sørum-magasinet at hun liker seg godt i koret: - Jeg liker de raske og rytmiske sangene. Det gjør meg glad.

Vil du oppleve en fantastisk kor konsert, er veien til Blaker Kirke den 12. desember ikke lang. Kirken bør fylles med forventningsfulle tilhørere denne kvelden.

Fossegrimen Sørum Bygdekor Sørum Kontakt: Trond Løfsgaard Haldenvegen 219 1923 SØRUM Telefon: 92684472 Epostadresse: tro-loef@online.no Fermate Vokal Blaker Kontakt: Liv Solheim Blakervegen 890 1925 BLAKER Telefon: 90510228 Hjemmeside: www.fermatevokal.net Epostadresse: liv-s2@online.no (Opplysninger hentet fra internettsidene til Sørum kommune)

Dere øver hver torsdag. Møter du opp til hver øvelse? - Jeg gleder meg til hver torsdag, og har ikke

04/10 SØRUM MAGASINET 29


Klementiner MED DUFT OG SMAK AV JUL

I løpet av drøye 40 år har klementinen rukket å bli selve symbolet på julefrukt i Norge. Hvert år setter hver av oss til livs mer enn fem kilo av denne velsmakende sitrusfrukten - det meste i advents- og juletiden. TEKST OPPLYSNINGSKONTORET FOR FRUKT OG GRØNT FOTO INKOGNITO

“Oppfinneren” av julefrukten over alle julefrukter, Pierre Clèment, som var en prest fra Algerie, lykkes i 1902 å frembringe den perfekte krysning mellom mandarin og pomerans. Lite ante han vel den gang om at denne steinfrie kuriositeten skulle bli uunnværlig julegodt for nordmenn i hus og hytte! En lukt av jul Klementinen er som poteten, den kan brukes til alt. Du kan presse den, bruke den til dessert, ha den i salater og kaker, lage saus av den, pynte med den, bruke den som garnityr eller ganske enkelt spise den som den er. Den første av de små sitrusfruktene vi stiftet bekjentskap med i Norge, var mandarinen. Den er nesten ikke å få tak i lenger. Vi nordmenn er nemlig ikke så begeistret for steinene i mandarinen. Klementinen derimot, er steinfri, og ble første gang importert til Norge i 1963 i et antall av 30 kasser, hver på 10 kilo. 43 år senere importerer vi over 26.000 tonn i året! Det er mer enn svensker og dansker spiser til sammen.

30 SØRUM MAGASINET 04/10

En smak av jul Fra å være en frukt vi bare kunne kjøpe før jul, kan klementinlignende småsitrus nå kjøpes nesten hele året. Likevel er denne lille, søte så innarbeidet som julefrukt at enkelte har gitt seg selv forbud mot å kjøpe dem utenom julesesongen. Klementiner er saftige, og har en harmonisk balanse mellom søtt og syrlig. Den er lettskrelt og frisk på smak. Skulle du likevel være så uheldig at du får en tørr utgave, kan du bruke den til dekor eller som adventskalender med nellikspiker i. I våre dager bugner butikkene av andre spennende og eksotiske frukter. Det åpner for nye smaker i jule- og nyttårstiden, både til pynt og som forfriskende snacks. Overrask juleselskapet med en frisk salat av klementiner, physalis, stjernefrukt og ananas, eller bland det du har av frukt og bær og server etter et mektig julemåltid. Da sikrer du en oppkvikkende avrunding av måltidet og at gjestene får i seg vitaminer, spesielt C-vitamin, samt nyttig fiber på kjøpet.

Dessuten smaker det himmelsk, og hjelper i tillegg kroppen å fordøye all den tunge julematen. Visste du forresten at dersom du finner steiner i klementinene, kan det tyde på at treet den vokser på er blitt bestøvet av et sitrontre i nærheten. JULENS SITRUSSALAT 3 klementiner 3 appelsiner 4 jordbær 20 g mandelflak 4 tørkede dadler i strimler ½ l vann 250 g sukker 2 stjerneanis Kok en sukkerlake med stjerneanis. Avkjøl. Rist mandelflak raskt i en tørr panne; det gir fin smak. Dypp jordbærene i smeltet sjokolade. Avkjøl. Skjær alt skallet av klementinene og appelsinene. Skjær klementinene i skiver, og skjær filetene ut av appelsinene. Hell sukkerlake over. Anrett på et fat eller på desserttallerkener. Pynt med mandelflak, strimlede dadler og sjokoladejordbær.


DESEMBER

HVA SKJER? 10.des 11.des

Rune Rudberg konsert på Olympia Restaurant Sørumsand Tre nøtter til Askepott-lær å danse som Askepott og prinsen! For ungdom 13 - 18 år. Påmelding til Rita på 471 70 577 eller rita@blaker.no

12.des Familiejulebord på Blaker Skanse 19.des Familiejulebord på Blaker Skanse 25.des Julefest på Meierigården kro

NY BYGDEBOK KOMMER TIL JUL!

KINOPREMIERE 25.12.2010

Bind 4 av Sørum bygdebok kommer fra trykkeriet ca 15. nov. Det dekker Vesterskaun skolekrets, fra Sørvald i øst til Ausen i vest, og blir like flott som de foregående bindene.

NARNIA;

REISEN TIL DET YTTERSTE HAV!

Kunne du tenke deg å kjøpe Sørum Bygdebok til jul eller kanskje gi den bort i julegave? Gå inn på www.sorum.historielag.no for bestilling eller ta kontakt med Helge Hoel mob: 901 18 624, mail: helge.hoel@edb.com

Bli med til en magisk verden bortenfor tiden i Legenden om Narnia, kommer på din lokale kino i romjulen. Morgenrødmens vind er det første skipet Narnia har sett på århundrer. Kong Caspian fikk det bygget til sin reise for å lete etter de sju grevene hans onde onkel Miraz fordrev fra landet da han ranet til seg tronen. Reisen tar Edmund, Lucy, fetter Eustace og Caspian til De Ensomme Øyer og Det Ytterste Hav - til store og små eventyr, og til Aslans eget land der ute ved Verdens Ende.

Pris 850,- (for abonnement 700,- pr. bind) FOTO ANDERS HENRIKSEN

JULENØTTER

SØRUM

FET

FROGNER

Hva heter Sørum kommunes nye rådmann?

Hva er den mest kjente turistattraksjonen i Fet kommune?

Frogner har en kjent dansedronning, hva heter hun?

Hva er slagordet til kommunen?

Hva heter riksveien som går fra Fet til Sørumsand?

Hvor mange innbyggere pr. 1.jan 2009 finnes det i Frogner?

Hva heter rektoren på Sørum skole?

Hva skal kommunevåpenet symbolisere?

Hva heter barneskolen på Frogner?

SVAR SØRUM: Marius Trana. Den gode kommunen. Anne Marit Bråten FET: Fetsund Lenser. Riksvei 172. Fløterhake FROGNER: Trine Dehli Cleve. 1 174 stk. Frogner Skole

24 SØRUM MAGASINET 04/10

04/10 SØRUM MAGASINET 31


Neste nummer Ă˜nsker du ĂĽ annonsere i neste nummer? Kontakt Blatt Gruppen AS tlf: 63 82 50 78

Design: Blatt Gruppen Grafisk

av Sørum Magasinet kommer ut i forbindelse med vinterferien!


Sorum Magasinet 04/2010