PÅSKEBOK 2026

Frihet til gode 1

«Mørke kan ikke fordrive mørke, bare lys kan gjøre det.

Hat kan ikke fordrive hat, bare kjærlighet kan gjøre det.»

Martin Luther King

2

3

Kjære leser! Årets påske inntreffer mot et dystert nyhetsbilde med krig, konflikt og dype motsetninger. Mange kjenner på uro og avmakt. For hva kan et enkeltmenneske gjøre?

Samtidig er påsken en høytid som inviterer oss til å stoppe opp og se litt dypere. Den minner oss om at selv i mørke tider finnes et budskap om lys og håp. Om at kjærlighet og forsoning må få det siste ordet.

Martin Luther King uttrykte det slik: «Mørke kan ikke fordrive mørke, bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke fordrive hat, bare kjærlighet kan gjøre det.»

Kanskje er det nettopp dette påsken viser retning mot: Vi kan alle være et lite lys for hverandre.

I påskeboken inviteres vi inn i en tankevekkende fortelling. Den beskriver en rettssak; ikke mot et menneske, men med. Spørsmålet som stilles er ikke hva vedkommende har gjort galt, men hvordan livet er blitt levd. Dommen som faller til slutt, er overraskende: Frifinnelse.

Med mye frihet til gode.

Det er et sterkt bilde. Mange kan nok kjenne seg igjen i at vi ofte er vår egen strengeste dommer. Vi setter grenser for oss selv, stiller krav som det er vanskelig å leve opp til og kan bli fanget i små rom av selvkritikk og bekymring.

Påskens budskap åpner en annen vei. Evangeliet forteller oss at grunnlaget allerede er lagt. «Det er fullbrakt!» sier Jesus på korset. Med disse ordene åpnes et nytt perspektiv: At livet ikke først og fremst handler om å gjøre seg fortjent til noe, men om å ta imot en gave. Frihet.

4

Enda mer utfordrende er det å bruke friheten. Den friheten er ikke bare til oss selv. Den setter oss i stand til å møte andre mennesker med raushet, tilgivelse og nestekjærlighet.

I en verden der frykt og mistillit lett kan få fotfeste, trenger vi kanskje mer enn noen gang mennesker som velger å gå en annen vei.

Mennesker som våger å møte uro med håp og hardhet med varme.

Moder Teresa formulerte det enkelt: «Ikke alle kan gjøre store ting, men vi kan gjøre små ting med stor kjærlighet.» Kanskje ligger noe av nøkkelen nettopp der. Vi kan ikke løse alle verdens problemer. Men vi kan møte menneskene rundt oss med større oppmerksomhet. Vi kan lytte, støtte, vise omsorg og bidra til å bygge fellesskap. Slik kan hver og én av oss bringe litt mer lys inn i verden.

Påskebudskapet viser oss at mørket ikke vinner. Tvert imot.

Kjærligheten er sterkere enn frykten, og håpet kan vokse selv der alt virker umulig.

Fortellingen i årets påskebok understreker også dette: Vi har mer frihet til gode enn vi tror. Mer håp. Mer kjærlighet. Og flere muligheter til å gjøre en forskjell for dem vi har rundt oss.

God lesning – og god påske!

Med vennlig hilsen Vidar Haukeland, adm. direktør Diakonissehuset Lovisenberg

5

6

Det er umulig å skrive årets påskebok uten å ha verdenssituasjonen som bakteppe.

Det er umulig å late som om alt er i orden.

Det er unntakstilstand, og verden ruster opp til krig.

I solidaritet med alle som lider har jeg et ønske om å bidra med motvekt midt i galskapen.

Et lite lys, en aning av håp, i en forrykket verden.

Som et stearinlys i et mørkt rom.

Også for oss som følger dette fra sidelinjen.

Vi føler oss maktesløse i møte med det som hender i vår verden.

Det preger oss.

7

Det skjer ting på jorden nå, så ikke gi opp prosjektet.

De fleste av oss lengter etter noe annet enn krig, frykt og gamle forestillinger.

Fortsett å spørre etter oss.

Gi oss tegn og portaler.

Og lys nok til å finne veien hjem.

8

9

10

Bli lys! Sa Gud i tidenes morgen.

Det var min røst, sier Herren, og jeg har fortsatt den evnen. Å skape lys, men ikke uten dere, gjennom dere.

Det er derfor jeg fortsatt spør: Menneske, hvor er du?

Min røst er den eldste røsten, og med den uttalte jeg de første ordene slik: Menneske, hvor er du?

11

Det er kanskje utfordringen og oppdraget: Å være det lille lyset for andre, selv om det ser litt håpløst ut.

Når det er reell grunn til bekymring, da kan vi ikke late som ingenting.

I dette landskapet er det viktigere enn noen gang med nestekjærlighet.

12

13

14

RETTSSAKEN Med dette som bakgrunn går vi inn i en drøm som NN hadde forrige natten.

Vi var i en rettssal, forteller han.

Med dommer, aktor, forsvarer og jury.

Stemningen i rettssalen var spent.

Hele drømmen var så virkelig.

15

Det var saken med, og ikke mot NN, født 2. juni 1957, som skulle behandles.

En dom skulle felles, og det var satt av god tid.

Men hvordan skulle det felles en dom når det var saken med, og ikke mot, den tiltalte?

Han var tydelig nervøs for resultatet.

Og for dommen.

16

NN forteller at han i drømmen rakk å tenke at dette er spennende på flere måter.

Det handlet om å få løftet denne dialogen ut fra hodet og inn i en rettssal.

Og det dreide seg om hva dommen ville bli, i og med at det var saken med – og ikke mot.

17

Dommeren innledet med å si at denne saken er spesiell.

Det skal felles en dom, men NN er ikke anklaget for noe.

Saken er viktig på prinsipielt grunnlag.

I rettssalen var det satt av god tid til denne saken, og alle kom til orde.

18

Mot slutten av rettssaken spør dommeren: Har juryen kommet fram til en kjennelse?

Ja, ærede dommer.

Inkludert tiden i selvpålagt varetekt, har NN 69 år til gode i frihet.

Han er frikjent på alle punkter.

Uten lov og dom godtok han tre kvarter i luftegården.

Han hadde nøklene hele tiden, og celledøren stod på gløtt.

19

Juryformannen fortsetter med å si at denne saken har fått oss til å tenke.

Hva gjør vi med friheten i våre liv?

Hvordan lever vi ut den friheten?

20

Da dommeren spurte NN om han hadde noe å legge til, kom svaret raskt.

Ja, herr dommer.

Dette har vært tankevekkende, og det oppleves som både trist og oppløftende.

Det er trist å ikke ha levd ut den friheten i alle disse årene.

Men samtidig godt å høre både aktor og forsvarer i saken.

For til nå har den dialogen bare foregått i mitt eget hode.

Jeg har vært alle: Dommer, jury, aktor og forsvarer.

21

Den indre dialogen med angrep og forsvar, med formildende omstendigheter og bortforklaringer ble løftet ut fra mitt hode.

Og til en rettssal.

22

Hvordan skal jeg leve etter dette?

23

Dømt til livstid i frihet.

Det er full frifinnelse fra dag én.

For en lettelse!

Dommeren konkluderte med å si at det virker som om NN har vært sin egen strengeste dommer hele tiden.

Og dommeren fortsatte: Vi kan bruke en metafor fra filmens verden for å belyse saken.

Om det er filmen om vårt liv som spilles inn hver dag som en dokumentar, kan vi gjøre noe med det manuset som ennå ikke er spilt inn.

Det som er filmet, får vi ikke gjort noe med.

Bare det som ligger foran oss, kan vi endre.

Dommeren sa det i en trøstende tone.

NN har frihet til gode.

Han kan skrive om manuset for filmen om sitt liv.

25

Det er ikke arrogant å ha hovedrollen i sitt eget liv og samtidig ha regien.

Vi må ta tilbake både hovedrollen og regien.

Slik at når prisene deles ut, får vi prisen for beste hovedrolle.

Og vi hadde regien selv.

26

Det er ikke storhet å kaste skygge.

Men det er vel meningen at vi skal ha hovedrollen i vårt eget liv?

28

Det kan virke som om NN har vært med i en film der han har birollen i sitt eget liv.

Og at han har satt bort regien.

Ikke bare har han mye frihet til gode.

Han kan også velge å spille hovedrollen i sitt eget liv.

Samtidig som han tar regien tilbake.

29

Dommeren sa at det er lov å vise seg selv litt nåde og raushet.

Mye tyder på at NN ønsket å innfri alle forventninger.

Bortsett fra sine egne.

At han måtte gjøre seg fortjent for å bli akseptert.

Ingenting var bra nok.

Det skal felles en dom.

Men NN er sin egen strengeste dommer, så det blir full frifinnelse.

Med mye frihet til gode.

30

31

Det er en hard dom å få.

Frihet til gode fordi han ikke har brukt den friheten han hadde.

32

Hvor lenge skal vi vente før vi bruker nøklene til å låse oss ut, så vi kan puste fritt?

33

Slitsomt og helt unødvendig.

På grunn av Kristus-hendelsen i påsken.

Det er fullbrakt.

Uten noen betingelser!

34

35

36

EVANGELIET NN tenkte da han våknet at denne frifinnelsen stemmer med evangeliet og Jesu egne ord: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene.

Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.»

(Matteus 5,17)

Og som om det ikke var nok: «… for å oppfylle all rettferdighet».

(Matteus 3,15)

37

De siste ordene han uttaler på korset er «Det er fullbrakt!»

(Johannes 19,30)

Fullbrakt kan ikke bety noe annet enn at alt er gjenopprettet. Alt. Var det noen betingelser, ville Jesus ha sagt det.

Det er arven.

Det nye testamentet.

Det vi ikke klarte selv.

Det er radikalt.

38

39

40

Absolutt alt er gjenopprettet.

Tenk om det stod igjen litt.

Da måtte vi ha gått rett tilbake til Det gamle testamentet.

Med øye for øye og tann for tann.

Og den strenge guden.

41

«Det er Herrens velsignelse som gir rikdom, eget strev legger ingenting til.»

(Ordspråkene 10,22)

Alt det vi mennesker ikke fikk til selv, er gjenopprettet.

42

43

44

Ikke prat om det barnet som kryper trygt opp i fanget til sin far, men vær det barnet.

Ikke snakk om det mennesket som har kommet hjem igjen, men vær det mennesket som blir møtt med gjensynsglede og åpne armer.

Hver gang.

45

EVANGELIET KAN SKAPE NESTEKJÆRLIGHET Hvordan kan evangeliet inspirere oss til nestekjærlighet?

Vår bønn: La det bli kvalitet i vår nestekjærlighet.

Den frifinnelsen setter oss i stand til å vise nestekjærlighet.

Når vi er ferdige med å fomle på egen banehalvdel.

Det behøves mer enn noen gang.

I det gode og nære.

I menneskemøtene våre.

Evangeliet er grunnmuren.

Fundamentet vårt.

Essensen i det vi tror på.

Den totale gjenopprettelsen.

46

47

All rettferdighet er oppfylt.

48

Båten er ferdig bygget, og vi er alle om bord.

Faller vi, så faller vi på dekk.

49

«Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt o Gud.» (Fra salme 319, Norsk salmebok)

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren.

Fredstanker, og ikke ulykkestanker.

Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

(Jeremia 29,11)

50

51

52

Samsvar mellom ord og handling skaper troverdighet.

Det er det sterkeste vitnesbyrdet.

Slik som et bilde kan si mer enn tusen ord.

53

FLIKKE PÅ PERFEKSJON Vi har ikke lov til å flikke på perfeksjon!

Vi er skapt i Guds bilde, og alt er gjenopprettet.

Det vi menneskene ikke fikk til selv.

Det er hele intensjonen med Kristus-hendelsen.

Nettopp det vi ikke fikk til selv.

Frifinnelsen lyder slik: Det er fullbrakt, gjort opp, betalt og gjenopprettet.

Det er full forsoning.

54

55

Vi skal ikke prøve å forandre på perfeksjon.

Det er fullstendig bortkastet.

Vi kan forsøke, men det forandrer ingenting.

56

Det er fullbrakt.

Uten betingelser eller tillegg.

57

58

58

PÅ TROSS AV Kjærlighet kan være motsatsen til frykt og bekymring.

Selv om det i verden nå er reell grunn til nettopp frykt og bekymring.

Vi må trosse frykten. Kjærlighet er motvekten. Å trosse er et aktivt verb. Å trosse de onde kreftene med kjærlighet.

Litt naivt?

Ja. Men det er jo nettopp på tross av.

Som et kraftig paradoks.

Motsatsen til frykt.

Mange kloke kvinner og menn i historien har hatt dette som sitt budskap.

59

Ikke rart det blir trangt om plassen i en fengselscelle.

I de små trange rommene vi skaper for oss selv når vi er vår egen strengeste dommer. Én ting er at dette reduserer livskvaliteten.

Alt dette reduserer også møtet med og tilstedeværelsen hos den andre.

60

60

61

62

Ikke lev smått på vegne av livet.

Ikke elsk lite på vegne av kjærligheten.

For selve livet overgår vår evne til å leve.

Kjærligheten er større enn vår evne til å elske.

Selve gleden er sterkere enn vår evne til å leke og le.

63

AVSLUTNING «Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset.»

(Matteus 5,15)

Tenk å få være det lille lyset som skinner for de andre i rommet.

64

65

«Ett nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre.»

(Johannes 13,34)

66

Hvor er vi nå i alt som skjer?

Det er spørsmålet, uansett tid og hele tiden.

«Menneske hvor er du?»

(1. Mosebok 3,9)

67

Vi skal fylle ut vår egen plass.

På dette grunnlaget, på dette fundamentet.

68

«Du skal elske din neste som deg selv.»

(Matteus 22,39)

Å elske seg selv som forutsetning for å elske sin neste.

69

70

Underveis i livet er det viktig å være litt snill mot deg selv.

Forsones og tilgi.

Vise nåde og forståelse.

Av og til stoppe opp.

Gi deg selv litt applaus.

71

Dere har overveldende mye til gode.

Mye frihet, mange muligheter, latter og liv.

Og kjærlighet.

Vi kan fortsette i det uendelige.

Med det dere har til gode.

De tingene som ikke koster noe.

72

73

74

Når jeg går over grensen og skal møte livets Mester, vil han ikke spørre meg hvorfor jeg ikke var Moses eller Abraham eller Gandhi eller en av profetene.

Hans spørsmål vil være hvorfor du ikke var deg selv. «Å, det er bare en kopi», sier dere.

Underforstått at det ikke har noen verdi.

Den viktigste leteaksjonen.

Det er å finne deg selv. Og å være deg.

Er du i tvil, kan du sende ut en etterlysning.

Og fortsette å lete.

75

Vi har vraket så mye på veien hit.

Vi bygger borger og festningsverk.

Vi savner nærheten.

Vi forlater hjemmet, lengter hjem og forbanner fraværet.

Ikke rart vi er litt forvirret når vi samtidig benekter det som kan redde oss.

Hjemkomsten til oss selv og hjertets troskap.

76

77

Kanskje det er livet, gleden, fargene, tonene og musikken som spør etter oss.

Alle følelsene vi skulle ha følt. Øyeblikkene, kjærligheten og latteren som en dag stiller seg samlet opp foran oss og spør om det ikke er deres tur snart.

Og vår.

Tenk deg den dagen når alle følelsene vi skulle ha følt, alle ordene vi skulle ha sagt og alt livet vi skulle ha levd samlet reiser seg og sier: Føl oss, si oss og lev oss.

Ikke utsett det lenger.

Ikke utsett deg selv lenger.

79

I disse landskapene tok vi våre første, famlende, utforskende skritt.

Før beskyttelsen.

Før historien.

80

Arnulf Øverland skriver det slik i sitt dikt: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.»

Det er der vi kommer inn.

Som medmennesker.

Vi kan gjøre en forskjell.

81

82

Tekst: Bjørn Thorbjørnsen Illustrasjoner Åsmund Seip hei@asmundseip.no Design: Nina Simonnes Trykkeri: H.B.O Grafisk AS Ansvarlig utgiver: Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Boken er trykket på PaperWise, et miljøvennlig papir laget av jordbruksavfall.

83

Denne lille boken er en gave til deg fra Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.

Vi er en ideell samfunnsaktør innenfor utdanning, helse og omsorg med et kristent verdigrunnlag.

KVALITET og NESTEKJÆRLIGHET er våre kjerneverdier.

LOVISENBERG Lovisenberggata 15 A, 0456 Oslo Telefon 22 35 83 00 www.lovisenberg.no 84