Issuu on Google+

Nr. 4 Desember 2013 15. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

Sørlandsbenken på Stortinget . . . . . . . . . . . . . 2 Viktige næringskontakter i agderfylkene . . . . . . . . . . . . 4 Kvinneblikk . . . . . . . . . . . . . . . 7 Informasjonshotell

OneCo AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 HMS, beredskap, sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Kunnskap, jobb og karriere . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Arbeids- og næringsliv i Lindesnes kommune . . . . 30 Informasjonshotell

Priore AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

ER SID A TEM ER SID A TEM ER SID A TEM


Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for landsdelens representanter på Stortinget. Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive litt om hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

Freddy de Ruiter

A - Aust-Agder

Svein Hardeberg

H - Aust-Agder

Ingebjørg Godskesen

Frp - Aust-Agder

Kjell Ingolf Ropstad Krf - Aust-Agder Mobil 41 10 54 34 E-post: kjr@Stortinget.no Hjemkommune: Evje og Hornnes Stortingskomité: Andre nestleder i justiskomitéen og talsmann for arbeidslivs- og utvikling/bistandspolitiske spørsmål for KrF. Andre politis ke verv: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre. Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosialkomitéen, energi- og miljøkomitéen og som leder av Kristelig Folkepartis Ungdom. Takknemlig for innspill og åpen for dialog om viktige politiske saker.

Ingunn Foss

H - Vest-Agder Mobil: 91 58 17 07 E-post: Ingunn.foss@stortinget.no Stortingskomité: Næringskomitéen. Spesielt fokus på Forenkling og internasjonal handel.

Kari Henriksen

A - Vest-Agder Mobil 90 06 76 90 E-post: Kari.henriksen@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomité: Justiskomitéen Andre politiske verv: Innpisker, styremedlem. Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdanna spesialsykepleier og Mph. Gift, to barn, fire barnebarn. Opptatt av å utjevne forskjeller og å bidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de økonomiske forskjellene mellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele fellesgoder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

Åse Michaelsen - Frp - Vest-Agder E-post: ase.michaelsen@stortinget.no Hjemkommune: Mandal Stortingskomité: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært i Kirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og Justiskomitéen.) Andre politiske verv: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsleder Transport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlandsbenken. Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sin politikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennende å se hva vi kan få til! Hans Fredrik Grøvan

Krf - Vest-Agder

Norunn Tveiten Benestad

H - Vest-Agder

Odd Omland A - Vest-Agder Mobil 99 21 63 11 E-post: odd.omland@stortinget.no Hjemkommune: Kvinesdal Stortingskomité: Næringskomitéen Andre politiske verv: Varamedlem Europaparlamentet og Nordisk Råd.


ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 4 - DESEMBER 2013 - 15. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk. TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE AS

Forsidefoto: GE Healtcare i Lindesnes. FOTO: WIDERØE

Takk for i år

Enda et år er blitt historie, et år med både gode og mindre gode dager for kultur- og næringslivet på Agder. Mange nye virksomheter har kommet til i løpet av året. Dette skal vi glede oss over, og være takknemlig for at det finnes idérike mennesker med pågangsmot som våger både penger og arbeidsinnsats for å skape noe nytt. I dette nummeret av Agdernæring kan du lese om noen av dem:

- Anette Lunner Salling og Anne-May Frøyna og deres idé «Dryppe». - Torhild Hessevik Eikeland som tok patent på ei hesteseng. - Anna Særmo og reiselivsbedriften Senior Travel. - Anette Rattfelt, grunnlegger av Laterna Vox, et mobilguidesystem for muséer og gallerier. Som vanlig rommer også denne utgaven av bladet en kommunepresentasjon. Slike presentasjoner har vi hatt i Agdernæring helt fra starten av og alle kommunene på Agder er blitt presentert – noen både to og tre ganger. Nå er er turen igjen kommet til Lindesnes, en kommune med mange spennende små og store virksomheter, og hvor det legges til godt rette for både gründervirksomhet og nyetablering. Vi ønsker alle våre lesere, annonsører, skribenter, og andre samarbeidspartnere god jul og et godt, framgangsrikt nytt år og takker for samarbeidet i det bladet vårt går inn i sin 16. årgang. Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare å sende ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser! Neste utgave kommer i mars, bl. a. med en presentasjon av Bygland kommune.

er Norges største og en av Nordens ledende tverrfaglige rådgivere rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi har gjennom lang erfaring bygget opp et solid fundament som en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt. leverer nyskapende og målrettede rådgivningstjenester – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte.

Muliggjøring

I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke for samfunnets sårbarhet.

Henrik Wergelands gate 21 4612 Kristiansand Telefon 38 60 34 60

www.norconsult.no

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i 105 år. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er. multiconsult.no

3


VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Odd Omland Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11 odd.omland@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07 as@kvinesdalvekst.no - www.kvinesdalvekst.no


I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no


SUBSEA PRODUCTS FOR DEEP WATER Rotator is a premier designer and manufacturer of subsea and topside control valves, subsea chemical injection valves, control panels and systems to the international oil and gas industry. Our products include subsea valves specially designed to endure pressures up to 1,380 bar (20,000 psi) in depths up to 4,000 meters (13,120 feet) with a 25 year service life.

www.rotator.no www.oceaneering.com

Vi utvikler, bygger og leverer fjernvarme. Dette gir et vesentlig birag til å øke bruken av miljøvennlige, fornybare energikilder.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

6


45 25 90 40

www.ostereng.no

6.000

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring? 1/4 side 1/2 side 1/1 side

4.000.7.000.13.000.-

Telefon 38 02 19 12 - post@gpartner.no www.agdernering.no

Ny sjef i Skruefabrikken STYRET I KSMV ansatte Bjørn Erik Aastveit som ny adm. direktør Bjørn Erik har tidligere hatt en rekke lederjobber bl.a. i Hunsfos Fabrikker, Sørlandschips, Sølvkroken m.fl. Han er utdanna siviløkonom og har i tillegg en MBA (master) i ledelse fra England. Bjørn Erik Aastveit overtar etter Øystein Holte som har ledet bedriften i en årrekke. Han vil fortsatt være engasjert i bedriften som arbeidende styreleder med ansvar for spesielle prosjekter. Bedriften har de siste årene hatt en kraftig vekst og omsatte ifjor for over 160 mill. kr. KSMV har utvikla seg fra en tradisjonell mekanisk virksomhet til en global leverandør. Gjennom bevisst satsing på kvalitet, dyktige fagfolk og en rekke nye, datastyrte maskiner tilbys det i dag tjenester innen plate/sveis, maskinering, montasje og testing både til olje- og gassvirksomheter og tradisjonell indusri. Bedriften har ca. 120 ansatte fra 14 forskjellige land. Virksomheten holder til i Kristiansand og Søgne, og betjener kunder nasjonalt og internasjonalt.

Fedrekvoten

– over og ut? Mitt forrige «Kvinneblikk» førte utrolig nok til at mangeårig stortingsrepresentant Åse Michaelsen fra Frp. skriver følgende til Agdernæring; «Jeg har tidvis ergret meg på diverse uttalelser av politisk karakter, men oktoberutgaven nr. 3 av vedkommende spaltist (altså meg) tar kaka.» Michaelsen skriver ikke ett ord om hva det er som «ergrer» henne. Men til slutt i henvendelsen kommer det: «Jeg ber derfor redaktøren ta dette (mine uttalelser i «Kvinneblikk») opp til ny vurdering». Jeg skrev om «Ny regjering med gammeldags likestillingspolitikk»; om fedrekvoten, kontantstøtten og reservasjonsretten for fastleger. Når det gjelder fedrekvoten var det ingen som tidligere hadde skrevet om at av de ti ukene som er igjen av tidligere 14 uker med fedrekvote, er risikoen stor for at mor nå også tar ut store deler av eller alle de resterende ti ukene. Nå har også Aftenposten slått dette stort opp. Grunnen er at iflg. Regjeringsplattformen åpnes det for «en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier». Det betyr at dersom far f. eks. er selvstendig næringsdrivende eller eneaksjonær blir det lettere å overføre fars kvote til mor. Jeg skrev i oktober at «fedrekvoten er til for barnets beste og for at far skal få del i den utrolige verden det er å bli kjent med sitt eget barn. Det gale med endringen er derfor at kvoten overføres til mor; den er blitt en økonomisk ytelse som er satt foran hensynet til barnet og til likestillingsperspektivet. Penger, penger, penger…». Og jeg står for hvert eneste ord. En trussel eller et ønske om sensur fra stortingsrepresentant

Michaelsen gjør ikke saken mindre viktig. Endelig hadde vi i Norge fått en ordning som gjorde at far også tok sitt ansvar som far på skikkelig alvor. Fedre som uttaler seg, sier helt tydelig at fedrekvoten har stor verdi. De kommer nærmere barnet sitt allerede fra starten av livet. Lukic sier til Aftenposten at han tar de ukene det er lagt opp til. Han er heime med en sønn på ni måneder. Han understreker at det har vært litt kaos, men å være 100 prosent med barna disse ukene, når resten av livet er mye jobb og stress, det tror han er sunt. Arbeidsgiverne har sett at slik må det være dersom begge foreldrene skal ta både sitt foreldreansvar og sitt arbeid på alvor. De legger nå forholdene langt bedre til rette for uttak av per misjon. Vi ser at NHO er en sterk forsvarer av denne ordningen. Jeg tror de har sett at det er bra på sikt og ikke mist for lettere å beholde både dyktige kvinner og menn i arbeid. Etter det jeg har oppfattet, vurderer selv Merkel å innføre fedrekvote. Likeverd og likestilling har med å legge forholdene til rette for både menn og kvinner å gjøre. Den nye regjeringen går helt motsatt vei. De svekker ordningen og gir anledning til at hele fedrekvoten kan tas av mor. For det er slik det virker. Hvem tror at dette vil øke antall per misjonsdager som far tar ut? Regjeringen har selv verdsatt «svekkelsen» av fedrekvoten til 150 mill. kroneri sitt budsjett. Ja, dessverre så handler det om penger, penger, penger…..! RANDI ØVERLAND

7


Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til divisjonsleder i Rejlers Vonsulting, Linda Rabbe Hauge.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen

Nr. 2- 2012 Camilla Espedalen

Nr. 3- 2012 Rachel Funderud Syrtveit

Nr. 4- 2012 Anette Skeie Jakobsen

Nr. 1- 2013 Siri Mathiesen

Nr. 3- 2013 Anne Grete Ellingsen

Det har jeg ald men jeg får de Vi har møtt Linda Rabbe Haugen, som er divisjonsleder hos Rejlers (Consulting), tidligere Nettkonsult. Der har hun ansvar for driften av energidivisjonen som driver med prosjektering av nettavdelingen – kort sagt driver hun med energieffektivisering av bygg; å få mest mulig energi ut av minst mulig strøm. Å stille som jente på en særdeles mannsdominert arena, kan kanskje for noen synes å være hakket over hva man føler er innenfor komfortsonen, men ifølge Linda er det i sannhet en fryd å bli tatt imot blant gutta. – Jeg begynte i arbeidslivet i Skanska etter endt ingeniør utdanning i Skanska. Med hjelm og oransje uniform ble jeg tatt godt imot blant gutta – til tross for at jeg var ung og aldeles nyutdanna, forteller Linda til Agdernæring. – Jeg la meg ganske lavt i terrenget i begynnelsen – jeg hadde jo absolutt ingen erfaring, men jeg stilte masse spørsmål, hadde mange erfarne folk rundt meg, og dermed fikk jeg raskt innblikk i hva anleggsbransjen var. Kollegene mine, som stort sett var menn, var lutter behjelpelighet, og vi hadde en veldig god tone. Det har jeg hatt med alle mine mannlige kolleger, så jeg skjønner ikke helt hvorfor noen har motforestillinger med tanke på å jobbe i et mannsdominert yrke.

Ble ingenør ved en tilfeldighet Linda tok sin ingeniørutdanning som en følge av tilfeldigheter. – Man lurer jo gjerne på hva man skal bli når man blir stor, og jeg visste det ikke etter at jeg var ferdig med videregående. Vakget falt på Tyskland som au-pair i halvannet år, lærte språket, funderte litt til på hva jeg skulle gjøre videre og reiste hjem til Valle og jobbet litt som lærer. Der fant jeg ut at læreryrket ikke var noe for meg. Det ble energi- og økonomistudier i Grimstad fram til 2004. På den tida var det ikke mange jobber innenfor denne bransjen, så jeg utvida med byggingeniør. Deretter ble det jobb hos Skanska i to og et halvt år; en

periode med veiutbygging i Larvik og utbygging av gassanlegg utenfor Molde. Pendling og brakkeliv var ikke så aktuelt for meg i lengden, påpeker hun. Etter en tur innom Agder Energi Produksjon i Valle, der hun for øvrig fikk verdifull erfaring som bemanningssjef i staben rundt en heldøgnsbemanna avdeling, bar det videre til Nettkonsult – nå Rejlers. Der fikk hun utnytte alle sider av utdannelsen sin, både byggdelen og energidelen. Hun takka ja til å bli avdelingsleder, det ble noen sammenslåinger av avdelinger og behov for vikarierende divisjonsleder. Linda tok ansvaret. Stillingen ble etter hvert hennes, og der er hun i dag. – Det var en utfordring å komme så ung og fersk inn som øverste sjef, men jeg har gode folk som spiller på lag med meg. Jeg vil også gjerne spille på lag med dem, og det er mye kompetanse å hente i staben – som spenner i alder fra 30 til 62 år. Jeg må innrømme at det har til en viss grad vært tilfeldigheter som har ført meg dit jeg er i dag. Man planlegger ikke å bli sjef, men samtidig er det dumt å si fra seg muligheten. Jeg vet at mange – særlig jenter – tenker at det blir å satse for høyt, men det er det ikke. Litt Pippi-filosofi er nyttig – å tenke at: «Det har jeg aldri gjort før. Det får jeg sikkert til!» Mange jenter er redde for å ikke strekke til – de må kunne ting 110% før de tør å gå ut på nye arenaer. Men læring sitter gjerne i det å være der – kunnskapen kommer mens man jobber med det, og mitt råd til unge jenter i dag er nettopp det; ikke vær redde, og ikke undervurder deg selv. Man kommer mye lenger ved å ta sjanser. Jeg mener ikke man skal bli kjepphøy – men det er mange måter å uttrykke seg på, og er man bevisst på hvordan man kommuniserer med andre, blir samarbeidet smidig. Det gjelder vel enten man er sjef eller ansatt. Å være i full jobb krever at logistikken er på plass, og at puslespillet hjemme/ute går opp. – Jeg hadde ikke kunnet hatt en slik jobb som eneforsørger. Å være samarbeidende som foreldre er en nødvendighet, og jeg har en tålmodig samboer og svigerforeldre som stadig stiller opp. Dessuten får datteren vår masse tid med begge foreldrene fordi vi deler på det, og da er det jo en vinn-vinn-situasjon for alle parter, avslutter en smiler Linda. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS


dri gjort før, et sikkert til!


OneCo er et industrikonsern med sin kjerneaktiviteter inne olje og gass, infrastruktur, industri, fornybar energi og bygg. Bedriftens styrke er å levere systemintegrerte løsninger som hjelper ulike fag og produkter sammen å fungerer etter intensjonen. Produkter og tjenester blir aldri bedre enn den kvaliteten medarbeidere og samarbeidspartnere representerer. Derfor er en sterk, tydelig og sunn bedriftskultur avgjørende for å lykkes med ambisjonen: nemlig å skape et nordisk industrieventyr. OneCo skal være preget av en kultur der det åpenlyst blir satt pris på at selskapet, prosjekter og enkeltmennesker lykkes. Derfor forventes det også at bedriftens ledere skal bidra og stimulere til å skape resultater gjennom medarbeiderne. OneCo har i dag rundt 1.100 medarbeidere, en årlig omsetning på rundt to milliarder kroner og er lokalisert i Kristiansand, Grimstad, Sandnes, Bergen, Trondheim, Oslo og Drammen, samt i Danmark. Målsetningen for den industrielle reisen til OneCo er å skape økte verdier for kunder og eiere samtidig som spennende arbeidsplasser skal utvikles for de ansatte. Dette skal oppnås ved å øke den årlige omsetningen til størrelsesorden tre milliarder kroner gjennom lønnsom vekst. OneCo legger vekt på at alle leveranser skal ivareta både kundeog myndighetskrav samtidig som sikkerheten til alle ansatte ivaretas på en god måte.

Podium™ interaktiv talerstol Enten du presenterer til en gruppe i et stort møterom eller samarbeider med kolleger fra hjemmekontorer, gjør SMART Podium-displayet opplevelsen interaktiv og engasjerende. Du kan samhandle med digitalt innhold og skrive med på pennen skjermens overflate mens du projiserer innholdet på en stor skjerm eller SMART Board® interaktiv tavle. Belyste konsollknapper Tilgang til vanlige funksjoner, for eksempel viskelær og mus, åpne SMART Meeting ProTMprogrammet og starte skjermtastaturet. Knappene belyses ved dårlig lysforhold. Widescreen-skjerm En 16:9 skjerm med gode skaleringsalternativer gjør det mulig å vise og manipulere høydefinisjonsgrafikk. Elegant og brukervennlig design Den slanke profilen og tynne rammen utfyller enhver arbeidsplass. Du kan enkelt kontrollere

Sagmyra 25, Kristiansand Postboks 5504 Voiebyen 4677 Kristiansand E-post: post@oneco.no Sentralbord: 91 00 91 00

datamaskinen fra displayet og komfortabelt skrive over applikasjoner med den pennen. Det justerbare stativet gjør det mulig å justere posisjonen så det er enkelt for deg å gjøre notater. SMART Meeting ProTM 4.0programvaren (inkludert) Med denne kraftige programvaren kan du samarbeide i den fjerde dimensjon ved å samhandle med digitalt innhold. Du kan også jobbe i «Unbound Workspace», et nærmest ubegrenset samhandlingssted, der du lett kan samhandle med andre og med store mengder data. SMART GoWireTM auto-lanseringkabel tilbehør (inkludert) GoWire lar enhver datamaskin raskt å koble til skjermen og få tilgang til SMART Meeting Pro PE (Personal Edition)-programvare. Utstyret er tilgjengelig. Kontakt oss nå.


Komplett trådløs HD presentasjon fra hvilken som helst mobil enhet og alle plattformer Nøkkelfunksjoner • Trådløs HD-presentasjon fra en hvilken som helst mobil enhet • Enkel rett-ut-av-boksen-installasjon • Passer kompakt design – lett bak enhver skjerm eller projektor • Kobles via kablet LAN for total forretningsførselen og sikkerhet • Desktop-programmet kan enkelt utplasseres av IT-avdeling • Ingen programvareinstallasjon nødvendig for PC- og Mac-brukere • Gratis nedlastbare apper for mobile enheter • Umiddelbar sømløs tilkobling • Ekstern visning • Integrerer med DM og digitaliseringsenheter, Crestron styringssystemer, og Crestron Fusion I dag ønskerdu å bruke dine mobile enheter på møter for å HDMI presentere, samarbeide eller dele PROJECTOR innhold trådløst. Med Crestron e rat AirMedia kan du gjøre det enkelt. rpo k Co twor e N Ved å bruke AirMedia du kan gå inn i møterommet og trådløst vise PowerPoint®-, Excel®-, Word- eller PDF-dokumenter samt bilder fra din personlige iOS® eller AndroidTM mobile enhet på skjermen eller projektoren. MacBook® og iPhone bærbare PCer kan også sømløst kobles til. AirMedia gjør det enkelt å vise og dele innhold og samarbeide. Opptil 32 brukere kan koble seg på samtidig i samme rom og presentere innhold. Ved hjelp av Quad View, kan opptil fire foredragsholderes innhold vises samtidig. AirMedia tilbyr enkel plug-and-play-installasjon, og du kan enkelt integrere det med Crestron Digital Media og distribuere presentasjoner.

• • • • •• •• • • •• • • • • ••• ••

®

®

1 2 3 4

5

Laptop Tablet

• • • • •• •• • • • •• • • •• ••• •

Android

1 2 3 4

5

Utstyret er tilgjengelig. Kontakt oss nå.


Har du en god da Spiller det noen rolle da? tenker du. Arbeidsplassen min er tilrettelagt for meg. Jeg sitter ikke lenge ved PC av gangen. Jeg bruker ikke PC. OK, da er det ingen fare! Men, dersom du tilbringer deler, ja til og med store deler av arbeidsdagen din ved kontorpulten og jobber med PC, smarttelefon og lesebrett, da bør du fortsette å lese… Menneskekroppen er ikke konstruert for å sitte stille store deler av dagen. God ergonomi erstatter aldri kroppens behov for variasjon og pauser. Uansett hvor godt tilrettelagt dataarbeidsplassen din er, trenger kroppen et bevisst hode på toppen. Bevisstheten omkring forebygging og det å ivareta helsa er ofte nedprioritert i en hektisk arbeidsdag, der e-post og telefon krever svar og arbeidsoppgavene står i kø. Jeg er ofte innom arbeidsplassen til arbeidstakere som forteller om vond nakke, skuldre og armer. Samtidig viser de hvordan de sitter og arbeider med tastatur og musetast. Mens de viser og forteller, forklarer de meg om uhensiktsmessig plassering av tastatur, skjerm og musetast, uheldig høyde på kontorpult eller stol og tilfeldig plassering av annet utstyr

De aller fleste har observert godt, og sitter inne med løsningen i forhold til sin arbeidsplass selv. Det oppløftende er at mange har kunnskap og mulighet til å gjøre de nødvendige forandringene, bare det settes av tid.... Hodet veier fire–fem kilo. Det skal helst balansere på toppen av ryggsøylen. Å holde hodet framoverbøyd over tid, er en vanlig årsak til nakke- og skulderplager. Det oppfordres til å arbeide i samsvar med det naturlige bevegelsesmønsteret med en arbeidsstilling der det bør arbeides mest mulig sentrert om midten, med underarmsstøtte og en lett nedadsenka vinkel i nakken. Statisk muskelarbeid gjør også noe med pusten. Mange vet ikke forskjell på det å være anspent og avspent. Å lære seg forskjellen og kjenne etter at en faktisk

puster riktig kan bety mindre muskelsmerter og bedre arbeidshelse. I de fleste tilfeller er det kun små forandringer med eksisterende kontorinnredning som skal til. Er innredninga gammel og ikke beregna for dataarbeid, kan det være behov for modernisering. En moderne kontorinnredning i dag bør bestå av elektrisk regulerbart arbeidsbord, arbeidsstol med mulighet for å variere sittestillingen, midtstilt musepeker, fleksibelt skjermstativ og gjerne et vippebrett til å stå på når man vil stå og arbeide. Ta vare på de arbeidsoppgavene som tar deg bort fra dataarbeidsplassen, flytter blikket bort fra skjermen og gir deg kontakt med dine kolleger. Din egen kropp er fasit på hva som er en god dataarbeidsplass for deg. Ta smertesignaler på alvor og gjør noe før det setter seg. Mye kan ordnes med små justeringer og kunnskap om hvordan kroppen jobber lett: Under formidles gode råd for å opprettholde best mulig arbeidshelse. Rådene er henta fra Mike Wilson, kiropraktor og ergonomisk rådgiver.

Nakke og Skuldre Oppskriften på vondt i nakke og skulder er å ha armene i en framoverlent posisjon med tyngdepunktet for langt fram. Har du i tillegg liten skjerm i feil posisjon med dårlig lesbarhet, vil dette skape spenning i nakke og skuldre. Spenning fører også til dårlig blodsirkulasjon.

12

Tips for å unngå nakkeog skulderplager: - Arbeid avslappet. Det er viktig å gi hele underarmen god støtte. Så avlast skuldre og nakke ved å hvile armene på bordet eller en underarmsstøtte. - Arbeid med en midtstilt mus. Da arbeider du med armene avslappet og tett inntil kroppen og hendene rett framfor deg. Dette gjør at belastninga på skuldre og nakke reduseres.


ataarbeidsplass? Arm og Hånd Feil og ensidig bruk av datamus forårsaker det velkjente problemet «musearm». Alle databrukere som bruker mus store deler av dagen vil ofte møte problemet. Problemet må tas på alvor før en plage blir kronisk. Tips for å unngå musarm/hånd: - Arbeid med en midtstilt mus. Da arbeider du med armene avslappa og tett inntil kroppen og hendene rett framfor deg. Jo bredere du jobber med armene, jo større blir belastningen. - Alternativt kan du jobbe avslappa med en vertikalstilt mus i kombinasjon med et smalt tastatur.

Rygg Ryggplager skyldes stillesittende og ensidige posisjoner. «Gode ergonomiske» stoler gir ikke den nødvendige aktiviteten/belastninga ryggen trenger. Støttemusklatur blir dårligere og skader kan lettere skje. Sitte godt er bra, men det beste er å redusere sittetid.

Tips for å unngå ryggplager: - Varier din arbeidsstilling så ofte som mulig. Helst hvert tjuende minutt, men minst én gang i timen. Varier mellom å stå og sitte, men helst stå! Riktig belastning er sunt og bevegelse nødvendig. - Kontorstolen skal gi god støtte i korsryggen. Setet bør kunne vippes framover og beina må være godt plassert på gulvet eller på en fotstøtte. Du minsker da trykket på baksida av lårene – og blodsirkulasjonen forbedres

Hode og Syn Syns og hodeplager påvirkes av liten variasjon og dårlig lesbarhet på skjermene. Øynene trenger tid til å slappe av. Å stirre inn i en skjerm flere timer om dagen er veldig anstrengende for øyet. Det er derfor viktig å kunne variere skjermens avstand og høyde. Tillat også øynene å hvile på lang avstand i miljøet for variasjon. Tips for hode og syn: - Skjermen bør minimum være på en armlengdes avstand med mulighet for lett å justere avstad og høyde. Husk å variere! Bruk helst en skjermarm.

Her kan du lese mer om dataarbeidsplassen: Vurdering av det fysiske arbeidsmiljøet inngår som en del av kravene i Arbeidsmiljøloven § 4-4. I tillegg omhandler §4–6. Særlig tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Arbeidstilsynet har en faktaside om ergonomi: http://www.arbeidstilsynet.no/resultat.html?q=ergonomi Arbeid ved dataskjerm er beskrevet i de nye Arbeidsmiljøforskriftene som trådte i kraft 01.01.13: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. http://www.lovdata.no/for/sf/ad/ad-20111206-1355.html Forskrift om krav til utforming og innretning av arbeidsplassen. http://www.lovdata.no/for/sf/ad/ad-20111206-1356.html

- Anbefalt høyde på skjerm er ca 15 grader nedad fra øyet til senter av skjerm. - Bruk en skjerm med god lesbarhet.

Bein og hjerte Vi får dårlig bevegelighet og blodsirkulasjon ved å sitte. Dette sliter på hjertet. Kroppen vår er laga for å brukes. Vi trenger belastning, ikke avlastning! Våre bein behøver aktivitet for å opprettholde bevegelighet og styrke. Når vi bruker beina, pumper beinmuskulaturen blod til hjertet og rundt i kroppen. Bein i naturlig bevegelse er med på å stimulere det meste av kroppen, blodsirkulasjonen, hjertet, balansen, fordøyelsessystemet etc. Tips for bedre arbeidshelse: - OPP Å STÅ! Du vil få mer energi, bedre blodsirkulasjon, mindre stress på hjertet, bedre balanse og sterkere rygg. Bevegelse og variasjon er stikkord for stående arbeid og husk å ha et godt underlag eller et vippebrett å stå på. ARTIKKELEN ER SKREVET AV TONE MARIE TRONDAL HMS RÅDGIVER/ERGOTERAPEUT HUN HAR ARBEIDET MED ARBEIDSHELSE SIDEN 2000 OG ER ANSATT I AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

Støy på arbeidsplassen? Vi hjelper dere med støyforholdene på arbeidsplassen. Vi utfører : • Støymålinger • Vibrasjonsmålinger • Måling av støyeksponering (dosimetri) • Kartlegging av støykilder • Målinger av etterklang/akustisk demping • Tiltaksvurderinger

GODE RÅD OM LYD

Forskrift om utførelse av arbeid. http://www.lovdata.no/for/sf/ad/ad-20111206-1357.html Rådgivende ingeniører – MRIF AKUSTIKK – STØY – VIBRASJONER

SINUS AS avd. Kristiansand Skippergata 4 - 4611 Kristiansand S Tlf. 38 12 07 70

www.sinusas.no HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

13


Arbeidsmiljø og HMS: Arbeidsmiljø er summen av alt som påvirker deg på arbeidsplassen. HMStiltak skal gjøre forholdene best mulig for arbeidstakerne. Et sentralt begrep innenfor arbeidsmiljø er HMS. Forkortelsen står for helse, miljø og sikkerhet. Alle virksomheter har krav om å føre et systematisk og arbeid på dette området. Og målet er å forbedre virksomhetene når det gjelder: • arbeidsmiljø og sikkerhet • forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter • vern av ytre miljø mot forurensning

Detaljert lovverk I Norge er arbeidsmiljøloven hjørnesteinen for alt dette arbeidet. Lovteksten er svært omfattende, med tjue kapitler og mer enn 150 bindestrek-paragrafer som igjen ofte har en rekke underledd. Noe forenklet har Arbeidsmiljøloven fem uttalte formål: • å gi grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, uten fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en god velferdsmessig standard • å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling • å legge til rette for individuelle tilpasninger i arbeidsforholdet • å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne selv kan ivareta og utvikle eget arbeidsmiljø, i samarbeid med arbeidslivets parter og støttet og kontrollert av offentlig myndigheter • å bidra til et inkluderende arbeidsliv Virksomhetene er pålagt å kontrollere og dokumentere egne prestasjoner på dette området. De må foreta risikovurdering og skriftlig formulere sine mål for HMSarbeidet. Dette er detaljregulert gjennom en forskrift om internkontroll. Det eksisterer også en rekke forskrifter om arbeid som omfatter spesielle typer risikoer. Arbeidskontrakter og tariffavtaler kan i tillegg inneholde ytterligere bestemmelser på området. Arbeidstilsynet har ansvaret for å rettlede og kontrollere norske landbaserte arbeidsplasser på dette området. Det tilsvarende ansvaret for petroleumsindustrien ligger hos 14

Å utfolde Petroleumstilsynet . Kontrollmyndighetene kan gi pålegg om å rette opp i brudd på regelverket innenfor en viss frist. Brudd på fristene kan resultere i tvangsmulkt og full eller delvis stans av virksomheten. Arbeidsgivere og arbeidstakere som begår forseelser mot Arbeidsmiljølovens bestemmelser kan straffes med bøter eller i verste fall fengsel.

Krav til fysiske forhold Et godt arbeidsmiljø stiller krav om høy grad av sikkerhetstiltak og tilrettelegging for hver enkelt ansatt. Generelt skal arbeidsplassen innredes og utformes for å hindre at arbeidstakerne arbeider under fysiske belastninger. Kravene gjelder blant annet inneklima, lysforhold, støy, stråling og ubekvemme sittestillinger, men også at arbeidet i seg selv ikke krever tunge løft eller er monotont og kan gi slitasjeskader. Ved arbeid som har mer umiddelbare farer, kreves verneutstyr, tilpasset arbeidsutstyr, opplæring og i visse tilfeller skriftlige instrukser. Arbeidsmiljøloven legger også sterke føringer på arbeidstid, pauser og ulike for mer for permisjon. Ferie, regulert av Ferieloven, vil selvsagt også ha en viss relevans for arbeidstakernes helse og velvære.

Krav til psykososiale forhold Tradisjonelt har de fysiske arbeidsforholdene fått mest oppmerksomhet når det gjelder regulering av arbeidslivet. I nyere tid har imidlertid psykososiale forhold blitt satt mer og mer på kartet. Disse forholdene kan være mindre håndfaste og derfor ha mer rom for fortolkning. Konflikter kan dermed lett oppstå i spriket mellom ulike oppfatninger. Arbeidsmiljøloven krever at man skal legge best mulig til rette for hver enkelt ansatts integritet og verdighet, mulighet for kontakt og kommunikasjon med kolleger, samt beskyttelse mot mobbing og trakassering eller i verste fall vold, trusler og andre belastninger. Diskriminering grunnet politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt. Dette reguleres også i Diskrimineringsloven.

Andre lovkrav Arbeidsgiver har en rekke plikter for å registrere og melde fra om ulike forhold på arbeidsplassen. I 2005 ble det også pålagt at arbeidsgiveren gjennomgår personlig opplæring i HMS-arbeid. Alle skader eller sykdom som med en viss

sannsynlighet har utspring på arbeidsplassen skal rapporteres. Arbeidsgiver skal også føre statistikk over sykefraværet. Arbeidstilsynet skal varsles ved alvorlige tilfeller. Leger har et tilsvarende ansvar for å melde fra til Arbeidstilsynet om sykdom som antas å skyldes arbeidssituasjonen. Medbestemmelse er også et sentralt punkt i Arbeidsmiljøloven. Arbeidstakere og deres tillitsvalgte skal fortløpende gis informasjon om forhold som vil påvirke arbeidssituasjonen. Spesielt i store virksomheter skal slik informasjon og drøfting prioriteres. I tillegg skal det legges opp til at arbeidstakerne skal kunne utvikle seg faglig og personlig, med selvbestemmelse og innflytelse på arbeidet. Arbeidsoppgaver og mengder skal ta hensyn til hver enkelt persons evner og forutsetninger. Varslere av kritikkverdige forhold er også beskyttet av loven.

Organisering på arbeidsplassen Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter med flere enn ti arbeidstakere skal velge verneombud. De med færre ansatte kan avtale andre ordninger. Det bør være flere verneombud i større virksomheter hvor arbeidsstyrken er delt opp i avdelinger og/eller arbeidsdagen er delt opp i flere skift. I så fall skal det velges et hovedverneombud. Et verneombud skal passe på at sikkerhet, verneutstyr, opplæring og annen tilrettelegging er god nok. Personen skal også få informasjon om sykdom, ulykker og all dokumentasjon i HMS-arbeidet ved virksomheten. I virksomheter med mer enn 50 arbeidstakere, eller dersom en av partene i virksomheter ned til 20 ansatte selv krever det, må det opprettes et arbeidsmiljøutvalg. Her skal representanter for arbeidsgiver, -taker og bedriftshelsetjenesten være samlet. Dette skal være et slags styre for HMS-arbeidet. I tillegg skal virksomheter hvor de ansatte er utsatt for et visst nivå av risiko tilknyttes en bedriftshelsetjeneste. Denne skal være uavhengig. AV ALF TORE BERGSLI FAGKONSULENT VED FAFO FAFO.NO - ARBEIDSLIVET.NO FOTO: BEINT FOSS

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Arbeidslivet.no


seg i trygghet

MED KUNNSKAP OM SIKKERHET Rambøll har 40 kvalifiserte brannrådgivere som sikrer solide og levedyktige løsninger i ditt prosjekt. Vi er Nordens ledende rådgiver innen plan, arkitektur og teknikk. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal. Kontakt oss på telefon 994 28 100. www.ramboll.no

HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

15


Vinterstøvel med vibramsåle og Sympatex

Førstehjelpsstasjon m/lokk

Pelsfôret vinterstøvel for vinterbruk, vått arbeid, bygg og anlegg, mekanisk industri. Ekstra varm med vannavvisende, pustende Sympatex membran. Glidelås i siden gjør støvelen lett å ta av og på. Overdel i myk, fullnarvet oksehud. Vibram gummi yttersåle og PU mellomsåle. Tåvernhette og spikertrampsåle i kompositt. Str. 36-48. Art. 74047 S3.

PU vinterhanske Komfortabel vinterhanske i PU-belagt nylon. Fleecefôret. Pustende membran.

Stasjon som inkluderer innhold som passer de fleste arbeidsplasser. Stasjonen har transparent lokk og gummilister som beskytter mot støv og fukt. Mål: B29xH56xD12 cm. Art. 490900.

Str. 9-11. Art. PU300.

Din proff leverandør av verktøy og industrirekvisita:

Tlf. 51 46 58 00 Fax 51 46 59 00 E-post: butikk@voias.no

KUNDE, SERVICE OG KUNNSKAP I FOKUS

Vi er ikke størst, men prøv oss først!

STOPP BRANNEN INERGEN®

- IKKE VIRKSOMHETEN!

T O Slettebøe AS sikrer virksomhetskritiske rom mot brann innen alle typer bygg og industri med lnergen®. Anlegget styres av moderne deteksjon og løser ut tidlig i brannutviklingen. Eventuelle brann-tilløp slukkes derfor umiddelbart og medfører ingen følgeskader. lnergen® slokkeanlegg er en naturlig, miljø- og personalvennlig slokkegass. Vi kan levere lnergen® anlegg til blant annet datarom, høylager, fredete bygninger, forsvarsanlegg, hotell, sykehus, offentlige etater, telecom, kraftstasjoner, museer, kunstsamlinger, bryggerier, tungindustri og arkiver. Vi bistår deg gjerne i arbeidet med nytt slokkeanlegg! T O Slettebøe AS | Skibåsen 38 - 4636 Kristiansand | 38 12 91 00 | post@.sletteboe.no

16

24t


Aktiv brannsikring vår profesjon Telefon 918 12 546 Nidelvåsen 167 4824 Bjorbekk

www.agdersprinkler.no E-post: kta@agdersprinkler.no

Vi har utført brannsikringsarbeidene på Aquarama

Tlf. 38 14 56 00 - www.kruse-smith.no Kontakt: brannsikring@kruse-smith.no

HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

17


Brannsikring av Aq – God brannsikring er avhengig Lang erfaring med passiv brannsikring av gode produkter og riktig ut– I Kruse Smith har vi drevet med passiv førelse. Det gjelder enten du brannsikring siden begynnelsen av 1990skal bygge nytt eller oppgratallet. Det er blitt mange små og store bygg opp gjennom årene. Vi har utført slikt dere et eksiterende bygg, sier sikringsarbeid GE Helthcare, TT Anlegg i Leif Hoslemo til Agdernæring. Mandal, Finsland skole, Tangen videregående Hoslemo er formann for brann- skole, Hovden Panorama, flere sykehjem i Kristiansandsregionen, for å nevne noen. sikrings-avdelinga hos Kruse – For tida holder vi på med tre store Smith som i disse dager er i prosjekter i Kristiansand; Rådhuskvartalet, Aquarama og Kirstens Park. Den desidert ferd med å ferdigstille arbeidet største jobben vi har hatt til nå er Aquarama. med passiv prannsikring i Siden dette var i et samarbeid med BRG, Aquaramabygget i Kristiansand. måtte vi i forkant gi pris på sikringsjobben – Det er viktig å velge gode og velprøvde løsninger for branntetting og brannbeskyttelse i både bærende og skillende konstruksjoner. God branntetting forhindrer brannog røykspredning fra en branncelle eller en brannseksjon til en annen. I Norge er det strenge krav om at kabler, rør, ventilasjonskanaler og andre gjennomføringer som føres gjennom en branncelle- eller seksjoneringsvegg/dekke ikke skal svekke brannmotstanden. Det er derfor mange hensyn å ta i forbindelse med branntetting av rør-, ventilasjon-, og kabelgjennomføringer. Utover det rent branntekniske kan det også være krav til mekanisk styrke, bevegelse og ofte er det også strenge krav til lydisolasjon. – Uansett hvilke utfordringer et bygg eller prosjekt har, er det mulig å finne fram til gode løsninger og produkter, forteller Leif Hoslemo videre.

for og sjekke ut om vi var konkurransedyktige – og det var vi tydeligvis, siden vi fikk den! Dette er en meget spesiell, og til tider komplisert jobb. Spesielt med badelandsdelen av bygget. Her er det høyt innhold av fukt og klor som vi måtte ta hensyn til. Jobben starta for oss sommeren 2012 med «fysiske arbeider», men vi hadde i forkant gjort mye forarbeid. Vi har laga tettinger med brannmasse og lagt den rett under et badebasseng for sjekke hvordan disse tåltr miljøet. Testen lå i fuktig og klorholdig luft og ble testa i fire–fem måneder. Materialet ble sjekka med jevne mellomrom og det viste seg at kvaliteten var som den skulle. Aquarama er delt inn i soner. Dette og andre forhold ved bygget var avgjørene for vårt valg av materialer. Jeg vil gjerne understreke at vi hatt god hjelp av våre samarbeidspartner gjennom mange år; Firesafe ved Atle Killerud og Pål Paulsen. Disse var til uvurderlig hjelp når det var på det mest hektiske.

DET ER MANGE RØRGJENNOMFØRINGER som skal tettes for at brann og røyk FOTO: BEINT FOSS ikke skak spre seg i et bygg som Aquarama i Kristiansand.

PROSJEKTLEDER Ottar Strandberg (t.v.), formann Leif Hoslemo og resten av brannsikringslaget hos Kruse Smith har lagt ned mye arbeid for å sikre Aquaramebygget og dets brukere. FOTO: BEINT FOSS

Det måtte bl. a. bestilles syrefaste brannmansjetter grunna fuktighet og klor. Noen steder har det vært trangt og vanskelig å komme til, så det har vært en god del utfordringer under veis. På nærings- og idrettsdelen av bygget har vi også utført isolering av veggfester og dragere i stål. På hotelldelen er det brukt hulldekker som etasjeskillere. Dette ga oss en del utfordringer, men vi kom heldigvis tidlig inn i prosessen og tetta kanalene under veis mens vet var lett å komme til. I Kruse Smiths brannsikringsavdeling er det åtte–ti kvalifiserte personer som har holdt på med dette i i lengre tid. – Her må man være smidig, da arbeidet ofte utføres på vanskelig tilgjengelige steder og i bygg hvor det er full aktivitet, sier Leif. – Jeg kan som eksempel nevne at på sykehjem må vi tilpasse oss at beboere og ansatte skal fungere så normalt som mulig mens vi er i arbeid. De ansatte deltar ofte på kurs og konfersanse for å få med seg det som skjer på dette området både når det gjelder krav til dokumentajon og nye materialer og utstyr som kommer på markedet.


quarama Viktig å komme inn tidlig i prosessen I første omgang får bedriften gjerne en branntegning som viser brannskillene på bygget. Tegningen beskriver hvilke tekniske installasjoner som bryter brannveggene, hvilke materialer og dimensjoner som er brukt. Dette legges inn i en FDV-dokumentasjon etter jobben er utført.

Yrkesstolthet Brannsikringsmontør Rune Joa trives aller best når plasseringen av gjennomførngene gir ekstra utfordringer. Han merker av og dokumenterer hver gjennomføring. På den ene sida dreier det seg om tiltak for å hindre at sterk varme, flammer, røyk og gass kan spre seg gjennom brannskillevegger og betongdekker, på den andre sida handler det om å brannisolere stålkonstruksjoner mot overoppheting slik at ikke

bygningen kan påføres strukturelle skader – eller i verste fall raser sammen – under brann. I alle tilfeller handler det om å gi mennesker best mulig tid til å komme seg ut og i sikkerhet.

Tøffe krav Kravene om at rør, ventilasjon og elektriske kabler ikke skal svekke brannmotstanden er absolutt og skal dokumenteres i henhold til lover og forskrifter. I større bygg kan det dreie seg om flere tusen gjennomføringer som skal tettes, kvalitetssikres, merkes og til slutt dokumenteres av et anerkjent sertifiseringsorgan. I Norge er det Norges Branntekniske Laboratorium ved SINTEF, som utsteder produktdokumentasjonen. I forbindelse med nye regler for branntesting vil de norske reglene bli tilpassa de europeiske normene.

Trygghet for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn!

Sørlandets Sikkerhetssenter er spesialisert på sikkerhetsopplæring av personell for både landbaserte og offshorebaserte bedrifter. I moderne lokaler med unike treningsfasiliteter både ute og inne arrangerer vi også industrivernkurs. Vi tilpasser våre kurs etter kundens behov og ønsker. Beredskapsledelse på oljeinstallasjoner under krisesituasjoner er ett av våre kjerneområder og hvor vi har både erfaring og kompetanse. Ta kontakt med oss for et tilbud eller besøk. Gå inn på våre hjemmesider og se på hva vi eventuelt kan hjelpe din virksomhet med.

www.sssenter.no

Sørlandets Sikkerhetssenter har tilhold bare fem minutters gange fra Kjevik flyplass.

Vi kan hjelpe deg før krisen oppstår!

Bjerkvika 4657 Kjevik - Tlf. 38 05 62 80 E-Post: sss@sssenter.no HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

19


Forebygging av brann i næringslivet Brannvesenet Sør IKS (BvS) er et interkommunalt brannvesen for kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal og Åseral med ansvar for brann- og ulykkesberedskapen samt brannforebyggende arbeid. Det er totalt 26 heltid- og 163 deltid brannmannskap fordelt på 15 brannstasjoner/depot, herav skal forebyggende avdeling utgjøre 6 årsverk. BvS er organisert i tre avdelinger, beredskap, forebyggende og feieravdeling. Arbeidsoppgavene til forebyggende avdeling er tilsyn i sykehjem, forsamlingslokaler, bedrifter etc., samt informasjon og øvelser.

Forebyggende brannvern Branner i næringsliv og industri kan utvikle seg til store og dyre branner dersom de ikke håndteres i tide. Noe av det viktigste bedrifter kan gjøre for å hindre store skader, er å sikre seg at branner i det hele tatt ikke oppstår. Det krever imidlertid et trent øye og gode holdninger for brannvern, og dersom dette innarbeides i bedriftskulturen, er man godt på vei. De verktøy som er til rådighet for å få fokus på brannvernarbeidet er godt instruksverk, internkontrollrutiner, risikovurderinger og jevnlige brannøvelser. Brannvesenets fokus ved tilsyn vil være nettopp på disse momentene. De fleste bedriftsledere er kjent med faren av å være ute av markedet for en periode. Derfor er det viktig at bedriften har gode rutiner for å sikre at brann ikke oppstår, samt at konsekvensene av en eventuell brann blir minst mulig. Ut i fra statistikk er det bekreftet at de fleste branner i næringslivet starter med åpen EN AV DE STØRRE UTFORDRINGENE er søppelhåndtering. Påsatte branner starter som regel utvendig i pallestabler, rot og søppelcontainere langs brennbare fasader. 20

ild, elektrisk årsak eller er påsatt. I hovedsak oppleves det under tilsyn at private bedrifter har stort fokus på å minimalisere kilder til brann og internkontrollrutinene er som regel gode. Nå skal det sies at brannvesenet ikke fører tilsyn med alle bedrifter, så kvaliteten i det forebyggende arbeidet er nok varierende mellom de forskjellige bransjer. En av de større utfordringene er søppelhåndtering. Påsatte branner starter som regel

BRANNØVINGSFELT.

utvendig i pallestabler, rot og søppelcontainere langs brennbare fasader. I 2008 var 14% av alle branner i næringslivet påsatt. Gode rutiner for søppelhåndtering er derfor viktig. Alle branner begynner i det små, og må slukkes så raskt som overhode mulig. Til hjelp monteres inn masse teknisk utstyr som for eksempel brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, brannvegger, røykluker etc. Alt dette utstyret vil være med på å begrense brannen


Brannvesen Sør IKS benytter Alcoa Norways’ brannøvingsfelt i Farsund. – men krever også ettersyn og vedlikehold for å sikre at det virker som forutsatt. Samtidig med at mange brannårsaker skyldes menneskelig svikt, er også mennesker de nærmeste til å gjøre en effektiv slokkeinnsats i startfasen. Dette krever imidlertid opplæring og øvelse slik at alle ansatte kjenner sitt ansvar og vet hvordan de skal handle i en krisesituasjon. Det hjelper ikke med all verdens brannvegger og slokkeutstyr dersom man ikke forstår bruken av dem.

Samarbeid med industrien – opplæring og øvelse BvS har over tid samarbeidet tett med industrivernet til enkelte bedrifter. Ved GE Healthcare AS i Lindesnes er det felles brannstasjon med brannbil for bedriften og lokalbefolkningen på Lindesneshalvøya. I den senere tid er det inngått avtale mellom Alcoa Norway AS i Farsund og BvS for bruk av brannøvingsfeltet på bedriftens område. Øvingsfeltet har BvS utviklet med flere containere for blant annet å kunne gjennomføre «varm» øvelse for røykdykkere. I tillegg er det laget en labyrint i 40 fots container, dette for å sjekke at ikke røykdykkerne har klaustrofobi. I bedrifter brannvesenet har samarbeid med, oppleves dette svært nyttig. Det er derfor et ønske at øvrige industrivern i

45 25 90 40

regionen skal dra nytte av brannvesenets kompetanse og øvingsfelt. På denne bakgrunn er det tatt initiativ til samarbeid med samtlige industrivernpliktige bedrifter innenfor BvS region. I oktober ble det avholdt et møte mellom industrivernledere og BvS på Farsund brannstasjon hvor øvingsfeltet ble presentert. Deltakerne gav utelukkende positive signaler om stor interesse for å utvikle et bedre samarbeid mellom brannvesenet og bedriftenes industrivern for opplæring og øvelse. Målsettingen er at brannvesenet og industrivernets røykdykkere skal kunne operere sammen under røykdykkerinnsats ved reell hendelse på en bedrift. AV JON INGE AASEN BRANNSJEF - BRANNVESENET SØR IKS WWW.BRANNSOR.NO

www.ostereng.no

HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

21


Samfunnssikkerhet og beredskap i Vest-Agder Oversikt, forebygging og krisehåndtering Fylkesmannen er i første rekke et bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter, men har også en selvstendig rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som inkluderer veiledning, kurs, tilsyn, øvingsvirksomhet og, i verste fall, krisehåndtering. Fylkesmannen kan få eller påta seg ansvar for samordning ved en større krisehendelse som berører vårt fylke. Fylkesmannens krise og samordningsstab er en gruppe med utvalgte medarbeidere som bekler forskjellige funksjoner dersom det skulle bli behov. Denne staben kan innledningsvis ved en hendelse bestå av Fylkesberedskapssjefen med sin faggruppe, og enkelte fagpersoner innen den kategori hendelse man står over. Disse opparbeider et situasjonsbilde over hendelsen, og vurderer videre opptrapping av staben. Ved behov kan denne utvikles til en mer omfattende organisasjon. Staben kan da bestå av stabssjef, operasjon- og ressursseksjon, som er det utøvende leddet i krisehåndteringen, presse og informasjonsseksjonen, som håndterer informasjon og presse, publikumstjeneste, som ved behov håndterer publikum både på telefon og ved frammøte og til sist administrative støttetjenester, som bistår de andre seksjonene med det det skulle være behov for. Hele eller deler av denne staben øves årlig. Under øvelse Orkan 12, som ble gjennomført i november 2012, ble hele staben øvet. Det er politiet og den ansvarlige fagetaten som er innbyggernes primære tjenesteyter og informasjonskilde i en krisesituasjon. Noen ganger kan kommunen være «ansvarlig fagetat» og må være forberedt på å ta det ansvaret som det innebærer. Fylkesmannen er ingen utrykningsetat, men kan i spesielle tilfeller ha en samordnende funksjon, da gjerne gjennom fylkesberedskapsrådet eller det regionale atomberedskapsutvalget. Det aller beste er selvsagt å unngå at hendelser oppstår. Det prøver man å oppnå gjennom forebyggende arbeid. Fylkesmennene på Agder har utarbeidet en regional risiko- og sårbarhetsanalyse – ROS Agder – som et bidrag i dette viktige arbeidet. Den ble presentert 3. mai 2011 og er et levende dokument som skal følge med i tida og 22

oppdateres dersom nye risikoer eller sårbarheter avdekkes. Her er det et tett samarbeid med regionale myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene. Denne analysen mener vi er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Fylkesmannen fører også tilsyn med arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene og påser at de tilfredsstiller kravene i lov og forskrift. Det vil si at de skal ha på plass de planverk og dokumenter som kreves. Vi snakker da blant annet om helhetlig ROS – analyse hvor risiko og sårbarhet i egen kommune avdekkes. De skal også ha en overordnet beredskapsplan som skal være samordnet med kommunens sektorberedskapsplaner og eventuelle andre offentlige beredskapsplaner som måtte foreligge i den enkelte kommune. Gjennom et normalt år gjennomføres en rekke aktiviteter både mot kommuner og mot andre regionale myndigheter. Det kan være årlig seminar for regionale beredskapsetater, årlig seminar for kommunale beredskapskoordinatorer, årlig møte for atomberedskapsutvalget og fylkesberedskapsråd. Sistnevnte har de to siste årene vært arrangert i samarbeid med Aust-Agder. 24 april 2013 ble også den første Kristiansandskonferansen arrangert i Kilden konserthus. En stor del av «beredskapsfamilien» var til stede, og et av hovedfokusene for dagen var nettverksbygging. Videre har Fylkesmannen ansvar for å planlegge og gjennomføre øvelser i krisehåndtering for kommunene hvert fjerde år, slik at de får øvd sitt planverk. Dette gjør vi ved å arrangere en fagdag tidlig hvert år innen det fagfelt øvelsen handler om, slik at kommunene som skal øves det aktuelle året er mer forberedt på å gjennomføre øvelsen med riktig fokus og forventning. Deretter gjennomfører vi øvelser med hver enkelt kommune. Vi er også ute i kommunene og bistår med lokale øvelser som kommunene planlegger og gjennomfører selv, eller ved arbeid med ROS-analyser. På bakgrunn av alle aktiviteter vi arrangerer eller deltar på kan vi danne oss et godt bilde av hvordan kommunene prioriterer beredskapsarbeidet. Vi har et generelt sett et godt inntrykk av det arbeidet kommunene gjør på beredskapsfeltet, men forebygging og øving mot krisesituasjoner er noe vi ikke kan forberede oss nok på. Ved å gjennomføre aktiviteter som nevnt over, gir det oss og kommunene et godt

HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

fundament til godt samarbeid også med de regionale beredskapsetatene innen forebygging og krisehåndtering. Vi tenker da i første rekke på redningsetatene, men også forsterkningsressurser som Sivilforsvaret, Forsvaret og de frivillige organisasjonene. Disse spiller over et bredt register, og må sies å være en meget viktig ressurs som kommunene kan få stor nytte av å samarbeide med. Vi ser at det på et generelt grunnlag er gjort et meget bra stykke arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap i VestAgder, og at det er jevnt over et godt samarbeid på tvers av kommuner, de regionale etatene og fylkesmannen. Det gir oss et godt utgangspunkt dersom en stor og alvorlig hendelse skulle ramme vårt fylke. AV ROLV LØVÅSEN OG YNGVE ÅRØY


Fagseminar for beredskapskoordinatorer En arena for nettverksbygging 22. oktober arrangerte Fylkesmannen i Vest-Agder det årlig fagseminaret for de kommunale beredskapskoordinatorene. Seminaret er en arena hvor kommunene møtes, med representanter for de regionale redningsetatene også stede. Denne gangen var det Rosfjord Strandhotell som var vertskap. De aller fleste kommunene deltok, og nytt av året var at også Vest-Agder fylkeskommune var med. Fokuset på disse seminarene er i stor grad nettverksbygging. Et fast agendapunkt er en presentasjon av status på beredskapsarbeidet i fylket sett fra fylkesmannens ståsted, og en

presentasjon av planer i forbindelse med øvelser og andre viktige aktiviteter som kommunene skal eller har mulighet til å delta på. Seminaret har også et hovedtema. I år var dette Øvelse Mandal, hvor kommunen og politiet presenterte sine erfaringer fra gjennomføringen og fra samarbeidet dem imellom. Tidligere har tema som blant annet forskrift om kommunal beredskapsplikt, en kommunens håndtering av terrorhendelsen 22. juli, en kommunes arbeid med krisehåndteringsarbeidet, presentasjon av Sivilforsvaret med påfølgende demonstrasjon av utstyr vært oppe på disse fagseminarene. Et annet fast agendapunkt er orientering fra politi, brannvesen, Sivilforsvaret og Forsvaret om status og ønsker og planer for samarbeid med kommunene.

Øvelse Mandal Denne ble gjennomført 24. september i Mandal sentrum og var Agder politidistrikts årlige katastrofeøvelse. Scenario for øvelsen var en stor terrorhandling på offentlig sted. Mandal kommune var sterkt involvert i

øvelsen og fikk presentere sine erfaringer fra øvelsen. Trine Merete Vasby, som er beredskapskoordinator i Mandal kommune, presenterte kommunens foreløpige erfaringer fra øvelsen. Mandal kommune fikk en alvorlig hendelse som involverte flere hundre mennesker i fanget, både sårede, pårørende og evakuerte, og fikk dermed en god mulighet til å øve planverket sitt under denne øvelsen. En stor del av kommunens utfordring lå i å håndtere evakuerte og pårørende. De etablerte et evakuert og pårørende senter (EPS) i Mandalshallen, og driftet dette i henhold til sitt eget planverk for EPS. Det ble blant annet gjort mange nyttige erfaringer i forhold til kommunens samarbeid med politiet rundt driften av et slikt senter. Denne presentasjon av Mandal kommunes erfaringer er meget nyttig for de andre deltakerne, som også har planverk som må øves og erfaringer som skal gjøres. Flere av de kommunale beredskapskoordinatorene var for øvrig også med på observatørprogrammet under øvelsen. På seminaret diskuterte vi også bruken av det elektroniske krisestøtteverktøyet DSBCIM. I Vest-Agder er de fleste kommunene i gang med å bruke dette. For å øke kompetansen i vårt fylke planlegger Fylkesmannen å invitere kommunene i Vest-Agder til et frivillig, lokalt brukerforum 3–4 ganger i året. Hensikten med det er å møtes for å diskutere bruk, erfaringer og det å bygge opp kompetanse slik at flest mulig skal komme opp på et godt nivå i forhold til å kunne ha god nytte av å bruke DSB-CIM som verktøy, både i det daglige, og i krise. Det årlige seminaret for kommunale beredskapskoordinatorer ser Fylkesmannen på som meget viktig. Det er en arena for nettverksbygging som gir mulighet til å treffe beredskapskoordinatorene i nabokommunene og ledende representanter for de regionale etatene innen beredskapsfamilien. Nå skal det sies at det i løpet av et år helt sikkert finnes mange gode muligheter for slik nettverksbygging enkelte kommuner og etater imellom, men vi synes det er veldig nyttig å samle alle under samme tak en gang av og til, og det er også den tilbakemeldingen vi får fra AV ROLV LØVÅSEN OG YNGVE ÅRØY kommunene.

FAGGRUPPA FOR BEREDSKAP hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Fra v.: Beredskapssjef Yngve Årøy, Bjørg Karin Tveiten og Rolv Løvåsen. FOTO: BEINT FOSS 23


Vi utfører alt av passiv brannsikring

• Prosjektledelse • Byggeledelse • Prosjekteringsledelse • Anskaffelser, innkjøp, kontrakt

● Tetting av gjennomføringer ● Fuging ● Oppgradering av stålkonstruksjoner m.m. ● Salg og montering av branndører og utfallende brannstiger ● Ta kontakt for befaring og pristilbud

Sammen med våre kolleger betjener vi kunder over hele landet innen

BYGG, INDUSTRI, OLJE OG GASS

OEC Sør as Store Elvegt. 35, Mandal Tlf. 95 23 76 68 E-post: Thorstein.Dyrstad@oec.no

Lahelle 35 - 4631 Kristiansand Tlf. 38 09 00 10 - 90 84 11 68 E-post: agderbrannsikring@yahoo.no

Du trenger ikke fryse

- vi har klær og støvler som varmer UNDERJAKKE L.BRADOR 714 FR Myk, behagelig og flammehemmende merinoull.

VINTERKJELEDRESS L.BRADOR 194P To-veis glidelås med borrelåslukking foran og på utsiden av bena opp til midjen. Lommer for knebeskyttelse. Reflekser på hette, ermer og ben.

VERNESTØVEL ARBESKO 50672 Med romslig, varmeisolert tåhette og myk spikertramp. Holder deg tørr og varm på føttene.

LANG UNDERBUKSE L.BRADOR 713 FR Myk, behagelig og flammehemmende merinoull.

Stort utvalg for yrkesfolk

24

HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

VERNESTØVEL ARBESKO 50692 Romslig, varmeisolert tåhette og myk spikertramp. Glidelås på innsiden. Sålen gir ekstra godt feste.

Sørmaskin SWT AS Rigedalen 46, 4626 Kr.sand


Elbilen: En miljøvinner, eller? NISSAN LEAF har blitt en ekstrem populær bil i Norge når det kommer til tank-til-hjul-utslipp. En Det har aldri vært flere elbiler elbil flytter utslipp fra bil til kraftverk. Der på norske veier, og salget av med slipper den ikke ut noe der den kjører. elbiler når stadig nye høyder. Utslippene fra en elbil er derfor forbundet med produksjonen av bilen og kraften den Men ettersom det kommer kjører på. Studier gjort på dette område stadig flere elbiler på veiene, er viser at utslippene fra batteriproduksjonen det også grunn til å stille seg er nesten dobbelt så høye for elbiler som for spørsmålet: Er egentlig elbilen biler med forbrenningsmotor. Studien viser blant annet at elbiler som så miljøvennlig som vi tror? kjører på elektrisitet framstilt på kullkraft gir en økning i klimautslippene på 17 til 27 proMiljøvennlig transport sent i forhold til bensin- og dieselbiler, derI løpet av de seneste tiårene har omfanget som man ser på klimautslippene gjennom av transport økt kraftig i Norge og alle hele bilens livssyklus. Biler som går på elekandre vestlige land. Økning i transport har trisitet basert på naturgass gir omtrent like vært – og er – oppfattet som et gode, men mye klimautslipp som dieselbiler. det er stadig klarere at økningen også repreSamtidig er det viktig å ta høyde for at senterer et alvorlig miljøproblem. Derfor er elbilens batteri ikke holder gjennom hele mer miljøvennlig transport et av hovedmåbilens liv på veien. For dersom batteriet går i lene i den nasjonale transportpolitikken i stykker og man blir nødt til å ta i bruk et dag. Regjeringen har derfor gjennom årene nytt, vil det totale utslippet øke. gått ut med en del insentiver for å fremme salget av elbil – som man oppfatter som et Lokale variasjoner mer miljøvennlig alternativ. Kombinasjonen Studiene viser også et annet poeng, utslipav svært gunstige vilkår for elbilen, pene fra en elbil avhenger totalt av kraftforholdsvis god utbygging av ladepunkter, systemet og det finnes derfor mange måter å og nye forbedrede elbilmodeller har gjort at beregne utslipp på. Det er altså ikke noe Norge er i toppen i Europa når det gjelder entydig svar på om elbiler er mer miljøvennantall elbiler. Til tross for at det miljømeslige enn bensin- og dieselbiler. Alt avhenger sige poenget med elbiler er å redusere hva slags type strøm som blir brukt. For utslipp, framsettes fra tid til annen påstander elbiler som utelukkende går på fornybar i media om at elbilen ikke er så miljøvennlig energi, vil utslippene fra kjøring med elbilen som man tror.... være tilnærmet lik null. I Norge er kraftproduksjonen tilnærmet 100% fornybar, samUtslipp forbundet med tidig har elbilforeningen inngått avtaler med ulike partnere som garanterer fornybar produksjon av bilen energi til alle elbiler i Norge ut 2014. Dette Sammenlikningen mellom miljøutslippene til elbiler og bensinbiler handler mer enn de gjør at det er faktisk mye mer miljøvennlig å kjøre elbil for oss. utslippene som er relatert til kjøring. Det er Samtidig er det også viktig å poengtere at ingen tvil om at en elbil knuser en bensinbil

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE

selv om det finnes områder i verden der en elbil vil kunne slippe ut mer CO2 enn en diesel eller bensinbil i dag, dreier elbilsatsingen seg først og fremst om framtida. Det bygges ut mye fornybar energi i Europa, og utslippene fra det europeiske kraftsystemet forventes å falle. Det blir derfor også for enkelt å se bort i fra elbilens bidrag til reduserte lokale utslipp. Selv i områder hvor elbilen slipper ut mer CO2 enn en diesel eller bensinbil, kan gevinstene fra mindre lokal forurensning alene forsvare satsning på elbil. Ved å flytte utslipp fra bil til kraftverk oppnår man i tillegg også å flytte utslipp fra transportsektoren, som ikke er kvotepliktig, inn i energisektoren, som er kvotepliktig. Dette bidrar til økt etterspørsel etter utslippskvoter, noe som normalt sett bør føre til økt kvotepris – og dermed reduserte utslipp.

Konklusjon Til tross for kritiske studier kan man konkludere med at i et større perspektiv vil elbiler være mer miljøvennlige enn bensinog dieselbiler. Det er ingen lokal forurensing forbundet med elbiler. Batteriproduksjonen kan selvfølgelig medføre store utslipp, men det totale regnestykket er likevel totalt avhengig av kraftsystemet. Når det er sagt er derfor viktig å forstå at elbil-satsingen handler om framtida og dersom elbil blir masseprodusert på de nivåene tradisjonelle biler blir produsert i dag, er det nærliggende å tro at utslippene fra elbil-produksjon blir betydelig redusert. Kanskje også til et lavere nivå enn produksjonen av konvensjonelle biler i dag. TEKST: TRAINEE SAMI HANSEN SAMI.HANSEN@AE.NO

25


Tok patentpå Torhild Hessevik Eikeland fikk idéen som danna grunnlaget for bedriften SmartStables, mens hun lurte på hvordan man kunne gjøre hesteholdet enklere. Hun hadde selv hest og gikk med planer om stall. Torhild hadde erfaring fra stalljobb, utannelse innen hestefag og fra universitetsstudier i miljø og biovitenskap. Og produktet hun utvikla var så unikt at hun ble anbefalt å ta patent... – Jeg unner alle hester en «seng» som er myk, tørr, rein og fri for støv – og jeg unner alle hesteeiere å spare tid og bruke sine kreftene på hesten, i stedet for å slite seg ut på stallarbeidet, sier hun til Agdernæring. – SmartStables er et helt nytt produkter som gjør arbeidet i stallen mye enklere samtidig som hesten får det mer behagelig. Produktet, som enkelt kan plasseres rett inn i eksisterende hestebokser, er bygget opp av aluminium, glassfiber og plast med behagelige og tiltalende matter av drenerende gummi og kunstgress på toppen. For effektiv rengjøring har vi også utvikla en sentralstøvsuger for stall, som suger møkk, høyrester med mer ut av både boksen og stallen, og inn i en container som kan tømmes på et dertil egna sted, sier Torhild.

– Man trenger med andre ord ingen trillebår for å gjøre reint! Etter støvsuging kan en benytte en spesialtilpassa høytrykksvasker med tilkobling i boksen slik at alt blir gullende reint. Væske drenerer gjennom mattene, ned i karet under og suges ut derfra samtidig som man spyler. I tillegg til tidsbesparelsen oppnår man at det ikke er behov for strø, det blir godt inneklima i stallen og hesten får et underlag det er godt å stå på. Stallarbeidet blir også mye lettere. Møkka som tas ut av boksen blir uten flis og dermed reduseres avfallsmengden. Det er også innlysende at SmartBed vil være økonomisk besparende for mange, sier hun videre.

Ga ikke opp I 2009 var Torhild klar med grovtegning og beskrivelse av produktet, og hun kunne begynne å tenke på å sikre seg patent. – Jeg leste på Patentstyrets nettsider hvordan man skulle skrive en søknad. Samtidig begynte jeg å samarbeide med innovasjonsselskapet Coventure. Vi tok kontakt med Patentstyret og laget et underlag for en vurdering, sier hun. Første skritt var å få en forhåndsuttalelse fra Patentstyret. Da svaret kom var det fremdeles usikkert om det var mulig å oppnå patent. Men vi bestemte oss likevel for å fortsette, og dette ga viktig lærdom: Selv om svaret er negativt i første omgang, så lønner det seg å forsøke. Vi vinkla søknaden litt annerledes og sendte den inn, sier hun. Hun ble rådet til å bruke et patentbyrå i dette arbeidet. – Det er veldig greit å bruke et patentbyrå. De hjalp til med å finne formuleringer og å vinkle teksten i søknaden, sier Torhild. I 2011 fikk hun norsk patent på produktet. Det var rundt tre år etter at hun begynte å arbeidee med patentsøknaden, og to år etter at den ble sendt inn. – Hvorfor var det så viktig å ha patent? – Det viktigste å beskyttet produktet sitt, slik at en kan hindre andre i å kopiere og selge samme produktet på markedet. I tillegg er det viktig for eventuelle investorer at dette er i orden når man skal hente inn kapital til selskapet, sier hun. – Alternativet er å komme først ut i markedet. Men jeg ble anbefalt å ta patent, og ser i ettertid at dette var fornuftig, sier hun.

Ferdigutvikla Torhild Hessvik Eikeland begynte å utvikle

26

TORHILD HESSEVIK EIKELAND har tatt patent på sin idè SmartBed. Hun fikk hjelp av et patentbyrå, og prosessen tok rundt tre år.

produktet før patentsøknaden var innvilga. Nå er selve «senga» stort sett ferdig, men hun holder nå på å optimalisere reingjøringsredskaper, sentralstøvsuger og høytrykksspyler. Torhild håper produktet er i salg andre halvår 2014. Hun ser også muligheter for videre produktutvikling: – Produktet kan helt sikkert optimaliseres i årene som kommer, men SmartStables selger ikke produktet før vi vet at alt fungerer som det skal. Vi satser også på å utvikle nye produkter som kan gjøre hestehold enklere, sier Torhild. Torhild er med i Kvinnovasjon Sørlandet, og er godt fornøyd med dette programmet. – Kvinnovasjonen gir meg inspirasjon, kunnskap og nettverk. Jeg ser klarere for meg vegen videre for bedriften, og jeg har fått kontakter som kan hjelpe meg, sier hun. SmartStables har fått tilskudd fra Listerfondet, etablerertilskudd fra Innovasjon Norge, Skattefunnmidler fra Forskningsrådet og tilskudd fra SR-banks næringsfond. – Det er imidlertid en kostbar prosess å utvikle nye produkter, så det vil snarlig være behov for mer kapital, legger hun til.

Dette er patentbeskyttelse For å få patent, må oppfinnelsen din være en praktisk løsning på et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Du kan ikke få patent på en idé uten å forklare eller vise hvordan den kan gjennomføres i praksis, står det på Patentstyrets nettside. Framgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan også patenteres. Som eksempler kan nevnes glidelåser, datamaskinteknologi og blodanalyser.

Hvorfor patentere? Et patent kan gi deg et viktig konkurransefortrinn fordi du får enerett til å utnytte oppfinnelsen din kommersielt.Ved å kunne dokumentere din rett til en oppfinnelse, har du også et godt utgangspunkt for å forhandle om finansiering av utviklingskostnader, og for å inngå salgs- eller lisensavtaler. På denne måten gir patentbeskyttelse deg større mulighet til å sikre dine investeringer og dekke de kostnadene som nyskaping og produktutvikling representerer. Et patent gjelder for et begrenset tidsrom. I denne perioden kan du hindre andre i å produsere, importere eller selge oppfinnelsen du har patentert. AV ELISABETH BREIEN ELLINGSEN. FOTO:

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


hesteseng

SMART BED sikrer hesten en behagelig seng som i tillegg er rask og enkel å reingjøre

FOTO: SMART STABLES

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

og flere andre

27


Verdifullt med støtte fra Kvinnovasjonen Anette Lunner Salling og AnneMay Frøyna har utvikla «Dryppe», en aroma som gir ditt eget vann god smak uten tilsatt hverken søtningsmiddel, sukker, syre eller konserveringsmiddel. Med 100.000 kroner fra det regionale næringsfondet satte de i gang å undersøke mulighetene for produksjon og markedsføring. – «Dryppe» er en naturlig frukt-, bær og urtearoma som gir ditt vann smak. Aromaen er uten tilsatt sukker, søtning, syre eller konservering slik at alle har en mulighet til å få smakfullt vann uten å skade tenner og samtidig være et alternativ til de usunne sukkerholdige drikker/tørstedrikker som finnes i dag og som også de med intoleranse, refluks, diabetes og allergier kan ha. Flasken er på 50 ml og dekker opptil 25l ferdig blandet drikke, forteller gründerne til Agdernæring. – Hvordan fikk dere inspirasjon til nyskapningen? Markedet er jo fullt av produkter som sies å være både tørsteslukkende og helseframmende. – Jeg har sitrus- og melkeallergi, forteller Anette, – og både jeg og sønnen min har refluks. Da kan vi ikke ha melk, ikke for mye juice eller saft, brus etc. med sitronsyre. Disse leskedrikkenet gjør at man får sure oppstøt og de resulterer i syreskader på tennene. Det er ikke mange alternativene igjen, kun vann, noe som blir litt kjedelig i lengden, spesielt for sønnen min. Begge to liker vann med smak kjøpt på butikken, derfor begynte Anette å tenke på at det måtte finnes noen som laget aromaprodukter som kunne tilsettes eget springvann. Hun raskt ut at dette ikke var tilgjengelig og fant ut at hun ville prøve på egenhånd. Hun fikk kontakt med Anne-May Frøya på et vinkurs en fredagskveld i mai 2012, spurte henne om hun hadde lyst til å være med å utvikle nye aromaprodukter – og allerede på mandagen var de i gang. – Hvor langt unna er komersaliseringa? – Det har vært vanskelig å finne egna flaske og kork, men vi har allerede ferdig en prøveproduksjon på 1000 flasker for å se hvordan markedet tar imot produktet. Det er fem smaker vi har utviklet til nå: Naturlig jordbæraroma, naturlig grønt eple-smak, naturlig blåbær/jordbær-smak, naturlig sitron og solbær/jordbær-smak. Flaskene fikk vi i juli og vi har fått fem utsalgssteder i Aust-Agder. Sommeren har vi 28

ANETTE LUNNER SALLING OG ANNE-MAY FRØYNA har utvikla «Dryppe», en aroma som gir ditt vann smak uten tilsatt sukker, søtningsmiddel, syre eller konserveringsmiddel. brukt på forskjellige stands og tilbakemeldingene så langt er positive. – Hvordan ser dere på mulighetene? – Vi har produsert ytterligere 1.000 flasker. De siste med en annen flasketype og en forbedret kork med dråpeteller. Planen er å utvikle flere smaker med bær og frukt. I tillegg skal vi prøve oss med urter. Vi ønsker på sikt å utvikle andre produkter, og har allerede en id´´e til et helt nytt produkt. – Hva med finansiering? – Vi har fått støtte av det regionale næringsfondet på 100.000, sier Anne-May Frøya, men slike produkter krever masse markedsføring og det vil være behov for en del kapital til dette også. Vi kommer derfor til å søke støtte fra blant annet Innovasjon Norge. – Har dere noen samarbeidspartnere? – Storms AS har hjulpet oss med utvikling av produktet og vi leier produksjonen hos dem. – Når kommer «Dryppe» på markedet? – Vi er dialog med forskjellige dagligvarekjeder og vi håper at vi kan få aromaen ut i butikkene ved neste lanseringsvindu som erlike over nyttår. Vi har kontakt med Spesialgrossisten Sør som ønsker å ha et samarbeid med oss, noe som gjøre det enklere for oss å få aromaen ut i kjedene. Til nå har vi hatt en del bestillinger gjennom facebooksida vår, forteller Anne-May. – Har dere mål for salg og markedsandeler? – Aromaen vår er den eneste i Norge som er helt uten sukker, syre, søtning og konservering. Det finnes heller ikke noen

aroma til drikkevann i dagligvarekjedene i dag. Det finnes liknende produkter i USA, men de inneholder søtning som ofte ikke er naturlige. Vi vil derfor også prøve å nå de europeiske og amerikanske markedene, sier Anette optimistisk. – Glem ikke at det ble solgt 581 mill. liter mineralvann og 86 mill. liter vann med og uten smak i Norge i 2011. Innen fem år håper vi at vi kan selge sju mill. flasker «Dryppe» hvert år. – Har Kvinnovasjonen hatt noen betydning for utvikling idéen? – Kvinnovasjon er inspirerende å være med på. Det å treffe gründerkvinner i samme situasjon som vil hjelpe og støtte hverandre er viktig. Vi bygger nettverk og vi lærer mye om det å starte bedrift, hvordan vi kan selge produktene og hvordan vi skal bruke sosiale medier osv. Kvinnovasjonen har hjulpet oss å se andre potensielle målgrupper enn de vi hadde fra før. Vi har også vært så heldige å få en mentor gjennom Kvinnovasjon, som skal hjelpe oss å lage en marked- og kommunikasjonsplattform. Han har vært en fantastisk støtte og er veldig ambisiøs på våre vegne. – Til slutt. Ville dere tatt sjansen på å starte på nytt med andre produkter? – Vi hadde garantert gjort det samme igjen, sier de i kor. Det å være gründer er utfordrende og spennende. Det er mye jobb, men samtidig er det deilig å bestemme sin egen arbeidsdag, og vi har stor tro på produktet vårt.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


internasjonal oppmerksomhet

SeniorTravel vekker – Etter mange år som leder av Feviktun Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, startet jeg Senior Travel AS i august 2012. Bakgrunnen var de mange feriereisene som var gjennomført med pasien-ter som bodde på sykehjem eller omsorgsbolig, hvor vi så det gode utbyttet de fikk av å komme på ferie til varmere strøk, forteller Anna Særmo til Agdernæring. Det krevende for en kommunal enhet å stå for det praktiske organiseringen av helsereiser. Noen må gjøre den praktiske jobben. – Det var slik idéen til SeniorTravel dukka opp. SeniorTravel kan bistå med både erfaring og et godt nettverk på feriestedene, forteller hun videre. Sammen med flere sykepleiekollegaer organiserer SeniorTravel reiser for mennesker som er brukere av kommunale helsetjenesterog seniorer som ønsker en sosial og trygg reise til steder som er tilrettelagt og utprøvd. Senior Travel har flotte, trygge og tilrettelagte steder på Costa Blanca-kysten, Gran Kanari og Tenerife. – Vi arbeider med å utvide til også å inkudere Tyrkia i programmet vårt. I Trykia har vi et samarbeid med Seniorwonderland – en kjede som utarbeider tilrettelagte reisemål for seniorgenerasjonen. Jeg vil også understreke at vi anser det som viktig at

SENIORTRAVEL LAGER HYGGELIGE OG AVSLAPPENDE gruppereiser for seniorer som ønsker litt ekstra tilrettelegging og trygghet. Her fra opptak til dokumentarfilmen om selskapet. seniorreiser går på dagtid og uten flybytte underveis. Senior Travel AS dekker Sørlandet med reiser, men ser på mulighetene til utvide med deler av landet i løpet av 2014 og 2015.

Internasjonal oppmerksomhet Senior Travel-konseptet har vakt interesse i utlandet og Anna Særmo har allerede holdt foredrag på har allerede holdt foredrag på konferanser i Tyrkia og Spania. Der har hun blant annet fått mulighet til å være skandina-

viske seniorers stemme når det gjelder hva seniorer forventer av ferieopphold i utlandet. Hun er videre invitert til å holde innlegg på en reiselivskonferanse i Spania. Det er laget en dokumentarfilm om en livsgledereise som viser hvordan det er for mennesker på sykehjem å dra på feriereise. Tittelen er: «Reis, det er aldri for sent.» Filmen skal brukes i opplæringen av personale på sykehjem og omsorgsboliger i forhold til reiser med eldre. Med på å finansiere denne filmen er Media Service i Arendal og Aust-Agder Næringsråd.

Samarbeidspartnere – Blant våre samarbeidspartnere finner vi stiftelsen «Livsglede for eldre», Ballesol Senior Resort i Spania, Senior Wonderland og Senior Assist International samt en rekke hoteller og flyselskap.

Kvinnovasjon Sørlandet

ANNA SÆRMO holdt foredrag på turist- og eldrekonferanse i Tyrkia.

og flere andre

Kvinnovasjon har gjort det mulig å komme i kontakt med mange spennende gründere som står med de samme utfordringene. Det var givende for Senior Travel å delta i Kvinnovasjon 2013 og få lov å bruke kvinnovasjonsemblemet i markedsføringen. – Har resultatene svart til forventningene? – For meg er forventningene innfridd! Det kanskje den beste idéen jeg har fått. Det har vært givende å se resultat av innsats og arbeid. Jeg ville uten tvil gjort det igjen, om det blir nødvendig, sier hun til slutt. 29


Agdernæring har helt siden 2007 presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Lindesnes Areal: 316 km2 Befolkning: Ca. 4 850 Lindesnes er Norges sørligst kommune, og strekker seg fra tettstedene Vigmostad i nord til Spangereid og Lindesnes fyr i sør. Vigeland – som ligger omtrent midt i kommunen – er kommunens administrasjonssenter. Her finner vi de fleste offentlige tjenester og flere handels- og serviceforretninger. Vigeland var hjemsted for to av landets mest kjente kunstnere; Emanuel og Gustav Vigeland og har flere skulpturer fra disse kunstnerne samt et kunstgalleri; Galleri Gustav Vigeland. I kommunen finner vi også flere atelierer, gallerier og muséer; Lindesnes Bygdemuseum, Spilling Rivefabrikk, Bergstølsaga, Sjølingstad Uldvarefabrik, Lindesnes fyr, Spangereid Vikingland, Barnas Dyrepark – for å nevne noen. Audna er etter lang tids kalking blitt ei attraktiv lakseog aureelv. Lindesnes har 90 kilometer kyststripe med flott skjærgård hvor man vil finne flere attraktive friområder som er en del av skjærgårdsparken. Spangereidkanalen er bygd for at lystbåttrafikken kan ferdes trygt forbi det værharde Lindesnes og er viktig i kommunens

Nr. 3 - 2007 Nr. 4 - 2007 satsning på næringsutvikHarald Vestøl Kay Jeiskelid ling og reiseliv. Birkenes Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Odd Omland Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 1 - 2013 Tore Askildsen Mandal

Nr. 2 - 2013 Ånen Werdal Hægebostad

Nr. 3 - 2013 Johnny Liland Sirdal

Framsnakkin Ordføreren vi har fått i tale denne gangen, har et usedvanlig høyt aktivitetsnivå, hun snakker mye, og hun er veldig glad i mennesker. Vi har en person med de interessante initialene, JFK – Janne Fardal Kristoffersen – ordfører i Lindesnes. Det er et fyrverkeri av smil og glitrende blikk som møter oss når Janne stiger inn døra. Engasjementet lyser av henne, og det er lett å holde samtalen i gang. – Min vei til ordførerstolen, spør du? Jo, jeg har alltid vært samfunnsengasjert, sier hun til Agdernæring. – Jeg vokste opp i en familie der diskusjonene bølget høyt under måltidene, og jeg fikk interessen inn med morsmelka. Særlig min far var veldig var politisk orientert, og det har nok gått i arv, forteller hun. Janne starta sin politiske karriere i Unge Høyre, som hun var med på å starte i Lindesnes. – Jeg var lenge aktiv der, men det ble et opphold i forbindelse med studier, ekteskap og barnefødsler. Engasjementet har vært like glødende hele tida, men familie og slikt tok tida, så jeg var ikke like deltakende på den politiske arenaen. Men for ti år siden bestemte jeg meg for å si ja til den årlige forespørselen om å stå på lista til Høyre, og da gikk jeg rett inn som varaordfører. Det var jeg i åtte år før jeg ble valgt som ordfører i 2011. Det trives jeg godt med, og mener jeg har verdens beste jobb. Til tross for at den er altoppslukende og tar mye av tida, er det drømmejobben, understreker hun. – Ved forrige kommunevalg gikk Høyre fra å ha 13% av stemmene til å håve inn 26%. Det er en dobling av tilslutninga, og det oppmuntrer selvfølgelig. Som ordfører har jeg en unik mulighet til å påvirke og skape det samfunnet jeg mener alle er best tjent med. For å få det til, må jeg lytte til menneskene som bor i det, og jeg er opptatt av at alle skal bli hørt. I en kommune må man ta noen beslutninger, og det hender jo at enkelte beslutninger ikke er like populære hos alle, men de skal i det

minste bli hørt. Og det skjer faktisk at noen har hatt så gode argumenter for sin sak, at det har påvirka retningen kommunestyret har tatt. Ordføreren liker framsnakking, og hun framsnakker gjerne Lindesnes. – Lindesnes har mye bra å by på, og beliggenheten er fantastisk. Vi har mye god servicenæring kommunen, og mange satser på turisme. – Visste du at det er like mange hytter som hus i kommunen? Det betyr at folketallet fordobles når hyttene er i bruk. Slikt gjør positive ting med en kommune – særlig når den fremdeles merker ettervirkningene fra finanskrisa i 2008. Men vi fjerner eiendomsskatten fra 1. januar 2014 – den vi måtte innføre for å redde kommunen økonomisk. Dette er vi veldig fornøyde med. Med et innbyggertall på rundt 4.800 – som stadig er i vekst – blir det mye folk her i helgene og på sommeren når folk har ferie. Utviklinga i Lindesnes går i en positiv retning, særlig nær det gjelder bedriftsetableringer. Flere og flere velger å etablere små bedrifter for å slippe pendlerlivet. – Det er dessverre fremdeles et veinett mellom Lindesnes og Kristiansand som skriker etter forbedring, sier hun. – Den dagen vi har en firefeltsvei, blir det en lavere terskel for å pendle, og da tror jeg flere ønsker å flytte hit. Dessuten blir vi da en del av Agderbyen, og vi kommer tettere på et større næringsmiljø. Arbeidsmarkedet er ikke så stort her – det er nok derfor mange velger å starte opp noe selv – de vil gjerne bo og jobbe her. Hjørnesteinsbedriften, GE Lindesnes, har rett nok 350 ansatte, men de har ikke jobb til alle som ønsker å bo i Lindesnes. Derfor er det viktig å presse på lfor å få fortgang i veiutbyggingen. Janne forteller at hun ønsker seg et samfunn der det er plass til alle. – Mange unge mennesker opplever det som vanskelig å finne seg til rette i vårt moderne samfunn. Jeg vil gjøre det jeg kan for at hver enkelt skal få muligheten til å gjøre noe konstruktivt med livet sitt. Alle har et potensial i en eller annen retning – det gjelder å avdekke hva det er og formidle tro på at man kan få det til hvis man vil. Å løfte fram og hjelpe de som står svakest, er en hjertesak for meg. Dette er nok en hjertesak blant flere – hun brenner for mye, men hun er sterkt opptatt av å være tilgjengelig – for alle kommunens innbyggere... AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS


ng er en fin ting


Den verdensledende be Midt i skjærgården, mellom badeviker og svaberg ruver den store hjørnesteinsbedriften GE Healthcare. Med sine 350 ansatte er den regionens viktigste arbeidsplass. Fabrikken lager produkter som bidrar til å redde liv, hvert sekund hele året gjennom får pasienter nytte av dette og de har ansatte som gløder for det de jobber med. Hvordan får man egentlig så engasjerte og stolte ansatte? Og hva er det som gjør at bedriften så til de grader har lykkes? Visjonen til GE Healthcare Lindesnes fabrikker er «Vår lokale glød skaper en bedre framtid». Og bedriften har klart det som mange sliter med; å få ansatte som er virkelig stolte av arbeidsplassen sin og av den jobben de gjør. Men slik blir det kanskje når bedriftsledelsen er tydelig på at de må ta vare på de ansatte og så langt det er mulig la ansatte jobbe med det de har lyst til, kompetanse til og som bedriften har behov for. Hovedpoenget synes å være å spille hverandre gode og kontinuerlig tenkte at vi skal vinne hver dag. Nøkkelpersoner er samlet i møterommet når vi kommer på besøk. Det er en hektisk

fredag. Her jobbes det døgnet rundt. Tonen rundt bordet er god og vi mer enn aner at å jobbe her, ikke bare handler om å ha en jobb å gå til, men at de føler en enorm eierfølelse til bedriften. De ansatte føler seg privilegert og de jobber hele tiden for å forbedre seg. Det amerikanskeide selskapet har store for ventninger til den delen av bedriften som befinner seg i Lindesnes og de har store forventninger til seg selv.

Verdensledende produsent GE Healthcare Lindesnes er en verdensledende produsent av finkjemiske produkter til farmasøytisk industri som redder liv og bedrer folks helse. Et produkt som bidrar til å redde liv gjennom en bedre kvalitet på diagnosen ved utredning og oppfølgning av sykdom. De største produktene er kontrastmidler som brukes når pasienter skal ta røntgen, for å sjekke bløte indre organer. Og all den tid kontrastmidlene skal inn i kroppen til pasientene, så er det særdeles viktig at produktene er av aller beste kvalitet. De ansatte føler virkelig at de gjør en viktig jobb som betyr noe for mange mennesker. Fabrikken på Lindesnes leverer kontrastmidler til hele 35% av verdensmarkedet, det betyr at hvert eneste sekund hele året gjennom får en ny pasient kontrastmidler som kommer fra Lindesnes. Vi er virkelig der at vi føler at «vi bygger en katedral – vi hugger ikke stein», sier fabrikkdirektør Jorunn S. Gislefoss til Agdernæring.

Hvorfor Lindesnes? Man kan jo undre seg over hvorfor denne store industribedriften ligger langt unna allfarvei. Etter ett par mil på svingete og smal fylkesvei, langs praktfull sørlandsnatur dukker den svære industribedriften plutselig opp. For å forstå hvorfor bedriften ligger akkurat her, må vi 40 år tilbake i tid for å forstå. Det var slik at Nygaard & Co var på jakt etter ei tomt ved sjøen, slik at de kunne etablere et lite produksjonsanlegg. Den skulle produsere kontrastmidler for røntgen. Det var påsketider og helligdager og etter å ha kontaktet flere kommuner som ikke kunne finne ledig tomteareal, tok de kontakt med Lindesnes kommune. Politikerne i Lindesnes var positive og kastet seg rundt til

BEDRIFTEN ER SVÆRT OPPTATT av sikkerhet. Slike plakater som dette finner du flere steder inne på anlegget. De skal minne de ansatte på å alltid tenke sikkerhet og er en del av TenkOm-kampanjen.

I NYDELIGE OMGIVELSER finner vi regionens med på å redde liv. tross for at det var påske. Tomta ble funnet og bedriften var i gang. Men hadde det ikke vært for to personer som «glødet» for noe, nemlig overingeniør Brekke og daværende ordfører Leland, så kunne utfallet blitt noe annet. Siden den tid har de vært her og for en rivende utvikling det har vært. For en bedrift som lager produkter som skal inn i menneskekroppen, så er det ikke et minus å befinne seg i et land og et område hvor alt ser rent og vakkert ut. Ikke minst er det mange internasjonale gjester som sperrer øynene opp når de ankommer bedriften. Og er det anledning til det sørger ledelsen for at besøkende får seg en tur ut i skjærgården og på det sydligste punktet i landet Lindesnes fyr.


edriften i skjærgården

viktigste bedrift. De har 350 ansatte og betyr svært mye for lokalsamfunnet. Her produseres det kontrastmidler, som hver dag er FOTO: WIDERØE

Vant internasjonal konkurranse GE-konsernet hadde behov for å finne et nytt produksjonssted for PMC, som er bomullsfibre som brukes til rensing av proteiner, en teknologi som blant annet all insulinproduksjon er basert på. I sterk konkurranse med fabrikker i Kina, Sverige og Storbritannia valgte konsernledelsen å legge produksjonen av PMC til Lindesnes. Den hyggelige nyheten ble offentliggjort i oktober og bedriften gleder seg til å sette i gang med de nye produktene.

Ecomagination Bedriften jobber systematisk med energisparing. De er stadig på jakt etter gode prosjekter. Det globale selskapet setter stor

pris på at den norske stat gir midler til energieffektivisering. Bare til nå i år har bedriften fått tilsagt om 13 millioner fra Enova. Og Enova er fasinert av hva de klarer å få til, derfor støtter de hele fem ulike prosjekter. Arne Øvsthus leder arbeidet med energieffektivisering og får lovord for arbeidet han gjør. Det poengteres at man må ha ildsjeler for å klare å gjøre så store effektiviseringer som bedriften har klart å få til. I motsetning til USA så har GE underskrevet Kyotoavtalen. Målet er å redusere energiborbruket pr. produsert enhet med 50% fra 2004 til 2015. Til nå har de hatt en energibesparelse på 45% og de er krystallklare på at de skal klare å nå målet innen 2015. Men for å klare det

må alle dra i samme retning. Og avdelingen som jobber med energiforbruket, må ha «hendene på rattet hele tida». De forventer at ansatte tar kontakt om de tenker at noe kunne vært bedre eller om noe kunne vært gjort annerledes. Man må hele tida se muligheter og la alle forstå teknikken rundt det med produktivitetsbesparing. Det nytter ikke at de som driver med energibesparing kun kommer inn når noe skjer eller noe er galt. Dette er et tema som må ha hovedfokus i det daglige arbeidet. Hele Eyde-nettverket er opptatt av energibesparing. Øvsthus er leder for den regionale gruppa i Eyde-nettverket som jobber med

FORTS. NESTE SIDE

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LINDESNES KOMMUNE

33


MANGE DYKTIGE OG FORNØYDE ANSATTE! GE arbeider kontinuerlig med arbeidsmiljøet og det er ingen tvil om at de tar seg svært godt av sine ansatte. dette temaet. Og lystige er kommentarene når Øvsthus reiser seg og skal ha en runde på bedriften før han tar helg. «Han skal nok rundt for å se at alle har slukket lys og maskiner» humres det godmodig fra arbeidskameratene. Og mandag morgen kan han gjerne stille spørsmål om hvorfor en trommel i en celle gikk på lørdagen. Her skal det ikke unødig brukes energi.

TenkOm! På GE har de stadig kampanjer for de ansatte. TenkOm er en HMS holdningskampanje som tar for seg ansvar, kunnskap, planlegging, beskyttelse, fokus og utøvelse. For fabrikken er HMS-arbeidet alltid i hovedfokus. De vil ikke ha skader på anlegget. Derfor jobber de også aktivt med ansattes adferd og holdninger. Man må tenkte seg om før man går i gang med en aktivitet og være helt sikker på at man ikke kan komme til å skade seg selv eller andre. Sikkerhetsutstyr og verneutstyr er et must, her holder det ikke å si at «jeg skal bare». Om man skal gjøre en liten og ufarlig operasjon, så skal verneutstyret være på plass. Om man ikke til enhver tid er «sharp», så kan ting gå veldig galt. Etter TenkOm-kampanje i 2008, hadde ikke fabrikken en eneste skade på tre år. Nå

45 25 90 40 34

har det kommet til mange nye ansatte og nå kjøres deler av kampanjen på ny. Bedriftsledelsen bruker polfarer Børge Ousland som eksempel. Å legge ut på tur alene over Nordpolen er ikke noe du gjør uten grundige forberedelser og sterkt fokus på sikkerhet. På anlegget er det likedan. Det gjelder at våre ansatte alltid tenker på hva som kan oppstå og virkelig forstår eventuelle utfordringer slik at de hele tida finner gode løsninger. Som polfarer alene over Nordpolen kan man ikke overlate problemene til andre. Det kan man heller ikke på anlegget i Lindesnes. Dersom man øver og terper er man alltid et hestehode foran seg selv. Erfaring og trening gjør at man er bedre i stand til å se hva som gjemmer seg rundt neste sving og hvordan du skal takle det. Fabrikkdirektøren er tydelig på at rutiner og prosedyrer er viktig for å unngå farlige situasjoner. De ansatte skal være så godt drillet, at de instinktivt vet hva de skal gjøre i en gitt situasjon.

Tenk At – vi kan det vi vil! Det er en egen glød blant ansatte på GE anlegget i Lindesnes. De tror virkelig at de kan få til det de vil. Og er tydelige på at kan de klare det i New York, så kan vi klare det i Lindesnes. På anlegget ønsker de å ha en bedriftskultursom som fremmer arbeidslyst og arbeidsvilje, hvor man har tillit til hverandre og samarbeider godt. Trivsel, aner-

www.ostereng.no

kjennelse og tilhørighet er viktige stikkord. Som i alle andre bedrifter, opplever GE at det kan komme uventede endringer på arbeidsplassen. Nye rutiner, nye turnuser eller andre endringer som påvirker de ansatte. På bedriften har man som hovedtanke at alle endringer lar seg gjennomføre på en positiv måte dersom de sørger for at alle involverte parter forstår hvorfor det gjøres endringer. Hvem kan bli involvert, diskutere hva som kan gjøres og hvordan ting kan gjennomføres og når endringen skal iverksettes. En åpen og god kommu-nikasjon er viktig for å lykkes og for at ansatte ikke skal bli frustrerte og usikre. Bedriften har vist at de har en vinnerkultur. De er allerede verdensledende i sin bransje. Men bedriftsledelsen er tydelig på at de hele tida må bli bedre for å klare å henge med i den harde konkurransen. Vi skal ha en kultur som utruster oss til å stå i utfordringer framover sier Gislefoss og legger til at det er viktig at alle er med. Det skal oppleves positivt å komme inn som nyansatt hos oss og vi skal være åpne for å lytte til gode forslag og tilbakemeldinger. Ansatte som kommer fra andre bedrifter og andre miljøer, kan ha viktige innspill om hva som oppleves som positivt eller hva som oppleves som negativt hos oss. Vi må hele tiden forbedre oss.

Health-Ahead For å lykkes er det viktig å støtte opp om de ansatte og deres familier, blant annet ved å gi dem mestringsfølelse. Derfor er bedriften opptatte av at alle ansatte tar ansvar for egen helse. De har et wellness-program og bedriftsidrettslaget er aktive. Nylig var 30 av de ansatte med på sykkelløpet HovdenKristiansand. Bedriften har også avtaler om svært fordelaktige priser på trening for de ansatte i fritida. I kantina er all mat merka. Smilemann på sunne produkter og en sur AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LINDESNES KOMMUNE


mann på usunne produkter. Likedan er de sunne produktene rimeligere. Røyking er kun tillatt utenfor bedriftsområdet, så her må de ansatte ut av området om de vil ta en sigarett i pausen. Fabrikkdirektøren er opptatt av at lav selvfølelse er et av de viktigste enkeltelementene for sykefravær. Derfor jobbes det aktivt for å snakke med og ikke om, være flinke til å rose hverandre og løfte hverandre opp. Forskning viser at lav mestringsfølelse og bekymring i forhold til å ikke få ting til, faktisk fører til høyere dødelighet. Mennesker som har høyt aktivitetsnivå, men som synes det de holder på med er lystbetont og har høy mestringsfølelse, har lavest dødelighet. Det er altså ikke farlig å ha mye å gjøre, men det vesentlige er hvordan man opplever hverdagen. På bedriften har de egen sykepleier og er det noen på anlegget som strever så sørger sykepleieren sammen med lederen for at de får den riktige og nødvendige hjelpen.

Womens nettwork De satser spesielt på mangfold i det globale GE-systemet og slik er det også i Lindesnes. Det har de gjort over flere år. De er opptatte av å rekruttere de beste hodene og da er det viktig at både kvinner og menn søker de ledige stillingene. Selv er fabrikkdirektør Gislefoss den første kvinnelige direktøren på anlegget i Lindesnes. Hun har over flere år jobbet aktivt for å løfte fram kvinner og hun ble selv utnevnt som årets kvinnelige leder på Sørlandet i en kåring i 2011. Alle kvinner som arbeider på anlegget blir automatisk medlem av Womens Nettwork og de har flere samlinger gjennom året. Samlingene skal gi faglige påfyll, være sosialt og synliggjøre kvinner, både kvinner utenfra og kvinner som arbeider på bedriften. Tanken bak er å få kvinner til å ta på seg ansvar på områder hvor de ikke har turt å si GOD HELSE ER VIKTIG for at man skal ha et godt liv. Og bedriften gjør det de kan for å bidra til at de ansatte kan holde seg i god form. Bildet er tatt under oppvarmingen til konkurranse mellom avdelingene på anlegget på HealtAhead-dagen i vår.

ja før. Bevisstgjøre dem og få dem til å tørre. På anlegget har kvinnenettverket et eget styre og slik er det også i resten av verden. Leder og nestleder deltar på opplegg sammen med lederne og nestlederne i Norden, der de deler erfaringer. I god GEånd er det selvsagt slik at de må rapportere månedlig om aktivitet i eget lokallag. Som en del av opplegget til GE Womens Network på Lindesnes, er det oppretta coaching-grupper for kvinner. Pr. i dag er sju kvinner på anlegget med i en slik gruppe og de gir svært gode tilbakemeldinger. De har videreutvikla seg og lært mye nytt både om seg selv og andre. Gjennom gruppecoaching blir de svært godt kjent med andre som jobber på anlegget, og det på en helt ny måte. Det at gruppen er liten og at alt som kommer frem i dem er taushetsbelagt, så har de blitt mye bedre kjent med seg selv og andre, forstår mer av sammenhengene og ikke minst er det selvutviklende. De får et nettverk og den lille gruppen er blitt flinke til å dele og løfte hverandre fram.

Bedriftens betydning for lokalsamfunnet Det er hevet over enhver tvil at Lindesnes kommune ville sett annerledes ut om ikke hjørnesteinsbedriften fantes. Bedriften sørger for at svært mange av innbyggerne har arbeid. Ikke minst sørger de også for at kommunen trekker til seg mennesker med høy utdannelse og viktig kompetanse. 1/3 av de ansatte er ingeniører eller har høyere utdanning. GE-bedriften ønsker virkelig å bety noe for lokalsamfunnet. De har et utstrakt samarbeid med kommunens barnehager og skoler. Og dette nære samarbeidet gjør at det er mange små gutter og jenter i lokalsamfunnet som er fast bestemt på utdanningsløpet sitt: De skal jobbe på GE når de blir store! Bedriften har også kjøpt inn en egen brannbil og denne brukes i den sørlige delen av kommunen, samt at den selvsagt er i

beredskap for hendelser på anlegget. På alle områder har de et tett samarbeid med ulike aktører i forhold til det med opplæring. De har passert 200 utplasseringsdager av skoleelever bare hittil i år. I tillegg har de ca 20 lærlinger til enhver tid. Daglig har bedriften besøk utenfra. Lag, foreninger, ulike fagmiljø, politikere og andre blir varmt tatt imot med både omvisning og undervisning. Ledelsen har også satt dugnad i system. Alle ansatte kan ta fri en dag med lønn for å drive frivillig arbeid. Og dugnadsarbeidet består av mye forskjellig, det kan være hagestell på sykehjemmet, Livsglede for Eldre, rydding av strender eller snekring av lekeplasser og mye annet. Bedriften har også et helt spesielt forhold til Haydom Hospital i Afrika. Bedriften og de ansatte har totalt samlet inn langt over en million kroner. Ca 50 ansatte er svært engasjert i dette arbeidet og til nå har 15 ansatte fått sponset tur til Haydom.

Framtida I det vi forsvinner ut i vinterkulda, er ledelsen på vei til nye møter og nye avtaler. De hviler definitivt ikke på laubærene i denne bedriften. Det er nye kamper som skal kjempes og nye slag som skal vinnes. Skal man bli best, så må man stå på! Og det virker faktisk som om de stortrives med sin hektiske hverdag ute i havgapet. Jeg tror bestemt at Jeff Immelt, toppsjefen for verdens tredje største selskap er fornøyd. Han har nylig uttalt til Dagens Næringsliv at GE vil investere tungt i Norge framover. At kostnadsnivået er utfordrende, men at ingeniørene her er flinke og produktive. Og at konkurransen i stor grad handler om folk – de riktige folkene! Da er det kanskje ikke så rart at det er nettopp de ansatte det satses på i bedriften i landets sydligste kommune. Kan de vise til at de har de dyktigste menneskene i arbeid, så vil de fortsette å vinne i konkurranse med Asia.


Lindesnes: Hva det skyldes vet vi ikke, men det er hevet over enhver tvil at Lindesnes kommune har mange gründere. Kanskje det skyldes det faktum at det er for få arbeidsplasser til alle innbyggerne i egen kommune? Eller er det havlufta og den sydlandske stemninga som gjør det? En etter en popper de opp, engasjerte unge mennesker som satser utradisjonelt og som skaper sin egen arbeidsplass. Felles for alle er at de befinner seg langt syd i kommunen.

Der gründ

Lindesnes Brygghus Benjamin LeMaitre har i flere år hatt en forkjærlighet for brygging av øl. Etter som årene gikk fikk han lyst til å satse på hobbyen sin og bygge et microbryggeri. I Gahre Næringspark står et stort og flott bygg. Her brygges det fire–fem ulike slag butikkøl og om ikke lenge starter produksjonen av sterkøl. Mens vi snakker med gründeren går det stadig i inngangsdøra til butikklokalet. Juleølet til Lindesnes Brygghus fikk terningkast fem i Dagbladet og folk er redd for at han skal gå tom og vil sikre seg lokal drikke til årets julemat. LeMaitre sier selv at han har «pasion» for ølbrygging og at det er spennende å kunne drive med noe som man er så genuint opptatt av. Fremdeles har han jobb i Nordsjøen, men han ser at til tross for at han har fått med seg en makker som har overtatt 25% av eierandelen, så trenger han flere ansatte. Han klarer ikke å produsere nok. Årsaken er at folk er mer opptatt av kvalitet enn de kanskje var tidligere. At det koster litt mer ser det ikke ut som at folk bryr seg om. LeMaitre tror ikke det er til ham innbyggerne kommer når de skal ha to sekspakninger for å gå på fest med gutta, dette er øl til god mat eller som alternativ til ett godt

LINDESNES KOMMUNE HAR FÅTT SITT EGET MICROBRYGGERI. En ny driftsbygning er på plass og utstyret er spesiallaget. Her brygges det øl etter alle kunstens regler.

BARNAS DYREPARK ER EN INTIM OG SVÆRT med dyrene. glass vin. Øl som skal nytes. Og bryggeren mener at det er verd å betale litt mer for kvalitet. Det ser ut til at kundenen også tenker slik. Han klarer ikke å produsere nok. Etterspørselen er stor. Lindesnes Brygghus har lokale stedsnavn på de ulike øltypene. Og det får de mange positive tilbakemeldinger på. Han legger ikke skjul på at det er de svært mange turistene i kommunen som er de beste kundene. Hver lørdag har han fast åpent utsalg. Andre dager etter avtale. Tilbudet om å ta imot grupper på omvisning med foredrag og smaksprøver er blitt svært populært. Her kommer det lag/foreninger og bedrifter. Det hele begynte med en spennende hobby – i disse dager er microbrygget nettopp kommet i vanlige butikker mellom Risør og Flekkefjord. Og vi tror ikke det stopper der. Interessen fra resten av landet er formidabel.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LINDESNES KOMMUNE


derånden lever! Ungene storkoser seg med å klø kalven bak ørene, klappe små kattunger og hundevalper, kikke på griseunger eller ri på esel. Hele sesongen klekkes det ut kyllinger og det mest eksotiske er kanskje polarrevene. I parken finnes det 26 dyre- og fuglearter og det spesielle er at her kan ungene være i direkte fysisk kontakt med dyrene. Ellers er det nok av aktiviteter; på låven kan du hoppe i høyet, høre på eventyr eller besøke gårds-trollet. Mat kan du ta med deg eller kjøpe i den lille kafeen og flere steder i parken har du muligheten til å sitte ned å ta en hvil. Og du må forvente å bli værende ganske lenge, det er nemlig ikke så enkelt å gi slipp på verken kaninunger eller kjælne som lam som trenger omsorg og kjærlighet.

Jentan på Båly

TRIVELIG DYREPARK for både barn og voksne. Her kan man komme i nærkontakt

Barnas Dyrepark Alle barn og unge har drømmer om hva de vil jobbe med når de blir voksne. For Asbjørn Hansen var det enkelt. Han ville ha sin egen dyrepark! Det var nok ikke mange i den lille grenda Svennevik, som trodde at det skulle bli til noe mer enn en guttedrøm. Men Hansen turte å satse. Parken åpnet i 2007 og siden den gang har det vært en jevn økning i besøk og omsetning. I 2012 nådde antallet besøkende 18.000. Dyreparken som ligger langs fylkesveien på vei mot turistmagneten Lindesnes fyr, er et eldorado for både turister og fastboende. I motsetning til de store fornøyelsesparkene, har Hansen satset på en JENTAN PÅ BÅLY har spesialisert seg på delikatesser og kan by på alt hva hjertet begjærer av kortreist mat og drikke.

intim park. Her slipper du å bruke hele dagen på å stå i kø eller gå rundt med åpen lommebok, fordi det hele tida er noe å få kjøpt og aktiviteter som koster en formue.

Kortreist mat og drikke blir stadig mer populært. Jentan på Båly fant derfor ut at de ville starte for seg selv. Etter sju års drift av Lindesnes Gjestehus med overnattingstilbud og matservering, avviklet de dette for å satse på det de likte aller best: nemlig mat og drikke. Du finner de unge jentene bak disken helt nede i sjøkanten på Båly, bare få meter fra fiskerihavna hvor det stadig kommer inn store fiskebåter med ny fangst. Det er derfor ikke til å unngå at det lages mye spennende mat av det havet har å gi oss. Spesialiteter er det mye av. I vinterhalvåret har de kun åpent utsalg torsdag, fredag og lørdag. Men i sommerhalvåret når turistene inntar brygga, kan du handle hver eneste dag utenom søndag. Hele året driver de også med catering. Jentene har fått etablererstøtte av Innovasjon Norge.

FORTS. NESTE SIDE


Laterna Vox Et menneske. En stemme som forteller minner og historie kan gi besøkere en helt ny opplevelse av et sted. Idag har svært mange mennesker en smarttelefon i lomma. Ved hjelp av den kan man benytte Laterna Vox sine tjeneste og få både lyd og bilder om det stedet man besøker. Anette Rättfeld er damen bak innovasjonen Laterna Vox.

Nye formidlingstjenester I vår tid er det behov for å finne lettanvendelige formidlingsmetoder basert på moderne tilgjengelig teknologi. Både kulturog naturattraksjoner har behov for å informere på en levende måte for å være attraktive. Gründeren i Laterna Vox AS, Anette Rattfelt har bakgrunn fra muséer, der hun blant annet har jobbet med dokumentasjon. Før det arbeidet hun som produsent og programleder på Sveriges Radio. Da møtte hun mange mennesker som på forskjellige måter fortalte om sine liv, og hun lærte at en stemme kan være magisk. Den lille historien kan bli stor, og si noe om tid og sted, gi perspektiv. Og det finnes fortellinger på ethvert sted! Laterna Vox AS ble stiftet for to år siden.

Bedriften bygger på et nettverk av kompetanse i Lindesnes, Mandal og Sverige. Sammen med muséer, fylkeskommuner, universitet og attraksjoner har Laterna Vox AS utviklet mobilguiden LaternaGuide. Arbeidet har skjedd i samarbeid med UiA, Luleå Tekniske universitet i Sverige og nå HAMK (Universitet for praktisk kunnskap) i Finland. LaternaGuide er helt gratis for besøkende, det er ingen trafikkostnader, informasjonen lagres lokalt og formidles med høy båndbredd (WiFi). Rent teknisk er LaternaGuide en datamaskin i en boks. Det er et trådløst aksesspunkt, AP, med en innebygd web-server. Smartphones, nettbrett og datamaskiner kan kobles til og gjennom nettlesere ta del for eksempel bilde, tekst, lyd og film (htmlkodet informasjon). Utstyret er innekapslet i en boks og et lignende autonomt produkt finnes ikke på markedet. Den kan også driftes av solcellepanel.

VAF og Lindesnes fyrmuseum først ute Innhold produseres for stedet sammen med kunden, på flere språk om ønskelig. Vest-Agder fylkeskommune og Lindesnes fyrmuseum var først ute med å ta systemet i

bruk. LaternaGuide finnes nå ved fredete fyrstasjoner i Vest Agder; Odderøya, Grønningen, Ryvingen, Lindesnes og Lista. Andre steder der guiden finnes er eksempelvis: Kulturtorvet i Lindesnes kommune, Andorsenhagen i Mandal og på Sosteli i Åseral. Laterna Vox AS produserer tekst og multimediainnhold. Firmaet har utviklet et eget publiseringsverktøy, cms, som skaper websider med responsiv design! Med denne teknikken er det ikke behov for å designe egne sider for mobil. Deler av utviklingen støttes av Innovasjon Norge og prosjektet er godkjent som samfunnsnyttig forskning og det gis reduksjon på skatter, feks SkatteFunn. Bedriften må fremvise en virksomhet som er bærekraftig og kommersiell. Laterna Vox har bare en ansatt. Men virksomheten er avhengig av tjenester fra andre i regionen og dermed skaper den næringsaktivitet. Andre Sørlandsbedrifter utfører mange oppdrag for Laterna Vox og kunnskap deles, så en liten bedrift som Laterna Vox er en stor ressurs for regionen. I en region som Lindesnes finnes det gode forutsetninger for utvikling. Det finnes en kultur for å støtte hverandre i det lokale næringslivet, mener Rattfelt.

MED TEKNOLOGIEN TIL LANTERNA VOX kan turister på en enkel måte tilegne seg kunnskap om det stedet de besøker. Ved hjelp av en smarttelefon får de enda mer utbytte av de severdighetene oppsøker.


VI UTFØRER GRUNNARBEIDER FOR DE FLESTE FORMÅL:

Grøftearbeid Sprenging Masseforflytting Fundamentering Grøfting

TOR SIGURD OLSEN AS

Rødberg, 4520 Lindesnes Telefon 38 25 60 15 - Mobil 95 05 45 48 E-post: t-s-o@live.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LINDESNES KOMMUNE

39


Kommunen med de mange kunstnerne Tettstedet Vigeland har gjennom mange år fått preg av at det er hjemstedet til to av landets mest kjente kunstnere, Emanuel og Gustav Vigeland. Mange steder i sentrum vil du finne skulpturer fra blant annet disse kunstnerne. LINDESNES TREKKSPILLKLUBB ER VIKTIGE spillopper.

Lindesnes har et eget kunstgalleri til ære for brødrene. Det finner du i signalbygget «Kulturtorvet», som er et nytt bygg i tilknytning til Rådhuset i kommunesentrum Vigeland. Her finner du 65 tresnitt som er deponert av Vigelandsmuseet i Oslo, skulpturer, gipsfigurer og fotoutstilling. «Kulturtorvet» byr på både utstillinger, museum, bibliotek, trivelig kafe med fyr på peisen og mange sittegrupper hvor innbyg-

gere kan treffes for en prat eller lese dagens aviser.

Uvanlig mange kunstnere I Lindesnes kan du få mange gode kunstopplevelser. Landets sydligste kommune har fostret uvanlig mange kunstnere. Faktisk finnes det en egen kulturrute, hvor du kan ta bilen eller sykkelen fatt og reise fra Lindesnes til Vigmostad og besøke en

rekke anerkjente kunstnere på hjemmebane. Se hvordan de arbeider, ta en kopp kaffe, slå av en prat og nyte kunsten deres. Her finner du malerier, grafiske teknikker, olje, akryl, akvareller, tekstil og keramikk. På veien gjennom kommunen kan du også få med deg Spilling rivefabrikk, Bergstølsaga og det nasjonalt anerkjente tekstilmuseum Sjølingstad Uldvarefabrikk. Sistnevnte er ett av få levende muséer.

I LINDESNES KOMMUNE ER KULTUR VIKTIG. Det satses aktivt på at barn og KURT VALLENES ER EN AV DE MANGE kjente unge skal engasjere seg innenfor blant annet musikk. Her fra en konsert med Tina and the Mofos på utendørs-scenen i sentrum. FOTO: ROLF STEINAR BERGLI kommune. Her fra en utstilling på Kulturtorvet.


ambassadører for Lindesnes kommune. De reiser rundt i landet og i verden for øvrig med sin folkelige musikk og sine mange FOTO: ROLF STEINAR BERGLI, LINDESNES KOMMUNE

Musikkmiljøet har over flere år vært godt, særlig er det mange lovende unge mennesker som satser på å skrive tekster, lage musikk og spille inn plater.

Trekkspillklubben Den mest folkelige kulturen i kommunen finner vi i Lindesnes Trekkspillklubb. Klubben som har en regel for medlemmene sine, de starter og slutter på likt. Ut over det og kjære kunstnerne fra Lindesnes FOTO: ROLF STEINAR BERGLI, LINDESNES KOMMUNE

finnes det ingen begrensninger. De ca 50 medlemmene er viktige ambassadører for kommunen og reiser land og strand rundt med sine til dels ville påfunn og folkelige musikk. De har opptrådd i selveste Operaen i Oslo og i skrivende stund underholder de turister på Gran Canaria. CDer og filmer produserer de ustanselig og egen film har de også fått. Det bor mange engasjerte mennesker i

den lille kommunen på sydspissen. Hele 50 lag og foreninger sørger for at innbyggerne har et mangfold av aktiviteter. Dugnadsånden lever i beste velgående. Det gir barn og unge gode og trygge oppvekstvilkår og det gir samhold. Nettopp det siste er viktig i en kommune som setter tilhørighet og trivsel høyt.

I HJERTET AV VIGELAND finner man rådhuset og det flotte nye «Kulturtorvet». Her samles mennesker i alle aldersgrupper. FOTO: ROLF STEINAR BERGLI, LINDESNES KOMMUNE


Applica-gruppen med nærmere 60 ansatte består av ➢ Applica as – konsernledelse og

IKT drifts tjenester, Vigeland ➢ Applica Consulting as – applikasjonsutvikling, embedded systems, sikkerhet, kommunikasjonsteknologi, Vigeland, Mandal og Oslo ➢ Worksoft as – system for bemanningsplanlegging, Vigeland og Oslo ➢ Applica Test & Certification as – Miljø- og EMC-tester, luftmålinger og produktsertifisering, Oslo ➢ Applica Training Systems as – CBT, Kristiansand Våre kunder er hovedsakelig store norske teknologi-selskaper.

Lindesnes Næringsråd | Postboks 185 | 4524 Sør-Audnedal | post@ln.no

42


Nybygg - Renovasjon

Vi utfører tre- og betongarbeider

Kontakt oss for en uforpliktende samtale – det kan lønne seg!

GE HEALTHCARE LINDESNES er verdensledende produsent av finkjemiske materialer til våre produkter som bidrar til å redde liv og bedre folks helse verden rundt. Røntgen-kontrastmidlene som lages på anlegget, «brukes hvert sekund» og utgjør ca 35% av verdensmarkedet. Anlegget har ca 350 ansatte som gjennom sin interne glød er stolte av å skape en bedre framtid. Det moderne og teknisk avanserte anlegget, med et sterkt både teknologisk og kjemisk fagmiljø, ligger idyllisk til i fjæresteinene i Lindesnes kommune – ca 10 minutters kjøretur fra Lindesnes fyr.

Gamleveien 27, 4520 Lindesnes Telefon 41 23 00 81- Mobil 97 56 37 34 E-post: leif@vigelandbygg.no

www.vigelandbygg.no

Telefon 38 25 81 00 - 4521 Lindesnes

Noe for enhver smak www.agdernering.no

6000 eks. til næringsliv og offentlig sektor Annonsepriser: 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.Tlf. 38 02 19 12 post@gpartner.no

4 utgaver i året Neste kommer i mars 2014 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LINDESNES KOMMUNE

43


Spangereidkan har ført til utvikling Spangereid var et høvdingsete i Vikingtida. Arkeologiske funn og utgravninger viser at det i Vikingtida gikk en kanal mellom Lehnefjorden og Njervefjorden. Vi antar at kanalen ble bygget av to grunner: For å slippe å runde værharde Lindesnes og ikke minst for å kunne holde kontroll med sjøfarende. Hva som senere skjedde med den kanalen vi antar lå der vites ikke. Men i nyere tid kom igjen Spangereidkanalen opp som tema. Burde man ikke forsøke å rekonstruere den? Og slik ble det. SPANGEREIDKANALEN HAR HATT STOR næringsdrivende på plass. I 2005 startet byggingen av Spangereidkanalen. Nå skulle båtfarende få en trygg mulighet til å reise mellom Øst og Vest uten å måtte runde det værharde Neset. Lindesnes kommune er en turistkommune og befolkningen mangedobles i sommermånedene. Mange av disse tilbringer mye tid i skjærgården. Og hva var vel et bedre trekkplaster for turistene enn å tilbakeføre den gamle kanalen? Kanalen stod ferdig til høytidelig åpning av dronning Sonja den 5. juli 2007. Sommerstid er det et yrende folkeliv i og rundt kanalen. Uendelig mange småbåter legger turen gjennom kanalen, mens seilbåter og andre store båter fortsatt må gå rundt Neset. Kanalen har en seilingshøyde på 4,5 meter og er to meter dyp og 930 meter lang. Bredden er på mellom 12 og 20 meter. Turen

kan så absolutt anbefales. Det er rett og slett en opplevelse.

Fortsatt stor byggeaktivitet I området rundt kanalen har det vært en rivende utvikling de siste årene. Det bygges flotte boligområder med båtplass i hagen, store områder med feriehus og hytter hvor det fremdeles er ledige tomter og selvfølgelig har næringslivet sett sitt snitt til å etablere seg her. Det er ingen tvil at livet er noe roligere i vinterhalvåret, men når varmen kommer og turistene er på plass, så yrer det av liv langs kanalen og ute på Båly Havn. Her kan du handle fiskeredskaper, kjøpe kortreist mat og drikke og leie feriehus om du trenger overnattig. Du kan også stikke innom Bådhuset som er det lokale spise og utestedet på Brygga. På havna ligger også et stort fiske-

mottak med stor aktivitet. Du kan besøke et helt nytt atelier og du kan få service på båten. På Båly har det også utviklet seg en liten næringshage. Flere små firmaer har samlet sine kontorer i flotte lokaler med havutsikt. Nettopp dette synes kommunen er svært positivt. At innovative bedrifter velger å etablere seg i «fiskebygda» gir kommunen nye arbeidsplasser og nye innbyggere.

Aktive næringsdrivende De næringsdrivende på Båly ønsker mye aktivitet i området. De er en sammensveiset gjeng og flere ganger i året arrangerer de ulike «happeninger»for hyttefolk, feriegjester og lokale innbyggere. Både julegrantenning, kanaldag og markedsdag er faste arrangement. På Båly er det også stor gjestehavn for

LINDESNES HAVHOTELL HAR FÅTT NYE DRIFTERE. Stig og Gaute Ubostad er i full gang med store endringer og det er for tiden svært mange bookinger for konferanser og julebord. Landets sydligste hotell har fantastisk beliggenhet og en helt FOTO: LINDESNES HAVHOTELL suveren utsikt.


nalen

betydning for Lindesnes kommune. Det etableres nå flotte boligområder, hytteområder og ikke minst kommer det stadig nye FOTO: ROLF STEINAR BERGLI, LINDESNES KOMMUNE

fritidsbåter, så her er det fullt mulig å ankre opp og tilbringe en eller flere dager. Det er alltid liv og røre i havna, særlig siden kommunen har et aktivt fiskermiljø. Mange fiskere har Båly som hjemmehavn.

Nye driftere av hotellet Lindesnes kommune fikk et stort løft da Kruse Smith startet byggingen av Scandic Lindesnes for Johs. Lunde konsernet. Et fantastisk hotel så dagens lys helt ute ved havet i 2009. 77 rom og like mange leiligheter fordelt på ti bygg. I tillegg var det konferanseavdeling, restaurant, bar og spa-avdeling. Dessverre gikk hotellet konkurs. Heldigvis varte det ikke lang tid før nye driftere var på plass og det er kommunen svært glade for. Ordføreren kunne ikke fått en bedre nyhet enn at brødrene Stig og Gaute Ubostad, som fra før av driver Rosfjord Strandhotell, valgte å overta driften. De har gjort en fantastisk jobb med hotellet. Mye er endret, både i forhold til interiør, men også når det gjelder meny og service og navn. Nå strømmer det til med folk som vil besøke Lindesnes Havhotell. Ubostadfamilien har drevet hotell i generasjoner. De er fagfolk og sørger for høy kvalitet og fenomenal service. I tillegg tilbys det en mengde aktiviteter for dem som ikke bare vil slappe av og nyte det flotte området ved havet. Her satses det både på konferanser og ferieopphold. For tiden strømmer det på med konferansegjester og ikke minst utallige firma som vil arrangere julebord i havgapet. Med 80–90.000 besøkende bare på Lindesnes Fyr i løpet av året, sier det seg selv at Lindesnes kommune trenger et hotel. Også de fastboende setter stor pris på stedet og viser det ved å bruke hotellet aktivt.

BÅLY HAVN ER HJEMMEHAVNA TIL MANGE FISKERE, det er også et attraktivt sted for andre fiskebåter som leverer fisk til det populære mottaket. Her er det stor aktivitet. Lindesnes kommune har en stor småbåthavn, hvor de nå selger ut båtplasser til private. Havna er desidert den mest populære havna i Lindesnes. FOTO: «NESEJENTA»

45 25 90 40

www.ostereng.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LINDESNES KOMMUNE

45


FOR M SKJEMMER

Ledelse på slakk line: Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Fokus på psykososiale faktorer og positive verdier i arbeidslivet er viktig og riktig. Positive relasjoner, godt arbeidsmiljø og trivelig ledelse skaper fornøyde medarbeidere, og er en viktig del av et velfungerende arbeidsliv. Samtidig må man ikke gå så langt i sin higen etter trøst og trivsel at man blir utydelig på hva som forventes, unndrar seg klare målsettinger og ikke tør å gi konstruktiv tilbakemelding på den jobben de ansatte gjør. En slik «snillisme» på arbeidsplassen fører heller til at medarbeiderne mister både tillit til sjefen og motivasjon for å gjøre en ekstra innsats. Målet må derfor være å lære seg å beherske både de mellommenneskelige «myke», og de mer konkurransepregede «harde» aspektene ved å være leder! For mye og for lite ser ut til å skjemme allting ut. Også i et ledelsesperspektiv!

framstå som en god leder. Man kan stikke innom et kurs på BI, ta noen hippe onlinekurs på Harvard Bussines Review, og høre på podkastversjoner av Sun Tzus «The Art of war – omsatt til moderne ledelse». For å nevne noe. Spørsmålene er mange, men svarene ser ut til å være enda fler, og spriker dessuten som Bortens berømte hesjestaur. Når du så stinn av ledelsesteori går i gang med å sette din nyervervede kunnskap ut i praksis, så er faren til stede for at resultatet går den motsatte vegen av det du egentlig ønsker. Spesielt hvis du har «kjøpt en løsrevet sannhet». Da skal det ikke mye til før du havner i den ene eller andre ledelses-grøfta, som fryktinngytende macho-bølle på den ene siden eller renspikka tøffel under de ansattes hæl på den andre, skal vi tro det anerkjente ledelsesnettstedet forbes.com.

Ikke for rund, ikke for firkantet

Relasjonsbygging, ros, anerkjennelse og full fokus på det positive. Hver for seg anerkjente tilnærminger til et godt forhold mellom leder og ansatt. Men vokt deg for å bli så omtenksom og lydhør ovenfor dine ansatte at du ender opp med å si en ting og gjøre noe annet. Det handler da ikke om at du lyver, men mer om at du i din iver etter å løse alle floker til unison tilfredshet, og gjøre hver og en til lags, lover mer enn du kan holde. Du bør med andre ord ikke tillate deg i omsorgens og anerkjennelsen navn å bli så Norske ledere får dessverre så ørene flagrer fra «rund» i kantene at du mister fokus fullstendig. sine ansatte. En av tre ansatte i norsk arbeidsliv Målet bør være enkelt og rett fram – og tydelig er sterkt misfornøyd med hvordan de blir ledet, formidlet til de ansatte. Hvis du ikke er klar på og gir sin nærmeste leder strykkarakter. Tre av ti hva du ønsker og prioriterer, så forvirrer du mer mellomledere mener dessenn du klargjør! Ha derfor en uten at deres egen leder har klar overordnet plan og gi hver utilstrekkelig ledelseskompe«Et er søkart at enkelt medarbeider mål å tanse, er svak og unnfallende. strekke seg etter. Klarhet og forstå, et andet er I følge European Employe tydelighet i hva som forventes Index, en medarbeiderunderskib at føre» og konstruktiv tilbakemelding, søkelse som bygger på svar er svært etterspurte varer blant OM GAPET MELLOM TEORI OG PRAKSIS fra 30.000 respondenter i 25 norske ansatte. Men bli nå land, ligger vi i Norge spesielt heller ikke helt firkantet. Den langt bak andre land vi kan sammenlikne oss autoritære, tøffe og krevende sjefen som med når det gjelder konkret oppfølging fra bestemmer alt og vet nøyaktig hvor skapet skal nærmeste leder, tilbakemelding på prestasjoner stå, pisker kanskje sine ansatte til innsats og og tydelige mål. Samtidig er en tilsvarende andel resultater på kort sikt. På lang sikt har du i beste absolutt fornøyd med sin leder, og det er mye fall skapt en gjeng med demotiverte og irriterte godt å si om norske lederes evne til å skape arbeidstakere som bare så vidt holder ut med gode relasjoner og lytte til sine medarbeidere. deg. I verste fall har de allerede forlatt deg. Norge ligger nemlig i følge samme undersøkelse nesten på topp når det gjelder arbeidsglede, Autoritet uten omsorg trivsel og tillit.

Omsorg uten autoritet

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 46

Unngå grøfta på begge sider Som ledere leter vi jo stadig etter ting som kan gjøre oss enda litt bedre, og vi vil så gjerne forstå hva vi kan gjøre for å motivere og inspirere våre ansatte til å yte det lille ekstra. Markedet strømmer derfor over av bøker med raske løsninger og enkle svar på hvordan man skal

Enkelte ting forandrer seg tilsynelatende aldri. Som sjef er du populær! I alle fall i den forstand at de ansatte gjerne vil ha tak i deg! Når medarbeiderne mumler om at sjefen kanskje har det til felles med Jesus at alle har hørt om ham, men ingen sett ham, så bør du ikke ta det som et kompliment. Selv om du har vært kontinuerlig tilgjengelig på e-post og telefon. De søker


MYE OG FOR LITE R ALLE TING UT trykke på hos hver enkelt medarbeider, de ville faktisk deg i levende live. De trenger å vite at de også bli mindre selvsentrerte selv», hevder han. kan få tak i deg hvis det er noe. At de kan snakke Ideelt sett handler nemlig lederrollen om å gjøre direkte med deg. Med sjefen sjøl, om det røyner medarbeiderne i stand til å gjøre jobben sin på på. Er du en brukervennlig og tilgjengelig sjef er best mulig måte. Det er veldig vanskelig å få til du derfor verd din vekt i gull. Men tilgjengelighvis du som er leder tror at verden roterer rundt heten kan ha sin pris. Mens noen er godt fornøyd deg selv, påpeker han. Som bare et menneske først ved å kjenne til din blotte eksistens og oppleve og fremst, så kan nemlig også ledere blindt følge ditt nærvær innimellom, så vil andre helst sluke følelsene sine, kjøre på autopilot og utøve ryggdeg med hud og hår. Men du er en leder. Ikke margsreflekser. Når våre egne personlige, og ofte noens koseteddy, søppelbøtte eller stedfortreubevisste behov går på tvers av de ansattes, dende mor. Samtidig så består forskjellen mellom hender det at vi bevisst og ubevisst velger å fylle å være bare høflig og hyggelig, og det å «gjøre vår egen krukke framfor medarbeidernes. dagen» til en person ikke nødvendigvis av så stor innsats. Men den utgjør hele forskjellen. Og det er nettopp dette enkle budskapet som på den ene Leder i forkledning siden kan skille en middels god leder fra en super I TV-programmet Undercover Boss prøver ledere leder. Av og til kan du jo spørre deg selv om hva seg som alminnelig ansatte. Menger seg med de du har gjort i dag, denne uken eller denne som jobber i bedriften, gjerne måneden, for å vise medarbeiunder falsk identitet så de ikke derne dine at du er fornøyd med bli kjent igjen. Mange har «Det er ikke ‘leder’ skal den jobben de gjør? Autoritet slik fått seg en aha-opplevelse. uten omsorg er nemlig like det burde stå på Isteden for positive tilbakemelproblematisk som omsorg uten dinger som er tilpasset ledelsens døra på kontoret autoritet. ører, får den forkledde sjefen mitt – det burde oppleve en ganske annen og Systemet har skylda usminket historie om hva som stå ‘fritt villt’» Julian Birkinshaw, som er proegentlig foregår. Slikt kan det bli HØRT FRA EN FRUSTRERT fessor i strategi og entreprenørMELLOMLEDER underholdende TV av, men også skap ved London Business bedre ledere! Hvis man av og til School, har forsket på hva ledere jobber side ved side med de ansatte får man selv tror årsakene kan være til at så mange av dem nemlig en annen forståelse av hverdagen deres. føler at de ikke helt lykkes i sin ledergjerning, og Samtidig må ikke sjefen forstå og kunne alt for å kanskje objektivt sett ikke gjør det heller. Det lede sine ansatte på en god måte. Å lede skulle, som vi har sett, i alle fall ikke være mangel mennesker som kan mer enn deg på sine områder, på muligheter til å fylle på med teori og forskog som faktisk på mange måter er i stand til å lede ningsresultater som er problemet. seg selv, er også noe av essensen i det som er å Et vanlig svar fra sjefene selv er at det er systevære leder og ikke «bare» en sjef. mets skyld, kan Birkinshaw fortelle oss. Og til en viss grad kan det nok være riktig. Det er innimelPå jakt etter lom ikke måte på hva som finnes av rutiner, veilemedarbeidernes sanne jeg dere, pålegg, styringssignaler, kvalitetsindikatorer, I den daglige, virkelige lederhverdagen kan heller målingsvariabler og avviksrapporteringssystemer ikke ledere flest løpe rundt i forkledning for å få og dess like, og alt blir framstilt som minst like greie på hva medarbeiderne egentlig tenker. Julian viktig og skulle vært gjort i går. Samtidig går toleBirkinshaw mener da det er viktig at man tar ransen for feil ofte mot null. Ledere opplever det andre grep hvor man systematisk jobber med for nok derfor ofte slik at byråkratiet trekker dem å forstå medarbeiderne bedre. Både for å kunne bort fra rollen som leder for andre mennesker og motivere dem og for å designe arbeidsoppgaver over til i beste fall å være en som driver med en form for styring. I verste fall en ren administrator- på en mer formålstjenlig måte. Og det er ikke bare og paragrafrytterrolle. Man blir da kanskje sjef for slik at man på seg selv ikke kjenner noen andre. Tvert imot så kan man i denne sammenhengen på sine ansatte, men knapt noen leder i ordets rette mange måter kjenne igjen de andre nettopp på seg forstand og for manges vedkommende slett ikke selv! Vi ledere kan være «stinne» av kunnskap om det man ønsker å være. ledelse ervervet både gjennom opplæring og erfaring, men altså likevel reagere i tråd med våre instinkter. Selv om vi for eksempel vet at vi bør Bare et menneske delegere mer og la andre ta æren, så men strever vi Birkinshaw selv mener imidlertid at svaret heller kanskje med å gjøre det fordi vi selv innerst inne er at de fleste ledere har en påfallende innsnevret både ønsker og trenger både ha kontroll, få beløneller dårlig forståelse av hvordan medarbeiderne i ning og høste anerkjennelse. Veien til god praksis bedriften faktisk ser på verden. «Ledere ville gjøre finner man derfor antagelig best på den aller en mye bedre jobb hvis de kjente til medarbeihardeste måten. Gjennom å lære seg selv å kjenne dernes genuine motivasjon, behov og frykt. Da og ta tak i egne tanker og væremåter. ville de ikke bare vite hvilke knapper de skulle

Ansvarliggjøring og myndiggjøring Ledere bør slik systematisk jobbe med for å forstå både seg selv og sine medarbeiderne bedre. Hverdagspsykologiens plass i ledelsestenkningen handler derfor ikke bare, eller først og fremst, om å kjenne den enkelte ansatte, men også om å kjenne til og velge å bruke kunnskap om normale menneskelige tendenser til både å styre egen væremåte og til å forst forstå og spille opp til andres. Dette handler derfor for deg som er leder først og fremst om å ta deg selv, medarbeiderne dine og ikke minst ledelse som et eget fag på alvor. Samtidig handler det også om din mulighet til i praksis å være en reell leder som kan sørge for eierskap til virksomhetens visjon, hovedmål og strategier hos alle medarbeiderne gjennom de fullmakter, den tillit og det ansvar du har fått. Ansvarliggjøring går nemlig hånd i hånd med myndiggjøring på ALLE bedriftens eller organisasjonens nivåer.

AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

No en ba re ha r de t… No e n l e de r e sy n e s sa m ti d i g å l y k k e s i s i n l ed e r g j e r ni n g m e r e l l e r m i nd re ua n s tr e ng t. A n e r k j e n t f o r s k n i ng v i s er t i l f e m s e nt ra l e t r e k k so m t i l s a mme n gi r e t g o d t b i l d e a v v å r p er s o nl i g he t . Det t e kalles for femfakt or m o d e l l en o g d e f e m t r e k k e n e s o m i n ng å r i mo de l l e n e r: F ø l e l se s me s si g st a bi l i te t , ut a dve n dt he t , å p e nh e t f o r n y e e rf a ri n ge r , o mgj e n ge l i gh e t o g pl a nme s si g he t . I n te r na s j o n a l e s tu di e r v i s e r a t d e d y k t i g s te l e d er ne o p p nå r hø y e v e r d i er p å a l l e d e f e m t re k k e n e o g d e tt e g i r o s s f ø l ge n de k j e n ne t e gn på g o de o g e f f e k ti v e l e de re . 1 . E vne ti l å tå l e pre s s o g s tr e ss i j o b b e n. H ø y g r a d a v f ø l e l s es m e ss i g s t a bi l i t e t. 2 . E v ne ti l å ta i ni t i a t i v o g å v ær e t ydelig. En ut adven dt værem å te . 3 . E vne ti l n y t e nk n i n g , n y sg j e rr i g h et o g v i s j o n . E r å p n e f o r n y e e r f a r i ng er . 4 . E vne ti l å st ø t t e , i mø t e k o mm e o g i nk l u d e r e m e d a r b ei d e r e . V i s er s te r k o m g j en g e l i g h e t . 5 . E vne ti l å se t t e må l , væ re g run dig o g å følge o pp. Job ber p l a nm e ss i g. 47


KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Nærings- og energiseksjonen

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid


Agdernæring 04 2013 nett