Page 1

«Det er et i-landsproblem av gigantiske proporsjoner å grine og klage over et lokale.» – Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist «Den gyldne regelen er å gi og ta, gjerne med trykk på å gi for at en relasjon skal utvikle seg over tid.» – Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

Debatten side 15 Utgave 16 | 6. november – 19. november 2013 | www.smis.no

Moderat maktdemonstrasjon

Muhammad Waleed

Antonia Sævik Kvalsvik

ISU

Syed Faher Abbas

Velferdslista

3

Den Multikulturelle Liste

3

3

Karl Magnus Horpestad

Moderat Liste

10 mandater

Med 704 av 1311 stemmer feide Moderat Liste all motstand til side under årets studentvalg, og sikret seg over halvparten av setene i Studentparlamentet. News in English page 14

Donkeyboy spilte i Stavanger for første gang: side 34

Les mer på side 4, 5, 6 og 7.

Sandnes Ulfs studenthverdag: side 22

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999


2

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Mari Løvås nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande kulturredaktør Marte Antonesen nettredaktør Anders Rage Johnsen tv-redaktør Anette Mjeldheim radioredaktør Anita Skjæveland

Klar for en klem Som jente i 20-årene i 2013 står jeg overfor en vanskelig, noe klein situasjon flere ganger i løpet av dagen. På bussen, på skolen, etter skolen, på butikken, ja, jeg lever i en konstant fare for å plutselig befinne meg i en situasjon som kler meg totalt naken. Den vanskelige klemmen. Jeg, som de fleste andre, er glad i en god omfavnelse, en klem. Et minimum av to personer som klemmer seg i sammen, og i et lite sekund blir til én stor person. Noen ganger faller det seg helt naturlig. Noen ganger. I mitt skrekkscenario møter jeg på en person som like gjerne kunne vært fra et tidligere liv. Det fysiske og synlige ved vedkommende er gjenkjennelig, men navnet, stemmen og personligheten er så godt som glemt. Vage bilder av tidligere klemmer mellom dere streifer gjennom hodet. Skal, skal ikke? Jeg manner meg opp, og antar at vedkommende forventer en klem, vi er tross alt bekjente. Rettelse; var tross alt bekjente. I 99 prosent av mine tilfeller har det hele endt med litt famling med armene før jeg avslutter hele situasjonen med en flau setning bare for å forsikre meg om at vedkommende har endt i samme konklusjon. Det var en klein klem. For ikke å snakke om klemmen jeg gir til mine besteforeldre. To personer jeg deler DNA med, men som jeg ellers har svært lite kontakt med. En klem som forsåvidt scorer til OK på klemmeskalaen, men den har blitt en vane. Vi står i gangen, skoene er knyttet, døren er åpen og det siste som gjenstår er en klem til bestemor, og så en til bestefar. De vinker alltid i vinduet i det vi kjører ut fra gårdsrommet. Det hele har blitt en tradisjon i løpet av årene. Dersom man har å gjøre med en typisk klemmer er situasjonen grei. De nærmest løper mot deg med armene åpne, og du har ikke annet valg enn å åpne armene tilbake og klemme i vei. Dette er selvfølgelig med mindre du vil gjøre ditt sosiale liv enda mer komplisert ved å flykte, noe jeg

kommentar

grafisk utforming Stine Serigstad Kristine Onarheim fraråder på det sterkeste. En klemmer er en fin person, en person som gjør hverdagen enklere for mennesker som meg. De er til å stole på. Man skal ikke dra langt utenfor Norge før klemming blir en del av det naturlige hilse-ritualet. Man klemmer og kysser personer man aldri har sett før, og antakeligvis aldri kommer til å se igjen. Men man gjør det fordi det er naturlig, det er en del av kulturen. Drar man til Italia befinner man seg i en sosial situasjon hvor håndtrykket er en ukjent handling som kun, til nød, finner sted ved inngåelse av en eller annen småluguber avtale. De fleste avtaler ender imidlertid også oftest i en høflig klem. Rekker man ut hånden til en italiener møtes man med dvaske, litt uforstående hender, men som høflig nok følger dine trekk. Kanskje det er sånn en typisk norsk klem er? Litt påtrengt, litt usikker og veldig dvask. Med litt fartstid i Italia burde jeg kanskje ikke føle meg så usikker i potensielle klemmesituasjoner. På den andre siden hadde nok ryktene spredt seg fort dersom jeg utfoldet min indre italiener på alle og enhver. Til mitt forsvar som en dårlig klemmer vil jeg skylde på at min skrekk for klemmer startet allerede før jeg ble tenåring, da «Kyss, klapp og klem» var en aktivitet som opptok mye av min tid. For de vågale av oss var en ti-minutters klem helt etter boken. La oss være ærlige, ingen kysset hverandre på den tiden. Vi klemte! Lenge! I min evige søken på å knekke denne utfordrende, sosiale situasjonen har jeg konkludert med at tydelig varsling overfor eventuelle ofre for mine kleine, usikre tilnærmelser er min eneste sjanse og utvei. Jeg har blitt en brikke i et spill jeg ikke kan kontrollere. Jeg kan ikke en gang reglene. Game over.

tekst Pia Hetland

S

Hvorfor er det ingen som reagerer? Studentvalget er over for denne gangen. Dette er det nest beste studentvalget i UiS’ historie, sett ut fra prosentvis stemmer. Hele 13,4 prosent av studentene avla stemme ved årets valg. Hadde dette vært hvilken som helst annen demokratisk prosess hadde det kommet reaksjoner. Hvordan kan vi ha tillit til en ordning som ikke engasjerer mer enn 13 prosent av studentene? Er det slik at ledelsen ved UiS ikke ser på studentenes stemme som viktig nok til at de reagerer på den lave valgdeltakelsen? Har de ikke nok tro på at studentene har ønsker og krav for studiehverdagen? Det har vært mye snakk om at studentene er lite engasjerte, har dette smittet over på universitetsledelsen, som nå ikke tar oss seriøst lenger? På StOrs hjemmesider står det: «Studentparlamentet (SP) er det øverste valgte organet for studentene ved UiS. Det betyr at studentene i SP har makt til å ta avgjørelser på vegne av alle studentene ved universitetet». De studentene som 13 prosent av oss har stemt fram, har makt til å ta avgjørelser for oss alle. Mens ledelsen i StOr viser glede over at deltakelsen har økt, og legger vekt på at de har fremmet valget bedre i år enn i fjor, bør det samtidig være et skår i gleden at valgdeltakelsen er så lav som den er. Jeg har sagt det før; jeg har ingen tro på at studentene ved UiS ikke har noe de ønsker skal endres. Så enten har de ikke tro på at studentparlamentet fungerer, eller så har de ikke fått tilstrekkelig informasjon om valget. Jeg tror det er en blanding. Burde StOr snart ta en titt på sin egen organisasjon, og vurdere om den modellen de følger er den beste? Jeg ønsker at de valgene

som blir tatt angående min studiehverdag er basert på det beste for hele UiS, og for å finne ut av dette trenger vi et parlament med støtte fra et flertall av studentene.

«Jeg ønsker at de valgene som blir tatt angående min studiehverdag er basert på det beste for hele UiS, og for å finne ut av dette trenger vi et parlament med støtte fra et flertall av studentene. » Parlamentet fungerer nok, i den grad de som stiller er veldig engasjerte og dyktige studenter. Samtidig kommer flere av disse studentene fra et spesifikt miljø ved UiS. Studieretningene som går igjen blant de som er valgt inn til parlamentet er økonomiske og samfunnsvitenskapelige fag. Det er flere retninger som ikke er representert, og jeg lurer på om det finnes noen oversikt over hvilke studenter som stemmer. Er det fra de samme retningene som blir stemt inn? Hvem er det som ikke stemmer? For å få frem viktigheten av et variert og inkluderende universitet, der ingen fagområder faller utenfor, er det nødvendig at alle studentene tar del i valget.

deskjournalist Jens S. Bessesen journalister Pia Hetland, Gyda Nesje, Karoline Rødsmoen, Julie Renée Buene, Ingvild Siglen Berger, Martha Wersland Nag, Mark Tonkin, Anders Rage, Gustav Levang Iversen, Hein Georg F. Haram, Linn Christoffersen, Sjur Skjelbreid Førland, Tore Eirik Havnen Johansen, Henrik Høyland, Sverre P. Jonassen, Piotr Tepka, Tone Helene Oskarsen, Susann Marthinsen, Ane Undhjem, Morten Johnsen Solberg, Gøril Synnøve Johansen, Tonje Zetterstrøm, Tor-Arne Vikingstad, Jone Ramnefjell, Christoffer Rekstad, Daniel Nilsen, Robert Ellefsrød, Morten Seglem, Vilde Prestø Johansen, Linn Slåttedal Jacobsen, Stine Serigstad, Pernille S. Thomsen. fotografer Stian Skjerping, Julie Renée Buene, Karoline Rødsmoen, Linn Christoffersen, Mark Tonkin, Tore Eirik Havnen Johansen, Martha Wersland Nag, Stine Serigstad, Susann Marthinsen, Ane Undhjem, Gøril Synnøve Johansen, Tonje Zetterstrøm, Felix André Skulstad. administrativ leder Stian S. Kiese trykk Sogn og Fjordane avistrykk opplag 4000 kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Studentmediene i Stavanger (SmiS) etter PFU er etarbeider klageorgan opp- Vær Varsom-plakatens regler for nevnt god presseskikk. Den som av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppforOrganet som har medlemmer dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk behandler klager mot pressen Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). 46 Sentrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17

LEDER

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden Pb. 46 Sentrum 0101 Osloi Telefon: 22 40 50 40 Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT). Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no


Innafor... 30

nyheter

3

foto Susann Marthinsen BRUDESHOW: For første gang ble det holdt moteshow i domkirken. Designer Leila Hafzi stjal showet og mener det er på grunn av de høye forventingene blir så bra.

Pensum: 8 9

Studie i kiropraktikk finnes fortsatt ikke i Norge.

Eksamensstress Råd fra psykologen.

12 Administrasjons-rot Klage fra studentene. 19

UiS-student i ISU valgt inn i landsstyret.

STiL-tilbud 24 Nytt Studentgolf.

29

Forfatterne leste fra

34

Donkeyboys første turné

sine verk under litteraturuka.

foto Kim Goksøyr Strande

16

SØKER NY BUDDY: Leder for «Buddy»-ordningen ved Stavanger Røde Kors søker nå sin arvtaker.

32

Folkenteateret med

36

Forening Normanns SmiS.no

NYTT UiS-BYGG: Universitetet i Stavanger har påtatt seg ansvaret for det videre arbeidet med byggingen av et nytt teknologisenter.

«Senterets hovedfunksjon vil være å drive næringsrettet forskning, i tett samarbeid med industrien.» Leder for eksterne relasjoner ved tn-fakultetet

ny sjef.

nye lokaler.

10

– Terje Frøiland

i Stavanger.

35

foto fra uis’ nettsider

foto Ane Undhjem BIKER FOR EN DAG: Ane Undhjem fikk for en dag være bikerbabe på ferie i Koh Mak.

Det har de siste to årene blitt lagt planer om å bygge et nytt senter for teknologi ved UiS. Den 3. oktober vedtok UiS-styret at ledelsen ved UiS skal påta seg ansvaret for videre jobbing med disse planene. Skisser hentet fra UiS sine nettsider viser de foreløpige tegningene av hvordan bygningen vil komme til å se ut. Senteret skal sikre at UiS fortsetter å levere gode resultater i form av teknologi og kunnskap. Bygningen vil bestå av labratorium, kontor, undervisnsingrom, og møteplasser. Det er enda ikke sikkert når bygningen vil stå ferdig, eller hvor den vil bli plassert. Rebecca H. Münster påtroppende nyhetsredaktør

S


4

nyheter

STUDENTVALGET

Slik endte

studentvalget Under torsdagens valgvake på Tappetårnet ble det avgjort hvilken liste som gikk av med seieren under årets studentvalg. Som i fjor ble det Moderat Liste som havnet på topp, og fikk hele 10 av de 19 plassene i Studentparlamentet. listeledere •

ISU: Waleed Mughal

Moderat Liste: Karl Magnus Horpestad

Den Multikulturelle Liste: Syed Faher Abbas

Velferdslista: Antonia Sævik Kvalsvik

Tappetårnet pyntet med forventningsfulle studenter, stemningsmusikk og flere titalls ballonger – det er tid for resultater fra årets studentvalg. Stillheten brer seg når nestleder i StOr, Patrick Langeland, og organisasjonskonsulent Kaja Gjersem Nygaard leser opp resultatene. Med kronologisk opplesning, fra siste- til førsteplass, avslutter de med Moderat Liste, som nok en gang endte med flest stemmer fra studentene. skuffet og fornøyd Det var Den Multikulturelle Liste som havnet på bunn med 172 stemmer, og fikk tre representanter inn i parlamentet. Listeleder Syed Faher Abbas var både skuffet og fornøyd med resultatet. – Vi trekker det hele frem som en fin erfaring, men vi hadde forhåpninger om flere representanter inn i parlamentet, sier han. Listen deltok i valget for første gang i år, og Faher Abbas mener at det her finnes en sammenheng med valgresultatet. – Noe av grunnen til at det ikke gikk så bra, er nok at dette er første gang vi stiller til valg. De fleste som stemmer, velger lister de har stemt på før, eller har kjennskap til, sier han. demokratisk seier Leder for Moderat Liste, Karl Magnus Horpestad, jubler over valgresultatet. – Jeg synes det er bra, og over forventningene, sier han.

Horpestad mener at det fine med årets liste er at punktene den inneholder både er gjennomførbare og langsiktige. Han sier at det er viktig å tenke lenger enn til neste år. Men selv om de har saker som kan jobbes videre med, har de også satt seg noen konkrete mål, hvor ett av dem handler om nettet på skolen. – Eduroam er noe som bør fikses, og det er også en sak som er enkel å gjøre noe med, sier han. Han understreker likevel at deres første saker i studentparlamentet må føres gjennom en intern diskusjon. Det er et demokratisk valg, og dermed er det også opp til studentene hvilke saker som skal jobbes med først. – Vi er enda ikke sikre på hva studentene brenner mest for, noe vi må finne mer ut av. overlegen seier Moderat Liste fikk hele 704 stemmer av totalt 1311. Horpestad mener at en av grunnene til dette er at deres saker er noe alle studenter kan relatere seg til. – Vi har jobbet for saker som står den generelle studenten veldig nær hjertet, sier han. Han mener det har hjulpet at listens representanter har vært ute og jobbet ekstra hardt, etter skoletid, for å gjøre studentmiljøet bedre. – Folk legger merke til dette, og det er da naturlig at disse studentene er personer som folk setter tillit til, sier han. Videre havnet andre- og tredjeplass tett i hælene på hverandre. International


nyheter

STUDENTVALGET

5

VALGVINNEREN: Leder for Moderat Liste, Karl Magnus Horpestad, kunne fornøyd feire valgseieren på Tappetårnet under årets valgvake. Her med StOr-leder Håkon Ohren.

Students Union (ISU) endte på andreplass, med 190 stemmer og fikk også tre representanter inn i parlamentet. Med bare fire stemmer færre, endte Velferdslista på en tredjeplass, med 186 stemmer. Også disse fikk tre representanter til parlamentet.

«Jeg tror først og fremst at når vi har et listevalgsystem, handler det om at listene må promotere seg selv enda bedre.» – Håkon Ohren stor-leder

oppgang fra i fjor Med 13,44 prosents valgoppslutning er dette det nest beste resultatet UiS hittil har opplevd. Det er noe StOr-leder Håkon Ohren ser på som svært positivt. – Det er flere som har stemt, i prosent og i antall studenter. Oppgangen er positiv, fordi det er det som er betydelig når vi tenker på legitimitet, sier han. StOr meldte på forhånd sitt ambisjonsnivå på oppslutning til 30 prosent, noe årets oppslutning ikke strakk til. Ohren synes det er synd at StOr ikke når ut til flere enn de gjør, men at man likevel må se positivt på oppgangen. – Det er oppgangen som teller, og det at vi gjør det bedre enn i fjor, sier han.

stor-skryt Alle listene under årets valg skryter av hvordan StOr har promotert valget for studentene. De er enige om at det finnes en forbedring fra tidligere år. Oppslutningen var høyere enn i fjor, men det er fortsatt ikke mange studenter som stemmer, og Ohren mener mer kan gjøres. – Jeg tror først og fremst at når vi har et listevalgsystem, handler det om at listene må promotere seg selv enda bedre, sier han. Selv om det også er opp til listene, sier Ohren at StOr kan legge forholdene til rette enda bedre enn de har gjort. Dette er noe de vil ta med seg når de skal evaluere hvordan valget har gått. nye bidrag til debatten Ohren påpeker at det er et parlament han skal jobbe med, og at det er de som vedtar politikken til studentorganisasjonen. Nå som demokratiet har sagt hva de vil ha, må de jobbe ut i fra det. – For StOr som organisasjon, og jeg som leder av organisasjonen, så betyr det ikke så mye hvem som kommer inn og hvem som får hvilke posisjoner i et parlament, sier han, og fortsetter: – Det som betyr noe, er at det kommer nye mennesker inn i parlamentet. Disse har kanskje nye bidrag til debatten, og det er positivt.

tekst Gyda Nesje og Rebecca H Münster | foto Kim Goksøyr Strande

S

studentparlamentet 2013-2014: •

Det nye parlamentet tiltrer 1. januar 2014

Valgoppslutning: 13,44 prosent

Antall stemmer: 1311 (59 blanke)

Moderat Liste: 704 stemmer, og 10 mandater i parlamentet

ISU: 190 stemmer, og 3 mandater i parlamentet

Velferdslista: 186 stemmer, og 3 mandater i parlamentet

Den multikulturelle liste: 172 stemmer, og 3 mandater i parlamentet


6

nyheter

STUDENTVALGET

Det nye Studen

Henrik G. Brusengdal Studium: Petroleumsteknologi • Andre verv: Arrangementsansvarlig i Petroil, Prosjektleder for høstsamlingen 2014 i Start UiS • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste •

Odd Erling Tangen • Studium: Økonomi og administrasjon • Andre verv: Leder for Start UiS, Styremedlem i SiS-styret, Studentkontakt i EnergiRike • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

Caroline Seim Midtlien • Studium: Reiselivsledelse • Andre verv: Nestleder i Velferdstinget, Bartender på Tappetårnet, Medlem av Start UiS • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

Anine Græsdal Klepp • Studium: Sosiologi • Andre verv: Medlem av Fylkes-styret Rogaland for Unge Høyre, Styremedlem i Høyres Studentforening Stavanger, NSOrepresentant for Rogaland • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

Torjus Syversen Fongaard • Studium: Økonomi og administrasjon • Andre verv: Leder for ØSF • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

31. oktober ble resultatet av årets valg til Studentparlam 19 setene i parlamentet besatt av ulike representanter fr makten. Studentparlamentet er stedet hvor studentene føre vedtak for sakene listene deres representerer, og

Syed Faher Abbas • Studium: Siviløkonomi • Andre verv: Nestleder i Muslimsk Studentsamfunn Stavanger (MSiS), Styreleder i Ringen fotballklubb, Finansansvarlig og arrangementsansvarlig i A Step Closer (ASC) ved UiO • Verv i studentparlamentet for: Den Multikulturelle Liste

Hassan Quadoos Ramay • Studium: Petroleumsteknologi • Andre verv: ingen • Verv i studentparlamentet for: Den Multikulturelle Liste

Eirik Faret Sakariassen (Velferdslista) og Sverre Daniel Gaupås (Moderat Liste) ble begge valgt inn i parlamentet, men trer ut og erstattes av Johannes Nordrum Bratberg og Anniken Gjærum Olsen grunnet kolliderende verv. For Den Multikulturelle Liste bytter innvalgte Halil Seferovic plass med Rakshinda Jabin Ahmad.

privatfoto

TILHØRERBENK

Moderat Liste ISU Velferdslista Den Multikulturelle Liste

Rakhshinda Jabin Ahmad • Studium: Kjemi og miljø • Andre verv: PR-ansvarlig i Muslimsk Studentsamfunn i Stavanger (MSiS) • Verv i studentparlamentet for: Den Multikulturelle Liste

Daniel Hernández Iniesta • Studium: Norsk • Andre verv: Nestleder (Vice President) i ISU Norway, Medlem av Start UiS • Verv i studentparlamentet for: ISU

Muhammad Waleed • Studium: International Hotel and Tourism Leadership(master) • Andre verv: Leder av ISU Stavanger • Verv i studentparlamentet for: ISU


nyheter

STUDENTVALGET

ntparlamentet

7

Vara i Moderat Liste • Aina Undersrud Bratland • Ida Morberg Sommernes • Anders Aas Nordin • Morten Landråk Asbjørnsen • Halvor Aarhus Aalborg • Karl Even Selvig • Jørgen Jakobsson • Sharanga Kirubamoorthy • Karen Amalie Børufsen • Anine Margit Jensen • Helene Nes Vara i Den Multikulturelle Liste

• • • • •

Joakim Bjørnstad • Studium: Regnskap og revisjon • Andre verv: Informasjonsansvarlig i ECONA, Nestleder i styret for STiLs amerikanske fotballag • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

Anniken Gjærum Olsen • Studium: Siviløkonomi • Andre verv: Frivillig på Tappetårnet • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

Karl Magnus Horpestad • Studium: Siviløkonomi • Andre verv: Leder for Moderat Liste, Medlem av ØSF, Medlem av Start UiS • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

Halil Seferovic Noria Badakhsi Abdullah Rizwan Ali Ghaffar Farhia Bashir Nur Gamaal Muhammad Ahmed El-Attar

Vara i Velferdslista • Ragnhild Rørstad • Nazir Said Safi • Bettine Hermansen • Ingrid Synnøve MeinichBache

Olav Daltveit Snørteland • Studium: Økonomi og administrasjon • Andre verv: Leder i Børsklubben, medlem av Fadderstyret 2014 • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

Vara i ISU • Arslan Talat • Vedat Yagiz Kocak • Kathrin Jathe • Stanislav Stedronsky • Deimante Jureviciute

Jacob Mathias Lothe • Studium: Petroleumsteknologi • Andre verv: Leder av Petroil, medlem av Fakultetsstyret, Ansettelsesutvalget TekNat • Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

mentet klart. Basert på antall stemmer listene sanket, ble de ra de fire listene. Det neste året er det disse 19 som sitter med e ved Universitetet i Stavanger har muligheten til å gjennomkan ha stor prinsippiell betydning for studentene ved UiS.

Kaja Gjersem Nygaard organisasjonskonsulent

Håkon Ohren leder stor

Patrick Langeland

Johannes Nordrum Bratberg

Kristina Anette Vaeng • Studium: Historie • Andre verv: Styremedlem i SFF, Parlamentsmedlem 201213, Styremedlem i Coffee Around the World • Verv i studentparlamentet for: ISU

• Studium: Statsvitenskap • Andre verv: Studentambassadør og styremedlem for Statsviterne • Verv i studentparlamentet for: Velferdslista

Antonia Sævik Kvalsvik • Studium: Sosiologi • Andre verv: Organisatorisk nestleder i AUF Rogaland • Verv i studentparlamentet for: Velferdslista

privatfoto

privatfoto

nesteleder stor

Ida Marie Scheie Ørvik • Studium: Statsvitenskap Andre verv: Styremedlem i Statsviterne • Verv i studentparlamentet for: Velferdslista

listenes representanter •

Moderat Liste: 10

Den Multikulturelle Liste: 3

Velferdslista: 3

International Students Union (ISU): 3

tekst Kim Goksøyr Strande | foto Julie Renée Buene

S


nyheter

8

UiS-REKTOR: Marit Boyesen.

Ønsker studium i

kiropraktikk

I ti år har ledelsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeidet med Universitetet i Bergen (UiB) mot oppstarten av et masterstudium i kiropraktikk. Per dags dato finnes ikke denne utdannelsen i Norge. «Å få et studium i kiropraktikk til Stavanger og UiS vil styrke universitetet.» – Marit Boyesen uis-rektor

I 2012 ble universitetene i Oslo og Stavanger invitert til å sende et forslag om studiemodell for kiropraktikk til kunnskapsdepartementet. Planene ligger altså klare på rektor Marit Boyesens kontor, men heller ikke i år har regjeringen satt av penger til å virkeliggjøre drømmen om utdanning av kiropraktorer i Norge. forventer fortgang Kiropraktikk som behandlingsform legger vekt på diagnostikk, forebygging og behandling av mekaniske problemer i muskel- og skjelettsystemet. I Norge er kiropraktikk akseptert som en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet. Det finnes ingen utdanning i kiropraktikk i Norge, og de fleste norske studenter drar til Danmark eller England for å kunne utdanne seg til kiropraktorer. – Dermed er kiropraktor den eneste autoriserte yrkesprofesjonen i Norge som ikke har utdanningstilbud her i landet, sier rektor ved UiS, Marit Boyesen. Allerede i 2004 ba de regjeringen tilrettelegge for kiropraktorutdanning i Norge. I ti år har UiS samarbeidet med UiB, Stavanger Universitetssykehus (SUS) og Norsk Kiropraktorforening for å få studiet lagt til Stavanger. – Å få et studium i kiropraktikk til Stavanger og UiS vil styrke universitetet. Det vil gi en større bredde, en god utvikling av helsefagene, og det vil gjøre Stavanger til et mer attraktivt studiested, sier Boyesen. Planene om det nye studiet er godt kjent i den nye regjeringen, og Boyesen forteller at selv om de hadde litt ekstra store forventninger til den rød-grønne regjeringens siste statsbudsjett, håper og tror de at noe vil skje i løpet av de neste årene. Studieplanen er enda ikke godkjent av kunnskapsdepartementet. Før dette blir gjort, må det bevilges penger fra blå-blå regjering.

positivt samarbeid «Utdanningen vil i grove trekk bestå av en basal biologiopplæring, sykdomslære, en praktisk opplæring i håndverket knyttet til kiropraktikk og en akademisk spesialisering gjennom arbeidet med en masteroppgave», står det i den ferdig utformede studieplanen. Stavanger Universitetssykehus har spilt en viktig rolle i utarbeidelsen av denne. – Uten samarbeidet med SUS hadde satsingen på kiropraktorstudiet vært umulig. Det er der kompetansen ligger, og de har vært meget aktive i løpet av studieplanleggingen, sier Boyesen. trenger plass Da ideen om et masterstudium i kiropraktikk for ti år siden begynte å utvikles, hadde UiS ledige områder til disposisjon ved Kjell Arholms Hus. Disse lokalene er nå fylt opp, og praktiske løsninger må finnes på nytt. Hvis det blir bevilget penger til oppstart av studiet, ønskes det etablering av en ny ryggklinikk på universitetsområdet. Deler av studiet blir også lagt til Bergen. Rektor Boyesen forteller at samarbeidet mellom UiS og UiB vil fortsette, ikke bare med tanke på studieplaner, men også med tanke på fordeling av kiropraktikk-studenter når studiet kommer på plass. – Masterstudiet i kiropraktikk er femårig. Studentene starter etter planen med tre år ved UiB, hvor de så blir flyttet over til UiS der de fullfører sine siste to år, med praksisperioder ved SUS, sier rektoren.

tekst & foto Karoline Rødsmoen

S


nyheter

9

STUDENTHJELP: Psykolog Katrine Bjørnsen var med på å holde stressmestringskurs for å hjelpe studentene.

Hjelper med eksamensstresset Eksamen nærmer seg med stormskritt, og presset på studentene øker. I forbindelse med eksamensstress arrangerte psykologtjenesten ved SiS et stressmestringskurs for studentene 15. oktober. •

Jobb med bekymringen

Ikke vær redd for redselen

Legg bort bøkene, og ta pauser der du tenker på andre ting

Finn balansen med mat, hvile, søvn og andre aktiviteter utenom lesing.

Dagen før eksamen: legg bort bøkene, slapp av og sov godt.

Katrine Bjørnsen er psykologspesialist ved SiS helse på Universitetet i Stavanger. Sammen med Marianne Berge Skår holdt hun det to timer lange stressmestringskurset for studenter som sliter med stress og angst med tanke på eksamen. Kurset bestod av foredrag med informasjon om hvilke skader stresset gjør på kroppen, og med tips om hvordan studentene kan takle det. Stressmestringskurset holdes hvert semester før eksamen. På kurset som ble avholdt deltok det 25 studenter, til tross for at det var plass til 50. Bjørnsen . med, sier Bjørnsen. Hun forteller at en del av de som møtte opp ble der selv om de egentlig ikke hadde tid til å fullføre det. – Det var fordi de syntes det var greit å få de konkrete rådene med hensyn til hva man kan gjøre, sier Bjørnsen.

slutten av januar. – Det tar litt tid å få innarbeidet teknikken, slik at man kan bruke det selv i hverdagen. Derfor vil mindfulnesskurset gå over seks uker, sier hun. I følge Bjørnsen er mindfulness en viktig nøkkel til forbedret konsentrasjon. Blant mange av rådene som ble gitt på kurset, var planlegging sentralt. – Det kan være lurt å sette opp en leseplan. Vi snakket om at det ikke bare er lesingen som burde planlegges, men også når man skal hvile og når man skal gjøre helt andre ting enn å studere. Bjørnsen opplever at mye av stresset kommer av at studentene generelt har svært høye krav til seg selv. – Det er veldig mange som er pliktoppfyllende og som skal gjøre det bra. De har høye forventninger både inni seg, men også ofte utenfra. Det er arbeidsmarkedet eller foreldre som vil på vegne av studenten, og det skaper mye press.

En del av kurset var en «mindfulness-øvelse» der deltakerne ble guidet til å fokusere på én ting, for å øve seg på å være mer tilstede i øyeblikket. Bjørnsen forteller at hun også skal arrangere et kurs bare om mindfulness etter jul, i S

3 på campus

Joakim Weme Studie: Master i samfunnssikkerhet 1. Ja, litt. Jeg har første hjemmeeksamen om en og en halv uke. 2. Jeg jobber hardere, og føler at jeg har blitt vant med presset etter at jeg begynte med master, så jeg takler det bedre nå enn jeg har gjort før

1. Er du stressa for eksamen? 2. Hvordan takler du eksamenspresset?

Anine Klepp Studie: Sosiologi 1. Ja, ganske. Jeg tar opp to fag i tillegg til de andre for å forbedre karakterene. 2. Jeg er mye på skolen, men jeg prøver også å trene og gjøre andre ting, slik at jeg ikke blir sittende å stresse meg selv opp.

Vegard Bjordal Studie: Sykepleier 1. Ja, det tror jeg alle er. Man blir automatisk det uansett hvor mye man leser. 2. Det er en stund siden sist jeg har hatt eksamen, så jeg vet ikke hvordan det blir i forhold til da. Men det blir nok et skippertak som alltid. Jeg tror jeg ligger godt an, da.


10 nyheter

Planlegger nytt teknologisenter på campus

SKISSER: Det er allerede laget skisser for hvordan teknologisenteret kan bli seende ut.

UiS-styret vedtok 3. oktober at ledelsen ved UiS skal påta seg ansvaret for videre jobbing med planene om å bygge et nytt teknologisenter på campus. «Hovedfunksjon vil være å drive næringsrettet forskning, i tett samarbeid med industrien.» – Terje Frøiland

leder for eksterne relasjoner ved uis

Det nye teknologisenteret, som det nå skal jobbes videre med planene på, vil bestå av laboratorier, undervisningsrom, kontorer, kurslokaler og møteplasser. Senteret skal sikre at UiS fortsetter å levere gode resultater i form av ny teknologi og kunnskap, spesielt rettet mot oljeindustrien. – Planene om et nytt senter for teknologi er noe ledelsen ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet har jobbet med i to år, men det ble særlig aktuelt etter at UiS ble tildelt det nasjonale senteret for økt oljeutvinning i august, sier universitetdirektør John Møst. Han forteller videre at de enda ikke kan si noe om når senteret vil stå klart. avhengig av økonomisk støtte For å kunne realisere senteret er UiS avhengig av økonomisk støtte. Som et første steg i prosessen jobber ledelsen ved UiS nå med en finansieringsplan. Det framgår av UiS’ egen hjemmeside at ledelsen vil jobbe videre for at bygget kommer inn på departementets prioriteringsliste for statlig finansierte nybygg. Det åpnes også for å involvere investorer fra det private næringslivet i prosjektet. Involveringen av næringslivet vil være interessant både i forhold til finansieringen av senteret, men også for å målrettet kunne jobbe med å levere resultater som vil kunne fremme oljeutvinning og

aktiviteten på norsk sokkel. næringsrettet forskning UiS er, i tilegg til det nasjonale senteret for økt oljeutvinning, engasjert i to andre nasjonale forskningssentre innenfor oljeindustrien – Senter for brønn- og boringsutvikling (SBBU) og Roald Amundsen Petroleum Research Consortium. Med viktige roller i disse forskningssentrene stilles det konkrete krav til kvaliteten og resultatene som leveres, og et behov for gode fasiliteter og moderne laboratorier hvor man kan videreutvikle kunnskapen på området. – Senterets hovedfunksjon vil være å drive næringsrettet forskning, i tett samarbeid med industrien. Dette vil også definere aktiviteten som vil foregå på senteret, som i hovedsak vil bli mellom industrien og fagfolk, sier Terje Frøiland, leder for eksterne relasjoner ved TN-fakultetet. Han legger til at denne aktiviteten vil skje på UiS’s premisser. Frøiland mener at et nytt teknologisenter vil kunne legge til rette for et økt samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøet innenfor det aktuelle området, men at det også vil åpne for et bedre samarbeid mellom studentene og næringslivet


nyheter 11

– Vår visjon er at campus Ullandhaug skal være et møtested mellom studenter, fagfolk og industrien, sier Frøiland. alle vinner Per i dag får studentene faglig påfyll via gjesteforelesere som til daglig jobber i industrien. I følge Frøiland, vil det å sikre at studentene får relevant undervisning og god kunnskap rundt reelle problemstillinger i arbeidslivet, samt fremme kvaliteten på læringen. Motsatt mener han det også er interessant for næringslivet å jobbe med studenter som forsker på relevante problemstillinger. Mye av forskningen finansieres av bedrifter i oljeindustrien. – Det er et samarbeid som både studentene og arbeidslivet vinner på, legger han til. Han ser på teknologisenteret som et attraktivt tilbud for næringslivet. At senteret vil kunne føre til en bedring av dagens forskningsnivå, resultater og rekruttering av studenter vil være viktig for fremtiden. ønsker samarbeid med næringslivet Leder for petroleumsingeniørenes linjeforening, Jakob M. Lothe, ønsker seg et tettere samarbeid mellom næringslivet og studentene, spesielt på bachelornivå. – Vi har behov for flere gjesteforelesere med relevant arbeidserfaring, sier Lothe. Selv jobber han med en bachelorgrad innenfor petroleumsteknologi. Han presiserer at dagens forelesere er dyktige, men at et tettere samarbeid med

næringslivet vil bedre kvaliteten på studiet, ved å kunne tilby studentene kunnskap og erfaringer fra arbeidslivet. Han ser på teknologisenteret som en faktor for å kunne drive forskningssamarbeid mellom instituttene ved UiS. Han har tidligere uttalt at en konsekvens av ensformig forsking mot oljeindustrien kan føre til at andre institutter blir glemt. positiv stor-leder Håkon Ohren, leder i StOr, ser positivt på teknologisenteret. Han tror utbyggingen vil bidra til å dekke behovet for arbeidsareal og heve kapasiteten i form av nye laboratorier og moderne forsknings-fasiliteter. – For StOr er oljeindustrien et fagfelt hvor vi ønsker å være de beste på innovasjon. Da krever det at vi satser, og legger til rette for best mulig arbeidsforhold, sier Ohren. StOr sin rolle er i hovedsak å se på hvilke konsekvenser et nytt senter vil ha for studentene. – Vi ønsker å sikre at senteret tilrettelegges for økt involvering og samarbeid for studentene og en høy kvalitet på læringen, avslutter Ohren. Det er ennå ikke tatt stilling til hvor på campus teknologisenteret kan komme til å bli bygget. Stavanger kommune jobber nå med en områdeplan for UiS som skal stå klar i løpet av høsten neste år.

tekst Pia Hetland| foto fra uis’ nettsider

S


12 nyheter

Misfornøyd med UiS-administrasjonene Ane-Ingeborg Bakken studerte hotelledelse ved Universitetet i Stavanger (UiS). I løpet av studietiden har hun opplevd mye rot i møte med ulike administrasjoner ved UiS. Alt fra makulering av søknadspapirer, til å bli glemt mens hun var ute på utveksling. Hun tror ikke hun er alene om det. «Jeg har brukt tre og et halvt år av livet mitt på denne utdannelsen, og UiS klarer ikke å sette av de få minuttene det tar å skrive riktig tittel.» – Ane-Ingeborg Bakken tidligere uis-student

I løpet av studietiden opplevde Ane-Ingeborg Bakken, ved flere anledninger, rot i møte med de ulike kontorene ved UiS. I 2006 begynte hun på en bachelor i hotelledelse. Problemene startet allerede første dag. – Jeg hadde mer enn gode nok karakterer til å komme inn på bachelor i hotelledelse, og kunne ikke forstå hva som hadde skjedd da jeg fikk beskjed om at jeg ikke kom inn, forteller Bakken. Hun tok dette opp med UiS-administrasjonen, og det kom til slutt frem at søknadspapirene hennes var havnet i en makuleringsbunke. Hun fikk videre beskjed om at studiet var fylt opp, og at hun var velkommen til å søke igjen neste år. – Dette godtok jeg ikke. Det endte med at jeg måtte krangle meg til plassen. Dette hadde ikke skjedd hvis det ikke var for at UiS hadde kastet papirene mine, sier Bakken. Hun har opplevd at det har blitt gjort feil ved flere av UiS sine administrasjoner. bacheloroppgaven På grunn av sykdom fikk Bakken utsatt bacheloroppgaven til 2013. Bakken leverte inn den foreløpige problemstillingen til oppgaven sammen med

dokumentasjonen på at hun hadde tatt ex.phil, på en fredag. Dette ble levert til en som jobbet i administrasjonen ved den Norske Handelshøyskole. – Jeg hadde virkelig ikke lyst å levere den inn til administrasjonen. Jeg visste at den kom til å forsvinne, sier hun. Hun forteller at hun mottok en e-post bare noen dager etter at hun hadde sendt inn problemstillingen og dokumentasjonen, om at de ikke kunne finne den. Etter enda mer klaging fra hennes side fant administrasjonen til slutt problemstillingen, men dokumentasjonen på at hun hadde tatt ex.phil måtte hun sende på nytt. alle «gode» ting er tre Bakken skulle i begynnelsen av semesteret mottatt vitnemålet sitt, men ble nødt å purre på det flere ganger. Da hun endelig fikk vitnemålet i september, var det fullt av ordfeil, grammatikkfeil, orddelingsfeil og det manglet enkelte ord i tittelen på bacheloroppgaven. Hun klaget på dette og sendte ved den riktige tittelen. I midten av oktober fikk hun den nye versjonen, hvor det fremdeles var feil i tittelen. Administrasjonen hadde derimot tatt seg bryet med å forandre den gale tittelen til en ny gal tittel. – Jeg har brukt tre og et halvt år av livet mitt på denne utdannelsen,


nyheter 13

MYE ROT: Ane-Ingeborg Bakken har møtt på mange problemer i møte med UiS-administrasjonen.

og UiS klarer ikke å sette av de få minuttene det tar å skrive riktig tittel, sier hun. Bakken mottok til slutt det riktige vitnemålet, mandag 28.oktober. systemet som ikke fungerer Selv om Bakken har opplevd mye rot gjennom sin tid ved UiS tror hun problemet ligger i systemet og ikke ved selve personellet. – Når jeg først har kommet og klaget, har de vært veldig behjelpelige og ordnet opp i det. De er hyggelige mennesker, men det skjer for mange feil. En student skal ikke være redd for at hver søknad og hver eneste ting de leverer inn til administrasjonen skal forsvinne, sier Bakken. Bakken studerer for tiden juss ved Universitetet i Bergen. I de årene hun har studert der, har hun ikke opplevd et eneste problem med administrasjonen. Det må være en feil i systemet til UiS. Jeg nekter å tro jeg er den eneste studenten som har opplevd rot fra administrasjonen. nye endringer i administrasjonen Flere av administrasjonskontorene stilte seg spørrende til hendelsene til Bakken, men forteller at mange forandringer har skjedd internt i de ulike kontorene. Kontorsjef Tone Olsen på Norsk Hotellhøyskole bekrefter dette. – Vi ønsker å gi studentene best mulig service, og er svært fleksible på det meste. Selvfølgelig vil det skje menneskelige feil, sier Olsen. Hun forteller at hendelsen med bacheloroppgaven skjedde etter den ble sendt til eksamenskontoret og på grunn av uforutsette hendelser som sykdom, ble overlatt til andre folk. I følge Olsen vil det komme nye systemer som blant annet gjør at studentene selv skriver inne tittelen på bacheloroppgaven sin.

fremdeles like dårlig? Da SmiS spurte tilfeldige studenter ved universitetet, var det flere som kunne fortelle om tilfeller hvor de har opplevd at papirarbeid forsvinner, og at behandlingstiden er veldig lang. Flere mener at det er spesielt byråkratiet i administrasjonene som er med på å skape feilene som blir gjort administrativt. Om noen uker vil en stor spørreundersøkelse gjort ved universitetet bli offentliggjort. Undersøkelsen vil blant annet gi svar på i hvilken grad studentene ved UiS er fornøyd med administrasjonen. tekst & foto Marte Antonesen | arkivfoto

bakken opplevde følgende administrative feil ved uis: •

Makulerte søknadspapirene ved en feil.

Registrerte henne ikke som student ved første dag.

Det ble ikke registrert at hun var på utveksling noen steder.

Fikk avslag på bortebostipend etter at UiS ga feil informasjon.

Fikk først avslag på konteeksamen fordi kontoret mente hun gikk årsstudium i hotelledelse (noe universitetet ikke tilbyr).

Rotet bort dokumentasjonen på at hun hadde tatt ex.phil.

Skrevet feil på vitnemålet ved to tilfeller.

S


14 news in english

ELECTED VICE-PRESIDENT: UiS-student Daniel Hernández Iniesta looks forward to start his work as vice-president for ISU.

UiS-student elected into the national board of ISU When ISU (International Students Union) met in Oslo on Oct. 18.- 20. to elect a new national board, UiS – student Daniel Hernández Iniesta was elected vice-president. «Integration is particularly important to me and to work towards improvement of the integration process for all the international students, is something I personally prioritize.» – Daniel Hernández Iniesta vice-president for isu

Iniesta tells SmiS that he is looking forward to work for the interests of international students, and integration has his highest priority. happy and excited Daniel Hernández Iniesta from Spain is an active student. In addition to his studies in Norwegian language, he has committed his spare time to student politics. Iniesta has previously been the president of ISU Stavanger and he is the second student to be elected into the national board of ISU. ISU is a student political organization that works towards facilitating the interests of all international students in Norway. Iniesta is very pleased to be elected into the national board of ISU and he is very excited about his new position. – I am very happy and satisfied of becoming the vice-president of ISU. I am very motivated to be an active member of the national board of ISU, a board that consist of four other fantastic people. I am looking forward to work for all the international students in Norway, says Iniesta. – Integration is particularly important to me and to work towards improvement of the integration process for all the international students, is something I personally prioritize, says Iniesta. plans for the future The voting process in ISU goes like this: The existing national board invite delegates to the annual meeting of ISU and each local branch will send two delegates. These delegates will vote for the new members of the national board. Iniesta was at this year’s meeting elected vice-president, and he says that he is looking forward to work on his new assignments. – My main task will be to coordinate all the 31 local branches of ISU, and be the link between them and the national board. I will also work on an update of different documents, as for example «Strategic Plan for Inclusion of International Students in Norway». In addition, I will continue to work with the different student parlaments and work on different projects, he says, and

continues to talk about future plans. – We want to organize an activity day in Oslo where career and entrepreneurship is in focus. Our thought is to invite different companies to come and talk about how international students can be included in the Norwegian job market and how this can affect their integration as immigrants to Norway, he explains. more influence Iniesta further explains that along with this new position follows more work and responsibility, but it will, at the same time, give him more influence within the organization. – Yes, in this position I will probably have more influence. I also believe my experiences that I acquired as the president of ISU Stavanger will become useful. This new position gives me more responsibility and I represent all the international students in Norway. As a part of the national board of ISU, I will have more influence and I will be able to impact organizations cooperating with ISU to improve the daily life of international students in Norway on both the social and an academic level, he says.

by Anders Rage | translated by Bjørn Harald Lye

S


debatt 15 Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Rebecca H. Münster. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

Ut!

Jeg pleier ikke å være langsint, selv om jeg kan prege mine omgivelser med et temperament og språkbruk som ikke egner seg på trykk. Kanskje kommer derfor denne kronikken til å være såpass moderert at den egner seg på trykk for å få frem budskapet mitt. Budskapet denne gang er å få vite hvorfor studenter i Kjell Arholms hus 21. oktober kom til sitt gruppelandskap med en lapp om stengte lokaler grunnet ombygging. Gruppelandskapet er veldig hyppig brukt, med nesten fullt hus daglig. Det brukes i gruppeoppgaver hvor læreren går rundt og kan bidra – og det er jo særs enkelt for en lærer å gjøre dette i et oversiktlig rom hvor mange kan samles – i stedet for å springe rundt som en hane etter studenter spredt over små grupperom. Desto større ble sjokket da det gikk opp for oss at gruppelandskapet mest sannsynlig er en saga blott. For det ble ikke gitt noe varsel i forkant – ingenting, nada, nix og null informasjon gikk ut til klasserepresentanter eller noen andre fra studentene på huset. Hvem det er som har styrt denne skitne overtakelsen vites ikke, men mistanken rettes absolutt mot instituttledelsen. Fordi ansatte trenger visst kontorer. Og disse kontorene har visstnok vært etterspurt i mange år, men grunnet økonomi og den vanlige bøtteballetten med byråkrati på mikronivå har dette ikke skjedd før nå. Heldigvis går det heller ikke utover noe verre enn det som er desidert viktigst for universitetet – deres studenter.

debatt

«Vi får vel bare ta det til etterretning. De voksne bestemmer – fortsatt. Maktsjuke jævler. » vern-studenter arbeider med vites ikke, men de arbeider der. Trivselen er også høy i dette lokalet. Latteren sitter som regel løst, og bordene overlesses med snusbokser, pcer, pensum, kaffekopper og det som trengs for en fin studenthverdag. For i dette gruppelandskapet fikk vi lov til å snakke – høyt. Et stort, lyst lokale som det var et herlig miljø i, og som i motsetning til mye annet på UiS ikke er så begredelig at du helst vil finne beste sted for å gjøre ende på hele elendigheten (joda, jeg vet Arne Rettedals er ganske strøkent, men det er vel det hele). Men det er greit. Hvilken ledelse som har bestemt dette er som sagt ikke helt avklart, og likeså greit er det kanskje fordi ellers ville vel noen hoder rulla? Det er iallfall en fryktelig arrogant og ufin måte å skvise ut studenter på. For å si det på god, gammel norsk: slik behandler man ikke folk. Men det er greit. Vi får vel bare ta det til etterretning. De voksne bestemmer – fortsatt. Maktsjuke jævler.

Skal jeg klare å være noenlunde saklig, må jeg virkelig legge all godvilje til – og det merker jeg koster i denne saken. Det er et i-landsproblem av gigantiske proporsjoner å grine og klage over et lokale. Men dette lokalet er viktig for undervisningen. Sykepleiere i førsteåret arbeider i grupper med anatomi her. Sykepleiere i andreåret arbeider med legemiddelregning her. Og hva barnetekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist

studentrådet sverre p. Jonassen og henrik høyland

Nettverksboostere

Nettverk kan være svært potente saker som løser de vanskeligste floker, bidrar med kunnskap du ikke besitter selv, eller manifesterer seg i form av din beste kompis. En bekjent i seg selv har liten opplevd verdi for begge parter. Derimot vil det ofte være mulig å utvikle en kontakt til samarbeidspartner eller nær relasjon. Kanskje personen du møtte sist yrkesmesse blir din følgesvenn gjennom livet, eller personen du møter på bussen blir den som tilbyr deg jobb. Under finner du en rekke arenaer i regionen som er åpen og tilrettelagt for at du skal kunne utvikle en relasjon med spennende mennesker. Nettverk Stavanger etablerte for noen år tilbake er et åpent nettverk arrangert av frivillige. Det er gratis å være bruker selv om noen eventer koster litt for å dekke servering. Nettverk Stavanger består av tre deler. En mixer som arrangeres tre ganger årlig, tilrettelagt for de som vil utvide sitt profesjonelle nettverk hvor hovedfokus er mingling. Videre er det en mentor-ordning hvor frivillige toppledere stiller sin kunnskap, tid og nettverk tilgjengelig for heldige personer som ønsker veiledning. Du kan enkelt sende inn søknad om å få mentor via nettsiden. I tillegg er det International Club som byr på en rekke sosiale tilstelninger gjennom hele året for den som liker det kulturelle og sosiale. Næringsforeningen arbeider for å utvikle næringslivet i regionen gjennom en rekke ulike tiltak. Her er det mulig å melde seg inn for 500 kroner i året som gir rabatt på ulike eventer i tillegg til at du får Rosenkilden tilsendt. Næringsforeningen arrangerer en hel rekke eventer i området deriblandt Pulpit. Eventene varierer i type, tema og formalitet. Trolig vil du finne at enkelte er åpne for alle. Er du BI-student/Alumni er det gratis å

delta på lederskolen som arrangeres én gang i måneden i samarbeid med BI og næringsforeningen helt gratis.

Frokostmøter og åpne foredrag er en gullgruve for deg som ønsker faglig påfyll samtidig som du ønsker å stifte nye bekjentskap. En god del bedrifter arrangerer såkalte frokostmøter eller åpne foredrag hvor formålet i stor grad er å stille bedriften i godt lys mens de presenterer en faglig givende og dagsaktuell sak. Her møter du mange representanter fra bedriften, engasjerte personer og en og annen streifer. Disse kan være vanskeligere å få øye på men et tips er å holde øye med Facebook- og LinkedIn-profilen til et selskap du er interessert i. I tillegg kan det være et lurt tips å følge med på skolens nettsider for spennende foredrag du kunne tenke deg å besøke, alltid gratis. Messer er en utrolig bra måte for å komme hjem med en haug nye bekjente. Oljemessen OTD som gikk av stabelen for to uker siden var gratis for alle studenter og gir deg direkte tilgang på alt fra foredrag til ledere for de enkelte firma. Benytter du ikke messer som OTD og ONS så har du virkelig gått glipp av noe. Sist men ikke minst er det viktig å behandle menneskene du møter som mål i seg selv fremfor verktøy til å nå et annet mål. Den gyldne regelen er å gi å ta, gjerne med trykk på å gi for at en relasjon skal utvikle seg over tid. Ser du en som spiser matpakken alene kan det være lurt å ta en prat. Ikke bare gir det en bra dag og god gjerning du møter trolig et herlig menneske. Så ut å bli kjent!

S


16 nyheter

FERDIG: Bjørn Harald Lye gir seg som leder for Røde Kors-ordningen «Buddy», men vil allikevel fortsette å jobbe for de internasjonale studentenes velferd.

Ildsjelen gir seg Bjørn Harald Lye gir seg etter fire år som leder og ildsjel for Røde Korsordningen «Buddy». Neste sommer gir han stafettpinnen videre. «Jeg vet oppriktig talt ikke om jeg klarer å gi meg, men gir det et forsøk.» – Bjørn Harald Lye

avtroppende leder for «buddy»-ordningen

buddy •

Samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger Røde Kors.

Startet opp for å gi de internasjonale studentene i Stavanger en positiv start på oppholdet i byen.

Bjørn Harald Lye gir seg som leder for ressursgruppen i prosjektet; en gruppe som består av fire personer, inkludert leder.

Bjørn Harald Lye har engasjert seg for de internasjonale studentene i Stavanger helt siden 2003. Da var han med på å frakte nye, tilreisende studenter fra flyplassen til studenthyblene sine. – Jeg skjønte allerede da at vi ikke bare kunne sette disse flotte studentene av, og si lykke til videre, sier Lye. Han valgte den gang å bruke all sin fritid på å ivareta studentene. I 2009 leste han i SmiS om samarbeidet mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og Røde Kors, og oppstarten av Buddy-ordningen. – Jeg hev meg på. Det var en måte å videreføre mitt engasjement for de internasjonale studentene, forteller Lye. positiv start Buddy-ordningen ble etablert for å gi de internasjonale studentene en positiv start på studieoppholdet i Stavanger. Blant annet arrangeres det samlinger, spillkvelder, filmkvelder og juleavslutning. Lye er leder for ressursgruppen i prosjektet, og nå er han klar for å gi stafettpinnen videre til andre engasjerte. – Etter ti års engasjement for internasjonale studenter, har jeg selv blitt 31 år. Av og til kjenner jeg litt på aldersforskjellen, og så er det veldig tidkrevende. I tillegg er det det at hvis jeg skal komme i den situasjonen at jeg er så drittlei at jeg «skakk-kjører» prosjektet, så er det bedre å gi prosjektet fra seg mens vi er på topp. Jeg har tilkjennegitt at jeg vil trekke inn årene i løpet av dette skoleåret, sier Lye. Arbeidet med Buddy-ordningen har for Lye vært helt topp. – Jeg har storkost meg, det har vært en fest fra ende til annen. Jeg vet oppriktig talt ikke om jeg klarer å gi meg, men gir det et forsøk. Jeg har hatt mine beste ti år med dette engasjementet, og fått venner for livet fra hele verden. Jeg er evig takknemlig for å ha fått denne muligheten, forteller Lye. oppfordrer til engasjement Det er ikke klart hvem som vil overta som leder for ressursgruppen; en gruppe som består av fire engasjerte personer, inkludert leder. Lye oppfordrer engasjerte mennesker til å ta kontakt hvis de kunne tenke seg å fylle det frivillige vervet. – Absolutt, det må de gjerne gjøre! Enten kan du ta kontakt med meg, eller med Ragnhild Bjåstad i Stavanger Røde Kors. Lye har allerede møtt litt motstand i den forstand at folk ikke ønsker at han skal slutte. – Jeg tar det som en tillitserklæring. Men av og til må jeg tenke på

meg selv foran alt det andre, så jeg må gi meg mens jeg enda er topp motivert for å jobbe for de internasjonale studentene, forteller han. lojal Studentprest ved Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), Stefan Emmerhoff, kan ikke tenke seg noen som er mer lojal enn Bjørn Harald Lye. – Jeg håper vi kan finne noen som kan gå inn og gjøre litt av det han gjør. Han kan ikke erstattes, men vi må finne noen som kan gå litt i hans fotspor, forteller Emmerhoff. Han holder fast ved at Lye har gjort en fantastisk innsats for de internasjonale studentene, noe han også fikk Begeistringsprisen for i 2010. – Han har virkelig et hjerte for internasjonale studenter. Jeg har lyst til å løfte ham opp i skyene, sier Emmerhoff. skape sosiale aktiviteter Frem til Lye gir seg neste sommer, blir det både spillkveld og juleavslutning i regi av Buddy. I tillegg skal det også planlegges aktiviteter for våren 2014. – Da kommer det jo en del nye internasjonale studenter som er tilknyttet lærerhøgskolen, sier Lye. Selv vet han ikke helt hva fremtiden bringer når han blir ferdig med «Buddy». – Jeg bruker all min fritid på Røde Kors, så enten blir det mer engasjement for Røde Kors eller litt mer fritid på meg, sier Lye. – Hva kreves det av den som blir ny leder for ressursgruppen i «Buddy»ordningen? – Først og fremst noen som har et engasjement, og som synes det er greit å lage sosiale aktiviteter for andre. Mye av jobben går ut på å skape sosiale aktiviteter som både norske og internasjonale studenter kan ta del i. Målet er å bringe de forskjellige kulturene litt tettere sammen. Det er ingen formelle krav, rett og slett bare at man er engasjert i å gjøre hverdagen litt bedre for studentene.

tekst Ingvild Siglen Berger | foto Kim Goksøyr Strande

S


nyheter 17

GLEDER SEG: Studentene Astri Marie Sterner og Kjersti Gravdal Steen ser fram til at det nye laboratoriebygget skal bli ferdig.

Nytt lab-bygg for byggingeniører Området på campus nord for Kjølv Egelands hus har vært en byggeplass i lang tid. Selv om de fleste tar bussen forbi byggeplassen hver dag, vet de færreste hva som faktisk bygges. Sannheten er at det er et nytt laboratoriebygg, primært for studenter innen byggfagmiljøet. «Dette vil bedre arbeidsmiljø og arbeidsforholdene for både studenter og ansatte.» – Gro Sokn

fakultetsdirektør ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet

Laboratoriebygget vil for det meste bli brukt av studenter som skal bli byggingeniører innen teknisk planlegging, konstruksjonsteknikk eller byutvikling og urban design. Disse studentene har til nå for det meste holdt til i paviljonger som ligger rett ved inngangen til SiS sportssenter. De nedslitte og gamle paviljongene skal nå bli byttet ut med et helt nytt laboratoriebygg. – Dette vil bedre arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene for både studenter og ansatte, mener Gro Sokn, fakultetsdirektør ved det teknisknaturvitenskapelige fakultet. skulle være midlertidig Studentene Astri Marie Sterner og Kjersti Gravdal Steen fikk høre om det nye laboratoriebygget som skulle komme allerede da de startet førsteåret på det treårige bachelorprogrammet i byggingeniør, urban design. Nå går de sisteåret, og bygget står fortsatt ikke ferdig. – Det ble sagt at paviljongene bare var midlertidig, men det har tatt lang tid med bygget. I paviljongene er det så dårlig klimaanlegg, så vi trenger et nytt bygg, sier Sterner (24). Kjersti Gravdal Steen (23) sier seg enig, og synes det blir veldig spennende å se hvordan det blir. Hun peker også på at det blir deilig å få et eget sted og være for byggingeniørene. Selv om jentene har fått vite at det vil komme et laboratoriebygg, vet de ikke hvordan det kommer til å se ut. Selv håper de det rommer mange grupperom, med tanke på at de driver mye med prosjektarbeid i grupper.

5 på campus Navn: Kari Sørgaard Alder: 20 Studium: Årsstudium i sosiologi 1.

Jeg tror det er en lab for petroleum.

Navn: Øyvind Øyre Alder: 21 Studium: Økonomi og administrasjon 1.

Studentboliger kanskje.

samarbeid I tillegg til laboratoriebygget skal det også bli satt opp et tilbygg, der et nytt transmisjons- og elektronmikroskop (TEM) skal stå. Dette er et mikroskop som det har blitt snakket om lenge, og flere fagmiljøer innen fakultetet gleder seg til det skal komme på plass. De nye lokalene vil gjøre det lettere å få bedre samarbeid med industri og arbeidsliv, som er viktig for studentene med tanke på læring og videre karriere. – Det er viktig for læringsmiljø og studenttilstrømning, og også for tiltrekning av nye fagfolk, at vi kan tilby oppdaterte og moderne lokaler og infrastruktur, som legger til rette for fleksible læringsmetoder, og mer og bedre forskningsaktivitet. Jeg vil tro at trivselen både blant ansatte og studenter vil øke betraktelig, sier Sokn. Byggearbeidet skal stå ferdig til innflytting ved semesterstart høsten 2014 hvis alt går etter planen.

tekst & foto Linn Christoffersen

1. Vet du hva som bygges på campus, nord for Kjølv Egelands-hus?

Navn: Nina Karlsen Alder: 18 Studium: Forkurs ingeniør

Navn: Elisabeth Ellingsen Alder: 19 Studium: Forkurs ingeniør

Navn: Bjørn-Christian Ørnholt Alder: 22 Studium: Biologisk kjemi

1.

1.

1.

Aner ikke, men jeg håper det er flere parkeringsplasser.

Det vet jeg ikke, men jeg håper også det er flere parkeringsplasser.

Vet ikke, men jeg går ut i fra at de bygger en slags lesesal med tanke på at det er altfor lite plass her.

foto Kathinka Hartwig

S


18 nyheter

Nyhetskaffens nye trakter Avtroppende nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande har traktet over 150 liter kaffe i løpet av det siste SmiS-året. Nå skal Rebecca H. Münster fylle opp kaffekannene. «Jeg har prøvd å være aktiv fordi jeg har siktet meg inn på en redaktørjobb, pluss at det er gøy å holde på med.» – Rebecca H. Münster påtroppende nyhetsredaktør

«Jeg tror hun kommer til å gjøre en kjempejobb. Det virker som hun har stor arbeidskapasitet.» – Kim Goksøyr Strande avtroppende nyhetsredaktør

– Det er en skam hvis kanna står ubrukt, sier en noe bekymret Kim Goksøyr Strande når han nå overlater stillingen som nyhetsredaktør i SmiS til Rebecca H. Münster. Ferskingen kan heldigvis berolige Strande. Kaffetradisjonen fortsetter. – Hvis jeg får god opplæring på kaffekokeren. Jeg er god på pulverkaffe, men ellers vet jeg ikke hva jeg gjør, sier hun. fint år Strande har nå vært ansatt som nyhetsredaktør i ett år. Han slurper i seg dagens åttende kaffekopp mens han forteller om hvordan året har vært. – Det har vært et fint år. Det er et fantastisk hyggelig miljø her. Det skjer mye moro, og det er sosialt, sier sunnmøringen, som nå får en annerledes hverdag. – Det blir merkelig å se hvordan det blir å leve i en hverdag uten at SmiS tar en god del av tiden. I tillegg får jeg fri i helgene. En SmiS-redaktørs jobb innebærer nemlig å produsere avis annenhver helg. Nå skal Strande endelig få sett litt Premier League igjen. – Nå kan jeg begynne å se mitt favorittlag, Liverpool, mye oftere. 23-åringen innrømmer at jobben har gått litt ut over journaliststudiet, for nyhetsredaktørstillingen krever mye tid. Bedre ble det ikke da han sluttet å snuse. – Det var helt forjævlig, sier han. Men nå er han stolt av over fem måneder uten ”jølstring”. Kanskje har den imponerende mengden kaffe vært en slags erstatter for tobakken. gleder seg – Jeg tror det blir utfordrende, spennende og lærerikt, og jeg gleder meg veldig til å komme i gang med jobben, sier Rebecca H. Münster om sin nye stilling, like etter hun har tømt sin første offisielle kaffekopp som nyhetsredaktør i SmiS. Den 20 år gamle journaliststudenten fra Kongsvinger er klar for å ofre en god del fritid for SmiS. Hun søkte på jobben fordi hun ser på det som en unik læremulighet. Hun liker å være aktiv, men nå vil hun ha mer ansvar. – Og da tror jeg denne stillingen passer meg bra. Nå kan jeg delegere arbeid og være litt sjef, sier hun. Münster er fornøyd med slik SmiS fungerer i dag – både med tanke på kaffen, men også nyhetsdelen av avisen. Likevel er det småting hun vil endre litt på, og da spesielt i sportsdelen. – Jeg vil ha litt flere saker som interesserer både gutter og jenter,

ikke bare fotball og hockey, sier hun. Men ikke få panikk, karer. – Det blir fortsatt bra stoff for gutter også, sier hun. skryt Den kaffeavhengige, avtroppende nyhetsredaktør Strande er full av lovord om sin arvtaker. – Rebecca har stått veldig på siden hun startet på studiet. Hun har utmerket seg med gode og tunge saker, noe alle oss i redaksjonen har blitt imponert over. Hun var en veldig god kandidat til jobben, skryter han, deljer ned kaffekopp nummer ni for dagen, og fortsetter: – Jeg tror hun kommer til å gjøre en kjempejobb. Det virker som hun har stor arbeidskapasitet. SmiS’ nye nyhets- og kaffeansvarlige setter pris på ordene fra sin forgjenger. – Det er veldig koselig å høre, sier Münster. – Jeg har prøvd å være aktiv fordi jeg har siktet meg inn på en redaktørjobb, pluss at det er gøy å holde på med. Jeg har lært mye så langt, forteller hun. nye varmdrikker Strande forteller at han når han nå gir seg som nyhetsredaktør, kommer folkene i redaksjonen til å være det han savner mest – i tillegg til kaffen, selvsagt. Den slitte trakteren har fått kjørt seg under sunnmøringens regime, og den rosa kanna har blitt fylt opp godt over 150 ganger det siste året. Han trakk et lettelses sukk da han fant ut at Münster liker kaffe. – Jeg er glad for at den nye redaktøren drikker kaffe, sier han. Men Münster har store planer for varmdrikktilbudet hos SmiS-redaksjonen, og velger å satse eksotisk i tillegg til å opprettholde kaffeproduksjonen så snart hun får trakte-opplæring. – Kanskje te kan bli et alternativ, sier hun. Men hva sier gamlefar Strande til dette, mon tro? – Et utelukkende positivt tiltak. Jeg applauderer engasjementet, sier han.

tekst Jens S Bessesen | foto Stian Skjerping

S


nyheter 19

UiS-student valgt inn i ISUs landsstyre

DET NYE LANDSSTYRET: Fra venstre: Daniel Hernández Iniesta (Spain -Vice President of Union Development), Leah Hayward (Canada -Vice President of Public Relations), Abbas Ahdal Sharif (United Kingdom - National President), May Borbon (Philippines - First Vice President) and Gagan Chhabra (India - Vice President of Academic Affairs and Welfare).

Da ISU (International Students Union) møttes i Oslo 18 - 20. oktober for å velge nytt landsstyre, ble UiS-student Daniel Hernández Iniesta valgt inn som visepresident. «Det å arbeide med å forbedre integrasjonen til alle internasjonale studenter er noe jeg setter veldig høyt.» – Daniel Hernàndes Inesta visepresident i international students union (isu)

isu norway •

En uavhengig demokratisk, non-profit organisasjon

Drevet av og for internasjonale studenter

Har lokale mellomorganisasjoner ved 31 institusjoner for høyere utdanning i Norge

Daniel Hernández Iniesta fra Spania er en aktiv student. I tillegg til å studere det norske språket ved Universitetet i Stavanger, er han også engasjert i studentpolitikk. Iniesta har tidligere vært leder for ISU Stavanger, og er den andre studenten fra Stavanger som har blitt valgt inn i ISUs landsstyre. ISU er en studentpolitisk organisasjon som ønsker å tilrettelegge interessene til alle internasjonale studenter i Norge. spent og fornøyd Iniesta legger ikke skjul på at han er utrolig fornøyd med å bli valgt inn i landsstyret, og er spent over sitt nye verv. – Jeg er veldig glad og fornøyd over å bli visepresident i ISU. Nå er jeg veldig motivert for å være en aktiv del av ISUs landsstyre, et styre som er sammensatt av fire andre fantastiske personer. Jeg ser fram til å jobbe for alle internasjonale studenter i Norge, sier spanjolen. Iniesta forteller videre at integrasjon er spesielt viktig for ham. – Det å arbeide med å forbedre integrasjonen til alle internasjonale studenter er noe jeg setter veldig høyt. bindeledd Stemmeprossessen i ISU fungerer slik: Det sittende landsstyret kaller inn delegater til ISUs nasjonale årsmøte, og hvert lokallag sender to delegater. Det er disse delegatene som så stemmer frem et nytt landsstyre. Iniesta ble ved årets møte valgt som visepresident, og han forteller at han ser fram til å jobbe med sine nye arbeidsoppgaver. – Hovedjobben min nå framover vil være å koordinere de 31 lokallagene til ISU, og å være bindeleddet mellom dem og landsstyret. Jeg skal også jobbe med å oppdatere ulike dokumenter for ISU, som for eksempel «Strategic Plan for Inclusion of International Students in Norway». I tillegg skal jeg

blant annet fortsette å jobbe med studentparlamentet, og jobbe med ulike prosjekter, forteller han, og fortsetter med å snakke om planene framover. – Vi ønsker for eksempel å organisere en aktivitetsdag i Oslo der karriere og entreprenørskap står i fokus. Tanken er at vi får ulike firmaer til å komme å snakke om hvordan internasjonale studenter kan bli inkludert i det norske jobbmarkedet og hvordan dette kan påvirke deres integrasjon som innvandrere i Norge, forklarer Iniesta. mer innflytelse Videre forklarer Iniesta at den nye stillingen vil resultere i mer arbeid og ansvar, men at den på samme tid vil gi ham mer innflytelse i organisasjonen. – Ja, jeg får nok mer innflytelse i denne stillingen. Jeg tror også at de erfaringene jeg tilegnet meg som leder av ISU Stavanger vil komme godt med. Denne nye posisjonen gir meg mer ansvar, og jeg representerer nå internasjonale studenter i hele Norge. Som en del av landsstyret vil jeg naturlig nok få mer innflytelse, og jeg vil kunne ha innvirkning på samarbeid med ISU for å forbedre hverdagen til internasjonale studenter i Norge på et sosialt og akademisk nivå, sier han.

tekst Anders Rage | privatfoto

S


20 balløya

Avskrivingens tåpelige kunst Yaya Touré mener Liverpool er en større gullkandidat enn Manchester United denne sesongen og avskriver dermed forrige sesongs ligamestere. Yaya, han om det. – Manchester United vil få det veldig tøft med å forsvare tittelen fordi klubben har en ny manager og de sliter virkelig under David Moyes, blir Touré sitert på, ifølge The Daily Mirror. Allerede her er det tillatt å spørre seg selv om Yaya har mistet siste rest av sunn fornuft. Det er ikke til å stikke under en stol at Manchester City vant Premier League på mest dramatisk vis i 2011/2012-sesongen, og sendte Manchester United-fans gråtende til sengs akkurat denne forferdelige aftenen i mai. Likevel, som også poengtert i Sir Alex Fergusons nyeste bokprosjekt, slapp City seg ned neste sesong og sørget nesten egenhendig for at United vant ligaen så fortjent og så overlegent at den blå delen av Manchester ble stirrende i beundring mot den røde siden mens de tenkte: «Hvorfor klarer ikke vi å få til dette?». City var nemlig fornøyd med å ta skalpen på Ferguson og co én sesong. Det holdt. Det er nettopp der det skurrer for håpefulle City-fans verden over, til tross for at det finnes et fåtall av dem. Touré prøver seg her med et aldri så lite psykologisk prosjekt, noe han definitivt bør holde seg for god til, og heller sørge for å bli skadefri en hel sesong og bidra på en ordentlig måte.

verden hvor det å avskrive Manchester United er som å ha en for aggressiv rottweiler i huset. En dag kommer det og biter deg i ræva, både billedlig og bokstavelig talt. – Liverpool er en større trussel fordi de har en svært sterk tropp, og ikke minst en fantastisk spissduo. Luis Suarez og Daniel Sturridge scorer på bestilling, fastslår Touré. Liverpool er en større trussel. Tygg på den. En klubb som knapt har karret seg over sjuendeplass de siste ti sesongene skal plutselig ta gull? For å ta et gull kreves kontinuitet, noe City og selv spillerne viser at de ikke har den fjerneste anelse på hvordan gjøres. Det er noe ironisk, men også forståelig av ivorianeren å flagge slikt svada. Den «fantastiske» spissduoen til Liverpool er faktisk ganske ålreit å trekke fram. Spørsmålet er bare om S&S, Suarez og Sturridge, klarer å prestere sammen over en hel sesong. I en klubb som hadde sin storhetstid lenge før jeg ble født og så vidt har karret seg på beina igjen er dette usannsynlig. Robin Van Persie og Wayne Rooney i United-drakten kan bare bli bedre og bedre utover sesongen. S&S har allerede spilt ut sine kort. Da gjenstår det å spille bra – i over 30 serierunder til. Da denne ukens Balløya gikk i trykk var City foran United med to poeng. Skal man følge Tourés logikk bør man også avskrive dem, eller?

For hvilken logisk brist er det ikke å avskrive forrige sesongs ligamestere allerede etter ni serierunder? Det er som å hevde at julen ikke kommer i år. Klart den kommer, 24. desember er julaften, sist jeg sjekket. Jeg flagger på ingen måte at det er gitt at United tar seriegullet også i år, men vi lever i en av Hein Georg Ferkingstad Haram | smis-spaltist og manchester united-supporter

S


foto Lars Kristian Aalgaard

sport

Sandnes-studentene Flere av spillerne på Sandnes Ulf kombinerer eliteseriespill med studier. Les mer om spillernes studenthverdag og hvorfor Fredrik Torsteinbø (t.h) valgte å avslutte sine UiS-studier på neste side.


Lars Kristian Aalgaard

22 sport

STUDENT: Sandnes Ulf-kaptein Aksel Berget Skjølsvik studerer økonomi ved Universitetet i Stavanger, noe han synes fungerer fint.

– Fotballen først Fire Sandnes Ulf-spillere kombinerer eliteseriefotball med studier ved Universitetet i Stavanger (UiS). Samtlige vet at det finnes et liv etter fotballen – men for øyeblikket er idretten det aller viktigste. – Fotballen kommer først. Hvis det krasjer med forelesning, så er jeg aldri i tvil om hva jeg prioriterer, sier Vegard Aanestad (26), som er forsvarsspiller i Sandnes Ulf og studerer endringsledelse ved UiS. Han velger bort forelesninger flere ganger i uken til fordel for fotballtreninger med Sandnes-laget. Han forteller at utfordringen med å kombinere studier med toppfotball, er at han får mindre tid til egentrening. I Sandnes Ulf har de én felles trening til dagen, i motsetning til mange andre eliteserieklubber som har to. Det er lagt opp til at folk kan studere og jobbe utenom fotballen. – koster mye Nils Petter Andersen (27) sliter for tiden med en korsbåndskade som han pådro seg i vår. Han rakk bare å spille én kamp for de lyseblå etter at han kom til klubben fra EIK (Egersunds IK) i fjor. Andersen studerer bachelor i idrett og synes det går greit å kombinere det med fotballen. Han innrømmer imidlertid at han ikke vet om han hadde klart å ta studiet om han ikke var skadet. Som toppidrettsutøver må man være forberedt til trening og kamp, og kan ikke la bekymringer på skolen gå ut over fotballen – og omvendt. – Det koster ganske mye å spille fotball. Det er ikke bare å møte opp på trening, sier Andersen. klubben gir fri Sandnes Ulfs kaptein Aksel Berget Skjølsvik (26) studerer økonomi ved UiS. Han synes det er tøffere enn historiestudiet, som han studerte i Molde. På

grunn av fotballen får han bare med seg litt over halvparten av forelesningene. – Jeg kunne godt strøket på alle eksamenene om jeg visste at vi beholdt plassen i eliteserien, sier han og ler. Skjølsvik har som mål å gjøre det bra på eksamenene, og klubben har lagt til rette for at Ulf-kapteinen skal få fri fra trening når det trengs. Det er 26åringen glad for. – veldig sosialt Marius Helle (30) er angrepsspiller på Sandnes Ulf, og studerer årsstudium i historie ved UiS. Han har ingen obligatoriske forelesninger, men drar ofte til Ullandhaug etter trening. – Vi er en gjeng på laget som ofte koser oss på bokkaféen, det er sosialt og veldig kjekt. Det er fint å ha noe annet enn fotball å bruke tiden på, sier han. Helle ser ikke noen store utfordringer med å studere og spille for Sandnes Ulf, men legger frem at det selvsagt kreves selvdisiplin til egen lesing. Når eksamen nærmer seg skal han benytte seg av lesesalene ved UiS. – Fotballen er førsteprioritet, det er det som er jobben. Studiet kommer i andre rekke, avslutter han.


sport 23

Marius Helle

Nils Petter Andersen

Vegard Aanestad

Aksel Berget Skjølsvik

Alder: 30 Kommer fra: Ålgård Posisjon på banen: Spiss Antall kamper: 26 Antall mål: 5 Tidligere klubber: Ålgård, Bryne, Stabæk Studerer: Årsstudium i Historie Favorittfag: Nyere historie Verste fag: Antikken Favoritt fotballag: Blackburn Beste fotballminne: Slå Viking ut av cupen, og å holde plassen med Sandes Ulf i 2012 Verste fotballminne: Tape 7-0 mot Start Favorittsport utenom fotball: Tennis

Alder: 26 Kommer fra: Randaberg Posisjon på banen: Back/Ving Antall kamper: 24 Antall mål: 1 Tidligere klubber: Randaberg, Viking Studerer: Endringsledelse Favorittfag: Strategi Verste fag: Kvantitativ metode Favoritt fotballag: Grimsby Beste fotballminne: Opprykk til Tippeligaen Verste fotballminne: Tap i kvalikk til 2 divisjon med Randaberg mot EIK Favorittsport utenom fotball: Sjakk

Alder: 27 Kommer fra: Egersund Posisjon på banen: Midtstopper Antall kamper: 1 Antall mål: 0 Tidligere klubber: Eiger, EIK, Flekkerøy Studerer: Idrett Favorittfag: Treningslære Verste fag: Matte Favoritt fotballag: Liverpool og Flekkerøy Beste fotballminne: Debut i Tippeligaen Verste fotballminne: Skade (korsbåndet) Favorittsport utenom fotball: Vintersport

Alder: 26 Kommer fra: Åndalsnes Posisjon på banen: Midtbane Antall kamper: 85 Antall mål: 20 Tidligere klubber: Molde, RBK, Åndalsnes Studerer: Økonomi. Tidligere lærerutdanning Favorittfag: Gym Verste fag: Musikk Favoritt fotballag: Liverpool Beste fotballminne: Rykke opp med Sandnes Ulf og Molde Verste fotballminne: Bomme på straffe mot Viking Favorittsport utenom fotball: Volleyball

Savner samarbeid Obligatoriske forelesninger førte til at Sandnes Ulf-spilleren Fredrik Torsteinbø måtte avslutte studiene ved UiS. Aksel Berget Skjølsvik sier at han savner et tettere samarbeid med universitetet.

– Da jeg studerte i Molde var de mye mer interessert i å ha en dialog med oss. Slik har jeg ikke opplevd det i Stavanger, sier Skjølsvik. Han er tidligere vant med å forholde seg til én person som hjalp han med oppmelding til eksamen, og hjelp til samarbeid med å få fri fra obligatoriske forelesninger. Lagkameraten, Fredrik Torsteinbø, sluttet på lærerutdanningen i fjor fordi han måtte møte på 80 prosent av forelesningene. Det var ikke mulig å kombinere med spill i eliteserien. Hege M. Skjelbred-Knudsen, seniorrådgiver ved UiS, opplyser at toppidrettsutøvere har krav på tilpasning og at UiS har et samarbeid med Rogaland idrettskrets om dette. – Det at deler av studier er obligatoriske er nasjonale krav, og vi på UiS kan ikke gjøre noe med det. I for eksempel lærer- og sykepleierutdanningen er obligatoriske forelesninger og praksis relevant, sier Skjelbred-Knudsen.

tekst & foto Martha Wersland Nag

S


24 sport

GØY MED GOLF: UiS-studentene Cato Vevatne under aksjon på golfbanen.

Nyetablert golf på UiS Golf er den nyeste etablerte idretten som STIL-UiS nå tilbyr. Målet med ordningen er å tilby et miljø som gjør det enkelt og sosialt å spille golf for alle som måtte ønske det. «Vi har snakket sammen og blitt enige om vilkårene, de ønsker å satse på et ungt golf-miljø.» – Halvor Aalborg

uis-student og en av gründerne til uisgolf-gruppen

På en grå og regnfull torsdag formiddag, møter SmiS tre aktive medlemmer innenfor golfmiljøet ved Bærheim Golfpark i Sandnes. Halvor Aalborg, Sebastian Mørken og Cato Vevatne er alle studenter ved UiS. Aalborg er også en av gründerne til UiS-golf-gruppen som ble startet i april tidligere i år. En Facebook-gruppe har også blitt opprettet for å reklamere og rekruttere nye medlemmer. Så langt har gruppen rundt femti medlemmer som har meldt interesse til starten av neste sesong. samarbeidsavtale På en stor, åpen og svært velstelt bane fulgte vi guttene rundt, i et vær som kun signaliserte slutten på en lang golfsesong i Sandnes, for å se hva klubben hadde å tilby til nye golfinteresserte studenter. Gjennom en samarbeidsavtale mellom UiS-golf og Sandnes Golfklubb vil de som allerede spiller golf få ubegrenset tilgang til trening på driving-rangen, gratis fellestreninger med instruktør gjennom hele sesongen, gratis lån av golfutstyr og full spillerett på både hovedbanen og korthullsbanen i 2014. – Vi har snakket sammen og blitt enige om vilkårene, de ønsker å satse på et ungt golf-miljø ved Bærheim Golfklubb, sier Aalborg. Det som eventuelt kommer i tillegg er et medlemskap i en golfklubb, som vil gi en spiller tilgang til alle Norges baner etter et fullført grønt kort-kurs. – Medlemskapet i Sandnes Golfklubb koster 850 kroner, men dette er noe som kan vente og utsettes, hvis det er studenter som flytter til sommeren. På Bærheim Golfpark er det tillatt å prøvespille litt, før man velger golfklubb, sier Tom G. Fredriksen ved Sandnes Golfklubb.

målet med ordningen – Vi ønsker å gjøre det enkelt, morsomt og sosialt å spille golf, og håper at flere og flere har lyst å begynne å spille og til slutt skal kunne konkurrere med andre universiteter rundt om i landet, sier Aalborg. UiS-golf ønsker å sette opp to arrangement i året. Et studentmesterskap og et årlig «kick-off»-arrangement. Gjennom arrangementet vil det bli tilrettelagt for de allerede spillende og de som er interesserte i å prøve. For de med interesse for å starte med golf vil gruppen tilby tolv timer med gratis golfkurs, kalt «veien til golf». åpent året rundt Mellom skydekkene får vi et etterlengtet glimt av solen, og banens estetiske uttrykk kommer virkelig til syne. Tanken om å spille golf i slutten av oktober er ubegripelig for de fleste nordlendinger, men med det noe varmere klima ønsker Sandnes Golfklubb å tilby en åpen bane året rundt, dersom været lar seg holde.

tekst & foto Mark Tonkin

S


sport 25

AKTIVITET I SIS-HALLEN: Racketgruppen til STiL har denne høsten fått mange flere medlemmer.

Stor vekst i racketmiljøet på UiS Racketgruppa i STiL vokser. Folket strømmer til for å spille badminton og bordtennis, og på enkelte treninger kan det være opptil 20 deltakere. Racketsjef Osman Chaudry er svært fornøyd med gruppas vekst, men ønsker gjerne flere velkommen til trening. badminton •

I badminton spiller man på en todelt bane med nett i midten.

Poenget er å få prosjektilet til å lande på bakken på motstanderens banehalvdel.

Hver spiller bruker en racket, og man kan enten spille single eller på lag med en annen i double. Treningene til Racketsport STIL foregår i SiS-hallen hver tirsdag fra 12.15-15.00.

bordtennis •

Bordtennis, også kalt ping-pong, er en racketsport som spilles av to eller fire personer.

Spillet foregår på et todelt bord med nett i midten.

Verdens nest største individuelle idrettsgren, med omtrent 300 millioner aktive spillere.

STiL opplever i år en økt interesse, blant UiS-studentene, for racketspill som badminton og bordtennis. Racketsjefen i STiL, Osman Chaundry forteller hvordan racketsporten tidligere har vært veldig profesjonelt spisset, og at det har vært få utøvere. – Dette er jo et studentidrettslag, og vi har derfor lagt stor vekt på at alle som vil utøve sportene vår skal få et godt tilbud, sier Chundry Han forteller videre at det er viktig å følge opp nye spillere i starten, for å få de inn i miljøet. fornøyd med oppmøtet Tre badmintonnett og ett bordtennisbord er stilt opp i SiS-hallen, og det er full aktivitet blant UiS-studentene med racket. – Det er spesielt mange nye i år. Vanligvis har vi hatt seks faste spillere, men på enkelte treninger i år har vi vært opp mot 20 personer, sier en fornøyd Osman Chaudry fra sidelinja på treningen. Han sier videre at de ikke har markedsført opplegget så veldig hardt, men at en aktiv Facebook-gruppe har vært nøkkelen til oppsvingen gruppen har fått. I tillegg har de stått på stand, samt oppfordret folk til å ta med venner. små, men effektive grep I det siste har dermed Racketsport STiL gjort noen små, men svært effektive grep for å øke medlemstallene. – Det har uten tvil gitt resultater, sier Chaudry, og peker ut mot de oppmøtte. Blant dem er Viivika Ramsland og Emilie Aasen Kavli, som meldte seg inn i høst. Jeg har holdt på med badminton før, og fant laget på STiLs internettside. Jeg ble godt mottatt, sier Emilie Aasen Kavli, mens Ramsland føyer til at miljøet i gruppen er bra. Jentene er i mindretall, uten at det byr på noen problemer. – Å spille blandet med guttene er bare gøy, sier de samstemt.

med folkene her! Svendsen er en av veteranene i Racketsport StiL. Han synes det er svært gledelig med så mange nye i år. Svendsen gir SmiS’ utsendte noen tekniske tips. Det hjelper visst ikke så mye, for Svendsen banker oss begge i en kamp til elleve. Han slår fast at trening er det eneste som hjelper for å lykkes.

«Vi har gjort en god jobb med å rekruttere medlemmer så langt i år, men alle som vil spille skal bli tatt godt imot.» – Osman Chaundry racketsjef stil

rask fremgang – Fremgangen kommer egentlig ganske fort, etter omtrent tre treninger har de fleste kommet seg opp på et ganske respektabelt nivå, sier Passakorn Svendsen, en veteran i Racketsport StiL. Nå håper Racketsjef Osman Chadury på enda flere medlemmer. – Selv om vi satser bredere nå enn før, så inneholder treningene både øvelser, kamper og oppfølging av ferske utøvere. Vi har gjort en god jobb med å rekruttere medlemmer så langt i år, men alle som vil spille skal bli tatt godt imot, sier Chaudry.

– veldig gøy Stéphane Serre en av de som har slengt seg med i racketgruppa denne høsten. Franskmannen er enige med jentene når det kommer til både spillet og miljøet i gruppa. – Det er veldig gøy å spille her. Utstyret er bra, og det er gøy å spille tekst Sjur Skjelbreid Førland | foto Tore Eirik Havnen Johansen

S


7. november

GRAVEYARD (S)

+ SUPPORT: SPIRITS OF THE DEAD 8. november

LISSIE (US)

SmiSstudentcribs

10. november STAVANGER FILMKLUBB

LØP LOLA LØP 11. november

DANKO JONES (CA) + SUPPORT: BOMBUS (S) 12. november INDIE VÅR HAGE

WEEKEND (US/SLUMBERLAND) 14. november INDIE VÅR HAGE

CALIFONE (US) & SPECIAL GUEST

TONY DEKKER (CA) GREAT LAKE SWIMMERS 15. november

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN

SmiS vil hjem til deg! Bor du i en flott leilighet? Eller kanskje en leilighet med sykt mye rare ting i? Da ønsker SmiS-studentcribs å besøke deg! Kontaktinfo: Telefon: 47419999 E-post: smis@smis.no

16. november ROCK NOIR

HELLDORADO THE BRIGADE 22. november

SIGURD JULIUS 29. november

GHOST (S)

+ SUPPORT: DEAD SOUL (S) OG NIGHT (S) 30. november

HOSTILE TERRORTORY BAND BATTLE

BILLETTSALG, INFO, MER PROGRAM

FOLKEN.NO

SmiS | Studentmediene i Stavanger


kultur

Første gang i

Stavanger Donkeyboy har aldri spilt i stavanger før. Fredag 1. november spilte de på folken. Les mer på side 34.

foto Julie Reneé Buene


28 kultur

«Haters gonna hate»

Marte Antonesen kulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Man kan bare ikke gjøre noe riktig som norsk ungdom.»

Som reklamen til Imsdal sier, vi har mange merkelapper: Curlinggenerasjon, millennium-generasjonen, y-generasjonen, glasur-generasjonen (!?), oljebarna, generasjon status quo og generasjon meg. Eller rett og slett dagens ungdom. Jeg har lyst å si kjært barn, mange navn, men det er lite kjært med de tilnavnene. For er det én ting som er generelt forhatt i samfunnet, er det ungdommen. Det er ikke et nytt fenomen. Det er en ond sirkel som har gått igjen og igjen i ualminnelige tider.

Men selvfølgelig, en sak har alltid to sider. For hvordan passer det inn at vi bortskjemte ungdommer i Norge har nådd et historisk lavt nivå økonomisk? Nesten alle studenter er enten nødt til å ha en jobb ved siden av studiene, eller bli støttet av foreldrene. Det er ikke for å opprettholde den eksklusive livsstilen i penthouset med jacuzzi, eller å holde seg oppdatert på Pradas siste kolleksjon. Om folk vil se hvor pengene går, kom inn i hyblene våre og se på stabelen av nudler og first price-varer.

Det er mye vi blir anklaget for. Først og fremst den klassiske: «dagens unge er late og får alt servert på et sølvfat». Noe som er like irriterende å høre på som diskusjonen om slektstreet, feminisme og været. Men det bare begynnelsen på hva som er galt med oss. Vi fester vekk livet, med lange reiser og dyre vaner. Fra vi var små har vi blitt hjernevasket til å tro vi er spesielle og kan bli presidenter, superstjerner og økonomer alle sammen. Ting som de store verdensproblemene ofrer vi ikke en tanke.

Det sitter i dag tretti mennesker i fengsel i Russland, etter å ha prøvd å bevare Arktis, i Europas gater går unge i protest for en krise vi ikke skapte, men må ta konsekvensene av. Og det er ikke alle som liker Justin Bieber. Så noen verdensproblemer har vi altså fått med oss.

Det har også blitt sagt at vi er den kjedeligste generasjonen som har vært. I følge de langt eldre (og dermed visere) sosiologiprofessorene, er vi en generasjon som står stille, og ikke vil ha forandringer. Selv tenåringsidolene har blitt kjedelige. Fra å være anarkistiske og opprørske rockere til kristenfundamentalister. Ja, det var Justin Bieber de brukte som eksempel. Er det ikke å gjøre opprør mot foreldrene også galt nå? Det at vi har et bedre forhold til dem, går i mer eller mindre like klær er også blitt en feil ting. Man kan bare ikke gjøre noe riktig som norsk ungdom.

Jeg sier ikke at alt som blir sagt om oss er løgn. Jeg håper bare vi en gang kan vise at vi er mer nyansert enn hva som ofte kommer frem. Og jeg håper vi vil kunne se hva som er bra med den generasjonen etter oss. Men mest sannsynlig vil vi falle inn i statistikken, sitte i gyngestolene mange år fra nå og tenke: «Dagens ungdom er late og får alt servert på et sølvfat.»

leder

Silicon Stavanger Valley One of the most appreciated things at UiS is, as I call it, a culture of cooperation. Some of you may have no idea what I`m talking about, so I’ll share some thoughts based on my previous educational experience. In my country, I was talking with a friend of mine who used to work as a research assistant at the university. It’s an entry position for people who starts a PhD degree and assist the professors. He said the university could be a really cool place to work, but the worst thing is dealing with the hundreds of students who come to his office and think that their problems are the most important. It’s supposed to be a joke, but it showed the attitude of the crew and the top management. We were just a mass of people that supplies the institution with subvention from the gouvernment. In that country more means better. At UiS teachers and students act like partners. We were given an amazing facility with open space, open classes and equipment that we can use anytime. The university does not utilize every free square meter of space. And it’s not like creating the space where the people just wait for the lectures. Actually this is the area where the main part of studies takes place. These smart people know that we have a lot of group assessments to do or that we simply want to sit for a while. This attitude gives the effect, and as a consequence, a very healthy educational system. We are not treated like suppliers of money but more like grantees. We are learning how to work with each other without negative feelings about the organization. We don’t need to fight for our rights, and science, development and creation are our main concerns. For me, of course, it’s amazing. A couple of years ago I heard stories about this legendary system of open education, but never experienced before. I was told that this concept was

PiotrS corner

invented by hippies in US and after 69’ these young kids with freedom in the back of their mind started to run their own companies and educational centers. The style of life was transposed to the business and technical developments. That was a foundation for a Silicon Valley and being honest.

«A couple of years ago I heard stories about this legendary system of open education, but never experienced before.» Every time I’m walking through the campus I feel this surrounding gives me a serenity. Problems don’t exist, we have only the challenges that can be solved with support of colleagues, cutting edge technology and the most excellent tool we have – our brain. And actually two parts of it that can be equally developed at UiS. Let’s start from the left brain: analytic thought – shopping at Kiwi, logic – buss schedules, language – international students (hehehe), science & math – and Kjølv Egelands hus. And right brain features: holistic thought – intuition – waiting for results of the exam, creativity – writing for SmiS and art & music – Tappetårnet & Folken, of course! Which one would you like to develop now, young genius? tekst Piotr Tepka

S


kultur 29

Litteraturuka på Sting Jon Michelet snakket om et liv fylt av historier, og Tore Renberg setter pris på at folk blir beveget av bøkene hans. Litteraturuken på Sting var full av gode ord og gode forfattere. Med stor innlevelse leser Jon Michelet om krigsseilerne – avsnitt som får publikum til både å lytte og le. Etter en halvtime stiger han ned fra det lille podiet til høylytt applaus, går slalåm mellom bordene, og setter seg ned i den trange trappen som leder opp til annen etasje. Han holder et medtatt eksemplar av sin egen bok i hånden, og legger den ned i den sorte dokumentmappen han har sittende ved siden av seg. lenge siden sist I kveld er første gang siden 1998 at Jon Michelet er på Sting. Den gangen var det sammen med Dag Solstad i anledning en bok de skrev om fotball-VM. Denne gangen handler det om en litt annen type bok. Michelet er aktuell med andre bind i serien om de norske krigsseilerne, og han forteller at selv om det tok kun ett år å skrive selve boken, ligger det mye arbeid bak. – Det ligger et helt liv fylt av å høre på historier og seile sammen med krigsseilerne bak denne boken. Det å skrive den er bare en liten del av prosessen. Når Michelet skriver er det kun ett sted han kan være – helt alene i huset sitt i Østfold med sin egen PC og litteraturen innenfor rekkevidde. Han må være der, det er bare der han får det til. Når han skriver prøver han å ikke tenke på hva alle andre vil komme til å synes, han bare kjører sitt eget løp. Som et resultat av det kom det fineste komplimentet han noen gang har fått. En journalist i Dagbladet skrev at boken hans kanskje ikke er perfekt skjønnlitteratur, men dæven som det virker. Michelet bokser armen ut i luften og smiler. – Men dæven som det virker!

en gammel kjenning Etter Michelet er det Sindre Ekrheims tur. Stavangermannen står stille i rommet og leser dikt fra samlingen sin. Stemningen er mer dempet nå enn da Michelet snakket – nesten dramatisk. Hanne Bramness og Dag Solstad inntar plassene etter Ekrheim, før det til slutt er Tore Renberg. Dette er ikke Renbergs første tur på Sting. Fra han debuterte i 1995 har han vært her nærmere 15 ganger, og han liker publikummet her. De lytter og følger godt med. Renberg er kledd i sort, og det grå håret skinner i lyset fra en utelampe. Han snakker engasjert om litteraturtilbudet i Stavanger, om at Litteraturuka på Sting har en fin varme over seg, at Kapittel har gode debatter, men at han likevel savner et litteraturarrangement med litt kjappere tempo og for det litt yngre publikummet. – Det er vanskelig å si konkret hva slike litteraturarrangementer betyr for byen, men med en gang du tar det vekk, så merker du at det mangler noe. det som gjør det hele verdt det For at en bok skal være god trengs noe særegent, mener Renberg. Noe med et personlig trøkk. Han sier at det samme gjelder for bøker som for musikk – at når du digger noe så er det fordi det bare er den personen eller det bandet som lager det som kan lage det. I likhet med Michelet har også Renberg fått gode komplimenter gjennom sin karriere. Han forteller at det en gang kom en gutt til ham og sa at han hadde hatt det veldig vondt, men at han hadde overlevd på grunn av «Kompani Orheim». Han hadde hatt boka liggende i senga det siste året, som en slags trøst. Tore mener det er sånne ting som gjør at det er verdt å holde på. At folk blir beveget. – Hadde jeg merket at det var likegyldighet der ute, så hadde jeg pakket sammen og funnet meg en annen jobb.

tekst Tone Helene Oskarsen | foto Stine Serigstad

S


30 kultur

Ă˜ko-vennlig eleganse i Domkirken Leila Hafzi var hovedattraksjon under motevisningen i Stavanger domkirke, og viste frem praktfulle kreasjoner i verdige omgivelser.

Domkirken var stedet for moteshow og midtgangen ble brukt som catwalk.


kultur 31

Det begynte tidlig å fylle seg opp utenfor domkirken en kjølig søndag ettermiddag. Vordende bruder og moteinteresserte var klare for moteshow i domkirken, hvor midtgangen ble brukt som catwalk. Da alle omsider hadde funnet plassene sine, senket stillheten seg, og en enslig hvitkledd ung kvinne, akkompagnert av tonene fra både fiolin og piano, nærmest svevde over midtgangen mot alteret. Den eneste lyden man hørte bortsett fra musikken var kameraene, samt pusten fra et trollbundet publikum. Og så var vi i gang! Den ene kjolen etter den andre, alle verdig en prinsesse. – Jeg har alltid veldig høye forventinger, og jeg tror det er derfor at ting blir så bra som de blir, sier kjoledesigner Leila Hafzi. Det er første gang en brudevisning av dette kaliber blir satt opp i Stavanger, og Hafzi er godt fornøyd med domkirken som scene. Motevisningen var et arbeid mellom flere samarbeidspartnere, men det var Hafzi som både var hovedattraksjon og stjal showet. Kjoledesigneren var godt fornøyd med samarbeidet, og de klarte å sette en stemning som ble opprettholdt gjennom hele visningen. etisk produksjon Designeren er en pioner innen etisk og øko-vennlig produksjon, og uttrykker at de gjør sitt ytterste for at deres del av den øko-vennlige produksjonen blir gjort med bevissthet. Dette til tross for at jordbruk ofte er umulig å spore i stoffproduksjon. Her tar de utfordringene på strak arm, og overkommer hindringer som kommer dem i møte. De farger blant annet stoffet selv, noe som gir dem kontroll over at ikke fargen havner i avløpet. Aller størst er fokuset på å opprettholde en etisk produksjon av brude- og selskapskjolene. Alt produseres i Nepal, hvor de har fem menn og femten kvinner som syr. Det er viktig at disse ivaretas, og målet er å slippe til flere menn i produksjonen. – Vi er alene om å ha denne formen for fokus innen bransjen brudeog selskapskjoler, og det føles ganske spesielt, sier Hafzi. prinsesse for en dag Runa Curtin var en av de mange modellene som gikk på catwalken i domkirken. Hun møtte Leila Hafzi ved en tilfeldighet da hun selv var på jobb på Sjokoladepiken. Hafzi spurte om hun hadde modellerfaring, Curtin ble tilbudt å være prinsesse for en dag. – Selvfølgelig ville jeg det, sier hun Curtin har tidligere jobbet som modell for TEAM models, og en kort periode for Every Body Modell & Casting Agentur, hovedsakelig som catwalk-modell. Til tross for at hun har lagt modell-karrieren på hylla, gjør hun fortsatt visninger når hun føler for det. – Det var skummelt og kult. Jeg hadde forventet noe mye mindre, men etter prøvene innså jeg at dette var mye større enn først antatt, sier hun. Curtin åpnet showet i en lang svart kreasjon og avsluttet i en annen svart kjole, begge designet av Leila Hafzi. – Jeg er stolt av å kunne si jeg har jobbet med Leila, og kjolene var fantastiske! Jeg kan oppsummere med å si at det var virkelig verdt det. vellykket Det hadde i forkant av visningen vært mye diskusjon om bruk av kirkerommet til denne form for visning, men skal man dømme etter reaksjonen til de fremmøtte og designeren selv kan man si at dette var en suksess. Hele visningen oste av eleganse og profesjonalitet. tekst & foto Susann Marthinsen

S

STOLT: Modellen Runa Curtin er stolt over å ha kunne si hun har jobbet med Leila Hafzi.


32 vagabond

Kidnappet i Koh Mak Når man blir kjørt langt vekk fra sivilisasjonen, hengende fast i en solbrent, svett, 150 kilos tysker man ikke kjenner, på en minimal scooter, burde man kanskje planlegge en fluktrute. Når man så ankommer et lite hus ute i en thailandsk jungel, helt alene, og blir bedt om å drikke et relativt stort glass med hvitt pulver, har man kanskje grunn til å være mistenksom.


vagabond 33

I forhold til mange av Thailands øyer, er Koh Mak nesten en uoppdaget perle. Hvite strender strekker seg rundt hele øya. Dagene kan man bruke til bading, dykking, kajakking, klatring i tårn, kjøring om kapp på scooter, og spising. Turister er det ganske manko på, så våre hvite (til tider røde) og smekre kropper fikk basket seg i thailandssolens glans så å si alene. Sporty som vi var, meldte vi oss på et dykke- og snorklekurs hos en overvektig tysker, allerede første dagen vi ankom øya. Vi bestemte oss for å bo i noen spartanske, små, airconditionløse stråhytter på stranden. Vi lærte raskt at vi også delte soveplass med diverse insekter og slanger. Men hva gjør vel ikke en backpacker for å bo billigst mulig? Ved første øyekast var tilværelsen perfekt. Så kom natten og verdens mest intime spooning startet for fullt. Min reisekompanjong og venninne hadde mer eller mindre vanskelig for å holde seg på sin side av sengen. I løpet av tre kvelder ble jeg rullet på, over og ut av verdens kjipeste dobbeltseng. Hele meg endte som regel skvist opp i «muggnettingen» (ikke god nok til å gjøre seg fortjent til tittelen myggnetting) hver kveld. Vår fjerde morgen var et rent helvete. Da hadde jeg sovet i omtrent fem timer til sammen. Uheldigvis for meg, falt denne hendelsen på samme dag som dykke/snorkledagen vi hadde bestilt da vi først ankom øya. Mine venner kunne ikke gjøre annet enn å forlate meg i min hjernedøde tilstand. Jeg var sikker på at jeg enten kom til å hallusinere om Ariel, Nøkken og Poseidon, eller glemme hvordan man svømte hvis jeg nærmet meg vannet. Jeg bestemte meg for å kapre en tom kafé utenfor stråhyttene våre og trøstespise kake. Jeg satt og ante fred og ingen fare. Konsentrasjonen om sjokoladen og å stappe den i munnen, var så total at jeg ikke merket den 150 kilo tunge tyskeren som listet seg innpå meg.

«Konsentrasjonen om sjokoladen og å stappe den i munnen, var så total at jeg ikke merket den 150 kilo tunge tyskeren som listet seg innpå meg.» Tydeligvis var mitt fravær fra dykketuren en stor skuffelse for tyskeren og hans lommebok. Han insisterte på at jeg skulle bli med ham, for vi hadde jo tross alt en avtale. Han nevnte også at han hadde kjennskap til en mirakelkur som ville fjerne alle mine problemer. Det eneste jeg måtte gjøre var å følge etter ham. I min søvnmanglende tilstand var det nytteløst å kjempe imot. Jeg kastet et siste sørgmodig blikk på fatet med den gjenværende brownien, før vi var ute på parkeringsområdet. Da slo det meg: Tyskeren, som kunne gått for å være gravid med trillinger i niende måned, forventet at jeg skulle klare å skvise meg

bakpå verdens minste scooter. Min egen kroppsbygning er, la oss være ærlige her nå dere, ikke så supermodellslank som dere kanskje tror. Det var altså to sjokolade-og-ølglade europeere som ble tvunget til å smelte sammen til en stor masse av solbrenthet på toppen av en ørliten motordreven sykkel, som burde vært plassert på skraphaugen for lenge siden. Vi putret avgårde. Jeg klamret meg fast med kinnet presset mot tyskerens svette skjorte. Vinden blåste i håret og sanden i øynene. Ved hver hump i veien stoppet hjertet mitt av frykten for enten å falle av, eller at vår kombinerte vekt skulle knuse scooteren. Det hele var svært så romantisk og intenst. Vi kjørte lenger og lenger vekk fra sivilisasjonen. Varselklokkene i hodet ringte og meldte om kidnapping og drap. Jeg holdt meg fast og håpet på det beste. Omsider ankom vi residensen til tyskeren. Han geleidet meg inn i hva jeg forventet å være en mørk kjeller med et par hundre skjeletter i skapet. Da døren gikk opp ble jeg ført inn i en overraskende normal stue. Tyskeren forsvant raskt ut på kjøkkenet for å hente mirakelmiksturen. Tuslende ut fra et annet rom kom plutselig en liten thailandsk dame. Angsten for å bli flådd levende eller å måtte sitte gjennom et timelangt bildeshow fra tyskerens badeferie i Tenerife, minsket betydelig med denne kvinnen i rommet. Etterhvert kom tyskeren tilbake. I hånden hadde han et glass med noe som liknet kokain og eplejuice. «Prost», sa han og rakte meg glasset. Jeg stirret tvilende på det flytende marerittet foran meg, og spurte hva innholdet bestod av. Dette var tydeligvis veldig hemmelig, og tyskeren nektet å svare før jeg hadde drukket opp. Jeg prøvde å insistere på at jeg vanligvis ikke drakk ting jeg ikke visste hva var, spesielt når det så ut som sikker død i et glass. Tyskeren fortsatte å insistere, mens jeg fortsatte å blånekte. Til slutt måtte han ta en slurk selv, for å bevise at han ikke prøvde å forgifte meg. «Drikk! Drikk opp alt fort!», ropte tyskeren mens jeg tvang i meg verdens mest grusomme medisin. Frykten grep igjen om meg da jeg innså at jeg nettopp hadde konsumert noe som kunne være hva som helst. Jeg insisterte på å få vite hva jeg hadde blitt servert, og tyskeren lo hjertelig, noe som bare gjorde meg mer nervøs. Han gjorde tegn til at vi skulle bevege oss tilbake til verdens minste scooter, så jeg kunne bli kjørt hjem. Før vi nådde døren snudde han seg og forklarte at kruttpulver, sukker og noe C-vitamininnholdig var en kjent tysk oppskrift, som hadde kurert mang en plage siden første verdenskrig. Herlig, tenkte jeg. Dette fungerer garantert mot min søvnløshet. Så med en mage full av krutt var det bare å skvise seg på scooteren igjen og håpe på å ikke miste livet på veien tilbake. Ting hadde jo gått overraskende greit så langt. Men for sikkerhetsskyld holdt jeg meg unna levende flammer et par dager i etterkant. Bedre føre var enn å gå av som en kanon.

teks & foto Ane Undhjem

S

koh mak •

Tilhører: Thailand

Beliggenhet: 40 mil øst for Bangkok

Fastboende: omtrent 1000

Varmeste tiden: Fra februar til april

Regntid: Fra mai til oktober


34 kultur

Cato Sundberg, Kent Sundberg og Peter Michelsen er klare for å spille i Stavanger.

Donkeyboy i Stavanger Donkeyboy er på turné i Stavanger for første gang. De lar lokale musikere være oppvarmingsband, forteller om nytt album, og opphavet til navnet «Donkeyboy».

Lyden fra et avdanket kjøleskap fyller rommet, og to røde sofaer står i sterk kontrast til de hvite veggene som omringer dem. I et av backstage-rommene til studentersamfunnet Folken kommer tre smilende gutter ikledd hva de selv kaller «tour-bus-klær». Etter ymse småsnakk om alt fra dialekter til badebassenget på hotellet, er Cato, Kent og Peter komfortabelt plassert i de røde sofaene.

gjorde suksess med der nede, forteller Michelsen. Folk går inn og stemmer på det bandet de vil skal spille, og Donkeyboy velger ut den heldige vinneren. – Det er et veldig kult konsept, og det var faktisk Kaizers Orchestra som var de første med dette i Norge, sier Michelsen. De har troen på at dette er et konsept som vil vokse og bli mer populært med tiden.

brødre startet opp - Det var egentlig meg og broderen, Kent, som startet opp i 1998, men det var bare spilling liksom. Donkeyboy ble ikke til før i 2005, forteller Cato Sundberg, som er vokalist og gitarist i bandet. Det var deres deltakelse i Urørt-finalen i 2006 som virkelig satte fart på pop drømmen for Drammensguttene. Når det kommer til innflytelse nevner de alt i fra AC/DC til Fleetwood Mac og A-ha. – I starten, før singelen «Ambitions», var vi egentlig mer et rockeband, sier Peter Michelsen, som er gitarist og bakgrunnsvokalist. – Etter Urørt ble det mer vreng på lyden, forteller Michelsen.

første gang i stavanger Konserten på Folken markerer den første gangen Donkeyboy spiller en fullverdig konsert i Stavanger. – Vi har spilt to ganger på VG-lista, men aldri vært på turné her, forteller Kent Sundberg, som står for vokaler og synth i bandet. – Det er egentlig helt sprøtt at vi ikke har vært her før, så det er på høy tid, sier Michelsen. På tapeten fremover står konserter i både Bergen og Oslo, men guttene har også tilbrakt mye tid i studio hvor de produserer et nytt album. På spørsmål om navn og utgivelsesdato på en eventuell ny singel holder guttene seg tause. – Vi har flere låter vi jobber med, noen som er ferdige, og noen som ikke er helt der ennå. Vi har ikke helt funnet ut når vi skal slippe en ny singel, men det kommer etter hvert, sier Cato Sundberg.

gutteklubb Donkeyboy har hatt flere kvinnelig vokalister på singlene sine, med blant andre Linnea Dale og Vivian Sørmeland, men ingen av dem har blitt en fast del av bandet. – Vi har tenkt på å få inn en fast kvinnelig vokalist, men bestemte oss til slutt for å ikke gjøre det, forteller Cato Sundberg. – Linnea ville for eksempel satse på solokarriere, og sånn er det bare. Alle har sine egne behov. Peter Michelsen legger til at han også synes det er spennende at det kommer inn en ny kvinnelig vokalist for hver låt. local heroes Gjennom arrangementet «Local Heroes» gir Donkeyboy lokale band muligheten til å være support for konsertene deres når de er på turné. Denne gangen var det den elektroniske stavangergruppen Beatpop som fikk sjansen. – Det var egentlig et dansk konsept i utgangspunktet, og noe de

eselgutt Guttene ler høyt når de blir konfrontert med spørsmålet om hva som er opphavet til det noe ukonvensjonelle navnet «Donkeyboy». – Det er det ingen som vet, sier Cato Sundberg. Peter Michelsen forteller at navnet allerede var valgt da han ble med i bandet i 2006. – Jeg antok at navnet kom fra fjeset til han her da, sier han, og peker på Cato Sundberg til venstre for seg i sofaen. Men sånn var det ikke. – Jeg tror det er like greit at det er noe som forblir glemt, sier Cato Sundberg tekst Morten Johnsen Solberg | foto Julie Renée Buene

S

«Det er egentlig helt sprøtt at vi ikke har vært her før, så det er på høy tid.» – Peter Michelsen

gitarist & bakgrunnsvokalist i donkeyboy


35 kultur 39

Ung og engasjert leder til

Folkenteateret Folkens nye teaterleder, Magnus Rostad, har ikke alltid hatt en forkjærlighet for teater. I dag har han ikke bare tre jobber, han er også skuespiller i Folkenteaterets nyeste oppsetning. Nå forsøker han å få flere unge til å engasjere seg i Stavangers teaterliv. Magnus Rostad sier han søkte stillingen som leder ved Folkenteateret fordi de avtroppende sjefene begge skulle ut og reise. Han forklarer videre at det ikke var mange som kunne ta opp jobben, så han sa seg villig til å gi arbeidet et forsøk. Til tross for at han også står bak baren på både Folken og Cementen, er Rostad positiv til sin nye stilling. – Jobben betaler ikke så veldig godt, men jeg er svært glad i det jeg gjør her. Jeg ville ikke vært her hvis jeg ikke var interessert i teater og kultur, sier han. ikke alltid engasjert – Jeg var jo selv med på å starte Folkenteateret for nesten fire år siden, fordi vi som var interessert i å drive med teater ikke hadde så mange alternativer. Da måtte vi finne på noe selv for å få utløp for den kreative siden vår, forteller Rostad. Rostad var likevel ikke alltid like entusiastisk da det kom til teater. Interessen hans ble først tent da han prøvde seg i et skolestykke. En venn av Rostad ville ha ham med på audition, men selv syntes han det hele virket litt kjedelig og tidkrevende. Likevel dro han til slutt på skoleteaterets audition, og kom med i stykket. Her fant han raskt ut at han ikke var en tilhenger av å bli fortalt hva han skulle si og gjøre, eller hvordan han skulle stå og gå. Det tok en stund før fant han gleden i det å spille teater. – Jeg sa egentlig at jeg aldri skulle gjøre noe teater etter det stykket, men så falt jeg litt for det hele likevel. studentenes interesse for teater – Det har vært litt av og på når det kommer til studentenes interesse for teater, sier Rostad. Folkenteateret har ingen direkte tilknytning til UiS, men Rostad håper båndet mellom universitetet og Folkenteateret blir styrket i fremtiden. Han tror også at det finnes mange studenter som er interessert i teater ved universitetet, og oppfordrer folk til å kjenne litt på sin kreative side og engasjere seg. – Folk som vil bli med i teater eller er interessert må gjerne ta kontakt med meg. Hvis det er flere folk, så er det ingenting imot at de ikke kan starte opp noe selv heller, sier han.

midtpunkt Selv er Rostad en engasjert skuespiller. Han forteller at han liker å få utløp for alle tingene ikke får utløp for til vanlig. De følelsene man får eksperimentere med når man går inn i en rolle er ikke alltid ting man får kjenne på i hverdagen. – I tillegg får man stå litt i rampelyset og være midtpunktet, legger han til. nytt prosjekt Som ny leder for Folkenteateret forteller Rostad at et nytt prosjekt har blitt startet opp. Det heter storylogg, og handler om å invitere unge i Stavanger til å skrive en tekst og sende den inn til Folkenteateret. Den kan handle om hva som helst, sier Rostad, det viktigste er at du er glad i å skrive. – Vi har tenkt at det skal være i en monologform, men alt av tekst er greit. 25. november er fristen for å sende inn, og så blir de beste tekstene valgt ut. Deretter skal vi ha en visning på dette. Vi har en hjemmeside som heter storylogg.no, der kan du sende inn teksten din. Hvordan visningen blir, er ikke helt avklart enda, men alle som sender inn kommer til å få en grundig tilbakemelding – ikke bare «bedre lykke neste gang». Deretter kommer vi til å ha workshops sammen med de forfatterne vi velger ut og skuespillerne våre, forteller han. til oslo for inspirasjon Rostad mener det er mye kreativ kraft i Stavanger, men at det mangler tiltak. I forhold til hvor mye som skjer i Oslo og Bergen, mener han at det er litt slapt i Stavanger. I tillegg til storyloggprosjektet forteller Rostad at de skal starte en improvisasjonsgruppe på Folkenteateret. De vil dra til Oslo for å få litt tips og triks, og håper det er en interesse for denne type skuespill i Stavanger. Rostad har planlagt flere spennende prosjekter til neste år, forteller han. – Jeg ser for meg å jobbe som leder til sommeren 2014, kanskje lenger. Framtiden ser lys ut og jeg gleder meg til å jobbe videre og møte utfordringene som måtte komme. tekst & foto Ane Undhjem

S

«Jobben betaler ikke så veldig godt, men jeg er svært glad i det jeg gjør her. Jeg ville ikke vært her hvis jeg ikke var interessert i teater og kultur.» – Magnus Rostad leder ved folkenteateret


36 kultur

Kreativt kulturprosjekt foreningen normanns •

Oppstart: 2010

Hvor: Erfjorsgata

Budsjett på utbygging: én million

Åpnes: Desember i år

Foreningen Normanns har flyttet inn i nye, oppussede lokaler. Her blir det rom for både kunstnere, kulturfolk og studenter. Det er senhøst i Stavanger, kaldt i været og gult på trærne. Helene Ødegaard åpner dørene inn til Foreningen Normanns nyoppussede lokaler i Erfjordgata og viser veien inn til de hvitmalte rommene. Inne er det like kaldt som ute – ovnene er ikke kommet på plass ennå, men det jobbes på spreng for å fikse opp lokalet til det skal huse kunst fra både lokale og internasjonale kunstnere. fornøyd Daglig leder Helene Ødegaard er veldig fornøyd med prosjektet og gleder seg til dørene åpnes i slutten av desember i år. – Vi fant lokalene i mai i år. Da var bygningen mer eller mindre bare et lager for gammelt ræl, forteller Ødegaard. Huseieren fjernet alt, veggene ble malt hvite og et byggefirma kom inn og fikk satt opp vegger.

– Nå skal ikke leietakerne bare være kunstnere, men også fotografer, designere, arkitekter, forfattere og kanskje til og med journalister eller produsenter, forklarer Ødegaard. kommunestøtte Foreningen Normanns startet i 2010, da Ødegaard sammen med fem andre kunstnere dannet et kunstnerfellesskap i Normannsgate på Storhaug. – Vi hadde atelier for alle til å jobbe i og et prosjektrom vi brukte til utstillinger, sier Ødegaard. Nå går de fra et kunstnerfellesskap til et mer kreativt fellesskap. – Ideen er å skape noe mer enn bare en kontorplass hvor man går inn og låser døra, og heller blir en del av et fellesskap hvor man kan sparke i gang nye idéer, prosjekter og virksomheter, forklarer Ødegaard. Etter hvert som interessen vokste trengte de mer plass, så de søkte og mottok 400.000 kroner fra Stavanger kommune til byggekostnader. – Hvis du regner med alt, har vi et budsjett på totalt én million inkludert pengene som kom fra kommunen. Det er mye kultur og kreativitet for en billig penge, sier Ødegaard. musikkstudio? Planene fremover er å drive fellesatelier, arrangere kunstutstillinger og andre kulturarrangement. I tillegg skal de leie ut lokale og utstyr til kunst-


kultur 37

produksjon og andre aktiviteter. I løpet av de neste par årene ønsker Ødegaard at de skal hente inn eksterne partnere. – Vi kobler på. Sånn som Star er en organisasjon for musikk, Filmkraft er en organisasjon for film. Sammen med dem kan vi gjøre dette om til en arena, en møteplass, på tvers av bransjene, sier Ødegaard. I tillegg kan hun røpe at det er sannsynligheter for at det blir et profesjonelt musikkstudio, med sentrale krefter i musikkmiljøet. Hun legger til at hun er veldig fornøyd med plasseringen, med tanke på det som er i lokalområdet. – Nå er vi nærmere Tou Scene. Det er mye bedre å være mer sentralt. Rett over gaten har vi Galleri Opdahl, byens beste galleri, som har veldig bra kunst – og vi driver jo med kunst. Nå kan vi samarbeide tettere med kulturaktørene i lokalmiljøet, sier Helene Ødegaard. De nye lokalene i Erfjordgata er også bra på andre måter, mener Ødegaard. – De er funksjonelle, gir bedre arbeidsmiljø og bedre kvalitet. Det er noe med at det blir mer profesjonelt og er tilpasset våre behov, forteller Ødegaard. Hun legger til at de nå fikk bygget det verkstedet og møterommet som trengtes. – kom innom For studenter i Stavanger er det en absolutt fordel å være en del av et så kulturelt og kunstnerisk miljø som bygges opp i Erfjordgata. – Hvis du for eksempel ønsker å være kulturjournalist, er det et stort pluss å være en person som er kjent i miljøet tidlig, sier Ødegaard. Hun forteller av egen erfaring at hvis man planlegger å gå videre innen kulturelle retninger, kan være et pluss for karrieren hvis man har kontakter og skaper et nettverk innenfor kunst og kulturmiljøet. – Det er bra å bare komme innom å ta en kaffe her eller delta på

arrangementer. Det samme gjelder Tou Scene, sier Ødegaard. satser internasjonalt Deres første utstilling i de nye lokalene var allerede torsdag 24. oktober, og Ødegaard kan fortelle at det blir mye spennende i tiden fremover når dørene offisielt åpner i slutten av desember. – Det blir spennende utstillinger på kunstfronten. Vi synes det er viktig at det ikke bare er Stavanger-initiativ fra Stavanger-kunstnere og Stavanger-folk. Prosjekt Normanns har altså internasjonale ambisjoner. – Vi skal hente inn kunstnere fra utlandet. Vi har lyst til å ha et residensprogram, som er et utvekslingsprogram der kunstnere kommer og bor her i kanskje tre måneder, forteller Ødegaard. Hun nevner også at de ønsker å hente inn forelesere og folk som er kompetente på det de holder på med. Ødegaard forteller at de med dette gjør en næringsutvikling og en virkningsutvikling, som er Foreningen Normanns mål. – Min ambisjon er at vi skal være bærekraftige, men også at de virksomhetene som er her og de som blir tilknyttet våre aktiviteter, bygger seg opp med det forretningsmessige. Det er det som er det unike i dette initiativet, forteller Ødegaard. Hun legger også til hvor dyrt det er for den enkelte kunstner å betale for seg selv, som inkluderer produksjon, frakt og transport. – Det handler mye om å profesjonalisere og gjøre virksomhetene

tekst & foto Gøril Synnøve Johansen & Tonje Zetterstrøm

S

«Nå skal ikke leietakerne bare være kunstnere, men også fotografer, designere, arkitekter, forfattere og kanskje til og med journalister eller produsenter.» – Helene Ødegaard

daglig leder foreningen normanns


musikk

38 kultur

MUSIKKGODIS

SmiS’ anmelder har plukket ut litt nytt, litt gammelt og litt av hvert av musikkgodis. tekst Tor-Arne Vikingstad

Lou Reed-

«Walk On The Wild Side»

S

En rockepioner er død. Lou Reed ble 71 år gammel, og til tross for at han etterlot seg «Lulu» kan man ikke unngå å mukke. Mannen ga oss tross alt «Velvet Underground» og et tjuetalls soloalbum. Utrolig fyr, utrolig trist.

NYTT

Glad i elektropop? Etter å ha lagt ut merkverdig musikkvideo med svensken fra True Blood, samt å ha brukt reklameplakater som streamingpunkter for singelen «Free Your Mind» rundt om i verden, så vil det nye albumet til Cut Copy være ute 5. november. Nytt album fra Avril Lavigne er nå ute, men for sent til at jeg kunne komme med en sneisen kommentar. Jaja, neste gang. Kan ikke si at jeg har fulgt med på damen de siste årene, men ser at «Sk8er Boi» ikke er blant hennes topp 10 på Spotify. Dårlig tegn. Hellogoodbye har sluppet et mer rocka, og et enda mer gjennomsnittlig bra indiealbum. Noe fint, noe litt kult, og mye «jaja, koselig dette, hehe!». Albumtittel «Everything Is Debatable» passer til tidvis dølle men så absolutt koselige låter. CUT COPY

KOMMENTAR

Arcade Fire har laget sitt mest utilgjengelige album hittil. En knippe fribårne sanger er ikke verdens undergang, men problematisk blir det når man har vært et referansepunkt for all hipsterrock siden 2004. Lengre låter, mer elektronisk støy og Søren Kierkegaard har ført blikkpunktet i musikkpressen er minst like mye på konseptet rundt platen. Men Arcade Fire har operert med konseptalbum helt siden «Funeral». Flere mener man ikke klarer det som produsent James Murphy i sin tid gjorde: Å lage det endeløse, monotone og begivenhetløse spennende, ikke bare behagelig. Ja, sangene er lengre og mindre konsise enn før, men langt ifra dårligere. Bandets og produsent Murphys tilsynelatende manglende evne til selvbegrensing trekkes også frem som kritikkverdig, som om låter på over fem minutt er noe nytt. Det kan se ut til at vi utvikler en doven musikkmentalitet, som prioriterer korte hits foran lengre pop-verk, muligens forårsaket av «2:42-hits»-spillelistene våre på Spotify og Wimp.

Et sted mellom System Of A Down og Tenacious D finner man tre menn iført krigshjelm og kilt fra Lyngdal. Moron Police slapp sitt debutalbum «The Propaganda Machine» i fjor, og spiller inn oppfølgeren i skrivende stund. På grunn av en finfin miks av morsom funk, metall og harmonisert galskap er dagens spalte kanskje ikke så lokal, men veldig god.

Nesten ingen av låtene på «Reflektor» er under tre minutter, og dette gjør «Reflektor» til et spennende album; det skapes en fraksjon mellom dem som liker musikk fordi musikk er kjekt, og dem som måtte bruke lørdagskvelden på Folkenkonsert.

Klassisk musikk. Vent, kom tilbake! Jeg elsker klassisk musikk, men hater snobberiet rundt det. Jeg hater at man behandler klassisk musikk og populærmusikk som to fullstendig forskjellige ting, som på ingen måte kan kombineres slik forskjellige grener av populærmusikk kan. Jeg hater de strenge dresskodene og høytideligheten det pakkes inn i, bare fordi denne musikken oppstod i en tid da store musikkopplevelser var forbeholdt den absolutte overklassen. Og jeg hater at ingen utøvere ser ut til å ville legge dette bak seg. Jeg skulle gjerne ledet et orkester der man kunne kle seg i jeans og t-skjorte, og det samme skulle gjelde publikum. I tenårene hadde jeg lenge lyst til å starte å høre på klassisk musikk, ettersom jeg likte mesteparten av de få komposisjonene som alle har hørt. I Dovregubbens Hall, Beethovens femte, alle de der. Problemet var at jeg ikke visste hvor jeg skulle starte. Det virket som alt for mye å sette seg inn i. Og kall meg gjerne konvensjonell, men en annen ting som gjorde at jeg dvelte med å sette meg inn i klassisk musikk, er lengden på mange av låtene. Jeg har ingenting imot sanger som varer i mer enn ti minutter. Men når de bikker over halvtimen, vil jeg ikke alltid ha mulighet til å høre gjennom hele, og må derfor sette av så god tid hver gang jeg vil høre på det. Dermed ender jeg opp med å ha hørt starten flere ganger enn slutten. De siste minuttene av låta blir liksom noe man må jobbe seg frem til. Jeg kan så klart starte den midt i, men det føles ikke like riktig med en låt som det gjør med en plate.

Så da jeg endelig bestemte meg for å gi klassisk musikk en sjanse, holdt jeg meg unna de lange symfoniene, og sjekket heller ut noen suiter. En «suite» er en komposisjon som består av et flertall kortere låter. Disse har ofte en tematisk sammenheng med hverandre, men en suite er delt opp så du kan høre på dem uavhengig av hverandre, og slipper å ta inn musikken i halvtime-lange porsjoner. Det er to år siden jeg begynte å virkelig høre på klassisk musikk, og det er fortsatt ikke representert i musikkbiblioteket mitt gjennom noe annet enn suiter. Jeg føler jeg bør avslutte med en oppfordring om å gi klassisk musikk en sjanse, men forstår om du velger å takke pent nei. Jeg kommer med en oppfordring likevel, men til noe litt mer spesifikt. Ikke til en komponist, men til et orkester. Portsmouth Sinfonia. De var et engelsk skoleorkester, der kravet for å bli tatt opp var at du ikke hadde noen erfaring med instrumentet du skulle spille. Brian Eno hørte det, og ble så fascinert at han bestemte seg for å produsere en plate med dem. Du kan derfor nyte de sjingrende innspillingene deres på YouTube. Om du ikke begynner å høre på klassisk musikk, hør i hvert fall Portsmouth Sinfonia sin tolkning av Also Sprach Zarathustra (aka. åpningsmusikken fra 2001: A Space Odyssey). Det høres ut som en flokk med jamrende elefanter. Klassisk musikk for folk som ikke kan fordra klassisk musikk. Bra at ikke alle tar det like seriøst.

Musikkansvarlig Jone Ramnefjell musikk@smis.no

«Jeg skulle gjerne ledet et orkester der man kunne kle seg i jeans og t-skjorte».


musikk

kultur 39 ANBEFALT

«Aftershock» Artist: Motörhead Utgiver: UDR GmbH Karakter:

B

«Berlin »

År: 1973 Artist: Lou Reed

Samme gamle og godt er det

Mørkt, dystert, imponerende

Samme formel, samme oppskrift, samme alt. Motörhead er Motörhead, og det er ingen grunn til at deres nyeste albumutgivelse bør legges på platehylla og støve vekk. Dette er solid, potent, ekte rock ’n’ roll, og ja, alt på en gang.

Etter Lou Reeds død søndag 27. oktober, passer det seg å skrive om denne innflytelsesrike musikeren. Jeg skal her presentere albumet «Berlin». Albumet før «Berlin», «Transformer», er hans store gjennombrudd, og gjorde på mange måter Lou Reed tilgjengelig for folk flest. Lou Reed har i tiden etter «Transformer» fascinert meg, fordi det er knyttet mye mystikk rundt ham. Han var rå, brutalt ærlig, virket noe utilgjengelig og en smule skremmende, som følge av den brutale ærligheten. Men senere har jeg respektert det ved han, siden hans stemme er av oppriktig syrlig ærlighet, noe som kommer frem i hans tekster.

Platen bør nemlig ikke gå hus forbi for alle som er glade i ekte rock. Lemmy Kilmisters 21. albumforsøk er det siste forsøket etter «The Wörld Is Yours» fra 2010, som sparket såpass i fra seg at alle andre som laget musikk det året rødmet av den mest flaue skam. I motsetning til åpningslåten fra 2010-utgivelsen, «Born to Lose», er «Heartbreaker» noe kjedeligere. Der noe er kjedelig, er noe klassisk Motörhead. Spesielt låtene «End of Time» og «Queen of The Dead» er Motörhead-perler, mens «Silence When You Speak To Me» er en oppdatert utgave av det klassiske albumet «Orgasmatron» fra 1986. Til og med de obligatoriske balladene sitter som et skudd. Det er noe Jimi Hendrix over «Lost Woman Blues», og «Dust and Glass» er det beste Lemmyballadeforsøket siden «God Was Never On Your Side» fra 2006-utgivelsen «Kiss of Death». De er ikke perfekte, men det er aldri noe Lemmy sitter bak spakene og lager. Så lenge det er rått, er allting godt. Motörhead tar dessuten et skritt tilbake til den klassiske boogierocken, med sørstatsinspirert hardrock og blues i bunn. Det er sjelden dårlige nyheter. Hvorfor varierer de ikke uttrykket mer, sier du kanskje, hvorfor er det ikke mer variert? Vel, fordi de er en sjanger i seg selv. Fordi de er Motörhead. Og det er grunn god nok. Du kødder aldri med noe som funker så godt. anmeldt av Hein Georg F. Haram

S

«Berlin» sies å være Lou Reeds mest artistiske album, der han når følelsesmessig lengst ned i dramaet og depresjonens kammer. Musikken er øyeblikkelig svært gjenkjennelig, og kan minne om mørk og dyster musikk á la Alice Cooper. Musikken på «Berlin» er en blanding av glam-rock, art-rock og proto-punk. På «Berlin»-albumet kommer tekstforfatteren Lou Reed virkelig godt frem, men også hans talent som historieforteller. Han vever sammen flotte tråder av mening. Hans evne til å gjøre den bitre sannheten om tematikken han skriver om til å være poetisk, men likevel fysisk treffsikkert, er det svært få tekstforfattere innen rock som gjør. Musikken på albumet er blanding av akustisk og elektrisk, med innslag av blåseinstrumenter. Musikerne er kremen av 60- og 70-tallet, og det merkes godt, fordi de treffer stemningen på albumet som et hammerslag. Albumet er hva jeg vil kalle mørk og dyster kabaret, der temaene er fattigdom, dopmisbruk og selvmord. «Berlin» er et mørkt album, men også veldig malerisk og vakkert. Det er et album med kontraster. Musikken løfter opp det altfor nedtrykkende, men hjelper også til og bygge opp under de dramatiske underliggende temaene. Det er et ærlig album, men Lou Reed har vært lur nok til å tilføre lysere farger til den ellers dypt brune og burgunderrøde rammen. Et skikkelig høstalbum. anbefalt av Christoffer Rekstad

S

@Twitter

Verdensproblemer

Twittersjef Gyda Nesje

@gydanesje «Har blitt frastjålet saft 2 ganger på 2 uker, mens han trente. Vurderer å anmelde saken til politiet».

Folk i i-land møter daglig store utfordringer, skriver twitter-brukeren i-landsproblem i sin beskrivelse. Under navnet @landsproblem twitres det om våre problemer, som omhandler alt fra skuffende kjendismøter og autografer, til forstyrrende pornografi på vegger. «Nektes hjemmehjelp pga porno på veggene, frykter at pornoen kan bli belastende for hjemmehjelpen, #ilandsproblem» twitres det. I en nylig tweet ble det skrevet: «Har blitt frastjålet saft 2 ganger på 2 uker, mens han trente. Vurderer å anmelde saken til politiet», med en link til Sunnmørsposten hvor saken står skrevet om. Det som gjør @landsproblem til en verdig følger, er dens oppsiktsvekkelse og oppfølging av linker til nyheter. Alle eksemplene på våre rike lands hverdagsproblemer er fulgt opp med linker til nettaviser eller andre nyhetskilder, altså blir disse problemene skrevet om. Tweets fylt med humor, men og en viss seriøsitet – mediene skriver faktisk om disse sakene. En annen sinna-twitrer finner vi under navnet @vihaterkunder. Problemene her er mer konsentrert under ett tema, nemlig kunder. Det virker som om personen bak kontoen er en irritert butikkansatt som gjennom tweets får ut sin frustrasjon og irritasjon. Tweetene handler om den aggresjonen enhver kassadame eller –mann har overfor kundene sine. «Jobber du her?» Nei. Butikkuniform er på moten i år. Jeg er bare en simpel fashionista» er et typisk eksempel. Eller bilder med tekst som «I knew you were trouble when you walked in». Tweetsene dreier seg hovedsakelig om matbutikker, med unntak av retweets. De kommer ofte fra ansatte andre steder, det meste klesbutikker: «Kan jeg prøve denne? og denne? Vil du hente denne? Har du denne i min størrelse? Skal ikke ha noe i dag altså» hehehehe dra hjem». Kvaliteten varierer, men alt i alt er det en morsom konto å følge, spesielt for deg som er butikkansatt. Selv, som tidligere Rema-ansatt, kjenner jeg meg kraftig igjen i irritasjonen til personen bak kontoen.

Frustrerte butikkansatte får ut frustrasjonen gjennom twitter.


film

40 kultur

«Thor: The Dark World»

«Insidious: Chapter 2»

Regi: Alan Taylor Skuespillere: Chris Hemsworth, Natalie Portman, Tom Hiddleston, Anthony Hopkins Karakter:

Regi: James Wan Skuespillere: Patrick Wilson, Rose Byrne, Barbara Hershey Karakter:

D

C

Oppbrukt skrekk

«Hammertime!»

Skrekkfilmer i dag har fått en oppskrift som garanterer skrekk. Det eneste man trenger er lur kameraføring som sakte avslører et spøkelse, og fire-fem fioliner som spilles for harde livet. Og det er alt. Jeg så en jente i setet foran meg som satt med jakka foran ansiktet over halvparten av Insidious: Chapter 2, fordi det ble spilt mye stemningsmusikk. Når det ikke blir spilt skumle fioliner, er det dønn stille, sånn at seerne forventer et plutselig spøkelsesansikt på skjermen som skriker høyt. Det eneste filmskaperne behøver å gjøre nå er å starte filmen med en flammende rød «INSIDOUS»-skrift med ekstremt høy og skrikende musikk for å bekrefte at dette er en skrekkfilm, så sitter publikum med føttene på setet og knærne foran ansiktet. Enkelt.

«Avengers var bare begynnelsen» stod det på plakaten til den nyeste installasjonen i Marvels stadig voksende film-univers. De skuffer sjelden sin trofaste fanskare, og «Thor: The Dark World» er så absolutt ikke noe unntak. Fortsettelsen på sagaen om den norrøne guden er enda mer storslagen og episk. Filmen nyter meget godt av «Game of Thrones»-veteranen Alan Taylors kunnskaper. I tillegg holder den bra på kronologien med en tilfredsstillende mengde hint og referanser til «Avengers». Dette er verdt billettpengene og vel så det!

Mens den første filmen handler om familien Lamberts eldste sønn som blir hjemsøkt, tar denne filmen for seg faren, spilt av Patrick Wilson. Etter hendelsene i den første filmen, har han blitt utsatt for voldelige ånder som har skumle hensikter. Herfra skjer det mye etterforskning på både jordnært og spirituelt nivå. «Insidious: Chapter 2» er ikke like effektiv med skremmingen som den første. Denne filmen fokuserer heller på å utforske verdenen som de har skapt, slik at filmen fungerer mer som en slags science-fiction mysteriefilm med grøsserelementer. Det blir mye rot med tid og rom, og svarer på spørsmål du ikke visste du hadde fra den første filmen. En smule teit, men også kreativt nok til at filmen blir litt interessant i det minste. Når det gjelder skrekkfaktoren så er den også fortsatt tilstede, men i mindre grad. Skvetteøyeblikkene føles også så oppbrukt og noen ganger så åpenbare at man går lei. Men for all del – er du skvetten av deg og ser etter noe grøsseraktig, kommer «Insidious: Chapter 2» helt sikkert til å fylle det tomrommet. Så vidt. anmeldt av Robert Ellefsrød

S

Effektene er vellagde og imponerende. Thors hjem, Asgard, ser like spektakulært ut som forrige gang. Denne gangen får vi imidlertid se enda litt mer av inventaret. I tillegg får vi se andre riker, slik som Malekiths Svartalfheim. Svartalvene, spesielt da Malekith, er også stilfullt designet. Noen scener føles kjente, men filmen gjør dem såpass til sine egne at dette bare blir positivt. Vi er også vitner til en «Star Wars-krig» hvor norrøne skip kjemper mot alve-skip. Man får den klassiske scenen hvor den store planleggingen og utføring av planen klippes inn om hverandre. Klimakset som foregår dels i London og dels i Greenwich føles nesten som en miniatyr-versjon av «Avenger» sitt oppgjør i New York. Et annet element, som var et gjennomgående tema også i første film, er vitenskap satt opp mot religion. Uttrykk fra fysikk og matematikk blir blandet og til dels oversatt til uttrykk fra norrøn mytologi. Selv om langt ifra alt er akademisk korrekt er konseptet både interessant og tankevekkende. En av de få tingene som kanskje kan trekke filmen litt ned er Stellan Skarsgård og Kat Dennings. Selv om deres roller som Erik Selvig og Darcy Lewis kan være underholdende nok, føles deres sære personligheter litt overdrevne og oppbrukte til tider. Christopher Eccleston som Malekith, derimot, er karismatisk, fryktinngytende og føles som et friskt pust i Marvels stall av skurker og monstre. «Thor: The Dark World» er tro mot Marvels tradisjoner, men samtidig nyskapende. Den følger den uskrevne regel om at oppfølgere skal ta steget videre, men uten å dra det for langt. Det er kun småplukk som hindrer denne filmen fra toppkarakter. Den fungerer greit som en stand-alone film for de som er relativt ukjent med Marvel-universet, men de som er helt oppdatert vil dog få mye større glede og utbytte av kino-turen. Det å sitte til slutten av rulleteksten er selvsagt også et must. Eventyret fortsetter! anmeldt av Daniel Nilsen S

This ain’t no game De siste tjue årene har sett utallige filmatiseringer av populære videospill. Alt fra «Super Mario» til «Street Fighter» og «Prince of Persia» har fått gjennomgå Hollywoods halvhjerta konverteringsprosess. Mesteparten av disse er utelukkende bæsj, og burde strengt tatt fått «game over»-skjermen allerede før produksjonen startet. Men hvorfor er det slik? Hva er det med overgangen fra spillkonsollen til kinolerretet som er så ødeleggende for kjernematerialet?

Filmansvarlig

Morten Johnsen Solberg film@smis.no

«Hvordan lager du egentlig en film om en italiensk rørlegger som hopper på hodet til kortvokste gnomer med hoggtenner? .»

Hvordan lager du egentlig en film om en italiensk rørlegger som hopper på hodet til kortvokste gnomer med hoggtenner? Jeg har ikke peiling, men det stoppet ikke Hollywood fra å forsøke å kapitalisere på den voksende suksessen til Nintendos mest vedvarende maskot. I senere tid har Nintendo blitt flinkere til å beskytte sine merkevarer, men den superflausen var ikke lett å glemme. Grunnen til at jeg fokuserer på «Super Mario» er fordi det er det perfekte eksempelet på at spill og film er to medier som deler lignende kvaliteter, men som likevel står på vidt forskjellige bein. Film bruker et fiksert narrativ som ryggraden i sin oppbygging, mens spill kan være langt mer flyktige og ufokuserte. Ta noe så enkelt som 2D slåssespillet «Street Fighter» som ble filmatisert i 1994 (med selveste «Muscles from Brussels», Jean Claude Van Damme i hovedrollen). Selve spillet hadde nesten ingen historie å bygge på, foruten at det fantes en turnering hvor utøvere fra hele verden skulle kjempe til døden. Filmskaperne måtte da lage sin egen historie, noe som jeg synes er den største feilen når det kommer til filmatisering av spill. Det er ikke nødvendigvis historien i spillene vi bryr oss om, men karakterene, og hvordan vi kan skape vår egen livshistorie til hver av dem. Jeg føler også at de fleste historiebaserte spillene før 2000-tallet egentlig ikke hadde noe spesielt god narrativ å bygge på, men heller at forventningsnivået var såpass lavt i en voksende industri at vi bare tok det vi fikk. Med andre ord, de var

ikke gode nok til å bli oversatt til film i utgangspunktet. Det finnes innrømmelig noen få filmer basert på videospill som ikke er helt elendige, som blant andre «Prince of Persia» og «Silent Hill», men de er av de ytterst sjeldne. Spill til film er én ting, men film til spill er også et irritasjonsmoment for meg som er fan av begge bransjene. Det har vært tradisjon i mange år at en stor Hollywood-blockbuster også bærer med seg sitt spillbare motstykke. Enten dette er «Spider Man», «Star Trek» eller «Jurassic Park», har de alle én ting til felles: de er ikke spesielt gode. Som oftest er et forhastet utgivelsesskjema grunnen til dette, da studioene forståelig nok vil at filmen og spillet skal debutere på samme dato. Det er denne grådigheten som dreper kvaliteten, men også en manglende respekt for spillebransjen som en moden og voksen konkurrent i et stadig mer overfylt underholdningslandskap. De virker rett og slett ikke som de to industriene liker hverandre særlig godt, og det hele blir som et tveegget sverd, hvor begge partene ender opp som tapere. Så hva vil fremtiden bringe for filmer basert på videospill? Vi har filmatiseringer av blant annet «Assassin’s Creed», «Need for Speed» og «World of Warcraft» på horisonten, men jeg ville ikke skrudd opp forventningene, spesielt i lys av hva som har kommet før. Hva er egentlig poenget med å filmatisere et spill som «Assassin’s Creed»? Historien og grafikken i spillet er god nok til å stå på egne bein, og vi trenger ikke en overflødig, to timer lang Hollywoodprodusert kuttscene basert på noe vi som allerede fungerer fint på egenhånd. Jeg er selvsagt, som mange andre, nysgjerrig på om tidevannet endelig har snudd seg, og om vi endelig vil få en filmatisering som er både tro til og bygger på kjernematerialet, men jeg ville ikke satset en eneste av Marios gullmynter på det.


spill

kultur 41

Quiz

Utgiver: Humble Bundle Inc Pris: Valgfri for en pakke med spill + lydspor Plattformer: Microsoft Windows, Mac OS X, Linux, Android, iOS Sjanger: Klassikere Utgitt: Annenhver uke, pakkene skiftes ut

Spill-mekka-marked På jakt etter et nytt spill? Hva med en klassiker? Denne avisutgavens anbefaling tar et skritt tilbake. Ikke ett spill er i fokus, men hva du kan få for prisen av det. «Humble Bundle!» lar deg bestemme prisen på spillene, og velge hvor mye som doneres direkte til veldedighet. Om veldedighet ikke er din første-pri, så smak på denne: Battlefield 3, C&C 3, Crysis 2, Medal of Honor, The Sims 3, Mirror’s Edge, Populous, Dead Space, Dead Space 3 og Burnout Paradise for til sammen $5, altså 29 kroner. For godt til å være sant? Nei, det er derfor jeg anbefaler det. De fleste spillene er å finne i Steam eller Origin, og noen virker kun på Windows. Én viktig detalj: Pakkene utløper, det vil si at tilbudene fornyes med diverse klassikere regelmessig. Pakken jeg beskrev er for lengst borte – men jeg har en treat til deg, les videre. Du velger som sagt prisen selv, og samtidig hvor mange prosent som går til veldedighet eller de som tilbyr pakken. Du kan faktisk gi alt til veldedighet samtidig, om du ønsker det. Som en bonus for deg som trodde løpet var kjørt, har jeg laget en liten rebus. Førstemann til å klare den, vinner pakken.

- NKE

- FI+

S

-E 053

1. Sigurd Hoel, 2. seks, 3. «Día de los Muertos», 4. Miley Cyrus, 5. Sarajevo, 6. 193, 7. Andrea Bocelli, 8. Ian Holloway, 9. Lars Von Trier, 10. Sykelig forsterket kjønnsdrift hos kvinner, 11. 106, 12. Dwight D. Eisenhower, 13. 21. februar 1937, 14. En blanding mellom golden retriever og puddel, 15. Mike Myers (Wayne) og Dana Carvey (Garth).

Humble Bundle

anbefalt av Morten Seglem

1. Hvem er forfatteren av boken «Møte ved milepelen»? 2. Hvor mange spillere er det i et kjelkehockeylag? 3. Hva heter den mexicanske feiringen som holdes på likt med «halloween»? 4. Hvilken artist, som elsker å stikke ut tungen sin, slapp nylig ut platen «Bangerz»? 5. Hva er hovedstaden i Bosnia-Hercegovina? 6. Hvor mange medlemsland er det i FN? 7. Hvem er kjent som sangeren bak «Con Te Partiè»? 8. Hvem er manageren til det engelske fotballaget Crystal Palace? 9. Hvem er regissøren bak filmen «Nymphomaniac»? 10. Og hva er nymfomani? 11. Hvor mange studier er det på UiS? 12. Hvem var den 34. presidenten i USA? 13. På hvilken dato ble Kong Harald født? 14. Hva er en «goldendoodle»? 15. Hvem er skuespillerene bak Wayne og Garth i «Wayne’s World»?

SVAR:

Topp 10 mest elendige spillkonsoller (10-6) I spillverden snakker fanboys ofte om hvorfor deres konsoll er den absolutt beste på markedet. Slik har det nesten alltid vært, og man måtte nærmest velge side ved hver nye konsollgenerasjon. Men i dag skal vi ikke snakke om de populære spillkonsollene, men snarere de konsollene som ingen liker, og aldri ville forsvart på noe som helst måte. Dette er de 10 verste spillkonsollene i historien, denne uken: 10-6.

kun å holde seg levende fram til 1995 da den ble fjernet fra hyllene for godt. Problemet med konsollen var at den satset alt på et format, det tafatte LaserDisc-formatet. I tillegg måtte man kjøpe ekstrautstyr for å spille flere av spillene som ble utgitt på konsollen, og disse ekstra modulene var ikke billige. Sammenlagt ble prisen på et fullstendig LaserActive-system ufattelige 2500 USD.

10. 3do interactive multiplayer Panasonics 3DO var et svært, idiotisk beist av en konsoll, som baserte seg på CD-er. Drømmen til Panasonic i 1994 var nok å lage et slags interaktivt multimediasenter, men de kunne ikke ha bommet verre enn dette. Konsollen klarte ikke å kjøre full-motion video engang, og de spillene som prøvde å bruke denne funksjonen led under den pikselerte grafikken. 3DO var overpriset, treig og hadde et fåtall bra spill. Den ble raskt sablet ned i markedet av bedre konsoller, og takk gud for det.

7. sega 32x/sega cd Vi hoper disse sammen, for de var designet for å gjøre det samme, nemlig å holde Sega Genesis i live. Lansert mellom 1992 og 1994. 32X og CD var hovedsakelig ekstrautstyr som du koblet til Sega Genesis. Idéen var at du nå hadde 32-bit, istedenfor de 16 bitene som Genesis hadde. Sega CD skulle gjør deg i stand til å ha spill med full motion video. Overpriset, slett byggekvalitet, spill med flere bugs var oppskriften på katastrofe for Sega. De to modulene fikk Genesisen til å nærmest se ut som en slags Sci-fi respirator, og de klarte heller ikke å holde konsollen i live noe særlig lenge. Det var ingen vits i å skaffe verken en Sega 32X eller Sega CD. Jeg sier som internetts AVGN: Sega CD? Sega Shit!

9. apple pippin Har du noen gang hatt en Apple-fanatiker fortelle deg at Apple hadde dominert spillindustrien hvis de bare lanserte en spillkonsoll? Vel, Apple Pippin er grunnen til at Apple ikke tør å gjøre sin entré i dagens spillmarked. I 1996 samarbeidet Apple med det kjente spillstudioet Bandai om å lage en konsoll som kunne være en dominant del av spillmarkedet. Pippin kunne faktisk logge seg på internett, men det hjalp ikke konsollen til noe salgsuksess, og Pippin klarte aldri å konkurrere i et marked nærmest monopolisert av Nintendo. Det aller verste? Prislappen på 600 USD. 8. laseractive Lansert på markedet av Pioneer i Nord-Amerika i 1993. LaserActive klarte

6. gizmondo Da Gizmondo ble lansert i 2005 av legendariske drittfirmaet Tiger Electronics var det ikke med stor ståhei, og konsollen var kun på markedet i ett år. Denne håndholdte konsollen prøvde å flørte med både mobil og gaming, men endte opp med å være en mislykket mutasjon mellom disse. Den hadde også to ting som alle gamere hater, en høy pris og reklame. På toppen av det hele fantes det kun åtte spill til konsollen, og grafikken så like bra ut som en leirklump ser ut på transparent papir.

Spillansvarlig Anders Rage

«I spillverden snakker fanboys ofte om hvorfor deres konsoll er den absolutt beste på markedet.»


Vil du sitte i

Er du en engasjert student ved UiS? Bli medlem av Statsviterne! Som medlem får du være med på gøyale aktiviteter som quizkvelder, fester, studieturer og spennende foredrag! Alle studenter ved UiS kan bli medlem Medlemsskap koster 150 kroner.

SiS-styret? Søknadsfrist 14. november.

Vervet er honorert.

Søknad sendes til:

vt@sis.uis.no

Høres dette spennende ut?

Send oss en epost med navn, epostadresse og studieretning til statsviterneuis@gmail.com

VELFERDSTINGET

STAVANGER

Sjekk oss også ut på Facebook: Statsviterne på UIS

econa er norges største interesse- og arbeidstakerorganisasjon for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag. Vi er en voksende organisasjon som har nå over 19 000 medlemmer og jobber for å markere og tydeliggjøre økonomifagenes betydning i samfunnet.

www.econa.no

På denne siden kan du og din

studentorganisasjon

få annonse

–helt

gratis!

På denne siden gir sis og smis bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no


kultur 43

IKKE bruk kondom! Stearinlysene blafrer i den svale brisen fra soveromsvinduet. Lakenet er dekket med små roseblader. Fra stereoanlegget kommer det ut en stemningsfull soulsang. Pusten vår går i takt med hverandre og pulsen stiger. Den glinsede oljen på kroppene våre gjør nærheten enda deiligere. Ereksjonen er fullkommen. Kyssene blir dypere og mer lengtende. Hender løper løpsk over hver centimeter av naken hud. Kroppene lengter etter hverandre, og vi klarer ikke å vente lenger. Det er så hett at det er like før man kommer bare av tanken på penetrering. Men så kommer elementet som er i stand til å ødelegge alt som har vært av lengtelse: «Har du kondom?». Skal vi virkelig ta en pause, kløne til alt og snuble i klærne for å finne et kondom? En ekte stemningsdreper. Så når man først har funnet det frem, blir det enda mindre sexy. Pakningen er vanskelig å få opp. Kondomet er klart til å tres på, men den lange pausen har gjort ereksjonen mindre fullkommen. Etter et tåpelig samarbeid om å få den opp igjen og få på dritten, kan man endelig fortsette.

sexspalten av Julie Renée Buene

Men kondomet er langt fra ferdig med å ødelegge. Det gjør det hele mindre intimt. Følelsen er nedsatt og plutselig sprekker det eller sklir av. Sexen blir plutselig alt annet enn impulsivt og lidenskapelig. Nei, jeg oppfordrer ikke til å risikere uønsket graviditet eller smitte av kjønnssykdommer. Jeg mener bare at kondom som prevensjonsmiddel ikke alltid er det beste alternativet. Det er selvfølgelig individuelt, og kommer helt an på situasjonen. Er det et one night stand, for guds skyld – bruk kondom. Er det en reell fare for smitte av kjønnssykdommer er det det beste, og eneste alternativet. Men er det slik at man er i et monogamt forhold, burde kondom være det siste alternativet. Da kan man heller ty til p-piller, p-stav, p-sprøyte- og diverse. Det finnes mye å velge mellom, og kan du velge det.. gjør det!

Linn og Stine tester byen: Halloweenfest på Hall Toll Halloweenfest på Hall Toll •

Negativt: ingen pynt, dyrt, ingen studentpriser Positivt: bra musikk, garderobe, gratis inngang for utkledde mellom 22.00-23.00 Toalettvurdering: et hav av rene toaletter Klientell: 20-30 år

• • •

Karakter:

B

åpningstider •

Fredag og lørdag: 22.00 – 03.00 (nattklubben)

20 års aldersgrense (dette arrangementet)

CC: Vanligvis 150

drikke •

Øl: 74,-

Vin: 95,-

Vi hadde høye forventninger til denne festen. Vi så for oss et lokale overpyntet av gresskar, spindelvev og dødningshoder, Dracula bak DJ-boksen og et hav av skumle kostymer. En fest tatt rett ut av en amerikansk high school-film. Det er ikke det som møter oss når vi kommer. Nattklubben er nesten tom. Det eneste vi kan skimte av «Halloween-pynt» er noen stakkarslige stearinlys her og der. Ingen Dracula i DJ-boksen. Men plutselig tar festen en annen vending. Det dukker opp et par Super Marios, noen vampyrer og to-tre zombier. Lokalene fylles opp og det begynner å ligne mer på det vi så for oss. Linn går til baren for å kjøpe to apple martinis. «Smak på disse. Syns du de er litt utvannet?» Det viser seg at bartenderen kjølte ned glassene med isvann, og hadde ikke fått tid til å lage drinkene før Linn stakk av med glassene. Det er dyrt på Hall Toll. Jens Lorentzen (23) er klovn for anledningen og er enig. «Jeg går vanligvis ikke på Hall Toll. Drinkene koster jo hundre millioner kroner! Ikke er de gode heller.» Han synes likevel at kveldens fest er bra. «Det er veldig positivt at de har dette arrangementet. I kveld er musikken bra også – den pleier å være dårlig.» Vi synes også at musikken er bra. Dansegulvet er stappet med mennesker som danser under strobelyset. Endelig er festen slik vi håpet den skulle være. tekst Linn Slåttedal Jacobsen & Stine Serigstad | foto Felix André Skulstad

Slutty Halloween

KÅSERI

av Pernille S. Thomsen

Ifølge historien er Halloween den ene dagen i året der alle de døde vender tilbake, og vi de utrolige kostymene og slenge armene rundt dem, bare for å få de knasket av. Snakk om koldtfeirer med et realt kostymebonanza. Dette er også dagen der alle jenter får et «freepass» til å bord! De eneste som kommer til å overleve er de som har kledd seg så overbevisende ut som spankulere rundt i undertøyet, så lenge det kan ligne en slags utkledning. Ingen av delene er zombier, at de både lukter og ser ut som dem. spesielt praktiske hvis de døde faktisk en dag bestemmer seg for å ta seg en svipptur. Hvis du har så dårlig fantasi at kostymet ditt består av et korsett og en hårbøyle med ører, får Alle vet at de som er mest lettkledd i skrekkfilmer stort sett er de som dør først. Jeg kan du som fortjent. Jeg tviler sterkt på at zombiene lar deg være i fred bare fordi du har nakne bein. tenke meg at hvis zombiene først kommer innom, så blir det som en grøsser i levende live. Tvert imot. Jeg ville tenkt det var taktisk å se ut som om du faktisk er død, for da ville det ikke Hvis du da skipper rundt i trusa, sier det seg selv at du blir et lett offer. Nakne bein er lett blitt så interessant å knaske på. tilgjengelig for å knaske på. Hvis du da i tillegg har stroppa på deg høye hæler, kan du ikke Derfor anbefaler jeg alle fra og med neste år til å forberede seg på et zombie-besøk, og derfor engang løpe fra dem. gå for et mindre «slutty» og mer skummelt antrekk. Det vil i det lange løp lønne seg å kle seg ut Det oppstår også noen problemer når halvparten av folka i et område ser likbleike og blodige som en zombie. En skikkelig ekkel en, bare sånn i tilfelle. Jeg tenker selvfølgelig utelukkende på ut. Det er mulig det blir litt vanskelig å skille de levende fra de døde. Zombiene kan spasere folks egen sikkerthet. Jeg lover. inn blant vanlige folk uten at noen så mye som blunker. Folk kommer til å bli imponert over


KULTURKALENDER For tidsperioden 6. november – 20. november

KONSERTER Graveyard Torsdag 7. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken Lissie Fredag 8. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken Jenny og Renate Fredag 8. november, kl 21:00 på Martinique Overhead + Elephant Riders Fredag 8. november, kl 21:30 på Checkpoint Charlie Ine Hoem & Line Dybedal Lørdag 9. november, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

SCENE/ANNET Trollspeilet Onsdag 6. november, kl 16:30 på Hovedscenen på Rogaland Teater Arbeidstittel: Insatt Torsdag 7. november, kl 18:00 på Folkenteateret BIEDERMANN OG BRANNSTIFTERNE Fredag 8. november, kl 19:00 i Teaterhallen på Rogaland Teater Teaterkonsert Beethoven Lørdag 9. november, kl 18:00 på Hovedscenen på Rogaland Teater Fruen fra havet Onsdag 13. november, kl 19:00 på Intimscenen på Rogaland Teater Sex og siddisliv 2 Torsdag 14. november, kl 19:30 på Stavangeren

Anne Furubotn Søndag 10. november, kl 14:00 i Maskinhallen på Tou Scene Danko Jones Mandag 11. november, kl 20:30 i Storsalen på Folken Weekend Tirsdag 12. november, kl 21:00 i Grottene på Folken Thomas Dybdahl Torsdag 14. november, kl 19:30 på Fartein Valen i Stavanger konserthus Califone Torsdag 14. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken Fjorden Baby! Fredag 15. november, kl 21:00 på Checkpoint Charlie John Olav Nilsen & Gjengen Fredag 15. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken Billie Van Fredag 15. november, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene Helldorado og The Brigade Lørdag 16. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken The South, Olav Larsen & the Alabama Rodeo Stars og Poor Edward Lørdag 16. november, kl 21:00 i Maskinhallen på Tou Scene

foto Presse

SmiS16  

SmiS-avis utgave 16.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you