Page 1

Studentmediene i Stavanger

avis radio nett tv

«Arbeidsutvalget ønsker at organisasjoner skal sidestilles til tross for størrelsen»

– Mads Rosnes, leder av Arbeidsutvalget i Velferdstinget «Er styret i Kolumbus bevisst på at de er i en monopolsituasjon?»

– Sverre Gaupås (Moderat Liste) og Einar Bjertness (Studentparlamentskandidat)

Debatten side 14 og 15 foto Lars André Dahl

Utgave 16 | 7. - 20. november 2012 | www.smis.no

Kampen om campusmakten Fem listekandidater brakåpnet valgkampen med valgdebatt på Tappetårnet. Med 19 seter i Studentparlamentet for øyet, er konkurransen blant listene hardere enn noensinne. Studentvalget er i gang. News in English page 16

Kjærestene danset seg til EM: side 20-21

Les mer på side 4, 5, 6 og 7

Ugå (annet)hvert år?: side 26-27

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999


2

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Lars André Dahl nyhetsredaktør Håvard Tanche-Larsen Knutsen kulturredaktør Vilde Prestø Johansen nettredaktør Vilde Mebust Erichsen tv-redaktør Stian Skjerping

Den tunge tiden Det er bare uker til eksamen, og for noen er eksamen allerede i gang. Men har du begynt å lese? Jeg har omtrent ikke åpnet bøkene mine. Sånn er det hvert eneste år. Ved semesterstart sa foreleserene til oss hvor få uker det var til eksamen, og at det bare var å sette i gang å lese med det samme. Joda, jeg var motivert de første ukene. «I år skal jeg gjøre det godt på skolen», tenkte jeg da jeg startet. Men så kom deltidsjobben, fritidsaktiviteter, festing og sofakos inn i bildet. «Jeg leser på det i morgen», var tanker som stadig dukket opp. I begynnelsen av semesteret var det fulle forelesningssaler. Noen måtte til og med sitte i trappen under enkelte forelesninger, og reise seg for å se hver gang foreleseren hadde noe nytt på powerpointen. Så ivrige var vi! Når september kom begynte derimot gnisten til studentene å slukne. Det ble flere og flere ledige plasser i forelesningssalene. Nå – med bare uker igjen til jul og eksamenstid – har studentene kommet tilbake og vi må igjen være tidlig ute for å slippe å sitte på fremste rad. Det virker som studentene har kommet seg etter den lange september-syken. Den som gjør det utrolig vanskelig å komme opp av sengen og dra seg ut til universitetet for å sitte i ro i et par timer for å bare lytte. Jeg har tenkt over hvilke unnskyldninger jeg har brukt gjennom semesteret for å unngå å sette meg ned for å bryne meg på etiske regler og viktige begrep i Ex-Phil. Ja, oppvasken blir plutselig det viktigste jeg må gjøre de dagene, og er langt fra kjedelig slik det vanligvis er. Og så må jeg

kommentar

radioredaktør Fredrik Kayser bare se litt på tv, for det kan jo være jeg lærer noe om kommunikasjonsmodeller ved å se på Farmen? Eller at jeg burde legge meg litt tidligere akkurat i kveld når jeg burde lese, for i går sov jeg jo bare i elleve timer. Den siste uken blir for mange som et maratonløp, der alt skal læres på en gang. Plutselig blir dagene snudd på hodet, og vi skal lære alt vi kunne lest på gjennom hele semesteret. Søvn blir droppet, vi går på butikkene, og synes så synd på oss selv at vi må bruke resten av stipendet på drittmat og snop. «Har ikke tid til å koke poteter, det blir grandis i dag også». Kaffe blir den eneste væsken vi inntar, slik at vi kan fungere som duracell-kaniner som bare varer og varer og varer. Vi pakker oss inn i store joggebukser og ulltepper. I statusene på Facebook skriver vi bare «EKSAMEN.....», for å vise at vi er svært opptatt og at det er synd på oss som ikke har lest før nå. Det ender som oftest med en haug av chatmeldinger fra andre som også «leser» til eksamen, og har det fælt. Kom dere opp av sofaen og begynn å lese! Biblioteket er nok overfylt av ivrige studenter i disse dager, men da kan du vel dra fram den gamle skrivepulten du har hjemme og sette deg ned der? Kost støvet av lærebøkene som har stått i hylla hele semesteret, og konsentrer deg. Les ferdig SmiS-avisa (for det er en god nok unnskyldning til å ta en pause), og sett i gang med arbeidet. Det er kjedelig å måtte lese så mye, men desto deiligere å ta juleferie når man har gjort en god jobb. Lykke til. tekst Hilde Anette Ebbesvik

S

Hvilken liste skal jeg velge? Studentvalg! En frisk mulighet til å stemme frem listen nettopp du som student ønsker skal styre studentenes politikk gjennom Studentparlamentet opp mot UiS-ledelsen, NSO og andre matnyttige organisasjoner. I år økes antall seter med stemmerett i parlamentet fra 17 til 19, jamført med økningen av antallet studenter ved UiS, som har økt gradvis siden universitetsstatusen kom til Stavanger. Med andre ord enda større mulighet for at nettopp den listen du stemmer på, får seter i parlamentet, som kjent og skrevet til det kjedsommelige kalt «studentenes Storting». Bak listene ligger et godt stykke arbeid, vær klar over det. Engasjerte studenters arbeid. Tidligere år har vi til og med sett skitne triks for å vinne stemmer; så engasjerte er listene på å skaffe seg nettopp din stemme. De jobber hardt for å sy sammen et arbeidsprogram, iscenesette en god valgkamp og møte deg med sine synspunkter. Alt dette samtidig som de studerer, jobber, spiller fotball og lever et liv. Bare det bør være godt nok til at du som student tar for deg listene, og legger en stemme i den elektroniske «urnen». Audun Lysbakken, leder i SV, har samtidig påbegynt sin ferd mot eget valg i september neste år, i egne ordelag uvanlig tidlig. «Folk ser litt overrasket ut når vi kommer med løpesedlene og skal argumente for å stemme SV i oktober», sa han til SmiS. Ikke bli forskrekket, studenter med stemmeseddel til studentvalget. La studentvalget bli en oppvarming før andre viktige valg. Titt i valgavisen og gjør deg opp en rask mening. I USA er det også valg. Det Store Valget er etter alle solemerker over når SmiS nå kommer ut. Romney eller Obama. «Det er ingen grunn til å tro at det kommer til å bli store endringer uansett hvem som blir valgt», sa Geir Lundestad, Nobelinstituttets cover-boy, under UiS Debatt på Folken 30. oktober – samme kveld som den campuslokale valgdebatten på Tappetårnet. Lundestad har tidligere fått karakteristikken «den nordmann som kjenner USA best». Mannen kan altså dette og hint om statene. Som andre medier melder, sier også Lundestad at det ligger an til et uhyre jevnt valg, også i USA, hvor Ohio og Florida står som «vippestater».

Dem om det. 1. til 15. november foregår altså studentvalget ved UiS. Her er din sjanse til å påvirke: stem ved de forskjellige elektroniske metodene valgadministrator StOr har gjort tilgjengelig. Altså Facebooksiden deres, QR-kode i valgavisen og på StOrs egne nettsider. Som student burde du ofre to minutter «stemmetid» for å fremme studentdemokratiet og din egen mening om studentpolitikken ved UiS det neste året. Men la oss først bruke to minutter på å vinkle Lundestads påstand om USA-valget på studentvalget. Er det noen grunn til å tro at det kommer til å bli store forskjeller hva studentpolitikken angår, med tanke på hvem som kommer til UiS-makten, det vil si får flest seter i Studentparlamentet? Tilsynelatende «ja». Studentenes Liste. Venstresida. ISU. Moderat Liste. Liberal Liste. Det er valgmulighetene. Her følger noen forskjeller fra valgprogrammene deres: De store linjene tilsier at samtlige lister ønsker å styrke busstilbudet til campus. I tillegg ønsker listene å bygge flere studentboliger på campus, selv om enkelte ikke synes at det kun bør bygges på campus. Enkeltvis er det visse forskjeller. Noen av listene har større vyer enn andre, og vil bruke sine seter i parlamentet til å fronte dette. Et påkostet parkeringshus på campus, elleve måneders studiestøtte fra Lånekassen, sykemelding for studenter på lik linje som arbeidstakere flest. Et eget sportssenter for STiL, bedring av studentboligene vi har i dag, utdanningsavgiften ønskes bort. Utviding av Studentenes Hus eller Tappetårnet, et eget innovasjons- og entreprenørskapshus, utvidelse av åpningstidene ved universitetsbiblioteket. Det er vidstrakt hva listene kjemper for, og kampsakene synes sirlig valgt. Det listens medlemmer nå må passe på, er å holde valgløftene inn i Studentparlamentet. Som du som står der med en stemme i hånden kan se, går listene mye over hverandre, og en del av listenes valgprogram er tilsynelatende like. Heldigvis er forskjellene betydelig tydeligere enn ved fjorårets valg. Men det betyr i alle fall at de kan være enige i enkeltsaker, noe som igjen bør bety at fremtidens politikk ved UiS bør være relativt skrevet i stein. Bedre buss, bolig og velferd. Finn din favoritt, og stem!

grafisk utforming Stian Skjerping Kristine Nåvik Hanssen deskjournalist Sara Finne journalister Fredrik Kayser, Hein Georg F. Haram, Espen Meling Sele, Dag Terje Klarp Solvang, Lars Nilsen Vatle, Tone Helene Oskarsen, Stine Serigstad, Jørgen Nordby, Kristine Onarheim, Kim Goksøyr Strande, Pernille S. Thomsen, Karoline Rødsmoen, Marie Svendsen Aase, Hilde Anette Ebbesvik, Linn Slåttedal Jacobsen, Gustav Levang Iversen, Ivar Vasstveit, Henrik Høyland, Sverre P. Jonassen fotografer Remi Sørdal, Tone Helene Oskarsen, Stine Serigstad, Kristine Onarheim, Ingrid Hagelund, Karoline Rødsmoen, Marie Svendsen Aase, Martin Habbestad, Hilde Anette Ebbesvik, Luca Venturi, Roy Kenneth Sydnes Jacobsen, Stian Skjerping, Ulrikke Valvik Mitchell, Emilie Retzius illustratører Tora Lind Berg administrativ leder Morten Økland trykk Sogn og Fjordane avistrykk opplag 5000 kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Studentmediene i Stavanger (SmiS) etter PFU er etarbeider klageorgan opp- Vær Varsom-plakatens regler for nevnt god presseskikk. Den som av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig oppforOrganet avisomtale, som har medlemmer dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk behandler klager mot pressen Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). 46 Sentrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17

LEDER

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden Pb. 46 Sentrum 0101 Osloi Telefon: 22 40 50 40 Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT) Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no


Innafor...

nyheter

3

foto Privat

17

TAEKWON-DO: Ingrid Hagelund måtte ta av fire kilo på en uke for å konkurrere i World Cup i England.

36 Pensum:

8

og tidsfordriv 10 Tips til eksamen

12

Redaktørskifte i SmiS

13 Prisprosessen er i gang gut» 25 «påAlles oktoberfest nok plass 28 Ikke for band til å øve i Stavanger nyheter 31 Dårlige for skatere i Stavanger 34

«Siste dans»

foto Kristine Ornaheim Innsyn: Bli med og se på Stavangers nye gatekunst fra NuArt 2012.

38

SmiS.no

LOVER STUDENTBOLIGER: SV-leder Audun Lysbakken lover 2000 studentboliger i året. Høyres studentforening er skeptisk til uttalelsen.

«Først og fremst ønsker vi å bygge flere boliger for studenter» Panikken har for mange studenter sitt største utslagspunkt like før studiestart. Begrenset boligkapasitet og høye leiepriser får mange studenthår til å reise seg på kroppen i blodkampen om en fast bopel. Stavanger er kjent som en av landets aller dyreste studiebyer, hvor skyhøye leiepriser kan skremme bort enhver kapitalfattig student. SV kommer nå med lovnader for å få bukt med problemet. Partiet fronter sin valgkamp mot studentene ved et ønske om å øke antall studentboliger drastisk.

Kaizers Orchestra er klar for pause

42 Vagabond Sangfugl i Russland 46 Twitter Kongelig komisk

foto Lars André Dahl

foto Karoline Rødsmoen SJARMTROLL: Den 3. november spilte Sondre Lerche på Tou Secne for et begeistret publikum.

Kim Goksøyr Strande påtroppende nyhetsredaktør

S


4

nyheter

STUDENTVALGET

Valgdebatten startet

REPRESENTANTE Sverre Gaupås (Mod

De fem listene du kan stemme på under studentvalget ved UiS, stilte til valgdebatt på Tappetårnet. Nå kjemper de videre om de 19 setene i Studentparlamentet. – Godt gjennomført valgdebatt, kommenterer valgdebattansvarlig og nestleder i StOr, Håkon Ohren. «Jeg tror listene var godt fornøyde med å ha fått presentert sine programmer.» – Håkon Ohren nestleder i stor

– Det var først og fremst en hyggelig kveld, og jeg tror listene var godt fornøyde med å ha fått presentert sine programmer. Gjennomføringen var generelt bra, åpner nestleder i StudentOrganisasjonen (StOr), Håkon Ohren. I paneldebatten tok representanter for de fem listene plass tirsdag 30. oktober. Magnus Meisal for Studentenes Liste, Amund Thomassen i Liberal Liste, Sverre Gaupås (Moderat Liste), Raissa Freitas Noronha fra ISU og Nazir Safi (Venstresida). debatten I løpet av valgdebatten som strakk seg noe over en time, benyttet ordstyrer og StOr-leder Eirik Faret Sakariassen sjansen til å ta tak i noen hovedpunkter. Deriblant fant man de for valget sentrale temaene studentvelferd, kollektivtrafikk og utdanningskvalitet. Debatten holdt en rolig tone, om enn med mer temperatur enn forløperen et år i forveien. Paneldeltakerne sto inne med bred kunnskap om temaene Faret Sakariassen la på bordet. Ett eksempel for det var førstepunktet studentvelferd, som virker å være interessant og sentralt for de fleste studenter. Liberals Amund Thomassen åpnet diskusjonen for sin liste ved å oppfordre det private markedet, samt pusse opp de studentboligene som

allerede står. Studentenes Listes representant Magnus Meisal tok til orde om at vi i Norge bygger med en teknikk som er gammeldags – i Norge så vel som store deler av verden. Listen mener det må bygges flere studentboliger på campus. Det var Gaupås i Moderat Liste enig i. Han meldte også inn i debatten at campus skulle forbli på campus, og at det ikke var noen poeng i å innta sentrum mer enn det som alt er gjort. Raíssa Noronha i ISU stilte i panelet for sin liste, som ønsker at eksisterende boligers kvalitet må forbedres og vedlikehold må bedres. Nazir Safi fra Venstresida, som ironisk nok ble plassert ute på høyresida i panelet, sier at hans liste ikke mener det er interessant hvor boligene ligger. «Flere statlige studentboliger under markedspris», går listen blant annet til valg for. Her kom Thomassen inn med innspill om at jo flere som bor på campus, jo bedre vil tilbudet her bli. Listen hans syntes campus nå er noe isolert fra omverden, og etterlyste næringslivet, som de mener ikke behandler studenter godt nok. «20 prosent dekning av studentboliger», er hans listes oppfordring til SiS. Avslutningsvis i debatten om studentvelferd og bygging av boliger, fikk Studentenes Liste ordet med påminnelse om at det er gratis tomter å bygge på på campus, mens tomtene i sentrum koster å bygge på.


nyheter

foto Stian Skjerping

foto Lars André Dahl

STUDENTVALGET

t valget

5

STEM!: Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (t.v.) og leder i SV Audun Lysbakken oppfordrer studentene til å bruke stemmeretten i studentvalget.

Gahr Støre og Lysbakken om studentvalg SmiS har diskutert viktigheten av studentvalg med Norges helse- og omsorgsminister, samt SVs leder. Her er deres meninger om valget, samt egne erfaringer: «Det er bra at det er studentpolitikk, og at det er valg og demokrati på norske læresteder.»

ENE: Fra venstre: Nazir Safi (venstresia), Raíssa Freitas Noronha (ISU), derat Liste), Amund Thomassen (Liberal Liste) og Magnus Meisal (Studentenes Liste)

– Jonas Gahr Støre

helse- og omsorgsminister (ap)

mange muligheter til elektronisk stemming – Jeg synes forsåvidt listene kom greit ut av det. For flere av dem var det første gang i et valgdebattpanel. Det er alltid en første gang for alt, og her skal de komme med ytringer for listen de representerer, kommenterer Ohren i StOr. Han kan fortelle at flere av listene har vært aktive etter valget, med stands, gjennom Facebook og ved å gå medienes søkelys i møte. – Så nå er det opp til listene å få folk til å stemme. Jeg håper at studentene stemmer på den listen som de selv ønsker inn i parlamentet, og dermed får gjennomslag for den politikken som studentene mener er den beste, sier StOr-nestlederen. Stemmemulighetene er flere, og stemmedatoene er mellom 12. og 15. november. Alle stemmemuligheter er elektroniske. – Alle partienes programmer ligger på nettsidene våre. Der er det også en link hvor du kan avlegge stemme. I tillegg er det QR-kode i valgavisa, og på vår Facebook-side er det også en link. Det skal være et greit spekter for å få stemt, sier Ohren. tekst & foto Lars André Dahl

studentvalget •

Stemmeperiode: Studenter kan stemme i perioden 12. - 15. november.

Valgperiode: Fra 1.-15. november kan de fem listene drive valgkamp.

Kjemper om: 19 seter i Studentparlamentet, også kalt «studentenes Storting».

S

«Studentvalget og studentdemokratiet kan bety mye, hvis studentene slutter opp om valget.» – Audun Lysbakken sv-leder om studentvalget

Jonas Gahr Støre, helse- og omsorgsminister (AP): – Var du selv engasjert i studentpolitikken? – Nei, jeg studerte i Frankrike, på et universitet som ikke skilte seg ut på den demokratiske siden, vil jeg si. Der var det fire år med lite studentpolitikk. Det var mye politikk, men ikke studentpolitikk, svarte han SmiS da han var på campus i forbindelse med oljemessen ONS. – Men det er bra at det er studentpolitikk, og at det er valg og demokrati på norske læresteder. Det er veldig bra, både fordi det sier noe om styringen av stedene, deltakelse, men også fordi det er en veldig fin måte å bruke studietiden på noe som er nyttig også senere i livet. Så hadde jeg vært student nå, så skal du ikke se bortifra at du hadde sett meg litt i den sammenhengen, ja, svarte han humoristisk. Audun Lysbakken, leder SV: – Var du selv engasjert i studentpolitikken? – Ja, det var jeg. Jeg satt i studentparlamentet i Bergen i 1998. Da stilte jeg på listen til det som heter ROSSO, som var den radikale listen. Det sto for Radikale Og Sosialistiske Studenters Organisasjon. Det gikk veldig bra i valget. Vi fikk flertall. Hadde vi ikke flertall sammen med sosialdemokratene? SV-lederen søker bekreftelse fra konstituert informasjonsleder i SV, Tone Foss Aspevoll: – Det var det første rødgrønne forsøket, sier hun til høylydt latter rundt bordet. – Det var en tydelig forløper til det rødgrønne samarbeidet, parerer Lysbakken. – Så satt jeg også som vara til det som var det akademiske kollegiumet, altså styret til UiB. Der var vi en gjeng radikale studenter som egentlig delte på det vervet, for det var ingen som ville ha det på fulltid. Så jeg har både stemt til studentvalget og stilt til studentvalget. – Hva mener du selv studentvalget og studentdemokratiet ved universitetene har å bety? – Studentvalget og studentdemokratiet kan bety mye, hvis studentene slutter opp om valget. Min erfaring at det gir kraft til å kreve forbedringer på vegne av studentene. Apropos det med økningen vi har hatt i antall studentboliger: det ville ikke skjedd uten at vi hadde hatt den rødgrønne regjeringen, men det ville heller ikke skjedd uten at vi hadde et aktivt studentdemokrati som krevde det. Og studentorganisasjonene har en annen legitimitet enn de hadde hatt ellers, nettopp fordi de har et studentdemokrati i ryggen, som igjen gjør at det er lettere å få gjennomslag for studentenes saker. Men det er jo avhengig av en ting, og det er at studentene stiller opp under valget og gir studentdemokratiet legitimitet. tekst Lars André Dahl S


6

nyheter

STUDENTVALGET

Slik skal listene v Fra 30. oktober til 15. november kommer valgkampen til å være svært synlig på campus. Stands, plakater og flyers er noe av hva listelederne vil ta i bruk for at du skal bruke stemmeretten din. «Det viktigste er å få folk til å stemme, uansett hva de stemmer.» – Sverre Gaupås Moderat Liste

Sverre Gaupås – Moderat Liste ‒ Valgkampen blir veldig viktig for oss. Et grep vi vil ta i bruk for å sanke flest stemmer er sosiale medier, forteller han. Moderat liste er 17 stykker på listen og Gaupås mener at med en så stor gruppe mennesker, er blant annet Facebook en arena hvor det vil være effektivt å få fram politikernes meninger. ‒ Vi kommer til å invitere andre til å dele og like statuser, på den måten vil vi bli svært synlige, sier han. Listen kommer til å dele ut flyers og henge opp plakater på campus. Han tilføyer at listen også kommer til å ha folk på stands for å legge fram sitt politiske budskap til studentene. Gaupås var også med under fjorårets studentvalg, han forteller at han kommer til å ta med seg noe av lærdommen fra i fjor. ‒ Listen vår må være svært imøtekommende og snakke med mange mennesker, det er noe som er svært givende i seg selv. Dessverre er det mange studenter som sier at de ikke vil stemme, men vi må få fram et budskap om at studentene faktisk kan være med og bestemme hvilken retning Universitetet i Stavanger (UiS) skal bevege seg i, sier han. Gaupås forteller at dette blir den største utfordringen, å faktisk få folk til å stemme. ‒ Mange stiller seg spørsmål om «hvorfor skal jeg stemme», og «hvorfor på akkurat dere»? Det er her vi må strekke ut til publikum og vise betydningen av hver enkelt stemme. Han ønsker ikke studentene skal få «sympatistøtte». Listelederen mener at studentene selv må kreve å bli sett, og drar opp busstilbudet til Kolumbus som et eksempel. Gaupås er svært klar for valgkampen som varer fra 30. oktober

til 15. november, men håper noe endrer seg med tanke på fjorårets valgkamp. ‒ Det er viktig at vi ikke får en skitten valgkamp. At ulike lister svertes og går til personangrep på hverandre, sier han og fortsetter: ‒ Men kanskje det viktigste er å få folk til å stemme, uansett hva de stemmer. Simon Furnes – Liberal Liste ‒ Nå må vi ut for å vise oss til studentene på universitetet. Vi kommer til å stå på stands, men har også et ønske om å kunne komme innom et par forelesningssaler for å fortelle litt om valget og hva listen vår står for, sier Furnes. Han forteller at utdanningskvalitet er noe listen hans setter svært høyt. At studentene skal kunne velge enkelte valgemner og få en skikkelig evaluering av fag. Dette er en sak han gjerne vil jobbe med i studentenes «Storting». ‒ Studentparlamentet er en plass hvor studentene kan komme med innspill og meninger om sitt universitet. Derfor er det viktig at studentene faktisk får øynene opp for studentvalget, sier han. Furnes var også med på fjorårets studentvalg. Han legger ikke skjul på at det igjen blir en utfording å få folk til å stemme, men han tror listen hans kan gjøre et godt valg. ‒ Jeg har vært med på dette før og kommer til å bruke noe av det jeg lærte under valgkampen i fjor. Det være seg alt fra materiell til å markedsføre seg godt, sier han. Nazir Safi – Venstresia Safi forteller at listen hans allerede er godt i gang med valgkampen.


nyheter

STUDENTVALGET

7

LISTELEDERNE: F.v. Sverre Gaupås (Moderat Liste), Simon Furnes (Liberal Liste), Nazir Safi (Venstresia), Magnus Svanholm (Studentenes Liste) og Daniel Hernandéz Iniesta

vinne din stemme ‒ Vi har alt begynt og hadde en stand i Arne Rettedals hus allerede dagen etter valgdebatten, forteller han. Listen har i tillegg hengt opp plakater og delt ut flyers. Safi forteller at det også vil deles informasjon på internett, særlig sosiale medier som Facebook. ‒ Jeg sitter igjen med en følelse at studentene ikke vet hva Studentparlamentet er. Mange ble overrasket da de fikk vite at vi har et studentparlament, sier han. Safi mener at det er alle listenes jobb å profilere valget best mulig og få studentene til å engasjere seg i studentpolitikken. ‒ Vi må få flest mulig til å stemme. De som vet om Studentparlamentet har gjerne en sterk tilknytning til miljøet allerede, sier han. Safi er svært klar for valgkamp og har satt seg en målsetning før valget er ferdig. ‒ Listen ønsker å gjøre en god jobb og vi håper på å få inn fem representanter i Studentparlamentet. Det kan bli vanskelig fordi vi har mange tøffe konkurrenter, men jeg har troen på det, sier han. Magnus Svanholm – Studentenes Liste Med braksuksess under fjorårets valg, klart flertall i Studentparlamentet og over 50 prosent av stemmene skulle vi tro at denne listen kanskje slappet av og tok valgkampen med knusende ro. ‒ Nei, vi slapper absolutt ikke av selv om vi gjorde et brakvalg sist. Dette ser vi på som en tøffere valgkamp enn i fjor, og det håper jeg det blir også, sier Svanholm. Han forteller at det er mange gode konkurrenter og tøffe motstandere, likevel er han sikker i sin sak på at Studentenes Liste igjen kommer til å gjøre et godt valg. ‒ Vi må fortsette med suksessoppskriften fra i fjor. Det å være svært synlig, nå ut til studentene, profilere listen og våre saker er noe vi klarte godt ved forrige valg, sier han. Selv om oppslutningen under fjorårets valg var høyere enn noensinne, tror

han at ny rekord er innen rekkevidde. ‒ De andre partiene vil nok også kjøre en hard valgkamp, derfor tror jeg dette vil være et år hvor det er fullt mulig at rekorden blir slått – igjen, sier han. Selv om mange lister har like meninger mener han at Studentenes Liste skiller seg ut på ulike områder. Men den listen Studentenes Liste står nærmest er nok Moderat Liste. ‒ Her vil det nok være mulig å samarbeide om ulike saker. Programmet og sakene våre er ganske like, sier han. Daniel Hernandéz Iniesta – ISU Selv om Iniesta forteller at dette er en liste som vil fokusere mye på utenlandske studenter, ønsker han også norske stemmer hjertelig velkommen. ‒ Vi er ikke bare en liste for utenlandske studenter, dette er også en liste for nordmenn. Vi er listen som dekker universitetet 100 prosent, sier han. Informasjonen vil bli gitt på både engelsk og norsk. Iniesta drar fram Stavanger som den mest internasjonale byen i Norge. Da er det også viktig at de utenlandske studentene er representert i Studentparlamentet, mener han. ‒ Vi er her ikke bare for gøy, vi ønsker å gjøre en god og seriøs jobb, forteller Iniesta. Nå skal flyers deles ut, plakater henges opp og stands rigges. ‒ Listen er godt i gang. Vi er svært aktive og klare for valgkamp. Blant annet skal vi også ha en gratiskonsert i Grottene for å gjøre noe litt annerledes, forteller han. Iniesta legger til at det blir svært viktig å være imøtekommende og snakke med studentene om valget. Dette for å vise studentene hvor mye de kan være med på å påvirke sin egen studentsituasjon. ‒ Vi kommer også til å markedsføre oss på sosiale medier. Jeg håper studentene ser at vi kan gjøre en god jobb, sier han.

«Jeg sitter igjen med en følelse at studentene ikke vet hva Studentparlamentet er.» – Nazir Safi venstresia

tekst Håvard Tanche-Larsen Knutsen | foto Lars André Dahl

S


8

nyheter

FLERE STUDENTBOLIGER: SV-leder Audun Lysbakken sier partiet vil jobbe med å øke antall studentboliger på landsbasis.

Lysbakken: Vi skal bygge 2000 studentboliger SV-leder Audun Lysbakken sier til SmiS at han ønsker å doble antallet årlige tildelte studentboliger på landsbasis. «Valgflesk», mener Høyres Studentforening. «Klarer vi å øke til to tusen vil det bety en pen økning for samskipnaden her.» – Audun Lysbakken sv-leder

«Det er «valgflesk». De har jo sittet i Regjeringen fra 2005 frem til nå. Hadde de vært seriøse med to tusen studentboliger, hadde de gjort noe med det.» – Sverre Gaupås

leder høyres studentforening stavanger

Audun Lysbakken hadde allerede påbegynt SVs valgkamp for noen uker siden, og var offensiv i møtet med Stavanger sent i oktober. I møte med SmiS frontet han SVs valgkamptanker om å drastisk øke antall studentboliger samskipnadene rundt i landet samlet sett får å dele på hvert år. – Vi i SV er opptatt av å tøyle markedet, vi ønsker mer regulering av leiemarkedet i Norge, men først og fremst ønsker vi å bygge flere boliger for studenter. Vi vet at noe av det mest effektive vi kan gjøre – for å sikre flere studenter et sted å bo og å dempe prisøkningen i leiemarkedet – er å bygge flere steder å bo. Lysbakken fronter at partiet har vært med på å øke antallet studentboliger som bygges i året, til tusen. – Sist år høyresiden styrte, i 2005, ble det bygget 314 studentboliger. Vi har økt det til tusen i året, med unntak av 2009, da det ble bygget 1500. Vi lovet før valget for fire år siden at vi skal bygge tusen i året og det løftet har vi holdt. Og nå sier vi for de neste fire årene at vi skal bygge to tusen i året. – Det er «valgflesk». De har jo sittet i Regjeringen fra 2005 frem til nå. Hadde de vært seriøse med utsagnet om to tusen studentboliger, hadde de gjort noe med det. Det vil koste 500 millioner kroner å øke til to tusen, mener Sverre Gaupås, leder for Høyres Studentforening Stavanger. – Det handler bare om å toppe hverandre med lovnader. NSO har uttalt at 1500 studentboliger i året er målet. Og hvis SV sier to tusen, kommer det uansett til å stoppe opp et sted. På kommuneplan, for eksempel: er det nok tomter til å føre opp to tusen nye studentboliger i året?, kommenterer Gaupås om Lysbakken-utsagnet. boligpolitikk viktigst for studentene På spørsmål fra SmiS om hva SV tar med seg inn i valgkampen som saker som vil gagne studentene, er Lysbakken rask. – Der er boligpolitikken den aller viktigste. Det ser vi er den viktigste utfordringen for studentenes økonomi, og for den likeretten til utdanning idag: at det er så fryktelig dyrt å bo i nærheten av lærestedene. Vi risikerer et nytt klasseskille i Norge som følger din status på boligmarkedet, rett og slett, der vi ser at de som har kommet seg innenfor og eier, de som har foreldre som kan hjelpe dem til å kjøpe, tjener enormt på det, forklarer han. – De som ikke har det, vil for det første oppleve at de ikke får noe av den gevinsten, men i tillegg at prisene på leiemarkedet bare skyter i vei, argumenterer han.

høyre: mer enn tusen Slik tildelingene er nå, deler landets samskipnader på tusen sengeplasser årlig. Høyres Studentforenings Gaupås sier også Høyre ønsker å øke antallet, men at de ikke står klare med noe tall per dags dato. – I Høyre har vi ikke satt noe fast tall ennå, men det blir flere enn tusen. Vårt programutvalg er ferdig i desember/januar, og vedtas først over nyåret, forteller han. Høyrepolitikeren melder at man ikke effektivt vil få ut så mange ekstra boliger, og at en dobling av studentboliger i denne regionen ikke er reelt på kort sikt. – Stavanger Høyre ønsker at det skal forskutteres på boliger slik at SiS kan bygge boliger, og så kommer finansieringen etterhvert, sier han. Lysbakken i SV forklarer hvor kravet om flere studentboliger i landet kommer fra. – Kravet om tusen i året kom fra studentsamskipnadene og studentorganisasjonene før forrige valg, og derfor lovet og gjennomførte vi det. Men nå er behovet enda større, og derfor er målet å doble det i neste periode. Det tror jeg vi skal få til hvis vi vinner valget, er bergenske Lysbakkens mening. pen økning for sis SV-lederen kommenterer at hans parti vil knytte seg til studentene. – Jeg tror dette er et viktig poeng for studentene i valgkampen, for vi ser at i Høyres program vil de ikke forplikte seg til noe tall. Dette er et spørsmål om i hvor stor grad man er villig til å bruke penger på studentene, melder Lysbakken. Lysbakken avslutter med en lokkende lovnad til Stavanger. – Klarer vi å øke til to tusen vil det bety en pen økning for samskipnaden her, sier han. Les mer på www.smis.no om Lysbakkens kommentarer om tidlig valgkampstart til SmiS da SV-lederen var på campus 25. oktober.

tekst & foto Lars André Dahl

S


“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 199,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

fra

199,-


10 nyheter FØREBUAR STUDENTANE: Fyrsteamuensis Gorm Kipperberg brukar innleveringsoppgåvar for å førebu sine studentar.

Med eksamen i hælane Dei fleste studentar er innforstått med at det er lurt å byrje tidleg med eksamenslesinga. Men har studentane eigentleg teke alvoret fatt i byrjinga av november, forelesarar? «Det handlar om å forstå, ikkje berre å hugse fakta.» – Elisabeth Harbin universitetslektor ved uis

Det nærmar seg eksamen for dei fleste studentar, og dei har nok av pensum å lese seg opp på. Både fyrsteamanuensis Gorm Kipperberg og universitetslektor Elisabeth Harbin, trur studentane deira allereie no er godt førebudd til eksamen. Kipperberg underviser i mikroøkonomi, medan Harbin underviser i ulike sjukepleierelaterte fag. ‒ Eg trur faktisk dei er førebudd til eksamen, og dette grunna alle oppgåvesamlingane ein får gjennom semesteret, seier Kipperberg. eksamensrelaterte oppgåver Verken Kipperberg eller Harbin gjev ut obligatoriske oppgåver, men dei gjer ut oppgåver som på god veg kan hjelpe studentane med førebuinga til eksamen. Kipperberg gjev ut fem store oppgåvesamlingar som dekkjer dei sentrale tematiske områda, medan sjukepleiarstudentane får eksempel på eksamensoppgåver både i sjukepleiefaget og i sjukdomslæra. ‒ Dersom sjukepleiarstudentane jobbar med desse oppgåvene, har dei eit godt utgangspunkt for å kunne gjere det bra på eksamen, noko som bør verke motiverande og meiningsfullt, seier Harbin. forståing for faget Det krev nok ein god del jobbing frå dag ein for å kunne gjere det bra på eksamen. Kipperberg og Harbin har to litt forskjellige meiningar om korleis ein kan gjere dette. ‒ Det nyttar ikkje å lese i timevis og pugge som berre det eit par dagar før eksamen i eit slikt fag som dette. Ein må jobbe jamt og trutt, og innarbeide seg forståing for å få evna til å bruke dei analytiske verktøya som ligg i mitt fag, forklarar Kipperberg. Han har inga forventing om at studentane skal ha lese seg opp og kunne mykje før førelesingane, då han meinar det er urealistisk.

3 i forelesningssalen

‒ Eg ønskjer at studentane føljer med, og byrjar å jobbe med oppgåvene til det kapittelet ein har gått i gjennom på førelesinga. Då ligg studentane på ein måte rett bak. Det er oppskrifta til å gjere det bra i blant anna mitt fag, seier han. Harbin meiner på si side at nykelen til å gjere det bra på eksamen er nettopp det å møte førebudd på forelesingane. Samtidig må ein også jobbe med studiespørsmåla og eksamensoppgåvene som er lagt ut. I tillegg seier ho at det er lurt å jobbe aktivt med å integrere teori og praksis på ferdigheitstreninga. ‒ Det handlar om å forstå, ikkje berre å hugse fakta, seier Harbin. Eit anna godt tips ho gjer studentane i byrjinga av semesteret, er å danne kollokviegrupper ein kan jobbe i. ferdigheitstrening bidrar til læring ‒ Eg opplever at studentane jobbar hardt. Haustsemesteret er kort, og ein må vere med frå dag ein for å klare å integrere dei ulike faga. Andre klasse på sjukepleien har fem eksamenar dette semesteret. I tillegg til forelesingar har dei mykje ferdigheitstrening som sjølvsagt også bidrar til læring, seier Harbin. Då Kipperberg spurde studentane sine om dei grudde seg til eksamen i mikroøkonomi, fekk han ikkje inntrykk av dette. ‒ Eg håpar ikkje at det er fordi faget verkar veldig lett, men fordi dei veit kva som er forventa av dei, seier han.

tekst Linn Slåttedal Jacobsen | foto Lars André Dahl

1. Korleis ligg du an i forhold til eksamen? 2. Arbeider du i skippertak, eller jamt og trutt utover semesteret? 3. Korleis arbeider du i forkant av eksamen?

Camilla Nordaa

Linn Christine Høiland

Sindre Johansen

1. Kipperberg er ein fantastisk lærar. Eg lærar mykje i forelesingane, og det er vesentleg å delteke. Til eksamen ligg eg greitt an. Eg gjer dei frivillige oppgåvene, men vil byrje å lese for fullt når undervisninga for dette semesteret er over. 2. Eg arbeider både i skippertak og jamt og trutt utover semesteret. 3. Korleis eg arbeider i forkant av eksamen varierer. Det spørs kor mykje eg ser eg må jobbe med stoffet. Eg samarbeider gjerne med andre studentar.

1. Eg har vore i nesten alle førelesingane, då ein lærar mykje av dei. Eg ligg greitt an til eksamen, men har berre gjort to av fem oppgåvesamlingar. 2. Eg jobbar i skippertak. 3. I forkant av eksamen sit eg oppe heile natta. Det blir inga søvn, men det fungerer bra for meg.

1. Eg ligg godt an i forhold til eksamen. Kipperberg er ein god lærar. Eg har hatt litt økonomifag tidlegare og kjenner eg har kontroll på pensumstoffet, men har litt lesing att. 2. Eg prøver å arbeide jamt utover semesteret, men det blir alltid nokon skippertak mot slutten. Men eg har aldri låge betre an enn i år. 3. Før eksamen byrjar eg med å få ein oversikt av kva som kjem på eksamen, og har dette i bakhovudet. Mot slutten brukar eg tida på å dele opp pensumet i ei «to-do»-liste, der eg systematisk jobbar meg gjennom pensum og avsluttar med å gjere eksamensoppgåvene.

Studie: Økonomi og administrasjon

Studie: Hotelleiing

Studie: Byggingeniør

S


blogg

Eksamensalternativt tidsfordriv Tips til ting ein kan finne på, som nesten kan måle seg med eksamenslesinga: 1. Eksamensperioden er ei utmerka tid for å få rommet, leilegheita eller huset på stell. Det er jo alltid noko som burde vore vaska, tørka støv av, rydda eller sortert. For å sei det sånn, rommet mitt er aldri så fint som det er i eksamensperioden. 2. Gå på jobb. Mange studentar har betalt jobb ved sidan av studia. Når dei fleste forelesingane er over for dette semesteret, har du nok av tid til å opparbeide deg litt større kapital fram mot jul. Ta på deg eit drøss av ekstravakter, jobb overtid, ta dobbelvakter, eller tilby å ta vaktene til flittige studentkollegaer av deg, som heller vil tilbringe tida på lesesalen.

På Tappetårnet

3. Det er ofte slik at alt anna enn ditt eige pensum vert morosamt. Motivasjonen for faget ditt er kanskje ikkje heilt der den burde vere for tida, så eksamensperioden er dermed ein fin anledning til kanskje å finne nye studieinteresser. Stikk då innom tilfeldige forelesningar for litt avkopling, og for å sleppe det intense stresset om at du er nøydd til å følgje med på forelesaren.

Dødelig aften

4. Ta opp det du aldri hadde tid til før. Kor lenge har du ikkje tenkt på at du aldri skulle ha slutta med pianoundervisninga, eller satt klatreskoa på hylla? Vel, det er no eller aldri. No har du masser av tid, pluss at du med dette let tankane sveve utan eit fnugg av eksamensnervar. 5. Ta deg ein ferie! No rett før eksamen er det perfekt å dra av sted og besøkje dei du ikkje hadde tid til å besøkje tidlegare i semesteret. Då sannsynet er stor for at dei sjølv sit i ein stressande eksamensperiode, kan du dermed hjelpe dei med alt det dei sjølv ikkje har tid til av husarbeid og handling. Alt det som høyrer kvardagen til. Ros gir nemleg veldig god samvit. 6. Kvifor ikkje starte å sjå ein ny TV-serie du aldri har sett på før? Eg er sikker på at venene dine kan gje deg mange tips til kva for ein serie dei likar, og dermed har du eit sikkert tidsfordriv. Får du ikkje sove om nettene, er det berre til å dra fram laptopen og leggje deg godt til rette. Ein kan ofte lære mykje fornuftig av TV-seriar.

Tre av våre dyktigste krimforfattere kommer for å presentere sine blodferske bøker. Møt opp denne kalde høstkvelden og nyt en (u)hyggelig kopp med krim og spenning. Tør du?

7. Ein annan ting du kan finne på, er å lese ei god bok. Men ja, sant nok, dette kan for nokon høyras litt keisamt ut. Ein film kan verke mykje kjekkare å sjå på, men faktisk er bøker ei fin avkopling. Er du derimot ikkje glad i bøker, fins det alltid artige teikneseriar å lese. Donald er min favoritt. 8. For nokon kan religion vere ein fin ting å ta seg tid til no i denne travle eksamensperioden. Ta deg ein tur i kyrkja, synagogen, moskeen eller kva det enn måtte vere du trur på. Og kanskje du til og med kan be litt om at eksamen skal gå bra.

Tirsdag 13. nov kl. 19.00 på Tappetårnet

9. Har du kanskje lagt på deg litt utover i semesteret, og skulle ønskje du kunne miste nokon kilo før ferien tek til, er dette ein perfekt anledning til å trene. Treningssenteret er faktisk av erfaring mykje tommare i eksamensperioden, då dei fleste studentane helst vel å opphalde seg på lesesalen. Motivasjonen vil då vere at du vil sjå mykje betre ut enn medstudentane dine. 10. Elles kan du alltids ta for deg nettet og drive nettshopping. Masse fint å finne på nettet, og ikkje minst kan du gjere juleshoppinga her. Og dersom du følgjer mitt andre tips, har du masser av pengar å take av også.

SiS gjør studentlivet bedre Få egne tilbud kun på www.facebook.com/sisbok

Det vil forundre meg om du no set deg på lesesalen og les pensumbøker. bloggtekst Linn Slåttedal Jacobsen

SiS bok inviterer til:

S

www.sisbok.no


12 nyheter TAKKER FOR SEG: Kim Goksøyr Strande (t.h.) har endelig tatt over kontoret til den tidligere nyhetsredaktøren Håvard Tanche-Larsen Knutsen. De to følger fotspor etter tidligere nyhetsredaktører som nå jobber i blant annet VG Sporten, Rogalands Avis og VG Nett.

Svingte seg inn i redaktørstolen Etter et år i sjefsstolen takker nyhetsredaktør Håvard Tanche-Larsen Knutsen for seg. Neste mann i valsen som nyhetsredaktør er Kim Goksøyr Strande. «Skal du ikke danse?» – Håvard Tanche-Larsen Knutsen avsvingende nyhetsredaktør

«Nei! Jeg er ikke noe god til å danse.» – Kim Goksøyr Strande pådansende nyhetsredaktør

kim goksøyr strande •

Alder: 264 måneder (22 år).

Kjønn: Mann.

Sivilstatus: Tar det som det kommer.

Fra: Ålesund.

Favorittdans: Swing.

Så sto de der. Hånd i hånd, med folk i alle bauger og kanter rundt seg i det overfylte lokalet midt i Stavanger sentrum. Klokka var for lengst blitt for mye denne lørdagen i november. Men på gulvet sto Kim og Håvard som det eneste herreparet. mannen i steget Det hele hadde begynt bare noen minutter tidligere. Det var nok av damer å ta av på utestedet, men akkurat denne gang var det bare én ting som var interessant. ‒ Hei Kim! Skal du ikke danse?, spurte den avtroppende nyhetsredaktøren Håvard Tanche-Larsen Knutsen nysgjerrig. Etter flere timers svingom hadde han fortsatt ikke sett påtroppende nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande manøvrere kroppen sin på gulvet. I stedet hadde han brukt kvelden på å sitte i ro på en stol. ‒ Nei! Jeg er ikke noe god til å danse, konstaterte sunnmøringen Goksøyr Strande fånyttes. ‒ Da skal jeg lære deg. Jeg er kjerringa, så fører du meg, svarte Tanche-Larsen Knutsen. snurret seg inn i uskyldige forbipasserende Ettersom Goksøyr Strande, som etter sigende skal være prikk lik pikesjarmøren Robert Pattison filmserien fra «Twilight», har en bachelor i bevegelsesvitenskap fra NTNU i Trondheim, skulle en kanskje tro at å danse ut i de sene nattetimer var midt i blinken. Det viste seg å ikke stemme. ‒ Det føles bare helt feil at kroppen min skal danse. Det er veldig utenfor min komfortsone, forteller han, og fortsetter: ‒ Jeg førte rundt, men så ble jeg snurra inn i en person. Nei, det var helt fryktelig... men i hodet mitt så det veldig sensuelt ut! ‒ I mitt hode føltes det bare stivt, oppsummerer Tanche-Larsen Knutsen lattermildt før han legger til at Goksøyr Strande fortsatte dansen med opptil flere jenter etterpå. Selvfølgelig i rollen som «kjerring». trives under press Fram til han var ni år bodde Goksøyr Strande i Hareid, men etter hvert flyttet familien til Ålesund. Som 18-åring gikk ferden til Bergen og medievitenskapstudier. Men etter et år i byen hvor Svartedauden startet sin triumfferd i landet, reiste han videre til Trondheim og gjorde altså ferdig en bachelor

i bevegelsesvitenskap. Bacheloren som ikke var til noen nytte på dansegulvet. I høst begynte Goksøyr Strande på journalistikklinja ved Universitetet i Stavanger (UiS), og som alle andre journalistikkstudenter har også sunnmøringen alltid vært glad i å skrive. ‒ Som journalist får du være med på og se veldig mye. Jeg liker å jobbe med en deadline og jeg merker at jeg allerede i løpet av den lille tiden jeg har vært her har intervjuet sinnsykt mange folk, forteller Goksøyr Strande. allsidig idrett Avtroppende nyhetsredaktør Tanche-Larsen Knutsen skal ut i praksis fra journalistikklinja i januar og måtte derfor gi i fra seg kontor og tittel. Valget falt på Goksøyr Strande. ‒ Kim var godt forberedt til jobbintervjuet og hadde gode ideer og planer. Han er flink til å snakke for seg, kom med gode innspill og var engasjert og motivert. Det er viktig. I tillegg har han skrevet mye bra for SmiS tidligere og har vist at han kan prestere under press, forteller Tanche-Larsen Knutsen om bakgrunnen for valget. Han tror at Goksøyr Strandes glødende idrettsinteresse kan være med å løfte sportsdelen av avisa. ‒ Jeg er kjempeglad i sport og vil gjerne ha mer av det, men jeg vil at det skal være noe alle kan relatere til, ikke bare Tippeligaen, fortsetter Goksøyr Strande. cowboykontor Men nyhetsdelen av SmiS skal selvsagt ikke bli omgjort til en ren sportsdel. Nyhetene vil fortsatt stå sentralt, naturlig nok. ‒ Jeg skal prøve så godt jeg kan å ha fokus på å finne de harde nyhetene, nyheter som er viktige og som engasjerer, og ikke «agurknyheter». Jeg har rett og slett lyst til å finne ting som er viktige for studenter å vite, forteller den nye nyhetsredaktøren. ‒ Også tror jeg han er i stand til å se sakene fra flere vinkler, supplerer Tanche-Larsen Knutsen, som ikke lar den siste dansen slippe helt taket. ‒ Nå som vi også har fått kvinnelig kulturredaktør håper jeg de tar seg noen pauser mellom slagene, setter på en countryplate og tar seg en sving på kontoret! tekst Ivar Vasstveit | foto Stian Skjerping

S


Engasjementsprisene:

nyheter 13

• Begeistringsprisen under planlegging • «Årets foreleser» utsatt på ubestemt tid StOr planlegger i disse dager utdelingen av Begeistringsprisen. Snart vil menneskene som begeistrer studentmiljøet få en enda større utmerkelse - midt på campus. Først i premierekken står Begeistringsprisen. En pris hvor studenter, studentorganisasjoner eller linjeforeninger som ikke får normal lønn for arbeidet de gjør, blir belønnet for sitt frivillige arbeid. Prisen legger vekt på innsats som fremmer universitetets studentmiljø.

begeistringsprisen •

Utdeles: Årlig.

Arrangør: StOr.

Dommerpanel: Studentpresten, representant fra StOr, representant fra SiS og representant fra rektoratet.

årets foreleser •

Utdeles: Årlig.

Arrangør: StOr.

Dommerpanel: Studentene stemmer frem sin favoritt.

i startfasen Nestleder i StudentOrganisasjonen (StOr), Håkon Ohren, forteller at arbeidet med Begeistringsprisen for øyeblikket er i startfasen. ‒ Begeistringsprisen vil bli delt ut i vårsemesteret. Det første møtet angående prisen blir på torsdag (8. november, red.anm.), hvor vi skal planlegge hvordan prosessen blir videre, sier Ohren. Nestlederen forteller at prisutdelingen for tiden står høyt i organisasjonens saksbehandling, hvor han selv, prorektor og kommunikasjonssjef i Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) leder arbeidet sammen med studentpresten. ‒ Begeistringsprisen står høyt på prioriteringslisten. Planleggingen er i gang, men vi må først starte selve prosessen, sier Ohren. ‒ kjempestas Tappetårnet ble forrige år vurdert som det mest begeistrende studenttiltaket. Daglig leder for studentbaren, Kristoffer Sørstrønen, sier tildelingen av prisen betyr veldig mye for ham. ‒ Jeg ble veldig beæret, og syntes det var kjempestas. Vi har jobbet veldig mye for å lage et tilbud til studentene, det er derfor veldig morro å få en utmerkelse for det, sier Sørstrønen. Lederen sier den ringformede statuetten, selve symbolet for seieren, for tiden er å finne bak husets trebelagte bardisk. ‒ Den står i baren på tappetårnet, hvor den har stått hele året, sier Sørstrønen. Statuetten ser likevel nå ut til å få en enda mer profilert beliggenhet i lokalet, hvor de fleste besøkende nok vil fange prisen for øyet. ‒ Vi skal sette den mer synlig oppe på en vegg, med noen lys på, sier han. statuert heder Det er ikke bare en håndholdt statuett som venter vinnerne av prisen. Studentprest ved UiS, Stefan Emmerhoff, forteller om et nytt og glansfullt bidrag til universitetsområdet. En statue av selve pokalen vil bli reist på

universitetsområdet. Den skal etter planen også inneholde en plankett med navnene til de utkårede vinnerne. ‒ Vi ligger veldig godt an med arbeidet. Vi vil gjøre litt stort om det, med blant annet en «wall of fame»‒plankett, sier han. Emmerhoff sier statueprosjektet allerede er godkjent og vedtatt fra alle hold. Tidspunktet for avdukning er derimot noe usikkert. ‒ Det er helt sikkert at det blir en statue. Den er nå lagt ut på anbud, og vi vet at henvendelsene har begynt å komme, sier han. Studentpresten forteller at bakgrunnen for en slik statue er å skape engasjement rundt prisen, og samtidig sette lys på alle de studentene som jobber frivillig for studentmiljøet. Kristoffer Sørstrønen synes dette er et fint tiltak. ‒ Det er veldig stas at de vil bygge en statue for prisen, sier Sørstrønen. utsettelse for foreleserne StOr‒prisen for årets beste foreleser skulle egentlig vært utdelt ved starten av inneværende semester. Utdelingen har likevel latt vente på seg. Leder i StOr, Eirik Faret Sakariassen, sier det fortsatt vil ta tid før noen forelesere får løftet trofeet. ‒ Foreløpig er den utsatt inntil videre, sier Faret Sakariassen. Lederen forklarer at prosessen har blitt forskjøvet, og at det for tiden også er andre prosjekter som prioriteres først. en motivasjonsfaktor Fjorårets utkårede foreleser og førsteamanuensis ved UiS, Gorm Kipperberg, sier han er overrasket over at prisen ikke er blitt delt ut dette året. ‒ Jeg er overrasket over at det ikke har vært en prosess det året her. Det å ha fokus på undervisningen er viktig strategisk. Det er veldig lite fokus på det å være en god foreleser, og prisen vil gi det anerkjennelse, sier Kipperberg. Kipperberg sier prisen var en motivasjonsfaktor for forelesningsarbeidet, hvor målet under nominasjonsperioden intet annet enn seier. Da målet ble virkelighet, synes Kipperberg det var stor stas. ‒ Det var veldig kjekt. Det er viktig å ha slike priser, forteller han. tekst Kim Goksøyr Strande

studentrådet sverre p. Jonassen og henrik høyland

Mellom bakkar og berg

I denne utgaven av Studentrådet har vi sett på på hva som er utrolig sært med Norge og folkene som bor der. • Vinmonopolet er en innretning som har enerett på salg av sterk alkohol. Dette tvinger personer som er bosatt litt lenger ute i distriktene til å tilbakelegge større avstander for å kjøpe seg en kaffetår. Eventuelt så må bygdefolket brenne litt hjemme.

• Helgefylla. En av grunnene til at vi har beholdt vinmonopolet er for å begrense konsumet. Vi er internasjonalt beryktet for dette, og hvis du noen gang kommer i en drikkekonkurranse mot en fra et kinesisk firma, vær forsiktig. De sender nemlig den beste til å konkurrere, og det er ikke tull.

• Norge har en av verdens høyeste priser på bensin, til tross for at vi er en av verdens største eksportører av olje. Noe som resulterer i at vi velger å inkludere el-biler som et reelt valg ved kjøp av ny bil.

• Justin Bieber blir nå snart en norgesvenn, et kleint og stolt utrykk vi slenger på alle som har besøkt Norge mer enn en gang.

• Til tross for at Norge har sagt nei til EU to ganger, er vi fremdeles det landet som har implementert flere EU-regler enn noen av de faktiske medlemslandene. Refererer her til «sandkassestriden» noen år tilbake, hvor kornstørrelsen ikke kunne gå over et visst antall med mer, og alle sandkasser ble silt. Finansiert av deg. • Norge subsidierer landbruket, men kan kun selge en viss kvote melk og kjøtt per år. Det resulterer i at norsk mat er kjempedyrt, som fører til den særnorske svenskehandelen. • Vi elsker å fortelle svenskevitser. Uansett hvor liten seieren er over «söta bror», så er det tid for feiring. Dette resulterer i noe blandede følelser på charterturer hvor du blir forvekslet med nettopp en svenske av den lokale innkasteren.

• Vi har en statsminister som refererer til Gabons president Omar Bongo, som Bongo fra Kongo. Han har også talt full på TV, hvor han slet med å stotre seg gjennom noen fraser før gjengen rundt dysset det hele ned. Kjell Magne Bondevik tok sykemelding en periode fordi han mente media var for kritisk, og kort tid etter fortsatte han på jobben ferdig dopa på anti-depressiva. • Vi er stolte av landet med størst formue og høyest andel sykemeldte for ikke å nevne at vi bruker «å nave» som et faktisk verb. Vi betrakter oppdagelsen av Amerika til å stamme fra Leiv Eriksson, til tross for at han er islandsk. Vi har en nasjonalfølelse som gjør at alle utlendinger som ikke synes fjordene er vakre rett og slett bare blir dumme. • Til slutt, ikke glem brunost på matpakken! Det er kanskje den største nasjonalskatten vi har.

S


14 debatt Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Håvard Tanche-Larsen Knutsen. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

debatt

pressefoto Anne Lise Norheim

Åpent brev til styret i Kolumbus

Vi er en gjeng engasjerte studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS), som stiller til studentparlamentsvalg under navnet Moderat Liste. En av sakene vi ønsker å sette fokus på er busstilbudet ved UiS, og Stavanger generelt, for studenter. I den forbindelse har vi noen spørsmål til styret i Kolumbus som vi ber om svar på. Vi er klar over at noen av avgjørelsene ligger utenfor Kolumbus sitt ansvarsområde, og må tas av politikerne. Vi ber likevel om Kolumbus-styrets synspunkter på de nevnte spørsmålene, slik at vi som studenter kan få en bedre forståelse og innsikt. 1. Studenter over 31 år er ifølge Kolumbus sine nettsider ikke berettiget til studentpasset, og må betale full pris for månedskort med flexipasset. Mener styret i Kolumbus at denne aldersdiskrimineringen er riktig overfor studentene, eller burde alle studenter betale den samme prisen? 2. Prisen på månedskort for studenter er i dag 375 kroner, etter en økning fra 350 kroner den 1. januar 2012. Studenter som er under 21 år, kan kjøpe ungdomspass i stedet for studentkort, til 300 kroner. Med dette kortet kan de reise over hele Rogaland, i motsetning til de over 21 år, som kun kan reise mellom sentrum og litt forbi UiS med kort for èn sone. Er det ikke mer hensiktsmessig å ha et studentkort som kan benyttes i større soner, eller helt sonefritt hvor man kan reise i hele Rogaland? 3. Kolumbus har økt rutetilbudet til UiS i det siste, men fortsatt er kapasiteten sprengt. Spesielt på vei til UiS mellom omtrent klokken 07:30 og 10:00, og motsatt vei mellom omtrent klokken 14:00 og 17:00. Personer som venter på bussen blir ofte frakjørt fordi bussen er full. Hva gjør styret i Kolumbus for å løse disse utfordringene? 4. Direktør i Kolumbus, Odd Aksland, uttalte følgende til SmiS i januar: «Det er bestemt at det skal være en årlig billettprisøkning på fem prosent». På andre strekninger, der det er åpnet opp for at flere aktører kan tilby busstransport som Stavanger-Sørlandet-Oslo, Oslo-Trondheim og StavangerBergen, har prisene falt og avgangsfrekvensen økt. Det settes inn topp moderne busser med gratis trådløst internett og gode fasiliteter. Et godt eksempel er Lavprisekspressen, som tilbyr reiser mellom Stavanger og Oslo for kun 49 kroner på enkelte avganger. Reisende med Kolumbus kommer ikke en gang ut av Jæren for denne summen. Er styret i Kolumbus bevisst på at de er i en monopolsituasjon, og at de dermed har et ekstra stort ansvar overfor sine kunder? Tror styret i Kolumbus at prisene ville vært lavere og kvaliteten bedre dersom man åpnet for andre kommersielle aktører, slik vi har sett på strekninger der dette har blitt gjort?

5. Stavanger Taxi, som har omtrent samme antall taxier som Boreal har busser, opererer på oppdrag for Kolumbus. Alle taxiene har kortterminal, i motsetning til Kolumbus sine busser, der det kun godtas kontant betaling. De som tar flybussen til Sola, kan betale med Visa om bord på bussen, som går raskt og effektivt. De som tar Kolumbus sin buss nummer 9 til samme sted, må derimot betale kontant. Da man i disse dager kan betale med kort hos de aller fleste aktører i alle bransjer, er det få som pleier å ha kontanter liggende i lommeboka. Dette gjelder spesielt unge mennesker. Pengehåndtering er i voksende grad en utgift, i form av økt tid brukt av hver sjåfør til manuell behandling av kunder, økt risiko for ran og tid som går med til oppgjør. Hvorfor er det ikke mulig å betale med bankkort på Kolumbus sine busser? 6. Studenter i Stavanger bor vanligvis i de samme områdene. Nattbusstilbudet er lagt opp slik at rutene dekker disse områdene. Likevel lønner det seg ikke økonomisk eller tidsmessig å velge nattbuss fremfor taxi. Heller ikke hvis man reiser to eller flere til de nevnte områdene, og noen skal av tidligere på reiseruten. Finnes det muligheter for å oppmuntre flere studenter til å ta nattbuss uten at det går på bekostning av inntjening, ved at flere studenter tar nattbuss fremfor taxi? 7. Som den eneste av de fire storregionene (Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim og Stavanger), tilbys det ikke noe rabatt eller goder ved kjøp av reisepass over flere måneder. Dette gjelder spesielt reisende som planlegger å benytte seg av kollektivtilbudet i regionen over lengre tid. Som kunde får man ingen fordeler som gjør at man kan satse på produktet i en lengre periode enn 30 dager om gangen. Hva tenker styret om dette, og hvilke goder det kan gi at reisende har muligheten til å kjøpe reisepass over lengre tid, mot en rabatt eller et gode som for eksempel gratis nattbuss? 8. Regionen vår er anerkjent for å prøve ut nye ting og sette i gang nye prosjekter. I en prøveperiode fra 22. august til 31. desember 2011 opererte Kolumbus «Nullen». Dette var en gratisbuss i Stavanger sentrum. Bussen gikk innenfor et område hvor det tar ca 15 minutter å gå fra den ene enden til den andre . Vil styret i Kolumbus anbefale politikerne å fortsette med «Nullen», eller kan det være mulig å bruke pengene på et prøveprosjekt med studentene i fokus i stedet?

tekst Sverre Gaupås leder for moderat Liste & Einar Bjertness studentparlamentskandidat

S


debatt 15

debatt

Salig er den juksende Med et bredt glis har han stått på pallen syv ganger. Syv ganger som en vinner. Så viste det seg at han kun var en juksepave. Like menneskelig som meg og deg, bare injisert med så mange prestasjonsøkende midler at han kunne sykle og vinne Tour de France syv (!) ganger. Det eneste vi sitter igjen med er en hul følelse av at om Lance Armstrong var dopa, hvem var vel ikke det da? I en sport som får langrenn til å se ut som løkkefotball hva angår interesse verden over, har heller ikke Norge kommet seg unna en solid ripe i lakken. Steffen Kjærgaard sto frem som en angrende synder i media, og sa han ikke var bedre enn Armstrong. Løgn på løgn på løgn, med andre ord et stadig strammere nett, dypere grav man graver for seg selv. Kjært barn har mangt et stygt navn, men tatt er de. Kan vi relatere oss til dette? At idrettsstjerner tas for juks og fanteri bør jo vekke den enkeltes sans for rettferdighet, men hvordan bør du som student berøres av svindel og skurkestreker? Det første som slår meg, er de som snylter på Lånekassen ved å ha flyttet ut i samme by som foreldrene sine, for så å flytte tilbake uten å melde om dette. Vi har selvfølgelig også de tradisjonelle juksemakerne som jukser på eksamen, men de blir sannsynligvis bitt i rumpa den dagen de fremstår så inkompetente at selv ikke den vakreste A fra et vitnemål, kan redde dem fra den sikre karrieremessige død. Juks har vi sannsynligvis drevet med så lenge vi har konkurrert, være seg i politikk eller idrett. Parallellen mellom idrett og politikk er at juks og fanteri florerer på ulike plan, mens det i langrenn gjerne er en sprøyte med et ikkelegitimt innhold som stikkes i hytt og gevær for å forbedre prestasjoner, er politikken på sin måte like skitten hva angår sverting av hverandre. For sverting er vi gode til – det kan vi bedrive helt til bevisene rulles opp som enten motbeviser eller taler synderens disfavør. Den amerikanske presidentkampen har vært, og er fortsatt skitten, slik en valgkamp skal være. Obama er sosialisten fra «helvete» mens Romney er krigshisseren som mener Russland er den største fienden. Samtidig som det ikke kan tolkes på så veldig mange andre måter enn at han kunne sett seg en

verden uten erkekommunistene i Nord-Korea og andre politiske avvikere. Uansett om det er demokratene eller republikanerne som står ditt hjerte nærmest, er det begrenset hvor mye du kan påvirke. Det du derimot kan påvirke, er din egen situasjon på Universitetet i Stavanger (UiS). Du går på et ungt universitet, som har fordømt mange flotte studenter som tør å stikke hodet frem politisk sett. Og uansett om de er gode eller talentløse – så engasjerer de seg. De prøver å gjøre en innsats, forbedre og engasjere seg i saker de bryr seg om. Hvem har vel ikke forbannet Kolumbus, boligsituasjonen og boligprisene her i byen? Eller hørt om de kulturelle håpefulle som er med på arrangement etter arrangement, men som likevel kan fortelle om halvfulle konsertsaler? Det er ikke gjort over natta å skape en perfekt studentby, og det forblir kanskje en utopi. Men å sette krokfot på de som bryr seg, som vil prøve å påvirke, synes jeg ikke hører hjemme på et universitet. Man kunne sannsynligvis fyllt opp en hel bok med alt som er kritikkverdig på UiS, men om du som undertegnede heller tenker «jaja», og tross alt vil prøve å gjøre det beste ut av de midler vi besitter og vil engasjere deg, tror jeg vi kommer lengre enn om vi alle sitter på gjerdet. Vi er sannsynligvis så heldige at vi ikke får se en like skitten politisk skittentøysvask på UiS som den virkelige politikken fører med seg. Det behøver ikke å bety at det er kjedelig å engasjere seg og å bry seg. Sex og skandaler selger, men det er neppe de feteste oppslagene i media du tenker på mens du koker opp middag utgått på dato fordi studielånet er gått til husleie, eller mens du undrer deg over hva i alle dager Kolumbus tenker noen ganger, når du blir forbikjørt i regnet med det dyre busskortet i lommen. Gjør noe med situasjonen - engasjér dere! tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist

Spark ballen, ikke spillerne Debatten og engasjementet i og rundt Velferdstinget øker stadig. I de siste utgavene av SmiS kan man lese om uttalelser rettet mot Velferdstingets medlemmer, og hvordan Velferdstinget fungerer. Men debatten mangler en essensiell ting: fakta på bordet. Problemet er at svært få har tatt seg bryet med å kontakte Velferdstingets arbeidsutvalg for å få nettopp dette. Et nytt arbeidsutvalg for Velferdstinget tiltrådte da sittende arbeidsutvalg trakk seg før sommeren. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) sendte 30. april et brev til Velferdstinget. Der kom de med innspill om at retningslinjene for tildeling av driftsmidler burde endres. Det nye arbeidsutvalget startet med å revidere vedtekter og forretningsorden, etter behov og ønske fra Velferdstinget. Alle var enige om at dette måtte gjøres. Vedtekter og forretningsorden ble vedtatt etter sommeren. Før sommeren hadde arbeidsutvalget en høringsrunde hvor man kunne komme med innspill på tildelingsmetoden, vedtektene og hvilke saker arbeidsutvalget og Velferdstinget skulle arbeide med. Arbeidsutvalget tar kritikk på at ikke alle organisasjoner var på banen i denne runden. Intensjonen var at alle involverte parter skulle få si sin mening om Velferdstinget, men svarene lot vente på seg og responsen var lunken. Ved å prate med tidligere arbeidsutvalg og legge til grunn egen erfaring, skrev arbeidsutvalget nye vedtekter. Her skapte man like forhold for alle organisasjoner med talerett og stemmerett. Tidligere har blant annet Folken og SmiS hatt talerett, og man opplever at denne sterkt ble benyttet til å tale sin egen sak. Arbeidsutvalget ønsker at organisasjoner skal sidestilles til tross for størrelse, og alle kan innvilges talerett i Velferdstingets møter etter behov. Samarbeid i studentmiljøet er nøkkelen til å gjøre flest mulig fornøyd. Kampen om eksistens er ikke reell for alle organisasjoner. Når forholdene rundt spillet endres, må en organisasjon forstå at de også må endre sin taktikk. Det er det man nå har prøvd å endre ved å nekte støtte til organisasjoner som selger alkohol. Gjennom at organisasjonene kan søke om penger til sosiale arrangement, vil aktørene som tilbyr arrangement for studenter være nødt til å fronte seg selv og profilere hvorfor studentene skal benytte deres tilbud.

Habilitetsspørsmålet har hele tiden vært et tema i Velferdstinget, fordi det ofte er de samme personene som sitter i flere organisasjoner. Dette er vanskelig å gjøre noe med, ettersom man på Universitet i Stavanger (UiS) er prisgitt de engasjerte studentene man kan finne. Studentmiljøet er lite, studentpolitikerne er få, men de er engasjerte og har et brennende ønske om å bidra. Skal man endre regler i fotball nytter det ikke å gjøre dette etter man har gått ut på banen for å spille fotballkamp. Det må gjøres utenfor banen, før kampen. Det samme gjelder i studentpolitikken, det nytter ikke komme i etterkant av en avgjørelse og si sin mening. Man må komme der man har mulighet til påvirkning og løfte sin mening. Man må være der man har mulighet til å påvirke og hvor man kan bidra i prosessen. Arbeidsutvalget la i høst frem et forslag til nye retningslinjer for tildeling av driftsmidler. Velferdstinget valgte i stedet å vedta et benkeforslag for retningslinjer for tildeling. Velferdsmidler, som det heter per dags dato etter det nye forslaget. Disse ble behandlet på SiS sitt styremøte 31. oktober. Man finner denne saken på SiS sine nettsider under «innkalling». Forslag til vedtak er at saken tilbakesendes Velferdstinget. Det vil i praksis si at saken skal behandles på nytt med innspill fra SiS-styret. Diskusjonen om hvordan man best mulig kan skape engasjement gjennom tildeling av velferdsmidler i Stavanger er altså fortsatt åpen. Arbeidsutvalget er allerede godt i gang med denne diskusjonen og utarbeiding av retningslinjer. Men innspill fra ulike organisasjoner er kun frontet gjennom SmiS, og ikke i dialog med arbeidsutvalget. Det er da vanskelig når man i en liten studentkrets skal sparke etter spillerne i stedet for å sparke ballen. Gjennom demokratiske valg, og organisasjonene de representer, sitter Velferdstingets medlemmer på mye kunnskap om studentmiljøet. Selv om det alltid er enklere å sitte på sidelinjen og kritisere, er det bare som medlem av selve laget at man virkelig får muligheten til å være med å påvirke spillet. På banen. I kampen. I Velferdstinget. Arbeidsutvalget prøver etter beste evne å tilstrebe «fair play» overfor alle tilslutningsskoler og organisasjoner. Alle er hjertelig velkomne til å ta kontakt med arbeidsutvalget for innspill og diskusjon omkring retningslinjene for velferdsmidler og alle andre saker man for tiden jobber med frem mot neste velferdstingmøte den 16. november. Møtet er åpent, og alle som ønsker kan komme og høre diskusjonen. Ta kontakt med oss på vt@sis.uis.no, og vel møtt. tekst Mads Rosnes leder av arbeidsutvalget i velferdstinget

S

S


16 news in english

How the lists will get your vote From October 30th until November 15th, the election campaign will be very visible on campus. Stands, posters and leaflets are some of the things the leaders of the lists will use in order to get your vote. «It is more important that people vote, regardless of whom they vote for.» – Sverre Gaupås moderat liste

«I am left with the feeling that students do not know what the student parliament is.» – Nazir Safi venstresia

Sverre Gaupås – Moderat Liste (from left to right) ‒ The election is very important to us. One step we will take in order to gather most votes is the use of social media, he says. Moderate list has 17 people on the list and Gaupås believes that with such a big group, Facebook can be an arena where they can broadcast the opinions of the politicans effectively. – We will invite others to share and like our status updates and that will make us very visible, he says. The list will also hand out leaflets and put up posters on campus. He also adds that the list will have people on different stands during this period, to promote their political messages to the students. Gaupås also participated during the election in 2011, and he will use some of the experiences from last year. ‒ The list has to be very accommodating and speak to a lot of people, in which is very giving in itself. Unfortunately there are many students who say they will not vote, but we have to get the message through that students actually can decide upon the direction the University of Stavanger (UiS) should take, he says. Gaupås says the greatest challenge is to get students to vote. ‒ A lot of people ask themselves the question why they should vote, and why should I vote for you? This is where we need to reach out to the audience and tell them the importance of each vote. He does not want the students to get «sympathy support». The leader of the list says that the students have to be seen, and mentions Kolumbus and the public transportation as an example. Gaupås is ready for the election campaigning that lasts from October 30th until November 15th, but he hopes something changes from the election campaign last year. ‒ It is essential that we do not get a «dirty» election campaign. That different lists attacks individuals orally, he says and continues: ‒ But maybe it is more important that people vote, regardless of whom they vote for. Simon Furnes – Liberal Liste ‒ Now we have to get out and show ourselves to the students at the university. We will have stands, but we also plan to stop by a few lectures to tell a little bit about the election and what our list stands for, says Furnes. He says the quality of education is a very important issue. Students should be able to choose some elective courses and have a solid evaluation of the subject. This is something he would like to work on in the student parliament. ‒ The student parliament is a place where students can come up with input and opinions about their university. It is important to open the eyes of the students to the importance of the student election, he says. Furnes also participated at the student election last year. He does not deny it is a challenge to make people vote, but he believes that the list can do very well in this election. ‒ I have been through this before and I will use what I learned during the election campaign last year. This can be everything from materials to how to do a good marketing of ourselves, he says. Nazir Safi – Venstresia Safi says his list have already started the election campaign. ‒ We have started and had a stand in the Arne Rettedal Building the day after the election debate, he says. In addition, the list has put up posters and handed out flyers. Safi also says that they will share information on internet, especially on social media like Facebook.

‒ I am left with the feeling that students do not know what the student parliament is. Many were surprised when they were made aware that we have a student parliament, he says. Safi believes that it is the lists job to promote the election in the best way possible and encourage the students to engage in student politics. ‒ We need as many as possible to vote. Those who already know about the student parliament are already strongly attached to student politics, he says. Safi is ready for the election campaign and set himself a goal to reach before the election is over. ‒ The list wants to do a good job and we hope to fill up five seats in the student parliament. It will be hard, because we have many strong opponents, but I have faith, he says. Magnus Svanholm – Studentenes Liste With a major success at the election last year and a clear majority in the student parliament with over 50 percent of the votes, one should believe that the list would relax and be laid back. ‒ No, we do not sit back and relax despite our good results last year. We predict a harder election campaign this year, and we hope it will be as well, says Svanholm. He says that there are many good competitors and opponents, but he is still certain that the Student’s list once again will do well. ‒ We have to continue our recipe of success from last year. Being very visible, to reach out to the students, make the list and our cases well known among the students are things we accomplished very well last year, he says. Even though the turn up during the election last year was the highest it has ever been, he believes a new record is within reach. ‒ The other parties will also run an active election campaign, and that makes me believe that this is a year where the record can be beaten – again, he says. Despite similar opinions among the different lists, he believes the Student’s list is different in many ways. But the Student’s list is probably closest to the Moderat Liste. ‒ A co‒operation is possible in different cases. Our program and cases are pretty similar, he says. Daniel Hernandéz Iniesta – ISU Even though Iniesta says that this is a list that will have focus on international students, Norwegian votes are also warmly welcome. ‒ We are not only a list for international students, but a list for Norwegians as well. We are the list that covers the university a hundred percent, he says. Information will be given in both English and Norwegian. Iniesta emphasizes that Stavanger is the most international city in Norway, and it is important that international students are represented in the student parliament. ‒ We are not here just for fun. We want to do a good and serious job, Iniesta says. Now they will hand out flyers, put up posters and assemble stands. ‒ The list is ready. We are very active and ready for the election campaign. We will have a free concert in Grottene (at Folken) to do things a little different, he says. Iniesta adds that it is very important to be accommodating and talk to students about the election. This is to show students how much they can influence their own study situation. ‒ We are going to promote ourselves in social media. I hope the students will see that we can do a good job, he says.

text Håvard Tanche‒Larsen Knutsen translated by Bjørn Harald Lye | photo Lars André Dahl

S


foto Vilde Hagelund

sport

Idrettens skygge

Ingrid Hagelund skal stå opp for de svake og bruke kampkunsten i selvforsvar. Utenfor ringen kjemper hun en annen kamp i Taekwon-Doens ånd. Kampen for å kunne konkurrere, kampen mot kiloene. I en studentbolig på Ullandhaug sitter to jenter og småprater. Den ene ligger i senga, sliten etter en lang skoledag, mett etter å ha tatt med seg vårruller hjem fra skolekantina. Den andre sitter i en lysegrønn fløyelsstol, beina krøket sammen inntil kroppen, kledd i treningstights og en grå hettegenser. Høyre hånd holdes over øynene, den andre hånden støttes på venstre kne, tunge stønn, flere sukk. ‒ Jeg begynner å bli skikkelig stressa nå, sier Ingrid fra stolen. ‒ Har du spist noe i dag? spør venninen Kristine i sengen. ‒ Jeg har spist et eple og en «rett i koppen», det var veldig dårlig fôr skal jeg si deg. Jeg åpnet fryseren i dag, der så jeg at jeg hadde svinefilét. Akkurat nå går jeg rundt og drømmer om det, sier Ingrid etterfulgt av et halvveis trekk i høyre smilebånd. I dag har Ingrid fått i seg 600 kalorier, halvparten av hva som er anbefalt dersom man er på slankekur. Likevel skal hun på trening, tross Kristines bekymringer sier Ingrid at kroppen hennes vil tåle dette. Ingrid har ikke spist ordentlig på tre dager, i går spiste hun to egg og en yoghurt. Hun er likevel ikke alltid like vanskelig i matveien. ‒ Dette jeg driver med nå er ganske ekstremt. Jeg er egentlig

kjempeglad i mat og jeg spiser ofte litt mer enn jeg burde. Men det jeg går gjennom nå gjør jeg helt frivillig, sier hun. Ingrid spesifiserer at Taekwon-Do-miljøet ikke anbefaler utøverne sine å benytte seg av slike metoder, og utøvere som er under 18 år har ikke lov til å kutte vekta i forkant av et mesterskap. ‒ Skulle jeg konkurrert i en høyere vektklasse hadde jeg ikke hatt like gode muligheter til å oppnå en god plassering. De andre utøverne hadde blitt giganter i forhold til meg, sier jenta som måler 159 centimeter på strømpelesten. 4. - 7. oktober arrangeres World Cup i Taekwon-Do. Den engelske byen Brighton tar i mot 1600 deltakere, fra 160 klubber fra 45 forskjellige land over hele verden. En av disse utøverne heter forhåpentligvis Ingrid Hagelund og representerer regionslaget «NTN team South West Norway». Ingrid er påmeldt i 63-kilosklassen. I dag er det tirsdag, søndag veide hun 66,4 kilo. Ingrid må gå ned fire kilo på en uke, hvis ikke blir hun disket. Nå viser vekten 64,4 kilo, hun har allerede gått ned to kilo på like mange dager. 62,9 kilo er maksimum.

feature

»


18 sport

BELTET: Tae- fot, Kwon- hånd, Do- k

PÅ HJEMMEBANE: Selv om Ingrid er svært hard på utsiden har hun også sine feminine sider.

MIDDAGSTID: En shake inneholder 265 kalorier, og er Ingrids middag. – Shaken smaker en blanding av mel og vann, sier hun.

PÅ BUTIKKEN: Denne uken handler Ingrid «matvarene» sine på apoteket. Her har hun flere måltidserstattere å velge mellom. – Da jeg åpnet pakken stod det «du har nå innsett at du har et vektproblem.» Da lo jeg godt, forteller hun.

«Til og med rå kjøttdeig ser godt ut liksom, fy faen.» – Ingrid Hagelund

I løpet av spinningen, boksingen og løpingen på tredemølla har hun forbrent 534 kalorier, 219 kalorier mer enn hva en «rett i koppen» og et eple inneholder. Bussen hun hoppet på ved Universitetet i Stavanger for nøyaktig seks minutter siden, stopper nå bare ett minutt med gange unna kjøpesenteret Madla Amfi. Hun skal på «butikken» ‒ apoteket. Kveldene blir mørkere, været blir surere, høsten nærmer seg med stormskritt. Men pjuskregnet stopper ikke Ingrid. Det er det ingenting som gjør, nesten. ‒ Gi meg drager, slanger, krokodiller og øgler, men nåde deg om jeg får en edderkopp, sier hun. Ingrid har fortsatt på seg den svarte treningstightsen, den grå hettegenseren skjules under en vinterjakke med pelshette. Regnet faller fortsatt fra himmelen som vann, bilene som står parkert utenfor kjøpesenteret har fortsatt sommerdekk. Likevel gjelder det å kle seg godt. ‒ Du kan nesten si at jeg lever i denne jakka og det gjelder å svette mest mulig. Jeg må bli kvitt alt vannet jeg har i kroppen, da blir jeg lettere, sier hun. Veien mot toppen for 23-åringen fra Drammen har ikke vært lett, hun har ikke alltid vært like aktiv og drevet med idrett. I en alder av fire år ble Ingrid operert for leddgikt. Hun ble bedre, men måtte likevel fortsette med smertestillende. Treningen er mye av det som driver den livsglade drammenseren videre. ‒ Jeg velger å fokusere på det som er positivt, sier hun.

ingrid hagelund •

Fra: Drammen.

Alder: 23.

Idrett: Taekwon-Do.

Grad: 2. Dan.

Yrke: Journalistikkstudent.

Ingrid går med taktfaste skritt gjennom kjøpesenteret, sekken hun har på ryggen svaier fra side til side. Vinterjakken rekker henne nesten over knærne. Sett bakfra forsvinner hodet hennes i den pelskledde hetten, kun hestehalen stikker opp. Forbi Rema 1000, Enklere liv, hun vet hvor hun skal, svinger inn hos helsekostbutikken Life. Hun scanner varene med øynene, tar ned en pakke fra nest øverste hylle. ‒ Denne her inneholder jo ingenting, jeg må ha mer enn dette for å overleve, sier hun og setter fra seg pakken igjen. Hun tar kontakt med ekpeditrisen. Rett på sak, rett på søk. ‒ Jeg er nødt til å gå ned fire kilo på en uke, kan du hjelpe meg? Etter å ha blitt tilbudt sju forskjellige måltidserstattere, ender Ingrid til slutt opp med en variant med sjokoladesmak. Ekspeditrisen sier at hun ikke kan love noe. En drikkeflaske til å blande shaken i skal hun også ha, det hele blir på 298 kroner.

Ingrid var blant annet innom dans, men fant fort ut at hun ikke var særlig grasiøs i forhold til de andre. En venninne dro henne til slutt med på Taekwon-Do-trening, da ble hun hektet. Ingrid var alltid en av gutta og tok 80 kilo i benkpress. ‒ Jeg har vel fått mye eksplosive gener fra min far som tidligere var vektølfter, sier hun. Hun begynte med kampsporten i åttendeklasse, da hun startet på videregående tre år etter ble hun konkurranseutøver – men i en mye høyere vektklasse. Da plassen i 63-kilosklassen åpnet seg i 2011 bestemte hun seg for at det var noe hun ville satse på. Samtidig var dette noe hun også gjorde for sitt eget selvbilde. ‒ Fra januar til mars 2011 gikk jeg ned fra 76 kilo til 62,5 kilo, forteller Ingrid og fortsetter: ‒ Jeg spiste faktisk veldig mye i denne perioden, men jeg trente som en gris. Før hun skal hjem må Ingrid innom Rema 1000. Hun håper at melk skal gjøre måltidserstatteren bedre. Hun går forbi grønnsaksdisken, stopper opp og tar opp en First Price-pose med gullrøtter. ‒ Herregud, det ser så godt ut, sier hun og lukter på posen, selv om hun ikke lukter noen ting. ‒ Jeg har brukket nesa fire ganger. Jeg husker at jeg snøyt meg i dusjen en gang, da begynte jeg plutselig å blø. Da jeg kikket i hånden min etterpå så jeg at det lå en liten beinbit der, sier hun og forteller at alt brusket som har samlet seg øverst i nesa tetter igjen for luktesansen hennes. ‒ Men det gjør ingenting, jeg lukter noe av og til, men da skal det virkelig svi i neseborene, sier hun og ler. Ingrid haster videre. Forbi syltetøy, sjokoladepålegg og frysevaredisken. ‒ Til og med rå kjøttdeig ser godt ut liksom, fy faen. Hun kommer fram til kjølevarene. Ingrid ser litt på dørene. Hun åpner andre dør fra venstre, nederst står «skummamelken». En deodorant og en liter skummet melk, det er alt hun skal ha. Hvor mange kalorier vi trenger for å klare oss gjennom dagen regnes ut fra fire faktorer: kjønn, kroppsstørrelse, aktivitetsnivå og alder. Anbefalt kaloriinntak for en person som Ingrid er rundt 2700 karlorier daglig. Therese Mathisen er utdannet ernæringsfysiolog med idrettsernæring som spesialkompetanse ved Norges Idrettshøyskole. Hun forteller at Ingrid nå går


sport 19

kunst.

Disiplin og selvinnsikt: Pause mellom øvelsene - «giv akt».

MØNSTER: Med slag og spark sloss utøverne mot en innbilt motstander.

gjennom en katabolsk tilstand, en tilstand hvor hun bryter ned sin egen kropp. ‒ Dette er ikke forsvarlig, ikke helse- eller prestasjonsmessig. I utgangspunktet er det nesten umulig å gå ned fire kilo på en uke. Hun dehydrerer kroppen sin, tømmer viktige energilagre før konkurransen, hun vil også trolig få en kraftig reduksjon i muskelmasse. Før en konkurranse er ikke dette en bra start og utøveren vil oppleve en sterkt redusert yteevne, sier ernæringsfysiologen. Ingrid vet godt hva Mathisen snakker om. ‒ Jeg er fullt klar over at det ikke er sunt, men etter innveiing har jeg tre dager til å komme meg på. Disse dagene kan jeg spise normalt og jeg ender fort opp på normalvekt igjen, sier Ingrid. Den gyldenbrune parketten i gymsalen på Kannik skole i Stavanger er merket opp med gule, blå og røde striper. Samme fargene er på beltene til personene kledd i de hvite draktene som står midt på gulvet i gymsalen. Ingrid tar av seg joggeskoene i gangen utenfor, går over dørstokken. Instruktøren med svart belte rundt livet på den andre siden av hallen, som har ansvaret for elleve barn i alderen 6 til 12 år hever røsten. «Cheriot» – koreansk for giv akt. Alle barna står rakt som gardistene utenfor slottet. Instruktøren peker på Ingrid, alle barna snur seg, «Taekwon,» sier de, mens alle elleve bukker på likt. Ingrid legger fra seg treningsbaggen på parketten, armene strakt langs siden, bukker tilbake. ‒ Jeg har den høyeste graden her. Svartbeltene skal alltid hilses på av de av lavere grad, og nå er jeg den med høyeste graden i rommet, sier Ingrid og forteller at hun egentlig synes det hele er litt flaut. Barna takker for seg med nok et bukk. Nå skal de voksne leke seg, også elleve i tallet. Ingen her har gult rundt livet, på parketten nå står en med blått, seks med rødt og fire med svart. Instruktøren forteller eliten hva de skal gjøre, gjennom mønstre slåss de mot en innbilt motstander. Bakken rister når elleve utøvere tramper i bakken på likt. Bevegelsene i starten er som hentet ut fra en film i slow motion, før et lynraskt slag eller spark fullfører mønsteret. Til alle kanter, 360 grader beveger de seg. Som en dans etter en musikk som holder en ujevn rytme, et utpust for hver en lynrask bevegelse. ‒ Du skal bare tenke på kraft og balanse, teknikken skal sitte i kroppen, sier instruktøren før han får gjengen til å stå i rett. ‒ På mønstre som dette kan pulsen lett komme opp i 190, sier

Ingrid i pausen og ser ned på sin egen pulsklokke. Den viser nå 154 slag i minuttet. Hun rekker så vidt å legge fra seg vannflasken før det er ny oppstilling. Ingrid er sliten, en shake og en yoghurt er alt hun har spist. Svetten renner fra ansiktet, hun skjærer grimaser, rynker pannen, tar seg til magen og hodet. ‒ Sliter du med pulsen Ingrid? spør instruktøren og smiler, her vises ingen nåde. Øynene hennes er speilblanke, sparkene er lavere, slagene er mykere. I 75 minutter danser de sin spesielle dans, med nye trinn for hver pause. Her er ingen dansepartner, akkurat nå; ingen motstander. Treningen avsluttes med trillebår. Ingrid går ned på alle fire, makkeren hennes tar et grep om anklene. Med skulderbredt grep setter hun den ene hånden foran den andre, svetten renner fra pannen og treffer parketten. Ingrid har bare ett mål, den andre siden, hvor fem armhevninger venter henne. ‒ Samme person tilbake igjen, skriker instruktøren fra ribbeveggen på den andre siden. ‒ Men jeg klarer det ikk.. ‒ Samme person, avbryter instruktøren konstant. For tredje gang går hun ned på alle fire. Hun sjangler bortover parketten, armene krysser hverandre. Hun faller sammen. ‒ Det er første gang jeg ikke har klart noe slikt på trening, dette er jo lekende lett for meg, jeg bare klarte det ikke. Kroppen min var som gele, sier Ingrid og tar seg til hodet og vender blikket ut mot gymsalen. Dagen etter viser vekten 62,7 kilo. Fire kilo på fem dager er historie, Ingrid Hagelund skal til World Cup. Hun klarer å holde vekten til innveiingen i Brighton - så vidt. ‒ Da jeg først veide meg var jeg 100 gram for tung. Men den ene damen i sekreteriatet så på meg og sa at jeg hadde glemt å ta av meg skoene. Da ble jeg plutselig 400 gram lettere, sier hun og forteller om ville jubelscener blant lagkameratene. Ingrid gjør det veldig bra i tureningen, men taper mot en russer som er et hode høyere enn henne. Hadde Ingrid vunnet den kampen hadde medalje vært innen rekkevidde. ‒ Jeg gikk en veldig god kamp og kan ikke være misfornøyd. Nå blir det bare å lade opp til NM, sier hun. tekst & foto Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

grader i taekwondo •

Hvitt belte.

Hvitt belte med gul stripe.

Gult belte.

Gult belte med grønn stripe.

Grønt belte.

Grønt belte med blå stripe.

Blått belte.

Blått belte med rød stripe.

Rødt belte.

Rødt belte med en/to/tre sorte striper.

Svart belte: 1. Dan - 9. Dan.


20 sport foto Maren Ege Tjoflåt

Fra NM i bach

MED PÅ DANSEN: Ania Gorska gir mye skryt til kjæresten Jarl Tore Holmbakken. Bilde til høyre er fra parets NM-triumf.

Den 19. til 21. oktober deltok Ania Gorska og Jarl Tore Helmobakk i NM i dansen bachata. Sammen har de danset i godt over ett år før NM, og terpet spesielt uken i forveien. Det endte med at paret dro hjem seieren og er klare for EM i desember. «Det var ikke så vanskelig å trene ham opp, fordi han kunne føle musikken.» – Ania Gorska danser

Ania Gorska, som jobber på SiS Sportssenter og driver et «poledance»-studio, danset seg til EM sammen med samboer Jarl Tore Helmobakk, også han profesjonell danser ‒ og student ved Universitetet i Stavanger (UiS). De forteller om sin tidlige dansetid sammen, og de første bachatatrinnene. Hun gikk bort til ham, sa at de to skulle bli dansepartnere, avtalte tidspunkt og gikk. ‒ Hun virket jo, ja, «gal», sier Helmobakk, som aldri hadde danset bachata før, og forteller videre at han bare måtte finne ut hva dette var for noe. vant på teknikk Bachata er en latinsk dans, og er i følge Gorska svært sensuell. Partnerene danser svært nært hverandre. ‒ De fleste har hørt mange bachata-sanger uten å tenke over det, blant annet gjennom Shakira og Enrique Iglesias, sier kjæresteparet. I NM måtte paret gjennom tre runder; en solorunde, en runde med alle parene og til slutt en «final couple», der de tre beste parene konkurrerte. ‒ I runden der alle parene var på dansegulvet måtte jeg hviske «gjør noe!» i øret hans, sier Gorska, som har gjort dansingen til sitt levebrød. ‒ Jeg så på de andre parene, og oppdaget at alle de andre mennene løftet damene i luften mens jeg selv bare sto og gjorde vanlige dansetrinn, sier Helmobakk, som også har dansen som jobb. Likevel kom de videre til den siste runden. Kjæresteparet fra Stavanger

prøvde å roe seg ned og endre tankene sine. Den siste runden gikk bedre, og dommerene kåret dem som vinnere på bakgrunn av at de hadde den beste teknikken. ‒ Det handler ikke om å gjøre mest mulig triks, men å gjøre noen triks når det passer, sier Gorska. hun trente han Helmobakk hadde aldri danset før han ble kjent med Gorska, men har venner som er hip hop-dansere og breakere. Han har derfor sett mye på andre som danser, og har i følge Gorska fått en musikalsk evne som han kan bruke i sin egen dans. ‒ Det var ikke så vanskelig å trene ham opp, fordi han kunne føle musikken, sier Gorska som så potensialet han hadde. Helmobakk synes Gorska skal ha æren for at han er blitt en god danser. Han forteller at hun var flink til å lage koreografi, og så skrek hun en del på han. ‒ Og det funket, sier hun, men får et kjapt, og avvisende «nei!» tilbake. Gorska er født og oppvokst i Polen, og begynte å danse som svært ung. Hun har danset mange ulike dansesjangre, som blant annet tradisjonell dans og disco i yngre dager, før hun i tenårene begynte med ballroom. ‒ Du kan ikke trene alle til å bli en god danser, men du kan trene alle til å bli


sport 21

en. Hvor god du blir er opp til deg selv, det er ditt valg om du vil oppnå suksess eller ikke. En må innstille hjernen på at det kommer til å bli hardt. En kan ikke tenke at det skal ta en uke, for det går ikke, sier Gorska. «on the go, make something» Nå bruker kjæresteparet tiden sin på å forberede seg til EM, som blir avholdt i Oslo fra 14. - 16. desember. Under EM kommer man til dansegulvet, velger et nummer, og danser. Man vet ikke hvilken musikk som kommer, så man må være godt forberedt på det meste. Når musikken endrer tempo må danserne tilpasse seg rytmen, og endre dansetrinn. «On the go, make something», som paret beskriver det. ‒ Vi må lage vår egen kombinasjon av dansetrinn, og lage noe som er enkelt å lede, sier petroleumsstudenten Helmobakk. Han øver minimun to timer daglig, mens Gorska gjerne øver i fem da hun får øvd samtidig som hun jobber. Vanligvis øver paret i studioet til Gorska, og da gjerne etter timene hun har med sine elever. ‒ Vi holder gjerne på til langt over midnatt når vi først setter i gang å danse, sier Helmobakk. forventer ikke å vinne Paret har ikke noen store forventninger om å vinne EM, men vil likevel fokusere på å gjøre det best mulig. ‒ Tenker vi for mye på å vinne, følger hun meg ikke. Da blir jeg nervøs, og da klarer jeg ikke å føre henne gjennom dansen, sier Helmobakk. Gorska og Helmobakk har ikke noen fast trener som kan hjelpe dem med å forberede seg til EM, men kommer kanskje til å ta noen timer i forkant for å

foto Luca Venturi

til EM hata

få siste finpussen i orden. ‒ Mange av konkurrentene våre er svært gode. I Spania var det for eksempel 250 par som var med å kvalifisere seg til EM. Der er miljøet for bachata mye større enn i Norge, hvor det bare er på vei til å bli kjent, sier Gorska. Helmobakk synes mange flere burde drive med dans som trening. ‒ Jeg har aldri skjønt hvorfor folk springer på tredemøller, dans er minst like bra, om ikke bedre, avslutter han.

«Jeg har aldri skjønt hvorfor folk springer på tredemøller, dans er minst like bra, om ikke bedre.» – Jarl Tore Helmobakk danser

tekst Hilde Anette Ebbesvik

em i bachata •

Hvor: Oslo.

Når: 14. - 16. desember.

Antall deltakere: Mangfoldige par fra forskjellige nasjoner, hvor antall par fra hver nasjon avhenger av nivået i hjemlandet.

Info: EM i bachata (European BachataStars 2012) er den første internasjonale konkurransen i Norge hva latin-amerikansk dans gjelder.

S


AKTUELLE FILMER SF Kino Stavanger/Sandnes

2.NOVEMBER

PÅ KINO NÅ!

9.NOVEMBER

PÅ KINO NÅ!

16.NOVEMBER

9.NOVEMBER

å

er t t e

sn e elg

s

l

Bil

12.DESEMBER

16.NOVEMBER

STUDENTPRIS KR. 70 MANDAG - TORSDAG Studentpris gjelder ved kjøp av billetter på kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

www.sfkino.no


kultur

Provosert eller inspirert?

Se NuArt-koordinatorens gatekunst-favoritter. foto Kristine Onarheim

Les mer p책 side 36 og 37.


24

kultur

Bart for prostata, rosa for pupp kommentar fra innsiden

«Må alle gode formål ha samme grad av konseptualisering og innpakning for i det hele tatt å bryte lydmuren? Er pakningen blitt viktigere enn formålet?»

Det er november. For politisk korrekte menn er dette måneden hvor prostatakreft skal få oppmerksomhet. Hårvekst skal pryde overlepper over hele verden, og oppmerksomheten det gir skal cashe ut i støtte til forskning og diagnostisering av prostatakreft. Er du mann uten Mo-profil er du ute. Egentlig. I forrige måned var du tilsvarende politisk ukorrekt dersom du var kvinne uten en rosa sløyfe på jakkeslaget. Brystkreft var temaet, og rosa-sløyfeaksjonen setter fokus på det. I år ble aksjonen arrangert for 14. gang i Norge. Bare den siste uken har jeg fått et titalls henvendelser om den perfekte julegaven. Gi en geit i regi Kirkens Nødhjelp eller «Gled en som ikke gleder seg» i regi Kirkens Bymisjon er noen av svært mange, svært prisverdige julegaveideer. Årets TV-aksjon samlet rekordmye penger til Amnesty under slagordet «Stå opp mot urett». Gode ideer, som gjør det lettere å få god samvittighet. Forhåpentligvis åpner du lommeboka mer enn hva du egentlig hadde tenkt. For alle tiltakene er minst like gode. Hver for seg og aldri opp mot hverandre. I stedet for å velge en – burde vi faktisk gi litt til alle. Jeg vet ikke om størstedelen kommer fra privatpersoner eller fra bedrifter, men jeg vil tro at det er noenlunde likt. Om ikke vi – hvem da? Vi har en rikdom, og vi bør dele den. Det fascinerer meg hvordan disse formålene «pakkes inn». Kreativiteten

kommentar

og konseptualiseringen som ligger bak innpakningen er det lett å bli imponert av. De aller beste kampanjene funker like godt i Perth, Australia som på Åndalsnes i Norge. Ideen og konseptet er gjennomarbeidet, og kommunikasjonen er tilsvarende sterk og tydelig. Men det gir også grobunn for en viss ettertanke. Må alle gode formål ha samme grad av konseptualisering og innpakning for i det hele tatt å bryte lydmuren? Er pakningen blitt viktigere enn formålet? Annethvert år gir reklamebransjen en ideell organisasjon en reklamekampanje. Takket være at også mediene og produksjonsmiljøet er med på dugnaden, får organisasjonen en gavepakke de normalt ikke ville hatt råd til. De store organisasjonene har egne fulltidsansatte som utelukkende jobber med medlemsengasjement, en fulltidsjobb som handler om å hente enda mer midler og skape et enda større engasjement blant folk flest. Mindre organisasjoner har ikke råd til det. Og da blir det lett en litt ond sirkel. Uten midler er du heller ikke i stand til å fortelle at du trenger midler. For det er trangt i døra. Ideelt sett burde jo saken være langt viktigere enn innpakningen. Tross alt. Jeg er villig til å sette penger på at det finnes mange gode tiltak som ikke kommer på min radar. Til det er det for mange som ber om oppmerksomhet og penger. De sier at hensikten helliger middelet. Noen gjør rare ting for å redde skogen. Hva blir det neste?

tekst Dag Terje Klarp Solvang daglig leder for melvær & lien idé-entreprenør as

S

Den «perfekte» studentverden? kulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Men er det ikke også dårlige studentboligsituasjoner i resten av Norge? Jeg tror man kan trekke paralleller fra alle studentbyer i Norge.»

Jeg er lei av å høre om hvor dårlig Stavanger er som studentby. Jeg har vært her knappe tre måneder og allerede har jeg fått høre nok av det. To og et halvt år til med hvor mye bedre Bergen og Trondheim er enn Stavanger. Æsj. Jeg er selv bergenser med et «hjerte som står i brann», men det går grenser på hvor digg Bergen faktisk er. «Det blir ikke bedre enn du gjør det til selv» er derfor en god leveregler. Hvis du går rundt og sutrer om hvor mye bedre alle andre har det, så få du det virkelig ikke noe bedre selv. Du føler deg bare verre. Dette er mitt første år som student og jeg hadde jo mine forestillinger om hvordan studentlivet skulle være. I min «drømmeverden» spilles Bob Hund og Joy Division i bakgrunnen, jeg bor i et kult kollektiv, har Dr. Martens på bena, og gir «faen i alt» (på en intellektuell måte). Men realiteten er at jeg bor i en knøttliten hybel, ikke har jeg noen bakgrunnsmusikk og ikke kan jeg bruke Dr. Martens fordi jeg har for bred fot. Men vet du hva? Jeg tar på mine «Vans» og går videre: «life goes on». Klisjé, men sånn er det. Det finnes mange områder hvor Stavanger kan forberede seg på som «studentby» og by generelt. Jeg er ikke fornøyd med offentlig transport, for

LEDER

dårlig tilbud på boliger og lite stipend, for å nevne noen ting. Men er det ikke også dårlige studentboligsituasjoner i resten av Norge? Og hva med offentlig transport? Jeg tror man kan trekke paralleller fra alle studentbyer i Norge. Stavanger er ikke alene om problemet. Selvfølgelig skal man angripe disse problemene og prøve å få det bedre. Jeg tror fortsatt at en av de viktigste tingene er å forandre holdningene til studentene selv. Det er vanskelig å sammenligne ting når man ikke har opplevd begge parter. Andre studenter har fortalt meg om hvordan det er i Trondheim, Bergen og så videre. Det er mye av de samme problemene der også. Stavanger er en relativt ny universitetsby og tradisjoner kommer ikke av seg selv. Vær engasjert! Hvis det er noe jeg har lært av å bo i USA, bortsett fra å snakke med munnen full av mat, så er det å engasjere seg i nærmiljøet. Ikke la andre bestemme hvordan din studietid skal være. «Be the change you want to see!»

tekst Vilde Prestø Johansen kulturredaktør

S


kultur 25

En fest over alle forventninger Klinkende ølglass, selehengte kortbukser og tysk festhumør var stikkordene da byens studenter samlet seg til oktoberfest på campus. Arrangementet ser nå ut til å bli en ny årlig studenttradisjon for de germanske tilhengerne. Som et substitutt for Studentlekene, valgte flere linjeforeninger og organisasjoner i år å invitere inn til oktoberfest på campus på Universitetet i Stavanger (UiS). Et fullstappet partytelt, i samstemt festhumør, kan ha vært starten på en ny høsttradisjon for byens akademikere.

For at arrangementet skulle «break even» måtte arrangementet ha noen få flere gjester enn man endte opp med. Her trådde Tappetårnet inn og betalte det lille mellomlegget for at Oktoberfest ikke skulle ende opp med negativt resultat.

770 billetter solgt Leder for arrangementet, May-Linn Paulsen, forteller om en meget vellykket oktoberfeiring for byens fremmøtte studenter. Paulsen var usikker på oppmøtet i starten av arrangementet, men ble beroliget da stadig flere siddiser entret partyteltet utover kvelden. ‒Det gikk over alle forventninger, sier hun. Kjemistudenten hadde på forhånd billettert med 800 inngangspass til den germanske festkvelden. Med 776 studenter som til slutt valgte å åpne sine til tider utmagrede lommebøker, sier Paulsen seg godt fornøyd med oppmøtet. ‒Vi hadde en sikkerhetsmargin for billettsalget, så det ble egentlig helt perfekt, forteller hun.

ompamusikk satte stemningen En annen som trivdes godt i partyteltet denne kvelden, var UiS-student Morten Johnsen Solberg. Som en av de nesten 800 festdeltakerne, var det mange å dele bord med på den grusdekte fotballbanen. ‒Det var ekstremt mange mennesker der, sier han. Johnsen Solberg, som studerer historie, synes oktoberfesten var veldig bra, og kunne gjerne tenke seg flere tiltak av denne typen. Han bor selv på campusområdet, og liker at det arrangeres slike typer fester i studentenes nærmiljø. ‒Jeg liker slike tiltak. Spesielt når det skjer på universitetsområdet, sier Johnsen Solberg. UiS-studenten synes musikken fra scenen ga spesielt god stemning i teltet. Bandet Skeiene Janitsjar var en av dem som sto for underholdningen, et band som ikke har vondt for å spille litt tysk-østerriksk ompamusikk. ‒Det var veldig kjekt med bandet som spilte. Det var rundt tjue personer som sang tyske sanger. Det ga veldig god stemning, og var veldig bra tematisk, sier Johnsen Solberg.

«Jeg liker sånne tiltak. Spesielt når det skjer på universitetsområdet.» – Morten Johnsen Solberg uis-student

regnskap i balanse Arrangementslederen var selv til stede under ølfesten, og synes ikke det var noe å si på humøret til de fremmøtte deltakerne. ‒Det var fantastisk god stemning. Jeg gikk rundt og skålte til folk i lokalet, og fikk masse respons tilbake, forteller hun. I duren til ompamusikken som ble spilt kunne Paulsen se mange studenter i full utkledning, og mange valgte å smykke seg i den kjente klesdrakten «lederhosen». I lys av suksessen ser Paulsen ingen grunn til å la dette bli et engangstilfelle, og sier festen fort kan bli et årlig innslag for siddisstudentene. ‒Det er absolutt planen. Vi har allerede begynt å vurdere hvordan vi skal gjøre det enda bedre til neste år, sier Paulsen. Det økonomiske aspektet ser heller ikke ut til å bli noe stort problem for arrangørene, siden regnskapet for tiden ligger i god balanse. ‒Vi har ikke fått gjort alle utregningene ennå, men det ser ut til å gå veldig greit. Vi ligger nok på rundt null, sier hun.

fornøyd med tilbudene for studenter Johnsen Solberg har ikke gjort seg opp noen store meninger om de generelle arrangementene fra studentmiljøet Han synes likevel ikke det er mye å klage på når det gjelder tilbudene til universitetsdeltakerne. ‒Jeg har ikke tenkt så mye på det. Det er egentlig helt greit som det er, sier han. Det gjenstår å se om Stavanger-studentene allerede neste år igjen kan dra «lederhosen» ut av klesskapet, og feire den over to hundre år gamle tradisjonen på ny.

oktoberfest på uis •

Hvor: På grusbanen ved Kjell Arholms hus på campus.

Når: Lørdag 27. oktober, kl. 19:00.

For: Samtlige studenter i Stavanger.

tekst Kim Goksøyr Strande | illustrasjonsfoto Ingrid Hagelund

S


26

kultur

Folken-leder, listene og tidligere Ugå-leder enige: – Ugå bør arrangeres annethvert år Ingen leder, ingen dato, og ingen band. Det ser mørkt ut for Stavangers studentfestival Ugå, 2013-versjonen. Samtidig mener «alle» at Ugå burde bli arrangert annethvert år. Det er fem måneder igjen til Ugå, men ingen informasjon har blitt utgitt om hvordan Ugå 2013 vil bli. Ugå er underlagt Folken og trenger frivillige til å styre festivalen. Det pleier å være studenter som melder seg frivillig til Ugåstyret, men så langt har det vært lite engasjement blant studentene. – Det er ingen som har vist interesse for å være leder. Dette er drevet på frivillig basis, så det må være en student som er i sjefsstolen, forteller booking- og markedsføringsansvarlig ved Folken, Jesper Brodersen. For ett år siden, i oktober, var en leder og et styre klar til å lage Ugå 2012. Nå er det november og Ugå 2013 mangler både et styre og en leder. Brodersen forteller at det kommer til å bli Ugå i 2013, men at det er vanskelig å få folk engasjert. tror ikke det går – Vi er ikke der vi bør være i forhold til å levere en festival fra år til år. Stavanger er tross alt ikke noen stor studentby, mange som studerer er godt voksne, og det er en utfordring. Dessuten bor mange hjemme, forklarer Brodersen. Leder av Ugå 2011, Kristoffer Sørstrønen, mener det ikke er nok tid for å lage en bra festival i 2013. – Jeg tror ikke det går. Det blir en annen festival. Det blir en rekke med konserter på Folken. De kommer til å trenge mer tid for å få tak i sponsorer til å arrangere ting som gjør det til en festival, sier Sørstrønen. Han er ikke i tvil om at Ugå bør være annethvert år. Han forteller at det ikke er artistene som trekker studentene, men arrangementer. – Det spiller ingen rolle om det er noen profilerte band eller artister. Det handler om at folk skal ha det hyggelig sammen. Det handler om å lage arrangementer, temafest for eksempel. Det spiller ikke så stor rolle hvem det er som kommer, sier Sørstrønen. Fjorårets Ugå-leder, Ida Lindstrøm Dahl, ser ikke på det «tomme» styret som et problem for studentfestivalen. – Jeg tror løsningen kommer til å bli god uansett. Det er en grunn til at det blir slik som det er nå. Det viktigste er at det er et program som får mange studenter til å komme, sier Lindstrøm Dahl. I valgprogrammet til Liberal liste, står det at de ønsker å få Ugå arrangert annethvert år. Amund Thomassen, studentpolitiker fra Liberal liste, forteller at listen mener det er uheldig at et Ugå-styre for 2013 enda ikke er valgt. – Det er veldig, veldig synd. Det ser ikke ut som at det blir noen festival, sier Thomassen. Han forsetter med å fortelle at Ugå har muligheten til å samle studentene i Stavanger, og derfor er viktig for studentmiljøet. – Liberal liste vil ha Ugå annethvert år, slik at det kan bli et skikkelig

«Vi er ikke der vi bør være i forhold til å levere en festival fra år til år.» – Jesper Brodersen

booking- og markedsføringsansvarlig folken

godt arrangement, og ikke halvveis. Hvis det blir annethvert år så kan folk gi mer fokus til Ugå og studentene vil bli mer giret opp, sier han. – Jeg tror at studentene kommer hvis programmet er godt nok, avslutter Thomassen. vil kreve ekstremt mye å gjennomføre Listeleder for Moderat liste, Sverre Gaupås, vil også ha Ugå annethvert år. – Arbeidet vil bli mer gjennomført når det er mer tid, sier Gaupås. Han forklarer at studenter trenger tradisjoner, slik at de kan se tilbake på studenttiden som en positiv tid med gode kulturelle arrangementer. – Det er viktig å ha en tradisjon for studentene slik at det blir noe å se tilbake på fra studenttiden. Ugå kan være med på å videreutvikle kulturhovedstaten Stavanger, sier Gaupås. Når det gjelder Ugå 2013, som enda ikke har et styre, tror Gaupås at det blir hardt for det eventuelle nye styret. – Jeg anser det som problematisk. Det blir umulig å gjennomføre Ugå nå uten et styre. Hvis det skal bli Ugå i 2013, så krever det ekstremt mye arbeid og tid, sier Gaupås. Han påpeker at Fadder allerede har en leder og har begynt å planlegge sine arrangementer, og mener at Ugå burde bli arrangert i en ny form. Både UKEN i Bergen og UKA i Trondheim blir arrangert annethvert år. Gaupås mener Ugå burde lære mer fra UKEN og UKA. – Se på Bergen og Trondheim, sier Gaupås. Han frykter at beslutninger kan bli tatt for raskt. – Mye kan da bli gjort forhastet og viktige detaljer kan bli glemt. Det er mulig at det ikke er tid til å involvere de riktige elementene, sier Gaupås.

«Det blir en annen festival.» – Kristoffer Sørstrønen leder ugå 2011

usikker økonomi Birte Nettelhorst Bærheim, administrativ leder på Folken, er usikker på hvilken form Ugå 2013 vil ta, grunnet et usikkert økonomiske aspekt. Den 17. desember får nemlig Folken svar på søknaden om støtte til blant annet Ugå fra Stavanger kommune. Kommunen er av de største støttespillerne til Ugå. I fjor fikk Folken over 270 000 kroner fra Stavanger kommune for å finansiere studentfestival i 2012. Stein Andreassen, rådgiver i kulturavdelingen i Stavanger kommune, er positiv til at Folken vil få støtte og forteller at kommunen ser på Ugå som noe viktig for studentene. – Det ville overraske meg hvis en festival som fikk 270 000 kroner i år, ikke ville fått noe til neste år. I og med at vi har gitt penger til Ugå før, så ser kommunen på Ugå som viktig for studentene, sier Andreassen. Brodersen forteller at det blir Ugå 2013. – Vi kjører på og kommer til å offentliggjøre dato så snart som mulig. Jeg tror vi kommer til å klare å få en god struktur, sier Brodersen.

tekst Vilde Prestø Johansen

S


foto Roy Kenneth Sydnes Jacobsen

foto Martin Habbestad

kultur 27

STUDENTPOLITIKER LIBERAL LISTE: Amund Thomassen.

foto Presse

LEDER UGÅ 2012: Ida Lindstrøm Dahl.

foto Lars André Dahl

LEDER UGÅ 2011: Kristoffer Sørstrønen.

BOOKING- OG MARKEDSFØRINGSANSVARLIG FOLKEN: Jesper Brodesen.


28 kultur

Mangler fortsatt øving I Stavanger er det stor mangel på øvingslokaler for band. Flere mener at kommunen burde ta ansvar dersom Stavanger skal kunne kalle seg en ekte kulturby. «I det øyeblikket man blir voksen og vil utvikle musikken til en profesjon så står man med «fingeren i rævva».» – Per Arne Alstad daglig leder av tou scene

Tou Scene er en viktig arena for musikk og kunst i Stavanger og daglig leder Per Arne Alstad får stadig henvendelser om øvingslokaler. – Det er ikke tvil om at det er et stort behov for flere lokaler, sier Alstad. Tou Scene, sammen med kommunen og musikkutstyrsordningen, har satt opp Tou øvingspark. Denne består av fire øvingscontainere som er spesielt laget for musikk. Dette er en midlertidig løsning mens de venter på at øvingsfellesskapet i Nye Tou-prosjektet skal bygges. – Nye Tou er et kommunalt prosjekt. Vi skal utvikle hele den gamle bryggerimassen og benytte det til atelierhus og øvingslokaler, sier Alstad. daglige henvendelser Han forteller at atelierhuset vil settes i gang på nyåret, men at øvingslokalene enda ikke har fått fastsatt noen dato for oppstart. Tou Scene kan også tilby studio og lokaler til kunstnere innen mange fagfelt. – Utenom øvingsparken har vi tre studioer og tre øvingsceller. Hvis vi inkluderer parken har vi omtrent 35 band og artister som øver daglig, forteller Alstad. Alikevel er det stor etterspørsel og Alstad forteller at Tou Scene har presset inn det de kan.

– Vi greier ikke å absorbere alt. Jeg får daglige henvendelser, sier en oppgitt daglig leder. flere merker behov Daglig leder i Metropolis, Thomas Ognedal Matre, opplever også et behov. – Det er stor etterspørsel etter øvingslokaler, sier Ognedal Matre. Metropolis har to øvingslokaler. Et som de bruker til egne prosjekter og et som de leier ut til AKKS. AKKS er en musikkorganisasjon som ønsker en balanse i alle ledd av musikkbransjen. Øvingslokalene som Metropolis selv bruker blir mest brukt av ungdommer mellom 16 og 18 år, mens lokalet som AKKS leier ut blir benyttet av litt eldre musikere. – Øvingslokalene er i bruk hele tiden og de er alltid fullbooket, forteller Ognedal Matre. Han synes ikke mangelen på øvingslokaler er kjekt for noen, og Metropolis har selv planer om å bygge om lokalet sitt for å få til flere øvingsmuligheter. ingen tilbud for voksne Det finnes kommunale tilbud for dem som er under 18, men det minker så snart man er myndig. Dette synes lederen i Tou Scene er trist. – Øvingsfasilitetene er bra for de i oppveksten og oppstarten, men i


kultur 29

gslokaler i kulturbyen det øyeblikket man blir voksen og vil utvikle musikken til en profesjon så står man med «fingeren i rævva», uttrykker en engasjert Alstad. Helge André Hafstad startet band da han var 21 år og var med å bygge opp sitt eget øvingslokale. Dette er nå Kultur-laboratoriet (K-lab) som fungerer som en undergrunnsarena for å gi kunstnere og musikere muligheten til å gro. – For oss har det vært et fantastisk sted å ta del i, sier Hafstad. Utenom bandet hans, Upskirts, er de fire-fem band som øver i K-lab, men det er mer enn bare et øvingslokale. Det blir brukt til forskjellige eventer og aktiviteter. Hafstad liker det autentiske ved stedet og synes det er viktig å ta vare på grasrota. K-lab holder til i gamle Stavanger Tinfabrik som skal rives på nyåret. – De bandene som øver på K-lab står uten noen ting når dette rives. Tapet er større enn bare øvingslokale, sier Hafstad. Selv er han ikke interessert i å for eksempel flytte inn i containere, men han forteller videre at de som har fått øve i containerne til Tou Scene har vært veldig fornøyd, og han liker det som skjer rundt dette konseptet. – Flere av bandene treffes og øver i samme område. De er med på å skape en kultur, sier han.

kulturbyen bør ta ansvar Hafstad håper at noen kan skape nye og selvstendige steder som K-lab, men mener det krever initiativ og at kommunen bør ha noe ansvar. Han sammenligner med det nye konserthuset og nevner at øvingslokaler ville ha kostet en hundredel av prisen på konserthuset. – Enhver kommune som påstår å presentere kultur bør ha disse tilbudene, mener Hafstad. Dette mener også Alstad, som også legger til at øvingscontainerne er det eneste i byen som er et kommunalt «opplegg». – Vi har ikke lenger nedlagte fabrikker og lignende. Man burde diskutere om mangelen på øvingslokaler er en kommunal oppgave, sier en oppgitt Alstad. Han er enig med Hafstad og uttrykker at det er flaut for den tidligere europeiske kulturhovedstaden at mangelen på øvingslokaler er så stor. – Når Stavanger kaller seg kulturby og har ambisjoner, så tar man det for gitt at det skal være lagt til rette for øvingslokaler, sier Alstad.

tekst Stine Serigstad | foto Ulrikke Valvik Mitchell

S

«Det er flaut for den tidligere europeiske kulturhovedstaden at mangelen på øvingslokaler er så stor.» – Helge André Hafstad vokalist upskirts


ACROSS foto Mads Ousdal, Tordenfilm. foto Pia Tjelta, SF kino. foto Thomas Dybdahl, Johannes W. Berg. foto John Erik Kaada, Kaada Music

FILMKONSERT MED GJESTEARTISTER

Pia Tjelta, Mads Ousdal, Thomas Dybdahl og John Erik Kaada skal sammen med Stavanger Symfoniorkester gi publikum en unik filmkonsert!

BILLETTPRIS FRA KR. 150,BESTILL PÅ 51 53 70 00 / WWW.SSO.NO FREDAG 9. NOVEMBER KL 19:30 STAVANGER KONSERTHUS, FARTEIN VALEN


kultur 31

Tilbake til gata

Stavangers eneste skatehall skal legges ned, noe som innebærer at rullebrettkjørere igjen må nøye seg med parkeringshus, offentlige områder og sesongavhengige skateparker. Aktiv skater Åsmund Wikene føler at skatemiljøet i byen kommer til å ta et stort skritt tilbake. «Om skatemiljøet blir stående uten noen hall, er det igjen en midlertidig situasjon.» – Arne Tennfjord

idrettssjef i stavanger kommune

stavanger skatehall •

Skatehallen ligger i Ryfylkegata 61a.

Tilbyr skate-kurs.

Gratis inngang for jenter på onsdager kl 20:00.

Den nye Stavanger-skatehallen kom som en midlertidig erstatning for den gamle i 2009, da det ble oppdaget store mengder rotter i lokalet. Stavanger kommune lovte at en permanent løsning skulle komme på plass innen den nye hallen ble revet, men så langt har ikke kommunen gjort noe med løftet sitt. de yngste taper mest Stavanger-skateren Åsmund Wikene har opplevd skatemiljøet før hallene kom, og mener at det kun har vært til det bedre. – Den mest åpenbare fordelen er så klart at man kan holde på året rundt, og ikke bare i sommerperioden. Det gjør at man får flinkere utøvere, ettersom man får utviklet seg mye mer, sier Wikene. Hallen har til nå blitt driftet av Stavanger Skateklubb (SSK), som hovedsakelig består av foreldre, frivillige og ildsjeler. – I stor grad var hallen et sted som også åpnet for de yngre, ettersom mye av de mer lugubre gjengene man alltid ser henge rundt på uteparker holder seg unna på grunn av inngangspriser og sikkerhetsrutiner, sier Wikene. Når det gjelder talentutvikling mener Wikene at hallen har vært uvurderlig med tanke på at den har bidratt til å rekruttere flere yngre utøvere. – Med en lukket hall blir ikke foreldre like skeptiske til å sende barna sine avgårde. Om derimot en offentlig parkeringsplass er det eneste alternativet en ender opp med, blir kanskje foreldre mye strengere, sier Wikene. kommunal tabbe Wikene er overbevist om at det ikke er tilfeldig at det ikke blir noen ny skatehall, og tror at Stavanger kommune bevisst nedprioriterer skatekulturen. – Jeg tror at kommunen stigmatiserer skatekulturen. Men det er ikke uberettiget: det finnes definitivt mye halvveis som vanker rundt og driver hærverk. Skatehallen var da til gjengjeld løsningen på dette problemet, og gav miljøet en streitere ramme. Hallen holdt på sett og vis sjakk på ukulturen, forteller Wikene. Salgsmann ved surf-, snowboard- og skatebutikken Session, Kristoffer Hovland, føler også at hallene har tatt bort mye stigma, og kaller kommunen gammeldags når de ikke tør å satse på skating. – Forsvinner hallen minker det store aktivitetsnivået. Skating

generelt er en væravhengig idrett, og kobler man det faktumet: vår by får en kanskje to-tre oppholdsdager, sier Hovland. Han tror også at den litt sunnere holdningen folk generelt har fått til skating vil forverres når skatere igjen inntar offentlige områder og parkeringsplasser. Med det synes Hovland at valget om å ta bort skatehallen slår tilbake på seg selv, ettersom skatemiljøet blir mer spredt og får en mindre sjanse til å vise at de er en skatehall verdig. – Tror du at dere kommer til å selge mindre skateutstyr? – Jeg er ikke så bekymret for våre salgstall, egentlig. Skatekulturen vil alltid være tilstede, men det er nok kun praksisen som forandrer seg, sier Hovland. et politisk spørsmål Idrettssjef i Stavanger kommune, Arne Tennfjord, er med på problematikken, og forteller at de fremdeles leter etter en permanent ordning. – Skating er på lik linje med andre idretter, men når det dreier seg om prioritering av bevilgninger kommer det alltid an på medlemstall og behov, sier Tennfjord til SmiS. Skatehallen får stå ut neste år, men bygget blir deretter jevnet med jorden og erstattet med et gamlehjem. Tennfjord anerkjenner at kommunen lovte en ny skatehall før den andre forsvant, men selv om de ikke klarte å holde løftet forklarer han at de absolutt ikke har glemt skatemiljøet. – Om skatemiljøet blir stående uten noen hall, er det igjen en midlertidig situasjon. Vi jobber med saken, men ting tar tid. Vi er enda bare på planstadiet, sier han. Idrettssjefen etterlyser en mer samlet og sterkere stemme fra skatemiljøet, og tror at en mer organisert klage kan få større innvirkningskraft til neste bevilgningsrunde. Tennfjord ønsker ikke å ta stilling til om hvorvidt skatekulturen kommer til å falle tilbake på gamle stigma, men mener det er et gyldig argument å ta tak i. – Vi kan ikke bare skissere en tendens og få mer penger. I større grad må vi kunne dokumentere de faktiske forholdene, og det er derfor skatemiljøet må vise større pågang slik at politikerne hører etter, avslutter Tennfjord. tekst Espen Meling Sele | foto Emilie Retzius

S


kultur 33 TILBAKE: Med et tigerbrøl. Tony Sylvester (f.v) Thomas Seltzer og Rune Grønn er Stavanger-aktuelle. Her fra Rått og Råde 25.08 2012.

Turbostemme fra Berlin Turboneger er spillevillige og gjester Stavanger etter fire års «tørke». Frontmann og bassist Thomas Seltzer hyller sin britiske vokalist Tony Sylvester. I tillegg får du vite hva Trygdebeistet synes om «Turbo». «Han var en sånn energydrain, da. Mens Tony der er som et lokomotiv i studio i forhold, som bare peiser på.» – Thomas Seltzer

turboneger-bassist om bandets vokalskifte

«sexual harassment» •

Turbonegers ellevte offisielle album, bandet ble dannet i 1988. Rune Grønn og Thomas Seltzer er eneste originale bandmedlemmer.

Første med Tony Sylvester som ny vokalist etter at Hans-Erik «Hank von Helvete» Dyvik Husby forlot bandet.

Konsert på Folken 9. november.

Turbojugend er Turbonegers trofaste hærskare av fans, med avdelinger verden over.

Fra en storslått konserthall i Berlin, Columbiahalle, får SmiS kontakt med det man etter hvert så smått kan begynne å kalle en legende innen norsk musikk. Thomas Seltzer, frontfigur i Turboneger gjennom de siste 26 år, svarer spakt i andre enden – før han like raskt kvikner til: – I kveld spiller vi på en utsolgt Columbiahalle i Berlin, en av de klassiske hallene i Tyskland i nærheten av et av Albert Speers mesterverk fra krigen, åpner han, og mener da Tempelhof flyplass, som Hitlers sjefsarkitekt designet. Etter Berlin-invasjonen, fortsatte rockerne til Dortmund, før Austin i Texas tok dem imot med festivalen Funfunfun 4.november. – Så skal vi vel til dere?, spør Seltzer retorisk. fra energydrain til lokomotiv Med Sylvester som ny kaptein, måler nå bandet Schreiner, Grønn og Akerholdt foruten Seltzer. Sistnevnte kan ikke få brukt nok tid til å hylle britiske Sylvester. – Stemmen til Tony er et nytt kapittel. Han har en utrolig sjel i stemmen. Det som var med Hans-Erik er at han aldri skrev tekster, og med Hans-Erik gikk det mye på de helseproblemene hans og sånt når vi var i studio, forteller Seltzer. – Han var en sånn energydrain, da. Mens Tony der er som et lokomotiv i studio i forhold, som bare peiser på, forklarer «Turbo-trygderen». Helge André Hafstad er tidligere president i Stavanger-grenen av Turbojugend, «Rock City», i årene fra oppstart i 2005 til 2010. Han ble president da jugend i Stavanger på den tiden var inaktive. Slik beskriver han forholdet Sylvester/von Helvete: – Det er jo ikke snakk om noe konkurranse der, for å si det sånn. Alle vet hvem som er kongen på haugen og hvem som er begravd under vollgraven, svarer han og utdyper med at han selv gir «blanke faen» i hvordan det går med Hank von Helvete. Når Turboneger ankommer Stavanger, er Turbojugend klar. – Da har vi vorspiel, tar på oss jakkene, og går samlet mot Folken mens vi roper «I got erection» i gatene, sier han leende. gøyeste innspillingen på mange år Ny vokalist, men også nytt album: «Sexual Harassment» fikk sin debut i butikkhyllene i sommer. – Det er det beste albumet på veldig mange år, og et album lagd for å spille live. En miks av «Ass Cobra» og «Apocalypse Dudes», fett og rett i trynet, karakteriserer Hafstad albumet. – Vi har tatt det veldig back-to-basics, da, tilbake til deathpunken.

«Apocalypse Dudes» og fram til «Retox» handlet om å gjøre punkrock så stort som mulig – som jeg personlig mener vi klarte til de grader. Det er et veldig organisk album hvor mye er spilt inn live, forteller bassisten selv. – Det er en plate som var veldig gøy å spille inn, da. Vi var en veldig inspirert gjeng som dro i studio. Tidligere har vi sitti i studio og skrevet låter, nå var alt ferdigskrevet før vi dro i studio. Det er den gøyeste innspillingen vi har gjort på mange, mange år, forteller Seltzer om bandets ellevte album. seltzers stavangerkjærlighet Bassisten har selv hatt bostedsadresse Stavanger, i 2006. – Jeg bodde der i 2006, midt i all turneringen. Da gikk vi ofte ned på kafeer på dagtid, og la merke til at subkulturer i Stavanger er veldig godt representert. Vi så ofte fire-fem kids med hver sin gitarpose. Så jeg liker veldig godt mentaliteten som er i Stavanger. Folka er veldig glad i rock, forteller han. Hafstad minnes at også han traff ham noen ganger. – Ja, han var en åpen, imøtegående kul fyr, og jeg fikk jo også intervjuet Tony og Thomas til podcasten min da de var her på Rått og Råde, forteller Hafstad om podcasten «Full Metal Monkey». Festivalen for fire år siden var forrige gang Turboneger spilte i Stavanger. Nå er de tilbake. – Det er veldig kult. Vi er jo veldig glad i Folken, sier Seltzer. – Det er favorittstedet vårt å spille i Norge, hvor vi bare har spilt bra konserter. Det var vel en gang da gulvet holdt på å rase sammen fordi alle drev og hoppet, forteller han. trygdebeistet Kvelden SmiS snakker med Seltzer, spinner også et annet av hans prosjekter, «Trygdekontoret», på skjermen. – Hva synes egentlig Trygdebeistet – som er fra Follo – om Turbo, som er fra samme sted? – Han synes det blir litt for bråkete. Han liker Knut som gitarist, da, han er jo Hendrix-fan og digger Ritchie Blackmoore fra Deep Purple. Glad i Zappa og de gamle 70-tallsgitaristene. Men han syns det er mye styr med Turbo, han er ikke så veldig fan, svarer Seltzer. – Men så veit han jo at vi og «har noe på ham», siden han jobber litt for oss (NRK, journ. anm.) utenom NAV-systemet. Så NAV utpå Ski på Follo må ikke få vite om jobben, så det er derfor identiteten hans ikke kan avsløres, da, sier Seltzer, før han ler enn lett, kort latter. «Stay trygda»! tekst Lars André Dahl | foto Lars Kristian Aalgaard

S


34 kultur III: Og finale for Kaizers-trilogien Violeta Violeta. Her fra lanseringsfesten i Oslo fredag 2. november.

Janove Ottesen:

‒ Det er sexy å gi s

Fredag 2. november slapp Kaizers Orchestra sitt åttende studioalbum, «Violeta Violeta Volum III». Nå tar bandet pause på ubestemt tid. For egen del har vokalist Janove «Sjakalen» Ottesen planene klare, mens «livet kommer imellom alt annet». «Hvis noen misliker det vi gjør nå, får de heller komme tilbake når de liker oss igjen.» – Janove Ottesen

Fredag 2. november kom det avsluttende kapittelet i den to år og tre plater lange trilogien om Violeta og hennes foreldre; «Violeta Violeta Volum III». Albumene forteller historien om Violeta som bor med sin mor Beatrice, men som senere blir kidnappet av sin far, Kenneth. Hvert av de tre albumene inneholder ti låter, hvor hver låt er en del av puslespillet. Låtene blir ikke servert i kronologisk rekkefølge. Det blir publikums jobb å sette alt sammen til slutt. Trilogien inneholder en rekke forskjellige karakterer, deriblant Djevelen, som er Ottesens personlige favoritt. ‒ Djevelen er en player som kan spille litt på begge sider. Han er sjarmerende, men også uregjerlig. Han er en kul karakter, sier Ottesen.

vokalist i kaizers orchestra

forlengelse og forsterkelse Ottesen mener at det meste på den nye plata er nytt, samtidig som det egentlig ikke er det. Da bandet debuterte i 2001 med albumet «Ompa til du dør» fikk de fort rykte på seg for å være et skrangleorkester og fattigmannssirkus, og mange trakk også paralleller til både kabaret og musikaler. Mange av låtene på «Violeta Violeta Volum III» inneholder spor fra en rekke forskjellige sjangre, med alt fra klassisk til sigøynermusikk. Til og med en tvist av indisk representeres. ‒ Volum III er kun en forlengelse og en forsterkelse av det vi allerede har gjort gjennom ti år, sier Ottesen. Sjakalens personlige favoritt er albumets andre låt, «Forloveren». ‒ Jeg er fornøyd med både komposisjonen og arrangementet. Den er polirytmisk og allsangvennlig, samtidig som den er innom mange forskjellige temaer og sjangre. Jeg liker også teksten og tittelen. Egentlig liker jeg hele låta – det er den store finalen, forteller han.

‒ folk må få tenke hva de vil Bandet har sikret seg en solid fanbase i løpet av over ti år i tjeneste, men mange fans har uttrykt sin misnøye om bandet via sosiale medier. De mener blant annet at Kaizers’ musikalske stil har endret seg for mye i løpet av de siste årene. Ikke alle er like fornøyde med at sigøynermusikken og oljetønnene fra de første platene er blitt erstattet med strykere og symfoniorkester. Janove synes folk må få tenke hva de vil om musikken, og dersom fansen ikke liker det de hører, trenger de heller ikke kjøpe det nye albumet. ‒ Vi kommer aldri til å få tilbake den sjarmen vi hadde da vi debuterte, en sånn sjarme kommer bare én gang. I løpet av årene har vi blitt flinkere til å spille og lage arrangementer, og det er ikke meningen at denne trilogien skal høres ut som «Ompa til du dør». Hvis noen misliker det vi gjør nå, får de heller komme tilbake når de liker oss igjen, sier vokalisten. ville gi noe tilbake til fansen Tidligere i høst lanserte Kaizers Orchestra mobilappen «Kaizervirus», hvor de ved hjelp av appen spredte et knippe av sangene til fansen. Fansen ble «smittebærere», og dersom du var i nærheten av en smittebærer var sannsynligheten stor for at du ble smittet av neste sang. 70.000 mennesker har til nå lastet ned Kaizervirus-appen, og Janove forteller at dét er en måte for bandet å gi noe tilbake til fansen. ‒ Grunnen til at vi gjør dette er fordi vi vil bygge forventninger ved å gi fansen en smakebit på det som kommer. Vi gir musikken til fansen først, og viser på den måten at vi setter pris på dem, sier Ottesen.


kultur 35 ANMELDELSE

Artist: Kaizers Orchestra Album: Violeta Violeta vol. 3 Utgiver: Petroleum Records / Sony Music Karakter:

D

Den verdige avslutningen?

seg på topp «sigøynermusikalsjangeren» Etter nyttår er det tid for turnéen til Kaizers Orchestra. Første stopp er hovedstaden og Operaen, hvor de skal spille med Kringkastningsorkesteret (KORK). Bandet skal også innom Stavanger Konserthus, hvor de skal spille tre konserter sammen med Stavanger Symfoniorkester (SSO), før de turnerer «resten» av landet. Ottesen forteller at låtene er komponert i «sigøynermusikalsjangeren», og at de er skrevet spesielt med tanke på symfoniorkester. ‒ Jeg tror det blir et høydepunkt å spille i Operaen. Det blir en flott setting og veldig høytidelig og mektig. Og med tanke på at folk sitter, vil jeg tro at de kommer til å være mer lyttende. Men vi har gjort sittende konserter før, og da har det endt med at publikum har reist seg etter ti sekunder, forteller han. ti år i bilder I forbindelse med nytt album kom det også ny bok. «Blitzregn 02-12» er en ren fotobok som oppsummerer bandets ti siste år i bilder. Bildene er hovedsakelig tatt av «kaizerfotograf» Paal Audestad, sammen med bilder av gitarist Terje Winterstø Røthing. I 2006 kom boken «Kontroll på kontinentet», skrevet av gitarist Geir Zahls bror, Jan Zahl. Det var en bok som fortalte historien om Kaizers Orchestra i ord, mens «Blitzregn 02-12» forteller den i bilder. I midten av november blir det satt opp en fotoutstilling på Galleri Sult i Stavanger, hvor et lite utvalg av bildene blir stilt ut. ‒ Det passet bra å ha utstillingen på hjemmebane i Stavanger. Dessuten spilles teateret vårt, «Sonny», på Rogaland Teater, og vi skal spille med SSO i Konserthuset i februar, så det er kjekt å få samlet det. Denne boken er en veldig kul minnebok - både for oss og fansen, sier Ottesen. teaterstykke «in the making» Kaizers har lenge sagt at de skal ta seg en pause, og høsten 2013 er det slutt for denne gang. Ottesen forteller at han har masse musikk liggende, og at det ikke er umulig at han slipper nok en soloplate mens bandet har pause. Dessuten komponerer han jevnlig musikk til teater og film, og ikke minst har han og Geir Zahl startet med manusskriving til et teater.

Så var den her. Den grandiose avslutningen. Crème de la crème. Den monumentale konklusjonen på fortellingen. Er det toppen Kaizers selv lovte? Tja. Det er ikke uten grunn at Kaizers Orchestra har tatt Norge med storm. De har levert bunnsolide utgivelser og leverer strålende konserter. Etter teaterstykke og platetrilogi er fremtidens visjon en musikal. Det passer greit at forarbeidet alt har startet med det avsluttende kapittelet i «Violeta Violeta»trilogien. Kall meg gjerne dum, men volum tre fremstår som en forvirrende affære. Vi blir matet med klassisk Kaizers i første øyeblikk, for så å bli dratt videre inn i et pompøst musikalunivers. Et univers der låtene høres som en krysning mellom Annie og James Bånd, spilt inn i et sigøynerlandskap med «backing» av Stavanger Symfoniorkester (SSO). Det virker som om Kaizers bevisst går inn for å toppe seg selv, uansett hvor kvaliteten fører dem. Det er en fantastisk egenskap. Men en musikal med rockegitar og ompa smørja over toppen, blir i overkant mye til tider. Ikke nok med det. De har tydeligvis blitt et prog-band. De fleste låtene bikker seks minutter, og her ligger problematikken. Vol. tre har sine sterke elementer i låtene. SSOs bidrag er ofte nydelig, og flere av melodiene skaper frysningsopplevelse i kroppen. Det er et mangfold av interessante og kvalitetssikre riff og vokallinjer. Men låtene virker til tider uferdige og overflødige. Det er for mange sidesprang presset inn i hver enkelt låt. Det å gå fra Tom Waits-energi, for så å ta en hurtig svipptur innom musikallandskapet blir for mye. Som det blir påpekt, er det sterke sidespor i de fleste låtene. «Markedet Bestemmer» har en vanvittig melodi med midtøstens Beatles-«feel», men lider igjen av sin brå endring midt i låten. Ironisk nok er det platens korteste spor og singellåt «Siste Dans» som er den mest minneverdige låten. Hadde de justert ned de ambisiøse målene et par hakk, kunne avslutningen blitt klimakset alle håpet på. For meg er fortsatt «Hjerteknuser» toppen Kaizers nådde med «Violeta Violeta»-trilogien. Men er du blodfan av Kaizers, er du sikkert uenig. Og det er helt fantastisk. anmeldt av Fredrik Kayser

‒ Jeg og Geir (Zahl, journ. anm.) holder på å skrive manus til det planlagte teateret om «Violeta Violeta»-trilogien. Det er fortsatt «in the making», men musikken er ferdig, grunnstenene i historien er på plass og vi er i gang med manus. Jeg kan ikke fortelle for mye, men det kommer på sikt, forteller frontfiguren. et av norges største rockeband ‒ Det er et «kick» å spille sammen som Kaizers Orchestra, og det finnes ikke en ting vi ikke kan gjøre når vi spiller, sier han. Kaizers Orchestra har med årene vokst til å bli et av norgeshistoriens største rockeband. Han håper det frister for alle å kjøre en runde til en eller annen gang, men akkurat nå er det ingen som vet. ‒ Det er mer sexy å gi seg på topp enn på bunn. Vi kommer sannsynligvis til å gå på igjen, men det kan jeg ikke garantere. Livet kommer imellom, avslutter Janove Ottesen.

tekst & foto Tone Helene Oskarsen

«violeta violeta volume iii» •

Den nye Kaizers Orchestra plata kom ut den 2. november, og er den tredje i trilogien Violeta Violeta. Kaizers i alt niende offisielle album.

«Blitzregn 02-12» er en fotobok som har bilder fra de siste 10 årene.

Siste plate bandet gir ut før ubestemt pause.

S

«Vi gir musikken til fansen først, og viser på den måten at vi setter pris på dem.» – Janove Ottesen

vokalist i kaizers orchestra

S


36 kultur

Fra hærverk til gatekunst NuArt er Stavangers årlige festival for gatekunst og moderne kunst. Festivalen er med på å endre folks tanker om graffiti som hærverk, til en stueren kunstform. «Vi håper at vi kan gi et litt «kulere» første møte med kunsten.» – Sesella Knutsvik festivalkoordinator i nuart

«Grafferne har blitt dyktigere og mer profesjonelle.» – Sesella Knutsvik festivalkoordinator i nuart

NuArt-festivalen gir blant annet ti internasjonale navn innen gatekunst frie tøyler til å sette sitt kunstneriske preg på byens offentlige vegger og i Ølhallene på Tou Scene. Årets festival har resultert i en mangfoldig samling av gatekunst, med et vidt spekter av stilarter og teknikker. ‒ Årets utstilling er vår beste hittil, sier Sesella Knutsvik, festivalkoordinator i NuArt. satser på ungdommen På Tou Scene underviser Knustvik elever fra ungdoms- og videregående skole om gatekunst. Til sammen 3000 elever får i løpet av festivalen et undervisningsopplegg som inkluderer en omvisning i utstillingen og en guidet tur i byen. Målgruppen for festivalen har i år hovedsakelig vært ungdommen. ‒ Vi håper at vi kan gi et litt «kulere» første møte med kunsten, sier Knutsvik. Hun forteller at graffitien har hatt en positiv utvikling med årene, og at det er fint å kunne vise det frem. ‒ For mange er graffiti forbundet med ulovlig tagging og hærverk, så når man setter det inn i en lovlig sammenheng slik som NuArt har gjort, gir det folk mulighet til å se på graffiti på en ny måte. Denne typen kunstform har blitt mer stueren, og gatekunstnerne har blitt dyktigere og mer profesjonelle. De er ikke nødvendigvis tenkt på som pøbler lenger, sier Knutsvik. positive tilbakemeldinger NuArt får stadig forespørsler om de kan gi «guidede» turer for å se gatekunsten i Stavanger. Festivalen har nylig lansert NuArt-appen, så nå er det enkelt å utforske gatekunsten på egen hånd. Til nå, sett bort fra elevene, er besøks-tallet på rundt 2600. ‒ Jeg har ått mange positive tilbakemeldinger under årets festival, samtidig som jeg er klar over at det er mange som ikke er like begeistret for gatekunst, og faktisk blir provosert, sier festivalkoordinatoren. tekst og foto Kristine Onarheim

nuart •

Festival for gatekunst og moderne kunst.

Holdes årlig i Stavanger.

Etablert i 2001, og har fokusert på gatekunst siden 2005.

Begynte den 29. september, og varer til den 18. november.

S


t

kultur 37

Nuarts Knutsvik med kommentarer til noen av bybildets grafittiverker

1. Mobstr (Sverdrups gate) ‒ Mobstr er kjent for sin minimalistiske «svart stensil»-graffiti. Stilen er ikke videre spesiell, men Mobstr legger til en ny vri ved sjangeren ved å tilføre sarkasme. Et av hans bidrag til årets festival er et bilde av en regnsky med vann som renner nedover gata, enda en påminnelse om regnet i Stavanger.

2. Eine (Klubbgata) ‒ Eine er en kunstner som jobber utelukkende med bokstaver og tekst, og har på sin vegg i Klubbgata skrevet et par linjer fra Jack Whites sangtekst «Love Interruption». Sangen handler om å bli skuffet av kjærligheten så mange ganger at neste gang kjærlighet banker på døren, blir det forbundet med en så stor byrde at man gjerne lar kjærligheten passere, fordi det blir den enkleste utvei.

3) DOLK (Norcem Silo, Breivikveien) ‒ DOLK står for årets eneste norske bidrag, som tar opp temaet ensomhet. Han er Norges mest anerkjente gatekunstner innenfor sjangeren «stencil art». Han er kjent for å bruke referanser fra pop-kulturen satt i en humoristisk og kritisk kontekst.

4) HOWNOSM (Taugata) ‒ HOWNOSM er et samfunnsengasjert brødrepar som er kjent for sitt detaljerte arbeid i nyansene rødt, rosa, grått og sort. Arbeidet på veggen i Taugata er inspirert av Stavanger, historisk sett som en by som før var preget av fiske- og hermetikkindustri, og som nå har blitt en by preget av olje. Det ekle, slik som larver og oljen som renner, skal minne oss på noe uhyggelig ved byen som vi bør være oppmerksom på.

5) Niels Shoe Meulman (Hospitalgata) ‒ Niels Shoe Meulman er kjent for å ha ført sammen kalligrafi og graffiti, og dermed skapt et nytt fenomen, nemlig calligrafitti. Installasjonen er inspirert av George Carlin´s «Modern Man»-monolog.

6) Ron English (Ny Olavskleiv) ‒ English er en gammel traver i gatekunsten. Han har laget et verk for barna: en psykedelisk fargeeksplosjon med kaniner med tre øyne og tre ører.


38 kultur

En Lerche i boble Sondre Lerche har snart avsluttet turneen sin etter sitt syvende plateslipp. Han fortalte om artistlivet i USA, intime konserter og ett og annet frieri da han møtte SmiS på Tou scene. «I USA vet ingen hvem jeg er, men de som kommer på konsertene har et veldig forhold til musikken.» – Sondre Lerche

«Jeg går på scenen i en boble sammen med publikum.» – Sondre Lerche

Lerche hilser med liten hånd, men fast håndtrykk – og en forsiktig stemme. Han virker avslappet og klar for å slå av en prat. Han sitter i en stor skinnsofa i et av bakrommene på Tou Scene. Bandmedlemmene hans spiller fotball med en slapp ballong i bakgrunnen. – Jeg tenker alltid på forrige konsert jeg gjorde i samme by når jeg skal opptre der igjen. Sist jeg var i Stavanger så var konserten første gigen i første turné, på begynnelsen av forrige studioalbum. Det var første turné med det bandet jeg spiller med nå. Det er et godt minne, sier Lerche. Lerche og bandet virker som en sammensveiset gjeng nå, og Lerche må ty til deres hjelp når han blir spurt om å beskrive sin egen musikk. Et av bandmedlemmene er amerikansk og bruker de få norske ordene han kan. – Nydelig, kraftfull og… karbonade! Lerche er fornøyd: – Det funker for meg!, sier han og ler. en egen boble Den bergenske artisten liker å ta med bandet sitt i en egen verden når han går på scenen. – Jeg går på scenen i en boble sammen med publikum. Jeg prøver å gjøre det intimt og at det føles nært, sier artisten. Lerche snakker med innlevelse når han forteller at han er tryggest på mindre scener. – Jeg får problemer når det blir for store rom og da syns jeg det er vanskelig å kommunisere så intimt som jeg ønsker. På mindre scener trenger jeg ikke å skrive med så store bokstaver. Da er det lettere å spille på publikums energi. Det er viktig for meg, uttrykker Lerche. Han drar seg i håret og forteller at han ikke ser publikum som bare en folkemasse. – Det er veldig rart fordi jeg ser alle i publikum individuelt. Jeg klarer å henvende meg til alle, forteller han. Lerche forteller videre at han ofte opplever merkelige møter med fans og publikum når han opptrer på denne måten. Han husker godt et spesielt tilfelle

under en konsert i Michigan. – Det var under en spesiell låt og jeg spilte i en sal der alle satt ned. En ung gutt reiste seg, gikk ned på ett kne og fridde til kjæresten sin. Det var jo litt skjønt da, sier Lerche og smiler. borte bra, men hjemme best Det blir sagt at borte er bra, men hjemme er best. I Lerches tilfelle er New York hjemme. Her har han bodd de siste syv-åtte årene. – Jeg liker veldig godt å bo i New York. Jeg har mitt publikum, mitt team og plateselskap, men samtidig er det en så stor verden at du kan forsvinne litt, forteller Lerche. I New York og resten av USA oppleves Lerche som en litt annerledes artist enn i Norge. – Jeg er mer en nisje-artist der. Jeg kan forsvinne i anonymiteten når jeg trenger det, også kan jeg dra ut og treffe mitt publikum når jeg ønsker det også, sier han. Og i USA finner Lerche virkelig hans publikum. Folk kommer for mer enn bare noe å gjøre en tilfeldig fredagskveld. – Jeg er et annerledes fenomen der enn her. I Norge vet alle hvem jeg er, men de har nødvendigvis ikke et forhold til musikken. I USA vet ingen hvem jeg er, men de som kommer på konsertene har et veldig forhold til musikken, sier Lerche engasjert. forsiktig valgte ord Lerche veier ordene sine nøye når han snakker. Det virker som han bruker tid på å få satt de riktige ordene på ting. Han kikker rundt i rommet og klør seg i hodet når han blir spurt om hva hans drøm er. – Oi! Drøm? Hm… Jeg kan kanskje med tid og stund gi ut annen musikk. Noe jeg har tro på og som jeg ønsker at andre også skal høre, men da trenger jeg mer hjelp og mer penger, ler bergenseren. tekst Stine Serigstad | foto Karoline Rødsmoen

S


kultur 39 I EGEN VERDEN: Sondre Lerche under konserten på Tou Scene 3. november.

ANMELDELSE

Sangfugl på Tou Scene konsert •

Hvem: Sondre Lerche

Hvor: Tou Scene

Når: Lørdag 3. november

Rundt 200 hadde troppet opp for å se Sondre Lerche i Maskinhallen på Tou Scene, lørdag kveld. I hvert hjørne og langs hver vegg sto folk og nippet til ølflasker, mens de småsnakket med naboen og smugtittet bort på kveldens stjerne, som hadde stilt seg blant publikum for å høre på oppvarmingsbandet. Oppvarmingsbandet Osk var plukket opp i Trondheim av Lerche selv under en turné, og klarte - med myke toner og en behagelig vokal - å skape god stemning blant publikum. Etter en liten halvtime med venting var Sondre på plass på scenen, og jentene som hadde fått plass foran i rekkene kastet lange blikk opp mot den sjarmerende bergenseren. Det var imidlertid ikke bare lettere betatte tenåringsjenter som kom for å se Sondre Lerche-konserten. Folk i alle aldre hadde funnet veien til Maskinhallen, og Lerche skuffet dem ikke. Første halvdel av konserten snakket Sondre Lerche mye mellom hver sang, og det ble litt rotete, men etter hvert fant de flyten. Overgangen mellom sangene ble mer behagelige og sammenhengende. Med dimmede lys, et avslappet og humoristisk band og god lyd ble konserten på den lille arenaen fin og intim. Bandet hadde valgt ut et sett med sanger som viste stor variasjon. Jeg tør påstå at selv de som ikke er spesielt store fans av Sondre Lerche kunne ha funnet noe de ville like. Det var lite fyll, dans og sang blant publikum, slik det mange ganger er på konserter, men stemningen var likevel til å ta og føle på.

Høydepunktet under den timelange konserten var da bandet gikk av scenen, og Sondre tok noen skritt vekk fra mikrofonen. Med kun gitar og egen stemme sang han klokkeklart, og med en jazzet undertone ble dette et fint og naturlig nummer. Det syntes også publikum, som glade og fornøyde svaiet med og holdt takten med hendene. Med stemningen på topp tok konserten en ny og uventet vending. Trommisen Dave fra New Jersey tro til med en rap utført på gebrokken bergenser-dialekt, og taket løftet seg. Deretter var konserten angivelig ferdig, men som seg «hør og bør» ble det selvfølgelig et par ekstranummere. Etter en time med både rocka sanger, jazz-inspirerte sanger og kjærlighetssanger som smeltet unge pikehjerter, passet det seg med en sang i ekte Sondre Lerche-stil. «You know so well» var sangen som atter en gang fikk publikum til å svaie, og etterfulgt av en rocka feel-good-sang, der Lerche mistet både nakkekontroll og en av strengene på gitaren, ble kvelden en suksess.

anmeldt av Karoline Rødsmoen

S


På Denne SiDen kan Du og Din

studentorganisasjon

få annonse

–helt

gratis! Husk! - sende inn annonse til SiS...

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til gaute@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no


Takk til alle våre sponsorer for bidrag til konserten med Datarock og Karpe Diem i anledning SiS sitt 40års jubileum!

Og stor takk til alle studentene som feiret sammen med oss!

www.sis.uis.no | www.facebook.com/Samskipnaden | SiS gjør studentlivet bedre


38 kultur 42

MEJESTETISK: I Russland mangler det ikke på imponerende bygg. Dette er Vinterpalasset i St. Petersburg, hvor tsarene residerte en gang i tiden.

«On the road» i den r «Kan du være med og synge i Russland i oktober? Svar fort.» Bli med sanger Ida Tiberg til vår enorme nabo i øst.

«Skulle ikke sangerlivet være glamorøst og fullt av pomp og prakt?»

«Ida, you must sing. The TV-companies are expecting your performance.»

To halvgamle mannfolk, en trang togkupé og tre flasker russisk vodka var synet som møtte meg en iskald morgen i oktober. Den tunge odøren av svette blandet med lukten av sur fisk og russiske sigaretter hadde lagt seg som en kvelende tåke over den fuktige kupeen i løpet av natta. Lettere fortumlet og sliten, våknet jeg først til liv da toget kjørte inn mot stasjonen i Petrozavodsk. Hvordan havnet jeg her? Et par måneder tidligere hadde jeg fått en melding på Facebook: «Kan du være med og synge i Russland i oktober? Svar fort.» Det var ganske enkelt å svare på det ettersom jeg elsker både synging og reising, men jeg kan ikke si at det var denne virkeligheten jeg hadde forventet å våkne til. Utenfor toget var det svart som natten, og så bitende kaldt at selv en finnmarking som meg selv skalv av kulde. Byen lå nesten helt mørklagt med unntak av noen få lys, og den grå framtoningen bar ingen håp om en lys morgen. Det lynte av negative tanker i hodet mitt. Skulle ikke sangerlivet være glamorøst og fullt av pomp og prakt? Et par timer søvn rikere, og litt utpå dagen, møttes vi utenfor hotellet i yrende regn. Vi ble hentet av vår kontaktperson i Petrozavodsk. En meget bestemt dame ved navn Natalia. Hun hadde sminket seg med knallblå mascara som sto i stil med den lille blå bilen hun kjørte. Håret var satt stramt bak i hestehale, hun snakket fort og med et strengt tonefall. Mens vi kjørte fortalte hun at vi skulle på en musikkskole for høyere utdanning innen jazz, der musikerne jeg reiste sammen med skulle holde en masterclass i nordisk jazz. Jeg tenkte med lettelse på at jeg ikke skulle ha noen videre stor rolle i denne masterclassen annet enn å nyte musikken, og forhåpentligvis tilbringe litt etterlengtet tid på Facebook.

Musikkhøyskolen så ikke spesielt innbydende ut med sin grå fasade i mur, men på innsiden viste den seg frem som et praktfullt bygg med klassisk arkitektur. Det var hvite søyler som omkranset en hall med marmorgulv der det satt ventende studenter med noter og instrumenter. Fra dårlig lydisolerte ganger kunne man høre studentene øve på alt fra klassisk fiolin til vill og utemmet frijazz. Vi ble ført opp fire etasjer og inn i et stort musikkrom der det var satt opp stoler på rekke og rad, som om det var blitt gjort klart til forestilling. Et kjapt blikk i rommet viste at det også var utstyrt med en scene der instrumentene var stilt opp og bare ventet på å bli tatt i bruk. Jeg begynte å ane en viss uro da jeg så klasserommet fylles med studenter, lærere og en hel haug journalister. Tankene mine kretset rundt hvordan jeg tok meg ut på håret, om klærne mine var pene nok, og om jeg hadde husket å sminke begge øynene. Minimalt med søvn og en god del vodka er nærmest som å be om trøbbel, og nervene mine ble rimelig tynnslitte med tanken på at dette skulle fotograferes og filmes. En ung jente med kort, brunt hår og et altfor stort kamera rundt halsen svermet rundt i klasserommet og tok bilder fra alle mulige vinkler og posisjoner. Ved siden av meg dukket det plutselig opp et TV-team med kamera og en kvinnelig reporter i rutete skjørt. Jeg klarte å roe ned nervene med å overbevise meg selv om at jeg tross alt ikke skulle delta i masterclassen. Musikerne jeg reiste med inntok scenen og sammen spilte de en sårbar og skjør jazzversjon av en samisk joik. Etter hvert ble studentene ved musikkhøyskolen instruert i låten, og masterclassen så ut til å gå veldig smertefritt for seg. Midt under en av låtene kom Natalia bort til meg med


kultur 43

«BAND ON THE RUN»: Ida Tiberg (t.v) sammen med sine medmusikanter på veg til spillejobb i Russland.

BLODSKIRKEN: Navnet skjemmer ingen i Russland.

russiske bjørns rike følgende formanende ord: «Ida, you must sing. The TV-companies are expecting your performance». Aksenten var sterkt preget av det russiske tonefallet som ikke er spesielt kjent for å være verken høflig eller vennlig. Jeg fikk et anfall av ekstremt nervøsitet. Bena mine ristet, jeg begynte å svette og kjente virkelig på trangen til å måtte tisse. Inne i hodet mitt gikk tankene i spinn. Skulle jeg sette meg på bakbeina og virkelig nekte, foran alle disse menneskene? Eller skulle jeg godta min skjebne, og gjennomføre til tross for at jeg ikke hadde tenkt tanken på å varme opp stemmen engang? La meg bare påpeke dette, for en sanger er den verst tenkelige hendelsen en uventet situasjon der man må synge uten å ha forberedt seg på noen måte. Det er 50/50 prosents sjanse for enten å mislykkes totalt, eller å oppleve personlig mestring og tilfredsstillelse på et nivå man bare kan forestille seg. En annen morsom ting når det gjelder vokalister, er trangen til positiv oppmerksomhet for sangtalentet, og det var til slutt dette som overbeviste meg til å ta stegene opp mot scenen. Sammen med pianisten, som var del av mitt reisefølge, ble vi enige om en låt vi skulle spille senere på kvelden som en del av konserten jeg faktisk var der for å synge på. Jeg tenkte med frykt og fryd på alle kameraene og menneskene i rommet som jeg snart skulle synge for. Jeg kunne ikke hjelpe for det, men jeg tviholdt på telefon min i ene hånda, mens jeg hadde mikrofonen i den andre. Da de første akkordtonene slo an begynte hjertet mitt å dunke som besatt. Hva om jeg glemte teksten? Hva om stemmen min hørtes ut som en kråke på dødsleiet? Pianoforspillet nærmet seg slutten, og jeg visste at det snart var min tur. Jeg lukket øynene, prøvde å holde beina i ro og konsentrerte meg hardt om åpningslinjen. Øynene mine åpnet seg omtrent ikke før det hele var over, men da sangen var slutt og jeg møtte blikkene til menneskene i rommet visste jeg at det hadde vært vellykket.

Applausen slo mot meg. Jeg bukket, neide og gikk for å sette meg. Reporteren i rutete skjørt kom mot meg og ville stille meg noen spørsmål. Jeg svarte på alt i tro om at jeg pratet i en passe humoristisk tone. Jeg bablet i vei om at sangen handlet om forelskelse, og kjærlighet som ikke blir gjengjeldt. Reporteren smilte, nikka og spurte om dette var noe jeg hadde opplevd selv. «Many times!», svarte jeg og lo litt. Jeg var overbevist om at innslaget ble sendt på russisk lokal-TV, og det var ikke før lenge etterpå at det kom fram at dette ble vist på riksdekkende TV, over hele Russland. Hvis noen lurer på om jeg var flau, så er svaret ja. Konserten senere på kvelden, som jeg faktisk var der for å synge på, gikk kjempefint. Den ble etterfulgt av reklamebilder med BMW, som var hovedsponsor til jazzfestivalen vi besøkte, men det er en annen historie fra Russland. Ønsket mitt om et glamorøst og pompøst sangerliv ble virkelig oppfylt selv om det så mørkt ut i starten. tekst og foto Ida Tiberg

Her i SmiS definerer vi en reise som alle turer du legger ut på, store som små,utenfor din egen inngangsdør. «Vagabond» er SmiS´ artikkelserie for reisehistorier. Har du vært på tur og har lyst å fortelle om det? Ta kontakt med oss på: kultur@smis.no.

S

om ida tiberg •

Har sunget siden hun var 13 år gammel.

Turen til Russland ble arrangert i forbindelse med «Musikk i Finnmark», Mufi, som Tiberg har jobbet med tidligere.

Turen du her leser om, er hennes tredje tur i deres regi, etter at hun som 17-åring sendte en demo til dem og ble del av en turné under prosjektet «Unge Stemmer».

Tiberg har ellers sunget i kor, band, musikal, festival, på utesteder, brullyp, dåp og sågar begravelse. Skriver egen musikk i popsjangeren.

illustrasjon Tora Lind Berg


film

44

En morder som liker hjemmevideoer

Kanskje jeg er en pingle. Kan veldig godt være. Jeg var tross alt redd toaletter og støvsugere da jeg var liten. Det kan godt tenkes at den tidligere frykten fortsatt ligger fastspent i kroppen. Men ikke i form av do-angst og støvsugere. Det er atmosfæren som tar knekken på meg. Spesielt idét den ukomfortable bakgrunnsmusikken bygger opp til det åpenbare, og jeg later som at jeg mister noe på gulvet for å rette synet mot noe annet enn det som pågår på skjermen. Nei, det er ikke billige kveppescener som får frem kvaliteten i grøsserfilmer. Det er atmosfæren. En hemmelighet som er kjent av alle filmskapere, men som de fleste filmskapere tydeligvis har glemt. Atmosfæren er «Sinisters» beste våpen. Og det fungerer til de grader. Den opprettholder spenningen i lengre tid, selv når det bygges på karakterene eller mysteriet.

Sinister

Regi: Scott Derrickson Skuespillere: Ethan Hawke, Juliet Rylance, James Ransone Karakter:

B

Ta på deg studentbleie, treningsklær og svettebånd, og gjør deg klar for «Sinister». Du kommer til å trenge det. Ellison Oswalt (Ethan Hawke) er en forfatter som spesialiserer seg innen obskure forbrytelser, og han finner sitt nye prosjekt i et hjem der en familie ble funnet hengt i hagen. Så koselig. En dag etter innflytningen snubler han tilfeldigvis over noen gamle åttemillimeter-privatfilmer på loftet sitt. Ingen kan unngå en smakebit av en potensiell hjemmevideoklassiker. Du kan tross alt finne den nye store kjendissex-tapen. Men nei. I beste grøsserforstand, er det en dum idé for stakkars Ellison. «Sinister» fremstår trolig som en gigantisk grøsserklisjé på papir. Men tro meg, den skiller seg ut. Allerede fra første bilde, blir vi satt på prøve. Og gjennom filmens 110 minutters gang, virker det som at kroppen blir utsatt for tortur. En form for tortur som ikke skader deg direkte, men får deg til å føle deg uvel. I følge ryktene går du også ned i vekt. Bonus.

007 er tilbake

Det er atmosfæren som slår deg. Filmens helhet bygger på samme vandrehistorieelementer som «The Ring» gjorde en gang i tiden. Vandrehistorieelementer som fikk deg til å skru av TV-en og unngå telefonen i en uke. «Sinister» har kanskje ikke samme effekt på de paranoide, men det er ikke langt ifra. «Sinister» faller kanskje i tredje akt. Ikke så overraskende. Det er vel en av de gjenkjennelige parallellene du kan trekke fra de fleste grøsserfilmer. Klimaksene blir ofte anti-klimatiske, og kampen med å nå et mål med en tilfredsstillendeoppklaring, kan ofte virke mot sin hensikt. Men det forandrer ikke helheten. «Sinisters» atmosfære er såpass motbydelig at jeg lett kan ignorerer klisjeer og idioti. Morderens utforming er enestående, og skremmer deg selv når all logikk i verden sier at du ikke bør la deg skremme. «Sinister» er ubehagelig moro, og en av de beste grøsserne de siste fem årene. anmeldt av Fredrik Kayser

S

«Skyfall» er en velskrevet film uten identitetsproblemer, med tungt fokus på karakterene og hendelsene. Alvoret er skrudd ned, men likevel særdeles til stede, og det gir plass til en humor og varme som har vært sårt savnet i de to foregående filmene. James Bond er igjen vittig, et ekstra element som nå løfter den helt greie Bond-tolkningen av Daniel Craig opp i en annen liga. Filmen begynner bra, men etter at den har introdusert Javier Bardem som «the bad guy», så skjer det ting. «Skyfall» starter å ligne fryktelig mye på Christopher Nolans Batman-trilogi, men selv om Bardems rolle som Silva til tider har Joker-lignende kvaliteter, føler man ikke at samfunnstrusselen han utgjør har samme tyngen og troverdigheten som man opplever i for eksempel «The Dark Knight Rises». Bakteppet blir liksom bare noe som er der, som en slags unnskyldning for alle actionsekvensene.

James Bond: Skyfall Regi: Sam Mendes Skuespillere: Daniel Craig, Javier Bardem, Naomie Harris Karakter:

B

James Bond-filmene fikk en fornyet interesse av allmennheten med 2006-utgivelsen «Casino Royale». Filmen var et forsøk på å gjenopplive den ikoniske tittelfiguren etter at 2002-filmen «Die Another Day» nesten druknet ham i hans egne klisjéer. «Casino Royale» var en suksess, men den litt for frigjorte oppfølgeren «Quantum of Solace» gjorde at James Bond-serien igjen mistet litt av sitt moment. I anledning seriens 50-årsjubileum har skaperne sørget for å ikke overlate noe til tilfeldighetene, og «Skyfall» satser alt for å overbevise om at James Bond kan leve i 50 år til. Hva gjør en Bond-film til en Bond-film? Det brenner ned til en smakssak, men uansett hva det er så har regissør Sam Mendes klart å knekke koden.

Til gjengjeld er det såpass gøy å følge James Bond & co. at en ikke lar det ødelegge opplevelsen. Rollefigurene har en sårbarhet som gjør det mye enklere for seeren å leve seg inn. Som vi lærte på ungdomsskolen: «Hovedpersonen er den personen som forandrer seg mest gjennom historien». James Bond passer denne gang definisjonen perfekt, og vi godtar at figuren kan være mer enn bare en idé. Kort fortalt er «Skyfall» en slags «Casino Royale 2», ettersom filmen igjen forsøker å raffinere den velkjente James Bond-formulaen. Denne gangen er alt på plass, og det er ikke mangelvare på verken action eller humor. Velkommen tilbake, 007. anmeldt av Espen Meling Sele

A New Hope? «This is a great day for all Star Wars fans», lød det fra uttalige fans på filmnettsamfunnet IMDB. Jeg må si meg enig. Sist uke eksploderte tiårets største nyhet på internett. Det har ingen betydning om du har bodd i James Cameron sitt kjæledyr av en ubåt dypt i Marinas Trench, eller levd i et alternativt univers foran PC-skjermen din. Du har garantert fått med deg nyheten. «Star Wars episode VII» kommer, om du vil eller ikke.

Filmansvarlig Fredrik Kayser film@smis.no

«Ja, samtlige burde anse nyheten som et tegn fra himmelen: George Lucas skal aldri regissere eller skrive en ny «Star Wars» film!»

Sist uke ble «Lucas Films» solgt til Mikke Mus og vennene hans i «Disney» til den nette sum av fire milliarder dollar. Småpenger. Foruten å være nok et tegn på at «Disney» sikter etter verdensdominans, er det godt å vite at George Lucas endelig har blitt et menneske igjen. Han har tatt det rette valget og videreført tronen. Lucas beviste gjentatte ganger at han var en ku i havet når det kom til å regissere, skrive eller produsere filmer. Det funket ikke. I de siste 20 årene har George Lucas tatt dårlig beslutning etter dårlig beslutning. Ja, samtlige burde anse nyheten som et tegn fra himmelen: George Lucas skal aldri regissere eller skrive en ny «Star Wars» film. Faktum er enkelt: fanatikerne som vokste opp med «Star Wars» hadde uendelig mye større respekt for serien enn det Lucas selv har. Det er vanskelig å si hva som skjedde med herr George Lucas. Noe mistet han vertfall. Om det

er hjerneceller eller kreativitet, er et spekuleringsmoment. Men at Lucas ikke sitter med rådighet over produktet sitt, burde alle være enig i at er en god ting. «Star Wars» er mye mer enn et par filmer. De fleste filmskapere og fans har ikke bare sett filmene. De har operert universet inn i DNAet sitt. Derfor er ikke bare spørsmålet om vi trenger en ny film, men snarere hvordan filmen bør utformes. Men er de modige nok til å tråkke på tærne til fanatikerne igjen? Reaksjonene var enorme sist runde. Man skulle nesten tro at en ny verdenskrig var underveis. Det var ikke bare at «Star Wars episode 1-3» fremsto som en såpeserie i verdensrommet. Filmene var skreddersydd til å nå en ny generasjon. En generasjon som satt i bleie og lekte med duplo. Den tidligere generasjonen ble ignorert som en fis i vinden. Hva bør «Disney» gjøre? Enkelt. De fleste filmskapere lever for «Star Wars». Det er ingen umulig sak å finne en pålitelig visjonær som kan håndtere fremtidens filmer med respekt. Disney sitter med verdens største gryte av penger. Og pengene bør brukes på å skaffe en dyktig regissør som Andrew Bird, Guillermo Del Toro, J.J Abrams eller Josh Whedon. Om det blir en realitet er en annen sak. La oss i hvert fall håpe at «Disney» ikke bare ønsker å bade i penger, men at de sikter etter evig respekt.

S


musikk

45

Ny vokalist, samme oppskrift Kamelot er tilbake med en ny vokalist og nytt album. Hvem kan fylle skoene til Roy Khan, spør du? Til og med ikke Tommy Karevik, sier jeg. Det smertet en smule for alle Kamelot-fans da Khan takket for seg i april i fjor. Det smertet også å ikke vite hvordan bandet ville klare seg videre uten nordmannen med en gudegave av en stemme. Sjekk ut låten «Abandoned» fra plata «The Black Halo». Garantert ståpels. Forrige utgivelse, «Poetry for the Poisoned», låt en smule uinspirert. Mest på grunn av Khan. Den nye mannen i front, Tommy Karevik, gjør et tappert forsøk på å redde æren i 2012. Og jøss, mannen kan synge. Og han er norsk. Og er en blåkopi av Roy Khan. Mon tro det var det som gikk igjennom hodet på Thomas Youngblood da Karevik skulle træ inn i de symfoniske rekkene. For jommen sa jeg likt. «Silverthorn» er et konseptalbum hvor historien er lagt til nittenhundretallet. En jente ved navn Jolee dør etter å ha blitt drept av sine tvillingbrødre. Hun blir hevngjerrig og ond, og sånn. Så blir hun voksen som død. Shit happens. Låtmaterialet er veldig typisk Kamelot. «Manus Dei» er en intro som nok en gang får hårene til å reise seg, balladen «Song For Jolee» likeså. «Sacrimony» virker som et opplagt singelvalg, og det er tydelig at Khans avskjed ikke har gjort det så vanskelig å fremdeles lage gode tekster. Platen inneholder dessverre en del unødvendige låter, men oppskriften er den samme. Hard, symfonisk metall. Og gitarsoloene? Fremdeles der, og som vanlig tipp-topp. For å si det kort og greit, Karevik gjør en fantastisk jobb. Han virker derimot ikke komfortabel med å ta over etter verdens beste vokalist, men han vil nok gjøre rollen til sin egen etter hvert. anmeldt av Hein Georg F. Haram

S

Artist: Kamelot Tittel: Silverthorn Utgiver: SPV/Steamhammer Karakter:

C

Mestere i egen klasse The Sword fikk min umiddelbare oppmerksomhet da de varmet opp for Metallica på Valle Hovin i 2007. Og for en utvikling de har hatt. Nå er de klare med sitt fjerde studioalbum med det kuleste navnet til nå, «Apocryphon», samtidig som de befester sin posisjon som et av de beste stonerbandene der ute. Du vet hva du får, og det er du glad for. Bandets originale trommis Trivett Wingo er byttet ut, uten at det merkes på den karakteristiske lyden. Hadde jeg ikke visst at han sluttet, hadde jeg trodd han satt der enda og banket løs i velkjent, særegen stil. Santiago Vela III er ny trommis, og du hører bare på navnet at det er starten på et langvarig samarbeid. Texas-bandet leverer solid, som de pleier. Varierende og spennende låter, tunge, deilige bluesbaserte riff og de velkjente gitarsoloene som får rockehjertet til å varmes noe mer enn vanlig. Og det blir vanskelig å velge ut en spesiell sang, for det er ikke rettferdig. Alle er verdige en plass i Texas-rockernes historie. «Apocryphon» er platen hvor du egentlig ønsker at låtene skal vare litt lengre, og at du kan skru opp volumet litt til. Samtidig er det også verdt å si at det er en passelig skandale at gutta ikke er mer kjent. The Sword har mer talent enn Overthrow, Purified in Blood og Kvelertak har i fingrene til sammen. For å sette det litt på spissen. «Apocryphon» duger til det meste. Enten det er på et vorspiel, et nachspiel eller på en vanlig fest, kan platen spilles så høyt at naboene rundt begynner å hoppe i gledesrus. Peakmeteret i deres karriere er ikke nådd, og alle vil nok definitivt være der når de riffer frem den ene klassiske plata etter den andre i fremtiden. anmeldt av Hein Georg F. Haram

S

Artist: The Sword Tittel: Apocryphon Utgiver: Razor & Tie Karakter:

B

Vitsen med livemusikk? Hva er egentlig fordelen med live musikk? Man har gjerne albumene som er mikset til perfeksjon på et studio og kan høre dette i fred og ro, og hvor høyt og lenge man selv vil. Noen vil kanskje si at livemusikk blir en dårligere versjon av låtene som er på albumet og vil helst ha sine egne assosiasjoner til bandet enn å måtte se hvordan de egentlig spiller og artistene ser ut. Dermed er spørsmålet: Hva er vitsen med live musikk? I dagens samfunn hvor cd-salget går nedover og musikkstreamingtjenestene blir mer og mer populære, er konsertene hovedinntektenen til mange artister. Noen artister drar på turné hvert år for å kunne ha råd til å lage et nytt album, eller ha råd til de mange skyggesidene som mange artister later til å få. Grunnen for å dra på turné for artistene er derfor mange, men hva er da grunnen for lytterne å gå på disse konsertene? På noen konserter vil man få et veldig klart og tydelig svar; drikke og danse. Dette er kjempefint på konserter som Sirkus Eliassen og lignende, og disse publikumerne vil skape en god stemning som passer til musikken. Problemet kommer når en artist som gjerne ikke spiller radiohits og synger om drikking kommer. For det er da en annen type publikum som dukker opp til Susanne Sundfør eller de veldig melodiske sangene til Kings of Convenience. Dermed blir det gjerne et irritasjonsmoment at de samme fulle, rallende dansende publikumerne er å se på de tradisjonelt sett «roligere» konsertene. Å betale flere hundre kroner for et vorspiel er for meg mye penger å bruke for musikk man kanskje ikke engang har hørt eller liker (med unntak av en sang som ble spilt på radio). Men de skal ha for å skape god stemning i de sangene hvor det passer. Alle konserter har en andel som er store fans og er der for å lytte til musikken. Personlig vil det å kunne oppleve musikken, som du hører gang på gang på Ipoden, bli fremført av de du gjerne ser opp til være en veldig sterk og emosjonell opplevelse. Dette vil selvsagt bety at fremførelsen er god nok, for man vil alltid ha valuta for pengene. Det er skjelden man opplever at

sitt favorittband spiller sin mest kjente sang surt, derfor er det for hovedgruppen lite som står i veien for å dra og se musikk live, med unntak av en ting. Den siste gruppen som kommer på konserter er den mest uforståelige. De står gjerne litt ute til siden, men ikke helt bakerst. Og man legger raskt merke til dem, fordi det er disse som konstant er den stemmen i hodet ditt. Nei, man er ikke gal selv om man hører stemmer på en høytlytt konsert, det er bare den gruppen folk som kommer på konsert for å kunne prate om alt annet enn konserten. De ser først og fremst sjansen sin når det kommer rolige partier, da slår de med engang til med en eller annen historie som de selv synes er utrolig morsom og ler gjerne i et halvt minutt etterpå.

Musikkansvarlig Jørgen Nordby musikk@smis.no

Jeg har ingenting i mot at folk går på konserter, og de må gjerne like hvilken som helst musikk og være akkurat så glad i prate som de vil. Men jeg klarer ikke å forstår hvorfor de i det hele tatt går på en konsert de ikke kan være mindre interessert i å være. Under låtene hvor det er for høyt å snakke ser de gjerne på mobilen, og når det er lavt nok til å snakke, da er det et hint til at det er tid for å snakke! Å betale flere hundre kroner for å verken høre på eller se en konsert virker merkelig. Konserter er flotte sosiale hendinger, men det er også noe mer. Det er et sted hvor flere hundre mennesker kun, forhåpentligvis, er der for å oppleve gleden ved musikk. For det er vel det vi alle vil på en konsert, høre musikk? Den følelsen av at musikken virkelig ikke kan bli bedre enn det som skjer akkurat der og da er noe av det beste man kan føle. Derfor er det utrolig synd at noen ikke har ønske om å oppleve dette, og i verste fall hindre andre i å føle dette. Vitsen med livemusikk er mange. Det er et sted for alkohol, dansing, å være sosial, og å få oppleve selve musikken. Musikk er noe av det beste som finnes i verden, og konserter hjelper musikken til å overleve. Hva hadde muskk vært uten publikum? Men orker artister å komme til uinteressert publikum?

«Å betale hundre kroner for å verken høre på eller se en konsert virker merkelig.»


46 kultur

@Twitter

Kongen og dronningen av Twitter Monarki er en styreform hvor statens øverste representant, monarken, er konge eller en annen fyrste. Kong Harald Rex heter Norges representant, og ved hans side sitter dronning Sonja Regina. I alle fall på Twitter. @KongenDin har vært på twitter en stund, mens hans bedre halvdel @ReginaSonja er relativt ny på det sosiale mediet. Et av hennes første gullkorn lyder som følger: «Når jeg blir tørst svelger jeg mitt eget spytt». Veldig «classy». For å finne en av Kong Haralds første tweets må vi to år tilbake: «Dronningen og jeg reiser mye rundt i vårt vakre land og er begge enige om at Lillestrøm er veldig stygt». Sant nok.

Twittersjef Marie Svendsen Aase

@marie_aase

Jeg liker å tenke at Harald Rex er den virkelige Kong Harald, og at Sonja Regina er den virkelige Dronning Sonja. Det gjør det norske kongeparet en smule artigere. Prøv det neste gang du hører kongens meget interessante nyttårstale. Du kan prøve å se for deg Harald si en av disse settingene: «Det hender at jeg bare tisser meg halvferdig for å komme fort tilbake til supermario.» «Sonja har gitt meg sugemerke på halsen så jeg må ha pologenser i neste statsråd». Eller som Sonja Regina skriver: «Sa nettopp til Harald at han skulle legge fra seg Game Boyen og komme til kveldsmat. Han kastet capsen med propell i veggen og geipet». Tro meg, nyttårstalen blir aldri den samme igjen. Om du vil leve i den tro at det er selve kongeparet som står bak de to Twitterprofilene, slutt og les. Hvem, om ikke det ordentlige kongeparet, står bak disse morsomhetene som gjør Twitter til et lyspunkt en mørk høstkveld? Jo, Odd-Magnus Williamson (han fra «Torsdag kveld fra Nydalen») står bak pseudonymet Harald Rex. Kontoen er kanksje den mest populære fiktive kontoen av alle fiktive kontoer i Norge, det er til og med gitt ut en egen bok om den. Hvem som står bak Sonja Regina er fortsatt ukjent, men underholdning er det i alle fall. Er du ikke på Twitter, kan du også søke opp profilene på Facebook. Det anbefales.

KONGEN AV TWITTER: Odd-Magnus Willamson er ikke bare blitt kåret til Norges mest sexy mann, han er også Norges «Twitter-konge».

instagrammed! Vi har fanget opp en del bilder fra universitetet på Instagram. Takk for alt dere deler!


kultur 47 ANMELDELSE

«Metalheads med sunne verdier» på konserten oppsummerte sitt syn på Gojira med at det er «for mye hjerne og for lite baller i musikken». Dette kan jeg forsåvidt være enig i, men det er et premiss jeg synes er helt greit. Det finnes nok av band som dyrker det aggressive og ekstreme. Gojira er seg selv på og utenfor scenen. De skriver og spiller musikk slik de ønsker å gjøre det.

konsert •

Hvem: Gojira

Hvor: Folken

Når: Mandag 29. oktober

verdens beste trommis? Gojira er et usedvanlig «flinkt» band. Samtlige av medlemmene spiller plettfritt, men det de tjener mest på er nok at de har en trommis som åpenlyst er i verdensklasse. Og det er ingen ringere enn Mario Duplantier, Joe Duplantiers bror. Spillestilen hans er dynamisk og innovativ, og han blir tilsynelatende aldri sliten. Han er en av de få trommisene som på konsert spiller «akkurat som på plata». Det er kanskje naivt å forvente seg tilnærmet lik lyd på en konsert som på en studioinnspilling, men Gojira gjør akkurat dette gang på gang. De gjør ikke feil, synger ikke surt, dropper ikke tempo og de sklir aldri i eget spy eller lignende.

Fransk, flinkt og følsomt. Gojira er en av vår tids metallgiganter – men på sine egne premisser.

«Hvis du vil at barna dine skal begynne å høre på et metallband, så er ikke Gojira et dårlig valg»

Franske Gojira er et band som forener metalheads og musikknerder. De spiller hard, teknisk, aggressiv metal i tråd med band som Mesuggah og tidlig Mastodon, men har også elementer i musikken sin som forener det harde med det emosjonelle. Lydbildet og scenedynamikken til Gojira de siste årene (og spesielt på denne turneen) minner meg mer om band som Tool, Opeth og Kylesa enn de klassiske death metallbandene de ofte ble sammenlignet med før. «mye hjerne, lite baller» Ut ifra det bandet har uttalt i intervjuer, er de ikke opptatt av å bli satt i noen spesifikk sjangerbås eller å bli sammenlignet med andre band. De er mer opptatt av livets store spørsmål og å verne miljøet. Dette er i grunnen en herlig kontrast til det mer klassiske rocke- og metallimaget hvor man drikker bøttevis med øl på scenen og spiller slurvete med vilje. En kamerat jeg traff

Voksendilemmaet

en setliste for en mandagskveld Noe av det som fenget meg de første gangene jeg hørte Gojira, var deres taktiske bruk av klassiske harmonier innimellom de aggressive og raske partiene. Dette gir meg frysninger både live og på plate. Jeg er en stor fan av Gojiras tredje studioalbum, «From Mars to Sirius», som kom ut i 2005. Selv om jeg fikk høre et par av hittene fra denne plata, skulle jeg ønske at låter som «Ocean Planet» og «From the Sky» fortsatt ble spilt live. Men Gojira har etter hvert fått en stor katalog med masse bra låter, og de leverer en variert og fin setliste med en passende lengde en mandagskveld verdig. metalband for barna For noen blir Gojira kanskje for følsomme og «flinke». Dette har jeg full forståelse for, da de spiller musikk som er innenfor en sjanger som ofte forbindes med helt andre ting. Men jeg tror at det er Gojiras egenhet og nedtonede image som gjør at de er så populære i dag. De stiller ikke krav til fansen om image og destruktive holdninger, men bygger opp om god etikk og sunne verdier. Hvis du vil at barna dine skal begynne å høre på et metallband, så er ikke Gojira et dårlig valg. Hvis du vil at barna dine skal bli djeveldyrkere og drankere derimot, bør du velge et annet band. Som for eksempel D.D.E. tekst Lars Nilsen Vatle| foto Remi Sørdal

KÅSERI

av Pernille S. Thomsen

Den dagen jeg fylte 23 år,begynte jeg å gruble litt over hva det egentlig vil si å være voksen. Det førte til at jeg ble enda mer forvirra enn jeg var i utgangspunktet. For hva vil det egentlig si? Hold deg fast, her kommer forvirringsstormen. Når jeg ser for meg en voksen person ser jeg en som er forbi 20-åra og begynner å bli rimelig etablert med hus, bil, barn og ektefelle. Enkelt og greit. Problemet er bare at det begynner å bli rimelig mange som ikke engang har fylt 20 som også er såpass etablerte. Er de voksne da? Er jeg egentlig voksen? Slik begynte mitt tenkende eventyr, der jeg rett og slett tok en selvevaluering på om jeg selv hadde blitt voksen eller ikke. Wikipedia fortalte meg at en voksen person er et fullt utvokst menneske som er klar for å delta i samfunnet gjennom for eksempel; arbeidsliv, ekteskap, økonimiske ansvar og politisk deltagelse. «Ja, ja», tenkte jeg, «tre av fire får duge». Voksenpoeng fra Wikipedia. På et diskusjonsforum på nett fant jeg ut av at folk mente at blant annet ansvar, gjennomtenkte beslutninger og livserfaring var faktorer som var avgjørende for om du er voksen eller ikke. Hvor mye livserfaring man har når man er 23 kan jo diskuteres, og jeg klarer ikke helt å se voksenheten i å ha ansvar for ingen andre enn seg selv. Det er ikke hjernekirurgi å betale husleie og dytte noe mat i trynet sitt ett par ganger om dagen. Gjennomtenkte beslutninger pleier å forsvinne når du ser bunnen i ølglass nummer alt for mange.

Selv om jeg ikke har så mange voksenpoeng kan jeg godt finne på å bli hjemme en fredagskveld for å stryke klær, fremfor å helle nedpå en sekspakning i høyt støynivå. Den siste lønninga mi gikk til å kjøpe lesebriller og regnbukse, og jeg himler med øya over fnisete 18-åringer. På et tidspunkt klarte jeg å bruke ordene «vi er da voksne mennesker» og jeg har til og med stått opp tidlig på en fridag for å «få noe ut av dagen». Hvis ikke det er voksent, så vet ikke jeg! På en annen side hopper jeg i søledammer, sier fortsatt «whatever» i enhver situasjon, og ler meg skakk når noen sier noe som høres perverst ut. Jeg ser barnefilmer på kino og synes at potetgull fungerer godt som lunsj. Så hva er man da, når man fortsatt hopper i søledammer, men likevel bruker fredagskvelden på å stryke klær? Nei, denne voksengreia er vanskelig å forstå seg på, men en ting tror jeg at jeg har forstått. Det er ingen fasitsvar som forteller deg når du er voksen, du er så voksen som du selv føler deg.

S


KULTURKALENDER For tidsperioden 7. – 20. november

KONSERT

SCENE/ANNET

Drink to me Torsdag 8. november, kl 21:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Selvpresentasjon Tom Kosmo Fredag 9. november, kl 18 på loftet på Rogaland Kunstsenter

Robblerobble Torsdag 8. november, kl 21:00 på Cementen

Borders og behavior-suddenly closed Fredag 9. november, kl 19:30 på Tou Scene

SSO filmkonsert Fredag 9. november, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Redesign - Sy julegaver av brukte materialer Tirsdag 13. november, kl 18:00 i Storsalen på Folken

Turbonegro (support: Overthrow) Fredag 9. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Dødelig aften (med Eystein Hanssen, Chris Tvedt & Trude Teige) Tirsdag 13. november, kl 19:00 i Tappetårnet på Ullandhaug campus

Chris Minh Doky & The Nomads feat. Dave Weckl, Dean Brown, George Whitty Lørdag 10. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken

ABSOLUTT SHAKESPEARE Torsdag 15. november, kl 20:00 i Teaterhallen på Rogaland Teater

Okkultokrati + Töxik Death + Urbanoia Lørdag 10. november, kl 22:00 på Cementen

Gabriel Iglesias Søndag 18. november, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Karokh & Significant Time Tirsdag 13.november, kl 22:00 på Tou Scene Adresse Broadway, New York Torsdag 15. november, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus Action Jazz Torsdag 15. november, kl 21:00 på Cementen Kråkesølv (support: Ekkolodd) Fredag 16. november, kl 21:00 i Storsalen på Folken Vanhelligelse Fredag 16. november, kl 21:00 på Checkpoint Charlie Highasakite Lørdag 17. november, kl 22:00 på Checkpoint Charlie Små:Blå Søndag 18. november, kl 16:00 på Tou Scene

pressefoto

Nå er det blitt enda enklere å reise med Kystbussen Med våre apps for iPhone og Android søker du enkelt avganger med mobilen. Hvis du registrerer deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen. Enklere kan det ikke bli. Og husk: Det er Kystbussen som har flest daglige avganger fra Bergen, Leirvik, Haugesund og Stavanger. Vi kjører med topp moderne busser som har gratis internett, strømuttak og WC om bord.

Søk avganger og kjøp billett med mobilen

kystbussen.no/apps

Kystbussen

SmiS 16  

SmiS-avis 16

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you