Page 1

Sma˚ kraftnytt Nr. 4 | 2013

Årgang 12

Organ for Småkraftforeninga

Konsesjonssøknad datert 16. juli 2010

Konsesjonssøknad datert 23. mars 2012

Heisann, vi bommet visst på avsenderen Sognekraft måtte sende nye konsesjonssøknad for Nessane kraftverk etter et par leie glipptak. I den første søknaden var grunneierne både uteglemt og utsatt for ekspropriasjon. Nå er alt rettet opp. s. 10-11

Grunneiere drar Statkraft inn for Menneskerettighetsdomstolen s. 14 www.smakraftforeninga.no


Leder

Nettfloken krever politisk handling

Vi får jevnlig telefoner fra frustrerte medlemmer om temaet nett og ­nettilgang med utsagn som dette: – Jeg fyrer for kråkene! Jeg kommer ikke på nett og får ikke bygd! Jeg måtte skrinlegge prosjektet for nettet ble for dyrt! Innmatingstariffen ­dreper lønnsomheten!

Norge og Sverige er midt i tidenes utbygging av fornybar energi. Målet er 26,4 TWh frem til 2020. Midtveis i år hadde Norge bygd ut kraft med en normalproduksjon på 0,55 TWh mens svenskene lå på 4,09 TWh. Det åpenbart at rammevilkårene er bedre i Sverige enn i Norge.

Tilgangen til nett står udiskutabelt i veien for utbygging av flere småkraftverk. Det trengs resolutte grep om vi skal klare å oppfylle vår andel av de norsk-svenske elsertifikat­ målene.

Et av disse rammevilkårene er tilgang på nett. NVE deler ut rekordmange småkraftkonsesjoner for at vi skal nå 2020-målene. Men allerede nå ser vi at 300 småkraftverk (1,9 TWh) med konsesjon velger

ikke å bygge ut. En viktig årsak er usikkerhet rundt nett. Småkraftnæringa frykter at manglende nett på lavere spenningsnivå, altså regional- og fordelingsnett, blir en kraftig brems frem mot 2020. Her trengs det radikale grep og vi har to forslag til myndighetene: For det første må finansieringen og risikoen som ligger i forsert nett­ utbygging fordeles annerledes. For det andre bør vi utnytte kapasi­ teten i dagens nett langt bedre.

Innhold 2 4 6 8 10 11 12 14 15 16 18 20 24 26 27 28 30

Ledere Styrets side Konsesjonsfritak tidsnok for elsertifikater Lurt å bygge småkraftverk nå Sognekraft droppet ekspropriasjonsforsøk Ny regjering åpner nye muligheter Lønnsomt samarbeid om kraftverksdrift Ekspropriasjon til Strasbourg-domstolen Vil ha svenske elsertifikatbetingelser Maskinentreprenører i bransjekatalogen Småkraftmedlem solgte kraft for 20 år Småkraftverk tjener på felles delelager Øker eksportkapasiteten til Europa Småkraftverk trenger nett Smart småkraftgründer i Malawi Markedskommentar Smånytt

2  Småkraftnytt

SMÅKRAFTFORENINGA Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: 22 51 89 00 Faks: 22 51 89 10 E-post: post@smakraftforeninga.no www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA Styre: Leiar: Trond Ryslett, Austefjorden Styremedl.: Karen Anna Kiær, Koppang Egil Berge, Eidsdal Geir Magnor Olsen, Storforshei Anders Stang, Rømskog Jan Bjarne Thorsnes, Balestrand

Redaktør: Steinar Aasen Mobil: 996 39 692 E-post: steinar@smakraftforeninga.no Abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmar Tillegsabonnement for medlem: 350 kr/år Bedriftsabonnement: Antall (kr/år per blad) 1 (850,-)  2–4 (600,-)  5–8 (500,-)  >10 (450,-) Annonseprisar: Etter avtale Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Design/trykk: 07 Media AS Opplag: 1500 ISSN: 1504-0682

Daglig leder: Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no

Materiellfrist neste nummer: 10 Feb 2014 Framsidefoto: 07 Media AS


gen ser at det haster med å etablere Nettselskapene må kunne foreta en forskutteringsløsning også i nødvendig nettforsterkning med en fornuftig kostnadsfordeling. Derfor Norge. Legges kostnaden inn i sentralnetts­tariffen vil både produmå risikoen for overinvestering og finansiering løftes vekk fra nett­ sent og forbruker betale regningen. selskap og produsent. I dag må en småkraftutbygger ta hele nettkostna- Store kraftprodusenter stiller seg hoderystende til å dele på ledig plass den sammen med lokale strømkunder. Det er urimelig. Når samfunnet i nettet, selv om det flere steder er god plass til mer kraft – forlanger mer forbortsette fra i korte nybar energi må Det er omtrent like ­perioder med høy last. Det også kostnadene fornuftig som å er omtrent like fornuftig tas som et spleisesperre for bilister som å sperre for bilister på lag. på E6 inn mot Oslo E6 inn mot Oslo søndag søndag formiddag, formiddag, fordi man ikke Alternativet kan fordi man ikke klarer å håndtere rushtiden. være en løsning lik den som er klarer å håndtere Det åpenbart enkle grepet foreslått i Sverige, rushtiden.. er å gi fornybar småkraft der Svenska Kraftadgang til nett uansett – altså en fornät skal forskutterer kostnadene med nettutbygging. Småkraftnærin- trinnsrett for uregulert kraft, for å få

­ aksimal utnyttelse av eksisterende m nett. Ved «overproduksjon» må det finnes fornuftige måter for å avregne dette. Løsningen er allerede prøvd ut med godt resultat ved Oftedal kraftverk i Sirdal. Nettproblemene lar seg ikke løse av markedet alene. Her trengs politiske grep som da «Kraft-Norge» ble ­bygget eller da sertifikatmarkedet ble etablert. Uten nødvendige politiske grep, kan vi se langt etter at Norge utløser sin andel av målsetningen på 26,4 TWh innen 2020. Det taper ikke minst distrikts-Norge på hvor en rekke lokale verdi­ skapingsprosjekter trolig aldri vil se dagens lys. Knut Olav Tveit

Småkrafteiere fortviler over å få beskjed om at nettet er fullt – når det i praksis kan se ut omtrent som på veien her. Det blir som å si at veien er full fordi kapasiteten allerede er holdt av til andre bilister. Foto: Ole R. Paulsen, Veidekke ASA

Nr 4 | 2013 

3


Styrets side

Småkraftforeninga treng fleire ­medlemmer for å auke inntektene og styrke sine muligheter til å få makthavarane i tale. No startar vi ein kampanje for å auke frå 270 til 330–340 små kraftverk i drift. Det er mange i planfase som også bør bli medlemmer. Småkraftforeninga har kartlagt potensialet for nye medlemmer, vi har i dag 60 prosent av dei aktuelle små kraftverka i medlemsmassen. Det er for lite.

Småkraftforeninga sine rammebetingelser For å auke medlemsmassen set Småkraftforeninga i gong med ein vervekampanje, målet er 80 prosent oppslutning i 2014. 20 prosent fleire medlemmer gir auka inntekter og gir Småkraftforeninga musklar til å få sterkare innflytelse. Småkraftforeninga må også ha sine rammebetingelser på plass. Inn­ tektene går til å drive arbeidet for å sikre gode og stabile føresetnader for småkraftbransjen, anten det er dei med planer om å bygge seg små kraftverk, dei som eig og driv små

kraftverk eller dei som leverer tjenester og teknisk utstyr. Alle desse er med å finansiere arbeidet Småkraftforeninga utfører. Foreninga sitt arbeid er å levere. Og levere, det har Småkraftforeninga gjort. Her kan nemnast innspel med ­Strategi for økt etablering av små kraftverk i 2003 som la til rette for den småkraftbransjen vi ser i dag. Vi har fått små kraftverk inn i ­elsertifikatsystemet. Det var ingen sjølvfølge det, etter årevis med utsettelser fra den raudgrønne ­regjeringa. Vi unngikk full stopp i utbygging av små kraftverk i 2007, da grunnrenteskatten vart sett ned fra 5 500 kVA til 1 500 kVA i Statsbudsjettet. Av andre saker er Rett til nett, Nettmeldinga uten anleggs­ bidrag i maska nett, fritak for kostnader med balanseavregning for kraftverk under 3 MW og uttak av litt kraft til eige bruk uten nett­ konsesjon. Regjeringserklæringa til dagens regjering, Sundvollen plattforma og samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, gir håp om ei periode med stabile og gode rammebetingelser for småkraftnæringa. Punkta om energi og små kraftverk i Sund­ vollen plattforma, var som saksa ut

Trond Ryslett vil ha fleire små kraftverk til å melde seg inn i Småkraftforeninga. 60 prosent er for lite, meiner han. Foto: Steinar Aasen

4  Småkraftnytt


av Småkraftforeninga si nettside, det einaste som mangla var reformer som skulle gi ein meir rettferdig eigendomsskatt. No stå det igjen at dette blir praktisert. Det er Småkraftforeninga si oppgave å passe på at lovnadane blir gjennomførde. Foreninga sitt arbeid blir utført av to ansatte i sekretariatet, styret, medlemmane og støtte­ medlemmane. Småkraftforeninga har ikkje midler og heller ikkje ønske om å nytte First House og den bransjen. Budskapet er godt, men vi må gjere jobben sjølve. For at Småkraftforeninga skal ha midler til dette arbeidet må vi ha inntekter, kontingent fra medlemmer, annonser på nettsida og i Småkraftnytt, inntekter på å arrangere Småkraftdagane og ha støttemedlemmer som gir faste bidrag til drifta.

Småkraftforeninga har siste året sett i gong mykje ny aktivitet rette mot medlemmer med kraftverk i drift. Småkraftforeninga har i mange år hatt ein gunstig avtale på salg av kraft til medlemmane, avtalen har i tillegg sett ned marginane til kraftkjøparane i heile landet.

Vi treng ein større oppslutnad enn 60 prosent. Småkrafteigarar vi gjerne ser som nye medlemmer vil framover vinteren bli kontakta av Småkraftforeninga gjennom ansatte, styremedlemmer, lokallagsmedlemmer og lokallag for å bli verva inn i foreninga.

Småkraftforeninga har også ein god avtale på salg av LEC til ­Storbritannia og mange andre ­avtaler som, salg av elsertifikat, rabatterte advokat tjenester og rabatt på abonnement av fagblad.

Informasjon om kven som er ­medlemmer med kraftverk i drift blir å finne på Småkraft­foreninga si nettside.

Nye medlemsfordeler av året er rettleiing og gjennomføring av Internkontroll etter NVE og DSB sine retningslinjer, medlemsavtale på forsikring og eigen knapp på nettsida «Drive kraftverk».

Til deg som står utanfor småkraftfelleskapet: Ta spørsmålet om medlemskap opp på neste styremøte i kraftverket. Bli einige om å meld kraftverket inn i Småkraftforeninga og støtt opp om arbeidet for betre rammebetingelser og smartare drift av kraftverk. Styreleder Trond Ryslett

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper www.consilio.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.no · www.aps-sales.no Et selskap i Group

Nr 4 | 2013 

5


Konsesjonsfritak-søkere skal rekke elsertifikater Utbyggere som har søkt konsesjonsfritak for små kraftverk under 1 MW, kan regne med å få saken sin behandlet hos NVE i god tid før muligheten til elsertifikater for­svinner.

Tar sakene fortløpende Småkraftforeninga har fått henvendelser fra bekymrede medlemmer som frykter at fritakssakene deres skal drukne i de 800 småkraftsøknad­ ene som NVE har lovt å ta unna innen 2017.

– Vi bruker sjelden mer enn to år på konsesjonspliktvurderinger, sier seksjonssjef Gry Berg hos NVE.

– Det er ingen grunn til å bekymre seg for dette. Disse sakene konkurrerer ikke med hverandre. Det er heller ingen ventekø for fritaks­søknadene. De tas fortløpende etter hvert som de kommer inn, forteller Berg.

Som oftest går det mindre enn to år, påpeker hun. Saksbehandlerne ­trenger vanligvis bare én sommer til å gjennomføre befaring av området som søkes utbygd, påpeker hun.

Utenom småkraftkøen Dessuten behandles småkraft­ søknandene av småkraftseksjonen,

Det ingen grunn til uro over at NVE skal rekke å behandle konsesjonsfritakssøknader i god tid før fristen for elsertifikater, mener seksjonssjef Gry Berg. Foto: privat

6  Småkraftnytt

mens det er seksjon for andre vassdragsinngrep som håndterer sakene om konsesjonsplikt. Det er med andre ord to ulike grupper av saksbehandlere som håndterer de forskjellige søknads­t ypene, sier hun. Legges ut på nett Per i dag er det registrert 52 saker under behandling i NVEs konsesjonsdatabase. I tillegg ligger det 18 saker som skal fordeles på saksbehandler. I løpet av første halvdel av 2014 vil også en oversikt over innkomne konsesjonspliktsaker være tilgjengelig på nett.


...men konsesjons­ køen vokser igjen Til tross for svært få nye søknader, sliter myndighetene med å redusere antallet ubehandlede småkraftsaker. Etter en nedgang i første halvår, har søknadsbunken begynt å vokse igjen. I tredje kvartal ble det bare registrert 17 nye søknader om konsesjon eller konsesjonsfritak for små vannkraftverk under 10 MW. Likevel

vokser antallet ubehandlede søk­nader. Kun 13 saker ble ferdig­ behandlet i løpet av kvartalet. Det ble gitt endelig konsesjon eller konsesjonsfritak til elleve små kraftverk, mens to søkere endelig avslag. Ved utgangen av tredje kvartal hadde NVE, OED eller fylkes­ kommunene fortsatt 832 søknader om små kraftverk til behandling. Det er fire flere enn i juni–juli.

Økningen skyldes en opphopning av saker hos Olje- og energidepartementet og i fylkeskommunene. I løpet av det siste kvartaler har antallet ubehandlede saker utenom NVE steget fra 123 til 131. NVE hadde 701 søknader fra små vannkraftverk til behandling ved utløpet av tredje kvartal – noe som var en nedgang på fire fra månedsskiftet juni–juli.

Ved inngangen til fjerde kvartal ventet 832 småkraftutbyggere fortsatt på en avgjørelse om de får bygge i elva eller ei. Foto: Steinar Aasen

Nr 4 | 2013 

7


– Bygg nå, hvis du kan – Har du konsesjon for et småkraftverk og mulighet til å bygge, er det ingen grunn til å vente. Da er det bare å sette i gang. Du har ingenting å tjene på en utsettelse. Det sier Roald Sjo, som er admini­ strerende direktør – og ansvarlig for småkraftvirksomheten – i rådgivningsselskapet Norsk Kraft. Selv om kraftprisen er lav og prisutsikt­ ene også er dystre, så råder han likevel de som kan til å sette i gang. – Mange ressurssterke småkraftutbyggere har grei tilgang på kapital. For dem er det ingen grunn til å nøle, sier han. For de som er avhengig av drahjelp fra høyere kraftpriser har han dessverre ingen gode nyheter å komme med: – Nei. Og jeg tror heller ikke på noen «kvikk fiks». Strømprisen vil nok holde seg lav til etter 2020, sier Sjo.

Tungt å finansiere Å få fullfinansiert et småkraftverk hos bankene er blitt svært mye ­vanskeligere i løpet av 2013. Tid­ ligere var det relativt kurant å oppnå full lånefinansiering gjennom sparebanksystemet. Slik er det ikke lenger. De skjerpede kapitalkravene til bankene slår særlig hardt ut for sparebankene, som har en stor andel boliglån, ­forklarer sjefen i Norsk Kraft. – Selv om bankene sitter på store pengebinger og har godt med penger å låne ut, så kan de ikke gjøre det hvis de skal klare å oppfylle de nye balansekravene. Det er blitt mye vanskeligere for bankene å tilby fullfinansiering av småkraftverk, sier han. Må ha egne penger Dermed blir bankene tvunget til å kreve at småkraftutbyggere må stille betydelig egenfinansiering. Det vil, etter det Småkraftforeninga erfarer, i praksis tilsi minst 20 prosent. Det er også blitt vanskeligere å få prosjektfinansiering gjennom bankene. Dette har også sammenheng med de strammere rammebetingelsene for utlån, påpeker Sjo. – Jeg har i hvert fall ikke mottatt noen signaler om at bankene ser negativt på bransjen, sier han. ­Likevel er det per i dag kun de aller beste prosjektene som kan realisere en fullfinansiert utbygging i egen regi, hevder han.

” Roald Sjo (t.h.) i Norsk Kraft anbefaler småkraftutbyggere å sette i gang før rushet kommer. Her er han avbildet ved Fardalselva i Årdal, sammen med tidligere styreleder i Tyngdekraft, Carl Henrik Eriksen. Foto: Øystein Worren, Tyngdekraft

8  Småkraftnytt

Norsk Kraft har lykkes med å fremskaffe fullfinansi­ering for grunneiere i høst, opplyser Roald Sjo.

Trangt i døra NVEs oversikt viser at 300 småkraftverk som allerede har fått utbyggingstillatelse, ennå ikke har

satt spaden i jorda. I tillegg ligger 830 småkraftsøknader til konsesjonsbehandling, mens 70 har søkt om konsesjonsfritak. Selv om mange av disse 1200 enten får avslag på konsesjonssøknaden eller viser seg å være ulønnsomme, så kan det bli stor trengsel for å komme igjennom elsertifikatdøra i tide. Roald Sjo ser for seg at det kan bli et voldsomt utbyggingspress frem mot sertifikatfristen i 2020. Og skulle det bli knapphet på entreprenørsiden, kan det også gi store utslag i utbyggingskostnadene. Må få «sertifikat-hale» – Det kan nok være en stor fordel å komme foran i køen, før alle de andre som også tar sikte på å rekke sertifikatmarkedet, sier Sjo. Han håper at en norsk sertifikat-hale – slik svenskene har etablert – vil tvinge seg frem. I Sverige vil ny ­fornybar kraftproduksjon etter 2020 få elsertifikater frem til 2035. – Slik bør bli i Norge også. Dagens system er uklokt. Uten tilpassing av systemet vil det bli svært vanskelig å finansiere ethvert småkraftverk som har selv den minste risikoen for å bli rammet av sertifikatfristen.

Utbyggernes dilemma Småkraftnytt har bedt Roald Sjo kikke inn i glasskula og peke på noen faktorer som kan ha betydning for småkraftutbyggere. Han kommer opp med følgende utviklingstrekk: • Kapitalbegrensninger og høye kapitalkostnader • Tilgang til nett fortsatt en utfordring • Stort utbyggingspress frem mot 2020


Vi ønsker alle våre kunder

God Jul og Godt Nytt År

Henvendelser til Skagerak Kraft kan rettes til Geir Kildal: geir.kildal@skagerakenergi.no tlf: 48 15 62 86

Henvendelser til Statkraft kan rettes til Hanne Guri Arnø: hga@statkraft.com tlf: 24 06 78 55


Måtte trekke seg fra

ekspropriasjon Etter å ha blitt presset av grunneierne og NVE måtte Sognekraft levere ny konsesjonssøknad for utbygging av Nesset kraft, der det opprinnelige ønsket om ekspropriasjon var fjernet. Av Steinar Aasen Det viser dokumenter som Småkraftnytt har fått tilgang til hos NVE. I korrespondansen med Sognekraft fremgår det med all tydelighet at kraftselskapet ble anmodet til å sørge for at de 14 grunneierne ble orientere om søknadsteksten. Kraftselskapet ble i klartekst anbefalt å la grunneierne se på søknadene før den ble sendt på høring. Oppvaskmøte Grunneierne, som ikke ønsker å kommentere saken, bekrefter likevel at de først ble klar over ekspropriasjonsformuleringen åtte måneder etter at den opprinnelige konsesjonssøknaden var sendt. Etter et møte med grunneierne sendte Sognekraft en ny konsesjonssøknad, der det klart fremgikk at det ikke var Sognekraft, men Nessakraft SUS som stod bak søknaden. Sognekraft avviser likevel at den opprinnelige søknaden ble formulert med en baktanke om at kraftselskapet i ettertid kunne overta det grunneiereide prosjektet.

10  Småkraftnytt

Kraftstasjonen i Nessedalselvi er søkt plassert til venstre for dette bilde, på vestsiden nedenfor broa. Foto: Harald Poersch

Spiller med åpne kort – Sognekraft har ikke forsøkt å rappe utbyggingen av kraftverket. Vi har spilt med åpne kort og har aldri prøvd å lure grunneierne, sier Sognekrafts produksjonssjef Jacob Hornnes til Småkraftnytt. Han mener det hele tiden har vært inngått klare avtaler og garantier overfor grunneierne både om utviklingen av prosjektet og den praktiske håndteringen av selve søknadsprosessen. – Noe annet ville vært utenkelig. Vi har tross alt vårt gode navn og rykte å ta vare på, påpeker han. Han mener endringen av konsesjonssøknaden – der ansvarlig søker ble presisert og punktet om ekspropriasjon ble fjernet – ikke medførte noen

endring av selve prosjektet eller eierskapet. – Sognekraft fremmet også den opprinnelige søknaden på vegne av grunneierne og i tråd med deres ønsker. Det var først i ettertid enkelte av grunneierne ble urolige og trykket på for å få en endring. Da la vi oss flate i forhold til bekymringene og endret ordlyden i søknaden, slik at alle grunneierne skulle være komfortable med søknaden, forteller Hornnes. Uenige om utbygging Han viser til at kraftselskapet kun har en utviklingsavtale for Nessane kraftverk: – Vi har ikke noen utbyggingsavtale med grunneierne. De er ikke bundet til Sognekraft og står fritt til å samarbeide med andre utbyggere dersom de mener det er mer hensiktsmessig, opplyser produksjonssjefen.


– Sånn sett er dette å betrakte som et stort småkraftverk. Men søknaden må likevel behandles etter retningslinjene for et stort kraftverk fordi det har en høyere installert effekt enn 10 MW. Utbygging er ikke i konflikt med Samla plan og Balestrand kommune har stilt seg positiv til at det gis konsesjon til Nessane kraftverk. Tre kraftverk på en linje Sognekraft er involvert i tre kraftprosjekter i Balestrand. Nessane kraftverk er det eneste grunneierstyrte. De to andre prosjektene – Brekka kraftverk med en effekt på 4,4 MW og en årsproduksjon på 11 GWh og Kråkeelvi kraftverk (5 MW og 19 GWh) – er det Sognekraft alene som står bak. Sognekraft ble presset til å fjerne denne formuleringen. Faksimile av den opprinnelige søknaden datert 16.6.2010

Ifølge Hornnes ble ekspropriasjonspunktet tatt med i den første søknaden, etter en faglig anbefaling fra Sognekraft. – Det er ingen hemmelighet at det er ulikt syn på kraftutbygging blant grunneierne, og at noen få også var motstandere av prosjektet. Vår opprinnelige anbefaling var å søke om en mulighet for ekspropriasjon, slik at utbygger – uansett hvem det måtte bli – ville få mulighet til å starte opp selv om ikke 100 prosent av grunneierne ville være med på det. Kan få konsesjon i 2015 Ettersom Nessane kraftverk er over 10 MW kan ikke konsesjonssøknaden behandles av småkraftseksjonen i NVE. – Søknaden behandles av seksjon for vassdragskonsesjoner. I og med at

dette er et større kraftverk, må vi sende vår innstilling videre til Olje- og energidepartementet, opplyser senioringeniør Stein Wisthus Johansen, som er NVEs saksbehandler på saken. Han regner med at NVE vil oversende sin innstilling til OED i løpet av første halvår neste år. Utbyggerne skulle dermed ha håp om et svar fra departementet i løpet av 2015. Slipper hjemfall Grunneierne har tidligere fryktet at størrelsen på Nessane kraftverk ville føre til hjemfall, men dette skal ha roet seg nå, ifølge Hornnes. Johansen bekrefter for øvrig at Nessane kraftverk slipper hjemfall, ettersom utbyggingen ikke omfatter reguleringer eller magasin.

For å realisere denne utbyggingen må Sognekraft få på plass finansieringen av en ny forbindelse fra Nessane til Høyanger. Den nye linja vil gå utover langs fjorden og gjennom Høyangertunellen til den nye sentralnettlinja

Lønnsomt prosjekt Konsesjonssøknaden gjelder utnyttelse av en fallhøyde på 278 meter i Nessedalselvi i Balestrand i Sogn og Fjordane. Det skal bygges en tre kilometer lang rørgate ned til kraftverket. Søknaden omfatter en installasjon på 12,2 MW, som vil gi en årsproduksjon på 33,8 GWh. Med en opprinnelig beregnet utbyggingskostnad på 99,7 millioner kroner, vil utbyggingsprisen for kraftverket komme på 2,95 øre/kWh.

Grunneiere trekker Statkraft-ekspropriasjon inn for Menneskerettighetsdomstolen, se s. 14 

Nr 4 | 2013 

11


Sparer tid og penger på

stordriftsfordeler – Flere småkrafteiere burde samarbeide om driften. Det er lønnsomt, sier Oddbjørn Brunstad. Han har ansvar for driften av tre småkraftverk, som eid av tre forskjellige ­grupperinger. Brunstad ser bare fordeler med et slikt samarbeid, ettersom alle småkraftverk opererer under et felles regime, med samme lovverk og tilsynsmyndigheter. – Det samme gjelder også for økonomisk drift og frister for rapportering. Dette er felles selv om kraft­ verkene ellers er litt forskjellig, ­forklarer han.

Er ikke konkurrenter – Det eksisterer ingen forretningsmessig konkurranse mellom småkraftverk. Slik sett burde alt ligge til rette for et godt samarbeid, som utelukkende dreier seg om en vinnvinn-situasjon, basert på å dele kompetanse, spre gode ideer og sørge for best mulig daglig drift, sier han.

– Følger du kraftmarkedet for ett selskap, så gjør du jo det for de andre i samme slengen. Det er de samme markedsmekanismene som gjelder for alle. Virker det fornuftig å prissikre produksjonen for et ­selskap, så er dette sannsynligvis like fordelaktig for de andre ­selskapene.

Når du først har ansvar for å drifte et kraftverk, er det mye kunnskap som kan overføres direkte til andre kraftverk. Det er en rekke åpenbare fordeler med dette, påpeker han.

Snakker om været Oddbjørn Brunstad rapporterer til tre forskjellige styrer. Likevel er det mange av de samme problemstil­ lingene som tas opp rundt styre­ bordene.

Det samme gjør seg gjeldende i forhold til å følge med på kraftprisene. Småkraften er prisgitt utviklingen på kraftbørsen, gjennom spot­ markedet på Nord Pool og terminmarkedet på Nasdaq.

– Sånn sett er det også nyttig å ha et samarbeid rundt driften. Det er klart fordelaktig å kunne bruke erfaringer fra håndteringen av tilsvarende saker i de andre selskapene. Alle ser på kostnadssiden og – Småkraftverk som samarbeider vil tjene på å dele kompetanse for å oppnå best mulig daglig drift, mener Oddbjørn Brunstad, her foran småkraftverket Brunstad Kraft som han er medeier i. Begge foto: Steinar Aasen

Kraftverkene • Brunstad Kraft (grunneiereid) har en installert effekt på 3,7 MW og en årsproduksjon på 13 GWh. • Engeset Kraft (eid av Clemens Kraft og grunneiere) har 4,9 MW effekt og 17 GWh i årsproduksjon. • Ringdal Kraftverk (grunneiereid) har en installert effekt på 4,9 MW og 18 GWh i års­ produksjon.

12  Småkraftnytt


mulighetene for en mer effektiv drift, for å sikre fremtiden. Å få del i de grønne sertifikatene ville sikret økonomien for de fleste, forteller han. Ifølge Brunstad kraftverkseierne opptatt av de samme tingene, når de møtes. – Da blir det gjerne mye snakk om været. Været og økonomien er det de er mest opptatt av. De vil aller helst ha priser som i tørrår og like mye vann som i et våtår, flirer han. Altmuligmann Brunstads bakgrunn er like mangslungen og allsidig som et småkraftverk. Han har bred innsikt både i alminnelig teknikk og økonomi, samt litt juss og hydrologi. Det trengs. Som småkraftverksjef har han ansvaret for å følge markedet, holde orden på økonomien og ha kontakt med teknisk personell både

Erling Ringdal er godt fornøyd med å ha fått inn Oddbjørn Brunstad som daglig leder i Ringdal Kraftverk i Stranda.

Oddbjørn Brunstad • Er medeier med ansvar for drift og salg i Brunstad Kraft i Sykkylven. • Er i tillegg daglig leder for Engeset kraft og Ringdal Kraftverk i Stranda. • Har også blitt forespurt om å ta ansvaret for å følge opp et mindre kraftverk.

når det gjelder årskontroll og ­support.

av at kraftverkene skal være pene og velstelte.

Tidligere erfaringer, som heltidsbonde og serviceansvarlig i et møbelfirma, kommer godt med. Brunstad, som er vant til å kom­ munisere både med kunder og ­leverandører, er dessuten opptatt

– Det skal se ordentlig ut. Vi skal ta vare på naturen. Alle småkraftverk er utstillingsvinduer som er med på å prege befolkningens syn på næringen, sier han.

GENERATORS_Ins_177x120mm_quer_MIT_Text__ 12.03.13 08:56 Seite 2

Generators WA S S E R K R A F T V O L K A G P R O U D LY P R E S E N T S :

STA R R I N G ( N OT O N LY ) I N „ WAT E R TO W I R E S O LU T I O N S“

really

We provide a complete service: Starting at proper support for electrical and mechanical layout to construction and completion of your taylorized Synchronous Alternators in the range up to about 30 MVA - 15 kV 120 tons. Our Synchronous Alternators are suitable for every kind of prime mover and application, for stationary power plants and for marine application.

Perfect shape, excellent performance.

Reach for your partner at: sales.geno@wkv-ag.com Nr 4 | 2013 

13


Omkamp i

Strasbourg Småkraftforeninga står skulder ved skulder med grunneiere i Setesdal som nå går til Menneskerettighetsdomstolen (EMK) i Strasbourg for å få full erstatning for eksproprierte fall. Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen møtes i dette rommet i Strasbourg. Foto: Wikimedia Commons

Dette er Menneskerettighetsdomstolen Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er en internasjonal domstol som behandler klager fra enkeltmennesker i Europarådets medlemsland for å få svar på om det har skjedd brudd på en av rettighetene deres i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). EMD ble opprettet i 1959 og ligger i Strasbourg. Domstolen består av én dommer fra hvert av Europarådets medlemsland, men er ikke oppnevnt som representant for egen stat. Domstolen tolker konvensjonen dynamisk, i tråd med samfunnsendringene. Dette har medført at den i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn ordlyden isolert sett skulle tilsi. Den europeiske menneskerettsdomstol er høyeste ankeinstans for innbyggerne i de land den dekker og har i en rekke tilfeller overprøvd nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge. Kilde: Wikipedia

14  Småkraftnytt

Det står om over femti millioner kr. Gjennom selskapet Otra Kraft DA, har Statkraft, Agder Energi og Skagerak Energi fått fallene i elvene Bjørnarå og Fjellskarå ekspropriert til fordel for seg selv. Saken har lenge versert for rettsapparatet og kulminerte midlertidig da Høyesterett tidligere år ga de offentlige kraftselskapene medhold i at de kun skal betale erstatning etter den såkalte naturhestekraftmettoden, pluss 25 prosent. Det vil si ca. 7 millioner kroner, mens markedsverdien er beregnet til ca. 60 millioner kroner. Småkraftforeninga mener norsk rettspraksis ikke helt henger med her. I et fritt kraftmarked er det enkelt å beregne verdien av et fall.

Menneskerettighetsdomstolen kommer forhåpentlig til en annen konklusjon enn Høyesterett, som kanskje ikke helt har hengt med i timen i forhold til at kraftmarkedet og prisdannelsen der har endret seg kraftig etter at Energiloven kom i 1990. Her kan det også trekkes en sammenligning til den såkalte tomtefestesaken, som fikk et tydelig utfall i grunneiernes favør. Småkraftforeninga møtte med egen advokat da saken sist var oppe i Høyesterett. Foreninga har også støttet opp om utarbeidelsen av klagen til Strasbourg. Det er advokat, dr. juris Bjørn Stordrange som representerer grunneierne i Strasbourg.

Forhandler med leverandør som finnes av offentlige krav og påbud i forbindelse med det å drive småkraftverk.

Småkraftforeningas prosjektleder Terje Engvik (bildet) er nå i forhandlinger med en leverandør av et IKT-basert system for drift og vedlikehold. Tanken er å legge inn det

Med dette som utgangspunkt kan systemet så tilpasses det enkelte verk og utfordringene der. Det nye systemet er modulbasert, slik at det etter hvert kan bygges ut med flere skreddersydde løsninger opp mot drift av småkraftverk. Dersom alt går etter planen satser vi på å presentere en løsning på Småkraftdagane neste år.


Uholdbare skjevheter i elsertifikatordningen Under justeringsforhandlingene for elsertifikatordningen, som Norge og Sverige skal gjennomføre i 2015, må det tas grep for å rette opp urimelige skjevheter i systemet, mener Småkraftforeninga. Fra småkraftbransjens side vil de to viktigste punktene være å gjøre rom for de 170 utestengte småkraftverkene, samt å få på plass en elsertifikat-hale for de som ikke rekker å få bygd kraftverkene sine ferdig innen ­elsertifikatordningen lukkes i 2020. Småkraftforeninga er opptatt av å få utvidet ordningen til å inkludere kraftverk mellom 1 og 10 MW, som hadde byggestart mellom 1.1.2004 og 7.9.2009. I sum representerer dette 1,9 TWh. Mange småkraftutbyggere som har kalkulert med elsertifikater, ser nå at de kan få problemer med å klare fristen – rett og slett på grunn av manglende nett. Disse utbyggerne må få adgang til den samme sertifikatløsningen som Sverige har fått på plass for kraftverk som bygges i perioden 2020 til 2035.

med at det var umulig å inkludere ytterligere 1,9 TWh med småkraft i sertifikatordningen, har regjeringspartiene Høyre og Frp -og Venstre -og Krf , åpnet for en justering av avtalen med svenskene. Sverige vil ha mer En slik justering er faktisk mulig, viser et notat Thema Consulting Group har utarbeidet for Småkraftforeninga. Ifølge notatet kan det ­legges inn en småkraftutvidelse i 2015 – uten at det trenger å skape noen konflikt med Sverige. Det vises også til at svenskene vil ha behov for å øke kvoteplikten sin. Ifølge Energimyndigheten har ­produksjonen fra enkelte svenske anlegg vært høyere enn forutsatt i elsertifikatordningen. Det kan bli nødvendig å øke kvoteplikten i ­Sverige med 1–2 TWh/år fra 2016.

Ny mulighet i 2015 I elsertifikatavtalen mellom Norge og Sverige er det angitt at det skal være kontrollstasjoner hvor partene kan gjennomføre endringer eller justeringer i regelverket. Den første kontrollstasjonen skal gjennomføres innen utgangen av 2015.

– Det er med andre ord kun et spørsmål om politisk vilje om man skal ta inn de 170 utestengte småkraftverkene eller ei, ettersom dette kan løses uten å ødelegge for de som allerede er tildelt sertifikater, påpeker daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Olje- og energidepartementet har gitt Norges vassdrags- og energi­ direktorat i oppdrag å utarbeide grunnlag for kontrollstasjonen innen 15. februar 2014.

Teknisk justering Dersom en endring av kvoteplikten i Norge kan betraktes som en teknisk justering på linje med den svenske, vil det være et godt argument for en tilsvarende endring fra norsk side – innenfor rammen av den eksisterende avtalen med Sverige. Dermed kan

I motsetning til den rødgrønne regjeringen, som avviste alle innspill

Småkraftforenings Knut Olav Tveit, her i toppen av en vindmølle på Jæren, krever at norske og svenske kraftprodusenter må få like gode betingelser for elsertifikater. Foto: Bjørn Hjertenes, Solvind

både Sverige og Norge i praksis få løst dette gjennom en teknisk til­ pasning, i forbindelse med den planlagte kontrollstasjonen i 2015. – Selv om dette vil påføre norske strømkunder en liten ekstrakostnad gjennom økt kvoteplikt, så er det likevel en rimelig løsning all den tid strømprisen forventes å holde seg lav i lang tid, sier Tveit. Han viser til at elsertifikatene har utløst ny produksjon som har bidratt til å senke strømprisen. Må sette på «hale» Småkraftforeninga har også påpekt nødvendigheten av å få på plass tilsvarende nedtrappingsordning som i Sverige, der nye produsenter vil få tildelt elsertifikater også etter 2020. Mens tildelingen forsvinner i Norge etter 2020, vil svenskene trappe ned over 15 år. For mange norske småkraftprosjekter innebærer manglende nettilgang at utbyggingen vil bli et kappløp med tiden. Dermed skapes det unødig stor usikkerhet overfor investorer og långivere om prosjektet i det hele tatt rekker å bli ferdig i tide til å bli tildelt elsertifikater. En elsertifkathale fra 2020–2035 – slik svenskene har – vil fjerne denne usikkerheten. Nr 4 | 2013 

15


Maskinentreprenører

inn i bransjekatalogen Småkraftforeningas bransje­ katalog er nå utvidet med en ny seksjon for maskin­entreprenører som har erfaring med bygging av småkraftverk. Bransjeoversikten inneholder fra tidligere en bred samling av kontaktopplysninger for offentlige ­e tater, tidsskrifter og private organisasjoner – i tillegg til en omfattende av oppføring av relevante tjeneste­leverandører og utstyrsleverandører til småkraftbransjen. Gjennom bransjekatalogen ønsker Småkraftforeninga å gjøre småkraft­markedet mer oversiktlig. I over­sikten er aktørene fordelt på ulike kategorier, slik at det skal være enkelt å finne frem. Mange å velge i Med maskinentreprenørene inkludert i oversikten, vil utbyggere nå ha gode valgmuligheter i arbeidet med å finne den optimale løsningen for sitt småkraftverkprosjekt. Katalogen er også et godt hjelpemiddel for de som jobber innenfor fagfeltet.

Maskinentreprenøroversikten er å finne på Småkraftforeningas nettside, under seksjonen ­­ «Bygge kraftverk».

Småkraftforeninga forsøker å holde bransjeoversikten oppdatert. Og selv om oversikten omfatter mange aktører, så er det likevel vanskelig å få med alle. – Skal vi klare det, er vi helt avhengig av hjelp fra bransjen. Dersom det skulle være endringer i oppføringer som vi ikke har fått registrert, vil vi gjerne bli informert om det også. Småkraftforeninga tar også imot innspill på nye firmaer som bør være med i bransjeoversikten,

sier rådgiver i Småkraftforeninga, Steinar Aasen. Gratis å stå oppført Opprettelsen av bransjekatalogen ble i sin tid støttet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Oppføringen er derfor kostnadsfri for aktørene. Bedrifter som ønsker å få lagt inn firmalogoen sin, med direkte link til egen hjemmeside, kan abonnere på dette mot et mindre månedlig beløp.

Bransjerelaterte maskinfirmaer er tatt inn i Småkraftforeningas bransjekatalog på nett. Alle foto: Øijord & Aanes Entreprenørforretning

16  Småkraftnytt


Alle produkt frå ein leverandør! Benytt fordelane dine som medlem i Småkraftforeininga, og velg NEAS som din partner. Vi tilbyr avtalar innanfor følgjande område: • Omsetning • Elsertifikat • Opprinnelsesgarantiar/LEC NEAS hjelper deg som småkraftprodusent å utnytte moglegheitene til gode ekstrainntekter, no også innanfor LEC-ordninga. Våre profesjonelle medarbeidarar tek hand om søknadsarbeidet for deg, og følgjer deg tett i heile prosessen. Les meir om våre produkt og tenester på www.neas.mr.no/neasavtalen Kontaktpersonar i Handelsavdelinga i NEAS: Turid H. Sevaldsen – tel. 992 81 504, turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem – tel. 907 91 926, borgnyt@neas.mr.no

yr b l i t i V ! C E L å ogs


Cashet inn for 20 år med kraft til OBOS

og avtalen med Løvenskiold – er OBOS på god vei til å dette målet, påpeker Worren.

Av Steinar Aasen

Småkraftselskapet Løvenskiold-­ Fossum Kraft har inngått en salgsavtale på 20 år for nærmere 20 prosent konsernets samlede kraftproduksjon. Betalingen var «cash-up-front» og det meste av pengene er allerede investert i ny kraftproduksjon, ­opplyser konsernsjef Leopold A. Løvenskiold, til Småkraftnytt. – Avtalen med OBOS omfattet opprin­nelig om lag 30 prosent av kraftproduk­sjonen vår, men nå har vi allerede fått tilbake nesten halvparten av dette i form av ny produksjon, forteller han. Planlegger dobling Småkraftselskapet Løvenskiold-­ Fossum Kraft – som i dag har seks kraftverk, med en normalårsproduksjon på 71 GWh – har som mål å doble denne produksjonen. – Kraftutbygging vil være hoved­ satsingsområdet vårt de neste årene, fastslår Løvenskiold. Den langsiktige kraftsalgsavtalen med OBOS er en del av finansieringen for å bygge 10 til 12 nye kraftverk. Fikk «grei pris» Konsernsjefen vil ikke gi detaljer rundt de økonomiske betingelsene i avtalen.

18  Småkraftnytt

God advokathjelp Løvenskiold understreker overfor Småkraftnytt at han har fått svært god og innovativ bistand i arbeidet med å få på plass kraftsalgsavtalen.

Anders J. Lenborg hos Torkildsen & Co.

– Det jeg kan si er at det antakelig er jeg som vil være mest fornøyd de første ti årene, mens OBOS vil være mest fornøyd de ti siste årene. Han opplyser at det er tatt inn bestemmelser og sikringsavtaler i forhold til en eventuell mangelfull levering i tørrår eller ved et havari. Vil bli selvforsynt OBOS har tradisjon for å være en langsiktig aktør og dette perspektivet gjør seg også gjeldende innenfor OBOS sin vannkraftsatsing, påpeker forretningsutvikler Øystein Worren hos OBOS. – Avtalen med Løvenskiold ga OBOS et forsprang med henhold til konsernets vannkraftsatsing. OBOS har som mål å bli selvforsynt med fornybar energi til eget bruk og til våre forvaltningskunder. Gjennom kjøp av flere utviklingsprosjekter

– Når det gjelder denne avtalen må jeg trekke frem advokatene hos ­Torkildsen & Co. Som strategiske rådgivere har de vært også meget viktige i utarbeidelsen av gode finansieringsløsninger for utvik­ lingen av de nye kraftverkene våre, forteller han. Må kunne levere Hos Torkildsen & Co tror de at ­lignende, langsiktig avtaler kan være aktuelle for flere småkrafteiere. – I dagens vanskelige kraft- og lånemarked kan nok slik avtaler være interessante for flere, enten de har utviklingsplaner, et ønske om å sikre inntektene eller redusere gjeldsbyrden. En forutsetning er at de kan stille med en buffer i forhold til produksjonen og garantere for en høy grad av leveringssikkert, sier advokat Anders J. Lenborg som er partner hos Torkildsen & Co. Egen kraftekspertise Kraftproduksjon i vassdragene i skogene mellom Skien og Kongsberg er hoved­fokuset til LøvenskioldFossum Kraft.


Om Løvenskiold-­ Fossum • Med aner tilbake til 1539 for­ valter Løvenskiold-Fossum 330.000 mål skogeiendom i området mellom Skien og Kongsberg. • I tillegg til kraftproduksjon driver konsernet også med skogbruk, biobrensel, vilt­ slakteri, konferansesenter, mekanisk verksted, utleie av hus og hytter, jakt og fiske, ­hytteutbygging og pukkverk. • Leopold A. Løvenskiold er 10. generasjon som eier og driver familiekonsernet.

Selskapets kraftavdeling består av en teknisk sjef og fire maskinister som drifter kraftverkene Flittig (med 4,3 MW installert effekt/årsproduksjon 33 GWh), Mo I & II (2,4 MW/16,2 GWh), Åmot (2,2 MW/10 GWh), Ås (1,2 MW/5 GWh) Fossum I & II (0,9 MW/4,1 GWh) og ­Slettevann (3 GWh). I tillegg til sine egne anlegg drifter ­Løvenskiold-Fossum Kraft også Farris kraftstasjon(14 GWh) ved Farriselva i Larvik, for Fritzøe ­Skoger. For Norsk Kraft driftes Fosstveit kraftverk i Tvedestrand kommune (1,9 MW/8 GWh) og Imsland kraftverk i Vindafjord kommune (3,2+2,2 MW/18GWh).

OBOS-avtalen er en del av finansierings­ løsningen for de nye kraftverkene som Leopold A. Løvenskiold vil bygge. Foto: Løvenskiold-Fossum Kraft

Nr 4 | 2013 

19


Har snart tjent inn felles delelager til 250 000 kr Fem småkraftverk i Ørsta og Volda har gått sammen om innkjøp av et mobilt reservedelslager. Det består av tre store kofferter, samt en flyttbar stasjonstrafo.

Eierne av kraftverkene Heidelva Kraftverk, Skjåstad Kraftverk, ­Kviven Kraft, Sundal Kraftverk og Vågen Kraft har bygd opp et mobilt reservedelslager som gjør dem selvhjulpne i de fleste krisesituasjoner. «Nødhjelpskoffertene» inneholder alle slags følere og vern. – Dette er «plug-and-play»-deler som vi rett og slett plugger inn og finner feilen. Du trenger heller ikke være elektriker for å gjøre jobben. Det klar vi fint selv, med litt telefon­ assistanse fra leverandøren, forklarer Trond Ryslett som er kontaktperson for de fem småkraftverkene. Så lyset etter lynnedslag Han understreker at delekassene må være godt organisert, der hver enkelt del er tydelig merket.

Ideen om å gå til innkjøp av et reservedelslager startet med et lynnedslag i 2006. Da skjedde akkurat det som ofte følger et lynnedslag, nemlig at mange småkomponenter hadde gått fyken. – Vi fikk tak i de delene vi trengte, men det var et voldsomt styr å få fatt i dem. Vi dro til flyplassen for å hente deler til en tusenlapp og så fikk vi levert noe småtteri verdt et par hundrelapper nede på buss­ holdeplassen. Småkrafteierne har nå fått trygghet for at anleggene kan settes raskt i gang igjen – nesten uansett hva som skjer. Reservedelskassene er en god forsikring mot unødvendige småavbrudd.

Holder inntektene i gang – At vi har samme styresystem og samme elektriske system i kraft­ verkene våre ble gjort helt bevisst for å forenkle servicen av anleggene. Det har også gjort det enkelt for oss å samarbeide om innkjøp av ­reservedeler, forteller Ryslett. Han viser dessuten til at avbruddsforsikring nå er blitt så dyr at det gjelder å unngå stopp som bare ­skyldes bagateller. I verste fall kan tapene, som følge av at et småkraftverk i full produksjon må stoppe, komme opp i 40.000 kroner døgnet. Når taksameteret løper så fort, er det ingen tvil om at tid er penger. Da gjelder det å finne og fikse feilen så fort råd er.

Abonnement på delelager HM Elektro Automatikk, som driver med styring og elektroinstallasjon av småkraftverk, tar sikte på å etablere en egen abonnementsordning for deler til kraftverkene. Firmaet som samarbeider med BN Turbin og Fadum tekniske, holder til på Tjelta i Sola kommune, like ved Stavanger Lufthavn.

20  Småkraftnytt

– Vi håper å kunne lansere en abonnementsordning for våre kunder i løpet av neste år, opplyser Kåre Helgøy i HM Elektro Automatikk. Gjennom den nye tjenesten tar leverandøren sikte på at kraftverkene skal få reservedeler tilsendt over natta.


Delekoffertene til Trond Ryslett (t.v.), Odd Harald Sundal og Jan Ståle Engjaberg inneholder stort sett det de måtte trenge for å holde kraftverkene i gang. De har også en stasjonstrafo i reserve. Foto: Steinar Aasen

Skrinene med det rare i Ser stordriftsgevinst Tilsammen 30 familier i Ørsta og Volda står bak «Fem elvekraft­ verk-gruppen». De fem elvekraftverkene de eier har en samlet årsproduksjon på 55 GWh. Samarbeidet om et felles dele­ lager gjør at de er sikret rask tilgang til reservedeler. Kraftverkene er av forskjellig størrelse og har betalt innskudd i reservedelene verdt 250 000 kroner i forhold til årsproduksjonen.

Nødhjelpskoffertene til • Strømforsyning «Fem elvekraftverk24 VDC gruppa» inneholder • Strømforsyning­ ­følgende småkraftverk­nivåføler deler: • Kommunikasjonsblokk • Trafo 690/230V • Trykktransmitter 15 KVA vannsøyle • Trafo 690/230V • Galvanisk skille til 0,2 KVA trykktransmitter • PLS-deler • Overspenningsvern • Synkronoscop nivåføler • Hz-vakt • Trykkvakt rørgate • Voltmetervakt med • Turtallsvakt fasefeilvakt • Rele 24 VDC 2-polet • Jordfeilvarsler • Rele 24 VDC 1-polet • Energimåleomformer • Rele 24 VAC • Batterilader • Roterende dioder

• Overspenningsvern generator • Spenningsregulator • Cos. Fi regulator • Måletrafo • Temperatursensor • Lager DE • Lager NDE 2 stk • Elektromotor • Retningsventil • Seteventil • Magnetspole • Hydraullås • Pumpe • Pakning • Endebryter

Nr 4 | 2013 

21


Rica Hell rs a m . 0 2 . 8 1

Småkraftdagane 2014 Verdas kanskje største småkraftmesse begynner å ta form og delar av programmet er allereie klart. No gler vi oss til det som blir ein flott møtestad for alle aktørar i næringa, fra produsentar og byggherrar, til leverandørar og finansfolk.

Dag 1 – tirsdag 18. mars Som vanleg gjer NVE oss eit rikt program på fagdagen. Dagen blir avslutta med felles middag på Rica Hell. Dag 2 – onsdag 19. mars Hovedtema: Utsiktene for elektrisk kraft og verdiskaping og det Europeiske kraftmarkedet

Marknaden: Skal ikkje den fornybare energien bli ei handelsvare på lik linje med andre former for energi? Rammevilkår: Er det like vilkår for dei som skal delta i elsertifikatmarkedet? Elsertifikatordninga: Kontrollstasjon 2015

Som vanleg kan deltakarane sjå fram til ein spennande dag, der sentrale aktørar deltek. Hovudtalaren er olje- og energiminister Tord Lien. Han skal holde foredrag om energi og verdiskaping, med vekt på muligheitene for vekst og utvikling.

Debatten der foredragshaldarane og inviterte energitoppar frå Stortinget er inviterte til å delta, skal handle om tema verdiskaping og utnytting av Norge sine fornybare ressurser, Kontrollstasjon 2015 og landets nettproblem.

Andre tema for foredraga blir mellom anna:

Dagen blir avslutta med årsmøte i Småkraftforeninga.

Etterspørsel: Det foregår ei massiv utbygging av ny energi i Norden. Kven er dei betalingsvillige kundane?

På kvelden er det festmiddag med utdeling av Småkraftprisen og underholdning.

Småkraftforeninga håpar å sjå deg på Småkraftdagane 2014! Meir informasjon om messa og kontaktinformasjon finn du på www.smakraftforeninga.no

22  Småkraftnytt


Dag 3 – torsdag 20. mars: På konferansens siste dag blir det tre parallellsesjona

Teknisk seksjon med hovudvekt på nyheiter frå NVE og NTNU, mellom anna med status for konsesjonsbehandling og elsertifikater, siste nytt om forskning og utvikling for småkraftbransjen, Jordskifteretten som problemløser, korleis bygge små kraftverk med høgare kvalitet til lavere kostnad, samt verdivurdering og finansiering av små kraftverk. Praktisk seksjon tek føre seg Småkraftforeninga sitt ITK system og kursopplegg, periodisk vedlikehold av kraftverk, forsikring og skadeforebygging, vedlikehold av generatorer til små kraftverk, erfaringer med ekstra turbin til vinterdrift og utbygging av eige kraftverk. Økonomisk seksjon sett fokus på jordskiftetjenester, kraftsalg, LEC salg, forsikringsavtalen til Småkraftforeninga, DSB sine krav til småkrafteigaren, avtale om nettilknytning, godkjenning og registrering av elsertifikater, salg av kraft privat, NECS-konto og registrering av elsertifikater.Dagen blir avslutta til lunsj. Det blir anledning til å delta på busstur til Vannkraft laboratoriet hos NTNU. Bussen går via Trondheim sentrum og direkte til Værnes Lufthavn.

TøffeTord komm er!

Foto: Reynir Johannesson, Frp

Kom på Småkraftdagane og opplev ein ny type kraftpolitikar! Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) kjem for å møte den norske småkrafteigaren. Lien, som tørr å utfordre vedtatte sannheter, gir også statsforvaltningen ett kraftig spark. Han vil ha raskare nettutbygging og mindre miljøbyråkrati for kraftutbyggarar.

Nr 4 | 2013 

23


Nye kabler til Europa Utvekslingskapasiteten med utlandet skal økes. Det vil bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for økt norsk verdiskaping, påpeker Statnettledelsen i Nettutviklingsplan 2013. – Nettutviklingsplanen er ambisiøs, med årlige investeringer på 5–7­ ­milliarder kroner kommende tiår, fremholder konserndirektør for strategi og samfunn i Statnett, ­Gunnar G. Løvås. Statnett jobber blant annet med tre nye mellomlandsforbindelser:

Statnetts tre nye kabler til Danmark, Tyskland og England vil øke eksportkapasiteten fra Norge med 3500 MW. Illustrasjon: Statnett

Den planlagte Englandskabelen kan forsynes av Kvilldal kraftverk, som utnytter vannressursene i det enorme Blåsjømagasinet. Foto: Statkraft

24  Småkraftnytt


• En ny sjøkabel fra Kristiansand

til Danmark (Skagerrak 4) på 700 MW er under bygging og skal etter planen settes i drift allerede i 2014.

• Det planlegges også en forbin-

delse fra Sirdal til Tyskland på 1400 MW med driftsoppstart i 2018.

• I tillegg planlegges det en for­

bindelse fra Kvilldal til England på 1400 MW med idriftsettelse i 2020.

Kapasiteten i kraftkabelen til ­England er for øvrig akkurat stor nok til å ta produksjonen i Kvilldal kraftverk, som er Norges største i installert effekt, med en kapasitet på 1240 MW når det går for fullt.

Utjevner tørre og våte år Mer fornybar kraftproduksjon i Norge vil føre til større forskjell på tørre og våte år. Økt utvekslings­ kapasitet med utlandet kan utjevne forskjellen, ved å sikre energitil­ gangen i tørre år og gi avsetning for overskuddskraft i våte år, påpeker Statnett i sin nye nettutviklingsplan. De tre forbindelsene vil utløse 3500 MW med ny utvekslings­ kapasitet mot utlandet, i tillegg til dagens 1700 MW. Statnett konkluderer med at det ikke er plass til mer enn de tre planlagte mellomlandsforbindelsene frem mot 2020, rett og slett på grunn av begrensningene i det innenlandske nettet.

Norge må ha forsikringer om lønnsomhet for en sjøkabel til Tyskland, sa statsminister Erna Solberg, da hun nylig møtte forbundskansler Angela Merkel. Solberg fikk ingen garantier, men den tyske forbundskansleren lovet å ta det norske innspillet på alvor. Foto: Bundeskanzlerin

ALT INNAN RØYR, VENTILAR OG DELAR FOR VASSKRAFT Les meir på våre heimesider:

www.dahl.no/va-konsept Kontakt oss på telefon:

22 72 55 00 Eller på e-post:

vasskraft@dahl.no

VA-kon vannkr sept aft

Vi fører røyr i alle trykk-klasser og dimensjonar • Duktile røyr • Glassfiberrøyr • Stålrøyr • PE-røyr

www.dahl. no

www.dahl.no

Annonse_Vasskraft_185x120.indd 1

20.11.13 10:00

Nr 4 | 2013 

25


Småkraftverk trenger nett Hele småkraftnæringen frykter at manglende fremdrift i utbygging av nett vil gjøre det umulig å oppfylle ambisjonene om mer ­fornybar energi frem mot 2020. Uten at det sikres tilstrekkelig nettilgang for småkraftverk, hjelper det lite å gi utbyggingskonsesjon. Foto: Steinar Aasen

Dette ble understreket av Småkraftforeningas daglige leder, Knut Olav Tveit, da han deltok på høringen om statsbudsjettet hos Energi- og miljøkomiteen i Stortinget. – En måte vi kan avhjelpe dette på er å betrakte den nye, uregulerte produksjonen som grunnlast – og gi den forrang i nettet. Dette vil dess­ uten gi en langt bedre utnyttelse av eksisterende nett og Norges samlede kraftressurser, argumenterte Tveit overfor stortingspolitikerne.

Status medlemsforsikring For de 92 medlemsverkene som venter på forsikringstilbud må vi dessverre melde at denne prosessen er omfattende og tar en del tid å gjennomføre. Vi kommer tilbake med informasjon etter hvert som prosessen blir mer avklart. Småkraftforeninga har tatt tak i forsikringssaken for å få ned kostnadene, etter at det de siste årene har vært skyhøye prisøkninger på småkraftforsikring, blandt annet fordi forsikringsselskapene i mindre grad har greid å skille mellom skadeutsatte og mindre skadeutsatte verk. Av og til er det greit med forsikring, selv om verket i utgangspunktet er aldri så bra. Illustrasjonsfoto.

26  Småkraftnytt


Småkraftgründer i

Malawi

Ute på landsbygda, langt unna det nasjonale strøm­ nettet i Malawi, har Hastings ­Mkandawire installert 69 ­selvlagde minikraftverk.

Den selvlærte vannkraftentre­ prenøren forteller at interessen for vannkraft ble vekket på videregående skole, da geografilæreren viste ham vannkraftverket som skolen fikk strøm fra.

Da han vendte tilbake til landsbyen, hadde han med seg rør og en vekselstrøm-generator. Han plasserte generatoren i bunnen av en bakke, la en bekk i rør og koblet til en liten lyspære.

De enkle kraftverkene lager strøm til en rekke husholdninger, både i 37-åringens egen landsby Kabuzi og i nabolandsbyene, skriver fagbladet Bistandsaktuelt.

− Jeg studerte kraftverket og så at det var et rør som var festet til en generator og en turbin, akkurat som på sykkelen hjemme i landsbyen, forklarer 37-åringen til Bistands­ aktuelt.

Det første mikrokraftverket var ­spiren til det som nå er blitt en bærekraftig forretningsmodell, der også Hastings Mkandawires nevøer har fått jobb. De er blitt lært opp til å drifte og reparere utstyret.

Lager egen strøm: Hastings Mkandawire viser fram familiens egen kraftturbin. Foto: Anette Ramstad.

Nr 4 | 2013 

27


70 60 50 40 30 20 10 0

Aug 2012

Oct 2012

Dec 2012

Feb 2013

Apr 2013

Jun 2013

Aug 2013

Oct 2013

Dec 2013

Forwardkurve 2014

2015

2016 Copyright 2000-2013 © SKM

2013 350 325 300 275

250 Graftittel 225 27

1

27

1

27

53

2012 220

2013

800

210

700

200 600

190 180

500

170

400

160 150

300

140

200

130

100

120 Apr 2012

Jul 2012

Oct 2012

Jan 2013

Apr 2013

Jul 2013

Oct 2013

10

Copyright 2000-2013 © SKM

Elsert spot og systempris

110 Jan 2012

28  Småkraftnytt

Copyright 2000-2013 © SKM

2013

NOK/MWh

Kraftmarkedet fremover Siden sist vi viste forwardkurvene har bunnen løftet seg fra et nivå på 225 NOK/MWh medio 2015 til i rundt 250 NOK/MWh. Taket for samme periode steg tilsvarende. ­Forventingene eller prognosen for starten på 2014 viser høyere priser. Uke 1 har steget fra 300 til ca 345 NOK/MWh. Nord Pool ligger under prognosen for denne perioden, og det kan indikere at markedet er underpriset. Hydrobalansen har siden midten av oktober beveget seg fra -20 TWh til nå å nærme seg -10 TWh. Langtidsvarsler er forholdsvis mildt og nedbørsrikt ut året. Det tyder altså på at vinteren lar vente på seg og at vi vil ha et moderat prisnivå ut 2013.

Kilder: NVEs nettsider, SKM Syspower

Områdepriser i Norge

EUR/MWh

Utvikling i markedet siden sist I sommer og høst har det vært store forskjeller i områdeprisene. De ­sørlige deler av Norge har ligget under systemprisen, mens Midt og Nord-Norge har hatt perioder med områdeprisen betraktelig høyere enn systemprisen. Det skyldes kombinasjon av redusert overføringskapasitet i nettet, spesielt mot Sverige, samt ustabil drift ved de svenske atomkraftverkene. Kraften har vært «sperret» inne i sør, og tilførselen av kraft fra Sverige har vært redusert på grunn av lavere produksjon. Med få unntak ser vi at systemprisen i 2013 har vært høyere enn i 2012. 2013 har hatt en negativ hydrobalanse gjennom året, mens det motsatte var tilfelle i 2012.

norske og svenske myndigheter i ­fellesskap skal presentere sitt syn på ordningen etter kontrollstasjonen i 2015. Gitt at det ikke kommer noen ny informasjon før det, ser det ut til at prisene vil ligge stabilt på dagens nivå frem til den tid.

Elsertifikater Elsertifikatmarkedet hadde en jevn stigende trend gjennom sommeren, men falt tilbake i oktober måned, da svenske energimyndigheter presenterte et høringsdokument med svært få signaler om retningen videre. Etter dette har prisene ligget flatt på et nivå rundt 170 -175 NOK/MWh. I februar 2014 er det igjen ventet at

NOK/MWh

Av Arne Pedersen, NEAS

NOK/MWh

Markedskommentar

Prisoppgang for 2014 og 2015


Over 100 års erfaring fra kraftbransjen Tinfos har produsert kraft siden 1894, og er således et av Norges eldste kraft- og industriselskap. På Notodden har kraftverkene tinfos I og II vært i kontinuerlig utvikling, og kraftproduksjonen (ca. 315 GWh/ år) har dannet grunnlaget for tinfos sin egen metallurgiske virksomhet. Norsk Hydro ble startet opp på Notodden, med strøm fra kraftstasjoneni tinfos I.

Kompetanse i hele prosessen Tinfos har valgt å bygge opp småkraftsatsingen rundt organisasjonen på Notodden. Denne organisasjonen har bred erfaring innen prosjektering, drift og vedlikehold av kraftverkene som eies av Tinfos. På teknisk side har de ingeniører og fagarbeidere innen ulike fagområder for å ivareta tverrfagligheten i småkraftprosjekter. Organisasjonen på Notodden tar seg også av regnskap, finansiering og kraftsalg for egne og andres kraftverk. All nødvendig kontakt mot myndigheter, som konsesjoner og byggetillatelser, tar de seg også av. Kompetansen i småkraftavdelingen på Vestlandet er bygget opp innen leverandørindustrien for småkraftverk. Mange velger Tinfos Tinfos har inngått avtaler om bygging av småkraftverk over hele Norge. Småkraftverkene varierer i størrelse fra 5 GWh og oppover.

Pr. oktober 2013 var Tinfos involvert i småkraftverk tilsvarende 800 GWh, hvorav 410 GWh var inngåtte avtaler. Tinfos har også andeler i større kraftprosjekt som er forventet å få en mid- delproduksjon på 315 GWh. Ønsker samarbeid Velger man Tinfos som samarbeidspartner, er man sikret å ta del i deres erfaring og kompetanse innen alle sider i kraftbransjen. De tar seg av alle trinn i prosessen, fra ressurskartlegging og konsesjonssøknad til nøkkelferdige anlegg. Kontraktene deres er utformet slik at de sikrer at grunneiere garanteres en inntekt av produksjonen som erstatning for sine rettigheter, og at utbyggingsrisikoen ligger på investorenes hånd. Tinfos sørger også for at grunneierne vil få ta del i det stigende prisnivået i kraftmarkedet.

Tinfos Tinfos tilbyr: • 119 års erfaring i kraftbransjen • Kompetanse i hele prosessen fra kartlegging/ konsesjonssøknad til igangsatt anlegg • Markedskompetanse – kraftsalg • All administrasjon • De beste finansieringsløsningene Kontakt: Telefon: 35 01 78 00 www.tinfos.no


Smånytt Høyere grunnrenteskatt

Sverige forskutterer nett

Den blå-blå regjeringens klarte ikke å få på plass de varslede let­ telsene i grunnrenteskatten, i neste års statsbudsjett. Finansminister Siv Jensen (FrP) hadde ingen gode nyheter til småkraftbransjen – i denne omgang. Eierne av småkraftverk mellom 5 og 10 MW slipper ikke unna grunnrenteskatt i 2014. De må tvert imot belage seg på en økning av skattesatsen. Den rødgrønne regjeringens forslag om å heve grunnrenteskatten fra 30 til 31 prosent i 2014, vil bli stående.

Den svenske regjeringen vil innføre en ny finansieringsmodell for nettutbygging, der Svenska Kraftnät skal forskutterer kost­nadene for de nettforsterkningene som kreves for at ny fornybar kraftproduksjon skal kunne koble seg til nettet.

Finansminister Siv Jensen (FrP). Foto: Rune Kongsro

Rasende Hilde på besøk Småkraftverkene på Sunnmøre fikk god føling med stormen Hilde. Men verken jordras eller flom gjorde nevneverdig skade på kraftanleggene.

Både Vågen og ­Brunstad fikk god føling med Hilde. Foto: Trond Ryslett og Oddbjørn ­Brunstad

Vågen kraft fikk en liten skade på inntaksdammen (bilde), som følge av en flodbølge etter et jordras som gikk rett ned i Bakkedalsvatnet.

Hos Brunstad Kraft, som har en slukeevne på 2 kubikkmeter i sekundet, sendte Hilde på det meste 12 kubikk­meter/s ned gjennom elva (bilde). På grunn av mye grus og sand i v­ anner, ble begge forkamrene spylt tomme og det ble kjørt på under halv slukeevne for å begrense risikoen for sand i turbinen.

30  Småkraftnytt

– Ved at Svenska Kraftnät forskutterer nettutbyggingen sikrer vi også en mer effektiv utbygging av fornybar kraft, ettersom det blir en mer rettferdig fordeling av kostnadene, sier Sveriges energi­ minister Anna-Karin Hatt (C) i en pressemelding fra Närings­departementet. Svenska Kraftnät vil få sin utlegg refundert fra produsentene, som må betale sin andel av utgiftene etter hvert som de kobler seg til nettet.

Sveriges energiminister Anna-Karin Hatt. Foto: Andia Ghafouri, Regeringskansliet


EIENDOMSMEGLER VEST

|

FRENDE FORSIKRING

|

NORNE SECURITIES

|

BRAGE FINANS

|

KYTE NÆRINGSMEGLING

Foto: Getty Images

WWW.SPV.NO | TLF. 05555

Er du på jakt etter en finansiell leverandør med kompetanse på småkraftverk? Sparebanken Vest har lang erfaring med kraftverk og dermed god kompetanse på småkraftfinansiering. Ta gjerne kontakt med en av våre kontaktpersoner. Jon Arild Hellebust Banksjef Bransjeansvarlig Fornybar energi Tlf. 412 35 878 jon.hellebust@spv.no

Geir Flatjord Senior bedriftsrådgiver Tlf. 57 82 81 55/971 56 568 geir.flatjord@spv.no

Vi setter sammen et godt kundeteam for deres kraftverk!

Njål Skår Regiondirektør Rogaland Tlf. 51 56 92 13/482 64 909 njal.skar@spv.no


Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2013

ENCONO RØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

www.smakraftforeninga.no

Småkraftnytt nr 4 - 2013