__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

I

RETT SPOR veien til vinnersirkelen

idealhesten  110 immunforsvaret  115 innavl  26, 37 innavlskoeffisient  26 innkjøring  92 innvollsorm  25 inseminasjon  20, 30 intervall  88 intervalltrening  54

J

jernsko  52

K

kaldblods  96, 112 kalkrike områder  23 karbohydrater  253 kikkhullskirurgi  29 kiropraktikk  223, 226 kjevereim  74 kjørepisken  156 knocking  211 kode  214 koksaltløsning  189 kolikk  254 kort tå  209 kraftfôr  86, 137, 252 kroppsvekt  254 kyr  25

L

laktatprøv, -test  54, 112, 117, 185 lamellrand  215 lang tå  209 langvogn  86 laser  224, 226 lasix  26 lavpulser  112 ledd  189 leddfylling  182 leddkapsel  223 leddskader  186 ledelsen  155 ligamenter  189, 204 liniment  230 linjeavl  26 loksele  104 longering  187, 188, 227 lureløp  150 lusernepellets  254 Løpsarkivet  153 løsdrift  23, 25, 112 løse beinbiter  29

M

mageproblemer  224 magesekken  242 magesyren  242 magesår  242 massasje  226 melkesyre  112, 148, 196, 229 melkesyrereduksjon  137 melkesyreterskel  197, 253 melkesyreverdi  197 mengdetrening  54 midtstrålsfure  205 mineraler  247, 255 monté  165 montéhest  171 morkaken  32 muskelbiopsier  195 muskelfibre  195 muskelmasse  52 muskelstørrelse  233 målfoto  150

N

nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES)  233 norske hodelaget  156 nutrigenomikk  240

O

oksygenopptaksevne  190, 195, 197 olje  247 oppdretterpremie  33 oppvarming  67 ormekur  25 osteochondrose  29 overbein  182, 186 overbelaster  115 overreaching  211

P

parasitter  25 passehester  71 personalstrategi  71 PG-sko  211, 215 plastsko  110 pollenallergi  224 ponnitrav  130, 171 posisjoner  150 probiotika  248 protein  52, 245, 254 proteinrik  25 prøvestart  88 pullert, -vogna  104, 105 pulsen  54 pulsmåleren  108 pulstrening  196

R

radius  214 rehabilitering  184, 232, 233 rehabiliteringsmetoder  235 restitusjon  63, 115 restitusjonspulsen  117 riktig trekklinje  105 rygger  189 ryggproblemer  216, 224 råmelk  31 røde blodlegemer  190, 247

Ulf Bertilsson • Even Elvenes • Carin Wrange

287


Tekst og foto Ulf Bertilsson Ulf Bertilsson er journalist og forfatter med et bredt register. Som forfatter og redaktør har han vunnet tre prestisjefylte priser: Sveriges bæsta kundereportage, Svenska Designpriset og Sveriges bæsta personaltidning. Ulf har i mange år vært medarbeider i Travronden, der han er avholdt både som kronikkforfatter og for sine jordnære reportasjer. Han har blant annet skrevet boken Sagan om Zoogin och Kung Åke og medvirket med flera kapitler i mester­ verket Travet: sporten, hæstarna, spelet, historien. Ulf har amatørlisens og har blant annet trent opp halvmillionærene Guanabana og Peasant Opal. Carin Wrange Carin Wrange har jobbet som journalist siden 1975, til å begynne med som reporter ved ridekonkurranser i Sverige. Fra 1977 til 1990 arbeidet hun i dags­ presse og radio, hovedsakelig med generell nyhetsdekning, men også innen sportsjournalistikk. I 1990 ble Carin ansatt hos SLU for å utforme pressemeldinger og artikler om forskning. I 2011 ble hun redaktør for www.HæstSverige.se – en kunskapsside om hesteforsking i regi av SLU. Carin driver, sammen med mannen sin, en hestegård utenfor Knivsta med egen hest og oppstallede hester. Even Elvenes Tidligere sportssjef på Momarken Travbane og Sørlandets Travpark, har vært aktiv som amatørkusk. Har vært hesteeier uavbrutt i over 35 år. Arbeider for tiden som journalist i Equus, er skribent i Travronden, og skriver tips og nyheter for en rekke aviser i Amedia, Norge. Even ble tildelt Media Award under verdenskongressen i Canada i 2017 for sin reportasje om amatøren Henrik Kulblik i Travrondens vinternummer 2016. I en periode på fire år satt Elvenes som styreleder i Nordiska Travmuseèt i Årjæng. Han har også vært med på å lage jubileumsbøker på travbaner i Sverige og i Norge. Thomas Blomqvist Bare fem år gammel besøkte Thomas Blomqvist Solvalla for første gang, da bestefar Kalle tok ham med på trav. I tenårene våknet fotointeressen, noe som senere førte til at hestesporten ble en stor del av livet til Thomas. I 1990 begynte han som fotograf hos Andersson Pressbild & Reklam (P&R), der han i 1995 vant det amerikanske fagtidskriftet Hoof Beats berømte foto­ konkurranse om «Årets beste travbilde». I 1999 begynte Thomas i Kanal 75 og fikk hele verden som sitt arbeidsfelt, både som TV- og stillbildefotograf. I 2012 ble han belønnet med SHKs fotopris og i 2017 med SHKs journalistpris med motiva­sjonen: «Fart, finesse og finstemthet. Bildene dine sier mer enn tusen ord.»


Innhold

FORORD 6 INDEKS 286

Hestevelferd

Monté

HESTEVELFERD 8

160 MONTÉRYTTER

Anne Wangen

Siv Emilie Løvvold

Avl

Hestemedisin

OPPDRETTERE 18

178 VETERINÆR

Ove Konradsson og Lena Myrenius

Jonas Tornell

KOMMENTAR 34

194 KOMMENTAR

Jan Philipsson

Nils Ronéus

Trening

Hovslaging

UNGHESTTRENER 40

198 HOVSLAGER

Svante Båth

PROFFEN

Bo Milton 56

214 KOMMENTAR

Ove Wattle

Peter Untersteiner

AMATØRTRENER 76

Equiterapi

Ragnhild Sveen

KALDBLODENES TRENER

94

Jan-Olov Persson

216 EQUITERAPEUT

Charlotta Lindgren

KOMMENTAR 114

Anna Jansson

232 KOMMENTAR EQUITERAPI

Anna Bergh

Stell

Fôr

HESTEPASSER 120

238

Karina Ulvin Vudduaune

  KOMMENTAR

136

252 KOMMENTAR FÔR

Malin Connysson

Sara Ringmark

Kjøring

Eie travhest

  TRAVKUSK

140

Ørjan Kihlstrøm

FÔRRÅDGIVER

Margareta Bendroth

  KOMMENTAR

Susanne Demmers

256

HESTEEIER

Lars-Gunnar With 158

270 HESTEEIER

Patrik Mahne


1978.

Ulf Nordin og Dialekt vinner stort på Solvalla.

Jeg var litt over fem år da foreldrene mine tok meg med til Solvalla. Ett av besøkene, og en ekvipasje, etset seg inn i minnet ekstra mye til tross for min unge alder: Hoppa Dialekt og Ulf Nordin. Etter hva jeg kan huske var det et vanlig travløp, men Dialekt vant med «halve oppløpet». Det ble oppstandelse og herlig stemning på tribunen der vi satt. Jeg vet ikke hvorfor denne hendelsen fortsatt er med meg i dag? Kanskje det var i det øyeblikket at travinteressen min ble vekket til live. For nå, mer enn 40 år senere, er jeg fortsatt glad i hester og travsport. Jeg har aldri hatt selve hesteholdet som mitt yrke, men på 2000-tallet hadde jeg faktisk til og med amatørlisens, og kjørte noen få løp – men uten å lykkes ... Men jeg har gjennom årene arbeidet, og gjør det fremdeles, i andre roller rundt travsporten. Det som alltid har fascinert meg, er hvor mange forskjellige komponenter en konkurransehest er avhengig av for å kunne utvikles og oppnå suksess.

6


Hesten er menneskets edleste og mest nyttige husdyr, helt siden oldtiden. Historien forteller oss at mennesket temmet hesten allerede for 6000 år siden. Hesten har oftest vært viktig som arbeids­ verktøy – men senere også i det vi nå kaller hestesport. De første og største konkurransene ble etablert under antikken og under romerrikets storhetstid. I både Hellas og Romerriket kjørte man kappløp med hest og kjerre, og i Hellas ble kappkjøring olympisk gren i 680 f.Kr i de 25. olympiske lekene. Fremdeles lever de latinske og greske navnene for hest, equus og hippos i våre nordiske land. Det er ikke mange idretter som hestesport, der amatører og fagfolk kan måle seg med hverandre og konkurrere på samme vilkår. Enten du sitter på hesteryggen eller i en sulky bak hesten. En av hovedgrenene i hestesport er travet, som denne boken hovedsakelig handler om. Uansett hvor i verden vi er og besøker en veddeløpsbane, er det nesten helt sikkert folk som snakker svensk, norsk, dansk eller finsk til stede. Nordisk travsport og dens utøvere er blant de beste i verden. I denne boken har vi portrettert en rekke av de fremste aktørene i noen av de spesielle yrkes­ gruppene innenfor travsporten i Sverige og Norge. Journalistene Ulf Bertilsson, Even Elvenes og Carin Wrange har brukt mye av 2018 på å søke etter nøklene til disse personenes suksess innenfor spesialområdene deres – og fotograf Thomas Blomqvist har fanget dem gjennom kameralinsen. Jeg håper du vil finne mye glede – og en god del nytte – på de neste 288 sidene. Sider der travsportens viktigste utøvere åpner seg og avslører sine faglige hemmeligheter på en unik og åpenhjertelig måte. Noen av kapitlene suppleres også med ytterligere kommentarer fra forskere og eksperter. Enten du er nysgjerrig nybegynner, hesteeier, amatørtrener eller profesjonell – eller kanskje rett og slett travspiller! – så håper jeg at boka gir deg nye og inspirerende innsikter.

Petri Johansson TR Media, november 2018

7


hest velferd • anne wangen

Hestevelferd – Anne Wangen fortalt til: even elvenes foto: thomas blomqvist

Ø

ynene er skarpe, smilet sitter imidlertid løst, hun er våken i tanken og har en kjapp måte å kommunisere på. Anne Vighild Wangen er blitt hestens forsvarer og beste venn. Sjefsveterinæren i Det Norske Travselskap har fått enormt med oppmerksomhet de siste åra, og mest for arbeidet rundt bruk av ulovlig medisinering i hestesporten. En som traff på Wangen i forbindelse med et ulovlig ærend var den franske stortreneren Fabrice Souloy. Dermed var hans dager i travet talte. Vi fikk Anne til å snakke hestevelferd. Men først, i DNT’s nettutgave finnes de tre bud. Les dem, lær dem.

1. Velferd i alle sammenhenger Hesten er fra naturens side et byttedyr, hvilket innebærer at det å være rask og utholdende var en forutsetning for å overleve. Våre tamhester lever ikke lenger under de samme utfordrende forhold, men har beholdt instinktene og de fysiske egenskapene. Som andre arter utvikler hesten ferdigheter i ung alder. Føll og ung­ hester starter tidlig med å løpe om kapp, samt måle styrke med hverandre gjennom lek og fri utfoldelse. Hos travhester er nevnte egenskaper forster­ ket gjennom en langsiktig, målrettet avl, samt trening på hestens premisser. I travsporten skal hestens velferd alltid komme først og i alle sammenhenger! Det er med stolthet at vi presenterer en sport med hesten i hovedrollen, og hvor vi alltid er på deres side. 2. Hestens fem friheter Godt hestehold er en forutsetning for god hestevelferd.

10

Presentation Navn: Anne Vighild Wangen Alder: 51 Utdannelse: Utdannet veterinær ved Norges Veterinærhøyskole. Yrke: Sjefsveterinær, Det Norske Travselskap Sosial status: gift, har to barn, 24 og 21 år. Bopel: Småbruk med åtte hester og en hund utenfor Lillestrøm. Interesser: Hest og atter hest, mye aktiviteter i forbindelse med døtrenes ivrige satsing på islandshest og konkurranser med disse. Hobbyer: Småbruk i Numedal, ved foten av Hardangervidda. Om somrene pleier vi å ta med hestene dit. Vi liker å gå i fjellet.

Hestens velferd er avhengig av at hestens fem rettigheter (The Five Freedoms) er oppfylt: Mat og drikke

Hesten skal tilbys tilstrekkelig mengde fôr av god kvalitet, vurdert ut ifra dennes indivi­duelle behov. Her spiller faktorer som rase, alder, fysiske form, trenings-/bruks­ mengde og reiseaktivitet inn. Grovfôret skal dekke hoveddelen av hestens energibehov, og den skal tildeles jevnlig med fôr av god hygienisk og næringsmessig kvalitet gjennom hele døgnet. Hesten skal også ha kontinuerlig tilgang på rent drikkevann. Snø kan ikke regnes som drikkevann. Forskning viser at hesten foretrekker å drikke av et åpent vannspeil. Ved bruk av drikkekar bør dette gi 8-10 liter vann i minuttet.


anne wangen • hest velferd

Tørt underlag, skydd for vær og vind

Hesten skal alltid tilbys oppstallingsforhold som sikrer tilstrekkelig plass for hvile på tørt underlag, samt skydd mot vær og vind. Oppstallingsforholdene skal heller ikke utgjøre en fare for at hesten kan skade seg. God og jevnlig rengjøring er en forutsetning for god hestevelferd. Ved innendørs oppstalling skal lysforholdene være gode og støvkonsentrasjonen så lav som mulig. Ventilasjonen og luftkvaliteten i stallen skal være god, og bør prioriteres fremfor å holde temperaturen oppe. Luftfuktigheten bør holdes på et nivå som hindrer dannelse av kondens, helst under 80 prosent. Ikke utsettes for unødig lidelse

Hesten skal ved deltakelse i travløp være i tilstrekkelig konkurransemessig skikk, slik at den ikke utsettes for unødig påkjenninger

eller belastninger. Det er ikke tillatt å starte i travløp med syke eller halte hester, eller hester som er i for dårlig kondisjon. Deltakelse i travløp er lystbetont for hesten ved at den gjennom riktig trening og foring, mye omsorg og respekt for det enkelte individ, fremstår sunn og godt forberedt for konkurransen. Under travløp skal hesten alltid behandles på en god måte, og kusk/rytter skal bryte løpet om den viser tydelige tegn på utmattelse, sykdom eller skade. Driving skal gjøres på forsvarlig måte, og i tråd med gjeldende bestemmelser. Hester som er slitne skal ikke drives på i travløp. Hesten skal sikres tilsyn av veterinær i tilfeller der sykdom eller skade oppstår. All behandling skal være etisk og faglig for­svarlig. Medisinsk behandling skal utelukkende iverksettes av veterinær. Eksperimentelle

11


kaldblodstrener • jan-olov persson

Fra skoghesten De fleste travhestene er varmblods, men i Sverige, Norge og Finland blir det også konkurrert med kaldblods. Forskjellen mellom varmblodige og kaldblodige hester har med rasetype, temperament og egenskaper å gjøre, ikke med kroppstemperatur. Kaldblodshesten stammer fra den utdødde skoghesten, en stor og tung hest, med noen islett av den grove asiatiske villhesten. Innenfor travsporten har det tradi­ sjonelt blitt konkurrert med lettere kaldblodshester, i Sverige med nord­ svensken og i Norge med dølahesten. I dag er kaldblodstraverene i Sverige og Norge ofte krysninger mellom nordsvensk og dølahest.

96


jan-olov persson • kaldblodstrener

97


kaldblodstrener • jan-olov persson

Jan-Olov Persson kaldblodenes trener fortalt til: ulf bertilsson foto: thomas blomqvist

A

pril 1996. Sola skinner fra klarblå himmel, og Hagmyrens banekropp har skiftet ham, fra vinter- til sommerbane. Mitt favorittunderlag å trene på er egentlig pakket snø. Men det forhindrer ikke at det er like spennende som alltid å teste ut toåringene litt i et banearbeid på sommerunderlag. Jeg har to hingster som vanligvis sparrer hverandre på trening. En etter Trollfaks, og en etter Babsson. Det er noe ved dem som gjør meg nysgjerrig. Det litt små­rampete oppsynet, steget og bevegelse­s­mønsteret. Med futt i beina og vilje til å ta et skippertak. Det føles som om det er noe veldig spennende i begge disse. Begge går 2.10.0 over full distanse, og det er med god margin det aller beste banearbeidet jeg har kjørt, med så unge kaldblods. Så langt har mine toåringer klart å prestere mellom 2.20 og 2.30 i denne fasen – i beste fall. Og likevel vant Jærvsøfuxen det nyopprettede Kriteriet i 1993. Jeg ringte Gunnar Melander, min gamle lærer og gode venn, og ba ham om å komme og testkjøre. Jeg hadde alt opp begge disse rampene selv, men det var Gunnar som hjalp meg med å få fram mødrene, som begge hadde hans gamle stjernetraver Lapp Nils som morfar. Og nå ville jeg vite om han fikk samme følelse som meg. Gunnar kom og prøvekjørte. Og joda, han gav tommel opp. Han hadde den samme feelingen som meg. Navnene på de to fram­ fuse toåringene? Pelle Babs og – Jærvsøfaks. Pelle Babs var litt tidligere utviklet enn Jærvsøfaks, som var litt ufokusert i den første konkurransesesongen som treåring. Pelle Babs gjorde det bra gjennom hele karrieren, og ble millionær før han la opp. Men det er en viss

98

Presentasjon Jan-Olov Persson er for mange mannen bak Jærvsøfaks. Kaldblodsfenomenet, som vant 201 løp, løp over 21 millioner svenske kroner, ble kåret til Årets Hest tre ganger og Årets kaldblods tolv ganger i løpet av sin eventyrlige konkurransekarriere. Hestens avkom har dessuten vunnet 4000 seire og tjent 250 millioner kroner. Men Jan-Olov Persson er ikke bare Jærvsøfaks. I årenes løp har han oppnådd en posisjon som Sveriges i særklasse viktigste kaldblods­trener, dyktig til både å produsere flinke unghester, samt motivere eldre elitehester til å levere år etter år. Hallsta Lotus, Faksen J:r, Svinten, Fakse, Jærvsøviking, Tand Kraft, Lome Brage, Eldsiri, Uggla i Mossen, Tekno Eld, Eld Rask … Jan-Olov hører også til den celebre kretsen i svensk trav som har vunnet over 2000 seiere, både som trener og kusk. Han ble født i 1959 og vokste opp i en travfamilie i Jærvsø, Hælsingland. Jan-Olov jobbet blant annet med Stig H. Johanson, Gunnar Nordin, Berth Johansson og Gunnar Melander før han ble profesjonell trener i 1985.

forskjell mellom én million og 21 millioner som Jærvsøfaks løp inn! Jeg fikk være med på utrolig mye takket være Jærvsøfaks. 201 seire, verdensrekord, Beridna høgvakten, det svenske folks kjærlighet, avlschampion ... Likevel glemmer jeg aldri den fantastiske følelsen i april 1996, da Jærvsøfaks gikk det arbeidet sammen med Pelle Babs. Det var en pirrende, herlig forutanelse om at noe stort ville komme. Og det gjorde det også, mildest sagt. Jeg vokste opp i Jærvsø, som yngste barn i en gårdbrukerfamilie.


jan-olov persson • kaldblodstrener

Hestepasser Tanja Salmela, Jan-Olov Persson och og datteren Therese poserer smilende sammen med Jærvsøfaks etter seieren i Elitkampen i 2006. Det var hans femte strake seier i løpet som avgjøres under Elitlopp-helgen.

99


forskarkommentar • træning av travhæstar

«Travere – for noen superatleter!» tekst: anna jansson

D

a jeg begynte å jobbe med travhester som tenåring på 80-tallet, ble jeg fascinert av hvilke fantastiske idrettsutøvere disse hestene er. Jeg begynte også å gjøre meg tanker om trening og omsorg for superatletene. Visste trenerne hvordan de skulle trene og hva slags påvirkning treningen hadde, eller gikk de bare på magefølelsen? Jeg så at hestene hadde «kjempehøy» pustefrekvens og at de kunne svette store mengder. Hvordan påvirket dette hestene? Det var slike spørsmål som gjorde at jeg utdannet meg til husdyrs­ agronom ved SLU, noe som ga meg mulighet til å fordype meg i de friske husdyrenes fysiologi. Nå vet jeg at mange trenere, da som nå, kun trener etter magefølelsen. Men det finnes også de som måler, søker fakta, prøver å forstå og systematisk reflektere over hva som fungerer og ikke fungerer. Dokumentasjon er svært viktig for å kunne trekke slutninger, hvis du mangler dokumentasjon blir heller oppfatningen din styrt av hva som har skjedd hestene i det siste, eller hvordan enkelte stjerner har reagert på en bestemt øvelse eller stell. Disse stjernene er, per definisjon, ikke representative for de fleste andre hester.

Omfattende forskning Jeg har gjort mange studier om hva som skjer i hestene under trening. Fra 2010 til 2012 ledet jeg et unikt travhestprosjekt på Wången. Studien begynte ved innkjøring og fortsatte til treårssesongen. Trening, fôring og stell har vært standardi­ sert, kontrollert og dokumentert dag for dag, og helse og ytelse er dokumentert. 114

Presentasjon

foto: Carin Wrange

Anna Jansson foreleser i arbeids- og ernærings­ fysiologi, og er professor i fôring og stell av hest, samt husdyrsfysiologi ved SLU. Hun har også vært professor i Equine Science ved Hólar-universitet på Island og er en av verdens tre mest produktive forskerne når det gjelder hester, arbeid og fôring. Anna er involvert i sporten på flere måter. Hun har oppdrettet og trent hester, og hatt hester hos flere profesjonelle trenere. Hun har ennå ikke eid noen stor stjerne, men har oppdrettet og trent (sammen med sin ektemann) flere vinnere, inkludert en V75-vinner.

Jeg tror det er mange trenere som med fasit i hånd har funnet ut at de har trent hestene for mye. For at hestene skal utvikle seg godt, er restitusjon sentralt. Det tar flere døgn (2-4) for en travhest å gjenopprette glykogenlageret


træning av travhæstar • forskarkommentar

sitt (muskelsukkerlager) etter et hurtigarbeid, uavhengig av fôrplan, og små lagre senker ytelsen. Med en hest som løper harde hurtig­ arbeid hver tredje dag, kan det derfor hende at den bare så vidt rekker, eller ikke rekker i det hele tatt, å gjenopprette glykogenlagrene sine mellom hurtigarbeidene. I forskningen har vi simulert et travløp (med 6,5 km oppvarming, defilering, prøvestart og 2600-metersløp, totalt 27 minutter og 11 km i mer eller mindre raskt trav), og observerte da at om lag 30 prosent av muskelglykogenet forbrukes. Kjører man høyintensive økter som er lengre eller mer intense enn det, nærmer forbruket seg 40-50 prosent, og da er du nede på nivåer hvor du kan fortsatt kan få en god treningseffekt, hvis hesten får tid til å hente seg. Men, du kan også få en akutt ytelses­ reduksjon, hesten kan få tretthetssymptomer og risikoen for at hesten overbelaster og gjør feiltrinn øker.

Restitusjon etter hard trening Det kan også ta flere døgn for hestene å gjenopprette væskebalansen etter et hur­ tigarbeid. Hvor langt tid det tar avhenger av hvor raskt hesten får i seg det saltet som går tapt med svetten. I en studie fikk en gruppe travhester 40 g salt per dag, og det tok 2 døgn før saltbalansen var under kontroll hos dem etter en simulert løp i 20°C. Salttap er viktig å gjenopprette fordi saltet påvirker mengden vann kroppen inneholder. Hvis du ikke fyller på med salt, vil kroppens væskeinnhold og blodplasmavolum reduseres. Etter et løp på 20°C reduseres plasmavolumet med omtrent 1 liter, og hvis temperaturen i omgivelsene stiger til 35°C kan hestene miste 3 liter. I disse situasjonene mister hesten muligheten til å «bufre» restprodukter, og den mister også nedkjølingskapasitet. Kroppstemperaturen øker og melkesyreterskelen senkes, noe som

er forbundet med nedsatt ytelse. Melke­syre­ terskelen er arbeidsintensiteten (hastighet i m/s) når kroppen ikke klarer å håndtere laktatet i samme takt som det dannes. Hester som er litt nervøse, puller under trening, oppvarming og kjøring, får større salttap enn om de hadde vært roligere. Disse ekstra svettetapene bør ikke under­ vurderes, de kan øke tapet med 40 prosent. Jeg har utviklet en test der man analysere en avføringsprøve for å få en indikasjon på om en hest ikke får nok salt. Også immunforsvaret og risikoen for at hestene blir syke kan påvirkes av muligheten til restitusjon. Her er imidlertid kunnskapssi­ tuasjonen for hest ganske begrenset.

Grunntreningens innvirkning Både Båth og Untersteiner nevner at de synes det er viktig at hestene har god grunntrening som ettåringer før de begynner å gå hurtig­ arbeid som toåringer. Det er en god strategi fra et fysiologisk perspektiv, både for utvikling av oksygenopptak og for bevegelsesapparatet. Flere vev i bevegelsesapparatet ser ut til å ha best mulighet til å tilpasse seg til belastning hos ett- og toåringer, og rask «jogging» ser ut til å være lavrisikotrening når det gjelder problemer i muskel- og skjelettsystemet. Bevegelsesapparatet må til en viss grad utsettes for store belastninger for å tåle høye hastig­ heter, og det trengs mer forskning for å øke kunnskapen om hvordan denne type trening skal gjennomføres. I ungheststudien på Wången ble ingen tegn til endret bevegelsesmønster observert (dvs. at hestene ble mer asymmetriske, som kan skyldes halthet) så lenge hestene som ettåringer ble jogget raskt i en skogløype eller på bane. Asymmetriene dukket opp når hurtigarbeid eller bakketrening ble intro­ dusert, men de kunne også forsvinne etter noen måneder, noe som tyder på tilpasning. 115


travkusk • ørjan kihlstrøm

«Å bli nektet å kjøre innvendig, det er jo som å forby en sjakkspiller å bruke halve brettet!» Ørjan Kihlsrøm travkusk

140


travkusk • ørjan kihlstrøm

Travkusken Ørjan Kihlstrøm fortalt til: ulf bertilsson foto: thomas blomqvist

S

om mange travvenner sikkert kjenner til, er jeg ikke så glad i store ord og fakter. At jeg heller lar resultatene tale for seg enn å snakke om meg selv i tide og utide. Det er kort fortalt sånn jeg er, som person og yrkesmann. Hvordan jeg har blitt den jeg er? Nja, noen psykoanalytiker er jeg ikke. Fore­trekker å ta dagen som den kommer, i stedet for å analysere meg selv og omgivelsene i filler. Men hvis jeg likevel skal prøve meg på en analyse, så er jeg vel som alle andre et produkt av arv og miljø. Foreldrene og besteforeldrene mine har ganske enkelt gitt meg rolige gener, og en trygg og jordnær oppvekst som har formet meg for livet. Hestene var hele tiden til stede i oppveksten min. I vinterhalvåret bodde vi i nærheten av Solvalla, og jeg ble ofte med pappa Ivar til proffstallen hans på banen. Hver sommer flyttet pappa travhestene til gården utenfor Bollnæs, der vi levde i en slags Bakke­ bygrend-idyll med slåtonn, leking, bading, fotball og travløp om hverandre.

Trav i blodet Farfar og morfar hadde arbeidshester som strevde hardt i jord- og skogbruk. Pappa trente som sagt travere, det samme gjorde onkel Børje. Hestene var en naturlig del av barn­ dommen min, og jeg brukte mye tid på å kose og være sammen med dem. Og med så mange dyktige hestekarer rundt meg var det umulig at det ikke satte sitt preg. «Hvis det er vilje i hesten må det være forstand i karen.» «Pass godt på hesten, det er den som sørger for mat på bordet!»

144

Presentasjon Ørjan Kihlstrøm regnes som en av verdens desidert beste kusker. Når det gjelder å holde hesten passelig på bittet, bedømme tempo, kjøre sporgjerrig, unngå melkesyre, mane på med små midler og spare kreftene til oppløpet er han sannsynligvis den beste. Den kalde og taktisk drevne Solvalla-kusken har vunnet Elitloppet tre ganger – med From Above, Magic Tonight og Nuncio. I 2014 vant han Prix d’Amerique med Maharajah. I tillegg kommer tre Derbyer, fem Kriterium, pluss et utall storløpseiere. I 2016 kjørte han inn 52,6 millioner svenske kroner, en svensk rekord det skal godt gjøres å slå. Som mange andre suksessrike kusker og trenere vokste Ørjan opp med hest tett på livet. Begge bestefedrene hadde arbeidshester, pappa Ivar og onkel Børje trente travhester. Ørjan Kihlstrøm er født i 1962, og har vært catchdriver siden 1996.

Det første sitatet kommer fra onkel Edvin. Det andre fra pappa Ivar. De uttalelsene opp­ summerer midt i blinken hvordan hestekarene jeg vokste opp med tenkte. Det betyr at man alltid skal ta hestens signaler på alvor, så den ikke jobber altfor hardt og blir slitt ut for tidlig. Denne langsiktige tankegangen tok jeg til meg, og den har preget min måte å kjøre hest på i hele min karriere. Og gledelig nok virker kundene mine og hesteeierne deres fornøyde med det. Mange kusker og trenere har vokst opp med hester og hestefolk akkurat som jeg. Bjørn Goop, Erik Adielsson, Timo Nurmos, Jorma Kontio … Det kan ikke være en tilfeldighet at så mange barn av travtrenere har lyktes på konkurransebanen.


ørjan kihlstrøm • travkusk

145


Johan Edlund Karlsson, 12 år, på en gåtur langs en svingete grusvei hjemme i Fælltakan (Værmland) med kompisen Millan Pamela, ved Sankthans i 2017.


veterinær • jonas tornell

Veterinæren Jonas Tornell fortalt til: ulf bertilsson foto: thomas blomqvist

D

a jeg ble spurt om å være med i denne boka, fikk jeg en anledning til å tenke litt over hva livet mitt har gitt meg så langt. Da jeg som tenåring begynte å jobbe deltid som hestepasser på Østersundtravet kunne jeg aldri forestilt meg at jeg kom til å ha min egen veterinærklinikk i Skåne, med kunderegisteret fullt av stjernehester. Men livet er fullt av overraskelser, selv om jeg tidlig hadde på følelsen at jeg ville jobbe med konkurransehester. Hvis man liker dyr og idrett, så er jo dette en perfekt kombinasjon! Og selv om jeg har vært med i mange år nå, er jeg like nysgjerrig på hvilke problemløs­ ninger som venter når jeg våkner opp til en ny arbeidsdag. Tipper det er en indikasjon på at jeg har valgt riktig yrke? Nok om meg, over til travhesten og kjøps­ situasjonen. Det er jo der veldig mye blir avgjort. Legg følelsene til side. Begynn med en frisk hest. Det er vanskelig nok som det er å få fram en vinner. Gransk hesten før kjøp Når du kjøper en unghest, kontroller eksteriøret nøye. Det må ikke være altfor avvikende. Stå på et fast og hardt underlag, så ikke hovene synker nedi. Se på hesten forfra, bak-fra og fra sidene. Små avvik er ofte ubetydelige, store avvik skaper nesten alltid problemer. Hvis en ung­ hest henger i framkodene og knærne er det ikke like farlig som folk tror. Da er det verre om den står dypt bak, det kan tyde på et svakt ligamentapparat. Kontroller hovstørrelsen, hvis for eksempel den ene framhoven er mindre enn den andre,

182

kan det bety at hesten av en eller annen grunn sparer den. Det samme gjelder hvis en av draktene er høyere, hvorfor? Få tatt en salgsrøntgen hvis det ikke finnes bilder, ikke alle beinbiter har betydning, men visse skaper mange problemer. Hvis du har tenkt å kjøpe en starthest, er det bra om den har startet forholdsvis regel­ messig. Lange uregelmessige opphold kan indikere at hesten har et problem. Kontroller leddfylling, opphovning og hvordan even­ tuelle overbein er lokalisert i forhold til ledd og ligamenter. Et overbein kan være et varsel om at hesten kompenserer for en smerte, eller bare en skjønnhetsfeil hvis det sitter midt på skinnbeinet. Hvis du ikke føler at du er kompetent nok til å besiktige en hest, søk hjelp! En grundig veterinærbesikting, inkludert røntgen og endoskopi i luftveiene, tilsvarer omtrent en halv måneds driftskostnader hos en vel­ merittert profftrener. Jeg har besiktiget mange hester før salg, og vet at kjøperens følelser kan skygge for sikten. I USA besiktiget jeg for mange år siden en hest som var tre grader halt om morgenen, men som likevel vant et Stakes-løp på kvelden. Hvis du planlegger å kjøpe hest utenlands, kan det med andre ord også være verdt å ta en dopingprøve … Siden kundene mine er omtrent 50-50 travog ridehester, kan jeg sammenligne hvordan det pleier å gå for seg ved salg. Generelt kan jeg si at ridefolket er de mest seriøse. Der er det skikk og bruk at selgeren bekoster den kliniske undersøkelsen, og kjøperen «tilleggs­ undersøkelser» som røntgen og endoskopi.


jonas tornell • veterinær

Jonas Tornell har behandlet stjernetravere som Victory Tilly, Viking Kronos og Commander Crowe.

Presentasjon Jonas Tornell er en av Sveriges mest meritterte veterinærer, med spesialisering på konkurranse­ hester. Han har vært med det svenske ridelands­ laget i fem OL, og har behandlet stjernetravere som Victory Tilly, Commander Crowe, Conny Nobell, Jet Ribb, Revenue og Oasis Bi. Tornell ble født i 1954 i Østersund, der han i ungdommen jobbet som hestepasser hos Einar Magnusson og Åke Dünesius. Deretter fortsatte han hos Gunnar Nordin på Solvalla, og hos Stanley Dancer og Wallner/Lindstedt i USA. Etter uteksaminasjonen fra veterinærhøyskolen i Uppsala i 1983 tjenestegjorde han på daværende

Brokvarns stutteri i fire år før han startet for seg selv. Siden 1998 har han hatt klinikken på sin egen gård like utenfor Ængelholm i Skåne, der Bjørn Goop, Lufti Kolgjini, Thomas Uhrberg, Conrad Lugauer, Peter og Johan Untersteiner er blant stamkundene. Jonas Tornell mottok ridesportens hederspris i 2014, og er aktiv som foreleser mange steder i verden. Etter undersøkelse og behandling harhan, sammen med sin kone Amelie von Heidenstam, også rehabiliteringstrent topptravere som Sea Cove, Prince Mystic, Victory Tilly og Quarcio du Chene.

183


Index Symboler 3-5-6  60, 67

Hva er oppskriften på en suksessrik travhest? Er det noen snarveier? C

G

gaffelbånd  188, 189, 221, 224 gaffelbåndskade  52, 159 A D generasjonsveksling  110 Nei, det ligger og hardt glukose  253 aksjonsproblemer  209 mange års slit damekusker  76 arbeid bak suksessene. glykogen  195, 253 akupunktur  224, 226 deleier  283 Et uendelig antall puslespillbiter må settes sammen av oppdrettere, glykogenlagringen  117 amatørtrener  80 den hvite linje  205 trenere, hestepassere, veterinærer, I tillegg gress  248 amerikavogn  156 doping  91fôrrådgivere og andre. gressvoll  254 andelseiere  267 dyrevelferdsregler  234 trengs det bitelitt flaks. griffelbeinbruddet  221 andelslag  267, 268 dødens  150 grovfôr  25, 137, 242, 244, 247, 252 annet par utvendig  150 dølahest  80, 96 antibiotika  Denne248 boken henvender seg til deg som er interessert i grunntrening  hest, særlig51, 116 E grønnbeite  248 arnikasalve  230 travsport. Wangen, artroskopi  29 Veterinæren Anne eksteriør  110 kusken Ørjan Kihlstrøm, H norske arvelige defekter  29 defekter  kaldbloden trener Jan-Oloveksteriøre Persson med 202 flere svenske og arvelige sykdommer  29 halt  187, 190, 202 elastisk hov  205 forgrunnsfigurer forteller på en unik74, og249åpenhjertig måte om sine 186 avkom  35 halthetsutredning  elektrolytter  avlastningshalthet  189 281 elektromagnetisme  respektive yrkeshemmeligheter, alt fra avl 226 til hovslagerihandelsbolag  og moderne avlsindeks  36 havre  246, 252 engfôr  252 treningsmetoder. En rekkeensilasje  av kapitlene komplementeres med 197 avstamming  35 hematokrit  242 avtaler  282 134, 259, 272, 278 equiterapeut  221,som 226 bidrar med hesteeier  kommentarer fra forskere og eksperter de nyeste hestepasser  47, 71, 136 B forskningsfunnene fra sineFområder. hjertefrekvens  194, 197 117 bakbeinsbelegg  74 fartslek  Alle travinteresserte finner noe 88 nyttig i denne boken. hjertefrekvensmåler  Ikke minst hjørnestøtte  205 bakkeintervaller  108, 229 felleseie  281 de som på ulike måter driver med travhester i praksis, og har hornkapselen  205 bakketrening  108, 186 fenylbutazon  248 balansering  209 om å utvikle seg flappsåle  211 eller sin hobby. hovben  214 ambisjoner i sitt yrke 206 baller  205 Værsågod! Denne boken fluktdyr  er noe54du trenger på din vei hovbeslag  til hoven  215 barbeint  88 forging  211 hovens anatomi  205 barfot, -føtt  52, 156, 215 vinnersirkelen. fosterhinnen  32 hovslager  224 barfotkjøring  212 framkne  214 hovsprekker  204 beinaksene  202 fransk beinstilling  52, 204, 215 hovvinkelen  204 Journalistene Elvenes og Carin Wrange samt beinstilling  204, 214 Ulf Bertilsson, fysiskEven trening  52 hurtigarbeid  115, 186 betefôr  247 føllkorrigering  31 fotografen Thomas Blomqvist har sammen intervjuet og samlet hvilehematokrit  197 bevegelsesmønster  104 føllsyken  32 fakta. de møtt et254stort antall ledende eksperter hvite linjen  207 bike  156 Gjennom ett år har fôranalysen  høy  252 blodprøve  32, 186 fôring  252 innen hestefeltet. høyensilasje  242, 253, 254 BLUP-systemet  36 fôringseffekten  117 høyre tømme  187 brodder  213 fôrinntak  254 bygg  246 fôrstasjoner  254 bærerand  205 fôrvalg  74 bøyeprøve  187 bøyesene  224, 227

286

carpus  214

Profile for Smakprov Media AB

9789198242454  

9789198242454  

Profile for smakprov

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded