Page 1

SLIPEN – SALTDALS NYE KULTURBYGG


INNHOLD

1. INNLEDNING 3 2. FUNKSJONS- OG ROMPROGRAM 6 3. TEKNISK ANALYSE AV EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE 9 4. “KULTURBYGGET SLIPEN” - KONSEPT 12 5. EIERSKAPSMODELL OG LOKAL MOBILISERING 14 6. KOSTNADER OG MÅL FOR FINANSIERING 19 7. ANBUDSKONKURRANSE – BESKRIVELSE AV MULIGE KONKURRANSEFORMER 25 8. DRIFTSMODELL 26 9. SALTDAL VIDEREGÅENDE SKOLE OG SLIPEN SCENE – NY NASJONAL UTDANNING 30 10. FRAMDRIFT OG VIDERE ORGANISERING 31

FOTO: JØRGEN HOLST


1. INNLEDNING Vedtak i Saltdal kommunestyre 14.04.2016: Prosjektet “skal planlegge en fullverdig Slipen Scene inkludert utomhusarealer med konkrete plantegninger og kostnadsoverslag. Utgangspunkt for prosjektet skal forankres i Alt. 1 (Slipen Scene med tilbygg) i sluttrapporten fra 2014.” Prosjektet skal munne ut i en rapport som kan brukes som beslutningsgrunnlag for politisk vedtak om videreføring av prosjektet.

1.1 SLIPEN SCENE - HVA SKAL BARNET HETE? Så langt har dette vært kalt “Prosjekt Slipen Scene”. Gjennom arbeidet med denne rapporten er det framkommet behov for å skille mellom noen funksjoner ettersom vi snakker både om et bygg, en funksjon og en konkret scene. Videre i rapporten brukes disse begrepene: Slipen: Dette er driftsorganisasjonen/foretaket som skal drive Slipen i framtida, m.a.o aktiviteten som skjer i bygget. Kulturbygget Slipen: Dette er eiendomsselskapet/bygget. Slipen Scene: Dette er rommet/scenen i eksisterende verkstedhall.

INNGANG Andre rom i det ferdige bygget kan også få navn knyttet til båtbyggertradisjonen.

Med tanke på flerbruk skal salene være fleksible, med muligheter for store konserter, konferanser og banketter, men også huse festlige anledninger som f. eks bryllup, fødselsdager, eller øvinger for lokale lag, kor og foreninger. Begge salene, både i eksisterende bygg og i nytt tilbygg, skal erstatte dagens aktiviteter på Rognan Samfunnshus. Mulighetsstudien gjorde et enkelt overslag over antatt behov/ rom-/funksjonsprogram. Nå i skisseprosjektet har vi gått langt grundigere inn i dette, og det er utarbeidet et romprogram basert på hva som er framkommet av behov i dialog med aktuelle institusjonelle funksjoner og brukere. Dette har dannet grunnlag for å lage en skisse av hvordan Slipen – Saltdals nye kulturbygg - kan bli det kraftfulle kultursenteret som er ønsket. I utgangspunktet er det ikke lagt noen føringer i skisseprosjektet, utover beskrivelsen av alternativ 1 i mulighetsstudien. På bakgrunn av dette er det heller ikke lagt noen begrensninger i skisseprosjektet når det gjelder arealbehov, utforming, økonomi el.l. utover hva som er fysisk mulig i eksisterende bygg og på tomta. Det som framkommer i dette skisseprosjektet er en optimal og ønsket løsning med utgangspunkt i behov skissert av brukerne. I tillegg til mulighetsstudien har vi også lagt en rapport fra HillCon til grunn: Fra skipshall til maritimt konsertlokale (2011)

1.2 BAKGRUNN OG TIDLIGERE ARBEID: Høsten 2013 initierte Saltdal kommune arbeidet med en mulighetsstudie; Prosjekt Slipen Scene. Denne ble ferdigstilt og overlevert i april 2014. Utgangspunktet for mulighetsstudien var at Saltdal Kommune ønsket å se på mulighetene for å utvikle Slipen Scene til et fullverdig konsert- og kulturlokale. Et inspirerende og inkluderende møtested for så vel det lokale kulturlivet, som for nasjonale og internasjonale artister, samt arrangører innenfor en rekke kulturelle uttrykksformer. Rapporten viste tre mulige scenarier, og gjennom kommunestyrets vedtak i april -16 ble det vedtatt å lage et skisseprosjekt basert på mulighetsstudiens “Alternativ 1 - SLIPEN SCENE MED NYTT TILBYGG”, med visjonen: Slipen Scene skal være kommunens kulturelle kraftsentrum med kulturadministrasjon, kulturskole, kulturnæring, bibliotek og kino. Nye Slipen Scene skal romme både konsert- og teatersal og en flerbrukssal for lokale lag og foreninger og andre ulike sceniske fremføringer.

SLIPEN_KULTURHUS I SALTDAL_21.11.2017

3


1.3 ORGANISERING: Prosjektet hadde oppstart i april 2017, med en optimistisk framdriftsplan hvor målsettingen var å levere et konkret skisseprosjekt innen november 2017.

STYRINGSGRUPPE

Formannskapet i Saltdal Kommune har hatt den overordnede styringen av prosjektet. Formannskapet har vært informert underveis i form av to informasjonsrunder fra prosjektets side.

PROSJEKTGRUPPE

Prosjektgruppen med ansvar for gjennomføringen har bestått av • Prosjektansvarlig I utgangspunktet skulle dette være kommunalleder for kultur, men av ulike årsaker, bl.a praktiske hensyn, ble denne funksjonen tillagt rådmannen. Rådmannen har vært bindeleddet mellom Styringsgruppe og Prosjektgruppe • Prosjektleder Kulturteknikk AS v/Jens-Henrik Andersen har vært engasjert som prosjektleder, og har i tillegg fylt rollen som kulturhusfaglig rådgiver. Prosjektleder har hatt ansvar for det praktiske arbeidet, samt hatt den overordnede kontakten med prosjektansvarlig og kommunens administrasjon for øvrig. Prosjektleder har hatt jevnlig kontakt med prosjektansvarlig ved behov. • Prosjektmedarbeider Det har vært engasjert en prosjektmedarbeider, Jo Christian Thobro. Prosjektmedarbeider har stått for det meste av arbeidet lokalt, bl.a etablert og fulgt opp brukergrupper.

4

Kulturteknikk AS har hatt anledning til å engasjere nødvendig kompetanse for å kunne utføre ulike deler av arbeidet. Disse har vært engasjert: • Saltdal kommune – byggforvaltning -tegningsgrunnlag mv. for eksisterende bygninger • Tind Arkitektur AS -skisseprosjekt, konsept og tegninger • Cowi -tilstandsrapport for eksisterende bygningsmasse -kostnadsoverslag for tekniske anlegg • Norconsult -kostnadsoverslag for bygg

BRUKERGRUPPER

Brukerne har kommet med innspill på behov og ønsker, som har dannet grunnlag for en behovsanalyse (funksjoner og sambruk), samt utarbeidelse av romprogram. Det har vært avholdt flere møter med representanter for ulike brukere.

REFERANSEGRUPPE

Det har vært avholdt to informasjons-/dialogmøter i prosjektperioden. I forbindelse med dette har brukere, utvalg for oppvekst og kultur og andre aktuelle deltakere vært invitert.


FOTO: ØYVIND GUNDERSEN5


2. FUNKSJONS- OG ROMPROGRAM I mulighetsstudien i 2014 slås det fast at Slipen • skal styrke identitet og samhold og være en sentral drivkraft i en positiv utvikling av Saltdal • være et åpent og inkluderende samlingspunkt for både amatører og profesjonelle • være den gode møteplassen for alle grupper • utformes og drives slik at det stimulerer det frivillige kulturlivet og de viktige ildsjelene • bli et symbol for godt samarbeid mellom offentlig, frivillig og privat sektor om utvikling av Saltdal Dette har vært førende i utarbeidelse av funksjons- og romprogram. Mulighetsstudien (2014) har en grundig gjennomgang av de ulike aktivitetene. Nedenfor følger en oppsummering av det som står igjen som det viktigste etter behovsanalysen.

2.1 BEHOVSANALYSE BRUKERGRUPPER Gjennom møter med aktuelle brukere er behov for lokaler og andre fasiliteter avklart. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et romprogram hvor vanlige standarder legges til grunn, sammen med brukeres ønsker:

A. Administrasjon Alle administrative funksjoner for alle grupper/brukere ligger samlet, med felles funksjoner som møterom, kopi og print, spiserom etc. Tanken bak dette, i tillegg til en effektiv drift, er å bidra til et samlet miljø som f.eks kan utforme et enhetlig uttrykk utad. I tillegg forventes det synergieffekter i form av kulturproduksjon, ved at man kan spille hverandre gode. B. Kulturskole Kulturskolen lever i dag i en tilværelse som er svært utfordrende. Skolen har kun ett permanent øvingsrom og dette rommet tilfredsstiller ikke ønsket standard hva gjelder akustikk. Kulturskolen lever derfor en omflakkende tilværelse i flere ulike lokaler. Ingen av disse øvingsrommene, ved Røkland barneskole, Rognan barneskole eller Rognan ungdomsskole, er tilpasset undervisningens egenart. Lærerne ved kulturskolen må ofte ta med seg både elever og instrumenter til midlertidige lokaler - som også brukes av andre aktører. Utstyr må ryddes inn og ut. Dette gjør det utfordrende med tanke på tilrettelegging av timer – da mye tid går med til opprigg/nedrigg av utstyr. I Kulturbygget Slipen er Kulturskolen tiltenkt Norconsult for ulike aktiviteter; øvingsrom, bandrom, tegnesal og dansesal – noe som åpner for økt aktivitet og bedre kvalitet og tilrettelegging av undervisningen.

“Kulturhus er av stor betydning for Nordlands befolkning. De er samlingssted og arena for skapende virksomhet både før, under og etter bygging, og bidrar til økt bolyst.” Ingelin Noresjø,

FOTO: NFK

6

fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse - Fylkesrådet, februar 2016, sak 087/2016


C. Bibliotek Biblioteket på Rognan, i likhet med bibliotek over hele landet, er i stadig endring og utvikling. Mens utlån av bøker de siste årene har gått ned, går besøkstallene likevel opp. Biblioteket er blitt en viktig kulturarena og møteplass for alle aldersgrupper - et naturlig samlingspunkt for beboerne i kommunen. Det forventes at etablering i Slipen stimulerer til ytterligere vekst for biblioteket, bl.a gjennom flere kurs, arrangement av ulik art og folkeopplysning.

“Et satsingsområde er å få flere unge til å bruke og være på biblioteket, et nytt og samlokalisert bibliotek vil være bedre tilpasset deres ønsker og behov”

Kim Marion Mietinen. Biblioteksjef Saltdal Bibliotek

Biblioteket vil, sammen med kulturskolen, utgjøre daglig pulserende aktivitet i huset. Biblioteket er også en svært viktig lavterskelarena for opplæring i bruk av internett og data for de som ellers lett faller utenfor i den digitale revolusjonen.

“Bibliotekene skal gi tilgang til digitalt innhold, tilby digitale bibliotektjenester og drive aktiv formidling på nett. Formålsparagrafen i bibliotekloven er holdt teknologinøytral og ved siste lovendring ble det i forarbeidene presisert at både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen og formidlingsansvar for alle typer medier, er omfattet av loven”

Fra Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018

Saltdal bibliotek er helt avhengig av nye lokaler for å kunne henge med i utviklingen – lokalene i Kulturbygget Slipen skal utformes i tråd med Nasjonal bibliotekstrategi.

D. Kino Saltdal kommune har pr. i dag ingen permanent kino, men baserer sitt kinotilbud på Bygdekinoen. Visninger forgår i Rognan Samfunnshus, som er lite tiltalende og ikke hensiktsmessig for dette. I Kulturbygget Slipen legges det opp til en dedikert kinosal, som også kan brukes til annen aktivitet. Salen tenkes å være fleksibelt utformet slik at den kan brukes som møtelokale, til forelesninger, festlige tilstelninger mv. E. Saltdal Videregående Skole Saltdal Videregående skole, sammen med Nordland fylkeskommune, planlegger å starte et utdanningsløp rettet mot teknisk arbeid ved kulturinstitusjoner. Dette vil være den eneste utdanningen i sitt slag i Norge. Etableringen på Rognan står og faller med fasiliteter som er tenkt i forbindelse med Kulturbygget Slipen. Se kap. 9 F. Kor/korps/frivillig/lokale lag og foreninger Særlig med tanke på kor- og korpsvirksomhet, men også med tanke på annet frivillig organisasjonsarbeid, er det et stort behov for tidsmessige, tilpassede lokaler. Kulturbygget Slipen vil kunne romme denne type aktivitet på ulike måter, både med egne dedikerte lokaler og i sambruk med andre. G. Slipen Scene Selve hjertet i huset, Slipen Scene, beholdes i stor grad som i dag, men det tilrettelegges for stor fleksibilitet i tekniske løsninger slik at salen kan fremstå både som stor konsertarena for “ståkonserter”, og som en noe mindre klassisk teatersal med amfi (ca 300 plasser). Dette vil åpne for en langt større bruk enn i dag, med nye spennende uttrykk. Det har vært viktig å ta vare på sjela, noe vi gjør gjennom å ivareta det “rå” industrielle uttrykket salen har innvendig, samtidig som moderne teknologi kommer inn. Også eksteriøret på eksisterende bygg vil være synlig “inne” i den nye delen som omslutter dagens bygg. H. Sammenprosjektet Sammenprosjektet er tiltenkt lokaler i Liengnaustet og i den nye administrasjonsdelen – m.a.o blir aktiviteten samlet rundt det nye torget som etableres ved ny hovedinngang/ Liengnaustet. I. Ungdomsklubb Ungdomsklubben skal kunne etablere sin aktivitet i ulike deler av bygget; kinoen, biblioteket, Slipen Scene, øvingslokaler mv. Det er i tillegg satt av egne arealer i Liengnaustet for ungdomsklubben. J. Publikumsservice, gangareal, teknisk Dette er arealer som er “en dyd av nødvendighet”. I forbindelse med behovsanalysen er det kommet fram klare ønsker og føringer om enkle adkomster og trivelige, lyse publikumsarealer. Det er lagt vanlige normer til grunn for størrelsen av disse arealene.

7


Brukergruppe A Administrasjon

B Kulturskole

C Bibliotek

D Kino

E Saltdal VGS

F Kor/korps/frivillig

G Slipen Scene (inkl. Blåfrost)

H Sammenprosjektet/ utleie I Ungdomsklubb

J Publikumservice Gangareal Tekniske rom

8

nr

Type Rom

1-20 21 22 23 24 25

Kontorer (celle) Arkiv kulturadm. Lager Møterom Personalrom/spiserom m/kjøkken Kopi/print rom

1-4 5 6 8 9 11

øvingsrom Grupperom/Bandrom Tegnesal Dansesal Lager, dansesal Lager Instrument/noter

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Utlånsareal/ hylleplass voksen Barne-og ungdomsavdeling Lokalsamling voksen Tidsskrifter/ aviser Lese/studie/ gruppearbeidsplasser Arrangementsareal Skranke/ veiledning Magasin Kontor/ nærmagasin Teknisk utstyr Publikumstoaletter Kontorer (celle)

1 2

Kinosal 150 seter Maskinrom

1 2 3

Klasserom Kontrollrom/studio Lager

1 2

Korps : Øvingsrom Lager

1 2 3 4 5 6 7-8 9-10

Storkjøkken Bar Sal med skyvbart amfi 350 sitteplasser Innlast/serviceareal Lager Greenroom Garderober Garderober

Totalt

Totalt

Totalt

Totalt

Totalt

Totalt

Totalt

antall

nto m2

nto Tot. m2

nto H=

20 1 1 1 1 1

8 30 30 20 20 10

160 30 30 20 20 10 270

2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5

4 1 1 1 1 1

20 40 60 120 20 40

80 40 60 120 20 40 360

2,5 2,7 2,5 4

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 3

245 180 15 25 55 25 20 30 30 10 5 8

245 180 15 25 55 25 20 30 30 10 5 24 664

1 1

210 5

210 5 215

1 1 1

40 15 50

40 15 50 105

1 1

175 45

175 45 220

1 0 1 1 1 1 2 2

50 50 690 100 150 50 20 8

1 1

100 20

100 20 120

50 0 690 100 6+ 150 50 40 16 1096

1 2

Lager/utleie Opphold

1

Ungdomskklubb

1

1 2 3 4 5 6 7 9

Foajé/kafé Toaletter ansatte Toaletter kulturskole Toaletter besøkende Innganger Gangareal BK, teknisk rom ol. Trappekjerne m. heis og trapp

1 1

100

100

1 1

50

50 0

Totalt

Totalt

150

SUM

3200

SLIPEN_KULTURHUS I SALTDAL_21.11.2017

5,5


3. TEKNISK ANALYSE AV EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE Eksisterende bygningsmasse som huser deler av funksjonene byr på store utfordringer. Det er gjort flere analyser av eksisterende bygningsmasse. På bakgrunn av dette gjøres følgende vurderinger:

3.1 DRAGESLIPEN/SLIPEN SCENE Hillcon, som gjorde den første rapporten med tanke på en oppgradering av “Drageverftet” i 2011, konkluderte allerede da med at “byggene generelt bærer preg av tidligere industrivirksomhet og manglende vedlikehold”, dette på bakgrunn av enkle undersøkelser/befaring. Vi har nå gått grundigere inn i denne materien: Cowi har, på oppdrag fra Saltdal kommune byggforvaltning, laget en tilstandsrapport som ble mottatt 27.05.17. På bakgrunn av denne rapporten og ytterligere undersøkelser er hovedkonklusjonene: • Nødvendige tiltak vil være så omfattende at det må betraktes som en hovedombygging, noe som utløser nye energikrav og dagens tekniske krav (TEK) vil måtte legges til grunn for all prosjektering. • Administrasjonsdelen vil på grunn av den dårlige bygningsmessige tilstanden kreve omfattende istandsetting, og i tillegg vil det bli særdeles utfordrende å klare å oppfylle TEK på en hensiktsmessig måte. Med tanke på tekniske anlegg som følge av krav i TEK er takhøyden i etasjene en særlig utfordring, og det samme gjelder øvrige konstruksjoner. Det vil ikke være hensiktsmessig og regningssvarende å gjøre ombygginger/utbedringer av denne delen av eksisterende bygg. Administrasjonsdelen anbefales revet. Dette er lagt til grunn i arbeidet med “Kulturbygget Slipen” • Søyler i verkstedbygget, konstruksjoner i og over kjeller og fundamentering virker for å ha god tilstand og ha kapasitet til å kunne tåle belastningen fra tiltenkt bruk. Byggets avstivning må imidlertid ses på mere detaljert.

• Yttervegger må etterisoleres, dører og vinduer byttes, tak må etterisoleres samt gulv på grunn må isoleres. • Det bør vurderes om alle eksisterende yttervegger rives og erstattes med ny. Cowi mener det ikke vil være stor kostnadsmessig forskjell mellom tilleggsisolering, ny værhud og evt. en ny oppbygd komplett fasade (noe avhengig av materialbruk). • Takkonstruksjonen i Slipen (bjelker og plater) må påregnes skiftet eller forsterket. Omfattende utbedringer må til. Sagt med andre ord: Det må til omfattende arbeider med store investeringer om Slipen fortsatt skal kunne fylle funksjoner som bygget har i dag.

3.2 ROGNAN SAMFUNNSHUS OG KINO I november 2012 leverte konsulentselskapet Rambøll en tilstandsrapport på Rognan Samfunnshus. Her anslås det at nødvendige strakstiltak har en kostnadsramme på omlag 2,5 millioner, mens en større oppgradering (med nødvendig tilbygg, beskrevet i rapport) vil kreve investeringer på i overkant av 6 millioner kroner (2012). Det er ikke gjort nærmere undersøkelser etter dette, men flere brannsikrings-tiltak er nå underkjent og må utbedres. Det forventes for øvrig at en tilsvarende rapport i dag nok ville konkludert med større kostnader. Sagt med andre ord: Det må til omfattende arbeider med store investeringer om Rognan samfunnshus fortsatt skal kunne fylle funksjoner som bygget har i dag.

3.3 JERNBANEGATA 3 Bibliotek, kulturskole, kulturadministrasjon, sammenprosjektet, frivillighetssentralen: Det er ikke gjort teknisk analyse av bygningsmassen

• Øvre del av ytterveggene er i generelt dårlig tilstand. Lekkasje, forvitring og frostsprengning har skadet Lecaveggene så mye at det anbefales at de rives og gjenoppmures i øvre del. I tillegg må alle vinduer og dører byttes samt at porter bør rives og erstattes med yttervegg. Dagens yttervegger er i tillegg kun malt direkte på upusset Leca. Dette er lite heldig mhp. fuktinntrenging og frostskader i veggen. Ytterveggen må derfor få en ny værhud.

9


10


11


4. “KULTURBYGGET SLIPEN” - KONSEPT Tind Arkitektur AS har stått for den arkitektfaglige delen i skisseprosjektet, og har i samarbeid med Kulturteknikk AS utarbeidet det foreliggende konseptet. Ved utviklingen av konseptet er det flere forhold som ligger til grunn: • Reguleringsmessige forhold De aktuelle byggene står på eiendommen gnr 43 / bnr 94 i Saltdal Kommune og er i all hovedsak regulert til industriformål. De reguleringsmessige forholdene anses ikke å være til hinder for en realisering av prosjektet. Riktignok må det gjøres endringer i f.eks reguleringsplan, men kommunen anser at dette er et arbeid som uansett må gjøres for området, uavhengig av om det blir en realisering av prosjektet. Saltdal kommune eier tomt og eksisterende bygningsmasse, og dermed vil heller ikke det skape utfordringer. • Havnivåstigning Kystkommuner er pålagt å innta en aktiv holdning til havnivåstiging og stormflo både for eksisterende bygninger og ved nybygg som ligger i aktuelt område. Ved ny utbygging krever plan- og bygningsloven at all bebyggelse skal være tilstrekkelig sikker. Gjennom helhetlig ROS (Risiko og sårbarhetsanalyse) kan det for eksempel avdekkes farer knyttet til havnivåstigning, stormflo og bølgehøyder. I kommunens plan for oppfølging

12

(jf. § 3a i Forskrift til kommunal beredskapsplikt), kan anbefalte tiltak følges opp i kommunens arealplaner, for eksempel som grunnlag for fastsettelse av arealformål, hensynssoner og bestemmelser. Her kan man også vise til behov for videre detaljanalyser, undersøkelser og særlige tema til ROS-analyser, for nærmere kartlegging i utbyggingsplaner for både areal- og reguleringsplaner. Saltdal kommune er klar over problemstillingen, som ble tatt opp av prosjektet i møte 21.08.17, og kommunen vil følge opp dette i forbindelse med utarbeidelse av evt ny arealplan, reguleringsplan mv.

Konseptet som er valgt anses ikke å komme i konflikt med evt nye krav i denne sammenhengen, gjennom at vi har SLIPEN_KULTUR valgt å legge all ny bygningsmasse på samme kote som hovedplanen for dagens verkstedhall. • Forurensede masser Det forventes at det finnes forurensede masser på siden av og nedenfor eksisterende bygningsmasse. Forurensede masser må fjernes og erstattes dersom de berøres av utbyggingen. Ved valg av konsept har vi prioritert å berøre massene rundt verkstedhallen minst mulig, slik at det meste av massene kan ligge urørt.


1:200/

Selv om utbyggingen ikke utløser behov for utskifting av forurensede masser vil vi likevel anbefale at dette forholdet utredes nærmere dersom prosjektet skal realiseres. Pålegg om å undersøke grunnforholdene ble gitt av Fylkesmannen i 2008 (kilde: HillCon, 2011). • Bygningsmessig tilstand for eksisterende bygningsmasse Den tekniske tilstanden for eksisterende bygningsmasse er gjennomgått i eget kapittel (kap.3). Ved valg av konsept har vi vektlagt følgende anbefalinger fra rapporten vedr. Kulturbygget Slipen: - Administrasjonsbygget bør rives

RHUS I- Ny SALTDAL_21.11.2017 værhud må etableres og det er behov for ny isolasjon og nye vinduer og porter

- Eksisterende vegger må avstives og rehabiliteres Ved at vi velger å legge ny bebyggelse rundt bygget, på alle fire sider, klarer vi å oppfylle disse anbefalingene gjennom nybyggets konstruksjoner, og vi får løst utfordringene rundt dette på en veldig kostnadseffektiv måte. Dette er for øvrig tiltak som uansett må gjøres uavhengig av om prosjektet skal realiseres eller ikke.

• Romprogram Romprogram og funksjonsbeskrivelser har vært førende gjennom at vi har søkt å finne best mulige løsninger for brukernes ønsker og behov vedr. f.eks logistikk, sambruk, behov for dagslys etc. Dette er både med tanke på ansatte, publikum og andre aktuelle brukere. • Materialvalg En viktig del av konseptet er bruken av glass i fasaden mot det nye torget som vil være publikums hovedadkomst. På denne måten ivaretar vi synligheten av fasaden i dagens verkstedhall som vi anser som “sjela” i prosjektet. I tillegg til glass er det tenkt utstrakt bruk av tre, noe som er inspirert av båtbyggertradisjonen og tilgangen på tre i Saltdal. • Utomhus Det er to forhold som er vektlagt vedr. utomhusarealene: Kommunikasjonen mot sentrum gjennom etableringen av et torg i området mellom Kulturbygget Slipen og Liengnaustet (som er innlemmet i prosjektet), samt tilrettelegging for et evt. båtmuseum el.l på sjøsiden av prosjektet. Begge disse forholdene anser vi som viktige for å skape “liv” i området, samt at vi tilrettelegger for tilgjengelighet i Rognanfjæra.

13


5. EIERSKAPSMODELL OG LOKAL MOBILISERING 5.1 KOMMUNEN SOM EIER Det synes være bred enighet om at Saltdal trenger en ny moderne kulturarena, også som en viktig del av utviklingen av kommunesenteret. Basert på erfaringer fra nye kulturbygg de siste åra kan det synes å være en forutsetning for bred mobilisering, sponsoravtaler og noen tilskuddordninger at eierskapet er kommunalt eller ideelt, at kommunen er den sentrale aktøren og tar hovedansvaret. I slik mobilisering for viktige fellesprosjekt, er det ofte like viktig hvem som spør og hvordan utfordringen blir gitt, som hva formålet er. Det handler om å finne måter der flere/mange kan bidra ut fra interesser, engasjement og evne. Det bør være et mål at tilskudd, gaver og sponsoravtaler er sikret før endelig vedtak om byggestart. Videre kan det , basert på erfaring fra andre steder, se ut som at det er en fordel at prosjektet nettobudsjetteres fra kommunens side. Dette synes å være et felles problem for noen kommuner som prinsipielt benytter bruttobudsjettering av byggeprosjekter. Bruttobudsjettering reduserer lett mye av motivasjonen for kreativt og engasjert arbeid for å skaffe eksterne tilskudd også for kommunale prosjekter. Det er av regnskaps- og skattemessige årsaker vanlig å skille mellom: A) Sponsing fra næringslivet: Sponsoravtaler utformet slik at de kan utgiftsføres i regnskapet reduserer kostnaden for bedriftene. Noen velger å kombinere kjøp av ideell aksjekapital (som ikke gir fradragsrett ved innbetalingen) og sponsoravtaler. B) Ideelle midler fra enkeltpersoner, ideelle stiftelser og organisasjoner: Gavebrev, ideell aksjekapital, tilskudd fra stiftelser og lignende. Viktig er det også å tenke på både byggekostnader og kultur-tilbud i arbeidet med sponsoravtaler. Alt bør ikke ”tas ut” til realisering av bygget, det er viktig at samarbeidet også sikrer en god drift og gode kulturtilbud og aktiviteter. De siste 10 årene har mange kulturhusprosjekt omkring i Norge vist at det er fullt mulig å skaffe sponsorer og ideell finansiering på ulike måter for å realisere kulturbygg som et viktig infrastrukturtiltak i lokalsamfunnet. Eksemplene nedenfor viser at de fleste kommuner og tettsteder som arbeider med slike prosjekter ikke har tunge enkeltaktører som går inn med mange millioner hver, men ulike aksjoner har ført til at mange har bidratt

14

Eksempler: • Haram kommune, Ingebrigt Davik Huset (2006) 15,0 mill kroner i gaver fra vassverk (privat A/L) sanitetsforening, enkeltpersoner og næringsliv. To hjørnesteinsbedrifter sponser i tillegg ungdomstilbudet i huset med 300.000 hver i tre år. • Lofoten kulturhus, Svolvær: (2009) Eid av ideelt selskap med 10,6 mill. i innsamlet ideell kapital. • Kulturfabrikken Sortland: (2014) 15 mill. kr i sponsoravtaler og gaver. Det meste som femårige sponsoravtaler som gir 15.000 kr pr. fast stol i salene. • Kulturbadet, Sandnessjøen: (2015) Sponsoravtaler med verdi på mer enn 10 mill. kr over 5 år. Sponsorene tar ansvar for renter og avdrag for et lån på 30 mill. kr de 6 første driftsårene. Andre steder har tunge næringslivsaktører inn med store enkeltbeløp. Eksempler: Bølgen, Larvik ( 40 mill. + tomt fordelt på to givere), Oseana, Os (ca. 60 mill. fra en giver) .


5.2 OPS OFFENTLIG-PRIVAT-SAMARBEID For kommersielle OPS prosjekter er det vist seg nesten umulig å arbeide frem sponsoravtaler. Årsaken ser ut til å være at det alltid vil være usikkerhet om hvor tilskuddet faktisk havner på kort og lang sikt når bygget er et kommersielt privateid utleieobjekt. Om leieavtalene er langsiktige og kommunen garanterer for at kulturtilbudene driftes, er det derimot mulig å søke spillemidler til kulturbygg og tilskudd fra bl.a Musikkverkstedordningen (MVO) o.l. Men slike søknader krever ekstra engasjement i en travel hverdag på kulturkontoret og prioriteres helst ikke SLIPEN_KULTURHUS SALTDAL_21.11.2017 dersom tilskuddet ikke vil gi noenI direkte effekter for realisering av eller bedre kvaliteter i kulturhuset. Fana kulturhus er gjennomført som en tradisjonell OPS/ leieavtale med privat utbygger. I ettertid ser en at det kan være sammenhenger mellom dette og følgende:

• Ingen sponsorinntekter, gaver, tilskudd fra stiftelser eller lokal mobilisering i kulturlivet for økonomi til bygging av kulturhuset • Ingen tilskudd fra spillemidler til kulturbygg / fylkeskommunen, Musikkutstyrsordningen (MUO) eller Kunst i offentlig rom (KORO) Mange kommuner har de siste årene redusert bruken av OPS. Den viktigste årsaken er trolig det ekstremt lave rentenivået for kommunale lån. I dagens situasjon vil ”vanlig” OPS gi en betydelig økning i den delen av husleien som er knyttet til årlig rentekostnad. Dette var helt annerledes da renten for lån på kommunale vilkår var på 7 – 8 %. Da utgjorde merkostnaden med OPS for finanskostnadene en forholdsmessig langt mindre andel av årlige leiekostnader. Mulighetene for å ta inn dette ved effektivisering på andre områder var da langt større enn nå for en privat utbygger.

15


5.3 OPIS OFFENTLIG-PRIVAT-IDEELT-SAMARBEID: KULTURBYGGET SLIPEN SOM EIENDOMSSELSKAP - MED FINANSIERING PÅ KOMMUNALE VILKÅR For å mobilisere Saltdal til det felles løftet en slik satsning vil være, kan en god løsning være å arbeide videre med å etablere et ideelt aksjeselskap i samarbeid mellom kommune, næringsliv og organisasjoner som skal reise ideell egenkapital og være eier av bygget. Dette vil kunne gi mest mulig kulturbygg for Saltdal til lavest mulig årlige kostnader for kommunen. Kommunen skal ha minst 50% av egenkapitalen. Vi kaller dette for et offentlig-privatideelt-samarbeid (OPIS). Dette legger til rette for: • en løsning der kommunen fastsetter hvilken netto årskostnad og risiko kommunen kan ta for prosjektet og utfordrer aktører i Saltdal til å medvirke til et best mulig prosjekt innenfor disse rammene • mobilisering av ideell kapital og sponsorer i Saltdal • lokalt nærings- og kulturliv kan bidra med kompetanse. Ingen kan få utbytte fra selskapet, men mange vil få engasjementet tilbake gjennom et enda mer attraktivt Rognan. • å jobbe med eksterne tilskudd både offentlige og private f. eks. sparebankfondene og ulike “velgjørere” Kommunen gir eiendomsselskapet garantiramme for lånefinansieringen slik at denne kan gjøres i f. eks. Kommunalbanken. Så lenge selskapet er ideelt og kommunen har majoritet, har slike garantier formelt vært uproblematiske å få godkjent av fylkesmannen i andre prosjekter. Kommunen kan i en slik garanti også gi føringer for låneopptaket f. eks. om hele eller deler av dette skal ha fastrente i en periode for å redusere risiko. Vi legger til grunn at kommunen beslutter å realisere Slipen (organisasjon og bygg) gjennom Offentlig- privat-ideelt-samarbeid (OPIS). Privat eierskap gir gjerne redusert risiko for overskridelser ved byggeprosjektet og mer forutsigbare forvaltnings- driftsog vedlikeholdskostnader for bygg (FDVU). Erfaringene er gode med å etablere ideelle eiendomsselskap med kommunen som største aksjonær som eier for kulturhus. Prosjekt i Rauma(Åndalsnes), Molde, Vågan(Svolvær), Sortland og Stjørdal er organisert slik. Erfaringene viser fordeler som: • God medvirkning fra næringsliv både i form av økonomi, kompetanse / engasjement og nettverk • Bedre grunnlag for mobilisering enn ved kommunalt bygg

16

• Effektiv styringsstruktur og prosjektoppfølging gjennom AS-formen sammenlignet med f. eks. stiftelser. Gjennom etablering av et aksjeselskap som ideelt selskap, med kommunen som hovedaksjonær, kan et næringsliv i Saltdal som ønsker utvikling av regionen bidra både med økonomi og kompetanse for gjennomføring av prosjektet. En forutsetning for realisering etter en slik modell er at kommunen er en aktiv pådriver i prosessen og setter av ressurser for utviklingsarbeidet f. eks. en prosjektleder. Kultur- og næringsliv i Saltdal vil være viktige medspillere, men kommunen og selskapet må ha kapasitet til å lede og gjennomføre arbeidet både med byggeprosjektet, sponsoravtaler og andre eksterne tilskudd. Kommunen må inn med noe egenkapital i utviklingsfasen av prosjektet.

KULTURBYGG OG MERVERDIAVGIFT

Best mulige løsninger for merverdiavgift for bygg og drift utgjør for kulturbygg mer enn tilskudd fra spillemidler, utsmykkingsfond, musikkutstyrsordningen m.m. Kulturmoms ble innført fra 01.07.2010, men gjeldende bare for deler av kulturområdet. Dette er negativt for bygge- prosjekter isolert sett, da lav kulturmoms på 8% ville gitt fullt fradrag for 25% inngående mva. for bl.a. lokaler for konserter og scenekunst. Refusjon av mva. for bygg for disse funksjonene må derfor fortsatt kun forholde seg til kommunenes kompensasjonsordning etter særlov. For Kulturbygget Slipen bør det være realistisk å oppnå enten fradrag for inngående mva. eller kompensasjon for minst 90 – 95 % av merverdiavgiften. Eierskap i et ideelt AS med langsiktig leieavtale med kommunen synes ut fra innhenta erfaringer å få noe bedre løsninger for mva. enn rent kommunale bygg. Tidlig og god dialog med kommunerevisjonen og Skatteetaten er viktig for best mulige løsninger for et ideelt prosjekt. Denne vurderingen og konklusjonen vil ikke bare gjelde byggekostnadene, men også driftsutgiftene fremover. Det gjør det ekstra viktig å gjøre riktige valg. Det at lokalt kulturliv bør ha meget gunstige leie, er også det beste for kompensasjon for merverdiavgift for bygg og drift. Innhentede opplysninger fra nye Fana kulturhus, viser at full mva.-kompensasjon skaper begrensinger for inntekter ved utleie. Dette bør kommunen søke å unngå for Slipen ved at en for bibliotek, øvelokaler m.m. får full kompensasjon, mens en for salene legger opp til delvis refusjon for økt egeninntjening på drift. Noen stikkord om de ulike kulturhusprosjektene vi kjenner best til når det gjelder merverdiavgift:


Lillestrøm Kultursenter AS (2006) Regionalt kulturbygg nedre Romerike bygd og eid av ideelt AS som hadde 90% privat eierskap i planleggings- og byggefasen, men som Skedsmo kommune seinere har overtatt. Oppnådde 100% mva. refusjon ved forhåndsregistrering etter forskrift 117 ved følgende kjede: 1) Ideelt AS bygger 2) Kommunen leier 100% 3) Kommunen setter driften bort til en ideell stiftelse i kulturlivet uten leie og med driftsstøtte i tillegg. 4) Denne stiftelsen driver betydelig grad av kommersiell utleie. Se: www.lillestrom-kultursenter.no Oppdal kulturhus (2007) Kommunalt eid regionalt kulturbygg/ ombygging av samfunnshus med: Kultursal, kinosal, flerbrukssal, galleri, bibliotek, kiosk/ servering, kulturskole/ kulturverksteder/ ungdom og folkebad. Driftes av kommunalt foretak Oppdal Kulturhus KF. Oppnådde refusjon/fradrag for inngående mva. for 93% av byggekostnaden. Dette ut fra en vurdering av graden av utleie på de delene som ikke er pliktige eller undervisning, først og fremst kultursal og flerbrukssal. Fikk aksept for å beregne % utleie som ikke gir rett til kompensasjon i disse lokalene ut fra 24 timer i døgnet 365 dager i året dvs. 8760 timer. Oppdal engasjerte nasjonal spisskompetanse på området og fulgte råd om å akseptere en deling på bakgrunn av Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004 pkt. 3.4. Se også: www.oppdalkulturhus.no Rauma kulturhus, Åndalsnes ( 2008) Bygd og eid av det ideelle selskapet Rauma kulturhus AS, 50% eid av Wenaasgruppen AS og 50% av Rauma kommune. Inneholder: Kultursal, kinosal, bibliotek og øvingslokaler for kulturskolen. Kommunen leier bygget 100% av AS-et og kommunen stiller huset gratis til disposisjon for driftsforetaket Rauma kulturhus KF. Foretaket har leieinntekter fra arrangører, mens hotellet som kulturhuset er bygd inntil ikke betaler leie, men en mindre andel av driftsutgifter for bygget. Selskapet Rauma kulturhus AS oppnådde 100% fradrag for inngående mva. etter god dialog med fylkesskattekontoret. Se også: www.raumakulturhus.no

KONKLUSJON:

1. De erfaringene vi har hentet inn, tyder på at prosjekter eid av ideelle aksjeselskaper med kommunen som medeier og 100% leietaker, enklere oppnår opp mot 100% refusjon enn kommunale bygg. Dette etter søknad fra eierselskapet om forhåndsregistrering etter forskrift 117 til mva. loven basert på inngått leieavtale med kommunen. 2. Lokaler utleid 100% til kommunen for bibliotek, kulturskole, voksenopplæring, ungdomsklubb, frivilligsentral får fradrag for inngående mva. ut fra inngått leieavtale med kommunen. Selskapet fakturerer til kommunen med mva. og kommunen får mva. kompensasjon etter særlov. Det samme gjelder lokaler for kulturadministrasjon. 3. Lokaler for utleie til virksomhet med pliktig omsetning (f.eks. servering) får fradrag for inngående mva. på bakgrunn av inngått avtale om utleie. 4. For utleie av kultursaler til ”kommersiell virksomhet” og lokalt kulturliv der leieprisen er mer enn ”symbolsk” (Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004), synes det ligge en grense på utleie på ca. 870 timer i året om en skal ha full kompensasjon for mva. For Slipen bør en derfor for kultursalene legge til grunn en forholdmessig kompensasjon for mva. for disse arealene, for å unngå store begrensninger på kommersiell utleie. 5. Tidlig og god dialog med kommunerevisjon og skatteetaten synes viktig. Prosjektet må be om råd om hvordan ting bør organiseres og avtales for å komme best mulig ut sett fra kulturhusets side. I flere prosjekter vi kjenner til, har kommunene brukt private revisorselskap til å kvalitetssikre ”veien” mot optimal mva. –løsning. Disse utredningene har så langt bekreftet våre konklusjoner.

17


18FOTO: JØRGEN HOLST


6. KOSTNADER OG MÅL FOR FINANSIERING 6.1 KOSTNADSOVERSLAG FOR BYGGET Slipen scene har, slik det framkommer i skisseprosjektet, en ramme på 3200 m2 netto programareal, hvorav 1290 m2 er i eksisterende bygg. Når trafikkareal, tekniske rom, konstruksjoner mv legges til får vi et bruttoareal på 5 520 m2 Hva koster et kulturbygg? Det er særdeles variabelt hva et kulturbygg koster (pr. m2 gulvflate). I tabellen framgår kostnader ved ulike bygd reist de siste årene:

Hamar Kimen Buen, Mandal Flammen, Nittedal Longyearbyen Åsane Turneteatret i Trøndelag Plassen, Molde Bølgen, Larvik Kuben, Grong Voss Lofoten kulturhus Lørenskog hus Fana

Kostnad

m2

kr/m2

697 000 000 717 000 000 190 000 000 175 000 000 50 000 000 175 000 000 100 000 000 190 000 000 150 000 000 141 000 000 96 000 000 70 000 000 242 000 000 125 000 000

15000 15700 4500 4500 1395 5000 2900 6000 5000 5500 4500 3860 15100 8500

46 467 45 669 42 222 38 889 35 842 35 000 34 483 31 667 30 000 25 636 21 333 18 135 16 026 14 706

inkl tomt, infrastr inkl tomt, infrastr (inkl alle tillegg) inkl tomt, infrastr inkl tomt, infrastr inkl tomt, infrastr inkl tomt, infrastr (rehab 2 000 m2, nytt 3 500 m2) (hovedsakelig nytt, litt rehab) uten fundament/grunn (kultur/kontor) (Rehab og nytt 50/50)

Kuben på Grong åpnet i 2017, og bygget er en blanding av ombygging/rehabilitering og nybygg. Størrelsen er sammenlignbar med Slipen, noe som også gjelder Bølgen i Larvik og Plassen i Molde.

Et kostnadsoverslag for Slipen, basert på erfaringstall fra andre bygg, vil derfor være fornuftig å sette til ca. kr. 30 000/m2 i snitt for nybygg og ombygging, inkludert tekniske installasjoner. Alle summer er eks. mva.

19


kr/m2 m2 Tekniske anlegg 8 000 5520 Bygg, nytt 25 000 4230 I SALTDAL_21.11.2017 Bygg,SLIPEN_KULTURHUS eksist 12 000 1290 SNITT

SUM 44 160 000 105 750 000 15 480 000 165 390 000

30 000

Anbudsprisene på slike totalentrepriser er for tiden svært lite forutsigbare med store regionale variasjoner. Endelig kostnad kan derfor ikke settes før etter en evt. anbudskonkurranse er gjennomført.

6.2 ET MULIG MÅL FOR FINANSIERING Det vises til mulighetsstudien (Prosjekt Slipen Scene 2014) kap 6 – prinsippene som er skissert der gjelder i stor grad fortsatt. Slipen har en brutto kostnad på kr. 165 mill. Dersom man velger å lånefinansiere det meste, jfr oppsett nedenfor, vil dette gi en kapitalkostnad for kommunen på kr. 3,9 – 5,1 mill pr. år (nov. 2017). Dette forutsetter organisering av eierskapet, sponsoravtaler, gaver, eksterne tilskudd som foreslått her. Videre må det gis kommunal garanti for lån i for eksempel Kommunalbanken. En vesentlig del av utgiftene vil kunne dekkes av inntekter i form av utleie (Saltdal VGS), og også innsparinger vedr utgifter til andre bygg/lokaler kommunen leier i dag må regnes inn. Om kommunen eller andre reiser større egenkapital vil behov for låneopptak reduseres, og årlige kapitalkostnader vil reduseres.

20


Post A

B

C

Note

A) OPIS mill. NOK

B) OPS Mill. NOK

Spillemidler / fylkeskommunalt tilskudd

15,0 10,0

2,0

1

Musikkutstyrsordninga, øvingsfelleskap

1,5

0,5

2

KORO, utsmykkingsmidler

0,5

0

3

Tilsagn midler til heis

1,0

0

4

Sum eksterne tilskudd

13,0 18,0

2,5

Div fond/stiftelser

10,0

0

5

Aksjer

10,0

0

6

Sponsor

10,0

0

7

Sum egenkapital

30,0

0

Sum ekst. tilskudd og egenkapital

48,0

2,5

Låneopptak Kommunalbanken alternativt grunnlag husleie OPS

117,0

162,5

Sum finansiering

165,0

165,0

Årlig kapitalkostnad med dagens 10 års fastrente i Kommunalbanken (3%, annuitet og 40 års avdragstid) Leie OPS 6%

5,1

9,9

Årlig kapitalkostnad med dagens flytende rente i Kommunalbanken (1,5%, annuitet og 40 års avdragstid) Leie OPS 6%

3,9

9,9

Eksterne tilskudd

Sponsormidler, gaver og egenkapital

8

Noter: 1. Mål ut fra hva en har fått til i andre fylkeskommuner i sum spillemidler og fylkeskommunale midler til regional utvikling. Se eget avsnitt vedr. spillemidler og fylkeskommunalt tilskudd nedenfor. Det bør også kunne forventes tilskudd fra NFK i forbindelse med Saltdal vgs' nye utdanning. Se kap. 9 2. Se www.musikkutstyrsordningen.no tilskudd til kommunalt øvingsfellesskap i godt akustisk tilpassede øvingsrom 3. ”Kunst i offentlig rom”, se www.koro.no. Tilskudd til utsmykking ute og inne. 4. Blåfrost har fått tilsagn på kr 500 000 fra NFK og kr. 550 000 fra Sanitetsforeningen 5. Sparebankstiftelsen o.l 6. Kommunal aksjekapital, aksjer private og organisasjoner. Mulighetene kan være større enn 10 mill., men budsjetterer nøkternt. 7. Gaver fra private, kronerulling etc. 8. Etter lånekalkulator KLP kommunekreditt. Kommunalbanken har siste månedene gitt 10 års fastrente til lignende prosjekter på dette nivået. Grunnlag OPS oppgitt til 5,85% av BKB på bakgrunn av siste avtale for skolebygg. Avtaletid 25 år og gjenkjøp til 50% av byggekostnaden. NB! A. B. C.

Det er ikke tatt inn evt. støtte fra ENOVA med tanke på energieffektive løsninger og energitiltak i eksisterende bygg. Dette må utredes i hovedprosjekt. Det må kunne forventes store årlige innsparinger for kommunen som følge av avvikling av aktivitet i dagens lokaler. Det kan påventes vesentlige faste leieinntekter, se kap. 9.

21


6.3 SPILLEMIDLER OG FYLKESKOMMUNALT TILSKUDD Det har de siste årene skjedd store endringer når det gjelder spillemidler til kulturbygg og alt er nå desentralisert til fylkeskommunen, som også legger nivået på størrelsen. Samtidig har mange fylkeskommuner gått inn med egne midler eller regionale utviklingsmidler i større kulturbygg. Det er en trend at fylkene bruker de nye arenaene mye mer bevisst som verktøy i fylkeskommunens arbeid med samfunns- og kulturutvikling. Fylkestinget i Nordland vedtok i økonomiplanen for 2012 – 2016 at flere regionale kulturbygg skulle få 20 mill. hver i tilskudd i sum av spillemidler og fylkeskommunale bevilgninger. Det anbefales derfor at prosjektet utfordrer Nordland fylkeskommune til å bidra med midler ut over spillemidlene. Noen prosjekter som har fått tilsagn/tildelinger (utbetalt over flere år): Kulturfabrikken, Sortland 20 000 000 Narvik Torv 20 000 000 Kulturbadet, Alstadhaug 20 000 000 Sør-Helgeland kulturbygg, Brønnøy* 20 000 000 Meiereiet, Leknes 6 000 000 *søknad senere trukket

Fylkestinget behandlet retningslinjer for tilskudd til kulturbygg samt definisjon av regionale kulturbygg i sak FT-sak 067/14, og gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget understreker betydningen av kulturbygg for å gi rom for produksjon, formidling og opplevelser, og som ikke minst er viktige møteplasser for befolkningen. 2. Fylkestinget ber om at de nasjonale retningslinjene legges til grunn for tildeling av midler til kulturbygg. 3. Fylkestinget ser det som tilstrekkelig med ett regionalt kulturbygg i hver region, jfr Fylkesplan for Nordland 20132025. 4. Vurdering av bygg med status som regionalt kulturbygg legges fram for fylkestinget. 5. Maksimale satser for tildeling av kulturbygg fastsettes av fylkesrådet. 6. Tidligere vedtatte prioriteringer av regionale kulturbygg videreføres.

22


“For kulturlivet i regionene vil de regionale byggene bety utvikling av tilbudet i vertskommune og region. Fylkeskommunen kan få bedre lokaler for sin virksomhet, for blant annet bibliotek, teater, museum, musikk og galleri. Regionene vil utvikles med større tiltrekningskraft for innbyggere og økonomisk virksomhet. Ingelin Noresjø, fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse. Fylkesrådet, februar 2016, sak 087/2016

FOTO: JØRGEN HOLST23


24


7. ANBUDSKONKURRANSE – BESKRIVELSE AV MULIGE KONKURRANSEFORMER Planlegging og bygging av Slipen kommer inn under ”Lov om offentlige anskaffelser” (LOA) og ”Forskrift om offentlige anskaffelser” (FOA). Anskaffelsesregelverket legger føringer for anskaffelsesprosedyrene som kan brukes ved anskaffelser over terskelverdien, som for bygge- og anleggs-kontrakter er kr. 44 mill. ekskl. mva. Ved slike anskaffelser er det FOA del I og III som skal legges til grunn, og de tillatte anskaffelsesprosedyrene er: a) Åpen og begrenset anbudskonkurranse (FOA §13-1(1)) b) Konkurranse med forhandlinger (FOA §§14-3, 14-4) c) Konkurransepreget dialog (FOA §14-2) Endringene i LOA og FOA, gjeldende fra 01.01.2017, åpner for langt større bruk av forhandlet prosedyre for anskaffelser over terskelverdi. Tidligere var det forbudet mot bruk av forhandlet prosedyre svært strengt praktisert og unntakene var få. Nå er det ny åpning for bruk av forhandlet prosedyre ved nærmere angitte tilfeller. Å kunne gjennomføre anskaffelsen som konkurranse med forhandling anses som en absolutt fordel da dette vil gi muligheter for tilpasninger og foredlinger etter at tilbud er levert. Det vil imidlertid være kostnadskrevende for entreprenørene å delta i en slik konkurranse, og det er derfor nødvendig at kommunen tilbyr et vesentlig vederlag for å delta i forhandlingsprosessen og levere et ferdig utviklet prosjekt med pris. Kostnadene med dette vil imidlertid oftest “betale” seg ved at man får mere effektive, ønskede og tilpassede løsninger enn ved en konkurranse hvor det ikke forhandles. Oppdragsgiveren kan bruke konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring og konkurransepreget dialog dersom • oppdragsgiverens behov ikke kan oppfylles uten at det foretas tilpasninger i allerede tilgjengelige løsninger; • anskaffelsen inkluderer design eller innovative løsninger.

Dette innebærer bl.a at forhandlet prosedyre er mulig dersom design/ arkitektur er en del av oppdraget. Dvs. typisk for totalentrepriser. Dette gjør at «omveien» om konkurranse om «samspillkontrakt» ikke lenger er like interessant. Ut fra dette kan en kommune med et større kulturbyggprosjekt (over terskelverdi) invitere til kvalifisering for konkurranse med forhandling om totalentreprise som omfatter bl.a arkitektoppdrag og full prosjektering ut fra byggherrens rom- og funksjonskrav. Oppdragsgiver må kvalifisere minst 3 tilbydere. Ut fra forslaget om etablering av et ideelt selskap for prosjektet kan følgende være en aktuell fremdrift i forhold til LOA: 1. Kulturbygget Slipen AS etableres av kommunen og aktuelle medeiere. Egenkapital min. 10 mill. slik at prosjektutvikling frem til endelig beslutning kan gjennomføres uten låneopptak. 2. Styret gis en tung politisk og faglig sammensetting for å styre / lede. Næringslivet utfordres til å bidra også med kompetanse i styret. 3. Selskapet etablerer prosjektorganisasjon og utlyser “planlegging, prosjektering og bygging av “Kulturbygget Slipen” som totalentreprise, med plan og designkonkurranse inkludert. 4. Selskapet og en aksjonskomité arbeider med eksterne tilskudd, sponsoravtaler og gaver. 5. Utviklingsarbeidet frem til ferdig grunnlag for entreprise finansieres av egenkapital 6. Anbudsrunde etter LOA/FOA 7. Byggeperiode inkl. prøvedrift og overtakelse Det er gode erfaringer med slike prosjekter som totalentrepriser dersom funksjons- og kvalitetskrav for bygget er spesifikke, en har gode referanseprosjekter og en har en kompetent byggherreorganisasjon også med kulturbyggfaglig kompetanse.

25


KONSEPT

1. BEVARE EKSISTERENDE SLIPEN VERKSTEDHALL OG RIVE TILSTØTENDE 3-ETASJES KONTORBYGG.

4.PLASSERE FUNKSJONENE I NYBYGGET ETTER BRUKERENS BEHOV, BEHOV FOR DAGSLYS, UTSIKT OG SAMBRUK OG TOMTENS POTENSIAL.

8. DRIFTSMODELL

2. LEGGE NYBYGGET PÅ SAMME KOTE SOM 1 ETG. I VERKSTEDHALLEN. BRUKE EKSISTERENDE AKSESYSTEM SOM UTGANGSPUNKT FOR AKSESYSTEM FOR NYTT BYGG.

5. ETABLERE ET TORG PÅ SØRVESTSIDEN MOT SENTRUM, FORBUNDET MED FJÆRE VIA PASSASJEN MELLOM VERKSTEDHALLEN OG NAUSTET. LA FASADEN TIL EKSISTERENDE VERKSTEDHALL VÆRE SYNLIG GJENNOM BRUK AV GLASSFASADE MOT TORGET.

3. BYGGE RUNDT EKSISTERENDE BYGG SLIK AV DET BLIR HJERTET I PROSJEKTET. ET VOLUM I TO ETASJER PLASSERES MOT NORD OG VEST- DETTE FORHOLDER SEG TIL DEN LAVE BEBYGGELSEN LANGS FJÆRE. ET VOLUM I TRE ETASJER PLASSERES MØT ØST OG SØR- DETTE FORHOLDER SEG TIL HØYDEN PÅ VERKSTEDHALLEN.

6. PÅ BAKGRUNN AV BYGGETS PLASSERING I HISTORISKE ROGNANFJÆRA OG VERKSTEDHALLENS BETYDNING FORESLÅS DET Å ETABLERE ET UTENDØRS BÅTMUSEUM UNDER BIBLIOTEKET OG KINOEN OG VIDERE UT PÅ KAIA MOT NORD.

SLIPEN_KULTURHUS I SALTDAL_21.11.2017

Å samle mange ulike virksomheter og organisasjoner under en felles paraply med felles driftsorganisasjon har noen utfordringer. “Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får…” Erfaring fra andre steder viser at en god prosess med stor grad av involvering av de ansatte og tillitsvalgte i alle berørte virksomheter er helt avgjørende for å komme fram til riktig og vellykket organisasjonsform for drift. Det handler om å stimulere til kreativitet og åpenhet for alternative løsninger i en situasjon der en får helt nye muligheter og utfordringer. Ansatte involveres gjennom felles seminarer /verksteder der alle deltar, studieturer og deltakelse i arbeidsgrupper/brukergrupper på spesifikke områder. Dette arbeidet må selvsagt sees i sammenheng med øvrig organisasjonsutvikling i Saltdal kommune. Virksomheter som bør involveres for å bestemme driftsmodell: Saltdal kommune, Kulturadministrasjonen, Kulturskole, Kino, Bibliotek, Saltdal VGS, Blåfrostfestivalen. Bygging og drift av kulturhus er sett på som en nødvendig del av fellesgoder og infrastruktur i samfunnet - viktig i forhold til impulser, inntrykk, opplevelser og utvikling. Kulturhus er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt, men slike krav blir da heller ikke satt til andre tradisjonelle fellestiltak som utdanning og helse/ omsorg. Ingen store kulturhus i Norge, med unntak av de med store faste leieinntekter gjennom sambruk / utleiearealer (f.eks Bø, Sogndal og Tromsø), dekker kapitalkostnader på bygg gjennom driftsinntekter.

15 Hva skiller kulturhus fra annen kommunal drift? Drift av kulturhus er svært ulik de fleste andre kommunale driftsoppgaver:

• Besøk og aktivitet varierer sterkt på ulike tider av dagen, fra dag til dag og gjennom året. • Drifta vil ha frie inntekter fra konserter, utleie, salg av reklame i program osv., som er helt avhengig av tilbud, markedsføring, etterspørsel og salg. Det ligger en risiko på inntektssiden som få andre kommunale områder har. • Det meste av kulturaktiviteten skjer på kveldstid og i helgene, dvs. utenfor ”ordinær dagarbeidstid” etter det kommunale avtaleverket. • Huset skal også være åpent og i bruk på dagtid til utstillinger, kiosk/kafé/billettsalg, møter, kurs, informasjon, henvendelser til ”kulturbasen” m.m.. • Bygget vil ha avansert teknisk utstyr til lyd, lys, AV- og sceneteknikk som krever spesialkompetanse for å kunne utnyttes godt og trygt. • Samspillet med det frivillige kulturlivet setter ekstra krav til ledelse og driftspersonell i form av å være tilgjengelig og å kunne være koordinator, inspirator og medspiller i utviklinga av kulturlivet. • Huset skal også være et viktig aktivitetstilbud og en møteplass på dagtid for eldre, funksjonshemma og andre med fritid om dagen.

26


VIKTIGE SUKSESSKRITERIER FOR KULTURHUS

8.1 ORGANISASJONS- OG SELSKAPSFORM

Basert på flere undersøkelser og erfaringer fra flere nybygde kulturhus synes det å være bred enighet om noen sentrale suksesskriterier ved etablering av kultursenter:

Drift av bygg og kulturtilbud / formidling har normalt, i tillegg til kapitalkostnader, en netto driftskostnad for kommunen på mellom 1,5 og 4 mill avhengig av:

• At huset ligger slik til og har et tilbud i form av kafé, utstillinger, bredde i aktiviteter, fleksibilitet i saler, teknisk utstyr m.m., som gjør det til den viktigste møteplassen og kulturarenaen på stedet.

• ambisjonsnivå for kulturformidling og egen kulturproduksjon

• At huset fremstår med en klar og tydelig kulturpolitisk profil som favner hele bygda og er proaktive som kompetansemiljø på kulturformidling i samspill med kulturlivet.

• teknisk nivå for scene/ teknisk utstyr og drift av dette

• At daglig leder blir rekruttert i god tid før oppstart for å utvikle samspillet med arrangører, lokalt kulturliv og nasjonale turnéplaner frem mot åpningen (minimum 1 1/2 år før). Stillingen bør være på åremål.

• kommunal økonomi

• Oppstarten for kulturarenaen er særlig viktig for å få alle interessegrupper og aldersgrupper til å oppleve bygget som sitt, slik at ingen større grupper sier ”hva sa vi, det ble et hus for de andre og ikke for oss”.

Organisering, intern fakturering av tjenester og leie mellom rein kulturhusdrift og andre kommunale aktiviteter i huset er svært varierende. Intern leie kan gi driftsinntekter og netto driftsutgifter for et kulturhus slik at det som vises i budsjett / regnskap reduseres betydelig. Ulik praksis i de enkelte kommunene gjør det nesten umulig å operere med entydige erfaringstall for økonomi i kulturhus.

• At alle de kommunale funksjonene i huset ( inkl. f. eks. bibliotek og kulturskole) må utvikle et sterkt lag med felles profil og kulturfaglig engasjement og ansvar for de målsettingene huset har. • At ledelsen har en tilstrekkelig fri stilling, kompetanse, fullmakter og økonomi til å drive og utvikle programtilbud og aktiviteter • At teknisk ansvarlig (også er på plass i god tid før oppstart.) • At de økonomiske rammene for drifta er realistiske i forhold til planer og ambisjoner, og ikke ønsketenkning lagt opp for å få prosjektet vedtatt. • At huset ikke har faste leiepriser men spiller på lag med arrangører og kulturliv om samarbeidsløsninger og deling på oppgaver, risiko og ansvar, samtidig som huset sikrer god kvalitet i produksjon og markedsføring. • At det blir etablert et ”garantifond” eller lignende, som reduserer risikoen for leie av en ny arena for ideelle kulturarrangører. • Huset bør ha kapasitet til prosjektledelse og produsentansvar for å utvikle egne produksjoner i samarbeid med kulturarbeidere og kunstnere i og regionen.

• er kino integrert / ikke integrert

• størrelse på lokalsamfunn og region bygget skal tjene

• organisering, regnskap og økonomirutiner i den enkelte kommune

Når enkelte kulturhus driftsmessig har gitt avisoverskrifter om store økonomiske problemer, ser den vanligste årsaken ut til å være helt urealistiske økonomiske rammer fra kommunens side i driftsplanen som lå til grunn ved etableringen. Rundt omkring i Norge og Norden finner en mange ulike selskapsformer for drift av litt større / regionale kulturhus: Kommunal avdeling under kulturetat, egen resultatenhet, kommunalt foretak (KF), aksjeselskap (AS - ofte med ideelt formål), andelslag med begrenset ansvar (BA) eller stiftelse. Mange kommuner har lagt ned betydelige ressurser i valget av organisasjonsform. Valg av driftsmodell skjer etter et vedtak i kommunestyret og vil på mange måter avdekke ideologisk dissens i synet på kulturaktivitet og drift av kulturbygg. Skillet går ofte mellom de som mener kulturaktivitet og kulturbygg er et definert kommunalpolitisk ansvar og de som heller til privatisering og kanskje større søkelys på økonomi og inntjening.

27


I kommunalt aksjeselskap (AS) og selskap med begerenset ansvar(BA) kan tegning av aksjer brukes i samarbeidsmodeller med viktige aktører og til mobilisering av lokalsamfunnet for å gi kulturhuset bred forankring.

Særlig for KF: • Det er gjerne enklere for et eget foretak enn for en komSLIPEN_KULTURHUS SALTDAL_21.11.2 munal avdeling å være aktiv i forhold tilI samarbeid med næringslivet om sponsing, garantier og samarbeidsavtaler.

For et kommunalt foretak (KF) er kommunens økonomiske ansvar ubegrensa, selv om selskapet er fristilt med eget styre og daglig leder.

Ulemper ved et frittstående driftsselskap: • Selskapsformen kan gi anledning til kulturpolitisk ansvarsfraskrivelse fra kommunen om det kommer økonomiske overraskelser. (”Dette får selskapets styre ta seg av… det er ikke vårt problem..”)

Et frittstående driftsselskap med eget styre og egen økonomi synes ut fra dette å kunne ha mange fordeler: • Daglig leder og styre har alt ansvar og alle fullmakter mellom generalforsamlingene. • Gir fleksibilitet i forhold til avtaleverk og markedstilpassing som kulturhuset har behov for. • Daglig leder kan ha viktig støtte i et engasjert styre med kompetanse og gode kontakter i regionen. • Selskapet kan planlegge langsiktig, og eventuelt driftsoverskudd ett år følger selskapet videre. Særlig for AS eller BA • Kommunens ansvar er begrenset til faste avtaler om leier og tilskudd • Tegning av aksjer/parter kan brukes i samarbeidsmodeller med viktige aktører, og til mobilisering av lokalsamfunnet/ regionen for å gi kulturhuset brei forankring. Dette er ikke på tilsvarende måte mulig i en KF-modell.

28

• For sterkt søkelys på økonomi og overskudd • I et selskap med blandet eierskap blir politikere og saksbehandlere i kommunen inhabile, dersom de har styreverv i driftsselskapet. Dette gjør at informasjonsflyten mellom kommunestyre og kulturhusselskapet blir vesentlig svekka. For å sikre godt samspill mellom kulturetaten / avdelinga i kommunen og et eget selskap, bør både en representant for kulturadministrasjonen i kommunen og en sentral kulturpolitiker sitte i styret for driftsselskapet. I tillegg er det viktig med kompetanse både innen kulturformidling og økonomi.


• Det er en fordel at det kulturpolitiske ansvaret er fast forankra, og at kulturetaten / seksjonen i kommunen er direkte involvert i drifta.

“Kulturformidling krever kunstnerisk innsikt og frihet, handlekraft i ledelsen og topp service i alle ledd.” Paul Koch,

kulturhusgründer, Danmark

• Normalt mindre ansvar, fullmakter og fleksibilitet for de som har driftsansvaret til å kunne drive et ideelt selskap forretningsmessig og effektivt med langsiktig økonomisk planlegging. • Huset har normalt ikke et aktivt eget styre og lokalsamfunnet er mindre involvert i drifta. • Økonomiske overraskelser gjennom et år vil fort berøre andre poster i kulturbudsjettet, for eksempel de frie tilskuddsmidlene til kulturorganisasjonene. Dette vil være svært uheldig spesielt i en oppstartfase for huset. Eksempel: Kulturbadet, Sandnessjøen

PRIVAT DRIFT

KOMMUNALT AKSJESELSKAP - AS

Frittstående driftsselskap med eget styre og egen økonomi. Detaljert styrt gjennom aksjeloven. Eget rettssubjekt. Kommunen kan være eneaksjonær, men kommunen er ikke ansvarlig for selskapets forpliktelser. Eksempler: Harstad, Tromsø, Skien, Bø, Sogndal

SELSKAP MED BEGRENSET ANSVAR - BA

Drifta er mindre detaljert lovregulert i BA-formen (tidligere andelslag eller partslag) enn i aksjeloven, men vil ellers i praksis være relativt lik. Eksempler: Stranda og Surnadal.

KOMMUNALT FORETAK - KF

En driftsmodell der kommunens økonomiske ansvar er ubegrenset selv om selskapet er fristilt med eget styre og egen daglig leder. Selskap og leder har således begrenset ansvar. Ikke eget rettssubjekt. Kommunestyret er foretakets øverste organ og foretaket er en del av kommunens forvaltningsapparat. Et kommunalt foretak kan ikke gå konkurs. Eksempler: Lofoten Kulturhus, Kulturfabrikken Sortland

TRADISJONELL KOMMUNAL DRIFT

Drift av kulturhus som kommunal avdeling kan vise til gode erfaringer bl.a. i Tynset, Ål og Risør. I Tynset er kulturhuset bygd sammen med rådhuset, og kulturhuset / kulturetaten er samlokalisert. Bak Tynset kulturhus var en bred folkelig og politisk mobilisering. Disse byggene ble etablerte for mer enn 10 år siden, da alternative driftsformer var mindre vanlige enn i dag.

Dette alternativet finnes i Tønsberg og i Molde der hotellene drifter henholdsvis Oseberg kulturhus og Bjørnsonhuset i et samarbeid mellom kommunen. Disse prosjektene er ikke flerfunksjonelle kulturhus, men en storsal for konserter, teater og konferanser med mer. En skiller da gjerne mellom kulturfaglig programansvar og teknisk/ praktisk gjennomføring. Dette er ikke uvanlig i Danmark, der en også finner eksempler på at det kunstneriske ansvaret er ”privatisert”. Men også her synes denne løsningen i de få tilfeller den har vært benyttet, å være veldig personavhengig. Uansett er det snakk om betydelige overføringer fra kommunen til privat driver pr. år for drift av bygg og kulturtilbud. Privat drift av kafé i kulturhus er svært vanlig, men det har mange steder vært et problem å finne den rette driveren som gir stabilt tilbud over tid. Konklusjon Etter å ha studert og vurdert ulike selskapsformer for drift av regionale kulturhus, har vi kommet til følgende hovedkonklusjon: • Et frittstående selskap (AS, BA, KF) i en eller annen form er å foretrekke. • Personvalg i ledelsen, politiske/økonomiske rammevilkår og organisering av arbeidet, synes mer avgjørende enn valg av selskapsform. I denne omgang har vi valgt å ikke gå nærmere inn i driftsselskapets økonomi enn det som framkommer generelt ovenfor. Dette avhenger av en rekke faktorer, hvor omfanget prosjektet ender opp med er av største betydning. Se for øvrig mulighetsstudien (Prosjekt Slipen Scene 2014), kap. 9

29


FOTO: STIAN A. OLSEN

9. SALTDAL VIDEREGÅENDE SKOLE OG SLIPEN SCENE – NY NASJONAL UTDANNING Saltdal videregående skole vil fra høsten 2018 bli den første videregående skolen i Norge med egen utdanning innen teknisk sceneproduksjon. Linjen skal utdanne norsk ungdom innen ”Lyd, lys, bilde og sceneteknikk” i en bransje som vokser stort. Saltdal videregående skole ønsker å benytte og leie Slipen Scene, med utstyr, som læringsarena innenfor alle de praktiske fagene. Bakgrunn: Høsten 2016 tok konsertarrangørbransjen kontakt med Saltdal videregående skole og ba skolen utrede og opprette ovennevnte utdanningstilbud. Bransjen har aldri tidligere hatt ett større behov for rekruttering, kompetanse og ny fagutdannet arbeidskraft enn nå. I dag er det mange ulike aktører innenfor lyd, lys, bilde og sceneteknikk. Det er kulturhus, konserthus, teatre, konsertscener, festivaler og utleiebedrifter. Det er anslagsvis 500 ulike aktører i bransjen, som sysselsetter flere tusen mennesker. Bransjen mangler folk med kompetanse. Saltdal Videregående skole opplever stor støtte, fra en samlet bransje rundt arbeidet med den nye utdanningen. Sceneproduksjon er i dag krevende, og både artister og publikum forventer og krever at det som leveres er svært profesjonelt. Dette begrunnes i bransjeuttalelsene og tilbakemeldingene skolen har mottatt fra blant annet Norske konsertarrangører, Musikernes fellesorganisasjon,

30

Lydteamet AS, Bransjeforeningen for Sceneteknisk Produksjon, Film og teaterteknisk forening, Kulturhusnettverket, Norsk Teater og Orkesterforening Bransjen og Faglig råd for elektrofag, støtter videre at ”Lyd, Lys Bilde og Sceneproduksjon” skal være et lærefag under elektrofag. Elektrofagmiljøet ved Saltdal videregående skole har lang erfaring i samarbeid med lokal og regional industri og arbeidsliv. Det vil være av avgjørende betydning for den videre planlegging, samt den formelle godkjenning av utdanningen, at Saltdal Kommune evner å møte de kravene som stilles fra skolen for at Slipen Scene kan være en tilfredsstillende læringsarena for elevene. I fremtiden kan studenter ved Saltdal VGS, bli en ressurs som kan bidra under kulturarrangement som lyd/lys og sceneteknikere. Dette vil være en vinn-vinn situasjon for Slipen Scene og studentene. Slipen nyter godt av deres tekniske kunnskaper og arbeidskraft, og studentene får god arbeidserfaring. Det må forventes betydelige “faste” inntekter fra Nordland Fylkeskommune i denne sammenhengen.


10. FRAMDRIFT OG VIDERE ORGANISERING Framdrift og organisering er avhengig av omfanget prosjektet får. Forutsatt at det nå bygges videre på det forliggende skisseprosjektet er dette en mulig framdriftsplan:

OPPSTART

VARIGHET

FRIST/FERDIG

1.

Avklaring av modell for Kulturbygget Slipen AS - etablering

01.01.2018

1 mnd

31.01.2018

2.

Etablering av prosjektorganisasjon / daglig ledelse

01.01.2018

3 mnd

31.03.2018

3.

Reguleringsmessige endringer

01.01.2018

6 mnd

30.06.2018

4.

Arbeid med finansiering

01.01.2018

8 mnd

31.08.2018

5.

Avklare driftsmodell

01.04.2018

3 mnd

30.06.2018

6.

Avklare konkurranseform

01.01.2018

1 mnd

31.01.2018

7.

Utarbeide konkurransegrunnlag (med forprosjektering?)

01.02.2018

4 mnd

31.05.2018

8.

Kostnadskontroll

01.05.2018

1 mnd

31.05.2018

9.

FS-vedtak om anbudsrunde

10.

Anbudsrunde og kontrakt

11.

Endelig KS-vedtak om bygging

12.

Byggeprosjekt - prosjektering og bygging

01.06.2018 01.06.2018

3 mnd

31.08.2018 01.09.2018

01.09.2018

18 mnd

01.04.2020


RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV: KULTURTEKNIKK AS SKISSER: TIND ARKITEKTUR AS OMSLAGFOTO: LARS-MARTIN HUNSTAD ALLE FOTO ER BRUKT MED TILLATELSE LAYOUT & DESIGN: STIAN A. OLSEN NOVEMBER 2017 32

SLIPEN - Saltdals nye kulturbygg  

Sluttrapport presentert 21. november 2017.

SLIPEN - Saltdals nye kulturbygg  

Sluttrapport presentert 21. november 2017.

Advertisement