SKR VELYST MAGASINET FOR DE SKRIVELYSTNE
n e r e a v ? t s H k e t d o g
FEM om tekster
Pandora
Lærerperspektivet Hva er en god tekst?
Nr 3
Denne gangen 04 Klagesong 06 Hva er en god tekst? 11 Diktkonkurranse 13 08.03.2018 15 5 om gode tekster 16 LÌrerperspektivet 20 Padora - Bokanmeldelse 22 Hvordan skrive til Dungeons & Dragons 26 Skrivelyst 2018 27 Kryssord 29 Ærestekst 02
Velkommen I DENNE UTGAVEN: Redaktør: Helén S. Johansen helen@eikhaugen.net Skribenter: Ida Katrine Røkenes Brekken Sandra Mari Miller Therese Flisnes Opskar Sandra Kristiansen Lord Tobias M. Presttun Helle Langmoen Helén S. Johansen
Bilder: Helén S. Johansen for Skrivelyst Ida Katrine R. Brekken Fremside Private bilder
Velkommen til denne utgaven av Skrivelyst-Magasinet. Denne gangen vil fokus være; “Hva er en god tekst”. En god tekst har uendelige synsvinkler, og vil variere uansett hvem du spør. Derfor har vi, så langt vi har klart, prøvd å sette sammen et variert utrykk til dere gjennom magasinet. Denne utgaven tar derfor for seg meninger om hva en god tekst er, både i skolen, i Dungeons and Dragons, for oss som skribenter, og andre spennende perspektiver på hva en god tekst er. En liten oppdatering om sommerens treff er så klart også er med i dette bladet. Alt som gjenstår nå er for meg å ønske dere en fantastisk vår nå som den er startet. Også vil jeg gi dere et lite tips: sjekk ut vår nye hjemmeside, samt vår facebookside! Det kommer mange morsomme ting der fremover. Er det noe du tenker du kan bidra med i magasinet? Send en mail til skrivetreff@gmail. com og merk den med “Skrivelyst Magasinet” eller sjekk ut vår hjemmeside w w w. s k r i v e t r e f f . w i x s i t e . com/skrivelyst
03
Klagesong Av Ida Katrine Røkenes Brekken Det hadde gått fint i byrjinga; alle orda hadde kome til henne akkurat når ho trengde dei mest. Av og til var det nesten som om orda var sanne, levande, at dei utspela seg i handling og ord for auga hennar. Ho ville strekke handa si ut mot dei, kjenne huda deira mot fingrane sine, høyre stemmene deira runge i øyra. Dei var ein del av henne, slik ho var ein del av dei, og når dei ikkje var der med henne, var det som om dei klødde etterlengtande bakarst i hovudet hennar. Som regel var det ikkje meir enn små irritasjonsmoment no og då; dei ville ut, sjå henne att, nyte fridomen. Men nokre gongar veldig sjeldan - så klora dei. Det kjendes som dei var fanga der, i fengselet som var hennar fantasi; dei verka desperate, som om dei ikkje fekk puste, at dei måtte ut for å kunne overleve.
04
Det hadde gått så fint i byrjinga, men ute tromma regnet taktlaust mot vindauget; lyden var både mjuk og inntrengande, og ho fekk ikkje til å tenkje. Med eit sukk dytta ho kontorstolen vekk frå skrivepulten, ei rørsle som fekk golvplankene til å klage lågmælt. Ho tykte alltid det høyrdes ut som smerte, og stort sett likte ho ikkje lyden. Det minna henne om klagesongen i hovudet hennar, ein song om sakn og lengsel. Om dei som ville ut, men som ikkje klarde bryte fri. No, derimot, var det nesten tilfredsstillande. Ho sa til seg sjølv at det var fordi ho heller ville høyre på golvplankene klage, enn regnet tromme. Eit hyl strauk langs utsida av husveggene, og vindkastet som forårsaka det, kasta regnet hensynslaust hardt mot vindaugsruta. Ho heva blikket mot himmelen der ute, studerte han nøye, frå krik til krok. Det var meldt lyn og torden den kvelden, om ho ikkje hugsa feil. Ho visste at
ho burde lagre dokumentet i fall straumen gjekk, men ho trengde noko å drikke. Det hadde gått så veldig fint i byrjinga, men regnet tromma og vinden hylte og golvplankane klaga. For alt ho visste hadde sumaren blitt avlyst det året; sola hadde stoppa innom nokre få dagar, men det verka som ho hadde dårleg tid, for ho forsvann så fort borna hadde byrja å håpe for badevenlege sumardagar. Sjølv hadde ho brukt meisteparten av tida inne, sjølv om solskinnet hadde gitt nytt liv til historia hennar. Likevel hadde ho funne kreativitet der ho kunne; pakka inn i fleeceteppe, føttene varme i ulltøfler, lukta av te, kaffi eller varm sjokolade alt etter kva humør ho var i. No var ho klar for ein kopp med te; ho måtte roe seg ned, fokusere, finne orda att. Ho måtte lokke dei ut, fiske fram motivasjonen. Og om dei ikkje kom attende, så kunne ho drukne fortvilinga i krydderte.
Det hadde gått så ufatteleg fint i byrjinga, men alt hadde stoppa opp. Ute tromma regnet like taktlaust som før, og ho skulda på det. Ho fekk ikkje til å tenkje, ikkje skikkeleg, og ho fortalde seg sjølv at det var fordi ho heller ville høyre på golvplankene klage, enn regnet tromme og vinden hyle. Av og til var det nesten som om orda var sanne. Ho løfta handa og fletta fingrane inn i håret, strauk dei langs hovudbotnen, klødde seg litt i bakhovudet. Lukta av krydderte var ikkje like lokkande no som tidlegare. Krydderteen hjelpte henne alltid å fiske fram motivasjonen att, men no var det meir bittersøtt enn noko anna.
klaga og heiv etter pusten, lengta etter å få leve, sakna fridomen - dei var snart ferdige. Ho hadde berre eit kapittel att, og etter dét var eventyret ferdig. Ho løfta tekoppen mot leppene, tok ein slurk, kjende varmen og smaken av krydderteen fylle munnhola hennar, og ho håpa det skulle hjelpe.
i eit mørklagt rom, klamra seg til ei lyskjelde som ikkje ville skine. Ho var i ferd med å setje frå seg tekoppen att idet eit lys blinka i vindauget, etterfulgt av at noko knuste i mørkret.
Kryddersmaken var skarp og vond og gjorde inga nytte; ho ville ikkje sitje på denne historia for alltid, men ho visste ikkje kvar ho skulle leite etter det siste kapittelet. Ho kjende seg hjelpeslaus, som om ho fomla seg fram
Det var fyrst då ho kjende - idet handa hennar falt til kjøkkenbenken, omfavna tekoppen roleg, klamra seg fast om krydderteen - at kloringa var vekke. Dei ville ikkje ut. Dei ville ikkje at det skulle ende. Det hadde gått så fint. Det hadde verkeleg gått så umåteleg fint, men sumaren nærma seg over, og snart var også historia hennar over. Stemmene som klora og
05
Hva er en god tekst? har vært borti en sånn bok. En sånn opplevelse. Men hvilken bok det er? Det kommer an på hvem du spør.
Av Sandra Kristiansen
06
De fleste av oss har lest den boka. Du vet hvilken jeg mener. Den boka som suger deg inn i seg, sluker deg helt og skikkelig vraker hjertet ditt, sjela di, som virkelig får deg til å føle deg som en helt ny person etter at du har lest den. Den lar deg føle alle tingene, lukte alle luktene, høre alle lydene. Den drar deg til steder du knapt kunne drømt om. Den boka som ikke gir slipp selv dager, måneder, flere år etter at du har lagt den fra deg. Eller kanskje den aldri gjør det. De fleste av oss
For spørsmålet over er et åpent et. Det har ikke et konkret svar, men heller mange svar som i mange tilfeller er motsigende og uenige. For hva er god litteratur og hvorfor er det så himla vanskelig å sette fingeren på det? Det er klart det finnes såkalte litterære kanon, en oversikt over de beste, viktigste eller mest innflytelsesrike litterære tekstene i verden. Denne betegner det vi kjenner som klassikerne, litteratur som er mer eller mindre tidløs. Men selv litterær kanon – jeg holder meg til vestlig kanon her, men det gjelder sikkert også andre steder i verden – har endret seg oppigjennom tidene, ikke bare
fordi nye tekster har blitt skrevet men fordi samfunnet rundt har forandret seg. For tidligere inneholdt den jo for det meste bare hvite/europeiske menn som for eksempel Shakespeare, Chaucer, Milton og Donne. Men utover 17- og 1800-tallet, og spesielt også 1900-tallet, hvor en rekke bevegelser fant sted – kvinnerettigheter, borgerrettsbevegelser – utviklet dette seg til å inkludere både kvinner og andre etnisiteter. Her kan vi nevne forfattere som Toni Morrison, Virginia Woolf, Jane Austen, Emily Dickinson, James Baldwin og mange flere. Hva som i hvert fall blir regnet som viktig litteratur blir altså påvirket av kulturen rundt, og endrer seg heldigvis etter hvert som tiden går.
For meg persolig er gode karakterer nesten alfa-omega – handlingen trenger ikke være så fryktelig spesiell så lenge karakterene er kule og har en bra kjemi. Det er viktig at de har en klar personlighet og ikke er for todimensjonale eller så generiske at de kan være Hvem Som Helst. For samtidig som man vil være i handlingen, kan det bli veldig kjedelig å lese om noen som er som et helt blankt papir – som ikke går igjennom noe forandring som helst, som forblir den samme uansett hva de går igjennom, og som ganske enkelt bare kunne blitt erstattet med en vegg, liksom, for de påvirker ikke handlingen det spor. Det er ikke så veldig gøy å lese om. Men om jeg elsker karakterene kan forfatteren slippe unna med det aller, aller meste. Språket er også viktig. Det må være engasjerende, ikke for tungt men
ikke for lett, og ikke altfor skildrende. Det er viktig at det er plass til meg, leseren, i teksten, at jeg får lov til å bygge på verdenen og karakterene mens jeg leser. For det er slik man kan virkelig synke inn i teksten, og det er viktig synes jeg. Det er en av de få gangene det ikke er fint å komme til et fullstendig dekket bord, man vil gjerne slippe til og hjelpe.
har mange beskrivelser, eller kanskje synes du at klassikerne er aller best. Kanskje gir du ganske blanke i romaner og foretrekker dikt eller sakprosa. Det er vanskelig å si hva som er god litteratur, fordi folk har forskjellige meninger, tanker og verdier. Vi liker forskjellige ting. Og enda godt er det.
Men det jeg vektlegger trenger ikke være det du vektlegger når det kommer til hva som er god litteratur. Kanskje du er uenig i det jeg har skrevet. Kanskje du er enig. Kanskje du synes det er greit når forfatteren
07
Hva er en god tekst?
Av Helén S. Johansen
Hva er egentlig en god tekst? Veldig godt spørsmål, med veldig varierte svar utifra hvem du spør. For min del vil det nok være en tekst som fanger oppmerksomheten ganske raskt. Jeg klarer ikke et helt kapittel der det ikke skjer noe og jeg egentlig bare får lange avhandlinger om naturen og personene.
08
Samtidig er jeg veldig glad i disse lange fine beskrivelsene, men de må være godt planlagt og ikke alt for ofte.
Selv når jeg skriver bruker jeg alt for mye beskrivelser om natur, og personer. For eksempel måten bladene synker ned mot bakken som små papirfly kastet fra treet, eller måten han gikk på, med en god dose halt, nesten som om han hoppet nedover brostenen. Jeg må ofte gå over tekstene mine både en og to ganger for å fjerne unødvendige beskrivelser, så naturligvis liker jeg ikke så godt å lese de. Noe jeg ikke skriver så mye selv, men som ofte kan plage meg gjennom en tekst er måten dialog blir skrevet på, spesielt hvis det er så mye dialog at man blir usikker på hvem det egentlig er som snakker. Dermed vil det, i det som for meg er en god tekst,
være akkurat passe mye dialog, gjerne også intern dialog, eller beskrivelse av dialog uten at man leser hvert ord karakterene sier. Det er akkurat passelig med beskrivelser, ikke en beskrivelse i hver setning, i hvert avsnitt. Det som nok er aller viktigst for meg når det kommer til gode tekster, både dikt, noveller, romaner, magasiner, sanger, manus... ja det som er, er at det er en god historie. En historie som fenger. En historie man bryr seg om. Det er mange småfeil og irritasjonsmomenter man lett kan se bort ifra dersom det eksisterer en god historie. Men hva vil en god tekst være, i form av et manus?
Jeg skal ikke late som om jeg skriver mange manus. Det gjør jeg absolutt ikke, men det jeg gjør, er å se mye veldig mye film. Ikke like mye som samboeren min, men jeg ser ganske mye på film. Vil nok si hvertfall to, tre, kanskje fire eller fem i uka. I filmen ser vi jo ikke teksten i manuset, men vi hører dialogen, og ser det manuset har instruert skuespillerene til å gjøre. Så for meg, det som gjør et godt manus, er nok at mye er lagt i “show, don´t tell”. Jeg så nylig en tv-serie episode der en av karakterene ble funnet døde. Manusforfatterene hadde da funnet det lurt; av en eller annen grunn, selv om vi så at personen lå på gulvet veldig død, at hovedpersonen skulle peke på dette liket og si “han er død”.
Det for meg blir totalt unødvendig og får meg (som selvutnevnt filmnerd) til å sukke, og istede for å tenke på hva som egentlig skjer, blir jeg sittende å tenke “Nei uff... for et forferdelig manus”.
den appelerer til noen helt andre?
Gode, og dårlige tekster finnes over alt, selv i spill. Min filosofi blir ofte at istedet for å klage over at det var en dårlig tekst (så sant det ikke er akademisk og faktisk feilaktig), så får vi tenke ok, legge bort boka, eller filmen, eller bytte sang, og finne noe annet. Noe vi faktisk setter pris på. Litteratur, film, musikk... uansett hvordan vi vrir og vender på det vil det aldri være de samme meningene hos alle, og det er det som er så flott er det ikke? For selv om akkurat din litteratur ikke appelerer til den gruppen du hadde håpet, så kanskje
09
Hva er en god tekst? annerledes du har det nå fra sist gang du hørte den. Den setter ord på følelser du ikke klarer å ordlegge selv.
Av Helle Langmoen
Når jeg sitter på bussen, og plutselig er i en musikkvideo. Når jeg glemmer at det er en sang jeg lytter til, fordi plutselig har historien spilt ut som en film i hodet. Når jeg må lytte til sangen igjen og igjen og en gang til etter det, da har jeg funnet en bra sang. For meg er teksten i en sang vel så viktig som melodien. En god sang tar deg med på en reise inn i deg selv eller helt bort fra deg selv.
10
Den vekker minner fra sist du lyttet til den og lar deg reflektere over hvor
Den trenger ikke komme med løsninger, for det kan være nok å bare vite at noen andre der ute vet nøyaktig hvordan du føler deg. En god sang kan gi meg trygge rammer til å uttrykke mine egne følelser og min egen historie. Når man skriver en følelsesladet sang blottlegger man en del av seg selv, for alle som lytter, og det øyeblikket man har delt den står alle fritt til å tolke det som man vil. Det å kunne være helt ærlig og vise fram hjertet sitt, så andre kan kjenne seg igjen, la mine vonde følelser gi andre trøst. Overføringsverdien ligger i formidlingen av
følelser, og når sangen på radioen plutselig handler om meg, da vet jeg at den er bra.
Diktkonkurranse Før utgivelsen av dette magasinet satte vi i gang en diktkonkurranse. Her ønsket vi dikt på maksimum 150 ord, i fri form. Vi oppfordret til utradisjonelle former! Men alle dikt ble naturligvis tatt inn med glede og takk. Temaet for diktet skulle være “Kulde”.
Som premie ville 3 deltakere få sjansen til å bli en del av dette magasinet, og tekstene kan du finne på neste side, samt to andre sider videre inn i magasinet.
Ønsker du å bli postet i et av magasinene våre? Følg med på fremtidige konkurranser på facebook, og vår h j e m m e s i d e . Av alle tekster sendt inn til hjemmesiden velger vi ut et bidrag til magasinet også. Vi gleder oss til å se deres tekster!
11
Kniplingar i potetgrateng Eit godt måltid Skal vere ny silke Og er som Erosjon i kjeven I takksemd For vårt daglege brød Som gåve For å fråtse Er vel Snillhetas makt Kring venskapens sjanse Hvis eg talar Kring meg I tom sal Og ein venskapens varme Snor seg rundt livet Når omsorgen rann Fyrst i takksemda Kva gjer eg då Under stolen og frys Ser menneskje ingen Utan det Hadde eg nok Drukna i forvirringas duggdråpe Filtrert Gjennom lufta Som pressar Ut all form for Klarhet Kun håpet om Klarhet består i Ein betre illusjon Av menneska sin gåve Om omsorg.
12
- Sara Kristine Eklund Krog
08.03.2018 Siden 08.03.18 er rett rundt svingen, ble jeg bedt om å skrive et par ord om kvinner. For å presisere er jeg verken forfatter eller ekspert i sakprosa. For å være ærlig så er jeg ikke veldig politisk aktiv, selv om jeg så vell som mange andre har visse syn og meninger innenfor varierte felt. Når det er sagt har jeg gått og tenkt en god del på kvinner. Hva er en kvinne og hva vil det si å være kvinne? Hvorfor feirer vi kvinnedagen? Det er ikke lette spørsmål å besvare. Hvem er jeg som skal sette kvinner i bås med hjelp av kategorisering og stereotypi? Fakta er at det finnes kvinner i alle aldre, i alle størrelser, i alle former og fasonger. Noen kvinner er født med innovertiss
og andre er født med utovertiss. Noen har inntatt en seksuell legning, mens andre ikke har det. Noen har partnere, mens andre forholder seg til seg selv. Noen er seksuelt aktive, mens andre ikke er det.
ord om hva det vil si å være kvinne.
Kvinner kommer fra- og tilhører brede og varierte utvalg av etnisiteter, kulturer og religiøse tilhørigheter. Når det kommer til lidenskaper, interesser, fantasier og personligheter byr kvinner på all verdens utvalg (alt kan forøvrig sies om menn også, men i dag står kvinner på menyen).
Det å identifisere seg som kvinne er helt uproblematisk, og faktisk en selvfølge for mange. For andre kan dette være en utfordring. Dette er nettopp fordi man er født i en kropp som kan medføre forventninger, begrensninger, trakassering, press, tvang, misshandling, vold og seksuelle overgrep, mm.
Hva er så kvinner og hva vil det si å være kvinne? Jeg vil konkludere med at kvinner ikke kan defineres, kategoriseres og settes i båser og stereotypier. For å være ærlig har jeg ikke et svar på hvem kvinner er. Når det er sagt vil jeg si et par
Jeg legger til grunn og presiserer at jeg bare er ett individ av mange, og at jeg kun kan reflektere basert på mine subjektive tanker og meninger.
Poenget jeg forsøker å komme frem til er at for noen kvinner (ikke alle) vil det å være kvinne innebære laster som man strengt talt bør be seg frabedt. Er det noe som er galt i samfunnet bør man kunne snakke
13
og drøfte det for å utløse endring. Fakta er at mange kvinner blir utsatt for nettopp de utfordningene jeg nevnte tidligere.. Jeg kan fremdeles ikke svare på hva kvinnedagen er for deg. Men for meg handler kvinnedagen om å se tilbake på historien hylle de som kjempet for kvinnenes rettigheter, feire et mangfold av
kvinner, og å erkjenne at det fremdeles følger med utfordringer av å være kvinne i dagens samfunn, 2018. Skrevet av Anonym.
Kvinnedagen? Den internasjonale kvinnedagen feires 8.mars hvert år. Etter FNs internasjonale kvinneår i 1975 ble 8.mars gjort til en offisiell FN dag. Ideen om en slik dag ble skapt i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett, og ble for første gang feiret i Norge i 1915. Hvert år brukes denne dagen til å markere kvinners kampsaker og rettigheter. Med temaet Time is Now: Rural and urban activists transforming women’s lives, hyller kvinnedagen i år de globale bevegelser som hjelper til å sette lys på kvinners rettigheter, likestilling og rettferdighet. - Tekst fra FNs sider
14
5 om gode tekster Amalie En god tekst for meg er en tekst som tar meg til et annet sted, en annen følelse eller stemning og som ofte får meg til å tenke eller se noe på en ny måte. Rett og slett en tekst som er minneverdig, og selv om man glemmer ordene kan en fremdeles huske inntrykkene.
Rebecca En god tekst for meg er de tekstene jeg ikke er ferdig med etter at jeg har lest dem, som jeg fortsetter å tenke på med jevne mellomrom, som vekker opptil hele følelsesspekteret mitt. De tekstene jeg vegrer meg for å lese ferdig fordi jeg ikke vil at de skal ende. De tekstene jeg fortsetter å gå rundt og snakke om til alle og enhver. Stort pluss om det er tekster av det slaget som er tilnærmet umulig å legge fra seg før de er lest ut, som må svelges i én slurk. Sandra En god tekst er tilfredsstillende å lese. Oda Renate En god tekst; en tekst som jeg kan kjenne meg igjen i, en tekst med fin humor, en tekst med lite depresivitet (ergo ikke mye vold), en tekst med mye dialog.
Maren For det første ingen skrivefeil. I hate them spelling mistakes. Det kommer selvfølgelig an på hva slags type tekst det er. Er det en artikkel vil jeg gjerne være interessert i innholdet, eller bli interessert i innholdet for å kunne like den. Er det sakprosa trenger jeg å bli sugd inn i teksten, og igjen avhenger det av tema. Prøver den å være morsom, bør den være veldig morsom. Prøver den å være spennende, bør den være veldig spennende. I just want to be the book! Be in the book! Yes. En god tekst er en tekst som uansett sjanger gjør at jeg ikke vil slutte å lese den. An of cours no spelling mistakes.
15
Lærerperspektivet av Ida Katrine Røkenes Brekken
16
Tekstproduksjon er ein naturleg del av norsk skule, og alle fag i grunnskulen legg til rette for at elevar skal kunne produsere fleire relevante tekster for ulike tema. Det avhenger i stor grad av faget og temaet kva som utgjer ein god tekst, så difor har eg vald å fokusere spesifikt på kva språklærarar meiner utgjer ein god tekst. Det er meir vanleg å utforske, utfordre og utvide eiga horisont med tanke på sjanger i desse faga. Desse faga opnar også meir for at elevar i ung alder får utfolde sine kreative sider. Det er mange faktorar som kan avgjere kva ein god tekst er. Det har mykje å seie kven ein er som skribent og korleis ein formidlar bodskapen sin - men det har også mykje å seie kven lesaren er og
om bodskapen når inn til dei. Ein god tekst er individuell, både for forfattar og lesar. Likevel er det alltid lurt å ta til seg tips og triks, slik at ein som forfattar kan få meist mogleg ut av teksten sin og produsere den teksten ein har på hjartet. Så kva meiner språklærarar utgjer ein god tekst? “Vis, ikke fortell.”
Også kjend som Show, don’t tell på engelsk. Med dette meinast at ein som forfattar formidler teksten sin på ein måte som tillet lesaren å sjå historia gjennom karakterer heller enn som ein forfatter. Med andre ord kan det vere ein fordel å fortelje historia si med handling, dialog, tankar, sanser og kjensler heller enn gjennom beskrivelser. Det er derimot ikkje negativt å bruke beskrivelser i
teksten; ein fin blanding av teknikkene hjelper til med å variere teksten og gi lesaren ein kjensle av verda og handlinga ein som forfattar har satt saman for dei. “Gode skildringer er alfa omega for meg!” Å skildre er å beskrive karakterer, stader, objekter, og alt anna ein kan finne på å beskrive i ein tekst. Det er også mogleg å inkludere sanser i skildringar, altså er skildringar og Show, don’t tell mykje det same. Gi teksten din variasjon og djupne ved bruk av varierte og gode s k i l d r i n g ar som gir lesaren assosiasjonar til smaker, kjensler, som maler eit tydeleg bilete av det du vil fortelje om.
“Unngå for mye repetisjon av ord.” Det er eit godt triks å ikkje begrense seg til eit lite utval ord; uansett kva språk ein skriv på, så finst det mange gode ord, uttrykk og synonymer som kan nyttast for å forklare ein og same historie. Repetisjon kan i verste fall gjere ein tekst uinteressant og einfaldig. Sjølvsagt skal ein ta sjangeren i betraktning; nokre gongar kan repetisjon vere eit godt verkemiddel for å setje ekstra fokus på noko, men det kan også bli for mykje av det gode. Sørg for å vise at du, som forfattar, har mykje å by på. “En god tekst for meg er en tekst som ikke bare ramser opp, men bruker variert språk og ulike setningsstartere.” Nok ein gong meiner
lærarar at variasjon er teikn på ein god tekst. Ein tekst som byr på variert språk og ordbruk, er ein tekst som enklare fengsler lesaren. Det gir meir flyt til teksten, og gir lesaren meir å forhalde seg til. I tillegg er det greitt for ein tekst å variere måten historia går fram på; at teksten tek for seg meir enn berre fakta, forklaringar, skildringar og dialog, er ein tekst som inviterer lesaren til å engasjere seg enklare enn ein tekst som repeterer og ramser opp det han vil formidle. “Det hjelper på med en rød tråd gjennom teksten.” Uansett kva type tekst ein ynsker å produsere, så er den raude tråden alltid viktig å hugse på. Denne tråden held teksten saman og gjer at han kjennes heil. Det er viktig å presentere avgjerande
informasjon på ein slik måte at det gir meining for det som har skjedd før, no, og som kjem til å skje seinare i teksten. Sjølvsagt er det ulikt for kvar individuelle tekst når slik informasjon avslørast, og det er opp til deg som skribent å avgjere når du vil det skal kome fram i lyset. Det er derimot også viktig at denne avgjersla gir meining for sjølve teksten; relevant informasjon burde kome fram på ein slik måte at lesaren forstår teksten betre. “Dei tekstane som får best karakter, utfordrar ofte sjangeren.” Det kan vere vanskeleg, og litt skummelt, å utfordre sjangeren du ynsker å skrive i. For det fyrste har sjangrar ofte veldig distinkte retningslinjer og kjenneteikn. Å utfordre dette
17
kan i nokre tilfelles kjennes som eit brot i kva som faktisk gjer at din tekst passar inn i sjangeren du har vald deg ut. Likevel er det ofte dei tekstane som verkeleg tek nytte av sjangeren utan å late seg begrense av han, som framstår som dei best utarbeidde og smartast produserte tekstane. Det er derimot ikkje krise om ein tykkjer det kan vere vanskeleg å utfordre sjangeren - retningslinjene er der for å hjelpe deg som skribent å finne sjangeren du helst vil uttrykke deg gjennom. “Prøv og feil.”
18
Dette er eit tips frå meg til deg som min lesar nett no. Som det heiter seg på engelsk, Trial and error - ein må prøve noko før ein veit om ein får det til eller ikkje. Om du prøver noko og føler du får det til, så er det strålande, og eg er veldig glad på dine vegne.
Skulle du derimot prøve noko utan suksess, så er eg framleis veldig glad på dine vegne, for då har du gjort ein uvurderlig erfaring som du kan lære av. Sjølv går eg på høgskule, der eg prøver å bli ein god lærar. I løpet av mine år på høgskulen, har eg vore ute i praksis, der eg har fått i oppgåve å undervise elevar frå 5. til 10. trinn i ulike fag. Medan eg er i praksis, får eg tilbakemelding frå læraren som til vanleg underviser desse elevane eg har fått ansvar for, og alle desse lærarane har sagt dette til meg medan eg har vore hjå dei. Det er når du prøver og feiler, at du gjer deg flest erfaringar, og det er dette du lærer meist av. Suksess er alltid kjekt, men å finne ut kva som ikkje fungerer for deg som skribent er minst like viktig som alt det som faktisk funkar. Forhåpentligvis
kan desse tipsa hjelpe deg som skribent å utvikle dine tekster og din måte å uttrykke deg på. Som nemnd er det mykje ein må tenkje på når ein produserer ein tekst, men det viktigaste er at du som produserer teksten er nøgd med det du har oppnådd og produsert av eiga maskin. Om du når ut til fleire med tekstane dine, så er det ein bonus. Me i Skrivelyst er alltid interessert i å hjelpe unge skribenter å utfalde seg skriftleg, og ynsker å vere ein inspirasjon for dei som best me kan. Så skriv det du har på hjartet, om det så er berre for deg sjølv, eller om det også er for resten av verda.
Den kvite duk forsvant sĂĽ fort og fram kom bĂĽde skit og lort for vinteren vart altfor kort - Hildegunn Bjelland
19
Pandora Du sitter hele tiden med følelsen av «Hva skjer neste?»
Skrevet Flisnes
av
Therese Opskar
«Pandora» er TomKristensen’s tiende thriller og er som trillere flest proppet full med frykt og spenning. Spenningen og tempoet i boken bygger seg opp fra begynnelsen og gjør boken vanskelig å legge fra seg.
20
Handlingen hopper fra ene verdensdelen til den neste og er bygd opp av flere parallelle historier, som på en snedig måte spinnes sammen i et edderkoppnett av tilfeldigheter, utpressing, overtalelser, løgner og en hjelpende hånd.
Et cruiseskip i Karibien blir utsatt for et terrorangrep fra en kvinnelig passasjer. Angrepet skaper frykt og midt i dette kaoset er det bakmenn som skaffer finansiering til IS. Etterretningsorganisasjonen NSA er raskt på banen og tar opp jakten på de skyldige. Omar Shakir blir overtalt til å hjelpe NSA ved å spionere på sin egen far, som NSA mistenker for å være «Oksen». Mannen med kallenavnet «Oksen» har funnet en utspekulert måte for IS å tjene penger til krig og terrorangrep ved å utføre terrorangrep. Romanen har korte setninger og språket er en-
kelt, noe som gjør den lett å lese. Kapitlene i boka er korte, bare på et par sider og romanen er satt sammen av flere historier som utspiller seg samtidig, noe som bidrar til å gi boka et høyt tempo ved å skifte. Den røde tråden i romanen er utvilsomt jakten på «Oksen», men samtidig som dette dramaet utspiller seg finnes det også flere personlige dramaer. Slik får romanen flere lag og spenningen bygger seg opp. Hovedpersonen Omar stilles overfor et umulig valg: lojaliteten til sin egen far eller brobygging med vestlig kultur og verdier? Karakterene i romanen er godt satt sammen og utfyller hverandre. Den naive og
uskyldige gutten som mot sin vilje blir dratt inn i terrorfinansiering og presset til å bli dobbeltagent; er en god motsetning til den sterke karakteren faren framstår som. «Oksen» som beveger seg under radaren til etterretningen og har full kontroll på hva han gjør.
Alt i alt en innholdsrik roman som spiller på både personlige intriger og et gjennomgående tema om kampen om makt, kontroll og penger i verdenssamfunnet. Om du liker thrillere med fart og spenning anbefaler jeg deg å lese denne boken.
Samtidig som en får medfølelse med hovedpersonen Omar er det lett å se alt han gjør feil. Leseren blir dratt med i historien og kan tidvis føle både på oppgitthet og sinne. Underveis dukker det opp overraskende tvister. Med tanke på dagens samfunn og teknologi er det ikke utenkelig at en slik historie kan utspille seg i kulissene på vårt tilsynelatende trygge og kjedelig hverdagsliv, noe som gjør romanen tankevekkende dagsaktuelt.
21
En god historie... om dette. Det kan være måten å spille på; liker de slossing, ut-forsking eller diplomati? Som oftes må du inkludere alle formene, men det hjelper å velge en slik at man har noe man kan fokusere på. Av: Lord Tobias M. Presttun.
En god D&D-historie koker ned til to ting: «Hadde Dungeon Masteren(DM) det gøy?» og «Hadde spillerne det gøy?» Når man lager en historie, start med ting du liker. Liker du Game of Thrones? Hva likte du med det? Den massive horden av døde folk? Eller noe helt annet? Etter du har lagt til det du liker, tenk på hva spillerne dine vil like. Ikke vær redd for å snakke med spillerne dine
22
Nå har du en god start, og det er på tide sette alt sammen. La oss si at historien blir ferdig i en spillomgang og følger en klassisk oppbygning: Del 1 er å få frem historien enkelt, viktige personer og steder, hvor historien tar sted og hvorfor spillerene skal bry seg. Del 2 er begynnelsen på selve historien. I en historie hvor fokuset er slossing, begynner man kanskje ved å gå til en hule eller et slott. I en historie der fokuset er å utforske, så snakker man kanskje med vitner eller
utforsker en hendelse. Hvis du gjør noe her så bygg spenning til siste del. Del 3 er klimakset av historien og avslutningen. For å gjøre det noe enklere, la oss si at vi har fem «rom». 1. Inngang og voktere: Spillerne må finne en vei inn. 2. Rollespill eller pusslespill: E t ter å ha sneket eller sloss seg inn, så må spillerne løse et problem. 3. Triks eller tilbakeslag: Om det er en felle, et monster med en spesifikk svakhet eller noe som skjer som tar spillerne med buksene nede. 4. Siste kamp eller
Hva er D&D Dungeons and Dragons (også kjent som D&D) er et aktivt rollespill der spillerne lager seg hver sin karakter som spillmesteren, altså Dungeon Master(DM), plasserer ut i en verden. Det er veldig sosialt og setter fantasien på prøve. Det kan gjøres på mange måter, og kan inkludere både ferdiglagde eller hjemmelagde kart, ikke-spillbare karakterer, historier, vesener, fiender og hendelser. Man prøver å overkomme ulike hindre og konflikter som blir løst med terninger, likt slik det gjøres i mange andre brettspill. I motsetning til andre brettspill der man har regler for hva man kan og ikke kan gjøre, åpner derimot D&D for flere valgmuligheter og fritt spill gjennom sosialt rollespill med andre.
konflikt: Den store slutt. Hvis spillerne har jaktet en drage, så kan dette være hulen dens. Hvis de prøver å løslate noen, så kan dette være en rettsal. 5. Belønning, åpenbaring eller plot twist: Forsettelse følger. Spillerne fikk kanskje en gullstatuet, men diamantøynene som oppfyller ønsker mangler, og en hånenede lapp fra en som var der før spillerne fikk statuetten... Legg merke til at disse fem rommene inkluderer både del 2 og 3. I del 2 så bruker du rom 1-3 for å bygge spenning og introdusere fare. I del 3 møter man siste konflikt i rom 4, som senere løses i rom 5. Dette er en enkel grunnmur som har mange bruksområder. Legg også merke til at jeg ikke har snakket noe spesi-
elt om bakgrunnshistorie. Litt historie går greit og er noen ganger nødvendig, men hvis informasjonen er irrelevant, så er tiden brukt bedre en annen plass. Spill som tar i bruk relevant informasjon til rett tid er mye ryddigere og spenningsfylte enn spill som nytter mye ubrukt informasjon. Siste fase er å plassere ut monstre og feller. Når man gjør dette, gjelder det å være litt krea-tiv. Et rom med tre zombier er ikke veldig spennende; legg gjerne til litt detaljer. Det trenger ikke være mer enn at rommet lukter som roser, men man kan og ta helt av og si at det er merkelig magi her som snur gravitasjonen i dette rommet. Dette påvirker sjeldent selve historien, men det påvirker hvordan
23
spillerne opplever historien. Det er vanskelig å si hva som gjør en historie i D&D, fordi det varierer fra DM til DM, og hvem du spiller med. Som sagt tidligere, handler det om å ha det gøy. Like-vel så kan dette være en god basis for framgangsmåte.
24
Til slutt vil jeg si en ting: ingen plan overlever spillerne. Den éne tingen du hadde planlagt i hodet ditt, kommer nok ikke til å utspille seg slik når spillerene din møter scenarioet. Spill med lidenskap, men ikke bli for knyttet til din historie. Husk at du også kan forandre alt slik du vil så
lenge spillerne dine ikke har opplevd det enda. Ingenting eksiterer for dine spillere før du sier at det gjør det.
Det er grått Grått, vått Kaldt Det er vinter Vinter, vår Sommer Er det Noen forskjell På vestlandet? - Anonym
25
Skrivelyst 2018 I sommer går leiren av stabelen torsdag 2. august, og varer til og med søndag 5. Tradisjonen tro holder vi oss på Portåsen, som en gang i tiden var barndomshjemmet til dikteren Herman Wildenvey. Enkleste måten å komme seg dit på er å ta toget til Mjøndalen, som ligger rett i nærheten av Drammen. På togstasjonen kan du plukkes opp, om du ikke har lyst til å gå turen opp til gården selv. Vi sover på låven, og er så heldige at vi får låne kafeen til alle måltider. Det blir workshops, både av arrangørene, men også av innleide workshopholdere. Om det er ønsket så blir det tilbakemeldingsgrupper, hvor man i mindre grupper kan gi hverandre tilbakemelding på tekster man har skrevet.
26
Om kveldene har vi det koselig, enten vi bare er sosiale, skriver, spiller brettspill, eller finner på noe helt annet. Siste kvelden blir det kosekveld på låven, hvor vi har høytlesning av innsendte tekster, mens vi koser oss med noe godt å spise.
Det er heller ikke umulig at det i løpet av leiren dukker opp en liten konkurranse eller to, i fjor var det Miriam som stakk av med premien for beste 4-linjers dikt. Hva skjer i år, mon tro?
Det blir en langhelg fylt til randen av skriving og skriveglede, nye bekjentskap, og kanskje gjensyn med gamle bekjente? Uansett om du har vært med før eller ei, så gleder vi oss til å treffe deg på årets leir! Påmeldingen er åpen, og du finner den inne på våre nettsider. http://skrivetreff.wixsite. com/skrivelyst Prisen for årets leir er 500 kroner, så ta med deg luftmadrass og sovepose, skrivesaker og PC, så ses vi på Portåsen!
Skrivelyst 1
2
3
4
5
6
7 8
9
10
ACROSS 7 En utgivelse 9 Noe man kan skrive på 10 En Sommerleir DOWN 1 Noe Skrivelyst nettopp er blitt 2 En kan gjøre det om natten 3 Der alle ideer kommer fra 4 En sommerleir foregår her 5 Et Yrke 6 Å publisere noe 8 Noe man kan skrive med
Klarer du å løse kryssordet vårt? Vær den første som sender inn svaret til skrivetreff@gmail.com , legg vet fullt navn og adresse, så kommer det en liten overraskelse i posten til deg!
27
08/03/20
SKRIVELYST r i e l r e m Som
e d a l g e v i for skr ungdom
t s u g u A . 02-05
28
Liker du å skrive? Er du mellom 14 og 25 år? Skrivelyst har forfatterbesøk, workshops og masse sosialt sammen med andre medskribenter. Vi møtes hvert år på Portåsen i Mjøndalen, og gleder oss til å se akkurat deg! Påmeldingen er åpen, og du finner den inne på våre nettsider: http://skrivetreff.wixsite.com/skrivelyst
Ærestekst - Vår
I hvert magasin plukker vi ut en innsendt tekst fra vår hjemmeside som får æren av å avslutte magasinet. Denne gangen er det en person som valgte å være anonym som får æresplassen.
Det smyger seg på deg klamrer seg til deg siver inn i deg før det forsvinner og erstattes av lyset
29
Spørsmål om Skrivelyst, arrangørene, eller lurer du på hvordan du kan bli arrangør neste år? Send oss en mail på skrivetreff@gmail.com, eller kontakt oss på facebook!