Page 1

tiLsyNELaTendE uPREget…

” All slags småtterier ”

En samling skriblerier og småtterier Gunnar Andresen 1999


HEI ! (EN gANG TIL…) Det er like underlig med ord, fortsatt… I hvert fall for meg og hvorfor akkurat meg ? Kommer liksom ikke ut av de på en måte. De fester seg og hjernen arbeider (?), tror jeg, med ordene til de får en mening, en sammenheng å feste ordene ved. Underveis så skjer det så mye rart og alt endrer seg, totalt… Alt dette ut i fra min bittelille verden, det er synd at ikke min verden er større, slik at jeg kan forsøke å sette ordene inn i en helt annen mening, eller mine meninger inn i helt andre ord… Men det kommer ! I troen på at jeg er født under en utrolig vakker og heldig stjerne, så vet jeg at det kommer til meg, en eller annen gang, det fortjener jeg sikkert... Synd det ikke har vært så stjerneklart i det siste, slik at den utrolig heldige stjernen min har hatt sjanse til å kunne drysse sine små deilige heldiggriser nedover skuldrene mine… Også det kommer… I den deilige tiden fremover ! Derfor foretok jeg denne lille storopprydningen i ting og tang, tanker og elendighet… Det endelige oppgjøret ! Kanskje… Send meg gjerne noen ord, hvis du fikk noen tanker rundt skribleriene og småtteriene.

Med hilsen Gunnar Andresen


inNhOLD: 72) 73) 74) 75) 76) 77) 78) 79) 80) 81) 82) 83) 84) 85) 86) 87) 88) 89) 90) 91) 92)

Upreget Slapper av… Pusler med mitt Ode til en forelsket venn Deilig å bare ha møtt henne ! Rydder Vil ! ” Du är ingen sjömann, du inte ! ” Jeg elsker kvinnen jeg ikke kjenner ! Ett nytt år. Godt nytt år. Alt for meg ! Rettferdighetens sår Ikke noe i det hele tatt ! Vet ikke hva det er… Mer enn det… Nye tårer Du vet det, jo ! Igjen og igjen… Slutt å dø sakte ! Glemmer det aldri… Forventninger


No. 72 uPRegEt Alt er rolig rundt meg. Naboene er stille. Ingen ringer på. Ingen ringer meg på telefonen. Ingen beskjeder på telefonsvareren. Ingen meldinger på mobilen. Ingenting i postkassa, i dag, heller. Alt er rolig rundt meg. Hvorfor er ikke jeg likedan ? La meg bli preget av omgivelsene, som de fleste andre… Være rolig. Rydde litt, kanskje... Forsøke å oppføre seg ordentlig. Ha litt livsgnist, eller godt humør… Men… Men, alt er rolig rundt meg. Og jeg er upreget. Fortsatt urolig… Like rastløs… Som en udetonert bombe, dog uten sprengstoff… Upreget, tilsynelatende. Tilsynelatende upreget…


” Pennesmåtterier ”


No. 73 SlapPer Av… ” Slapper av nå ! ”, sier jeg, og holder på å gå på veggen. Av rastløshet…

--” Koser meg nå ! ”, nynner jeg, tilsynelatende lykksalig, og holder på å forgå. Av kjedsommelighet…

--” Har det bra nå ! ”, sier jeg til alle, og vet at jeg egentlig vil noe annet. Noe helt annet…

--” Det blir vel ett liv ut av dette, også ! ”, sier jeg spøkefullt, men mener det ikke. Er det tillært, mon tro ? Gjøre noe nytt og bygge meg opp, sterk og klar for nye tak, det er det jeg vil. Egentlig…


No. 74 Pusler mEd MitT Alle holder på med sitt, også jeg en gang i blant… Men, blir det noe ut av det ? ” Nei ! ”, sier jeg til meg selv. Ingenting. Denne ” ingenting ”, som ser ut til å være min trofaste venn, for livet... Ingenting skjer, selv om ukeprogrammet mitt er tett som regnbygene i oktober. Oktober… Og visst regner det i oktober. Det er ikke det, akkurat… Men kanskje det er noe ved meg, som trenger mer energi, mer drivstoff, og kanskje av en annen type enn den jeg har hellet på tanken i de siste årene ? Men, hva skulle det vært ?


No. 75 ODE Til EN FORelSKEt VEnN Går på luft… Alt er så lett om dagen, som å gå på luft, høyt opp i skylaget. Alt det hverdagslige, som du ser der nede på jorden, vedgår liksom ikke deg. Fordi du går på luft… Vandrer i deilige bomullsdotter og møter ingen hindringer… Er så forelsket at du bare er lykkelig ! Det er ikke ett ord som du bruker for ofte, om din verden, din hverdag… Lykkelig ! Går på luft… Håper at du lander en gang, samtidig som den du elsker. Hånd i hånd, med like smil, med lette sprang mot en deilig vår ! Fortryllende…

--Tålmodighet smurte deres sjeler i ventetiden. Måtte nettopp denne tålmodigheten gi dere kraft og styrke, også etter landingen. ” AMOR VINCIT OMNIA ”, heter det så fint. Det ville vært fortryllende !


” Blyantsmåtterier ”


No. 76 DeilIg å BarE hA møtT HenNE ! Deilig å bare ha møtt henne ! Kanskje bare et tilfeldig møte ? Men en stjerne er født… Min ledestjerne ! Kan bli det ! Vil bli det ? Vil hun det ? Deilig å bare ha møtt henne ! Så vet en hva en kvinne kan være, og ikke bare se det på film eller verre enn det… Min ledestjerne ! Vil hun bli det, mon tro ? Kanskje jeg må ta litt ansvar selv, for en gangs skyld, si i fra, for å få det jeg vil… Eller sørge for at hun får det best mulig, og tro på at det er… - sammen med meg ? I hvert fall er det deilig å bare ha møtt henne !


No. 77 RydDEr Storopprydning… Åh, hvilket inferno ! Inferno av ting og papirer. Inferno av minner. Alt er fremme og jeg vasser rundt. En liten papirlapp sprenger noen blodkar, en liten tåre presser seg på og renner på mitt kinn. Et gammelt, men hittil glemt, eller fortrengt minne dukker opp. Kan være i form av et fotografi. En liten sten. En gyllen ring. Et smykke. En gammel kinobillett. En bok. En skjorte fra min forhenværende. ” Usj og æsj ! ”, tror jeg hiver alt sammen. Har jo ingen glede av det, likevel… Men gjør det aldri ! ” Ha ha ha ! Storopprydning ! ”. Pakker alt ned igjen, gjemmer det unna, til neste storopprydning. Men da skal jeg hive alt, tenker jeg i rotet mitt og er for en gangs skyld helt enig med meg selv…


No. 78 ViL ! Vil ! Selvsagt vil jeg, men… Det er alltid et ” men ”. Et enormt svært ” men ” ! Det kommer så lett frem, i alle situasjoner, som et slags skjold å gjemme seg bak, mest for seg selv. For å redde sitt feige skinn, enda en gang… Vil ! Så klart jeg vil ! Så klart jeg våger ! Så denne gang blir det ikke noe ” men ” ! Så er det sagt…


” Malesmåtterier ”


No. 79 ” Du är ingeN sjömAnN, dU INTE ! ” ” Du är ingen sjömann, du inte ! ”. Det var det min mor sa… Om min tatovering. Og det kan jo hun ha rett i. Fullstendig rett… ” Men jeg kan jo bli det ! ”, svarte jeg. Var hun ikke sint før, så ble hun det nå ! ” Du sjømann ! Hold deg hjemme og på landjorda, du ”. Så var det ikke så ille, likevel, med en liten tatovering.


No. 80 JEG ELSKeR KviNnEn Jeg IkKE KjenNEr… Åh, hvor jeg elsker kvinnen jeg ikke kjenner ! Så vakker ! Så ydmyk ! Så kvinne ! Elsker henne for resten av livet… Hun tente alle mine plugger, med det samme. Joda, jeg fikk vite navnet hennes… Joda, jeg, min sjenerte sjel, til og med pratet med henne. Engasjert og med tilhører… Åh, hvor jeg elsker kvinnen jeg ikke kjenner ! Hvilken vakker og ren sjel hun hadde… Det var lett å se, i hvert fall for meg ! Kanskje vi treffes igjen ? Åh, hvilken vakker verden vi lever i ! Med slike sjeler blant oss… Håper ! Og tror…


No. 81 EtT nyTt ÅR. Godt NytT år. Januar, igjen… Enda en gang. ” Har jeg vært i gjennom det før ? ”, tenker jeg i mitt urolige sinn. Men denne spesielle januar som kommer nå, tror jeg blir ny, likevel. Ett nytt år. Ett nytt liv. Spennende å se… Å se om jeg får rett i min snev av antagelse, denne gang. Nytt år. Nytt håp, i hvert fall… Ett nytt år. Godt nytt år.


” Korkesmåtterier ”


No. 82 Alt for meg ! Kjærlighet. Kjærlighet til alt og alle. Kjærlighet er ikke alt ! Men min kjærlighet for deg, er alt for meg ! Den stjeler alle tanker, dog fornuft. Men uredd… Nok en gang. Måtte du bare gjengjelde, en eller annen gang. Kanskje i morgen, eller om femten år ? Du tente gnisten i meg ! Vil du hjelpe til å slukke skogbrannen eller være med å nøre oppunder ilden ? For jeg har mye skog å ta av… Forstå meg rett, min kjærlighet for deg, er alt for meg !


No. 83 RetTFerDigHEtens SÅr Rettferdighetens sår… Ja, noe slikt noe som får deg til å tenke etter. Tenke etter om det er helt rettferdig… Rettferdig å ha alle sår en har. Noen har vel for lengst grodd, er glemt eller fortrengt. Mens andre sår igjen… Tenke etter… Hva hjelper vel det ? Rettferdighetens sår… Om sårene er påført, enten av seg selv eller andre, så er sårene der, likevel.

--Sårene får en slikke og plastre selv.


No. 84 IkKe NoE i Det helE TatT ! Ikke noe i det hele tatt, kanskje… Ikke noe psykisk. Ikke noe fysisk. Ikke noe i det hele tatt ! Men jeg merker det både i kropp og sjel, likevel. Ikke noe i det hele tatt… Hadde det ikke vært for at jeg traff deg ! Nå er du min verden ! Nå er du som nord for min kompassnål ! Nå er du hele min verden… Jeg er ikke noe i det hele tatt, i forhold… Jeg søker, men du er usynlig… Jeg leter, men du er ikke der… Kanskje forgjeves, alt sammen… Tror ikke det ! Vil ikke tro det…


” Brillesmåtterier ”


No. 85 Vet ikKE hVa det er… Vet ikke hva det er… Feil diagnose eller feil medisin ? Vet bare at det ikke fungerer, fungerer slik som det skal, eller burde gjøre… Selvdiagnosert. Selvmedisinert.

--Hvorfor tror jeg at det er jeg som vet best ? Jeg som ikke vet… Ikke vet hva det egentlig er… Vet ikke hva det er…


No. 86 MER eNn Det… Verden er merkelig ! Og mer enn det… En stille kveld for seg selv, tror en i sitt urolige sinn. Noen ord i telefonen forandrer alt. En blir bedt med på ett eller annet, løper i dusjen, fin og fjong ! Og skulle vært mer enn det… En kommer til avtalt tid og sted, og alt er bare musikk og glede ! Men brått blir det mer enn det… Verdens herligste kvinne dukker opp ! Forandrer alt, til det bedre ! Og mer enn det… Ikke det at jeg turde å fortelle henne det, men jeg tror hun vet det… At jeg synes det… Og mer enn det… Kanskje hun ikke vet det, sikkert derfor hun snakket med meg. Hvorfor skulle verdens herligste kvinne ellers gidde å snakke med meg ? Ta seg tid til meg. Hygge seg sammen med meg, i hvert fall tilsynelatende… Verdens herligste kvinne ! Og mer enn det…


No. 87 nyE TåreR Nye tårer. Tårene renner forløsende. Men det er ikke de gamle tårene, som var så såre og med det tunge vedhenget av så mange tanker. Såre tanker… Nye tårer. Dette er nye friske tårer ! Ikke bare av glede, men nye forløsende tårer som gjør godt for sjelen. Nye tårer. Nedover mine aldrende kinn. Nye foryngende tårer. Sjelen trenger nye tårer. Føler meg eldre, kanskje litt gammel. Tårene rengjører sjelen. Sjelen blir ikke eldre… Der inne sitter guttungen og planlegger nye streker. Rampestreker… Nye tårer. Eldre, kanskje… La de nye tårene renne i fred, nedover mine aldrende kinn. Tørk de ikke vekk ! De er på vei til sjelen min. Tårer, nye tårer. Forløsende, tross alt…


” Nøkkelsmåtterier ”


No. 88 du vet dET, jo ! Du ! Det er deg jeg vil ha ! og det vet du… Synd det ikke fulgte med noen angrefrist, for jeg holder på å dø… Av lengsel. Lengsel etter deg… Og jeg vet at det er deg jeg vil ha ! Ingen andre…

--Og hva gjør vi med det ? Hva gjør du ? Jeg får vente…


No. 89 igjen oG IGJEN… Hvorfor, i det hele tatt ? Jeg skriver jo bare håpløse setninger for tiden. Ordene bare glaner med tomt blikk mot meg. Tomt, sløret og intetsigende… Hvor er det blitt av skrivegleden ? ”Skrive, det har du vel aldri mestret ! ”, kan vel du si, da. Hva du synes, plager ikke meg i det hele tatt. Heller følelsen av tomhet. Tomme ord. Ingen sammenheng. Men jeg skriver tross alt, likevel… Kanskje jeg skriver for mye ? Er ikke opptatt av det egentlig, det med å skrive… Tro meg, men det er bare en ” greie ” som kommer og går, igjen og igjen, uten at jeg styrer det så mye. Enda en samling skriblerier ferdig. Jeg ser den ligger på skrivebordet mitt, en eller annen tidlig morgen. Deler den ut til kjente og ukjente, noen til og med betaler for den, og de som får den av meg, tar den ærbødigst i mot, og synes de bør mene noe positivt. Positivt om skribleriene mine… Hmm… Det bør de jo ikke, det er bare en form for terapi for sjelen. Terapi for min sjel og den er ikke lett å bli klok på. Ikke blir jeg det og ikke kjenner jeg noen som gjør det, heller. ” Glem hele greia ! ”, tenker jeg inne i mellom. ” Glem skribleriene og alt det… ” Men det kommer til meg, igjen og igjen. Så er det vel greit, da ?


No. 90 SlutT Å dØ sAKtE ! Slutt å dø sakte ! La ting bare skje… Blås i bekymringer, forhistorie og gamle forsmådde følelser. Bryt mønsteret i hverdagen. Benytt hver anledning til å gjøre noe annet. Noe spontant. Om du så må planlegge det… Slutt å dø sakte ! La ting bare skje… Livet byr på nok av sjanser til å gjøre noe ut av det. Så får en heller ta de stille kveldene inne i mellom, som et tegn på at det kanskje er noe å gjøre, der hjemme. Slutt å dø sakte ! La ting bare skje… Og aldri si til ” Nei ! ” til noen som ber deg med, ut på et og annet gjøremål… Slutt å dø sakte ! La ting bare skje… Forsøk !


” Steinsmåtterier ”


No. 91 GlEmMer Det Aldri… b2 s4 b2 l4 l3 1n m4 j5 t3 s3 v3 l4 h1 s6 s4 s~ t3 1n En huskeliste for meg selv. Og bare det… For hva ? Ett eller annet var det, i hvert fall ! Nedover går det. Men ikke fremover… Men den er bare for meg selv…


No. 92 ForveNTniNger Et møte. To mennesker. Deg og meg. Et avtalt møte. Dag. Klokkeslett. Sted. Middag. Etterpå cafè eller lignende. Hennes forventninger. Mine forventninger. Spent ? Ja, det er ikke fritt for det ! Men, likevel litt lykkelig. Overlykkelig, kanskje ? Forelsket, også… La oss håpe det blir et godt møte, mellom oss… At forventningene innfris, mellom oss… At du kan si det var en hyggelig kveld, mellom oss… At jeg kan si det var en vakker kveld, mellom oss… Og at det var du som gjorde den vakker, for meg…


” Skrivebordssmåtterier ”


Det kommer sikkert mer en annen gang‌

07-99

Š G.A.


(1999) Tilsynelatende Upreget  

Min fjerde samling.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you