Page 1

MiDt I natTEN

En samling skriblerier og kludrerier Gunnar Andresen 1999


HEI, hei !!! Det er vel bare slik det er, sier noen av oss en gang i blant og vi om det… Her er min femte samling, og kanskje jeg i min lille (u -) bevissthet er redd for at år 2000 (Y2K) og dens forventede undergang for vår sivilisasjon og klode slik at jeg ikke skal rekke alle de tingene jeg har lyst til å gjøre før jeg tar kvelden ror egentlig ikke så mye på det. Kanskje… Har forsøkt å dandere mine kludrerier fra mine notater inne i mellom skribleriene. Jeg vet at jeg ikke er noen stor kludrer, og har ikke noe mål om å bli det, men jeg liker det. Det å kludre… Da går i hvert fall tiden, når jeg holder på å forgå. Det er fortsatt slik for meg…Å forgå er ikke det rette ordet, men jeg forgår vel litt for hver dag som går, bevisst og/eller ubevisst. Jeg opplever sikkert år 2000 og årene videre, men dette er i hvert fall litt tankegods fra hodet mitt, slik det er nå. Med hilsen


InNhOLD: 93) 94) 95) 96) 97) 98) 99) 100) 101) 102) 103) 104) 105) 106) 107) 108) 109) 110) 111) 112) 113) 114) 115) 116) 117) 118) 119)

Midt i natten Solen skinner Hjerneterror Det stemmer sikkert… Det ultimate jeg ! Mørkt De ser jo ikke ! Lange kniver… Og hva så ? Stedløs Tilbake til Gjendevatnet Hallo ! " Y " Ny visdom Skjerpe seg ! Månen Ha Ha Ha !!! Sant nok… Min gode venn… Usynlig smerte Svarthvitt Ett slag… Furuens endelikt Ikke noe mer Kjenner deg nå… Slik det skal være Maksimal frustrasjon


No. 93 midt i NATtEn Midt i natten… Da er det mørkt, da… På alle måter, for meg. Jeg er visst blitt dyktig på det… Å være oppe midt i natten. Er ikke mange jeg har gått glipp av, i hvert fall. Søvnløs. Rastløs. Hvileløs. Midt i natten er da jeg kjenner det som mest. For sent å ringe noen. For sent å gå ut å treffe noen. Ensomheten, enda en gang… Metervis med stearinlys har gått med omkring tiden midt i natten. Et symbol for hvordan jeg er inne i meg. Da andre finner sjelefred, har jeg en hel krig inne i meg. En krig med tanker, øfter og illusjoner. De fleste uoppfylte, rutte og for langt vekk. or langt vekk til å nå de igjen. Livet har et forsprang på meg.


No. 94 SolEn skinNer Solen skinner. Fuglene kvitrer igjen. Løvet spretter. Våren er i anmarsj ! Så fint ! Inne i meg er det ingenting som skinner, kvitrer eller føles ut som det spretter.

Til hvilken nytte er våren for meg, akkurat da ? Så kommer sommer og sol… Så fint ! Får håpe det endrer seg, inne i meg…


No. 95 hJErneTErROr En eller annen, med større innsikt i andre, enn det jeg har, plager meg litt. Litt for mye… Hjerneterror. Plager meg med tanker og usikkerhet, det uvisse er blitt den eneste vissheten i mitt indre. Så klart det gjør vondt – for meg. Hjerneterror. Hvorfor skal jeg utsettes for hjerneterror ? Kanskje skrur jeg hjernen min selv, men jeg tror ikke det er slik det henger sammen. Inne i mellom blir det litt for mye. Hjerneterror. For meg…


No. 96 DEt sTemMEr SikKeRt… Fanden tar vare på sine, heter det seg. Og det stemmer nok.

For den som har følt den gode varmen fra kappen han har lagt om dine skuldre, så stemmer det nok. For den som alltid mislykkes, med det viktigste, så stemmer det nok. - - For meg stemmer det nok. Fanden tar vare på sine… Det kan se slik ut.


No. 97 DEt uLTimAte Jeg! Det ultimate jeg ! Hva er nå det ?

Er det disse fattige skribleriene ? Er det tingene jeg gjør på jobben ? Eller i fritiden ? Ikke vet jeg ? Kanskje det er plantene mine, som får mer stell enn det jeg gidder, eller orker å ofre på meg selv ?


No. 98 Mørkt Mørkt. Det meste er mørkt nå. På alle tenkelige måter. Beksvart, uten lys. Mørkt. Mørke tanker skygger for sola om dagen. Skygger for månen og stjernene om natten. Mørke tanker… Som å være i en tunnel. Midt i en lang tunnel, uten lys. Med bomstasjonen tilbakelagt, før tunnelen. Mørkt. Mørke triste tanker overskygger alt. - - For meg…


No. 99 De sEr jo IkKe ! Ser de ikke hvordan jeg er ? Jeg sliter ! Sliter med mitt. Ofte så tømmer det meg for krefter. Jeg er tom, men de s er jo ikke ! Så tom som jeg ikke trodde gikk an å bli. Tømt er også ekstratanken med krefter,som jeg ikke engang visste at jeg hadde. Tom, men ingen ser det. Ingen ser meg… Kanskje jeg bare innbiller meg det ? Kanskje det… Men jeg føler at jeg sliter. Føles litt forgjeves, alt det jeg holder på med. Bortkastet, nytteløst. Selge alt jeg har og komme meg vekk ! Men hva skal jeg vekk i fra ? Det er jo ingenting å dra fra, bare den store tomheten. Får vel bli her, da… I det påståtte slitet mitt, som ingen andre enn jeg ser.


No. 100 LanGE KNiver… Lange kniver. Spydspisser. Kuler og krutt. Granater og miner. Så klart det er krig ! Uansett hva som skjer, så dukker de lange knivene opp. Hele tiden ! Ustanselig… Krig. Krig om alt. Total krig. Så klart det er våpenhvile, i blant. Men det er andre ganger… Men de er kun korte sekvenser, som bare brygger opp til mer krig. Vondere opplevelser. Tyngre skyts. Lengre kniver. Mer kanonføde. Så klart det er krig ! Det er bare å åpne øynene. Den er overalt.


No. 101 og hva så ? Aldri få det du ønsker deg mest av alt i verden... Og hva så ?, sier kanskje du… Det skjer vel alle ! Men nå er jeg mitt oppe i det, og det gjør noe med meg.

Mest av alt i verden… Kanskje deg ? Fin reise !

Veien er fortsatt fin og bred, og du er bra skodd,ser jeg. Fortsatt fin reise… - - Så får jeg aldri det jeg ønsker meg mest av alt i verden…


No. 102 sTEdLøS Aldri. Aldri stedløs.

- sier jeg til meg selv. Snakker mye med meg selv, faktisk. Så klart jeg har et sted å dra til. Når alt stormer rundt meg.

Så burde jeg vel dra dit for å få ro og fred ! Men gjør jeg det… Nei ! - - Så jeg forblir stedløs. Stedløs i sinnet.


No. 103 tilbake TIL GjendeVaTNet… Jeg skal ha en helg ved Gjende. En eller annen gang i nær fremtid. På sommeren eller når høsten kommer. Det var jo der jeg fant roen ! Roen i all uroen… Gå meg ned. Gå meg sliten. Svett og støl. Overnatte. Kanskje i telt eller på en turisthytte. Få meg myggestikk. Se på floraen. Pleie gnagsårene. Nyte utsikten fra Besseggen. Hilse på noen forbipasserende. Likesinnede vandrere. Til fots. Med et mål for turen. I stier med røde T-er. Jeg skal ha en helg ved Gjende. En eller annen gang i nær fremtid.


No. 104 Hallo ! Så sier jeg til deg… Hallo ! Hører du ropet mitt ? Jeg er jo nesegrus beundrer av deg. Men jeg får aldri sagt det til deg. Har for stor respekt for deg til å gjøre det. Men, hallo, her er jeg, jo ! Ta meg Mens jeg lever, Det er bare nå. Hallo ! Hallo ?


No. 105 " Y " " Y " Yndig. Yndig som en duggfrisk og vakker badenymfe. Ikke som en isbadende russisk "babusjka". Ydmyk. Ydmyk som en bøddel, som nettopp har latt øksen svinge ved retterstedet. Ikke som en general, dypt nede i en trygg bunkers, som akkurat nå trykker på knappen. Yppig. Yppig som en frodig kvinne som har alt - og vet det selv. Ikke som en overbetalt spisevegrende toppmodell. Ynkelig. Ynkelig som politiker som har makten, holder fine taler og lover gode ting. Ikke som en geriljakriger, som riktignok dreper, men i alle fall har noe å tro på. Ydmyk. Ydmyk som en bedende buddhistisk munk. Ikke som en kverulerende, middelmådig norsk prest, og alle oss andre… " Y "


No. 106

Ny visdom

Visdommen kommer med årene, gjennom erfaringene en gjør, sier noen. Den nye erfarte visdommen er ikke langvarig. Den prøves på nytt - og taper. Den nye visdommen er der aldri. Den biter deg i nakken. Hugger nakken av deg hver gang. Etterpåklokskapligheten råder.

Så blir en vel aldri vis.


No. 107 SkjerpE seg ! Skjerpe seg ! To korte, lettfattelige ord. To enkle ord. En annen ting er kanskje å gjøre det. Det å skjerpe seg… Gjøre alt det en vet, som kan være med å minske frustrasjonen og ensomheten. Skjerpe seg ! Finne meg en hobby, i tillegg til de jeg har. Jobbe mer så gjelden minker. Gjelden til menneskene, ikke i kroner og øre, men i tid og kontakt. Holde kjeften min mer for meg selv. Innta alternativ føde… Kort sagt, skjerpe seg !


No. 108 mÅnEN Månen. Som en sol for meg, om natten. Ensom på himmelen, lyser du opp tilværelsen min. Skulle kanskje tatt meg en tur dit. Til månen. Til deg… Fru Luna, som du blir kalt. Hvis det passet for deg, da ? Ost har du nok av, så ett par flasker vin hadde vel gjort susen, og kanskje en liten ostehøvel. Deg og meg, fru Luna. Det hadde vel vært litt av et par, det ! Eller ?


No. 109 Ha hA ha !!! Du tok ikke knekken på meg, denne gang. Du var ikke så langt unna seieren, men jeg kom meg ut av kvelertaket. Det du hadde på meg. Ha Ha Ha !!! Men, jeg vet at du er en hevngjerrig fyr, så jeg skal vokte meg vel for å komme i favnen din igjen. Kanskje jeg denne gang har lært ? Kanskje… Ha Ha Ha !!! Denne gang seiret jeg. Men, det føles ikke noe særlig… Seieren har en ubestemt, bitter smak.


No. 110 sAnt Nok… Tanker snurrer rundt. Tanker som såpebobler som flyr av gårde, og forsvinner i det blå. Hele tiden kommer det en masse nye bobler. Tankene mine er likedan.

Nye tanker noen ganger. Kopier av gamle tanker, de andre ganger. Hva blir det neste ? Nye kopier av gamle tanker ? Gamle kopier bygd på nye tanker ? Nye tanker om gamle, forslitte kopier ? Gamle tanker om nye tanker ? Mulighetene er mange… Hvis en har såpebobler nok. Å ta av… Inne i hodet !


No. 111 Min GodE venN Ringte deg her om dagen, min gode venn. Lenge siden sist, vi pratet i sammen, og lengre siden vi møttes. Mye lengre… Min gode venn... Ikke bare er det krig utenfor meg, men det er også en liten borgerkrig inne i meg. Og du min gode venn, sa at du forsto meg. Forsto hvordan jeg har det. Takk, min gode venn. Det holdt for meg,denne gang. Til å ikke gå over til den andre siden. Det er nesten utrolig hva min gode venn må tåle… Men, det har vel en verdi i seg selv, ikke bare det å ha en god venn, men mer i det å være en god venn… - - Man får vel i hvert fall for forsøket…


No. 112 Usynlig SmertE Usynlig smerte. Kommer og går slik den selv vil. Plager meg.

Noen ganger gleder den meg, men det er kun når alt det andre er fremmed, og den usynlige smerten er det eneste jeg kjenner igjen rundt meg. Usynlig smerte. Gjør så vondt du vil, mot meg.

Tilbake står jeg fastbundet og hjelpesløs.

Usynlig smerte… Føler det slik.


No. 113 svarthvitT Svarthvitt. Som fjernsynet når j eg var guttunge. Vakrere, mener noen. Fortsatt ! Flere nyanser, setter fokus på det som er viktig, sier andre. Svarthvitt. Fargeløst, som alle barndomsbildene mine. Smilende… Problemfri tilværelse… Fremtidsutsikter… For meg… Svarthvitt. Ingenting er det, sier andre igjen. Ikke glem nyansene, mener de på. Svarthvitt. Som stumfilmene til Charlie Chaplin. Filmer som bare han kunne lage. med fantastiske stemningsbilder. I svarthvitt… Svart som sjelen min. Hvitt som gleden over å glemme alt. Hvitt i tynne, hårtynne striper på veggen, som du ser etter du har lagt deg… Svarthvitt. Vi har vel mye å lære av det, tror jeg. Svarthvitt. Et paradoks ingen kan fatte ! Men som alle forsøker å forstå… Som natt og dag. jeg merker ikke forskjellen, verken psykisk eller fysisk. Som hat og kjærlighet, som forskjellen på ja og nei . I hvert fall hvis du vet hva et nei betyr. Svarthvitt…


No. 114 EtT Slag… Ett slag i trynet, er OK ! Det fortjener jeg sikkert…

Men å være slagen, utslått…

Greit å være ute av slag, men ikke på grunn av en psykisk fik.

Da får en slagside, en ligger nede.

Kanskje jeg kommer opp igjen ?


No. 115 FuRuENS EndeLiKt Gammel. Sprukken. Eldet av vær og vind. Herjet av årstidenes særegenheter. En brukket gren blør kvae fra din sjel. Rester av en forlatt barhytte i nærheten. Jeg tror du nærmer deg din endelikt, du gamle furu, der du står i en bergsprekk. Konglene havner som en tørr haug på fjellet, ser ikke ut til at noen skal komme etter deg. En gang i tiden så flott, stolt og rank, frodig og håpefull raget du høyt i vær og vind. Nå vandrer maurene innenfor huden din. Spiser deg og ditt sakte opp. Alderen din er høy, ualminnelig høy, du nærmer deg din endelikt. Du eldes i hvert fall vakkert, kan jeg jo si for å trøste deg. Hvis noens død er vakker, så er det din. Hvis det er noe trøst i det…


No. 116 ikKe NoE MeR Ting modnes, etter tid. Gjør vondt, svir, for så å fortrenges. Til slutt vil en ikke mer, av det samme… En søker noe nytt. Ferdig. Forsøker å bli ferdig, med det gamle.

Det nye klarer visst aldri å erstatte det gamle. Tiden leger ikke mine sår. Men jeg forsøker, så godt jeg evner… Som en bokser som går i en negativ clinch uten noen følelser i omfavnelsen Bare for å bli ferdig med kampen, og nederlaget, som allerede er klart. Og som gleder seg til å legge opp.


No. 117 KjenNER deg nå Kjenner deg nå, tror jeg… Ditt vakre ansikt, ditt smil. Dine uttrykksfulle øyne, alle dine blikk. Din fantastiske kropp, hver del av den. ” Åh ! ”, hvor jeg vil ha deg, i nærheten av meg. Hele deg, på en gang. Alle dine ord, tanker og drømmer, vil jeg dele med deg. - - Deg… Fornemmer deg på en spesiell måte nå. Opplever deg slik jeg vil oppleve den jeg elsker. Håper du er slik som jeg kjenner deg. Forresten, aner du hvem jeg er ? - - At jeg kunne ta så feil av meg selv… – og deg…


No. 118 Slik det skal være Så er en der igjen… Ensomheten gnager.. Det er vel slik det skal være. Kanskje like greit, så lenge man er som man er. ”Dessverre, en har bare ett liv å ta av, og det er det en lever nå.”, sa jeg.

Så er det vel greit, da ?

Toget går, også neste år og år etter det. Hvor er det jeg la billetten ?


No. 119 MaksimaL FruStRAsJOn Maksimal frustrasjon… Kjenner den inne i meg, den er altomfattende. Bølgene topper seg, skummer og fråder og tar med seg det den kommer over. Stjeler alle mine tanker. Sluker enhver lyst. Dreper alle gleder. Kveler meg sakte – igjen ! Drukner meg… Nedslående. Trenden forsterkes gradvis og fortsetter, til slutt øker den enda mer… Kanskje mot et nytt nederlag…


Det kommer

sikkert mer en annen gang‌

(1999) Midt i natten  

Dette var min femte samling.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you