Issuu on Google+

LINJESKIFT

Et nyhetsbrev fra

Nr 1 – 2012 Årgang 9


Direktøren har ordet

Utgiver

Alta Kraftlag Markveien 46, 9509 Alta Tlf. 78 45 09 00 Produksjon

Nord-Media Havneveien 10, 9515 Alta Tlf. 78 45 70 01 Design

Alfamac AS Tlf. 970 06 860 Trykk

Bjørkmanns Trykkeri AS Distribusjon

Stigs Bud i sentral-Alta. Posten til husstander i distrikts-Alta, Kvænangen og Loppa kommune. Forside

Arild Andersen, Odd Arne Thomassen og Trygve Dragland. Foto: Zip Media

Livskraftig miljøsatsing I dette nummeret av medlemsbladet snakker vi om miljø. Både hvordan vi forholder oss til miljøet rundt oss, og på det interne miljøet i kraftlaget. I løpet av 2011 ble Alta Kraftlag sertifisert som Miljøfyrtårn, etter et år med tilpasninger og forberedelser. For å bli godkjent måtte vi forholde oss til om lag 70 forskjellige krav og forordninger. Med oss som veileder i prosessen hadde vi selvsagt en «kortreist konsulent», man kan ikke bruke eksperter som reiser med fly til et slikt oppdrag. Hvem det er kan du lese om i bladet. Nå som sertifiseringen er oppnådd skal vi fortsette med årlige forbedringer, det er en del av opplegget med å være Miljøfyrtårn. Det er faktisk nedfelt i våre nylig godkjente vedtekter at kraftlaget skal ha en klar miljøstrategi, og styret har bestemt at dette blant annet skal oppnås gjennom å sertifisere oss som Miljøfyrtårn. Når vi startet denne prosessen var det viktig å innse at det skulle gjøres endringer. Alle medarbeiderne skulle merke at vi måtte endre på måtene vi gjorde oppgavene våre. Det er selvsagt viktig at vi alle gjør vårt, for å ta vare på miljøet rundt oss. Som arbeidsgiver har vi i tillegg et stort ansvar for å ta vare på de folkene som har valgt å arbeide for oss.

å bedre våre medarbeideres fysiske form, noe vi regner med vil gi økt livskvalitet og mindre fravær – LivsKraft. Opplegget består av en «fagdel» som vår bedriftshelsetjeneste besørger og en del vi «driver» selv. I Fagdelen har vi utvidete helseundersøkelser og tester med personlig oppfølging, kostholdsveiledning, treningsveiledning og behandlinger. «Vår del» drives av medarbeidere selv, gjennom en rekke forskjellige fellesarrangementer. Gjennom året som har gått har vi hatt stor oppslutning om de mange forskjellige aktivitetene. Vi har både faste treningskvelder og sesongaktiviteter som passer for hele familien å delta på. En bedrift som virkelig har tatt miljøet på alvor er Ishavskraft. De har hatt et sterkt miljøengasjement i lang tid, og det har ikke alltid vært enkelt. Det er nå slik at når man stikker hodet fram, slik Ishavskraft har gjort i miljøsaken, så er det også en del som blir provosert. Alta Kraftlag var blant gründerne av Ishavskraft, og vi er stolte over å være medeier i et selskap som har satt miljøet på dagsordenen for en hel bransje. Vi har sett flere selskaper «følge etter» Ishavskraft i deres miljøsatsing. Jeg håper at innbyggerne i våre kommuner legger merke til vår miljøsatsning i vår daglige drift, og tar gjerne imot beskjed dersom noen opplever at vi ikke lever opp til våre egne standarder.

I januar i fjor startet vi prosjektet LivsKraft, hvor alle ansatte og deres partnere er invitert til å være med. Målet med prosjektet er

2

www.altakraftlag.no


Ishavskraft har påtatt seg en lederrolle som miljøbedrift. De ansatte er stolte over å være med på å gjøre riktige valg.

Ishavskraft er det riktige miljøvalget – Vi er forpliktet til å gjøre det vi kan for å bidra til å redusere klimagassutslippene. Kontinuerlig utvikling av egen drift og produkter er nødvendig for å møte de miljøutfordringene vi står ovenfor. Vi vil gjøre det enkelt å velge strøm fra fornybare energikilder. Spesielt bedriftene ser at dette er en god måte å redusere sin miljøbelastning og forbedre sine klimaregnskap på. Det sier markedsdirektør, Stig A. Hanssen.

Trippelsertifisert

Miljøfyrtårn et

Økt kunnskap,

naturlig valg

redusert forbruk

Forbruket vårt koster. Det koster penger og det koster naturen. Vår majestetiske natur her nord er særlig utsatt for klimaendringer. Sammen med et omfattende miljøfokus internt har Ishavskrafts satsing på fornybar energi en strategisk disposisjon som flytter selskapet fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen.

En trygg framtid skapes også av de små valgene privatpersoner og bedrifter gjør i hverdagen. Ishavskraft ønsker å bidra til at kunder endrer adferd uten at det trenger å gå utover komfort eller nytte. Små ting som å slå av lys i rom som ikke er i bruk eller trekke ut kontakten på ladere som har gjort jobben sin, bidrar i det store bildet. – Det handler om økt bevissthet. Vi hjelper i dag en rekke bedrifter og kommuner med forbruksreduksjon. Enkelte kunder reduserer forbruket sitt med mer enn 10 prosent bare på større kunnskap om egen energibruk. Slik kommer også miljøengasjementet kundene til gode, poengterer han.

Ifølge Hanssen har miljøengasjementet vært sterkt og ekte siden oppstarten på slutten av 90-tallet. – Vi skal ikke bare stå til ansvar overfor våre aksjonærer som for eksempel Alta Kraftlag, men i høyeste grad også overfor miljøet, fastslår markedsdirektøren, og sier det tidlig var naturlig for Ishavskraft å kvalifisere seg som Miljøfyrtårn.

www.altakraftlag.no

Som eneste kraftleverandør i Norge har selskapet i dag en trippelsertifisering som dokumenterer at man har utvidet sin miljøinnsats med å sertifisere seg etter ulike internasjonale standarder både innen miljø, kvalitet og HMS/ sikkerhet. – Det nytter ikke kun å si at man stiller strenge krav til seg selv, det må også kunne dokumenteres. Der stiller Ishavskraft sterkt, sier Hanssen.

BANEBRYTENDE: For Ishavskraft er det viktig å vise et stadig bedre miljøregnskap. Selskapet har blant annet tatt initiativ til en nasjonal infrastruktur for hurtiglading av elbiler, den såkalte «Ishavsveien». Det har gitt selskapet omtale som et banebrytende miljøselskap. – Det er en karakteristikk vi er stolte av, sier markedsdirektør Stig A. Hanssen. (Foto: Ishavskraft)

En trygg fremtid

Valget av fornybar energi har

3

konsekvenser for generasjoner, mens det å satse på fremtidsrettede energiløsninger og effektiv bruk av energi får direkte konsekvenser kundene. Forbruksreduksjon og bevisst energibruk gir ikke bare udiskutable gevinster for miljøet. – Det bidrar også til at våre kunder får frigjort penger til å gjøre andre bevisste miljøvalg. Vi er stolte av at våre kunder er flinke til å ta i bruk miljøvennlige løsninger som for eksempel e-faktura, sier Hanssen.

Miljø og bolyst

Miljø handler om så mangt. Det finnes mange gode krefter som gir av seg selv og bidrar til å skape trivsel og bolyst i Troms og Finnmark. Det har stor betydning for miljøet vi lever i. Også her føler Ishavskraft et ansvar. – Gjennom Ishavskraftfondet og en rekke samarbeidspartnere vil vi bidra til at livsglede og positive miljøer innen kultur og idrett, og da særlig rettet mot barn og unge, får fortsette å utvikle seg videre her i nord.


Sertifiseringen som Miljøfyrtårn er verdifull også for Alta Kraftlag. Miljø er ikke lenger bare en «snakkis».

Enkle tiltak gir økt lønnsomhe Privatperson eller bedrift, stor eller liten – alle må ta et miljøvalg. Det trenger ikke koste mer å redusere forbruket og å leve litt mer klimavennlig. Det kan faktisk koste mindre. Behov for felles begreper

Alta Kraftlag startet arbeidet med å bli Miljøfyrtårn i 2011. En samling for alle ansatte der miljø ble satt på dagsorden ble starten på det hele. Det første man kunne konkludere med var at man innad i bedriften hadde behov for å få på plass felles begreper om og forståelse av hva miljøhensyn egentlig handler om. – Vi måtte gjøre oss opp meninger med tanke på hva hver enkelt ansatt kan gjøre for miljøet. Samtidig diskuterte vi hvor viktig dette hensynet faktisk er i dagliglivet, sier økonomisjef Odd Levi Harjo. Gikk til verks med konkrete tiltak

Til tross for at miljø er et viktig nedfelt punkt i Alta Kraftlags vedtekter, medgir han at man inntil i fjor hadde viet miljøperspektivet for lite

oppmerksomhet. Men selv et nettselskap som «lever av» andres strømforbruk må være sitt ansvar bevisst. For en virksomhet som Alta Kraftlag var det ikke vanskelig å finne fram til riktige og effektive tiltak. Reduksjon av eget energibruk var et av dem. – Hva bruker vi energi til, og hva må til for at vi skal bruke mindre? Vi foretok kartlegginger av bygningsmasse, utførte målinger og utarbeidet rapportsystemer på ulike forbedringstiltak. Deretter gjennomførte vi konkrete tiltak på bygget. Styringen på forbruket er endret og vi er blitt flinkere på å gjøre enkle ting som å slukke lyset etter oss når vi forlater kontoret, eksemplifiserer økonomisjefen.

– Det er betydelig. I tillegg har våre ansatte fått en bedre arbeidsplass som følge av at utbedringer har medført mer stabile temperaturforhold inne. På et bygg målte vi 15 grader på en av kontorplassene før tiltak ble gjort. I ettertid har forholdene der blitt «levelige», beskriver Harjo. Én måned i fly

Å ha status som Miljøfyrtårn stiller også strenge krav til kraftlagets leverandører, som skal kunne dokumentere egen miljøprestasjon og rutiner for ulike miljøtiltak. Unødvendige flyreiser og bruk av drivstoff, bruk av sykkel til jobben og tilrettelegging for fysisk aktivitet er eksempler på andre ting som vektlegges i en nokså omfattende sjekkliste. Det samme gjelder rutiner for ytre og indre vedlikehold av egne bygg og uteområder. – Det er ganske oppsiktsvekkende, men faktisk tilbragte ansatte i Alta Kraftlag totalt én måned i fly bare i løpet av fjoråret. Vi vet at mye av møtevirksomheten kan utføres over telefonen. Her kan man enkelt spare både penger og

Gikk til verks med konkrete tiltak

Og tiltakene virker. I høyeste grad. Ser man på forbruk av energi på bygg, har Alta Kraftlag allerede oppnådd en besparelse på over 250 000 kWh, eller 18 prosent av forbruket på egne bygg. Det varmer selvsagt en økonomisjefs hjerte.

4

MILJØ-ID: Miljøbevissthet skal bli en viktig plass felles begreper om og forståelse av hva

miljø, fastslår markedssjef Einar Dahl. Gikk til verks med konkrete tiltak

Klimaendringer er vår tids største utfordring og behovet for synlige miljøtiltak øker. Å være Miljøfyrtårn skal være enkelt, lønnsomt, konkret og

www.altakraftlag.no


het

del av Alta Kraftlags identitet. Det handler om langt mer enn å putte riktig avfall i riktige dunker. – Også i Alta Kraftlag hadde man behov for å få på miljø egentlig handler om, sier Einar Dahl.

relevant. I Alta Kraftlag jobber man kontinuerlig med egne holdninger. Selv en enkelt ting som avfallssortering virket nærmest umulig å få til i starten. I dag er det en selvfølge for de ansatte å sortere avfallet. – Det er lett og tenke at er det noen som har tilgang til nok strøm, så må det være

www.altakraftlag.no

Alta Kraftlag. Men vi betaler også strøm på lik linje med alle andre. Vi trenger ikke ha varme stående på til enhver tid, sier Dahl.

det lange løp. Einar Dahl tror åpenhet er viktig. – Er vi ikke flinke nok, vil vi ha tilbakemeldinger fra folk. Kundene våre ser oss hele tiden. Kraftlagets biler trenger ikke stå å gå på tomgang, og vi skal rydde etter oss der vi ferdes. Både kunder, leverandører og samarbeidspartnere skal in-

Ikke bare et miljøalibi

Kraftselskapene må ta miljøog samfunnsansvar, også i

5

formeres om vårt miljøarbeid, eksempelvis gjennom Linjeskift. Gjennom miljørapportene er vi hvert år forpliktet til å dokumentere forbedringene i våre miljøprestasjoner. Miljøfyrtårn er ikke bare et «miljøalibi». Bevisstheten må komme fra hjertet. Den må bli en del av vår identitet.


Toril Bakken Kåven nølte ikke med å takke ja da Alta Kraftlag spurte om hun ville lede bedriften gjennom arbeidet mot å bli sertifisert Miljøfyrtårn.

– Ta grep om dagliglivet! – Å gå i gang med prosessen sammen med de ansatte var aldeles fantastisk og kjempeartig. Jeg tror så godt som alle de ansatte deltok på miljøseminaret som ble arrangert helt i startfasen for omtrent et år siden. Må ta tak i dagliglivet

Toril Bakken Kåven har hele sitt voksne liv vært opptatt av hensynet til miljøet. Med egen bedrift som produserer økologisk mat basert på rene arktiske råvarer, sier det seg selv at respekten for naturen sitter i ryggmargen. Ved siden å drive Nordlysmat, er Toril bedriftsrådgiver og sertifisert Miljøfyrtårn-konsulent. En jobb hun beskriver som svært meningsfull. – Vi engasjerer oss på ulike måter. Noen velger å stå på barrikadene for ulike miljøorganisasjoner. Selv mener jeg at det handler om å ta tak det vi som privatpersoner og bedrifter gjør i dagliglivet. Vi må ta tak i holdningene og gjøre noe med det som er enkelt, samtidig som man også gjerne må ta stilling til store miljøutfordringer som olje- og gassutvinning, eller spørsmål knyttet til nye verneområder, fastslår hun. Må endre kurs

Å kunne bidra med sin kunnskap om naturen gir mening. Det Toril ofte erfarer i forbin-

delse med seminarene sine er at folk blir veldig engasjerte og at diskusjonene går heftig. – Ut fra det de lærer spør de seg; «Hva er det egentlig vi holder på med?». Deltakerne innser at det vi gjør mot naturen er galskap og at vi må endre kurs. Men man kan ikke tvinge denne bevisstheten på noen. Vi må jobbe med våre holdninger. Da vil positive endringer komme litt etter litt, mener hun.

SENK TEMPEN: Har du tenkt på at du ved å senke innetemperaturen på kontoret fra 22 til 20 grader sparer penger? – Ikke bare i form av strømutgifter, mange opplever også sykefraværet går ned som følge av bedre inneklima, argumenterer Toril Bakken Kåven.

Sparer ressurser og penger

Toril innså tidlig i prosessen med Alta Kraftlag at bedriften hadde mange tiltak som kunne iverksettes umiddelbart og uten større anstrengelser. Strømforbruk var et av dem. – Man skulle kanskje ikke tro det, men utfordringene er likevel mange for en virksomhet som kraftlaget. Det var en engasjert gjeng som gikk i gang med arbeidet, og det gikk ikke lang tid før mange gode tiltak ble foreslått. Alt fra å spare strøm i bygg til økt fokus på kildesortering og unødvendig bensinbruk. Det var utrolig inspirerende å se hvordan de ansatte innså at de lett kunne spare miljøet i hverdagen, og ikke minst skjønte at helt enkle grep ville lønne seg økonomisk. Alta Kraftlag er et godt eksempel på hvordan man som Miljøfyrtårn sparer både ressurser og penger, sier Toril.

En nødvendig prosess

Miljøsertifisering er en omfattende, men ifølge henne en helt nødvendig prosess. Å tenke gjennom hvilken innvirkning ens bedrift har på miljøet er en runde alle burde ta med seg selv, mener hun. Det er fortsatt svært mange bedrifter i Alta som ikke er Miljøfyrtårn. – Det er nok ulike årsaker til det. Mange har nok med hverdagen i en tøff markedssituasjon. Andre tar ikke sitt ansvar eller trusselen på alvor. Mest handler det kanskje om at dagens næringsliv ikke har miljøeffektivisering som en del av «ryggmargsrefleksen». 90

6

prosent av dette arbeidet dreier seg om å endre holdninger. Det krever ikke mye å kaste matavfall i en grønn pose i stedet for i en hvit. Vi må sørge for at vår virksomhet resulterer i minst mulig negative konsekvenser for miljøet. Alta Kraftlag har fått til utrolig mye på et år. Likevel kan man aldri bli flinke nok. En ting er tiltakene i tilknytning til hovedbygg, daglig drift og andre ting som omfattes av Miljøfyrtårn-sertifiseringen, noe annet er gamle miljøsynder i naturen som følge av linjevedlikehold. Dette er også ting som på sikt må ryddes opp i. Men alt er ikke gjort i en håndvending, avrunder hun.

www.altakraftlag.no


Prosjektet «Livskraft» øker både puls, trivsel og livskvalitet hos de ansatte i Alta Kraftlag. – Når vi snakker om miljø snakker vi ikke bare om det fysiske miljøet vi omgir oss med. Vi snakker også om kvaliteten på arbeidshverdagen til de som jobber her. Drifta vår skal være bærekraftig på alle måter. Livskraftprosjektet går rett og slett ut på at vi ønsker

å fokusere på «livskraft», eller god livskvalitet, hos de ansatte. Gjennom Livskraft tilbys de en god mulighet til å komme i bedre form, sier Einar Dahl.

trivsel og godt arbeidsmiljø henger sammen. Det er en engasjert markedssjef som legger ut om prosjektet som er Alta Kraftlags eget initiativ og et samarbeid med HMS-bedrift i Alta. For hos Alta Kraftlag er det ikke bare strømforbruket som leses av kvartalsvis. Med

Sprekere enn i fjor?

God fysisk og psykisk helse,

de ansattes fysiske og psykiske helse i fokus, både veies og måles alle som deltar i Livskraft hver tredje måned. Det tas blodprøver for å kartlegge kolesterolnivå og fettinnhold, og det utføres sykkeltester som sier noe om de ansattes hjerteog lungekapasitet .

Et bedre liv med «Livskraft»

SPORTY GJENG: Toril Ek, Hans Ove Levang, Odd Levy Harjo, Synnøve Hansen, Mari Ek Esjeholm (9) og Lill Emilie Børstrand Harjo (6) gjør seg klar til ski-kurs sammen med fysioterapeut hos Fysikalsk Terapi og HMS-Bedrift Alta, Anne Strand Bjørnstad (i midten).

www.altakraftlag.no

7


Det er ikke tvil om at fokuset på trening og kosthold forlenger livet og øker menneskets livskvalitet. Kjell Bjørnæs og HMS-bedrift Alta håper flere bedrifter lar seg inspirere av Alta Kraftlags fokus på de ansattes helse i arbeidshverdagen.

– Det er vel ikke tvil om at vi er blitt sprekere enn i fjor, ler Dahl entusiastisk. Imponert

Leder hos HMS-bedrift Alta, Kjell Bjørnæs, er minst like ivrig når han snakker Livskraft. Han er først og fremst imponert over innsatsen kraftlaget legger ned i sine ansattes arbeidshverdag og livskvalitet. Alta Kraftlag er en av rundt 100 bedrifter som er tilknyttet HMS-bedrift Alta og har vært det i en årrekke. – Det var i forbindelse med et arbeidsmiljøutvalgsmøte at det ble lagt fram et ønske om å sette i verk tiltak som ville øke de ansattes livskvalitet. Vi tygde litt på dette med «livskvalitet», og gikk i gang med å tenke ut hvordan vi kunne få til et godt samarbeidsprosjekt. Alta Kraftlag døpte prosjektet «Livskraft». Det passet jo perfekt. Det er jo nettopp det dette handler om, poengterer Bjørnæs.

STERK , STERKERE, STERKEST: Arild Andersen, Odd Arne Thomassen og Trygve Dragland har stor glede av glimt i øyet).

vået på fritida hos hver enkelt. Vi snakker om individuelle aktiviteter som å gå på ski, svømme, trene på institutt eller på andre måter. All aktivitet bidrar til å øke vår livskvalitet. For enkelte er bare det å gå seg en tur, et stort steg. For noen av deltakerne i Livskraft innebar oppjusteringen av aktivitetsnivået hard innsats, mens det ikke har vært fullt så tøft

All aktivitet viktig

I en bedrift som Alta Kraftlag jobber det mange mennesker – alle selvsagt med ulike fysiske og psykiske forutsetninger for å kunne oppnå best mulig livskvalitet. Så hvordan tilpasser man et slikt prosjekt slik at alle får best mulig utbytte av det? – Vi vet at folk ikke går i flokk. Det handler om å øke bevisstheten og aktivitetsni-

8

for andre. Målgruppa i dette prosjektet er i hovedsak de som er minst trente, og det går fint an å hoppe på igjen om man har vært borte fra aktivitetene en stund, påpeker han. Lystbetont moro

Glem ubarmhjertige steinalderdietter og treningsprogrammer som tar knekken på både mot, treningslyst og skranglete nytt-

www.altakraftlag.no


TRENINGSMORO: De er røde og de er grønne, og de blir bare sprekere og sprekere. Innebandykvelden hver tirsdag kan man ikke gå glipp av. (Foto: Rolf Rantala) helsepersonell med ulik bakgrunn og kompetanse, blant annet egne ernæringsfysiologer som har tatt seg av dette som går på kosthold, forklarer han, og nevner blant annet kollega Geir Elde, som er nyutdannet ernæringsfysiolog og har holdt kostholdskurs for gjengen i Alta Kraftlag. Et lærerikt pilotprosjekt

Måling, veiing og sjekking. Vi forbinder kanskje bedriftshelsetjeneste ene og alene med kartlegging av vår nåværende fysiske tilstand. Men det handler om langt mer. Forebygging, inspirasjon og motivasjon er viktige stikkord. Bjørnæs sier HMS-bedrift Alta riktignok langt på vei er en tradisjonell HMS-aktør, men at man vektlegger helhetlig tenkning og et utvidet kurstilbud. Hele 40 ansatte hos Alta Kraftlag har til nå deltatt i Livskraft mer eller mindre kontinuerlig siden prosjektet startet opp for rundt et år siden. At de ansattes familiemedlemmer også har fått tilbud om å delta i Livskraft, synes Bjørnæs er utrolig. – Tenk deg bare endringer

Livskraft og nøler ikke med å vise muskler for fotografen (dog med et lite

årsforsetter. Einar Dahl sier det har vært viktig å tilrettelegge for aktiviteter og tiltak som er lystbetonte og morsomme. Innebandy, turer i slalåmbakken, deltakelse i Sykle til jobben, ski-kurs og turer over vidda har vist seg å være lett å friste de ansatte med. En mer fargerik og fettfattig lunsjbuffet i kantina har dessuten slått an som favoritt.

www.altakraftlag.no

Glem ikke kostholdet!

Kjell Bjørnæs og de ansatte hos HMS-bedrift Alta er opptatt av at kosthold ikke undervurderes. Med tommelen opp har de fått med seg at Alta Kraftlags lunsjtilbud er blitt sunnere. Det samme gjelder maten som tilbys i forbindelse med møtevirksomhet. – Vi besitter et sammensatt

9

når det kommer til kosthold. Det ville være vanskelig å få til noe uten at det nødvendigvis må involvere resten av familien, poengterer han. Innsats med stor verdi

De ansatte hos HMS-bedrift Alta synes prosjektet er utrolig inspirerende. – Dette gir oss muligheten til å modifisere ulike modeller for lignende framtidige opplegg. For oss er pilotprosjektet en fin måte å oppnå en utvidet forståelse av hva bedriftshelsetjeneste faktisk handler om. Å vektlegge ansattes helse er verdifullt rent samfunnsmessig, det har stor verdi for bedriften, og ikke minst har det verdi på det individuelle plan. Å oppnå resultater som viser at vi når fram med arbeidet vårt er oppmuntrende. Blant de som deltar i Livskraft, og som har gått til behandling hos oss, har faktisk behandlingsfrekvensen gått ned med 50 prosent. Det må kunne kalles bra gevinst. En god del har blitt i langt bedre form takket være Livskraft og Alta Kraftlag, roser Kjell Bjørnæs.


De ansatte har både glede og fysisk utbytte av «Livskraft». For et år siden trente montør Hans Ove Levang null ganger i uka.

Kondis til inspirasjon Den vanen har unge Levang for lengst lagt på hylla. I dag deltar Hans Ove på de fleste aktivitetene som tilbys i regi av Livskraft. Han er ikke i tvil om at økt aktivitet flere ganger i uka, blodprøver, vektkontroller, økt fokus på kosthold, og ikke minst salatbuffeten i kantina på jobben, har hatt positiv effekt på både kropp og sjel. – Dette er et kjempebra tiltak. Jeg er ganske sikker på at folk her på jobben har blitt sprekere som en direkte konsekvens av Livskraft, smiler han. Kvitt plagsomme smerter

At fysisk aktivitet flere dager i uka og et mer gjennomtenkt kosthold er helsefrembringende er han et godt eksempel på. Ubeskjedent røper Hans Ove at vekta har gått ned med flere kilo og at arbeidskapasiteten har økt. – Jeg var plaget med smerter i rygg og nakke. Nå har jeg ikke lenger så vondt i kroppen og jeg klarer å yte mer. Ikke bare på jobben, leken med ungene går også lettere. Når man ser at treningen gir fremgang og at man klarer å prestere mer, får man også lyst til å gjøre mer. Alt henger sammen, poengterer Hans Ove, som i dag både trener

på Actic, spiller innebandy og deltar på ski-cup. Registrerte stor framgang

Da Alta Kraftlag og HMSbedrift Alta gikk i gang med helseprosjektet for rundt et år siden, trente han sjelden. Rettere sagt aldri. Likevel var kroppen i bedre form enn han turte å håpe på da fysioterapeut Anne Strand og hennes kollegaer gikk i gang med å undersøke de ansattes fysiske utgangspunkt. Å få utført fysiologiske tester og tatt blodprøver som sier noe om formen man er i, synes Hans Ove er både interessant og nyttig. Han skulle gjerne fått utført slike målinger oftere. Særlig når resultatet viser stor fremgang. – Det gir deg bare lyst til å trene enda mer. Ved forrige testrunde ble jeg oppfordret til å øke intensiteten for å oppnå ytterligere progresjon med tanke på kondisjon. Jeg kan selvsagt fortsette på samme nivå, men skal jeg bli i enda bedre form må jeg nok øke på, ler sprekingen. Rik på tiltak som ikke koster

Ifølge markedssjef Einar Dahl hos Alta Kraftlag skal det ikke

BEDRE KONDIS?: For montør Hans Ove Levang har Livskraft vært et motiverende så vel som resultatgivende prosjekt. Å oppleve at formen stadig blir bedre gir mersmak. Fysioterapeut Anne Strand Bjørnstad bistår i arbeidet med å kartlegge deltakernes kondisjonsnivå. mye til for å tilrettelegge for aktiviteter som øker menneskers livskvalitet. Det handler gjerne om enkle tiltak som koster lite, og samtidig bidrar til å redusere både sykefravær og øke trivselen. – Å stille med utstyr til aktiviteter som innebandy eller planlegge en tur over vidda koster nærmest ingenting.

10

Til sammenligning kan vi bare tenke på hva et julebord koster! Å legge til rette for fysisk aktivitet og sosiale sammenkomster for ansatte og deres familier må jo være den rimeligste velferdstilbudet som finnes. Og så er det jo veldig morsomt å møtes på litt andre arenaer enn på jobben.

www.altakraftlag.no


De fleste stedene i vårt forsyningsområde har i dag fiber. Og det med gode grunner.

Hvorfor fiber?

Daglig sprenger mengden datatrafikk nye grenser. Mens familien før i tida satt sammen foran tv-skjermen, er det i dag ikke uvanlig at tv-en står på samtidig som alle sitter med hver sin PC eller hvert sitt lesebrett og surfer på internett. Interaktive tv-sendinger inviterer deg som seer til å delta aktivt, mens stream-tv og nedlastning av filmer ikke lenger kun er for spesielt interesserte. I tillegg vet vi at det stadig dukker opp nye tjenester og muligheter for de som benytter seg av høyhastighetsnett. Forskning viser at mengden datatrafikk i VestEuropa blir firedoblet mellom 2010 og 2015. Skal man følge med, er det avgjørende å ha den beste teknologien installert i hjemmet.

både økonomisk og miljømessig gevinst for konferansedeltakere i bedriftsmarkedet.

Spillverdenen vil uten tvil følge samme spor som filmens verden. Det vil bli mulig å streame spill direkte fra produsenten. Mens datamaskinens prosessor til nå har satt sine begrensinger, vil opp- og nedlastingshastighet på nettet by på utfordringer i tida som kommer.

Også alarm- og overvåkingsbransjen tilbyr i større grad tjenester som forutsetter høyhastighetslinjer. Gode og klare bilder som forteller deg hvordan det ser ut på hytta, eller bilder som sier at alt står bra til hjemme, vil dempe våre bekymringer på unike måter. Kanskje trenger du ikke ta turen helt ut til hytta for å sjekke om taket må måkes eller båten sikres? Det vil sannsynligvis være nok å slå på pc-en.

Det er ikke bare tv-underholdning og spill som stiller krav til høyhastighetsnett. Videotelefoni vil etter hvert bli like vanlig som taletelefoni. Med høy nettkapasitet vil sylskarpe bilder av den du snakker med, kunne gi

www.altakraftlag.no

bildene vi har liggende digitalt. Dette og andre elektroniske dokumenter kan man i dag lagre hos profesjonelle leverandører. Med en fiberlinje som har samme hastighet begge veier, vil det ikke være noen forsinkelse forbundet med lagring i trygge, sentrale databaser.

Innenfor helse og velferd vil det etter hvert åpne seg fantastiske muligheter for de som har fiber installert i hjemmet. Muligheten for å kunne snakke med helsepersonell og gode overvåkningsmuligheter i hjemmet, vil gjøre det mulig for oss å bli boende lengre hjemme. Da er det viktig å føle seg trygg.

Jo - mange klarer seg utmerket med annen internettforbindelse enn fiber, men vi er sikre på at fiber vil være det eneste som holder i framtiden. Har du ikke fiber i dag? Ta kontakt med oss og gjør deg klar til å ta i bruk mulighetene.

Vi blir stadig mer avhengige våre data. Bare tenk på alle

11


Nettleie

Kunder med forbruk under 300.000 kWh/år (husholdninger, hytter og mindre næring). Fastledd Energiledd

2.000 kr/år 19,6 øre/kWh

Kunder med forbruk over 300.000 kWh/ år eller inntak større enn 3x250A (større næringsbygg) Fastledd Energiledd Effektledd • Inntil 100 kW • 101-200 kW • Over 200 kW

12.000 kr/år 8,4 øre/kWh 562 kr/år 363 kr/år 287 kr/år

Alle priser er oppgitt eks. mva. Husholdninger og hytter er fritatt for mva. I tillegg kommer kraftprisen fra din kraftleverandør. Avlesningsdatoer

Måleren skal i løpet av året leses av følgende datoer: 1. januar 1. mars 1. mai 1. juli 1. september 1. november

Fiberpriser, tilknytning

Etablering enebolig med egeninnsats........................ 2990,- kr Etablering borettslag/sameie ordinær......................................... 2990,- kr Etablering kampanjepris med egeninnsats.......................... 990,- kr Gjenåpning av stengt abonnement...................... 500,- kr

Internett

2 Mbit................................... 209,- kr/mnd 5 Mbit................................... 349,- kr/mnd 15 Mbit................................. 469,- kr/mnd 30 Mbit................................. 699,- kr/mnd

TV

Homebase Basis................. 299,- kr/mnd

IP-telefoni

Fast månedsavgift 159,- kroner/mnd. Tellerskritt kommer i tillegg

Dette bør du vite Styre

Odd Arne Rasmussen Inger Lise Balandin Otto Erik Aas Stein Thomassen Liv Reidun Olsen Kåre Finjord Lisa W. Vidal


Linjeskift 2012 01