Page 1

LINJESKIFT

I dette nummeret:

Alta Kraftlags årsmelding 2014 Side 11–23

Et nyhetsbrev fra

Nr 2 – 2015 Årgang 12


Leder

Utgiver

Alta Kraftlag Markveien 46, 9509 Alta Tlf. 78 45 09 00 Produksjon

Nord-Media AS Havneveien 10, 9515 Alta Tlf. 959 73 986 Layout

Drift Distribusjon

Posten Forside

Foto: Arne S. Hestvik

I høstens utgave av Linjeskift kan du lese om de store investeringene vi enten er i gang med, eller har like foran oss. Fra nå og fram til januar 2019 vil alle strømkunder i hele landet få besøk av folk fra sitt lokale kraftlag, eller everk som mange kaller det. Alle strømmålere skal skiftes ut mot «smarte løsninger» - AMS målere, som registrerer forbruket time for time og sender måleresultatene inn til en sentral database for hele landet. På landsbasis snakker vi om milliardinvesteringer, og for oss i Alta Kraftlag er det snakk om titalls millioner, og det vil ta oss flere år å gjennomføre hele utskiftingen. Det er myndighetene som har bestemt at dette skal gjennomføres, og de har gitt hele bransjen en tidsfrist å forholde seg til. Vi har samarbeidet med andre kraftlag i nord om dette innkjøpet av målere og tilhørende data- og kommunikasjonssystemer, samarbeidsgruppen består av Nordkyn Kraftlag, Luostejok Kraftlag, Repvåg Kraftlag, Alta Kraftlag, Ymber og Troms Kraft. Totalt sett har vi ca 100.000 målere som skal skiftes ut, og er svært fornøyd med å kunne samarbeide tett med våre nære naboer og venner. På eget initiativ har vi enda større oppgaver, vi er i gang med å bygge ny linje og transformatorstasjon i Skoddevarre, for å sikre strømforsyningen til Alta på både kort og lang sikt. Vi har fra før av 4 slike hovedstasjoner, samt at vi benytter Statnetts stasjon i Raipas. Forrige gang vi bygget en slik stasjon med tilhørende linje var på slutten av 1980-tallet. Dette er typiske store terskelinvesteringer som vi altså sist gjorde for nesten 30 år siden. Det er ikke nok med målere og transformatorstasjoner, vi vil også produsere mer kraft selv. I høst startet vi utbyggingen av Mølleelva kraftverk i Kåfjord. Kraftverket bygges på tuftene av det første av «Statskraftverkene» i landet, det som senere ble NVE, kraftverket hadde et av Europas høyeste fallhøyder da det ble bygget i begynnelsen av 1900-tallet for å

2

forsyne kobbergruvene i Kåfjord med strøm. Vi har også nettopp fått konsesjon av Olje- og energidepartementet til et kraftverk i veiløse Langfjordhamn i Loppa kommune, samt av vi har søkt konsesjon på utbygging av elva i Kjerringdalen i Langfjorden. Dersom vi bygger ut disse kraftverkene vil vi mer enn fordoble vår egenproduksjon i forhold til dagens situasjon. Det er mange gode grunner til å produsere strøm selv, i krisesituasjoner hvor sentralnettet ikke fungerer som det skal eller vi får feil i egne hovedkomponenter vil vi kunne forsyne store og viktige områder med egen kraft. For en del år siden lå hele Finnmark i mørke ei kort stund, unntatt bygdene Hakkstabben, Altneset på Seiland og Kvalfjord og Stjernøya. Dette takket være vårt lille kraftverk på Hakkstabben som forsyner begge øyene og sender resten av strømmen inn til fastlandet. Kraftverk er nærmest evigvarende, selv om de selvsagt må rustes kraftig opp med jevne mellomrom. I Kåven Kraftverk i Langfjorden skiftet vi nesten hele «innmaten» etter litt over 50 år, og da er altså de maskinene i kraftverket som «går rundt» nye og resten er fra 1950-tallet. Med så mange store investeringer i et kort tidsrom vil dette kreve mye av alle i kraftlaget. Ingen av disse oppgavene er akkurat rutineoppdrag heller, alle kraftverk er forskjellige, og alle har sine utfordringer. Når det gjelder AMS og alle tilhørende datasystemer skal vi endre på absolutt alt vi har gjort på måling og avregning og fakturering i snart 70 år. Utfordringene står i kø, og kanskje må vi bruke tid på å avlære oss gamle metoder, samtidig som vi må lære mye nytt. Ja det er på mange måter nesten som om vi starter kraftlaget på nytt, snart 70 år etter stiftelsen. Vi er sikre på at vi kommer til å klare det, og at vi kommer til å gjøre en enda bedre jobb i fremtiden. Like sikre er vi på at vi kommer til å stå foran mange utfordringer i disse årene, spennende blir det uansett.

Per-Erik Ramstad Adm. direktør, Alta Kraftlag

www.altakraftlag.no


Om kort tid starter Alta Kraftlag arbeidene med å bygge en ny transformatorstasjon i Skoddevarre. Den gamle trafoen på Aronnes er på randen til å mestre jobben med å omforme elkraften til den effekt kundene skal ha, og for å sikre forsyningen i et stadig voksende Alta er den nye stasjonen helt nødvending.

Ny trafo sikrer elforsyningen – Trafoen på Aronnes har greid jobben hittil, men den er på grensen til sin tekniske levetid, samtidig som kapasiteten er tøyd til det ytterste. Den trenger derfor avlastning, sier økonomisjef i Odd Levy Harjo. Stort løft

Mellom 45 og 50 millioner kroner koster den nye stasjonen i Skoddevarre, inkludert den 132-kV-linjen som nå bygges fra stasjonen opp til Eiby, der den knyttes på hovedlinjen fra Kvenangen. Den vil senere bli tilkoblet den nye 440-kV-linjen som skal bygges fra Balsfjord og nordover. – Linjearbeidet er godt i gang og utføres vinterstid for å skåne terrenget mest muliug. Vi fortsetter og sluttfører arbeidet med linjen kommende vinter, sier nettingeniør Malin Solheim. Hun er prosjektleder for den nye storsatsingen til Alta Kraftlag. Øker sikkerheten

Satsingen Alta Kraftlag nå gjør vil bidra til å øke sikkerheten for stabil leveranse av elkraft til kundene i Alta. – Mens vi forbereder byggearbeidene med stasjonen i Skoddevarre, planlegger vi linjearbeidet ut fra den nye stasjonen. Dette er 22-kV-

www.altakraftlag.no

– Den nye trafoen vi bygger i Skoddevarre vil sikre strømforsyningen til Altaområdet, sier nettingeniør Malin Solheim. linjer som fører ut til de forskjellige bydelene og stedene i utkanten av tettstedet, sier Harjo og Solheim.

– Planleggingen er viktig slik at vi gjør arbeidet rettet mot framtidens Alta, sier Malin Solheim.

Byggingen av linjene ut fra den nye trafoen må skje i takt med utviklingen og utbyggingen Nordlysbyen. Det er lite ønskelig med luftstrekk og det betyr at linjene i stor grad legges som kabel i bakken.

Hvem bygger?

I løpet av kort tid legges trafobygget ut på anbud. Alta Kraftlag regner med at mange entreprenører er interessert i prosjektet. Selv om bygget ikke ruver så stort i terrenget er det

3

krevende. I tillegg til selve bygget skal det sikres. – Det settes store krav til både bygging og sikring av et slik anlegg. I konsesjonen vi har fått av NVE gis det klare direktiver om dette. Nå håper vi på en grei prosess med anbudsrunden, slik at arbeidene med stasjonen kan komme i gang etter planen, sier Harjo og Solheim.


I løpet av de nærmeste to-tre årene skal alle kunder i Alta Kraftlag få ny strømmåler. Da innføres det som kalles Avanserte måle- og styringssystemer (AMS), hvor alle får installert det en trygt kan kalle en smartboks i sikringsskapet. Kundene kan glemme måleravlesningen, og i tillegg passer den nye måleren på en rekke andre viktige ting for deg som kunde.

Måleravlesning - en saga blott

4

www.altakraftlag.no


– Måleren leveres og installeres av oss, og vil være kostandsfritt for kunden, sier prosjektleder Silje Ingebrigtsen. – Mange har lurt på hvorfor denne nye måleren skal inn i sikringskapet i alle hjem, og om hva den egentlig skal holde øye med? – Ingen behøver å engste seg for å bli holdt øye med. Dette er ikke noe spionkamera man trenger å frykte. Måleren er kun opptatt av det som knytter seg til strømleveransen, sier Ingebrigtsen. Øker sikkerheten

Den nye måleren leser av strømforbruket til kundene kontinuerlig, og den sender sin informasjon til nettleverandøren, i vårt tilfelle til Alta

www.altakraftlag.no

Kraftlag. Men i tillegg til dette byr den på en rekke andre fordeler – Den vil øyeblikkelig registrere jordfeil, og melde fra om dette til oss. Den registrerer også om det for eksempel skulle inntreffe spenningsfall eller andre unormale ting, sier Silje Ingebrigtsen.

kontroll med eget forbruk. Måleren gir full oversikt over forbruket til enhver tid og kunden vil kunne flytte forbruk til perioder når prisene er på det laveste. – Dette vil kundene etter hvert kunne styre på et kontrollpanel. og på litt sikt direkte ved hjelp av smartelefonen sin, sier Ingebrigtsen.

Selv om måleren vil avlese forbruket hele tiden, betyr ikke det at kunden får hyppige fakturaer. Her vil alt bli stort sett som før. Et annet pluss er at avregningen alltid blir korrekt. Smartboksen gir ikke rom for feil med tallene.

Kort sagt vil den nye måleren bidra til at kundene i større grad kan reagere på prissvingningene i markedet, noe som igjen medvirker til en bedre fordeling av det totale strømforbruket. I neste instans gir dette nettselskapene og samfunnet bedre forsyningssikkerhet.

Besparende

Når AMS innføres for fullt vil kunden kunne holde bedre

5

Du får besøk

Prosjektet med å skifte ut alle strømmålerne omfatter over 12000 kunder i Alta Kraftlag. Samtidig skjer det samme i alle de øverige nettselskaper i landet. – Dette er både et stort kostnadsløft samtidig som det er arbeidskrevende. Våre montører skal inn i samtlige private hjem og bedrifter for å utføre selve monteringen. I tillegg skal vi gjøre avtaler med hver enkelt for å slippe til. Dette betyr at alle får en henvendelse fra oss og deretter besøk av montørene. Vi legger opp til å få en god dialog med kundene og vil bestrebe oss for hele tiden å gi god informasjon, sier prosjektleder Silje Ingebrigtsen.


Kraftverket som bygges i Kåfjorden ruver ikke blandt de store utbyggingene, men den blir et meget godt tilskudd til kraftproduksjonen i Altaregionen. Utbyggingen vil gi nok kraft til å betjene omlag 500 husstander, og vil også bidra sterkt til sikkerheten dersom vi opplever brudd på tilførselslinjene inn til Alta.

Mølleelva i rør: Enn så lenge renner Mølleelva fritt, men snart skal den i rør og produsere kraft. Rørledningen er boret gjennom fjellet, og her skal kraftstasjonen bygges om kort tid.

Mølleelva blir evighetsmas – Går alt som planlagt skal Mølleelva kraftverk være i produksjon en gang utpå våren neste år. Da kan vi sette strek for over åtte års planlegging og byggeperiode, sier byggeleder Ronald Mjøen i Alta Kraftlag. Ventet lenge

Det tok åtte år før Alta Kraftlag fikk klarsignal fra OED da konsesjonssøknaden ble innvilget

Selve kraftstasjonen blir ikke noe ruvende bygg, og den vil dessuten bli plassert slik at den blir usynlig fra E 6.

og byggingen ble påbegynt nesten umiddelbart. I dag gjenstår den nederste tunellen, deretter bygges selve kraftstasjonen og montering av aggregat.

«Låner» vannet

– Vi støtte på litt vanskelig fjell i den nederste delen, men regner med at vi skal makte å holde fristen, sier byggeleder Ronald Mjøen.

De som passerer Mølleelva etter utbyggingen vil ikke se mye av den i terrenget. – På en måte kan vi si at vi låner vannet til å produsere

6

kraft. Når vannet har gjort jobben går det ut i elvefaret igjen og vil renne ut i havet akkurat slik som i dag, sier Mjøen. Det er oppe i fjellet inngrepet med å bygge ut Mølleelva vises bedre. Selv om det meste av vanntilførselen til verket går i rør under jorden, må det nødvendigvis bli satt spor. – Vi måtte bygge en dem-

www.altakraftlag.no


– I løpet av våren skal kraftverket i Mølleelva være i produksjon om alt går etter planen, sier byggeleder Ronald Mjøen.

en skin ning og vi får et vanninntak nedenfor denne. Utenom dette vil sporene vi setter skrive seg fra maskinene som har vært helt nødvendig i arbeidet, sier Mjøen. Skal rettes opp

I dag er det strenge krav når en skal ut i jomfruelig terreng med anleggsmaskiner. Dette er noe alle som driver utbygging

www.altakraftlag.no

langs veien opp til Haldde, og dette gjør at det settes ekstra store krav til oppryddig og sporsletting.

blir konfrontert med og fører ofte til protester og klager. – Vi har også fått pepper, men kanskje ikke verre enn ventet. Vi er alle enig om at spor etter beltegående maskiner ikke er et pent syn, men vi skal rydde opp og pynte etter oss, sier Mjøen.

– Dette er vi fullt ut inneforstått med, og vi skal legge oss kraftig i selen for å få terrenget tilbake til den stand det var tidligere, så nært dette er mulig, lover byggeleder Ronald Mjøen.

Utbyggingen skjer delvis i og

7


45–6 30–4 Under 3 Har ikke anb Har anb Ikke f F Hele utv

Forts

fornø

Ubesvart Svært fornøyd [5] [4] [3] [2] Svært misfornøyd 0

10

20

30

40

50

100 80 60 40

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med Alta Kraftlags evne til å finne en løsning på dine problemer? 100 80

67

68

75

76

77

2013

2014

2015

72

60 40

Vi har nå fått 20 resultatet på vår årlige 0 kundeundersøkelse, og kan heldigvis melde at våre kunder fortsatt er svært fornøyd med det det arbeidet vi gjør.

KTI

20 0

2010

2011

2012

8

www.altakraftlag.no

Alta


satt svært

øyde kunder! Kundenes tilfredshet med Alta Kraftlags løsningsevne øker og ligger på meget høyt nivå Hva har vi så å ta tak i? Vi vet at dersom vi slår oss på brystet, og er fornøyde med det vi leverer i år vil vi ikke oppnå slike resultater neste Det siste som må trekkes fram Menn år. Vår kundeservice, produkfra undersøkelsen er at våre Over 60 år ter og leveringssikkerhet har kunder er mer fornøyd med Mest fornøyd er våre kunder 45–69 år 30–44 fortsatt mulighet til å bli bedre. den prisen de betaler enn hos med utformingen avårvår fak30 år Vi kan bli bedre på informade aller fleste andre steder i tura og den Under informasjon som Har ikke anbefalt sjon og vil utvikle vår webside landet. Vi har i mange år hatt ligger der. I tillegg har vi svært Har anbefalt og vår facebookside, i tillegg lave og forutsigbare priser, og gode resultaterIkke på fiber serviceinntil at vi prøver å bli mer presis dette ser vi at våre kunder er stilling, sentralbord, leveringsFiber utvalget og og rask på feilmeldinger. Vi fornøyde med. Det er kun 1 sikkerhet ogHele reaksjonsregistrert60høyere80 tilfreds-100 jobber med alle detaljer og gjør løsningsevne ved feil. Det 0 er 20 gang 40 het med prisen hos everkskun- stadig små endringer. Selv om vår løsningsevne som stiger vi vet at vi er på topp i landet mest fra tidligere år, og dette er der i landet de siste 20 år, og vi på leveringssikkerhet, pris og jobber hver dag med å kunne vi svært fornøyde med. Vi jobservicenivå, vil vi fortsatt stå fortsette med lave priser for ber hardt for å holde våre anpå for å bli bedre. våre nett. satte mest mulig oppdatert og istand til å løse de utfordringer Vår KTI (kundetilfredshetsindeks) fortsetter å øke, Over 25 000 kWh og er nå 15 001-25 00077 kWh kommet opp på poeng. Noe 15 000over kWh landssom erUnder 22 poeng Kvinner gjennomsnittet.

100

som vi og våre kunder har. Det er derfor svært gledelig å se at vi lykkes godt med dette.

Benchmark mot bransjen

Ubesvart

80

Svært fornøyd

60

[5] [4]

40

[3] [2]

20 0

Svært misfornøyd Alta

Gjennomsnitt Maxpunkt

www.altakraftlag.no

0

Minpunkt

9

10

20

30

40

50


Alta Kraftlag tar sterk avstand fra Olje- og energidepartementets forslag om å endre energiloven, spesielt til kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille innad i energiverkens virke. I forslaget vil O&Eministeren at nettselskapene skal skille ut sin rene nettvirksomhet i et eget selskap.

Nei til endring av energiloven – Vi tar fullstendig avstand fra forslaget, fordi det består gjennomgående av udokumenterte påstander, og har slutninger som verken er kunnskaps- eller faktabaserte, sier adm. direktør Per Erik Ramstad i Alta Kraftlag. Hensyn til kundene?

Ramstad avviser ministerens påstand om at forslaget om å splitte opp nettselskapenes virksomhet er til kundenes beste.

– Å splitte opp virksomheten i flere selskaper, kan umulig bli en lønnsom affære. Det vil bety mer tungrodd administrasjon, når for eksempel Alta Kraftlag skal dele seg i tre selskaper. Vi satser hele tiden på å drive effektivt, noe som igjen vil komme kundene til gode. Større omkostninger gir dyrere nettleie, mens lavere kostnader gir lavere nettleie. Det er en økonomisk sannhet vi ikke kommer utenom, sier Ramstad.

Vil sentralisere

– Tanken bak departementets forslag om endring av loven er sentralisering. I Norge er det omlag 130 e-verk, hvorav 8 er store. Departementet vil endre dette forrfoldet og få flest mulig av de små til å forsvinne, slik at det blir bare noen få store selskap som skal styre linjenettet. Mange av nettselskapene er selvstendige og lokalt styrte e-verk som gjennom årtier har arbeidet til det beste for sine kunder og lokalsamfunn. Å sentralisere denne virksomheten er ikke

til forbrukernes beste, sier Ramstad. Ramstad er nestleder i Distriktenes Energiforening (DEFO), som har 70 nettselskap som medlemmer. –Vi er helt på linje i vår motstand mot O&Es forslag til endring i loven. Forslaget inneholder ikke noen form for dokumentasjon som støtter departementets påstand om at lovendringen er til det beste for strømkundene sier Ramstad. Tap for eierne

Alta Kraftlag mener at å påføre nettselskapene slike endringer som departementet foreslår vil ramme både kundene og eierne av selskapene. – Det er dokumentert at endringsforslaget innebærer økte kostnader og mer byråkrati. Det er ikke korrekt at endringen vil innebære gevinster i form av bedre effektivitet, og lovforslaget om funksjonelt skille innebærer vesentlig verdiforringelse for eierne, sier Per Erik Ramstad. Alta Kraftlag har besvart departementets henvendelse og avviser endringene på det sterkeste. Adm dir. Per Erik Ramstad.

10

www.altakraftlag.no


ÅRSOPPGJØR     2014          

Alta Kraftlag  SA   med  konsern    

Vedtatt i  styremøte  08.05.2015      

www.altakraftlag.no

11


STYRETS BERETNING     Alta  Kraftlag  ble  stiftet  i  1948.  Bedri ftens  hovedvirksomheter  er  distribusj on  og  produksjon  av   elektrisk  kraft.  I  februar  2011  ble  laget  registrert  som  samvirkeforetak,  m ed   vedtekter  i  henhold  til   samvirkeloven.       Alta  Kraftlags  konsesjonsområde  for   strømforsyning  omfatter  hele  Alta   kommune  og  deler  av  Loppa  i   Finnmark  og  Kvænangen  i  Troms.    S iden  2007  har  laget  bygget  ut  et  omfa ttende  fibernett  i  de  tre   forsyningskommunene,  og  fibersats ingen  er  en  integrert  del  i  virksomhe ten.     Elektrisk  kraft  og  elektronisk  komm unikasjon  er  blant  de  viktigste  infra strukturene  i  et  samfunn.   Sammen  med  vann  og  avløp,  transport ,  olje  og  gass  og  satellittbaserte  infra strukturer  tilhører  disse   gruppen  som  kalles  ”kritiske  infrastru kturer”.  Alta  Kraftlag  er  altså  ansva rlig  for  driften  av  to  slike   kritiske  infrastrukturer.   Hovedkontoret  er  i  Alta,  med  montø rstasjoner  i  Øksfjord  og  Burfjord.  A lta  Kraftlag  eier  og  driver  tre   mindre  kraftverk;  Kåven,  Mathisfos s  og  Hakkstabben.  I  2014  har  Alta  K raftl ag  startet  utbygging  av  sitt   fjerde  kraftverk  –  Mølleelva  kraftverk   i  Kåfjord,  Alta  kommune.   Bedriften  er  engasjert  i  regionalt  nærin gsliv  med  en  målsetning  om  å  bidra  til  økt  næringsutvikling.   Engasjementer  gjøres  direkte  og  har   også  vært  gjort  via  Origo  Kapital.  O rigo  Kapital  har  investert  all   sin  kapital.  I  2014  har  driften  i  selsk apet  vært  på  et  veldig  lavt  nivå  med   fokus  på  realisering  av   engasjementer  samt  reduksjon  av  d riftskostnader.   Nettdriften     Alta  Kraftlags  kjernevirksomhet  er  n ettdriften.  Aktiviteten  har  også  i  2014  vært  stor  når  det  gjelder   ny-­‐  og  ombygging  innenfor  de  sentr umsnære  områdene.  I  tillegg  medfø rer  veiutbygginger  også  en   del  investeringer  i  nett.  Den  store  b yggeaktiviteten  i  Alta  krever  kontinue rlige  og  store   nyinvesteringer  og  oppgraderinger   av  våre  nettanlegg.  De  samlede  inves teringene  i  nettanlegg  i  2014   var  på  12,9  MNOK,  som  er  en  nedg ang  i  forhold  til  i  2013,  da  investerin gene  i  nettanlegg  var  16,5   MNOK.     Totalt  er  det  investert  42,051  MNOK Vi  har  tilknyttet  98  nye  nettkunder  

i  nettanlegg,  fiberanlegg,  kjøretøye

r og  utstyr  i  2014.  

gjennom året.  Tilsvarende  tall  for  2 013  var  117.   Energitransporten  i  nettet  var  på  4 00  GWh.  Dette  er  en  økning  på  19  G Wh,  eller  4,98  %  målt  mot   2013.     Leveringssikkerheten  i  2014  ble  på   99,98  %.  Vi  nådde  dermed  ikke  vår   egen  målsetting  på  minimum   99,99  %.  I  2014  er  det  store  utfall  i   sentralnettet  som  resulterer  at  vi  ikke   når  våre  mål.  Alta  Kraftlag   er  innforstått  med  hvor  viktig  strøm forsyningen  er  i  vårt  samfunn,  og  a t  avhengigheten  av  sikker   strømforsyning  stadig  øker.  Vår  høye   målsetting  til  leveringskvalitet  er  satt   fordi  dette  er  det  viktigste   vi  yter  våre  medlemmer.  Konsekven sene  av  strømbrudd  er  særlig  dram atiske  i  sentrale  strøk,  der  det   meste  vil  «stoppe  opp»  i  løpet  av  k ort  tid  uten  strømforsyning.  Også  d e  andre  områdene  vi  forsyner   blir  stadig  mer  avhengig  av  en  sikke r  strømforsyning.  Hovedfokus  i  2014  har  derfor  vært  å  videreføre   arbeidet  med  å  sikre  en  trygg  og  god   strømforsyning  i  konsesjonsområde t.  Det  legges  stor  vekt  på  å   beholde  den  gode  leveringskvalitete n,  samtidig  med  at  flere  tiltak  sette s  inn  for  å  bedre  den   ytterligere.  Et  viktig  punkt  i  vår  planle gging  av  arbeid  i  nettet  er  å  planlegge   alternativ  strømforsyning   der  vi  må  koble  bort  kunder  fra  norm al  forsyning.  Det  betyr  at  vi  f.eks.  d rifter  og  forsyner  kunder  via   aggregater  eller  provisoriske  anlegg   der  vi  har  mulighet  til  dette.    

12

www.altakraftlag.no


KILE –  Kvalitetsjusterte  Inntektsramm er  for  ikke-­‐levert  energi,  er  en  del  a v  NVEs  reguleringssystem,   og  skal  sikre  at  e-­‐verkene  holder  en   høy  leveringssikkerhet.  Ved  bortfall   av  energileveransen  over  det   nivået  NVE  har  forutsatt,  får  vi  som   nettleverandør  redusert  våre  tillatte   inntekter.  Dette  kalles  KILE-­‐ kostnader.  For  2014  ligger  disse  på   1,288  MNOK,  mot  1,235  MNOK  i  2013 .     Vi  har  fått  konsesjon  på  ny  transform atorstasjon  i  Alta  vest  (Skoddevarre) ,  med  tilhørende  132  kV   linje.  I  2014  har  vi  planlagt  stasjonen  og  jobbet  med  anbudsgrunnlag  for   ulike  arbeider  på  stasjonen,   hvor  byggestart  er  i  2015.   I  2014  har  vi  også  fått  erfare  at  sentr alnettet  er  sårbart.  Vi  har  blitt  koble t  ut  av  Statnett  pga.  feil  i   sentralnett  i  Ofoten,  noe  som  medfø rte  at  Alta  sentrum  var  uten  strøm   i   over  1  time.  Hendelsen  førte   til  avbruddskostnader  på  1,8  MNOK .  I  begynnelsen  av  2015  hadde  Statn ett   nok  et  havari  i  et  av  sine   anlegg,  denne  gangen  med  store  konse kvenser  for  hele  Nord-­‐Norge,  bereg net   avbruddskostnader  for   hendelsen  var  3,7  MNOK   Kraftproduksjonen     Bedriften  har  tre  kraftverk,  og  produ ksjonen  håndteres  i  markedet  av  Ishav skraft  etter  avtale.  Den   totale  kraftproduksjon  i  2014  har  v ært  på  28,7GWh,  hvilket  er  nesten   det  samme  volum  som  2013,   da  vi  produserte  28,6  GWh.  Vårt  størs te  kraftverk,  Kåven,  produserte  18   GWh  i  2014,  det  samme  som   i  2013.  På  vårt  minste  kraftverk,  Hakks tabben,  har  vi  produsert  2,014  GWh.  Dette  er  høyere  enn  i   2013,  da  vi  produserte  1,2  GWh,  noe   som  skyldes  et  lagerhavari  som  påvir ket   produksjon  i  vesentlig   grad.   Småkraft     NVE  har  gitt  konsesjon  på  Møllelva   kraftverk  i  Kåfjord  (11  GWh).  Konse sjonen  ble  påklaget,  men   klagen  ble  avslått,  og  vi  fikk  endelig   konsesjon  i  2013.  I  2014  har  vi  jobb et  med  kvalitetssikring  av   beslutningsgrunnlag.  Styret  tok  inves teringsbeslutning  13.08.2014,  og  arbei dene  med  kraftverket   startet  opp  i  2014.  Søknaden  på  Langf jordhamn  i  Loppa  (20  GWh)  er  forts att  inne  til   konsesjonsbehandling  hos  NVE.  Det   samme  gjelder  Kjerringdal  (6  GWh)  i  Langfjorden.     Det  Lokale  Eltilsyn  (DLE)     DLE  er  en  tilsynsmyndighet  som  regu leres  av  Direktoratet  for  samfunnssikk erhet  og  beredskap  (DSB).   I  2014  gjennomførte  vi  totalt  616  tilsyn sbesøk,  5  flere  enn  året  før.  Fortsatt   skal  kontroll  med   nyanlegg  prioriteres  og  store  deler   av  kontrollvirksomheten  gjelder  nybyg g.   Vi  utfører  en  del   informasjonsarbeid  og  har  særlig  vært   aktiv  innenfor  opplæring  av  elektro   o g   driftspersonell  i   forskjellige  virksomheter.  Det  er  nye   krav  til  brannetterforskning  og  størr e   k rav   enn  tidligere  til   kompetanse.  Vi  har  en  godkjent  brann etterforsker  som  også  har  oppdrag   i  andre  nettområder.     Fiberutbygging       I  2014  passerte  vi  4000  fiberkunder,  og  vi  hadde  ved  utgangen  av  året  o mkring  4300  kunder.  Veksten   av  kundene  har  hovedsakelig  vært   i  Alta.  Kundene  fordeler  seg  slik  mellom  kommunene:   Kvænangen  10%   Loppa  5%   Alta  85%     Vi  ser  at  kundene  våre  stadig  velge r  høyere  internetthastighet,  og  de  f leste  nye  TV-­‐kunder  velger  Get.   Ved  utgangen  av  2014  hadde  11%  a v  våre  TV  kunder  Get,  mens  resten   benytter  Homebase.     Kompetansen  blant  ansatte  øker  stadi g,  og  vi  ser  at  nesten  all  kundeservice  nå  blir  handtert  i  første   linje.    

www.altakraftlag.no

13


På overordnet  nivå  innen  kommunik asjon  på  fiber  er  vi  engasjert  i  selsk apet  Ishavslink  AS,  som  har   som  oppgave  å  bygge  fibernett  og  a nnen  kommunikasjon  i  Finnmark.  Ishav slink  AS  har  siden  2008   bygget  et  transportnett  for  fiber  som   dekker  store  deler  av  Finnmark.  Dette  nettet  ble  satt  i  drift  i   2009  og  utbygget  videre  i  årene  etter  dette,  bl.a.  fra  Karasjok  til  Lakselv  o g  Skaidi  til  Olderfjord.       Kundetilfredshet   TNS-­‐Gallup  måler  årlig  vår  kundetilf redshet.  Vi  har  hatt  gode  og  stigende  resultater  hvert  år,  og  vår   satsning  på  god  kundebehandling  g ir  resultater.  Vi  jobber  fortsatt  med   m ålet  om  at  kunder  skal   betjenes  av  den  første  de  treffer,  n oe  som  fører  til  at  kompetansen  blant   de  som  sitter  i   kundemottak  stadig  blir  høyere.    Styre ts  mål  har  vært  at  vi  skal  ha  en  KTI   ( kundetilfredshetsindeks)   på  70,  og  i  2012  klarte  vi  dette  for  f ørste  gang.  Vi  oppnådde  i  2014  et  r esul tat  på  76,  noe  som  er  en   økning  på  hele  9  poeng  fra  2010.  G jennomsnittet  for  norske  nettselskap   er  64.    

   

Vi har  mer  tilfredse  kunder  enn  gjenn omsnittet  på  alle  områder  som  blir   målt.  Kundene  våre  er  mest   fornøyd  med  sentralbord  og  servicein nstilling.  I  forhold  til  kunder  ellers  i  landet  er  våre  kunder  mest   fornøyd  med  prisnivået.  Vår  web-­‐side   er  den  best  likte  siden  sammenligne t  med  alle  innenfor  vår   bransje.    

14

www.altakraftlag.no


Kraftomsetningen  

Alta Kraftlag  har  ikke  egen  kraftomse tning.  All  omsetning  har  siden  1998  foregått  i  Ishavskraft.   Eierfordelingen  i  selskapet  ble  vesen tlig  endret  i  2008,  hvor  Troms  Kraft   Marked  ble  fusjonert  med   Ishavskraft.  I  2011  besluttet  Fortum   å  selge  sin  aksjepost  i  Ishavskraft.  D e  opprinnelige  stifterne  bak   Ishavskraft  kjøpte  sine  respektive  a ndeler  av  posten  som  Fortum  solgt e.  I  2012  solgte  Alta  Kraftlag  og   Ymber  aksjer  i  Ishavskraft  til  Nordk yn  Kraftlag.  Vår  eierpost  i  selskapet   er  etter  dette  på  19,31  %.       Arbeid  for  andre     Vi  har  en  drifts-­‐  og  vedlikeholdsavtal e  med  Sibelco  Nordic  på  Stjernøya   på  deres  høyspenningslinjer   til  Stjernøya  og  en  driftsavtale  med   Leonard  Nilsen  AS  i  forbindelse  med   veitunnelbygging  på  E6  syd   for  Alta,  samt  en  avregningsavtale   med  Ishavskraft.  Vi  har  i  løpet  av  året   montert  nytt  koblingsanlegg   for  Sibelco  sine  sjøkabler  over  Stjern sund.  Videre  har  vi  drifts-­‐  og  vedlikeho ldsavtaler  for  gatelys  i   Loppa  kommune.     Eierskap  i  andre  selskaper     Alta  Kraftlag  har  en  rekke  eierposte r  i  andre  selskaper.  For  alle  gjelder   krav  til  verdiskaping,  og  vårt   mål  er  å  være  en  tydelig,  forutsigbar   og  god  eier  der  vi  er  involvert.     Av  de  største  sakene  på  eiersiden  d e  siste  årene  kan  vi  nevne  Finnmark   Kraft,  Origo  Kapital,   Ishavskraft  og  Nettbyggern.  Origo  K apital  har  ikke  kapasitet  til  å  ta  flere  nye  investeringer.  I  2014  har   derfor  fokus  vært  realisasjoner  og  å  redusere  driftskostnader  der  det  e r  mulig.  Avtale  om  oppfølging   som  Origo  Kapital  hadde  med  Kunn skapsparken  Origo,  er  sagt  opp.  Ytter ligere  tiltak  er  satt  i  verk  i   2014  for  å  redusere  kostnader  i  Origo  Kapital.   Som  det  framgår  av  tidligere  avsnitt,   har  Alta  Kraftlag  solgt  aksjer  i  Ishav skraft  til  Nordkyn  Kraftlag,   noe  som  sikrer  Ishavskraft  en  brede re  eiersammensetning.  Alta  Kraftlag   eier  videre  100%  av  aksjene     i  Nettbyggern,  som  er  i  en  fase  for  å  bygge  opp  portefølje  og  kompetan se  for  å  drive  som  

www.altakraftlag.no

15


entreprenør innen  energiområdet.   Nettbyggern  avsluttet  i  2014  en  stor   jobb  med  nybygging  av  22   kV-­‐linje  og  riving  av  eksisterende  linje  mellom  Snefjord  og  Havøysund  for   Repvåg  Kraftlag.   Finnmark  Kraft  er  allerede  blitt  en  v indkraftprodusent  gjennom  oppkjøp   av  Arctic  Wind  på   Havøygavlen  i  2011.  Selskapet  har  o gså  en  rettskraftig  konsesjon  på  Hamn efjellet  ved  Båtsfjord.  En  av   sakene  som  har  vært  behandlet  i  A lta  Kraftlags  styre  i  flere  omganger   er  kapitalisering  av  selskapet   for  å  kunne  gjøre  utbygging  på  Hamn efjell.  Rammebetingelser  (kraftpris  og  pris  for  elsertifikater)  har   hatt  en  negativ  utvikling,  slik  at  Hamn efjell-­‐prosjektet  er  utsatt.   I  bygget  Kunnskapsparken  AS  i  Alta   finner  vi  flere  selskaper  hvor  Alta  K raftlag  er  aksjonær.  Disse   selskapene  er  blant  andre  Eltele,  N orut,  North  Energy  og  Kunnskapspar ken  Origo.  North  Energy  har   varslet  en  nedleggelse  av  kontor  i  A lta.  Dette  vil  ventelig  ha  en  negativ   effekt  på  flere  aktører  i  Alta,   men  samtidig  bør  Alta  som  samfunn  klare  å  absorbere  den  negative  effek ten.   Synlighet  og  profilering       Vi  har  i  2014  fortsatt  samarbeidet  m ed  idrettslag  i  vårt  forsyningsområde .  De  mest  aktive   idrettslagene  er  også  de  vi  bidrar  m est  til.  Det  er  viktig  for  oss  å  satse  p å  barn,  unge  og  breddeidrett.   Vi  samarbeider  med  Alta  IF  i  Kraftlagsc upen  i  friidrett,  samt  om  Altaturner ingen,  der  vi  har  blitt   profilert  med  en  egen  Kraftlagsbane .  Bossekop  UL  er  det  idrettslaget  som   vi  også  har  samarbeidet   mest  med  i  2014,  noe  som  i  stor  grad   henger  sammen  med  deres  satsing   på  barn  og  unge.  Ellers  er  vi   svært  synlig  både  i  Tverrelvdalen  IL,   Øksfjord  IL  og  Burfjord  IL,  hvor  vi  har   hatt  gode   samarbeidsavtaler.  I  tillegg  stiller  vi   opp  på  forespørsel  som  småsponsor   o g  støttespillere  for  de  fleste   idrettslag  i  vårt  forsyningsområde.     Vi  er  også  aktive  medspillere  til  festiv aler  og  arrangement  i  vårt  forsyning sområde,  hvor  vi  bidrar  med   pengestøtte  og/eller  hjelper  til  med   strøm  til  arrangementene.     I  2014  sendte  vi  ut  3  utgaver  av  vårt   nyhetsmagasin,  «Linjeskift».  Det  ene   nummeret  inneholdt  også   en  forenklet  årsmelding,  og  ett  av  n umrene  var  et  samarbeid  med  Borea lis,  hvor  vi  tok  med   programmet  for  festivalen.       På  vår  hjemmeside,  www.altakraftlag .no  har  vi  hatt  274  024  treff.  Dette   er  en  stor  nedgang  i  forhold   til  2013,  men  likevel  et  betydelig  antal l  besøkende.  De  fleste  besøkene  er   på  nyhetssaker  og   driftsmeldinger.   Antall  treff  på  www.altakraftlag.no   pr  år:   2011   173  015   2012   238  950   2013   451  270   2014   274  024   Vi  byttet  vår  Facebookside  i  2014.  D en  gamle  het  «Fiber  Alta  Kraftlag»   og  henvendte  seg  i  for  stor   grad  kun  til  fiberkunder.  Vi  har  nå  o pprettet  en  ny  side  som  bare  heter   «Alta  Kraftlag.»  Den  har   nesten  1000  følgere,  og  er  et  svært   nyttig  medium  for  å  få  ut  driftsmelding er  både  på  strøm  og  fiber.          

16

www.altakraftlag.no


Konsernforhold Konsernet  Alta  Kraftlag  består  av  m orselskapet  og  datterselskapene  ElTele  AS,  Origo  Kapital  AS,   Nordavind  AS  og  Nettbyggern  AS.  E ierskapet  per  31.12.2014:     ElTele  AS:                             Origo  Kapital  AS:             Nordavind  AS       Nettbyggern  AS          

           

Alta Kraftlag       Repvåg  Kraftlag     Luostejok  Kraftlag   Øvrige         Alta  Kraftlag     Repvåg  Kraftlag    

68,7 %   31,3  %  

Alta Kraftlag  

100%

 

Alta Kraftlag  

100%

76,0 %      7,9  %      6,7  %      9,4  %  

Eltele AS  er  til  stede  på  de  fleste  størr e  steder  i  Finnmark.  Selskapet  har  h ovedkontor  i  Alta.   Selskapets  virksomhet  er  innenfor  I KT-­‐bransjen  med  fokus  på  ASP-­‐,  drifts -­‐  og  bredbåndstjenester  for   næringslivet.  Eltele  har  i  2014  fullfø rt  kjøp  av  alle  aksjene  i  Accelero  –  e t   I T-­‐selskap  i  Vadsø.  Dette   selskapet  er  nå  innfusjonert  i  Eltele  AS.       Origo  Kapital  AS  er  et  investeringsse lskap  uten  ansatte,  hvor  managem entet  utføres  av  Origo  Nord   AS,  der  Alta  Kraftlag  er  en  betydelig   eier.  Selskapet  har  investert  i  nærin gsvirksomhet,  hovedsakelig  i   konsesjonsområdene  til  Alta-­‐  og  Repvå g  Kraftlag.  Investeringsselskapet  er   pr.  31.12.2014   fullinvestert.   Nettbyggern  AS  er  et  entreprenørse

lskap med  hovedvekt  på  nybygging

og  rehabilitering  av  kraftnett.   Konsernets  årsresultat  ble  et  overs kudd  på  kr.  24,782  MNOK.    Ved  årets  slutt  var  det  103  personer   ansatt  i  konsernet.  Av  disse  er  34  a nsatte  i  Eltele  AS,  7  ansatte  i  Nettbygge rn  og  resten  i  Alta  Kraftlag.              

www.altakraftlag.no

17


Organisasjon og  arbeidsmiljø     Bedriften  er  pr.  31.12.2014  organisert  s

om vist  nedenfor.    

Årsmøtet

Valgkomite

Styret

Kontrollkomite

Direktør

Nett

Drift

Økonomi-­‐ og personal

Marked-­‐ og samfunnskontakt

Tilsyn

•   Nettavdeling  har  ansvaret  for   å

dekke  nettinvesteringsbehovene  inne nfor  de  økonomiske   rammer  som  er  bestemt.  Forvaltera nsvaret  for  strøm-­‐  og  fibernettet  er   lagt  til  denne  avdelingen.     •   Driftsavdeling  tar  seg  av  alt  v edlikehold  og  alle  byggeaktiviteter   som  ikke  kjøpes  eksternt.   •   Markeds  og  samfunnskontakt  har  ansvaret  for  kundekontakt.  Avde lingen  skal  videreformidle   kundenes  behov  til  resten  av  bedriften .  Tilsynsfunksjonen  er  lagt  til  avdeling   for  Markeds-­‐  og   samfunnskontakt.   •   Økonomi  og  personal  tar  seg  av   alle  interne  støttefunksjoner.       Sykefraværet  i  2014  var  på  6,7  %,  m ot  3,9  %  i  2013.  Grunnen  til  så  vidt   stor  økning  er   langtidssykefravær  på  grunn  av  forho ld  som  er  fulgt  opp  kontinuerlig.  Vi   har  2  rapporterte   arbeidsulykker  i  2014  som  medførte   fravær.  I  2013  hadde  vi  ingen  ulykk er  med  fravær  som  resultat.     I  bedriften  er  det  opprettet  Arbeidsm iljøutvalg  som  setter  ned  en  gruppe   som  lager  opplæringsplan   for  året  som  kommer.  I  tillegg  har  l aget  planer  for  internt  tilsyn,  hvor  d et  sjekkes  at  vi  arbeider  etter   instrukser.       HMS  er  også  første  sak  på  alle  lede rmøter  og  hvert  styremøte  i  laget.     Styret  kjenner  ikke  til  at  bedriften  f orurenser  det  ytre  miljø  utover  det   som  er  normalt  innen   bransjen.  Bedriften  er  sertifisert  som   miljøfyrtårn  og  skal  resertifiseres  i  2 015.  

18

www.altakraftlag.no


Selskapet har  62  ansatte,  hvorav  15   er  kvinner.  Styret  har  7  medlemmer,   hvorav  4  er  kvinner.       Årets  resultater,  utvikling  i  resultat  

og stilling  

2014   2013   Driftsinntekter   2012     138  965  061   144  527  561   119  007  000     Driftsresultat   22  532  748   24  282  766   10  483  087     Årsresultat   23  827  333   21  783  632   7  131  031         31.12.2014   31.12.2013   31.12.2012     Balansesum   533  561  525   530  769  905   524  250  085     Egenkapital   473  958  038   450  130  704   427  939  253     Egenkapitalprosent   88,8%   84,8%     81,6%     Driftsinntektene  i  selskapet  endret   seg  fra  kr.  144  527  561,-­‐  i  fjor  til  kr.   138  965  061,-­‐  i  år,  en   reduksjon  på  ca.  3,8%.  Årsresultatet   ble  kr.  23  827  333,-­‐  mot  kr.  21  783   632,-­‐  i  fjor,  en  økning  på   9,4%.     Alta   Kraftlags   drift   i   2014   er   vesentlig   påvirket   av   lavere   inntektsrammer   enn   tidligere   år.   I   tillegg   har   lave  kraftpriser  gjort  sitt  til  at  overs kudd  på  kraftproduksjon  ikke  har  b litt  så  stort  som  forventet.     Vi  har  videre  resultatført  endring  i  p ensjonsforpliktelser   som  følge  av  est imat-­‐  og  planendringer   som   har  bedret  resultat  med  kr.  8  259  8 91,-­‐  (hensyntatt  arbeidsgiveravgift).  

Årsresultatet viser  et  overskudd  på   kr.  23  827  333,-­‐  for  Alta  Kraftlag  SA   og  et  overskudd  på     kr.  24  782  423,-­‐  for  konsernet,  begge  tall  etter  skatt.     Resultatdisponering:   Overføres  til  annen  egenkapital    kr   23  827  333,-­‐     Årsregnskapet  gir  en  rettvisende  overs ikt  over  utviklingen  i  foretaket  og  k onsernet,  for  resultatet  i   regnskapsåret  og  stillingen  ved  regn skapsårets  slutt.    

Forsknings-­‐ og  utviklingsaktiviteter   Selskapet  driver  ikke  med  FoU-­‐aktivi teter,  og  har  ikke  hatt  slike  aktivitete r  i  regnskapsåret.     Finansiell  risiko   Alta  Kraftlag  er  utsatt  for  finansiell   risiko  på  en  del  områder.  Alta  Kraftl ag  har  som  målsetting  å  ha   god  kontroll  med  risikoene  som  drifte n  og  finansiering  av  denne  medfører.   Det  er  to   hovedutfordringer  knyttet  til  drifte n:   •   Kredit  og  likviditetsrisiko     Kredittrisiko  er  risiko  for  finansielle   tap  dersom  en  kunde  ikke  klarer  å  o ppfylle  forpliktelser.   Konsernets  kredittrisiko  knytter  seg   i  det  vesentlige  til  oppgjør  for  fordr inger,  og  gjelder  i   hovedsak  konsernets  kundefordrin ger.  Kredittrisikoen  på  kundefordrin gene  knytter  seg  til   kundens  betalingsevne.  Likviditetsopp følging  har  vært  og  er  en  prioritert   oppgave.  Dette  på   bakgrunn  av  at  likviditetsstyring  er   en  viktig  forutsetning  for  vår  lønnsom het  og  mulighet  til  å   investere  i  nødvendige  nettanlegg  s om  gir  avkastning  på  lang  sikt.  Styrin g,  måling  og  kontroll   av  likviditet  gjøres  på  alle  nivåer  i  laget .  Alta  Kraftlag  har  noe  svekket  likvid itet  i  forhold  til  

www.altakraftlag.no

19


tidligere år,  idet  en  del  overskuddslik viditet  er  brukt  til  å  finansiere  inves teringer.  Alta   Kraftlag  har  i  tillegg  ubenyttet  trekk ramme  som  framgår  av  note  til  regn skapet.   •   Valutarisiko     All  handel  med  kraft  (nettap  og  produ ksjon)  skjer  på  etablert  markedsplass   der  det  handles  i   Euro.  Alta  Kraftlag  handler  ikke  direk te  på  kraftbørsen,  men  bruker  anne t  selskap  som   motpart  for  handler.  Derigjennom   sikres  priser  i  norsk  valuta.  Styret  i   Alta  Kraftlag  har   behandlet  risiko  knyttet  til  evt.  lån   i  utenlandsk  valuta.  Her  har  styret  v edtatt  at  evt.  lån  skal   gjøres  i  norske  kroner.  

Fortsatt drift/framtidsutsikter  

Årsoppgjøret er   avlagt   under   foru tsetning   om   fortsatt   drift.   Til   grun n   for   antagelsen   ligger   en   vurdering  av  lagets  finansielle  stillin g  i  forhold  til  potensielle  forpliktelser.       NVE   fastsetter   årlige   inntektsram mer   for   nettselskapene   i   Norge.   Inntektsrammen   skal   dekke   kostnad  for  å  holde  tilstrekkelig  lever ingskvalitet  på  sikt.  Alta  Kraftlag  har   hatt  lave  og  stabile  priser  ut   til  kunder  og  har  satt  et  prisnivå  som  vi  skal  klare  å  holde  på   lengre  sikt.   NVE  har  sendt  ut  på  høring   endringer   i   Energiloven,   og   arbeidet   med   høringen   og   eventuelle   tilpa sninger   vil   ha   stort   fokus   framover.     Utbygging  av  fibernett  framover  vil   være  styrt  av  etterspørsel,  Alta  Kraftl ag  har  etter  hvert  et  utbredt   og   godt   nett,   og   vi   oppgraderer   kontinuerlig   med   ny   elektronikk   for   økte   kapasiteter   til   våre   medlemmer.     Det  har  ikke  inntruffet  andre  forho ld  etter  regnskapsårets  slutt  som  h ar  betydning  for  regnskapet.   Årsregnskapet  gir  en  rettvisende  ove rsikt  over  utviklingen  i  foretaket,  for  resultatet  i  regnskapsåret   og  stillingen  ved  regnskapsårets  slutt.         Alta,  08.05.2015  

  Odd  Arne  Rasmussen     Styreleder      

Inger Lise  Balandin   Nestleder    

 

Bodil Mannsverk   Styremedlem  

Stein Thomassen   Styremedlem    

Liv Reidun  Olsen   Styremedlem    

 

Silje Ingebrigtsen   Styremedlem  

           

 

 

 

Kåre Finjord     Styremedlem    

 

Per–Erik Ramstad   Adm.  direktør  

   

20

www.altakraftlag.no


Resultatregnskap 2014

Beløp i  1000  krone r

Konsern 2013 10 661 94  641 83  471 188  773 59  353 49  045 31  356 4  318 25  225 169  297

Resultatregnskap 2014

2014 Beløp i  1000  krone r DRIFTSINNTEKTER  OG  -­‐KOSTNADER 10  321 Salg  kraft  og  kraftproduksjon 88  054 Nettleie 100  541 Anne n  driftsi nnte kt 198  916 Sum  driftsinntekter

62 808 Overligge nde  nett,  nettap  og   kjøp  av  kraft 46  352 Lønnskostnad 32  280 Avskriving  på  varige  driftsmidler 4  404 Skatter  og  avgifter 29  490 Andre  driftskostnader 175  334 Sum  driftskostnader

19 476

23 582 Driftsresultat

11 041 1  060 555 298 1  752 160 7

FINANSINNTEKTER OG  -­‐KOSTNADER 8  075 Utbytte 1  005 Renteinntekte r 912 Resultatandel  fra  tilknyttede  selska per 217 Andre  finansinntekte r 1  244 Rentekostnader 941 Nedskrivi ng  aksjer 36 Andre  finanskostnader

11 035 30  511 7  785 22  726

5

7

31 570 Ordinært  resultat  før  skattekostn ad 6  788 Skattekostnad  på  ordinært  result

at

8

24 782 ÅRETS  RESULTAT   -­‐595 Minoritetens  andel  av  årets  result

24 694

25 377 Majoritetens  andel  av  årets   resultat

www.altakraftlag.no

1,2 1,3,12 1,4 1 1,3

7 988 Netto  finansposter

-­‐1 968

     

Noter 1 1,13 1

at

OVERFØRINGER OG  DISPONERINGE R Overført  til  annen  e genkapital Sum  overføringer  og  disponeringer

21

Alta Kraftlag  SA 2014 2013 10  321 88  054 40  590 138  965

10 661 94  641 39  226 144  528

31 959 22  291 29  025 4  404 28  752 116  432

30 418 30  251 28  168 4  318 27  090 120  245

22 533

24 283

9 215 918

11 641 975

750 1 882

1 265 6  615

7 501

4 736

30 033

29 018

6 207

7 235

23 827

21 784

5

23 827 23  827

21 784 21  784  


Balanse pr  31.12.2014

Beløp i  1000  krone r

Konsern 2013

12 449 163

17 750 180  180 105  863 12  794 24  868 7  147

19 769 63  324 24  502 468  808

5 908 29  807 11  941 10  285 47  792 105  732

     

574 540

Balanse pr  31.12.2014

Beløp i  1000  krone r 2014 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Immaterielle  eiendeler 9  309 Utsatt  skatte forde l 163 Leierett  traforom

Noter

Varige driftsmidler 16  799 Kraftstasjoner  og  regul eringsanle gg 180  927 Fordelingsanle gg 102  430 Fibe ropti sk  anlegg 30  379 Bygninge r  og  tomte r 23  710 Transportmidler,  i nventar  og   utstyr 27  345 Anle gg  under  utføre lse Finansielle  anleggsmidler Inve steri nger  i  datterselskap 19  222 Inve steri nger  i  tilknyttede  selska per 68  201 Inve steri nger  i  andre  selskap 14  949 Andre  l angsiktige  fordri nger 493  434 Sum  anleggsmidler OMLØPSMIDLER 4  613 Vare lager 27  024 Kundefordringe r Kortsiktige  fordri nger  på  konse rnse lskap 11  336 Andre  kortsi ktige  fordri nger 7  558 Aksje r  og  obligasjone r 22  257 Likvi de  midler 72  788 Sum  omløpsmidler 566  222 SUM  EIENDELER

Alta Kraftlag  SA 2014 2013

8

7 677 163

10 271 163

4 4 4 4 4 4

16 799 180  927 102  430 30  379 13  836 27  345

17 750 180  180 105  863 12  794 14  759 7  147

5 5 6 12,14

6 795 11  290 68  196 17  068 482  905

7 736 11  290 63  319 26  997 458  269

9

4 267 23  573 731 7  671

5 358 20  367 495 9  482

14 414 50  656

36 800 72  501

15 10

533 562

22

530 770  

www.altakraftlag.no


Balanse pr  31.12.2014

Beløp i  1000  krone r

Konsern 2013 7 200 455  106 462  306 3  831 466  137

2 973 Minoritetsinteresse r 489  676 Sum  egenkapital

Langsiktig gjeld 18  784 Gjeld  til  kredittinstitusjoner 2  947 Anne n  l angsiktig  gjeld 21  731 Sum  annen  langsiktig  gjeld

17 101 2  756 19  857

Kortsiktig gjeld 13  837 Leve randørgje ld 3  613 Betalbar  skatt 2  127 Skyldig  offentlige  avgifter 120 Avsatt  utbytte 32  171 Anne n  kortsi ktig  gjeld 51  866 Sum  kortsiktig  gjeld

13 279 7  221 2  809 27 43  072 66  409

Alta Kraftlag  SA 2014 2013

Noter 11 11

7 200 466  758 473  958

7 200 442  931 450  131

473 958

450 131

12

2 948 2  948

22 137 22  137

14 14

12 796

12 383

12 796

12 383

10 992 3  613 1  867

9 573 7  221 569

27 387 43  859

28 756 46  118

533 562

530 770

5,11

GJELD Avsetning for  forpliktelser 2  948 Pensjonsforpli ktelser 2  948 Sum  avsetning  for  forpliktelser

22 137 22  137

574 540

Balanse pr  31.12.2014

Beløp i  1000  krone r 2014 EGENKAPITAL  OG  GJELD Opptjent  egenkapital 7  200 Utbyttefond 479  503 Anne n  e genkapital 486  703 Sum  egenkapital  før  minori tetsinteresser

8

13,15

566 222 SUM  EGENKAPITAL  OG  GJELD Alta,  08.05.2015

Odd Arne  Rasmussen Styre lede r

Stein Thomassen      Styremedle m

Inger Lise  Balandin Nestlede r

Bodi l Mannsverk Styre medlem

Liv Reidun  Olsen Styre medlem

Silje Ingebrigtse n        Styremedle m

Kåre Finjord Styre medlem

Per Erik  Ramstad      Adm.direktør

     

www.altakraftlag.no

23


Dette bør du vite Nettleie

Husholdning Fastledd Energiledd

Avlesnings-datoer

2.000 kr/år 17,6 øre/kWh

Mindre næring (forbruk under 300.000 kWh/år og inntak mindre enn 3x250A) Fastledd 2.800 kr/år Energiledd 16,6 øre/kWh Stor næring (forbruk over 300.000 kWh/år eller inntak over 3x250A) Fastledd 12.800 kr/år Energiledd 5,4 øre/kWh Effektledd • inntil 100 kW 562 kr/år • 101-200 kW 363 kr/år • over 200 kW 287 kr/år Alle priser er oppgitt eks. mva. Husholdninger og hytter er fritatt for mva. I tillegg kommer kraftprisen fra din kraftleverandør.

Måleren skal i løpet av året leses av følgende datoer: 1. januar, 1. mars 1. mai, 1. juli 1. september, 1. november TV

Get Start: 399,- kr/mnd (Etablering kr 699,-) Homebase: 389,- kr/mnd

Styre

Odd Arne Rasmussen Inger Lise Balandin Bodil Mannsverk Stein Thomassen Gøril Severinsen Kåre Finjord Silje Ingebrigtsen

Internett

2/2 mbit/s 10/10 mbit/s 25/25 mbit/s 50/25 mbit/s 70/25 mbit/s

229,- kr/mnd 349,- kr/mnd 469,- kr/mnd 649,- kr/mnd 759,- kr/mnd

IP-telefoni

Fast månedsavgift 159,- kr/mnd Det er gratis å ringe til fasttelefoner i hele Vest-Europa

24

www.altakraftlag.no

Linjeskift 2 2015  

Produksjon Nord-Media AS

Linjeskift 2 2015  

Produksjon Nord-Media AS